Styret for Helse Møre og Romsdal HF. Innkalling til styremøte 29. november 2017 kl. 10:00. Vi kallar med dette inn til:

Transkript

1 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2017/ /2017 HF Dykkar ref.: Dato: Innkalling til styremøte 29. november 2017 kl. 10:00. Vi kallar med dette inn til: styremøte onsdag 29. november kl. 10:00 stad: Ålesund, administrasjonen, styrerommet. Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande. Forfall meldast til styresekretær. Styrets evaluering av eiga verksemd Styret vil i etterkant av ordinært styremøte diskutere evaluering av eiga verksemd. Styra i alle helseføretak er pålagt av HOD å gjennomføre evaluering av eiga verksemd ein gong pr. år. Evaluering av styret er i følgje HOD sitt brev til helseføretaka av 30. juni 2015, eit døme på drøftingar av utfordringar som normalt ikkje er knytt direkte til eit framtidig styrevedtak, og heller ikkje eit ledd i føretaket sin beslutningsprosess. Evalueringa er difor ikkje ein del av det ordinære styremøtet, og helseforetaksloven 26 a om møteoffentlighet gjeld ikkje då. Viser til styreveileder 2015 frå HOD og tidlegare omtala brev som ligg i same dokument. Vi ønskjer alle vel møtt. Med vennleg helsing Stein Kinserdal Styreleiar Kopi: Brukarutvalet v/leiar Espen Remme adm.direktør Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE Saker til behandling: Onsdag 29. november 2017 Sak Sak Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 9/17 frå møte (utan saksframlegg) Orienteringssaker Orientering frå administrerande direktør o Utviklingsplan o Forbetringshistorie v/monicha Strand Isaksen, avd.sjef, intensiv og akuttmottak, Molde og Kristiansund. Sak Referatsaker (utan saksframlegg) Referat frå Brukarutvalet (delas ut i møtet) Referat frå AMU (delas ut i møtet) Protokoll styremøte i Helse Midt-Norge Protokoll frå møte Overordna samhandlingsutval Brev frå overlegar ved Molde sjukehus Brev frå legar ved Olf og Ylf Volda sjukehus Brev frå tillitsvalde og verneombod ved BUP-Kristiansund Sak Statusrapport pr. oktober 2017 Kvalitet Økonomi og aktivitet Sak Budsjett 2018 Sak Tilråding forprosjekt Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Sak Leiingssystem for kvalitet i Helse Møre og Romsdal HF 2018 Sak Sak Sak Sak Oppnemning av medlemmar til Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF for perioden Verksemdsoverdraging av pasientreiser utan rekvisisjon frå Helse Møre og Romsdal HF til Pasientreiser HF Eventuelt Administrerande direktør - lønnsfastsetting (utan saksframlegg) *Saka vil verte føreslått unnateke offentlegheit etter Off.l. 23 første ledd og helseforetaksloven 26 a andre ledd, pkt 4. Sak Godkjenning av protokoll nr. 10/17 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/67 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 29. november Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2017/4518 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte saker til orientering. Ålesund, 23. november 2017 Espen Remme Adm. direktør 1

4 Saksutgreiing: I styremøte 28. november blir styret i Helse Møre og Romsdal gitt følgjande orienteringar frå administrerande direktør: o Orientering frå administrerande direktør o Utviklingsplan o Forbetringshistorie v/monicha Strand Isaksen, avd.sjef, intensiv og akuttmottak, Molde og Kristiansund.

5 Administrerande direktør Til: Styret i Helse Møre og Romsdal HF Frå: Adm. dir Espen Remme Dato: Kopi: Leiarar og tillitsvalde i HMR Emne: Sikring av fagleg medverknad i arbeidet med utviklingsplanen HMR. 1. Bakgrunn Styret i Helse Møre og Romsdal slutta seg 25. oktober 2017 til at utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal skulle sendast ut på høyring i tråd med vedteken framdriftsplan og i forhold til mandat gitt av Helse Midt-Norge RHF. Målet med å sende planen på høyring handlar om å få forankra dei viktigaste satsingsområda som ein må jobbe med framover og som skal inngå i plan til Helse Midt-Norge. Utviklingsplanen som er til høyring er eit utgangspunkt som ein vil ha innspel på. I styremøtet vart det av Mikal Gjellan munnleg uttrykt at han hadde blitt kontakta av overlegeforening ved Molde sjukehus om manglande medverknad i arbeidet med planen. Det vart ikkje framsett andre forslag til vedtak og styret slutta seg til at planen vart sendt på høyring, med høyringsfrist 7. desember Det aktuelle Det har i møter med tillitsvalte kome innvendingar på at involveringa og medverknaden i utarbeidinga av høyringsdokumentet for utviklingsplanen HMR ikkje har vore tilfredsstillande. Meir konkret vert det uttrykt frå enkelte fagmiljø/ fagpersonar at ein burde delteke meir aktivt i arbeidet med det konkrete faglege innhaldet i høyringsutkastet. Det er også synspunkt på at tidlegare innspelte høyringsuttaler (tidlegare høyringsarbeid), ikkje ser ut til å ha kome med, og at ein ønskjer forsikringar om at ein får faktisk medverknad. Føretaksleiinga har dei seinare dagane blitt gjort ytterlegare merksam på dette gjennom brev frå overlegar som er kritisk til måten føretaksleiinga har arbeidd med utviklingsplanen, og meiner at ein har svikta på medverknad og involvering. Arbeidet med utviklingsplanen for HMR er omfattande og krevjande plan og prosessarbeid. Organisasjonsutviklinga som føretaket starta opp 2016, er framleis ikkje heilt i mål kva gjeld å få på plass leiarar i alle posisjonar. Dette er nok også medverkande til at ikkje involveringa i alle klinikkar, avdelingar og seksjonar har skjedd i tilstrekkeleg omfang. I styringsgruppa for utviklingsplanen har det vore bestemt at arbeidet med utviklingsplanen skal skje «i gjennom leiarlinja», det betyr at det er adm. dir., klinikksjefar og stabsdirektørar, avdelingssjefar og seksjonsleiarar som skal sørgje for dei faglege tematikkane er diskutert og forankra ut i organisasjonen. Reint planteknisk er det slik at utviklingsplanen skisserer dei overordna områda som helseføretaket skal arbeide vidare med i planperioden, som er Etter at den har vore på høyring og blitt Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

6 bearbeida skal den vedtakast av styret i helse Møre og Romsdal 14. februar 2018, og føretaket har leveransefrist på den til Helse Midt-Norge 1. mars Basert på tilbakemeldinga frå Helse Midt- Norge så vil ein sette i gong arbeidet med ulike faglege utviklingsområder. I arbeidet med desse faglege utviklingsområda vil ein sette ned eigne prosjektarbeid som går ut på meir i detalj å utgreie alternative fagleg grunnlag, løysingsalternative, konsekvensar i forhold til HR, utstyr og bygg, økonomi 3. Sikre fagleg medverknad og involvering For Helse Møre og Romsdal er medverknad og involvering frå fagmiljøa våre avgjerande for å lukkast. Kritikken som kjem tek vi på stort alvor. Det vil bli gjennomført møter med dei som framset kritikken for å kartlegge betre kva som er essensen i kritikken, og for å sikre deltaking frå viktige fagmiljø. I tidlegare planarbeid har ein involvert fagmiljø mellom anna gjennom arbeidsgrupper på tvers, organisert som prosjekt leia av staben. For at utviklingsplanen skal få god forankring i leiarlinja, og arbeidast med på ein meir kontinuerleg måte, har ein no det lagt opp til at involveringa i hovudsak skal skje nærast fagmiljøa, altså innad i klinikkane. Klinikkane er no organisert på tvers mellom sjukehusa, og ein såg derfor føre seg at fagpersonar på tvers av sjukehusa skulle møtast i større grad enn vi har lukkast med. Dette må skje i større grad framover. I tillegg har det vore god medverknad i SNR som har involvert eit stort tal fagfolk i dei tre fasane, idéfasen, konseptfasen og no forprosjektet. Utan å bagatellisere medverknad og involvering, er det viktig å tydeleggjere at det er forskjell på å vere involvert og medverke og det å skulle avgjere kva som skal vere med i planar. Kunnskapen om kva faglege tema som er kontroversielle er uansett ein sær viktig informasjon, då utviklingsprosessar på faglege kontroversielle tema må handsamast med stor merksemd og god prosesstøtte. 4. Planstatus. Arbeidet med HMR sin lokale utviklingsplan inngår som ein viktig del av det nasjonale og regionale arbeidet med nasjonal helse og sykehusplan. Det å skulle justere på tidsplanen som er lagt vil vere svært vanskeleg, og få konsekvensar også for Helse Midt-Norge sitt samla planarbeid. Ei slik endring av planframdrifta er derfor ikkje noko adm. dir. kan tilrå, og det vil vere uheldig i forhold til Helse Midt-Norge og dei andre føretaka i regionen. Hovudtematikken i utviklingsplanen vil ikkje endre seg som ein konsekvens av ytterelegare involvering og medverknad. Men kvaliteten på det vidare arbeidet med planen og styresaka vil kunne nyanserast og prioriterast basert på faglege innspel. Derfor er adm. dir. av den oppfatning at det er mogeleg å kombinere den planlagde høyringsprosessen i tråd med tidsplanen, med ytterlegare involvering og prosessarbeid heilt konkret mot dei fagmiljøa som ikkje opplever å vere tekne nok med, innanfor viktige og relevante faglege problemstillingar. 5. Tiltaksplan. 1. Sende e-post til alle tilsette frå adm. dir. der ein viser til siste tids reaksjonar, men peikar på at høyringsinnspel både til føretaksplanen og klinikkinterne planar er reell og at innspel vert brukt til å vurdere og justere utviklingsplanen. Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

7 a) Det som gjeld føretak, vært handsama av arbeidsgruppe/eigar føretaksperspektiv med justeringar av satsingsområde og skildring av naudsynt prosess som sikrar involvering. b) Det som gjeld klinikkperspektivet, vert handsama av klinikksjef med si leiargruppe for justering av satsingsområde og tiltak for å sikre arbeid mot fagmiljøa for å få innspel på aktuell tematikk og tydeleggjering av korleis arbeidet skal skje framover. c) Det som gjeld samhandling - handsamast av arbeidsgruppene med forslag justering. 2. Informasjon på leiarsamlinga om høyringsprosessen, innspel og handsaming av høyringsinnspel for å kunne justere plan med mål om størst mulig forankring. Vidare informasjon om komande møter med m.a. tillitsvalde, sjukehusvise møter, klinikkintern prosess i dei aktuelle klinikkar. 3. Møte med tillitsvalde , der dette notatet vert diskutert og forankra. 4. Det er satt opp ekstraordinært møte med tillitsvalde måndag med tema medverknad. Der vil det vere ytterlegare informasjon om høyringsprosess og dialog i f.t. medverknad vidare for å greie ut innsatsområde. Det er gjennomført eit og planlagt eit seminar om utviklingsplanen for tillitsvalde. 5. Dette notatet vert lagt fram som orienteringssak til styret 29. november Klinikkane tek gjennom leiarlinja informasjon til tilsette om utviklingsplanen og høyringsprosess og vidare medverknad. Det er svært viktig å få innspel på klinikken sine innsatsområde og forankre desse/legge til eventuelt nye, og korleis ein bør leggje opp vidare prosess for å greie ut tematikken. 7. Det vert gjennomført sjukehusvise møter med informasjon om utviklingsplan og høyringsprosess, bearbeiding av innspel til justert plan. (sjå punkt under). 6. Konkretisering av sjukehusvise møter fagleg involvering og medverknad. I tråd med punkt 7 over, ser ein føre seg slike møter ved alle fire sjukehusa: Eigen dagsorden lik ved alle sjukehusa (vert utarbeida i medverknadsseminar) Frå føretaksleiinga peikar adm. dir. ut relevante klinikksjefar og stabsdirektørar til å delta saman med sekretariatet for utviklingsplanen. Tidfesta møter med særleg tilrettelegging av tidspunkt for sentrale fagpersonar. Klinikksjefane er ansvarleg i samråd med avdelingssjef, avdelings-/ seksjonsoverlege for å peike ut desse sentrale fagpersonane. Her kan/bør både overlege, LIS, andre faggrupper og tillitsvalde vere inkludert. Tematikk: I tråd med innspel i seminar, viktige og/eller uklare forhold i utviklingsplanen. Ein referatfører tilbakemeldingar, referata vert sirkulert ut til fagmiljøa. Referata inngår som formelle og utvida høyringssvar. Utsett intern høyringsfrist til 20. desember Ein skal i samråd med tillitsvalde vurdere ein ny sjukehusvis møterunde i midten av januar Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

8 Helse Møre og Romsdal sender ut eit brev til eksterne høyringsinstansar som orienterer om denne justeringa i føretaket sin interne prosess, og at hovudområda vil ligge fast. Høyringsinnspela vil bli teke inn som ein viktig del av bearbeidinga av saka som skal til styret 14. februar Høyringssvar kan leverast på fleire måtar, som er orientert om på føretaket sine nettsider: Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: Postboks Ålesund Internett: E-post: postmottak@helse-mr.no Org.nr:

9 Side 1 av 11 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid: 9. november 2017 kl Møtested: Quality Airport hotell Værnes Saksnr.: 82/17 93/17 Arkivsaksnr.: 17/9 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Brit Tove Welde Vigdis Harsvik Ivar Østrem Anita Solberg Lindy Jarosch-von Schweder Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Lisbeth Nygård Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) HR direktør Anne Katarina Cartfjord Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Økonomidirektør Anne Marie Barane Direktør for helsefag Henrik A. Sandbu Kst. direktør for eierstyring Gunn Fredriksen Internrevisjonssjef Jørgen Midtlyng Adm dir Helse Møre og Romsdal HF Espen Remme Styreleder Helse Møre og Romsdal HF Stein Kinserdal Harald Hasfjord Sykehusbygg HF Pål Ingdal Sykehusbygg HF

10 Side 2 av 11 Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 2. november Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Tirsdag 7. november 17 ble ny versjon av styresak 84/17 og sak 87/17 og drøftingsprotokoll til styresak 85/17 lagt ut i styreadministrasjonen. Brev fra pensjonistforbundet i Møre og Romsdal ble samme dag lagt ut som referatsak. Onsdag 8. november ble uttalelse fra konserntillitsvalgte/konsernverneombud til sak 83/17 lagt ut. Samme dag ble drøftingsprotokoll til sak 88/17 lagt ut. I tråd med styreinstruks for Styret i Helse Midt-Norge RHF pkt hadde styret onsdag 8. november 17 sin årlige egenevaluering. I etterkant av denne evalueringen gjorde styret evaluering av administrerende direktør. Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste til styremøtet ble godkjent. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet - Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Oppdatert HR kapittel i sak 83/17 Statusrapport Sak 82/17 Referatsaker - Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg Brev fra pensjonistforbundet i Møre og Romsdal datert vedr sak i styremøtet 9. november oppnevning brukerutvalg Sak 83/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per september 2017 til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per september 2017 til etterretning.

11 Side 3 av 11 Sak 84/17 Rehabilitering av fasader ved Ålesund sykehus Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner at byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen ved Ålesund Sykehus gjennomføres. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF aksepterer at det legges opp til regionalt lån på 85 millioner kr for gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabilitering Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner at byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen ved Ålesund Sykehus gjennomføres. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF aksepterer at det legges opp til regionalt lån på 85 millioner kr for gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabilitering Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under:

12 Side 4 av 11 Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under: Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S

13 Side 5 av Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018 Representanter valgt blant ansatte har følgende stemmeforklaring: Vi mener at det ikke er samsvar mellom pålagte oppgaver og helseforetakenes finansiering for inntekst- og aktivitets-fordeling Ansattesvalgte representantene mener at ytterlige krav til produktivitetsvekst vil være svært krevende. Vi er svært urolig for at kvaliteten i tjenestetilbudet vårt blir svekket. Vi vil minne om at beleggsprosenten er over 100 ved mange avdelinger. De senere årene har kravet til produktiviteten i foretaksgruppen økt kraftig. Statusrapportene for 2017, viser at foretakene har store utfordringer med å nå de vedtatte DRG målene. Derfor vil det være lite troverdig og sette ytterlige krav til foretaksgruppen med en ytterlig økning i produktivitet. Dette i en tid da spesielt, HNT og HMR har vedtatt store kutt i bemanningen. Etter vår erfaring er slitasjen på ansatte i sykehusene allerede bekymringsfull. De ansattesvalgte representanter mener videre at revidering av de faktiske pasientstrømmene må avspeile dimisjoneringen i tjenestetilbudet til det enkelte foretak, for å hindre opphoping av pasientstrømmer. Praktisk vil dette bety at den fysiske kapasiteten ved St. Olavs Hospital må økes. De ansattesvalgte representanter imøteser en sak som legger til grunn denne utfodringen Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar fremlagte forslag til disponering av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret vedtar fremlagte forslag til disponering av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF

14 Side 6 av 11 Sak 87/17 Oppnevning av medlemmer i Regionalt brukerutvalg Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer i Regionalt brukerutvalg for perioden : NAVN ORGANISASJON ANBEFALT AV Hovedmedlemmer: Snorre Ness Norsk forbund for SAFO/Nord-Trøndelag utviklingshemmede Eilin Reinaas (ny) Norges Handikapforbund SAFO/Møre og Romsdal Mona Sundnes Norges Handikapforbund SAFO/Sør-Trøndelag Lisbeth Nygård Astma og Allergi-forbundet FFO/Sør-Trøndelag Arne Lyngstad Kreftforeningen Kreftforeningen/Sør- Trøndelag Berit Rødseth MS forbundet FFO/Sør-Trøndelag Veronika Kjesbu (ny) Mental Helse FFO/Nord-Trøndelag Steinar Waksvik Afasiforbundet FFO/Møre og Romsdal Hanne-Lillian Søvik (ny) Landsforbundet for hjerte- og LHL/Møre og Romsdal lungesyke Jens Solem (ny) TSB (Tverrfaglig spesialisert RIO Region Midt rusbehandling) Vararepresentanter: Joar Tapper Brobakk (ny) Norges Parkinsonforbund FFO/Sør-Trøndelag Ragnhild Hauan (ny) Hørselshemmedes Landsforbund FFO/Sør-Trøndelag Beate Daniloff (ny) Mental Helse FFO/Møre og Romsdal Snorre Ness oppnevnes som leder for Regionalt brukerutvalg. Arne Lyngstad oppnevnes som nestleder for Regionalt brukerutvalg. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

15 Side 7 av 11 Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer i Regionalt brukerutvalg for perioden : NAVN ORGANISASJON ANBEFALT AV Hovedmedlemmer: Snorre Ness Norsk forbund for SAFO/Nord-Trøndelag utviklingshemmede Eilin Reinaas (ny) Norges Handikapforbund SAFO/Møre og Romsdal Mona Sundnes Norges Handikapforbund SAFO/Sør-Trøndelag Lisbeth Nygård Astma og Allergi-forbundet FFO/Sør-Trøndelag Arne Lyngstad Kreftforeningen Kreftforeningen/Sør- Trøndelag Berit Rødseth MS forbundet FFO/Sør-Trøndelag Veronika Kjesbu (ny) Mental Helse FFO/Nord-Trøndelag Steinar Waksvik Afasiforbundet FFO/Møre og Romsdal Hanne-Lillian Søvik (ny) Landsforbundet for hjerte- og LHL/Møre og Romsdal lungesyke Jens Solem (ny) TSB (Tverrfaglig spesialisert RIO Region Midt rusbehandling) Vararepresentanter: Joar Tapper Brobakk (ny) Norges Parkinsonforbund FFO/Sør-Trøndelag Ragnhild Hauan (ny) Hørselshemmedes Landsforbund FFO/Sør-Trøndelag Beate Daniloff (ny) Mental Helse FFO/Møre og Romsdal Snorre Ness oppnevnes som leder for Regionalt brukerutvalg. Arne Lyngstad oppnevnes som nestleder for Regionalt brukerutvalg. Sak 88/17 Innspill Statsbudsjett 2019 Saken er felles for alle fire RHF Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til den foreliggende vurdering av aktivitetsforutsetninger for somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglige spesialiserte tjenester til rusmiddelmisbrukere, som innspill til statsbudsjett for Styret ber videre om at følgende forhold vurderes nærmere i forbindelse med statsbudsjett for 2019:

16 Side 8 av 11 Kostbare legemidler/behandlingsmetoder Finansiering av investeringer Gjennomgang av tredjepartsfinansiering 3. Styret ber om at innspillet oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret slutter seg til den foreliggende vurdering av aktivitetsforutsetninger for somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglige spesialiserte tjenester til rusmiddelmisbrukere, som innspill til statsbudsjett for Styret ber videre om at følgende forhold vurderes nærmere i forbindelse med statsbudsjett for 2019: Kostbare legemidler/behandlingsmetoder Finansiering av investeringer Gjennomgang av tredjepartsfinansiering 3. Styret ber om at innspillet oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Styremedlemmer valgt blant ansatte ønsket følgende protokolltilførsel: Helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store utfordringer i årene fremover med en økende befolkning og flere eldre. I lys av dette er det behov for å utvikle nye arbeidsmåter og ny kompetanse for å møte etterspørselsveksten og endrede behov. Samhandling og koordinering må utvikles og styrkes både innad i spesialisthelsetjenesten, og utad mot de kommunale tjenestene. Det må utvikles og implementeres teknologi som understøtter dette på en god måte, og som legger til rette for en effektiv bruk av ressurser og kompetanse. Pasientenes evne til egenmestring må understøttes i alle deler av behandlingskjeden. Spesialisthelsetjenesten har per i dag ikke de nødvendige økonomiske rammebetingelsene til å kunne omstille og tilpasse tjenestetilbudet sitt raskt nok til å kunne møte økte og endrede behov i befolkningen. De siste ti årene har investeringer i helsesektoren blitt nedprioritert. Selv om investeringene har økt, har investeringenes andel av de totale utgiftene i spesialisthelsetjenesten likevel falt. Man har i økende grad prioritert drift fremfor investeringer. Som følge av dette har den såkalte kapitalintensiteten i falt. Dette har medført at produktiviteten i helsesektoren ikke har vokst de siste ti årene. Dette skyldes ikke at de som jobber i helsesektoren har blitt mindre produktive. Tvert imot viser analysen at man har lykkes med å effektivisere arbeidsprosessene i spesialisthelsetjenesten. Effekten av dette har imidlertid blitt «spist opp» av at man ikke har satset tilstrekkelig på investeringer i IKT, ny teknologi, oppgradering av utstyr, kompetanse, vedlikehold av bygningsmasse osv. Dermed har produktivitetsveksten uteblitt.

