Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Sørevikvika 4 Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Sørevikvika, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Høyanger Inventør: JKL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 50% mellomboreal 50% Areal: 1253 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1217 III Dato feltreg.: Sammendrag Sørevikvika er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Den nordvendte dalsidegryta er ganske slak i nederste del, men terrenget blir raskt bratt med høyden, og er i øvre deler svært bratt og ras- eller skredutsatt. Det inngår et par-tre små bekkedaler (dels raviner) som drenerer ganske rettlinjet fra åskammen og ned til fjorden. Berggrunnen består av granittisk til diorittisk gneis. Et moderat velarrondert forvaltningsområde er presentert. Avgrensingen fanger ikke opp det største og viktigste kjerneområdet opp på en god måte ettersom undersøkelsesområdet var for snevert avgrenset i vest. Det er ikke til å unngå at ganske store areal med triviell skogsmark, fjell/berg, rasmark og annet av lav naturverdi også inngår i dette arealet. En større andel av dette trivielle fyllarealet har likevel indirekte betydning for utfigurerte areal med høy naturverdi (buffer/skjerming, landskapsøkologiske funksjoner mm). Det er avgrenset to kjerneområder/ naturtypelokaliteter, og begge er gitt A-verdi. Av NiN-grunntyper i skog dominerer blåbærskog, bærlyngskog og svak lågurtskog (småbregneskog). Med hensyn til frekvensen av trær og busker er det mye av både bjørk, osp, furu og einer. I mindre grad inngår rogn, svartor og hassel, mens hegg opptrer sparsomt. Alm opptrer kun unntaksvis. Utenom kjerneområdene/naturtypelokalitetene (se disse) er lavereliggende deler av området i stor grad preget av svakt aldersspredd og middelaldret til halvgammel bjørkeskog. Det inngår imidlertid også små parti med halvgammel ospedominert skog. Høyere opp kommer det mer furu inn i skogbildet, og aldersspredningen er noe bedre med typisk øvre aldersklasse rundt år. Innenfor Ko 2 finnes hagemarkspreget svartorskog med relativt god forekomst av gammel grovvokst svartor på 40-50(-70) cm dbh. Innenfor Ko 1 er skogen generelt relativt storvokst og dessuten flersjiktet/fleraldret med god forekomst av boreale løvtrær til ca 100 år og furu til +150 år. I høyereliggende og/eller brattlendte parti finnes furu på inntil ca 250 år og +50 cm dbh. Det inngår også forholdsvis gammel bjørk på +100(-200?) år. Bestandene med osp er generelt litt svakt aldersspredd, og både tydelig gammel osp og osp i foryngelse er dårlig representert. Dødvedelementer forekommer generelt spredt til sparsomt, men i enkelte ospebestand har det skjedd lokale sammenbrudd og følgelig er det der ganske store mengder død ved (som læger og høystubber). Dødvedkontinuiteten er likevel tolket som relativt svak i hele området. Det kan se ut som at for høyt beitetrykk fra hjortedyr er årsaken til dårlig foryngelse av osp. En rekke krevende og rødlistete kryptogamer er påvist, de fleste av disse er epifytter tilknyttet osp. Gode regnskogsarter forekommer ikke. Området er trolig heller ikke viktig for basekrevende mykorrhiza-sopp eller typisk kontinuitetskrevende vedlevende arter tross flekkvis ganske mye død ved. I alt er 7 rødlistearter påvist (i hht utgaven). Områdets største og viktigste naturverdier er knyttet til eldre ospeskogsmiljø i et relativt gunstig lokalklima (mildt og til dels sommervarmt) og preget av stabilt høy luftfuktighet. Det er også kvaliteter knyttet til gammel svartor, gammel bjørkeskog og relativt gammel løvblandet furuskog. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsområdet for Sørevikvika som regionalt/ nasjonalt verdifullt (4 poeng). Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Dette gjelder: 1) boreal løvblandingsskog (herunder ospeskog) (i middels grad). Området vil ikke kunne bidra på mangler knyttet til temperert/boreonemoral regnskog eller kystfuruskog. Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i juli Undersøkelsesområdet anses tilfredsstillende undersøkt i forhold til å fange opp de viktigste prioriterte naturtyper, samt presentere et forvaltningsområde egnet for langsiktig ivarretakelse av naturverdiene innenfor (eventuelt også tilgrensende) undersøkelsesområdet. Feltarbeidet har også gitt godt nok grunnlag for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Området Sørevikvika er imidlertid svært krevende å kartlegge; dels grunnet størrelse og vanskelig topografi, men også grunnet uoversiktlig mosaikk av trivielle og spesielle/verdifulle skogtyper. Visse parti er derfor ikke befart, og generelt heller ikke areal ovenfor moh.

