Kapittel 2 EN PLAN. Tiril tok papirlappen fra Oliver. Bokstavene var store og kantete. Det så egentlig ut som en huskeliste. Syv ting var ramset opp:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kapittel 2 EN PLAN. Tiril tok papirlappen fra Oliver. Bokstavene var store og kantete. Det så egentlig ut som en huskeliste. Syv ting var ramset opp:"

Anette Frantzen
6 år siden
Visninger:

Kapittel 1 VINDKAST Det blåste. Tiril og Oliver gikk med hodet bøyd og hendene i lommene. Åtto jaget en avis som vinden virvlet med seg bortover gata.

1 Kapittel 1 VINDKAST Det blåste. Tiril og Oliver gikk med hodet bøyd og hendene i lommene. Åtto jaget en avis som vinden virvlet med seg bortover gata. Himmelen var mørk, og det så ut som det kunne begynne å regne når som helst. På torvet sto Walter Vogn. Et vindkast feide den gamle stråhatten av hodet hans. Han grep etter den, men for sent. Den ble sopt langs gata, rett mot Oliver og Tiril. Oliver bøyde seg ned for å plukke den opp, men i det samme kom et nytt vindkast og tok den med seg. Til slutt var det Åtto som 13

2 fikk tak i den. Han kom trippende stolt tilbake med hatten i munnen og halen til værs. Walter Vogn het ikke Walter Vogn. Det vil si: Han het Walter, men hva han het til etternavn, var det ikke så mange som visste. Han ble kalt for Walter Vogn fordi han i alle år hadde trillet en ombygd barnevogn rundt i Elvestad og solgt klistremerker, jakkemerker og plakater der det sto Nei til atomkraft, 14 15

Hold naturen ren og andre miljøvernslagord. Tiril bøyde seg og tok hatten ut av munnen til Åtto. «Flink bisk,» sa hun og klappet hunden på hodet. Så rakte hun hatten til Walter Vogn.

3 Hold naturen ren og andre miljøvernslagord. Tiril bøyde seg og tok hatten ut av munnen til Åtto. «Flink bisk,» sa hun og klappet hunden på hodet. Så rakte hun hatten til Walter Vogn. Vinden fikk luggen hans til å blåse til alle kanter. «Tusen takk,» sa han og dro hånden gjennom det grå håret. Så rettet han på de tykke, firkantete brillene og sjekket at hatten var like hel. «Det blåser visst fra alle kanter i dag,» smilte han og satte stråhatten på hodet igjen. «Nordavind,» sa Oliver. «Hva?» «Det blåser ikke fra alle kanter,» forklarte Oliver. «Vinden kommer nordfra.» Det så ikke ut til at Walter Vogn forsto hva han mente. «Ja, ja,» sa han bare og rotet rundt i vogna si. «Her, ta disse,» sa han og rakte dem hvert sitt jakkemerke som takk for at de hadde reddet hatten hans. Bevar Sunesumpa, sto det på dem. «Sunesumpa?» spurte Tiril. «Hvor ligger den?» Walter kikket på henne over brilleglassene. «Nedenfor Mølleberget,» forklarte han

4 «Det er salamandere i myrvannet der, men nå er det planer om å bygge en skogsbilvei tvers gjennom sumpa. Salamanderne er utrydningstruet, og lager de en vei der, vil kanskje de siste salamanderne i Elvestad forsvinne!» Han trakk fram en brosjyre med bilde av en salamander som satt på en stein. Overskriften var den samme som teksten på merkene de hadde fått: Bevar Sunesumpa! Tiril tok imot brosjyren, brettet den sammen og la den i baklomma. «Takk skal du ha,» sa hun da de gikk videre. Vinden fikk markisene over de nærmeste butikkvinduene til å se ut om sprekkeferdige ballonger. Et papirark kom seilende gjennom luften. Det ble løftet til værs, virvlet rundt noen ganger før det dalte mot bakken. Så kom et nytt vindkast som sendte det midt i ansiktet på Oliver. Åtto bjeffet. Papirlappen la seg over panna og øynene hans. Oliver rev den bort og skulle til å krølle den sammen, men rakk å lese det som sto der. «Mistenkelig,» sa han mens han lot øynene gli over teksten en gang til. «Meget mistenkelig.» 18 19

Kapittel 2 EN PLAN Tiril tok papirlappen fra Oliver. Bokstavene var store og kantete. Det så egentlig ut som en huskeliste. Syv ting var ramset opp: «Hva er det?