17 Side 9 av 11 Vi mener RHFene må settes bedre i stand til å ivareta sitt sørge-for ansvar, og sikre nødvendig omstilling og utvikling, uten at det går på bekostning av kvalitet, pasientsikkerhet og de ansattes helse og trivsel. Storting og regjering må derfor ta et aktivt politisk eierskap til prioriteringene, og til utviklingen av spesialisthelsetjenesten, gjennom å sikre et nødvendig samsvar mellom ressurser og oppgaver. Gjennom oppdragsdokumentene må helseministeren som eier, understøtte riktig prioritering og sikre oppmerksomhet om de styringsmessig viktigeste sakene både på kort og lang sikt. Sak 89/17 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling av melding om prioritering Stortingsmelding 34 Saken er felles for alle fire RHF Forslag til vedtak: 1. Styret tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. Styret slutter seg til oppdaterte prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saken. 3. Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHF-ene) i sine avtaler med private aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHF-ene hva gjelder innføring av nye metoder. 4. Styret understreker betydningen av at RHF-enes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHF-ene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. Styret slutter seg til oppdaterte prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saken. 3. Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHF-ene) i sine avtaler med private aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHF-ene hva gjelder innføring av nye metoder.

18 Side 10 av Styret understreker betydningen av at RHF-enes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHF-ene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. Sak 90/17 Fastsetting av administrerende direktørs lønn 2017 Saken ble lagt fram uten innstilling. Protokoll Administrerende direktør gis et lønnstillegg på 2,4 % for 2017 med virkning fra Sak 91/17 Orienteringssaker Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering I styremøtet 9. november 2017 ble Styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: Orientering fra Helse Møre og Romsdal HF Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen status SAMDATA - forbruksmønster Benchmark av infrastrukturtjenester Ny som leder i Helse Midt-Norge Styreleder Stein Kinserdal og adm dir Espen Remme i Helse Møre og Romsdal HF ga en orientering om Helse Møre og Romsdal HF og Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) først i møtet. Sak 92/17 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt Sak 93/17 Godkjenning og signering av protokoller Protokoll fra dagens møte ble godkjent og signert i møtet.

19 Side 11 av 11 Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Lindy Jarosch-von Schweder Anita Solberg Ivar Østrem

20 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Protokoll nr. 04/17 Møtedato Medlemar: Tilstade: x X Anders Riise, KS, Hareid kommune, leiar X Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund kommune X Ragnhild Velsvik Berge, KS, Herøy kommune X Ingrid Løset, Leiar Brukarutvalet HMR X Grete Teigland, Direktør Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen MR X Jo-Åsmund Lund, Fagdirektør HMR Petter Bjørdal, Nestleiar styret HMR X Britt Valderhaug Tyrholm, Samhandlingssjef HMR X Hild Våge, LO Kaspara Nesseth Tørlen, Fylkesleiar, NSF representant for UNIO Varamedlemar: Geir Stenseth, KS Ålesund kommune Sidsel Rykhus, KS Molde kommune Wenche Solheim, KS, Ørsta kommune Ann Helene Skare, Nestleiar Brukarutvalet HMR Marit Hovde Syltebø, Ass. Direktør Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen MR Espen Remme, Adm. direktør HMR Svein Anders Grimstad, Styremedlem HMR Hilde Furnes Johannesen, LO Ståle Evald Ræstad, Tillitsvalt NSF, Fylkesleder Observatørar: Leif Lagesen, Siv-Iren Stormo Andersson Andre:Inger Lise Kaldhol (under presentasjon av orienteringssak legevakt) Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/ Marianne Ensby Gravem og Lena Bjørge Waage Fråvær: Kaspara Nesseth Tørlen (og vara Ståle Evald Ræstad), Mona Ryste, Jo-Åsmund Lund (og vara Espen Remme), Nils Arne Skagøy Møtet i Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal vart halde på Volda rådhus, møterom Voldsfjorden. Møtet starta kl. 11:00 Leiar Anders Riise ønska alle velkomne.

21 2 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal behandla følgjande saker i møtet: Sak 2017/33 Godkjenning av innkalling og sakliste Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste. Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste. Sak 2017/34 Orienteringssaker I møtet blir Overordna samhandlingsutval gjeve følgjande orienteringar: 1. Presentasjon av ny legevakt og legevaktsamarbeid på Søre Sunnmøre v/ kommuneoverlege i Ulstein kommune Inger Lise Kaldhol. 2. Status utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF v/ Lena B. Waage 3. Rapport om utskrivingsklare pasientar frå Helse Møre og Romsdal HF v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 4. Informasjonsbrev til kommunane frå KomUT Møre og Romsdal v/ Britt Valderhaug Tyrholm 5. Læringsnettverk «Pasientforløp for eldre multisjuke pasientar». Første samling gjennomført. Orientering v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm. Innstilling: Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande Vedtak: Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande Sak 2017/35 Referatsaker utan saksframlegg - Referat frå lokalt samhandlingsutval Kristiansund lokalsjukehusområde - Referat frå lokalt samhandlingsutval Molde lokalsjukehusområde Innstilling: Overordna samhandlingsutval tek referata til vitande. Vedtak: Overordna samhandlingsutval tek referata til vitande.

22 3 Sak 2017/36 Justerte retningsliner for følgjeperson ved innlegging i Helse Møre og Romsdal HF Innstilling: 1. Overordna samhandlingsutval ser positivt på at ei kompleks problemstilling knytt til ledsagerteneste blir løfta fram for utvalet. 2. Overordna samhandlingsutval ynskjer å medvirke til ei løysing som klargjer ansvarsforhold både for pasientane det gjeld og samarbeidande partar. 3. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir satt ned ei partssammensett arbeidsgruppe som utarbeider felles retningsliner for korleis bistand frå kommunalt personell til pasientar med spesielle oppfølgingsbehov i sjukehus skal finansierast og organiserast. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at det blir lagt vekt på bistand til barn og unge, og andre med særskilte behov. 5. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne to kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter. Helseføretaket stiller med sekretær. Vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval ser positivt på at ei kompleks problemstilling knytt til ledsagerteneste blir løfta fram for utvalet. 2. Overordna samhandlingsutval ynskjer å medvirke til ei løysing som klargjer ansvarsforhold både for pasientane det gjeld og samarbeidande partar. 3. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir satt ned ei partssammensett arbeidsgruppe som utarbeider felles retningsliner for korleis bistand frå kommunalt personell til pasientar med spesielle oppfølgingsbehov i sjukehus skal finansierast og organiserast. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at det blir lagt vekt på bistand til barn og unge, og andre med særskilte behov. 5. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne to kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter. Helseføretaket stiller med sekretær. Sak 2017/37 Evaluering av Samhandlingsavtalen i Møre og Romsdal tilråding vidare prosess Innstilling: 1) Overordna samhandlingsutval sluttar seg til tilrådingane frå arbeidsutvalet. 2) Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir oppnemnt eit forhandlingsutval ut frå Samhandlingsavtalen

23 4 - Overordna samhandlingsutval ber regionråda, helseføretaket, KS og brukerutvalet om å oppnemne sine representantar 3) Overordna samhandlingsutval tilrår at forhandlingsutvalet har følgjande mandat: - Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale 4) Følgjande prinsipp skal danne grunnlag for vidare arbeid, der målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling a. Gjeldande samhandlingsavtale og delavtalar, med gjensidig forpliktingar og rettar mellom partane, skal danne grunnlaget for ny avtale. b. Ein er samd om å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur. c. Eksisterande fagråd/arbeidsutval/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av delavtaler til faglege retningsliner. Der slike fagråd ikkje finnes i dag, må slike partsamansette fagråd oppnemnast. d. Det skal vere brei involvering og brukast god tid. e. Gode høyringsprosessar f. Det må avsettast nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket Vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval sluttar seg til tilrådingane frå arbeidsutvalet. 2) Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir oppnemnt eit forhandlingsutval ut frå Samhandlingsavtalen - Overordna samhandlingsutval ber regionråda, helseføretaket, KS og brukerutvalet om å oppnemne sine representantar 3) Overordna samhandlingsutval tilrår at forhandlingsutvalet har følgjande mandat: - Etablere og følgje prosessen fram til utkast til ny Samhandlingsavtale 4) Følgjande prinsipp skal danne grunnlag for vidare arbeid, der målet er å få eit avtaleverk som støttar utvikling og god samhandling a. Gjeldande samhandlingsavtale og delavtalar, med gjensidig forpliktingar og rettar mellom partane, skal danne grunnlaget for ny avtale. b. Ein er samd om å drøfte ei forenkling av dagens avtalestruktur. c. Eksisterande fagråd/arbeidsutval/kliniske samhandlingsutval blir involvert ved omarbeiding av delavtaler til faglege retningsliner. Der slike fagråd ikkje finnes i dag, må slike partsamansette fagråd oppnemnast. d. Det skal vere brei involvering og brukast god tid. e. Gode høyringsprosessar f. Det må avsettast nok ressursar til det føreståande arbeidet, både frå kommunane og frå helseføretaket

24 5 Sak 2017/38 Samansetting av forhandlingsutval for revisjon av Samhandlingsavtalen Innstilling: 1) Overordna samhandlingsutval ser det som viktig at ein får etablert ein god prosess for revisjon av Samhandlingsavtalen 2) Overordna samhandlingsutval rår til at forhandlingsutvalet blir sett saman med likeverdig representasjon mellom partane og tilrår slik samansetting: Fire reprepresentantar frå kommunesida med vara Fire reprepresentantar frå helseføretaket med vara Brukerrepresentant med vara og en representant frå KS 3) Når forhandlingsutvalet er etablert, må det bli fremma ei sak til Overordna samhandlingsutval om leiing, sekretariat, framdriftsplan for arbeidet og kostnadsdeling av revisjonsarbeidet. Innspill frå tillitvalgte om representasjon frå organisasjonane. Tilføyd eit fjerde kulepunkt under punkt 2. Vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval ser det som viktig at ein får etablert ein god prosess for revisjon av Samhandlingsavtalen 2) Overordna samhandlingsutval rår til at forhandlingsutvalet blir sett saman med likeverdig representasjon mellom partane og tilrår slik samansetting: Fire reprepresentantar frå kommunesida Fire reprepresentantar frå helseføretaket Brukerrepresentant og en representant frå KS Arbeidstakerorganisasjonane inviterast som observatørar med til saman to representantar, ein frå kommune og ein frå helseføretaket. Alle medlemmane har personlege vara 3) Når forhandlingsutvalet er etablert, må det bli fremma ei sak til Overordna samhandlingsutval om leiing, sekretariat, framdriftsplan for arbeidet og kostnadsdeling av revisjonsarbeidet. Sak 2017/39 Møtedatoar for Overordna samhandlingsutval i 2018 Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal vedtek møteplan for 2018.

25 6 Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal vedtek møteplan for Tysdag 20. februar, Nordmøre Onsdag 23. mai, Nordre Sunnmøre Tysdag 11. september, Romsdal Tysdag 27. november, Søre Sunnmøre Tentative datoar: - Dialogmøte onsdag 31. oktober - Samhandlingskonferanse torsdag 1. november Sak 2017/ 40 Godkjenning av protokoll nr 04/2017 frå møtet Innstilling: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 04/17 frå møte Vedtak: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 04/17 frå møte Møtet slutt kl. 13:50 Anders Riise Ragnhild Velsvik Berge Maritta Ohrstrand Ingrid Løset Grete Teigland Petter Bjørdal Britt Valderhaug Tyrholm Hild Våge

26 From: Strømskag, Kjell Erik Sent: Wednesday, November 15, :08 PM To: Remme, Espen; Lund, Jo-Åsmund Subject: Orientering Til orientering. Følgende leserbrev er sendt til lokalaviser/nrk Kjell Erik Strømskag Manglende faglig involvering i Helse Møre og Romsdal. I løpet av denne høsten har Helse Møre og Romsdal satt i gang viktige prosesser for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i fylket. Svære og ordrike utredninger er blitt skrevet og presentert. Hvem som har vært forfatterne av disse dokumentene er uklart. Det som derimot er en realitet, er at fagfolkene ved de fire sykehusene har i liten grad eller ikke vært involvert. Kritikken om dårlig involvering har vært gjentatt mange ganger og i flere sammenhenger. Dette førte til at den bygningsmessige Utviklingsplanen ble stoppet. Den Faglige Utviklingsplanen derimot er langt viktigere, og blir av administrasjonen med Direktør og Fagdirektør presset gjennom. Det blir argumentert med at fagfolkene kan komme med sine synspunkter under høringsprosessen. Det vil si at vi ikke får være premissleverandører. Vi kan komme med våre faglige synspunkter sammen med kommuner, privatpersoner og interesseforeninger etter at beslutninger er tatt. Direktøren presiserer ofte at han leder en kunnskapsorganisasjon som han er stolt av. Men å involvere fagfolkene i viktige avgjørelser og prosesser synes ikke viktig for han. Det som er enda verre er at det feilaktig fremstilles som om det har vært involvering. Vi så det i den omdiskuterte saken med samling av Føde/Gyn i nordfylket før SNR er ferdig. De aktuelle fagmiljøene var i liten grad involvert og samarbeidende klinikker ikke hørt i det hele tatt. Det hjelper lite å reise rundt i etter tid og late som det er involvering. Enda verre er det i den siste saken med samling av operasjonene for brystkreft. Vi som fagfolk ser at det er nasjonale føringer og gode faglige argumenter for å organisere dette viktige tilbudet på en annen måte. Vi mener at det er viktig at vi blir brukt i beslutnings- og

27 gjennomføringsprosessene. Vi er også forundret over det tempoet som foretaket har i disse endringene. Nord i Helse Midt, når det gjelder samarbeidet mellom Namsos, Levanger og St. Olav, skal man i følge Fagdirektør Sandbu bruke tid på denne prosessen. Helse Vest som har samme utfordringene som oss ved blant annet sykehuset i Førde iverksetter et utredningsarbeid som de skal bruke mer enn et halvt år på. I Helse Møre og Romsdal er beslutningen om hvordan dette skal gjøres og settes ut i livet tatt. Her diskuteres ikke betydningen av faglige nettverk på tvers av sykehusene noe som var hovedargumentet for dagens organisering med geografisk tverrgående klinikker. Det ses ikke i sammenheng med det nye sykehuset som skal komme. Fagfolk og til dels linjeledelsen er ikke involvert. Dette er fagfolk som til daglig foretar disse operasjonene og har gjort det til pasientenes tilfredshet gjennom mange år. På toppen av det hele kommer plutselig Fagdirektøren og forteller oss hvordan det blir og at det skal skje raskt. Egentlig burde det ha skjedd før, sier han. Fagdirektøren har nå jobbet i Helse Møre og Romsdal i snart et år. Han har ikke vært innom fagmiljøene på sykehusene, ikke kommet og hilst på oss og diskutert vår situasjon og våre faglige ambisjoner. Første gangen han «satte sin fot» innenfor Klinikk for Kirurgi og Klinikk for Akuttbehandling var i går. Og det var ikke for å snakke med oss eller for å informere. Fagdirektøren kom på Operasjonsstue 1 fordi han trengte en kulisse for et TVintervju. I går satt han sammen med toppledelsen i Ledermøte på Molde sjukehus. Det var god anledning til å ta en runde for å presentere seg selv og sine visjoner. Særlig med bakgrunn i det aktuelle utspill ville det vært naturlig å ta kontakt. Av oss fagfolk oppleves Fagdirektørens valg og prioriteringer som rimelig arrogant. Det kommer på toppen av det som bekymrer oss mest, manglende involvering i den aktuelle saken og generelt når viktige faglige beslutninger tas. Fagmiljøet Molde sjukehus Torgeir Sand Aas, Overlege, Klinikk for medisin og rehabilitering Hashmat Ibrahimkhail, Overlege, Klinikk for kvinner, barn og ungdom Sigurd Torvik Heian, Kenneth Klemetzen, Kjell Erik Strømskag, Gunnar Størset, Overlege, Klinikk for akuttbehandling Overlege, Klinikk for kirurgi Overlege, Klinikk for akuttbehandling/palliativt team Overlege, Klinikk for diagnostikk

28 Adm.dir Helse Møre og Romsdal Styret ved styreleder Helse Møre og Romsdal Gjeldende utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Et samlet kollegium fra Overlegeforeninga (Olf) og Yngre legers forening (Ylf) i Volda ønsker med dette å orientere om beslutninga fra medlemsmøtet når det gjelder utkast til ny utviklingsplan i Helse Møre og Romsdal HF (HMR) Arbeidet med ny utviklingsplan har ikke hatt nødvendig involvering fra ansatte ved Volda sjukehus og arbeidet er ikke i tråd med «Veileder for arbeidet med utviklingsplaner» fra Sykehusbygg HF i HMR henviser selv til anbefalinger i denne veilederen. Prosessen med utviklingsplanen har lagt opp til at involvering av ansatte delvis skal oppnås gjennom anledning til høringsuttalelser på et allerede ferdig utkast. Dette fratar ansatte muligheten til å komme med faglige innspill under utarbeidelsen av utviklingsplanen. Erfaringsmessig vil forslag som er innarbeidet i utviklingsplanens tekst tillegges vesentlig mer vekt enn høringsuttalelser i vedleggs form. HMR og styret risikerer med dette å gå glipp av verdifull informasjon. Enhetene i HMR har ulike utfordringer og det bør være i HMR sin interesse å benytte de rike erfaringene organisasjonen besitter. For å gjennomføre en prosess som er transparent og etterprøvbar, er det nødvendig med klarhet i hvem som er premissleverandører i arbeidet med ny utviklingsplan. Mange fagområder er mangelfullt eller ikke representert i det hele tatt. Eksempelvis har fagansvarlige i kirurgi og akuttmedisin i Volda ikke vært involvert i det hele tatt i planarbeidet. Man må derfor stille spørsmål ved hvorvidt premissene i utviklingsplanen er levert fra personale med nødvendig bakgrunnskunnskap. Manglende transparens vil dessuten gi mistanke om at særinteresser vektlegges på bekostning av andre. Viktige momenter tilknyttet akuttkirurgi i Volda er fra fagdirektør lovet evaluering for snart ett år siden. Forslaget til utviklingsplan foreslår en videreføring av organisasjonsløsninger det allerede er reist kritikk mot, før lovet evaluering er gjennomført. Dette inngir ikke tillit til forslaget til ny utviklingsplan. Olf og Ylf i Volda forventer at godt prosessarbeid inkluderer evaluering, vurdering og forslag. I nevnte rekkefølge.

29 Overlegeforeningen og Yngre legers forening i Volda krever med dette at videre arbeid med ny utviklingsplan stanses. Vi forventer at nødvendige evalueringer gjennomføres i forkant av at nytt planarbeid gjenopptas. Vi forventer representativ ansattinvolvering og at arbeidet gjennomføres med en tidshorisont som tillater at personale i klinisk virksomhet involveres. Hilsen Odd Frode Aasen (s) Olav Brattli (s) Miriam Wiksnes (s) HTV Of Volda Sjukehus Vara HTV Of Volda Sjukehus HTV Ylf Volda sjukehus

30 Fra gult til rødt lys! Avviksmelding på Utviklingsplanarbeidet i Helse Møre og Romsdal I et innlegg publisert i lokalaviser og NRK Møre og Romsdal på onsdag stilte vi spørsmål ved den faglige medvirkningen i Utviklingsplanarbeidet i Helse Møre og Romsdal. I tillegg utrykte vi en generell bekymring for fag og fagfolks plass som viktige premissleverandører i vårt foretak. Vi stilte også spørsmålstegn ved Fagdirektørens prioriteringer og hevdet at han i for liten grad var opptatt av å besøke, samtale og inspirere oss fagfolk. Dette er en uttalt bekymring på alle de fire sykehusene i foretaket vårt. Alvor rundt denne saken har økt. Situasjonen er verre en vi visste og trodde. Både Direktør Remme og Fagdirektør Lund har kommentert innlegget vårt. Begge beklaget at fagmiljøet følte at det var for lite involvering. Fagdirektøren slo samtidig fast at det vi hevdet var feil. For å understreke hvor bra denne prosessen hadde vært trakk han frem at det var brukt et eksternt revisjonsfirma. I et intervju med Foretakstillitsvalgt for Yngre leger blir det bekreftet fra henne og direktør at vi hadde rett. Det har ikke vært den avtalefestede involveringen i forhold til tillitsvalgte. I intervjuet sier hun: «jeg reagerer sterkt på uttalelsene fra Lund i avisa på torsdag, der han sier at involveringen har vært god». Dette gjelder ikke bare legene, men også andre faggrupper i foretaket. Når ledelsen har sviktet så fundamentalt på det formelle hjelper det lite at de nå springer etter og prøver å rette på de alvorlige avvikene. Det er for seint. Vi vet i tillegg at det ved de fleste og de største klinikkene har det vært mangelfull involvering i linjeledelsen. Det er avdelingssjefer som ikke har vært i nærheten av dette arbeidet og seksjonsleder som ikke har hatt en setning til gjennomlesing før planen ble lagt fram for styret. Spesialister innenfor de forskjellige områder har ikke vært orientert om arbeidet og langt fra spurt om å bidra. Fagdirektør Lund påstår feilaktig at det har blitt gjort. Han påstår også at han har vært rundt og besøkt fagfolk på sykehusene. Våre tilbakemeldinger fra mange og store fagmiljøer ved alle sykehusene er at de verken har sett han, hilst på han eller hatt besøk av han. Det er alvorlig for Fagdirektøren. Hele den situasjonen vi nå er i er svært alvorlig i forhold til faglig involvering generelt og Utviklingsplanarbeidet spesielt og det er trist for Helse Møre og Romsdal! Det er også lagt opp til kort høringsfrist på et relativt langt, uoversiktlig og til dels ulogisk dokument! Direktør Remme har selv sagt at Utviklingsplanen kunne ha vært bedre. Våre tanker, ideer og visjoner for fagene våre får vi ikke diskutert med gode kolleger rundt om i fylket vårt. Noe av dette arbeidet er krevende og trenger gode diskusjoner i ro og fred. Her er det viktig å minne om at på det faglige rundt pasientene har vi alltid samarbeidet godt sykehusene i mellom. Det er ikke holdbart at den eneste muligheten vi nå har til påvirke Utviklingsplanen er å skrive et notat som blir lagt ved planen sammen med andre som i varierende grad blir lest og tatt hensyn til. Dette er en sikker måte å gå glipp av viktige faglige bidrag. Høringsprosessen må avsluttes og planen trekkes tilbake. Med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort må Helseforetaket starte en ny prosess! Planen må ha et overordnet perspektiv der den kliniske virksomheten ses i sammenheng og ikke bare ut fra de enkelte klinikker og lokalisasjonene. Den må være gjennomarbeidet med mer enhetlig og lik detaljeringsgrad for de forskjellige delene. Planen må gjøres mer lesbar og logisk. Videre må det sikres bred og god involvering av fagfolk og tillitsvalgte og den må være godt forankret i linjeledelsen!