2 Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunktet var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp), men kanskje litt tidlig ifht jordfungaen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Geir Gaarder besøkte området i 2002 i forbindelse med kommunal naturtypekartlegging (Gaarder 2002). Det ble da avgrenset èn naturtypelokalitet i sørenden av Sørevikvika (som gammel boreal løvskog med verdi A). Det foreligger noen artsfunn på Artskart fra samme kartlegging. Det er ikke foretatt MiS-kartlegging i området ifølge Kilden (Nibio 2016). Beliggenhet Området ligger i nordvendt dalsidegryte, på sørsiden av Sognefjorden mellom Ikjefjorden og Fuglsetfjorden i Høyanger kommune. Naturgrunnlag Topografi Den nordvendte dalsidegryta er ganske slak i nederste del, men terrenget blir raskt bratt med høyden, og er i øvre deler svært bratt og ras- eller skredutsatt. Det inngår et par-tre små bekkedaler (dels raviner) som drenerer ganske rettlinjet fra åskammen og ned til fjorden. Geologi Berggrunnen består av granittisk til diorittisk gneis, eventuelt noe migmatitt. Vegetasjon og treslagsfordeling Med hensyn til frekvensen av trær og busker er det mye av både bjørk, osp, furu og einer. I mindre grad inngår rogn, svartor og hassel, mens hegg opptrer sparsomt. Alm opptrer kun unntaksvis (to middelaldrete individ observert). Av NiN-grunntyper i skog dominerer blåbærskog, bærlyngskog og svak lågurtskog (småbregneskog). I tillegg inngår noe lyngskog og litt storbregneskog. Vegetasjonen er generelt mest frodig i nedre deler av lia, mens det høyere opp raskt går over i blåbær-smyle(-tyttebær)-skog, eller dels lyngskog (på rygger med furudominans). I nedre deler er vegetasjonstypene generelt sterkt dominert av gras (smyle, krattlodnegras, engkvein og sølvbunke), noe som trolig skyldes tidligere høyt beitetrykk. Skogstruktur og påvirkning Utenom kjerneområdene/naturtypelokalitetene (se disse) er lavereliggende deler av området i stor grad preget av svakt aldersspredd og middelaldret til halvgammel bjørkeskog. Det inngår imidlertid også små parti med halvgammel ospedominert skog. Høyere opp kommer det mer furu inn i skogbildet, og aldersspredningen er noe bedre med typisk øvre aldersklasse rundt år. Bare unntaksvis forekommer furu på rundt (eller i overkant av) 200 år. Dødvedelementer opptrer spredt til ganske frekvent, men dødvedkontinuiteten er tolket å være svak i hele området, spesielt for furu. Selv ikke for raskt omsettelige treslag som osp og bjørk er dødvedkontinuiteten god. I nedre deler av området er det for øvrig ganske mange granplantefelt av middels høy alder. Disse ligger spredt og er små og utgjør tilsynelatende ingen stor trussel for naturverdiene. Det har f.ø. blitt felt en del stor osp i nyere tid i lavtliggende parti, noe som er uheldig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sørevikvika. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sørevikvika V Naturtype: Gammel boreal lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: A Areal: 166,8daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i forbindelse med kartleggingsprosjektet kystfuruskog i juli 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og Norsk rødliste for naturtyper Verdisettingen følger DN-håndbok 13 med støtte i nye faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Ikjefjorden ved Sognefjorden i Høyanger kommune. Lokaliteten har østvendt eksposisjon. Terrenget er slakt i nedre deler, men blir raskt brattere og dels svært brattlendt i bakre/ øvre deler. Avgrensingen er litt omtrentlig, dels grunnet gradvise overganger mot mer trivielle skogtyper, men også grunnet uoversiktlig og krevende terreng som ikke er fullgodt

