HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 16. desember 2014 Varighet/eksamenstid: Emnekode: Emnenavn: TELE3005-A 14H Elektriske forsyningsanlegg Klasse: Studiepoeng: 10 ELK12H Valgemne for FEN12H Valgemne for enkelt studenter fra AFT Maskin Faglærer: Pål Glimen ( ), Ola Furuhaug ( ) Hjelpemidler: Oppgavesettet består av: Vedlegg består av: Merknad: Kalkulator type C, ingen trykte eller skriftlige hjelpemidler 10 oppgaver på 11 sider (inkl formelark) Vedlegg 1 - REN brukerguide til FEF 2006 utvalgte sider Vedlegg 2 - Datablad Siba HV fuse Oppgaveteksten kan beholdes av studenter som sitter eksamenstiden ut. Øvrige opplysninger: Ola Furuhaug sine oppgaver 1-6 vektes totalt ca 60%, og Pål Glimen sine oppgaver 7-10 vektes ca 40%. Hver deloppgave vektes individuelt etter arbeidsmengde og vanskelighetsgrad innenfor denne rammen. NB! Les gjennom hele oppgavesettet før du begynner arbeidet, og disponer tiden godt. Dersom noe virker uklart i oppgavesettet, skal du gjøre dine egne antagelser og forklare dette i besvarelsen. Lykke til! 1

2 Formelark (som eventuelt kan komme til anvendelse) Projeksjonsmetoden: ΔU = U 1 U 2 = 3 (U f1 U f2 ) = 3 I (R cosφ + X sinφ) Effektmetoden: P f2 = P 2 3 Q f2 = Q 2 3 = P 2 tanφ 2 3 P f1 = P f2 + I 2 R Q f1 = Q f2 + I 2 X U 1 = S 1 = P Q 1 3 I 2 3 I 2 Kompleks metoden: U f1 = U f2 + R I + j X I X d = U x 100 U 2 n S n X d = U x 100 U 2 n S n F = 2 K 1 K 2 I s 2 D 10 7 l 2

3 1. Spørsmål kraftnett 1.1. Hvilke systemspenninger er typiske i henholdsvis sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet? 1.2. I 66kV og 132kV nett brukes ofte Petersenspole (slukkespole). Tegn en skisse som viser hvor denne komponenten typisk er koblet til nettet. Hva er hensikten med denne komponenten? 1.3. Hva er forskjellen på en effektbryter og en lastskillebryter (egenskaper, anvendelsesområder)? 1.4. Hvilken av de to brytertypene ville du valgt i kombinasjon med et overstrømsvern på en 22kV linjeavgang? Begrunn svaret. 3

4 2. Forskrifter Se figur 1. Denne arrangementstegningen viser en del av et 300kV utendørs luftisolert koblingsanlegg. Se vedlegg 1, REN Brukerguide til FEF2006. Referer til aktuell paragraf i alle svar som omhandler forskrifter Hvilke krav stiller FEF 2006 til de to avstandene som er avmerket på tegningen? 2.2. Hvilke krav stiller FEF2006 til minsteavstand fase-fase (stang-leder) og til fase-jord (stang-gods) i dette anlegget. På dette anlegget har kunden stilt krav om at anlegget skal bygges for lyn impulser opp til 1050kV 2.3. Hvem har ansvaret for at et slikt koblingsanlegg til enhver tid tilfredsstiller kravene i FEF2006. Figur 1-300kV luftisolert koblingsanlegg 4

5 3. Måletransformatorer og vern 3.1. Måletransformatorer En kjerne på en strømtransformator et betegnet med: 0,2FS5 40VA. Hva angir dette? Hva er forskjellen på en målekjerne og en vernkjerne i en strømtransformator (egenskaper og anvendelsesområde)? Hvorfor er det viktig å bruke riktig kjerne? Hvorfor skal man ikke ha sikringer i sekundærkretsen til strømtransformatorer? 3.2. Impedansevern Figur 2 viser relekarakteristikker for en linje med to innmatinger som er beskyttet med impedansevern (distansevern). Figur 2 Relekarakteristikk linje Forklar med egne ord hvordan de ulike vernene, Rele A,B,C og D vil reagerer hvis en kortslutning oppstår som angitt på figuren. Bare ta hensyn til vern som er inntegnet på figuren. Hvilke vern vil koble ut feilen? Hvordan kan et distansevern på en kraftlinje anslå hvor langt ut på linja en kortslutning har oppstått? 3.3. Differensialvern Differensialvern brukes bl.a. som kortslutningsvern på generatorer og transformatorer. Tegn en prinsippskisse som viser hvordan et differensialvern som skal beskytte en synkrongenerator er koblet Forklar hvordan et differensialvern prinsipielt virker Oljefylte krafttransformatorer beskyttes ofte med et Buchholz rele. Forklar hva det skal beskytte imot og hvordan det virker. 5

6 4. Spenningsfallberegning og fasekompensering Enlinjeskjemaet under viser en 12kV linje som er fasekompensert med parallellkondensatorer tilkoblet samleskinne S2. Samleskinne S2 har en belastning på 3MW med en effektfaktor, cosφ 2 = 0,7 ind. Fasekompenseringen, Qc, gjør at effekten som linja fører inn på S2 har en effektfaktor, cosφ a = 0,95 ind. S1 S2 I 2 Belastning ut fra S2: Linje I a a P 2 = 3MW P a = cosφ 2 = 0,7 ind Q a = cosφ a = 0,95 ind I c Q c U 1= U 2=12kV Linje: Lengde 20km, x=0,35ω/km og fase, r=0,15ω/km og fase 4.1. Beregne følgende: Kondensatorbatteriets reaktive trefaseeffekt, Qc Strømmene som er avmerket på skjemaet, I a,, I c, I Spenningsfallet på linjen og spenningen på samleskinne, S 1. (Bruk valgfri beregningsmetode) Aktive og reaktive effekttap på linjen Hvor stort effekttap blir det på linjen uten fasekompensering? 6

7 5. Kortslutningsberegning Skjemaet under viser et nett som skal kortslutnings beregnes. Det er kun de to generatorene som gir bidrag til kortslutningsstrømmen i nettet og det ses bort fra alle resistanser i beregningene. G1 S1 10kV S2 66kV S3 66kV S4 22kV T1 Linje G2 T2 G1: G2: T1: Linje: T2: Sn 45MVA Un 10kV Ux 18% Ux 25% Sn 80MVA Un 10kV Ux 17% Ux 23% Sn 130MVA Un 10/66kV ex 8% er 0,8% Lengde 10km x r 0,4Ω/km og fase 0,15Ω/km og fase Sn 10MVA Un 22/66kV ex 10% er 1% 5.1. Tegn opp enfase ekvivalent for dette nettet og beregne følgende: Alle impedanser. Referer alle impedanser til 66kV Subtransient kortslutningseffekt, Sk, og transient kortslutningseffekt, Sk, på alle samleskinnene; S1, S2, S3 og S Transient kortslutningsstrøm, Ik, Subtransient kortslutningsstrøm, Ik, og støtstrøm, Is, for samleskinne S1 og S4. 7