31 Den faglige utviklingsplanen er Helseforetakets viktigste dokument. Den skal være visjonær, utviklingsorientert og førende. Helse Møre og Romsdal kan ikke ha en plan som ikke er gjennomarbeidet og god og som heller ikke har hatt den involveringen som Hovedavtalen krever. Dersom ikke planarbeidet og høringen utsettes vil vi ha en plan som ikke har den nødvendig tillit og legitimitet hos de ansatte og hos våre brukere. Det vil også svekke hele Helse Møre og Romsdal sin tillit. Stopp høringsprosessen av Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal og begynn på nytt! Fagmiljøet Molde sjukehus Torgeir Sand Aas, Overlege, Klinikk for medisin og rehabilitering Hashmat Ibrahimkhail, Overlege, Klinikk for kvinner, barn og ungdom Sigurd Torvik Heian, Overlege, Klinikk for akuttbehandling Kenneth Klemetzen, Overlege, Klinikk for kirurgi Kjell Erik Strømskag, Overlege, Klinikk for akuttbehandling/palliativt team Gunnar Størset, Overlege, Klinikk for diagnostikk

32 Til Styret for Helse Møre og Romsdal HF v/leder Stein Kinserdal Administrerende direktør Espen Remme Fylkeslege Karin Müller Mikaelsen Molde og Kristiansund, Betydelig nedbemanning av BUP Kristiansund og BUP Molde Vi ønsker å orientere styret om vår bekymring over svakheter ved prosessen, over at det er omfattende tiltak og over manglende risikovurdering. Ansatte i Psykisk helsevern for barn og unge, BUP i Molde og BUP i Kristiansund, ble på interne møter i forrige uke informert om planlagt ytterligere nedbemanningen fra 23,5 til 20 stillinger i BUP Kristiansund og fra 35 til 30 stillinger i BUP Molde. Over tid er antall behandlerstillinger i BUP Kristiansund siden 2014 da redusert med 6,5 stillinger og BUP Molde med 8,5 stillinger! Argumentet for en slik reduksjon er en utjevning av stillinger i avdelingen for psykisk helsevern for barn og unge, og at BUP Ålesund og BUP Volda har hatt for få stillinger sett i forhold til barnebefolkningen. Vernetjenesten eller tillitsvalgte var ikke blitt informert eller involvert i forkant. På møtene framsto det som at vedtaket om nedbemanningen allerede var fattet. Dette har skapt betydelig uro og usikkerhet blant de ansatte. Flere har gitt uttrykk for å vurdere sine stillinger, spesielt unge leger og psykologer i spesialisering. I etterkant av disse informasjonsmøtene ble verneombudet og tillitsvalgte på de respektive poliklinikkene innkalt til drøftingsmøte med avdelingsleder Manuela Strauss. Der ble det opplyst at vedtaket ikke var fattet og at vi hadde anledning til å komme med innspill, som skulle inngå i en ROS-analyse. Utover dette er det ikke planlagt at de ansatte skal involveres i ROS-analysen. Vi opplever at måten prosessen er igangsatt og måten dette er formidlet på ikke skaper trygghet, tillit og respekt. Dette skal være grunnleggende prinsipper i vår organisasjon. BUPene har over år hatt et høyt arbeidspress og høy tilstrømning av pasienter, slik styret er orientert om i brev fra klinikksjef i august Det ble i samme brev riktignok påpekt at det kan bli interne omorganiseringer men ikke i hvilken grad og hvor. Det er for oss uklart om klinikkråd og styret i Helse Møre og Romsdal er orientert om nedbemanningen som nå er planlagt for BUPene i Molde og Kristiansund, og omfanget av denne nedbemanningen.

33 For BUPene i Kristiansund og Molde blir dette vanskelig på flere områder; vi får for få ansatte til å ta unna henviste pasienter med fare for fristbrudd. Vi er redd for slitasje ved de ansatte over tid og at vi vil få vansker med rekruttering og å holde på fagfolk, både personell med diagnosekompetanse (psykologer og leger) og andre faggrupper med klinisk spesialisering. Manglende rekruttering kan forverre enhetenes evne til å gi et godt faglig tilbud, utdanne spesialister og drive tverrfaglig utredning og behandling på spesialistnivå. En reduksjon av behandlingskapasiteten i Molde og Kristiansund er ikke veien å gå. Vi vil her minne om den gylne regelen at psykisk helsevern skal ha en årlig vekst som er høyere enn i somatikken. Utover dette vil vi nevne at overskuddene som BUPene i fylket genererer år etter år blir brukt til å dekke underskuddene i de somatiske seksjoner i klinikken. Vi undrer oss over hvordan dette kan være forenlig med den gylne regelen. Vi vil også minne om oppdragsdokument for Helse Midt-Norge RHF der det på side 4 opplyses at et mål for 2017 «skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk (helseforetak og "private institusjoner med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjoner).» Med vekst forstår vi det som tilføring av flere ressurser eller i det minste at vi får beholde de stillingene vi har. Den omfordeling av stillinger bort fra BUP Molde og BUP Kristiansund som nå er planlagt oppleves ikke som en prioritering av barn og unge men snarere et signal om at vi skal behandle flere barn og unge med færre ressurser, og stikk i strid med overordnete planer og dokument. Mangel på ressurser et sted bør ikke føre til en reduksjon et annet. Det bør kunne diskuteres andre løsninger. Det oppleves frustrerende at tilbudet til barn og unge i Nordmøre og Romsdal reduseres dramatisk. Med videre hilsen Wenche Birkelund, plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet, BUP Kristiansund (sign) Catharina Bjørke, plasstillitsvalgt Norsk psykologforening, BUP Kristiansund (sign) Tove Gåsø, verneombud BUP Molde (sign) Morten Hjelle, plasstillitsvalgt Den norske legeforeningen, BUP Molde (sign) Kjetil Johansen, plasstillitsvalgt Utdanningsforbundet, BUP Molde (sign) Berit Jørgenvåg, plasstillitsvalgt Den norske legeforeningen, BUP Kristiansund (sign) Inka Schmaus, plasstillitsvalgt Norsk psykologforening, BUP Molde (sign) Eli Aarland, verneombud BUP Kristiansund (sign)

34 Saksframlegg Statusrapport pr. oktober Kvalitet - Økonomi og aktivitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/69 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 29. november Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2017/4518 Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for oktober til orientering. Ålesund, 22. november 2017 Espen Remme Adm. direktør 1

35 Saksutgreiing: 1. Innleiing Helse Møre og Romsdal ser ei positiv utvikling i økonomien for oktober, noko som i hovudsak skuldast meirinntekter og positive lønskostnader. Tal overtidstimar var i september det lågaste nivået helseføretaket har registrert dei tre siste åra. Oktober viser ei auke, men eit lang lågare nivå enn dei to føregåande åra. Varekostnadar, herunder medikament, er med på å trekke resultatet i negativ retning. Resultatavviket for oktober er positivt med kroner målt mot budsjett og minus 0,9 mill. kroner målt mot nytt resultatkrav. I oktober har det vore høgare DRG-aktivitet enn budsjettert, medan ein framleis ligg bak budsjett for aktivitet innanfor psykisk helsevern. Det er høgt fokus på å halde kostnadsnivået nede. Omstillings- og budsjettarbeidet tar stor del av leiarfokuset for tida. Gjentaking og repetisjon av utfordringsbiletet og kvifor vi må gjere dette er viktig for å sikre omstilling. Det er avgjerande at heile leiarlina tek tak i omstillingsarbeidet. I kvart einaste leiargruppe-møte i føretaket, presenterast det forbetringshistorier, heilt i tråd med satsinga på kontinuerlig forbetring. Det er mykje godt arbeid som gjerast ute på seksjonane. Mange av forbetringshistoriene visar at føretaket må satse på leiarutvikling og også meir konkret på krava og måla for leiarane. Gjennomsnittleg ventetid for pasientar innan somatikken ligg på målkravet hittil i år med 57 dagar. I oktober var ventetida 61 dagar. Innanfor psykisk helsevern vaksne har ventetida variert mellom dagar. Oktober viste 62 dagar. Ventetida for psykisk helsevern barn- og unge er no på 57 dagar, medan ho innanfor TSB var på 31 dagar. Helseføretaket klarar dermed ikkje å oppnå kravet til ventetider i oktober. Utviklinga i talet på fristbrot har vært positiv. I oktober var det ingen fristbrot innanfor psykisk helsevern barn og unge. 2. Ventetid Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var i oktober dagar. Dette er ein reduksjon på 6 dagar samanlikna med september Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande var i følgje NPR 52 dagar i oktober. Dette er ei auke på 3 dagar samanlikna med same periode i 2016, men ein reduksjon på 4 dagar samanlikna med september

36 Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar Jamfør styringsdokumentet for 2017 skal gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar reduserast samanlikna med 2016, og skal vere under 57 dagar totalt. Det settast differensierte krav til ventetider mellom fagområda, og gjennomsnittleg ventetid skal vere Maksimalt 57 dagar for somatikk Maksimalt 45 dagar for psykisk helsevern vaksne Maksimalt 40 dagar for psykisk helsevern barn og unge Maksimalt 30 dagar for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ein ser at ventetida totalt og for somatikk er omtrent lik. Årsaka til dette er at talet på pasientar innanfor rus og psykiatri utgjer ein liten del av det totale pasienttalet samanlikna med somatikk, og ein vil difor ikkje sjå dei store endringane i talmaterialet når ein ser på somatikk aleine versus totalt. Somatikk: Ein ser at ventetida for somatikk for dei avvikla pasientane har vore stabil og innanfor målkrava i 1.tertial. Gjennom 2.tertial og inn i 3.tertial har det vore noko varierande og ikkje innanfor målkravet dei siste månadene. Denne negative trenden er no på vei til å snu, og ventetida var i oktober 61 dagar for dei avvikla pasientane, som er ein reduksjon på 7 dagar samanlikna med september. Psykisk Helsevern Vaksne: Ventetida har variert mellom dagar så langt i år innanfor Psykisk helsevern vaksne, men trenden dei siste månadene viser at det går riktig veg. Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar innanfor psykisk helsevern vaksne var i oktober 62 dagar, som er ein reduksjon på 1 dag samanlikna med september Psykisk helsevern barn og unge: Målkravet for gjennomsnittleg ventetid innanfor psykisk helsevern barn og unge er 40 dagar. For avvikla pasientar har ventetida auka gjennom dei to første tertiala i Denne utviklinga har no snudd, og ventetida i oktober var 57 dagar, som fortsatt ikkje er innanfor måkravet, men er ein reduksjon på 14 dagar samanlikna med september Ein ser og ein ytterligare reduksjon i 3

37 ventetida for dei framleis ventande. Her var ventetida i august 48 dagar, 36 dagar i september, og i oktober er ho redusert til 32 dagar. TSB: Ventetida for avvikla pasientar innanfor TSB har variert noko gjennom året, frå 23 til 45 dagar. I oktober er ventetida 31 dagar, som er ein reduksjon på 10 dagar samanlikna med september, og berre ein dag over målkravet på 30 dagar. Ventetid avvikla somatikk: Ventetid avvikla Psykisk helsevern vaksne: 4

38 Ventetid avvikla Psykisk helsevern barn og unge: Ventetid avvikla Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Fristbrot Det var registrert 90 fristbrot blant pasientane som fekk helsehjelp i oktober. Dette er ein reduksjon på 56 fristbrot samanlikna med september For pasientar som framleis ventar registrerte NPR 53 fristbrot i oktober. Dette er ein reduksjon på 1 fristbrot samanlikna med september, men ein reduksjon på 23 fristbrot samanlikna med august. 5

39 Tal fristbrot for avvikla pasientar I oktober ser vi at psykisk helsevern barn og unge ikkje har fristbrot, og det viser ein svært positiv nedgang på heile 18,4 % frå august til oktober med ein reduksjon frå 16 fristbrot i august til 0 fristbrot i oktober. I oktober er det derimot Psykisk helsevern Vaksne som har flest fristbrot, men vi ser også her at det har vore ein positiv utvikling dei siste månadene, med ein jamn nedgang frå 14,3 % i mai til 4,1 % i oktober, som utgjer 22 fristbrot i mai og 10 fristbrot i oktober. Tiltak i forhold til reduksjon av ventetider/fristbrot: Ein har i alle fagområder fokus på at ein ikkje skal ha fristbrot, og ein jobbar med å fordele ressursar internt i helseføretaket utifrå kor behovet er størst, slik at ein unngår fristbrot og lange ventetider. Aksjonspoliklinikkar i fleire avdelingar er eit konkret tiltak retta mot å redusere ventetida og unngå fristbrot. Innanfor Barne- og ungdomspsykiatri blir døgnseksjonen styrka med fleire miljøterapeutar i løpet av hausten. I tillegg er det satt i verk ein umiddelbar plan for seksjonane i Ålesund som inneber at døgnseksjonen får ressursar frå poliklinikken. Det siste er ikkje ei langsiktig løysing, då dette vil auke ventetidene for pasientane på poliklinikken. Eit langsiktig tiltak for å møte dei store utfordringane knytt til rekruttering av kompetent personell innanfor barne- og ungdomspsykiatri, er å utdanne eigne spesialistar. HMR har legar som er under spesialisering no, og som kan gå inn i overlegestillingar etter kvart. Innanfor somatikk arbeidar ein kontinuerleg med rekruttering for å få på plass fleire overlegar. I tillegg har ein dedikerte personar som følgjer opp fristbrot dagleg. Feilregistreringar tas opp på personalmøte og klinikkråd. I samband med utviklingsplanarbeidet ser ein og på behovet for å auke talet på avtalespesialistar som kan bidra til å redusere ventetider og talet på fristbrot både innanfor somatikk og psykiatri. Ein fortsett med rapportering kvar veke på talet på reelle fristbrot, talet på tekniske/ikkje reelle fristbrot samt tiltak for å redusere talet på fristbrot, kor kvar klinikk skal rapportere til medisinsk 6

40 fagsjef/fagdirektør, som igjen rapporterer vidare til eigar. I grafen under ser ein at det var ei lita auke i talet på fristbrot rundt avviklinga av haustferien, men er no på vei nedover att. Arbeid med kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, både pasientadministrative og kliniske arbeidsprosessar, herunder arbeid med implementering av pakkeforløp er fortsatt satsingsområde i HMR. 3. Aktivitet Grafen under viser DRG-poeng knytt til somatiske pasientar frå HMN behandla ved eige helseføretak og DRG-poeng på pasientar behandla utanfor HMN. DRG-poeng frå biologiske legemidlar og gjestepasientar frå andre regionar er ikkje inkludert i grafen. 7

41 I oktober månad hadde ein aktivitet som låg 155 DRG-poeng over budsjett. Aktiviteten var også høgare samanlikna med Ved utgangen av september ligg aktiviteten 1156 DRG-poeng bak budsjett for eigne pasientar behandla i eige helseføretak eller i andre regionar. Årsprognosen er sett til eit avvik på om lag 1300 DRG-poeng. Det er innanfor kirurgi/ ortopedi og føde/gyn vi ser dei størte avvika hittil i år. Aktivitet innan psykisk helsevern for vaksne ligg pr. oktober 5% under plan når det gjeld refusjonsberettiga konsultasjonar. Oktoberaktiviteten var også under plan. Samanlikna med 2016 er det ein nedgang i refusjonsberettiga konsultasjonar dersom ein tekk i frå familie og gruppekonsultasjonar på 4,4% pr. oktober. Tabell: Aktivitet psykisk helsevern per Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Hittil 2016 Aktivitet psykisk helsevern 2017 Avvik Psykisk helsevern voksne: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner % herav ambulante konsultasjoner % Refusjonsberettigede konsultasjoner fratrukket familie- og gruppekonsultasjoner % DRG-poeng poliklinikk % Utskrivninger sykehus % Oppholdsdøgn sykehus % Utskrivninger DPS % 977 Oppholdsdøgn DPS % Psykisk helsevern barn og unge: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner % herav ambulante konsultasjoner % Refusjonsberettigede konsultasjoner fratrukket familie- og gruppekonsultasjoner % DRG-poeng poliklinikk % Utskrivninger % 174 Oppholdsdøgn % Avviket knytt til DRG-poeng er pr. oktober 21% bak budsjett. Ein ligg også under på tal utskrivne pasientar og tal opphaldsdøgn. 8

42 For aktivitet psykisk helsevern for barn og unge ligg ein 11% under plan i høve refusjonsberettiga konsultasjonar. Aktiviteten i oktober ligg rett under plan. Samanlikna med 2016 er det ein nedgang i refusjonsberettiga konsultasjonar fråtrukket familie og gruppekonsultasjonar på ca 5%. Samstundes ligg ein over plan pr. oktober i høve utskrivingar og opphaldsdøgn. Nye vekter for ISF poliklinikk 2017 vil redusere avviket på DRG-poeng. Aktiviteten innan TSB ligg over plan både i oktober og samla sett for året. Dette er målt i refusjonsberettiga konsultasjonar. Endring i registrering av gruppeaktivitet og at denne kjem inn som refusjonsberettiga konsultasjonar forklarer er ei stor del av auken. DRG-poeng på poliklinikk ligg litt over budsjett. Når det gjeld opphaldsdøgn ligg ein under plan medan ein ligg 14% over plan på tal utskrivne pasientar. Tabell: Aktivitet TSB per Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Hittil 2016 Aktivitet TSB 2017 Avvik Aktivitet eget HF: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner % herav ambulante konsultasjoner % 259 DRG-poeng poliklinikk % Utskrivninger % 604 Oppholdsdøgn % Samhandling Oktober viser ein reduksjon i talet på pasientar som venter på tilbod frå si heimkommune samanlikna med september. Nivået er elles likt med Det har jamt over vore ein reduksjon i talet på USK pasientar ved Ålesund sjukehus samanlikna med fjoråret. Om dette skuldast etableringa av det nye ØHD tilbudet i Ålesund kommune, er for tidleg å seie sikkert. I oktober månad var det ein vesentleg auke i talet på pasientar som venta på tilbod både ved sjukehusa i Molde og i Kristiansund, vi er i dialog med begge desse kommunane. 9

43 Antall døgn utskrivningsklare pasienter HMR Pasientar som ventar på tilbod frå si heimkommune per 1000 innbyggarar. Kommune August 2017 September 2017 Oktober 2017 Pr. mnd. perioden jan okt 2017 Befolkning Molde 4,92 4,74 8,65 7, Kristiansund 4,01 2,78 7,53 6, Ålesund 2,50 2,05 2,99 4, Volda 1,10 2,97 0,34 0, Averøy 3,42 2,05 0,51 2, Rekneskap Rekneskapen i oktober viser eit positivt avvik mot budsjett på 0,1 mill. kroner. Målt mot nytt resultatkrav er avviket på -0,9 mill. kroner. Hittil i år er resultatavviket på -108 mill. kroner eller -118,2 mill. kroner i høve nytt resultatkrav. Det var høgare inntekter enn budsjettert i oktober samtidig som løna var positiv. Auka kostnader til medikament held fram og dreg resultatet i negativ retning. Tabellen under viser avvik i rekneskap mot budsjett per hovudpost i oktober og akkumulert: 10

44 Tabell: rekneskap per Resultat 2017 Denne periode Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til nytt resultatkrav Sum - korrigert for pensjon Inntekter Inntektene i oktober viser eit positivt avvik på 3,4 mill. kroner. ISF inntekter for eigen helseregion viser ein meirinntekt på 2,6 mill. kroner. Inntekter frå eigenandelar er i balanse, medan inntekter for gjestepasientar, refusjonar og inntekter frå HELFO, samt utskrivingsklare pasientar gir samla eit negativt resultat på 1 mill. kroner. Det er meirinntekter på diverse tilskot og andre inntekter. Ser vi vekk frå reduksjonen i basisramma som følgje av RNB (pensjon), har føretaket hittil i år eit negativt avvik på -12,1 mill. kroner på inntektssida. Pasientrelaterte inntekter har eit negativt avvik på -31,1 mill. kroner, medan diverse tilskot og andre inntekter har eit positivt avvik hittil i år på 19 mill. kroner. Avviket i pasientrelaterte inntekter ser ein først og fremst innanfor kirurgi/ortopedi, føde/gyn og psykisk helsevern. Grafen under viser avvik i dei pasientrelaterte inntektene den enkelte månad. Graf: Budsjettavvik pasientrelaterte inntekter per månad Varekostnader Målt mot budsjett utgjer meirkostnader knytt til varekostnader -10,1 mill. kroner for oktober. Avviket hittil i år er på -65,9 mill. kroner. Det største avviket skuldast først og fremst høgare medikamentkostnader enn budsjettert. For oktober utgjer dette -5,4 mill. kroner og -38,5 mill. kroner hittil i år. 11

