Materialer. bibliotekets sentrale rolle på Schous Plass. Det Deichmanske bibliotek

Transkript

1 Opplysning på Schous Plass SCHOUS PLASS KONSEPT Schous Plass er et byrom som ligger sentralt på Grunerløkka, i nærhet til Akerselva, med direkte forbindelse til Thorvald Meyergate i Vest og Toftes gate i Øst. Plassen ble først opparbeidet i 1887 og ble ved starten av 1900-tallet parklagt. Det Deichmanske bibliotek på stedet ble bygget i 1914, og har siden den gang hatt en svært sentral rolle for plassen. Biblioteket står idag for en rekke arrangementer og aktiviteter, blant annet utendørskino, urban dyrking og unge i arbeid initiativ. Oslo Grünerløkka Schous Plass OPPLYSNING. «Dørene på det Deichmanske bibliotek brytes opp, kunnskapen stråler ut og opplyser Schous Plass». Konseptet for mitt prosjekt er «Opplysning», og det spiller på bibliotekets sentrale rolle på Schous Plass. Det Deichmanske bibliotek på Grünerløkka har siden det ble ferdigstilt i 1914 vært et sted for folk å trekke inn i trygge omgivelser, tilegne seg kunnskap, utvide sitt sinn og fantasi i lag med andre. Spesielt for unge har biblioteket tider på løkka. ANALYSER OG REGISTRERINGER Mitt inntrykk er at Grünerløkka mangler et uterom med et frisk pust, som står i kontrast til de tradisjonelle parkrommene i bydelen. Dette vil kunne tilføre Grünerkøkka et uterom den yngre befolkning lettere kan føle tilhørighet til. Nå skal bibliotekets positive atmosfære og funksjoner bre seg ut på Schous Plass, og skape et interessant og identitetssterkt byrom. Schous plass vil bli et sted på Grünerløkka som vekker folks nysgjerrighet og hvor en kan oppdage noe nytt i spennende, opplyste og trygge omgivelser. Bevegelseslinjer Sol og skygge 21. August kl Vegetasjon Formkonsept Formkonseptet er inspirert av lystråler, og symboliserer stråler av kunnskap som strømmer ut over plassen, og skyter inn i landskapet. Dette og skaper spennede geometriske innramminger av vegetasjonsonene. 21. August kl SPLOT-analyse. 21. Mars kl Belysning Belysning blir en svært vikig del av konseptet. Det er tenkt LED - belysningsarmatur integrert i kortenstålskantene langs hver av de tre inngangsarmene til plassen. Lyset skal her følge strålemønsteret i belegget og skape et spennende lysspill i dekket ved kvelds og nattes tid. Det er også planlagt LED spotter for å lyse opp viktige trær på plassen. Trærne som skal opplyses er den nye bjørkerekka, tun-lønna samt de tre store Almetrærene. Det er tenkt nye Lyktestolper med et desing som passer formspråket, og som skal lyse opp oppholdsonene på plassen. Materialer Å skape et interessant og kontrasterende uterom, som skiller seg ut fra de nærliggende parkarealene, gjenspeiler seg også i valgene av materialer. Jeg ønsker at plassen skal ha et noe røft utrykt, og har derfor valg å bruke hovedmaterialene betong, kortenstål og Sibirsk Lerk. Vegetasjon Jeg har valgt å ta i bruk vegetasjon som i sitt utrykk forsterker formkonseptet mitt. Det skal plantes prydgress innrammet av kortenstål, av arten Calamagrostis vinteren. Buskbeplanting av Fargesia murieale (bambusbusk) vil bli et viktig element for å ramme inn de tenkte rommene. Dette er også en plante som er vinterherdig og har prydverdi om vinteren. Det opprettes en ny rekke, fra sør opp mot trikke hengende grener og kroneform komplimenterer formkonseptet. Til slutt vil det også pryd verdi i sin rosa blomstring tidlig på våren. Prydkirsebærtrærne vil skape et kontrasterende spill mot de eksisterende hvitblomstrende kirsebærtrærne.