8 6. Kortslutning og dimensjonering Gitt en 10kV samleskinne med en subtransient kortslutningsytelse, Sk på 500MVA. Ut fra samleskinna går det bl.a ut to kabelavganger. På begge disse ønsker man å redusere kortslutningsstrømmen på de utgående kablene. På den ene avgangen settes det inn en strømbegrensende reaktorspole, Xs. Mens det på den andre avgangen settes inn en sikringslastskillebryter,-q1, med strømbegrensende sikringer. S1 10kV A Q1 B Xs C Avgang 1, Avgang 2, Sk 500MVA 6.1. Hvor stor støtstrøm, Is, vil en kortslutning på samleskinna medføre, (kortslutning A)? 6.2. Avgang 1. I sikringslastskillebryteren settes det inn 50A sikringer, se datablad i vedlegg 2. Hva blir største støtstrøm, (peakverdi) ved en kortslutning på lastsiden av sikringslastskillebryteren (kortslutning B)? Hva blir max gjennomsluppet energi, I 2 t verdi? 6.3. Avgang 2. Hvor stor må reaktans må spolen Xs ha for å redusere subtransient kortslutningsytelsen til 300MVA etter spolen (Kortslutning C)? 8

9 7. Vannkraftverk I en mulig utbygging av et vannkraftverk (elvekraftverk - uten magasin eller krav til minstevannføring) er fallhøyden 150m, og oppgitt middelvassføring er 5m 3 /s. Bruk i denne oppgaven de nødvendige generelle erfaringsmessige størrelser som du måtte kjenne til, for virkningsgrader, slukeevne, vasstap, etc. Bruk bl.a utregning basert på varianter av den grunnleggende formelen m*g*h (potensiell energi) i beregningene dine. (Du trenger ikke utlede formlene du velger å bruke) OBS: Det foreligger ikke nøyaktige vassføringskurver for prosjektet på dette stadiet av utredningene. Dette er selvsagt nødvendig dersom nøyaktige beregningene av prosjektet skulle foretas Foreslå effekt/ytelse på turbin og generator Finn omtrentlig årlig reell (netto) inntekt på energiproduksjonen dersom man får betalt 25 øre/kwh Innenfor hvilke totale kostnadsrammer bør utbyggingen av dette kraftverket ligge? 7.4. Dersom man har mulighet til å bygge et magasin (av en brukbar størrelse) ved inntaket i dette elvekraft prosjektet, forklar kort hvordan vil dette kunne påvirke årlige netto elektrisk produksjon. Enn om man plutselig fikk krav om at det skal gå en viss minstevannføring? Hvordan vil dette påvirke netto elektrisk produksjon? 7.5. Forklar hva lavvannstap er. På hvilken måte kommer dette inn i bildet når turbinens størrelse skal dimensjoneres? Hvordan er vanligvis en Pelton turbin i forhold til Francis turbin i denne sammenheng (bedre eller dårligere med tanke på lavvannstap)? Forklar hvordan valget mellom å bygge et kraftverk med 1 stk kontra 2 stk parallelle Francis turbiner (med separate generatorer og kontrollanlegg) vil påvirke lavvannstapet. Fordeler/ulemper med 1 kontra 2 turbiner? 7.6. Hva er trykkstøt i en vannvei og hva gjør man generelt for å unngå dette? Konsekvensen av for stort trykkstøt? Kjenner du til noen spesielle tiltak/komponenter mot dette problemet for noen av turbintypene? 9

10 8. Synkronmaskin Tegn et typisk driftsdiagram for synkrongeneratoren og tegn inn på figuren aktuelle begrensninger, driftsområder og benevnelser på aksene Hvorfor må vi ha undermagnetiseringsbegrenser i et magnetiseringssystem for en synkrongenerator? Hvordan virker denne? I hvilken driftsituasjon ser du for deg at denne er spesielt viktig å ha? 8.3. Hvilke hovedtyper magnetiseringssystemer finnes for synkronmaskiner? (Trenger ikke tegne systemskisser). Nevn de viktigste fordelene/ulempene med hver av dem Hva gjør en Dempetilsats (PSS Power System Stabilizer)? Hvorfor har man slike? Hvor er denne funksjonen implementert/plassert? 8.5. En rotor til en synkronmaskin mates med DC (likestrøm). Rotoren kan enten ha «utpregede poler (salient-pole rotors)» eller «sylindriske rotor med fordelte viklinger (cylindrical rotors)» (Wildi kap 16). Hva er forskjellen i oppbygging? Når (hvor) bruker man som regel de to forskjellige typene? 10

11 9. Synkronmaskin 2 En synkronmaskin går som generator i et vannkraftverk og har merkeverdier (som står påført maskinens typeskilt): 250 MVA, 22 kv, 3 fase, 50Hz. Omdreiningstallet er 750 o/min. Anta at maskinen nå leverer 200 MW til nettet med cosφ=0.95 (overmagnetisert). Linjespenningen er i denne driftstilstanden 21,2 kv Hvor mange MVA leverer maskinen til nettet i denne situasjonen? 9.2. Hvor mange MVAr leverer maskinen til nettet i denne situasjonen? 9.3. Finn generatorstrømmen i dette tilfellet Hvor mange poler har denne maskinen? 9.5. Hva slags magnetiseringssystem tror du denne maskinen har? 9.6. Hva slags type rotorvikling tror du denne maskinen har? 9.7. Hva salgs type lager har dette aggregatet? 9.8. Ligger akslingen (mellom turbin og generator) i dette vannkraftaggregatet horisontalt (vannrett) eller står den vertikalt (loddrett)? 10. Div elektrisk produksjon Hva betyr det at en turbinregulator er stilt på 8 % statikk og hvorfor har den statikk? Hvordan vil denne oppføre seg i forhold til en som er innstilt på 2 %? Tegn to kurver som grafisk fremstiller hvordan et vannkraftaggregat med statikk 2 % og 8 % virker Forklar helt kort hva som skjer i nettet når det ikke er lik mengde produksjon og forbruk av aktiv effekt? Og hva skjer i nettet når det ikke er lik mengde produksjon og forbruk av reaktiv effekt? Hva gjøres i praksis for å unngå slik ubalanse i hver av de to tilfellene? Vindkraft. Forklar oppbygging, virkemåte og fordeler/ulemper med et vindkraftaggregat som benytter systemet «turbine directly driving a permanent magnet alternator», dvs generator med permanentmagneter i sin rotor Hvorfor er det så veldig interessant for mange forskningsmiljøer rundt omkring i verden å forske på kjernefysisk fusjon? 11