45 Graf: Budsjettavvik varekostnader totalt og medikament per månad Eit område ein jobbar med er å redusere er innleie frå vikarbyrå. Dette er en av kostnadspostane om viser avvik i rekneskapen for Frå at ein tidlegare leigde inn hovudsakeleg legar er det no sjukepleiarar og spesialsjukepleiarar som utgjer den største andelen av innleie frå byrå. Som ein kan sjå av kurva under er det ferieavviklinga om sommaren som medfører store delar av naudsynt innleie. Hittil i år er det brukt 20,4 mill. kroner meir enn budsjettert og 12,9 mill. kroner meir enn same periode i Avvik knytt til innleie av helsepersonell var i oktober -1,35 mill. kroner. Graf: kostnader innleie av helsepersonell frå byrå. Lønskostnader Utgifter til løn viste i oktober eit positivt avvik mot budsjett på +5,9 mill. kroner, eller +2,8 mill. kroner korrigert for pensjon. Hittil i år har lønsposten eit avvik på -10,8 mill. kroner eller -44,5 mill. kroner korrigert for pensjon. Det er først og fremst variable lønnskostnader og vikarar som har eit avvik i høve til budsjett. Det er også høgare offentlege refusjonar enn budsjettert. Dette oppvegar noko av kostnadene knytt til variabel lønn. Det er gitt klare signal til alle leiarar i føretaket at bemanningskostnadene må ned. Oktober månad viser ein positiv utvikling innanfor området. Tal overtidstimar i oktober er 11,1% lågare enn same periode i Grafen under viser utvikling i talet på overtidstimar totalt for HMR. Graf: Overtid målt i utbetalte timar per månad 12

46 Lønsoppgjøret er no i all hovudsak utbetalt til alle tilsette. Helseføretaket har i 2017 sett av meir midlar til lønnsoppgjeret enn kva ein enda opp med. Dette har hatt ein positiv effekt på resultatet i september og oktober i tillegg til generell omstilling. Andre driftskostnader Samla sett er det eit positivt avvik på 1 mill. kroner på 6 og 7 kontoane i oktober. Sjølv om det er er bevisstheit for å bremse kostnadene, ser vi at det er vanskeleg å ta ned kostnadene innanfor einskilde områder. Dette gjeld t.d. reparasjon og vedlikehald, energi og brensel, der vi ser negative avvik også i oktober. Hittil i år er det eit avvik mot budsjett på -0,7 mill. kroner. Finansposter Det er eit nettobudsjett på finansposter på 7,6 Mill kr for Finanspostane er ved utgangen av september om lag som budsjettert. Prognose Den rekneskapsmessige årsprognose er uendra frå førre månad og utgjer -111,1 mill. kroner i rekneskapsmessig avvik. I tillegg kjem nytt resultatkrav på 12,2 mill. kroner. Prognosen ligg framleis nært opp mot resultatavviket ved utgangen av oktober. Reserver i budsjettet og forventa kostnads og inntektsnivå i slutten av året gjer at ein forventar eit resultat tilnærma i balanse for dei to siste månadene. Signaliserte krav frå kommunane knytt til tilbakebetaling av fakturerte døgn som gjeld utskrivingsklare pasientar utgjer ein risiko knytt til prognosen. Dette gjeld pasientar kor det ikkje føreligg epikrise eller tilsvarande dokumentasjon på utskrivingstidspunktet. Tiltaksarbeid Basert på den økonomiske utviklinga skisserte adm. direktør i samarbeid med leiargruppa ein intensivert tiltakspakke med følgjande tiltaksområde: Etablering av innsatsteam som skal følgje opp situasjonen i klinikkar/stab. Månadleg omstillingsmøte med adm.dir. for klinikkar/stab. Sentral godkjenningsordning før utlysning av stillingar etablert bemanningsutval. Leiaravtalar skal innførast hausten Risikovurdering av budsjettarbeidet 2018 på alle nivå 13

47 Det er høgt fokus på å halde kostnadsnivået nede. Omstillings- og budsjettarbeidet tar stor del av leiarfokuset for tida. Gjentaking og repetisjon av utfordringsbiletet og kvifor vi må gjere dette har vært viktig for å sikre omstilling. Ansvarleg gjering heilt ut i leiarlina er viktig. I kvart einaste leiargruppe-møte i føretaket, presenterast det forbetringshistorier, heilt i tråd med satsinga på kontinuerlig forbetring. Mange av forbetringshistoriene visar at føretaket må satse på leiarutvikling og også meir konkret på krava og måla for leiarane. Føretaket har eit potensiale i det å ha ein felles prosess mellom anna for leiarprosessen. Alt frå mottak av nye leiarar, opplæring av leiarane, støtte til leiarane, utvikling og det å behalde dei gode leiarane, er viktig for at føretaket skal utvikla seg i riktig retning. Likviditet Ved utgangen av oktober hadde HMR eit trekk på driftskreditten tilsvarande 179 mill. kroner. Likviditetsprognosen ved årsskiftet er uendra sidan førre rapportering og er berekna til -310 mill. kroner. I tillegg vil det vere behov for bufferlikviditet spesielt knytt til etterslep av utbetaling av mva refusjon. Styret i HMN har vedteke ei ny driftskredittramme for HMR tilsvarande 324 mill. kroner ved årsskiftet. Dette betyr at ein stram styring av likviditet vil være naudsynt. Delar av investeringsmidlane er difor halde tilbake for å sikre at likviditeten er innanfor gjeldande ramme. 7. Sjukefråvær Sjukefråveret for oktober var på 7,5 prosent. For tilsvarande månad i 2016 var talet 7,2. Målsettinga for 2017 (vedtatt i AMU i 2017), er eit arbeidsnærvær på 93 %. Til no i år er snittet for samla arbeidsnærvær på 93,1 %, snittet i 2016 for same periode var på 92,3 %. Grafen under viser netto sjukefråver i Helse Møre og Romsdal HF i perioden

48 8. Utvikling i månadsverk I 2017 har vi valt å rapportere på både brutto- og netto månadsverk. Bruttotala vise dei moglege arbeidsressursane, inkludert all arbeidstid der det er registret fråvær, som t.d. permisjon, ferie og sjukdom. Netto-tala vise den faktiske bemanninga som fysisk var på jobb, og er vesentleg for dei tenestar vi levere, og er også eit vesentleg tal i berekning av kostnad per pasient. Bemanning og forbruk av timar (brutto månadsverk) for oktober ligg 63 månadsverk over budsjett Pr oktober ligg føretaket 657 brutto månadsverk over budsjett. Det er gjort nokon endringar innstillingane (definisjonen) i personalkuben som gjer at tala endrar seg noko. Sett i samanheng med rapporterte tal i september har rapporteringstala no blitt endra, slik at det samla talet over budsjett har blitt justert opp med om lag 90 månadsverk. Budsjettet er derimot laga på gammal definisjon. Tabell: brutto månadsverk oktober 2017 Bemanning 2017 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Fravær Netto månedsverk utbetalt I førre statusrapport til styret rapporterte vi at tala for overtidsbruk i september var på det lågaste nivået sidan Vi ser at desse tala også i oktober visar ein positiv utvikling i høve til Samanlikna med same periode i 2016, brukte føretaket omlag 2000 færre overtidstimar. Gjennomsnittleg i 2017 har det vore eit forbruk på timar per månad, medan snittet i 2016 for same periode var på Også den utbetalte overtida i kroner har ei positiv utvikling. Høg merksemd på overtidsbruk i klinikkane synast å ha verknad. Utvikling Denne periode Hittil Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik Bemanningsutvalet var frå 6. oktober operativt. Ein kan ikkje sjå noko synleg resultat av utvalets arbeid enno, men det rapporterast at klinikkane blir utfordra å gå ekstra rundar ved ønske om 15

49 utlysning. Vi har ikkje godt nok datagrunnlag for å konkludere med ein samanheng, men tala for utlyste stillingar i oktober 2017 visar ein tydeleg reduksjon frå same månad i Denne utviklinga vil vi følgje tett. Klinikksjefane er også kobla på alle tilsettingane. Over tid har ein god tru og forventningar til at utvalets arbeid vil gi resultat. 16

50 Saksframlegg Budsjett 2018 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/70 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 29. november Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal vedtek budsjettet med dei føresetnadane og resultatkrav som framgår av saka. 2. Styret ber om at adm. dir. helde fram konkretiseringa av tiltak for å kome i økonomisk balanse, og ber om å få seg førelagt ei tidsplan for når dei ulike tiltaka vil få verknad på styremøtet i februar. 3. Styret peikar på at utfordringa i forhold til forankring og konkretisering av forpliktande tiltak er stor, og ber om at adm. dir. held fram arbeidet med risikoreduserande tiltak. 4. Styret viser til arbeidet med utviklingsplan for føretaket som er på høyring, og ber om at vidare arbeidet med planen tek opp i seg og synleggjer både fagleg og økonomisk berekraft. Ålesund, 24. november 2017 Espen Remme Adm. direktør 1

51 Saksutgreiing: Saka inneheld eit overordna budsjett for inntektsrammer, aktivitet, resultat og investeringsnivå. Detaljert driftsbudsjett og likviditetsbudsjett er ikkje ferdigstilt på dette tidspunktet. Helse Midt- Norge har sett frist for avstemming internt i regionen til 4. desember, resultatbudsjett 11. desember og periodisert budsjett 15. januar. Primo februar vil Helse Midt-Norge legge fram styresak med resultat-, investerings- og likviditetsbudsjett. Sidan styret i HMR ikkje har styremøte før budsjettet skal til behandling i styret i Helse Midt-Norge primo februar, vil det ikkje vere mogleg å legge fram det detaljerte talbudsjettet for eige styre først. Adm.dir ber om at budsjettet blir vedteket på eit overordna nivå, med dei føresetnadene og resultatkrav som føreligg. Samla behov for effektivisering er i samband med endeleg budsjett vurdert til å være 214 mill. kroner for Dette inkluderer ein økonomisk buffer på 50 mill. kroner. Omstillingsarbeid i denne størrelsesorden er svært krevjande. Mange leiarar i HMR meiner at det er vanskeleg å redusere kostnadene ytterlegare utan at pasienttilbodet blir endra. Dette betyr ikkje nødvendigvis ein reduksjon i tilbodet til pasientane, men ei optimalisering av tilbodet på tvers av klinikkar og sjukehus. Det er i denne saka skissert tiltak for 165,1 mill. kroner. Mange tiltak er godt forankra, medan andre krev meir oppfølging før dei kan settast i verk. Det står igjen ei uløyst utfordring på 48,9 mill. kroner. Adm. dir vil følgje opp denne gjennom utviklingsplana. Endringar som kommer som resultat av utviklingsplana vil vere basert på faglege vurderingar og prioriteringar sett opp mot økonomisk bærekraft. Bakgrunn Sjå tidlegare styresaker i Helse Møre og Romsdal som er ein del av bakgrunn for saka: Sak Status budsjett Helse Møre og Romsdal 2018 Sak Langtidsbudsjettet HMR (33) Følgjande styresaker i Helse Midt-Norge har betyding for rammevilkåra i budsjett 2017: Sak Inntektsfordeling og aktivitet 2018 (sjå vedtak under) Sak Langtidsplan og -budsjett Vedtak i sak Inntektsfordeling og aktivitet 2018 ihelse Midt-Norge, dannar grunnlaget for inntektsrammene til Helse Møre og Romsdal for budsjettåret Styret i Helse Midt Norge RHF gjorde følgjande vedtak i saka: Vedtak 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under: 2

52 2. Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018 Nasjonale, regionale og lokale mål og prioriteringar for 2018 Regjeringa sitt mål er å skape pasienten si helseteneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetenester av god kvalitet. «Styringsplakaten» til regjeringa trekker opp: 1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene 2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren 3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging Reduksjon av ventetider For å redusere ventetider og tal fristbrot, tek regjeringa i bruk fleire verkemidell. Det er eit mål at helseføretaka bruker resultata frå monitoreringa av pakkeforløpa til systematisk forbetring og kvalitetsarbeid. Helsedirektoratet har starta arbeidet med ein rekke pakkeforløp innan psykisk helsevern og rusbehandling med sikte på implementering av dei første i I budsjettet for 2018 er det i HMR sett av 2,4 mill. kroner til innføring av pakkeforløp innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). Helseføretaket har lenge jobba systematisk for å redusere ventetida og for å avskaffe fristbrot. I perioden 2015 og 2016 var det eit klart fall i ventetidene. I 2017 har ventetida stagnert og den gjennomsnittleg ventetidar totalt for HMR er lik det øvre målkravet på 57 dagar. Det er sett differensierte krav til ventetider. Målkravet for gjennomsnittleg ventetid innanfor psykisk helsevern vaksne er i 2017 på 45 dagar. Helseføretaket oppfyller ikkje målkravet og ligg i 2017 på gjennomsnittleg 58 dagar ved utgangen av oktober. For 2018 er målet å auke den polikliniske aktiviteten, men ein er avhengig av å få tilsette i vakante stillingar for å nå målkravet for ventetid. 3

53 For å sikre dette vil den einskilde poliklinikk bli følgd opp tettare. Ventetida innanfor psykisk helsevern barn- og unge ligg ved utgangen av oktober på gjennomsnittleg 63 dagar for avvikla pasientar. I 2017 har ein innanfor området hatt utfordringar knytt til sjukefråvær og rekruttering av behandlarar. Det er soleis ikkje dei økonomiske rammene som er årsaka til lange ventetider. Avdelinga melder at dei også vil ha utfordringar i 2018, men det blir arbeidd med å innfri aktivitetskravet og ta ventetida ned mot styringskravet. Innanfor TSB var gjennomsnittleg ventetid for året 35 dagar ved utgangen av oktober. I oktober var ventetida 31 dagar. Det blir lagt opp til å innfri aktivitetsmålet innanfor området. Ordninga «fritt behandlingsval» er vidareført også for Det økonomiske ansvaret for ordninga er frå neste år overført frå HMN til helseføretaka. Det er sett av midlar i budsjettet for 2018 tilsvarande HMR sin prosentvise del av forventa nivå nasjonalt. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Nasjonale føringar tilseier at det i 2018 framleis skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge blir prioritert innan psykisk helsevern. Profilen i budsjettet er at alle må effektivisere i Psykisk helsevern har eit lågare krav til effektivisering enn somatikken målt mot driftsnivå i Den gyldne regel blir målt på fire områder. Ventetider, aktivitet, bemanning og kostnader. Adm. dir. ønskjer i 2018 å sette mest fokus på produktivitet. Det vil seie, kva aktivitet/behandling får befolkninga i HMR igjen for dei innsatsfaktorane som er prioritert til området. I tillegg vil ventelister vere eit viktig målepunkt. I budsjettet for 2018 er rammene til klinikkane vidareført frå 2017, med unntak av TSB som er trekt 7. mill. i inntektsramma knytt til omlegging av finansieringa etter «Magnussen-modellen». Det betyr at effektivisering er knytt til å ta ned overforbruket i Innanfor psykisk helsevern vaksne og TSB betyr dette ein total reduksjon på 1,9% el 2,5% inkl trekk i basisramma til TSB. Dette er likevel lågare enn gjennomsnittet i dei somatiske klinikkane. Psykisk helsevern for barn og unge har ein innsparing i budsjettet for Dei legg opp til ein auke i tal stillingar i 2018 og vil derfor få ein vekst i kostnadene neste år. Betre kvalitet og pasienttryggleik Regionalt og nasjonalt forventar ein eit meir systematisk arbeid for betre kvalitet og pasientsikkerhet. Uønska variasjon skal minke. Det er et mål å stimulere til utvikling av ei kvalitetsorientert leiing og etablere system som skal bidra til ein sikkerheitsfokusert og lærande kultur. Norsk Standard, NS-EN ISO9001, definerer kvalitet som i kva grad ei samling av ibuande eigenskapar oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanlegvis underforstått eller obligatorisk. Kvalitet og kvalitetsutvikling må derfor sjåast i samanheng med utvikling av ei helseteneste for pasienten, pasienttryggleik og standardiserte pasientforløp, som er sentrale forventningar til helsevesenet i dag og framover. Gjennom kontinuerleg forbetring av desse områda, vil ein sikre at kvaliteten i tenestene til ei kvar tid er i samsvar med dei forventingane og krav som vert stilte til spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal HF har hatt eit kvalitetsrådgjevarnettverk, som har vore samansett av kvalitetsrådgjevarar i klinikkane og kvalitetsrådgjevarar i fagavdelinga. Nettverket har fungert bra med jamlege møter der tema har vore pasienttryggleik og kvalitetsarbeid, og har såleis vore ein arena for god informasjonsflyt mellom klinikkane og stab innanfor desse områda. Omorganisering i klinikkane har utfordra arbeidet i nettverket, og kvalitetsrådgjevar-stillingane 4

54 har vore utlyste på nytt i fleire klinikkar. Det er eit mål å få nettverket i gang igjen i løpet av 1.tertial Det er behov for å utvikle og avklare rolle og funksjon for kvalitetsrådgjevarane, slik at ein brukar desse ressursane på ein hensiktsmessig måte i det framtidige kvalitets- og forbetringsarbeidet i helseføretaket. Helse Møre og Romsdal HF sitt arbeid med pasienttryggleik tek utgangspunkt i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24/7». Føremålet med programmet er å redusere pasientskadar ved hjelp av målretta tiltak i heile helsetenesta, og er godt forankra i organisasjonen (Pasienttryggleiksprogrammet, 2010). Føretaket har vore nasjonal pilot på «Tidlig oppdagelse av sepsis», og har jobba systematisk med mellom anna innsatsområdet «Samstemming med legemiddellister» sidan Elles har ein også starta opp alle innsatsområda som er relevante for spesialisthelsetenesta. Gjennom pasienttryggleiksvisittar får dei tilsette høve til å diskutere utfordringar kring pasienttryggleik med administrerande direktør. Visittane bidreg til å etablere ein kultur for openheit rundt pasient og brukar sin tryggleik. Personell, utdanning og kompetanse Helseføretaket må ha merksemd og kunnskap om framtidige behov for kompetanse og personell i sjukehusa, og legge planer for korleis ein kan møte desse. Sjukehusa sine behov for kompetanse og personell må også sjåast i samanheng med behova i dei kommunale helse- og omsorgstenestane. Utdanninga skal rettas inn mot helseutfordringar i framtida, ta inn over seg ny fagutvikling, endringar i pasient- og legerolla og reformer i helsesektoren. For å kunne leggje til rette for rekruttering og kompetanseutvikling i ein organisasjon, er det viktig at ein har kunnskapsbasert dokumentasjon og statistikk å halde seg til. Helseføretaket ser det som viktig å få på plass ein overordna strategi som ser på rekruttering av framtidig arbeidskraft, og korleis behalde, utvikle og omskolere/oppdatere kompetansen for dei tilsette. Gjennom arbeidet med innføring av kompetanseportalen, har det vore gjennomført eit arbeid for å systematisere kompetansekrav i Helse Møre og Romsdal. Kompetanseportalen effektiviserer og sikrar arbeidet med kompetansekrav og dokumentasjon både når det gjeld gjennomførte e- læringar/ kurs frå Læringsportalen, prosedyrar og individuell opplæring. Dette blir fortløpande følgd opp også i Leger i spesialisering (LIS) blir rekruttert jamt, men det kan vere ei utfordring å få dei tilbake etter avslutta spesialistløp. Utviklingsplanen vil vere eit verktøy for dette, fordi viktige element i rekruttering er ein klar og tydelig plan på kva sjukehusa skal innehalde. Fagleg interessant arbeid er den største rekrutteringsdrivaren. Det er no innført ny struktur for LIS-utdanninga. Det er i budsjettet for 2018 sett av 1 mill. kroner for å sikre ein god innføring av den nye forskrifta knytt til utdanning av LIS. Helseføretaket har mangel på spesialsjukepleiarar. I 2017 førte det til ein del innleige frå vikarbyrå. For å møte utfordringa knytt til manglande rekruttering på området blei budsjettet til vidareutdanning auka med 5 mill. kroner i 2016 og 6 mill. kroner i For 2018 er det sett av ytterlegare 3,5 mill. kroner til vidareutdanning. Forskning og innovasjon I dag er det aktiv forsking i alle klinikkane i føretaket. Det har vore ei gledelig auke i forskningsaktiviteten i føretaket dei siste åra. Terskelen for å starte med forsking kan vere høg for mange, og framover vil det vere viktig også sjå på små prosjekt som ein inngangsport til forsking. Å leggje til rette for forsking krev ei bevisstgjering av leiarskapet. I arbeidet med å byggje ein forskingskultur må det leggjast til rette for å marknadsføre forskingsaktiviteten internt og eksternt. 5

