SKATTE-NØKKELEN 2011/2012 POST

Transkript

1

2 SKATTE-NØKKELEN 2011/2012 POST

3 POST

4 POST SVEIN TORE NILSEN PER HELGE STOVELAND SKATTE-NØKKELEN 2011/2012 (Redaksjonen avsluttet februar 2012) OSLO FEBRUAR 2012

5 POST Skattebetalerforeningen Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «lov om opphavsrett til åndsverk» og «lov om rett til fotografering» eller det som er skriftlig avtalt med Skattebetalerforeningen. Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Forsidebilde: Sats: Trykk/innbinding: Opplag: Sverre Schyberg Olsen Laboremus Sandefjord AS 07 Gruppen AS I tillegg gis boken ut elektronisk til Skattebetalerforeningens medlemmer. ELEKTRONISK UTGAVE AV SKATTE-NØKKELEN Fra midten av mars 2012 vil elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen ligge på medlemssidene på FORBEHOLD Skattebetalerforeningen har lagt vekt på at all informasjon som gis skal være så korrekt som mulig, men må fraskrive seg ethvert ansvar for direkte og indirekte tap som følge av at en part innretter seg etter informasjon/opplysninger som står i våre trykksaker og på våre web-sider.

6 Forord POST Skattebetalerforeningens håndbok om skatt har i mange år vært en bestselger blant norske skattehåndbøker. Tusener av skattytere bruker den som selve NØKKELEN til skatteproblemene. Boken beskriver reglene som gjelder for inntektsåret Boken kjennetegnes ved at den er oversiktlig, lett å bruke og med mange praktiske eksempler. Den er derfor velegnet for både enklere og mer kompliserte skatteforhold. Intensjonen er at man først og fremst skal få en rask og pålitelig informasjon om de viktigste skattespørsmål for lønnstakere og pensjonister, og i en viss utstrekning for næringsdrivende. For mer krevende skattejuridiske utredninger må boken selvsagt suppleres med en rekke andre kilder. Boken blir særlig verdifull ved at den kommenterer samtlige poster som er relevante ved innlevering av selvangivelsen. I tillegg inneholder boken en alfabetisk emnedel en egen ABC-del med konsentrerte artikler om sentrale emner. Denne delen gir både utfyllende informasjon når selvangivelsen skrives og gjør samtidig boken til en nyttig skattehåndbok for hele året. Vi vil anbefale boken til alle skattebetalere som ønsker å sette seg nærmere inn i den mest betydningsfulle utgiftsposten i privatpersoners økonomi, skatt. Det kan her som på mange andre områder lønne seg å være orientert og oppdatert! Med vennlig hilsen SKATTEBETALERFORENINGEN Karine Ugland Virik Administrerende direktør Vi vil takke tidligere medforfattere, ansatte i Skattebetalerforeningen og Skatteetaten for nyttige innspill og hjelp med denne utgaven av Skatte-Nøkkelen. En spesiell takk til Bjørnar Andorsen og Sigmund Wiker. Oslo, januar 2012 Svein Tore Nilsen Per Helge Stoveland

7 POST

8 Innholdsfortegnelse Henvisninger til poster i selvangivelsen...11 Lovhenvisninger/forkortelser m.m...13 Innledning...17 SELVANGIVELSEN POST FOR POST...19 Aksjefond og andre verdipapirfond...97 Aksjeopsjoner i arbeidsforhold...97 Aksjer ansattes kjøp til underkurs...97 Aksjer beholdnings-/ realisasjonsoppgave...98 Aksjer formuesbeskatning Innledning Verdsettelse av aksjer Verdsettelse av andeler i verdipapirfond Aksjer gevinst/tap ved realisasjon Hovedregel Anvendelsesområdet hva regnes som aksje? Hva regnes som realisasjon? Dine plikter ved realisasjon av aksjer, aksjefond mv Hovedreglene om gevinst- og tapsberegning Tidfesting av gevinst/tap Overgangsregler for aksjer ervervet før Lån av verdipapir og shortsalg Aksjer utbyttebeskatning Skatteplikt for utbytte Fremføring av udekket godtgjørelse fra 2005 eller tidligere Skjerming Utbyttebegrepet Tilordning hvem skal skattlegges for utbytte? Alminnelig inntekt Arbeidsreise/yrkesreise Innledning Arbeidsreise eller yrkesreise? Hva regnes som fast arbeidssted? Arveavgift Avgiftsplikten (arv og visse gaver) Avgiftssatser Avgiftsberegningen Skatteplikt ved realisasjon av gjenstand ervervet ved arv eller gave Meldeplikten Innbetaling av arveavgiften Ettergivelse eller nedsettelse mv. av arveavgift Avskrivninger (saldoavskrivninger) Saldoavskrivninger Oversikt over avskrivningsgrupper/ avskrivningssatser Realisasjon av avskrivbare driftsmidler Barnepass Regler som gjelder for barnets foreldre Regler som gjelder for barnepasser (dagmamma, praktikant o.l.) som passer barn i barnets hjem Barnepasser (dagmamma o.l.) som passer barn hjemme hos seg selv (ikke familiebarnehage) Familiebarnehage Betinget skattefritak Betinget skattefritak ved makeskifte Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt Bil (Bilgodtgjørelse/firmabil/yrkesbil) Bilgodtgjørelse Firmabil (privat bruk av arbeidsgivers bil) Bruk av egen eller leaset bil i yrket/næringen Kjørebok Formuesligning av bil Føring i selvangivelsen Bindende forhåndsuttalelser Innledning Hvem kan be om forhåndsuttalelse? Hva kan du få uttalelse om? Hvem avgir forhåndsuttalelse Anmodningens form og innhold Gebyr Avslag på anmodningen Formelle regler om selve avgivelsen av forhåndsuttalelsen Uttalelsens bindende kraft Ingen klageadgang på avgitt forhåndsuttalelse Eksempel Bolig og fritidseiendom Innledning Fritaksligning Regnskapsligning (direkte ligning) Hva lønner seg, fritaksligning eller regnskapsligning? Andels- og aksjeleiligheter i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap) Eiendom i utlandet Tidspunktet for fradrag Erstatning Avskrivninger Salg av eiendom Formue Boligsparing for ungdom (BSU) Vilkår for opprettelse av konto Sparebeløpet Skattefradraget Anvendelse av sparemidler Kontraktsbrudd Skattetillegg ved bruk av sparebeløpet til annet enn boligformål Rett til boliglån Deltakermodellen Domstolsprøving av skattespørsmål Innledning Må jeg ha klaget på ligningen før jeg kan gå til domstolene? Frist for å reise søksmål Nye bevis for domstolene Egenkapitalbevis Innledning Gevinst/tap ved realisasjon av egenkapitalbevis POST 7

9 POST 3 Avkastning (årlig rente) av egenkapitalbevis Ansattes kjøp av egenkapitalbevis til underkurs Fordel ved opsjon i arbeidsforhold Formuesbeskatning av egenkapitalbevis Ektefeller Ektefeller/meldepliktige samboere Ektefeller som lignes hver for seg Ektefeller som lignes sammen Elektronisk kommunikasjon Innledning Adgang til privat bruk vilkår for beskatning Hva inngår i begrepet EK-tjenester Beregning av fordelen hvis arbeidstaker har adgang til EK-tjenester (sjablonregelen) Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon Enslig forsørger Personfradrag Foreldrefradrag Ettergivelse, nedsettelse eller betalingsutsettelse av skatten Innledning Lempning som følge av skyldnerens personlige forhold Lempning som følge av forhold ved fastsettelsen av kravet Taushetsplikt Klage Folketrygden Innledning Trygdeavgiften Arbeidsgiveravgiften Pensjonspoeng Ytelser fra folketrygden Forhåndsligning Dødsbo Midlertidig opphold i Norge Selvangivelse Gjennomføring av forhåndsligning Klage/endring Forsørgede personer Barn som er 16 år eller yngre Barn som er 17 år eller eldre Særskilt inntektsfradrag for barn Engangserstatning for personskade/tap av forsørger Gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekter Hovedregel og unntak Realisasjonsbegrepet Bolig benyttet til egen bruk Andelsleiligheter/aksjeleiligheter/ obligasjonsleiligheter Fritidseiendom Utleieeiendommer hvor selgeren ikke har hatt sin faste bolig Tomter og rettigheter i fast eiendom Beregning av gevinst/tap Formuesobjekter (eiendommer mv.) ervervet ved gave Arvede formuesobjekter (eiendommer mv.) Tidfesting av gevinst eller tap Gevinst/tap ved realisasjon av verdipapirer Gevinst ved realisasjon av gårdsbruk og skogbruk Realisasjon av avskrivbare driftsmidler Innsynsrett utkast til vedtak Juridisk bistand/prosesskostnader Kostnader som gjelder inntektserverv Kostnader til skattejuridisk bistand Klage/endring av ligning Innledning Endring etter klage Endring uten klage Summarisk endring Renteberegning ved endring av ligning Dekning av sakskostnader Kost og Losji Fri kost og losji i arbeidsforhold Kost- og losjikostnader ved yrkesreiser/ arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting Kost- og losjigodtgjørelse ved yrkesreiser/ arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting Kostgodtgjørelse ved tjenestereiser mv. uten overnatting innenlands og utenlands Statens særavtale for reiser utdrag Langtransportsjåfører som ikke er næringsdrivende Krav om dokumentasjon eller sannsynliggjøring Kostbesparelse Småutgifter Utlendinger som er skattepliktige til Norge Ligningsmyndighetene Innledning Ligningsmyndighet Ligningsbehandlingen Lønns- og trekkoppgaven Blankettene Utfylling av lønns- og trekkoppgaven Koder hentet fra kodeoversikten Meldepliktige samboere Obligasjoner (gjeldsbrev) Hovedregel og unntak Hva menes med mengdegjeldsbrev Nærmere om andre obligasjoner/gjeldsbrev Valutagevinst/-tap ved realisasjon av muntlig fordring mv. og innfrielse av gjeld Opsjoner Begrepet Finansielle opsjoner Ansattes erverv av aksje- og egenkapitalbevisopsjoner i arbeidsforhold Ikke-finansielle opsjoner Pendlere Innledning Skattemessig bosted Selvstendig eller uselvstendig bolig Pendlerhyppighet Pendlerkostnader

10 POST Personfradrag Hvem har krav på fradrag Separerte og skilte Dødsfall Enslig forsørger Utland Fordeling av personfradraget mellom kommuner Skal du fremsette krav om personfradrag? Personinntekt Innledning Personinntekt lønnstakere og pensjonister Personinntekt næringsdrivende Reisefradrag Innledning Arbeidsreiser reiser mellom hjem og fast arbeidssted Besøksreiser under arbeidsopphold utenfor skattemessig bosted (pendleropphold) Reisefradrag Ektefeller Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold Renteinntekter på lån til aksjeselskap/ deltakerlignet selskap Rettigheter og plikter oversikt over Skattekontorets veiledningsplikt mv Skattekontorets taushetsplikt Skattekontorets varslingsplikt Din alminnelige opplysningsplikt Opplysningsplikt etter særskilt oppfordring Samboere Selvangivelsen Innledning Hva skal selvangivelsen inneholde? Forhåndsutfylt selvangivelse Plikt til å levere selvangivelse Hvor skal selvangivelsen leveres? Frist for innlevering av selvangivelse Selvangivelsen ikke levert/levert for sent Skattebegrensning Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Skattebegrensning pga. liten skatteevne Oslo andre beløpsgrenser for enslige forsørgere Skatteberegningen Innledning Skattesatser Skattefrie beløp inntekt Finnmark og Nord-Troms Særskilt skattefradrag306 5 Skatteberegning forhåndsutfylt selvangivelse Opphold i Norge bare en del av året Skattefradrag for pensjonsinntekt Innledning Hvem kan gis skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradraget Nedtrapping av skattefradraget når pensjonsinntekten overstiger fastsatte grenser Kan skattyter påvirke skattefradragets størrelse I hvilken selvangivelse skal ektefeller føre sine inntekter og fradrag? Skattefradrag og skattebegrensning i samme år Skattytere som ikke er skattemessig bosatt her Overgangsregler Skattefrie inntekter oversikt Straff skattesvik Særfradrag store sykdomskostnader Innledning Vilkår Begrensninger i retten til særfradrag Helsereiser Ytelser fra det offentlige Sannsynliggjøring/dokumentasjon Praktiske spørsmål Ektefeller Underskudd som følge av særfradrag Utland Særfradraget for store sykdomsutgifter oppheves delvis fra Tidfesting tidspunktet for inntekts- og fradragsføring Hovedprinsippene Etterbetaling av pensjon eller lønn Bonus i forsvaret Inntekt av åndsverk fordeling over tre år Tilgodebeløp/restskatt Innledning Tilgodebeløp Restskatt Eksempler Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift Innledning Ikke levert selvangivelse eller næringsoppgave Uriktige eller ufullstendige opplysninger Subjektive fritaksgrunner unnskyldelige forhold Beregningsgrunnlag og sats Skjerpet tilleggsskatt ved forsett/grov uaktsomhet Formelle forhold, fastsettelsen Følgen av at selvangivelsen blir levert for sent forsinkelsesavgift Tilleggsskatt forholdet til EMK Utland Innledning Skattemessig bosted Skatteavtaler bosted dobbeltbeskatning Fast eiendom mv Lønn Pensjon Når skatteplikten til Norge opphører eller inntrer i løpet av året Begrenset skatteplikt til Norge Aksjer og andeler Selvangivelsesplikt Forhåndsligning Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister STIKKORDREGISTER

11 POST 10

12 Henvisninger til poster i selvangivelsen A Aksjefond... post Aksjegevinst... post 3.1.8, 3.1.9, Aksjer formue... post 4.1.7, Aksjeutbytte... post 3.1.5, 3.1.6, post Andelseiers inntekt... post Andre inntekter... post Andre kostnader/fradrag... post Annen fast eiendom... post Annen skattepliktig formue... post Arbeidsavklaringspenger... post Arv... post Attføringspenger... post B Barn lønn... post Bankinnskudd... post Barnepass inntekt... post Barnepensjon... post 2.2.1, 2.2.2, Besøksfradrag... post Bil formue... post Bil fri... post Bolig formue... post Bolig salg... post Bolig utleie... post 2.8.2, Boligselskap annen formue... post Boligselskap gjeld... post Boligsparing... post C Campingvogn... post F Fagforeningskontingent... post Faktiske utgifter... post Fisker særfradrag... post Foreldrefradrag... post Fremførbart underskudd... post Fritidsbolig formue... post Fritidsbolig utleie... post 2.8.3, Fritidsbåter... post 4.2.2, G Gave... post Gevinst bolig... post Gjeld norsk fordringshaver... post Gjeld utenlandsk fordringshaver... post Gjenkjøpsverdi livsforsikring... post Godtgjørelse overskudd... post H Honorarer... post Hytte inntekt... post I Individuell pensjonsordning... post Innbo/løsøre... post J Jordbruksfradrag... post K Kontanter... post Kreditfradrag/nedsettelse... post L Livsforsikring avkastning... post Livsforsikring gjenkjøpsverdi... post Lotterigevinster... post Lønn... post M Merutgifter kost/losji... post Minstefradrag Barn... post 3.2.5, Minstefradrag... post Motorkjøretøy formue... post N Naturalytelser... post Næringsinntekt... post 2.7 Næringseiendom... post O Obligasjonsfond... post Overgangsstønad... post Overskudd godtgjørelse... post P Pensjon premie... post Pensjoner... post 2.2.1, Personinntekt... post 1.6, 1.7, 1.8 Premie pensjon... post Premie tilleggstrygd... post Premiefond... post R Regnskapslignet bolig inntekt... post Rehabiliteringspenger...post Reindrift særskilt fradrag... post Reisefradrag... post Renteinntekter bank... post Renteinntekter ekstra beskatning... post Renter utestående fordringer... post Rentekostnader... post 3.3.1, S Sjøfolk... post 2.1.2, Skiferfradrag... post Skogverdi... post Særfradrag fiske... post Særfradrag alder... post Særfradrag lettere nedsatt... post Særfradrag store sykdomsutgifter... post Særfradrag uførhet... post T Tap ved salg aksjer... post , Tap ved salg bolig... post Tap ved salg tomt... post Tidligere års underskudd... post Tidsbegrenset uførestønad... post Tomt salg... post U Underholdsbidrag... post 2.6.1, Underskudd fremførbart... post Underskudd utleie... post Underskudd årets (næring)... post Utestående fordringer... post Utgifter boligselskap... post Utland formue i... post 4.1.9, Utland inntekter fra... post 2.8.5, Utleiebolig... post Å Årets underskudd næring... post Årets underskudd utleie... post

13 12

14 POST Lovhenvisninger/forkortelser m.m. Skatteloven (sktl.) Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 26. mars 1999 nr 14. Loven inneholder materiellrettslige lovbestemmelser om skatt. FSFIN Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr FSSD Skattedirektoratets samleforskrift til skatteloven av 22. november 1999 nr Ligningsloven (lignl.) Lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) av 13. juni 1980 nr 24. Loven inneholder formelle regler, dvs. regler om ligningsorganene, ligningsbehandlingen og endring av ligning samt andre regler av forvaltningsmessig karakter ved utligning av inntekts- og formuesskatt samt trygdeavgift, f.eks. skattyternes opplysningsplikt, straffebestemmelser mm. Folketrygdloven (ftrl.) Lov om folketrygd (folketrygdloven) av 28. februar 1997 nr 19. Skattebetalingsloven (sktbl) Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) av 17. juni 2005 nr 67. Arveavgiftsloven (aal.) Lov om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) av 19. juni 1964 nr. 14 FIN Finansdepartementet. SKD Skattedirektoratet. SkN Skattebetalerforeningens tidsskrift med bl.a. skattedommer og administrative uttalelser/avgjørelser i skattespørsmål. Utv. Dommer, uttalelser mv. i skattesaker og skattespørsmål, utgitt av Ligningsutvalget. Sk Skattedirektoratets meldinger. Nyere meldinger kan lastes ned fra RF Skattedirektoratets blanketter og skjema. Skjemaer Skjemaer kan lastes ned fra eller 13

15 POST Definisjoner av noen sentrale skattebegreper Alminnelig inntekt: Inntekt som skattlegges med 28 (24,5) prosent. Se emnet Alminnelig inntekt. Beregnet personinntekt: Personinntekt som fastsettes for inntekt fra enkeltpersonforetak. Se emnet Personinntekt. Gevinst/tap: Skattbar inntekt eller fradragsberettiget tap ved realisasjon av blant annet en formuesgjenstand. Gevinst/tap består av utgangsverdi fratrukket inngangsverdi. Inngangsverdi: Beløp som skattyter kan kreve til fradrag ved gevinstberegningen ved realisasjon av en formuesgjenstand. Vanligvis vil inngangsverdien i det vesentlige bestå av det skattyter i sin tid betalte for vedkommende gjenstand, se kostpris. I noen tilfeller kan skattyter bli godskrevet gjenstandens verdi ved ervervet som inngangsverdi, f. eks. hvis den er ervervet ved arv eller gave (ved arv begrenset oppad til arveavgiftsgrunnlaget). Påkostninger på formuesgjenstanden skal regnes med i inngangsverdien. Kostpris: Alle kostnader skattyter har pådratt seg ved erverv av en formuesgjenstand. Naturalytelser: Enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Naturalytelser verdsettes i utgangspunktet til omsetningsverdien. Se emnet Skattefrie inntekter. Personfradrag: Se emnet Personfradrag. Påkostning: Kostnader pådratt for å forbedre eller endre en formuesgjenstand. Påkostninger tilfører gjenstanden noe nytt og har ikke karakter av vedlikehold. Påkostninger må aktiveres som anskaffelseskost for gjenstanden. Påkostninger kan komme til fradrag ved ligningen i form av avskrivninger hvis gjenstanden er avskrivbar, se emnet Avskrivninger. For øvrig vil påkostninger komme til fradrag som del av inngangsverdien ved gevinstberegningen når gjenstanden realiseres. Se også vedlikehold. RISK: Regulering av inngangsverdi med endring av skattlagt kapital (Siste RISK regulering fant sted 1. januar 2006.). RISK ble gitt som et tillegg eller fradrag til kostpris ved fastsettelsen av inngangverdien ved realisasjon av aksjer. Realisasjon: Realisasjon er et vilkår for gevinstbeskatning. Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett til en formuesgjenstand til et annet skattesubjekt mot vederlag typisk salg. Realisasjonsbegrepet omfatter også fullstendig tap/tilintetgjørelse av et objekt, for eksempel ved konkurs, brann m.v. Realisasjonsbegrepet kan være definert særskilt i loven for enkelte objekter, for eksempel er innløsning av aksjer realisasjon. Særskilt inntektsfradrag i Nord-Troms og Finnmark: Se emnet Skatteberegningen 4. Utgangsverdi: Beløp som utgjør grunnlaget for gevinstbeskatning ved realisasjon av en formuesgjenstand. Utgangsverdien vil vanligvis bestå av salgssummen for gjenstanden fratrukket salgsomkostninger som selger må bære. I noen tilfeller vil utgangsverdien kunne svare til gjenstandens omsetningsverdi på realisasjonstidspunktet typisk ved uttaksbeskatning. 14

16 POST Vedlikehold: Vedlikehold vil være alle kostnader som er pådratt for å beholde en formuesgjenstand i samme stand som da den var ny eventuelt på et senere tidspunkt da det ble foretatt påkostninger. Vedlikeholdskostnader kan kreves fradragsført i det år kostnaden er pådratt, forutsatt at gjenstanden har tilknytning til et inntektserverv. For fritakslignede eiendommer gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader. Begrepet vedlikehold må avgrenses mot påkostning, endringsarbeid og nyanskaffelse. 15

17 POST 16

18 INNLEDNING INNLEDNING Skattytere som i fjor leverte selvangivelsen på papir, vil i år motta selvangivelsen i to eksemplarer. De som leverte på internett, får selvangivelsen tilsendt i ett eksemplar. Har du mottatt selvangivelsen i to eksemplarer, skal bare det ene eksemplaret leveres skattekontoret. Det andre eksemplaret bør du bruke som kladd og ta vare på for kontroll av skatteoppgjøret. I stedet for å levere papirutgaven, kan du levere selvangivelsen på internett. Påse at alle pliktige vedlegg blir levert. Hvis du ikke skal gjøre endringer eller tilføyelser, behøver du verken å levere selvangivelsen på papir eller elektronisk. Du anses da for å ha levert den forhåndsutfylte selvangivelsen med de opplysninger Skatteetaten har forhåndutfylt. Du kan lese mer om dette i emnet Selvangivelsen 4. Selvangivelsen du har mottatt er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret allerede har vedrørende din ligning. Det er viktig å være oppmerksom på at det er du som skattyter, som har det fulle ansvar for at den selvangivelsen du leverer inneholder alle relevante opplysninger om dine skatteforhold. Du bør derfor gjennomgå den forhåndsutfylte selvangivelsen med samme grundighet som om du skulle ha fylt den ut selv. Du må videre være oppmerksom på at mange selvangivelser ikke er fullstendig forhåndsutfylt, og at de kan inneholde feil. Du må derfor kontrollere at alle relevante inntekts-, fradrags-, formues- og gjeldsposter er/blir tatt med i selvangivelsen din med riktige beløp. Finner du at opplysningene fra arbeidsgiver, banker eller andre ikke er riktige, bør du kontakte den som har gitt opplysningene og be om ny innberetning til skattekontoret. Selv om oppgavegiver gir deg beskjed om at korrigert oppgave vil bli sendt skattekontoret, må du selv foreta de nødvendige rettelser i selvangivelsen før du sender den inn (du kan ikke benytte deg av ordningen med stille aksept). Du kan redegjøre for rettelsene i post 5.0. For enslig forsørger er det særlig viktig å kontrollere at skatteklassen er riktig, se emnet Enslig forsørger. Ufullstendige og/eller uriktige opplysninger kan føre til tilleggsskatt dersom handlingen har eller kunne ha ført til for lav skatt eller trygdeavgift, se emnet Tilleggsskatt 3. I mer graverende tilfeller kan dette også medføre straff (bøter eller fengsel) for skattesvik, se emnet Straff skattesvik. Er du i tvil om du har fradragsrett for et beløp som du har ført i selvangivelsen, må du gi utfyllende opplysninger om faktum hvis du skal være sikker på å unngå sanksjoner. Det samme gjelder inntekts- og formuesposter som du ikke har ført i selvangivelsen fordi du er i tvil om de skal tas med eller ikke. Ektefeller skal levere hver sin selvangivelse. Om ligning av ektefeller, se emnet Ektefeller. Registrerte partnere etter partnerskapsloven, blir i skattemessig sammenheng fullt ut behandlet som ektefeller. 17

19 INNLEDNING Meldepliktige samboere lignes som ektefeller. Det er imidlertid ikke alle reglene i skatteloven vedrørende ektefeller som gjelder for meldepliktige samboere, se emnet Meldepliktige samboere. Samboere som ikke er meldepliktige, lignes ikke som ektefeller, se emnet Samboere. Hva menes når «Skatte-Nøkkelen» bruker ordet føres? Uttrykket «skal føres» er i «SKATTE-NØKKELEN» brukt både om beløp som du selv skal føre i selvangivelsen og om beløp som Skattedirektoratet har forhåndsutfylt for deg med utgangspunkt i opplysninger innrapportert fra arbeidsgivere med flere. En av årsakene til dette er at samme post for noen skattytere er fullstendig forhåndsutfylt, for andre bare delvis forhåndsutfylt, og for atter andre er den ikke forhåndsutfylt i det hele tatt, slik at skattyter selv må føre opp beløpet. Som eksempel kan nevnes foreldrefradraget, se post Hvis det i «SKATTE-NØKKELEN» går frem at beløpet skal føres i en bestemt post og posten ikke finnes i papirselvangivelsen, skal beløpet føres i «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her». Se nærmere om dette på side 96. Det er ditt ansvar å kontrollere de forhåndsutfylte beløpene, og sørge for at all skattepliktig inntekt og formue blir tatt med i selvangivelsen du leverer. Har du mottatt arv eller gave til en verdi av til sammen kr eller mer skal dette også fremgå av selvangivelsen. Det samme gjelder hvis du har mottatt skattefrie spillegevinster og lignende til en verdi av til sammen kr , se post Opplysninger om inntekt og formue og/eller gjeld i utlandet skal også gis, se post

20 POST SELVANGIVELSEN POST FOR POST Opplysninger om personlige forhold mv Samboer med felles barn Samboer med felles formue og gjeld Samboere (meldepliktige/ikke meldepliktige) som har felles barn, formue eller gjeld, oppgir her samboers navn og fødselsnummer. Meldepliktige samboere lignes som ektefeller, se emnet Meldepliktige samboere. Andre samboere skal lignes hver for seg selv om de har felles formue, gjeld og/eller felles barn, se emnet Samboere Boligsparing for ungdom Skattefradrag gis på grunnlag av innberetning fra banken. Krever du skattefradrag for innbetalt sparebeløp i annen EØS-stat enn Norge, må du sende inn RF-1231 «Bankinnskudd i utlandet 2011» samt årsoppgave fra spareinstitusjonen sammen med selvangivelsen. BSU-kontrakten (RF-1236) må vedlegges selvangivelsen for det året du inngår kontrakten. Overfører du boligsparekontoen fra en spareinstitusjon til en annen, må du også legge ved kontrakten. Om boligsparing for ungdom, se emnet Boligsparing for ungdom (BSU) Lotteri- og tippegevinster mv. (lignl. 4-3 nr. 2, forskr. 5/3-84 nr ) Er dine samlede skattefrie lotterigevinster o.l. kr eller høyere, skal du legge ved bekreftelse fra den som har utlevert gevinstene. De fleste norske lotterigevinster er skattefrie. Det samme gjelder gevinster fra tilsvarende spill med arrangør innenfor EØS-området, se emnet Skattefrie inntekter gevinst i lotterier, konkurranser mv. Opplysninger som gis her, kan tjene som forklaring dersom din formue har økt mer enn din skattepliktige inntekt skulle tilsi, se emnet Ligningsmyndighetene 3. Det er derfor også i din interesse å kunne dokumentere slike skattefrie gevinster. Eventuell skattepliktig gevinst føres i post Dokumenterte kostnader som direkte knytter seg til den skattepliktige gevinsten føres i post Arv/gave (lignl. 4-3 nr. 2, forskr. 5/3-84 nr ) Formuesforøkelse ved arv eller gave er ikke skattepliktig inntekt, se emnet Skattefrie inntekter arv/ gave. Avkastning på arv opptjent etter dødsfallet, er skattepliktig som inntekt på mottakerens hånd. 19

21 POST Har du mottatt arv/gave til en verdi av kr eller mer, skal du føre verdien i post Opplysninger om arvelaters/givers navn, fødselsdato, adresse, fylke, arvens/gavens verdi og hva arven/gaven består i (kontanter, fast eiendom e.l.), gis i post 5.0. Opplysninger om mottatt arv eller gave, kan tjene som forklaring dersom din formue har økt mer enn din skattepliktige inntekt skulle tilsi, se emnet Ligningsmyndighetene 3. Om særskilt meldeplikt til skattekontoret, se emnet Arveavgift Formue/gjeld/inntekt i utlandet (sktl. 2-1) Har du formue/gjeld og/eller inntekt i utlandet, skal du opplyse om dette i post og post 5.0. Dette gjelder selv om formuen eller inntekten ikke kan beskattes i Norge. Opplysningen kan ha betydning for fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet. Se også post side 70. Opplysninger om innskudd i utenlandsk bank mv. og BSU-sparing i EØS-stat gis på skjema RF-1231 «Bankinnskudd i utlandet 2011». Krever du reduksjon av norsk skatt for skatt betalt i utlandet på samme inntekt/formue, såkalt kreditfradrag, skal du benytte skjema RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person kreditfradrag 2011». Har du hatt lønn som også er skattlagt i et annet land, har du rett til nedsettelse av norsk skatt på slik inntekt, uavhengig av hva som faktisk er betalt i skatt i det annet land. Du må da fylle ut RF-1150 «Nedsetting av inntektsskatt på lønn 2011». Har du arbeidet i utlandet sammenhengende i minst 12 måneder, slik at du har rett til nedsettelse av skatt etter lønnslempningsregelen ved utenlandsopphold, se nærmere under emnet Utland 5, skal slikt krav fremsettes i RF-1150 «Nedsetting av inntektsskatt på lønn 2011». Du skal også levere RF-1150 når du har lønn som er unntatt fra beskatning etter en skatteavtale. Ovennevnte skjemaer kan lastes ned fra Med mindre inntekten eller formuen er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale, skal den føres i selvangivelsen. Er inntekten/formuen unntatt fra beskatning i Norge, skal det i post 5.0 gis opplysninger om inntektens/formuens størrelse, samt en begrunnelse for hvorfor denne inntekten/formuen ikke skal skattlegges i Norge. Når inntekt/formue ikke er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale eller hvis skatt på lønn er begrenset etter skattelempningsregelen for lønnsinntekt ved utenlandsopphold, vil den vanligste måten å forebygge dobbeltbeskatning på være kreditmetoden. Se emnet Utland Annen målform Her setter du kryss hvis du ønsker å få tilsendt neste års selvangivelse i en annen målform. 20

22 POST Fradrag i skatt for kostnader til godkjent(e) forsknings- og utviklingsprosjekter Alle som krever fradrag i skatt for kostnader til godkjent forskning og utvikling, må fylle ut skjemaet RF-1053 «Fradrag i skatt for forskning og utvikling 2011». En beskrivelse av ordningen finnes i rettledningen på skjemaet. Fradraget skal ikke føres i selvangivelsen, men det skal settes kryss i post Kraftverkseiere Ubenyttet naturressursskatt fra tidligere år inkl. renter kan føres til fradrag her. Beløpet står i skatteoppgjøret for Næringsinntekt/personinntekt fra felles bedrift? Ektefeller som har delt næringsinntekt/beregnet personinntekt fra felles bedrift mellom seg, skal sette kryss i ruten for ja. Fordelt næringsinntekt skal føres i post 2.7 og fordelt beregnet personinntekt i post 1.6. Fordelingen skal fremgå av næringsoppgave RF-1175, RF-1167 og eventuelt RF

23 POST Inntekten (Personinntekt og alminnelig inntekt) (Beløpene avrundes til nærmeste hele krone) Om begrepene alminnelig inntekt og personinntekt, se emnet Alminnelig inntekt og personinntekt. 1.6 Beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak og sykepenger mv. som erstatter slik personinntekt (sktl til 12-14) Det skal beregnes personinntekt for eier av enkeltpersonforetak hvis foretaket driver næringsvirksomhet. Personinntekt er beregningsgrunnlag for toppskatt og trygdeavgift. Om beregnet personinntekt, se emnet Personinntekt I post føres beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak som driver jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift og/eller pelsdyrnæring (primærnæringene). RF-1224 «Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2011» er pliktig vedlegg til selvangivelsen. Mannskapslott fra fiske og fangst føres også her. RF-1213 «Fiske 2011» må vedlegges selvangivelsen. Lottinntekt fra fiske og fangst hentes fra post 120 i skjema RF Driver du familiebarnehage i eget hjem (se emnet Barnepass 4), skal du føre beregnet personinntekt her I post føres positiv beregnet personinntekt fra annen næringsvirksomhet enn nevnt under post Se emnet Personinntekt 3. RF-1224 «Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2011» er pliktig vedlegg til selvangivelsen I post føres sykepenger og foreldrepenger utbetalt til næringsdrivende innen fiske, jord- og skogbruk mv. (primærnæringene) som erstatter beregnet personinntekt. Beløpet skal også føres i post Sykepenger til fisker og fangstmann som erstatter næringsinntekt, fremgår av kode 448 i lønns- og trekkoppgaven. Sykepenger til jord- og skogbrukere fremgår av kode

24 POST I post føres sykepenger og foreldrepenger utbetalt til næringsdrivende innen annen næringsvirksomhet enn nevnt under post Beløpet skal også føres i post Sykepenger mv. utbetalt til næringsdrivende fremgår av kode 405 i lønns- og trekkoppgaven. 1.7 Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap 1.7.1/ (sktl f) Arbeidsgodtgjørelse Arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap er personinntekt. Driver selskap virksomhet innen jordbruk, skogbruk, fiske, reindrift eller pelsdyrnæring, føres arbeidsgodtgjørelsen i post Tilsvarende gjelder godtgjørelse fra selskap som driver familiebarnehage hvor barnepasset skjer i deltakerens hjem (barna må være under 12 år eller ha særlig behov for omsorg og pleie). Arbeidsgodtgjørelse fra annet deltakerlignet selskap føres i post Beløpet hentes fra post 125 i skjema RF-1221 «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2011». Andel av ektefellens arbeidsgodtgjørelse føres i post (jordbruk mv.) eller post (annen næring). Krever du fradrag for negativ beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak, skal beløpet føres i post (jordbruk mv.) eller post (annen næring). Beløpet i post eller hentes fra post 1.21 i skjema RF-1224 «Personinntekt fra enkeltpersonforetak 2011». 2.1 Lønn, naturalytelser mv. (sktl. 5-1(1), sktl til 5-14) Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven vil normalt bli forhåndsutfylt i selvangivelsen. Er innberetningen feil, må du be arbeidsgiver utarbeide ny lønns- og trekkoppgave. Den skal merkes øverst til høyre med et kryss i rubrikken «Endringsoppgave». I oppgaven skal bare differansen mellom tidligere innberettet beløp og det riktige beløp oppgis. Er innberettet beløp for høyt angitt, skal beløpet i endringsoppgaven merkes med et minustegn. Du må kontrollere om det er tatt hensyn til endringsmeldingen i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Endringsmeldinger som er sendt Skatteetaten senere enn februar, vil trolig ikke være tatt hensyn til i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Er endringen ikke kommet med, må du levere selvangivelse med det korrigerte beløp. Du kan da ikke benytte deg av ordningen med «stille aksept». Om stille aksept, se emnet Selvangivelsen

25 POST Eks. Arbeidsgiver har feilaktig innberettet kr i stedet for kr under kode 111-A. Arbeidsgiver retter feilen ved å oppgi kr i endringsoppgavens kode 111-A. Hadde arbeidsgiver i et slikt tilfelle i stedet sendt en ny oppgave hvor det riktige beløpet, kr , var oppgitt, ville summen av begge beløpene, dvs. kr , blitt oppført som inntekt i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det er derfor svært viktig at skattyter kontrollerer at innberetningen er korrekt gjennomført. Har du mottatt endringsoppgave, og endringsoppgaven ikke er riktig utfylt, må du kontakte arbeidsgiver og samtidig rette det forhåndsutfylte beløpet i selvangivelsen Lønn, honorarer, naturalytelser mv. (Kodene som det vises til nedenfor og andre steder i Skatte-Nøkkelen gjelder koder i Lønns-og trekkoppgaven, se emnet Lønns- og trekkoppgaven.) Lønn, honorarer mv. (kode 111-A) Påse at all skattepliktig lønn er med i selvangivelsen. Feriepenger som du har fått utbetalt, er skattepliktig lønn, selv om det ikke foretas forskuddstrekk i feriepengene. Skattepliktig inntekt skal oppgis selv om du ikke har mottatt lønnsoppgave. Inntekten oppgis i feltet for «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her». Merk beløpet post Unntak gjelder for lønnsutbetaling på kr (kr for arbeid i oppdragsgivers hjem/fritidsbolig) eller mindre fra en og samme arbeidsgiver i løpet av Slike utbetalinger skal ikke lønnsinnberettes og er skattefrie. Er arbeidsgiver en skattefri institusjon, f.eks. et idrettslag, er lønnsutbetaling som ikke overstiger kr skattefri, se emnet Skattefrie inntekter lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt. Er du usikker på om en inntekt er skattepliktig, kan du unnlate å føre den i selvangivelsen, men du må gi alle opplysninger som er nødvendig for at ligningsmyndighetene kan ta stilling til skatteplikten. Opplysningene gis i post 5.0. Som lønn regnes også godtgjørelse til dekning av privatkostnader, f.eks. godtgjørelse eller refusjon av reisekostnader mellom hjem og fast arbeidssted. Om unntak se emnet Skattefrie inntekter side 338 godtgjørelse til forfatter av artikler, kronikker, inserater o.l. som er skrevet med sikte på å bli tatt inn i publikasjoner forfatterhonorar som ikke er royalty (royalty til forfattere anses som virksomhetsinntekt) skattepliktig del av sluttvederlag, se emnet Skattefrie inntekter side 339 drikkepenger, for eksempel for serveringspersonale godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. (godtgjørelsen behandles som lønn selv om vervet er utført som ledd i næringsvirksomhet). Inn under post går også lønn ved arbeidsmarkedstiltak mv., sykepenger, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsledighet til lønnstakere, kvalifiseringsstønad etter sosi- 24

26 POST altjenesteloven og arbeidsavklaringspenger. Vedrørende etterbetaling av lønn, pensjon og trygdeytelser, se emnet Tidfesting 2. Lønnsinntekt vedrørende barn som er født i 1999 eller senere, skal ikke tas med i post 2.1.1, men i post Lønnsinntekt vedrørende eldre barn skal tas med i post i barnets egen selvangivelse. Godtgjørelse for pass av barn føres i post dersom godtgjørelsen er innberettet med kode 111-A eller kode 134. Er godtgjørelsen innberettet med kode 404, skal beløpet føres i post Godtgjørelse innberettet med kode 401 føres i post Se emnet Barnepass. Skattepliktig lønn og annen godtgjørelse opptjent i utlandet føres også i post Har du skattepliktig lønn opptjent i et annet land, skal du levere skjema RF-1150 «Nedsetting av inntektsskatt på lønn 2011», se emnet Utland. Mener du at opptjent inntekt i utlandet bare skal skattlegges i utlandet, må du opplyse om dette og redegjøre for ditt syn i post 5.0. Etterlønn ved dødsfall (kodene 214/916) Lønn og feriepenger som utbetales etter dødsfall, er i mange tilfeller skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter. Naturalytelser (arbeidsvederlag i annet enn penger) Aksjer/egenkapitalbevis til underkurs (kode 132-A) Fordel som du oppnår ved kjøp av aksjer og egenkapitalbevis i arbeidsgiverselskap til underkurs, oppgis i post Hvordan fordelen beregnes, se emnet Aksjer ansattes kjøp til underkurs. Fordel ved ansattes erverv av og salg eller innløsning av rett til kjøp eller salg av aksje eller egenkapitalbevis fra eller til arbeidsgiverselskapet (opsjon) Verdien av fordelen er skattepliktig som lønn. Se emnet Opsjoner. Forsikringspremier betalt av arbeidsgiver til fordel for arbeidstaker (kode 116-A) Arbeidsgivers dekning av premie til ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring utover arbeidsgivers normale erstatningsansvar er skattepliktig. Krever du fradrag for virkelige kostnader i stedet for minstefradraget, kan du føre inntil kr 700 av den skattlagte delen av premien til fradrag, se post Premie for individuell- eller gruppelivsforsikring (kode 116-A) betalt av arbeidsgiver er også skattepliktig inntekt. Du kan ikke kreve fradrag for slik premie. Fri avis (kode 112-A) Verdien av fordelen ved helt eller delvis fri avis/frie aviser er som hovedregel skattepliktig. Unntak: For ansatte som på grunn av spesielt informasjonsbehov får flere avisabonnementer betalt av arbeidsgiver, regnes bare ett abonnement som skattepliktig fordel. Holder arbeidstakeren selv et abonnement på en dagsavis, skal arbeidsgivers dekning av de øvrige avisabonnementene ikke skattlegges. 25

27 POST Fri bil (kode 118 A, 125 A og 135 A) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig. Om verdsettelsen, se emnet Bil 2. Fri bolig (kode 112-A) Verdien av helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold er skattepliktig. Verdien av vederlagsfri benyttelse av andres bolig utenfor arbeidsforhold er også skattepliktig. Se post Fri kost og losji (kode 112-A) Verdien av helt eller delvis fri kost og losji i arbeidsforhold er skattepliktig. Verdsettelsen skjer etter satser fastsatt av Skattedirektoratet. Satsene er like for hele landet og utgjør per person for 2011: Fritt opphold (kost og losji)... kr 110 per dag Fri kost (alle måltider)... kr 79 per dag Fri kost (to måltider)... kr 62 per dag Fri kost (ett måltid)... kr 41 per dag Fritt losji (ett eller delt rom)... kr 31 per dag Satsene brukes for det antall døgn du eller din familie har fått slike ytelser, og uansett hvilken stilling du har i bedriften. For barn som ikke har fylt 10 år innen utgangen av 2011, halveres satsene for fri kost. Hvis satsene for fri kost og losji i særlige tilfelle virker klart urimelige, kan ytelsen settes til en lavere verdi ved ligningen, f.eks. dersom du har en uvanlig stor familie og alle har hatt fri kost hos din arbeidsgiver. Fri telefon (kode 130-A) Fordel ved fri telefon (herunder fri mobiltelefon) er skattefri dersom den ansatte har behov for telefon av hensyn til sitt arbeid og verdien av fordelen ikke overstiger kr Er verdien høyere, se emnet Elektronisk kommunikasjon. Fritt arbeidstøy (kode 112-A) Har du fritt arbeidstøy, skal din arbeidsgiver lønnsinnberette verdien av fordelen. Fordel ved fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) er ikke skattepliktig. Gaver i arbeidsforhold (kode 112-A) Arbeidsgiver skal innberette skattepliktig verdi av gaver gitt i arbeidsforhold. Enkelte gaver er skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter side 331. Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold (kode 120-A) Om den skattemessige virkningen av rentefordelen, se emnet Rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold. Andre naturalytelser Andre skattepliktige naturalytelser enn de som er nevnt ovenfor, skal tas med selv om de ikke er lønnsinnberettet. Om skattefrie naturalytelser, se emnet Skattefrie inntekter side

28 POST Inntekt som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk (sktl. 6-61) Sjøfolk har krav på et særskilt fradrag beregnet av skattepliktig inntekt om bord, se post Det er derfor viktig at arbeidsgiver har satt kryss i rubrikken «Oppgaven gjelder for sjøfolk med inntekt om bord som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk» i lønnsoppgaven du har mottatt. Med sjøfolk i skattemessig forstand menes personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse. Arbeidet må til sammen vare i minst 130 dager i inntektsåret. Inntekt som statslos gir ikke rett til særskilt fradrag for sjøfolk. Det kan ikke kreves særskilt fradrag for sjøfolk for arbeid om bord på: ferjer eller passasjerfartøy i rutefart mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil skip under 100 brutto registertonn skip uten eget fremdriftsmaskineri skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l. i eller mellom norske havner skip som tilhører eller drives av Forsvaret, med mindre skipet er et marinefartøy med kommando heist. Marinefartøy med kommando heist anses som skip i fart, selv om vedkommende fartøy måler under 100 brutto registertonn lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l. fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst fartøy i petroleumsvirksomheten for så vidt angår undersøkelse, leteboring, utvinning, utnyttelse og rørledningstransport. Denne begrensningen gjelder ikke fartøy som driver forsynings-, beredskaps-, og ankerhåndteringstjeneste, seismiske eller geologiske undersøkelser og annen sammenlignbar virksomhet, samt konstruksjons-, rørleggings-, eller vedlikeholdsaktivitet. Vilkåret om minst 130 dager arbeid om bord i inntektsåret anses oppfylt for arbeidstakere som omfattes av tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord per år. Det kreves i tillegg at arbeidet om bord er arbeidstakers hovedbeskjeftigelse. Oppfyller du vilkåret, har du krav på særskilt fradrag for sjøfolk selv om arbeidsforholdet avsluttes tidlig eller påbegynnes sent i inntektsåret. Eier du skipet eller er medeier, kan du kreve særskilt fradrag for sjøfolk av inntekt som skriver seg fra ditt eget arbeid om bord, begrenset til vanlig tariffmessig hyre i den stillingen du har om bord. Som inntekt av arbeid om bord regnes for øvrig ikke inntekt oppebåret som ledd i selvstendig næringsvirksomhet om bord. Derimot inngår inntekt ved salgsvirksomhet om bord (såkalt slappkiste). Sjøfolk bosatt i Norge som arbeider om bord på utenlandske skip, må ved krav om særskilt fradrag for sjøfolk fremlegge nærmere angitt dokumentasjon. For sjøfolk ansatt om bord på skip i fart må dokumentasjonen være utstedt av rederiet. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om: 27

29 POST hvilke tidsrom vedkommende har arbeidet om bord hva slags type skip arbeidet er utført om bord på skipets navn og fartsområde størrelsen på den inntekten som er opptjent i det tidsrom hvor det kreves særskilt fradrag for sjøfolk. For å få særskilt fradrag for sjøfolk, må inntekten om bord være ført i post Som inntekt om bord regnes enhver godtgjørelse som sjøfolk får utbetalt gjennom arbeidsgiveren samt serveringspenger, drikkepenger mv. Som inntekt om bord regnes også fortjeneste som sjøfolk har hatt ved salgsvirksomhet om bord. Det samme gjelder sykepenger, hyre og likestilte ytelser ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord. Har du minst 130 dagers arbeid om bord, dels som sjømann, dels som fisker, kan du kreve særskilt fradrag for sjøfolk, selv om kravet om 130 dagers arbeid som sjømann ikke er oppfylt. Følgende inntekter om bord i skip er skattefrie: verdien av fritt opphold om bord tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil kr per måned ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis krigsrisikotillegg som er opptjent under fart i erklærte krigssoner. Også ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945, er skattefrie Inntekt av barnepass i eget hjem (kode 404) Godtgjørelse for pass av barn i barnepasserens eget hjem behandles som lønnsinntekt når barnet/barna er 11 år eller yngre i 2011 (født i 2000 eller senere), eller er eldre og har særlig behov for omsorg og pleie. Inntekt som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen, må du selv oppgi. Det er inntekten etter standardfradraget for mat og slitasje i hjemmet (50 % av godtgjørelsen, maksimalt kr per måned per barn) som skal oppgis, se emnet Barnepass 3. Godtgjørelse for pass av andre barn enn de som er nevnt ovenfor, anses som næringsinntekt og skal føres i post Overskudd på godtgjørelse til dekning av tjenestekostnader (utgiftsgodtgjørelse) Innledning En utgiftsgodtgjørelse er en kontant ytelse fra arbeidsgiver som er ment å dekke utgifter som arbeidstakeren har i forbindelse med utførelse av sitt arbeid. Godtgjørelse til dekning av private kostnader er lønn, f.eks. kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted, og skal som hovedregel føres i post Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter side

30 POST Trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser (kodene 151-A til 199-A) er, med unntak av smusstillegg, i sin helhet oppført som inntekt i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Har du hatt fradragsberettigede kostnader som godtgjørelsen skal dekke, og du kan sannsynliggjøre/dokumentere kostnadene, må det forhåndsutfylte beløp korrigeres. Smusstillegget er ført opp med skattepliktig del (beregningen er foretatt maskinelt). I den utstrekning det skal regnes overskudd av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser (kodene 600, 700 og 800), vil overskuddet ofte være beregnet maskinelt og forhåndsutfylt i selvangivelsen. Har flere arbeidsgivere utbetalt samme type godtgjørelse, er det summen av disse som er lagt til grunn ved overskuddsberegningen. Har du hatt fradragsberettigede kostnader som fører til at overskuddet skal settes lavere enn det forhåndsutfylte beløp, eventuelt falle bort, må du korrigere beløpet. Ved endring av forhåndsutfylt beløp må du dokumentere/sannsynliggjøre de faktiske kostnadene. Har du mottatt godtgjørelse som har gitt skattepliktig overskudd, uten at overskuddet er tatt med i selvangivelsen, må dette føres opp. Underskudd på utgiftsgodtgjørelse føres i post 3.2.2, hvis du krever fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Om underskudd på godtgjørelse vedrørende opphold utenfor hjemmet, se emnet Kost og losji 3.4. Bilgodtgjørelse (kodene 153-A/700 serien) Hvordan overskudd/underskudd beregnes, se emnet Bil 1. Besøksreiser til hjemmet godtgjørelse Den delen av godtgjørelsen som overstiger det beløpet du kunne krevd fradrag for i selvangivelsen hvis du ikke hadde mottatt godtgjørelsen, se post 3.2.9, regnes som lønnsinntekt (overskudd på utgiftsgodtgjørelse). Overskuddet føres i post 2.1.4, se eksempel 1 a og 1 b. 29

31 POST Eks. 1 a Du har mottatt kr til dekning av kostnader til besøksreiser. Avstandsfradraget for besøksreisene utgjør kr 1,50 x (km) dvs. kr Besøksreisefradraget som du uten godtgjørelse kunne krevd fradrag for, utgjør kr egenandel kr , dvs. kr Overskuddet beregnes slik: Mottatt godtgjørelse til besøksreiser... kr Besøksreisefradrag... kr Overskudd post kr Hvis du også har krav på fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), f.eks. kr , skal egenandelen (kr ) først redusere fradraget for arbeidsreiser. Bare en eventuell rest av egenandelen skal redusere besøksfradraget, se eksempel 1 b. Eks. 1 b Mottatt godtgjørelse til besøksreiser... kr Arbeidsreisefradraget utgjør (kr egenandel kr ), dvs. kr 0 Besøksreisefradrag som du uten godtgjørelse kunne krevd fradrag for, utgjør... kr rest egenandel (kr kr ), dvs.... kr kr kr Overskudd (post 2.1.4)... kr Er godtgjørelsen lavere enn det beløpet du ville hatt krav på fradrag for hvis du ikke hadde mottatt godtgjørelse, skal differansen (underskuddet) føres til fradrag i post 3.2.9, se eks. 2 a og 2 b. Eks. 2 a Du har mottatt kr til dekning av besøksreisekostnader. Underskuddet beregnes slik: Mottatt godtgjørelse til besøksreiser... kr Avstandsfradraget for besøksreisene utgjør kr 1,50 x (km) dvs. kr Besøksreisefradraget som du uten godtgjørelse kunne krevd fradrag for, utgjør kr egenandel kr , dvs. kr kr Underskudd som skal føres i post kr Hvis du også har krav på fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), f.eks. kr , skal egenandelen først trekkes fra i arbeidsreiser. Bare en eventuell rest skal redusere besøksfradraget, se eksempel 2 b. Eks. 2 b Mottatt godtgjørelse til besøksreiser... kr Arbeidsreisefradraget utgjør kr egenandel kr , dvs. kr 0 Besøksreisefradrag som du uten godtgjørelse kunne krevd fradrag for, utgjør... kr Rest egenandel (kr kr ), dvs.... kr kr kr Underskudd som skal føres i post kr

32 POST Får du i stedet for godtgjørelse refundert billettkostnader mot originalbilag, behandles dekningen på samme måte som skissert ovenfor. (Benytter du vederlagsfri plass på et kommunikasjonsmiddel som din arbeidsgiver eier eller disponerer, beskattes du ikke for dette.) Bruker du arbeidsgivers bil (firmabil) til besøksreiser, se emnet Bil Briller godtgjørelse Har du fått dekket kostnader til spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved datamaskin, og behovet for slike briller er godtgjort av lege/optiker, oppstår ingen skattepliktig fordel. Kost og losjigodtgjørelse Se emnet Kost og losji 3 og 4 angående den skattemessige behandlingen av kost- og losjigodtgjørelse. Motorbåt godtgjørelse (kodene 153-A og 714) Har du mottatt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt under 50 HK, kan du ved overskuddsberegningen normalt bruke en fradragssats på kr 3,50 per km. Er båtens motor 50 HK eller større, er satsen kr 6,50 per km. Det regnes ikke overskudd av beløp som arbeidsgiver har innberettet med kode 714. Motorsykkel godtgjørelse (kodene 153-A og 714) Har du mottatt godtgjørelse for yrkeskjøring med tung motorsykkel, kan du ved overskuddsberegningen bruke en fradragssats på kr 2,80 per km. For lett motorsykkel, kr 1,55 per km. Det regnes ikke overskudd av beløp som arbeidsgiver har innberettet med kode 714. Smusstillegg (kode 151-A) Hele smusstillegget lønnsinnberettes. Ved overskuddsberegningen settes kostnadene til 1/3 av smusstillegget, maksimalt kr 2 050, dersom du ikke kan godtgjøre høyere kostnader. Snøscooter godtgjørelse (kode 153-A) Har du mottatt godtgjørelse for yrkeskjøring med snøscooter, kan du ved overskuddsberegningen bruke en fradragssats på kr 6,60 per km. Telefongodtgjørelse (kode 149-A) Arbeidsgiver skal lønnsinnberette hele godtgjørelsen i kode 149-A. Den skattepliktige fordelen skal oppgis i beløpskolonnen i nevnte kode. Om elektroniske tjenester generelt, herunder hvordan den skattepliktige fordelen beregnes, se emnene Elektronisk kommunikasjon og Lønns- og trekkoppgaven 3 - kode 130 A. Dokumentasjon Vær oppmerksom på at ligningsmyndighetene på forespørsel kan kreve at du sannsynliggjør/dokumenterer de faktiske kostnader som er påløpt i tjenesten. Krever du fradrag for faktiske merkostnader til kost og losji ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor hjemmet, må du dokumentere kostnadene ved å fremlegge kvitteringer/bilag. 31

33 POST Næringsdrivende Godtgjørelse som næringsdrivende beregner seg innenfor næringen, inngår ikke i begrepet utgiftsgodtgjørelse. Slik godtgjørelse skal i sin helhet føres i regnskapet og ikke i post Dette kan for eksempel gjelde bilgodtgjørelse som den næringsdrivende beregner seg ved utførelsen av oppdrag Annen arbeidsinntekt Her føres annen arbeidsinntekt som er opptjent utenfor selvstendig næringsvirksomhet, f.eks. salgsinntekt og arbeidsvederlag fra håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet. Inntektene skal føres opp etter at kostnader til materialer er trukket fra. Om salg av hageog naturprodukter, se emnet Skattefrie inntekter naturprodukter. Skattepliktig arbeid på eget bygg skal ikke føres her, men i post Om fritidsarbeid på bl.a. egen bolig, se emnet Skattefrie inntekter Dagpenger under arbeidsledighet utbetalt til næringsdrivende (kode 403/447) Dagpenger under arbeidsledighet utbetalt til næringsdrivende skal fremgå av post (Dagpenger til lønnstakere føres i post ) 2.2 Egne pensjoner, livrenter i arbeidsforhold mv. (sktl. 5-1(1), sktl til 5-43) Har du fått etterbetalt offentlig eller privat pensjon eller trygdeytelser (kode 225), skal du gi opplysning om dette i post 5.0. Pensjonen skattlegges i utbetalingsåret, men skattekontoret skal sørge for at skatten ikke blir høyere enn om pensjonen var blitt skattlagt i det eller de årene etterbetalingen gjelder for. Se emnet Tidfesting Ytelser fra folketrygden (Lønns- og trekkoppgavekodene 217, 218, 220, 221, 224 og 226) En del ytelser fra folketrygden er skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter side 330. Følgende ytelser er skattepliktige og føres i post 2.2.1: Alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon, etterlattepensjon, overgangsstønad og barnepensjon til barn som er 17 år eller eldre (født i 1994 eller tidligere). Barnepensjon til barn som er 16 år eller yngre (født i 1995 eller senere), føres i post Har du mottatt skattepliktig ektefelletillegg (kode 219, skal beløpet føres i din selvangivelse, post Personer som har uførepensjon, eller som er berettiget til foreløpig uførepensjon, har krav på særfradrag, se post

34 POST Pensjon mv. fra andre enn folketrygden (Lønns- og trekkoppgavekodene 211, 212-A, 214, 216, 227, 228, 230, 232, 238, 246 og 247) Post er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret allerede har. Beløp som ikke er tatt med, for eksempel utenlandske pensjoner, må du selv føre opp. I post føres bl.a. arbeidsgiverfinansiert pensjon (tjenestepensjon), avtalefestet pensjon (AFP), utbetaling fra individuell pensjonsavtale/individuell pensjonsordning (IPA og IPS), introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, støtte etter lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, føderådsytelse i jord- og skogbruk mv. og avløsning av rett til slike ytelser med engangsbeløp. Her føres også skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet før 1. januar Skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet fra og med 1. januar 2007 skal føres i post Føderåd i jord- og skogbruk (kode 216) Føderåd (kår) oppstår i alminnelighet i forbindelse med overdragelse av jord- og skogbrukseiendommer, og går ut på at selgeren sikrer seg visse regelmessige ytelser (ofte som naturalytelser) fra kjøperen til underhold for seg selv og eventuell ektefelle så lenge de lever. Føderådsytelser er skattepliktig inntekt for mottakeren. Dette gjelder både føderåd som ytes i kontanter og føderåd som ytes i naturalia, f.eks. fri bolig, fri kost mv. Har begge ektefeller i føderådskontrakten fått en direkte rett til ytelsen, kan føderådet deles mellom ektefellene. Begge ektefeller har da krav på minstefradrag i sin del av føderådet. Introduksjonsstønad (kode 232) Introduksjonsstønaden er en offentlig stønad (normalt 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden på årsbasis) som utbetales til nyankomne innvandrere som deltar i en introduksjonsordning hvor hensikten er å gi en starthjelp for videre yrkes- og samfunnsdeltakelse. Stønaden er skattepliktig. Pensjon (kodene 211/212-A/228 og 247) Pensjon er skattepliktig inntekt, uansett om den er utbetalt fra forsikringsselskap, pensjonskasse eller direkte fra arbeidsgiver. Det er uten betydning for skatteplikten om arbeidsgiveren var forpliktet eller ikke til å yte pensjonen. Pensjonsutbetaling etter pensjonistens død er i mange tilfeller skattefri, se emnet Skattefrie inntekter. Rentefordel ved rimelig lån som skyldes et tidligere arbeidsforhold, likestilles med pensjon, se emnet Rentefordel ved rimelig lån. Arbeidsgiver innberetter fordelen under kode 246. Engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser som utbetales i henhold til en pensjonsforsikring, regnes som inntekt for mottakeren når det tidligere er gitt fradrag for premier og tilskudd til slik forsikring. Dette gjelder også om fradraget er gitt på arbeidsgivers hånd. Utbetaling av forsikringens gjenkjøpsverdi regnes også som inntekt. 33

35 POST Er det ikke gitt fullt fradrag for premie eller premiefondstilskudd til pensjonsforsikringen, er den delen av ytelsen som faller på ikke fradratt premie/tilskudd, skattefri. Du må selv godtgjøre at det tidligere ikke er gitt fradrag. Pensjon fra utlandet Pensjon fra utlandet som er skattepliktig i Norge, føres i denne post. Det avhenger av skatteavtalen med det enkelte land hvorvidt pensjonen er skattepliktig i Norge. Pensjoner fra annen EØS-stat som tilsvarer alderspensjon og avtalefestet pensjon i Norge, føres i post Pensjoner som ikke skal skattlegges i Norge, føres i post Har du mottatt pensjon som er skattlagt i et annet land, kan du kreve fradrag i utlignet skatt for den utenlandske skatten som du har betalt (kreditfradrag). Du må da fylle ut skjemaet RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person kreditfradrag 2011» og dokumentere at du har betalt den utenlandske skatten. Se også emnet Utland. Livrenter Utbetalinger fra en livrenteforsikring er som hovedregel bare skattepliktig for den del som overstiger innbetalt premie. I de tilfellene skal den skattepliktige delen av livrenten føres i post I post skal du føre opp utbetalinger fra livrenter som i sin helhet er skattepliktige. Hvis livrenten er utbetalt fra et utenlandsk forsikringsselskap som ikke har tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, vil hele utbetalingen være skattepliktig. Det utbetalte beløp skal da føres i post Er det gitt inntektsfradrag ved innbetalingen av premien, for eksempel etter lov om individuell pensjonsordning (IPA eller IPS), er hele utbetalingen skattepliktig som personinntekt. Tilsvarende gjelder utbetalinger fra en livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring. Det siste er aktuelt hvis du i et tidligere arbeidsforhold for eksempel har vært omfattet av en foretaks- eller innskuddspensjonsordning, og har videreført denne på individuelt grunnlag etter at du har sluttet i bedriften. Slik utbetaling skal føres i post Utbetalinger fra kollektive livrenter i arbeidsforhold som er opprettet før 1. januar 2007 er fullt ut skattepliktige. Dette har sammenheng med at arbeidstakeren tidligere ikke ble beskattet for arbeidsgivers premieinnbetaling til slike ordninger. Slik utbetaling skal føres i post Kollektive livrenter opprettet 1. januar 2007 eller senere, føres i post Pensjon fra annen EØS-stat som tilsvarer alderspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP) I denne posten fører du pensjon fra annen EØS-stat som tilsvarer alderspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon som er skattepliktig i Norge. Dette gjelder pensjon fra allmenne og pliktige pensjonsordninger som omfatter alle innbyggerne i det aktuelle landet. Du må oppgi hva slags type pensjon det gjelder, tidsrom, pensjonsgrad og fra hvilket land den utbetales. Slik pensjon kan danne grunnlag for skattefradrag for pensjonsinntekt, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt. 34

36 POST Ektefelletillegg (kode 219) Har du mottatt skattepliktig ektefelletillegg fra folketrygden eller annen trygdeordning, skal ektefelletillegget føres i din selvangivelse. Ektefelletillegg som utbetales til mottakere av alderspensjon og mottakere av avtalefestet pensjon, er skattefritt hvis ektefelletillegget er gitt med virkning fra 31. desember 2010 eller tidligere. Skattefrie ektefelletillegg skal stå i kode 242 i lønns- og trekkoppgaven og skal ikke føres i selvangivelsen. Om minstefradrag i ektefelletillegg, se post Skattefri pensjon fra utlandet I denne posten skal du føre pensjon fra utenlandske pensjonsordninger som ikke er skattepliktig i Norge. Du må oppgi hva slags type pensjon det gjelder, tidsrom, pensjonsgrad og fra hvilket land den utbetales. Selv om slik pensjon ikke er skattepliktig, har den betydning for beregningen av skattefradraget for pensjonsinntekt, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt. Det er derfor viktig at du fører den opp. 2.4 Barns lønnsinntekt (sktl og sktl. 5-1(1)) Lønn til barn som er 12 år eller yngre Lønnsinntekt vedrørende barn født i 1999 eller senere skal lignes med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling. Bor ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, lignes barnet sammen med den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne forelder ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes hos den annen hvis denne har hatt omsorgen for barnet det meste av året. Særkullsbarns formue og inntekt lignes med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen. Lønnsinntekt inntil kr er skattefri, se emnet Skattefrie inntekter. Eventuelt overskytende beløp skal fremgå av denne post. Lønnsinntekt vedrørende eldre barn (født i 1998 eller tidligere) skal føres i barnets egen selvangivelse. Se også emnet Forsørgede personer. 35