12 TELE3005-A Elektriske forsyningsanlegg Vedlegg 1 REN Brukerguide til Forskrift for elektriske forsyningsanlegg, FEF til 1-4 og 4-1 til 4-5

13 REN brukerguide for Med Forskrift om Elektriske forsyningsanlegg med veiledning FEF 2006 Forskrift Veiledning til forskrift Presiseringer fra Elsikkerhet Henvisning til Normer REN kommentarer og henvisninger til REN blad Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg 2006, fra kraftkilden til kundens inntak - 1 -

14 Innledning REN Etter at Forskrift om elektriske forsyningsanlegg ble revidert i 2006 ble det reist mange spørsmål om tolkning av forskriften. Spørsmålene har kommet gjennom en lang rekke kanaler, REN sin kursvirksomhet, tekniske møter, telefon henvendelser, e-post og etter hvert vårt brukerforum. Alle disse spørsmålene har vi tatt vare på og prøvd å besvare i en eller annen form. Vi har jevnlige møter med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB der vi prøver å komme frem til løsninger. Vår utfordring har vært å gjøre disse svarene tilgjengelig for våre brukere samtidig som mange av våre brukere ønsker en tettere knytning mellom det REN har og teknisk forskrift. Denne brukerguiden er et verktøy som knytter all denne informasjonen tettere sammen. Følgende innhold vil man finne i guiden: X-X Forskrift Forskriftstekst. Dette er paragrafene i forskriftene som stiller et minimumskrav til de anleggene som skal utføres. Veiledning: Veiledningstekst fra forskriften. Veiledningen utdyper og forklarer forskriftsteksten og viser hvilke konkrete spesifikasjoner og normer som DSB legger til grunn for forståelsen av forskriften. Elsikkerhet nr: Elsikkerhet er et blad som DSB gir ut. DSB kommer i mange tilfeller med presiseringer eller svar på spørsmål til FEF gjennom Elsikkerhet. Alle relevante kommentarer til Elsikkerhet er linket opp til hvert enkelt punkt i forskriften. Henvisning til normer: Norge er medlem av EØS og er gjennom dette samarbeidet forpliktet til i implementere en del normer i Norge. NEK er det norske medlemsorgan i International Electrotechnical Commission (IEC) og European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC). FEF henviser til en rekke normer, men det er også andre normer som er aktuelle. Alle normer som ikke er i konflikt med det Norske regelverket kan brukes. De er i denne guiden henvist til normer der disse har mer utfyllende informasjon om hvert enkelt punkt. REN kommentarer: REN lager bransjeanbefalinger i Norge basert på tilgjengelig kunnskap. Disse anbefalingene kan benyttes så lenge de ikke er i konflikt med regelverk eller gjeldende normer. I denne brukerguiden er kommentarene begrenset til et minimum. Hovedpoenget er henvisninger til REN blad der man finner mer detaljert informasjon om hvert enkelt punkt

15 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 20. desember 2005 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2, jf. Justis- og politidepartementets delegasjonsvedtak 1. september Første del: Innledende bestemmelser og definisjoner Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1-1 Formål Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier. REN kommentar: I forhold til eldre forskrifter, er det nytt at DSB presiserer at funksjonaliteten for anleggene skal ivaretas. Et anlegg skal fungere på en sikker måte både i dag og i fremtiden, der en også skal ta hensyn til risikoen ved at et moderne samfunn kan bli strømløst, på samme måte som de mer direkte elektriske farener. Alle REN blad skal være i henhold til formålet i FEF og brukerne skal være sikre på å oppnå dette gjennom bruk av REN blad og denne guiden. 1-2 Virkeområde Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Dette omfatter elektriske anlegg med tilhørende bygninger for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, samt høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og lignende. Forskriften gjelder ikke for: - elektriske lavspenningsinstallasjoner i andre bygg og annen industri - elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes til bruk i elektriske anlegg - elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper, herunder flyttbare boreplattformer og lignende (maritime installasjoner) - elektriske anlegg på innretninger for utnyttelse av petroleumsforekomster i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk jurisdiksjon - elektriske anlegg på land for petroleumprosessanlegg som er omfattet av petroleumstilsynets forskrifter - elektriske anlegg i luftfartøyer - teleanlegg Veiledning: Anlegg som ikke er i bruk Anlegg som ikke er i bruk skal enten vedlikeholdes etter forskriften eller fjernes. Anlegg som omfattes av bestemmelsen Virkeområdet inkluderer også mellom annet: - jernbane, sporveier, trolleybuss og lignende - anlegg for kraftproduksjon i havet som forsyner landanlegg

16 Elsikkerhet 78: Forskrift om elektriske Forsyningsanlegg (FeF) anlegg som ikke er i bruk DSB har funnet det hensiktsmessig å flytte veiledningen knyttet til anlegg som ikke er i bruk under 1-2 Virkeområde til veiledningen under 2-1 Prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold. Samtidig gjøres det en tilføyelse knyttet til fjerning av anlegg. Følgende tekst fjernes fra veiledningen under 1-2 Virkeområde: «anlegg som ikke er i bruk» Anlegg som ikke er i bruk skal enten vedlikeholdes etter forskriften eller fjernes.» Nytt siste punkt under veiledningen til 2-1 vil være: «anlegg som ikke er i bruk Anlegg som ikke er i bruk skal enten vedlikeholdes etter forskriften eller fjernes. Fjerning av anlegg som omfattes av anleggskonsesjon må ha godkjenning fra NVE.» Endringen innebærer ikke noen materielle endringer knyttet til krav i forskriften, men gjøres for å knytte kommentaren opp mot det generelle kravet om vedlikehold. REN kommentar: Forskriften gjelder også for utendørsbelysningsnett. Dette vil ha konsekvenser for alle utendørsbelysningsnett som har direkte forsyning fra nettselskap, og hvor det etableres et naturlig grenseskille i form av et veilysskap/tennskap. Ved forsyning fra hovedtavlen/tavlen/boks etter første fordeling i en bygningsinstallasjonen skal det bygges etter forskriften FEL. REN blad: REN blad 4507 Utendørsbelysning-Forprosjektering/planlegging 1-3 Hvem forskriften retter seg mot Eier/driver av elektriske anlegg skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller kravene i forskriften. Den som forestår prosjektering, utførelse, endring, drift eller vedlikehold av elektriske anlegg, er ansvarlig for at anlegg som omfattes av aktiviteten er i samsvar med krav i forskriften. REN kommentar: Forskriften retter seg i hovedsak mot den som eier/driver et anlegg. Det betyr at eier/driver har ansvaret for anlegget som er idriftsatt uavhengig av hvem som har bygget dette. For et høyspenningsanlegg skal ansvaret fra eier/driver delegeres skriftlig til en driftsleder. Vedkommende skal sikre at det bygges, fornyes, driftes og vedlikeholdes etter FEF, FSE, andre forskrifter som byggherre forskriften, og gjeldende normer. Driftsleder må også sikre seg at utførende selskaper har de nødvendige tillatelser og kompetanse for å gjennomføre arbeid i sitt nett. Utførende selskaper som arbeider på ulike eier/drivers nett må ha tillatelse til å forestå anlegg for andre. Dette betyr at selskapet må ha en faglig leder som er godkjent installatør. Alle som