5 Kapittel 2 EN PLAN Tiril tok papirlappen fra Oliver. Bokstavene var store og kantete. Det så egentlig ut som en huskeliste. Syv ting var ramset opp: «Hva er det?» spurte Tiril og forsøkte å se hva som sto på arket Oliver holdt i hånden. «Dette,» sa Oliver og holdt opp arket. «Dette er en sak for Detektivbyrå nr. 2.» Detektivbyrå nr. 2 var Tiril og Olivers detektivbyrå. De hadde ikke klart å finne på noe ordentlig navn, men bare hengt opp et skilt på utsiden av huset der de bodde, hvor det sto Detektivbyrå. Siden de bodde i Bakergata nr. 2, var skiltet blitt hengende ved siden av husnummeret. På den måten var det blitt hetende Detektivbyrå nr. 2. Sorte bukser Sorte gensere Gummisko Hansker Avbitertang Brekkjern Finlandshetter Så var det tegnet et smilefjes og noen dollartegn. Helt nederst var det skrevet: Sjekke flytider til Brasil. «Tenker du det samme som meg?» spurte Oliver da hun løftet blikket igjen. Tiril nikket

«Det er noen som planlegger noe muffens,» sa hun og pekte på dollartegnet. «Et innbrudd eller noe som vil gjøre dem rike, og dette er utstyret de trenger.

6 «Det er noen som planlegger noe muffens,» sa hun og pekte på dollartegnet. «Et innbrudd eller noe som vil gjøre dem rike, og dette er utstyret de trenger.» Oliver så seg rundt og senket stemmen for å være sikker på at ingen hørte dem. «Sorte klær, hansker og finlandshetter,» hvisket han. «Det er det de skal ha på seg.» «Og gummisko for å bevege seg stille,» sa Tiril ivrig. «Brekkjernet er til å bryte seg inn med.» «Men hva med avbitertangen?» «Til å klippe av ledninger til innbruddsalarmen,» foreslo Tiril. «Eller kablene til et videokamera.» Oliver nikket. «Og etterpå har de tenkt å flykte til Brasil.» De ble stående stille og se på hverandre mens de lot betydningen av det som sto på lappen synke inn. De første regndråpene falt fra den mørke himmelen. «Hvem kan ha skrevet den?» undret Tiril. Oliver tok tilbake lappen og studerte den på nytt. «Jeg vet ikke hvem det er,» sa han. «Men jeg vet hvor de er.» Tiril sperret opp øynene. «Gjør du?» spurte hun. Han smilte. «Det er bare å følge vindretningen.» 22 23

7 Tiril forsto. «Det blåser nordavind,» nikket hun. «Lappen ble tatt av vinden et sted lenger oppe i gata. Men hvor?» «Elvestad Hotell,» sa Oliver skråsikkert og pekte mot hotellet på andre siden av brua. Vimpelen på toppen av taket sto rett mot dem. «De som planlegger innbruddet må bo der.» 24 25

Kapittel 3 SAKEN ER BIFF Elvestad Hotell var et lite, men koselig overnattingssted. Det var hvitmalt, med mørkegrønne karmer og vinduslemmer.

8 «Det kan vi ikke vite helt sikkert,» sa Tiril. «Jo,» mente Oliver og holdt lappen opp foran henne. Huskelisten var skrevet på baksiden av en kvittering fra restauranten på Elvestad Hotell. Kapittel 3 SAKEN ER BIFF Elvestad Hotell var et lite, men koselig overnattingssted. Det var hvitmalt, med mørkegrønne karmer og vinduslemmer. I andre etasje var det små balkonger med stoler og runde bord. Foran hotellet var det plassert krukker med blomster, og under et overhengende tak sto det noen benker. På en av dem satt det en mann med en kaffekopp. Tiril bandt Åtto fast på utsiden før de gikk inn. Mannen bak resepsjonsdisken hadde på 27

9 seg en rød jakke med blanke knapper, og han kikket mistenksomt opp på dem fra dataskjermen. «Kan jeg hjelpe dere med noe?» spurte han. Han hadde et skilt på brystet der det sto Åge Sundby, resepsjonist. «Serverer dere middag her?» spurte Oliver. Resepsjonisten kikket på klokka. «Ikke før klokka » Tiril kikket på kvitteringen igjen. Det var betalt for to porsjoner med husets biff, og da hun kikket nøyere etter, så hun at den var skrevet ut klokka dagen før. «Er det mulig å få snakke med kelneren som var på jobb i går kveld?» ba Tiril. Mannen bak skranken skakket på hodet og ble stående og se på dem før han løftet hånden og pekte inn i det neste rommet. «Der inne,» sa han. Tiril og Oliver gikk inn i restauranten. Det satt gjester ved tre av bordene. Borte ved vinduet satt en mann med stor bart og pirket i maten. Ved nabobordet satt to gamle damer, og innerst ved veggen satt to menn bøyd over et bord og snakket lavt sammen. En kelner kom ut gjennom en svingdør og nikket til dem. «Hva kan jeg hjelpe dere med?» spurte han høflig. 29

Like dokumenter

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.