37 POST Mottatt bidrag, supplerende stønad, livrenter utenfor arbeidsforhold, barnepensjon mv. (sktl. 5-1(1), 6-41, 5-42, 5-43 (1) og FSFIN 5-41) Egne mottatte skattepliktige bidrag Underholdsbidrag Barnebidrag eller særtilskudd etter «Barneloven» kapittel 8 er ikke skattepliktig inntekt. Det er heller ikke skatteplikt for bidragsforskudd etter «Forskotteringsloven» og oppfostringsbidrag etter barneloven. Regelmessig underholdsbidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle, er skattepliktig inntekt. Dersom det i stedet for årlige bidrag, utbetales et engangsbeløp, skal mottakeren ikke skattlegges for engangsbeløpet og betaleren skal ikke ha inntektsfradrag. Skattepliktig underholdsbidrag utbetalt gjennom NAV, er forhåndsutfylt. Skattepliktig underholdsbidrag som er utbetalt direkte fra bidragsyter, må du selv føre opp Annet Har du mottatt utbetalinger fra livrenter utenfor arbeidsforhold (individuelle livrenter), skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet fra og med 1. januar 2007, inntekt av føderåd utenfor jord- og skogbruk, utbetaling fra legat og andre regelmessige stønader o.l., skal slike inntekter føres i post Skattepliktige utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet før 1. januar 2007 og føderåd i jord og skogbruk føres i post Personer med kort botid i Norge og som av den grunn har tilsvarende redusert rett til ytelser fra folketrygden, kan motta supplerende stønad. Livrenter Utbetalinger fra en livrenteforsikring er skattepliktige som kapitalinntekt. Som hovedregel er skatteplikten begrenset til den del av utbetalingen som overstiger tidligere innbetalt premie. Denne begrensningen i skatteplikten gjelder hvis livrenten er tegnet i et selskap som har tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. I tillegg til livrenter tegnet i norske selskaper, vil dette gjelde livrenter tegnet i en filial av et forsikringsselskap med hovedsete innenfor EØS, eller et selskap innenfor EØS som tilfredsstiller vilkårene for å drive grenseoverskridende virksomhet. Livrenten kan også være tegnet i et selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS, hvis selskapet har tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. Den skattepliktige delen av utbetalingen føres i post For kollektive livrenter opprettet 1. januar 2007 eller senere, er det bare den delen av utbetalingen som overstiger innbetalt premie som er skattepliktig, på samme måte som individuelle livrenter. Det skattepliktige beløp skal da føres i post Utbetalinger fra kollektive livrenter opprettet før 1. januar 2007, er skattepliktig i sin helhet og føres i post

38 POST Hvis livrenten er tegnet uten garantert avkastning (unit link), kan avkastningen bli negativ (tap). Slikt tap er fradragsberettiget. Tapet beregnes av forsikringsselskapet hvert år. Slikt tap føres i post Skattepliktig eller fradragsberettiget beløp fremgår av oppgave fra forsikringsselskapet. For livrente i selskap i annen EØS-stat enn Norge, må du selv beregne positiv eller negativ avkastning. Skattekontoret kan be om utfyllende dokumentasjon. Utbetalinger av livrente fra et selskap som etter ikke har tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, er skattepliktig i sin helhet som personinntekt. Slik utbetaling skal føres i post Etterlønn/Etterpensjon (kode 214) Etterlønn og etterpensjon etter dødsfall inntil 1,5 ganger grunnbeløpet er skattefri (det vil si frem til 1. mai 2011 kr , fra 1. mai 2011 kr ), se emnet Skattefrie inntekter side 329. Overskytende beløp føres i post Etterpensjon må ikke forveksles med etterbetalt pensjon som er omtalt under post 2.2. Fri bolig Fri bolig som føderådsytelse skal føres i post 2.6.2, med unntak for fri bolig som føderåd i jordbruk/skogbruk. Slikt føderåd skal føres i post Er ytelsen fri bolig mottatt som ledd i arbeidsforhold, skal inntekten føres i post I andre tilfeller skal inntekt ved fri bolig føres i post Legater Utdelinger fra legater og understøttelsesforeninger er skattepliktig inntekt. Stipend Om skattlegging av stipend, se «Stipend» under emnet Skattefrie inntekter. Stønader Om hvilke stønader som er skattefrie, se «Sosiale ytelser» under emnet Skattefrie inntekter Pensjon til barn som er 16 år eller yngre (kode 220/228) Barnepensjon til barn født i 1995 eller senere skal føres i post Mottar du pensjon for flere barn, kan det kreves minstefradrag i hvert barns pensjon, se post Barnepensjon til eldre barn føres i barnets egen selvangivelse i post eller post Barnetrygd og kontantstøtte er skattefri, og skal ikke føres i selvangivelsen. 37

39 POST Næringsinntekter En del personlig næringsdrivende er fritatt fra å levere næringsoppgave. De som omfattes av ordningen kan likevel velge å levere næringsoppgave. For å bli fritatt må årets brutto driftsinntekt ikke overstige kr Videre må foretaket ikke ha regnskapsplikt eller være registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven, og eieren må være skattemessig bosatt i Norge. Selv om disse vilkår er oppfylt, kan man likevel falle utenfor ordningen siden den ikke gjelder for virksomhet som drives innen jordbruk, gartneri, skogbruk, skiferproduksjon eller reindrift. Må skattyter levere visse tilleggsskjemaer, f.eks. RF «Særskilt oppgaveplikt for lønn til barn fra foreldres bedrift mv.» eller RF-1122 «Overnattings- og serveringssted 2011», kan skattyter heller ikke bruke ordningen. Er du fritatt for å levere næringsoppgave, kan du føre inntekter og fradrag på et eget ark som følger den forhåndsutfylte selvangivelsen for næringsdrivende. Leverer du selvangivelsen elektronisk, må du følge anvisningen til veiviseren på altinn.no. Alle som driver næringsvirksomhet (med de unntak som er nevnt ovenfor) plikter å sende inn næringsoppgave sammen med selvangivelsen. Driver du flere næringsvirksomheter, skal det bare leveres en næringsoppgave som skal omfatte samtlige virksomheter. Næringsdrivende innen jordbruk, skogbruk, oppdrett av pelsdyr og reindrift skal i tillegg til næringsoppgave levere RF-1177 «Landbruk 2011». Det samme skal næringsdrivende innenfor skiferproduksjon i Finnmark og Nord- Troms. Det finnes en egen rettledning (RF-1178) til nevnte skjema. Din samlede næringsinntekt skal enten fremgå av næringsoppgave 1 eller 2. Næringsoppgave 1 (RF-1175) benyttes hvis du har bokføringsplikt uten å ha årsregnskapsplikt. Du kan imidlertid velge å benytte RF-1167 Næringsoppgave dersom du frivillig utarbeider årsregnskap etter regnskapslovens bestemmelser. Har du årsregnskapsplikt etter regnskapsloven 1-2 (1) plikter du å benytte Næringsoppgave 2. Driver du overnattings- og serveringssteder med skjenkerett for øl, vin eller brennevin, plikter du også å levere RF-1122 «Overnattings- og serveringssted 2011». Driver du drosje- eller lastebilvirksomhet, plikter du å levere RF-1223 «Drosje- og lastebilnæring 2011». For spesielle forhold (f.eks. bruk av yrkesbil) er det fastsatt egne tilleggsskjema. Det er også et eget skjema for beregning av personinntekt, (RF-1224), se emnet Personinntekt 3. Gjeldsrenter og tidligere års underskudd, skal ikke føres til fradrag i næringsoppgaven, men føres direkte til fradrag i selvangivelsen (gjelder ikke renter som inngår i resultatet fra andel i deltakerlignet selskap). Gjeldsrentene føres i selvangivelsen post 3.3.1, eventuelt post Tidligere års underskudd føres i post Det ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde å gi rettledning i utfylling av næringsoppgaven. Slik rettledning gis i boken «NÆRINGS- NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen. 38

40 POST Jordbruk, gartneri, pelsdyrnæring og bihold Skogbruk Fiske og fangst Reindrift Skiferbrudd Næringsinntekt fra ovennevnte primærnæringer føres i postene hvis inntekten skiver seg fra enkeltpersonforetak. Beløpene hentes fra Næringsoppgave 1, post 0402E eller Næringsoppgave 2, post 0402E. Er inntekten fordelt mellom ektefeller eller registrerte partnere, hentes beløpene fra postene 0402F og 0402G. Fisker som ikke har regnskapsplikt, henter beløpet fra post 120 i RF-1213 «Fiske 2011». Skriver næringsinntekten seg fra deltakerlignet selskap som driver primærnæring, skal den føres i post Annen næring Inntekt fra annen næringsvirksomhet enn primærnæringene (postene ) føres i post hvis inntekten skiver seg fra enkeltpersonforetak. Netto næringsinntekt hentes fra post 0402 E i næringsoppgaven. Er inntekten fordelt mellom ektefeller, hentes beløpene fra postene 0402 F og 0402 G. Skriver inntekten seg fra deltakerlignet selskap, skal den føres i post Primærnæring (dvs. de næringer som er nevnt i postene ) Summen av positiv næringsinntekt fra deltakerlignede selskap (ANS, DA og KS) som driver primærnæring føres i post Inntekten fra det enkelte selskap står i post 140 i RF-1221 «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2011» Annen næringsvirksomhet Summen av positiv næringsinntekt fra deltakerlignede selskap (ANS, DA og KS) som ikke driver primærnæring føres i post Inntekten fra det enkelte selskap står i post 140 i RF-1221 «Deltakerens oppgave over egen formue og inntekt i deltakerliknet selskap 2011» Beregnet tillegg i alminnelig inntekt i samsvar med deltakeroppgaven fra primærnæring Se emnet Deltakermodellen. 39

41 POST Beregnet tillegg i alminnelig inntekt i samsvar med deltakeroppgaven fra annen næring enn primærnæring Se emnet Deltakermodellen Sykepenger mv. til selvstendig næringsdrivende (Kodene 405, 444, 445 og 448) Summen av skattepliktige sykepenger og foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende føres i post Hvis sykepenger merket kode 444 gjelder pass av barn i eget hjem, skal de føres i post Inntekt av bolig og annen fast eiendom (sktl. 5-1(1), sktl. 5-20(1) a, sktl og sktl. kapittel 7) I post 2.8 skal du føre skattepliktige netto leieinntekter av bolig og annen fast eiendom i Norge og utlandet. Om når leieinntektene er skattepliktige, se emnet Bolig og fritidseiendom Andelseiers andel av inntekter i boligselskap. Boligsameiers andel av inntekter i boligsameiet. Andelseier i boligselskap Din andel av boligselskapets inntekter (renteinntekter mv.) skal føres i post hvis du ikke har leid ut boligen i et slikt omfang at den skal regnskapslignes. Inntektene vil vanligvis være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Har du leid ut leiligheten, og leieinntektene er skattepliktige, skal leiligheten regnskapslignes. Reglene om når leieinntektene er skattepliktige, se emnet Bolig og fritidseiendom. Ved regnskapsligning skal skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» fylles ut. I skjemaet føres leieinntekter og kostnader som knytter seg til utleid del. Også din andel av selskapets inntekter og kostnader skal da føres der og ikke i post Forhåndsutfylt beløp i post og må da strykes. Overskudd fra RF-1189 føres i post og underskudd i post Se også post Sameiere i boligsameie Din andel av inntektene (renteinntekter mv.) i boligsameiet skal føres i post hvis du ikke har leid ut boligen i et slikt omfang at den skal regnskapslignes. Inntektene vil vanligvis være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Har du leid ut boligen/leiligheten og leieinntektene er skattepliktige, skal boligen regnskapslignes. Du skal da levere skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011». I skjemaet fører du leieinntekter og kostnadene du har krav på fradrag for, se emnet Bolig 40

42 POST og fritidseiendom. Samtidig må du stryke eventuelle forhåndsutfylte beløp i post og post Overskudd fra skjema RF-1189 fører du i post og underskudd i post Se også post Nettoinntekt ved utleie mv. av fast eiendom utenom næringsvirksomhet Her føres bl.a. nettoinntekt ved utleie av bolig hvor leieinntektene er skattepliktige nettoinntekt ved utleie av tomt og nettoinntekt av utleiehytter og lignende, men ikke inntekt av fritidseiendom som du selv bruker Nettoinntekten overføres fra skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011». Underskudd føres i post Om inntekt av fritidseiendom som du selv bruker, se post Bolig/andelsleilighet Er leieinntektene skattepliktige, se emnet Bolig og fritidseiendom, skal leieinntekter og kostnader oppgis i skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011». Hvilke kostnader det kan gis fradrag for, fremgår av emnet Bolig og fritidseiendom 3. Er leieinntektene høyere enn kostnadene, føres overskuddet i post Underskudd føres i post Tomt Nettoinntekt ved utleie av tomt (herunder dyrket mark) utenfor næringsvirksomhet, føres i post Skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» skal fylles ut og legges ved selvangivelsen. Underskudd føres i post Utleiehytter o.l. Leieinntekter ved utleie av fritidseiendom som du ikke bruker selv, typisk utleiehytte, er skattepliktig. Du har da krav på fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring og lignende, se emnet Bolig og fritidseiendom Skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» skal fylles ut og legges ved selvangivelsen. Nettoinntekten føres i post Underskudd føres i post Skattepliktig utleieinntekt ved utleie av fritidseiendom som du selv har brukt Fritidseiendom som eieren bruker Eier du en fritidseiendom som du selv benytter, herunder boenhet i fritidseiendom i boligsselskap, skattlegges du ikke for bruken av denne. Leier du ut fritidsboligen som du selv bruker, er leieinntektene skattefrie inntil kr Av overskytende beløp regnes 85 % som skattepliktig inntekt. Det gis ikke særskilt fradrag for kostnader til vedlikehold, forsikring mv. vedrørende fritidseiendom som du selv bruker. 41

43 POST Eks. Fritidseiendom brukt av eier, samt utleid. Leieinntekter: kr Skattepliktig inntekt ved utleien: Brutto leieinntekter... kr fribeløp... kr Restbeløp... kr Nettoinntekt ved utleie: kr x 85 % = kr , som skal føres i post Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt og annen fast eiendom mv. Eiendommen regnes som realisert når eiendomsretten opphører eller overføres til andre ved for eksempel salg, bytte, makeskifte eller fullstendig ødeleggelse, f.eks. ved brann. Er gevinsten skattefri, slik den ofte er ved salg av enebolig, tomannsbolig, selveier-, aksje-, obligasjons- og andelsleilighet som eieren har brukt som egen bolig, skal det likevel gis opplysninger om salget i post 5.0. Skattereglene vedrørende salg o.l. av ovennevnte eiendommer er behandlet under emnet Gevinst og tap ved realisasjon. Gevinst ved salg mv. av eiendom i utlandet føres ikke i post 2.8.4, men i post Tap føres i post Inntekt av fast eiendom i utlandet Skattepliktig inntekt av fast eiendom i utlandet, for eksempel skattepliktig utleieinntekt fra fritidseiendom, føres i post Fremgår det av skatteavtale mellom Norge og det land der eiendommen ligger, at eiendommen skal unntas fra beskatning i Norge, skal inntekten ikke inntektsføres i selvangivelsen. Selv om inntekt ikke er skattpliktig må du likevel gi opplysninger om eiendommen i post 5.0. I slike tilfeller har du ikke krav på fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Se nærmere om dette under emnet Utland. Blir eiendommen beskattet både i Norge og i det landet hvor eiendommen ligger, har du under visse vilkår rett til å få redusert den norske inntektsskatten som skyldes eiendommen, med den inntektsskatten som er betalt i utlandet. Reduksjonen skjer ved at det innrømmes kreditfradrag. Krav om slikt fradrag fremsettes i post 1.5.6, se også emnet Utland. Du må også levere skjema RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person kreditfradrag 2011». 42

44 POST Renter og andre kapitalinntekter Innledning I selvangivelsen er underpostene til post 3.1 knyttet sammen med tilhørende formuesposter. Som eksempel kan nevnes at renter av bankinnskudd og bankinnskudd er merket 3.1.1/ Renteinntektene (post 3.1.1) er ført i inntektskolonnen og bankinnskuddet (post 4.1.1) i formueskolonnen. De fleste underpostene til postene 3.1 og 4.1 er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Er et forhåndsutfylt beløp feil, skal du sette strek over beløpet og føre riktig beløp til høyre for det beløp som er strøket. Renteinntekter skal tas med i selvangivelsen for det inntektsåret du erverver en ubetinget rett til inntekten. Dette vil være det året renteinntektene er påløpt. Som hovedregel skal rentene inntektsføres dette året, selv om rentene ikke er mottatt ved årets utgang. Fra denne regel er det et viktig unntak for lønnstakere og pensjonisters renteinntekter. Er slike renter påløpt og forfalt, men ikke betalt i 2011 (misligholdte renter), skal rentene ikke inntektsføres i Blir rentene betalt senere, skal de inntektsføres i betalingsåret. Dette unntaket gjelder ikke for renteinntekter som inngår i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. Lån til privatpersoner er ikke forhåndsutfylt. Har du ytt et rentefritt lån skal den utestående fordringen (lånet) oppgis som formue. Formuen føres i post Er lånet ytt til utenlandsk låntager, føres formuen i post Renteinntekter av innenlandske bankinnskudd mv. (sktl. 5-1 (1)) I post føres renter av innskudd i innenlandske banker og fast organiserte spareforeninger, låne- og spareinnskudd i samvirkelag og boligbyggelag samt innskudd i overformynderiets fellesmasse. Renter fra forskjellige konti i samme bank slås sammen til én sum i selvangivelsen. Også renter av innenlandske obligasjoner (stats-, spare-, kommune- og ihendehaverobligasjoner, f.eks. banksertifikater og andeler i obligasjonsfond), føres i post Om uttaksprovisjon, se post Andre renteinntekter (sktl. 5-1 (1), sktl. 14-2, sktl og sktl (1) a) Opptjente renteinntekter av innenlandske fordringer, leieboerinnskudd, pantobligasjoner, andre gjeldsbrev, avkastning (gevinst) av indeksobligasjoner (IO) og banksparing med aksjeindeksert avkastning (BMA) samt tvungne låneinnskudd i samvirkelag mv. føres i post Renteelementet (gevinsten) som ligger i at mengdegjeldsbrev blir innfridd til høyere kurs enn utstedelseskurs, føres også i post Renteinntekter mv. fra utlandet føres i post Renter på tilbakebetalt skatt er skattefri og skal følgelig ikke føres i selvangivelsen. Renter av utestående fordringer mv. spesifiseres i post

45 POST Renteinntekter som skal ekstrabeskattes (gjelder lån til selskap (AS, ANS, KS mv.)) Renter av lån du har gitt til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, skal ekstrabeskattes. Se emnet Renteinntekter på lån til aksjeselskap/deltakerlignet selskap. Påløpte renter på lån til selskapet skal føres i post Den delen av renteinntektene fra selskapet som skal ekstrabeskattes, skal føres i post Ved å føre samme inntekt i to inntektsposter (postene og 3.1.3) vil du bli beskattet for en høyere inntekt enn den faktiske. Slik skjer det en ekstrabeskatning av den delen av renteinntektene som er ført i post Avkastning fra kapitalforsikring (sktl. 5-1(1), sktl. 5-20, sktl og FSFIN 5-20) med garantert avkastning Årlig avkastning av sparedelen av norsk livsforsikring (kapitalforsikring) med garantert avkastning er skattepliktig inntekt, og skal føres i post Det samme gjelder forsikring tegnet i annen EØS-stat. Den årlige avkastningen beskattes året etter opptjeningsåret. Norske livsforsikringsselskap og norsk filial av utenlandsk selskap skal sende forsikringstakerne en oversikt over avkastningen i 2010 innen 1. mai Denne avkastning føres i selvangivelsen for inntektsåret Om forsikring tegnet i selskap utenfor EØS-området, se post uten garantert avkastning, kalt Unit Link-forsikring For kapitalforsikringer med investeringsvalg og uten avkastningsgaranti, kalt Unit Link-forsikring, skal en eventuell avkastning først skattlegges ved utbetalingen. Utbetalingen fra en Unit Link-forsikring skjer normalt med et engangsbeløp, men kan også skje ved flere utbetalinger. Skattepliktig avkastning settes til brutto markedsverdi på dine premiemidler med fradrag for dine kostnader til forsikringsselskapet og summen av dine innbetalte premier. Er denne differansen negativ, vil det foreligge et tap som er fradragsberettiget. Tapet føres i post Skattepliktig avkastning fra livsforsikring (kapitalforsikring) med eller uten garantert avkastning tegnet i selskap utenfor Norge, skal føres i post Skattepliktig aksjeutbytte mv. fra RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» Denne posten skal være forhåndsutfylt med aksjeutbytte fra norske og utenlandske selskap som er registrert på Oslo Børs og som du har mottatt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» for. Det samme gjelder renter av egenkapitalbevis. Oppgaven RF-1088 bygger på opplysninger som selskapene, VPS og du har gitt til Skatteetaten. Er utbytteopplysninger i RF-1088 feil, må du rette disse og selv føre korrekt skattepliktig utbytte i post i selvangivelsen. 44

46 POST Eier du aksjer eller egenkapitalbevis uten å ha mottatt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» for disse skal du føre aksjeutbytte/renter av slike aksjer og egenkapitalbevis i post Se også emnet Aksjer beholdnings-/realisasjonsoppgave Utbytte på andeler i aksjefond Skattepliktig utbytte på andeler i norske og enkelte utenlandske aksjefond skal føres i post For andeler i aksjefond (både norske og utenlandske) som du eier per 31. desember er det utbyttet etter fradrag for skjerming som er skattepliktig og som står i selvangivelsen. Om skjerming, se emnet Aksjer utbyttebeskatning pkt 3. Andelseiere i norske aksjefond og enkelte utenlandske aksjefond vil motta en oppgave fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen. Oppgaven inneholder blant annet opplysninger om eventuelt skattepliktig utbytte. Du må kontrollere om beløpene i oppgaven du har mottatt er korrekte, og eventuelt korrigere feil. Har du mottatt slik oppgave vil vanligvis de skattepliktige utbyttebeløpene være forhåndsutfylt i selvangivelsen din. Er beløpene ikke forhåndsutfylt, må du selv føre dem inn i selvangivelsen. Har du mottatt utbytte på andel i for eksempel utenlandsk aksjefond som forvaltningsselskapet eller verdipapirsentralen ikke har sendt deg oppgave over, skal du fylle ut og vedlegge RF-1059 skjema «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Utbytte fra slike fond må du selv føre i selvangivelsen, da utbyttet ikke vil være forhåndsutfylt. Slikt utbytte føres i selvangivelsens post Utbytte på andeler i obligasjonsfond Utbytte fra norske og utenlandske obligasjonsfond og pengemarkedsfond er skattepliktig i sin helhet. Det gis ikke fradrag for skjerming. Avkastning av andeler i norske obligasjons- og pengemarkedsfond skal føres i post Skattepliktig utbytte som ikke er ført i post eller I denne posten skal du føre annet skattepliktig aksjeutbytte mv. enn det som skal føres i post eller Dette gjelder bl.a. utbytte fra utenlandske selskaper som ikke er registrert på Oslo børs. Har du krav på skjermingsfradrag, beregner du deg frem til det skattepliktige utbyttet i skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Skjemaet skal vedlegges selvangivelsen. Rettledningen RF-1072 til RF-1059 beskriver reglene og utfyllingen av skjemaet. I stedet for å levere RF-1059, kan du legge ved en beregning hvor skattepliktig utbytte fremkommer. Du trenger heller ikke levere RF-1059 hvis du ikke krever skjermingsfradrag. I disse tilfellene skal samlet utbytte føres direkte inn i post

47 POST Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av aksjer mv. fra RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» De fleste som har aksjer og egenkapitalbevis i norske og utenlandske selskap som er registrert på Oslo Børs, vil få tilsendt oppgave RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011». Om oppgaven, se emnet Aksjer beholdnings-/realisasjonsoppgave. Har du mottatt slik oppgave, og oppgaven er korrekt, vil du i oppgavens post 110 finne beløpet som skal være forhåndsutfylt i selvangivelsens post Du bør kontrollere at opplysningene i oppgaven er riktige. Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, må du korrigere og levere den innen selvangivelsesfristen. Du kan få hjelp til å beregne korrekt skattepliktig gevinst ved å levere skjemaet på altinn.no. Du vil da motta en korrigert oppgave etter noen dager. Korrekt skattepliktig gevinst må du selv føre i post i selvangivelsen. Har du realisert aksjer eller egenkapitalbevis, men ikke mottatt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» for disse aksjene, skal du fylle ut skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011» og føre gevinsten i post Om beregning av skattepliktig gevinst, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv.) av andeler i verdipapirfond Skattepliktig gevinst ved innløsning, salg eller annen realisasjon av andeler i norske og utenlandske verdipapirfond skal føres i post Forhåndsutfylt beløp er hentet fra opplysninger gitt av forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen. Opplysningene i de mottatte oppgavene må kontrolleres og om nødvendig korrigeres. Er det feil i oppgavene bør du også kontakte selskapet du har mottatt oppgavene fra. Ved realisasjon av andel i utenlandsk verdipapirfond som forvaltningsselskap eller verdipapirsentralen ikke har sendt deg oppgave over, eller hvor det i oppgaven fremgår at tilsvarende opplysninger ikke er sendt Skatteetaten, må skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011» fylles ut og vedlegges selvangivelsen. Gevinsten skal føres i post Skattepliktig gevinst ved realisasjon (salg mv) av aksjer mv. som ikke er omfattet av postene eller I post føres skattepliktig gevinst ved salg mv. av: aksjer/egenkapitalbevis i norske og utenlandske selskap som du ikke har mottatt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» for andeler i utenlandsk verdipapirfond hvor gevinsten ikke er forhåndsutfylt i post obligasjoner (skatteplikt kun når obligasjonene er eid i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev) Har du realisert slike aksjer/egenkapitalbevis i norske eller utenlandske selskap som du ikke har mottatt RF-1088 for, skal du fylle ut og vedlegge RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Om beregning av gevinster mv., se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon. 46

48 POST For gevinst ved salg av obligasjoner er det ikke utarbeidet eget skjema. Beregningen foretas i post 5.0 (tilleggsopplysninger) Inntekter fra utlandet (sktl. 5-1(1)) I post føres renter av utenlandske bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner, andeler i utenlandske obligasjonsfond og fordringer på utenlandske debitorer, samt gevinst ved salg av fast eiendom i utlandet når slike inntekter er skattepliktige til Norge. Gevinst ved salg av faste eiendommer eller anlegg i de land Norge har inngått skatteavtale med, kan ifølge den aktuelle skatteavtalen være unntatt fra beskatning i Norge. Er gevinsten ikke unntatt, slik tilfellet bl.a. er i den nordiske skatteavtalen, skal slik inntekt tas med til beskatning i Norge. Det kan da kreves fradrag i norsk skatt for skatten du har betalt i utlandet av samme inntekt, se post og emnet Utland. I post føres også skattepliktig avkastning fra kapitalforsikring med og uten garantert avkastning (kapitalforsikring med investeringsvalg Unit Link-forsikring) som er tegnet i forsikringsselskap hjemmehørende i en annen EØS-stat. Ligningsmyndighetene kan be om dokumentasjon. Se også post Utbetaling av forsikringssum fra forsikringsselskap hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området skal også føres i post dersom kontrakt om slik forsikring er tegnet etter 1. januar Slik utbetaling er skattepliktig i sin helhet, dvs. uten fradrag for innbetalte premier. (Utbetaling til etterlatte fra utenlandsk forsikringsselskap skal imidlertid ikke skattlegges.) Utbetaling av kapitalforsikring med garantert avkastning tegnet etter 1. januar 1986 i en annen EØS-stat, skulle før inntektsåret 2004 skattlegges i sin helhet. Etter en overgangsregel som gjaldt for inntektsåret 2004, kunne skattyter unngå å bli skattlagt for premie innbetalt før 2004 ved å kreve å bli skattlagt for tidligere års avkastning ved ligningen for inntektsåret Skattyter som ikke benyttet seg av denne muligheten, vil ved utbetaling av forsikringen bli skattlagt for både premieinnbetaling og avkastning opptjent for årene før Fra og med inntektsåret 2004 vil bare avkastningen av sparedelen være skattepliktig. Dette gjelder enten skattyter benyttet seg av overgangsregelen eller ikke. Spesifikasjon av innskudd i utenlandsk bank og BSU-sparing i annen EØS-stat skal gis i skjema RF-1231 «Bankinnskudd i utlandet 2011». Inntektstyper som ikke dekkes av skjemaet, føres i post 5.0. Inntektene omregnes til norske kroner. Ved omregning til norske kroner kan bankenes kjøpskurs nyttes. Opplysninger om kjøpskurs finnes på Krever du fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet, må skjema RF «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person kreditfradrag 2011» vedlegges selvangivelsen. All annen inntekt i utlandet som ikke skal føres i andre poster, skal føres i post Følgende inntekter skal føres i andre poster: Arbeidsinntekt (post 2.1), pensjon (post 2.2), inntekt av fast eiendom (post 2.8.5), aksjegevinst (post ) og aksjeutbytte (post 3.1.7). 47

49 POST Andre inntekter Enhver fordel som er vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, regnes i utgangspunktet som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder bl.a. pensjon, føderåd, livrente og en del tilfeldige gevinster (lotterigevinster og lignende). Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter. Skattepliktige inntekter som ikke skal føres i postene foran, skal føres i post Post vil bare være forhåndsutfylt med beløp hentet fra lønns- og trekkoppgaven kode 923. Andre skattepliktige inntekter som hører inn under post må du selv oppgi. Spesifiser beløpet i post 5.0. Er du usikker på om en inntekt er skattepliktig og av den grunn unnlater å oppgi den, er det svært viktig å gi alle relevante opplysninger om forholdet i post 5.0. Nedenfor nevnes noen av de inntektene som hører inn under post Aksjegevinst ved opphør av skatteplikt til Norge Skattepliktig gevinst føres her, se emnet Utland 9.3. Arbeid på eget bygg Skattepliktig arbeid på eget bygg skal føres her, med mindre inntekten inngår i din næringsinntekt. Om skattefritt arbeid, se emnet Skattefrie inntekter side 326. Festeavgift Festeavgift er skattepliktig inntekt for bortfester. Dette gjelder enten festet er alltidvarende (stetsevarig) eller tidsbegrenset. Finnerlønn Finnerlønn er skattepliktig. Fri bolig (sktl. 5-20(3)) Verdien av helt eller delvis vederlagsfri bruk av andres bolig utenfor arbeidsforhold og føderåd oppgis her. Verdien settes til hva det antas å koste å leie tilsvarende bolig. Om unntak, se emnet Bolig og fritidseiendom I stedet for å oppgi noe beløp i post , kan du i post 5.0 opplyse om den vederlagsfrie bruken. Fri bolig i arbeidsforhold oppgis i post Fri bolig ved føderåd utenfor jordbruk/skogbruk oppgis i post I jordbruk/ skogbruk oppgis inntekt fra fri bolig i post Gjeldsrenter for 2010 som skulle vært betalt i 2011 Hovedregelen er at det gis fradrag for gjeldsrenter i det inntektsåret de påløper. Dette gjelder selv om rentene forfaller til betaling i et senere år. Hvis rentene ikke betales det året de forfaller til betaling, må rentene inntektsføres i selvangivelsen for det inntektsåret de forfaller, hvis det er gitt fradrag for rentene i et tidligere år. Betales rentene i et senere år, kan de trekkes fra det året de betales. Hvis gjeldrentene inngår i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov, er det ikke et vilkår for fradrag at påløpte renter betales i det året de forfaller. Se også post

50 POST Livsforsikring (sktl annet ledd) Utbetalt beløp fra livsforsikring (kapitalforsikring) er skattepliktig når forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller personer som er i slekt eller svogerskap med disse i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Er mottakeren skattlagt for den premien arbeidsgiver mv. har betalt, gis det ved skattleggingen av forsikringsbeløpet fradrag for de tidligere skattlagte premier. Opsjoner Gevinst ved salg (realisasjon), bortfall og innløsning av opsjoner utenfor arbeidsforhold, er skattepliktig. Se emnet Opsjoner. Underkurs ved innfrielse av fastrentelån Underkurs ved innfrielse av fastrentelån skal føres i post Gjelder fastrentelånet næringsvirksomhet, føres underkursen (gevinsten) i næringsoppgaven. Om overkurs, se post side 68. Valutagevinst Valutagevinst er som hovedregel skattepliktig. Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter side 333. Valutatap føres i post

51 POST Fradrag i inntekten (Beløpene avrundes til nærmeste hele krone) Du har som hovedregel krav på fradrag for kostnader du pådrar deg for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. 3.2 Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekter mv. og årets underskudd i næring Kostnader du pådrar deg i anledning din arbeidsinntekt (lønn mv.) skal du kreve fradrag for i post 3.2.2, dersom du ikke velger minstefradrag i egen inntekt eller pensjon Minstefradrag av egen inntekt (sktl til 6-32) Minstefradraget er et standardfradrag som gis i lønnsinntekter o.l. og pensjon mv. Minstefradrag trer i stedet for fradrag for dine virkelige kostnader for å erverve, vedlikeholde eller sikre nevnte inntekter. Minstefradrag har du krav på selv om du ikke har hatt kostnader. Minstefradraget beregnes automatisk. Du trenger derfor ikke å endre minstefradraget hvis du retter et inntektsbeløp eller fører opp nye. Minstefradraget er nå så høyt at det for de fleste lønnstakere vil lønne seg å kreve minstefradrag i stedet for fradrag for faktiske kostnader. Er du mer tjent med å kreve fradrag for faktiske kostnader, se post 3.2.2, må du stryke minstefradraget, dvs. rette beløpet til kr 0. De faktiske kostnader spesifiseres i post 5.0 og føres i post Inn under begrepet lønnsinntekter o.l. går: arbeidsinntekt, herunder utbetaling fra fond for idrettsutøvere arbeidsavklaringspenger godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende godtgjørelse for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter når vederlaget er beregnet på en annen måte enn etter salg (royalty). Inn under begrepet pensjon mv. går: pensjon, periodiske ytelser (livrente, skattepliktig underholdsbidrag mv.) 50

52 POST Krever du minstefradrag kan du ikke kreve fradrag for tvungne innskudd i vikarkasse eller fradrag for premie til syke- og ulykkesforsikring eller premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven 8-36, 8-39 og 13-13, se post Ved vurdering av om det lønner seg å kreve minstefradrag i stedet for fradrag for de virkelige kostnader, må du ta hensyn til dette. Som eksempler på andre kostnader som du ikke får særskilt fradrag for hvis du krever minstefradrag i egen inntekt eller pensjon kan nevnes: Kostnader til kost ved tjenestereiser uten overnatting, yrkeskjøring, hjemmekontor, faglitteratur, verktøy, uniform, arbeidsklær, stedfortreder, flyttekostnader ved overtakelse av ny stilling, underskudd på godtgjørelse fra arbeidsgiver til dekning av slike kostnader og avskrivninger på varige og betydelige driftsmidler brukt i tjenesten. Om avskrivninger, se emnet Avskrivninger. Vær oppmerksom på at hvis du har både lønnsinntekt og pensjon, og ønsker å kreve fradrag for faktiske kostnader (post 3.2.2), vil du ikke i tillegg kunne kreve minstefradrag i pensjonen. Du kan imidlertid kreve minstefradrag i barns lønnsinntekt og i ektefelletillegg og samtidig kreve fradrag for dine faktiske kostnader i post 3.2.2, i stedet for minstefradrag i egen inntekt og pensjon. Selv om du krever minstefradrag, kan du i tillegg blant annet kreve fradrag for: Merkostnader til kost og losji ved opphold utenfor hjemmet, samt underskudd på godtgjørelse til dekning av slike kostnader. Reise mellom hjem og fast arbeidssted, og besøksreiser til hjemmet, se post og post Beregning av minstefradrag Minstefradrag som skal føres i post 3.2.1, beregnes av lønnsinntekter o.l. (postene ) og av pensjon mv. (postene 2.2.1, og 2.6.1). Barnepensjon skal holdes utenfor, se særskilt minstefradrag i barnepensjon nedenfor og post Det skal beregnes minstefradrag i lønnsinntekter og pensjoner hver for seg. Hvis du bare har lønnsinntekt Minstefradraget skal utgjøre 36 % av lønnsinntekten, maksimalt kr Minstefradraget skal ikke settes lavere enn kr Er lønnsinntekten imidlertid lavere enn kr , settes minstefradraget lik lønnsinntekten. Hvis du bare har pensjon Minstefradrag skal utgjøre 26 % av pensjonen, maksimalt kr Minstefradraget i pensjonen skal ikke settes lavere enn kr Er pensjonen imidlertid lavere enn kr 4 000, settes minstefradraget lik pensjonen. 51

53 POST Hvis du har både lønnsinntekt og pensjon Har du både lønnsinntekt og pensjon, og lønnsinntekten er kr eller høyere, har du krav på kr i minstefradrag. Dette gjelder uavhengig av pensjonens størrelse. Er lønnsinntekten lavere enn kr , skal minstefradraget utgjøre det høyeste beløp som fremkommer ved følgende to beregningsmåter: Beregningsmåte 1: Det beregnes minstefradrag bare av lønnsinntekten. Reglene beskrevet under «Hvis du bare har lønnsinntekt» anvendes, se forrige side. Beregningsmåte 2: Minstefradrag beregnes av lønnsinntekt og pensjon hver for seg. Ved denne beregningen av minstefradraget i lønnsinntekten gjelder ikke den særskilt nedre grensen på kr , slik som ved bruk av beregningsmåte 1. Utgjør for eksempel lønnsinntekten kr , skal minstefradraget utgjøre kr , dvs. 36 % av kr Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn kr 4 000, med mindre lønnsinntekten er lavere. Minstefradraget i pensjon beregnes som vist under «Hvis du bare har pensjon», se forrige side. Minstefradraget etter beregningsmåte 2 utgjør summen av minstefradrag beregnet av lønn og pensjon hver for seg, men kan til sammen ikke overstige kr Se eksempel 1 og 2 nedenfor. Om unntak for barn som både har arbeidsinntekt og barnepensjon, se nedenfor. Eks. 1 Lønnsinntekt... kr Pensjon (ikke barnepensjon)... kr Sum lønn og pensjon... kr Minstefradrag etter beregningsmåte 1: Minstefradrag beregnet bare av lønnsinntekt: 36 % av kr = kr som likevel ikke skal være lavere enn kr Minstefradrag etter beregningsmåte 2: Minstefradrag beregnet av lønnsinntekt: 36 % av kr = kr Ved bruk av beregningsmåte 2 er nedre grense kr 4 000, ikke kr som under beregningsmåte 1. Minstefradrag beregnet av pensjon 26 % av kr = kr Summen av minstefradrag beregnet av lønnsinntekten for seg og pensjonen for seg gir et samlet minstefradrag på kr kr = kr Gunstigste alternativ Beregningsmåte 1 gir kr i minstefradrag. Siden beregningsmåte 1 gir høyest minstefradrag, skal kr føres i post

54 POST Eks. 2 Lønnsinntekt... kr Pensjon (ikke barnepensjon)... kr Sum lønn og pensjon... kr Minstefradrag etter beregningsmåte 1: Minstefradrag beregnet av lønnsinntekt: 36 % av kr = kr Minstefradraget skal ikke være lavere enn kr med mindre inntekten er lavere. Siden inntekten er kr blir minstefradraget i lønnsinntekten kr Minstefradrag etter beregningsmåte 2: Minstefradrag beregnet av lønn: 36 % av kr = kr Minstefradrag beregnet av pensjon 26 % av kr = kr Summen av minstefradrag beregnet av lønnsinntekten for seg og av pensjonen for seg gir et samlet minstefradrag på kr kr = kr Gunstigste alternativ Beregningsmåte 1 gir kr i minstefradrag. Siden beregningsmåte 2 gir høyest minstefradrag, skal kr føres i post Barn som både har arbeidsinntekt og barnepensjon Barn som både har arbeidsinntekt og barnepensjon, har rett til to minstefradrag, ett beregnet av lønn mv. og ett beregnet av barnepensjon. Regelen om at minstefradragene til sammen ikke kan settes høyere enn kr hvis inntekten består av både lønnsinntekt og pensjon, gjelder ikke når pensjonen er barnepensjon, se post og eksempel 3. Eks. 3 Lønnsinntekt... kr Barnepensjon... kr Minstefradrag i lønnsinntekt gis med kr x 36 % = kr , men skal likevel ikke settes lavere enn til kr Minstefradrag i pensjon gis med kr x 26 % = kr Samlet minstefradrag blir etter dette kr kr = kr Personer (ektefeller og mindreårig barn) som lignes sammen skal ha hvert sitt minstefradrag. Hver av dem kan velge mellom minstefradrag eller fradrag for faktiske kostnader (post 3.2.2). Det gis særskilt minstefradrag i ektefelletillegg etter folketrygden. Ektefelletillegget og minstefradraget skal tas med i selvangivelsen til den pensjonsberettigede, postene og ) 53

55 POST Forsørgertillegg for barn som ytes i tillegg til pensjon regnes i sin helhet som forsørgerens inntekt og gir følgelig ikke rett til særskilt minstefradrag. Barn kan kreve minstefradrag i lønn også når den skriver seg fra foreldrenes bedrift. Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag i slik inntekt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for meldepliktige samboere. Det kan beregnes minstefradrag av lønn fra aksjeselskap, selv om lønnstakeren eller vedkommendes ektefelle eller ektefellene sammen har aksjemajoriteten i selskapet. Særskilt minstefradrag i barnepensjon Det skal gis et eget minstefradrag i barnepensjon. Minstefradraget kommer i tillegg til minstefradrag i barnets eventuelle lønnsinntekt. Dette gjelder uavhengig av om barnet lignes for pensjonen eller om den lignes sammen med foreldrenes inntekt. Minstefradraget beregnes som for annen pensjon (26 %), se side 51. Har barnet både barnepensjon og lønnsinntekt, skal det gis to minstefradrag, ett i lønnsinntekt og ett i barnepensjon. Den nedre grensen for minstefradrag i lønn er kr , og i barnepensjon kr Er barnet 16 år eller yngre (født 1995 eller senere), skal pensjonen lignes på foreldrenes hånd. Er barnet 17 år eller eldre (født 1994 eller tidligere), skal pensjonen lignes på barnets hånd. Minstefradrag i barns inntekt Barns inntekt lignes sammen med foreldrenes inntekt når barnet/barna er 12 år eller yngre (født i 1999 eller senere). Er barnets inntekt fordelt mellom foreldrene, fordeles minstefradraget tilsvarende. Minstefradraget som skal fordeles, beregnes av barnets inntekt før fordeling. Det oppnås følgelig ikke større minstefradrag ved å fordele barnets inntekt mellom foreldrene. Det kan kreves minstefradrag i hvert barns lønnsinntekt (eventuelt fradrag for faktiske kostnader). Videre kan det kreves særskilt minstefradrag i hvert barns barnepensjon. Barn født i lignes særskilt for arbeidsinntekt og har krav på minstefradrag i inntekten. Barnepensjon o.l. til barn i denne aldersgruppe lignes under ett med foreldrene. Se nærmere om dette, emnet Forsørgede personer. Særskilt minstefradrag i barnepensjon. Er barnet 17 år eller eldre (født 1994 eller tidligere) skal pensjonen lignes på barnets hånd. Barnet har da krav på et særskilt minstefradrag i barnepensjonen. 54

56 POST Oversikt som viser hvor barns lønnsinntekt mv. skal føres Oversikt som viser hvor barnets lønnsinntekt, barnepensjon og minstefradrag skal føres når barnet er: 12 år eller yngre Født i 1999 eller senere Forsørgerens selvangivelse år Født i Barnets selvangivelse 17 år eller eldre Født i 1994 eller tidligere Barnets selvangivelse Barnets lønnsinntekt skal føres i (Om fribeløp til barn som er 12 år eller yngre, se emnet Skattefrie inntekter.) Post Post Post Minstefradrag i lønnsinntekten skal føres i Post Post Post Forsørgerens selvangivelse Forsørgerens selvangivelse Barnets selvangivelse Barnepensjon skal føres i Post Post Post Minstefradrag i barnepensjon skal føres i Post Post Post Næringsdrivende og lønnstaker Har du i løpet av inntektsåret både drevet næringsvirksomhet og vært lønnstaker, har du rett til minstefradrag i lønnsinntekten. Kostnader som bare knytter seg til lønnsinntekten, kan du ikke kreve fradrag for i næringsinntekten. Knytter en kostnad seg til begge inntektsarter, må kostnaden fordeles forholdsmessig. Premie til syke- og ulykkesforsikring inngår i sin helhet i minstefradraget, selv om du også har næringsinntekt. Gjenlevende ektefelle Når gjenlevende ektefelle skattlegges for avdødes inntekt, beregnes minstefradraget særskilt både av avdødes og gjenlevendes inntekt. Utland Har du vært bosatt i Norge bare en del av inntektsåret, avkortes øvre grense for minstefradraget (kr ) etter det antall hele måneder (regnet fra dato til dato) av inntektsåret du har vært bosatt i Norge. Dette gjelder også ved midlertidig opphold i riket. Tilsvarende avkortes den særskilte nedre grensen (kr ). Del av måned regnes som hel måned. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn kr 4 000, med mindre inntekten er lavere. Er inntekten lavere, skal minstefradraget tilsvare inntekten, se eksempel 2. Hva som kreves for å bli ansett skattemessig bosatt her, se emnet Utland. 55

57 POST Eks. 4 Skattyter kom til Norge 10. mars 2011 og ble her frem til 5. oktober 2011, hvilket tilsvarer et opphold på 6 hele (10. mars 10. sept. 2011) og 1 påbegynt måned (11. sept. 5. okt.), dvs. 7 måneder. Minstefradragets øvre grense skal reduseres til 7/12 av kr , det vil si til kr a) Gitt en lønnsinntekt på kr ville skattyter ved opphold her hele året hatt krav på kr x 36 % = kr i minstefradrag begrenset til kr Siden oppholdet bare har vart i 7 måneder må fradragets øvre grense, kr , begrenses til kr x 7/12 dvs. kr b) Gitt en lønnsinntekt på kr ville skattyter ved opphold her hele året hatt krav på kr x 36 % = kr i minstefradrag. Her skjer det ingen reduksjon i minstefradraget. Skattyter har krav på kr i minstefradrag fordi det ikke overstiger kr , dvs. 7/12 av kr c) Gitt en lønnsinntekt på kr ville skattyter ved opphold i Norge hele året hatt krav på kr i minstefradrag (særskilt nedre grense for lønnsinntekt). Siden oppholdet bare har vart i 7 måneder, reduseres den særskilte nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt til kr x 7/12, dvs. kr Skattyter kan kreve kr i minstefradrag, siden han har en inntekt som minst tilsvarer dette beløpet. d) Gitt en lønnsinntekt på kr ville skattyter ved opphold i Norge hele året ikke fått høyere minstefradrag enn kr da fradraget ikke kan overstige inntekten det beregnes av. Siden oppholdet har vart i 7 måneder, må minstefradraget begrenses til kr x 7/12, dvs. kr Men da minstefradraget aldri skal settes lavere enn kr så lenge inntekten ikke er lavere, har skattyter krav på kr i minstefradrag. Bor du i utlandet og skal svare skatt i Norge av vederlag, herunder pensjon, som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i norsk selskap mv. eller du mottar gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra norske selskap mv., kan minstefradraget ikke overstige kr (uavhengig av inntektens størrelse). Er inntekten lavere enn kr 4 000, skal minstefradraget likevel ikke være høyere enn inntekten Faktiske kostnader (sktl. 6-1, jf. 6-30) Er dine faktiske kostnader i tilknytning til arbeidsinntekter o.l. høyere enn minstefradraget, kan du i stedet for minstefradraget kreve fradrag for faktiske kostnader. Disse må da spesifiseres i selvangivelsens post 5.0. Skattekontoret kan på forespørsel kreve kostnadene dokumentert/sannsynliggjort. I post kan det også kreves fradrag for premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med inntil kr 700. Ektefeller får til sammen ikke høyere fradrag enn kr 700 med mindre de lignes hver for seg. Lignes ektefellene hver for seg, gjelder beløpsgrensen for hver av dem. Om ligning hver for seg, se emnet Ektefeller 2. Oppdragstakers premie til frivillig trygd i de første 16 dagene, jf. folketrygdloven 8-39, føres også her. 56

58 POST Selv om en ektefelle krever fradrag for faktiske kostnader, kan den andre kreve minstefradrag. Nedenfor behandles en del kostnader som kan trekkes fra i post hvis du ikke krever minstefradrag i egen inntekt (arbeidsinntekt og pensjon). Arbeidstøy Fradrag innrømmes for merkostnader til arbeidsklær når du av hensyn til ditt arbeid må holde spesielle klær som er lite egnet til privat bruk og som hovedsakelig brukes i yrket. Dette gjelder for eksempel: uniform verneklær vareklær, for eksempel spesielt arbeidstøy som benyttes innenfor helsetjenesten tøy som benyttes i yrker hvor vanlig tøy vil bli utsatt for smuss eller sterk slitasje, for eksempel innenfor industri tøy som er så usedvanlig at det ikke kan brukes i andre sammenhenger Drosjesjåfører innrømmes fradrag for uniformskostnader med kr per år. Om skattlegging av smusstillegg, se post Angående fordel ved fri uniform og fritt arbeidstøy, se post Faglitteratur Litteratur som du har kjøpt for å holde deg á jour med utviklingen innen eget arbeidsområde, er fradragsberettiget. Når fradrag for kostnader til nødvendig faglitteratur ikke kreves med et høyere beløp enn kr 1 600, forlanger ligningsmyndighetene i alminnelighet ikke at kostnadene skal legitimeres. Kreves fradrag for høyere beløp, må kostnadene spesifiseres, samtidig som behovet for litteraturanskaffelsen må godtgjøres. Skyldes anskaffelsene grunnutdanning, videreutdanning, spesialisering mv. gis det ikke fradrag. (Om fradragsrett for kostnader til utdanning når du får lønn under utdannelsen, se nedenfor under Utdanningskostnader.) Kostnader til bøker innkjøpt i studietiden og til bruk under studiet anses som en del av studieomkostningene og er således ikke fradragsberettiget. Den verdien studiebøkene har når studiene er avsluttet, kan heller ikke avskrives eller kostnadsføres, selv om bøkene senere brukes i inntektsgivende virksomhet, f.eks. av en advokat. Flyttekostnader Flyttekostnader for å overta en stilling er fradragsberettiget. En tjenestemann som flytter fra en tjenestebolig ved oppnådd pensjonsalder, har også krav på fradrag for flyttekostnader (Finansdepartementets uttalelse, Utv s 452). Du kan kreve fradrag for de kostnader som er betalt i inntektsåret, selv om du først tiltrer stillingen året etter. Fradragsretten gjelder bl.a. følgende kostnader: billettkostnader for deg og din husstand, kostnader til pakking, emballasje mv. kostnader til storrengjøring av den fraflyttede boligen kostnader til transport av innbo lagerleie 57

59 POST særskilt forsikring under flyttingen karantenekostnader for husdyr Merkostnader til kost og losji i forbindelse med overnatting under flyttereiser er fradragsberettiget etter samme regler som for merkostnader ved tjenestereiser, se post Ved bruk av egen bil kan det kreves fradrag etter de samme satser som gjelder for bruk av privatbil i yrke, dvs. kr 3,65 (kr 3,70 i Tromsø) per kilometer. Kostnader til flytting av private grunner er ikke fradragsberettiget. Heltidsstudenter har således ikke krav på fradrag for flyttekostnader til studiestedet. Dette gjelder selv om de ved siden av studiene arbeider på studiestedet. Det kan også kreves fradrag for flyttekostnader i forbindelse med overtakelse av selvstendig næringsvirksomhet. Slike kostnader skal ikke føres i post 3.2.2, men i regnskapet. Jobbintervju Se «Konferanse om ny stilling» nedenfor. Hjemmekontor (Bruk av rom i bolig til inntektsgivende aktivitet) Bruker du en særskilt del (ett eller flere rom) av hjemmet ditt til inntektsgivende aktivitet (arbeid og/eller næringsvirksomhet), gis det fradrag for de kostnader som knytter seg til denne delen. For eksempel kostnader til lys, oppvarming, vask og vedlikehold. Hvis vedlikeholdskostnadene ikke knytter seg konkret til ervervsdelen, noe som vil være tilfelle hvis du f.eks. maler hele boligen, vil du ha krav på fradrag for en forholdsmessig del av kostnadene ut fra hvor stor leieverdi ervervsdelen har i forhold til den øvrige del av boligen. Tilsvarende vil gjelde for øvrige kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt del, som f.eks. eiendomsskatt og kommunale avgifter. Det gis imidlertid ikke fradrag for bruk av rom som også brukes til andre formål, som f.eks. stue. Ved bruk av en leid boligeiendom, kan du også kreve fradrag for andel av husleien. Bruker du minst halvparten av din faste bolig til boligformål og du i tillegg benytter en del av boligen i ervervsvirksomhet, kan du i stedet for de faktiske kostnader som knytter seg til slik bruk, kreve et standardfradrag på kr Standardfradraget gis fullt ut selv om du bare har bodd i boligen en del av inntektsåret eller kun brukt rom som hjemmekontor en del av inntektsåret. Har du benyttet hjemmekontoret i næringsvirksomhet, må du være oppmerksom på at ved et eventuelt salg av boligen vil en forholdsmessig del av boligen som knytter seg til hjemmekontoret være skattepliktig, selv om du ellers oppfyller vilkårene for å kunne selge boligen skattefritt. Du bør derfor ta dette i betraktning hvis du vurderer å ta i bruk et eget rom til hjemmekontor og krever fradrag for dette. Dette gjelder ikke for lønnstakeres bruk av hjemmekontor. Journalister spesielle fradragssatser Kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. for journalister godtas til fradrag med inntil kr i inntektsåret. Kostnader til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 500. Kostnader til reiser i yrket er fradragsberettiget. Når reisene ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel. 58

60 POST Konferanse om ny stilling Kostnader til reiser uten overnatting i forbindelse med konferanse om ny stilling er fradragsberettiget. For slik reise med overnatting, føres fradraget i post Kostutgifter Reiser du daglig mellom hjem og fast arbeidssted og har et fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer, kan du føre til fradrag dokumenterte merkostnader til kost. Kan du ikke dokumentere dine faktiske merkostnader, begrenses fradraget til kr 81 per døgn. Merkostnader til kost ved overnatting utenfor hjemmet føres i post Studiereiser (sktl. 6-1 og sktl. 6-14) Det skilles mellom studiereiser som du foretar i anledning videreutdanning, og studiereiser som foretas for å holde deg á jour med utviklingen innen ditt yrke. Kostnader til studiereiser av den førstnevnte kategorien er ikke fradragsberettiget, men det er fradragsrett for kostnader av sistnevnte kategori. Det er ikke noe krav om at kostnadene har direkte forbindelse med dine inntekter i samme inntektsår. På studiereiser hvor kostnadene i utgangspunktet er fradragsberettigede, kan du ikke kreve fradrag for kostnader som utelukkende gjelder ikke fradragsberettigede formål, herunder kostnader av mer privat karakter. Det er heller ikke fradrag for kostnader ved ektefelles deltakelse på slike reiser, bortsett fra i helt spesielle tilfeller, f.eks. når deltakelsen er helt nødvendig av hensyn til din helsetilstand. En studiereise kan ofte ha både faglig formål som gir rett til kostnadsfradrag og ha ikke faglig formål som ikke gir fradragsrett, f.eks. ferie. Er hovedformålet med reisen det faglige, gis det normalt fradrag for kostnadene, med unntak av kostnader som utelukkende gjelder ikke fradragsberettigede formål, f.eks. forlenget opphold, nattklubbesøk mv. I motsatt fall gis det bare fradrag for kostnader som utelukkende gjelder fradragsberettigede formål. Reisekostnader må da holdes utenfor. Underskudd på godtgjørelse til dekning av kostnader Er godtgjørelsen du har mottatt til dekning av kostnader til bilhold, verktøy, uniform, kontorhold mv. lavere enn de kostnader som er medgått, er differansen (underskuddet) fradragsberettiget. Se emnet Bil 1. Utdanningskostnader Det er fradragsrett for utdanningskostnader som er nødvendige for å fortsette i arbeidet/stillingen (vedlikehold/ajourhold av utdanning). Som utdanningskostnader regnes skolepenger, skolebøker og andre hjelpemidler knyttet til studiet. Har du av hensyn til utdanningen skaffet deg hjelpemidler (instrumenter, PC o.l.) som enkeltvis koster kr eller mer, kan du ikke kreve fradrag for hele beløpet i anskaffelsesåret. Fradrag for en slik kostnad gis gjennom årlige avskrivninger, se emnet Avskrivninger. Er gjenstandene hovedsakelig anskaffet for å dekke private behov, gis det ikke fradrag for avskrivninger. I stedet har du krav på et skjønnsmessig fradrag. Som utdanningskostnader regnes også reisekostnader mellom hjemmet og studiestedet samt merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder besøksreiser til hjemmet. Disse kostnader kan trekkes fra i postene 3.2.7/3.2.8 og/eller Har du fått en stilling på grunnlag av en utdanning som var tilstrekkelig ved ansettelsen, men hvor nye kompetansekrav krever at du skaffer deg tilleggsutdanning for å 59

61 POST være sikker på å få beholde stillingen, har du krav på fradrag for utdanningskostnadene. Kostnader til grunnutdanning, videreutdanning, etterutdanning, spesialisering mv. er ikke fradragsberettiget. Unntak gjelder hvis arbeidsgiver har finansiert utdanningen ved lønn, utgiftsgodtgjørelse mv. utdanning finansiert av arbeidsgiver Det finnes egne bestemmelser om skattefritak for arbeidsgivers dekning av utdanningskostnader. Se emnet Skattefrie inntekter, side 341. Dersom vilkårene om skattefritak for arbeidsgivers dekning ikke er oppfylt, vil hele godtgjørelsen regnes som lønn. Du kan imidlertid kreve fradrag for kostnadene du har hatt i anledning utdanningen. Fradraget kan ikke overstige den godtgjørelsen du har mottatt fra arbeidsgiver. Verktøyhold Må du selv holde verktøy i ditt arbeid, har du krav på fradrag for kostnadene. Bygningsarbeidere som holder verktøy selv og ikke mottar særskilt godtgjørelse, kan få fradrag med inntil kr per år når de ikke kan dokumentere de faktiske kostnadene. Vikar Kostnader til vikar eller stedfortreder er fradragsberettiget. Det samme gjelder kostnader til medhjelper. Yrkesreiser Fradragssats for bruk av privat bil i yrket, se emnet Bil 3.7. Fradragssats for bruk av privat båt i yrket, kr 3,50. Er båtens motor 50 HK eller større, er satsen kr 6,60. Se også emnet Arbeidsreise/Yrkesreise Minstefradrag i ektefelletillegg (sktl (2)) Det gis særskilt minstefradrag i ektefelletillegget ført i post Minstefradrag av hvert barns lønnsinntekt (sktl. 6-32(2)) Har du barn som er 12 år eller yngre (født i 1999 eller senere), har du krav på eget minstefradrag i hvert barns lønnsinntekt oppført i post Har barnet også mottatt barnepensjon, skal det i tillegg beregnes et eget minstefradrag i pensjonen. Eks. Minstefradrag Barn A, 12 år, lønn kr kr Barn B, 12 år, lønn kr kr I post føres... kr Er barnets inntekt fordelt mellom foreldrene med en halvdel på hver, skal minstefradraget kr fordeles på samme måte, dvs. med kr på hver. Om fordelingen, se emnet Forsørgede personer. 60

62 POST Minstefradrag i barnepensjon (sktl. 6-32(2)) Mottar du pensjon for barn som er 16 år eller yngre (født i 1995 eller senere), har du krav på minstefradrag beregnet av beløpet i post Minstefradraget skal gis selv om barnet også har lønnsinntekt som det kreves minstefradrag i. Har skattyter flere barn som det mottas pensjon for, kan det kreves minstefradrag i hvert barns pensjon. Barnepensjon til ungdom som er 17 år eller eldre (født i 1994 eller tidligere), skal føres i barnets egen selvangivelse i post og/eller post Det gis et eget minstefradrag i pensjonen og et eget minstefradrag i barnets eventuelle lønnsinntekt. Hvordan minstefradraget beregnes, er behandlet under post Se også post hvor særskilt inntektsfradrag for ungdom som er 17 år eller eldre, er behandlet Merkostnader til kost og losji mv. ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor hjemmet (sktl. 6-13) Skattytere, både gifte, samboere og enslige som av hensyn til sitt arbeid (i og utenfor næringsvirksomhet) må overnatte/bo utenfor sitt hjem, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji, så langt kostnadene dekkes av skattyter selv. Både de som er på reise i yrket og de som er pendlere omfattes av fradragsbestemmelsen. Fradragsretten omfatter også skattyter som pendler til en annen EØS-stat, se emnet Pendlere. Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen EØS-stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat, og pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig. Krever skattyter standardfradrag for utenlandske arbeidstakere (post 3.3.7), inngår kostnadene der. Fradrag for kost og losji kan enten kreves etter fastsatte satser eller for faktiske og dokumenterte kostnader. Under emnet Kost og losji er det gjort nærmere rede for den skattemessige behandlingen av kost- og losjikostnader ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor hjemmet, utbetalt godtgjørelse til dekning av slike kostnader, samt kostnader til kost i utlandet. Der er også satsene angitt. Bokføringspliktige skattytere har ikke krav på fradrag etter sats for kostnader som vedrører næringsvirksomheten. Fradrag gis for dokumenterte kostnader. Det skal ikke tas hensyn til eventuell kostbesparelse i hjemmet. I tillegg kan det kostnadsføres kr 60 per døgn for småutgifter. Kostnadene skal føres i næringsregnskapet og ikke i post Det samme gjelder for losjikostnader pådratt i næringsvirksomheten Reisefradrag hjem/fast arbeidssted (arbeidsreiser) (sktl. 6-44, FSFIN til ) Reisefradraget beregnes vanligvis med utgangspunkt i korteste avstand mellom hjem og faste arbeidssted. Fradrag gis etter en sats på kr 1,50 per km. Det har ikke noen betydning om du kan dokumentere høyere kostnader. Er den samlede årlige reiseavstanden (medregnet besøksreiser) over km, settes fradraget vanligvis til kr 0,70 per km. Om unntak, se emnet Reisefradrag Du kan bare kreve fradrag for den delen av reisefradraget som overstiger kr