17 prosjekterer, utfører, reparerer og vedlikeholder elektriske anlegg for andre skal være registrert i DSB s database. Se «Registreringsforskriften» og «Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk» For å bli installatør skal en gjennomføre og få godkjent en installatørprøve som arrangeres av EnergiNorge. Denne er spesielt rettet mot lavspenningsnett, slik at hvis et selskap kun skal arbeide på høyspenningsforsyningsnett kan en søke DSB spesielt om dette uten å ta prøven. En krever da minimum kompetanse som tilfredsstiller sakkyndig driftsleder. Installatør/faglig leder må til enhver tid sikre seg at selskapet tilfredsstiller krav fra forskrifter og normer. Ved bruk av utenlandsk arbeidskraft må en søke godkjenning hos DSB samt sikre at språkbarriere ikke blir et hinder for sikkerheten. Elsikkerhet 80: BRUK AV ORGANISASJONSNUMMER I ELVIRKSOMHETSREGISTERET DSB mottar en rekke henvendelser fra virksomheter som på bakgrunn av den mottatte bekreftelsen på registrering mener at de er registrert med feil organisasjonsnummer i Elvirksomhetsregisteret. Ved registrering av en virksomhet i Foretaksregisteret så tildeles denne et unikt organisasjonsnummer. Dette er juridisk person/foretaket og organisasjonsnummeret omtales som foretaksnummer i Elvirksomhetsregisteret. Normalt vil det automatisk opprettes en underenhet/bedrift under foretaket som tildeles et eget unikt organisasjonsnummer som i Elvirksomhetsregisteret omtales som bedriftsnummer. Det er underenheten/bedriften som utøver aktivitet og som knyttes til en bransje. Et foretak kan opprette flere underenheter/bedrifter beliggende på ulike adresser og med forskjellige navn. Bedriftsnummeret identifiserer hvilken underenhet/bedrift det gjelder og hvilke geografiske koordinater denne befinner seg på. Det er derfor underenheten/bedriften som registreres i Elvirksomhetsregisteret og det er organisasjonsnummeret til denne (bedriftsnummeret) som fremkommer på bekreftelsen på registrering i Elvirksomhetsregisteret. Koblingen mellom bedriftsnummer og foretaksnummer ligger i Elvirksomhetsregisteret, men fremkommer ikke på bekreftelsen. Dersom en foretar et søk i Enhetsregisteret med utgangspunkt i et bedriftsnummer så vil det fremkomme at dette er en underenhet/bedrift og det er en lenke til opplysningene for juridisk person/foretaket. Et unntak er utenlandske virksomheter uten kontoradresse i Norge (NUF). Disse vil ikke ha noen registrert underenhet/bedrift i Norge og registreringen for disse er knyttet direkte til juridisk person/foretaket. NAVN OG ADRESSE TIL VIRKSOMHETER I ELVIRKSOMHETSREGISTERET Elvirksomhetsregisteret er koblet opp mot Enhetsregisteret i Brønnøysund og henter opplysninger om den registrerte bedriften derfra. Dette gjelder blant annet navn og adresse og bakgrunnen er at vi ønsker samsvar mellom opplysningene i disse to registrene. Dersom det er behov for å endre navnet på en registrert bedrift så må dette gjøres i Brønnøysundregistrene. Dette kan ikke gjøres i Elvirksomhetsregisteret da dette automatisk henter navnet fra Enhetsregisteret. Det er da viktig å huske at det er navnet på underenheten/bedriften som skal endres og ikke navnet på foretaket da disse kan være forskjellige

18 Det er også viktig å påse at de adressene som registreres på bedriften i Elvirksomhetsregisteret er i samsvar med de som er registrert i Enhetsregisteret. Det er også her viktig å huske at det er adressene til bedriften som skal endres og ikke foretaket. Vi mottar stadig henvendelser om at bedrifter fremstår med feil navn eller knyttes opp mot feil DLE i Elvirksomhetsregisteret. Uten unntak skyldes dette at endringene i Brønnøysundregistrene er foretatt på foretaket og ikke den aktuelle bedriften. REGISTRERING AV FAGLIG ANSVARLIG I ELVIRKSOMHETSREGISTERET Dersom en ønsker å endre de registrerte opplysningene på en faglig ansvarlig, vil en når en kommer til siden for faglig ansvarlig finne øverst på siden åpne felter for registrering av ny faglig ansvarlig. Den/de som allerede er registrert fremkommer nederst på denne siden, scroll i tilfelle ned til dette synes på skjermen. Deretter klikker en på det aktuelle navnet og menyknappen for å endre opplysninger. De registrerte opplysningene flyttes da opp i feltene og en kan endre disse før man klikker på lagre. I en periode har det på grunn av en feil vært mulig å registrere en og samme person flere ganger. Dette har resultert i at enkelte virksomheter nå står med flere registreringer på samme person med ofte noe forskjellige opplysninger. Dette vil fremkomme på registreringsbekreftelsen som virksomheten har mottatt som vedlegg til e-post etter registreringen, men vil også være synlig dersom en søker opp den aktuelle bedriften i åpent søk og hvor navnet på vedkommende da vil stå oppført flere ganger under faglig ansvarlige. På bakgrunn av at den registrerte virksomheten står ansvarlig for at de registrerte opplysningene til enhver tid er korrekte, vil vi be om at alle sjekker ut om de har flere registreringer på en og samme person og at dette korrigeres ved at en registrering med korrekte opplysninger beholdes og at alle de øvrige fjernes. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORSKRIFT OM KVALIFIKASJONER FOR ELEKTROFAGFOLK (FKE) 11 Ifølge fke 11 skal den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg, ha formell teoretisk og praktisk elsikkerhetsutdanning som minst tilsvarer kravene til elektroinstallatør, og tilleggskompetanse som er relevant for de elektriske anlegg vedkommende skal forestå utførelse og vedlikehold av. Den som skal forestå slik virksomhet skal være ansatt og ha sitt daglige virke i den bedrift som utøver virksomheten. DSB vil bemerke at fke 11 er en uttømmende bestemmelse med hensyn til hvilke vilkår om kvalifikasjoner som kreves oppfylt for at en lovlig skal kunne utøve virksomhet som er beskrevet i bestemmelsen. Hvis en ikke tilfredsstiller vilkårene som er satt i 11, kan det, når særlige forhold tilsier det, rettes en søknad om dispensasjon fra forskriftskravet i medhold av fke 9. Dette kan være aktuelt i de tilfeller hvor en virksomhet uforutsett har blitt stående uten faglig ansvarlig ved at en erfaren elektrofagarbeider gis adgang til å forestå virksomheten inntil forholdet er brakt i orden. En dispensasjon vil være tidsbegrenset med inntil 6 måneder varighet og forutsetter at elektrofagarbeideren er ansatt i den aktuelle virksomheten. Langvarig sykdom og dødsfall vil normalt kunne danne grunnlag for at det innvilges dispensasjon. Dispensasjon vil imidlertid ikke være en rettighet som virksomheten kan påberope seg, men vil kunne benyttes i helt spesielle tilfeller. Det forutsettes videre at virksomheten benytter dispensasjonsperioden til å bringe forholdet i orden. Det gis ikke dispensasjon fra fke 11 ved oppstart av en ny virksomhet. Søknad om dispensasjon skal stiles til DSB, men skal for