55 Strategisk satsing på innovasjon er eit heller nytt område for Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge RHF sette i 2016 i gang arbeidet med å utvikle eigen strategi for innovasjon i perioden Som ein del av strategien, vart det tilsett fire innovasjonsrådgjevarar i regionen i 2017 lønna av Helse Midt-Norge RHF. Rådgjevarane har arbeidsområde i eige føretak, men er også del av eit regionalt nettverk. I budsjettet for 2018 er ramma til forsking auka med 2,1 mill. kroner. Dette er midlar HMR er tilført gjennom inntektsfordelinga frå resultatbasert forskning i HMN. Ein ytterlegare auke i midlane til forsking må finansierast gjennom eksterne midlar. IKT God utnytting av teknologi er viktig for at helsetenesta skal bli betre og meir effektiv slik at meir tid kan brukas til direkte pasientkontakt og behandling. Digitale tenester skal gjere kontakten med helse- og omsorgstenesta enklare, og bidra til at innbyggarane opplever tenestene som tilgjengelig og heilskapleg. Helse Midt-Norge har vedteke ein strategi for utvikling av IKT i helseregionen med namnet «e helse». Innanfor e -helse har Helse Midt-Norge fleire prosjekt. Eitt av prosjekta, Helseplattformen, er å bytte ut pasientjournalsystemet som skal forbetre informasjonen for pasientar og helsepersonell, og som igjen forbetrar pasientsikkerheita Eitt anna prosjekt er å forbetre økonomiforvaltninga og effektivisere innkjøp og vareforsyning (SAP/HMNLØ/K2). Dei regionale prosjekta krev deltaking frå dei lokale HF, i tillegg til ressursar til dei lokale innføringsprosjekta. Det kan i mange tilfelle vere krevjande å prioritere tilstrekkeleg ressursar til dette i ein situasjon der ein må effektivisere den daglege drifta. For 2018 vil ein mellom anna måtte omdisponere interne ressursar til vidare innføring av SAP, interaktiv henvisning og rekvirering til legekontora i fylket og til innføring av nytt lab-system i Samhandling Føremålet med samhandlingsreforma frå 2012, var å medverke til at pasientar og brukarar skulle få meir koordinerte helsetenester, førebyggje sjukdom, og at ein større del av helsetenestene skal bli levert i kommunane der pasientane lever og bur. Meir samansette behov fører til at sjukehus og kommunehelsetenesta må betre samarbeidet om trygge pasientforløp og samanhengande tenestetilbod. I samarbeid med kommunane har ein kome fram til at ein i komande planperioden skal prioritere følgjande område for samhandlingsperspektivet. Barn og unge Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Nok helsepersonell med rett kompetanse, og forsking, innovasjon, utdanning og kompetanse Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient I høve til budsjettet for 2018 er det ei utfordring knytt til kor mykje behandlingskapasitet helseføretaket skal planlegge knytt til utskrivingsklare pasientar. Tala varierer frå månad til månad. Periodane med mange pasientar som ventar på tilbod frå kommunane pregar drifta av sengepostane det gjeld, med overbelegg og korridorpasientar som konsekvens. Ei optimalisering av kapasiteten på det einskilde sjukehus blir også vanskelegare. Tabellen under viser utvikling i tal på liggedøgn for utskrivingsklare pasientar pr. år. 6

56 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal har sendt ut på høyring utviklingsplan som skisserer ein 4 års planperiode frå Arbeidet har vore delt inn i tre områder; klinikk, føretak og samhandling. Utviklingsplanen skal verke saman med langtidsplan/langtidsbudsjett, og skal gi ei samla utviklingsretning for helseføretaket. Hovudelementet i planen skal vere knytt til verksemdsdelen, og ta føre seg status for helseføretaket sin aktivitet og verksemd, og gi grunnlag for å peike på utviklingsretningar i perioden. For å lykkast i det langsiktige utviklingsarbeidet er medverknad og involvering viktige faktorar, og i Helse Møre og Romsdal har ein gjort vedtak om at arbeidet med klinikkperspektivet skal gjerast i den ordinære styringslinja internt i helseføretaket. Det er vidare sett ned ei styringsgruppe for utviklingsplanen, sett saman av leiargruppa, verneteneste, tillitsvalde og brukarrepresentant. Det har også vore satt ned ei koordineringsgruppe, som har representasjon frå alle klinikkar, stabsavdelingar, sjukehus og prosjektorganiasasjonen SNR. Koordineringsgruppa har i hovudsak fungert som arena for informasjonsdeling og tilbakemelding. Mandatet framhevar at den overordna målsettinga er å legge til rette for god pasientbehandling og god bruk av ressursar. Utviklingsplanen skal skildre eit målbilete og tilhøyrande tiltak som alle skal peike mot føremålet, som er å skape ei helseteneste for pasienten. Det er viktig at ein ikkje skaper ei forventing om at alle utviklingsplanspørsmål skal endeleg og eintydig svarast på som ein del av utviklingsplanen og avgjerda knytt til denne i Fleire spørsmål kan vere aktuelle å arbeide med i ein lengre horisont enn leveransen for planperioden , og vil då sortere under framtidsperspektivet mot Nokre prioriteringar og avklaringar når det gjeld omstilling innanfor enkelte av dei skisserte områda, kan også bli sett nærare på i 2018, noko som igjen kan verke inn på økonomisk berekraft. Utviklingsplana skal vedtakast i styret for HMR den 14. februar 2018 med oversending til Helse Midt-Norge innan 1. mars. 7

57 Figur: Samanhengen mellom utviklingsplan, overordna strategiar og føringar, økonomiplanar og innsatsfaktorar (Sykehusbygg HF, 2016) Inntektsrammer 2017 I arbeidet med budsjett 2018 har adm. dir. lagt som premiss at føretaket skal oppnå same krav til resultat som er sett i langtidsbudsjettet og same investeringsnivå. I sak Status budsjett Helse Møre og Romsdal 2018 slutta styret seg til eit resultatkrav på -86,7 mill. kroner basert på dette. Same resultat var også lagt til grunn i RHF sak Inntektsfordeling og aktivitet I ny inntektsfordeling til helseføretaka i HMN er effektane av framlagt statsbudsjett for 2018 implementert. Vi har sett nærare på kva inntektsfordelinga for 2018 betyr for endra føresetnader i høve til Berekningar viser at det er ei negativ endring i disponibel ramme på om lag -70 mill. kroner for 2018 når ein også tek høgde for nye forpliktingar og flytting av midlar mellom ulike budsjettkapittel i statsbudsjettet. I tillegg kjem bortfall av sysselsettingsmidlar på 15 mill. kroner. I langtidsbudsjettet var endringa i basisramme berekna til -48,9 mill. kroner. Også i LTB var det føresett diverse tilskot på omlag 10 mill. kroner flytta frå HMN til helseføretaket. Den økonomiske situasjon har dermed endra seg med om lag -11 mil. kroner. For ytterlegare informasjon om statsbudsjettet og detaljer i inntektsfordelinga viser vi til RHF sak Inntektsfordeling og aktivitet I tabellen under har vi samanlikna inntektsramme for 2017 mot inntektsramme for

58 ,7% 2018 endring Basisramme, særfinansiering og kvalitetsbas.fin Tilskudd turnustjeneste + barnehus Diverse tilskudd flyttet fra HMN til HF med kostnad Sum basisramme inkl særfin og andre tilskudd Endringar som ikke gjev auka/redusert driftsramme: Endring pensjon inklusiv priskorrigering Nye legemidler Legemidler flyttet til ISF Omlegging av aktivitetsbasert refusjon PH og TSB Manglende prisvekst egenandeler Underregulering aktivitetsbaserte inntekter Raskere tilbake flyttet til basisramme Endring i disponibel driftsramme frå 2017 til endring Endring sysselsettingsmidlar Inntektsrammene til HMR er redusert i 2018 med om lag 33,8 mill. kroner. Inntektsramma for 2017 er da korrigert med 2,7% i pris- og lønsvekst for å gjere den samanlignbar med Inkludert i ramma er det midlar til fritt behandlingsval, driftssenteret LØ, regional funksjon for intensiv habilitering for barn med funksjonshemming og resultatbasert forsking. Dette er alle forpliktingar som har ein tilsvarande kostnadsside. Korrigert reduksjon i ramme når ein tek omsyn til dette er 50 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2018 er det gjort nokre endringar som vi har synleggjort i tabellen over: Basisramma er justert for lågare kostnader knytt til pensjon. Trekket for HMR utgjer -39,9 mill. kroner og er fordelt etter Magnussenmodellen. For Helse Møre og Romsdal samsvarar dette om lag med endringane i aktuarberekninga frå KLP. Dersom ein også tek høgde for korrigeringar for pris og lønsvekst i tabellen over er det ein positiv effekt knytt til pensjon på 15,2 mill. kroner.. Det blei gjennom statsbudsjettet også gjort nokre korrigeringar mellom ulike utgiftskapittel. Dette gjeld hovudsakeleg finansieringsansvar for nye legemidlar (-43 mill. eks mva), delfinansiering av legemidlar flyttet frå basisramme til ISF (26,2 mnok), auke i aktivitetsbasert refusjon psykisk helsevern og TSB (10mnok) og diverse mindre endringar (-2,75 mill.). Einingsprisen til DRG, polikliniske takstar og takstar innanfor laboratoria og radiologi er regulert med ein lågare sats enn den generelle pris- og lønsveksten. Dette skuldast mellom anna avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma, kodeforbetring DRG i tillegg til ein forventa effektivisering innanfor lab og radiologi. Nedgangen er berekna til om lag 15,85 mill. kroner. Helseføretaket har i mange år fått øyremerka tilskot til «raskare tilbake». I 2017 fekk helseføretaket 18,5 mill. kroner til ordninga. Frå 2018 er tilskotet overført dei regionale helseføretaka sine rammer og til ISF-ordninga. HMN har fordelt delar av tilskotet etter finansieringsmodellen. Inkludert i basisramma ligg 10,6 mill. kroner som tidlegare er gitt som øyremerka tilskot. Med tilsvarande aktivitet som i 2017 vil også helseføretaket få 3,5 mill. kroner i DRG-refusjon. Adm. dir. må ta ei ekstra runde med klinikkane for å tilpasse aktiviteten til ny økonomisk ramme. 9

59 Inntektsrammer til klinikkane, stab og fellesområder Inntektsrammene til klinikkane er vidareført på same nivå som i 2017 korrigert for pris- og lønsvekst. Klinikk for psykisk helse og rus er trekt 7 mill. kroner knytt til omlegging til «Magnussenmodellen». I budsjettet for 2018 er det ikkje funne rom for større styrkingar utover det som er skissert under nasjonale, regionale og lokale mål og prioriteringar for Unntaket er finansiering av nye lokaliteter til vaksenhabiliteringa i Molde (1,3 mill. kr), klinisk farmasi (0,7 mill. kr), legemidlar (10 mill. kr) og diverse endringar knytt til avskrivingar og finansresultat. Inntektsrammene til sentral stab er korrigert for pris og lønsvekst, men redusert med 3 mill. kroner knytt til krav om ekstra effektivisering. Det er for 2018 ikkje omfordelt noko midlar frå sentrale fellesavdelingar (område der ein budsjetterer ein rekkje felles kostnader for helseføretaket) for å styrke klinikkane slik som i Overskotet på fellesavdelingane i 2017 blir nytta til ein sentral buffer i Økonomisk bilete ved inngangen til 2018 Ved utgangen av oktober viser rekneskapen eit avvik mot budsjett på -108 mill. kroner, noko som svarer til eit negativt avvik på -118,2 mill. kroner målt i høve til nytt resultatkrav. Grafen under viser avvik mot resultatkrav og avvik mot budsjett for diverse kontoar. Den røde kurva under viser avvik målt mot resultatkrav for den einskilde månad. Den svarte søyla er budsjettavvik knytt til lønn og innleie frå byrå korrigert for pensjonskostnader. Den grøne søyla er budsjettavvik knytt til varekostnader( hovudsakeleg medikament). Den blå søyla er budsjettavvik knytt til pasientrelaterte inntekter. Vi har berre satt fokus på nokre av kontoane i rekneskapen i grafen, og summen av søylene er derfor ikkje lik avvik mot resultatkrav. Resultatet har vist ei positiv utvikling dei siste månadene sjølv om det framleis er utfordringar i den underliggande drifta. Som ein kan sjå av grafen over var mars månad og sommarmånadene krevjande økonomisk sett. Tala viser at ein ikkje har tatt godt nok høgde for ferieavviklinga med innleige av ferievikarar og frå vikarbyrå. I tillegg viser løna avvik knytt til faste og variable tillegg. Det må også kommenterast at rekneskapet i juli er påverka av ei ekstraordinær utbetaling av løn som gjaldt tidlegare år. 10

60 Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lågaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar både på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa. Dei siste åra har vi sett ei utvikling der det er vanskelegare å skaffe vikarar og kvalifisert personell for å avvikle ferien. Spesielt er dette vanskeleg knytt til spesialavdelingane. Dette medfører dyre løysingar som også blir spegla i rekneskapen. Sjølv om det er en positiv utvikling i resultatet dei siste månadene viser grafen over at ein må ta høgde for ferieavviklinga og dei utfordringane denne gir på ein heilt anna måte for Innanfor områder der ein ikkje kan endre ferieavviklinga i høve til 2017, må kostnadene bli tatt høgde for i budsjettet. Adm. dir. vil ta ei ekstra runde på dette knytt til periodiseringa av budsjettet. Tala viser også at avviket knytt til medikament er vedvarande. Budsjett for 2018 tek høgde for faktisk forbruk i 2017 i tillegg til nye legemiddel overført gjennom statsbudsjettet. Det er også lagt inn ei ytterlegare auke på 10. mill. kroner. Denne auka er lagt til klinikk for medisin og rehabilitering. Økonomisk omstilling Helse Møre og Romsdal budsjetterer med eit negativt resultat for Dette betyr at helseføretaket låner pengar for å oppretthalde planlagt driftsnivå. Det betyr at helseføretaket må omstille både i 2018 og åra framover, på lik linje med alle helseføretak i landet. Helseføretaket må gjerast i stand til å møte dei demografiske utfordringane, krav til behandlingskvalitet og kostnadsutvikling innan teknologi og legemidlar. Det er difor viktig å fokusere på forbetringsarbeid som fører til vedvarande kostnadsreduksjonar. I arbeidet med utviklingsplan har ein vore klar på at føretaket må gjere fagleg omstilling og prioriteringar som vil vere med på å sikre økonomisk bærekraft. Det er viktig å fokusere på korleis helseføretaket kan gi pasientane i Møre og Romsdal eit best mogleg tilbod innanfor dei økonomiske ressursane føretaket har tilgjengeleg. I sak Status budsjett Helse Møre og Romsdal 2018 skisserte adm. direktør eit samla behov for effektivisering, sett opp mot overforbruket ved utgangen av september 2017, på 219 MNOK. Samla behov for effektivisering er no meldt til å være 214 mill. kroner. Tabellen under summerer opp behov for omstilling. Mill. kr Generell effektivisering 100 Høgare driftsnivå enn føresett i LTB 64 Buffer 50 Behov for omstilling 214 Det har i organisasjonen vore oppfatta som svært vanskeleg å redusere ytterlegare utan at pasienttilbodet blir endra. Dette betyr ikkje nødvendigvis ein reduksjon i tilbodet til pasientane, men ei optimalisering av tilbodet på tvers av klinikkar og sjukehus. For å underbygge arbeidet med omstilling og kostnadsuttak er det løfta opp fem hovudtiltak for å sikre at ein ser kostnadsuttaket i samanheng på tvers av klinikkane og sjukehus. 1. Sengepoststruktur inkl. intensivtilbod 2. Optimalisering av operasjonsaktiviteten 11

61 3. Reduksjon av intern rekvirering av lab prøvar og radiologi 4. Reduksjon av kontrollar ved St. Olav 5. Reduksjon av varekostnader Sengepoststruktur inkl. intensivtilbod God drift av sengepostane i føretaket er sentralt for å levere gode tenester innanfor økonomiske rammer. Med utgangspunkt i riksrevisjonen sin tidlegare rapport om manglande fleksibilitet, HMN sin framskriving av auka behov for senger dei neste åra, situasjonen i føretaket med fleire små sengepostar, og utfordringar med rekruttering, vil føretaket sjå nærare på sengepostdrifta i føretaket. Første tiltaket for å betre driftstilhøva er «Plan for høg aktivitet» der ein ser på korleis ein kan utjamne belastning i periodar med auka pasienttilgang. Ein vil også sjå på korleis ein kan tilnærme seg rett tal senger, rett bemanning og fleksibel drift generelt. Det vil vere eit mål for føretaket å vurdere om det er grunnlag for reduksjon av talet små sengepostar gjennom samanslåingar, tilpassing av drifta fagleg og geografisk mm enten permanent eller som del av tilpassingar til drift om sommaren. Drift av sengepostar er knytt nært opp til organisering og drift av akuttmottaka, intensivavdelingane og overvakingssenger, og ein vil måtte vurdere dette samla for å sikre heile pasientverdiprosessen. Ein tek sikte på gjennom samarbeid mellom klinikkane, å redusere tal senger og optimalisere størrelse og bemanning på sengepost. Ein vil gjere eigne prosjekt på dette. I 2017 har ein hatt rekrutteringsproblem og høg innleie frå byrå grunna mangel på intensivsjukepleiarar. Det er krevjande å få personalkabalen til å gå opp med tilgjengelege ressursar. Utfordringa er spesiell stor i ferietider. Adm.dir. ønskjer å sjå på korleis ein kan optimalisere drifta av intensiveiningane på en betre måte. Optimalisering av operasjonsaktiviteten I heile 2017 har ein hatt problem med å få avvikla planlagd operasjonsprogram, mest knytta til redusert tilgang på operasjons- og anestesisjukepleiarar. Økonomisk og aktivitetsmessig har dette hatt størst konsekvensar i Ålesund, men det er potensiale på alle sjukehusa. Med den tverrgåande organiseringa har dette vorte avdekt enno tydelegare. Det er fortsatt høg risiko knytt til mangel på operasjonssjukepleiarar. Ein skal no i gang med forbedringsprosjekt og tiltak, som går på fleire høve: - Betre planlegging og koordinering gjennom reduksjon av variasjon - Betre nytting av personellet inne på operasjonsavdelinga, slik at ein får fleire inngrep gjennomført og reduserer behov for dyr innleie - Utnytte den samla operasjonskapasiteten i føretaket betre - Sette meir definerte aktivitetskrav Reduksjon av intern rekvirering av lab prøvar og radiologi Forbruket av tenester på innlagte pasientar frå Klinikk for diagnostikk er aukande. Dette gjeld innanfor begge dei store fagfelta, laboratoriemedisin og radiologi. Ein ser frå 2016 til 2017 ein auke på 3,7% innanfor medisinsk mikrobiologi og 7% prosent innanfor medisinsk biokjemi utan at pasientmengda på innlagte er auka. 12

62 Denne auken, årsak konsekvens, er det viktig å ha eit fagleg medvite tilhøve til. Det krev systematisk og formell dialog mellom aktuelle leiarnivå i Klinikk for diagnostikk og dei øvrige kliniske klinikkane. HMR innfører no dialogmøter mellom klinikk for diagnostikk og andre klinikkar: Klinikk for kirurgi, klinikk for akuttbehandling, klinikk for kvinner, barn og ungdom, klinikk for psykisk helse og rus og klinikk for medisin og rehabilitering. Denne dialogen vil føre til gode faglege diskusjonar mellom rekvirent og utførar av diagnostiske tenester, noko som er ein føresetnad for å kunne kontrollere forbruket. Ein ønskjer å oppnå ei utjamning av variasjon, avgrense ufornuftig auke av tenester, redusere tidsbruk for klinisk personale, redusere unødvendig prøvetaking for pasientane og betre pasientflyt. Reduksjon av kontrollar ved St.Olav Når pasientar busett i Møre og Romsdal reiser til ein poliklinisk konsultasjon ved St Olavs Hospital, grunna i utgreiing, behandling eller kontroll. Når ein slik konsultasjon skjer ved St Olav i staden for i HMR, kan det ha gode grunnar, men det har også negative konsekvensar: Pasienten må bruke lenger tid på reisa, reisa er kostbar, det reduserer aktiviteten i HMR, og det kan det bidra til redusert erfaringsbasert kompetanseheving. Årleg gjennomfører pasientar frå Møre og Romsdal omlag polikliniske konsultasjonar ved St Olavs Hospital, halvparten av desse er kontrollar. Vi ønskjer, saman med HMN å arbeide for at konsultasjonane ved St Olav for Møre og Romsdals innbyggjarar har eit mest mogleg korrekt volum. I den grad det er eit overforbruk, ønskjer føretaket å korrigere dette. Samstundes skal vi bidra til at dei rette konsultasjonane føregår i rett helseføretak vi har med andre ord ikkje eit einsidig fokus på reduksjon av konsultasjonar utanfor eige føretak. Et første tiltak for å forbetre denne tematikken, er at vi er i ferd med å planlegge eit prosjekt med såkalla «virtuell poliklinikk» i samarbeid med St Olavs Hospital HF og HMN RHF. Målet er å redusere kontrollane med 20%. Reduksjon av varekostnader I 2016/17 er det gjort store endringar innanfor innkjøpsområdet. Nytt økonomi- og logistikksystem er innført og innkjøp er overdratt til Sykehusinnkjøp HF for å få auka fokus på området. Første tertial 2018 vil lagerstyring og innkjøp via SAP vere på plass for både laboratoria og operasjonsavdelingane i føretaket. Det er forventa at denne investeringa skal gje gevinstar gjennom reduserte varekostnader. Auka avtalelojalitet og standardisering av føretaka sine innkjøpsprisar er berekna å gi gevinstar. Nasjonalt innkjøp arbeider med ulike anbod som gjeld både gamle og nye rammeavtalar knytt til ulike varegrupper. Dette er forventa å gje lågare prisar og positiv økonomisk effekt. Oppsummering av ulike tiltak I styremøtet i oktober var det skissert tiltak tilsvarande 115 mill. kroner. Ein sto dermed framleis igjen med ei utfordring på over 100 mill. kroner. Det er sidan sist skissert ytterlegare tiltak for 49,9 mill. kroner. Tabellen under viser ein oppsummering innanfor dei ulike hovudgruppene. 13