3 kartlagt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturverdiene er i stor grad knyttet til (relativt) høy skogalder, god forekomst av osp, relativt høy produktivitet og stabilt høy luftfuktighet. Deler av skogen er dominert av furu og/ eller bjørk (mest fattig men også litt rikere parti), og lokaliteten er derfor kartlagt som kombinasjon/mosaikk av gammel boreal løvskog, gammel furu-lavlandsblandingsskog og gammel (lavlands)furuskog. Uprioriterte naturtyper inngår også av arronderingsårsaker (bl.a. små granplantefelt). Av NiN-grunntyper dominerer blåbærskog og bærlyngskog, men det inngår også svak lågurtskog (småbregneskog), lyngskog og litt storbregneskog. Bjørk, furu og osp dominerer tresjiktet (i varierende mengdeforhold). I tillegg inngår en del hassel og rogn, samt litt svartor og hegg. Einer danner ofte busksjikt på lyngmark. På slak mark i nedre deler er vegetasjonen stedvis ganske frodig, men gras- og bregnedominert med ormetelg, skogburkne, sauetelg, fugletelg, gjøksyre, skogfiol, skogstjerneblom, tepperot, trollurt, smyle, sølvbunke, engkvein og krattlodnegras. Høyere opp er det dominans av blåbær-smyle-(tyttebær)-skog, med varierende innslag av bl.a. linnea, stri kråkefot og gullris. Artsmangfold: Lokaliteten utmerker seg med rike filtlav-samfunn på osp. Lobarion-samfunn (i strengere forstand) opptrer mer sparsomt. Glattbarkssamfunnet er svakt utviklet og uten innslag av regnskogsarter. Få krevende arter utenom epifytter er påvist, og potensialet for krevende vedboende og jordboende sopp, samt mark- og steinboende kryptogamer, vurderes som lavt. Følgende Lobarion-tilknyttete arter opptrer ganske frekvent; lungenever, skrubbenever, skorpefiltlav (NT), grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav, kystvrenge, kystårenever, grynfløyelslav, stor fløyelslav, Bacidia caesiovirens. Krevende arter som også inngår er kranshinnelav (VU), kastanjefiltlav (VU), sølvnever, rund porelav, buktporelav og Bacidia absistens (NT). Stor ospeildkjuke er ganske vanlig på osp. Kattefotlav og gammelgranlav forekommer på bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er generelt relativt storvokst og dessuten flersjiktet/fleraldret med god forekomst av boreale løvtrær til ca 100 år og furu til +150 år. I høyereliggende og/eller brattlendte parti finnes furu på inntil ca 250 år og +50 cm dbh. Det inngår også forholdsvis gammel bjørk på +100(-200?) år, og +40 cm dbh. Også enkelte einere er treformet med enkeltstammer opp mot cm dbh. Bestandene med osp er generelt litt svakt aldersspredd, og både tydelig gammel osp og osp i foryngelse er dårlig representert. For osp er dominerende dimensjonsklasse cm dbh, men det finnes osp på 50(-60) cm dbh. Dødvedelementer forekommer generelt spredt til sparsomt, men i enkelte ospebestand har det skjedd lokale sammenbrudd og følgelig er det der ganske store mengder død ved (som læger og høystubber). Dødvedkontinuiteten er likevel tolket som relativt svak i hele området, spesielt gjelder dette furu, men heller ikke ospekontinuiteten er god. Lokaliteten er berørt av flere negative inngrep og påvirkninger: I nedre deler, på høyproduktiv mark, er det også ganske nylig felt en del storvokst osp. Tidligere har det vært hogd mer, og det er flekkvis etablert (relativt små) granplantefelt. Ospa forynger påfallende dårlig, og det kan se ut som at for høyt beitetrykk fra hjortedyr er årsaken. Verdivurdering: Lokaliteten er ganske stor, lite berørt av nyere hogstinngrep og har høy andel storvokst/gammel ospeskog med rike filtlav-samfunn. Det inngår flere krevende og regionalt sjeldne kryptogamer, og enkelte forekommer i gode bestander. Ut fra skogtilstand, variasjon, lokalklimatiske forhold og artsmangfold vurderes lokaliteten som svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til høy/stabil luftfuktighet og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Unntaket gjelder granplantefeltene som bør vurderes fjernet. 