19 virksomheter som er underlagt tilsyn fra DLE, sendes til aktuelt DLE som videresender søknaden med sine kommentarer til DSBs regionkontor for behandling. 1-4 Dispensasjon Tilsynsmyndigheten kan ved særlige forhold gi dispensasjon fra denne forskriften. Veiledning: Grunnlag for dispensasjon Dispensasjon fra krav i forskriften kan bli gitt dersom særlige økonomiske, tekniske, miljømessige eller lignende forhold tilsier dette. En forutsetning for en dispensasjon er at et forsvarlig sikkerhetsnivå opprettholdes. Eventuelt vedtak om dispensasjon fra forskriftens bestemmelser skal gis skriftlig. Elsikkerhet 69: Kan det gis generelle dispensasjoner for en spesiell type av anlegg eller kan det bare gis dispensasjon for enkeltanlegg? Det kan bare bli gitt dispensasjon for enkeltanlegg. 1-5 Definisjoner Berøringsspenning: (U T ) del av potensialstigning ved jordfeil som kan påvirke en person ved at strømmen går gjennom kroppen fra hand til fot (horisontal avstand en meter fra utsatt del). REN kommentar: Se forklaring og tegning i REN blad 8011 Distribusjonsnett - Jordingssystem og overspenningsvern - Montasje Elektrisk sjokk (elektrisk støt): Virkning på kroppen som følge av elektrisk strøm gjennom et menneske eller dyr. Høyspenningsinstallasjon: anlegg med nominell spenning høyere enn 1000 V vekselspenning eller høyre enn 1500 V likespenning. Jord: det ledende jordsmonn hvis elektriske potensial pr. definisjon overalt blir betraktet lik null. Jordfeilstrøm: strøm som går fra faseleder til jord eller jordede deler på feilstedet. For enpolet jordfeil er dette: - i system med isolert nøytralpunkt den kapasitive jordfeilstrømmen I C - i spolejorede system den resterende jordfeilstrømmen I Res - i system med lavimpedansjording kortslutningstrømmen, fase til jord I k1 Jording: alle metoder og tiltak som gir en god ledende forbindelse til jord. Kabel: en isolert leder, eller flere fra hverandre isolerte ledere, omgitt av en eller flere felles beskyttende kapper. Kontaktledningsanlegg: komplette system som inngår i kraftmating til traksjonsmateriell som ledninger, kabler, master, utliggere, åk, fester, brytere, sugetransformatorer, impedansspoler, skinneforbindere, jordinger etc

20 3-4 Melding av ulykker/uhell Eier/driver av et elektrisk anlegg skal snarest mulig melde til tilsynsmyndigheten personskader og større materielle skader som er forårsaket direkte eller indirekte av elektriske anlegg. Elsikkerhet 79: Strømskader og melding av ulykker forårsaket av strømgjennomgang og lysbue Alle ulykker forårsaket av strømgjennomgang og lysbue skal meldes til DSB. Meldingen skal skje via vårt elektroniske skjema Elulykke med personskade. Skjemaet er tilrettelagt for innmelding av ulykker også uten personskade og uten sykefravær. Det oppfordres til at også disse meldes inn til DSB. Dette gir oss verdifull informasjon til statistikk, regelverksutvikling, informasjon og holdningsskapende arbeid. DSB gikk ved årsskifte til 2010 over til elektronisk innrapportering av elulykker med personskade. Papirskjemaet HR 130 er derfor ikke lenger er i bruk. REN kommentar: Før var det bare krav til at personskader skulle meldes til DSB. Nå er det i tillegg kommet krav om at større materielle skader skal meldes til DSB. Det er også en oppfordring om også å melde inn nestenulykker. Det å samle inn informasjon om ulykker og nestenulykker er en viktig del av det å forebygge ulykker i fremtiden. Skjemaet finnes på Se under publikasjoner og skjema fra DSB. Direkte link: Tredje del: Spesifikke krav for elektriske installasjoner Kapittel 4 Høyspenningsinstallasjoner 4-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av høyspenningsinstallasjoner med nominell spenning over 1000 V vekselspenning og 1500 V likespenning. Unntatt fra bestemmelsene i dette kapittel er: - luftlinjer Unntatt fra bestemmelsene i 4-2, 4-3, 4-6 og 4-11 er: - jernbane Veiledning: Høyspenningsinstallasjoner som omfattes av bestemmelsen Virkeområde inkluderer mellom annet: - kraftstasjoner - transformatorstasjoner - nettstasjoner - kabelanlegg - tilhørende bygninger og inngjerdinger - omformere og likeretteranlegg