63 Nedtak av overforbruk/ generell effektivisering effekt 2018 Inntekter Varekostnader Andre driftskostnader Innleige frå vikarbyrå Variabel løn Faste stillingar Sum tiltak Behov for omstilling Restutfordring Totalt summerer tabellen seg over tiltak opp til 165,1 mill. kroner. Det står dermed igjen ei uløyst utfordring på 48, 9 mill. kroner som adm. dir. vil løfte inn i arbeidet med utviklingsplan. Vi vil under gje ein omtale av dei ulike hovudgrupperingane i tabellen over. Inntektene er auka med 32 mill. kroner i høve til prognose Dette gjeld ei forventa auke i medisinske pasientar, betre planlagt operasjonsaktivitet, ein vekst i aktivitet innanfor psykisk helsevern og TSB. Det er også forventa ei auke i inntektene innanfor diagnostikk samstundes som prøvar knytt til innlagte pasientar er forventa å gå ned. Det er tiltak innanfor varekostnader tilsvarande 8,6 mill. kroner. 5 mill. kroner er knytt til nye innkjøpsavtaler og oppfølging via nytt økonomi- og logistikksystem. Resterande summer er knytt til matvarer og innføring av Nutshell (softvareprogram på kjøkken)ut mot avdelingane for å redusere svinn på mat, i tillegg til diverse andre varekostnader fordelt på ulike seksjonar. Andre driftskostnader viser endringar for 20,3 mill. kroner. Den største posten her er ein reduksjon budsjettet for pasientskadeerstatning for 2018 med 11,5 mill. kroner. Dette er basert på siste prognose frå Norsk pasientskadeerstatning. Vidare er det lagt inn ein reduksjon i pasientreiser knytt til færre kontrollar ved St. Olav tilsvarande 4 mill. kroner. Det er også berekna redusert kostnad knytt til energi, endra handtering av avfall og diverse mindre utgiftspostar. Innleie frå vikarbyrå er skissert med ein reduksjon på 13,9 mill. kroner. Innsparingstalet her er redusert i høve til talet som var presentert til styret i oktober. Dette skuldast usikkerheit knytt til rekruttering av spesialsjukepleiarar. Eit kull nyutdanna spesialsjukepleiarar vil vere klar ved nyttår. Dette vil betre situasjonen noko på akuttavdelinga. Samtidig er også Aleris ute og rekrutterer spesialsjukepleiarar. Dette gjer tilgangen noko usikker. Reduksjonen som er skissert i innleie er på nivå med veksten i 2017 (13 mill. kr per oktober). Innleie av sjukepleiarar på vanlege sengepostar er i liten grad forventa til neste år. Vidare er det forventa redusert innleie både innanfor psykisk helsevern og barn og unge. Fellestiltak knytt til sengepostar og intensivavdelingane er tenkt å understøtte denne utviklinga. Den største kostnadsreduksjonen er knytt til variabel løn. Overtida er føresett redusert med om lag 20%. Dette går på utjamning av overtidsbruk på ulike sengepostar og blant legane. Dette krev betre planlegging og utjamning av belastning. Bruk av ekstrahjelp og kortvarige vikariat skal reduserast. Tiltaket knytt til optimalisering av sengepostdrift og drift av intensiveiningane vil vere med å understøtte dette. Variable kostnader knytt til ferieavviklinga vil vere eit eige tema. KPP-metodikken gir eit datagrunnlag som sett helseføretak i stand til å vurdere og måle endring i ressursforbruket i forhold til behandlingskvalitet, praksisforskjellar, behandlingsliner og 14

64 pasientforløp. Det gjenstår å koble desse kostnadsdata opp mot data for standardiserte pasientforløp frå ESP. Kostnader per pasient (KPP) er ein definisjon på ein metode for ei parallell oppstilling av kva behandling ein pasient har motteke og kva denne behandlinga har kosta. Dette gjeld både døgnopphald, dagopphald eller polikliniske konsultasjonar. Det er også skissert tiltak knytt til faste årsverk. Dette er tiltak både knytt til endra sengepostdrift, tiltak innanfor drift og eigedom, endra drift som følgje av ombyggingstiltak i Ålesund knytt til føde/barsel, reduksjon av stillingar innan sentral administrasjon, mv. Konkret nedbemanning skal for dei konkrete tiltaka skje ved naturleg avgang. Tiltak knytt til sengepostdrift vil det vere eit eige prosjekt på jf. prosjekt knytt til sengepoststruktur. Tiltak gjennom utviklingsplan Regjeringa har gjennom nasjonal helse og sykehusplan bedt regionale og lokale helseføretak om å utarbeide utviklingsplanar. Utviklingsplanane skal seie noko om fagleg og bygningsmessig utvikling i planperioden Arbeidet med utviklingsplanen for HMR er omfattande og krevjande plan og prosessarbeid. Organisasjonsutviklinga som føretaket starta opp 2016, er framleis ikkje heilt i mål kva gjeld å få på plass leiarar i alle posisjonar. Dette er nok også medverkande til at ikkje involveringa i alle klinikkar, avdelingar og seksjonar ikkje har skjedd i det omfang ein vil ynskje seg. Leiargruppa har vedtatt at arbeidet med utviklingsplanen skal skje «i linja», det betyr at det er adm. dir., klinikksjefar og stabsdirektørar, avdelingssjefar og seksjonsleiarar som skal sørgje for dei faglege tematikkane er diskutert og forankra ut i organisasjonen. Reint planteknisk er det slik at utviklingsplanen skisserer dei overordna områda som helseføretaket skal arbeide vidare med i planperioden, som er Etter at den har vore på høyring og blitt bearbeida skal den vedtakast av styret i helse Møre og Romsdal 14. februar 2018, og føretaket har leveransefrist til Helse Midt-Norge 1. mars Basert på tilbakemeldinga frå Helse Midt-Norge så vil ein sette i gong arbeidet med ulike faglege utviklingsområder. I arbeidet med desse faglege utviklingsområda vil ein sette ned eigne prosjektarbeid som går ut på meir i detalj å utgreie alternative fagleg grunnlag, løysingsalternative, konsekvensar i forhold til HR, utstyr og bygg, økonomi. Likviditet Helseføretaket budsjetterer med eit underskot på 86,7 mill. kroner for Dette medfører også endringar i den kortsiktige gjelda gjennom auka driftskreditt. Berekningar viser at likviditeten vil svekke seg med om lag 132 mill. kroner i 2018 med planlagt resultat og investeringsnivå. Det er føresett at eventuelle endringar i pensjon ikkje medfører likviditetseffekt. Det er vidare teke høgde for regionalt lån til SNR og utbetring av fasaden ved Ålesund Sjukehus. Helse Møre og Romsdal vil i 2018 være avhengig av ytterlegare likviditetsstøtte frå HMN. Netto månadsverk Utvikling i netto og brutto månadsverk er eit måleparameter som helseføretaket har følgd opp jamleg i Det har frå hausten 2015 vore ein vekst netto månadsverk som igjen har spegla seg i avvik i kostnadene knytt til løn og det totale økonomiske avviket til helseføretaket. Adm. dir har i tidlegare styresaker i år lagt fram at det er naudsynt å kome ned på bemanningsnivå 2015 dersom ein skal klare omstillinga. Ein reduksjon i bemanning vil vere heilt naudsynt. Styringa av bemanning må skje gjennom strategiske prioriteringar. Dette betyr at nokre områder framleis vil 15

65 ha en vekst, medan ein må gjere tilpassingar innanfor andre områder. Det er forventa at arbeidet med omstilling vil redusere netto månadsverk i Grafen under viser netto og brutto månadsverk per månad i perioden 2015 til Netto Sjukefråvær Helse Møre og Romsdal har eit netto sjukefråvær på 7,5% ved utgangen av oktober. Målet for 2017 er at ein skal komme ned på ein nærværsprosent på minimum 93% (maksimum 7% sjukefråvær). Målet for 2018 er blir sett i første møte i AMU 2018 Som del av HMS/IA handlingsplan 2017 blir seksjonar med sjukefravær > 10 % følgt opp spesielt frå HR og BHT. På overordna nivå er det iverksett eit nærværsprosjekt for å få ned talet på seksjonar med > 10 % sjukefravær. Fokuset er å mobilisere avdelingssjefsnivået for å avlaste/støtte seksjonsleiarane som har store seksjonar med høgt fråvær. I tillegg blir det jobba med bevisstgjering rundt temaet i heile leiarlina, med bakgrunn i samanheng mellom fråvær og utøving av leiarskap. 16

66 Aktivitet HMN har gjeve helse Møre og Romsdal ei bestilling på aktivitet for 2018 i sak Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Det er utarbeid eit aktivitetsbudsjett for 2018 målt i DRG-poeng for somatikken. Det kan kome endringar i budsjettet som følgje av endra kostnadsvekter, raskare tilbake og noko små justeringar av aktivitetsbudsjettet i klinikkane. Budsjett 17 Prognose 17 Budsjett 18 Biologiske legemiddel DRG-poeng sørge for Totalt Innanfor psykisk helsevern og TSB er det satt mål for refusjonsberettiga konsultasjonar. Prognose 2017 Bestilling 2018 Vekst PH-vaksne ,50 % PH-barn ,50 % TSB ,20 % Planlagt aktivitetsauke for psykisk helsevern og TSB frå 2017 til 2018 er i tråd med bestillinga for Investeringar Føretaket er ansvarlige for drift, vedlikehald og oppgradering av eige utstyr og bygningsmasse. HMR kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og investeringar for å realisere krav knytt til pasientbehandling og pasientsikkerheit. Derfor avgjer økonomiske handlingsrom og tilgjengelig likviditet kor mykje Helse Møre og Romsdal kan investere for i Helseføretaket har i liten grad hatt økonomi til å gjennomføre investeringsprosjekter dei siste årene sett opp mot behovet for vedlikehald generelt, tilpassing og ombygging av lokalar, nytt medisinskteknisk utstyr, basisutstyr, nybygg mv. Tabellen under viser investeringsbudsjett for HMS, inneklima og brannsikring Fasade Ålesund Nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (P50) Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen Utviklingsplan MTU SUM investeringer - Bygg Det er i 2018 sett av 15 mill. kroner til HMS, inneklima og brannsikring. 5 mill. kroner av desse er til sluttføring av tiltak ved Molde Sjukehus. 17

67 Styret behandla i sak Rehabilitering av fasadane ved Ålesund sjukehus. Saka har blitt behandla i HMN i sak Det regionale styret gikk inn for å løyve eit regionalt lån på 85 mill. kroner for gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabilitering. SNR har ei investeringsramme på Mill. Kroner. P50 (pris Des 2015). I tillegg ligg det 200 mill. kroner inne i samband med investeringar knytt til utviklingsplan. I 2018 er det planlagt å bruke 271 mill. kroner til SNR og 13 mill. kroner til bygningsmessig utviklingsplan. Tala i tabellen er oppgitt i kroner. I 2018 er det lagt inn 50 mill. kroner til bygningsmessig vedlikehald i samsvar med føringane frå regionalt føretak for å forsøke å ta inn etterslepet på vedlikehald. Førebels arbeid viser at det er særleg eit vedlikehaldstiltak det hastar å få gjennomført, og det er sikker straumforsyning ved Ålesund sjukehus. Ein ser for seg at dette prosjektet vil gå over to år. Behovet for medisinteknisk utstyr er høgt og dei siste åra har HMR i all hovudsak investert i utstyr til erstatning for gamalt utstyr eller knytt til samanbrot. For 2017 har det vært rom for investeringar utover samanbrot, men frå april vart det stopp i investeringane som følgje av den økonomiske utviklinga i føretaket. I budsjettet er det føresett investeringar tilsvarande 82 mill. kroner til MTU. Forankring og risikovurdering av budsjettet Forankring Det var i samband med budsjettorienteringa i oktober lagt fram ein risikovurdering av prosess og oppfølgingsregime. I løpet av hausten har det vore gjennomført sjukehusvise møter med alle leiarar. Både økonomisk situasjon og signal om at alle må gjere det dei kan for å stoppe overforbruket har vore tema. Det er i tillegg gjennomført klinikkvise møter der alle klinikkane sine leiarar har vore samla. Budsjett har stått på dagsorden i desse møta. Vidare har det kvar månad vore gjennomført oppfølging gjennom adm. dirs omstillingsmøte, no seinast fredag 17. november. Den 21. november var det gjennomført ei leiarsamling med alle leiarane i HMR kor adm.dir understreka viktigheita av omstilling. Forbetringshistoriar og arbeid med omstilling var tema i tillegg til arbeidet med utviklingsplan for helseføretaket. Risikovurdering Det vart i oktober laga ein månadleg Questback-undersøking, der ein på føretaksnivå kan danne seg eit bilete av samla risiko innanfor enkelte område. Målsetinga med denne type undersøkingar er å samle inn så mykje informasjon som mogleg frå leiarane som er nærast og som best kjenner den kliniske drifta. Resultatet som var presentert for styret i oktober viste at fleirtalet av seksjonane meldte at dei har eigarskap til omstilling- og budsjettarbeid, men at det også var ein del seksjonar som svarte det motsette. Mange trudde at det ville vere vanskeleg å halde budsjettrammene for 2018, men meldte om fleire tiltak, og spesielt innanfor variabel løn. Undersøkinga som var sendt ut for november har ein langt lågare svarprosent, men likevel med 108 respondentar (leiarar). Samla sett viser svara eit høgare skår på eigarskap og føresetnad i høve til å kunne drive innanfor budsjettramme enn i oktober. Det er likevel framleis seksjonar som melder om manglande eigarskap til budsjettet og lite tru på at ein vil kunne drive i balanse. Desse seksjonane vert følgt opp for å forankre budsjettet på ein betre måte. Tilbakemelding frå 18

68 tillitsvalde er også ei bekymring om den enkelte seksjon vil klare å halde budsjettet og om den enkelte leiar har tilstrekkeleg tru på at tiltaka gjev effekt. Frå 2018 er det innført ny refusjonsordning for polikliniske laboratorieanalyser. Omlegginga omfattar både offentlige og private medisinske laboratoria. Omlegginga skal skje budsjettnøytralt på nasjonalt nivå. Det er knytt usikkerheit korleis det enkelte helseføretak kjem ut av ordninga. Førebels utrekning viser at takstane går ned samla sett for HMR. Samtidig har HMN heldt tilbake 60 mill. kroner i basisramme som skal fordelast til helseføretaka i HMN basert på nærare berekningar. HMR har so langt føresett at dette er budsjettnøytralt. Det er avslutningsvis grunn til å presisere at risikoen knytt til å nå budsjettert operasjonsaktivitet er relativt stor. Dette skuldast spesielt Aleris sin etablering i Ålesund. Denne etableringa er i utgangspunktet eit viktig supplement til helseføretaket sin aktivitet, men inneber samstundes ein risiko for at nøkkelpersonell vil slutte i HMR gå over til Aleris. Dette er spesielt kritisk når det gjeld legespesialistar og operasjon- og anestesisjukepleiarar. 19

69 Saksframlegg Leiingssystem for kvalitet i Helse Møre og Romsdal HF 2018 Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak Styret for Helse Møre og Romsdal HF 29. november Saksbehandlar: Jo-Åsmund Lund og Vidar Hagerup Arkivreferanse: 2017/4518 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal sluttar seg til vidare arbeid med leiingssystemet for kvalitet, og legg dette til grunn for Styret for Helse Møre og Romsdal legg til grunn at «Leiingssystemet for kvalitet for Helse Møre og Romsdal HF» er føretaket sitt rammeverk for etterleving av Lov om spesialisthelsetjenesten og føreskrifta om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta. Ålesund, 24. november 2017 Espen Remme Adm. direktør

70 Saksutgreiing: Aktuelle styresaker /26 Strategisk arbeid med omstilling /39 Leiinga sin gjennomgang /46 Styringssystem for Helse Møre og Romsdal HF /18 Vidare arbeid med styringssystem for Helse Møre og Romsdal HF: Styringskrav og rammer 2017 Bakgrunn Føreskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta trådde i kraft ved årsskiftet , og er tydeleg på krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik. Føremålet med føreskrifta er «.å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.» Vidare er det stilt krav om at ein etablerer og gjennomfører systematisk styring av verksemda sine aktivitetar etter føreskrifta, der medarbeidarane i verksemda skal bidra. Føreskrifta seier vidare noko om plikta til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere (eng. PDSA). Rettleiaren til føreskrifta viser til at ho skal bidra til å gi den som har det overordna ansvaret for verksemda eit godt verktøy for systematisk styring og leiing, i tillegg til kontinuerleg forbetring. Føreskrifta er heimla i Spesialisthelsetjenesteloven, som m.a. viser til at dei regionale helseføretaka har ei plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda slik at tenestene sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsette i lov eller føreskrift. Det skal også opprettast eit kvalitets- og pasienttryggleiksutval som ledd i det systematiske arbeidet føretaket er pålagt å utføre (jfr. over), og det heiter vidare at ein skal sørgje for at verksemda arbeider systematisk for kvalitetsforbetring og pasienttryggleik. Helse Møre og Romsdal har heilt sidan 2015 (jfr. Styresak 2015/26) hatt kontinuerleg forbetring (KF) som sin hovudstrategi for kvalitetsforbetring og endringsevne. Samansmeltinga av profesjonell kunnskap og forbetringskunnskap skaper meir verdi for pasienten, og ein sette fokus på pasientforløp og arbeidsprosessar. I 2016 vedtok styret å utvikle eit styringssystem i tråd med føringane frå den nye føreskrifta som var varsla, i tillegg til tilrådingane frå den internasjonale kvalitetsstandarden NS-EN ISO I styresaka held ein fram at føretaket er avhengig av å ha eit styringssystem som er effektivt, målretta og motiverande for å kunne etterleve samfunnsoppdraget og visjonen «På lag med deg for helsa di». Prosessorientering av verksemda står sentralt i dette arbeidet, og er tufta på IHI 1 sin modell kalla «The triple aim», der ein viser til at hovudmålsetjinga for føretaket sin aktivitet samla sett er å bidra til betre helse for befolkninga, noko som fell godt saman med visjonen til føretaket. Metoden i styringsmodellen følgjer tankegangen kring planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering som er det berande prinsippet i føreskrifta om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta. 1 Institute for healthcare improvement 1

71 I 2016 vart det også gjort arbeid på systemnivå kring leiinga sin gjennomgang (LGG). Frå å vere ei tilnærma reint retrospektiv øving, vart det uttrykt behov for å gjere dette til eit naudsynt ledd av verksemdsstyringa som også inkluderte framtidspeik og risikostyring. I styresaka der dette er omtalt for første gong, viser ein til at ein ynskjer å utvikle LGG til å verte den praktiske arenaen som forankrar leiargruppa i føretaket til verksemdsstyringa. Det er vidare vist til at dette inneber strategisk planlegging og tydeleggjering av satsingsområde, utføring av risikostyring med tilhøyrande oppfølgingsplanar og statusrapportering med tiltaksanalysar. Det er vidare vist til at det er naudsynt med jamn oppfølging i dei ulike organa ein har å spele på (styremøte, leiargruppe, dialogmøte med regionalt helseføretak m.v.), og at ein jobbar etter PDSA-metodikk også her. Gjennom styringskrav og rammer frå regionalt helseføretak, får Helse Møre og Romsdal HF styringsbodskap frå eigar. Dei overordna målsetjingane seinare år har vore sterkt relaterte til emne som fell innanfor kvalitet og pasienttryggleik, og er eit ledd i å nå målsetjinga frå regjeringa om å skape ei helseteneste for pasienten. Frå 2016 har ein nytta seg av det regionale rammeverket for risikostyring i arbeidet med styringskrava, som ei form for proaktiv leiing og kan tene som eit prioriteringsverktøy. Rammeverket tilstrebar ein metodikk som ikkje er heilt ulik PDSA-metodikken, ved å identifisere risiko, evaluere risiko, utarbeide handlingsplanar og følgje opp tiltak. Vurderingane følgjast opp tertialvis av styret og regionalt helseføretak. Det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet, «I trygge hender 24/7» skriv seg heilt tilbake til Programmet sine målsetjingar er reduksjon av pasientskadar, bygge varande strukturar for pasienttryggleik og forbetre pasienttryggleikskulturen i helsetenesta. Programmet innfører konkrete forbetringstiltak på utvalde innsatsområde i alle delar av helsetenesta. Vidare byggjer programmet på forbetringsmodellen, som er ein enkel og anerkjent metode for å planlegge og gjennomføre systematisk forbetringsarbeid. Frekvensen av styresaker i føretaket knytte til dei ulike elementa i programmet, var noko høgare ved programstart enn i dei seinare åra. Leiingssystem for kvalitet i Helse Møre og Romsdal I tidlegare saker og arbeid har ein brukt omgrep som verksemdsstyringssystem, styringssystem, total kvalitetsstyring mv. Dette er omgrep som i prinsippet har vist til det same. I det vidare vel ein å nytte seg av omgrepet Leiingssystem for kvalitet, forkorta LFK, for systemet som bidrar til etterleving av føreskrifta om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta. Dette harmonerer også namngjeving nytta i ISO Pasientverdiprosessen er løfta fram som det viktigaste satsingsområdet for Helse Møre og Romsdal. Fokus på å skape verdi i kvart ledd for pasienten handlar om å kunne sjå heilskapen og vere medviten om at jobben ein gjer er ein del av ei rekkje hendingar pasienten må stille seg til frå første kontakt med helseføretaket til han eller ho har fått naudsynt helsehjelp/oppfølging. I tillegg må ein også evne å sjå spesialisthelsetenesta som del av ei lengre pasientrelatert kjede, som også inkluderer primærhelseteneste og andre institusjonar/samarbeidspartar. Arbeid med utviklingsplanen for føretaket stakar ut retninga for framtida, og samsvarer med delen av LGG som går på strategisk planlegging. Dette er igjen ein del av leiingssystemet for kvalitet, som fordrar at utviklingsplanen og utviklinga av systemet må sjåast i samanheng. Helse Møre og Romsdal har ambisjonar om at dette skal vere kontinuerlege prosessar i føretaket som gjer oss i stand til å møte framtidige endringar av ulik art, og som opplevast som viktige og motiverande verktøy for å styrke pasientverdiprosessen. Systemperspektivet på ei helseteneste for pasienten er skissert i figuren under. Føretaket har mange interesseflater og må handtere mange felt og fagområde. Kompleksiteten er stor i eit område med rivande 2