63 POST Reiser du bare en gang daglig mellom hjem og fast arbeidssted og arbeider fem dager i uken, må avstanden i praksis være over 20 km hver vei for at du skal kunne få effektivt fradrag, se eksempel nedenfor. Er reiseavstanden kortere, kan det være aktuelt med fradrag hvis du gjennomføre flere daglige reiser eller du arbeider flere enn fem dager i uken. Har du også krav på fradrag for besøksreiser i hjemmet, se post 3.2.9, kan også det medføre at du får fradrag, selv om den daglige reisen mellom hjem og arbeidssted er kortere enn 21 km hver veg. Eks. Korteste reiseavstand mellom hjem og fast arbeidssted 21 km (42 km tur/retur) Skattyter arbeider 5 dager i uken (Antall dager i året settes vanligvis til 230) Fradraget beregnes slik: Kr 1,50 x 42 x 230 =... kr Beløp som ikke kan trekkes fra (egenandel)... kr Til fradrag i post kr 540 Hvis den korteste avstanden mellom hjemmet og arbeidsstedet ikke er langs vei, kan veistrekningen likevel legges til grunn for de dager du får to timer kortere reisetid ved bruk av bil i stedet for ved bruk av rutegående transportmiddel. Se emnet Reisefradrag Reisefradrag ved besøk i hjemmet (sktl. 6-13) Det gis fradrag for reiser ved besøk i hjemmet når du av hensyn til ditt inntektsgivende arbeid må bo utenfor ditt hjem. Skyldes oppholdet utenfor hjemmet helt eller hovedsakelig andre grunner, f.eks. studier, gis det ikke fradrag for besøksreiser. Studenter som f.eks. i sommerferien tar heltidsarbeid på studiestedet, har likevel krav på fradrag for besøksreiser til hjemmet i denne perioden. Fradragssatsene er de samme som for reise mellom hjem og fast arbeidssted, se emnet Reisefradrag 3. Har du mottatt godtgjørelse til dekning av besøksreiser, se post Fradrag for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag) (sktl. 6-3 (4) og sktl. 6-48) Ektefeller, samboere (meldepliktige/ikke meldepliktige) og enslige forsørgere kan kreve foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn som bor hjemme og er 11 år eller yngre i 2011 (født i 2000 eller senere). Som barn regnes også fosterbarn når det ikke utbetales fosterhjemsgodtgjørelse. Post er forhåndsutfylt med opplysninger innberettet fra offentlig eller privat barnehage eller skolefritidsordning. For ektefeller er fradraget ført i selvangivelsen med en halvdel på hver av ektefellene. Ønsker ektefellene en annen fordeling, må de foreta rettelser/tilføyelser. Siden foreldrefradraget bare reduserer den alminnelige inntekten, ikke personinntekten, vil den samlede skatten for foreldrene normalt bli den samme uansett hvor fradraget føres. Er beløpet innberettet på en mannlig samboer, vil beløpet ikke være forhåndsutfylt. 62

64 POST Kostnader som ikke er innberettet, må du selv kreve fradrag for. Angående dine plikter til å sende oppgave over utbetalinger til dagmammaer og praktikanter, se emnet Barnepass. Foreldrefradrag kan også gis for barn som er 12 år eller eldre, dersom barnet p.g.a. handikap e.l. har særlig behov for omsorg og pleie. Det er ingen øvre aldersgrense. Behovet for omsorg og pleie må være særskilt stort, og det må dessuten ha vært til stede en større del av året. Slikt behov kan skyldes akutt sykdom, psykiske og fysiske handikap, rusavhengighet mv. Behovet må dokumenteres/sannsynliggjøres med attest fra lege, barnevern eller lignende. Leverer du selvangivelsen på internett, kan du enten levere slik dokumentasjon som elektronisk vedlegg eller ettersende dokumentasjonen til skattekontoret på papir innen selvangivelsesfristens utløp. Husk å påføre navn og fødselsnummer. Kostnadene til pass og stell skal bare dokumenteres når skattekontoret ber om det. Inn under foreldrefradraget går også tilsynskostnader på grunn av barns sykdom eller annen varig svakhet. I den utstrekning tilsynskostnadene ikke kommer til fradrag på grunn av beløpsbegrensningen, se nedenfor, kan de trekkes fra som særfradrag for store sykdomskostnader, se emnet Særfradrag store sykdomskostnader. Fradraget for dokumenterte kostnader til pass og stell er begrenset til kr for ett barn Fradragsgrensen økes med kr for hvert ytterligere barn. Beløpsgrensene reduseres ikke selv om kostnadene bare knytter seg til en del av året. Beløpsgrensene ovenfor gjelder for ektefellene samlet samboerne (meldepliktige/ikke meldepliktige) samlet hvis de har felles barn samboerne (meldepliktige/ikke meldepliktige) hver for seg hvis de ikke har felles barn enslig forsørger Som hovedregel skal ektefeller som lever sammen ha ett felles maksimumsbeløp. For det året ekteskapet inngås aksepterer ligningsmyndighetene at ektefeller som ikke har felles barn kan kreve det fradraget de ville hatt krav på om de ikke var gift. Eks. Per har ett særkullsbarn og ektefellen Kari har to særkullsbarn. Pers utgifter til pass av barnet er kr Karis utgifter til pass av sine barn er kr Per kan kreve kr i foreldrefradrag og Kari kr (maksimumsbeløpet for to barn). Etter hovedregelen ville de bare fått fradrag for til sammen kr (maksimumsbeløpet for tre barn). Har du to eller flere barn som det kan kreves foreldrefradrag for, kan foreldrefradrag kreves med inntil maksimumsbeløpet selv om kostnadene bare vedrører ett av barna. Navn og adresse på den som har fått utbetalt beløpene, må oppgis. Kostnadene (dagmamma, barnehage, skolefritidsordning mv.) må skattyter selv ha dekket. Er kostnadene helt eller delvis dekket ved stønad til barnetilsyn, gis fradrag kun for den delen av de faktiske kostnader som overstiger stønaden. Skattefri stønad til bar- 63

65 POST netilsyn er oppført i oppgaven fra NAV under kode 245. Har foreldrene mottatt kontantstøtte til småbarnsforeldre, skal dette ikke redusere kostnadene som inngår i foreldrefradraget (Utv s. 208). Dokumenterte reisekostnader til transport av barn til og fra barnehage o.l. kan også trekkes fra som kostnad til pass av barn innen beløpsgrensen for foreldrefradraget. For transport med egen bil har Skattedirektoratet uttalt at satsen for reisefradrag (kr 1,50) kan benyttes i slike tilfeller og anvendes på den ekstrakjøringen som må foretas for å transportere barnet til barnehage o.l. Kostnader til barnets kost anses ikke som kostnader til pass og stell av barn. Fører foreldrefradraget til at alminnelig inntekt blir negativ, kan den delen av det negative beløpet (underskuddet) som skyldes foreldrefradraget, ikke føres til fradrag i senere års inntekt, se post eksempel 2. For foreldrefradraget gjelder realisasjonsprinsippet, hvilket innebærer at fradrag gis for kostnader som er påløpt i inntektsåret, uavhengig av om kostnadene er betalt, se eksempel. Eks. Diana Skattmann har passet naboens datter Eline fra 1. desember Etter avtalen skal hun få kr per måned for dette. Den 20. desember betaler foreldrene kr til Diana, hvorav kr er forskuddsbetaling for januar Foreldrene til Eline kan trekke fra kr til barnepass for inntektsåret Neste år vil det forskuddsbetalte beløpet, kr 3 000, kunne trekkes fra som foreldrefradrag sammen med andre påløpte kostnader, gitt at Eline da ikke er over 11 år. Hvis foreldrene ikke hadde betalt beløpet, kr 6 000, før i januar 2012, fører realisasjonsprinsippet til at foreldrene likevel kunne krevd fradrag for kr i selvangivelsen for Fagforeningskontingent (sktl. 6-20) Lønnstakere Fagforeningskontingenter til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister, eller som har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene er fradragsberettigede. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag. Fradragsretten for fagforeningskontingent er begrenset til kr eller til en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året. De fagforeningskontingenter som er fradragsberettigede, og som lønnstakeren har betalt, skal arbeidsgiveren innberette på lønns- og trekkoppgaven under kode 311, uansett om kontingenten er trukket i lønnen eller betalt direkte av lønnstakeren til foreningen. Har lønnstakeren betalt kontingenten direkte til foreningen, må lønnstakeren levere en attestert oppgave fra fagforeningskassereren til sin arbeidsgiver. Fradrag gis bare til personer som har vært lønnstaker eller aktiv fisker i inntektsåret. Pensjonister og andre som ikke har vært yrkesaktive i 2011 får ikke fradrag, selv om de har betalt kontingent. 64

66 POST Næringsdrivende Næringsdrivende kan kreve fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, jf. sktl Slike kontingenter skal ikke føres til fradrag i post , men i næringsregnskapet Premie og tilskudd til privat og offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold (sktl. 6-45, 6-47 a og b, FSFIN ) Premie og tilskudd til offentlige pensjonsordninger i arbeidsforhold, f.eks. Statens Pensjonskasse eller kommunale pensjonskasser, er fradragsberettiget. Ansatte i Norges Bank med medlemskap i Norges Banks pensjonskasse gis også fradrag for sin andel av premie til Norges Banks pensjonskasse. Videre gis det fradrag for premie og tilskudd til foretakspensjonsordning i arbeidsforhold etter lov om foretakspensjon. Det samme gjelder pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon. Premie til pensjonstrygden for skogsarbeidere og for fiskere gis det også fradrag for Særskilt fradrag for sjøfolk (sktl. 6-61) Sjøfolk har krav på et særskilt fradrag beregnet av skattepliktig inntekt om bord (post 2.1.2). Av inntekt sjøfolk har i land, gis det ikke slikt fradrag. Hvem som regnes som sjøfolk etter loven, er behandlet under post Fradraget utgjør 30 % av inntekten om bord. Maksimalt fradrag er kr Særskilt fradrag for fiskere og fangstmenn (sktl. 6-60) Har du drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten i til sammen minst 130 dager av inntektsåret, har du krav på særskilt fradrag i slik inntekt. Særskilt fradrag i inntekt av fiske og fangst beregnes på skjema RF-1213 «Fiske 2011» og skal utgjøre 30 prosent av beregningsgrunnlaget i skjemaets post 290. Fradraget skal likevel ikke utgjøre mer enn kr Hvis du i samme inntektsår både har krav på særskilt fradrag for sjøfolk og særskilt fradrag for fiskere, og fradragene samlet overstiger kr , skal særskilt fradrag for fiskere reduseres slik at samlet fradrag ikke overstiger kr Jordbruksfradrag Særskilt fradrag i reindriftsvirksomhet Særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet (sktl. 8-1) Krever du fradrag i post , må du i tillegg til næringsoppgaven levere RF «Landbruk 2011» hvor du viser beregningen av fradraget. Reglene er omtalt i RF «Rettledning til RF-1177 Landbruk 2011». Jordbruksfradrag kan gis med inntil kr Særskilt fradrag i reindriftsvirksomhet kan gis med inntil kr

67 POST Jordbruksfradrag, særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet og reindriftsvirksomhet kan til sammen ikke overstige kr Særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet kan gis med inntil kr Jordbruksfradrag, særskilt fradrag i skiferproduksjonsvirksomhet og reindriftsvirksomhet kan til sammen ikke overstige kr Næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden (sktl d) Næringsdrivende kan iflg. folketrygdloven 8-36 tegne forsikring for tillegg til sykepenger og foreldrepenger. Frilansere kan tegne forsikring for tilleggssykepenger etter folketrygdloven Næringsdrivende og frilansere kan også tegne frivillig yrkesskadetrygd etter folketrygdloven Premien er fradragsberettiget Årets underskudd i næringsvirksomhet (sktl. 6-3) Hvor de forskjellige underskudd skal føres fremgår av den særskilte siden i selvangivelsen «Poster for næringsdrivende med enkeltpersonforetak» Primærnæringer Jordbruk, gartneri, pelsdyrnæring og bihold Skogbruk Fiske og fangst Reindrift Skiferbrudd Beløpet hentes fra post 402 E i Næringsoppgave 1 (RF-1175) eller Næringsoppgave 2 (RF-1167) Annen næring Her føres underskudd i enkeltpersonforetak fra annen næringsvirksomhet enn nevnt ovenfor Deltakerlignet selskap primærnæringer Her føres underskudd i primærnæringer fra deltakerlignet selskap og familiebarnehage i eget hjem Deltakerlignet selskap annen næring Her føres underskudd i deltakerlignet selskap fra annen næringsvirksomhet enn primærnæringene og familiebarnehage i eget hjem. Underskudd i flere kommuner Har du inntekt i flere kommuner, vil underskuddet ved ligningsbehandlingen først bli trukket fra i de inntekter du har i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Er inntekten i denne kommune ikke stor nok til å dekke hele underskuddet, skal restunder- 66

68 POST skuddet fordeles mellom dine nettoinntekter i andre kommuner. Ligningsmyndighetene fordeler restunderskuddet sammen med gjeldsrenter og kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt inntektskilde, mellom kommunene i forhold til nettoinntekten i hver av dem. Udekket beløp kan føres til fradrag senere år, se post Underskudd ektefeller Når ektefeller lignes sammen (felles eller særskilt) og en av dem ikke får dekket underskudd mv., blir underskuddet trukket fra i den andre ektefellens inntekt så langt den rekker. Eventuelt udekket beløp kan trekkes fra senere år, og da først i inntekten til den ektefellen som underskuddet vedrører, se post Lignes ektefellene hver for seg, kan udekket underskudd hos en av dem ikke overføres til den andre. Underskudd ved gjeldsettergivelse (akkord) eller etter konkurs (sktl (2 og 3)) Skattyter som har oppnådd gjeldsettergivelse ved offentlig akkord eller underhåndsakkord, får bare fradrag for den delen av underskudd oppstått i inntektsåret og/eller tidligere år som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. Ved konkurs får skyldneren bare fradrag for underskudd oppstått i inntektsåret og/eller tidligere år med inntil det beløp som vedkommende betaler tilbake til fordringshaverne (kreditorene) av udekket gjeld etter konkursen. 3.3 Kapitalkostnader og andre fradrag Rentekostnader (fradragsberettigede renter av gjeld til norske fordringshavere) (sktl og sktl ) Gjeldsrenter Gjeldsrenter er som hovedregel fradragsberettiget også når gjelden ikke har noen forbindelse med inntektservervelsen. Renter på alle lån til private formål som innbo, bil mv. er fradragsberettiget. Det samme gjelder renter ved for sen betaling (forsinkelsesrenter/morarenter). Også renter av gjeld til privatpersoner, herunder arbeidsgiver, kan det kreves fradrag for. Fradragsretten omfatter også i en viss utstrekning renter ved kredittkjøp, se nedenfor. (Renter av gjeld til utenlandske fordringshavere føres i post 3.3.2). Renter på restskatt er imidlertid ikke fradragsberettiget. Det samme gjelder rentetillegg ved endringsvedtak når det blir fastsatt tilleggsskatt (lignl nr. 1). Renter som påløper ved forsinket innbetaling (morarenter) av utlignet skatt, er fradragsberettiget. Det kan ikke kreves fradrag for avdrag på lån. 67

69 POST Rentekostnader skal normalt føres til fradrag i det inntektsåret de påløper, dvs. når det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke dem. For renter som ikke inngår i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller hjemmel i lov gjelder følgende: Det kan ikke gis fradrag for renter som er forfalt, men ikke betalt ved utgangen av inntektsåret. Slike renter kommer først til fradrag det året de blir betalt. For renter som inngår i næringsvirksomhet, er det uten betydning om rentene betales det året de forfaller eller i et senere år. Fradrag gis det året rentene påløper. Gjeldsrenter for 2010 som skulle vært betalt i 2011 (gjelder ikke renter som inngår i virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov) Er det gitt rentefradrag for påløpte renter i 2010 som forfaller til betaling i 2011, må rentekostnaden inntektsføres i post i selvangivelsen for 2011 hvis de ikke er betalt innen utgangen av Betales de misligholdte og inntektsførte rentene senere, føres de som rentefradrag i selvangivelsen for det året de betales. Underkurs ved låneopptak Får du ved låneopptak utbetalt et mindre beløp enn lånesummen (underkurs), anses differansen som en fradragsberettiget rentekostnad. Fradraget fordeles likt over lånets løpetid. Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold Fordelen føres som rentekostnad sammen med den renten som faktisk ble betalt. Se emnet Rentefordel ved rimelige lån. Omkostninger mv. Omkostninger og provisjon som långiver tar i forbindelse med renteoppgjør, kan du kreve fradrag for i tillegg til rentekostnadene. Det samme gjelder formidlingsprovisjon, fornyelsesprovisjon, etableringsgebyr, behandlingsgebyr, portoomkostninger og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet som långiver skal ha. Omkostninger ved opptak av lån for kjøp eller bygging av privatbolig, f.eks. gebyr for verditakst og tinglysingsgebyr er ikke fradragsberettiget. Omkostninger ved første gangs opptak av pantelån kan ikke trekkes fra. Derimot er omkostninger ved konvertering av lån fradragsberettiget. Dette gjelder for eksempel konvertering av lån for å oppnå lavere rente. Også kostnader til verditakst i den forbindelse er fradragsberettiget. Omkostninger ved konvertering av byggelån til fast pantelån bedømmes på samme måte som første gangs opptak av pantelån, og kan derfor ikke føres til fradrag (Utv. I side 741). Gebyrer for transaksjoner med sjekk, giro, nettbank, betalingsterminaler eller andre overførsler behandles ikke som renter og er ikke fradragsberettiget. Fradragsrett foreligger hvis kostnadene inngår i en virksomhetsinntekt. Premie til gjeldsforsikring anses ikke som renter av gjeld. Slik premie regnes som premie for livsforsikring og er ikke fradragsberettiget. Overkurs/underkurs ved innfrielse av fastrentelån Må du betale overkurs fordi du innfrir et fastrentelån før forfall, kan du kreve fradrag for overkursen. Forutsetningen er at det dreier seg om lån til ordinære forretningsmessige 68

70 POST betingelser med renter innenfor marginen for vanlig markedsrente på avtaletidspunktet. Ved en innfrielse der du tilbakebetaler mindre enn lånets pålydende (underkurs), er gevinsten skattepliktig. Gevinsten føres i post eller i næringsoppgaven hvis lånet vedrører næringen. Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i sktl. 9-11, regnes som renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes det beløp som motsvarer den renten som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Statens lånekasse For renter av gjeld i Lånekassen gjelder særskilte regler. Reglene går ut på at det skal gis fradrag for alle renter som faktisk er betalt i inntektsåret. Påløpte, men ikke betalte renter skal ikke føres til fradrag. Faktiske betalte renter fremgår av årsoppgaven fra Lånekassen. Om ettergivelse av utdanningslån, se emnet Skattefrie inntekter side 329. Diverse uttalelser mv. Det er uttalt at garantiprovisjon som ble betalt til et forsikringsselskap som stilte garanti for et byggelån, kunne likestilles med renter. Provisjonen ble betalt terminvis med 1 % av restlånet. I et tilfelle hvor det som lånevilkår for pantelån var tatt inn klausul om delvis indeksregulering, kom Høyesterett til at indekstillegget ikke kunne trekkes fra som renter, men måtte betraktes som sikring av fordringens verdifasthet (Utv side 565). En entreprenør hadde tatt opp byggelån i forbindelse med oppføring av flere boligbygg som han på forhånd overdro til de senere eiere. I kontraktene med byggherrene var det tatt inn bestemmelse om at kontraktssummen ikke omfattet byggelånsrenter som derfor skulle betales som et tillegg til kjøpesummen. Skattedirektøren fant at rentene måtte ses på som en del av kjøpesummen. Da byggherren ikke var personlig ansvarlig for gjelden overfor banken, dreide det seg ikke om renter av hans gjeld. Avtalen ble antatt å være etablert bare av skattemessige hensyn. Gjeldsspesifikasjon Du må spesifisere gjeldsposter, og oppgi fordringshavers navn og adresse, gjeldsbeløp og renter. Kredittkjøp (FSFIN 6-40) For renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp), er det gitt forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten (FSFIN 6-40). Forskriften gjelder likevel ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer beregnet for videresalg eller bruk i næringen. De formelle vilkår og begrensninger for kredittkjøp gjelder heller ikke ved kontokjøp, hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov av 10. juni 1988 nr. 40 kapittel 3. Kontokjøp vil si kredittkjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes på grunnlag av avtale mellom kjøperen og kredittyteren om løpende kreditt (kontokredittavtale). 69

71 POST Etter forskriften kan det bare gis fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp hvis kjøper ved skriftlig kontrakt e.l. på skattekontorets begjæring kan oppfylle de formelle krav som fremgår av forskriftens og Fradrag kan bare kreves for kredittkostnader påløpt i inntektsåret. For hver avtale om kredittkjøp er fradraget begrenset til en sats på 17 % effektiv rente. Hvis oppgitt effektiv rente er høyere, blir maksimum fradragsbeløp å beregne forholdsmessig på grunnlag av betalte kredittkostnader i inntektsåret, effektiv rente og maksimumssatsen 17 %. For hver avtale om kontokreditt er fradraget begrenset til den delen av påløpte kredittkostnader som tilsvarer 17 % rente av det til enhver tid skyldige beløp og under hensyn til avdrag betalt i året. Fordeling av gjeld, gjeldsrenter m.m. Flere kommuner (sktl og 6-90) Er du skattepliktig til flere kommuner, foretar ligningsmyndighetene en beregning av din nettoformue og nettoinntekt i hver av kommunene. Ved denne beregningen blir den samlede gjelden fordelt i forhold til den skattepliktige bruttoformuen i hver kommune. Gjeldsrenter og andre kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt inntektskilde, fordeles i forhold til nettoinntekten i hver kommune. For ektefeller gjelder: Lignes ektefeller sammen, se emnet Ektefeller, skal gjeldsrenter og andre kostnader som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, fordeles i forhold til den enkelte ektefelles inntekt i hver kommune. Dersom den ene ektefelles samlede fradrag overstiger dennes inntekt, overføres det overskytende beløp til fradrag hos den annen ektefelle. Fordelingen foretas av ligningsmyndighetene. Lignes ektefellene hver for seg, skal gjeldsrenter mv. ikke fordeles. Utlandet (sktl og sktl. 6-91) Hovedregelen er at eiendom i utlandet skal tas med som formue i Norge (se emnet Utland). Det gis da fradrag for all gjeld og alle gjeldsrenter. Slik formue kan imidlertid etter overenskomst med fremmed stat (skatteavtale) likevel være unntatt fra beskatning i Norge. Er det tilfelle, skal dine fradrag for gjeld og gjeldsrenter begrenses. Fradragsbegrensningen gjennomføres av ligningsmyndighetene, og utføres slik: Det gis ikke fradrag for den delen av den samlede gjeld som etter en forholdsmessig fordeling mellom verdien av din eiendom/virksomhet i utlandet og din øvrige bruttoformue, faller på eiendommen i utlandet. Verdsettelsen skal baseres på norske ligningsverdier. Dine gjeldsrenter kommer i slike tilfeller bare delvis til fradrag, idet det bare gis fradrag for den delen av de samlede gjeldsrenter som etter en forholdsmessig fordeling faller på den gjelden som kommer til fradrag i Norge. 70

72 POST Eks. Bruttoformue i Norge... kr Eiendom i utlandet... kr Sum bruttoformue... kr Gjeld... kr Renter av studielån... kr Pantegjeldsrenter på eiendom i Norge... kr Pantegjeldsrenter på eiendom i utlandet... kr Sum gjeldsrenter... kr Bruttoformuen i Norge utgjør , dvs. -- av samlet bruttoformue. Følgelig kan bare -- av gjelden, kr x --, dvs. kr og -- av gjeldsrentene, kr x dvs. kr trekkes fra i Norge. For ektefeller som lignes sammen (felles eller særskilt), se emnet Ektefeller 3, skal ektefellenes samlede bruttoformue, gjeld og gjeldsrenter legges til grunn ved fordelingen. Ektefeller For ektefeller som lignes sammen, se emnet Ektefeller 3, gis det normalt fradrag for rentekostnadene til den ektefellen som har ført opp gjeldsrentene i sin selvangivelse. Det er vanligvis uten betydning for ektefellenes samlede skatter hvor rentene føres. Om unntak se emnet Skatteberegningen 5.6. I det tilfellet en av ektefellene har hatt inntekt opptjent i utlandet, og krever nedsettelse av norsk skatt, se emnet Utland pkt. 1 og pkt. 5, kan det i enkelte tilfeller være fordelaktig at den andre krever fradrag for rentene, dvs. fører rentene i egen selvangivelse Rentekostnader (fradragsberettigede renter av gjeld til utenlandske fordringshavere) (sktl. 6-40(6)) Fradrag for renter av gjeld til utenlandske fordringshavere gis bare dersom rentekostnadene dokumenteres. Se også post og emnet Utland Føderåd utenfor jord- og skogbruk o.l. (sktl. 6-41) Føderådsytelser påheftet fast eiendom utenfor jord- og skogbruksnæring Her føres ytelser som knytter seg til fast eiendom utenfor jord- og skogbruksnæring som kjøperen av eiendommen yter i henhold til avtale om føderåd (kår), dvs. verdien av borett, naturalytelser og eventuelle kontanter. Boretten er en avkastning av eiendommen og skal derfor tas med som inntekt i skjemaet RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011». I skjemaet skal også kostnader til forsikring og vedlikehold føres. Nettoresultatet føres i post eller post

73 POST Underholdsbidrag Betalte årlige underholdsbidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle er fradragsberettiget. Dersom skattyter i stedet for å betale årlige underholdsbidrag gjør opp sin forpliktelse med et engangsbeløp, er det ikke fradragsrett for utbetalingen, og mottakeren skal ikke inntektsbeskattes for beløpet. Det er uten betydning for fradragsretten om bidragets størrelse er fastsatt etter frivillig avtale mellom ektefellene eller er fastsatt ved dom eller av fylkesmannen. (Om personfradrag i stedet for inntektsfradrag for bidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle, se emnet Personfradrag 2.) Det gis ikke fradrag for barnebidrag eller særtilskudd etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven. Det samme gjelder barnebidrag etter tilsvarende regler i andre lands lovgiving. Underholdsbidrag betalt gjennom Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral står i oppgaven fra NAV. Bare fradragsberettiget underholdsbidrag skal føres i selvangivelsen. Skattekontoret kan kreve dokumentasjon for bidrag du har betalt direkte til bidragsmottaker Andelseiers/boligsameiers andel av fradragsberettigede kostnader i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) og i boligsameie Beløpet som skal føres i post (og som normalt er forhåndsutfylt), går frem av melding fra boligselskapet eller fra sameiets styre eller regnskapsfører. Har du leid ut boligen i et omfang som fører til at boligen skal regnskapslignes, skal din andel av boligselskapets/boligsameiets kostnader ikke føres her, men i skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» se post og emnet Bolig og fritidseiendom. Nettoresultatet skal du føre enten i post eller Fradragsberettiget innbetaling til individuell pensjonsordning (IPS) (sktl første ledd bokstav c) Her føres fradrag for premie, innskudd og administrasjonskostnader til individuell pensjonsavtale etter lov av 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning (IPS), herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke overstige kr Pensjonsordningen kan i tillegg til rett til alderspensjon omfatte forsikringer som dekker innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet og forsikringer som gir rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, rett til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer og rett til barnepensjon. Minst en tredjedel av årlig innbetaling skal gå til alderspensjon. Den individuelle pensjonsordningen kan enten inngås som en individuell pensjonsspareavtale eller som en individuell pensjonsforsikringsavtale. For ektefeller gjelder fradragsrammen den enkelte ektefelle. Også ektefelle uten inntekt kan kreve fradrag. Premien kan da trekkes fra i den annen ektefelles inntekt, eller føres til fradrag senere år hvis vedkommendes inntekt ikke er stor nok til å dekke fradraget. Om underskudd til fremføring, se post

74 POST Fradragsberettiget tap ved realisasjon (salg mv.) av bolig, tomt og annen fast eiendom mv. (sktl. 9-4) Fradragsberettiget tap føres her. (Se emnet Gevinst og tap 8.2.) Tap kan ikke føres til fradrag dersom en eventuell gevinst ville vært skattefri. Vilkårene for når en eiendom kan selges skattefritt, er behandlet under emnet Gevinst og tap ved realisasjon 3.1. Fradragsberettiget tap ved salg av eiendom i utlandet føres også her, se emnet Utland Andre fradragsberettigede kostnader/fradrag Arveavgift (sktl. 6-16) Når arv eller gave består av en inntektsnytelse (f.eks. løpende ytelser som livrente e.l.), foreligger det ofte grunnlag både for arveavgiftsberegning og inntektsbeskatning. Når arven består av en skattepliktig inntektsnytelse, kan det kreves fradrag i inntekten for betalt arveavgift. Arver du for eksempel kontanter, bankinnskudd eller hus, er arveavgiften ikke fradragsberettiget. Doktorgrad kostnader (sktl. 6-43) Det kan kreves fradrag for kostnader til framlegging av trykt vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvare doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole. Det kan også kreves fradrag for eventuelle reisekostnader i forbindelse med doktor- eller lisensiatprøve og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng med vedkommende arbeid. Det gis fradrag for kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. inntil kr , begrenset til kr per kuvert med mindre høyere beløp dokumenteres. Fradrag gis ikke for bevertning av familie og venner. Festeavgift (grunnleie) (sktl. 6-41) Festeavgift vedrørende ubebygd eiendom kan du i utgangspunktet kreve fradrag for. Dette gjelder enten festet er stetsevarig (alltidvarende) eller tidsbegrenset. Det gis ikke fradrag for festeavgift vedrørende bolig/fritidshus som fritakslignes. Om fritaksligning, se emnet Bolig og fritidseiendom 2. Skattedirektoratet har uttalt at betalt festeavgift for ubebygd tomt bestemt til bygging av bolig eller hytte til privat bruk, ikke er fradragsberettiget. Festeavgift vedrørende regnskapslignet bolig føres til fradrag i RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011». Forvaltningsgebyr Det er fradragsrett for omkostninger ved oppbevaring/forvaltning av verdipapirer som kan gi skattepliktig inntekt, f.eks. forvaltning av aksjeportefølje, leie av bankboks. Gaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn (sktl. 6-50) Det gis fradrag for pengegaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn med til sammen inntil kr Fradragsordningen gjelder også pengegaver til utenlandske organisasjoner mv. innenfor EØS-området. Organisasjonen må være registrert i 73

75 POST Enhetsregisteret eller i et relevant offentlig register i hjemstaten for de aktuelle organisasjonene. Fradragsretten gjelder også for gaver til Den norske kirke og en EØS-stats alminnelige statskirke. Fradrag gis bare når gaven til den enkelte mottaker utgjør minst kr 500 i løpet av inntektsåret. For ektefeller gjelder beløpsgrensene for hver av dem. Har du gitt gaven til en norsk mottaker, er det et vilkår for fradrag at mottakeren har gitt opplysning om gaven til Skattedirektoratet i maskinlesbar form innen fastsatte frister. Har gavemottaker ikke sendt deg kopi av opplysning om gaven, er det grunn til å tro at gavemottaker ikke har oppfylt sin oppgaveplikt. Du bør da kontakte gavemottaker og forsikre deg om at opplysningene er eller vil bli sendt Skattedirektoratet snarest. Har du gitt en gave sammen med andre, må du kontrollere at din andel av det innberettede beløpet er riktig. Er det feil, må du be organisasjonen om å foreta ny innberetning i samsvar med din forholdsmessige del av gavebeløpet. Ved gave til godkjent utenlandsk organisasjon, må du føre opp gavebeløpet i selvangivelsen og gi opplysninger om navn på organisasjonen, da skatteetaten ikke mottar melding fra disse. På forespørsel må du kunne fremlegge kvittering fra organisasjonen over mottatt gave. Når det ytes gave til frivillige organisasjoner, er det et vilkår for fradraget at pengegaven er til selskap, stiftelse eller sammenslutning som ikke har erverv til formål. Det er videre et vilkår at de driver: omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper, barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller miljøvern, kulturvern, naturvern eller dyrevern Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det året gaven gis. Ved vurderingen av om selskapet, eller sammenslutningen har nasjonalt omfang kan det legges vekt på både organisasjonens formål og aktiviteter. For stiftelser gjelder det ikke noe krav om nasjonalt omfang. Stiftelser må 1. januar i det året gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. 14 og motta offentlig støtte. Fra og med 2011 stilles det også krav om nasjonalt omfang for trossamfunn og ikke-religiøse livssynssamfunn. Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett. En liste over hvilke organisasjoner som faller inn under ordningen, offentliggjøres av Skattedirektoratet på Fra 2011 skal det også utarbeides en offentlig tilgjengelig liste over alle organisasjoner som har mottatt fradragsberettiget gave, med oversikt over samlet gavebeløp for den enkelte organisasjon. Indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning (IO og BMA) Du har krav på fradrag for etableringskostnader (tegningsgebyr) ved investering i indeks- 74

76 POST obligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning. Fradraget kan kreves for det inntektsåret spareordningen avsluttes. Avbruddsgebyr som skyldes at spareordningen avsluttes før bindingstidens utløp, kan du ikke kreve fradrag for med mindre spareformen er i næringsvirksomhet eller gjelder mengdegjeldsbrev. Utenfor næringsvirksomhet kan avbruddsgebyr likevel avregnes mot en eventuell positiv avkastning. Tap ved innløsning av indeksobligasjoner er fradragsberettiget. I post 5.0 bør det fremgå hvordan du har beregnet tapet. Juridisk bistand Se emnet Juridisk bistand. Kontoholdsgebyr Kontoholdsgebyr behandles som uttaksprovisjon, se stikkord «Uttaksprovisjon» nedenfor. Livsforsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti (Unit Link) (sktl. 6-47(2)) Det gis fradrag for tap på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente uten garantert avkastning i forsikringsselskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge. Videre gis det fradrag for tap på kapitalforsikring med investeringsvalg uten garantert avkastning i forsikringsselskap hjemmehørende i Norge eller en stat innenfor EØS-området. For livrenter skal det hvert år i utbetalingsperioden foretas en beregning av om livrenten har gitt positiv eller negativ avkastning i løpet av inntektsåret. Beregningen foretas etter bestemmelsen i FSFIN En negativ avkastning gir grunnlag for å kreve fradrag for tap. Det gis ikke fradrag for beregnet tap frem til utbetalingsperioden begynner. For kapitalforsikringer vil en negativ avkastning i forhold til innbetalte premier gi rett til fradrag for tap i utbetalingsåret. For skattytere med slik livsforsikring (livrente eller kapitalforsikring) i norsk selskap eller filial i Norge av utenlandsk selskap, vil negativ avkastning fremgå av oppgave fra forsikringsselskapet. Skattytere med slik forsikring i selskap hjemmehørende i annen EØS-stat må selv beregne beløpet som skal føres i post Skattekontoret kan be om dokumentasjon. Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere (sktl. 6-70) Person som har begrenset skatteplikt til Norge som følge av midlertidig opphold her, kan kreve et «standardfradrag» på 10 % av inntekten. Standardfradraget kan likevel ikke være høyere enn kr Går personen over fra å være begrenset skattepliktig hit til å bli ansett som bosatt her, kan det kreves standardfradrag også for de to første inntektsårene vedkommende er bosatt her. Om vilkårene, se emnet Utland 8.2. Standardfradraget omfatter alle andre fradrag enn minstefradrag, fradragsberettiget premie og tilskudd til offentlig eller privat pensjonsordning i arbeidsforhold, fradragsberettiget fagforeningskontingent og særskilt fradrag for sjøfolk. Standardfradraget beregnes av arbeidsinntekten (samme beregningsgrunnlag som for minstefradraget). 75

77 POST Velges standardfradrag, kan det ikke kreves fradrag for faktiske kostnader i (post 3.2.2), men minstefradrag kan som nevnt kreves. Har skattyter fått dekket merkostnader til pendling av sin arbeidsgiver, og vedkommende krever standardfradrag, er slik kostnadsdekning skattepliktig arbeidsinntekt. Syke- og ulykkesforsikring (sktl (1) bokstav d Det kan kreves fradrag for premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff eller arbeidsavtale med til sammen inntil kr 700. Ektefeller kan til sammen ikke kreve høyere fradrag enn kr 700. Kreves minstefradrag, post 3.2.1, inngår fradraget der. Krever du fradrag i post i stedet for minstefradrag, skal fradrag for syke og ulykkesforsikring føres der. Næringsdrivende skal føre beløpet i post Særskilt inntektsfradrag for barn (sktl. 6-49) Barn født i 1994 eller tidligere har krav på særskilt inntektsfradrag når barnet blir lignet for barnepensjon o.l. og samtidig har arbeidsinntekt og/eller annen skattepliktig inntekt som kan likestilles med barnets arbeidsinntekt, f.eks. sykepenger, dagpenger under arbeidsledighet mv. Fradraget gis automatisk. Fradraget settes til det laveste beløp av barnets: a. lønnsinntekt (post 2.1.1) minus minstefradrag (post 3.2.1) b. barnepensjon (post 2.2.1) minus minstefradrag (post 3.2.6). Er det laveste beløpet høyere enn personfradraget i skatteklasse 1, dvs. kr , skal fradraget begrenses til kr Eks. 1 Lønnsinntekt (post 2.1.1) kr Barnepensjon (post 2.2.1) Minstefradrag (post 3.2.1) kr kr Minstefradrag (post 3.2.6) kr kr kr Det særskilte inntektsfradraget begrenses til kr Eks. 2 Lønnsinntekt (post 2.1.1) kr Barnepensjon (post 2.2.1) Minstefradrag 36 % (post 3.2.1) kr kr Minstefradrag 26 % (post 3.2.6) kr kr kr Det særskilte inntektsfradraget begrenses til kr (personfradraget i skatteklasse 1) Har du endret de forhåndsutfylte lønns- og eller pensjonsbeløp, vil skattekontoret beregne det særskilte inntektsfradraget på nytt. Du behøver derfor ikke selv korrigere beløpet. Tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev Tap ved realisasjon (salg mv.) av mengdegjeldsbrev (obligasjoner) og tap på finansielle opsjoner føres her. Se emnene Obligasjoner og Opsjoner. 76

78 POST Tilskudd til forskning mv. (sktl. 6-42) Det er fradragsrett for tilskudd (gave) til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning. Medlemskontingent o.l. i foreninger eller institusjoner som forestår vitenskapelig forskning samt lodd i lotterier hvor inntekten går til forskningsformål, regnes ikke som tilskudd. Fradragsrett foreligger for gaver (tilskudd) til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Den norske kreftforening, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Blindeforbund og over 80 andre institusjoner. En liste over godkjente institusjoner finnes på Det kan også kreves fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår yrkesopplæring, men det er en betingelse at yrkesopplæringen kan ha betydning for yterens ervervsvirksomhet. Utgjør samlet tilskudd mer enn kr , kan fradraget ikke overstige 10 % av inntekten. Som inntekt regnes i denne forbindelse alminnelig inntekt før fradrag for tilskuddet, se emnet Alminnelig inntekt eksempel. Uttaksprovisjon Uttaksprovisjon (dekort) skal gå til fradrag i renteinntektene før disse føres i post Hvis uttaksprovisjonen er høyere enn årets renter slik at foregående års renter som allerede er godskrevet og inntektsbeskattet blir avkortet, har Skattedirektoratet uttalt at det kan gis fradrag for den delen av dekorten som reduserer fjorårets renter. Fradraget føres i post Valutatap Valutatap er som hovedregel fradragsberettiget. Dette gjelder både i og utenfor virksomhet. Unntak: Valutatap er ikke fradragsberettiget hvis gevinsten/tapet er utenfor virksomhet og knytter seg til fordring eller gjeld etablert den 12. april 1991 eller tidligere. Valutatap er heller ikke fradragsberettiget hvis tapet knytter seg til utenlandske betalingsmidler til personlig bruk, f.eks. på reise i utlandet Fradragsberettiget tap ved realisasjon (salg mv.) av aksjer mv. fra RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» De fleste som har aksjer og egenkapitalbevis i norske og utenlandske selskap som er registrert på Oslo Børs, vil få tilsendt oppgave RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011». Om oppgaven, se emnet Aksjer beholdnings-/realisasjonsoppgave. Har du mottatt RF-1088, skal post være forhåndsutfylt med netto aksjetap fra norske og utenlandske aksjeselskaper som er registrert på Oslo børs. RF-1088 bygger på opplysninger som skatteetaten har fått fra selskapet, Verdipapirsentralen (VPS) eller som du selv har gitt. Du må kontrollere at opplysningene i RF-1088 er korrekte. Er opplysningene i oppgaven feil eller mangelfulle, skal RF-1088 korrigeres og leveres innen selvangivelsesfristen. Leveres RF-1088 på altinn.no vil du innen noen dager motta en oppdatert oppgave. Korrigert fradragsberettiget tap må du selv føre i selvangivelsens post

79 POST Har du realisert aksjer/egenkapitalbevis i selskap som du ikke har mottatt oppgaven RF-1088 for, skal du føre tapet i selvangivelsens post Om beregning av fradragsberettiget tap, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon Tap ved salg av andeler i verdipapirfond (aksjefond, obligasjonsfond, rentefond, kombinasjonsfond mv) Fradragsberettiget tap er forhåndsutfylt i denne post hvis forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen har innberettet beløpet til Skatteetaten. Du må kontrollere beløpene og korrigere eventuelle feil. Andelseiere som har realisert andeler i 2011 i norske og enkelte utenlandske verdipapirfond, vil motta en realisasjonsoppgave fra forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS). Realisasjonsoppgaven inneholder opplysninger om skattepliktig gevinst/ fradragsberettiget tap. Gevinst/tap ved realisasjon av andeler i de fleste utenlandske verdipapirfond er ikke forhåndsutfylt. Du må da fylle ut og levere skjemaet RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011» og føre tapet i post Fradragsberettiget tap ved realisasjon (salg mv.) av aksjer mv. som ikke er omfattet av postene eller Andre fradragsberettigede tap på aksjer mv. enn de som skal føres i post eller 3.3.9, skal føres i post Dette gjelder bl.a. fradragsberettiget tap på: aksjer/egenkapitalbevis i norske og utenlandske selskap hvor du ikke har mottatt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» andeler i utenlandsk verdipapirfond hvor gevinsten ikke er forhåndsutfylt i post obligasjoner (skatteplikt kun når obligasjonene er eid i næring eller gjelder mengdegjeldsbrev) Har du realisert slike aksjer skal du fylle ut og vedlegge skjema RF-1059 «Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2011». Om beregning av gevinst/tap, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon. For tap ved salg av obligasjoner er det ikke utarbeidet eget skjema. Beregningen foretas i post Underskudd fra tidligere år som det kan kreves fradrag for (sktl. 6-3 (4) og 14-6) Vær oppmerksom på at det med uttrykket «underskudd fra tidligere år», ikke bare siktes til de underskudd som har oppstått i forbindelse med næringsvirksomhet. Underskudd fra tidligere år kan like gjerne skyldes for eksempel tap på aksjer, store vedlikeholdsutgifter på regnskapslignet bolig eller tap ved salg av bolig tidligere år. Hadde du f.eks. svært lav bruttoinntekt og store renteutgifter i inntektsåret 2010, kan det ha ført til et underskudd som du kan få fradrag for senere år (underskudd til fremføring). Du får underskudd til fremføring det året din alminnelige inntekt (post 3.4 i skatteoppgjøret) er negativ. Slikt underskudd (det negative beløpet) kan du kreve fradrag for senere år, 78

80 POST se eksempel 1. Dette gjelder imidlertid ikke den del av underskuddet som skyldes foreldrefradrag. Har du krav på foreldrefradrag, se post , og samtidig får en negativ alminnelig inntekt (post 3.4), utgjør underskuddet til framføring bare det negative beløpet som fremkommer hvis du holder foreldrefradraget utenfor, se eksempel 2. Fyller du vilkårene for særfradrag, se post 3.5, gis fradraget bare så langt du har positiv alminnelig inntekt (post 3.4). Er din alminnelige inntekt negativ, vil særfradraget følgelig bli uten virkning (falle bort). Det kan ikke kreves fradrag for hele eller deler av særfradraget i positiv alminnelig inntekt senere år, se eksempel 1. Hvis du åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av dine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. Blir ditt bo behandlet som konkursbo, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket med inntil det beløp som du tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen. Eks. 1. Skattyter A Inntektsåret 2010 Pensjon (post 2.2.1)... kr Minstefradrag (26 % i 2010) (post 3.2.1)... kr Tap ved salg av bolig (post 3.3.6)... kr Alminnelig inntekt... kr Særfradrag (post 3.5)... kr Post kr (negativt beløp) (negativt beløp) Skattyter A kan for inntektsåret 2011 i post kreve fradrag for kr Eks. 2. Skattyter B Inntektsåret 2010 Lønnsinntekt (post 2.1.1)... kr Minstefradrag (post 3.2.1)... kr Foreldrefradrag (post )... kr (kan ikke fremføres) Underskudd ved utleie av fast eiendom... kr (post ) Tap ved salg av bolig (post 3.3.6)... kr Alminnelig inntekt... kr (negativt beløp). Skattyter B kan for inntektsåret 2011 kreve fradrag for kr som underskudd, dvs. det underskuddet (negative beløpet) som ville fremkommet i selvangivelsen dersom skattyter ikke hadde krevd foreldrefradrag ( kr kr ). Ektefeller som lignes sammen, sees under ett. Det er følgelig først når ektefellenes samlede alminnelige inntekt blir negativ, at det oppstår et underskudd som kan føres til fradrag senere år. Underskudd ved drift av våningshus i som du ikke har fått fradrag for, kan bare trekkes fra i senere års inntekt fra jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring. Slikt underskudd skal trekkes fra før andre tidligere års underskudd. Underskudd ved drift av regnskapslignet våningshus i 2005 eller senere, behandles som andre underskudd, dvs. uten den begrensningen i fremføringsadgangen som gjelder for underskudd fra årene

81 POST Ved ligningen skal tidligere års underskudd, så langt det kan dekkes av positiv alminnelig inntekt, trekkes fra det første året du får positiv alminnelig inntekt. Det er ikke adgang til å utsette fradragsføringen til et senere år. Dette gjelder selv om den alminnelige inntekten er så lav at underskuddsfradraget ikke vil føre til at du får lavere skatt, se eksempel 3. Er årets alminnelige inntekt (før særfradrag) ikke stor nok til å dekke hele underskuddet, kan du kreve fradrag for restunderskuddet i neste års positive alminnelige inntekt. Hvis heller ikke denne inntekt er stor nok til å dekke hele restunderskuddet, kan det nye restunderskuddet på samme måte trekkes fra i de etterfølgende års positive alminnelige inntekt inntil hele restunderskuddet er kommet til fradag. Av skatteoppgjøret for 2010 går det fram hvor stort ubenyttet underskudd du har. Husk å føre dette underskuddet opp i selvangivelsens post for Eks. 3 I 2010 har skattyter C et underskudd til fremføring på kr I 2011 har hun slik inntekt: Lønnsinntekt... kr Minstefradrag... kr Tap på salg av aksjer... kr Alminnelig inntekt... kr Underskudd fra tidligere år kr kr Alminnelig inntekt... kr 0 Det blir ingen skatt på den alminnelige inntekten i Det ville det heller ikke blitt om det ikke var krevde fradrag for underskuddet. Dette fordi den alminnelige inntekt skal reduseres med personfradraget (kr i skatteklasse 1) før det beregnes 28 % skatt. Enten hun krever fradrag eller ikke, vil hun neste år bare kunne kreve fradrag for kr kr , dvs. kr i underskudd. Ektefeller (gjelder bare ektefeller som lignes sammen se emnet Ektefeller 3) Tidligere års underskudd skal først gå til fradrag i ektefellens egen inntekt. Eventuell udekket rest trekkes fra i den annen ektefelles inntekt. Næringsdrivende Ubenyttet underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2005 eller tidligere, kan ikke trekkes fra i et senere år. Ved opphør av næringsvirksomhet i 2006 eller senere gjelder følgende: Underskudd i den opphørte næringsvirksomheten kan kreves fratrukket i positiv inntekt i de to siste årene før opphørsåret, ved at ligningen for disse årene endres, jf. sktl. 14 (7). Hvis underskuddet ikke kan utnyttes ved tilbakeføring, eller skattyter ikke ønsker det, kan underskuddet trekkes fra i senere års inntekt Underskudd ved drift av fast eiendom Årets underskudd ved drift av boligeiendom og annen fast eiendom som skal regnskapslignes, skal du føre i post Legg ved skjemaet RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011». Se også post 2.8 side

82 POST Særfradrag Særfradrag gis p.g.a. uførhet, nedsatt ervervsevne og store sykdomskostnader. Reglene om særfradrag for alder er opphevet fra og med inntektsåret Dette særfradraget er erstattet av skattefradraget for pensjonsinntekt, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt Særfradrag for uførhet (sktl. 6-81) a) Uførhet (ervervsevnen nedsatt med minst to tredjedeler) Har du mottatt uførepensjon, eller foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven fordi ervervsevnen er varig nedsatt med minst to tredjedeler, skal du ha kr i særfradrag for hver påbegynt kalendermåned i 2011 som du har mottatt slike ytelser. Tilsvarende gjelder hvis du har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse, yrkesskadetrygden eller privat pensjonsordning fordi ervervsevnen er varig nedsatt med minst to tredjedeler. Du har likevel ikke krav på særfradrag for uførhet hvis du samtidig har mottatt arbeidsavklaringspenger. Særfradrag gis til og med den måned skattyter fyller 67 år. Særfradrag på grunn av sterkt nedsatt ervervsevne skal i utgangspunktet gis til den uføre selv. Udekket beløp skal, hvis ektefellene lignes sammen, trekkes fra hos den annen ektefelle. Får du uførepensjon fra folketrygden eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden, skal særfradraget være forhåndsutfylt i selvangivelsen. NAV oppgir under kode 250 i pensjonsoppgaven det særfradragsbeløp NAV antar at du har krav på som følge av uførhet. Har du krav på særfradrag av andre årsaker enn uførhet, vil dette ikke fremgå av pensjonsoppgaven. Særfradraget som NAV innberetter blir normalt lagt til grunn av skattekontoret, med mindre du påstår at særfradraget er feil. Du bør derfor kontrollere om det foreslåtte beløp stemmer med det særfradrag du har krav på. Særfradrag pga lettere nedsatt ervervsevne og store sykdomskostnader, må du selv kreve. Mottar du uførepensjon fra andre enn folketrygden vil særfradraget ikke være forhåndsutfylt. Du må da føre det opp selv. Særfradrag for sterkt nedsatt ervervsevne kan evt. gis samtidig med særfradrag for store sykdomskostnader, se post Får du uførepensjon med tilbakevirkende kraft, skal skattekontoret foreta omberegning og gi de særfradrag du har krav på, uavhengig av om det faktisk skjer noen utbetaling. Det skal ikke foretas noen omberegning eller gis særfradrag for det tidsrom du har mottatt sykepenger. b)foreløpig uførepensjon eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover (ervervsevnen nedsatt med mindre enn to tredjedeler) (sktl. 6-81(3)) Har du for en eller flere måneder i 2011 mottatt uførepensjon etter folketrygdloven eller andre lover uten at ervervsevnen er nedsatt med minst to tredjedeler, har du krav på kr i særfradrag for hver påbegynt måned du har mottatt slik uførepensjon. Det samme gjelder hvis du har mottatt foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven. Særfradrag gis til og med den måned skattyter fyller 67 år. 81

83 POST Du har likevel ikke krav på særfradrag for uførhet hvis du samtidig mottok arbeidsavklaringspenger. Det gis ikke særfradrag ved tilsvarende utbetalinger fra private pensjonsordninger. Særfradrag p.g.a. store sykdomskostnader (post 3.5.4)kan gis i tillegg til særfradrag som nevnt under post Har du krav på særfradrag som nevnt under pkt. a), kan det ikke for samme måned gis særfradrag, som nevnt under pkt. b). Ektefeller Særfradrag som nevnt under post (a og b), kan kreves av begge ektefeller dersom de fyller vilkårene, enten de lignes sammen eller hver for seg. Eks. Ektefellene Kari og Lars Kari er erklært 100 % ufør og har mottatt uførepensjon i hele Lars er også ufør, men hans ervervsevne er nedsatt med mindre enn to tredeler. Lars har mottatt foreløpig uførepensjon for hele Kari kan kreve kr i særfradrag og Lars kr Ved ligning av ektefeller gis særfradraget alltid til den som har mottatt den ytelsen som berettiger til fradraget. Er inntekten ikke stor nok til å gi full dekning for fradraget, overføres resten til den andre ektefellen dersom de lignes sammen. Overføringen skjer maskinelt. Slik overføring skal ikke gjennomføres hvis ektefellene lignes hver for seg, se emnet Ektefeller Lettere nedsatt ervervsevne (sktl. 6-82) Har du varig nedsatt ervervsevne, men av så lett karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller andre offentlige stønader, kan du gis særfradrag med inntil kr for 2011 etter en samlet vurdering av din økonomiske situasjon. Din ektefelles inntekts- og formuesforhold inngår også ved vurderingen. Redusert inntekt som følge av at ervervsevnen er nedsatt, er alene ikke nok til å gi rett til slikt særfradrag. Ligningsmyndighetene vil i alminnelighet først innrømme særfradrag dersom inntektsreduksjonen fører til at din økonomiske stilling ikke kan sies å være tilstrekkelig til å dekke et alminnelig underhold. Særfradrag etter denne bestemmelse vil for eksempel kunne gis hvis du bare klarer å være i inntektsgivende arbeid en del av dagen. Det er ikke noe krav om at du har hatt utlegg på grunn av den nedsatte ervervsevnen. Krever du særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne, kan du ikke samtidig kreve særfradrag for store sykdomskostnader. Har du hatt store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet, kan du ha krav på et eget særfradrag som følge av slike kostnader, post Ved ligning av ektefeller er det alltid den som har nedsatt ervervsevne som skal ha særfradraget. Er vedkommendes inntekt ikke stor nok til å gi full dekning for fradraget, overføres resten automatisk til den andre ektefellen. Krever du særfradrag på grunn av lettere nedsatt ervervsevne må legeattest vedlegges selvangivelsen hvis dette ikke er gjort tidligere. Begrunnelse for kravet kan gis i post 5.0. Leverer du selvangivelsen på internett, må legeattesten sendes skattekontoret innen selvangivelsesfristen. 82

84 POST Usedvanlig store kostnader p.g.a. sykdom mv. (sktl. 6-83) Har du i inntektsåret hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, kan du ha krav på særfradrag. Du må dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene som minst må utgjøre kr Forsørger du barn som lider av en varig sykdom eller svakhet, vil du kunne kreve særfradrag for tilsynskostnader som skyldes sykdommen/svakheten. Her gjelder ingen minimumsgrense, fradrag kan gis fra første krone. Se emnet Særfradrag store sykdomskostnader. Skattemessig virkning av særfradragene Inntektsskatt til kommune/fylkeskommune og fellesskatt til staten (28 %) 1) beregnes av alminnelig inntekt etter at den er redusert med særfradrag (post 3.5) og personfradrag (se emnet Personfradrag). Særfradraget reduserer ikke personinntekten, og følgelig ikke toppskatten til staten og trygdeavgiften til folketrygden. Har en ektefelle ikke stor nok alminnelig inntekt til å få fullt fradrag for eget særfradrag, vil udekket særfradrag bli maskinelt overført til den annen ektefelle. Har den annen ektefelle heller ikke stor nok alminnelig inntekt til å få fullt fradrag for eget og/eller ektefellens særfradrag, går fradraget tapt, da slike fradrag ikke kan trekkes fra i senere års inntekt, se post , eksempel 1. Redusert særfradrag (sktl. 6-85) Har du vært skattemessig bosatt i Norge bare en del av året, gis det særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du har vært bosatt her (tolvtedeler), se emnet Utland Grunnlag for beregning av kommune-, fylkesog fellesskatt Beregningen av inntektsskatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt til staten tar utgangspunkt i det beløp som er ført her (post 3.6), se emnet Skatteberegningen. 1) 24,5 % i Finnmark og Nord-Troms) 83

85 POST Formue og gjeld Det er bruttoformuen og gjelden per 1. januar 2012 kl (ved årsskiftet) som skal tas med i selvangivelsen. Eide du et formuesobjekt før årsskiftet som gikk tapt den 1. januar 2012, er det verdien av gjenstanden før den gikk tapt som skal føres i selvangivelsen for Alle beløp avrundes til nærmeste hele krone. 4.1 Bankinnskudd, kontanter og verdipapirer mv Sum innskudd i innenlandske banker, i spareforeninger, låneog spareinnskudd i samvirkelag o.l. (sktl. 4-15) Innenlandske innskudd per 1. januar 2012, inklusiv renter for 2011, er skattepliktig formue. Dette gjelder også bankinnskudd o l hvor det er avtalt avkorting ved uttak. I post føres bl.a.: bankinnskudd, også beløp som står på lønnskonto og boligsparing for ungdom (BSU) låne- og spareinnskudd i samvirkelag (andelsinnskudd i samvirkelag er ikke skattepliktig formue og skal derfor ikke føres i selvangivelsen) innskudd i fast organiserte innenlandske spareforeninger, herunder skolespareforeninger innskudd i interessekontor innskudd i overformynderiet Kontanter, sjekker, remisser o.l. (sktl. 4-20) I tillegg til kontanter skal beløp på kontantsjekker, reisesjekker, bankremisser og giroutbetalingskort tas med. Kontanter mm. i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner etter valutakursen (bankens kjøpkurs) per 1. januar Fribeløp (sktl. 4-20) Kr av kontantbeholdningen er fritatt for formuesskatt og trekkes fra før beløpet føres i selvangivelsen enten du lignes i skatteklasse 1 eller 2. Ektefeller som lignes sammen, får ikke høyere fribeløp enn kr Fribeløpet kan fordeles mellom ektefellene etter eget ønske. Også når barns formue lignes på foreldrenes hånd, er samlet fribeløp kr Lignes ektefellene hver for seg, gjelder fribeløpet kr for hver av dem, se emnet Ektefeller 2, hvor begrepet «ligning hver for seg» er forklart. 84

86 POST Aksjefond (norske), både registrert og ikke registrert i verdipapirregister (sktl. 4-12) Andelene skal verdsettes til 100 % av markedsverdi. Andeler i utenlandske aksjefond føres i post Obligasjons- og pengemarkedsfond (norske), både registrert og ikke registrert i verdipapirregister (sktl. 4-14) Obligasjons- og pengemarkedsfondsandeler skal føres opp med 100 % av andelsverdien. Er andelen registrert i et verdipapirregister, er andelsverdien forhåndsutfylt i selvangivelsen. Andeler i utenlandske obligasjons-/pengemarkedsfond føres i post Utestående fordringer, pantobligasjoner og andre gjeldsbrev (i Norge) (sktl. 4-15) Fordringer skal føres opp med sitt pålydende. Anses kravet usikkert på grunn av tvil om debitors solvens (skyldnerens betalingsevne), føres fordringene opp med det beløp som antas å være sikkert. Det samme gjelder også for pantobligasjoner når det er tvil om pantets godhet. Krav på lønn, renter, utbytte av verdipapirer og selskapsandeler tas bare med hvis kravet er forfalt til betaling per 1. januar 2012 (sktl. 4-2(1)d). Fordringer, herunder pantobligasjoner, skal spesifiseres med angivelse av skyldnerens navn og adresse, fordringsbeløpet og rentene. Næringsdrivende som har bokføringsplikt, skal bare gi slik spesifikasjon dersom ligningsmyndighetene ber om det Aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner o.a. registrert i et verdipapirregister (sktl. 4-12, 4-14 og FSFIN 4-12) Ligningsverdien av norske aksjer mv. registrert i et verdipapirregister skal fremgå av opplysningene i årsoppgaven fra verdipapirregisteret og være forhåndsutfylt i denne posten. Obligasjoner registrert i et verdipapirregister verdsettes til kursverdien eller til antatt salgsverdi dersom kursen ikke er notert. Børsnoterte aksjer skal verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar Er selskapet notert på både norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien. Aksjer i norske ikke-børsnoterte selskap skal i utgangspunktet verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar Er aksjekapitalen endret ved innbetaling fra, eller utbetaling til aksjonærene, skal verdien per 1. januar 2012 benyttes. Ta eventuelt kontakt med selskapet for å få informasjon om denne verdien. Er selskapet stiftet i 2011, verdsettes aksjene til 100 % av summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs. Egenkapitalbevis skal verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar

87 POST Andre verdipapirer, f.eks. aksjer, obligasjoner, opsjoner mv. ikke registrert i verdipapirregister (sktl. 4-12, 4-14 og FSFIN 4-12) Her finner du ligningsverdien på aksjer som omfattes av tilsendt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis for 2011», og som ikke er registrert i et verdipapirregister. Er noen av aksjene i RF-1088 ikke oppført med ligningsverdi, må du selv føre opp verdien i denne posten i selvangivelsen. Opplysninger om ligningsverdien får du fra selskapet. Aksjer mv. i utenlandske selskap skal føres i post Ligningsverdien for selskap registrert i verdipapirregisteret (VPS) står oppført i post Aksjer i norske ikke-børsnoterte selskap skal i utgangspunktet verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar Dersom aksjekapitalen er endret ved innbetaling fra, eller utbetaling til aksjonærene, skal i stedet verdien per 1. januar 2012 benyttes. Ta eventuelt kontakt med selskapet for å få informasjon om denne verdien. Er selskapet stiftet i 2011, verdsettes aksjene til 100 % av summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs. Egenkapitalbevis skal verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar Obligasjoner som ikke er registrert i et verdipapirregister, skal du føre opp med 100 % av antatt salgsverdi per 1. januar Hvis denne ikke er kjent, bruk 100 % av antatt salgsverdi. Oppgi utsteder, antall obligasjoner, obligasjonens pålydende. Ikke-børsnoterte opsjoner føres opp med antatt salgsverdier per 1. januar En opsjon gir eier en rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge en formuesgjenstand på et gitt tidspunkt eller innen en bestemt tidsperiode til en forhåndsbestemt pris. Dersom du i løpet av 2011 har mottatt ubetingede opsjoner i arbeidsforhold, skal opplysninger om opsjonenes formuesverdi fremgå av kode 523 i lønns- og trekkoppgaven. Er det knyttet betingelser til opsjonen, regnes den ikke som formue Innskudd i utenlandske banker Innskudd i utenlandske banker per 1. januar 2012 oppgis. Bankens kjøpskurs per 1. januar 2012 skal brukes ved omregning til norske kroner. Innskuddene skal spesifiseres i skjema RF-1231 «Bankinnskudd i utlandet 2011». 86

88 POST Innbo og løsøre (sktl. 4-1 og sktl. 4-20) Innbo og annet løsøre Innbo og annet løsøre som ikke skal føres i post 4.2.4, post og post og som brukes privat, regnes bare som skattepliktig formue med det beløp salgsverdien overstiger kr For ektefeller som lignes sammen (ligning under ett herunder særskilt ligning av inntekten), er samlet fribeløp kr Når barns formue skal lignes sammen med foreldrenes formue, er samlet fribeløp fortsatt kr Salgsverdien på forsikret innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøyer, campingvogner og båter som ikke inngår i en ordinær innbo- og løsøreforsikring, verdsettes med utgangspunkt i samlet brannforsikringssum slik: Av de første kr av forsikringssummen... 10,0 % Av de neste kr av forsikringssummen... 20,0 % Av det overskytende... 40,0 % Utgjør brannforsikringssummen kr eller mindre, fremkommer ingen skattepliktig formue. Dette fordi verdien da vil være lik eller lavere enn fribeløpet. Når forsikringssum mangler, f.eks. ved kollektiv hjemforsikring, eller når innboet ikke er forsikret, kan verdsettelsen skje ved at de ovennevnte prosentsatser anvendes på antatt kjøpesum for tilsvarende innbo og løsøre hvis du hadde anskaffet det som nytt 1. januar Det bør fremgå at utgangspunktet for verdsettelsen er gjenanskaffelsesverdien som nytt. Finansdepartementet har uttalt at det kan virke ubillig eller uforholdsmessig trykkende å fastholde hele skatten på innbo som består i større kunstsamlinger av kulturhistorisk verdi. Det samme gjelder kunstsamlinger som ved testamentarisk bestemmelse, skal tilfalle et museum. I slike tilfeller kan skatten etter søknad helt eller delvis bli ettergitt, se emnet Ettergivelse av skatten. Fritidsbåter, salgsverdi under kr Båter (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) med antatt salgsverdi under kr og som ikke inngår i en ordinær innbo- og løsøreforsikring, men er særskilt forsikret, kan verdsettes til 75 % av forsikringssummen. Båtens merke, type og antatt salgsverdi skal oppgis i selvangivelsen. Verdien av innbo og løsøre som er ført i post skal reduseres med et fribeløp på kr Fritidsbåter med salgsverdi kr eller høyere Fritidsbåt (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) med antatt salgsverdi på kr eller høyere føres i post Er verdien lavere, se post Båtens forsikringssum, merke, type og modell må oppgis. Antatt salgsverdi kan vanligvis settes til 75 % av båtens forsikringssum. 87