2 TEKNISK PLANTEGNING

3 DETALJ 1. BELEGG, OVERGANGER OG INTEGRERTE LED-LYS. Belegg Plassen skal få et nytt dekke, dette blir gangbaneheller i betong, hentet fra Asak miljøstein. Hellene skal ha tre ulike dimensjoner og som spiller på lag med konseptet, og gir økt fotfeste. høyere konsentrasjoner av i bymiljøer. Dette vil bidra en bedret luftkvalitet på Schous Plass. Fargene: Mørkgrå stein tilsvarende Asaks Vulkan produkt. Mellom grå stein tilsvarende Asaks Lava produkt. Lysgrå stein tilsvarende Asak s Kritt produkt. Teknisk detalj plan 1, Belegningsplan. M 1:75 Dimensjonene som bestilles: Leggeprinsipp. Hellene skal legges i et løperforband mønster, med lengderetning ut fra Bilblioteksfasaden. Det skal aldri være mindre enn to likefargede stener etterhverandre. alltid 3 mørke sammenhengende.4 lyse grå stein mellom hver seksjon med mørke. All stein skal minst ha 5 cm overlapp i forbandet. Mønsteret skal resultere i et strålemøsnter, som vist i 3D modulen. Overganger Det skal være 100 mm opphøyde kanter av kortenstål, som avgrenser grassarealene fra belegg. Ved overgangen til asfalt vil det være en bøyd kortenstållist med tilsvarende funksjon som en kantstein. Teknisk snitt 1C, Integrert LED-belysning i Kortenstål-armatur M.1:10 Teknisk snitt 1D, Overgang til asfalt. M. 1:20 Teknisk snitt 1A, Planting av trær i belegg, M. 1:30 Montoro Square IP65 240V 0.8W LED Innfelt led lys i armatur av kortenstål. Avtagbart hus for vedlikehold Gangbane heller i betong Fuger 5mm Knust bergmateriale, 0.5 mm - 4mm Fiberduk 7mm Kortenstållist Støpt betong, B35 Asfalt Teknisk snitt 1B, Plante-rammer i Cortenstål, med prydgress. DETALJ 2. OPPDAGELSESMUREN og nedtagget gjerdet langs den private tomten i det sørvestre hjørnet på Schous Plass. Det er også her en skrånende grøft, samt en tre rekke av bjørk som er godt forbi middagshøyden. Her vil det bygges en 58 meter lang betongmur som som skal ramme inn aplassen, og en av hovedaksene. Terrenget heves slik at området kan unyttes optimalt, og det blir plantet en ny trerekke. Muren skal fungere som en oppdagelses mur, og driftes av Biblioteket. Aco Drain drenering, 200 mm bredde, i støpejern Eksisterende terreng på baksiden av mur. 2% fall Armert betong, B40, overflate med vertikalt planke-forskalingsmønster. Dim på planker: Bredde: 98mm. Høyde: Hele murens høyde. Utsparing av nisjer, med galvaniserte stålrammer. Se 3D modul for utformings prinsipp. hengslet luke med 4 mm Klart plexi-glass Det skal utspares nisjer i seksjoner langs muren, som Biblioteket i sammarbeid med andre kan bruke til kunststunt, utstillinger eller opplyse folk. Det kan være så enkelt som et utdrag eller sitat fra en roman eller oppslag. Her er det bare fantasien som setter grenser. I strekkene mellom utstillings seksjonene vil det være XPS markisolasjon Teknisk snitt 2. M 1:30 Fundamentering av mur, med vannhåndtering. Dimensjoner på speilene: Dimensjoner på nisjene Illustrasjonsnitt B -B, M 1:200. Viser ett oppriss av oppdagelses-veggen, og den den fremtidige Örnasbjørka. Fiberduk Drensrør Fall mot sluk.