72 utvikling på fleire frontar. Utviklingsplanen er eit viktig dokument i så måte, for å stake ut retning, hjelpe oss å prioritere og kommunisere med omverda. ISO 9001 oppfordrar til å nytte prosesstankegang når ein skal utvikle og implementere eit leiingssystem for kvalitet. Det er grunnleggande å skjøne organisasjonen sin kontekst for å kunne gjere dette, og denne er illustrert i figuren under. Prosessar Prosessinnrettinga vil setje pasienten i sentrum, og gi tilsette ein betre arbeidskvardag. Dette er også den primære motivasjonen for arbeidet, effektivisering og heving av kvalitet er sekundære resultat. Ein viktig premiss i prosessarbeid, er evna til å tenkje heilskapleg. Arbeidet ein utfører er ein del av eit system, og for å optimalisere dette og sikre flyt både for pasient/brukar og tilsett, må ein ha innsikt i både ledda som kjem før og etter seg sjølv/sin prosess. Endringar i delar av systemet vil påverke systemet som heilskap. Prosessane, som femnar om ulike aktivitetar, ressursar og organisatoriske einingar, krev leiing. Ser ein på prosessen som ei organisasjonseining i seg sjølv og som ei samling av roller som samarbeider om å levere ein teneste til ein brukar/pasient, og ikkje berre som ein sekvens av aktivitetar, ser ein også at dette kan leiast. Leiing av prosessar må utførast både på strategisk og operasjonelt nivå, i tillegg til den leiinga av dei ulike innsatsfaktorane som er etablerte i matrisestrukturen. HMR vil gjennom organisasjonsutviklingsarbeidet vidareutvikle organisasjonsstrukturen i samsvar med prosesstankegangen, for å sikre leiing av dei ulike prosessane og vekselverkinga mellom dei. 3

73 Standardisering HMR gjekk inn for tverrgåande organisering av klinikkane i Dette er vurdert som den beste måten for å legge til rette for standardisering av pasientforløp, kunnskapsdeling og innretting mot beste praksis, noko som reduserer variasjon og som dermed er med på å styrke kvaliteten i tilboda våre. Ei sterkare standardisering og einsretting av tilboda er viktig for å betre pasienttryggleik og utvikle og oppretthalde likeverdige tilbod. I tillegg byggjer tverrgåande organisering betre opp den fellesskapen som føretaket treng for å utvikle seg i tråd med samfunnsoppdraget. Meir standardisering er ei føresetnad for å gå framtida i møte og manglande standardisering av pasientforløp og arbeidsprosessar er identifisert som ein stor risiko knytt til innføring av Helseplattformen (sjå meir om Helseplattformen under framtidspeik). Risikobasert tilnærming Ei risikobasert tilnærming er grunnleggande for å oppå eit verknadsfullt leiingssystem for kvalitet. Skal ein kunne oppfylle krava i ISO 9001, treng ein planlegge og implementere tiltak for å ta omsyn til risiko og mogelegheiter, for slik å danne eit grunnlag for å auke verknaden av leiingssystemet for kvalitet, oppnå betre resultat og hinder negative verknader. I arbeidet med risiko er det viktig å forstå at situasjonar som er hefta med uvisse, kan representere ei mogelegheit, og ikkje berre eit føre til eit negativt utfall. Risikostyring er ei form for pro-aktiv leiing, som også harmonerer med eit av hovudføremåla til leiingssystemet for kvalitet, som er å verke førebyggande. I tillegg vil vurdering/rangering av risikoar og mogelegheiter tene som eit verktøy for prioritering. Regionalt helseføretak har utarbeida eit Rammeverk for risikostyring, som er til hjelp i denne typen arbeid. Arbeid med elementa i leiingssystemet for kvalitet I det vidare går ein litt meir detaljert inn på nokre av dei ulike «verktøya» og arenaene føretaket har til å operasjonalisere arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik. Som del av strategisk satsing på KF, har helseføretaket gjennomført opplæring i teori og metode for i overkant av 700 tilsette. Målgruppa har vore leiarar, prosesseigarar og anna personell som har ei rolle inn 4

74 mot forbetringsarbeid, og målsettinga har vore å bygge kultur og kompetanse i organisasjonen knytt til kontinuerleg forbetring og å forme ei sterkare prosessinnretting av organisasjonen. Fleire KF-prosjekt er på gang, og styret har jamt vorte presenterte for ulike forbetringshistoriar. Dette har også vore tema på felles samlingar for leiarskapet i føretaket. Leiinga sin gjennomgang (LGG) Jfr. ISO 9001, skal organisasjonen si øvste leiing gå gjennom leiingssystemet for kvalitet med planlagde mellomrom for å sikre at det kontinuerleg er veleigna, tilstrekkeleg og verknadsfullt og i tråd med organisasjonen si strategiske tenking. Modellen under skildrar rytmen i LGG, og viser behovet både for å sjå seg tilbake for å vurdere prestasjonar opp mot definerte målsetjingar, og ta lærdom av desse for å forbetre prestasjonane i framtida. I dette ligg også eit strategisk tilsnitt gjennom å evne å ta innover seg endringsdrivarane for å planlegge tenestene for framtida. I tråd med førearbeida til Spesialisthelsetjenesteloven, har ein definert tre aktørar som stiller krav til tenestene 1. Pasient/brukar/pårørande 2. Tenesta sjølv (fagpersonar) 3. Eigar av tenesta (Regjering, Helse- og omsorgsdepartementet, regional helseføretak) Desse krava vert såleis som inngangsfaktorar å rekne jfr. ISO 9001-tenking/prosesstenking, og utgangsfaktorane vert det vi klarer å skape av resultat gjennom prosessar, system, strukturar og ressursar (menneskelege og materielle). Jfr. kontekstmodellen vist tidlegare. Krava til innhald i leiinga sin gjennomgang er som inngangsfaktorar status frå sist gjennomgang, endringar i eksterne og interne høve som er relevante for styringssystemet, informasjon om prestasjonen og verknaden av styringssystemet og trendar innanfor gitt område, tilstrekkelegheit av ressursar, verknader av tiltak for å ta omsyn til ulike risikoar og mogelegheiter for forbetring. Som utgangsfaktorar skal leiinga sin gjennomgang omfatte avgjersler og tiltak vedrørande forbetringsmogelegheiter, alle behov for endringar i systemet og ressursbehov. Frå 2017 har ein sett LGG i system, og ein har faste tertialvise gjennomgangar med klinikkane og stabane i føretaket. I mars gjennomførte helseføretaket LGG på overordna nivå i leiargruppa. 5

75 Overordna styringsbodskap vert gitt til regionalt helseføretak gjennom oppdragsdokument og føretaksprotokollar, og gjeld også for Helse Møre og Romsdal. Etterleving av styringskrav og rammer er ein viktig del av leiinga sin gjennomgang, og for 2017 har ein gjort ei risikovurdering på utvalde styringskrav (frå regionalt helseføretak Kvalitets- pasienttryggleiksutvalet (KPU) Som nemnt i innleiinga er føreskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta tydeleg på krav til helseføretaka kring systematisk arbeid med kvalitetsforbetring og brukartryggleik både strategisk og operasjonelt. Tidlegare har KPU i HMR i første rekke har vore eit utval retta inn mot kvalitet- og pasienttryggleiksprosessen, forstått som føretaket si handtering av pasientskadesaker, avvikshendingar og korrigerande prosessar knytte til desse sakene. Medlemmane i utvalet var leiarar, tilsette og fagpersonar utpeika frå klinikk, tillegg til stabsressursar, men det låg ikkje føre ei god nok kopling mellom KPU og leiargruppa i HMR. Ved inngangen til 2017 valte difor adm. dir. å endre mandat for KPU til å vere eit strategisk utval som rettar seg inn på eit heilskapleg leiingssystem for kvalitet (LFK), og samansettinga vart endra til å omfatte leiargruppa, med brukarrepresentasjon, vernetenesta og sentrale stabsressursar. Leiinga sin gjennomgang (LGG) vert den tilhøyrande praktiske arenaen som forankrar leiargruppa i føretaket til LFK-prosessen. Denne endringa i mandatet og samansettinga av KPU, var ei strategisk avgjerd for å bidra til forbetring av organisasjonen sine samla prestasjonar og sørgje for ei berekraftig utvikling, og for å sikre at verksemda innfrir både eigne og ytre krav til tenestene. Pasienttryggleiksprogrammet Status for pasienttryggleiksprogrammet har vore lagt fram for styret med ulik frekvens. I 2012 var det lagt fram status for pasienttryggleikskampanjen og pasienttryggleikskulturundersøkinga. Sistnemnde vart også lagt fram i I 2015 la ein fram kvalitetstavle som verktøy og som ledd i kontinuerleg forbetring. Status for pasienttryggleiksprogrammet er ein del av ei tertialrapportering til både lokalt og regional styre, der ein rapporterer både på pasientskadetal og implementering av tiltakspakkane i programmet. Eit av innsatsområda i pasienttryggleiksprogrammet er leiing av pasienttryggleik, der HMR har sett i gang to tiltak: styreinvolvering i pasienttryggleik og pasienttryggleiksvisitt. Vidare er pasienttryggleik sett opp som orienteringssaker jamt på styremøta for å sikre involvering av styret, det er oppretta eit «dashbord» på intranett med status for implementering av innsatsområda. Pasienttryggleiksvisittane vart starta opp hausten 2015, og i skrivande stund er det gjennomført 40 visittar. Openheitskultur og læring knytt til uønska hendingar er tema på alle visittar. Tiltakspakkane for infeksjonsreduksjon inngår i kvalitetsarbeidet for smittevernet. Berre spør informasjonskampanje for å få helsepersonell til å bli meir medvitne på å legge til rette for at pasientar og pårørande kan spørje om de dei lurer på. Gjennomført kampanjeveker ved alle 4 sjukehus hausten 2015 og vår 2016, som første føretak i landet. Smittevernvisitt Beslutta innført i Leiargruppa , orientert om til Styret HMR (saksnr 2017/14). 6

76 Pilot for Smittevernvisitt på alle fire sjukehus er nesten fullført. Implementering er planlagt til hausten AntibiotikastyringsprogramID Beslutta innført i Leiargruppa (saksnr 135/2017, referat frå leiargruppemøte). Programmet er godkjent og vil verte sett i verk i løpet av hausten 2017 og våren Systematisk tilbakerapportering av lokale forbruksrapportar er under utvikling. Prevalensregistreringar i NOIS (Norsk overvåkningssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner) HMR gjennomfører fire målingar pr år, og har fokus på prevalensmålingsresultatet. Gjennomført pilot på nytt elektronisk dataverktøy for registrering av prevalens på HAI (helsetenesteassosierte infeksjonar) for HMN. Infeksjonskontrollprogram (IKP) I styrande dokument for smittevern HMR framgår mål og plassering av ansvar for smittvernarbeid. Smittevernprosedyrane, ca 95, er gjort tilgjengelege via smittevernportalen i EQS. Regionalt opplæringsprogram i smittevern (ROPS) er knytt til Kompetanseportalen. Pakkeforløp, esp Måling og vurdering av arbeidsprosessar er heilt avgjerane for å få ei meir effektiv utnytting av helseressursane. I dag manglar vi i stor grad sanntidsmålingar. Mykje av rapporteringa baserer seg på tal som ikkje lenger er aktuelle, og vert difor opplevd som mindre verdifulle for de ansvarlege leiarane for prosessane. Det er utvikla eit elektronisk verktøy (esp), der føremålet er å sikre optimalisering av standardiserte pasientforløp ved å monitorere og visualisere forløpsspesifikke måleparametrar i sanntid. Forløpsdata vert hausta dagleg frå det pasientadministrative systemet (PAS), og vert visualisert for brukaren både på forløpsnivå og på pasientnivå. esp kan bidra til betre kommunikasjon på tvers av helseføretak, klinikkar og avdelingar. esp visualiserer etterleving av standardiserte forløp på tvers av sjukehus og helseføretak, fremjar samarbeid på tvers av «siloar», og bidrar til felles standardar og rutinar på tvers av sjukehus og helseføretak. Dette elektroniske verktøyet bidrar til å understøtte arbeidsflyt og heilskaplege pasientforløp. Styret sitt arbeid med kvalitet- og pasienttryggleik Jfr. Helseforetaksloven, ligg det til styret sine oppgåver å m.a. sikre at helseføretaket vert drive etter dei måla som er nedfelte etter lova sin 1 og gjeldande vedtekter. Føremålet til helseføretaket er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det når dei treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi og etnisk bakgrunn, i tillegg til å leggje til rette for forsking og utdanning. Vedtektene til Helse Møre og Romsdal viser vidare til ansvaret for å drive føretaket med sikte på å nå nasjonale helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskingspolitiske mål, og dei fire hovudarbeidsområda er poengterte: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking, opplæring av pasientar og pårørande. I tillegg er ansvaret knytt til utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling halde fram. 7

77 Styreinstruksen peikar på hovudoppgåvene knytte til strategi og mål, helsefagleg kvalitet og tenesteinnhald, organisasjon og leiing, kontroll av drift. Under helsefagleg kvalitet og innhald, er oppgåva kring forbetringsprosessar eksplisitt nemnt. Styret har også ansvar for evaluering av eige arbeid og arbeidsform ein gong i året, i tillegg til å etablere og vedlikehalde instruks for administrerande direktør. Evalueringar av styret og administrerande direktør er viktige ledd i verksemda sitt arbeid med kvalitet og pasienttryggleik (forbetringsarbeid) på overordna nivå, for å etterprøve om ein lever opp til instruksen, når definerte målsetjingar frå lovtekst og vedtekter og oppnår ønska resultat. I 2018 vil ein jobbe vidare med både instruksar og evaluering, og freiste ei tettare integrering av dette i LFK. Framtidspeik Helseplattformen- eit naudsynt steg mot betre pasienttryggleik og ei helseteneste for pasienten Dagens IKT-system understøttar ikkje heilskaplege pasientforløp og dei manglar i stor grad funksjonalitet for å understøtte beslutningar og kvalitetsforbetring. Slike funksjonar er naudsynte for å styrke pasienttryggleiken og heve kvaliteten i helse- og omsorgstenesta. Forsking viser at elektroniske pasientjournalar som inneheld beslutningsstøtte og prosesstøtte for helsepersonell gir betre kliniske resultat, færre uønska hendingar og høgare effektivitet enn journalar som ikkje har slik funksjonalitet. Helse Midt-Norge held på å anskaffe ny pasientjournal (Helseplattformen) som skal ha slik funksjonalitet og som opnar for saumlaus samhandling mellom alle ledd i behandlingskjeden. Den nye pasientjournalen vil bidra sterkt til å realisere ei helseteneste for pasienten, og til auka pasienttryggleik dersom vi evnar å ta han i bruk på riktig måte. I høve til dagens journalsystem, vil den nye pasientjournalen i mykje større grad vere bygd opp rundt pasienten og løysinga vil på mange måtar utfordre dagens pasientlogistikk, arbeidsprosessar og profesjonskultur. For å verte i stand til å utnytte potensialet som ligg i ny teknologi, og ta ut gevinstar må pasientar, helsearbeidarar og leiarar i både primær- og spesialisthelsetenesta førebu seg på å ta i bruk løysinga som vert valt i I løpet av nokre år skal helsearbeidarar og innbyggarar gå gjennom ein digital transformasjon. Saman skal vi skape ei digital helseteneste for pasienten. Vi må bidra til å gjere pasientar og pårørende dyktige i dette, samstundes som helsearbeidarane våre må vere innstilte på å gjere ting annleis og meir standardisert enn i dag. Nokre arbeidsoppgåver vil forsvinne heilt, og nokre arbeidsoppgåver vil verte heilt nye. Gjennom innovasjon og samskaping, skal vi designe nye roller og tenester. Dette gjer vi best ved å fokusere på og vidareutvikle arbeid som allereie er i gang og knytt til kontinuerleg forbetring, standardisering av pasientforløp og strukturert dokumentasjon. For å lukkast med digitalisering av helsetenestene, må vi lukkast med innføring av Helseplattformen. Dette krev betydeleg fokus i alle delar av verksemda i åra framover. Vidare arbeid med verksemdsstyringssystemet Verksemdsstyring i føretaket er i ferd med å ta si form, men ein har vidare ambisjonar for korleis ein kan strukturere arbeidet på ein betre måte, og også freiste å inkludere det strategiske og planleggande perspektivet i større grad. Utviklingsplanen set ein standard for retninga framover, og vil vere viktig i tida som kjem. Vidare har ein behov for å fange opp signal om endringar og komande krav på eit så tidleg tidspunkt som mogeleg, slik at desse kan slusast inn i føretaket på rett nivå, og handterast på rett stad til rett tid. Slik legg ein betre til rette for god planlegging og reduserer sjansen for å kome «bakpå». Dei første signala frå styrande hald til komande år/periode, kjem allereie i Statsbudsjettet i oktober. Dette kan såleis vere det første steget for å peike retning for komande år, saman med dei meir langsiktige planane til føretaket. Dette kan inngå som element i strategisamlingar med leiarskapet i føretaket, og ein kan freiste å få til ei felles forståing for kva som kjem i horisonten, og korleis ein kan kome dette i møte. Dette er forsøkt skissert i figuren under. 8

78 I prosessleiing og prosessutvikling er prosesseigar trekt fram som ei avgjerande rolle for å lukkast. Det vil bli gjort ei vurdering i 2018 av korleis prosesseigarskapet for leiingsystem for kvalitet i HMR skal organiserast. 9

79 10

80 Metode for vurdering av leiingssystemet for kvalitet For å utvikle styringssystemet, må dette også gå gjennom ein PDSA-prosess. Styringssystemet sin funksjon må vurderast opp mot dei forventningane som ligg til det etter denne tankegangen. Dei viktigaste utviklingsområda kan peikast på i vidare arbeid med behov for utgreiingar og ein tidsplan for når utgreiingsprosessane bør starte ein slags handlingsplan for å utvikle styringssystemet. 11

81 Oppgåve Forventing Organisering i dag Avvik iht forventing/behov Planlegge - Plikten til å planlegge - Mål, oppgåver og organisering - Innhente informasjon og kunnskap - Oversikt over regel-dokument, faglege normerande dokument - Oversikt over områder med risiko for svikt - Planlegge korleis risiko kan minimerast - Oversikt over kompetanse og behov for opplæring - Oversikt over avvik og forbetringsarbeid og-kvalitetsforbedring/seksjon?tittel=planlegge Systemnivå - Klinikknivå - Avdelingsnivå - Seksjonsnivå Tiltak Ansvarleg Oppgåve Forventing Organisering i dag Avvik iht forventing/behov Gjennomføre - Plikten til å gjennomføre - Gjere kjent og gjennomføre verksemda sine oppgåver, organisering og planar - Naudsynt kunnskap og kompetanse hos medarbeidarar - Utvikle og iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og førebyggje svikt - Medverknad frå medarbeidarar - Medverknad frå pasientar og pårørande og-kvalitetsforbedring/seksjon?tittel=gjennomfore Systemnivå - Klinikknivå - Avdelingsnivå - Seksjonsnivå Tiltak Ansvarleg Oppgåve Forventing Organisering i dag Avvik iht forventing/behov Evaluere - Plikt til å evaluere - Kontrollere at oppgåver og plikter gjennomførast - Vurdere effekt av gjennomføring - Systemnivå - Klinikknivå - Avdelingsnivå Tiltak Ansvarleg 12

82 - Evaluere iverksette tiltak - Bruk av erfaringar frå pasientar og pårørande - Gjennomgå avvik og uønskte hendingar - Systematisk gjennomgang av styringssystemet - Seksjonsnivå og-kvalitetsforbedring/seksjon?tittel=evaluere Oppgåve Forventing Organisering i dag Avvik iht forventing/behov Korrigere - Plikt til å korrigere - Systemnivå - Lukke avvik - Klinikknivå - Sørgje for korrigerande tiltak - Avdelingsnivå - Forbetre rutinar og prosedyrar - Seksjonsnivå og-kvalitetsforbedring/seksjon?tittel=korrigere Tiltak Ansvarleg 13

83 Saksframlegg Oppnevning av medlemmer til Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF for perioden Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/73 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2017/4518 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF oppnemner følgjande som medlemmer til Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, funksjonstid frå : 1. Ingrid Løset, FFO/Mental Helse 2. Ann Helene Skare, Kreftforeningen 3. Asbjørn Ringdal Gausdal, FFO/Foreningen for muskelsyke 4. Atle Tangen, FFO/LHL, Landsforeningen for lunge- og hjertesyke 5. Inger Nossen Sandvik, FFO/Norsk Revmatikerforbund 6. Torill Bøe, TSB/RIO 7. Jakob Strand, Fylkesrådet, Pensjonistforbundet 8. Anne Grete Mogstad, FFO/Norsk Revmatikerforbund 9. Hilde Marie Kleiven, SAFO/Norges Handikapforbund Vararepresentantar i (nemnte rekkefølgje): 1. Daniel Ask, Kreftforeningen 2. Anton Iversen, FFO/Diabetesforbundet 3. Ann Elida Solheim, Fylkeseldrerådet 2. Ingrid Løset oppnemnes som leiar for Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF. Ann Helene Skare oppnemnes som nestleiar for Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF. Ålesund, Espen Remme Adm. direktør 1