2 Sørevikvika S Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel svartorskog BMVERDI: A Areal: 61,3daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i forbindelse med kartleggingsprosjektet kystfuruskog i juli 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Denne inkluderer en revisjon av tidligere kartlagt naturtype BN (Gaarder, G. 2002). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og Norsk rødliste for naturtyper Verdisettingen følger DN-håndbok 13 med støtte i nye faktaark utarbeidet i Lokaliteten er tidligere (Gaarder 2002) betegnet som boreonemoral regnskog, men ved ny befaring og vurdering opp mot nye definisjoner av regnskog er det her konkludert med at regnskogselementet ikke er til stede i tilfredsstillende grad. Lokaliteten er likevel preget av høy og stabil luftfuktighet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Ikjefjorden ved Sognefjorden i Høyanger kommune. Lokaliteten har nordvendt eksposisjon. Terrenget er slakt i nedre deler, men blir raskt brattere og dels svært brattlendt i bakre/ øvre deler. Avgrensingen har bedre nøyaktighet enn i 2002, men er fortsatt litt omtrentlig, dels grunnet gradvise overganger mot mer trivielle skogtyper, men også grunnet uoversiktlig og krevende terreng som ikke er fullgodt kartlagt. Lokaliteten er avgrenset mot triviell bjørkedominert skog på alle kanter (unntatt i nord hvor bilvei danner grense). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturverdiene er i stor grad knyttet til eldre osp og gammel svartor. Lokaliteten er derfor kartlagt som kombinasjon/mosaikk av gammel boreal løvskog og gammel edelløvskog (gammel svartorskog). Av NiN-grunntyper dominerer blåbærskog og svak lågurtskog (småbregneskog), men det inngår også noe bærlyngskog. I nedre deler, tilknyttet en bekkedal/ravine, er tresjiktet dominert av svartor, men det inngår også bjørk og hassel. Høyere opp og i vest er det mest bjørk og osp, samt noe furu og rogn. I svartorskogen/bekkeravinen er feltsjiktet gras-bregne-dominert med sølvbunke, engkvein, krattlodnegras og gjøksyre, samt innslag av bl.a. smørtelg, trollurt, kystmaure og revebjelle. Høyere opp er det dominans av blåbær-smyle(-tyttebær)-skog. Artsmangfold: Ospebestandet i øvre del av lokaliteten utmerker seg med rike filtlav-samfunn. Bl.a. inngår der kranshinnelav (VU), blyhinnelav, kastanjefiltlav (VU), skorpefiltlav (NT), grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav, rund porelav, buktporelav, lungenever, skrubbenever, kystvrenge, kystårenever, grynfløyelslav, stor fløyelslav og Bacidia caesiovirens. På bjørk inngår (mye) kattefotlav og noe gammelgranlav. Hypogymnia incurvoides (DD) er også påvist. På svartor (lenger ned) er det påvist (hode)skoddelav (NT) og lakk-kjuke. Bruk, tilstand og påvirkning: Den ospe- og bjørkedominerte skogen er moderat flersjiktet/fleraldret med få trær over cm dbh, men enkelte osp og bjørk på inntil 50 cm dbh. Svartorskogen er middelaldret til halvgammel, men med spredt forekomst av gammel og grovvokst svartor på 40-50(-70) cm dbh. Enkelte av disse har utviklet stammehulrom. Deler av svartorskogen bærer preg av hagemark og er trolig et produkt av tidligere hogst/rydding og slått, evt. beitebruk. Verdivurdering: Lokaliteten lite berørt av negative inngrep i nyere tid, skogalderen er forholdsvis høy, og det er gjort funn av en rekke nokså krevende og dels regionalt sjeldne kryptogamer, både tilknyttet svartor, osp og bjørk. Med vekt på funn av flere krevende kryptogamer og sjelden god forekomst av gammel svartor vurderes lokaliteten som svært viktig. Verdivurderingen støtter seg også på naturkvalitetene som finnes innenfor nabolokaliteten Sørevikvika V. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til høy/stabil luftfuktighet og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep.