89 POST Motorkjøretøy Selvangivelsens post er forhåndsutfylt med de opplysninger skattekontoret har fra tidligere års selvangivelser og motorvognregisteret. Har du i løpet av 2011 solgt eller kjøpt bil, må du kontrollere om det forhåndsutfylte beløpet er riktig. Skattedirektoratet har anbefalt at privatbil, motorsykkel og snøscooter verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris som nytt hos hovedimportør etter følgende skala: Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: % Registreringsår som ny: kr Registreringsår som ny: 1981 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi. Dersom du godtgjør at kjøretøyets verdi er lavere enn den verdien som går frem av skalaen, skal verdien settes lavere. Du bør, når takst ikke vedlegges, kort redegjøre for årsaken til at kjøretøyet er ført opp med lavere verdi Campingvogn Campingvogn verdsettes på samme måte som motorkjøretøyer, se post Faste eiendommer, anlegg, skog mv. (sktl. 4-1) For fast eiendom legges ligningsverdien til grunn som formue. Det er egne regler for fastsettelse av ligningsverdien for boligeiendommer. Fritidseiendommer omfattes ikke av disse reglene. Det gjør heller ikke våningshus på gårdsbruk, boliger i utlandet og på Svalbard. Om fastsettelsen av ligningsverdien, se emnet Bolig og fritidseiendom 11. Festet grunn Etter skattereglene må det skilles mellom tidsbegrensede og alltidvarende (stetsevarige) festeforhold. Et festeforhold som har en varighet på over 99 år anses som stetsevarig, mens en festerett på inntil 99 år anses som en tidsbegrenset festerettighet. Festetiden regnes også som eiertid for tomten fra det tidspunkt festeren med hjemmel i lov eller festekontrakt får en ubetinget rett til å forlenge festeforholdet. 88

90 POST Bortfester av tomt Tidsbegrensede festekontrakter For tidsbegrensede festekontrakter skal tomten regnes som formue for bortfesteren. Stetsevarige (tidsubegrensede) festekontrakter Er festekontrakten stetsevarig, skal bortfesteren ikke formuesbeskattes for tomten. Verdien av tomten skal dermed ikke føres opp som formue. Hvis den bortfestede tomten inngår som en del av ligningsverdien til en eiendom som ikke er bortfestet, må en forholdsmessig del av ligningsverdien trekkes ut. Hvis ligningsverdien for den tomten som du har bortfestet, i sin tid ble verdsatt særskilt, men inngikk i din eiendoms totale ligningsverdi, må du finne hvor stor andel den bortfestede tomten utgjorde av eiendommens totale ligningsverdi den gang ligningsfastsettelsen fant sted, og redusere verdien tilsvarende. Utgjorde denne delen for eksempel 30 prosent, skal du trekke ut 30 prosent av nåværende ligningsverdi. Hvis formuesverdien av den bortfestede tomten ikke er fastsatt særskilt, eller du ikke kjenner til om dette er gjort, skal du redusere eiendommens totale ligningsverdi med den kapitaliserte verdien av festeavgiften. Du skal anvende kapitaliseringsfaktor 10. Ved å trekke ut den kapitaliserte verdien av festeavgiften kan resultatet bli at ligningsverdien på den øvrige eiendommen blir svært lav. Skattekontoret kan da omtaksere eiendommen og fastsette ny ligningsverdi. Du bør i post 5.0 (Tilleggsopplysninger) opplyse om hvordan du har kommet frem til den reduserte ligningsverdien. Du skal som bortfester imidlertid formuesbeskattes for den kapitaliserte verdien av den årlige festeavgiften. Denne skal du føre i post Den kapitaliserte verdien finnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med 10. Eiendom i utlandet All formue i og inntekt av eiendom i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig hvis du er bosatt i Norge. Se post Bolig/Boligselskap Her føres formuesverdien (ligningsverdien) for boligeiendommer. Fra og med 2010 er det innført nye verdsettelsesregler for boligeiendommer. Om disse reglene, se emnet Bolig og fritidseiendom. Reglene gjelder også for leiligheter i borettslag/boligaksjeselskap. Andelshaveren får sin leilighet verdsatt særskilt, og det blir fastsatt en ligningsverdi for leiligheten på tilsvarende måte som for andre boligeiendommer. Andel av boligselskapets øvrige formue fordeles på andelshaver som tidligere, se post Se også emnet Bolig og fritidseiendom Fritidseiendom/Fritidsboligselskap Her føres formuesverdien (ligningsverdien) for fritidseiendommer. Det foretas ingen generell justering av ligningsverdiene for fritidseiendommer for Ligningsverdien for fritidsleiligheter utgjør som tidligere en andel av fritidsboligselskapets ligningsverdi. Verdien skal fremgå av oppgaven fra selskapet. Om andel av boligselskapets øvrige formue, se post Se også emnet Bolig og fritidseiendom 5. 89

91 POST Har du bygd ny fritidseiendom, bygd om, gjort vesentlige endringer i løpet av året eller innløst festet tomt, må du gi opplysninger om dette i post 5.0. Se emnet Bolig og fritidseiendom 11.2 for nærmere informasjon om verdsetting av fritidseiendommer Skogverdi Skogverdien for 2011 er forhåndsutfylt. Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må du stryke den forhåndsutfylte verdien og levere skjema RF-1016 «Formue av skogseiendom 2011». Nærmere opplysninger fremgår av RF-1017 som er rettledningen til skjemaet Annen fast eiendom Her føres verdien av annen fast eiendom i Norge enn bolig og fritidseiendom, f.eks. verdien av næringseiendom, ubebygd tomt, gårdsbruk og kraftverk. Våningshuset inngår i verdien av jordbrukseiendommen, og skal derfor føres her og ikke i post Type eiendom skal oppgis. Fast eiendom i utlandet føres i post Leverer du selvangivelsen elektronisk, vil du se at posten er delt slik: Utleid norsk næringseiendom Ikke-utleid norsk næringseiendom Annen fast eiendom med skattepliktig avkastning Annen fast eiendom uten skattepliktig avkastning Tomt Gårdsbruk Dersom du leverer selvangivelsen på papir, og posten ikke er forhåndsutfylt, skal du i tillegg til postnummeret også oppgi postbetegnelsen når du fører beløpet i «Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her», se side 96. Næringseiendommer Kan du dokumentere at ligningsverdien utgjør mer enn 60 prosent av eiendommens omsetningsverdi, kan du kreve å få den satt ned til 60 prosent av dokumentert verdi. Om krav til dokumentasjon, se emnet Bolig og fritidseiendom Utleid norsk næringseiendom Formuesverdien for utleid næringseiendom skal beregnes med utgangspunkt i brutto utleieinntekter. Beregningen skal du foreta på skjema RF-1098 «Norsk næringseiendom». Hvordan formuesverdien skal beregnes fremgår av rettledningen til skjemaet, RF Formuesverdien skal føres i post Leverer du selvangivelsen på papir og posten ikke er forhåndsutfylt, må du merke posten «Uleid norsk næringseiendom». Ikke-utleid norsk næringseiendom Formuesverdien for ikke-utleid norsk næringseiendom skal fastsettes etter en sjablonmetode, hvor eiendommens areal multipliseres med en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen skal bygge på observerte utleieverdier. Formuesverdien skal settes til 40 prosent 90

92 POST av dette grunnlaget. Hvis du leverte skjemaet RF-1098 i fjor og fylte ut opplysningene om ikke-utleid næringseiendom, skal det være fastsatt et forslag til ligningsverdi som er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Er denne verdien riktig, trenger du ikke å levere RF i år. Er ligningsverdien ikke forhåndsutfylt, for eksempel fordi du anskaffet eiendommen i 2011, eller er den forhåndsutfylte verdien feil, må du fylle ut og levere RF og sørge for at riktig beløp fremgår av selvangivelsen. Verdien fra i fjor kan for eksempel ikke brukes hvis det har skjedd endringer mht. areal og eiendomstype. Det samme gjelder hvis eiendommen går over fra å være ikke-utleid til å være utleid. Verdien føres i post Leverer du selvangivelsen på papir og posten ikke er forhåndsutfylt, må du merke posten «Ikke-utleid norsk næringseiendom». Ytterligere informasjon finnes i RF-1099, som er rettledning til skjema RF Driftsløsøre og andre eiendeler i næringsvirksomhet (sktl. 4-1) Biler, maskiner, inventar mv. Yrkesbil og andre driftsmidler verdsettes til antatt salgsverdi. Fører du opp driftsmidlenes nedskrevne verdi ved utgangen av inntektsåret (saldoverdien), får du normalt denne verdi lagt til grunn ved formuesligningen. Biler som ikke «regnskapslignes», se emnet Bil, skal føres i post Annen formue Premiefond, individuell pensjonsavtale (IPA) Her føres premiefond i tilknytning til individuell pensjonsavtale (IPA). Innestående beløp (inkludert renter) på premiefond per 1. januar 2012 står i oppgaven fra selskapet. Hele beløpet skal føres i post Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser (sktl. 4-16) Gjenkjøpsverdien av kapitalforsikringsavtale føres her. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikringen ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning. Om barns formue, herunder engangserstatning for personskade til barn og engangserstatning for tap av forsørger, se emnet Forsørgede personer. Her føres også gjenkjøpsverdien av individuelle livrenteavtaler. Dette gjelder likevel ikke hvis livrenten er ervervet i sammenheng med utbetaling av tilkjent erstatning for personskade utmålt etter skadeerstatningsloven kapittel 3, forutsatt at erstatningssum- 91

93 POST mens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006 og erstatningssummen helt eller delvis er brukt til kjøp av livrente innen 30. juni Unntaket gjelder ikke livrente ervervet med midler fra tilkjent erstatning utmålt etter skadeerstatningsloven 3-2 a. Gjenkjøpsverdien av livsforsikringspoliser i utenlandsk selskap skal føres i post Andelseiers del av boligselskaps (borettslag/boligaksjeselskap) annen formue. Boligsameiers andel av boligsameiets annen formue I post føres andelseiers andel av boligselskapets annen formue enn eiendommens ligningsverdi. Andel av ligningsverdien skal føres i post Andelsverdien skal fremgå av oppgaven fra selskapet. I post føres også boligsameiers andel av annen formue i boligsameiet enn boligens ligningsverdi. Er du andelseier eller sameier i boligsameie med flere enn åtte eierseksjoner, skal du ha fått tilsendt oppgave over beløp som skal føres i selvangivelsen. Boligsameiere som ikke har fått oppgave, bør henvende seg til sameiets styre eller regnskapsfører Annen skattepliktig formue Her føres annen skattepliktig formue i Norge som ikke er ført i andre poster i selvangivelsen. Her føres blant annet den kapitaliserte verdien av bortfesters krav på festeavgift, se beskrivelsen i post 4.3. Verdien av utleierettigheter knyttet til jordbruks- og skogbrukseiendommer som jakt og fiskerettigheter, skal også føres her. Beskrivelsen av beregningsmåten finnes i rettledningen RF-1178 «Rettledning til RF-1177 Landbruk». 4.6 Skattepliktig formue i utlandet Formue i fast eiendom i utlandet I post føres all fast eiendom i utlandet som er skattepliktig i Norge. Du skal i post 5.0 oppgi i hvilket land eiendommen ligger og eiendomstype innenfor en av følgende kategorier: boligeiendom, fritidsbolig, gårdsbruk, skog, næringseiendom og ubebygd tomt. Bolig- og fritidseiendommer i utlandet verdsettes etter de regler som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Det foretas ingen generell justering av ligningsverdiene for bolig- og fritidseiendommer i utlandet for For eiendommer som ikke tidligere har fått fastsatt en ligningsverdi etter norske regler, settes ligningsverdien til maksimalt 30 % av markedsverdi. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn. 92

94 POST Andre eiendommer verdsettes etter samme regler som tilsvarende eiendommer i Norge. I enkelte skatteavtaler unntas eiendom fra beskatning i Norge (fordelingsmetoden). Er den faste eiendommen etter skatteavtalen unntatt fra formuesbeskatning i Norge, skal skattyters fradrag for gjeld- og gjeldsrenter begrenses, se post Eiendommen skal da ikke føres opp som skattepliktig formue i selvangivelsen, men det skal gis opplysninger om eiendommens verdi i post 5.0 av hensyn til gjeld- og gjeldsrentefordelingen. Dersom eiendommen skal formuesbeskattes både i Norge og i landet der eiendommen ligger, har du som hovedregel rett til å få redusert den norske formuesskatten som skyldes eiendommen, med den formuesskatten som er betalt i utlandet. Krav om slikt kreditfradrag fremsettes under post Du må også fylle ut skjema RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person kreditfradrag 2011». Om fastsetting av ligningsverdi, se post 4.3. Se også emnet Utland Annen skattepliktig formue i utlandet I denne posten føres all skattepliktig formue i utlandet som ikke skal føres i andre poster. Her føres blant annet utenlandske ihendehaverobligasjoner og utestående fordringer på utenlandske debitorer. Der føres også verdien av livsforsikring i selskap utenfor Norge. Verdien av individuelle livrenteavtaler inngått med selskap som ikke har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er ikke formueskattepliktig. Aksjer i utenlandske selskaper Børsnoterte aksjer i utenlandske selskap verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 % av aksjens antatte salgsverdi per 1. januar Kan du sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi, kan du i stedet kreve at 100 % av aksjens andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2011 benyttes som formuesverdi. Utenlandske ihendehaverobligasjoner Ihendehaverobligasjoner formuesbeskattes etter kursverdien eller hvis kurs ikke noteres eller kjennes etter den antatte salgsverdien per 1. januar For børsnoterte verdipapirer foreligger det forslag til kursansettelse per 1. januar 2012 fra børsene, og disse blir i praksis fulgt av ligningsmyndighetene. Hvis det ikke foreligger børsnotering, føres papirene opp med antatt salgsverdi per 1. januar Verdien i norske kroner av utenlandske verdipapirer fastsettes etter valutakursen (bankenes kjøpskurs) per 1. januar

95 POST Gjeld (sktl. 4-1) Gjeld til norske fordringshavere Du kan kreve fradrag for den gjelden du hadde per 1. januar 2012 kl Som gjeld regnes enhver rettslig forpliktelse som påhviler skattyter til å yte noe til andre i penger eller pengers verdi. Eksempler på gjeld: bankgjeld husholdningsgjeld avbetalingsgjeld skyldig forskuddsskatt som er forfalt til betaling før 1. januar skyldig skatt som er utlignet før 1. januar skyldig skatt og trygdeavgift samt tilleggsskatt, tilleggsavgift og renter, som er fastsatt ved endring av ligning før 1. januar skyldige gjeldsrenter som er forfalt til betaling før 1. januar skyldig arveavgift. (Arveavgift er en forpliktelse for den enkelte arving og ikke for dødsboet. Det kan kreves gjeldsfradrag for skyldig arveavgift selv om arveavgiftsmyndighetene ikke har beregnet avgiften per 1. januar 2012 hvis forpliktelsen til å betale foreligger senest per denne dato. Forpliktelsen oppstår på det tidspunkt arvelater dør.) Er pantobligasjon deponert til sikkerhet for eget lån, skal pantobligasjonens pålydende ikke føres opp som gjeld. Som gjeld føres kun opp den delen av lånet som per 1. januar 2012 står ubetalt. Utstedere av finansiell opsjon fører forpliktelsen som gjeld i post eller i post Følgende forpliktelser kan ikke trekkes fra som gjeld: forpliktelse som først blir aktuell ved at en uviss begivenhet inntreffer, f.eks. kausjonsforpliktelse som ikke er gjort gjeldende. Kausjon er sikkerhetsstillelse for en annens gjeldsforpliktelse. Så lenge kausjonisten (sikkerhetsstilleren) ikke er forpliktet til å betale gjelden, regnes kausjonsforpliktelsen ikke som gjeld. Blir kausjonisten forpliktet til å betale, regnes som gjeld bare det beløp som ikke vil kunne dekkes ved regress (gjensøkningsrett hos skyldneren), tidsbegrenset bruksrettighet (f.eks. leietakers leierett) som påhviler skattyters eiendom, kapitalverdien av føderåd (kår) påheftet skattyters eiendom, forpliktelse til periodiske ytelser som skal betales i et begrenset tidsrom (pensjon, livrente mv.) så lenge betalingsforpliktelsen ikke er forfalt, forskuddsskatt som ikke er forfalt til betaling innen utgangen av 2011, restskatt/trygdeavgift som ikke er utlignet innen utgangen av 2011, og skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt, tilleggsavgift og renter som fastsettes ved endring av ligning etter utløpet av

96 POST Festetomter bolig- og fritidseiendom gjeldsfradrag Har du bolig eller fritidshus som står på festet grunn, har du krav på gjeldsfradrag for den kapitaliserte festeavgiften. Den kapitaliserte verdien er satt til 10 ganger den årlige festeavgiften. Er festeavgiften endret i løpet av året, benytter du den som gjelder ved årets utgang. Du skal formueslignes for tomten som om du var eier, se post 4.3. Gjeld og gjeldsrentespesifikasjon Gjeldspostene skal spesifiseres, og fordringshaverens navn og adresse, gjeldsbeløp og rentene skal oppgis. Spesifikasjonen foretas i post 5.0. Personer som ved lov eller forskrift er pålagt bokføringsplikt, plikter ikke å gi slike spesifikasjoner uoppfordret. Gjeldsfordeling (sktl. 4-31) Har du formue i flere kommuner eller i utlandet, fordeler ligningsmyndighetene ved skatteberegningen bl.a. eventuell gjeld mellom kommunene, eventuelt mellom Norge og utlandet. Hvordan fordelingen foretas, er behandlet under post Andelseiers del av boligselskapets gjeld. Boligsameiers andel av boligsameiets fellesgjeld Den del av boligselskapets (borettslag/boligaksjeselskap) eller boligsameiets gjeld som skal føres i post 4.8.2, fremgår av oppgaven fra selskapet. Beløpet vil vanligvis være forhåndsutfylt i selvangivelsen Gjeld til utenlandske fordringshavere Under post er gjeldsbegrepet og gjeldsfordelingsreglene behandlet. Gjeldsfordelingsreglene gjelder også gjeld til utenlandske fordringshavere. 4.9 Nettoformue Beløpet som er ført her, utgjør beregningsgrunnlaget for formuesskatten. For ektefeller som lignes sammen, se emnet Ektefeller 3, er det summen av begge ektefellers nettoformue som utgjør beregningsgrunnlaget. Se emnet Skatteberegningen. 5.0 Tilleggsopplysninger Har du endret beløp i den forhåndsutfylte selvangivelsen og finner det nødvendig å kommentere endringene eller gi andre opplysninger, gir du disse i post

97 POST Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her Dette feltet finnes foran post 5.0 i selvangivelsen og skal bare brukes hvis du leverer selvangivelsen på papir. Her føres bare beløp som gjelder poster som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Krever du for eksempel særfradrag på grunn av store sykdomskostnader, skal du oppgi særfradraget under «Inntekt/Fradrag» og merke beløpet post Husk å sette minustegn foran beløpet. Beløp som er forhåndsutfylt Leverer du selvangivelsen på papir og du skal rette beløp i forhåndsutfylte poster, setter du en strek over beløpet og fører nytt beløp i kolonnen til høyre merket «Rettet til». Eventuelle kommentarer gis i post 5.0. Vedlegg til selvangivelsen (lignl. 4-3 nr. 2, Skattedirektoratets forskrift av 5. mars 1984) Antall vedlegg oppgis i selvangivelsens vedleggsfelt. Alle vedlegg merkes med navn, fødselsnummer og inntektsår. Underskrift (lignl. 4-5) Leverer du selvangivelsen på papir skal den dateres og underskrives. 96

98 AKSJEFOND OG ANDRE VERDIPAPIRFOND AKSJEFOND OG ANDRE VERDIPAPIRFOND (sktl og 10-31) Gevinst ved salg og innløsning av verdipapirfondsandel er i utgangspunktet skattepliktig inntekt, og tap fradragsberettiget, på samme måte som ved realisasjon av aksjer. Om dine plikter ved realisasjon av andeler i verdipapirfond, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon 4. Om beregning av gevinst eller tap på verdipapirfondsandeler, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon 5. Utbytte som utbetales fra fondet er skattepliktig på samme måte som utbytte på aksjer, se emnet Aksjer utbyttebeskatning. Om formuesfastsettelse, se emnet Aksjer formuesbeskatning. AKSJEOPSJONER I ARBEIDSFORHOLD (sktl (3) og FSFIN flg.) Ansatt kan få opsjon som gir rett (men ikke plikt) til å kjøpe eller selge aksjer fra eller til arbeidsgiverselskapet. Slik fordel er skattepliktig naturalytelse etter hovedregelen i sktl. 5-1, jf. 5-12(1) som fordel vunnet ved arbeid. Etter sktl. 5-14(3) regnes fordel ved opsjoner i arbeidsforhold som innvunnet når opsjonen realiseres enten ved innløsning eller salg. Også bortfall av opsjonen regnes som realisasjon. Som opsjoner regnes i denne sammenheng også tegningsrett til aksjer. Børsnoterte og ikke-børsnoterte opsjoner behandles likt. Nærmere regler om tidfesting og beregning av fordelen er gitt i FSFIN flg. Ordningen gjelder tilsvarende for ansattes rett til kjøp eller salg av egenkapitalbevis fra eller til arbeidsgiver, se emnet Opsjoner 3. AKSJER ANSATTES KJØP TIL UNDERKURS (sktl. 5-1 (1) 5-14 (1), FSFIN og sktl 5-40) Hvis du i egenskap av arbeidstaker erverver aksje eller egenkapitalbevis vederlagsfritt eller til underkurs (lavere pris enn salgsverdien), vil denne fordelen i utgangspunktet være fullt ut skattepliktig som lønn. Hvis du som pensjonist kjøper aksjer/egenkapitalbevis til underkurs, vil fordelen bli skattlagt som pensjon, dersom det gunstige aksjekjøpet skyldes ditt tidligere arbeidsforhold. Som skattepliktig fordel regnes differansen mellom aksjens/egenkapitalbevisets markedsverdi på ervervstidspunktet og kjøpesummen. Er det aksjer i ditt arbeidsgiverselskap du får kjøpt til underkurs, kan en del av fordelen være skattefri. Dette gjelder hvis alle ansatte etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp i arbeidsgiverselskapet til en lavere pris enn salgsverdien (underkurs). Den skattepliktige fordelen fastsettes da til differansen mellom aksjenes antatte salgsverdi redusert med 20 %, og det den ansatte har betalt for aksjene. Reduksjonen på 20 % kan likevel 97

99 AKSJER BEHOLDNINGS-/ REALISASJONSOPPGAVE ikke utgjøre mer enn kr Beløpsgrensen på kr gjelder for hver av ektefellene, forutsatt at begge har ervervet aksjer til underkurs som ansatt/tidligere ansatt. Disse reglene gjelder også hvis det dreier seg om aksjer i morselskapet til det selskap (datterselskap) hvor du er ansatt. Som morselskap anses selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, og som har tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Også erverv av aksjer i slikt utenlandsk morselskap, faller inn under reglene. Beregningsmåten ovenfor gjelder selv om bedriften har krevd en viss minstetid for ansettelsesforholdet, eller har fordelt aksjer i rimelig utstrekning etter ansiennitet. Kravet om en generell ordning er ikke til hinder for at de ansatte får tegne aksjer proporsjonalt med lønnens størrelse. For børsnoterte aksjer skal salgsverdien settes lik kursverdien på det tidspunkt du ervervet aksjene. For ikke børsnoterte aksjer kan pris som er oppnådd ved et ordinært salg i tiden rundt ervervstidspunktet være et utgangspunkt. Hvis aksjenes reelle salgsverdi på ervervstidspunktet ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes, kan den settes til børsverdien, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessig formuesverdi. Verdien av fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs inntektsføres i selvangivelsen for det inntektsåret du blir eier av aksjen (aksjen erverves). Tilsvarende gjelder ved ansattes/pensjonisters kjøp av egenkapitalbevis i sparebanker mv., se emnet Egenkapitalbevis. Ved senere salg av aksjen/egenkapitalbeviset skattlegges verdistigningen (gevinsten) ikke som lønn/pensjon, men som kapitalinntekt som for aksjer/egenkapitalbevis ellers. Av kapitalinntekt skal det ikke betales trygdeavgift eller toppskatt. Bare i spesielle tilfeller regnes slik gevinst også som lønn, se emnet Aksjer gevinst og tap ved realisasjon, pkt AKSJER BEHOLDNINGS-/ REALISASJONSOPPGAVE Har du aksjer eller egenkapitalbevis i et norsk selskap eller et utenlandsk selskap registrert på Oslo Børs, kan du ha mottatt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» fra skatteetatens aksjonærregister. Oppgaven vil inneholde de opplysningene du trenger for å fylle ut selvangivelsen. På oppgavens første side finner du de beløp som skatteetaten har beregnet og som skal medtas i selvangivelsen. Dette kan være skattepliktig utbytte, skattepliktig gevinst, fradragsberettiget tap og skattemessig formuesverdi. Under det enkelte beløp i oppgaven er det angitt hvilken post i selvangivelsen som skal benyttes. Skattepliktig utbytte og skattemessig formuesverdi som står i oppgaven skal være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Det samme gjelder netto skattepliktig gevinst eller tap. RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» er du bare pliktig til å levere dersom du gjør endringer i den. Du må da også føre korrigert beløp i selvangivelsen. Aksjer i utenlandske selskap som ikke er registrert på Oslo Børs inngår ikke i Skatteetatens aksjonærregister. Har du bare slike aksjer, vil du ikke motta RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» fra skatteetaten. Dersom du har aksjer i et norsk selskap som har levert mangelfulle oppgaver til registeret, vil du heller ikke motta RF-1088 for slike selskap. 98

100 AKSJER FORMUESBESKATNING Aksjonærer som ikke har mottatt RF-1088 fra skatteetaten, skal levere et eget skjema, RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Skjemaet benyttes for å innrapportere inngangsverdi, beregne skattepliktig utbytte, skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap. Skjemaet får du på skattekontoret og på skatteetaten.no/aksjer. AKSJER FORMUESBESKATNING (sktl og FSFIN 4-12) 1 Innledning Aksjer og andeler i verdipapirfond regnes som skattepliktig formue for aksjonæren/andelshaveren. 2 Verdsettelse av aksjer Børsnotert aksje verdsettes til 100 % av kursverdien 1. januar Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar 2011 fordelt etter pålydende. Bakgrunnen for at en må benytte verdien ett år tidligere enn det som ellers gjelder ved verdsettelsen av formuen, er at selskapsformuen per 1. januar 2012 ikke er fastsatt av skattekontoret ved ligningen av selskapet når aksjonæren skal innlevere sin selvangivelse for I utenlandsk selskap Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 100 % av aksjens antatte salgsverdi 1. januar Skattyter kan imidlertid kreve at aksjen verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar Skattyter må da sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet i 2011 Aksjeverdien settes til 100 % av summen av aksjens pålydende beløp og overkurs. Er selskapet stiftet ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, skal aksjene verdsettes til 100 % av aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen er endret Er aksjekapitalen forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, skal aksjen verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessig formuesverdi 1. januar Det samme gjelder hvis selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i 2011 er strøket fra notering på børs. 99

101 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON Selskapets skattemessige formuesverdi Om selskapets skattemessige formuesverdi, se FSFIN Manglende melding om realisasjon Er du oppført i innsendt aksjonæroppgave og har forsømt å gi melding til selskapets styre om at aksjen er realisert, lignes du som eier av aksjen, hvis du ikke kan påvise hvem som er den virkelige eier. 3 Verdsettelse av andeler i verdipapirfond Andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 100 % av andelsverdien per 1. januar AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON (sktl. 5-1 og sktl til 10-37) 1 Hovedregel Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer er kapitalinntekt og inngår i alminnelig inntekt (skattlegges med inntil 28 %) 1). Tap ved realisasjon er fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Om alminnelig inntekt, se emnet Alminnelig inntekt. Om fradrag for skjerming som reduserer en skattepliktig realisasjonsgevinst, se emnet Aksjer utbyttebeskatning 3 side 109. Gevinst ved realisasjon av aksjer som arbeidstaker har anskaffet i arbeidsgiverselskapet kan som hovedregel bare skattlegges som kapitalinntekt, ikke som lønn. I spesielle tilefeller kan slik gevinst likevel regnes som lønn, se nedenfor under pkt Lønn er personinntekt, men inngår også i alminnelig inntekt (skattlegges med inntil 47,8 % 2). Ligning av aksjeselskaper ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde, og blir derfor ikke behandlet her. 2 Anvendelsesområdet hva regnes som aksje? Anvendelsesområdet for bestemmelsene om gevinstbeskatning av aksjer gjelder ved realisasjon av følgende objekter: aksjer i aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge og i tilsvarende selskaper hjemmehørende i utlandet andeler i norske og utenlandske verdipapirfond 1) 24,5 % i Nord-Troms og Finnmark. 2) I Finnmark og Nord-Troms 44,3 % 100

102 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak fortrinnsrett til tegning av aksjer (tegningsretter) og tildelingsbevis i norske og utenlandske selskaper Følgende objekter er uttrykkelig unntatt fra reglene om gevinstbeskatning av aksjer mv.: aksjer i boligselskap som nevnt i sktl. 7-3, se post andeler i verdipapirfond eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA) eller innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Avtalene må være inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap Reglene får ikke anvendelse for realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS mv.). For slike objekter gjelder reglene i sktl Hva regnes som realisasjon? (sktl. 9-2) 3.1 Innledning Som realisasjon av aksjer regnes overføring av eiendomsrett til aksjer mot vederlag, typisk salg, gavesalg, bytte o.l., samt opphør av eiendomsrett i aksjer. Rene gaver regnes ikke som realisasjon og utløser ikke gevinstbeskatning eller tapsfradrag. Som gave anses også overdragelse av aksje mot symbolsk vederlag, jf. HRD SkN 2001 s. 183 (J. F. Nielsens dødsbo). Som realisasjon av aksjer regnes også: likvidasjon av aksjeselskaper dvs. registrering av utdeling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i et verdipapirregister eller tilsvarende oppgivelse av aksje ved selskapets likvidasjon innløsning av enkeltaksje konkurs totale definitive verditap, for eksempel når aksjekapitalen skrives ned til 0 og nye eiere går inn med frisk kapital 3.2 Skattesalg (salg og gjenkjøp for å oppnå tapsfradrag) For å få fradrag for tap ved salg av aksjer, må tapet være reelt. Selger aksjonæren aksjer med den intensjon umiddelbart å erverve tilsvarende aksjer i samme selskap, kan ligningsmyndighetene hevde at det ikke er realisert noe reelt aksjetap, slik at fradrag nektes. 3.3 Aksjeerverv etter nedskrivning av aksjekapital Hvis aksjekapitalen nedskrives til kr 0 (altså som tapt) og aksjonær tegner ny kapital og får en tilsvarende eierandel i selskapet etter nytegningen, regnes aksjene ikke som realisert. Konsekvensen blir da at inngangsverdien på aksjene etter nytegningen blir summen av kostpris for nedskrevne og nytegnede aksjer. Hvis aksjonæren reduserer sin eierandel i sel- 101

103 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON skapet ved nytegningen, anses aksjonæren å ha realisert en tilsvarende andel av sine aksjer i selskapet. Eks. Aksjonærens eierandel i selskapet før nytegningen var 9/10. Ved nytegningen ble aksjonærens eierandel redusert til 7/10. Siden eierandelen ble redusert med 2/10, skal 2/10 av de aksjene vedkommende hadde før nytegningen anses realisert. Tapsfradrag for de realiserte aksjer må kreves i det inntektsåret nedskrivningen finner sted, jf. HRD SkN 2001 s. 1 (Espeland) Utv s Earn-out/karensgodtgjørelse I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å omklassifisere et aksjevederlag til arbeidsinntekt. Dette kan være aktuelt hvor selgeren forplikter seg til å arbeide for selskapet i en viss tid etter overdragelsen (earn-out)., En del av vederlaget kan da bli ansett som forskudd på lønn. Det kan også være avtalt at selgeren i en overgangsperiode skal avstå fra konkurrerende virksomhet. Godtgjørelse for å avstå fra konkurrerende virksomhet omtales som karensgodtgjørelse. Karensgodtgjørelse anses som lønnsinntekt. Det er ligningsmyndighetene som må sannsynliggjøre at slike godtgjørelser inngår som en del av aksjevederlaget. Slik omklassifisering kan være aktuelt selv om det ikke fremgår eksplisitt av salgsavtalen at selgeren har slike plikter. Av betydning vil det bl.a. være om vederlaget er høyere enn det som foretakets verdier og inntjeningsevne kan forsvare, hvis en tenker seg at den tidligere eieren snarlig avslutter sin aktivitet i selskapet. Som eksempler på tilfeller hvor slik omklassifisering har vært gjennomført, se bl.a. høyesterettsdommene i Utv. 2008/1537 og Utv. 2009/813. Konsekvensen av en slik omklassifisering er at en del av vederlaget for aksjene blir behandlet som lønnsinntekt for selger. Er det holdt tilbake opplysninger, kan det også bli aktuelt med tilleggsskatt. 4 Dine plikter ved realisasjon av aksjer, aksjefond mv. De fleste som har aksjer og egenkapitalbevis i norske selskaper, norske sparebanker eller utenlandske selskaper som er registrert på Oslo Børs, vil få tilsendt RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011». Om oppgaven, se emnet Aksjer beholdnings-/realisasjonsoppgave. Har du realisert aksjer mv. i slike selskaper i 2011 og mottatt RF-1088 fra skatteetatens aksjonærregister, skal du kontrollere at oppgaven inneholder korrekte opplysninger vedrørende gevinst-/tapsberegningen. Er oppgaven fullstendig, vil den vise samlet skattepliktig gevinst/fradragsberettiget tap som skal være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Er oppgaven ikke korrekt eller er den mangelfull må du gjøre nødvendige endringer slik at den blir fullstendig og korrekt. Oppgaven skal bare vedlegges selvangivelsen dersom du gjør endringer i den. Har du aksjer som du ikke har mottatt RF-1088 for, skal du fylle ut og legge ved skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Skjemaene kan fåes på skattekontoret eller de kan lastes ned fra skatteetaten.no Gevinst eller tap ved salg av andeler i verdipapirfond vil normalt være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Du vil motta en realisasjonsoppgave fra forvaltningsselskapet eller verdipa- 102

104 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON pirsentralen som inneholder opplysninger om skattepliktig gevinst eller eventuelt fradragsberettiget tap. Du må kontrollere beløpene som står i selvangivelsen og korrigere eventuelle feil. Er beløpene korrekte trenger du ikke foreta deg noe mer. Har du realisert andel i utenlandsk selskap som ikke har sendt opplysninger til skatteetaten, vil selvangivelsen ikke være forhåndsutfylt med skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap og du må da fylle ut skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2010». 5 Hovedreglene om gevinst- og tapsberegning 5.1 Innledning om inngangs- og utgangsverdi Ved realisasjon (salg mv.) av aksje utgjør gevinst/tap forskjellen mellom aksjens utgangsverdi og inngangsverdi. Utgangsverdien utgjør vederlaget ved realisasjonen, redusert med eventuelle kostnader i forbindelse med realisasjonen. Vanligvis består vederlaget av kontanter eller pengefordringer, men det kan også omfatte andre økonomiske goder, f.eks. bortfall av forpliktelser (gjeldsovertakelse). Vederlag kan også ytes f.eks. i form av gjenstander eller tjenester. Ved gavesalg gjelder særlige regler om utgangsverdien i tapstilfellene, se emnet Gevinst og tap 8.2. Mottar selger vederlag i naturalia, må verdien av vederlaget verdsettes til ytelsens verdi på overdragelsestidspunktet. Inngangsverdien utgjør som utgangspunkt det beløp skattyteren har betalt for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, for eksempel kostnader til mekler, gebyrer, forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming. Tidligere hadde vi regler om at inngangsverdien skulle opp- eller nedjusteres med endringer i selskapets skattlagte kapital (RISK). Den siste RISK-regulering fant sted per 1. januar I følge overgangsreglene til denne lovendringen, skal inngangsverdien for aksjer ervervet før 1. januar 2006, opp- eller nedjusteres med RISK-beløp for det tidsrom skattyter har eid aksjen. Om fastsettelse av inngangsverdien for aksjer ervervet ved arv og gave, se nedenfor pkt Inngangsverdien skal reduseres hvis det har skjedd tilbakebetaling av aksjekapital mot reduksjon av aksjenes pålydende. Det samme gjelder ved tilbakebetaling av innbetalt overkurs, se sktl Inngangsverdien skal økes hvis det foretas innbetaling med økning av aksjenes pålydende. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år kan brukes til å redusere skattepliktig gevinst. Slikt skjermingsfradrag kan imidlertid bare redusere en eventuell gevinst til kr 0. Det kan ikke gi eller øke et fradragsberettiget tap. Om skjermingsfradrag, se emnet Aksjer utbyttebeskatning 3. Har du anvendt kjøpsopsjon for å erverve aksje, settes inngangsverdien for aksjen lik aksjens markedsverdi på det tidspunkt du innløste opsjonen. 103

105 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON Eksempel: I 2010 betalte Anne kr for retten til å kjøpe 100 aksjer i AS X for kr innen utgangen av 2011 (opsjonen). I oktober 2011 er verdien av aksjene i X steget til kr Hun ønsker derfor å benytte opsjonen, og kjøper aksjene for kr Noen uker senere selger hun disse videre for kr I eksempelet er det sett bort fra salgs- og kjøpsomkostninger. Slike kostnader ville redusert en eventuell gevinst og økt et eventuelt tap. Beregning av opsjonsgevinsten: Markedsverdien på det tidspunkt skattyter benyttet sin rett til å kjøpe aksjene... kr Det hun betalte for aksjene (innløsningsprisen)... kr Opsjonens utgangsverdi... kr Opsjonenes inngangsverdi (det hun betalte for opsjonen)... kr Gevinst... kr Gevinsten ved salget av aksjene beregnes slik: Utgangsverdi (salgssummen)... kr Inngangsverdi (markedsverdien) på det tidspunkt hun benyttet sin rett til å kjøpe aksjene... kr Gevinst... kr Samlet gevinst... kr Forvaltningskostnader Løpende forvaltningskostnader f.eks. til Verdipapirsentralen (VPS) anses ikke som en del av inngangsverdien på aksjene. Om fradrag for forvaltningskostnader, se post Ligningsfastsettelse av inngangsverdi og anskaffelsestidspunkt Ved utlegg av ligningen høsten 2007 ble alle aksjer skatteetaten hadde opplysninger om ligningsfastsatt. De fleste aksjonærer som hadde aksjer i behold ved utgangen av 2006 fikk høsten 2007 informasjon fra skatteetaten om ligningsfastsatte anskaffelsesverdier, anskaffelsestidspunkter og eventuelle RISK-beløp knyttet til slike aksjer. På samme måte ble aksjer anskaffet i senere år ligningsfastsatt på høsten i året etter inntektsåret. Aksjer anskaffet i 2011 skal ligningsfastsettes høsten De fastsatte verdiene vil bli lagt til grunn ved beregning av skjermingsfradrag og ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon av aksjene i 2011 eller senere. Har du tidligere levert slike opplysninger i RF-1088 og realisert aksjer i 2011, vil skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap bli presentert i RF «Aksjer og egenkapitalbevis 2011», som du skal motta fra skatteetaten i mars/april Dersom du ikke har mottatt slik oppgave, skal du gi opplysninger om inngangsverdi og anskaffelsestidspunkt i skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Har du tidligere gitt skattekontoret opplysninger om anskaffelsesverdi og anskaffelsestidspunkt i skjema RF-1059 for aksjer du har realisert i 2011 skal du bruke de tidligere innrapporterte verdiene ved gevinstberegningen. Har du realisert slike aksjer i 2011 skal du levere realisasjonsopplysningene i skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011» (pliktig realisasjonsskjema for de som ikke har mottatt RF-1088). Foreligger det ikke full- 104

106 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON stendige opplysninger om aksjens anskaffelsesverdi og/eller anskaffelsestidspunktet, vil skattekontoret fastsette aksjens inngangsverdi ved skjønn. 5.4 Hvilke aksjer skal anses solgt (FIFU-prinsippet) Hvis dine aksjer i et selskap ikke er anskaffet på samme tidspunkt, og du senere selger noen av aksjene, kan du ikke selv bestemme hvilke du har solgt. For slike salg gjelder FIFU-prinsippet. FIFU-prinsippet (Først Inn Først Ut) innebærer at de aksjer som først er anskaffet, anses som realisert først. For aksjer som er anskaffet på samme dag, kan du imidlertid selv velge hvilke aksjer som først skal anses realisert. Foreligger det ikke opplysninger om når en aksje er anskaffet, anses aksjen som realisert først dersom den har lavere inngangsverdi enn den eldste med kjent anskaffelsesverdi innen samme selskap og aksjeklasse. Kan du ikke dokumentere anskaffelsestidspunktet for noen av aksjene, anses aksjen med lavest inngangsverdi som realisert først. FIFU-prinsippet gjelder også hvis du gir bort aksjer, hvis overdragelsen har skjedd 13. mai 2011 eller senere. Har overdragelsen skjedd tidligere, kan du ved gaveoverføringen velge hvilke aksjer som skal anses gitt bort. Aksjer ervervet før 1. januar 1992 skal ifølge FIFU-prinsippet anses ervervet 1. januar Har aksjene ulik kostpris (inngangsverdi), kan du fritt velge hvilke som skal anses realisert først. Se også punkt 9. (I eksempelet under er det ikke tatt hensyn til eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag som kan redusere gevinsten.) Eks. Du eier aksjer i A AS. Av disse ble: 200 kjøpt i mai 1990 for kr 100 per aksje 400 kjøpt i september 1991 for kr 110 per aksje 400 kjøpt i august 2000 for kr 200 per aksje I 2011 solgte du 500 aksjer for kr 300 per stk. (Det forutsettes at det ikke er noen RISKbeløp fra overgangen til nye regler fra 2006 som det skal tas hensyn til). Gevinsten beregnes slik: Salgssum 500 aksjer á kr kr Kjøpesum 100 aksjer á kr 100 kjøpt i mai kr Kjøpesum 400 aksjer á kr 110 kjøpt i sept kr kr Skattepliktig gevinst ved aksjesalget kr (Av de 600 aksjene som ble kjøpt før 1992, kan du selv velge hvilke som skal anses solgt. Ved å velge de 500 aksjene som har høyest inngangsverdi, oppnår du lavest mulig skattepliktige gevinst.) 5.5 Kontinuitet ved aksjer anskaffet ved arv og gave For aksjer ervervet ved arv eller gave i 2006 eller senere skal det være skattemessig kontinuitet. Dette innebærer at arving eller gavemottaker som hovedregel skal overta arvelaters/givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skatteposisjoner knyttet til aksjen eller andelen. For inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget gjelder dette i den utstrekning verdien er lavere enn den verdi som er lagt til grunn ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget. Arvingen/gavemottakeren overtar på sin side 105

107 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON en latent gevinstskatt. Denne tas det hensyn til ved arveavgiftsberegningen, se emnet Arveavgift pkt. 3.2, men den skal ikke tas hensyn til ved fastsettelsen av inngangsverdien. Eks. 1 Ole eier en aksje med inngangsverdi kr Ole dør i mars Kari arver aksjen. På dødsfallstidspunktet utgjør arveavgiftsgrunnlaget kr Som følge av reglene om kontinuitet skal Kari som utgangspunkt overta den inngangsverdien som aksjen til Ole hadde, dvs. kr Men siden inngangsverdien ikke kan settes høyere enn arveavgiftgrunnlaget, blir inngangsverdien på aksjen Kari arvet kr Eks. 2 Ole eier en aksje med inngangsverdi kr Ole dør i april Lise arver aksjen. Arveavgiftsgrunnlaget utgjør kr Som følge av reglene om kontinuitet skal Lise overta den inngangsverdien som aksjen til Ole hadde, dvs. kr Tidfesting av gevinst/tap (sktl. 14-2) Aksjegevinst føres i selvangivelsen det inntektsåret selgeren har et ubetinget krav på vederlag fra kjøperen, dvs. det året selgeren har overført aksjene til kjøperen (levering), se sktl For VPS-registrerte aksjer ble reglene tidligere praktisert slik at gevinst/tapskulle tas til beskatning det året overdragelsen faktisk ble registrert i eierregisteret i VPS. Fra og med inntektsåret 2011 skal gevinst og tap ved realisasjon av aksjer alltid tidfestes til handelsdato (dato for avtaleinngåelsen). Ved konkurs vil aksjonærenes tap normalt komme til fradrag i det år konkurs åpnes hvis det er på det rene at det ikke vil bli noen utbetaling til aksjonærene. Ved innløsning av aksjer enten det dreier seg om innløsning av enkeltaksje eller ved likvidasjon av selskapet vil gevinst/tap komme til beskatning/fradrag i det år eiendomsretten til aksjene opphører. 7 Overgangsregler for aksjer ervervet før (sktl (2)) Ved beregning av gevinst/tap for aksjer som kunne vært solgt skattefritt før (ervervet før med unntak for aksjer som per var næringsaksjer), kan inngangsverdien per oppreguleres til salgsverdien per denne dato basert på følgende verdsettelsesmåte: 1. For aksjer notert på norsk børs settes inngangsverdien til gjennomsnittet av kursnoteringene i tiden

108 AKSJER GEVINST/TAP VED REALISASJON 2. For aksjer notert på utenlandsk børs settes inngangsverdien til siste kursnoterte verdi frem til og med For ikke-børsnoterte norske aksjer settes inngangsverdien til: a. aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per , eller b. aksjens forholdsmessige andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital per , eller c. godkjent takst over aksjens verdi per Tap på ikke-børsnotert aksje hvor inngangsverdien er oppregulert etter nr. 3b eller 3c i setningen foran, trekkes bare fra hvis realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av aksjens: andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar 1992 historisk kostpris. Er aksjenes inngangsverdi RISK-regulert, skal henholdsvis skattemessig formuesverdi og historisk kostpris reguleres tilsvarende i relasjon til denne tapsbegrensningsregelen. 8 Lån av verdipapir og shortsalg (sktl og 9-12) Private parter har etter norsk rett anledning til å inngå avtaler om salg av verdipapirer de ikke eier/disponerer (shortsalg) under forutsetning av at de har hatt tilgang til de solgte verdipapirer (salget må være «dekket»). Slik nødvendig tilgang har de kunnet få ved å låne verdipapirene. Utlåner vil normalt kreve å få utbetalt en godtgjørelse (premie) for utlånet samt kompensasjon for den avkastning vedkommende går glipp av i utlånsperioden. Etablering og innfrielse av verdipapirlån utløser ikke gevinstbeskatning, forutsatt at visse vilkår er oppfylt, se sktl (4). Fritaket fra gevinstbeskatning omfatter utlån av aksjer, egenkapitalbevis eller ihendehaverobligasjoner som er tatt opp til notering på børs. Etablering og innfrielse av verdipapirlån utløser ikke rett til tapsfradrag. Dette gjelder generelt for alle typer verdipapirlån. Shortsalget (salg av lånte verdipapir) anses som en ordinær realisasjon. Utgangsverdien settes til vederlaget ved salget av de lånte verdipapirene, og inngangsverdien settes til kostnadene ved senere anskaffelse av identiske verdipapirer (dekningskjøp). Inngangsverdien tillegges verdien av betalt premie og kompensasjon til utlåneren (ikke utbytte). Gevinsten eller tapet tas med i selvangivelsen for det inntektsåret identisk verdipapir blir anskaffet ved dekningskjøp. Den som har faktisk/juridisk råderett over verdipapirene ved årsskiftet, det vil si enten innlåneren eller en tredjemann som verdipapirene måtte være videre solgt til, skal medta verdipapirene som formue i selvangivelsen. 107

109 AKSJER UTBYTTEBESKATNING AKSJER UTBYTTEBESKATNING (sktl til 10-13) 1 Skatteplikt for utbytte Mottatt utbytte redusert med eventuelt skjermingsfradrag du har krav på, er skattepliktig inntekt. Om skjermingsfradrag, se under punkt 3. Utbytte etter skjermingsfradrag skattlegges med 28 % (i Finnmark og Nord-Troms 24,5 %). Reglene om skjerming gjelder som utgangspunkt for aksjer eller andeler i: aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper aksjefond sparebanker, andre selveiende finansieringsforetak og gjensidige forsikringsselskap samvirkeforetak annet selskap eller sammenslutning der deltakernes ansvar er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital tilsvarende utenlandske selskaper. For at et utbytte skal gi rett til skjerming, er det et vilkår at utbyttet er lovlig, dvs. at utbyttet ikke må være høyere enn aksjeloven tillater, og at aksjeselskapet må ha fulgt aksjelovens regler ved fastsettelsen og utdelingen av utbyttet. Selv om utbyttet ikke er lovlig, skal det likevel beregnes skjerming det enkelte år. Hvis utbyttet er ulovlig, kan skjermingsfradraget ikke benyttes til å redusere det skattepliktige utbyttet dette året, men det kan fremføres til fradrag senere år. Skjermingsfradraget er behandlet under pkt Fremføring av udekket godtgjørelse fra 2005 eller tidligere Reglene om godtgjørelsesfradrag er opphevet fra og med Godtgjørelsesfradraget førte til at utbytte i praksis ikke ble skattlagt hos aksjonæren. Utbyttet ble ført opp som inntekt hos aksjonæren, mens et beløp tilsvarende utbyttet multiplisert med skattesatsen for alminnelig inntekt (28 %) ble ført til fradrag i aksjonærens skatt på alminnelig inntekt. Dette skattefradraget ble gitt på aksjonærens hånd for å unngå at utbyttet ble skattlagt både hos selskapet og hos aksjonæren. Hvis alminnelig inntekt (se emnet Alminnelig inntekt) var lavere enn aksjeutbyttet, f.eks. fordi det var krevd fradrag for tidligere års underskudd (post ), ville godtgjørelsesfradraget (skattefradraget) utgjøre et større beløp enn utlignet skatt på alminnelig inntekt. Godtgjørelsesfradraget ville følgelig ikke komme effektivt til fradrag i det året utbyttet ble skattlagt. For å få utnyttet godtgjørelsesfradraget fullt ut, kunne dette trekkes fra det påfølgende år, eller senere hvis det var nødvendig. Selv om det er innført nye regler for beskatning av aksjeutbytte, kan du fortsatt kreve skattefradrag for ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år. Fradraget skal kreves i post Er heller ikke skatten for 2011 høy nok til å gi deg det godtgjørelsesfradraget 108

110 AKSJER UTBYTTEBESKATNING du har krav på, kan du kreve skattefradrag i det følgende års skatt på alminnelig inntekt. Om nødvendig fortsetter du slik inntil det tiende året etter at godtgjørelseskravet oppstod. 3 Skjerming Skatteplikten for utbytte begrenses som nevnt under pkt. 1 av reglene om skjerming. Etter disse reglene skal det hvert år beregnes et skjermingsfradrag som kan fradras i utbytte. Skjermingsfradraget gir uttrykk for hvor stort utbytte en personlig aksjonær kan motta uten beskatning. Bare den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget, beskattes hos aksjonæren. Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi, tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. I emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon 5 er det redegjort for hva som utgjør aksjens inngangsverdi. Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet hvert år og kunngjøres i januar året etter inntektsåret. Skjermingsrenten for 2011 er fastsatt til 1,5 %. Det er den som er eier av aksjen ved utgangen av inntektsåret som har rett til skjermingsfradraget. Hvis aksjen er solgt i løpet av året, vil det følgelig være kjøperen som tilordnes skjermingsfradraget hvis han fortsatt eier aksjene ved utgangen av året. Hvis årets skjermingsfradrag for den enkelte aksje overstiger utbyttet på aksjen, oppstår det et ubenyttet skjermingsfradrag. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år (årene 2006 til 2010) inngår i aksjens skjermingsgrunnlag for 2011 og vil følgelig få betydning ved beregningen av skjermingsfradraget for Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år kan også føres til fradrag i mottatt utbytte på den enkelte aksje. Hvis aksjen selges før tidligere års ubenyttede skjermingsfradrag er utnyttet, kan dette ubenyttede skjermingsfradraget brukes til å redusere eventuell skattepliktig gevinst på aksjen. Det ubenyttede skjermingsfradraget kan imidlertid ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap på aksjen. Ubenyttet skjermingsfradrag som ikke kan utnyttes mot gevinst, faller bort. Det kan følgelig ikke overføres til fradrag i utbytte eller realisasjonsgevinst på andre aksjer. Eksempel på beregning av skattepliktig utbytte Ole kjøpte en aksje i 2011 for kr (inkludert kjøpsomkostninger). Dette beløpet utgjør skjermingsgrunnlaget for I 2011 mottar Ole et utbytte fra selskapet på kr Skjermingsrenten for 2011 er 1,5 %. Skattepliktig utbytte beregnes da slik: Eks. 1a) Utbytte... kr Skjermingsfradrag (kr x 1,5 %)... kr = Skattepliktig utbytte... kr

111 AKSJER UTBYTTEBESKATNING Eks. 1b) Eksempel 1 a forandres slik at utbyttet som utbetales i 2011 i stedet utgjør kr Beregningen blir da: Utbytte... kr Skjermingsfradrag (kr x 1,5 %)... kr = Ubenyttet skjermingsfradrag... kr 500 Ubenyttet skjermingsfradrag oppstår når skjermingsfradraget er større enn utbyttet. Det ubenyttede skjermingsfradraget inngår i aksjens skjermingsgrunnlag i 2012, og det beregnes et nytt skjermingsfradrag for 2012 som reduserer skattepliktig utbytte for Hvis det i 2012 deles ut et utbytte på kr 6 000, beregnes det skattepliktige utbyttet for 2012 slik: Utbytte... kr Skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlag kr x 1,5 % * Faktisk rente for 2012 fastsettes i januar 2013)... kr Ubenyttet skjermingsfradrag i kr 500 = Skattepliktig utbytte... kr Eks. 1c) Ole selger i 2012 aksjen nevnt i eksempel 1b) for kr og utbyttet for 2011 tilfaller kjøperen. Siden Ole ikke eier aksjen ved utgangen av 2012 får han ikke beregnet skjermingsfradrag på aksjen for dette året. Det ubenyttede skjermingsfradraget fra 2011 (kr 500) kan han imidlertid bruke til å redusere den skattepliktige gevinsten. Gevinstberegningen blir slik: Utgangsverdi (salgssum eksklusiv omkostninger)... kr Inngangsverdi (kjøpesum inklusiv omkostninger)... kr Gevinst før fradrag for ubenyttet skjerming... kr Ubenyttet skjermingsfradrag fra kr 500 = Skattepliktig gevinst... kr Eks. 1 d) Hvis aksjen i eksempel 1c i stedet hadde blitt solgt for kr , ville det oppstått et tap på kr Det ubenyttede skjermingsfradraget kan ikke øke dette tapet. Det ubenyttede skjermingsfradraget faller dermed bort. 4 Utbyttebegrepet Utbytte omfatter all vederlagsfri overføring av verdier fra aksjeselskap til aksjonær. Utbyttebegrepet dekker også salg av objekter fra selskap til aksjonær til underpris, og salg fra aksjonær til selskap til overpris. Overføringer som nevnt foran til aksjonærens ektefelle eller til personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, regnes som utbytte til aksjonæren. Utbyttebestemmelsen gjelder også tilsvarende verdioverføringer fra selskap og sammenslutning som nevnt i sktl (sparebank, annet selveiende finansieringsforetak mv.). 110

112 ALMINNELIG INNTEKT Videre regnes mottatt utbyttekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som utbytte på utlånt aksje. Med utbyttekompensasjon menes det beløp som motsvarer det utbyttet som i låneperioden er utdelt på en utlånt aksje. Utbyttebegrepet omfatter ikke tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, grunnfondskapital e.l. Dette gjelder så vel opprinnelig som senere innbetalt kapital. Som innbetalt aksjekapital regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og ved tilskrivning på aksjer. Et eksempel på dette er en fondsemisjon der opptjent kapital brukes til å oppskrive aksjekapitalen slik kapitalforhøyelse anses ikke som innbetalt. Utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap regnes ikke som utbytte, men anses som vederlag ved realisasjon av aksjene, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon. Det samme gjelder ved innløsning av enkeltaksjer. 5 Tilordning hvem skal skattlegges for utbytte? Har en aksje skiftet eier, skattlegges utdelt utbytte og andre verdioverføringer normalt hos den aksjonæren som eide aksjen på det tidspunktet utdeling ble besluttet. Unntak gjelder når skattyter selger aksjen før utbytte ble besluttet, men forbeholder seg retten til å motta utbyttet. Da er det selgeren, og ikke eieren av aksjen, som skal skattlegges for utbyttet. ALMINNELIG INNTEKT (Skatteloven kap 3) Skatteloven har følgende to inntektsbegrep: alminnelig inntekt personinntekt All skattepliktig inntekt er alminnelig inntekt og alle inntektsfradrag i selvangivelsen gis i slik inntekt. For personinntekten er det annerledes. Den består av arbeidsinntekt, pensjon og ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, for eksempel sykepenger, og av arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap. Personinntekten for lønnstakere og pensjonister består ikke av kapitalinntekter og skal ikke reduseres med noen av fradragene i selvangivelsen. Det samme gjelder for andelseiere i deltakerlignede selskaper som mottar godtgjørelse for arbeidsinnsats for selskapet. Lønnsinntekt, pensjon og lignende vil følgelig både være alminnelig inntekt og personinntekt. Se eksempel nedenfor. Renteinntekter og kapitalinntekter vil derimot bare være alminnelig inntekt. Det samme for kapitalgevinster, for eksempel gevinst ved salg av aksjer eller fast eiendom, med mindre gevinsten inngår i en næringsvirksomhet. For eiere av enkeltpersonforetak fastsettes en beregnet personinntekt, se emnet Personinntekt 3. Av alminnelig inntekt, svares kommune-, fylkeskommune- og felleskatt til staten, men først etter at den alminnelige inntekt er redusert med alle fradrag du har krav på i selvan- 111

113 ARBEIDSREISE/YRKESREISE givelsen. Før skatten beregnes reduseres grunnlaget med personfradraget. Om personfradrag, se emnet Personfradrag. For skattytere i Finnmark og Nord-Troms skal det i tillegg til personfradraget gis et særskilt inntektsfradrag, se emnet Skatteberegningen 4. Personfradrag og særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms gis automatisk, og skal ikke føres i selvangivelsen. Kommune-, fylkeskommune- og felleskatt til staten utgjør for skattytere i Finnmark og Nord-Troms til sammen 24,5 %. For skattytere andre steder i landet utgjør de nevnte skatter 28 %. Av personinntekt svares toppskatt og trygdeavgift. Satsene fremgår av emnet Skatteberegningen 2.2 og emnet Folketrygden 2. Begrepet «fastsatt alminnelig inntekt», som er et sentralt begrep i forbindelse med beregning av skattebegrensningsreglene, er behandlet i emnet Skattebegrensningen. Eks. Lønnsinntekt kr Nettoinntekt fra regnskapslignet bolig kr Renteinntekter kr Sum bruttoinntekter kr Minstefradrag kr Rentekostnader kr kr Alminnelig inntekt før fradrag for gaven kr Tilskudd (gave) til vitenskapelig forskning* kr kr Særfradrag (post 3.5.4) kr Post 3.6 kr Personfradrag (skatteklasse 1) kr Beløp som skal beskattes med 28 % kommune- og fellesskatt kr (24,5 % i Finnmark og Nord-Troms) Personinntekt (beregningsgrunnlaget for toppskatt og trygdeavgift) Alminnelig inntekt *I eksempelet har skattyter gitt kr til Den norske kreftforening. Fradraget kan imidlertid ikke utgjøre mer enn 10 % av alminnelig inntekt før fradrag for gaven. Om hvilke andre institusjoner det kan gis tilskudd (gaver) til, se post side 73. ARBEIDSREISE/YRKESREISE (FSFIN 6-44 B) 1 Innledning I dette emnet omtales begrepene arbeidsreiser og yrkesreiser. En arbeidsreise er reise mellom hjem og fast arbeidssted. Om fradrag for slike reiser, se emnet Reisefradrag. Yrkesreise er som hovedregel en reise til ikke-fast arbeidssted i tilknytning til arbeid/virksomhet. Andre typer reiser som er omtalt andre steder i boken er: besøksreise til hjemmet, omtalt i post reiser i forbindelse med studie, kongresser mv., omtalt i post

114 ARBEIDSREISE/YRKESREISE reiser i forbindelse med utdanning, omtalt i post reiser i forbindelse med flytting, omtalt i post reiser i forbindelse med sykdom, omtalt i emnet Særfradrag store sykdomskostnader reiser i forbindelse med rimelige velferdstiltak i bedrift, se emnet Skattefrie inntekter velferdstiltak 1.1 Betydningen av skillet arbeids-/yrkesreise For arbeidsreiser gis normalt fradrag med kr 1,50 per kilometer (kr 0,70 per km over kjørte km) basert på korteste avstand mellom hjem og fast arbeidssted, begrenset til den delen av beløpet som overstiger kr (se post 3.2.8). Fradraget gis selv om du krever minstefradrag. For yrkesreiser gis fradrag med kr 3,65 (kr 3,70 i Tromsø) per kilometer for faktisk kjørelengde hvis du bruker bil som ikke regnes som yrkesbil (om definisjonen av privatbil/yrkesbil, se emnet Bil 3). Ved bruk av yrkesbil gis det i stedet fradrag for faktiske kostnader. Fradraget for bruk av yrkesbil til yrkeskjøring i lønnet arbeid inngår i minstefradraget. For at fradraget skal få praktisk betydning må du innrømmes fradrag etter post 3.2.2, dvs. at fradraget sammen med andre arbeidskostnader overstiger minstefradraget (post 3.2.1). Dekker du selv kostnadene ved første reise til og siste reise fra overnattingssted utenfor hjemmet, se pkt. 2.2, kan du kreve å få yrkesreisen behandlet som arbeidsreise. Dette vil være fordelaktig fordi arbeidsreiser utover kr kan trekkes fra selv om du krever minstefradraget. Når arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidsreiser, anses kostnadsdekningen i utgangspunktet som lønn. Om skattefri dekning av arbeidsreiser, se emnet Skattefrie inntekter. Med hensyn til arbeidsgivers dekning av besøksreiser til hjemmet, se post Arbeidsgiver kan dekke kostnader til yrkesreiser enten som utgiftsrefusjon (kostnader dekket etter regning) eller som utgiftsgodtgjørelse. Bare et eventuelt overskudd på utgiftsgodtgjørelsen tas med som skattepliktig arbeidsinntekt. Refunderes kostnader etter regning, skjer det ingen beskatning. 2 Arbeidsreise eller yrkesreise? 2.1 Definisjon av arbeidsreise (FSFIN ) Som arbeidsreise anses: reise mellom bolig og fast arbeidssted (se unntak nedenfor) reise mellom faste arbeidssteder reise mellom hjem og undervisningssted hvor det ytes undervisning for nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven Ved vurderingen av om en reise skal defineres som arbeidsreise er det avgjørende å finne ut om skattyter har fast arbeidssted, se punkt 3 nedenfor. 113