84 Vedlegg:

85 Saksutgreiing: Brukarutvalet er eit forum for samarbeid, rådgjeving og tilbakemeldingar til Helse Møre og Romsdal HF. Medlemene i brukarutvalet skal representere alle brukarane, pasientar og pårørande. Brukarane sine erfaringar og synspunkt har ein sentral plass i arbeidet med planlegging og drift av det nye helseføretaket. Brukarutvalet har ei viktig rolle i dette arbeidet. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF skal ha 9 medlemmer frå organisasjonane. I følgje strategien for brukarmedverknad i Helse Midt-Norge, skal brukarutvalet oppnemnast av styret for helseføretaket og hente medlemmene frå Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjon (SAFO), Den Norske Kreftforeningen (DNK) og Eldrerådet i regionen. Det er organisasjonane som anbefaler medlemmer til brukarutvalet. Brukarutvalet skal ha ca 11 møter kvart år. Adm. direktør skal vere tilstades i møta, men vil ikkje ha stemmerett. Ein eller to representantar frå brukarutvalet blir og invitert til å delta på styremøta med tale- og forslagsrett. Vi ba i brev datert til FFO, SAFO, Kreftforeningen, TSB/RIO og Eldrerådet om å sende inn forslag til medlemmer til brukarutvalet. Det blir lagt vekt på å oppretthalde kontinuitet i det nye brukarutvalet. På bakgrunn av dei innsendte forslaga ber vi om at styret oppnemner nytt brukarutval for Helse Møre og Romsdal HF. Dagens Brukarutval i Helse Møre og Romsdal HF er sammensatt slik: 1. Ingrid Løset, FFO/Mental Helse (leiar) 2. Ann Helene Skare, Kreftforeningen (nestleiar) 3. Asbjørn Ringdal Gausdal, FFO/Foreningen for muskelsyke 4. Atle Tangen, FFO/LHL, Landsforeningen for lunge- og hjertesyke 5. Ingrid Nossen Sandvik, FFO/Norsk Revmatikerforbund 6. Torill Bøe, TSB/RIO 7. Jakob Strand, Fylkesrådet, Pensjonistforbundet 8. Anne Grete Mogstad, FFO/Norsk Revmatikerforbund 9. Hilde Marie Kleiven, SAFO/Norges Handikapforbund Vararepresentantar i (nemnte rekkefølgje): 1. Daniel Ask, Kreftforeningen 2. Anton Iversen, FFO/Diabetesforbundet 3. Ann Elida Solheim, Fylkeseldrerådet Adm. direktør kan gjem eir utfyllande presentasjon av dei ulike kandidatane på møtet Organisasjonane sine forslag til representantar i brukarutvalet frå : 1. Ingrid Løset, FFO/Mental Helse 2. Asbjørn Ringdal Gausdal, FFO/Foreningen for muskelsyke 3. Atle Tangen, FFO/LHL, Landsforeningen for lunge- og hjertesyke 4. Inger Nossen Sandvik, FFO/Norsk Revmatikerforbund 5. Anton Iversen, FFO/Diabetesforbundet 6. Annlaug Stavik, FFO/MS-forbundet 7. Anne Grete Mogstad, FFO/Norsk Revmatikerforbund 8. Torill BØE, TSB/RIO, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

86 9. Ann Helene Skare, Kreftforeningen 10. Daniel Ask, Kreftforeningen 11. Jakob Strand, Fylkesrådet, Pensjonistforbundet 12. Ann Elida Solheimt, Fylkesrådet

87 Saksframlegg Verksemdsoverdraging av pasientreiser utan rekvisisjon frå Helse Møre og Romsdal HF til Pasientreiser HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/74 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 29. november Saksbehandlar: Arild Iversen Arkivreferanse: 2017/4518 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tek sak om verksemdsoverdraging av Pasientreiser utan rekvisisjon frå Helse Møre og Romsdal HF til Pasientreiser HF frå til orientering Ålesund, 22. november 17 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: - Avtale mellom partane - Risikovurdering av verksemdsoverdraginga - Drøftingsprotokoll av 24. oktober

88 Saksutgreiing: 1. Kva saka gjeld Våren 2016 vart det lagt fram felles styresak i dei fire regionale helseføretaka om «framtidsretta organisering av pasientreiseområdet». Der vart det vedteke at tenesteområdet pasientreiser utan rekvisisjon organisatorisk skulle leggjast til fire regionale einingar og eitt nasjonalt helseføretak, og at det skulle vedtakast ein plan for verksemdsoverdraging av dei regionale einingane til Pasientreiser HF innan eitt år etter at ny løysing var sett i drift. Gjennom oppdragsdokumentet for 2017 fekk Pasientreiser HF ansvaret for å utarbeide planar for verksemdsoverdraginga i samarbeid med helseføretaka. Dei administrerande direktørane ved dei regionale helseføretaka (AD-møte) slutta seg til gjennomføring av planen i august Helse Møre og Romsdal HF har medverka i planarbeidet og utført aktivitetar i samsvar med vedteken milepælsplan. Pasientreiser utan rekvisisjon skal samlast i ei juridisk eining, Pasientreiser HF. Det skal være fire regionale einingar, Mosjøen i Helse Nord, Førde i Helse Vest, Ålesund i Helse Midt-Norge og Moelv i Helse Sør-Øst. Dei fire regionale einingane skal ha slike arbeidsoppgåver: manuell sakshandsaming med vurdering, attestasjon, klagehandsaming og brukarstøtte. Denne saka gjer greie for overdraging av oppgåver og ressursar frå Helse Møre og Romsdal HF til Pasientreiser HF. 2. Handlingsalternativ og hovudpunkt Den vedtekne planen for verksemdsoverdraging har følgjande milepælar: # Milepæl Frist 1 Når organiseringa av arbeidet med verksemdsoverdraginga er klar 7. juni 2 Når planen for verksemdsoverdraginga er godkjend 21. august 3 Når alt er formelt klargjort for dei tilsette som verksemdsoverdraginga gjeld for 1. desember 4 Når avtalar om verksemdsoverdraginga er inngådde 11. desember 5 Når informasjon og drøfting med tilsette og tillitsvalde er gjennomført 15. desember 6 Når praktisk tilrettelegging for verksemdsoverdraginga er gjennomført 15. desember Informasjon og drøfting jfr milepælsplan er gjennomført.

89 Målet for planen er å sikre at dei tilsette vert ivaretekne på ein god måte, og at dei formelle prosessane er følgde i samsvar med Arbeidsmiljølova kapittel 16. Samtidig skal den sikre koordinert framdrift ved dei fire helseføretaka og Pasientreiser HF. Ved verksemdsoverdraginga vil reiser utan rekvisisjon ved Helse Møre og Romsdal HF bli ein del av avdeling for reiser utan rekvisisjon i Pasientreiser HF. I Pasientreiser HF skal medarbeidarane ved dei regionale einingane utføre manuell handsaming, attestasjon, klagehandsaming og brukarstøtte. Det er eit mål at dei tilsette som vert overdregne til Pasientreiser HF i tida etter verksemdsoverdraginga skal oppleve minst mogleg endring i arbeidskvardagen. Omfang og oppgåver Det er gjort ei kartlegging av storleiken på oppgåva ved tidspunktet for overdraginga. Kartlegginga syner at det pr. september vert nytta ressursar på engasjement og innkjøpte ressursar i tillegg til faste årsverk. Innmeld prognose frå seksjonsleiar tyder på at det vil vere behov for 13,3 årsverk frå Helse Møre og Romsdal HF for å handtere omfanget pr. 1. januar På grunn av auka digitalisering og automatisering er handtering av pasientreiser utan rekvisisjon under endring, og det er venta ytterlegere omstilling som resultat av betre prosessar dei komande åra. Ved ei verksemdsoverdraging har alle medarbeidarane som er fast tilsette eller i engasjement på overdragingstidspunktet, rett til å vere med over til ny arbeidsgjevar. Arbeidstilhøvet vert videreført og arbeidstakarane opprettheld rettar og plikter. Gjennomført kartlegging syner at verksemdsoverdraginga gjeld for 10 medarbeidarar i 9,6 faste årsverk ved Helse Møre og Romsdal HF. I tillegg gjeld det 2 personar i engasjement som held fram inn i I samsvar med arbeidsmiljølova vart det sendt ut brev om reservasjonsrett til alle tilsette ved helseføretaket som verksemdsoverdraginga gjeld for. Det var ingen medarbeidarar som nytta seg av reservasjonsretten innan fristen , slik at det frå Helse Møre og Romsdal HF vert overdrege 9,6 årsverk til Pasientreiser HF. Avtalen om verksemdsoverdraging gir nærare omtale av verksemda som vert overdregen, der begge partane legg til rette for til at overdraginga skjer uten avbrot i drifta. Avtalen regulerer rettar og plikter mellom avgjevande helseføretak og Pasientreiser HF i samband med verksemdsoverdraginga. Ivaretaking av dei tilsette For å sikre at dei tilsette vert ivaretekne og at dei formelle prosessane i samasvar med Arbeidsmiljølova er fylgde, er det utarbeidd eiga handbok for verksemdsoverdraginga. Dei tilsette som verksemdsoverdraginga gjeld for har vorte løpande informert om virksomhetsoverdragelsen og om planen for prosessen, både gjennom informasjonsskriv som er sende ut, og eigne informasjonsmøte. Det har også halde drøftingsmøter med dei tillitsvalde i samsvar med arbeidsmiljølova Det første drøftingsmøtet, der utkast til plan og prosess vart drøfta, vart gjennomført 22. mai I det andre drøftingsmøtet 25. september 2017, vart handboka som var utarbeidd for å sikre at prosessen med overdraginga av oppgåver og tilsette ville skje i samsvar med arbeidsmiljølova 16. I tillegg vart modell for leiing drøfta. I det tredje drøftingsmøtet 24.

90 oktober 2017, vart årsak til verksemdsoverdraginga, tidspunkt for overdraging, rettslege, økonomiske og sosiale følgjer av overdraginga og reservasjonsretten drøfta. Det vart gjennomført informasjonsmøte for dei tilsette ved pasientreisekontoret 22. mai 2017 og 24. oktober Risikovurdering av moglege psykososiale og arbeidsmiljømessige konsekvensar ved virksemdsoverdraginga er gjennomført. Det er sendt ut felles informasjonsskriv til alle tilsette , og Seksjonsleiar for området reiser uten rekvisisjon har også løpande informert sine tilsette undervegs i prosessen.

91

92

93

94

95

96

97 ANALYSESKJEMA Risiko fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Virksomhetsoverdragelse - Pasientreiser uten rekvisisjon Gjelder til Det har vært gjennomført møte for alle ansatte , for lederne , fellesmøte for ansatte og ledere , samt høring av forslag til ROS-vurdering undervegs. Samtlige ansatte som er friskmeldte har deltatt, det har også de to lederne. Lokalt verneombud er innkalt, ikke deltatt. Dette er et revidert risikoanalyseskjema. De to første kolonner (mulig uønsket situasjon og beskrivelse) er overført fra tidligere. Risikoreduserende tiltak som er gjennomført er så satt inn i egen kolonne, de nye vurderingene av risiko er beskrevet, samt videre tiltak. Nr Mulig uønsket situasjon Beskrivelse av uønsket situasjon og mulig konsekvens Gjennomførte risikoreduserende tiltak Mulig konsekvens Hvor ofte Risiko Tiltak 1 Ansatte får ikke sitte samlet 2 Mindre fokus på HMS/ Arbeidsmiljøspørsmål/IA arbeid. 3 Manglende kompetanse/ støtte/veiledning for leder -Dersom ansatte som har like oppgaver ikke får sitte samlet, kan det få negative konsekvens for kompetanse-/informasjonsflyt, lik praksis og samarbeid. - Kan også være særlig uheldig i en oppstart-fase av ny organisasjon ved at det kan redusere fellesskapsfølelsen, forsinke felles kulturbygging og føre til mistrivsel. Dette kan igjen være medvirkende årsak til sykefravær og at ansatte slutter. Leder (og ansatte) opplever at det er mangel på tid og arenaer for å arbeide med HMS, ta opp arbeidsmiljøspørsmål og sikre tilrettelegging for ansatte med behov. Kan føre til dårligere oppfølging av ansatte med særlige behov, mistrivsel, økte konflikter og økt sykefravær. Leder har manglende kompetanse/støtte/ veiledning på omstilling. Kan føre til usikkerhet hos leder, forsinkelse i prosessen og uønskede konsekvenser for ansatte som økt usikkerhet og mistrivsel. - Vurdert ulike løsninger (rullering, flytte fagansvarlig/seniorrådgiver, nytte kontorplass på «ledige» dager) - Det blir en ledig arb.plass i 4 etg. etter nyttår, for 10 uker. Muligens annen ledig plass i løpet av året - Hyppigere tavlemøter - Gjennomført sykefraværsmøter - Faste infomøter - Håndbok ferdigstilt - Bistand fra HR - Bistand BHT i ROS-vurdering - Milepelsplaner For å forebygge beskrevet konsekvens bør man tilstrebe permanent samlokalisering. - Vurdere midlertidige løsninger for å samlokalisere ansatte med samme arbeidsoppgaver - Fokus på ivaretagelse av alle ansatte, felles informasjonsarena og kulturbygging Arbeidsmiljø/HMS er fast tema på fellesmøter - Vurdere å sette ned arbeidsgruppe som arbeider med tiltak for å ivareta HMS/Arbeidsmiljø - BHT bistår i Vernerunde, sykefraværsoppfølging, undervisning Utarbeide retningslinjer på systemnivå for å ivareta og avlaste ledere i omstillingsprosesser - Leder være tydelig i hva han/hun forventer, delegere ansvar - Tidlig og god informasjon (milepelsplaner)

98 ANALYSESKJEMA Risiko fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Virksomhetsoverdragelse - Pasientreiser uten rekvisisjon Gjelder til Det har vært gjennomført møte for alle ansatte , for lederne , fellesmøte for ansatte og ledere , samt høring av forslag til ROS-vurdering undervegs. Samtlige ansatte som er friskmeldte har deltatt, det har også de to lederne. Lokalt verneombud er innkalt, ikke deltatt. Dette er et revidert risikoanalyseskjema. De to første kolonner (mulig uønsket situasjon og beskrivelse) er overført fra tidligere. Risikoreduserende tiltak som er gjennomført er så satt inn i egen kolonne, de nye vurderingene av risiko er beskrevet, samt videre tiltak. Nr Mulig uønsket situasjon Beskrivelse av uønsket situasjon og mulig konsekvens Gjennomførte risikoreduserende tiltak Mulig konsekvens Hvor ofte Risiko Tiltak 4 Nye lokaler som ikke oppfyller kravene i AML 5 Ansatte mister rettigheter som de har i dag 6 Det oppstår uklarhet i oppgavefordeling og/eller ansvarsfordeling særlig i forhold til superbrukere ol a)ansatte opplever forstyrrende støy i de nye lokalene. Denne type støy kan i verste fall gi stressrelaterte plager med konsentrasjonsvansker og produksjonsfeil. b)universell utforming: Adkomst i bygget via smal heis, tung dør, nøkkellås. HCWC i 5 etg. Pr. i dag er det ingen ansatte som forflytter seg med rullestol. Det er ingen besøkende til seksjonen. c)lokaler for øvrig d)ansatte beskriver uheldige toalettforhold. Ansatte opplever usikkerhet om de får beholde parkering, overføring av ferie, fleksibilitet i forhold til ferieavvikling, avspasering mm. Manglende avklaring og informasjon kan føre til usikkerhet blant ansatte, vanskelig å ta et reelt valg i forhold til reservasjonsretten, misnøye, ansatte slutter. Spesielle oppgaver blir ikke ivaretatt av andre ved evt. sykefravær/permisjoner. Dette kan føre til usikkerhet, ansvarsfraskrivelse, mistrivsel, sykefravær. - Brukerstøtte er flyttet vekk fra lokalene - Det er vurdert støyreduserende tiltak i form av høyere støyskjermer - Det er mulighet for å benytte cellekontor i 5. etg. ved behov - Evt. framtidige ansatt med rullestol kan få kontor i 5. etg. - Vurderingen viser at kravene i AML og forskriftene er oppfylt - Ansatte benytter toalett i 5/8 etg - BHTs vurderng tilsier at forholdene er akseptable med tilpasninger av bruk Avklaring av de fleste punkter i infomøte med Pasientreiser HF - Avklaring i infomøte med Pasientreiser HF Innføre kjøreregler for prat ved kjøkken ol - Montering av høyere skjermvegger ved aktuelle arbeidsbord Ved evt. framtidig behov, gjennomføre ny kartlegging med forslag til tiltak slik at lokalene blir akseptable - Avklare om det er søkt om unntak i bruksendring evt. søke dette Sende evt. spørsmål til Jacob vedr. uavklarte rettigheter. Jacob avklarer med Pasientreiser HF Sikre gode jobbrollebeskrivelser - Påse at særlige oppgaver som for eksempel superbrukere/seniorkonsulent blir ivaretatt ved permisjon/sykefravær - Utlyse/ansette teamleder

99 ANALYSESKJEMA Risiko fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Virksomhetsoverdragelse - Pasientreiser uten rekvisisjon Gjelder til Det har vært gjennomført møte for alle ansatte , for lederne , fellesmøte for ansatte og ledere , samt høring av forslag til ROS-vurdering undervegs. Samtlige ansatte som er friskmeldte har deltatt, det har også de to lederne. Lokalt verneombud er innkalt, ikke deltatt. Dette er et revidert risikoanalyseskjema. De to første kolonner (mulig uønsket situasjon og beskrivelse) er overført fra tidligere. Risikoreduserende tiltak som er gjennomført er så satt inn i egen kolonne, de nye vurderingene av risiko er beskrevet, samt videre tiltak. Nr Mulig uønsket situasjon Beskrivelse av uønsket situasjon og mulig konsekvens Gjennomførte risikoreduserende tiltak Mulig konsekvens Hvor ofte Risiko Tiltak 7 Økt arbeidsbelastning for ansatte 8 Usikkerhet om bedriftsinterne jobbmuligheter ved evt. nedbemanning/ helseutfordringer/senior Opplevelse av økt arbeidsbelastning pga. deltagelse i omstillingsprosessen og opplever endringer i arbeidsrutiner. Usikkerhet på framtidige krav i det nye HF. Kan også føre til økt stress, saksbehandlingsfeil og sykefravær. - Kan vanskeliggjøre et reelt valg i forhold til reservasjonsplikten. - Føre til usikkerhet, ansatte søker seg vekk - Lite fokus på produksjon siste halvåret - E-læring - Tavlemøte -Avklaring i infomøte med Pasientreiser HF -Det nye HFet er IA-bedrift -Ansatte får skriftlig informasjon om livsfasepolitikk Undervisning i det nye Helseforetaket HF - Videreføre Tavlemøter, med læring av feil. - Avklare produksjonsmål Medvirkningsretten for ansatte/vo/tv blir ikke ivaretatt 10 Dårligere samarbeid med pasientreiser med rekvisisjon Den ansattes påvirkning/rettigheter blir ikke ivaretatt, som følge av korte tidsfrister, mangelfull informasjon, uklare retningslinjer. Dette kan føre til usikkerhet, mistrivsel og fravær. Samarbeid kan bli vanskeligere, den daglige informasjonsflyten på tvers blir utfordrende, mindre kompetanseutveksling. Kan føre til behandlingsfeil, mistrivsel og sykefravær. 11 Mangelfull informasjon Ansatte opplever generell mangelfull informasjon. Dette kan føre til usikkerhet, frustrasjon, misforståelser, lav motivasjon i forhold til overdragelsen, mistrivsel og sykefravær. 12 Usikkerhet om nye operativsystem Ansatte mestrer ikke arbeidet, nedsatt effektivitet, usikkerhet, mistrivsel - Gjennomførte informasjonsmøter med drøftingsmøter i forkant - Ansatte deltatt i ROS-vurderingen Pr. i dag er det godt samarbeid med pasientreiser med rekvisisjon -Avklaring i infomøte med Pasientreiser HF -Kontinuerlige møter med seksjonsleder -Skriftlig info til alle - Informasjon på møte om nye system og opplæring Sikre at TV/VO og ansatte får relevant informasjon til riktig tid Sørge for videre samarbeidsarena for kompetanseutveksling og informasjonsflyt - Rutiner for kommunikasjon mellom seksjonene - Fagansvarlig fra de to ulike avdelingene deltar på tavlemøter hos hverandre Regelmessig informasjon til alle ansatte i muntlig møte og i skriftlig informasjon. Også når det er intet nytt å melde -Ved behov kontakte seksjonsleder dersom det er spørsmål Sikre opplæring

100 ANALYSESKJEMA Risiko fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Virksomhetsoverdragelse - Pasientreiser uten rekvisisjon Gjelder til Det har vært gjennomført møte for alle ansatte , for lederne , fellesmøte for ansatte og ledere , samt høring av forslag til ROS-vurdering undervegs. Samtlige ansatte som er friskmeldte har deltatt, det har også de to lederne. Lokalt verneombud er innkalt, ikke deltatt. Dette er et revidert risikoanalyseskjema. De to første kolonner (mulig uønsket situasjon og beskrivelse) er overført fra tidligere. Risikoreduserende tiltak som er gjennomført er så satt inn i egen kolonne, de nye vurderingene av risiko er beskrevet, samt videre tiltak. AKSEPTKRITERIER Sannsynlighet: 1 Svært usannsynlig Inntreffer nesten aldri <1% 2 Usannsynlig Har hørt om, men inntreffer sjelden <10% 3 Lite sannsynlig Har hendt hos oss, men ganske sjelden 10-25% 4 Sannsynlig Skjer ofte hos oss 25-50% 5 Meget sannsynlig Skjer nesten alltid >50% Konsekvens: 1 Ubetydelige helseplager 2 Mindre alvorlig: Fare for helseplager med kortvarig fravær mindre enn 3 dager 3 Betydelig: Fare for helseplager med fravær mer enn 3 dager 4 Alvorlig: Fare for langtidsfravær/uføre/alvorlig skade 5 Svært alvorlig: Fare for død