4 DETALJ 3. UTENDØRS LESESAL. DETALJ 4. SITTEKONSTRUKSJON RUNDT TUNTRE. Som et grep for å utvide bibliotekets funksjoner ut på Schous Plass vil det bli bygd med 4 sitte plasser ved hvert bord. Lesesalen rommer tilsammen 24 personer. Tanken er at dette elementet vil kunne brukes på en multifunskjonell måte. Som en plass for å lese og arbeide både for elever, studenter og voksne. Den skal kunne brukes til presentasjoner fra bilioteket, utedørsforelesninger i forbindelse med barneskolen, ungdomskolen og Vgs. Det er også tenkt at det skal være en plass å kunne ta seg en kopp kaffe, spise frokosten eller lunsjen sin. Konstruksjonen vil bli satt sammen av sammensveisede kortenstålsplater, og med bord av sibirsk lerk på både stoler og bord. hver av de seks enhetene fundamenteres i hver sin betong blokk. 3D modul av en lesesal enhet. Det vil bli tilført nye sittekonstruksjoner i tilknyting til trærene som står i dekket. Rundt det store tuntreet av Lønn, skal det bygges en større sittekonstruksjon som vil tilføre et sentralt samlingspunkt på plassen. Konstruksjonen vil bygges i treverk av Sibirsk lerk, mens sidene blir kledd i tynne kortenstålsplater av estetisk grunn. Plan, sittekonstruksjon. 1:50. Teknisk snitt 4A, Sittekonstruksjon M. 1:30 Plantegning over lesesalen, M1:100 Teknisk snitt 4B, Sittekonstruksjon rundt tre. M. 1:100 3D modul av oppbygging av sittekonstruksjonen Illustrasjon av den nye trikkeplassen med kunst element stål med blank overflate. Enkeltstående benker i samme materialer som lesesal konstruksjonene. Teknisk snitt 3, Lesesalkonstruksjon M1:30 Illustrasjonsnitt A -A, M 1:200. Snittet går tvers over plassen, og gjennom den store sittekonstruksjonen. Oppriss av biblioteket og atmosfæren.

5 ILLUSTRASJONSPLAN Trikkeplassen Oppdagelsesmuren Nytt trappeanlegg utformet med sitteblokker Biblioteksplassen Lesesal Ny kirsebærlund Ny trapp og rampe foran biblioteket TEGNFORKLARING Eksisterende Bjørk, Lønn og Alm Eksisterende hvitblomstrende Kirsebærtrær Nye Betula pendula Dalecarlica. Örnas Bjørk, Nye Prunus L. Accolade Prydkirsebær Accolade. Buskbeplantning av Fargesia murielae. Gulbambus. Plantekasser med Calamagrostis acutiflora Overdam. Fagerrørkvein. Nytt belegg i strålemønster, av gangbaneheller i betong.

6 PROSESSPLANSJE KONSEPTFASEN Intrykket jeg fikk av Schous Plass da jeg oppholdt meg på plassen for første gang i vår, var en opplevelse av en stor og åpen plass, med lite romdannende elementer, foruten flere flotte og gamle trær. Bevegelseslinjene gjennom plassen var veldig klare, og stedet virket ikke umiddelbart innbydene til opphold. Det som virkelig ga det største inntrykket, og som satt igjen med meg, var den majestetiske fasaden på det Deichmanske bibliotek, og det spesielle ved at fasaden her var vendt inn mot plassen. Dette ledet meg inn på tanker om hvordan man virkelig kunne forene plassen og biblioteket til en enhet, og overføre de positive impulsene ut på stedet. SKISSESTADIET I skissefasen prøvde jeg ut utallige variasjoner av inndelinger av plassen, for å oppnå et fungerende rom. ndelinger av plassen, for å oppnå et fungerende rom. Etter nærmere ettertanke, endret jeg vinkel på formspråket, da jeg fant ut det passet mye bedre, og strålene kom ut fra biblioteks fasaden. Jeg jobbet Etter nærmere ettertanke, endret jeg vinkel på formspråket, da jeg fant ut det passet mye bedre, og strålene kom ut fra biblioteks fasaden. Jeg jobbet også mye med hvordan jeg skulle integrere grønt også mye med hvordan jeg skulle integrere grønt arealene, og bruke dem til å danne gode rom. arealene, og bruke dem til å danne gode rom. Da konseptfasen begynte, førte mine erfaringer av Schous Plass meg til å ville spille på kunnskap og oppdagelse, som videre ble til Opplysning. Gjennom SPLOT-intervjuene vi fikk jeg høre at det var flere som opplevde Schous Plass som noe utrygt på kvelds/nattestid. Dette ga konseptet mitt et nytt aspekt som var opplysning som belysning, for å gjøre stedet tryggere og innbydende hele døgnet. Dette utartet seg også til mitt formkonsept, som ble stråler og linjer, ut fra ordet lysstråler. UTPRØVING I ARBEIDSMODELL I utprøvingen i arbeidsmodellene mine, var jeg interessert i å teste ut hvordan jeg kunne bruke formkonseptet mitt. På dette stadiet var ideen at det skulle stråle ut fra de tunge gjennomfartsårene, for å trekke folk inn på plassen, og at de konseptuelle strålene skulle ta form både i belegg og i elementer opp av bakken. Jeg testet også ut flere av biblioteksfunksjonene jeg ville ha ut på plassen, som lesesal funksjon og mur for oppdagelse.