115 ARBEIDSREISE/YRKESREISE Eks. 1 flere faste arbeidssteder Hanne Olsen har halvtidsstilling som ekspeditør i en kolonial om formiddagen. Hun reiser derfra til et advokatkontor for å utføre rengjøringstjenester. Kolonialforretningen og advokatkontoret regnes her som faste arbeidssteder fordi hun har to arbeidsforhold. Hennes reiser fra boligen til kolonialforretningen, fra kolonialforretningen til advokatkontoret, og fra advokatkontoret til boligen skal derfor alle regnes som arbeidsreise. 2.2 Definisjon av yrkesreise (FSFIN ) Som yrkesreise regnes: a) Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. b) Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. c) Reise hvor du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet (regelen gjelder ikke besøksreiser til hjemmet). Overnattingen må ha sin årsak i arbeidsforholdet, se eks. 3a). d) Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom du oppholder deg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise, se eks. 2 a, b og c. e) Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevd å frakte arbeidsutstyr med bil. f) Reise fra det sted du oppholder deg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen. Har du beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet og bare møter på tilkalling, regnes dette å være utenfor ordinær arbeidstid. g) Reise fra fast oppmøtested til fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. Det samme gjelder for returreise. Ved overnatting utenfor hjemmet vil første reise fra, og siste reise til hjemmet i forbindelse med arbeidsoppdragets oppstart/opphør anses som yrkesreise. Du kan imidlertid få slike reiser behandlet som arbeidsreiser. Eks. 2 a) reise til kurs via kontor Kari Hansen arbeider på Høgskolen i Oslo og skal holde heldagskurs i Drammen. Hun reiser med egen bil 10 km fra bolig til skolen for å hente kursmateriell, ta noen telefoner og gi noen beskjeder. Etter en halv times opphold der, reiser hun videre til kurslokalet i Drammen, en strekning på 30 km. Etter endt kurs reiser hun direkte hjem 35 km. Hele reisen til sammen 75 km regnes som yrkesreise (se pkt. a, b og d). 114

116 ARBEIDSREISE/YRKESREISE Eks. 2 b) returreise fra kurs via kontor Som eksempel 2 a), men Kari reiser etter kurset tilbake til Høgskolen i Oslo hvor hun lesser av kursmateriell før hun reiser hjem (40 km i returreise). Også i dette tilfellet vil hele reisen tur retur til sammen 80 km regnes som yrkesreise (se pkt. a, b og d). Eks. 2 c) returreise fra kurs til kontor Som eksempel 2 a), men Karis kurs i Drammen er bare halvdagskurs. Hun reiser via arbeidsstedet (bare kort opphold der) til kurslokalet. Denne reisen regnes som yrkesreise (se pkt. a, b og d). Etter kurset reiser hun imidlertid tilbake til Høgskolen i Oslo hvor hun får lagt inn et par arbeidstimer (undervisning, forskning mv.). Returreisen fra Drammen til Høgskolen i Oslo blir regnet som yrkesreise. Reisen fra det faste arbeidssted (Høgskolen i Oslo) til bolig altså de siste 10 km må regnes som arbeidsreise, siden hun utfører alminnelig arbeid på det faste arbeidssted. Eks. 3 a) reise til biarbeidssted med overnatting Trond Jansen bor og arbeider i Oslo, men har en bistilling ved Høgskolen i Bergen. Han skal undervise 14 dager på skolen i løpet av Reisedistansen er 1000 km tur-retur og reisekostnadene er kr (fly, tog og drosjer). Han underviser 3 timer fredag kveld og 3 timer lørdag morgen som inkluderer overnatting. Høgskolen refunderer reisekostnadene etter regning. Reisen vil selv om Høgskolen i Bergen anses som fast arbeidssted måtte klassifiseres som yrkesreise pga. overnattingen (se pkt. c). Utgiftsrefusjonen er således ikke skattepliktig. Eks. 3 b) reise til biarbeidssted uten overnatting Som eksempel 3 a), men Trond Jansen har måttet legge en av sine undervisningsøkter til fredag med tre timer undervisning om morgenen og tre timer om kvelden. Han reiser frem og tilbake til Bergen samme dag, og han er ikke innom sitt faste arbeidssted i Oslo denne dagen. Forutsatt at Høgskolen i Bergen er fast arbeidssted (se pkt. 3.2 nedenfor) og at Trond underviser i mer enn 10 dager på skolen i inntektsåret (se pkt. 3.2 c), vil reisen nå regnes som arbeidsreise etter definisjonen av arbeidsreise i FSFIN bokstav a. Refusjonen på kr må betraktes som skattepliktig arbeidsinntekt fra Høgskolen i Bergen. Trond har krav på kr 1,50 per km dvs. i alt kr i reisefradrag. For å få fradrag for hele eller en del av beløpet må imidlertid Tronds samlede reisefradrag overstige kr

117 ARBEIDSREISE/YRKESREISE 2.3 Kombinerte reiser (FSFIN ) Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke-fast arbeidssted, regnes merreise ut over avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise. Eks. 4 a) reise til/fra kontor via kunde Svein Jensen er selger og reiser hver dag med egen bil til kontoret i Stavanger 10 km hver vei. En dag reiser han direkte fra bolig til en kunde i Sandnes og deretter til kontoret samlet reise 30 km. På veien hjem etter endt arbeidsdag besøker han en annen kunde. Kunden bor tett inntil veien som Jensen normalt bruker til og fra arbeidsstedet. Besøket fører derfor ikke til at Jensen får lengre kjørevei hjem. 20 km av reisen til kontoret via kunde vil bli å betrakte som yrkesreise og 10 km som arbeidsreise (merreiseprinsippet). Hele hjemreisen (reisedistanse 10 km) betraktes som arbeidsreise da det ikke foreligger noen merreise. Eks. 4 b) reise til/fra kontor via kunde med medbrakte varer Som eksempel 4a), men Svein Jensen selger varer som må oppbevares i bilen og som ikke kan oppbevares på kontoret. Her vil all kjøring bli ansett som yrkeskjøring (jf. pkt. e). 2.4 Ingen valgrett med hensyn til skattemessig klassifikasjon av reisen Du har i utgangspunktet ingen valgrett m.h.t. klassifikasjonen av reise som arbeids- eller yrkesreise. Unntak gjelder når du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Første reise til og siste reise fra arbeidsstedet regnes som yrkesreise, men dekker du kostnadene til disse reisene selv, kan du likevel velge å få behandlet reisene som arbeidsreiser. 3 Hva regnes som fast arbeidssted? (FSFIN ) 3.1 Fast arbeidssted Ved vurderingen av om en reise skal anses som en arbeidsreise eller en yrkesreise, vil det i utgangspunktet være avgjørende å ta stilling til om det foreligger et fast arbeidssted eller ikke. Med fast arbeidssted forstås etter FSFIN første ledd: a) Sted hvor du normalt utfører ditt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om ditt arbeid skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom du i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor du i løpet av en to måneders periode tilbringer over 50 % av arbeidstiden som fast arbeidssted. Det er bare januar og februar, mars og april osv. som regnes som to måneders perioder. Februar og mars vil følgelig i denne sammenheng ikke regnes som en to måneders periode. b) Sted hvor du ikke normalt utfører ditt arbeid etter bokstav a), men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker (altså minimum to uker og en dag to- 116

118 ARBEIDSREISE/YRKESREISE ukers regelen). Det er en forutsetning at du arbeider mer enn 50 % av arbeidstiden vedkommende dag på vedkommende sted for at dagen skal telle med. Selv om du får fast arbeidssted etter hovedregelen, se bokstav a (to-månedersregelen), kan du innen denne to-månedersperioden også få fast arbeidssted etter to-ukersregelen i det samme arbeidsforholdet, se eks. 9. Arbeidsfravær på inntil tre dager f.eks. på grunn av sykdom, ferie, individuell avspasering mv. avbryter ikke to-ukersfristen (FSFIN fjerde ledd). Generelle fridager i samfunnet for vedkommende bransje eller bedrift som f.eks. helger, julaften, 17. mai mv., regnes ikke med i tre-dagers perioden. Slikt fravær avbryter altså ikke to-ukersfristen. Derimot vil en fraværsdag på grunn av utføring av oppdrag for andre avbryte fristen. Se eks. 8. c) Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker. d) Oppmøtestedet for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. Det skal foretas en selvstendig vurdering av om det foreligger fast arbeidssted etter vilkårene i bokstav a d for hvert enkelt arbeidsforhold. Du vil i hvert enkelt arbeidsforhold i utgangspunktet altså bare ha ett fast arbeidssted innenfor samme to-måneders periode (se FSFIN annet ledd). Selv om arbeid for samme arbeidsgiver normalt er ett arbeidsforhold, kan det forekomme at du har flere arbeidsforhold hos en og samme arbeidsgiver. Dette er særlig praktisk hvor stat eller kommune er arbeidsgiver. Er du f.eks. ansatt på sosialkontoret og arbeider sporadisk som nattevakt ved det kommunale sykehjemmet, har du to arbeidsforhold, men én arbeidsgiver. Eks. 5 a) to arbeidssteder i ett arbeidsforhold Ole Hansen arbeider i et revisorfirma på Hamar som har en filial på Lillehammer. Hver uke er han tre dager på Hamar og to dager på Lillehammer. Reisen fra bolig til kontoret i Hamar er 10 km og til kontoret i Lillehammer er 50 km hver vei. Kontoret i Hamar er fast arbeidssted, og reisen dit (20 km per dag dvs. 60 km per uke) regnes som arbeidsreise. Kontoret på Lillehammer er ikke-fast arbeidssted, og reisen dit (100 km per dag dvs. 200 km per uke) regnes som yrkesreise. Eks. 5 b) to arbeidssteder og to arbeidsforhold Som eksempel 5 a), men Ole Hansen arbeider deltid for to selvstendige revisjonsselskaper ett på Hamar og ett på Lillehammer. Her er det derfor to selvstendige arbeidsforhold, og både kontoret på Hamar og på Lillehammer vil utgjøre faste arbeidssteder etter bokstav a) ovenfor. Både reisene til Hamar og Lillehammer er arbeidsreiser. 117

119 ARBEIDSREISE/YRKESREISE Eks. 6 a) to kontorer i samme arbeidsforhold Knut Knutsen arbeider like mye for samme arbeidsgiver på hovedkontoret i Oslo og avdelingskontoret i Sandvika. Antakelig må her hovedkontoret i Oslo være det faste arbeidssted og reisene dit vil være arbeidsreise for Knut, mens reisene til Sandvika blir yrkesreise. Ved vurderingen av hvor det er faste arbeidssteder i tilfeller hvor arbeidstaker arbeider like meget på to arbeidssteder må det legges vekt på - hvor de mest sentrale funksjoner utøves - hvilket sted det er flest medarbeidere - hvilket arbeidssted som ledelse og administrasjon befinner seg - hvilket arbeidssted som ligger nærmest skattyters bolig. Listen er ikke uttømmende, og ingen momenter er alene avgjørende. Kriterier som «sentrale funksjoner, ledelse og administrasjon» antas å være de mest tungtveiende. Eks. 6 b) to-månedersregelen flytte av kontor Som eksempel 6 a), men ledelsen flytter permanent fra kontoret i Oslo til kontoret i Sandvika i midten av februar. Ut fra kriteriet ledelse mv. vil reisene til Oslo-kontoret være arbeidsreise for Knut i perioden januar-februar, mens reisene til Sandvika vil være yrkesreise. Dette fordi ledelsen har hatt sete i Oslo det meste av to måneders perioden januar februar. Sandvika-kontoret vil ikke være Knuts faste arbeidssted i denne perioden siden Knut bare vil ha ett arbeidssted for samme arbeidsgiver i perioden. I perioden mars-april vil Sandvika være fast arbeidssted for Knut og reisen dit arbeidsreise, mens reisen til Oslo-kontoret vil være yrkesreise. Eks. 7 a) to-ukersregelen oppdrag for snekker Jan Jensen er ansatt som snekker og har arbeidet 13 dager i januar på samme oppdragssted. Siden han ikke arbeider lørdag/søndag har oppdraget strukket seg over 15 kalenderdager. Oppdragets varighet er over to uker og oppdragsstedet vil følgelig være Jans faste arbeidssted. Reise til og fra oppdragsstedet vil være en arbeidsreise for Jan. Frakter han arbeidsutstyr (verktøy mv.) med bil vil reisen likevel kunne bli godtatt som yrkesreise. Arbeider Jan på annet oppdragssted i helgene vil oppdragsforholdet vare under to uker og følgelig vil oppdragsstedet ikke anses som Jans faste arbeidssted. Reisene vil da være yrkesreise for Jan uavhengig av om det er nødvendig eller ikke å frakte arbeidsutstyr med bil. Eks. 7 b) to-ukersregelen (forts): Som eksempel 7 a), men Jan Jensen arbeider for to oppdragsgivere samtidig. For oppdragsgiver A arbeider han fra kl i de aktuelle dager, mens for oppdragsgiver B arbeider han fra kl i samme periode. Etter to-ukersregelen vil oppdragsstedet hos A bli å betrakte som fast arbeidssted for Jan siden han arbeider mer enn 50 % av dagene på dette sted. Reisene dit anses derfor som arbeidsreiser (hvis det ikke er påkrevd å frakte arbeidsutstyr med bil). Reisen fra A til B og fra B og til bolig vil være yrkesreise (reise til og fra ikke-fast arbeidssted). 118

120 ARBEIDSREISE/YRKESREISE Eks. 8 forholdet to-månedersregelen og to-ukersregelen: Arne Arnesen er næringsdrivende. I januar og februar har han arbeidet hos Kari Olsen fra 10. januar til 28. februar, avbrutt av to småjobber for Per Hansen og Turid Svendsen. For Per jobber han i perioden 20. og 21. januar og for Turid 4. til 14. februar. Arbeidene hos Per og Turid avbryter 14-dagers fristen. Arne Arnesen har følgelig ikke fast arbeidssted hos Kari Olsen etter to-ukersregelen. Oppdraget for Kari er imidlertid fast arbeidssted etter to-måneders regelen da han har tilbrakt det meste av sin arbeidstid hos henne i denne perioden (FSFIN første ledd bokstav a). To måneders regelen vil føre til at reisene til og fra Kari Olsen er arbeidsreiser (hvis ikke regelen om frakt av arbeidsutstyr kommer inn). Reisene til Per Hansen og Turid Svendsen er yrkesreiser. Eks. 9 forholdet to-månedersregelen og to-ukersregelen: Nils Nilsen arbeider normalt på kontor i Bodø. I slutten av januar og begynnelsen av februar blir han beordret til tjeneste på avdelingskontoret i Harstad for en periode av 13 arbeidsdager (utenom helgene altså for en periode på over to uker). Alle de daglige reisene i denne perioden regnes som arbeidsreiser. Reisene til Bodø etter to-måneders regelen, reisene til Harstad etter to-ukersregelen. Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at to-ukersregelen gjelder uavhengig av to-måneders periodene (januar/februar, mars/april osv.). Løsningen blir derfor den samme om beordringen hadde funnet sted i februar/mars i stedet for januar/februar. 3.2 Ikke-fast arbeidssted Forskriftene oppstiller unntak fra regelen om fast arbeidssted i følgende tilfeller: a) Arbeids- eller oppmøtested hvor skattyter ikke tildeles eller forbereder arbeid i en periode på mer enn to uker. b) Særskilt sted for møte, kurs og lignende, der skattyter er deltaker. c) Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det skal foretas en selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold. Eks. 10 a) dagskurs på fast arbeidssted utenbys Trond Jansen som arbeider på heltid i Oslo, har deltidsstilling på Høgskolen i Bergen og arbeider mer enn 10 dager der. Han blir invitert til skolen på et dagskurs (reiser altså frem og tilbake samme dag). Siden dette kursstedet er det samme som Tronds faste arbeidssted vil det ikke kvalifisere som «særskilt sted» for møte. Kursstedet regnes altså som fast arbeidssted for Trond og reisen dit anses som arbeidsreise. Eks. 10 b) tre ukers oppdateringskurs utenbys Trond Jansen blir av arbeidsgiver (Høgskolen i Bergen) pålagt å delta på et oppdateringskurs som holdes i Trondheim i 3 uker. Dette vil være et særskilt sted for kurs og følgelig et ikke-fast arbeidssted selv om oppholdet varer mer enn 14 dager. Reise til og fra kursstedet er følgelig yrkesreise. 119

121 ARVEAVGIFT Eks. 11 ti-dagersregelen sensurmøte utenbys Inger Holm arbeider normalt i Oslo, men er fast engasjert som sensor for en skole i Lillehammer. I forbindelse med sensuren har hun en dagsreise til Lillehammer i sensurmøte hvert semester (altså to ganger i året). Siden oppholdet på Lillehammer samlet ikke utgjør mer enn 10 dager i året, regnes stedet hvor sensurmøtene holdes som ikke-fast arbeidssted og reisene dit anses som yrkesreiser. ARVEAVGIFT (arveavgiftsloven av 19. juni 1964) 1 Avgiftsplikten (arv og visse gaver) 1.1 Avgiftspliktig arv Avgiftsplikten omfatter først og fremst regulær arv. Unntak gjelder for arv til gjenlevende ektefelle eller samboer. Som samboere anses i denne forbindelse: personer som har bodd sammen sammenhengende i minst to år i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold. Ved beregningen av botid tas med opphold utenfor felles bopel på grunn av utdannelse, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller andre lignende forhold. ugifte personer som på dødsfallstidspunktet levde sammen og som har eller har hatt felles barn. personer som på dødsfallstidspunktet levde sammen og som tidligere har vært gift med hverandre. Pensjon som en arving får på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale, er fritatt for avgiftsplikt. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvingene eller dødsboet. 1.2 Avgiftspliktige gaver Avgiftsplikten omfatter også gaver til noen som på gavetidspunktet er giverens eller vedkommende ektefelles eller samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn samt gaver til noen som på det tidspunkt gaven ytes er betenkt i giverens testament. Det samme gjelder gaver til slektninger til disse i rett nedstigende linje. Gave til ektefelle eller samboer til de ovennevnte, eller som ville stått i et slikt forhold til giveren dersom vedkommende hadde vært i live, er også avgiftspliktig. Avgiftsplikten gjelder også gave til selskap eller institusjon hvor arvinger som nevnt ovenfor har eierinteresser eller er økonomisk interessert, se nærmere arveavgiftsloven 2 første ledd bokstavene e) og f). Det svares ikke avgift av gaver som består i periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse, underhold i yterens hjem og kostnader til nødvendig understøttelse når midlene er forbrukt før giverens død. Det svares heller ikke avgift av gaver som er gitt før giverens død til personer innenfor et årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden ved årets inngang. Dette utgjør 120

122 ARVEAVGIFT kr for 2011 og kr for Beløpsgrensen gjelder for gaver fra den enkelte giver. En mor og en far kan derfor hver gi inntil kr til hvert barn i 2011 avgiftsfritt. Utgjør gavene et høyere beløp, må det overskytende innrapporteres. Innrapporteringen skal gjøres selv om det ikke skal svares avgift fordi avgiftspliktige gaver fra giver ligger innenfor fribeløpet (kr for 2012, se pkt 2). Gaver i form av ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller kommandittselskap og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, er ikke fritatt for avgiftsplikt etter denne bestemmelsen. 1.3 Fradrag ved arveavgiftsberegningen Fra bruttoverdien av de avgiftspliktige midler trekkes de forpliktelser som påhviler den avgiftspliktige eller boet til dekning av arvelaters gjeld, eller som av giver eller arvelater er pålagt den avgiftspliktige som vilkår for ervervet. Kostnader til arvelaters begravelse, utgifter til gravsted og skifteomkostninger trekkes fra med et beløp tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp (0,5 G) ved årets inngang, hvis ikke høyere kostnader kan legitimeres. For 2012 utgjør dette beløpet kr Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag. I arv som den avgiftspliktige får etter sin forsørger skal det gis et fradrag ut fra følgende beregning: Fradraget beregnes ved å multiplisere grunnbeløpet ved årets inngang (kr for 2012) med det antall år som mangler på at vedkommende har fylt 21 år. Arveavgiftsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med Avgiftsbeløpet beregnes av avgiftsgrunnlaget etter de satser som gjelder for det år da rådigheten erverves. 2 Avgiftssatser For 2011 skal det svares slik avgift på arv og gaver til: av de første kr av de neste kr av overskytende beløp arvelaterens/giverens barn, fosterbarn herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren og foreldre intet 6% 10 % andre intet 8% 15 % Det er ingen endringer i satsene for Ved privat skifte er det dødsfallstidspunktet som er avgjørende for hvilket fribeløp som gjelder. Eks. 1 Dersom et fellesbo skiftes i 2011 og hvert barn mottar kr som farsarv og kr som morsarv, vil det ikke bli avgift å betale, da kr fra den enkelte arvelater er fritatt for avgift. (Det er forutsatt at arvingene ikke tidligere har mottatt arveavgiftspliktige gaver.) 121

123 ARVEAVGIFT Eks. 2 a) Arnes mor som sitter i uskifte, dør i Arne har ikke tidligere mottatt arveavgiftspliktige gaver verken fra sin mor eller far. Lengstlevende døde i 2011 Farsarv kr Morsarv kr Fribeløp kr Fribeløp kr kr kr som avgiftsbelegges slik: kr x 6 % = kr kr x 6 % = kr kr x 10 % = kr kr x 10 % = kr Arveavgift kr kr Sum arveavgift (farsarv/morsarv) kr En arving kan frafalle hele arven eller en del av den. Arv som er frafalt, skal gå som om arvingen var død før arven falt. Arving som ikke har livsarving kan likevel frafalle arv til fordel for en særskilt medarving. Arvefrafall må erklæres skriftlig. Erklæringen må sendes skattekontoret senest samtidig med innleveringen av arvemeldingen. Hvis en arveberettiget frafaller arv til fordel for sitt/sine barn, kan arveavgiften bli betydelig redusert. Den avgiftsmessige virkningen av at foreldre frafaller arv til fordel for sine barn, se eksempel 2 b. Eks. 2 b) Gitt at Arne i eks. 2 a) frafaller arv, kr , fra hver av foreldrene til fordel for hvert av sine 2 barn, skal arveavgiften beregnes slik: Arv fra far før avkall kr Frafall på arv, kr , til fordel for hvert av barna kr = Arnes arveavgiftsgrunnlag kr Fribeløp kr Avgiftspliktig beløp for Arne kr 0 Tilsvarende for arv etter Arnes mor. Av det arvede beløp kr , som hvert barn mottar fra henholdsvis farmor og farfar, er kr fritatt for arveavgift. Barna skal følgelig ikke betale arveavgift. Ved at Arne ga avkall på arv, sparte han kr i arveavgift. Ved arvefrafall må hver av de nye arvingene motta en ideell andel av det som er frafalt. Dersom arven styres, eksempelvis slik at ett av barna får en eiendom og det andre barnet får kontanter, godtas ikke dette som arvefrafall. Opprinnelig arving anses da i forhold til arveavgiftsberegningen å ha mottatt arven og gitt en gave til sine barn. Dermed blir det aktuelt med arveavgiftsberegning i begge ledd. 3 Avgiftsberegningen 3.1 Generelt om avgiftsberegningen Grunnlaget for avgiftsberegningen er den samlede verdien av avgiftspliktige midler som arving eller gavemottaker mottar fra arvelater eller giver. 122

124 ARVEAVGIFT Fordeler i annen form enn penger må verdsettes. Hovedregelen er at salgsverdien («virkelig verdi») skal legges til grunn. For private biler, motorsykler, mopeder, mopedbiler og campingvogner skal verdien fastsettes sjablonmessig, på samme måte som ved formuesbeskatningen, se postene og Når gjenlevende ektefelle ved skifte av fellesboet overtar midler etter skiftetakst, legges denne til grunn. 3.2 Aksjer og andeler i deltakerlignet selskap Etter arveavgiftsloven 11 a gjelder særlige (og avgiftsmessig gunstige) regler for verdsettelse av aksjer i ikke-børsnotert selskap og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap. Verdien av disse settes til 60 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Det gis følgelig en rabatt på 40 %. Det er imidlertid bare de første kr 10 mill. av formuesverdien som kan verdsettes på denne måten. Rabatten kan dermed maksimalt utgjøre kr 4 mill. Overskytende formuesverdi skal inngå i arveavgiftsgrunnlaget med 100 %. Skattyter kan bare nyttiggjøre seg rabatten en gang. Er rabatten benyttet fullt ut, og skattytere senere mottar ikke-børsnoterte aksjer ved arv eller gave, må disse verdsettes til skattemessig formuesverdi. Den avgiftspliktige kan velge ikke å gjøre bruk av rabatten, og sette hele verdien til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Tidligere kunne dette i visse tilfeller være aktuelt hvis arvingen/gavemottakeren tok sikte på å selge aksjene/andelene i nær fremtid. Siden arveavgiftsatsene nå alltid vil være lavere enn skattesatsen for realisasjonsgevinsten, vil det nå være mindre aktuelt å velge verdsettelse etter samlet skattemessig formuesverdi. Eks. Hans eier alle aksjene i et eiendomsselskap som eier en bygård. Bygården har en antatt verdi på kr 100 mill., mens skattemessig formuesverdi utgjør kr 30 mill. Han ønsker å trekke seg tilbake, og overlate selskapet til sin sønn, Ole. Kr 10 mill. av arveavgiftsgrunnlaget kan verdsettes til kr 6 mill. De øvrige kr 20 mill. må verdsettes til skattemessig formuesverdi. Dermed skal arveavgiftsgrunnlaget fastsettes til kr 26 mill. Rabatten er dermed brukt opp, og senere erverv må verdsettes til 100 % av skattemessig formuesverdi. Hvor aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper overføres ved arv eller gave, skal arvingen eller gavemottakeren som hovedregel overta arvelaterens/giverens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for aksjene eller andelene. Hvor arvingen eller gavemottakeren på denne måten overtar en latent skatteforpliktelse, skal det gis et sjablonmessig fradrag i arveavgiftsgrunnlaget med 20 % av eventuell latent gevinst, se eks. 5 under pkt. 4 nedenfor. 3.3 Avgiftsberegning når du tidligere har mottatt gaver Har du tidligere mottatt avgiftspliktige gaver fra giver eller arvelater, skal det ved avgiftsberegningen av ny gave eller arv tas hensyn til tidligere gaver fra samme giver eller arvelater. Det beregnes først avgift av summen av alle avgiftsgrunnlag. Deretter beregnes avgift av summen av tidligere grunnlag. Differansen mellom de beregnede beløp utgjør avgiften på det sist mottatte. Ved begge beregninger nyttes det avgiftsvedtaket som gjelder for det siste ervervet. Beregningen fører til at så lenge du ikke tidligere har mottatt mer enn fribeløpet, så vil du senere kunne utnytte en fremtidig økning av fribeløpet, se eks. 3 a. 123

125 ARVEAVGIFT Er det samlede avgiftsgrunnlaget høyere enn fribeløpet det angjeldende år, vil du enten bare delvis eller ingen nytte ha av en senere økning av fribeløpet, se eks. 3 b. Eks. 3 a (I 2002 var fribeløpet kr og avgiftssatsen 8 % av de neste kr og 20 % av det overskytende beløp) Gave fra far til datter i 2002 på kr Datteren betalte slik avgift i 2002: Av de første kr intet, av de neste kr , 8 % = kr I 2011 får datteren av sin far ytterligere kr som det skal svares avgift av (samlet gave blir da kr ). Avgift å betale i 2011: Ingen avgift av de første kr Av de neste kr , 6 % avgift = kr Denne avgiften reduseres med avgift etter dagens regler på tidligere mottatt beløp. Dette gjelder selv om det tidligere mottatte beløp er beregnet på grunnlag av de regler om fribeløp som den gang gjaldt. Gave på kr etter dagens regler gir ingen avgift. Det gis følgelig ingen reduksjon i arveavgiften, og datteren må i dette tilfellet betale kr i avgift. Samlet avgift blir da kr for 2011 og kr for Hadde datteren fått begge gavene i 2011 ville den samlede arveavgiften blitt kr lavere. Eks. 3 b (I 2008 var fribeløpet kr og avgiftssatsen 8 % av de neste og 20 % av det overskytende) En far ga i 2008 sin sønn kr i avgiftspliktig gave, dvs. gave utover 0,5 G (se side 121). Avgiften beregnes slik for 2008: Av de første kr er avgiften... kr 0 av de neste kr er avgiften 8 %, dvs.... kr og 20 % av de overskytende kr , dvs.... kr Til sammen... kr I 2011 får sønnen ytterligere kr av sin far (samlet gave blir da kr ). Avgift av kr i 2011 beregnes slik: Av de første kr er avgiften... kr 0 av de neste kr er avgiften 6 %, dvs.... kr og 10 % av de overskytende kr , dvs.... kr Til sammen... kr Denne avgiften skal reduseres med avgift etter dagens regler på tidligere mottatt beløp. Avgift på kr (gaven han fikk i 2008) etter dagens regler gir slik avgift: Av de første kr er avgiften... kr 0 av de neste kr er avgiften 6 %, dvs.... kr og 10 % av de overskytende kr , dvs.... kr Til sammen... kr Avgift som skal betales i 2011: kr kr = kr Hadde sønnen fått hele beløpet på kr i 2011 ville avgiften blitt kr Nå blir avgiften i stedet kr (avgift i 2008) og kr (avgift i 2011). 124

126 ARVEAVGIFT 4 Skatteplikt ved realisasjon av gjenstand ervervet ved arv eller gave Mottar du arv eller gave, vil arven eller gaven ikke være skattepliktig. Hvorvidt gevinst ved salg mv. (realisasjon) av det du har arvet eller fått som gave er skattepliktig, avgjøres etter de generelle regler for gevinstbeskatning. Selger du for eksempel en arvet boligeiendom, og du oppfyller bo- og eiertiden, vil en eventuell gevinst være skattefri, se emnet Gevinst og tap ved realisasjon 3. Oppfyller du ikke bo- og eiertiden, er gevinsten skattepliktig. Det har ingen betydning hvor lenge giveren eller arvelateren eventuelt har bodd i boligen. Beregningen av gevinsten skjer ved at inngangsverdien trekkes fra salgssummen. Ved gevinstberegningen settes inngangsverdien til virkelig verdi på arve-/gavetidspunktet, men likevel ikke høyere enn arveavgiftsgrunnlaget (hvis arveavgiftgrunnlag skal fastsettes). Om fastsettelse av arveavgiftsgrunnlaget, se pkt. 3. Det er altså uten betydning hvilken inngangsverdi eiendommen hadde på giverens eller arvelaterens hånd. Eks. 4 En mor kjøper enebolig for kr Datteren arver eneboligen. Verdien på dødsfallstidspunktet er kr Ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget blir verdien satt til kr Datteren selger eiendommen 8 måneder etter at hun ble eier. Gevinsten er skattepliktig og beregnes slik: Salgssum etter fratrekk av omkostninger ved salget... kr Inngangsverdien (settes lik arveavgiftsgrunnlaget)... kr Skattepliktig gevinst... kr Hvis eiendommen var blitt solgt for kr , ville datteren fått fradrag for tapet kr kr = kr Den måten å fastsette inngangsverdien på som er vist ovenfor, gjaldt før 2006 for alle arvede formuesgjenstander. Fra og med 2006 er det unntak for arv/gave i form av aksjer og andel i deltakerlignet selskap (ANS, KS og lignende). For slike aksjer/andeler gjelder prinsippet om kontinuitet, dvs. at mottaker overtar arvelaters/givers skattemessige inngangsverdier. Arver skattyter i 2011 en aksje eller andel som har steget i verdi under tidligere eiers eiertid, følger den latente skatteforpliktelsen med over til ny eier. Ved fastsettelsen av arveavgiften skal det da tas hensyn til den latente skatteforpliktelsen ved at det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et fradrag på 20 % av den latente gevinsten. Hvis arvingens/gavemottakerens inngangsverdier er høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, vil det være arveavgiftsgrunnlaget som skal legges til grunn som inngangsverdi. Ved fastsettelsen av den latente skatteforpliktelsen skal utgangsverdien for andeler og ikke-børsnoterte aksjer fastsettes sjablonmessig til 100 % av aksjens/andelens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. For børsnoterte aksjer skal omsetningsverdien legges til grunn som utgangsverdi. 125

127 ARVEAVGIFT Eks. 5 Eva får 100 ikke-børsnoterte aksjer av sin mor. Inngangsverdien på aksjene til moren utgjør kr (inkludert RISK til og med 1. januar 2006). Ved arveavgiftsberegningen settes verdien til 60 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige verdi. Aksjenes samlede skattemessige verdi utgjør kr , og 60 % av dette utgjør kr I arveavgiftsgrunnlaget gjøres det fradrag for skatt på latent gevinst. Den latente gevinsten beregnes på følgende måte: Aksjenes verdi ved arveavgiftsberegningen kr Arvelaters inngangsverdi er høyere, nemlig kr , og det er følgelig arveavgiftsverdien som skal legges til grunn som inngangsverdi ved beregningen av den latente gevinsten. Inngangsverdi:... kr Utgangsverdi (100 % av skattemessig formuesverdi):... kr Latent gevinst: kr =... kr Korreksjon for latent gevinst på aksjene: kr x 20 % =... kr Arveavgiftsverdien korrigert for latent gevinst: kr kr =... kr Arveavgiftsatsen kan variere fra 0 % til 10 %, se pkt 2. Det legges her til grunn at Eva må betale 10 % arveavgift. Arveavgift å betale: kr x 10 % =... kr Hvis datteren senere selger aksjene for kr , får hun slik skattepliktig gevinst: Salgssum for aksjene... kr Aksjenes inngangsverdi på morens hånd kr , men kan likevel ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, dvs.... kr Skattepliktig gevinst:... kr Skatt på gevinsten kr x 28 % = kr Med tillegg for arveavgift kr 1 560, se ovenfor, blir samlet skatt og avgift = kr Når det gjelder andre formuesobjekter enn aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper, gjelder reglen om ny inngangsverdi (diskontinuitet) fortsatt. 5 Meldeplikten Selv om opplysninger om mottatt arv eller gave er gitt i selvangivelsen (se post 1.5.3), plikter både giver og mottaker å gi særskilt melding om avgiftspliktig arv/gave til skattekontoret, se nedenfor. Meldingene skal ikke vedlegges selvangivelsen. Som gave regnes også salg til underpris og fordel ved billig eller rentefritt lån. Fordelen ved billig lån settes til differansen mellom markedsrente og faktisk betalt rente. I praksis settes markedsrenten vanligvis til normrentesatsen som gjelder for rimelige lån i arbeidsforhold, se emnet Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. 126

128 ARVEAVGIFT Avgiftspliktig arv og gave skal meldes til skattekontoret innen følgende frister: a) For midler som blir skiftet ved dødsfall er meldefristen 6 måneder etter dødsfallet. Meldeplikten gjelder ikke når skifteretten behandler boet. b) For midler som blir utdelt av uskiftebo er meldefristen 1 måned etter utdelingen. c) For gaver er meldefrist 1 måned etter at gaven er gitt. Meldingen skal gis på skjema RF-1615 «Melding om arv» uavhengig av størrelsen på arven. Melding om gave skal gis så fremt gaven ikke omfattes av det årlige fribeløpet for arveavgift, se pkt. 1. Meldingen gis på skjema RF Skjemaene fåes på skattekontoret. De finnes også på skatteetaten.no. Både giver og mottaker har plikt til å sende melding, selv om de har meldt overføringen til en annen offentlig myndighet (tinglysingsmyndighet eller andre). Skattekontoret gir hjelp til å fylle ut blanketten. Du kan henvende deg til et hvilket som helst skattekontor. Blir du oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, plikter du å gi beskjed om dette. 6 Innbetaling av arveavgiften 6.1 Hovedregler For gaver forfaller arveavgiften til betaling 3 måneder etter at gaven er ytet. For midler ervervet ved arv er fristen 12 måneder etter dødsfallet når det skiftes privat. Skiftes det offentlig, forfaller avgiften som hovedregel ved utlodningstidspunktet. 6.2 Avdragsordning ved avgiftspliktig overføring av næring mv. For å lette de likviditetsproblemer som kan oppstå når en bedrift overføres til ny eiergenerasjon, er det regler om at den avgiftspliktige kan kreve å betale arveavgift i avdrag inntil 12 år rentefritt, jf. skattebetalingsloven Ordningen gjelder arv og gave av enkeltpersonforetak, andeler i deltakerlignede selskaper og aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper. Det er et vilkår at overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer eide minst 25 % av foretaket umiddelbart før overdragelsen. Loven oppstiller krav om fortsatt drift av foretaket. Hvis det er et aksjeselskap eller deltakerlignet selskap som overdras, og arvingen/gavemottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 % av de mottatte aksjene eller andelene, faller den rentefrie kreditten bort. For enkeltpersonforetak er det bare ved død at kreditten faller bort. 127

129 AVSKRIVNINGER (SALDOAVSKRIVNINGER) 7 Ettergivelse eller nedsettelse mv. av arveavgift 7.1 Lempning som følge av forhold ved fastsettelsen (aal. 46 annet ledd) Hvis regelverket har fått en utilsiktet virkning i det enkelte tilfelle som gjør det særlig urimelig å fastholde hele kravet, kan skattekontoret nedsette eller frafalle avgiftskravet. Nedsettelsen kan skje overfor en eller flere av de avgiftspliktige. Rimelighetsvurderingen er ikke knyttet til forhold ved skyldnerens situasjon. Skattedirektoratet har i SKD 10/09 av 8. juli 2009 redegjort nærmere om hvordan lemningsregelen skal praktiseres. I meldingen nevnes følgende to typetilfeller hvor lempning kan være aktuelt: Under et privat skifte skjer det en plutselig verdinedgang på de arvede objekter Gavemottakeren som har mottatt næringsvirksomhet eller fast eiendom, dør kort tid etter mottakelsen, slik at gaven arves tilbake til foreldrene. Avgjørelse om lempning treffes av skattekontoret. Vedtaket kan påklages til Skattedirektoratet. 7.2 Forhold som knytter seg til den avgiftspliktiges situasjon (sktbl. 15-1) Arveavgiften kan også lempes hvis skyldnerens situasjon tilsier dette. Dette kan skje når noen på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Hvis vilkårene er oppfylt, skal det som utgangspunkt gis utsettelse med betalingen. Er betalingsevnen varig svekket, kan kravet settes ned eller frafalles. Skattedirektoratet har uttalt at det skal svært mye til for å lempe på arveavgiften. Dette har sammenheng med at formuen til den avgiftspliktige øker som følge av arven eller gaven. En nærmere redegjørelse for forhold som kan gi grunnlag for lempning, se Skattedirektoratets melding nr. 13/08 som du finner på skatteetaten.no. Avgjørelse om lempning av hensyn til skyldneren treffes av skattekontoret. Vedtaket kan påklages til Skattedirektoratet. AVSKRIVNINGER (SALDOAVSKRIVNINGER) 1 Saldoavskrivninger Varige og betydelige driftsmidler kan ikke kostnadsføres direkte, men må saldoavskrives. Har driftsmiddelet på kjøpstidspunktet (ervervstidspunktet) en antatt brukstid på minst 3 år, anses det som varig. Er driftsmiddelets kostpris minst kr , anses det som et betydelig driftsmiddel. 128

130 AVSKRIVNINGER (SALDOAVSKRIVNINGER) En fullstendig orientering om saldoavskrivningssystemet ligger utenfor «SKATTE-NØKKE- LEN»s emneområde. Fremstillingen nedenfor er først og fremst beregnet på lønnstakere og næringsdrivende som krever avskrivning på yrkesbil, og den skattemessige behandling av slik bil ved salg og uttak, se emnet Bil punktene 3.4, 3.5 og 3.6. Det som der er beskrevet vil også kunne anvendes på andre driftsmidler innen samme saldogruppe, dvs. saldogruppe d, da alle driftsmidler innen hver av saldogruppene a, b, c og d, skal avskrives under ett. Om de forskjellige saldogrupper, se pkt 2. Bestemmelsene om saldoavskrivningene er inntatt i sktl til Reglene behandles inngående i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen. 2 Oversikt over avskrivningsgrupper/ avskrivningssatser (sktl og 14-43) Driftsmidlene er i saldoavskrivningssystemet inndelt i følgende saldogrupper: a) Kontormaskiner o.l., 30 %. b) Ervervet forretningsverdi, 20 %. c) Vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede, 20 %. d) Personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv., 20 %. e) Skip, fartøyer, rigger mv., 14 %. f) Fly, helikopter, 12 %. g) Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 %. h) Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv., 4 %. (Bygg som anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføring, kan avskrives med inntil 8 %). i) Forretningsbygg, 2 %. j) Fast teknisk installasjon i forretningsbygg og andre avskrivbare bygg, 10 %. 3 Realisasjon av avskrivbare driftsmidler (sktl ) Nedenfor gis en oversikt over den skattemessige behandling ved salg/tilintetgjørelse av avskrivbare driftsmidler. En mer inngående omtale av avskrivningsreglene er gitt i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen. Ved realisasjon av driftsmiddel kan du velge å inntektsføre hele eller deler av vederlaget (salgssum eller erstatning mv.). Dette gjelder for alle saldogrupper. Når driftsmiddel i saldogruppe a, c, d og j (se pkt. 2) realiseres, kommer vederlaget, i den grad det ikke inntektsføres, til fradrag på saldo i vedkommende saldogruppe i realisasjonsåret. Ved nedskrivning på saldo kan saldoen bli negativ. Blir saldoen negativ, må du 129

131 BARNEPASS inntektsføre denne med en sats minst tilsvarende saldogruppens avskrivningssats fra og med realisasjonsåret inntil saldoen eventuelt blir fylt opp igjen med nye anskaffelser. Se emnet Bil eksempel 11. Når driftsmiddel i saldogruppe e h (se pkt. 3) realiseres, skal det foretas et gevinst- eller tapsoppgjør i den grad vederlaget ikke inntektsføres. Gevinsten eller tapet skal føres på en egen gevinst/tapskonto i realisasjonsåret. Hvis saldoen på gevinst/tapskontoen er positiv, skal det skje inntektsføring med minst 20 % av gjenstående saldo årlig. Er saldoen negativ, skal kostnadsføring skje med inntil 20 %. Saldo under kr skal inntektsføres hvis den er positiv, og kan fradragsføres hvis den er negativ. For saldogruppe b ervervet forretningsverdi gjelder det særlige regler. Vederlag både for ervervet og egenutviklet forretningsverdi skal nedskrives på saldoen, så langt beløpet ikke inntektsføres i realisasjonsåret. Negativ saldo skal så overføres til gevinst- og tapskontoen. BARNEPASS 1 Regler som gjelder for barnets foreldre 1.1 Innledning Det kan kreves fradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn som er 11 år eller yngre (født i 2000 eller senere), og av eldre barn som har særskilt behov for omsorg og pleie, se post Det er skattereglene for pass av slike barn som behandles nedenfor. Når du utbetaler lønn for pass av barnet i ditt eget hjem, er du arbeidsgiver. Som arbeidsgiver plikter du å registrere forholdet hos NAV samt trekke skatt, men du slipper å betale arbeidsgiveravgift. Er du arbeidsgiver for en person som utfører lønnsarbeid i hjemmet ditt, bl.a. pass av barn, kan du velge mellom to oppgjørsmåter: En forenklet oppgjørsmåte og en alternativ oppgjørsmåte. Det valg som gjøres vil gjelde for hele året. Velges den forenklede oppgjørsmåten, skal du benytte «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere», som fåes på skatteoppkreverkontoret. En utfylt blankett er inntatt på side Den forenklede oppgjørsmåte Hver gang du utbetaler lønn skal RF-1049 «Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere» fylles ut, og del 1 sendes til skatteoppkreveren. I den forenklede oppgjørsordningen fungerer fødselsnummeret som «arbeidsgivernummer» (organisasjonsnummer). Fødselsnummeret skal brukes i kontakten med ligningsmyndighetene og NAV. Den forenklede oppgjørsmåten kan ikke benyttes dersom barnepasseren mottar utgiftsgodtgjørelse eller andre naturalytelser enn kost og losji i tillegg til lønnen. Da må den alternative oppgjørsmåten benyttes. Satsene for fri kost og losji er inntatt under post Samtidig med lønnsutbetalingen skal du trekke skatt. Hvor mye som skal trekkes, fremgår av skattekortet til barnepasseren. Leveres det ikke skattekort, skal du trekke 50 % skatt. Innbetaling av skattetrekket skal skje ved bruk av betalingsgiroen som følger den forenklede oppgjørsblanketten. 130

132 BARNEPASS Det skal ikke trekkes skatt av feriepenger som utbetales året etter opptjeningsåret, men den forenklede oppgjørsblanketten må likevel sendes inn for utbetalingsåret. Blir arbeidsforholdet avsluttet i opptjeningsåret, skal feriepengene utbetales straks, og det må trekkes skatt etter skattekortet. Feriepenger regnes som lønn. Del 2 av oppgjørsblanketten skal barnepasseren ha som lønns- og trekkoppgave. Etter den forenklede ordningen skal du ikke sende lønns- og trekkoppgave i januar, slik andre arbeidsgivere plikter. Barnepasseren må derfor ta vare på disse blankettene til selvangivelsen skal fylles ut. Det siste gjennomslaget, del 3, skal du som arbeidsgiver ta vare på som dokumentasjon. Ved å fylle ut oppgjørsskjemaet og ta vare på del 3 i tre år oppfyller du myndighetenes krav til lønnsregnskap. 1.3 Den alternative oppgjørsmåten Hvis du ikke velger eller ikke kan benytte den forenklede oppgjørsmåten (se foran), må du få et organisasjonsnummer som du skal bruke i kontakten med myndighetene. Dette nummeret får du fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Du skal trekke skatt ved lønnsutbetalingen. Se om skattetrekk i feriepenger ovenfor. Når lønnen og eventuell verdi av fri kost og losji til sammen ikke overstiger kr per år, skal du innbetale skattetrekket en gang i året. Skatten betales til skatteoppkreveren i kommunen der du bor. Innbetalingen skal skje innen 15. januar i året etter inntektsåret. Skatteoppkreverkontoret skal kontaktes dersom grensen på kr for lønn og verdien av fri kost og losji overskrides. Du er økonomisk ansvarlig for skattetrekket, og det skal straks settes på egen bankkonto for skattetrekk. Ved innbetaling av skattetrekk brukes «Betalingskort for skattetrekk». Det fåes i banker, på postkontor og på skatteoppkreverkontoret. Ved bruk av den alternative oppgjørsformen skal det utstedes lønns- og trekkoppgave. Lønns- og trekkoppgaven, samt et følgeskriv, skal sendes til skatteoppkreverkontoret innen 20. januar Den ene kopien av lønnsoppgaven skal barnepasseren ha. En kopi av følgeskrivet skal du vedlegge selvangivelsen som dokumentasjon for foreldrefradraget. Skjemaene fåes på skatteoppkreverkontoret. 2 Regler som gjelder for barnepasser (dagmamma, praktikant o.l.) som passer barn i barnets hjem Barnepasser som passer barn i barnets hjem, er arbeidstaker, og barnets foreldre eller foresatte er barnepasserens arbeidsgiver. Som arbeidsgiver skal barnets foreldre registrere arbeidsforholdet hos NAV. Barnepasser vil da ha de vanlige rettighetene som gjelder for arbeidstakere. Blir barnepasseren syk, har hun/han rett til lønn for de første 14 dagene. NAV overtar betalingen av sykepengene fra den 15. dagen. NAV kan gi nærmere opplysninger om dette og andre rettigheter i forhold til trygdesystemet. Barnepasser må fremlegge skattekort. Ved å gi skattekontoret opplysninger om forventet 131

133 BARNEPASS inntekt, vil kontoret skrive ut skattekort/frikort, eventuelt vurdere om tidligere utstedt skattekort fortsatt kan benyttes. Benytter arbeidsgiver «den forenklede oppgjørsmåten», må barnepasseren ta vare på oppgjørsblanketten («Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere»), som arbeidsgiveren skal fylle ut etter hver lønnsutbetaling og levere kopi av til barnepasseren. Blankettene benyttes som grunnlag når selvangivelsen skal fylles ut. Av blankettene skal også skattetrekket fremgå. Benytter arbeidsgiver i stedet «den alternative oppgjørsmåten» (se foran), får barnepasseren en samlet lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiveren i januar. I tillegg til utbetalt lønn skal verdien av fri kost og losji regnes med, uansett hvilken oppgjørsmåte arbeidsgiveren har benyttet. Satsene for fri kost og losji for 2011 er inntatt under post Hele beløpet skal tas med i selvangivelsen. 3 Barnepasser (dagmamma o.l.) som passer barn hjemme hos seg selv (ikke familiebarnehage) 3.1 Innledning Passer du andres barn mot betaling hjemme hos deg selv, anses du som næringsdrivende. Foreldrene til barna blir da ikke arbeidsgivere. De skal ikke trekke skatt av den godtgjørelsen de har utbetalt deg, men de plikter å sende inn lønnsoppgave. Godtgjørelsen skal innberettes under kode 404. I lønnsoppgaven skal foreldrene splitte godtgjørelsen i et arbeidsvederlag og en utgiftsgodtgjørelse. Utgiftsgodtgjørelsen skal utgjøre 50 % av det bruttobeløpet du har mottatt for barnepasset i året, men skal likevel ikke utgjøre et høyere beløp enn kr per måned per barn. Beløpet for utgiftsgodtgjørelsen fungerer som et standardfradrag. Eks. Har du mottatt kr per måned for pass av ett barn, skal utgiftsgodtgjørelsen settes til kr per måned. En slik utgiftsgodtgjørelse vil ikke gi overskudd, og du skal bare beskattes for arbeidsvederlaget kr Beløpet skal føres i post I stedet for standardfradrag kan du velge fradrag for dine faktiske kostnader. Er de faktiske kostnader høyere enn utgiftsgodtgjørelsen, inngår differansen i minstefradraget (post 3.2.1) hvis du ikke velger fradrag for faktiske kostnader (post 3.2.2) i stedet. Velger du standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig. Er de faktiske kostnader lavere enn utgiftsgodtgjørelsen, regnes differansen som lønn og skal føres i post Du har flere fordeler i forhold til andre næringsdrivende hvis du passer barn som er under 12 år eller passer eldre barn som har særskilt behov for omsorg og pleie. Du behøver ikke føre regnskap, levere næringsoppgave eller eget oppgjørsskjema. 132

134 BARNEPASS Eks. Grete Skattmann har i sitt eget hjem passet to av naboens barn noen timer per dag i 11 måneder av inntektsåret. Godtgjørelsen for pass av barna (det samlede utbetalte beløp) utgjør kr per måned. Barnets foreldre har innberettet godtgjørelsen slik: Brutto utbetalt... kr Herav utgiftsgodtgjørelse (50 %)... kr Siden utgiftsgodtgjørelsen ikke overstiger 50 % av kr og heller ikke utgjør mer enn kr per måned per barn, skal følgende beløp føres i post 2.1.3:... kr Gitt at godtgjørelsen var kr per måned, skal lønnsinnberetningen se slik ut: Brutto utbetalt... kr Herav utgiftsgodtgjørelse, kr 1000 per barn i 11 måneder (kr 1000 x 2 x 11) kr Beløp netto... kr Beløp som skal føres i selvangivelsens post 2.1.3: kr Du har krav på minstefradrag av den godtgjørelsen som er oppført i post Siden det ikke skal trekkes skatt i godtgjørelsen, må du betale forskuddsskatt. Forskuddsskatten skal vanligvis betales i fire terminer (15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november). Du skal orientere skattekontoret om forventet inntekt. Trygdeavgift skal beregnes etter samme sats som for lønnstakere. For 2011 er satsen 7,8 %. 3.2 Særlig om pass av barn som er 12 år eller eldre når disse ikke pga. handikapp e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie Inntekten behandles som næringsinntekt. I stedet for å kreve fradrag for faktiske kostnader, kan du kreve et standardfradrag. Om standardfradraget, se pkt Familiebarnehage 4.1 Innledning Barne- og Familiedepartementet beskriver familiebarnehagen slik: «En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i små grupper i private hjem. Det daglige arbeidet med barna utføres av familiebarnehageassistenten. Assistenten får veiledning og oppfølging av en førskolelærer, som også er pedagogisk leder for barnehagen. En familiebarnehage består vanligvis av to eller flere hjem. Hver assistent kan ha ansvar for inntil 5 barn, avhengig av barnas alder. Kommunen har ansvaret for godkjenning og tilsyn med familiebarnehagene.» Det er viktig å skjelne mellom familiebarnehagevirksomhet og dagmammavirksomhet, som er beskrevet under pkt. 3. Selv om det i begge tilfeller dreier seg om pass og stell av barn, er det store ulikheter. Familiebarnehageordningen og hjemmet må godkjennes av kommunen. Familiebarnehagen får pedagogisk veiledning, og den mottar offentlig til- 133

135 BARNEPASS skudd. Om regler for godkjenning og bemanning i familiebarnehager, se forskrift av 16. desember 2005 nr Følgende inntekter er skattepliktige for familiebarnehagen: Foreldrenes egenbetaling for å ha barna i barnehagen. Hvis den som står for driften (dvs. den næringsdrivende) selv har egne barn i den barnehagen vedkommende driver, skal beløp tilsvarende de øvrige foreldres egenbetaling inntektsføres i næringsoppgaven. Om fradrag for egenbetalingen, se post Offentlige tilskudd er som hovedregel skattepliktige. 4.2 Standardfradrag og minstefradrag Drives familiebarnehage fra eget hjem, kan den som står for driften velge om vedkommende vil kreve fradrag for faktisk dokumenterte kostnader eller standardfradrag i tillegg til eventuelle lønnskostnader, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Standardfradraget skal dekke kostnader til mat, slitasje på hjemmet, leker m.m. Om standardfradraget, se pkt Det kan kreves standardfradrag for alle barn i familiebarnehage drevet fra eget hjem, også for den næringsdrivendes egne barn hvis vedkommende betaler samme sats som de andre foreldrene gjør. Betalingen for egne barn må også føres opp som næringsinntekt. Standardfradraget gis selv om arbeidet med barna utføres av andre. Det gis minstefradrag i nettoinntekten når familiebarnehagen drives fra eget hjem. Nettoinntekten føres i post Det gis derimot ikke standardfradrag til personer som ikke selv står for driften av barnehagen, men bare stiller hjemmet til rådighet for barnepass. Eks. Ole Skattmann lar Lise Larsen leie Oles leilighet hver dag mellom kl for drift av familiebarnehage. Han mottar kr per måned for utleien. Lise kan kreve fradrag for leien, men hun vil ikke ha krav på minstefradrag, siden driften ikke foregår i hennes eget hjem. Nettoinntekt skal føres i post og personinntekt i post når virksomheten drives som enkeltpersonforetak, se emnet Personinntekt. Lise kan heller ikke kreve standardfradrag siden driften ikke foregår i hennes eget hjem. Eks. Familiebarnehage med tre barn under tre år. Ett av barna er innehaverens (den næringsdrivendes) eget barn. Den næringsdrivende inntektsfører samme egenbetaling for sitt barn som for hvert av de to andre. Det er den næringsdrivende som sammen med en deltidsansatt førskolelærer passer barna. Netto næringsinntekt beregnes slik: Foreldrenes egenbetaling: kr x 3 x kr Offentlig tilskudd... kr Lønn til førskolelærer inklusive feriepenger... kr Arbeidsgiveravgift: 14,1 % av kr kr Standardfradrag: kr x 3 x kr Næringsinntekt post kr Selv om den næringsdrivende velger standardfradrag, må RF-1175 «Næringsoppgave » fylles ut og leveres til skattekontoret sammen med selvangivelsen. Vedkommende behøver 134

136 BARNEPASS bare å fylle ut noen få poster i næringsoppgaven. I post 3100 inntektsføres betaling for pass av barn. Offentlig tilskudd føres i post Summen av disse to beløpene føres i post Lønn og feriepenger føres i post Arbeidsgiveravgift føres i post Standardfradraget føres i post Summen av disse kostnadene føres i post I eget vedlegg til næringsoppgaven må det fremgå at beløpet gjelder standardfradrag for pass og stell av barn, og hvor mange barn det gjelder. Differansen mellom beløpene i post 9900 og 9910 føres i post Drives familiebarnehagen fra eget hjem føres netto næringsinntekt (post 9930) i selvangivelsens post og blir da med i grunnlaget for beregning av minstefradraget. Det skal beregnes personinntekt av slik inntekt (se emnet Personinntekt), og RF-1224 «Skjema for beregning av personinntekt» skal leveres. Personinntekten skal føres i post Drives familiebarnehagen utenfor eget hjem, gis det ikke minstefradrag, og nettoinntekten skal føres i post og personinntekten i post Regnskapsligning Velger den næringsdrivende å bli lignet etter regnskap, må vedkommende føre regnskap etter bokføringsloven og ta vare på bilag for de kostnadene vedkommende har hatt. Det må leveres alminnelig næringsoppgave til skattekontoret sammen med selvangivelsen senest innen utgangen av mai året etter inntektsåret. For de som leverer på papir i stedet for å levere elektronisk, er fristen 30. april. Det gis fradrag for lønnskostnader til barnehageassistent, førskolelærer eller lignende. Det gis også fradrag for kostnader til feriepenger, arbeidsgiveravgift og andre kostnader vedrørende driften av barnehagen, f.eks. kostnader til leker, mat, museumsbesøk, tegnepapir, telefonkostnader og merkostnader til lys og oppvarming. Hva angår kostnadene til lys og oppvarming, må den næringsdrivende overfor skattekontoret sannsynliggjøre at disse kostnadene har sammenheng med driften av barnehagen, og ikke er private. Når det gjelder kostnader til telefon, gjelder reglene om elektronisk kommunikasjon. Kostnadene fradragsføres, men det foretas en tilbakeføring for privat fordel, se emnet Elektronisk kommunikasjon. Minstefradrag kan vanligvis bare kreves av lønnstakere, ikke av næringsdrivende. Drives familiebarnehagen i den næringsdrivendes eget hjem, og barna er under 12 år eller har særlig behov for omsorg eller pleie, kan det likevel kreves minstefradrag. Dette gjelder enten det er valgt standardfradrag eller regnskapsligning. Det er nettoinntekten fra familiebarnehagen som inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradraget. Drives familiebarnehagen som enkeltpersonsforetak, skal det beregnes personinntekt, se emnet Personinntekt. Skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) må da vedlegges. Den beregnede personinntekten skal føres i post i selvangivelsen. Trygdeavgiften beregnes etter mellomsatsen (7,8 %) hvis barnepasset skjer i barnepasserens hjem. I motsatt fall skal det svares høy sats (11 %). Godtgjørelse som den næringsdrivende mottar fra foreldre og det offentlige, skal det ikke trekkes skatt av. Den næringsdrivende må derfor ta kontakt med skattekontoret for å få utskrevet forskuddsskatt. Har familiebarnehagen f.eks. ansatt en førskolelærer på deltid eller en eller flere assistenter, følger det med visse plikter som arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal registrere arbeidsforholdet hos NAV og registrere seg som arbeidsgiver ved Enhetsregisteret i Brønnøysund. Der får den næringsdrivende et organisasjonsnummer, som skal brukes av arbeidsgiver i all kontakt med myndighetene. Den næringsdrivende skal trekke skatt av lønnsutbetalingen til ansatte. 135

137 BETINGET SKATTEFRITAK Skattetrekket skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sendes skatteoppkreveren. Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november skal terminoppgave over forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift sendes skatteoppkreveren. Arbeidsgiver skal levere lønns- og trekkoppgave for betaling til deltidsansatt førskolelærer og til eventuelle assistenter. Lønns- og trekkoppgaven og et følgeskriv skal sendes til skatteoppkreveren innen 20. januar Den ene kopien av lønnsoppgaven skal arbeidstakeren ha. Det skal betales arbeidsgiveravgift av det beløpet som er innberettet som brutto lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført av førskolelæreren og eventuelle assistenter. Arbeidsgiveravgiftens størrelse er avhengig av virksomhetens registrerte adresse i Enhetsregisteret, se emnet Folketrygden 3. Av utgiftsgodtgjørelse og naturalytelser, f.eks. fri kost og losji, skal det beregnes arbeidsgiveravgift når det er plikt til å foreta forskuddstrekk. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser. Arbeidsgiveravgiften skal beregnes for hver oppgjørsperiode (15. januar, 15. mars, 15. mai osv) og innbetales til skatteoppkreveren. Etter årets slutt skal den næringsdrivende gi oppgave over grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for det året som gikk. Oppgaven skal gis på blanketten RF-1025 «Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgaven». Denne oppgaven skal sendes til skatteoppkreveren som vedlegg til lønns- og trekkoppgavene innen 20. januar. 4.4 Foreldrene lønnsoppgaveplikt Foreldre som har barn i familiebarnehage, skal ikke levere lønnsoppgave. BETINGET SKATTEFRITAK 1 Betinget skattefritak ved makeskifte (sktl ) 1.1 Innledning Makeskifte er bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom. Men det er vanlig å karakterisere transaksjonen som makeskifte selv om den ene parten også yter penger. Makeskifte er realisasjon, hvilket innebærer at gevinst ved makeskifte i utgangspunktet er skattepliktig og tap fradragsberettiget. Om gevinst/tap, se emnet Gevinst ved realisasjon. Gevinst ved makeskifte kan imidlertid kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året realisasjonen finner sted. For å falle inn under regelen om skattefritak, må imidlertid pengeytelsen være en biytelse, slik at hovedytelsen fra begge parter er den faste eiendommen. Regelen gjelder bare ved makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene. Reglene gjelder ikke for makeskifte med selskap der staten er hovedeier, herunder selskap som går inn under lov om statsforetak. Ordningen gjelder boligeiendommer, fritidseiendommer, hele eller deler av landbrukseiendommer og tomter (unntatt tomter benyttet i næringsvirksomhet). Betinget skattefritak gjelder ikke for forretningseiendommer, produksjons-, anleggs- og lagerbygg, annen fast 136

138 BETINGET SKATTEFRITAK eiendom som er avskrivbar etter sktl eller hvor gevinsten skal legges til gevinstog tapskontoen etter reglene i sktl Betinget skattefritak kan kreves selv om den frabyttede eiendommen ikke er av samme art som den tilbyttede. Du kan følgelig kreve betinget skattefritak ved makeskifte av en fritidseiendom mot tomt. 1.2 Skattepliktig gevinst/betinget skattefritak Dersom den eiendommen du mottok har en høyere omsetningsverdi på makeskiftetidspunktet enn inngangsverdien på den eiendommen du ga fra deg (om begrepet inngangsverdi, se side 14), oppstår det en gevinst. Hvorvidt gevinsten er skattepliktig eller ikke, avgjøres etter de generelle regler som gjelder ved realisasjon av fast eiendom. Er den eiendommen du ga fra deg f.eks. en bolig eller fritidseiendom, vil gevinsten være skattefri dersom eier- og botidskravet er oppfylt, se emnet Bolig og fritidseiendom. Er gevinsten skattepliktig, kan det ved makeskifte (gjelder bare makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst 50 % av aksjene) kreves betinget skattefritak for hele gevinsten hvis du ikke har mottatt kontanter, løsøre mv. som mellomlegg. Har du mottatt kontanter mv. som mellomlegg, kan det bare kreves betinget skattefritak for den delen av gevinsten som etter en forholdsmessig fordeling mellom den tilbyttede eiendommens omsetningsverdi og det kontantvederlag du mottar, faller på eiendommens omsetningsverdi. Den øvrige delen av gevinsten føres til inntekt i post Regelen om at det ikke kan kreves betinget skattefritak for hele gevinsten, gjelder bare når du mottar (ikke når du yter) kontanter som mellomlegg. Du kan følgelig kreve betinget skattefritak for hele gevinsten, uavhengig av om du har betalt mellomlegg eller ikke. 1.3 Gevinstberegning ved makeskifte Under emnet Gevinst og tap 8 er det redegjort for hvordan gevinst ved realisasjon beregnes. Utgangsverdien for den eiendommen du ga fra deg, vil, når det finner sted makeskifte, være lik den tilbyttede eiendommens omsetningsverdi på makeskiftetidspunktet, tillagt eventuelt mottatt kontantvederlag mv. Eks. Skattyter gjennomfører et makeskifte av sin bolig som vedkommende har eid i 6 år, men bare bebodd i 10 måneder i løpet av de siste 24 måneder før makeskiftet. Hadde han solgt eiendommen ville gevinsten vært skattepliktig. Gevinsten beregnes slik: Omsetningsverdien på den eiendommen skattyter fikk ved makeskiftet (den tilbyttede eiendommen... kr Mottatt kontantvederlag... kr Utgangsverdien på den eiendommen skattyter ga fra seg:... kr Inngangsverdien for den eiendommen skattyter ga fra seg:... kr Gevinst... kr Siden det er mottatt kontantvederlag, kan det ikke gis betinget skattefrihet for mer enn kr ( x / ) = kr Av gevinsten på kr skal kr inntektsføres i post