21 REN kommentar: Kapittel 4 omfatter ikke rene luftlinjer. Nettstasjoner i mast samt brytere i mast vil være omfattet av dette kapitelet mens selve mastekonstruksjonen og dens mekaniske egenskaper vil kommer inn under luftnett kapitel Isolasjon Anleggets isolasjonsnivå skal være tilpasset driftsspenningen og anleggets utførelse slik at pålitelig drift sikres. Isolasjonsavstander skal være tilpasset isolasjonsnivå. Anlegg skal overvåkes slik at isolasjonsfeil blir detektert og frakoblet. REN kommentar: Det er viktig at anlegget tåler de spenninger som kan oppstå over tid på anleggsstedet. Dette gjelder både kortvarige, langvarige og ved andre frekvenser enn 50HZ Overspenningsvern må velges, dimensjoneres og plasseres ut i fra en risikovurdering. Veiledning: Isolasjonskoordinering Optimalt isolasjonsnivå gir akseptabel driftspålitelighet ved overspenninger. Kontroll med overspenning er en del av isolasjonskoordineringen. Isolasjonsavstander for det identifiserte isolasjonsnivå finnes i tabell 4-1 og 4-2. Vurderinger for å identifisere optimalt isolasjonsnivå skal gjøres i henhold til IEC Utføres ikke vurderinger for å identifisere optimalt isolasjonsnivå skal isolasjonsavstander som er skrevet med uthevet skrift i tabell 4-1 og 4-2 benyttes. For anlegg som ikke oppfyller avstandskravene i tabell 4-1 og 4-2 skal isolasjonen testes og vurderes i henhold til IEC for å verifisere at de oppfyller holdfasthetskravene i de samme tabellene

22 Tabell 4-1 Minste avstand i luft(n) for spenningsområde fra 1 kv til 245 kv Nominell spenning (U n ) Høyeste systemspenning for utstyr (U m ) Korttids 50Hz holdespenning Lynimpuls holdespenning 1,2/50 s ( a topp verdi KV KV KV kv 3 3, , , Minste avstand fase jord og fase fase N( c Innendørs Utendørs mm mm , b 450 b b b 550 b b 650 b b 750 b a) Lynimpuls holdespenning kan benyttes for fase fase og fase jord. b) Dersom verdier er ansett å være utilstrekkelig for å fastslå at nødvendig fase fase holdespenning blir overholdt, vil fase fase motstandsprøver være nødvendig. c) Tallene i kolonnen under bokstaven N refereres til i andre tabeller

23 Tabell 4-2 Minste avstand i luft (N) for spenningsområde over 245 kv Nominell Spenning Un kv Høyeste systemspenni ng for utstyr (c (Um) kv Lynimpuls holdespenning (a 1,2/50 s (toppverdi) kv Koplings holdespenni ng fase - jord 250/2500 s (toppverdi) kv Minste avstand fase-jord Leder gods mm Stang gods N( C mm Koplings holdespenning fase - fase 250/2500 s (toppverdi) kv Minste avstand fase - fase Leder leder Stang leder (parallell) / b 950/ b / b 1175/ b 1300/ a) Lynimpuls holdespenning kan anvendes for fase fase og fase jord b) Minste avstand nødvendig for øvre verdi av lynimpuls holdespenning c) Tallene i kolonnen under bokstaven N refereres til i andre tabeller mm mm REN kommentar: Tabell 4-1 og 4-2 i forskriften er hentet fra NEK 440 og IEC Det er viktig at anlegget tåler de spenninger som kan oppstå over tid på anleggsstedet. Tabellene gjelder i hovedsak for åpne anlegg og angir krav til avstander mellom fase - jord og fase - fase. Det er viktig at det utføres en isolasjonskoordinering for hele anlegget (både for åpent og kapslet anlegg), og ser dette i sammenheng med eventuell bruk av overspenningsvern. Kapslede anlegg skal produseres og testes etter typenormer, men spenningsverdiene må koordineres med tabell 4-1 og 4-2. REN blad: REN blad 8012 Distribusjonsnett - Prosjektering av overspenningsbeskyttelse Veiledning: Minste isolasjonsavstand under spesielle forhold Minste isolasjonsavstand mellom deler av en installasjon som kan være i motfase, for eksempel ved delt nett, skal være 120 % av avstandene i tabellene. Minste isolasjonsavstand mellom deler av en installasjon som har ulikt spenningsnivå skal være minst 125 % av avstandene til det høyeste spenningsnivået. Ved utsving av en leder på grunn av kortslutning skal minst 50 % av avstanden i tabellene opprettholdes. Ved utsving av leder på grunn av vind skal minst 75 % av avstanden i tabellene opprettholdes. Isolasjonstilstand Elektriske anlegg skal i sin helhet ha betryggende isolasjon. Anlegg skal være utstyrt med: - Utrustning som varsler isolasjonsfeil og jordslutninger i anlegget. - Utrustning for utkopling ved enpolet jordslutning. - Utrustning for hurtig automatisk utkopling ved topolet jordslutning

24 Isolerte og spolejordede kabel- og luftnett med spenning mindre eller lik 24 kv skal ha en minimum overgangsmotstand mot jord. Underskrides denne grensen, skal driftspesonalet varsles automatisk, alternativt kan anlegget utkoples. Grensene er: - For kabelnett: minimum 1000 ohm - For luftnett og blandet nett: minimum 3000 ohm REN kommentar: er isolasjonsresistansen mellom fase og jord, og er terskel verdi for når relevernet i stasjon skal betrakte en feilsituasjon som en jordfeil. Hvilke tider man har å forholde seg til når man først har oppdaget en jordfeil kommer forskriften tilbake til i Tiltak ved isolasjonsfeil i høyspenningsnett Topolet jordfeil og kortslutning skal koples ut hurtig og automatisk. Enpolet jordfeil skal utkoples hurtigst mulig og innen følgende tider. Tidene inkluderer ikke eventuelle gjeninnkoplinger: - Direktejordet nett: 8 sek - Motstandsjordet nett: 30 sek - Isolert og spolejordet nett: -Luftnett og blandet kabel/luft-nett med tilknyttet distribusjonstransformator: 10 sek -Luftnett og blandet kabel/luft-nett uten tilknyttet distribusjonstransformator: 120 min -Industrinett med luftnett og blandet kabel/luft-nett: 120 min -Kabelnett (uten luftledning) med global jording: 240 min Nett skal overvåkes kontinuerlig, og klarering for bortkopling av jordfeilen igangsettes umiddelbart. Elsikkerhet 69: Tiltak ved isolasjonsfeil i høyspenningsnettet - Tidene i tabellen gjelder til første utkopling. Ved eventuell GIK, starter tiden på 0 igjen. - Det er feil i den trykte utgaven av forskriften, det skal være 240 minutter på rene kabelnett, ikke 24 minutter. - Utkoblingstid for kabelnett med tilkoblede distribusjonstransformatorer uten global jording vil være 10 sekunder. - Ved direktejordet nett kan utkoblingstiden være over 8 sekunder for lave verdier av jordfeilstrømmen, når det benyttes inverskarakteristikk på jordfeilvernet. Høye verdier på jordfeilstrømmen skal utkobles innen 8 sekunder. REN kommentar: I henhold til 10-8 har kravene i 4-3 tilbakevirkende kraft for alle anlegg. 4-4 Utstyr og kabler Utstyr og kabler skal ha elektriske, mekaniske og miljømessige egenskaper som er tilpasset bruksformålet og miljøet hvor det skal brukes. Utstyr og kabler skal være trygt plassert og forlagt