4 Artsmangfold En rekke krevende og rødlistete kryptogamer er påvist, de fleste av disse er epifytter tilknyttet osp. Gode regnskogsarter forekommer ikke. Området er trolig heller ikke viktig for basekrevende mykorrhiza-sopp eller typisk kontinuitetskrevende vedlevende arter tross flekkvis ganske mye død ved. I alt er 7 rødlistearter påvist (i hht utgaven). Interessante/ nevneverdige funn og frekvenstrekk omfatter: Karplanter: Ingen spesielle påvist (dårlig potensial). Alm (VU) inngår såvidt. Moser: Ingen spesielle påvist (dårlig potensial), men innslag i høyden av bl.a. heimose, grannkrekmose, storstylte og småstylte. Lav: Kranshinnelav (VU), kastanjefiltlav (VU), skorpefiltlav (NT), grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, sølvnever, rund porelav, buktporelav, (hode)skoddelav (NT), Hypogymnia incurvoides (DD), Bacidia absistens (NT), grynfløyelslav og mye kattefotlav. Vedsopp: Lakkjuke, stor ospeildkjuke. Jordsopp: Ingen spesielle påvist (trolig dårlig potensial men dårlig kjent). Tabell: Artsfunn i Sørevikvika. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Ulmus glabra alm VU Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Ganoderma lucidum lakkjuke 2 Lav Arctomia fascicularis puteglye Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT 1 2 Hypogymnia incurvoides DD 2 Leptogium burgessii kranshinnelav VU 1 2 Lobaria amplissima sølvnever 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 2 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Menegazzia terebrata skoddelav NT 2 Nevesia sampaiana kastanjelav VU 1 2 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 1 2 Pectenia plumbea vanlig blåfiltlav 1 Sticta fuliginosa rund porelav 1 Sticta sylvatica buktporelav 1 2 Bacidia absistens rognelundlav NT 1 Bacidia caesiovirens 1 Megalaria pulverea grynfløyelslav 1 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Moser Anastrepta orcadensis heimose 2 Avgrensing og arrondering De viktigste naturtypene er fanget opp, men ikke veldig nøyaktig avgrenset. Naturtypelokaliteter av lavere naturverdi (C og svak B-verdi) ble nedprioritert og er ikke kartlagt, men slike forekommer. Et moderat velarrondert forvaltningsområde er presentert. Avgrensingen fanger ikke opp det største og viktigste kjerneområdet opp på en god måte ettersom undersøkelsesområdet var for snevert avgrenset i vest. Det er ikke til å unngå at ganske store areal med triviell skogsmark, fjell/berg, rasmark og annet av lav naturverdi også inngår i dette arealet. En større andel av dette trivielle fyllarealet har likevel indirekte betydning for utfigurerte areal med høy naturverdi (buffer/skjerming, landskapsøkologiske funksjoner mm). Deler av den nå trivielle skogen har dessuten rimelig godt utviklingspotensial mht å fungere som habitat for mer krevende arter på sikt. Forvaltningsområdet er trukket langs naturlige høydedrag eller tekniske inngrep (bilvei), med unntak av i nordøst hvor polygonet er avsluttet grunnet dominans av svært triviell og aldershomogen bjørkeskog.

5 Vurdering og verdisetting Området preges av høy og stabil luftfuktighet med god forekomst av luftfuktighetskrevende filtlav- og Lobarion-samfunn, men gode regnskogsarter forekommer ikke, og det er derfor vurdert at området ikke inneholder regnskogsutforminger slik disse nå er definert eller bør forstås. Områdets største og viktigste naturverdier er knyttet til eldre ospeskogsmiljø i et relativt gunstig lokalklima (mildt og til dels sommervarmt) og preget av stabilt høy luftfuktighet. Det er også kvaliteter knyttet til gammel svartor, gammel bjørkeskog og relativt gammel løvblandet furuskog. Under ett scorer området middels høyt på mange sentrale parametere, men lavt på dødvedkontinuitet, gamle bartrær (furu), gamle edelløvtrær (svartor) og rikhet. Området er f.ø. velarrondert. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsområdet for Sørevikvika som regionalt/ nasjonalt verdifullt (4 poeng). Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Dette gjelder: 1) boreal løvblandingsskog (herunder ospeskog) (i middels grad). Området vil ikke kunne bidra på mangler knyttet til temperert/boreonemoral regnskog eller kystfuruskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sørevikvika. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Sørevikvika V ** ** * * ** 0 ** ** ** * ** - *** 2 Sørevikvika S ** * * 0 * ** ** ** ** * ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** ** * * ** * ** ** ** * ** ** *** 4 Referanser Gaarder, G Biologisk mangfald i Høyanger kommune. Miljø faglig Utredning Rapport 2003: s.

6 Sørevikvika (Høyanger, Sogn og Fjordane). Areal 1.080daa, poeng 4 Massnesvika Monsenden 78 Båsen 1 rdet Steinsgilet 2 Monsenderusta Sørevikvika Skredgavlen Holtane Massnesstølen mN Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Gunnarholten Skråa edale mE mE

7 Bilder fra området Sørevikvika Sørevikvika sett fra nordvest. Foto: Jon T. Klepsland Lavereliggende ospeskog med lokalt sammenbrudd, ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Eldre ospeskog med hassel i nedre del av ko 1. Foto: Jon T. Klepsland Ganske homogen blåbær-bjørkeskog øst for ko 2. Foto: Jon T. Klepsland