139 BETINGET SKATTEFRITAK 1.4 Overdragelse av eiendommen som du mottok ved makeskiftet Hvis du senere overdrar den eiendommen du mottok ved makeskiftet, skal den betingede skattefrie gevinsten inntektsføres. Dette gjelder likevel ikke hvis du kunne solgt den opprinnelige boligen på dette tidspunkt med skattefri gevinst, om makeskiftet ikke hadde funnet sted. Hvis det var en bolig- eller fritidseiendom du ga fra deg ved makeskiftet, kan slike eiendommer selges skattefritt hvis eier- og botidskravet er oppfylt, se emnet Bolig- og fritidseiendom. Ved vurderingen av om eier- og botidskravet i et slikt tenkt realisasjonstilfelle er oppfylt, skal den tiden du har eid eiendommen du fikk ved makeskiftet tillegges eiertiden for den eiendommen du ga fra deg på makeskiftetidspunktet. Det er følgelig summen av den tiden du har eid begge eiendommene som anses som eiertid. Videre vil den tiden du har eid eiendommen som du ga fra deg ved makeskiftet, også kunne regnes som botid for den eiendommen du mottok ved makeskiftet, hvis du faktisk benyttet den avståtte eiendommen som egen bolig på makeskiftetidspunktet. Dette gjelder selv om eiendommen du mottok ved makeskiftet ikke er en bolig- eller fritidseiendom. Det er imidlertid bare når du overdrar eiendommen du mottok under makeskiftet at du kan skattlegges for den betingede skattefrie gevinsten. Som overdragelse regnes avhendelse, gaveoverføring og arveovergang ved dødsfall. Realiseres eiendommen på annen måte enn ved overdragelse, f.eks. ved at den tilintetgjøres ved brann, skal den betingede skattefrie gevinsten ikke inntektsføres. Den vil følgelig bli endelig skattefri. Selv om den betingende skattefri gevinsten må inntektsføres, vil du oppnå rentefri skattekreditt. Dette fordi gevinsten først skal inntektsføres i det året overdragelsen finner sted. Eks. Ved et makeskifte i november 2009 mellom en skattyter og kommunen får kommunen skattyters fritidsbolig. Skattyter får som motytelse en boligtomt. Fritidseiendommens omsetningsverdi settes til kr og boligtomten til kr Skattyter betaler mellomlegget, kr , kontant. Fritidseiendommen ble kjøpt i november 2006 (3 år før makeskiftet) for kr Skattyteren brukte eiendommen fra kjøpstidspunktet og frem til makeskiftetidspunktet som egen fritidsbolig. For at gevinsten skal være skattefri, må skattyter bl.a. ha eid eiendommen i mer enn 5 år. Dette kravet er ikke oppfylt, gevinsten er følgelig skattepliktig. Gevinsten beregnes slik: Fritidseiendommens omsetningsverdi (utgangsverdi)... kr Fritidseiendommens kostpris (inngangsverdi)... kr Gevinst ved makeskifte... kr Skattyter krever betinget skattefritak for hele gevinsten, kr I desember 2011 selger skattyteren boligtomten som han overtok ved makeskiftet, for kr Gevinst ved tomtesalg er alltid skattepliktig uansett eiertid. Gevinsten beregnes slik: Boligtomtens utgangsverdi... kr Boligtomtens inngangsverdi... kr Skattepliktig gevinst (post 2.8.4)... kr Vi må nå ta stilling til om den betingede skattefrie gevinsten fra salget av fritidseiendommen, kr , også skal skattlegges, eller om den er endelig skattefri. Gevinsten vil være skattefri dersom skattyter ved et tenkt salg av fritidseiendommen i desember 2011, kunne ha solgt den skattefritt. I desember 2011 ville skattyter ha eid eiendommen i over 5 år og kunne da ha solgt den med skattefri gevinst, siden kravet til brukstid også skal anses oppfylt. 138

140 BETINGET SKATTEFRITAK Hadde tomtesalget funnet sted før kravet om «mer enn 5 års eiertid» var oppfylt, f.eks. i oktober 2011, måtte skattyter i post inntektsført ikke bare tomtegevinsten, kr , men også den betingede skattefrie gevinsten, kr Det eneste skattyter i et slikt tilfelle ville oppnådd ville vært en skattekreditt siden gevinsten først ville ha blitt skattlagt i 2011 og ikke i 2009 (makeskifteåret). 2 Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon (sktl ) Gevinst ved ufrivillig realisasjon av formuesobjekt kan du kreve fritatt for inntektsskatt i den utstrekning du bruker vederlaget eller erstatningen til å erverve nytt objekt av samme art. Skattefritaket gjelder ikke for varer, andre omløpsmidler og avskrivbare driftsmidler i saldogruppe a til d. Fritaket kan likevel gjelde for buskap, rein, pelsdyr og akvatiske organismer i akvakultur når realisasjonen omfatter minst 25 % av omsetningen regnet etter omsetningsverdi, se sktl sjette ledd. Reglene om betinget skattefritak får anvendelse så langt de passer for gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i og for negativ saldo som følge av nedskrivning på saldo i saldogruppe j. Det anses ikke å være investert i objekt av samme art dersom det realiserte objekt er beregnet for og faktisk benyttet til utleieformål, og det investeres i egen bolig eller omvendt. Ufrivillig realisasjon inntrer når formuesobjektet går tapt ved brann, naturskade eller annen ulykke, tyveri, eller blir ekspropriert eller solgt til erverver som kunne kreve det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd eiendommen avstått ved ekspropriasjon. For å oppnå skattefrihet må nytt formuesobjekt være ervervet, eller bindende avtale om erverv være inngått innen utgangen av året etter at eiendomsretten til formuesobjektet opphørte. Det nye objektets inngangsverdi må nedskrives (reduseres) med den skattefrie gevinsten. Brukes bare en del av vederlaget til å erverve nytt formuesobjekt, skal bare en forholdsmessig del av gevinsten nedskrives på det nye objektet. Den resterende del av gevinsten skal inntektsføres i realisasjonsåret. En slik nedskrivning av inngangsverdien vil resultere i høyere gevinst eller mindre tap ved senere realisasjon av objektet. Den skattefrie gevinsten kommer følgelig til beskatning når det nye objektet selges, se eksemplet nedenfor. Kan det nye objektet selges med skattefri gevinst, slik tilfellet kan være for bl.a. boligeiendommer, gjelder skattefriheten også den delen av gevinsten som skyldes nedskrivningen. I et slikt tilfelle vil det oppnås endelig skattefrihet for gevinsten som fremkom ved den ufrivillige realisasjonen. Krav om skattefritak skal normalt fremsettes innen fristen for å levere selvangivelse. Dette gjelder selv om erstatningens størrelse ikke er endelig fastlagt på dette tidspunkt. Det skal ikke stilles sikkerhet for den skatten som må betales dersom reinvesteringsplikten ikke oppfylles. Hvis reinvestering ikke har funnet sted innen fristen, skal gevinsten tas til inntekt ved endring av ligningen i realisasjonsåret. 139

141 BETINGET SKATTEFRITAK Eks. Opplysninger: Skattyter kjøper i mai 2008 en utleiebolig som står på leid grunn for... kr I januar 2009 brenner boligen. Forsikringsutbetaling... kr Skattyter krever i selvangivelsen for 2009 betinget skattefritak for gevinsten. Skattyter oppfører ny utleiebolig på tomten. Boligen er innflyttingsklar i januar Kostpris... kr Den nyoppførte bolig selges i juni 2011 for... kr Gevinstberegning vedrørende brannerstatningen Erstatningssum... kr Kostpris... kr = Skattepliktig gevinst... kr Skattyter gis skattefritak for gevinsten. I 2010 må 9/10 av gevinsten på kr , dvs. kr , nedskrives på den nye boligen. Årsaken til at 9/10 av gevinsten må nedskrives, er at skattyter bare anvendte kr av erstatningssummen på kr (dvs. 9/10) til gjenanskaffelse av ny bolig. Resten av gevinsten, kr , tas til inntekt i 2009 ved at ligningen endres. Se emnet Klage/Endring av ligning. Gevinstberegning vedrørende salg av den nye boligen i 2011: Utgangsverdi (salgssum)... kr Inngangsverdi (kostpris, kr gevinstnedskrivning, kr ) kr Skattepliktig gevinst post kr Eksemplet viser at skattyter ikke oppnådde endelig skattefritak for gevinsten som han søkte skattefritak for. Han oppnådde imidlertid ett års skatteutsettelse på 9/10 av gevinsten. 3 Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt (sktl ) Det kan kreves betinget skattefritak for gevinst ved innløsning av festetomt. Reglene gjelder både ved tvangsinnløsning og hvor innløsningen skjer frivillig. Reglene gjelder ikke hvor tomten overdras til andre enn fester. For å oppnå betinget skattefritak må vederlaget (ikke bare gevinsten) benyttes til: erverv (kjøp mv.) av annen tomt som bortfestes, eller erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det kan ikke reinvesteres i bolig- og fritidseiendom uansett om eiendommen skal regnskapslignes eller ikke. For øvrig gjelder vilkårene om reinvestering ved ufrivillig realisasjon tilsvarende. 140

142 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) (sktl og FSFIN 5-13, sktl og FSFIN 6-12, skattebetalingsforskriften til sktbl. 5-8) 1 Bilgodtgjørelse 1.1 Innledning Brukes egen bil i lønnet arbeid, utbetales vanligvis bilgodtgjørelse. Bilgodtgjørelse utbetales enten med et fast årlig beløp, som godtgjørelse per km eller som en kombinasjon av fast godtgjørelse og kilometergodtgjørelse. 1.2 Lønnstaker Bruker du egen bil i lønnet arbeid, og bilen anses som yrkesbil, se pkt. 3.2., kan du velge enten «ligning etter bilregnskap», se pkt. 1.5, eller «forenklet overskuddsberegning», se pkt Velger du forenklet overskuddsberegning, behandles bilen fullt ut som privatbil. Anses ikke bilen som yrkesbil, kan den ikke regnskapslignes. Reglene om forenklet overskuddsberegning skal da anvendes. 1.3 Næringsdrivende Næringsdrivende som beregner seg bilgodtgjørelse for kjøring i næringsvirksomheten med bil som er yrkesbil, kan ikke benytte forenklet overskuddsberegning, se pkt Godtgjørelsen føres i virksomhetens regnskap. Er den næringsdrivende også lønnstaker, kan vedkommende velge forenklet overskuddsberegning for kjøring utenom næringsvirksomheten. Et vilkår er at samlet yrkeskjøring i og utenfor næringsvirksomheten er under km i året, eller at all yrkeskjøring er foretatt i arbeid som lønnstaker. I motsatt fall skal bilen regnskapslignes. 1.4 Lønnstaker som bruker arbeidsgivers bil Inntektstillegget for privat bruk av arbeidsgivers bil etter standardregelen, se pkt. 2, omfatter ikke den ansattes yrkeskjøring. Bruker du arbeidsgivers bil i annet arbeid, verv o.l. og mottar bilgodtgjørelse for kjøringen, må du derfor føre hele godtgjørelsen til inntekt. Har du betalt eieren av bilen for slik kjøring, er det bare et eventuelt overskudd som skal føres til inntekt. 1.5 Ligning etter bilregnskap Krever du ligning etter bilregnskap, skal du fylle ut skjema RF-1125 «Bruk av bil 2011». For å kreve ligning etter regnskap må bilen anses som yrkesbil, se pkt Hvilke kostnader som skal anses å vedrøre yrkeskjøringen, fremgår av pkt Har du mottatt godtgjørelse som er høyere eller lavere enn kostnadene som faller på yrkeskjøringen, fører du differansen mellom godtgjørelsen og kostnadene opp som overskudd/underskudd i selvangivelsen, se pkt Hvis du tidligere er lignet etter bilregnskap og ønsker å gå over til «forenklet overskuddsberegning», se nedenfor, aksepterer skattekontoret dette hvis du fyller vilkårene 141

143 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) for forenklet overskuddsberegning, dvs. bilen må ikke være yrkesbil. Du må da være villig til å la bilen bli behandlet som «uttatt av yrket», se pkt. 3.6 Uttak. 1.6 Forenklet overskuddsberegning Kilometergodtgjørelse Hvis bilen ikke regnskapslignes, gjelder følgende når du har mottatt kilometergodtgjørelse: Bilgodtgjørelse utbetalt etter statens satser og legitimasjonskrav for yrkes- og tjenestekjøring, gir ikke skattepliktig overskudd, se pkt Utbetaling etter statens satser forutsetter at den faktiske kjørelengde er tilfredsstillende sannsynliggjort. Du må utarbeide en reiseregning som minst skal inneholde: navn og adresse dato for avreise og hjemkomst for hver yrkesreise formålet med reisen fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer totalt utkjørt distanse på grunnlag av bilens kilometerteller ved begynnelsen og slutten av hver yrkesreise Du må underskrive reiseregningen Statens satser For kjøring i 2011 gjelder følgende satser: km kr 3,65 (Tromsø kr 3,70) 1) per km over km kr 3,00 (Tromsø kr 3,05) 1) per km Utland kr 3,65 per km (uansett kjørelengde) Elbil kr 4,00 per km Tillegg etter statens satser for passasjerer med kr 0,90 per km per passasjer, kjøring på skogs- og anleggsvei med kr 0,90 per km, frakt av utstyr/materiell (over 150 kg eller 0,5 m3) med kr 0,60 per km Har du fått utbetalt godtgjørelse for 2011 som ikke overstiger statens satser, gir dette ikke skattepliktig overskudd, jf. Skattedirektoratets takseringsregler. Er den mottatte godtgjørelsen høyere, regnes differansen som skattepliktig overskudd. Overskuddet føres i post Det kan gis fradrag for underskudd hvis godtgjørelsen er lavere enn statens satser for bruk av bil (gjelder bare biler som brukes mindre enn km i året i yrket) Fast godtgjørelse Er det utbetalt fast godtgjørelse og/eller kilometergodtgjørelse, og det foreligger tilfredsstillende legitimasjon/sannsynliggjøring av yrkeskjøringen, kan det ved overskuddsberegningen legges til grunn en kostnad per kilometer tilsvarende statens satser, se pkt ) Satsen gjelder bare hvis du har arbeidssted i Tromsø. 142

144 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Fremlegges kjørebok som tilfredsstiller vilkårene i skattebetalingsforskriften (6), er dette tilstrekkelig sannsynliggjøring av yrkeskjøringen Salg mv. (realisasjon) av bil når forenklet overskuddsberegning er anvendt Er overskudd på bilgodtgjørelse fastsatt etter reglene om forenklet overskuddsberegning, og bilen selges, regnes ikke salgssummen som inntekt. Tap ved salget kan ikke trekkes fra. Dette gjelder uansett om bilen er yrkesbil eller ikke. 2 Firmabil (privat bruk av arbeidsgivers bil) 2.1 Innledning Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er skattepliktig som lønn. For alle typer biler, med de unntak som er nevnt under pkt. 2.5, skal fordelen fastsettes etter en prosentligningsmodell. I prosentligningsmodellen inngår all privatkjøring, også skattyters kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, samt besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Etter prosentligningsmodellen tas det utgangspunkt i bilens alder og listepris. Se mer om dette under pkt Prosentligningsmodellen Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 % av bilens listepris som ny inntil kr og 20 % av overskytende listepris, se eks. 1. For biler som er eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, skal prosentsatsen bare anvendes på 75 % av bilens listepris, se eks. 2. Om hva som menes med listepris, se pkt Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når du selv dekker bilkostnader. Betaler du slike kostnader og får dem dekket av arbeidsgiver, er beløpet du får dekket ikke skattepliktig. Det er imidlertid et vilkår at du leverer originalbilagene til arbeidsgiver, og at bilagene vedlegges arbeidsgivers regnskap. Har du bare hatt firmabil (fri bil) en del av året, se pkt For den periode firmabilordningen gjelder, tas det ikke hensyn til f.eks. feriefravær, sykdom, tjenestereiser, militærtjeneste eller inndragning av førerkort. Det skal heller ikke tas hensyn til brukshindring som knytter seg til bilens drift, f.eks. ved service og reparasjoner på verksted. Har begge ektefeller hver sin firmabil, skal den enkeltes fordel ved bruk av firmabil ikke settes lavere av den grunn. I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, se pkt Eks. 1 Fri bil hele inntektsåret 2011 Bilens listepris som ny i 2011 var kr Fordelen settes til 30 % av kr =... kr % av (kr kr ) =... kr Skattepliktig fordel ved privat bruk er... kr

145 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Eks. 2 Fri bil hele året bilen er eldre enn 3 år per 1. januar Bilens listepris som ny kr Korrigert listepris: kr x 75 % = kr Skattemessig fordel ved privat bruk er kr x 30 % = kr Yrkeskjøring utover km Godtgjør du at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 % av bilens listepris som ny. Den reduserte listeprisen skal ytterligere reduseres med 25 % for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret, se eks. 3. Eks. 3 Yrkeskjøringen er over km i Bilens listepris som ny, kr Bilen er over 3 år gammel. Bilens listepris reduseres til kr x 75 % = kr fordi yrkeskjøringen utgjør mer enn km. Siden bilen er eldre enn 3 år skal listepris ytterligere reduseres med 25 %, dvs. med kr Listepris for beregning av fordelen blir da kr Fordelen blir etter dette: Kr x 30 % =... kr % av (kr kr ) =... kr Fordel ved privat bruk... kr Bruker du flere biler til yrkeskjøring, skal du fordelsbeskattes som vist ovenfor når summen av yrkeskjøring overstiger km. Det er yrkeskjøring i løpet av inntektsåret 2011 som er avgjørende. Har du for eksempel hatt firmabil i 6 måneder i løpet av 2011 og kjørt km i yrket, fører dette ikke til redusert fordelsbeskatning El-bil Disponerer du bil som bare drives med elektrisk kraft, verdsettes bilen til 50 % av bilens listepris som ny. Den reduserte listeprisen skal ytterligere reduseres med 25 % hvis bilen er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret Når du har hatt firmabil bare en del av inntektsåret Har du hatt firmabilordning bare i en del av inntektsåret, skal du fordelsbeskattes for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen. Det samme gjelder individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom. Eks. 4 Fri bil (firmabil) en del av året Har skattyter i eksempel 1 bare hatt firmabilordning fra 25. oktober og ut året, dvs. i 3 måneder, fastsettes fordelen slik: Kr x 3/12 = kr

146 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Listepris Med listepris menes den listepris som hovedimportøren benytter på tidspunktet for førstegangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Ekstrautstyr Det skal gjøres tillegg i listeprisen for ekstrautstyr uavhengig om dette er kjøpt samtidig med bilen eller på et annet tidspunkt. Dersom det ikke foreligger listepris for ekstrautstyret, tillegges reell anskaffelsespris. Har ekstrautstyret bare verdi for yrkesbruken, skal det ikke tas hensyn til ekstrautstyret. Opphold i utlandet Oppholder du deg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Du bør da være forberedt på å kunne dokumentere listeprisen etter innflytting til Norge. Ved mangel på dokumentasjon, kan ligningsmyndighetene fastsette listeprisen ved skjønn. Bruktimportert bil Er bilen kjøpt brukt fra utlandet, brukes listeprisen som ny i Norge på tidspunktet for førstegangsregistrering i utlandet. Har du importert den som ny fra utlandet, skal listeprisen i Norge for samme bilmodell brukes. For bilmodeller som ikke har listepris i Norge, må det skjønnsmessig fastsettes en pris med utgangspunkt i prisen for tilsvarende bilmodell i Norge. Reglene om listepris som ny i Norge gjelder imidlertid ikke når den som bruker bilen privat oppholder seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge. Prisen settes da til bilens opprinnelige listepris som ny i oppholdslandet. Flytter du til Norge og tar med deg bilen, skal du bruke bilens listepris som ny i Norge på tidspunktet for første gangs registrering i utlandet. Påkostet bil Er bilen blitt påkostet ved at deler av den er skiftet ut og erstattet med dyrere deler, f.eks. ved skifte av karosseri eller motor, skal du opplyse om dette. Dette fordi slik påkostning kan føre til at fordelen skal settes høyere enn om slik påkostning ikke hadde funnet sted Hva fordelen omfatter Fordelen du skal skattlegges for omfatter arbeidsgivers dekning av alle bilkostnader vedrørende din og din husstands bruk av bilen til privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted og besøksreiser til hjemmet når du bor utenfor ditt hjem pga. arbeidet. Bruker du eller din husstand bilen til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (herunder besøksreiser), kan det kreves fradrag for slik kjøring etter de regler som gjelder for arbeidsreiser, se pkt Kostnader som ikke har direkte tilknytning til bilens drift, som kostnader til ferjebillett, bompenger, piggdekkavgift, parkering og trafikkbøter/-gebyrer, omfattes ikke. Dekker du slike kostnader selv, kan du trekke disse fra hvis de er pådratt i forbindelse med yrkeskjøring. Om unntak for bøter o.l. av overveiende straffelignende karakter, se pkt Bil eid av andre enn arbeidsgiver Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsatt etter standardregelen omfatter også tilfeller hvor bilen ikke eies av arbeidsgiveren, f.eks. når arbeidsgiver leaser bilen. Det samme 145

147 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) gjelder hvor bilholdet ikke umiddelbart belastes arbeidsgiveren, f.eks. når bilen eies av arbeidsgiverens datterselskap eller andre som står under arbeidsgiverens innflytelse. Standardregelen gjelder også for en aksjonærs bruk av bil tilhørende det selskap vedkommende arbeider i, forutsatt at ansettelsesforholdet (og ikke bare aksjonærforholdet) gir en rimelig grunn til bilholdet. Er aksjonæren ikke ansatt i bedriften, skal fordelen ikke beregnes etter standardregelen, men etter de regler som er behandlet under pkt Fordelen regnes som aksjeutbytte Dyrere bil enn du selv ville valgt Selv om du ville valgt en rimeligere bil om du selv skulle bekoste privat bilhold, skal det ikke tas hensyn til dette ved fordelsbeskatningen. Ved fordelsberegningen skal det tas utgangspunkt i den firmabil skattyter disponerer privat. Dette gjelder også når f.eks. selgere disponerer ekstra kostbare biler. I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn. Det siktes her blant annet til lastebiler, samt større spesialinnredede varevogner Bil i sameie Eies bil i et reelt sameie mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, reduseres arbeidstakers fordel etter standardregelen ved at fordelen multipliseres med arbeidsgivers eierandel. Er f.eks. arbeidsgivers eierandel 2/3, skal bare 2/3 av «fordelen etter ovennevnte beregning» regnes som fordel for arbeidstakeren Bruk av firmabil til yrkeskjøring for andre enn arbeidsgiver Bruk av bilen til yrkeskjøring for andre enn den arbeidsgiver som stiller bilen til disposisjon, inngår ikke i fordelsbeskatningen. Du er følgelig ikke skattlagt for slik bruk. Godtgjørelse for slik bruk regnes derfor som lønn i sin helhet Flere firmabiler til disposisjon Har du flere firmabiler til privat disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for privatkjøring for hver bil Skifte av bil Har du skiftet firmabil i løpet av året og bilene har ulike listepriser, skal listeprisen på den bilen du disponerte på tidspunktet for siste trekkberegning (skattetrekksberegning) i den måned skiftet fant sted, legges til grunn ved fordelsberegningen. Veksler du på å bruke flere biler i forskjellige prisklasser, og det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgiverens bilpark ikke kan fastslås noe bestemt tidsrom for din private bruk av den enkelte bil, er det gjennomsnittet av listeprisene på de biler du har hatt tilgang til, som danner utgangspunktet for kilometersatsen. I praksis må arbeidsgiveren ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode Flere skattytere veksler på å bruke samme firmabil Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgivers bilpark ikke fastslås noe bestemt tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil, anvendes gjennomsnittet av listeprisene for de biler som den ansatte har tilgang til. Arbeidsgiver må ta stilling til dette ved trekkberegningen for hver lønnsperiode. 146

148 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) 2.3 Forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift ved privat bruk av arbeidsgivers bil («firmabil») Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr om beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk ved privat bruk av arbeidsgivers bil lyder: Privat bruk av arbeidsgivers bil (1) Ved arbeidsgivers beregning av forskuddstrekket skal reglene for beregning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil i skatteloven 5-13, Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr til skatteloven og Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr til skatteloven legges til grunn. (2) I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven annet ledd. Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satsen som skal benyttes ved beregning av forskuddstrekk 1). (3) Har arbeidstaker bilen til disposisjon til privat bruk hele inntektsåret, fordeles fordelen ved beregning av forskuddstrekk etter første eller annet ledd med et like stort beløp på årets måneder. Dersom bilen kun står til disposisjon en del av året, gjennomføres forskuddstrekk av fordelen for det antall hele og påbegynte måneder bilen står til disposisjon, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven (4) Når det er overveiende sannsynlig at yrkeskjøring vil overstige km i inntektsåret, kan fordel beregnet av redusert listepris legges til grunn ved forskuddstrekket allerede fra begynnelsen av inntektsåret. Etter skifte av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv dokumentere antallet kjørte kilometer yrkeskjøring i inntektsåret hos tidligere arbeidsgivere. (5) Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven av annet ledd, beregnes trekkgrunnlaget for arbeidsreiser inntil km og annen privat kjøring etter en særskilt sats per km. 2) Tilsvarende gjelder for arbeidsreiser som overstiger km. 3) Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satsene som skal benyttes ved beregning av forskuddstrekket. Satsen(e) multipliseres med det antall kilometer som bilen faktisk er benyttet til arbeidsreise og annen privat kjøring. Beløpene er: 1) kr ) kr 3,20 3) kr 1, Sporadisk adgang til privat bruk Har du bare sporadisk adgang til privat bruk av bil som faller inn under standardregelen (se pkt. 2.1), skal fordelen likevel ikke fastsettes etter standardregelen. Adgang til bruk med en viss regularitet eller varighet anses ikke som sporadisk, og standardregelen får da anvendelse, selv om den faktiske bruken er sporadisk. Låner du f.eks. arbeidsgivers bil for å flytte ditt private innbo, utløser ikke det alene fordelsbeskatning etter standardregelen. Låner du derimot bilen til feriebruk, gjelder standardregelen. 147

149 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) 2.5 Unntak fra standardregelen Standardregelen gjelder ikke for følgende biler: lastebiler med totalvekt på kg eller mer og busser med flere enn 15 passasjerplasser, biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og som heller ikke er ment for privat bruk og som ikke brukes privat utover arbeidsreise, biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise, biler som er registrert for ni passasjerer eller flere, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise. Har for eksempel en håndverker en varevogn eller pickup lastet med store mengder verktøy, eventuelt også innredet særskilt for dette formål, og tar med seg bilen hjem om kvelden og til byggeplassen neste morgen, uten å bruke den til annen privatkjøring, faller slik bruk utenfor standardregelen. Fordelen ved privat bruk av biler som faller utenfor standardregelen fastsettes på grunnlag av faktisk bruk etter en sats på kr 3,20 per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring, med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger km. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene km til sammen i inntektsåret, brukes en sats på kr 1,50 per km for overskytende antall kilometer med slik kjøring. 2.6 Fri bil til disposisjon for andre enn lønnstakere Andre enn lønnstakere kan også bli skattlagt for fordel ved vederlagsfri bruk av bil. F.eks. kan en aksjonær som ikke arbeider i selskapet, bli skattlagt for vederlagsfri bruk av aksjeselskapets bil. Fordelen vil da bli skattlagt som utbytte. Videre kan pensjonister som bruker tidligere arbeidsgivers bil til privatkjøring, skattlegges for fordelen. Slik fordel regnes som pensjon. Fordelen skal ikke fastsettes etter standardregelen. I stedet skal fordelen fastsettes etter det faktiske antall kilometer bilen er benyttet privat i løpet av inntektsåret. Den faktiske kjørelengden multipliseres med en kilometersats. Kilometersatsen fremkommer ved å ta utgangspunkt i hva fordelen ville ha blitt etter standardregelen for et helt år, dividert med en standard kjørelengde på km, se eksempel 5. Eks. 5 Bilens listepris som ny i 2011: kr Fordelen etter standardregelen er kr x 30 % = kr Kilometersatsen som skal brukes på faktisk antall kjørte kilometer beregnes slik: kr : = kr

150 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) 3 Bruk av egen eller leaset bil i yrket/næringen 3.1 Innledning om fradrag for bilhold Yrkesbil Du har krav på fradrag for kostnader ved bruk av egen/leaset bil i yrket/næringen. Anses bilen som yrkesbil, se pkt. 3.2, og den bare brukes til yrkeskjøring, gis det fradrag for alle kostnadene ved bilholdet. Privat bruk av yrkesbil Brukes bilen også til privatkjøring, herunder kjøring mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser til hjemmet (arbeidsreiser), gis det ikke fradrag for kostnader som anses å vedrøre den private bruken. I praksis skjer slik kostnadsreduksjon ved at det gis fradrag for kostnadene ved bilholdet fullt ut og at det foretas et inntektstillegg for verdien av slik privat bruk. Verdien av denne skal fastsettes til en prosentvis andel av bilens listepris som ny, etter de samme regler som gjelder for en arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers bil, se pkt 2. Blir fordelen etter dette større enn 75 % av skattyters samlede kostnader ved bilholdet, beregnet som vist i pkt , skal den settes til 75 %. Ikke yrkesbil Anses ikke bilen som yrkesbil, gis det fradrag for yrkeskjøringen etter en fastsatt kilometersats, se pkt Yrkesbil Bil som utelukkende brukes i yrket/næringen, regnes som yrkesbil. Bil som brukes både i yrket/næringen og privat, anses som yrkesbil hvis yrkeskjøringen utgjør den overveiende delen av den totale kjøringen eller hvis yrkeskjøringen utgjør minst km årlig. Ved bedømmelsen av om yrkeskjøringen utgjør minst km, har Skattedirektoratet uttalt at forholdene i et noe lengre tidsrom, f.eks. 3 år om mulig, bør legges til grunn. Er yrkeskjøringen mindre enn km, vil bilen bli ansett som yrkesbil hvis ligningsmyndighetene finner at det er nødvendig å bruke bil i yrket/næringen f.eks. på grunn av beredskapskjøring eller transport av verktøy, varer o.l., og yrkeskjøringen utgjør den overveiende del av bruken. Anses bilen som yrkesbil, skal skjema RF-1125 «Bruk av bil 2011» leveres, se pkt Krever du avskrivninger, skal skjema RF-1084 «Avskrivning 2011» fylles ut. Næringsdrivende skal i tillegg føre bilens driftkostnader i regnskapet Kostnader ved bilholdet Som bilkostnader regnes alle kostnader som er forbundet med bilholdet, herunder avskrivninger, se pkt Kostnad til leid garasje regnes med blant bilkostnadene. Kostnad til garasje i tilknytning til bilbrukerens bolig kommer bare til fradrag når bilen ikke brukes til privatkjøring. Kostnadene beregnes på samme måte som kostnadene ved hjemmekontor, se post side

151 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Kostnad til direkte medlemskap i bilbergingsselskap regnes med blant bilkostnadene. Kontingent for medlemskap i bilorganisasjon (f.eks. KNA, MA og NAF) er det ikke fradragsrett for. Parkeringsavgift, bompenger og ferjeavgift regnes ikke med blant bilkostnadene, men er slike kostnader pådratt i forbindelse med yrkeskjøringen, kan de trekkes fra særskilt. Lønnstakere kan ikke kreve slike fradrag i tillegg til minstefradraget. Se også post «Yrkesreiser» side 56. Parkeringsavgift pådratt i forbindelse med yrkesbruken må bygge på noteringer over faktiske utlegg når kvittering for avgiften ikke er mulig å fremskaffe, slik forholdet kan være ved bruk av parkometre. Parkeringsavgift som knytter seg til den private bruken av bilen, gis det ikke fradrag for. Bøter, gebyrer o.l. av overveiende straffelignende karakter som ilegges som reaksjon på overtredelse av lov eller forskrift, er ikke fradragsberettiget ved ligningen selv om det forhold som gir grunnlag for reaksjonen har skjedd i forbindelse med utøvelse av arbeid eller virksomhet. Dette gjelder f.eks. fartsbøter, gebyr for overlasting av lastebiler og parkeringsgebyr for overtredelse av parkeringsforskriftene på offentlig vei. Hvis arbeidsgiver dekker slike bøter, gebyrer o.l., skal hele utbetalingen regnes som lønn for den ansatte. Tilleggsavgift som skyldes manglende betaling eller overskridelse av parkeringstiden på parkeringsplass anses ikke å være av overveiende straffelignende karakter og er derfor fradragsberettiget dersom den er pådratt i forbindelse med yrkeskjøringen Tilbakeføring (reduksjon) av kostnader på grunn av privat bruk av yrkesbil Brukes yrkesbilen også til privatkjøring, skal de samlede kostnadene ved bilholdet reduseres med den delen av kostnadene som anses å falle på privatkjøringen. Kjøring mellom hjem og arbeidssted regnes som privatkjøring. Ved beregningen av reduksjonsbeløpet (fordelen ved den private bruk), anvendes reglene som gjelder for arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers bil, se pkt. 2. Reduksjonsbeløpet (fordel ved den private bruk) skal likevel ikke overstige 75 % av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. De beregnede kostnadene fastsettes til driftskostnadene vedrørende bilen med et tillegg for beregnet verdiforringelse. Har skattyter bare hatt adgang til privat bruk av bilen en kortere periode i året enn den har vært yrkesbil, skal de beregnede kostnadene avkortes tilsvarende, se eksempel 8. Verdiforringelsen beregnes slik: Verdiforringelsen beregnes ut fra 17 % årlige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris ved førstegangsregistrering. Det er i denne forbindelse uten betydning hvilken faktisk saldoavskrivning som er krevd i regnskapet. Om saldoavskrivninger, se emnet Avskrivninger. Verdiforringelsen for 2011 skal avkortes i forhold til antall dager bilen er brukt i yrket i Eks. 6 Bil kjøpt 10. juli 2011 for kr og straks tatt til bruk i yrket og privat. Bilen har følgelig vært yrkesbil i 174 dager i Listeprisen ved førstegangsregistrering i juli 2011 er kr Etter prosentligningsmodellen skal skattyter skattlegges for 6 måneders privat bruk av bilen da del av måned regnes som hel måned. 150

152 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Fordel ved privat bruk etter prosentinntektsmodellen kr x 30 %... kr (Kr kr ) x 20 %... kr Fordel ved privat bruk et helt år... kr Fordel ved privat bruk av bilen i 6 måneder blir etter prosentinntektsmodellen: kr x 6/12 =... kr Hvis beløpet er høyere enn 75 % av de beregnede kostnadene ved bilbruken, skal fordelen reduseres til 75 % av de beregnede kostnadene. De beregnede kostnader utgjør: Faktiske driftskostnader (avskrivninger skal holdes utenfor) i tiden 10/7-31/12 = kr Beregnet verdiforringelse: Kr x 17 % x 174/ kr kr Fordel ved privat bruk skal ikke overstige 75 % av kr , dvs. kr Fordelen ved privat bruk i dette eksempelet, skal utgjøre kr Er bilen leid (leaset), skal det ikke foretas beregning av verdiforringelse. I stedet skal leievederlaget (leasingleien) regnes med blant driftskostnadene. Finansieringskostnader skal bare medregnes hvis de inngår i leasingleien. For næringsdrivende skjer fordelsbeskatningen i praksis ved at skattyter i stedet for å redusere kostnadene ved bilholdet, inntektsfører beløpet i Næringsoppgave 1, post

153 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Eks. 7 (Yrkesbil hele året) Begrensningsregelen (75 % av samlede kostnader) Bilen ble kjøpt 31. desember 2009 for kr Bilen ble første gang registrert i Listepris som ny ved første gangs registrering var kr Fordel ved privat bruk etter prosentinntektsmodellen kr x 30 %... kr (Kr kr ) x 20 % =... kr kr Hvis beløpet er høyere enn 75 % av de beregnede kostnadene ved bilbruken, skal fordelen reduseres til 75 % av de beregnede kostnadene. De beregnede kostnader utgjør: Driftskostnadene i 2011 (faktisk saldoavskrivning holdes utenfor)... kr Beregnet verdiforringelse: Saldogrunnlag i kr Beregnet verdiforringelse i 2009 kr x 17 %... kr Saldogrunnlag kr Beregnet verdiforringelse i 2010 kr x 17 %... kr Saldogrunnlag kr Beregnet verdiforringelse i 2011 kr x 17 % =... kr kr Fordelen ved den private bruk av yrkesbilen skal maksimalt utgjøre 75 % av kr , dvs. kr Regnes det med privatkjøring bare for en del av den perioden bilen har vært yrkesbil, se eks. 8. Eks. 8 Bilen i eksempel 7 er bare blitt brukt til privatkjøring fra 1. mars og ut året da den ble brukt privat av en ansatt første delen av året. Kostnadene for hele året inklusiv 17 % beregnet verdiforringelse utgjør kr Fordel ved privat bruk av bilen skal ikke utgjøre mer enn 75 % av 10/12 av de beregnede kostnadene, dvs. kr x 10/12 x 75 % = kr Bilskjema Skjema RF-1125 «Bruk av bil 2011» skal fylles ut uoppfordret og legges ved selvangivelsen dersom du krever fradrag for kostnader ved bruk av egen eller leaset person-, kombinert-, stasjons- og varebil, buss med inntil 15 passasjerplasser samt lastebil med totalvekt under kilo. Dette gjelder likevel ikke dersom du kun krever fradrag etter kilometersats for yrkeskjøring med bil som ikke regnes som yrkesbil (bil som brukes mindre enn kilometer i yrke/næring), se pkt. 3.2, dersom du er lønnstaker og krever forenklet overskuddsberegning, se pkt. 1.6, dersom bilen er benyttet av arbeidstaker og standard fordelen ved privat bruk av bilen er innberettet på lønns- og trekkoppgaven. 152

154 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Ligningsmyndighetene kan også i ovennevnte tilfeller kreve skjemaet utfylt dersom de finner det nødvendig. Skjema RF-1125 fåes på skattekontoret, men finnes også i elektronisk form på skatteetaten.no. Er bilen saldoavskrevet, må du også levere RF-1084 «Avskrivning 2011». Leverer du selvangivelsen elektronisk, finner du skjemaene på altinn.no. 3.4 Avskrivninger Personbiler hører til saldogruppe d og kan avskrives med inntil 20 % i Se emnet Avskrivninger. Første året det kreves avskrivninger skal avskrivningene beregnes av bilens kostpris. Kostpris vil si det du betalte for bilen (inkl. kjøpsomkostningene) enten som ny eller brukt. Senere år beregnes avskrivningene av den nedskrevne verdi, saldoen, dvs. kostprisen redusert med tidligere avskrivninger. Se eks. 9. Det kan kreves full avskrivning i anskaffelsesåret, selv om driftsmiddelet er anskaffet så sent i året som 31. desember. Dersom din tidligere «privatbil» overføres til næringen/yrket, skal avskrivningene ikke regnes av bilens opprinnelige kostpris, men av bilens verdi på det tidspunkt bilen går over fra å være «privatbil» til «yrkesbil». I eksemplene nedenfor er det forutsatt at du ikke har andre driftsmidler enn bil. Hadde du også hatt andre driftsmidler, skulle alle driftsmidler innen en og samme saldogruppe avskrives under ett. Dette gjelder imidlertid bare for saldogruppene a, b, c og d. For gruppene e, f, g og h føres hvert enkelt driftsmiddel på egen saldo. For saldogruppe c og d kan det maksimalt kreves 20 % avskrivning. Selger du en saldoavskrevet bil, kan du nedskrive hele eller en del av salgssummen på saldoen i salgsåret. Er saldoen fremdeles positiv, kan du fortsette avskrivningene. Blir saldoen negativ, skal minst 20 % av den negative saldoen inntektsføres, se eksempel Du kan imidlertid heller velge å inntektsføre hele eller en del av salgssummen i stedet for å skrive den ned på saldoen, se pkt Er saldoen lavere enn kr , må den inntektsføres i sin helhet. Eks. 9 År 2009 kr Bilens kostpris i april kr % saldoavskrivning 2009 kr Saldoverdi 31. desember kr % saldoavskrivning 2010 kr Saldoverdi 31. desember 2010 Eks. 10 Selges bilen i eks. 9 i 2011 for kr og ny bil kjøpes i 2011 for kr , beregnes avskrivningene som vist nedenfor, hvis skattyter ikke velger å inntektsføre salgssummen i salgsåret: År 2010 kr Saldoverdi 31. desember kr Salgssum gammel bil 2011 kr Kostpris ny bil 2011 kr Avskrivningsgrunnlag 2011 kr % saldoavskrivning 2011 kr Saldoverdi 31. desember

155 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) Eks. 11 Dersom skattyteren ikke kjøper ny bil slik som i eks. 10, f.eks. fordi behovet for bil i yrket ikke lenger er tilstede, blir den ligningsmessige behandling slik hvis skattyter ikke velger å inntektsføre salgssummen i salgsåret: År 2010 kr Saldoverdi 31. desember 2010 iflg. eks kr Bilens salgssum 2011 kr Negativ saldo 31. desember 2011 Når det oppstår en negativ saldo, som i eksemplet, må skattyter minst inntektsføre 20 % av den negative saldoen. I det året negativ saldo er mindre enn kr , skal saldoen i sin helhet inntektsføres. I eksemplet må skattyter i 2011 minst inntektsføre kr 3 600, dvs. 20 % av kr I 2012 må den resterende negative saldo inntektsføres, da den vil være (kr kr 3 600) = kr , dvs. mindre enn kr Eks. 12 Dersom salgssummen i eks. 10 var lavere enn saldoverdien 31. desember 2010, f.eks. kr , blir den ligningsmessige behandling slik hvis skattyter ikke velger å inntektsføre salgssummen i salgsåret: År 2010 kr Saldoverdi 31. desember kr Bilens salgssum 2011 kr Avskrivningsgrunnlag 2011 kr % saldoavskrivning 2011 kr Saldoverdi 31. desember 2011 For senere år kan skattyteren i eksemplet kreve 20 % saldoavskrivning. Saldoverdi under kr kan kostnadsføres direkte. 3.5 Salg mv. (realisasjon) av bil ligning etter regnskap Er du lignet etter bilregnskap, og bilen selges, regnes salgssummen som inntekt i salgsåret. Går bilen tapt, regnes eventuell erstatning som inntekt i tapsåret. Istedenfor å ta beløpet til inntekt, kan du velge å trekke fra beløpet helt eller delvis på den saldo som bilen tilhørte, se pkt Normalt vil dette være gunstigst. Blir din alminnelige inntekt lavere enn personfradraget hvis salgssummen ikke inntektsføres, kan det være fordelaktig å inntektsføre hele eller en del av salgssummen slik at hele personfradraget kan nyttiggjøres. Hvis du gir bort bilen eller bilen endrer karakter fra å være driftsmiddel (yrkesbil) til å bli privatbil, kan det foreligge skatteplikt, se pkt Uttak Dersom du gir bort bilen, skal bilens antatte salgsverdi på gavetidspunktet inntektsføres. I stedet for å inntektsføre beløpet, kan du føre beløpet til fradrag på saldoen for vedkom- 154

156 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) mende driftsmiddel. Det samme gjelder når bilen endrer karakter fra å være driftsmiddel til å bli «privatbil», f.eks. når du ikke lenger bruker bilen i yrket, men bare bruker den privat. Reglene anvendes bare når bilen er avskrevet. 3.7 Privatbil Når bilen er privatbil, dvs. ikke brukes i yrket i slik utstrekning at den kan anses som yrkesbil, se pkt. 3.2, gis det fradrag for yrkeskjøringen etter en sats per kilometer. Satsen er kr 3,65 (kr 3,70 i Tromsø). Dersom kjørelengden ikke fremgår av kjørebok som godtas, fastsettes kjørelengden ved skjønn. Om kjørebok, se pkt. 4. Kilometersatsen er uavhengig av bilens listepris. Den omfatter imidlertid bare regulære driftskostnader, herunder verdiforringelse, drivstoffutgifter, service, veiavgift og forsikring. Det kan derfor i tillegg gis fradrag for kostnader til parkering, bompenger, ferje o.l. hvis de knytter seg til yrkeskjøringen og ikke er dekket av arbeidsgiver. Videre kan det gis fradrag for kostnader til utbedring av bilskade eller egenandel samt bonustap ved skade oppstått ved kjøring i yrket. 4 Kjørebok En tilfredsstillende ført kjørebok angir en fortløpende registrering av de yrkesreiser som er utført med bilen. Den må angi utgangspunktet for dagens yrkeskjøring og hvor den avsluttes. Det må også fremgå hvilket firma, byggeplass eller lignende som er besøkt samt kjørelengden ifølge kilometertelleren. Den totale kjørelengden i yrket og privat må avleses minst hver måned og anføres i boken. Du plikter ikke å føre kjørebok, men en nøyaktig ført kjørebok kan være en avgjørende måte å sannsynliggjøre yrkeskjøringen overfor ligningsmyndighetene på. Kreves fradrag for kostnader ved bruk av privatbil til yrkeskjøring, og kjørelengden i yrket ikke kan sannsynliggjøres, vil kjørelengden bli fastsatt ved skjønn. Hevder du at bilen ikke brukes privat, vil skattekontoret ofte stille strenge krav til dokumentasjon/sannsynliggjøring. 5 Formuesligning av bil Yrkesbiler For yrkesbiler settes formuesverdien normalt til saldoverdien ved utgangen av inntektsåret. Se post Privatbiler Formuesverdien fastsettes normalt etter en skala utarbeidet av Skattedirektoratet, se post

157 BIL (BILGODTGJØRELSE/FIRMABIL/YRKESBIL) 6 Føring i selvangivelsen 6.1 Hvis du ikke mottar bilgodtgjørelse Lønnstakere som bruker egen bil i yrket uten å motta bilgodtgjørelse, fører kostnadene ved yrkeskjøring i post dersom minstefradrag ikke benyttes. Kreves minstefradrag (post 3.2.1), gis det ikke særskilt fradrag for kostnadene. 6.2 Hvis du mottar bilgodtgjørelse Bilgodtgjørelse etter satsene i statens reiseregulativ (særavtale) eller lavere satser, skal arbeidsgiver innberette under kode 711 i lønns- og trekkoppgaven. Bilgodtgjørelse utbetalt etter statens satser og legitimasjonskrav gir ikke skattepliktig overskudd. Fradrag for underskudd vedrørende yrkesbiler kan bare gis hvis bilen regnskapslignes, se pkt Underskudd på bilgodtgjørelse i lønnet arbeid inngår i minstefradraget. Kreves det ikke minstefradrag, skal underskudd på godtgjørelse i lønnet arbeid føres i post Næringsdrivende skal føre godtgjørelse og driftskostnader for kjøring vedrørende næringen i næringsregnskapet. Utbetaler arbeidsgiver en høyere godtgjørelse enn etter statens satser, kan han splitte godtgjørelsen i en trekkfri og en trekkpliktig godtgjørelse. Den trekkfrie godtgjørelsen innberettes i lønns- og trekkoppgaven, kode 711 og den trekkpliktige i kode 153-A. Den trekkpliktige godtgjørelsen vil være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Slik godtgjørelse regnes i utgangspunktet som skattepliktig overskudd, men hvis bilen din regnskapslignes, og du kan sannsynliggjøre at overskuddet er lavere, skal du korrigere det forhåndsutfylte beløpet. 6.3 Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil (firmabil) Som nevnt under pkt. 2.3 skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk i beregnet fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil. Denne fordel innberettes under lønns- og trekkoppgavens kode 118-A, 125-A eller 135-A. I oppgavens tekstrubrikk skal det opplyses om hvilket tidsrom arbeidstakeren har hatt bilen til disposisjon. Bilens listepris samt dens betegnelse etter kjøretøyforskriftene (personbil, varebil o.l.) og registreringsnummeret skal også oppgis. Fordelen føres i selvangivelsens post Særskilt kostnadsdekning Tilleggskostnader vedrørende privatkjøringen som dekkes av arbeidsgiver, f.eks. private bompenger, ferjekostnader og parkeringskostnader, er ikke med i fordelen som arbeidstakeren etter standardregelen skal skattlegges for. Dekning av slike kostnader behandles som ekstra lønnstillegg på arbeidstakers hånd. Arbeidsgiver skal oppgi beløpet under lønns- og trekkoppgaven kode 111-A. Beløpet føres i post Dekker arbeidsgiver abonnement, f.eks. månedskort til avgiftsbelagt vei for arbeidstakers firmabil, og kortet brukes hovedsakelig i forbindelse med yrkesreiser og skattyter ikke passerer bomstasjon på vei til eller fra fast arbeidssted (arbeidsreise), vil fordelen normalt ikke bli skattlagt. Godtgjørelse for daglig kjøring mellom hjem og fast arbeidssted behandles som hovedre- 156

158 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER gel som lønn. Om unntak, se emnet Skattefrie inntekter, side 338. Behandles godtgjørelsen som lønn, har du krav på reisefradrag, se emnet Reisefradrag side 274. Godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet behandles som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt overskudd som skal oppgis i selvangivelsen, se post Et eventuelt underskudd skal føres i post Firmabil Benyttes arbeidsgivers bil (firmabil) til bruk i annet arbeid hvor du mottar bilgodtgjørelse, skal hele godtgjørelsen inntektsføres i selvangivelsen hvis du ikke har egne kostnader i denne forbindelse. Årsaken er at du ikke er beskattet for denne fordelen, se pkt Bruk av yrkesbil/firmabil mellom hjem og fast arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet Fradrag for arbeidsreiser (reiser mellom hjem og fast arbeidssted herunder besøksreiser ved opphold utenfor hjemmet) gis med kr 1,50 per km for reiselengder inntil km. For reiselengde over km gis normalt fradrag med kr 0,70 per km, se post og post Fradrag kan kreves selv om du bruker egen yrkesbil eller firmaets bil til slik kjøring. Grunnen er at du skattlegges for fordelen ved privat bruk av bilen (herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted). BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER (ligningsloven 3 A, merverdiavgiftsloven kap. XVI a, Finansdepartementets forskrift av 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker) 1 Innledning Du kan be om bindende forhåndsuttalelser om inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Reglene om bindende forhåndsuttalelser vil føre til at vanskelige skatte- og avgiftsspørsmål kan avklares før viktige beslutninger treffes. På den måten gir ordningen mindre risiko og skaper større forutberegnlighet for de skatte- og avgiftspliktige. Ordningen kan også bidra til å avdekke problemområder innenfor skatte- og avgiftslovgivningen på et tidlig tidspunkt, noe som gir myndighetene oppfordring til å vurdere om gjeldende rett er tilfredsstillende tilpasset de faktiske forhold. 2 Hvem kan be om forhåndsuttalelse? Det er ingen begrensninger når det gjelder hvem som kan be om forhåndsuttalelse, så lenge spørsmålet ligger innenfor ordningen og den som ber om forhåndsuttalelsen selv blir direkte berørt. Ordningen omfatter både personlige skattytere (dvs. lønnstakere, pensjonister og personlige næringsdrivende), og -selskaper. Deltakerlignet selskap kan be om forhåndsuttalelse som har betydning for ligningen av deltakerne. 157

159 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER 3 Hva kan du få uttalelse om? Du kan be om en bindende forhåndsuttalelse innenfor skatte- og merverdiavgiftsretten av en konkret planlagt disposisjon. Spørsmål vedrørende disposisjoner som allerede er gjennomført, avvises. Når det gjelder trygde- og arbeidsgiveravgift, vil det bare kunne gis forhåndsuttalelser som ligger under skattemyndighetenes kompetanseområde. Anmodningen om bindende forhåndsuttalelse må gjelde dine egne skatte- eller avgiftsforhold, men du behøver ikke å sende inn anmodningen selv. Du kan benytte deg av medhjelper. Anmodningen må videre angå norske skatte- eller avgiftsforhold. Det kan f.eks. ikke gis uttalelse om en person skal anses skattemessig bosatt i Norge. Anmodningen kan også angå skatte- eller avgiftsforhold med tilknytning til Svalbard, unntatt forhold som skal avgjøres etter kapittel 2 i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Anmodningen kan ikke angå forhold som skal avgjøres etter skatteavtale som Norge har inngått med en fremmed stat. Bindende forhåndsuttalelse kan bare gis i saker som er av vesentlig betydning for den skatte- og avgiftspliktige. Det stilles neppe særlig strenge krav her. Forhåndsuttalelsen kan bare omfatte rene rettsspørsmål. Bevisspørsmål og skjønnsmessige vurderinger faller utenfor. 4 Hvem avgir forhåndsuttalelse Bindende forhåndsuttalelse i saker om inntekts- og formuesskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift som ligger innenfor skattemyndighetenes kompetanseområde, skal som hovedregel avgis av skattekontoret. Anmodningen sendes dit. Gjelder anmodningen kompliserte spørsmål, spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål av prinsipiell betydning, skal uttalelsen normalt avgis av Skattedirektoratet. Saker som skal behandles av Skattedirektoratet, vil skattekontoret umiddelbart oversende dit. 5 Anmodningens form og innhold Anmodning om bindende forhåndsuttalelse skal være skriftlig og inneholde navn, adresse og organisasjons- eller fødselsnummer. Skattespørsmålets betydning skal også fremgå av anmodningen. Det samme gjelder opplysninger om den planlagte transaksjon og det sannsynlige gjennomføringstidspunkt. Beskrivelsen av den planlagte transaksjon bør være klar og entydig. 6 Gebyr For lønnstaker, pensjonist og deres bo skal gebyret utgjøre et halvt rettsgebyr, dvs. kr 430. For andre fysiske personer enn nevnt og deres bo og enkeltpersonforetak skal gebyret 158

160 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER utgjøre to ganger rettsgebyret, dvs. kr Det samme gjelder ikke bokføringspliktig juridisk person. For små foretak etter regnskapsloven skal gebyret utgjøre åtte ganger rettsgebyret, dvs. kr For store foretak skal gebyret utgjøre 15 ganger rettsgebyret, dvs. kr Gebyr må innbetales samtidig med innsendelse av anmodningen. Rettsgebyret har siden 1. januar 2006 vært kr Avslag på anmodningen Ligningsmyndighetene har ikke noen ubetinget plikt til å avgi bindende forhåndsuttalelse. I forskriften er det opplistet en rekke avvisningsgrunner (forskriften 7). Avvisningsvedtak kan ikke påklages. 8 Formelle regler om selve avgivelsen av forhåndsuttalelsen Mottakelse, foreløpig svar: Ligningsmyndighetene sender normalt innen to uker et foreløpig svar til deg om saken vil bli tatt opp til behandling og når eventuell uttalelse kan forventes å foreligge. Er innbetalt gebyr for lavt, må differansen gjøres opp innen den frist ligningsmyndighetene setter. Avvises saken, tilbakebetales innbetalt gebyr. Frist for avgivelse: Skattekontorenes forhåndsuttalelser skal normalt avgis senest fire uker fra fullstendig anmodning er mottatt. Skattedirektoratets forhåndsuttalelser skal normalt avgis senest tre måneder fra fullstendig anmodning er mottatt. Form og avsendelse til skattyter: Forhåndsuttalelsen, som skal være skriftlig, sendes til den som har innlevert anmodningen. Uttalelsen skal identifisere den eller de berørte skatte- eller avgiftspliktige og beskrive den disposisjon uttalelsen gjelder med utgangspunkt i anmodningen. Det kan siteres fra sakens dokumenter, men ikke henvises til dokumentinnhold som ikke gjengis. Kopi av uttalelsen: Uttalelse gitt av skattekontoret sendes i kopi til Skattedirektoratet. Er uttalelsen gitt av Skattedirektoratet, sendes kopi til Finansdepartementet. Publisering: Som alminnelig regel skal forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet publiseres på hensiktsmessig måte. Publisering kan unnlates hvis uttalelsen har liten allmenn interesse, eller dersom saksforholdet er svært komplisert i forhold til det spørsmål som er avgjort i uttalelsen. De fleste uttalelser som har allmenn interesse, publiseres på skatteetaten.no. 9 Uttalelsens bindende kraft For at uttalelsen skal være bindende, må transaksjonen være gjennomført i samsvar med de faktiske forutsetninger som lå til grunn for uttalelsen. Er forhåndsuttalelsen bindende for 159

161 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER ligningsmyndighetene, har du et ubetinget krav på å få lagt svaret til grunn ved den senere skatte-/avgiftsfastsettelsen. Du vil imidlertid ikke selv være bundet av svaret, dersom du mener at du ikke er tjent med det. En bindende forhåndsuttalelse vil således binde forvaltningen til gunst for deg, men ikke til din ugunst. Hvis forhåndsuttalelsen går i din disfavør, og du mener at den bygger på en feilaktig forståelse av skattereglene, kan du gjennomføre transaksjonen og hevde overfor ligningsmyndighetene den forståelse av skattereglene som du mener er riktig. Vanligvis vil det være vanskelig å få skattekontoret til å endre standpunkt etter at en forhåndsuttalelse er avgitt. Du må derfor regne med at du vil bli lignet i samsvar med den rettsoppfatning som forhåndsuttalelsen gir uttrykk for. Hvis du har tenkt å gjennomføre transaksjonen uavhengig av skattekonsekvensene, er det derfor ikke sikkert det har noen hensikt å be om noen forhåndsuttalelse. Tidspunkt: Du må fremsette krav om at forhåndsuttalelsen skal legges til grunn senest ved innlevering av selvangivelse, selskapsoppgave eller omsetningsoppgave som omfatter den aktuelle disposisjonen. Det er et krav om at det skal være samsvar mellom uttalelsen altså den transaksjon som du har presentert for ligningsmyndighetene og den faktisk gjennomførte transaksjon. Ikke ethvert avvik vil være relevant, men avvik som kan ha virket inn på uttalelsens innhold om de hadde vært kjent på avgivelsestidspunktet, vil føre til at uttalelsen mister sin bindende kraft. Forhåndsuttalelsen vil være basert på en fortolkning av gjeldende rett. Kommer det lovog forskriftsendringer som endrer på forutsetningene for uttalelsen, vil det føre til at uttalelsen mister sin bindende kraft. Foreldelse: Uttalelsen har bare bindende virkning for disposisjoner som er iverksatt innen 3 år etter utgangen av det året uttalelsen ble gitt. Den bindende virkning av en forhåndsuttalelse opphører 5 år etter utgangen av det året uttalelsen ble gitt. Avgis f.eks. uttalelsen i august 2011 og disposisjonen iverksettes i november 2014, opphører den bindende virkningen av uttalelsen ved utløpet av Ingen klageadgang på avgitt forhåndsuttalelse Det eksisterer ingen rettsmidler mot en forhåndsuttalelse du er uenig i. Den kan ikke påklages eller gjøres til gjenstand for selvstendig rettslig prøvelse. Bygger ligningsmyndighetene på samme rettsoppfatning som forhåndsuttalelsen har lagt til grunn, kan du imidlertid klage på ligningen og eventuelt bringe denne inn for retten, men du kan altså ikke få en selvstendig overprøving av forhåndsuttalelsen. 160

162 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER 11 Eksempel Per Skattmann Skattvik, 10. januar 2012 Kemnerveien Skattvik Skattvik skattekontor Ligningsveien Skattvik Anmodning om bindende forhåndsuttalelse Siden jeg i løpet av inneværende år tar sikte på å selge min boligeiendom i Kemnerveien 9, 4580 Skattvik, ber jeg herved om en bindende forhåndsuttalelse for å få klarlagt om en eventuell gevinst vil være skattepliktig. Jeg ervervet boligen den 1. januar Det er en horisontalt delt tomannsbolig, med en grunnflate på ca. 100 m 2. Tomten er 800 m 2. De to leilighetene har samme grunnflate. I hele perioden fra ervervet har jeg leid ut annen etasje til boligformål. Første etasje har jeg benyttet selv. Ett av rommene i min leilighet, bestående av ca. 15 kvadratmeter, har jeg benyttet som kontor i mitt ansettelsesforhold som selger. Den øvrige delen har jeg benyttet til privat bruk. Etter min oppfatning vil gevinsten i sin helhet være skattefri som følge av at jeg har benyttet den ene delen av tomannsboligen som egen bolig i mer enn ett av de siste to årene før salget. Etter min oppfatning har det ikke noen betydning at ca. halvparten av boligen har vært utleid eller at en del av min leilighet har vært benyttet til kontor. Gebyr på kr 430 er innbetalt til kontonummer Kopi av kvitteringen følger vedlagt. Jeg håper på snarlig svar. Vennlig hilsen Per Skattmann Merknader til Per Skattmanns anmodning om bindende forhåndsuttalelse: Per Skattmann har rett, gevinsten er skattefri. Hadde kontoret blitt benyttet i egen næringsvirksomhet i stedet for i ansettelsesforhold, ville en del av gevinsten blitt skattepliktig, se emnet Gevinst og tap

163 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM 162 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM (sktl. kap 7) 1 Innledning Du skal ikke inntektsbeskattes for å bruke din egen eiendom som bolig eller fritidsbolig. Fritaket gjelder også for bruk av leilighet i selskap som regnes som boligselskap etter skatteloven 7-3, se pkt. 5. Inntekter ved utleie av bolig, herunder leilighet i boligselskap og fritidseiendom, er i utgangspunktet skattepliktige. Om unntak, se pkt Fritaksligning Med «fritakslignede boliger og fritidseiendommer» menes: boligeiendommer hvor utleieinntektene er skattefrie fritidseiendom hvor utleieinntektene er helt eller delvis skattefrie. Det er bare boliger hvor eieren har sitt hjem (skattemessig bosted) som omfattes av reglene om fritaksligning. Om skattemessig bosted, se emnet Pendlere pkt Egen boligeiendom (om fritidseiendommer, se pkt. 2.2.) Enebolig (selveierleilighet, leilighet i boligselskap mv.) En boligeiendom som bare har én familieleilighet anses som enebolig. Som enebolig anses både frittliggende boligeiendommer, rekkehus, blokkleiligheter, våningshus på gårdsbruk etc. En familieleilighet er en boenhet som er egnet som bolig for en familie bestående av to voksne og ett barn. Leiligheten vil normalt ha kjøkkenløsning med nødvendige bekvemmeligheter, dusj og soverom/sovealkove. Er boenheten mindre enn 40 kvm (areal av primærrom), vil den normalt ikke bli ansett som en familieleilighet. Selv om det i bygningen også er en eller flere hybelleiligheter eller rom til bruk i ervervsvirksomhet, regnes bygningen fortsatt som enebolig. I denne sammenhengen har det ingen betydning om hybelleilighetene er selvstendige, dvs. at den enkelte hybelleilighet har egen inngang og eget WC. Fritaksligning for enebolig gjelder også for seksjonert del av bygning, dersom seksjonen bare inneholder en familieleilighet, eventuelt en eller flere hybler, hybelleiligheter eller rom til bruk i ervervsvirksomhet i tillegg. Eneboligen skal fritakslignes hvis du har brukt minst halvparten av den, regnet etter utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for leiligheten/boligdelen (umøblert) på det frie marked til det formål arealene brukes til. Eneboligen skal også fritakslignes hvis du har leid ut hele eller en større del av den, såfremt utleieinntektene ikke overstiger kr i løpet av inntektsåret. Har du i samme år leid ut halvparten eller en mindre del av boligen, skal disse utleieinntektene ikke regnes med i beløpsgrensen på kr Er denne beløpsgrensen overskredet, vil alle utleieinntektene (inkludert de utleieinntekter som knytter seg til utleie av inntil halvparten av boligen) være skattepliktige.