25 Veiledning: Brytere og jordsluttere Brytere og jordsluttere skal ha utstyr som gir synlig eller annen sikker indikering av stillingen på bryterkontaktene. Stillingsindikatoren skal være godt synlig for operatøren. Brytere og jordsluttere skal være installert slik at de ikke uforvarende kan bli operert. Det skal finnes muligheter for blokkering og/eller låsing av bryternes og jordslutternes posisjon. Strømtransformatorer I ledningskurser fra strømtransformatorer skal det ikke være plassert sikringer. Beskyttelse og merking av kabler Kabler skal legges slik at de ikke skades. Kabler skal ha armering eller beskyttelsesskjerm av metall. For kabler lagt i jorden skal beskyttelsen normalt være på en av følgende måter: - minimum 0,4 m jordoverdekning. Ved forlegning i tettbygde strøk, i vei og områder knyttet til veg som for eksempel fotgjengerfelt, skal kabler i tillegg beskyttes med overdekningsbord eller tilsvarende - med jordoverdekning større enn 0,6 m er det ikke nødvendig å beskytte kablene med tilleggsbeskyttelse I spesielle tilfeller kan kabler lagt på fjell og lignende ha mindre jordoverdekning enn 0,4 m. Da skal kabler beskyttes med sterke halvrør eller tilsvarende. Kabler kan også legges i kabelkanal med lokk og lignende uten jordoverdekning. Kabel lagt i jorden skal legges tilstrekkelig dypt slik at de ikke skades av landbruksmaskiner eller lignende. Hvor kabler i jorden føres opp i det fri, skal kabelen beskyttes med profiljern eller lignende til en høyde av min. 1,5 m over bakken. Kablene skal merkes med merkebånd. Kabler skal merkes med merkespenning i form av tydelig preging i kabelkappen eller tilsvarende, med en innbyrdes avstand på ca. 1,0 m. Kabler som legges i samme grøft eller på annen måte kommer i nærheten av hverandre skal ha plassering klart dokumentert eller merkes slik at forveksling unngås. Kabelens beliggenhet skal inntegnes på kart eller tilsvarende. Elsikkerhet 69: Hva menes med betegnelsen tettbygd strøk, ved forlegning av kabel? Ved forlegning av kabel nærmere hus enn 50 m skal kablene i tilegg beskyttes med overdekningsbord eller tilsvarende. Hva kan man bruke der man legger HS kabel uten overdekning? -Stål hel og halvrør. -Plasstøpt betongkanal. (Eksempel OPI) Hvordan merke? På klammer? Egnet merking, f.eks på klammer. Minst hver 5. meter. REN blad: For mer detaljer omkring temaet se REN blad 9000 som også henviser videre til andre REN blad om temaet kabelforlegning

26 Veiledning: Koplingspunkter og avslutninger for kabler Kabelskjermer og armeringer av ledende materiale samt ledende beskyttelsesrør for kabler uten metallisk skjerm eller armering skal vanligvis jordes i begge ender. Enlederkablers skjerm, armering e.l. av ledende materiale tillates jordet bare i den ene enden når dette er ønskelig av hensyn til reduksjon av tapene i skjerm/armering el. Når kabelskjerm m.v. er jordet i kun den ene enden, skal det settes opp skilt med opplysning om dette ved den andre enden, og kabelskjermen må i den ujordede enden være avskjermet mot berøring. REN kommentar: Tidligere var det et forskriftskrav om jording av skjerm. Dermed måtte man ha dispensasjon fra kravet hvis en av belastningsmessige årsaker ønsket å kjøre med åpen kappe skjerm. Nå er dette kravet moderert slik at man kan gjøre dette uten dispensasjon. Slike løsninger blir normalt bare brukt for korte kabler og for overføringer i regionalnettet med stor belastning. Veiledning: Kryssing og nærføring mellom kabler Ved parallellføring og kryssing av kabler må det hindres at kortslutninger eller jordslutninger forårsaker farlige spenninger i andre kabler. REN blad: Dette er omhandlet i REN blad 9000 Distribusjonsnett Kabel Montasje Veiledning: Kryssing og nærføring mellom kabler i sjøen Ved nærføring av kabler i sjøen skal avstand mellom disse være tilstrekkelig slik at arbeid på kablene kan utføres rasjonelt. Kryss skal om mulig unngås. Landtak for sjøkabel skal merkes med advarselsskilt. For å beskytte kabler i sjøen kan det være nødvendig å sette opp skilt med forbud mot ankring nær kabelen. Kabler som er midlertidig avdekket eller lagt direkte på bakken I spesielle tilfeller kan kabler med spenning opp til 72,5 kv avdekkes eller forlegges direkte på bakken for et tidsrom av inntil 3 måneder såfremt forleggingen blir kontrollert minst en gang pr. uke. Kablene skal være mekanisk trygt lagt. På beferdede plasser og lignende skal kablene være lagt beskyttet og grøfter skal være avsperret. REN Blad REN blad 9120 Kabelnett Beskyttelse av provisoriske eller midlertidige anlegg Veiledning: Installasjoner innendørs avstand fra høyspenningsledninger til teleanlegg Avstanden mellom ledninger og kabler for høyspenning og teleledninger skal være minst 30 mm + 5 mm for hver 1000 V driftsspenning på høyspenningsanlegget. Dersom begge ledningssystemer føres i armert kabel eller i separate rør som er jordet, kreves ingen bestemt avstand mellom ledningene. For fiberkabel er det ikke krav til avstand. REN kommentar: Kravet gjelder kun inne i stasjoner eller andre bygninger. For kryssing utendørs se REN blad