164 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Eks. Enebolig/familieleilighet a) Eieren leier ut rom/hybelleilighet i sin egen bolig. Leieinntekter... kr Leieverdi av den resterende del av familieleiligheten (brukt av eier)... kr Eneboligen/leiligheten fritakslignes. Ingen skattepliktige inntekter. b) Eieren leier ut hele leiligheten sin i årets to første måneder for kr Den resterende del av året leier han ut en mindre del av leiligheten for kr per måned. Den resterende delen bruker han selv. Eneboligen/leiligheten regnskapslignes. Årsaken til dette er at leieinntektene som knytter seg til den perioden hvor hele boligen ble utleid, overstiger kr Alle leieinntektene er skattepliktige: kr (kr x 10)... kr Tomannsbolig (bolig med to familieleiligheter) En ikke-seksjonert boligeiendom som bare har to familieleiligheter, regnes som tomannsbolig. Seksjonert del av bygning som bare inneholder to familieleiligheter, blir også regnet som tomannsbolig. En bygning med bare en familieleilighet og en hybelleilighet, omfattes ikke av begrepet tomannsbolig, se pkt Inneholder bygningen en selvstendig hybelleilighet og to familieleiligheter, anses den som flermannsbolig, se pkt Er eiendommen en tomannsbolig, og du oppfyller vilkårene for fritaksligning for den familieleiligheten du selv bor i (se pkt ), er også utleieinntektene fra den andre familieleiligheten skattefrie når denne brukes til boligformål. Dette gjelder selv om familieleilighetene er av forskjellig størrelse (har forskjellig utleieverdi). Det er uten betydning om du selv bruker den største eller minste familieleiligheten. Hvis du ikke oppfyller vilkårene for fritaksligning for den leiligheten i tomannsboligen som du selv bor i, er også utleieinntektene fra den utleide familieleiligheten skattepliktig. OBS! For inntektsåret 2012 gjelder andre regler, se pkt Eks. Tomannsbolig Skattyter eier en tomannsbolig hvor han selv bor. Han leier ut hele den familieleiligheten han selv bruker i januar og februar for kr Fra mars måned leier han ut ett rom i denne familieleiligheten for kr per måned. Hele den andre familieleiligheten har vært utleid hele året for kr per måned. Skattemessig resultat: Alle leieinntektene, dvs. kr , er skattpliktige. Hvis skattyteren ikke hadde mottatt mer enn kr i leieinntekter for den familieleiligheten han selv har bebodd i 2011, ville alle leieinntektene vært skattefrie. 163

165 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Flermannsbolig En boligeiendom med tre eller flere familieleiligheter er en flermannsbolig. En boligeiendom med to familieleiligheter og en selvstendig hybelleilighet (dvs. hybelleilighet med egen inngang og eget WC), er også en flermannsbolig. Det er ikke noe krav om at hybelleiligheten skal ha eget kjøkken, soverom eller dusj. Kravet om egen inngang anses oppfylt hvis det er en egen låsbar dør til boenheten. Vær oppmerksom på at en boligeiendom som rent fysisk består av tre familieleiligheter, likevel skal anses som en tomannsbolig dersom eieren og vedkommendes husstand benytter to av familieleilighetene under ett til egen bolig og leier ut den tredje. I alle andre tilfeller vil antallet familieleiligheter være avgjørende for om boligeiendommen er en flermannsbolig eller ikke. Flermannsboliger omfattes ikke av skattefritaket for utleieinntekter. De skal derfor alltid regnskapslignes. Om regnskapsligning, se pkt. 3. Eierens egen bruk er alltid skattefri Skjerpede regler for tomannsboliger i 2012 Fra og med inntektsåret 2012 er det ikke lenger noen særregler for tomannsboliger. De samme reglene som gjelder for eneboliger, vil da også gjelde for tomannsboliger. Leieinntekter fra tomannsboliger vil fra og med inntektsåret 2012 følgelig bare være skattefrie hvis du benytter minst halvparten av boligen (beregnet ut fra leieverdien) som egen bolig. Hvis begge leilighetene har samme leieverdi, og eieren bor i den ene leiligheten hele året og leier ut den andre hele året, vil leieinntektene være skattefrie som tidligere. Har leilighetene ulik leieverdi, og eieren bor i den med lavest leieverdi, vil altså leieinntektene være skattepliktige fullt ut. Bor du i den leiligheten som har størst leieverdi og leier ut en mindre del av denne i tillegg til hele den andre leiligheten, er utleieinntektene skattepliktige hvis utleieverdien av de delene du leier ut, er større enn utleieverdien for de delene du bruker selv, og de samlede leieinntektene ved slik utleie utgjør mer enn kr i året. Har leieinntektene ved utleie av din tomannsbolig før 2012 vært skattefrie, bør du undersøke om de nye reglene fortsatt vil føre til skattefrihet. Hvis leieinntektene er skattepliktige, har du krav på fradrag for utgifter. Om regnskapslignede boliger, se pkt Fritidseiendom Hva er en fritidseiendom? En fritidseiendom er en eiendom som hovedsakelig brukes til fritidsformål. Typiske fritidseiendommer er hytter og landssteder. Det er den faktiske bruken av den aktuelle eiendommen som er avgjørende for om den skal regnes som fritidseiendom. Dette innebærer at en leilighet i en by også kan regnes som fritidseiendom. Leies eiendommen ut til fast bolig eller den brukes til andre formål i deler av året, må det vurderes konkret om eiendommen skal regnes som fritidsbolig eller ikke Vilkår for fritaksligning Hvis eieren over tid bruker eiendommen selv i rimelig omfang, skal den fritakslignes. Det er en forutsetning at hele eiendommen ikke er leid ut hele året, f.eks. åremålsutleie. Er vilkåret for fritaksligning oppfylt, skal utleieinntektene ikke skattlegges hvis de er kr eller lavere. Er utleieinntektene høyere, regnes 85 % av inntektene ut over 164

166 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM kr som skattepliktig inntekt. Eieren kan ikke kreve fradrag for vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader vedrørende eiendommen når den fritakslignes. Eies fritidseiendom i sameie, fordeles fribeløpet på kr etter sameiernes forholdsmessige eierandel. Har eieren flere eiendommer som brukes som fritidsbolig, gjelder fribeløpet for hver av dem Fritidseiendom ikke brukt av eier (utleiehytte o.l.) regnskapsligning Fritidsboliger som bare er ment for utleie og som ikke brukes av eieren (utleiehytter o.l.), skal alltid regnskapslignes. Alle utleieinntektene vil da være skattepliktige. Fradrag gis for alle driftskostnader vedrørende eiendommen. Har fritidseiendommen i ett eller flere av de foregående fem år blitt fritakslignet fordi eieren da brukte eiendommen som bolig/fritidsbolig, skal den delen av vedlikeholdskostnadene som overstiger kr reduseres med 10 % for hvert år eiendommen har vært fritakslignet, se pkt Skjemaet RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» skal leveres. 2.3 Flere bygninger på eiendommen Når det på eiendommen er selvstendige bygninger i tillegg til den bygningen eieren bebor (hovedbygningen), må det vurderes om en eller flere av disse bygningene fremstår som en del av eierens egen bolig, slik at bygningene skal ses under ett i forhold til reglene om fritaksligning. Det er et vilkår for å kunne se bygningene under ett med hovedbygningen at bygningene har en tjenende funksjon for hovedbygningen, dvs. en funksjon som hovedbygningen ikke selv kan tilby i tilstrekkelig omfang. Har f.eks. hovedbygningen ingen garasje, og det er en frittliggende garasje på eiendommen, vil garasjen ha en tjenende funksjon for hovedbygningen. Tilsvarende vil gjelde et båtnaust. En bygning som kun har soverom, antas også å ha en tjenende funksjon for hovedbygningen. Det er ikke uvanlig at garasjebygg også har oppholdsrom, f.eks. en hybelleilighet/leilighet plassert over garasjen(e). Hvis det ikke er garasje i hovedbygningen, anses normalt et slikt bygg å ha en tjenende funksjon til hovedbygningen. Er det i hovedbygningen minst to garasjeplasser, er det tvilsomt om et slikt eget garasjebygg med hybelleilighet, kan sies å ha en tjenende funksjon til hovedbygningen. Selv om en bygning fremstår som en del av eierens egen bolig, og den etter sin art derfor er egnet til å tjene boligformål (typisk garasje), vil faktisk bruk av bygningen til andre formål enn boligformål likevel kunne medføre at bygningen mister sin karakter av å ha en tjenende funksjon til hovedbygningen. For at bygningen fortsatt skal regnes for å ha en tjenende funksjon, kreves det da at bygningen også rent faktisk tjener et boligformål. Unntak gjelder i tilfeller hvor bygningen bare midlertidig og mer kortvarig brukes til annet enn boligformål. Hvis bygningen brukes både til boligformål og annet formål, herunder næringsformål, må det foretas en samlet vurdering av totalbruken for å kunne ta stilling til om bygningen har en tilstrekkelig stor tjenende funksjon til bolighuset. Se høyesterettsdom Utv. 2010/1277. Saken gjaldt en frittstående bygning som opprinnelig var en garasje og som senere ble påbygd en etasje med innredede kontorlokaler, kjøkken og wc/dusj. Bygningen ble leid ut til kontor, verksted og lager i næringsvirksomhet. Høyesterett kom til at bygningens karakter av å ha en tjenende funksjon til hovedbygningen var opphørt, da bruken av bygningen til næringsformål var den dominerende i forhold til bruken av bygningen til boligformål. 165

167 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Spørsmålet om en bygning har en tjenende funksjon eller ikke, kan få stor skattemessig betydning. Planlegger du å føre opp ett nytt bygg på eiendommen, og det i eller i tillegg til hovedbygningen er garasje(r), kan det være fornuftig å be om en bindende forhåndsuttalelse fra skattekontoret for å få avklart den skattemessige virkningen av et slikt tiltak. Det samme gjelder hvis du planlegger å omgjøre en garasje eller uthus slik at bygningen etter omgjøringen også inneholder en hybelleilighet. Se emnet Bindende forhåndsuttalelser. 2.4 Eiendom eid i sameie Når enebolig og/eller fritidsbolig eies i sameie og brukes av sameierne i fellesskap (f.eks. av søsken), kan sameierne fritakslignes for den del av eiendommen som tilsvarer den enkeltes forholdsmessige eierandel hvis vilkårene for fritaksligning er oppfylt, se pkt og pkt For flermannsbolig som eies i sameie, kan boenhetene fritakslignes hvis vilkårene er oppfylt. Forutsetningen er at eierandelen gir en eksklusiv bruksrett til den enkelte boligenhet, og at vedkommende selv bor i leiligheten. Er en bygning delt opp i eierseksjoner, skal hver enkelt seksjon vurderes isolert i forhold til om seksjonen kan fritakslignes. Eierseksjon som eieren benytter som bolig i kombinert bolig og forretningseiendom skal også vurderes isolert i forhold til om seksjonen skal fritakslignes. Dette gjelder uavhengig av om eiendommen er avskrivbar. 2.5 Føderådsbolig Hvis kjøp av en fast eiendom blir gjort opp ved at selger får hel eller delvis betaling i form av fremtidige årlige ytelser i mottakerens levetid, foreligger det et føderåd. Føderådet kan bestå i naturalier, herunder borett. Det er fastsatt særskilte satser for brutto leieverdi av kårbolig (gjelder både i og utenfor jord- og skogbruk), se veiledningen på skjemaet RF «Utleie mv. av fast eiendom 2011». Føderådsmottaker er fritatt for beskatning av fordel ved egen bruk av føderådsbolig hvis vedkommende dekker alle driftskostnadene knyttet til føderådsboligen. 2.6 Fri bolig (ikke føderåd) Vederlagsfri bruk av en annens boligeiendom er i utgangspunktet skattepliktig. Foreligger det en nær familiemessig tilknytning mellom eier og bruker, skal brukeren ikke beskattes hvis denne selv dekker alle vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader. Brukeren behandles i slike tilfeller som om han hadde vært eier av eiendommen. Dette innebærer at når brukeren leier ut eiendommen, vil utleieinntektene være skattefrie for brukeren hvis vilkårene for fritaksligning av eiendommen er oppfylt. Dette vil også gjelde hvis nær slektning disponerer en tomannsbolig og bruker den ene leiligheten og leier ut den andre. OBS! For inntektsåret 2012 er reglene om tomannsboliger endret, se pkt Eieren skal lignes for formuen av boligen. Hvis det ikke er slik nær familiemessig tilknytning mellom eier og bruker, skal brukeren i utgangspunktet beskattes for et beløp tilsvarende hva vedkommende måtte ha betalt for å leie tilsvarende bolig. Har brukeren selv dekket drifts- og vedlikeholdskostnader, skal brukeren beskattes for markedsleien redusert med de kostnader vedkommende selv har dekket. Brukeren skal oppgi verdien av (netto)fordelen i post , hvis ikke fordelen er oppnådd i arbeidsforhold. I arbeidsforhold regnes fordelen som lønn, og den skal føres i post

168 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM 3 Regnskapsligning (direkte ligning) 3.1 Regnskapsligning generelt Boliger som ikke skal fritakslignes, skal regnskapslignes. Om fritaksligning, se pkt 2. Ved regnskapsligning skal det fastsettes et overskudd/underskudd for det enkelte inntektsår beregnet ut fra utleieinntekter redusert med de fradragsberettigede driftskostnader som knytter seg til den skattepliktige del av boligen. Da eier ikke skal beskattes for egen bruk, er det ikke fradragsrett for driftskostnader som knytter seg til en eventuell del av boligen som eieren selv bruker. Skal boligen regnskapslignes, må skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» leveres. I skjemaet føres inntekter og fradragsberettigede driftskostnader. Eksempler på fradragsberettigede driftskostnader er vedlikeholdskostnader (men ikke kostnader til påkostninger/endringsarbeider, se pkt. 3.2), kommunale avgifter, forsikringspremier, festeavgift og eiendomsskatt. 3.2 Vedlikehold, påkostninger og endringsarbeider Som vedlikeholdskostnader regnes kostnader som er nødvendig for å holde eiendommen i samme stand som den var i som ny. Hvis eiendommen er endret/påkostet, vil kostnader som bringer eiendommen i samme stand som den var i etter slike påkostninger/endringsarbeider, anses som vedlikeholdskostnader. Er eiendommen kjøpt brukt/arvet, kan det også kreves fradrag for vedlikeholdskostnader som skyldes manglende vedlikehold i tidligere eiers eiertid, jf. Utv. V side 243. Utbedringer som fører eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har vært i, regnes ikke som vedlikehold, men som påkostning. Det gis ikke direkte fradrag for påkostninger på boligen. Påkostninger tillegges eiendommens kostpris, og vil følgelig redusere eventuell skattepliktig gevinst, eller øke eventuelt fradragsberettiget tap ved et senere salg av eiendommen, se emnet Gevinst/tap ved realisasjon. Dette gjelder også verdien av eget arbeid uansett om dette er skattepliktig eller ikke. Se emnet Skattefrie inntekter arbeid på eget hus mv. Som påkostning regnes blant annet kostnader til tilbygg og endringsarbeider på eiendommen. Hvis f.eks. ett rom omgjøres til to rom, ved at det settes opp en vegg i rommet, er ikke dette vedlikehold. Hvis den nyoppsatte veggen senere rives, slik at eiendommen bringes tilbake til sin opprinnelige stand, anses kostnaden i den anledning heller ikke som vedlikeholdskostnader. Heller ikke førstegangs maling/tapetsering eller lignende av veggen, regnes som vedlikehold. Utføres det påkostninger eller endringsarbeider på en del av boligen, gis det likevel fradrag for hva det ville ha kostet å gjennomføre et vedlikehold (tenkt vedlikehold). For eksempel kan eieren i stedet for å skifte ut ødelagte sementtakstein med nye sementtakstein velge å legge nytt tak med eksklusive glasserte takstein. En annen eier ønsker kanskje å skifte ut en defekt vedovn med en kombinert peis og parafinbrenner. Vedlikeholdskostnadene skal da begrenses til hva det ville ha kostet å få utført ordinært vedlikehold (utskifting). Utføres det aktuelle arbeidet i et tidsrom før det er naturlig ut fra et normalt vedlikeholdsintervall, skal vedlikeholdsfradraget reduseres forholdsmessig. 167

169 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM En forbedring behøver ikke føre til en standardheving sammenlignet med standarden på den tiden gjenstanden var ny (lav/middels/høy). Gitt at et eldre ødelagt koblet vindu som var av middels standard da det var nytt, skiftes ut med et vindu med tolags isolerglass, som er middels standard i dag. Det gis da fullt fradrag for kostnadene. Skiftes derimot vinduet ut med et vindu med trelags glass (høy standard), er fradragsretten begrenset til hva det ville kostet å skifte det ut med et vindu med tolags glass. Det beløp som på denne måten ikke kommer til fradrag som vedlikeholdskostnad, skal tillegges boligens kostpris, hvilket vil få betydning ved et senere skattepliktig salg av eiendommen. Eksempler på påkostning/vedlikehold av eiendommen: Riving av vegg mellom to små rom for å få ett stort rom påkostning Flytting av vegg for å få et mindre og et større rom påkostning Endring som går ut på å omgjøre en tidligere endring påkostning Førstegangs maling av huset innvendig og utvendig påkostning Førstegangs innblåsing av steinull i veggen på et eldre hus påkostning Kostnader i forbindelse med pålagt tilknytning til offentlig kloakkledning påkostning Utskifting eller reparasjon av fastmontert utstyr i huset, f.eks. varmtvannsbereder 1) Maling, reparasjon av hagegjerde Nødvendig utskifting av vann- og kloakkledninger vedlikehold vedlikehold vedlikehold 1) Ikke-fastmontert utstyr regnes ikke som en del av bygget. Kostnader ved utskifting eller reparasjon av slikt utstyr, f.eks. komfyr på hjul, kan det ikke kreves fradrag for. Se likevel pkt. 3.7 om fradrag ved møblert utleie. 3.3 Ekstraordinær skade For fritakslignede boliger gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader, selv om dette skyldes ekstraordinær skade. 3.4 Andre driftskostnader enn vedlikehold Er utleieinntektene skattepliktige, kan det som nevnt under pkt. 3.1 også kreves fradrag for andre kostnader enn vedlikehold av eiendommen, f.eks. eiendomsskatt og feier-, vann- og renovasjonsavgift. Det samme gjelder forsikringspremie på eiendommen mot alle slags skader og leietap. Står huset på leid grunn, er festeavgiften fradragsberettiget. Påkostning på eiendommen gis det ikke fradrag for. Hva som regnes som påkostning og hva som regnes som vedlikehold, er behandlet under pkt Utleieannonser kan i sin helhet trekkes fra. Kostnader ved reiser som er utført i forbindelse med utleien, f.eks. ved visninger, vedlikehold og tilsyn, kan det også kreves fradrag for. Hvorvidt reisen er å anse som arbeidsreise eller yrkesreise må vurderes konkret, se emnet Arbeidsreise/yrkesreise pkt Dersom eieren ikke oppholder seg i boligen i forbindelse med nevnte gjøremål over 10 dager i løpet av inntektsåret, anses reisene dit som yrkesreiser. Det samme gjelder for alle reiser som medfører overnatting. Må eieren overnatte under tilsynet, vil også merutgifter i den anledning være fradragsberettigede (kost og losji). 168

170 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM 3.5 Særregler om fradrag for vedlikeholdskostnader ved overgang fra fritaksligning til regnskapsligning Ingen fradragsrett ved utleie under 183 dager (har du ikke eid boligen hele året, skal antall dager reduseres i forhold til eiertid) I det første inntektsåret med regnskapsligning etter overgang fra fritaksligning, kan du ikke kreve fradrag for vedlikeholdskostnader hvis du har leid ut boligen din mindre enn 183 dager i løpet av året. Det har ingen betydning om utleien er sammenhengende eller ikke. Har du for eksempel leid ut boligen fra 1. januar til 30. juni, rammes du av denne regelen fordi du da har leid ut boligen under 183 dager. Leier du ut boligen fra 1. juli og ut året, rammes du ikke, siden utleien da har vart i 184 dager. Utleieperioder/dager hvor bare halvparten eller en mindre del av boligen er leid ut, teller med i forhold til om utleien har vart 183 dager eller mer. For tomannsboliger skal også utleieperioden for den familieleiligheten som eieren ikke selv bor i, telle med. Ved utleie i 183 dager eller mer, gis det begrenset fradrag for kostnader til vedlikehold for den delen av beløpet som overstiger kr , se pkt Har du eid boligen bare en del av året, typisk hvor den selges i løpet av året, skal antall dager beregnes i forhold til halvparten av eiertiden Begrenset fradrag ved utleie i 183 dager eller mer Selv om 183-dagers regelen som nevnt i forrige avsnitt ikke medfører at retten til vedlikeholdsfradrag faller bort, skal fradragsretten begrenses hvis du i ett eller flere år i perioden har blitt fritakslignet for boligen. Vedlikeholdskostnader inntil kr er fradragsberettiget fullt ut. For den del av vedlikeholdskostnadene som overstiger kr , skal fradraget reduseres med 10 % for hvert år eiendommen har vært fritakslignet i løpet av de foregående fem år. Eks. 1 Bolig som skal regnskapslignes i Den er utleid i mer enn 182 dager i Boligen ble regnskapslignet i 2006 og 2007, og fritakslignet i 2008, 2009 og Da boligen er blitt fritakslignet i 3 av de 5 foregående år, skal vedlikeholdskostnader ut over kr som knytter seg til utleid del, reduseres med 30 %. Gitt at vedlikeholdskostnadene som vedrører utleid del utgjør kr , blir regnestykket slik: Vedlikeholdskostnader... kr Fradraget skal reduseres med (kr kr ) x 30 %, dvs.... kr Fradragsberettigede vedlikeholdskostnader... kr Begrensning av fradragsretten når eier bruker boligen selv Når eiendommen skal regnskapslignes, er det fradragsrett for driftskostnader. Bor du i en del av eiendommen, er din egen bruk skattefri. Det må da foretas en fordeling av kostnadene på henholdsvis den skattefrie og skattepliktige delen av boligen. For de kostnader som utelukkende knytter seg til en bestemt del av boligen (typisk indre vedlikehold), er det lett å avgjøre om kostnaden er fradragsberettiget eller ikke. Dersom kostnaden kun gjelder den skattepliktige delen, kan kostnaden i sin helhet føres til fradrag. Motsatt vil alle kostnader som bare gjelder skattyters skattefrie boligdel, ikke kunne fradragsføres. 169

171 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Hvis driftskostnadene ikke kan sies å vedrøre en bestemt del av boligen, som f.eks. eiendomsskatt, forsikring eller kostnad ved ytre vedlikehold av hele boligen, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter utleieverdien av henholdsvis den delen av boligen som er utleid og den delen som du selv bor i, se eks. 2. I tilfeller hvor skattyter bare har benyttet boligen en del av året, vil slike driftskostnader bli redusert forholdsmessig etter hvor lenge boligen er blitt brukt av skattyteren selv til egen bolig. Har du leid ut hele eller en større del av boligen for mer enn kr , og du ønsker å avslutte utleieforholdet for å ta hele boligen i bruk selv, kan det være lønnsomt å foreta vedlikeholdet i det året boligen regnskapslignes. Vedlikeholdet bør foretas året før du selv tar boligen i bruk. Tar du boligen i bruk i løpet av året, kan dette begrense fradragsretten, eller den kan falle bort. Se nærmere om dette pkt Hvis du bor i hele boligen, men du ønsker å leie ut hele eller en større del av den, kan det være lønnsomt å foreta vedlikeholdet etter at du har begynt å leie den ut. Er boligen blitt fritakslignet i minst ett av de siste fem foregående år, kan fradragsretten for utgifter til vedlikehold imidlertid begrenses, se pkt Eks. 2 Skattyter har i hele 2011 leid ut en større del av boligen. Uteieinntekter... kr Leieverdi av den resterende del av boligen (brukt av eier)... kr kr Skattemessig virkning: Boligen skal regnskapslignes. Gitt at vedlikeholdskostnadene bare knytter seg til utleid del, fastsettes nettoinntekten slik: Utleieinntekter... kr Vedlikeholdskostnader... kr Kommunale avgifter mv. kr x 73/144 (fordeles i forhold til utleieverdier)... kr Netto skattepliktig inntekt:... kr Gitt at vedlikeholdskostnadene ikke knytter seg til en bestemt del av boligen, fastsettes nettoinntekten slik: Utleieinntekter... kr Kommunale avgifter og forsikring mv....kr Vedlikeholdskostnader... kr Sum kostnader... kr hvorav 73/144 er fradragsberettigede, dvs.... kr kr Netto skattepliktig inntekt:... kr Er boligen blitt fritakslignet i et eller flere av de foregående fem år hvor eieren har eid boligen, skal fradragsbeløpet for vedlikehold reduseres når det overstiger kr , se pkt

172 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Eks. 3 Skattyter bruker hele eiendommen som egen bolig i 2 måneder (2/12 av året). Eiendommen leies ut i sin helhet resten av året (10/12 av året) og utleieinntektene overstiger kr Driftskostnadene i løpet av året utgjør kr Skattemessig virkning: Boligen regnskapslignes. Skattyter får bare fradrag for kr (kr x 10/12), da skattyters egen bruk av eiendommen ikke er skattepliktig inntekt. Eks. 4 Tomannsbolig Skattyter eier en eiendom som består av to familieleiligheter. Den ene leiligheten leies ut i 12 måneder for kr per måned (årlig utleieverdi kr ). Eieren bor i den andre familieleiligheten. Den er betydelig mindre, og har en leieverdi på kr per mnd. Eieren leier ut denne leiligheten i 5 måneder for kr per måned, og bruker den selv de resterende 7 måneder. Boligen er blitt regnskapslignet de siste 6 år. Driftskostnadene (forsikring, kommunale avgifter, vedlikehold mv.) i løpet av året utgjør kr Vedlikeholdskostnadene som knytter seg til den utleide familieleiligheten utgjør kr De øvrige driftskostnadene, herunder ytre vedlikehold, kr , knytter seg ikke til noen bestemt del av eiendommen og blir derfor å fordele mellom skattepliktige utleieinntekter, kr , og leieverdien av eierens egen boligdel i de antall måneder eieren har bodd der selv, kr (7 måneder á kr 5 000). Skattemessig virkning: Boligen skal regnskapslignes da eieren har leid ut hele sin egen leilighet for mer enn kr Svaret ville blitt det samme om han bare hadde leid ut en større del av egen leilighet for mer enn kr Alle leieinntektene er skattepliktige. Det gis fradrag for kr i vedlikeholdskostnader, da disse gjelder den utleide familieleiligheten. Av de øvrige driftskostnadene, kr , som ikke knytter seg til noen bestemt del av bygningen, kan / trekkes fra, dvs. kr Møblert utleie Ved møblert utleie føres leien opp som inntekt. Du har imidlertid krav på fradrag for møblenes/utstyrets kostpris direkte eller gjennom avskrivninger. Krever du avskrivning på møblene, kan det brukes en saldoavskrivningssats på inntil 20 %. Om avskrivninger, se emnet Avskrivninger. Du har også krav på fradrag for kostnader til vedlikehold av møblene/utstyret. Ligningsmyndighetene vil i praksis godta et skjønnsmessig fradrag i stedet for vedlikeholdsfradrag/avskrivningsfradrag på møbler/utstyr. Når leiligheten er fullstendig møblert, settes fradraget ved skjønn normalt til 15 % av brutto husleieinntekt dersom utleieperioden er kortvarig (i inntil tre år), og skattyter selv bruker innboet før og etter utleieperioden. 3.8 Føring i selvangivelsen Når boligen skal regnskapslignes, skal skjema RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» fylles ut og vedlegges selvangivelsen. Overskudd skal føres i post 2.8.2, og underskudd i post

173 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM For skattytere som har flere utleieeiendommer kan utleien være så omfattende at leieinntektene blir ansett som næringsinntekt. I slike tilfeller skal skjema RF-1189 ikke fylles ut. I stedet skal næringsoppgave sendes inn. Næringsinntekten hører inn under post 2.7. Ligningsmyndighetene har som utgangspunkt lagt til grunn at det foreligger næringsvirksomhet hvis utleien omfatter minst fem leiligheter som leies ut til bolig- og fritidsformål. 4 Hva lønner seg, fritaksligning eller regnskapsligning? Når utleieinntektene er skattefrie, får du ikke fradrag for vedlikeholdskostnader, kommunale avgifter, og andre kostnader ved driften av boligen. Rentekostnader som vedrører boligen kan imidlertid trekkes fra i selvangivelsen sammen med dine øvrige rentekostnader. Skal boligen etter reglene fritakslignes, men du ser at regnskapsligning ville gitt et bedre skattemessig resultat, kan du ikke velge den gunstigste ligningsmåten. Hvis du derimot ved årets begynnelse har vurdert hvilken ligningsmåte som vil være den gunstigste for deg, kan du tilpasse deg reglene. Du kan da sørge for at utleiens omfang gir den ligningsmåte du vil være mest tjent med, se eksempel nedenfor. Det presiseres at utleiens varighet ikke har noen betydning for hvilken ligningsmåte som skal anvendes. Utleiens varighet vil imidlertid være avgjørende for om det skal gis fradrag for vedlikehold eller ikke. Dette gjelder likevel bare det første året med regnskapsligning etter at boligen i din eiertid er blitt fritakslignet, og utleieperioden er under 183 dager, se pkt. 3.5 og eksempelet nedenfor. Se også pkt Eks. 5 Lise planlegger å leie ut ca. halve boligen (regnet etter utleieverdien) i ca. et halvt år. Hun regner med å få kr per måned i utleieinntekter, dvs. kr for et halvt år. Huset ble kjøpt i 1990 og var i meget dårlig stand. Hun planlegger derfor å gjennomføre omfattende vedlikehold av boligen. Lises bolig ble i perioden fritakslignet. Før hun bestemmer seg for hvor stor del av boligen hun vil leie ut, vil hun undersøke hvilke skattemessige virkninger fritaksligning og regnskapsligning vil gi. Velger hun å leie ut en større del av boligen, vil utleieinntektene være skattepliktige da de vil overstige kr Siden boligen i det foregående år er blitt fritakslignet, vil hun måtte leie ut i minst 183 dager i løpet av inntektsåret 2011 for å få fradrag for vedlikeholdskostnader i dette året. Hvor stor del av vedlikeholdskostnadene som da kan trekkes fra, se pkt Hvis Lise leier ut en større del av boligen i for eksempel 183 dager, vil hun kunne kreve fradrag for en del av vedlikeholdskostnadene. Den skattemessige virkning vil da bli: 172

174 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Inntekter: Utleieinntektene er skattepliktige fordi en større del av boligen er utleid for mer enn kr kr Fradrag: Vedlikeholdskostnader som knytter seg til utleiedelen... kr Siden boligen tidligere år er blitt fritakslignet, kan bare en del av vedlikeholdskostnadene trekkes fra, se pkt Vedlikeholdsfradraget må reduseres med (kr kr ) x 50 %, dvs.... kr Fradragsberettigede vedlikeholdskostnader... kr kr Andre driftskostnader som knytter seg til utleiedelen (se pkt. 3.6)... kr Underskudd... kr Hvis Lise sørger for å ikke leie ut en større del av boligen (regnet etter leieverdien), vil utleieinntektene være skattefrie, men hun får da ikke fradrag for kostnadene til vedlikehold og andre driftskostnader. Renteutgifter som skyldes lån på boligen vil imidlertid alltid kunne trekkes fra. I eksempelet vil Lise være tjent med å leie ut en større del av boligen i minst 183 dager, slik at hun kan få fradrag for vedlikeholdskostnader. Boligutleien vil da gi underskudd (kr 3 000), som hun kan kreve fradrag for. Hadde for eksempel utleieinntektene vært en del høyere eller vedlikeholdsutgiftene en del lavere, vil boligutleien gitt skattepliktig overskudd. Hun burde da ha leid ut mindre enn halve boligen. Boligen ville da ha blitt fritakslignet, og hun ville ikke blitt beskattet for overskudd ved utleien. Når Lise skal vurdere hva hun totalt sett er mest tjent med, må hun vurdere skattebesparelsen opp mot eventuell reduksjon i utleieinntekter. 5 Andels- og aksjeleiligheter i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap) (sktl. 7-3 og FSFIN 7-3) 5.1 Innledning Boligselskap er selskap med delt eller begrenset ansvar og hvor hovedformålet er å gi andelshaverne bolig eller fritidsbolig i hus eid av selskapet. Andelshaverne lignes for sin andel av selskapets inntekter og kostnader. 5.2 Inntekt Andelsleilighet i boligselskap skal fritakslignes hvis vilkårene er oppfylt. Vilkårene er de samme som for andre boligeiendommer og er beskrevet under pkt. 2. Selv om andelseierens bolig skal fritakslignes, skal andelseieren beskattes for sin andel av selskapets: renteinntekter, andre inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen, gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer. 173

175 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Til fradrag i inntekt kommer andel av: selskapets rentekostnader, tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for ansatte i hovedstilling i selskapet, selskapets kostnader som ikke har tilknytning til selve eiendommen, tap ved realisasjon av selskapets eiendommer. Inntekten fordeles mellom andelshaverne etter en av disse metodene: husleiebrøk, andelsbrøk/andelskonto. Fordelingsmetodene er nærmere beskrevet i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og Din andel av selskapets inntekter og kostnader skal føres i henholdsvis post og post I det året andelen realiseres (selges mv.) fordeles inntekter og kostnader forholdsmessig mellom den nye og den tidligere andelshaver. Fordelingen skjer etter antall hele måneder hver har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres til den nye andelshaveren. Skal boligen regnskapslignes, se post side Formue Formue og gjeld fordeles på de enkelte leiligheter på grunnlag av en husleiebrøk eller en andelsbrøk og andelskonto. Dette gjelder imidlertid ikke formuesverdien for den enkelte leilighet. Med unntak for leiligheter i fritidsboligselskap, skal det fastsettes separate ligningsverdier for de enkelte leiligheter etter reglene for boligeiendommer, jf. skatteloven 4-10 (3). Vedtak om valg av fordelingsmetode og om fastsettelse av fordelingen treffes av generalforsamlingen i samsvar med lov om borettslag og alminnelige vedtaksprinsipper. 5.4 Boligselskapets oppgaveplikt Boligselskaper, som i henhold til sktl. 7-3 ikke lignes som eget skattesubjekt, plikter å gi oppgave (RF-1139) over de inntekter og kostnader, samt den formue og gjeld som hver andelshaver/aksjonær i selskapet skal lignes for. 6 Eiendom i utlandet Hvis det foreligger skatteplikt/fradragsrett til Norge for inntekt eller for underskudd knyttet til eiendom i utlandet, skal inntekten/underskuddet fastsettes etter norske regler. Reglene om fritaksligning/regnskapsligning gjelder derfor også for skattyters eiendommer i utlandet. 7 Tidspunktet for fradrag Kostnadene skal kostnadsføres det året de påløper. Når vedlikeholds- og påkostningsarbeider pågår over flere år, må det for hvert år foretas en vurdering av hva som er vedlikehold og påkostning. Ofte kan det være vanskelig å fastslå hva som er vedlikehold/påkostning før arbeidet er sluttført. Viser det seg når arbeidet 174

176 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM er sluttført at det ikke er gitt korrekt fradrag ved ligningen for tidligere inntektsår, vil ligningsmyndighetene ofte korrigere feilen for det siste inntektsåret hvor det er krevd fradrag. Alternativt vil ligningen for de aktuelle inntektsår bli tatt opp til endring etter ligningsloven kapittel 9, se emnet Klage/Endring av ligningen. 8 Erstatning Erstatning som en skattyter har mottatt for skade er ikke skattepliktig inntekt, hvis ikke beløpet overstiger kostnadene til reparasjonen av skaden. Blir kostnadene til reparasjonen betalt i året før erstatningen mottas, kan det ikke kreves fradrag for betalte reparasjonsomkostninger dersom det gjelder erstatning fra et solvent (betalingsdyktig) selskap eller en skadevolder som ikke bestrider sin plikt til å erstatte skaden. Er det fradragsrett for reparasjonsomkostninger, gis det bare fradrag i den utstrekning kostnadene ikke dekkes av erstatningen. 9 Avskrivninger Det gis ikke fradrag for avskrivninger på boliger og fritidseiendommer. 10 Salg av eiendom Skattereglene vedrørende gevinst og tap ved salg mv. av eiendom er behandlet under emnet Gevinst og tap ved realisasjon. 11 Formue 11.1 Nye verdsettelsesregler for boligeiendommer (sktl (første til tredje ledd)) Innledning For boligeiendommer og for boenheter i boligselskap som lignes etter skatteloven 7-3, se pkt. 5, gjelder det en egen verdsettelsesmetode som ble innført fra og med inntektsåret Disse reglene gjelder ikke for våningshus på gårdsbruk, fritidseiendommer, samt boliger på Svalbard og i utlandet. Disse eiendommene formueslignes på samme måte som tidligere. Årsaken til at fritidseiendommer holdes utenfor de nye reglene, er at Statistisk sentralbyrå (SSB) per i dag ikke har laget en tilsvarende statistikk for fritidseiendommer som for bolighus. Våningshus er holdt utenfor blant annet fordi våningshus er en spesiell type bolig som ikke omsettes i samme marked som andre boliger. At boliger på Svalbard og i utlandet holdes utenfor det nye verdsettelsessystemet, skyldes at boligformuesberegningen til SSB ikke omfatter slike boliger. Om verdsettelse av fritidseiendommer, se pkt Avgrensning mot fritidseiendom Siden fritidsboliger ikke omfattes av verdsettelsesmetoden for boliger, er det viktig å fastslå hvilke eiendommer som ansees som fritidseiendommer og hvilke som ansees som bolig- 175

177 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM eiendommer. Ved formuesskatteleggingen er det ikke avgjørende hva eiendommen brukes til, slik tilfellet er ved inntektsbeskatningen (utleie/salg). Ved avgrensningen mot fritidseiendommer er det eiendommens karakter/særtrekk som er avgjørende. I utgangspunktet vil det fremgå av matrikkelen (landets offisielle register over fast eiendom) hva som er en boligeiendom og hva som er en fritidseiendom. En helårsbolig som brukes til fritidsformål formueslignes etter reglene for boligeiendommer. En boligbygning som står på en tomt som utelukkende er regulert til fritidsformål, anses formuesmessig ikke som boligeiendom men som fritidseiendom Avgrensning mot næringseiendom Har en eiendom areal til bruk for både bolig- og næringsformål, må det vurderes om eiendommen skal formuesverdsettes som boligeiendom eller næringseiendom. Eiendommen skal verdsettes som boligeiendom hvis boligarealet utgjør mer enn halvparten av eiendommens areal, if. Finansdepartementets uttalelse av 18. januar 2011(Utv. 2011/272) Fastsettelse av ligningsverdien Boligens ligningsverdi fremkommer ved at en kvadratmetersats multipliseres med boligens areal. Med areal menes her antall kvadratmeter P-rom (om begrepet P-rom, se pkt ). Kvadratmetersatsen fastsettes på grunnlag av en beregningsmodell utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det beregnes først en omsetningsverdi per kvadratmeter for den enkelte boligen differensiert etter boligtype, areal, geografisk beliggenhet og byggeår (det året boligen ble ferdigstilt). Grunnlaget for å utlede kvadratmeterpriser er informasjon om omsatte boliger. Kvadratmeterprisene vil bli oppdatert årlig i takt med prisutviklingen på boliger. Kvadratmetersatsen skal for primærboliger utgjøre 25 % av beregnet kvadratmeterpris for boligen. For sekundærboliger skal kvadratmetersatsen utgjøre 40 %. Om skillet mellom primær- og sekundærboliger, se pkt nedenfor. Er det tidligere sendt inn opplysninger om boligens boligtype, byggeår og areal av P-rom eller boareal (BOA), skal boligens ligningsverdi og opplysninger om boligen være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Du bør kontrollere opplysningene. Er ligningsverdien ikke forhåndsutfylt for en eiendom som du eide per 1. januar 2012, må du gi opplysningene om boligen i selvangivelsen, eller levere skjema RF-1282 «Opplysninger om beregning av ligningsverdi for boligeiendommer». Skjemaet finnes på skatteetaten.no/boligverdi. Der kan du også finne boligens ligningsverdi ved hjelp av skatteetatens boligkalkulator. For nybygg skal det innrapporteres opplysninger om boligtype, byggeår og P-rom. Skjer det endringer i antall kvadratmeter P-rom ved utvidelse/reduksjon av bestående bygning, skal dette alltid innrapporteres til skatteetaten. Foretar du påkostninger på boligen uten at antall kvadratmeter P-rom utvides, får dette ingen betydning for boliger som faller innenfor den nye verdsettelsesordningen. Slike påkostninger kan imidlertid føre til økt ligningsverdi for eiendommer som faller utenfor den nye ordningen for boligeiendommer, se pkt når det gjelder fritidseiendommer Primærbolig og sekundærbolig Verdsettelsesreglene skiller mellom primærboliger og sekundærboliger. Primærboliger skal verdsettes lavere enn sekundærboliger. Ligningsverdien for primærboliger skal utgjøre 25 % og for sekundærboliger 40 % av boligens beregnede omsetningsverdi. En primærbolig er som hovedregel den boligen hvor du har ditt hjem ved årets utgang. Din folkeregistrerte adresse per 1. januar i ligningsåret legges til grunn, forutsatt at regis- 176

178 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM treringen er korrekt. En eiendom kan anses som primærbolig selv om du leier ut deler av den. Det er ikke avgjørende om leieinntektene er skattefrie (boligen fritakslignes) eller om leieinntektene er skattepliktige (boligen regnskapslignes), så lenge du selv har din bolig der. Er eiendommen seksjonert, vurderes hver seksjon for seg. Kan du sannsynliggjøre/dokumentere at du ikke kan bruke boligen som ditt hjem pga. forhold som du ikke har rådighet over, f.eks. på grunn av helsemessige årsaker, beordring mv., skal boligen likevel regnes som primærbolig. Det er da en forutsetning at du verken leier ut boligen eller eier en annen bolig som du bor i. Du kan bare ha én primærbolig. Alle andre boliger som faller inn under den nye verdsettelsesmetoden er sekundærboliger Bygg med flere boenheter Boliger med to, tre eller fire useksjonerte boenheter verdsettes under ett. Hvis eieren bor i en av boenhetene selv ved årets utgang, verdsettes alle boenhetene etter reglene for primærbolig. Hvis eieren ikke bor i bygningen, skal verdsettelsen skje etter reglene for sekundærbolig. Flerboligbygg Boligbygning med fem eller flere useksjonerte boenheter kalles flerboligbygg og verdsettes etter egne regler. En eierseksjon (boligseksjon) med fem eller flere boenheter skal også verdsettes som flerboligbygg. Har bygningen også næringsareal (kombinert bygning), skal eiendommen bare verdsettes etter reglene for flerboligbygg dersom boligarealet utgjør mer enn halvparten av eiendommens totale bruksareal. Flerboligbygninger verdsettes annerledes enn andre boligeiendommer. Likningsverdien utgjør summen av en beregnet verdi for hver enkelt boenhet i bygningen/seksjonen. Boenhetenes verdi beregnes etter verdsettelsesmetoden som gjelder for vanlige boligeiendommer. Om verdsettelsesmetoden, se pkt ovenfor. Verdien beregnes ved å bruke boligkalkulatoren på skatteetaten.no. Hvis en eller flere eiere av flerboligbygningen har fast bostedsadresse der ved utgangen av inntektsåret, skal boenheter benyttet av disse anses som primærboliger ved beregningen. De øvrige boenhetene skal anses som sekundærboliger. Hvis det kan dokumenteres at likningsverdien overstiger 60 prosent av eiendommens omsetningsverdi (markedsverdi), kan likningsverdien kreves nedsatt til 60 % av markedsverdien Begrepet P-rom P-rom kjennetegnes generelt ved at de er naturlige oppholdsrom i boligen. Ved innrapportering av arealopplysninger til skatteetaten er det bare arealet av primære rom (P-rom) i boligen, inkludert innvendige vegger mellom disse, som skal tas med. Eksempler på P-rom er kjøkken, stue, bad/wc, soverom og vaskerom. Garderoberom regnes ikke som et P-rom. Hvis det er mulig å stelle seg i rommet (omkledningsrom), regnes rommet som et oppholdsrom, og det er da et P-rom. Det må skilles mellom hva som er P-rom og hva som utgjør måleverdig areal innenfor det enkelte P-rom. F.eks. skal areal under kjøkkeninnredning tas med ved beregningen av arealet på kjøkkenet. Tilsvarende skal også areal under garderobeskap i et soverom regnes med. Det er takstbransjens retningslinjer for arealmåling som legges til grunn. På skatteetaten.no/boligverdi er det en oversikt over hva som regnes som P-rom og hvordan arealet måles. Tidligere eiers opplysninger om eiendommen vil inngå i grunnlaget for den årlige fastsettelsen av ligningsverdien, med mindre det kan påvises feil ved tidligere innrapportering. Du 177

179 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM bør derfor, som ny eier, kontrollere at tidligere opplysninger om areal, boligtype og boligens alder er korrekte Boligens tomt Etter det nye verdsettelsessystemet inngår tomtens verdi i kvadratmetersatsen. Det skjer følgelig ingen særskilt verdsettelse av tomten. Det er derfor uten betydning for verdsettelsen om boligen står på festet eller selveid grunn. Festetomter til bolig- og fritidshus vil alltid anses som stetsevarige (alltidvarende), se pkt Festeren vil derfor ha krav på fradrag for den kapitaliserte festeavgiften som gjeld, se post Nedsettelse av ligningsverdien Er boligen en primærbolig, og du kan dokumentere at ligningsverdien overstiger 30 % av boligens omsetningsverdi, kan du kreve den satt ned til 30 %. Er boligen en sekundærbolig, kan du kreve at ligningsverdien settes ned til 60 % av dokumentert omsetningsverdi. Kravet fremsetter du i selvangivelsen eller ved å klage på ligningen. Krever du ligningsverdien satt ned ved levering av selvangivelsen, må du oppgi 30 % av den omsetningsverdien du kan dokumentere. Om dokumentasjon for boligens omsetningsverdi, se pkt Blir ligningsverdien satt ned, skal det skje en forholdsmessig reduksjon av kvadratmetersatsen i de fem påfølgende år. Dette for å sikre at det ikke må kreves nedsettelse hvert år fremover. Eks.: Fastsettelse av ligningsverdi for en primærbolig. Boligens totale areal av P-ROM utgjør 100 kvm. Beregnet omsetningsverdi per kvm:... kr Boligens beregnede omsetningsverdi (markedsverdi)... kr Beregnet kvadratmetersats per kvm for primærbolig (25 % av beregnet omsetningsverdi per kvm)... kr Primærboligens ligningsverdi... kr Boligeieren dokumenterer gjennom godkjent verditakst at antatt markedsverdi utgjør... kr Skattekontoret nedsetter ligningsverdien til 30 % av antatt markedsverdi for det aktuelle inntektsåret. Ny ligningsverdi blir etter dette kr x 30 %... kr I en femårsperiode skal forholdet mellom nedsatt ligningsverdi og beregnet ligningsverdi ligge fast. Den nedsatte ligningsverdien, kr , gir en kvadratmetersats på kr 9 000, dvs. 10 % lavere enn den opprinnelige kvadratmeterprisen på kr Den årlige kvadratmetersatsen skal som følge av dette reduseres med 10 % ved ligningen i fem år. Gitt at kvadratmetersatsen for primærboligen neste inntektsår utgjør kr , skal kvadratmetersatsen reduseres med 10 %, dvs. fra kr til kr Neste års ligningsverdi blir da kr

180 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM Fastsettelse av ligningsverdi for en sekundærbolig. Hvis boligen i eksempelet var en sekundærbolig, ville ligningsverdien bli fastsatt slik: Beregnet omsetningsverdi per kvm:... kr Boligens beregnede omsetningsverdi (markedsverdi)... kr Beregnet kvadratmetersats per kvm for sekundærbolig (40 % av beregnet omsetningsverdi per kvm)...kr Sekundærboligens ligningsverdi... kr Boligeieren dokumenterer gjennom godkjent verditakst at antatt markedsverdi utgjør... kr Skattekontoret nedsetter ikke ligningsverdien, da den utgjør mindre enn 60 % av sekundærboligens markedsverdi. Overgang fra primærbolig til sekundærbolig Hvis skattyter flytter fra primærboligen i løpet av 5-års perioden, vil ligningsverdien bli fastsatt etter sjablonregelen for sekundærboliger for det inntektsåret han flytter. I dette eksempelet skal det ikke skje en forholdsmessig reduksjon av kvadratmetersatsen i de gjenværende år av femårsperioden. Årsaken er at ligningsverdien ikke oversteg 60 % av beregnet omsetningsverdi det året taksten ble avholdt Fritidseiendommer Generelt For 2011 skal det ikke skje noen generell oppjustering av ligningsverdien for fritidseiendommer. Kan du dokumentere at ligningsverdien overstiger 30 % av dokumentert omsetningsverdi, skal den etter krav fra deg settes til 30 %. Om dokumentasjon, se pkt Er ligningstaksten nedjustert, skal det ikke skje noen ny individuell nedjustering de to påfølgende inntektsårene. Det er videre et vilkår at ligningsverdien minst må avvike 20 % fra trettiprosentgrensen, dvs. ligningsverdien må utgjøre minst 36 % av dokumenterbar markedsverdi før en ny nedjustering kan finne sted Nybygg, påkostninger mv. Ligningsverdien blir fastsatt i samsvar med nivået ellers i kommunen for sammenlignbare fritidseiendommer, når det har funnet sted nybygg, til- og påbygg eller andre betydelige påkostninger. Du skal opplyse om slike forhold (post 5.0). Ligningsverdien for nyoppførte fritidsboliger skal ikke settes høyere enn 30 % av eiendommens kostpris medregnet selveid tomt. Verdien av tomten skal medregnes, også hvor den er festet. Det siste har sammenheng med at en avtale om feste av tomt til bolig- og fritidseiendommer ifølge tomtefesteloven alltid anses som stetsevarig. Ved stetsevarig feste skal du formuesbeskattes for festetomten som om du var eier av den. Formuesverdien av eiendommen (inkludert tomten) skal føres i post Du har krav på gjeldsfradrag for forpliktelsen til å betale festeavgift. Gjeldsfradraget utgjør 10 ganger den årlige festeavgiften som du etter avtalen skal betale i Er festeavgiften endret i løpet av året, skal du bruke den festeavgiften som gjelder ved årets utgang. Reglene ovenfor om festet tomt gjelder også for boligsameiere som eier fritidsbolig og andelshavere i boligselskap når boenheten er regulert til fritidsformål. Den formelle eieren (bortfesteren), skal bare formuesbeskattes for det kapitaliserte kravet på vederlag. Bortfester skal ikke formuesbeskattes for den bortfestede tomtens verdi, se post

181 BOLIG OG FRITIDSEIENDOM 11.3 Seksjonert bygg Er en eiendom seksjonert, skal hver seksjon behandles for seg. Består for eksempel et bygg av to seksjoner, en forretningsseksjon og en fritids- eller boligseksjon, skal forretningsseksjonen verdsettes etter reglene i Skattedirektoratets takseringsregler og boligen eller fritidseiendommen etter reglene for disse Boligsameier ikke-seksjonert bygg Boligeiendom I et boligsameie hvor bygningen ikke er seksjonert, skal den enkelte eierandel behandles som en egen boligeiendom i relasjon til reglene om primærbolig og sekundærbolig Fritidsbolig For sameiere av en ikke seksjonert fritidsbolig, skal boligens ligningsverdi fordeles mellom eierne etter eierandel Dokumentasjon for eiendommens omsetningsverdi En nedsettelse av ligningsverdien som omhandlet i pkt. 11.1, 11.2 og 11.6 forutsetter at du kan fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon for eiendommens omsetningsverdi (markedsverdi). Omsetningsverdien kan enten dokumenteres med takst/verdivurdering eller observerbar omsetningsverdi. Du må kreve nedsettelse i selvangivelsen, men dokumentasjonen skal bare fremlegges hvis skattekontoret ber om det. Grunnlaget for nedsettelsen må skrive seg fra tiden etter utsendelsen av skatteoppgjøret for inntektsåret 2010, for at det skal kunne ha virkning for inntektsåret Takst kan avgis av takstmann som normalt avgir takster. Dokumenteres omsetningsverdien med takst/verdivurdering, må boligen være besiktiget innvendig og utvendig. Benyttes meglers verdivurdering, er det et minstekrav at megler har kjennskap til det aktuelle distrikt. Takster/verdivurderinger som lider av åpenbare feil og mangler kan bli satt til side. Med observerbar omsetningsverdi menes oppnådd salgssum for den aktuelle eiendommen eller tilnærmet lik eiendom i samme område. Dersom eiendommen er solgt til eller kjøpt fra ektefelle, samboer, slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken eller ektefellens/samboerens foreldre og barn, skal kjøpesummen ikke legges til grunn med mindre skattyteren sannsynliggjør at det ikke foreligger underpris. Foreligger annet interessefellesskap mellom kjøper og selger, må det vurderes konkret om eiendommen er kjøpt til underpris Våningshus på gårdsbruk Våningshus på gårdsbruk inngår i den samlede ligningsverdien på gårdsbruket. Utgjør ligningsverdien mer enn 30 % av dokumentert omsetningsverdi, kan du kreve den satt ned til 30 %. Ved vurdering av trettiprosentgrensen for våningshuset, må du finne observerbar markedsverdi for hele eiendommen, og fordele denne mellom våningshus med passende arrondert tomt og resten av eiendommen. Er ligningstaksten nedjustert, skal det ikke skje noen ny individuell nedjustering de to påfølgende inntektsårene. Det er videre et vilkår at ligningsverdien minst må avvike 20 % fra trettiprosentgrensen, dvs. ligningsverdien må utgjøre minst 36 % av dokumenterbar markedsverdi før en ny nedjustering kan finne sted. 180

182 BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU) 11.7 Utland For fast eiendom i utlandet skal ligningsverdien fastsettes etter norske regler. Eventuell formuesverdi fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn. Det tas utgangspunkt i salgsverdien der eiendommen ligger. For fritidseiendommer må det legges til grunn tilnærmet samme forhold mellom ligningsverdi og salgsverdi som i skattyters bostedskommune i Norge. For boligeiendommer som ikke tidligere har fått fastsatt en ligningsverdi etter norske regler, settes ligningsverdien til maksimalt 30 % av antatt omsetningsverdi. BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU) (sktl og FSFIN 16-10) 1 Vilkår for opprettelse av konto Er du 33 år eller yngre (født i 1978 eller senere), kan du opprette boligsparekonto for ungdom (BSU-konto) i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert innenlandsk spareforening. Sparing kan også skje i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat. Ved å spare kr per år kan du oppnå en skattebesparelse på kr Dette utgjør en skattefri avkastning på 20 %, i tillegg til renter på innskuddet (rentene er skattepliktige). Dette gjør at BSU er en særdeles gunstig spareform. Alle som har mulighet for det og som kommer inn under ordningen, bør vurdere å benytte seg av den. Ordningen gir deg rett til boliglån, se pkt. 7. Oppgave over innskuddsbeløpet blir sendt skattekontoret. Du behøver derfor ikke å legge ved kvittering som dokumentasjon for at beløpet er betalt. Har du imidlertid opprettet BSUkonto i annen EØS-stat, må du selv fremlegge dokumentasjon for innbetalt sparebeløp gjennom å levere RF-1231, samt årsoppgave fra spareinstitusjonen. For kontrakter opprettet i en annen EØS-stat, skal du også legge ved BSU-kontrakten for det året du oppretter kontrakten eller ved senere overføring av en boligsparekonto fra en spareinstitusjon til en annen. Innskuddet per 1. januar 2012 er skattepliktig formue, og årets renter er skattepliktig inntekt. Har du krav på skattefradrag for BSU-sparing i innenlandsk spareinstitusjon, vil beløpet fremgå av «Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2011», som de fleste skattytere mottar sammen med selvangivelsen. Mangler skattefradraget eller er det uriktig, gi opplysninger i post 5.0 og kontakt samtidig spareinstitusjonen. Har du krav på skattefradrag for BSU-sparing i utenlandsk spareinstitusjon i annen EØSstat, må du selv føre opp beløpet i post 5.0. Om opplysningsplikten, se post Kontoen kan bare lyde på navnet til en person. Skattyter kan bare ha en konto, og kan bare inngå kontrakt en gang. Dette er imidlertid ikke til hinder for at: gjenlevende ektefelle kan overta kontrakten ved kontraktsinnehaverens død hele sparebeløpet overdras til den annen ektefelle ved separasjon eller skilsmisse. 181

183 BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU) 2 Sparebeløpet Du kan innbetale sparebeløp på kontoen til og med det året du fyller 33 år. Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr per inntektsår. Har ektefeller (begge må være under 34 år) opprettet BSU-konto, kan hver av dem innbetale inntil kr Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr (gjelder for hver ektefelle). En ektefelle som overtar den andre ektefelles konto på grunn av død, separasjon eller skilsmisse, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger kr Påløpte renter anses ikke som innbetalt sparebeløp og regnes ikke med i beløpsgrensene foran. Det er følgelig bare faktiske innskudd som det kan beregnes skattefradrag av. Det kan ikke innbetales nye sparebeløp etter at skattyter har anvendt sparemidler, se pkt. 4, eller brutt kontrakten, se pkt Skattefradraget Fradrag i skatten gis med 20 % av innbetalt sparebeløp i inntektsåret, men skattefradraget er begrenset til årets inntektsskatt og trygdeavgift. Det gis følgelig ikke fradrag i formuesskatt. For å få utnyttet skattefradraget fullt ut, vil ungdom med lavere inntektsskatt og trygdeavgift enn kr 4 000, kunne være tjent med å innbetale et lavere sparebeløp enn kr Et innskudd på kr vil i slike tilfeller føre til at ungdommen ikke oppnår maksimalt skattefradrag, verken dette året eller over spareperioden. Årsaken til dette er at når sum innskudd utgjør kr , er det ikke anledning til å foreta flere innskudd, selv om flere av innskuddene ikke har ført til skattefradrag, eller bare lave skattefradrag. Eksempel 1 nedenfor viser at hvis du er i alderen 13 til 16 år, må du ha en lønnsinntekt i 2011 på minst kr for å få fullt skattefradrag av et innskudd på kr Er innskuddet kr , men inntekten lavere enn i eksempelet, kan du ikke få overført det manglende «skattefradrag» til et senere år. Du har samtidig «brukt opp» kr av det maksimale innskuddsbeløpet på kr , og kan nå bare foreta nye innskudd på til sammen kr (kr redusert med innskuddet i 2011, kr ). Det vil følgelig ikke være skattemessig lønnsomt å foreta større innskudd enn du kan nyttiggjøre deg med skattereduserende virkning. Eks. 1 ungdom fra 13 år til og med 16 år Lønnsinntekt... kr Minstefradrag (særskilt nedre grense)... kr Alminnelig inntekt... kr Personfradrag (skatteklasse 1)... kr Skattbar inntekt... kr Inntektsskatt (se emnet Skatteberegningen), kr x 28 % =... kr 391 Trygdeavgift: kr x 4,7 % =... kr Sum inntektsskatt og trygdeavgift... kr

184 BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU) Maksimalt skattefradrag av kr i innskudd utgjør kr (20 % av kr ). Eksempelet viser at ungdom i denne aldersgruppen først oppnår fullt skattefradrag når lønnsinntekten er kr eller høyere. For ungdom i Finnmark og Nord-Troms vil beløpet bli et annet da skatteprosenten der er 24,5 %, ikke 28 %. Eks. 2 ungdom 17 år eller eldre Lønnsinntekt... kr Minstefradrag (særskilt nedre grense)... kr Alminnelig inntekt... kr Personfradrag (skatteklasse 1)... kr Skattbar inntekt... kr 0 Inntektsskatt (se emnet Skatteberegningen), kr 0 x 28 % =... kr 0 Trygdeavgift se emnet Folketrygden 2 (kr kr ) x 25 % =... kr Sum inntektsskatt og trygdeavgift... kr Maksimalt skattefradrag av kr i innskudd utgjør kr (20 % av kr ). Eksempelet viser at ungdom i denne aldersgruppen først oppnår fullt skattefradrag når lønnsinntekten er kr eller høyere. Viser det seg at du i løpet av året har skutt inn et større beløp enn nødvendig for å oppnå maksimalt skattefradrag dette året, kan du før årets utgang heve overskytende beløp. Slikt uttak regnes ikke som brudd, se punkt 5. Slik reglene om boligsparing er utformet, kan sparingen foretas også med lånte midler, eller ved overføring fra andre konti til BSU-kontoen. Fradrag i skatt for barn som lignes under ett med foreldrene (barn under 17 år), gis bare i skatt utlignet på inntekt som lignes særskilt på barnets hånd, dvs. barnets arbeidsinntekt (når barnet er 13 år eller eldre), se emnet Forsørgede personer 1. For ektefeller som lignes sammen (felles eller særskilt), gis fradrag først i skatten til den som har inngått kontrakten. Eventuelt udekket beløp trekkes fra i ektefellens skatt. Dette gjelder selv om ektefellen er 34 år eller eldre. Lignes ektefellene hver for seg, kan udekket beløp ikke trekkes fra i den andre ektefellens skatt. Om ligning hver for seg, se emnet Ektefeller. Fra og med det inntektsåret du anvender sparemidler (se pkt. 4) eller bryter kontrakten (se pkt. 5) gis det ikke fradrag i skatten for innbetalt sparebeløp. Dersom du foretar innskudd i 2011 og hever beløpet til boligsparing samme år, får du følgelig ikke skattefradrag for innskuddet i Anvendelse av sparemidler Sparebeløpet må anvendes til å dekke kostnader til erverv av ny fast bolig. Det samme gjelder renter på slike sparebeløp, påløpt til og med det inntektsåret du fyller 33 år. Uttak kan fordeles over flere inntektsår, og kan skje både før og/eller etter at du har fylt 33 år. Som ny fast bolig regnes bolig som er ervervet («anskaffet») til egen bruk og tilflyttet etter at avtalen om sparing ble inngått. Også bolig som er tilflyttet før avtale om sparing 183

185 BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU) ble inngått, men hvor du senere får eiendomsretten til boligen, enten ved omdannelse til eierseksjon eller ved kjøp av leid bolig, regnes som ny fast bolig. Bolig ervervet til egen bruk regnes som ny fast bolig, selv om du på grunn av ditt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner som du ikke kjente eller burde kjenne på ervervstidspunktet, er forhindret fra å bruke boligen. Som kostnad til erverv av bolig regnes også kjøpesum for nødvendig tomt, og betaling for nødvendig aksje, andel eller obligasjon. Det samme gjelder betaling av renter og avdrag på lån til bolig eller nødvendig aksje, andel eller obligasjon o.l. Det er ikke noe vilkår at lånet positivt er betegnet som boliglån av långiver eller at lånet er sikret med pant i huset, aksjen, andelen eller obligasjonen, men lånebeløpet må være benyttet til erverv av boligen. Hvis boliglånet er gitt som et rammelån, kan BSU-midler bare benyttes i den grad de går til dekning av renter og avdrag av den delen av lånebeløpet som knytter seg til erverv av boligen. Påkostning og vedlikehold anses ikke som kostnad til erverv av bolig. 5 Kontraktsbrudd Vilkårene for boligsparingen anses brutt: a) ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt til og med det året skattyter fyller 33 år, når uttaket er anvendt til annet formål enn det som er nevnt under pkt. 4 ovenfor, b) ved overdragelse, c) ved frivillig sikkerhetsstillelse, d) for den del av sparebeløpet som overstiger boligens kostpris mv. ved erverv av bolig. I slike tilfeller anses først innbetalt sparebeløp anvendt til erverv av bolig, dernest akkumulerte renter. e) hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat. Vilkårene for boligsparing anses ikke brutt: a) ved uttak av årets innbetalte sparebeløp senest 31. desember i inntektsåret, b) ved uttak av renter som påløper etter det inntektsåret skattyter fyller 33 år, c) hvis gjenlevende ektefelle overtar kontrakten, d) ved overdragelse av hele sparebeløpet til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse, e) hvis skattyter går konkurs og midlene anvendes til dekning av kreditorene, f) hvis skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat. Dør skattyter, anses boligsparekontrakten bortfalt, slik at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelig og investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller. Gjenlevende ektefelle har likevel rett til å overta kontrakten. 184