27 4-5 Installasjoner Installasjoner skal være slik at de er sikre for personell, allmennhet og omgivelser. Installasjoner skal være slik at pålitelig drift sikres. Nødvendig dokumentasjon skal foreligge slik at betjening og vedlikehold kan foregå på en betryggende måte. Installasjoner skal plasseres eller inngjerdes slik at adgang og inngrep fra uvedkommende unngåes. Veiledning: Avstander i høyspenningsinstallasjoner Avstander i høyspenningsinstallasjoner skal være i henhold til tabell 4-3. Gjerder, vegger og porter skal øverst ha en utførelse med piggtråd eller lignende som gjør det vanskelig å klatre. Gjerder skal være av solid utførelse. Selve gjerdet skal ikke ha åpninger større enn IP1X. Gjerder, vegger og porter skal ha en slik utførelse og så kort avstand ned til bakken at det hindrer inntrengning. Bak celledører skal det anbringes bom eller lignende dersom dørbredden er over 0,5 m. Bom eller lignende kan benyttes som beskyttelse ved fordelingstransfomatorer og i generatorgruver etc. når avstanden målt fra gulv via bom til spenningsførende deler er minst N + 2,5 m. Bom skal være av ikke ledende materiale, fargemerket gul/sort eller likeverdig merking og plasseres i høyde fra 1,2 til 1,4 m. Tabell 4-3 Avstander i høyspenningsinstallasjoner Minste-avstand m a),b) Installasjoner utendørs med inngjerding Høyde på gjerder, vegger og porter inklusiv piggtråd eller 2,5 lignende Avstand fra gjerde til spenningsførende deler N + 2,5 Avstand fra bakken til underkant av isolatorer 2,5 Avstand fra bakken til spenningsførende deler N + 3,0 Høyde over tak ved innføring i bygning N + 3,0 Høyde til spenningsførende deler i transportganger N + 4,5 Stasjonsanlegg utført som mastestasjoner, koplingsanlegg i mast og lignende Avstand fra bakken til spenningsførende deler N + 5,0 Avstand fra bakken til underkant av isolatorer for apparater og 4,5 andre anleggsdeler Avstand fra nettstasjon til spenningsførende deler N + 4,0 Stasjonsanlegg innendørs i åpen utførelse Høyde på beskyttelse 1,8 Høyde på beskyttelse foran celler 2,2 Avstand fra celledør og celledørens vertikalplan og inn til N spenningsførende deler Høyde fra gulv til spenningsførende deler i betjeningsganger og N +2,5 lignende steder Høyde fra gulv til underkant av isolator i betjeningsganger og 2,5 lignende steder Bredde på betjeningsganger (gjelder også hvor betjeningsutstyr 1,0 reduserer bredden)

28 a) N finnes i tabell 4-1og 4-2 b) Det er tatt hensyn til 0,7 m fast snø ved fastsettelse av minsteavstandene i tabellen. Dersom fast snø over 0,7 m forekommer, må dette kompenseres ved større minsteavstander eller brøyting. Betjeningsutstyr for installasjoner i master Ved håndbetjente brytere i mast skal det være følgende sikkerhetstiltak: - Fra betjeningshåndtaket legges en ekvipotensialforbindelse til en ledningskveil i jorden under betjeningsstedet. Dette er ikke å anse som jording, men som en potensialstyring. Alternativt kan metoder beskrevet i 4-11 Jordingssystem benyttes. - Dersom ikke andre deler ved mastefoten er jordet, skal det monteres isolator i betjeningsanordningen. - Dersom det finnes deler ved mastefoten som er jordet eller jordleder er ført ned, skal også betjeningshåndtaket jordes. Elsikkerhet 69: Man trenger ikke plassere nullpunktsvern slik at man kan betjene dette fra bakken. Det er ingen sikring. Skal den først ned må man tenke på klatre fri sone og man må bruke isolert kabel. Forskriften sier at man kan bruke bom eller lignende. Det anbefales ikke å bruke kjeder eller tau da man i så tilfelle vil måtte ha mye inn festinger for å få god nok stabilitet. Bommen skal fargemerkes gul/svart (ikke noe tilsvarende). Elsikkerhet 71: Forskriftene har ikke tilbakevirkende kraft. Dette medfører at DSB ikke kan kreve at det ettermonteres bom eller lignende for anlegg bygd etter tidligere forskrifter. DSB vil kreve at for anlegg som ikke er utført med berøringssikre tilkoblinger i transformatorrommet og med skyvedør foran transformatorrom uten at det er montert bom, så skal døra ikke åpnes før transformator er frakoblet og jordet. Dør skal merkes med skilt om dette i tillegg til advarselsskilt om høyspenning livsfare. For slike anlegg anbefaler DSB at det ettermonteres bom eller lignende. For anlegg bygd etter gjeldende forskrift skal de bygges med bom eller lignende bak skyvedør foran transformatorrom. DSB ønsker ikke at det anvendes kjeder eller tau. REN kommentar: Faktoren N finnes i tabell 4-1 og 4-2 i 4-2 Stasjonsanlegg utført som mastestasjoner, koplingsanlegg i mast og lignende Dette punktet finner man mer detaljer om i REN blad 6012 Nettstasjon I mast - Montasje NEK 440:2011 I forskriften står det Stasjonsanlegg innendørs i åpen utførelse DSB har i veiledningen til punkt presisert at kravet til bredde på betjeningsgang også gjelder kapslede anlegg. 4-6 Elektriske installasjoner i master Sikringer skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig for utskifting. Ved mastestasjoner skal all betjening samt skifte av sikringer kunne foregå fra bakken. Anlegg med sikringer skal ha flerpolet bryter, slik at sikringene kan betjenes i spenningsløs tilstand

29 TELE3005-A Elektriske forsyningsanlegg Vedlegg 2 Datablad Siba HV fuses

30 HHD-B 6/12 kv e = 292 mm Vorzugsabmessung / Standard dimension Einsatz / Application Verpackung / Packing Teilbereich / Back-up IEC DIN VDE Bemessungsspannung Article Bemessungsstrom Länge e Length e Durchmesser D Diameter D A mm mm Bemessungsstrom Current Gewicht Weight Bemessungs- Ausschaltstrom Current - I 1 Ausschaltstrom Current - I Schmelzintegral Pre-Arcing I 2 t-value Ausschaltintegral 2 t-value n min n max Leistungsabgabe Power Loss Kaltwiderstand Cold A A A 2 s A 2 s A 2 s W mω

31 16 A 10 A 6,3 A HHD-B 6/12 kv e = 292 mm Zeit/Strom- Kennlinie characteristic H _1 s Virtual Pre-arcing time Virtuelle Schmelzzeit Virtuelle Schmelzzeit Virtual Pre-arcing time A 25 A 31,5 A 40 A 50 A 63 A 80 A 100 A 125 A 160RC125 A 200RC125 A 250RC140 A Effektiv-Wert des unbeeinflussten Stromes 10-2 RMS Prospective current Durchlass-Strom ka A H _ Durchlassstrom Scheitelwert Cut-off current peak RC140 A 200RC125 A 160RC125 A 100 A 125 A 80 A 63 A 50 A 40 A 25 A 31,5 A 16 A 6,3 A 20 A 10 A ka 10 unbeeinflusster Kurzschlussstrom Prospective short-circuit-current (Sym. r.m.s.)