186 BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU) 6 Skattetillegg ved bruk av sparebeløpet til annet enn boligformål Bryter du vilkårene for boligsparingen (se pkt. 4 og 5) skal du gis et tillegg i utlignet skatt det året vilkårene anses brutt. Skattetillegget skal tilsvare det samlede skattefradrag du har fått. Dette gjelder også skattefradrag knyttet til sparemidler som fortsatt står inne på konto! Har du brutt kontrakten, men brukt deler av innskuddet i samsvar med vilkårene, skal det bare gis skattetillegg for den delen av innskuddet som ikke er brukt i samsvar med vilkårene. Uttak til boligformål er ikke brudd på kontrakt, og det er anledning til å foreta flere uttak til boligformål fordelt på flere år. Det kan imidlertid ikke skje ytterligere sparing etter første uttak. 7 Rett til boliglån Forretningsbanker og sparebanker er ved opprettelse av boligsparekonto forpliktet til å tilby spareren boliglån i tilknytning til boligspareordningen. Banken skal tilby spareren førsteprioritets pantelån til bolig, begrenset oppad til 4 ganger det innestående beløp på boligsparekontoen (sparebeløp inkl. opparbeidede renter). Det pliktige lånebeløpet er begrenset til å ligge innenfor 80 % av det laveste beløp av boligens kjøpesum og lånetakst. Vilkårene for boliglånet skal følge de rente- og avdragsbetingelser som banken til enhver tid ellers tilbyr for lån med tilsvarende sikkerhet. Utlånsforpliktelsen inntrer når spareren ønsker å anvende det oppsparte beløp på boligsparekonto til erverv av egen bolig. Det stilles ikke krav om at spareren etablerer seg for første gang i egen bolig. Bankens plikt til å tilby førsteprioritets pantelån til bolig bortfaller dersom spareren bryter boligsparekontrakten, eller spareren på annen måte misligholder sine løpende betalingsforpliktelser overfor banken eller annen finansinstitusjon. Spareren plikter når lån skal opptas, å gi nødvendige opplysninger om sin økonomi. Bankens utlånsplikt bortfaller dersom spareren ikke kan dokumentere økonomisk evne til å betale renter og avdrag på lånet. Ved overføring av boligsparekonto til en annen bank, plikter den nye banken å tilby lån under de forutsetninger som er nevnt foran. Ved overføring av boligsparekonto til spareinstitusjon som ikke er forpliktet til å tilby lån, bortfaller utlånsforpliktelsen. 185

187 DELTAKERMODELLEN DELTAKERMODELLEN Behandlingen av ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. faller utenfor «SKATTE-NØKKE- LEN»s emneområde. Reglene behandles i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen. Nedenfor gis likevel en kort beskrivelse av «deltakermodellen». Etter deltakermodellen blir deltakeren skattlagt for sin andel av overskuddet i selskapet som alminnelig inntekt (28 %). Selskapet som sådan beskattes ikke. Tar deltakeren ut hele eller en andel av overskuddet, skal deltakeren beskattes en gang til for en del av det som tas ut. Beløpet som skal ekstrabeskattes fremkommer ved å redusere det som tas ut av overskuddet med deltakerens skatt (28 %) på hele hans overskuddsandel (ikke bare det han tar ut) og et skjermingsfradrag (se nedenfor). Har deltakeren mottatt særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats i det deltakerlignede selskapet, vil denne sammen med skattyters andel av overskuddet utgjøre vedkommendes næringsinntekt fra det ansvarlige selskapet. Næringsinntekten beskattes som alminnelig inntekt og skal føres i post 2.7. Den særskilte arbeidsgodtgjørelsen skal dessuten skattlegges som personinntekt. Om skatt på alminnelig inntekt og personinntekt, se emnene Alminnelig inntekt og Personinntekt. Skjermingsfradraget Skjermingsfradraget finnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget (se nedenfor) med skjermingsrenten. Skjermingsrenten fastsettes av departementet tidlig i januar året etter inntektsåret. For inntektsåret 2011 er skjermingsrenten 1,5 %. Skjermingsgrunnlaget Har andelseieren (deltakeren) kjøpt andelen, er skjermingsgrunnlaget lik kjøpesummen inklusive kjøpsomkostninger, tillagt eventuelle senere innskudd i selskapet og eventuell ubenyttet skjerming for tidligere år. Har deltakeren vært med siden selskapet ble stiftet, vil skattyter ha gjort innskudd i selskapet i stedet for å betale kjøpesum. Er andelen ervervet ved arv eller gave gjelder regler om kontinuitet, slik at deltakeren overtar arvelaters/givers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Skjermingsgrunnlaget beregnes som følger: Vederlag for selskapsandelen + anskaffelseskostnader + gjennomsnittlig innskudd i selskapet i løpet av året + ubenyttet skjerming for tidligere år = skjermingsgrunnlag Hvis andelen er ervervet i 2005 eller tidligere, er det fastsatt et skjermingsgrunnlag per 1. januar 2006 etter overgangsreglene. Dette skjermingsgrunnlaget vil være basert på deltakerens andel av de skattemessige verdiene i selskapet per 31. desember 2005, korrigert for over- eller underpris ved erverv av selskapsandelen. Dette beløpet vil erstatte størrelsene vederlag for selskapsandelen og anskaffelseskostnader i oppstillingen ovenfor. Innskudd i selskapet som foretas fra og med 2006 i forbindelse med ervervet eller senere samt ubenyttet skjerming for tidligere år, skal tillegges skjermingsgrunnlaget, uavhengig av om andelen er ervervet før eller etter 1. januar Tilbakebetaling av innbetalt kapital skal på tilsvarende måte redusere skjermingsgrunnlaget. 186

188 DELTAKERMODELLEN Eksempel 1a) Overskudd i et deltakerlignet selskap er kr Det er 8 deltakere. De velger å ta ut hele overskuddet (kr hver). Skjermingsgrunnlaget for den enkelte deltaker utgjør kr Vi forutsetter at deltakerne utenom selskapet har en skattepliktig inntekt som minst svarer til personfradraget, slik at det skal svares 28 % skatt av hele overskuddet. Overskuddet for hver deltaker beskattes slik: Skatt på andel av overskuddet uavhengig av om det deles ut eller ikke: kr x 28 %... kr Utdeling til deltakeren... kr Skatt på hele andelen av overskuddet (28 %)... kr Skjermingsfradrag (skjermingsgrunnlaget kr x 1,5 %)... kr Utdeling som skal inntektsbeskattes en gang til som alminnelig inntekt... kr Skatt på utdeling av overskuddet kr x 28 %... kr Samlet skatt på deltakerens andel av overskuddet er kr kr , det vil si kr , og tilsvarer 47,3 %. Eksempel 1b) Hvis deltakerne i eksempel 1 a) arbeider i selskapet, vil de i stedet kunne ta ut hele eller en del av overskuddet som særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats. Deltakere som ikke arbeider i selskapet har ikke noe slikt valg. For disse skal uttak fra selskapet beskattes etter reglene om utdeling. Deltakerens andel av hele overskuddet og mottatt særskilt arbeidsgodtgjørelse, utgjør vedkommendes næringsinntekt fra selskapet. Næringsinntekten inngår i alminnelig inntekt og beskattes med 28 %. Næringsinntekten føres i post 2.7. Tar deltakeren i tillegg ut en del av sin gjenværende overskuddsandel, blir en del av dette beløp gjenstand for beskatning en gang til. Hvis hele overskuddet tas ut som arbeidsgodtgjørelse, vil det ikke være noen inntekt tilbake som skal undergis beskatning en gang til som alminnelig inntekt. Arbeidsgodtgjørelsen på kr til hver av deltakerne, vil imidlertid bli skattlagt som personinntekt. Hvis det forutsettes at deltakerne ikke har noen annen personinntekt, skal de ikke betale toppskatt av personinntekten. De får da slik samlet skatt på arbeidsgodtgjørelsen: Skatt på arbeidsgodtgjørelsen kr x 28 %... kr Trygdeavgift på arbeidsgodtgjørelsen (11 % x kr )... kr Samlet skatt på overskuddet når det tas ut som arbeidsgodtgjørelse blir... kr hvilket tilsvarer 39 % av arbeidsgodtgjørelsen. Eks. 1c) Hvis det forutsettes at en av deltakerne i eksempel 1 b også har en personinntekt opptjent utenfor selskapet (f.eks. lønnsinntekt) på kr , vil arbeidsgodtgjørelsen fra selskapet føre til at personinntekten øker til kr Deltakeren må da i tillegg betale 9 % toppskatt av arbeidsgodtgjørelsen dvs. kr Den totale skatten på arbeidsgodtgjørelsen fra selskapet blir da kr høyere enn i eksempel 1b) dvs. kr , som utgjør 48 %, av arbeidsgodtgjørelsen. Skatten som faller på inntekten fra selskapet blir i dette tilfellet 0,3 prosentpoeng høyere enn om skattyter i stedet for å motta arbeidsgodtgjørelse hadde valgt å foreta et tilsvarende uttak av overskuddet. 187

189 DOMSTOLSPRØVING AV SKATTESPØRSMÅL Eks. 1d) Hvis deltakeren har en personinntekt utenfor selskapet som er høyere enn kr , vil arbeidsgodtgjørelsen føre til at det må betales 12 % toppskatt av arbeidsgodtgjørelsen, kr , dvs. kr Den totale skatten av inntekten fra selskapet vil da utgjøre kr , dvs. 51 %. Eksemplene ovenfor viser at når andelseieren har annen personinntekt som overstiger kr , vil det ikke være skattemessig gunstig å ta ut overskuddet som arbeidsgodtgjørelse. Tas overskuddet ut som arbeidsgodtgjørelse, vil godtgjørelsen imidlertid kunne føre til høyere tilleggspensjon fra folketrygden, se emnet Folketrygden. DOMSTOLSPRØVING AV SKATTESPØRSMÅL (Lignl. 11-1, jf. 9-5 nr. 2, bokstav a) 1 Innledning Du kan få prøvet lovligheten av ligningen for domstolene. Søksmål kan reises på ulike grunnlag, for eksempel fordi du mener at skattereglene er anvendt feil. Domstolen tar da stilling til hvordan skattebestemmelsene skal anvendes i ditt tilfelle. Har du blitt skjønnslignet, kan domstolene prøve om lovens vilkår for å foreta skjønnsligning er oppfylt. Derimot kan domstolene ikke prøve selve skjønnet. Unntak gjelder hvis skjønnet skulle være åpenbart urimelig eller vilkårlig eller det foreligger usaklig forskjellsbehandling. Du kan også reise søksmål hvis du mener at ligningsvedtaket bygger på feil faktum. Her må du merke deg at domstolene er bundet av det faktum som du har gitt til ligningsmyndighetene, se pkt. 4. Videre kan søksmålet gjelde feil ved ligningsmyndighetenes saksbehandling. Et eksempel på saksbehandlingsfeil er hvis tjenestemannen som behandlet saken på skattekontoret var inhabil. Er det sannsynlig at saksbehandlingsfeilen har virket inn på ligningsvedtakets innhold, må det oppheves og ligningsmyndighetene må behandle saken på nytt. 2 Må jeg ha klaget på ligningen før jeg kan gå til domstolene? Du kan anlegge sak for domstolene, selv om du ikke har klaget på ligningen. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være fornuftig å utnytte klageadgangen før du går til domstolene. Er det en mulighet for at saken kan løses uten å ta i bruk domstolsapparatet, vil dette være kostnadsbesparende. Det vil koste langt mindre å klage på ligningen enn å føre en sak for domstolene. Skriver du klagen selv, uten juridisk bistand, er det kostnadsfritt å klage på ligningen. 188

190 DOMSTOLSPRØVING AV SKATTESPØRSMÅL Under klagebehandlingen vil du dessuten få prøvet argumentene dine. Det vil da være lettere å vurdere om du har noen mulighet til å nå frem, om du bør legge opp saken annerledes eller om du heller bør oppgi saken. Det er først etter at saken har vært behandlet av skattekontoret og skatteklagenemnda at det er mulig å ha en noenlunde klar oppfatning av om en kan nå frem for domstolene. I tillegg er domstolene i utgangspunktet bundet av det faktum som du har presentert for ligningsmyndighetene, se nedenfor. Under klagebehandlingen vil det ofte utkrystallisere seg hvordan saken bør legges opp for at du skal nå frem med ditt syn. Dermed vil det også bli klart hvilke faktiske opplysninger som er relevante ved vurderingen av det aktuelle spørsmålet. Du må derfor sørge for å legge frem de relevante opplysningene på ligningsstadiet, slik at du ikke blir avskåret fra å legge disse opplysningene frem ved en eventuell domstolsbehandling. Har du oversittet klagefristen, og du derfor ikke har klageadgang, kan det likevel være fornuftig å klage på ligningen. Du kan ta ut stevning for domstolene, som vil kunne avvente den videre behandlingen inntil det er klart om ligningsmyndighetene vil behandle klagen, og eventuelt hva deres nye avgjørelse vil gå ut på. 3 Frist for å reise søksmål Søksmål må reises innen 6 måneder regnet fra den dato skatteoppgjøret eller vedtaket i endringssak ble sendt deg. Hvis du har klaget eller anmodet om endring av ligningen etter utløpet av klagefristen eller hvor klageretten er utnyttet, kan ligningsmyndighetene avvise klagen uten realitetsbehandling. I slike tilfeller regnes søksmålsfristen fra tidspunktet for det opprinnelige ligningsvedtaket og ikke fra tidspunktet for avvisningsvedtaket. For ikke å miste mulighetene til å angripe vedtaket, bør det i slike tilfeller vurderes å ta ut søksmål mens saken er til behandling hos ligningsmyndighetene. Domstolen vil så kunne stanse saken inntil ligningsmyndighetene har foretatt sin vurdering. Hvis det foretas tvangsinndrivelse av ubetalt skatt, kan ligningen bringes inn til prøving for tingretten. Dette kan gjøres selv om seksmånedersfristen for saksanlegg er oversittet, forutsatt at søksmål reises innen 3 måneder etter den forføyning (utpantning) som det klages over fant sted. De alminnelige reglene om verneting etter tvisteloven gjelde for skattesaker. Dette innebærer at skattyter kan velge om sak mot staten skal anlegges i Oslo eller der skattyter har sitt alminnelige verneting, dvs. der hvor vedkommende har sitt bosted. Staten er motpart i skattesaker. Statens partsansvar utøves av skattekontoret for det distrikt hvor du har verneting. I innfordringssaker ivaretar skatteoppkreveren partsinteressen på statens vegne. 4 Nye bevis for domstolene Ligningsloven bygger på at det er du som må sørge for å opplyse saken. Når en sak bringes inn for domstolene, er domstolene bundet av de faktiske opplysninger som er lagt frem under ligningsbehandlingen. Som hovedregel vil domstolene nekte å la deg fremlegge nye opplysninger som du hadde en oppfordring til å legge frem for ligningsmyndighetene. Hvis 189

191 EGENKAPITALBEVIS du under ligningsbehandlingen ikke sørger for å legge frem relevante opplysninger, kan resultatet bli at et ligningsvedtak som bygger på et feilaktig eller ufullstendig faktum, kan bli stadfestet (sml. HRD Rt s. 539/Utv s. 390 Dahle). Dersom du ikke hadde oppfordring til å gi ligningsmyndighetene opplysningene under lignings- og klagebehandlingen, kan retten ikke tilsidesette opplysningene, jf. HRD Rt s. 1265/Utv s (Agip). Du vil da kunne supplere det du har påstått overfor ligningsmyndighetene ved å fremlegge nye bevis eller nytt materiale. Hva som er en oppfordring, vil ikke alltid være klart. Det kan dreie seg om en uttrykkelig anmodning fra ligningsmyndighetene om å gi spesifikke opplysninger om et konkret forhold. Men det kan også være at det fremgår av et ligningsvedtak at det har gått i din disfavør på grunn av manglende opplysninger. Du vil da kunne ha hatt en oppfordring til å legge disse frem i klageomgangen. Legger staten i en rettssak frem en rekke nye opplysninger, vil du på grunn av det kontradiktoriske prinsipp som vår prosessordning bygger på, kunne fremlegge nye bevis for å imøtegå statens anførsler. EGENKAPITALBEVIS (sktl. 4-12(6), sktl. 5-14(2), sktl til og sktl ) 1 Innledning Sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak kan utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet. Årlig rente av slike egenkapitalbevis kan etter vedtak av forstanderskapet utdeles av årsoverskuddet. 2 Gevinst/tap ved realisasjon av egenkapitalbevis Reglene om gevinstbeskatning og tapsfradrag ved realisasjon av aksjer, skal etter sktl (1) også gjelde for egenkapitalbevis, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon. 3 Avkastning (årlig rente) av egenkapitalbevis Etter sktl skal eier av egenkapitalbevis likestilles med aksjonær, og egenkapitalbevis likestilles med aksje hva angår beskatning av årlig avkastning (aksjeutbytte/ rente av egenkapitalbevis), se emnet Aksjer utbyttebeskatning. 190

192 EKTEFELLER 4 Ansattes kjøp av egenkapitalbevis til underkurs (sktl. 5-14(2)) Fordel ved ansattes kjøp av egenkapitalbevis til underkurs er i utgangspunktet fullt ut skattepliktig som lønn. Men på tilsvarende måte som for ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs, vil også egenkapitalbevis i arbeidsgiverselskap omfattes av skattefritaket i sktl. 5-14, dvs. at 20 % av den verdi som kan oppnås ved et reelt salg av egenkapitalbeviset, er skattefritt. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige kr per inntektsår. Beløpet gjelder samlet for aksjer og egenkapitalbevis, se også emnet Aksjer ansattes kjøp til underkurs. 5 Fordel ved opsjon i arbeidsforhold (sktl. 5-14)(3) Den fordel en ansatt oppnår ved kjøp, salg eller innløsning av rett (opsjon) til kjøp eller salg av egenkapitalbevis fra eller til arbeidsgiverselskap, er skattepliktig inntekt. Om reglene for fastsettelse av den skattepliktige fordel, se emnet Opsjoner 3. 6 Formuesbeskatning av egenkapitalbevis Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 100 % av kursverdien per 1. januar Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 100 % av den antatte salgsverdi. EKTEFELLER (sktl til 2-13 og lignl. 4-6) 1 Ektefeller/meldepliktige samboere 1.1 Ektefeller Når «SKATTE-NØKKELEN» bruker begrepet ektefeller siktes det til: to personer som er gift med hverandre etter lov om ekteskap eller tilsvarende lov i utlandet registrerte partnere etter partnerskapsloven av 30. april (Loven er opphevet fra 1. januar 2010, men partnerne kan beholde status som registrerte partnere etter overgangsregler). 191

193 EKTEFELLER Ektefeller lignes enten hver for seg eller sammen, se pkt. 2 og 3 nedenfor. Når ektefellene lignes sammen, blir ektefellenes formue alltid lignet under ett (fellesligning i skatteklasse 2). Inntekten derimot kan enten lignes under ett (felles) eller særskilt. Lignes ektefellenes inntekt særskilt, blir hver ektefelles inntekt lignet i skatteklasse 1. Ved ligning under ett blir ektefellenes samlede inntekt lignet i skatteklasse 2, og ektefellene vil få skatten fordelt mellom seg, se pkt. 3 nedenfor. Betegnelsen 2 F brukes hvis ektefellene er lignet felles. Er ektefellenes inntekt lignet særskilt, brukes betegnelsen 1 E. 1.2 Meldepliktige samboere Reglene om hvordan ektefeller skal lignes gjelder også for visse meldepliktige samboere. Hvilke meldepliktige samboere det her siktes til, fremgår av emnet Meldepliktige samboere. De fleste skatteregler som gjelder for ektefeller, gjelder også for disse. Når «SKATTE-NØKKELEN» bruker begrepet ektefeller innbefatter dette også disse, med mindre noe annet er nevnt. Andre personer som lever sammen uten å være gift, lignes ikke som ektefeller. Se emnet Samboere. 2 Ektefeller som lignes hver for seg 2.1 Ligning hver for seg hva innebærer det? Ektefeller som lignes hver for seg, blir skattlagt som to selvstendige skattytere. Det er viktig å være oppmerksom på at begrepet «ligning hver for seg» betyr noe annet enn begrepet «særskilt ligning», se pkt. 3.2 nedenfor. Når ektefeller lignes hver for seg skal de lignes i skatteklasse 1 med mindre den ene eller begge blir ansett som enslig forsørger. Dersom du anses som enslig forsørger har du krav på skatteklasse 2. Skatteklasse 2 kan også innrømmes skattyter som gir avkall på inntektsfradrag for underholdsbidrag til sin fraseparerte eller tidligere ektefelle, se nærmere om dette under emnet Personfradrag. 2.2 Ekteskap inngått i tiden 1. november desember 2011 Har du inngått ekteskap i tiden fra 1. november 2010 til utgangen av inntektsåret 2011, lignes du og din ektefelle hver for seg for egen formue og inntekt. Den av dere som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel kreve å bli lignet sammen med den andre i dennes bostedskommune. Forutsetningen er at dere har stiftet felles hjem før utgangen av inntektsåret. 2.3 Separasjon Ektefellene lignes hver for seg når de per 31. desember 2011 er separert eller varig lever atskilt. Dette innebærer f.eks. at ektefeller som har flyttet fra hverandre på grunn av ekteskapelige uoverensstemmelser, lignes hver for seg selv om de ikke er separert ved bevilling eller dom. Ektefeller som var separert eller levde atskilt 1. november 2010, og som på dette tidspunkt var bosatt i hver sin kommune, skal også lignes hver for seg, selv om de ikke var separert eller levde atskilt per 31. desember De kan likevel kreve å bli lignet under ett hvis dette gir lavest samlet skatt. Var de bosatt i samme kommune, skal de lignes som ektefeller. 192

194 EKTEFELLER 2.4 Ektefeller som lever atskilt Ektefeller med stor nok inntekt til å forsørge seg selv skal lignes hver for seg når de ikke bor sammen. Dette gjelder selv om ekteskapet består både formelt og reelt. Har de felles barn som bor hos en av dem, skal ektefellene ikke lignes hver for seg. De skal da lignes sammen i den kommune hvor barnet bor. 2.5 Ansvar for skatt Ektefeller er bare ansvarlige for den skatt som er utlignet på hver av dem. Det er derfor ved utpanting ikke adgang til å ta utlegg i det som den ene ektefelle råder over av fellesboet til dekning av den annens skatt. Det er heller ikke anledning til å pålegge trekk i lønn for skatt som gjelder den annen ektefelle. Skatten kan heller ikke dekkes av den annen ektefelles tilgodebeløp. 3 Ektefeller som lignes sammen 3.1 Ligning under ett (fellesligning) Hovedregelen er at ektefeller som har giftet seg før 1. november 2010, skal lignes under ett for begges samlede formue og inntekt uansett om noen av dem har særeiemidler. Ved ligning under ett foretas det skatteberegning i skatteklasse 2 av henholdsvis ektefellenes samlede formue, alminnelig inntekt og personinntekt. Skatten på de forskjellige beregningsgrunnlag blir deretter fordelt mellom ektefellene i forhold til den enkeltes beregningsgrunnlag. Trygdeavgiften fastsettes imidlertid særskilt for hver av ektefellene. 3.2 Særskilt ligning For å dempe den høyere skattebelastning som ligning under ett av inntekt kan gi, kan hver av ektefellene kreve å bli lignet særskilt for inntekten (gjelder alle typer inntekt). Formuen kan imidlertid ikke lignes særskilt. Formuen skatteberegnes alltid under ett i skatteklasse 2, men ektefellene får skatten på formuen fordelt mellom seg i forhold til hver ektefelles formue. Det er normalt fribeløpene i skatteklasse 1 og skatteklasse 2 ved beregningen av toppskatten som får betydning ved valg av ligningsmåte (felles- eller særskilt ligning). Om unntak, se emnet Skatteberegningen 5.6. Når ektefeller lignes særskilt i skatteklasse 1, har hver av dem krav på et fribeløp i personinntekten på kr Lignes ektefellene under ett i skatteklasse 2, får de til sammen ikke høyere fribeløp enn kr Hvilken ligningsmåte gir lavest samlet skatt? Har hver av ektefellene en alminnelig inntekt etter særfradrag (post 3.6 i selvangivelsen) som er høyere enn kr ) (personfradraget i skatteklasse 1), skal ektefellene lignes særskilt da denne ligningsmåten vil gi lavest samlet skatt uavhengig av hvor høy personinntekten er. 1) For ektefeller bosatt i Finnmark og Nord-Troms er beløpet kr Dette fordi skattytere der har krav på et særskilt inntektsfradrag på kr hver i tillegg til personfradraget, se emnet Skatteberegningen

195 EKTEFELLER Har den ene av ektefellene en alminnelig inntekt etter særfradrag (post 3.6 i selvangivelsen) som er lavere enn kr , og den andre en høyere alminnelig inntekt, gjelder følgende: har ektefellene til sammen ikke høyere personinntekt enn kr , vil fellesligning være gunstigste ligningsmåte for ektefellene sett under ett. har ektefellene personinntekt som til sammen er høyere enn kr , må det foretas en skatteberegning for å se hvilken ligningsmåte som gir lavest samlet skatt. Se eksempler inntatt i emnet Skatteberegningen 5.5. Hvis ingen av ektefellene har krevd særskilt ligning, plikter skattekontoret å velge den ligningsmåte (felles- eller særskilt ligning) som gir ektefellene lavest samlet skatt. Det er ektefellenes egen fordeling av inntekt og fradrag som skattekontoret legger til grunn ved vurderingen, forutsatt at den er utført etter reglene, se pkt Rent unntaksvis kan ektefellenes fordeling av kapitalinntekter og kostnader mellom seg føre til høyere skatt enn nødvendig, se Skatteberegningen 5.6. Har en av ektefellene krevd særskilt ligning, skal særskilt ligning gjennomføres selv om dette vil gi høyere skatt for ektefellene sett under ett. 3.4 Ansvar for skatt Fellesligning med fordeling av skatten Blir ektefellenes inntekt lignet under ett, får de skatten fordelt mellom seg etter størrelsen av den inntekt hver av dem har. De får hvert sitt skatteoppgjør, og blir bare ansvarlig for sin egen skatt. Er skatten fordelt, er det ved utpantning ikke adgang til å ta utlegg i det som den ene ektefelle råder over av fellesboet til dekning av den annens skatt. Det er heller ikke adgang til å pålegge trekk i lønn for skatt som gjelder den annen ektefelle. Skatten kan heller ikke dekkes av den annen ektefelles tilgodebeløp. Formuen skal alltid lignes felles og fordeles mellom ektefellene i forhold til hver ektefelles nettoformue Særskilt ligning Ved særskilt ligning av inntekten blir hver ektefelle bare ansvarlig for egen skatt Endring av ligning Ved endring av ligning (se emnet Klage/endring av ligning) senere enn 2 år etter utløpet av inntektsåret, belastes endret skatt i sin helhet den av ektefellene som endringen gjelder Ansvar for avdødes skatt Er en ektefelle avgått ved døden, har gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, også ansvar for skatt som den avdøde heftet for alene. Dette ansvar er begrenset til verdien av avdødes andel av boet. 3.5 Utfylling av selvangivelsen når ektefellene leverer hver sin selvangivelse I «SKATTE-NØKKELEN» brukes uttrykket «skal føres» og lignende også om poster som er forhåndsutfylt av skattekontoret. For forhåndsutfylte poster er det din oppgave å påse at beløpene er korrekte. I selvangivelsen skal hver ektefelle føre opp sin egen formue og inntekt. 194

196 EKTEFELLER Formuen I prinsippet skal formuen fordeles mellom ektefellene etter de vanlige formuesrettslige regler. Det vil si at formue som er den ene ektefelles særeie, henføres til denne, og at formue som er felleseie, tas med i selvangivelsen til den som har rådighetsretten over de forskjellige aktiva. Full rådighet får hver ektefelle over den del av felleseiet som ektefellene brakte inn ved ekteskapsinngåelsen eller ervervet under ekteskapet. Når det gjelder den del av felleseiet som ble brakt inn etter ekteskapsinngåelsen, vil det ofte være vanskelig å si hvor stor del av formuen hver ektefelle har ervervet når begge ektefeller er i inntektsgivende arbeid. I praksis vil ektefellene stå svært fritt til å fordele formuen på selvangivelsen mellom seg. Uansett hvordan ektefellene fordeler formuen mellom seg (når de lignes sammen), påvirker ikke det den samlede formuesskatten fordi ektefellenes formue alltid skal lignes felles i skatteklasse 2. Samlet formuesskatt fordeles forholdsmessig Gjelden Hver ektefelle skal i selvangivelsen føre til fradrag den gjeld vedkommende er ansvarlig for. Er ektefellene ansvarlig for gjelden i fellesskap, fordeles den med en halvpart på hver. På samme måte som for formue, står ektefellene svært fritt til å fordele gjelden seg i mellom Inntekten Hver ektefelle fører i sin selvangivelse opp egen inntekt av arbeid, næringsdrift og annen virksomhet. Det samme gjelder gratiale, tantieme, provisjon, vartpenger, pensjon, livrenter og lignende ytelser. Pensjon med ektefelletillegg fra folketrygden utbetales i sin helhet til den pensjonsberettigede. På lønnsoppgaven til den pensjonsberettigede er ektefelletillegg innberettet særskilt under kode 219. Skattepliktig ektefelletillegg tas med i selvangivelsen til den pensjonsberettigede, og det kan kreves særskilt minstefradrag i inntekten (ektefelletillegget), se post Ektefeller kan selv velge om de vil overføre renteinntekter, renteutgifter med mer fra egen selvangivelse til ektefellens selvangivelse. Hvor slike inntekter og fradrag føres, påvirker normalt ikke ektefellenes samlede skatter. Har en av ektefellene, før slik overføring, en alminnelig inntekt som er lavere enn kr (personfradraget i skatteklasse 1), kan en overføring som nevnt føre til at ektefellene får lavere samlet skatt, se emnet Skatteberegningen 5.6. For ektefeller i Finnmark og Nord-Troms er beløpet ikke kr , men kr Årsaken til dette er at det i Finnmark og Nord-Troms gis et særskilt inntektsfradrag i tillegg til personfradraget på kr , se emnet Skatteberegningen 4. Har en eller begge ektefeller krav på skattefradrag for pensjonsinntekt, kan en overføring av nevnte inntekter og fradrag mellom ektefellene føre til betydelig mindre samlet skatt også når ektefellene har høyere alminnelig inntekt enn kr (kr i Finnmark og Nord-Troms). Det samme gjelder ektefeller som er i posisjon til å komme inn under reglene om skattebegrensning for lav alminnelig inntekt. Du kan lese om dette i emnene Skattefradrag for pensjonsinntekt og Skattebegrensning. 195

197 EKTEFELLER Inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller («felles bedrift») Som «felles bedrift» anses en næringsvirksomhet som eies i sin helhet av den ene ektefellen eller begge ektefeller i fellesskap. Det er i denne sammenheng uten betydning om en av ektefellene er eneeier og om bedriftsformuen eventuelt tilhører dennes særeie. Arbeider ingen av ektefellene i bedriften, skal inntekten tilordnes eieren. Er begge ektefellene eiere, fordeles overskuddet etter eierandeler. Arbeider bare den ene ektefellen i virksomheten, skal inntekten i sin helhet regnes å være opptjent av denne ektefellen selv om vedkommende ikke er privatrettslig eier av bedriften. Arbeider begge ektefellene i bedriften kan den ektefelle som ikke er hovedutøver av virksomheten kreve å bli lignet særskilt for en forholdsmessig del av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Kreves det ikke fordeling av overskuddet, skal inntekten anses opptjent av den ektefellen som er hovedutøveren. Ved fordeling av overskuddet må det foretas en totalvurdering av hver ektefelles arbeidsinnsats i bedriften, hvor både kvaliteten og omfanget av arbeidet må vektlegges. Er ektefellenes arbeidsinnsats i bedriften tilnærmet likeverdig, vil en likedeling av overskuddet være aktuelt. Har en av ektefellene bare utført uselvstendig eller underordnet arbeid, kan vedkommendes del av overskuddet likevel ikke settes høyere enn hva det ville kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet. Reglene om fordeling av inntekt fra næringsvirksomhet (felles bedrift) mellom ektefeller kommer ikke til anvendelse i de tilfeller hvor ektefellene skal lignes hver for seg (atskilt), bortsett fra i det året ektefellene gifter seg, for tiden etter ekteskapets inngåelse og det året de separeres, for tiden frem til samlivsbruddet Driver ektefellene klart atskilte virksomheter, f.eks. i forskjellige lokaler med særskilte regnskaper, skal næringsvirksomhetene ikke betraktes som én felles bedrift. Reglene om fellesbedrift gjelder da den enkelte bedrift Fradragene Kostnader som knytter seg til en bestemt inntekt, skal trekkes fra hos den ektefelle som har ført opp inntekten. Gjeldsrenter og kostnader som ikke knytter seg til noen bestemt inntekt, skal tas med i selvangivelsen til den ektefelle som har betalt beløpet, selv om betalingsplikten påhviler den andre. Ligningsmyndighetene godtar normalt den fordeling ektefellene har foretatt seg i mellom av slike kostnader. Underskudd som en ektefelle har fra tidligere år, og som kan trekkes fra i årets inntekt (se post ), skal tas med i selvangivelsen til den ektefelle underskuddet vedrører. Eventuelt uutnyttet del hos den ene ektefelle overføres maskinelt til den andre ektefelle. (Hva angår særfradrag pga. alder og uførhet, se post 3.5.) Barns formue og inntekt Lønnsinntekt vedrørende barn som er 13 år eller eldre (født i 1998 eller tidligere), skal tas med i barnets egen selvangivelse. Hva angår annen inntekt og formue som vedrører barn som er 16 år eller yngre ved inntektsårets utgang, se post 2.4 og emnet Forsørgede personer. 196

198 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON (Arbeidsgiverfinansiert telefoni, bredbånd mv.) (sktl femte ledd og FSFIN ) 1 Innledning Fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor ordinær arbeidssituasjon er skattepliktig, og beskattes på samme måte som lønnsinntekt. Privat bruk av arbeidsgivers EK-tjenester på arbeidsplassen (innenfor ordinær arbeidssituasjon), beskattes i praksis ikke. Fordelen skal beskattes etter sjablonregler forutsatt at den ansatte har tjenstlig behov for å disponere slike EK- tjenester. Hvis arbeidstaker ikke har tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten, er verdien av tjenesten i prinsippet skattepliktig som lønn. Terskelen for hva som skal til for at det skal foreligge tjenstlig behov er neppe spesielt høy. I dagens samfunn er det vanskelig å tenke seg grupper av arbeidstakere som ikke vil ha et tjenstlig behov for telefon. Tjenstlig behov må for eksempel antas å foreligge hvis arbeidsgiver og arbeidstaker fra tid til annen har behov for å kontakte hverandre utenom arbeidstiden. 2 Adgang til privat bruk vilkår for beskatning Vilkåret for skattlegging er at skattyter har en rettslig og faktisk adgang til å disponere en EK-tjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon og benytter denne privat. Dette vil normalt være tilfelle hvis arbeidstakeren har tilgang til arbeidsgivers mobiltelefon i sin fritid. Men også når arbeidstaker arbeider ved hjemmekontor eller har beredskapsvakt og har tilgang til telefonen, skal han normalt skattlegges etter sjablonen. Hvis en arbeidstaker disponerer en tjenestetelefon utenfor ordinær arbeidssituasjon legges det normalt til grunn at det foreligger privat bruk. Dersom det etter en konkret vurdering kan sannsynliggjøres at telefonen ikke er brukt privat, skal det ikke foretas fordelsbeskatning. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at telefonen er sperret for privat bruk eller at arbeidstaker med spesifisert regning kan identifisere alle telefonsamtaler som tjenstlige. Det har ingen betydning om det er arbeidstaker eller arbeidsgiver som står som abonnent. Den faktiske fordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk av tjenesten har heller ingen betydning for beskatningen. Arbeidstaker som kan sannsynliggjøre (normalt med skriftlig dokumentasjon) at han etter avtale med arbeidsgiver ikke kan disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon, skattlegges ikke etter sjablonen. Dette gjelder imidlertid ikke hvis arbeidstaker, i strid med avtalen med arbeidsgiver, benytter EK-tjenesten til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon. Han skal da beskattes etter sjablonen. 197

199 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Eksempler på bruk som fører til beskatning etter sjablonen: Eksempel 1: Ingrid disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i sin ordinære arbeidssituasjon, men har ved avtale med arbeidsgiver forpliktet seg til ikke å ta med mobiltelefonen hjem etter endt arbeidsdag. a) Hvis Ingrid følger avtalen, skal hun ikke beskattes etter sjablonen. b) Hvis Ingrid ikke følger avtalen, og tar med seg telefonen hjem etter ordinær arbeidstid, skal hun skattlegges etter sjablonen hvis hun bruker den privat. c) Hvis det ikke foreligger noen avtale mellom arbeidsgiver og Ingrid om at telefonen ikke kan brukes utenfor ordinær arbeidssituasjon, anses hun å ha en faktisk adgang til å bruke telefonen. Hun skal normalt beskattes etter sjablonen. Begrepet ordinær arbeidssituasjon Med uttrykket «ordinær arbeidssituasjon» siktes det ikke bare til arbeidstakerens normale arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen, men også til arbeid ut over normal arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidssted. Den perioden arbeidstakeren er på tjenestereise anses normalt som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Etter avsluttet tjenestereise, for eksempel når arbeidstakeren ankommer sin privatbolig, er den ansatte utenfor ordinær arbeidssituasjon. Har den ansatte fortsatt tilgang til arbeidsgivers mobiltelefon etter tjenestereisens slutt, og denne tilgangen er mer enn sporadisk, vil vedkommende normalt bli beskattet etter sjablonen. Kan arbeidstakeren sannsynliggjøre at han faktisk ikke har brukt mobiltelefonen privat, skal han likevel ikke beskattes. Begrepet sporadisk bruk Sporadisk bruksadgang foreligger hvis bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30- dagers periode og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av inntektsåret. 3 Hva inngår i begrepet EK-tjenester Begrepet EK-tjenester Med elektronisk kommunikasjonstjeneste (EK-tjenester) menes Fasttelefoni (ISDN eller analog linje) Mobiltelefoni Fasttilgang til bredbånd (for eksempel ADSL) Mobil tilgang til datakommunikasjon IP/bredbåndstelefoni Utenfor begrepet EK-tjenester faller blant annet innholdstjenester som 4-sifrede nummer i intervallet (opplysningstjeneste), informasjonstjenester, nyttetjenester (juridiske tjenester, givertelefoner) og datasupporttjenester som tilbys gjennom 820-serien, underholdningstjenester som tilbys gjennom 829-serien og sms/mms-meldinger til 4- og 5- sifrede nummer. Verdien av slike tjenester skal holdes utenfor ved beregningen av sjablonen og skattlegges etter skattereglene for naturalytelser/utgiftsgodtgjørelser. Dekker 198

200 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON arbeidsgiver arbeidstakerens private «innholdstjenester», skal slike kostnader skattlegges i sin helhet. Hvis verdien av innholdstjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten (ved hjelp av spesifisert regning), må verdien fastsettes ved skjønn. Programmer for å ivareta sikkerheten ved bruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- og brannmurprogrammer dekket av arbeidsgiver, beskattes ikke. Utlån av selve telefonapparat til arbeidstaker skattlegges heller ikke, hvis han har tjenstlig behov for dette. 4 Beregning av fordelen hvis arbeidstaker har adgang til EK-tjenester (sjablonregelen) a) hele inntektsåret Den skattepliktige fordelen (privat bruk) beregnes ved at det tas utgangspunkt i inntektsårets totale kostnader (medregnet det arbeidstakeren eventuelt selv har betalt) ved den eller de elektroniske kommunikasjonstjenester som arbeidstakeren disponerer, fratrukket verdien av eventuelle innholdstjenester, se pkt. 3. Er kostnadene høyere enn kr (gjelder 1 EK-tjeneste) eller kr (gjelder 2 eller flere EK-tjenester), skal den skattepliktige fordelen begrenses til nevnte beløp (overskytende beløp regnes som tjenestekostnader). Fra beløpet trekkes kr (regnes som tjenestekostnader) enten skattyter disponerer 1 eller 2 EK-tjenester. Den maksimale skattepliktige fordelen blir dermed kr for 1 EK-tjeneste og kr ved 2 eller flere EK-tjenester. Har skattyter dekket deler av beløpet, skal den skattepliktige fordelen reduseres tilsvarende. Se eksempel 2. b) en del av inntektsåret Har arbeidstakeren bare disponert arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten. For arbeidstaker som bare har hatt tilgang til EKtjenesten en del av året, skal følgelig det beløp som maksimalt skal regnes som kostnader, kr (for 1 EK-tjeneste), kr (for 2 eller flere EK-tjenester) og det skattefrie beløpet, kr 1 000, reduseres tilsvarende. Se eks. 3. Eksempel 2: Arbeidstakeren disponerer 1 EK-tjeneste hele året Inntektsårets totale kostnader ved den elektroniske kommunikasjonstjenesten som arbeidstakeren disponerer (både bruk i tjenesten og privat)... kr Reduseres til sjablonmessig fastsatt verdi... kr Ikke skattepliktig beløp... kr Fradrag for innbetalt beløp til arbeidsgiver for bruken av tjenesten... kr 500 Skattepliktig fordel... kr som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven. Beløpet skal føres i selvangivelsens post

201 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Arbeidstakeren disponerer 2 EK-tjenester hele året Inntektsårets totale kostnader ved de elektroniske kommunikasjonstjenestene som arbeidstakeren disponerer... kr Reduseres til sjablonmessig fastsatt verdi... kr Ikke skattepliktig beløp... kr Beløp innbetalt til arbeidsgiver for bruken av tjenesten... kr Skattepliktig fordel... kr som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven. Beløpet skal føres i selvangivelsens post Eksempel 3. Arbeidstakeren disponerer 1 EK-tjeneste en del av året Skattyter har hatt adgang til privat bruk av EK-tjenesten i 6 måneder av inntektsåret. De totale kostnadene til EK-tjenesten i den perioden (6 måneder) arbeidstakeren har hatt adgang til tjenesten er kr Inntektsårets totale kostnader ved den elektroniske kommunikasjonstjenesten som arbeidstakeren disponerer (kostnader både i tjenesten og privat) kr 4 200, reduseres da den ikke skal utgjøre mer enn kr x 6/12 =... kr Ikke skattepliktig beløp kr reduseres til kr x 6/12... kr 500 Beløp som arbeidstakeren har betalt til arbeidsgiver for bruken av tjenesten... kr Skattepliktig fordel... kr 800 som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven. Beløpet skal føres i selvangivelsens post Arbeidstakeren disponerer 2 EK-tjenester Skattyter har hatt adgang til privat bruk av to EK-tjenester (to mobiltelefoner) fra 12. mai og ut året, dvs. 8 måneder, siden fordelen skal beregnes for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten. De totale kostnadene til EK-tjenesten for denne 8 måneders perioden er kr og skal reduseres til kr x 8/12, dvs. til kr Ikke skattepliktig beløp, kr for et helt år, reduseres til kr x 8/12 kr 667 Beløp som arbeidstakeren har betalt til arbeidsgiver for bruken av tjenesten. kr Skattepliktig fordel... kr som skal fremgå av lønns- og trekkoppgaven. Beløpet skal føres i selvangivelsens post Skattemessig virkning av fordelsbeskatningen Har arbeidstakeren en lønnsinntekt (personinntekt) som ikke overstiger kr , vil fordelen ved én EK-tjeneste føre til maksimalt kr i merskatt. To EK-tjenester vil maksimalt føre til kr i merskatt. For arbeidstakere i Finnmark og Nord-Troms vil merskatten bli kr for én EK-tjeneste og kr for to eller flere EK-tjenester. (Om skatt i Finnmark og Nord-Troms, se emnet Skatteberegningen 4). Er lønnsinntekten høyere enn kr , men ikke høyere enn kr , vil fordelen føre til en merskatt på kr for én EK-tjeneste og kr for to eller flere EK-tjenester (i Finnmark og Nord-Troms kr og kr 2 358). 200

202 ENSLIG FORSØRGER Er lønnsinntekten høyere enn kr vil skatten på fordelen maksimalt utgjøre 47,8 % av fordelen (44,3 % i Finnmark og Nord-Troms). Er arbeidstakerens virkelige verdi av den private bruk lavere enn skattebelastningen, kan det være lønnsomt for arbeidstakeren å dekke sine private kostnader selv, og be om å få refundert tjenstlige samtaler utenfor ordinær arbeidssituasjon. Kostnader som arbeidsgiver refunderer, må gå fram av spesifisert regning fra EK-tjenesteleverandøren for at arbeidstakeren skal unngå beskatning av det refunderte beløp. Utgifter til faste avgifter som abonnement og lignende, anses ikke som tjenstlig utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt. 5 Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon Det kan kreves fradrag for kostnader til EK-tjenester i den utstrekning kostnadene knytter seg til skattepliktig inntekt og ikke er dekket av arbeidsgiver. Slike kostnader kan imidlertid ikke trekkes fra i tillegg til minstefradraget. Næringsdrivende med særskilt abonnement på EK-tjenester på arbeidsstedet (kontor, butikk, verksted og lignende) uten tilknytning til den næringsdrivendes bolig, vil vanligvis få fradrag for alle kostnadene til EK-tjenestene. Det er imidlertid et vilkår at det ikke foreligger privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon av slike tjenester. For mobiltelefoner antas skattekontoret å legge til grunn at det foreligger privat bruk. Fordelen ved den private bruken vil i så fall verdsettes etter sjablonreglene, på samme måte som for arbeidstakere. Er bruk av EK-tjeneste i boligen nødvendig for en forsvarlig utøvelse av yrket, vil skattyter ha krav på fradrag for kostnadene som antas å gjelde yrket/næringen. De totale kostnadene må derfor reduseres med verdien av den private bruk etter sjablonreglene. ENSLIG FORSØRGER 1 Personfradrag (sktl. 15-4) 1.1 Vilkår for fradrag Er du enslig og er alene om den daglige omsorgen for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen av inntektsåret (født 1994 eller senere) eller har eldre barn som du virkelig forsørger, har du krav på personfradrag i skatteklasse 2. Som barn anses i denne forbindelse egne barn og adoptivbarn. Fosterbarn likestilles med adoptivbarn når fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse og forholdet i faktisk henseende har karakter av adopsjon. Det er i prinsippet ingen øvre aldersgrense for hvem som er barn i denne sammenheng. 201

203 ENSLIG FORSØRGER Som enslig anses person som ikke er gift eller bor sammen med barnets far eller mor. Det er situasjonen ved årets utgang som legges til grunn. Når to ugifte lever sammen og har felles barn ved inntektsårets utgang, kan ingen av dem anses som enslig forsørger selv om en av dem eller begge også har særkullsbarn. Person som er gift anses her som enslig hvis ekteskapet er inngått etter 31. oktober 2010 og ektefellene ikke har felles barn eller krever seg lignet felles, se emnet Ektefeller 2. Ektepar uten fellesbarn, men med omsorg for hvert sitt særkullsbarn, vil følgelig i 2011 begge ha krav på skatteklasse 2 dersom de giftet seg etter 31. oktober 2010 og ikke krever fellesligning. Det samme gjelder meldepliktige samboere, hvis de ble meldepliktige etter 31. oktober Hvis en ektefelle er i varig forpleining i institusjon kan den andre få skatteklasse 2 hvis vedkommende har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre, eller forsørger barn som er 18 år eller eldre. Omsorg innebærer i de fleste tilfeller at den enslige har foreldreansvar for barnet og har barnet boende hos seg. Men omsorg kan også foreligge om barnet har bodd hjemmefra på grunn av skolegang eller opphold i institusjon e.l. Forutsetningen må da være at den enslige opprettholder jevnlig kontakt med barnet. Det er ikke noe krav om at omsorgssituasjonen må ha bestått i hele eller en vesentlig del av inntektsåret. Skatteklasse 2 gis også i de tilfeller der den enslige får barn eller adopterer barn sent i inntektsåret. Det samme gjelder dersom et barn dør tidlig i inntektsåret. Er barnet (ungdommen) 18 år eller eldre i inntektsåret, må den enslige virkelig forsørge vedkommende for å kunne få personfradrag i skatteklasse 2. Virkelig forsørgelse innebærer et krav om tilnærmet full forsørgelse Begrepet virkelig forsørgelse Virkelig forsørgelse anses som utgangspunkt å foreligge når den forsørgedes inntekt, beregnet som vist nedenfor, ikke overstiger halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp (for inntektsåret 2011 utgjør dette kr ). Den forsørgedes inntekt Ved beregningen tas det utgangspunkt i den forsørgedes alminnelige inntekt redusert med eventuelle særfradrag. Fradrag i selvangivelsen som normalt ikke påvirker evnen til selvforsørgelse, skal tillegges. Videre skal det gjøres tillegg for skattefrie barnebidrag. Skjematisk beregning av den forsørgedes inntekt: Alminnelig inntekt redusert med eventuelle særfradrag dvs. post 3.6 i selvangivelsen. (Hvis beløpet er negativt, skal det negative beløp legges til grunn.) + faktisk gitt minstefradrag i lønn (post i selvangivelsen) og barnepensjon (post i selvangivelsen) + særskilt inntektsfradrag (post i selvangivelsen) + fradrag for innbetalinger til pensjonsordninger (postene og i selvangivelsen) + underskudd fra tidligere år (post i selvangivelsen) + fradrag for tilskudd og gaver etter skatteloven (post i selvangivelsen) + skattefrie barnebidrag (føres ikke i selvangivelsen, men skal likevel være med i beregningen) + fradrag i postene = den forsørgedes beregnede inntekt 202

204 ENSLIG FORSØRGER Har den forsørgede størstedelen av inntektsåret avtjent førstegangstjeneste, eller mottatt lån fra Statens lånekasse uten behovsprøving mot foreldreinntekt, kan den forsørgede vanligvis ikke anses som forsørget selv om den beregnede inntekt er kr eller lavere. Er forsørgerbyrden særlig stor på grunn av handikap mv., kan virkelig forsørgelse foreligge selv om den beregnede inntekt er over kr og/eller den forsørgede har mottatt lån fra Statens lånekasse uten behovsprøving. I slike tilfeller må det gjøres en helhetsvurdering for å avgjøre om det foreligger virkelig forsørgelse. Alle skattefrie ytelser og låneopptak vil det i så fall måtte tas hensyn til. Eks. 1 Beregning av «Den forsørgedes inntekt» a) Selvangivelsen viser: Skattepliktig barnepensjon... kr Minstefradrag 26 % (post 3.2.6)... kr Netto inntekt (post 3.6)... kr Den forsørgedes inntekt... kr b) Selvangivelsen viser: Lønnsinntekt... kr Minstefradrag (post 3.2.1) 36 %, likevel ikke mindre enn... kr Renteinntekter... kr Nettoinntekt (post 3.6)... kr Mottatt barnebidrag (skattefritt)... kr Beregning av den forsørgedes inntekt Nettoinntekt post kr Minstefradrag... kr Barnebidrag... kr Den forsørgedes inntekt... kr Barnet vil normalt anses forsørget i eksempel a, men ikke i eksempel b. Regelen fører til at det vanligvis ikke kan gis skatteklasse 2 hvis barnet mottar mer enn kr (tilsvarende halvt gjennomsnittlig grunnbeløp) i barnebidrag. Ligning i skatteklasse 2 som enslig forsørger vil for de fleste gi en betydelig skattelettelse i forhold til å bli lignet i skatteklasse 1 (inntil kr for skattytere i Finnmark og Nord-Norge og inntil kr for skattytere andre steder i landet). Skattyter som blir enslig sent i året f.eks. pga. separasjon, skilsmisse eller fordi ektefellen dør, gis skatteklasse 2 selv om forsørgelsen i det alt vesentligste fant sted mens ektefellene levde sammen. 1.2 Skilsmisse/separasjon eneomsorg Når ektefeller blir skilt eller separert har den av foreldrene som overtar eneomsorgen og som barnet fortsetter å bo hos, krav på skatteklasse 2 dersom barnet er 17 år eller yngre (født i 1994 eller senere). Er barnet 18 år eller eldre, er det som nevnt foran et vilkår om at det må foreligge virkelig forsørgelse. Er det flere barn, og hver av foreldrene beholder eneomsorgen for minst ett av dem, kan begge foreldrene bli ansett som enslige forsørgere. 203

205 ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE Forutsetningen er at foreldrene faktisk lever atskilt. Videre må det kunne kreves at delingen av barneflokken med hensyn til omsorgsfunksjonen har en varig karakter. Dersom eneomsorgen overføres i løpet av inntektsåret lignes den av foreldrene som har hatt omsorgen den største delen av inntektsåret i skatteklasse 2. Dør den av foreldrene som har hatt eneomsorg, skal avdøde lignes som enslig forsørger i skatteklasse 2, selv om gjenlevende har hatt omsorgen den største delen av inntektsåret. 1.3 Skilsmisse/separasjon delt omsorg Har foreldrene delt omsorgsansvar, kan ikke hver av foreldrene kreve å bli lignet i skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gis i slike tilfeller til den av foreldrene som det meste av året har hatt den daglige omsorgen for barnet, dvs. den som barnet største delen av året har bodd hos. Har ektefellene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg. Hvis barnet (barna) etter avtale skal oppholde seg, eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, blir hver av foreldrene ansett som enslig forsørger annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen. Den ektefelle som har barnet (barna) hos seg ved utgangen av skilsmisse-/separasjonsåret, anses som enslig forsørger for dette året, den andre ektefellen anses som enslig forsørger året etter osv. 2 Foreldrefradrag Se post Ettergivelse, nedsettelse eller utsettelse ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER BETALINGSUTSETTELSE AV SKATTEN (Lignl og sktbl 15-1) Ettergivelse, nedsettelse eller utsettelse 1 Innledning Selv om utgangspunktet er at skatt skal betales når den forfaller, kan det i visse tilfeller gis betalingsutsettelse, betalingsnedsettelse eller fullstendig ettergivelse av skatten (skattelempning). Dette kan for det første være aktuelt hvor det er personlige forhold hos skyldneren som tilsier slik lempning. Dette gjelder hvis skattyteren på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende årsak er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, jf. sktbl Hvis det som følge av slike årsaker vil være uforholdsmessig tyngende for skattyter om innkrevingen fortsetter, kan det gis utsettelse med betalingen av skattekravet. Skattyter må i søknaden så langt det er mulig dokumentere sine påstander. Er betalingsevnen varig svekket, kan skatte- og avgiftskravet settes ned eller frafalles. Avgjørelsen om lempning treffes av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. Det skal være et skatteutvalg for hvert skattekontor. Ettergivelse av skatt på mer enn kr avgjøres av skattekontoret etter forslag fra skatteutvalget. 204

206 ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE Skattyters søknad adresseres til skattekontoret eller skatteoppkreveren. Skattenedsettelse kan også være aktuelt hvis det er særlige forhold knyttet til fastsettingen av skatten som gjør at det er særlig urimelig å fastholde hele kravet. Det menes her de tilfeller hvor skattereglene får utilsiktede virkninger i det enkelte tilfelle. Søknaden må sendes til skattekontoret. Endelig avgjørelse om skattenedsettelse eller frafallelse, treffes først når ligning er foretatt. Dette hindrer ikke at skattyteren kan søke på et tidligere tidspunkt. Hvis skattyter har betalingsproblemer, bør vedkommende henvende seg til skatteoppkreveren så tidlig som mulig, med sikte på å få til en ordning. Det kan da gis utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt eller forskuddstrekk eller tilbakebetaling av trekk i påvente av ligningen. 2 Lempning som følge av skyldnerens personlige forhold Reglene om utsatt innbetaling, nedsettelse eller frafallelse av skattekravet av hensyn til skyldneren er en sikkerhetsventil for å hindre sterkt urimelige utslag av den løpende innfordring av skyldige beløp. Det er ikke kurant å få innvilget en slik søknad, og det kreves positiv begrunnelse ut fra momentene i loven. Skattedirektoratet har gitt retningslinjer i en melding (SKD nr. 13/08 av 19. desember 2008). Denne meldingen gjelder fra 1. januar 2009 og erstatter tidligere meldinger om lempning av skatter og avgifter av hensyn til skyldner. Meldingen finner du på skatteetaten.no. Det er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for at lempning skal innvilges. For det første må det foreligge en tilstrekkelig billighetsårsak («dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker»). For det annet må det være en tilstrekkelig billighetsvirkning («uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen»). For det tredje må det foreligge årsakssammenheng mellom billighetsårsaken og billighetsvirkningen («på grunn av»). Selv om vilkårene er oppfylt, er det opp til innkrevingsmyndighetenes skjønn om lempning skal innvilges. Betalingsproblemer i seg selv er ikke tilstrekkelig til at lempning kan innvilges. Det fremgår av meldingen at lempningen ikke må virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. Loven nevner spesielt dødsfall og særlig alvorlig sykdom. Ved dødsfall siktes det spesielt til skyldnerens død. Lempning kan da være aktuelt for dødsboet, arvingene eller gjenlevende ektefelle. Lempning kan også i særlige tilfeller være aktuelt hvor noen i skyldnerens nærmeste familie har avgått ved døden, og gjort skyldneren ute av stand til å ivareta sine forpliktelser for en viss periode. Loven nevner også lignende årsaker, slik at oppregningen ikke er uttømmende. Langtidsarbeidsledighet, alderdom eller at skyldneren er i en rehabiliteringssituasjon som begrenser søkerens mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon, kan være relevant. For skyldnere som av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine plikter og interesser i forhold til skatte- og avgiftsmyndighetene, vil det ofte være en kombinasjon av flere forhold som er avgjørende for om lempning bør innvilges. I meldingen nevnes følgende omstendigheter som kan ha medført at skyldneren har kommet i en vanskelig situasjon: 205

207 ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE Rusmisbruk Fengselsopphold Samlivsbrudd Langvarig arbeidsledighet Dødsfall i familien Sykdom, herunder psykiske problemer Forholdet til sosialtjenesten, mottaker av sosialstønad Sosiale problemer Langvarige økonomiske problemer Familiesituasjonen, stor forsørgelsesbyrde. For at lempning skal være aktuelt, må betaling eller innfordring av skatte- og avgiftskravet være sterkt urimelig («urimelig tyngende»). Har skattyter så stor formue at han med rimelighet kan betale skatte- og avgiftskravet, vil vilkåret ikke være oppfylt. Har skattyter bolig, kreves det at boligen belånes dersom det er mulig. I spesielle tilfeller kan det være rimelig at skattyteren får lempet skatte- og avgiftskravet slik at han kan beholde boligen. Dette kan for eksempel være aktuelt for enker/enkemenn med beskjeden inntekt som har overtatt avdødes skattegjeld. Kravet til årsakssammenheng innebærer at det må foreligge tilstrekkelig sammenheng mellom billighetsgrunnen og skattyterens manglende evne til å innfri sitt skattekrav. Nedsatt inntektsevne bør dokumenteres. Ved den skjønnsmessige vurderingen vil det ha betydning om skattyteren for øvrig har oppfylt sine forpliktelser og vist betalingsvilje. Manglende betalingsvilje kan tale mot at skattelempning innvilges. Dette må imidlertid vurderes opp mot andre forhold som kan gjøre det mindre støtende å akseptere lempningen. Skatte- og avgiftskravets alder kan også ha betydning. Ifølge meldingen vil det virke mindre støtende å gi lempning hvor det har pågått en aktiv innfordring mot skyldneren i mange år som ikke har gitt resultater og hvor omkostninger utgjør en stor del av kravet. Lempning av renter og omkostninger praktiseres mindre strengt enn lempning av selve skattekravet. Hvis vilkårene for lempning er oppfylt skal det først vurderes om skattyter vil være tilstrekkelig hjulpet med en avtale om betalingsutsettelse. Ifølge meldingen må det vurderes om skyldnerens betalingsevne vil bedre seg de neste fire årene. Det fremgår av retningslinjene at det ikke gis betalingsutsettelse for lengre perioder enn ett år av gangen. Nedsettelse eller ettergivelse av skattekravet vil være aktuelt hvor betalingsevnen er varig svekket. Et eksempel på varig svekkelse er at skattyteren mottar uførepensjon. Høy alder, kombinert med sykdom, kan også gjøre at det er grunn til å anta at skyldnerens økonomiske situasjon ikke vil bedre seg. 3 Lempning som følge av forhold ved fastsettelsen av kravet Skattelempning kan også innrømmes hvis det som følge av «særlige forhold knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet», jf. lignl Også arveavgift kan ettergis på dette grunnlag (arveavgiftsloven 46 annet ledd). Bestemmelsene skal 206

208 ETTERGIVELSE, NEDSETTELSE ELLER UTSETTELSE være sikkerhetsventiler hvor regelverket i det enkelte tilfelle har fått en utilsiktet virkning. Rimelighetsvurderingen er ikke knyttet opp mot skyldnerens situasjon. Myndigheten til å gi lempning er lagt til skattekontoret. I Skattedirektoratets melding, SKD 10/09 av 8. juli 2009 er det gitt anvisning på hvor lempning vil være aktuelt. For etterbetaling av pensjoner og trygdeytelser er det egne regler om at skatt og trygdeavgift skal fastsettes til det beløp skatten ville ha utgjort om utbetaling hadde skjedd i det år ytelsene referer seg til. Se emnet Tidfesting pkt. 2. Slike regler gjelder ikke for etterbetaling av lønn. I den nevnte meldingen er det imidlertid gitt anvisning på at det i visse slike tilfeller kan lempes på samme måte som ved etterbetaling av trygdeytelser. I meldingen anbefales det at lempning først vurderes når etterbetalingen utgjør mer enn kr Det gis også anvisning på nedsettelse av skatt på rentene av etterbetalingen, hvis skattyter ikke kan lastes for den forsinkede utbetalingen og rentene har medført at effekten av skattebegrensningsregelen er blitt redusert. Tariffestede sluttvederlag er unntatt fra skatteplikt. I praksis gis det også skattefritak for sluttvederlag hjemlet i avtale mellom staten og en hovedorganisasjon. Det samme gjelder sluttvederlag etter avtaler mellom andre organisasjoner som ikke er hovedorganisasjoner, når partenes rettigheter og plikter ligger innenfor rammene av LO-NHO avtalen. Hvis det utbetales sluttvederlag som faller utenfor reglene om skattefritak, men som klart er av samme art, anbefales det at skatten ettergis etter søknad. Arveavgift kan i særlige tilfeller lempes hvis de arvede aktiva har vært gjenstand for verdinedgang i perioden mellom arvefallet og avgiftsfastsettelsen. Dette kan for eksempel være aktuelt for aksjer hvis verdinedgangen skjer plutselig innen to til tre måneder etter arvefallet. I meldingen nevnes det også at lempning kan være aktuelt hvor foreldre som ledd i generasjonsskifte gir bort eiendom til sitt eneste barn, og barnet dør etter transaksjonen. Foreldrene vil da arve eiendommen tilbake igjen. Det nevnes også at lempning kan være aktuelt i andre tilfeller når arv eller gave faller så nær en ny avgiftspliktig gavetransaksjon eller arvefall vedrørende samme formuesgode, at overføringens eneste eller i det mest vesentlige faktiske virkning er at den medfører arveavgift. Pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng skal som hovedregel nedsettes når skatt og folketrygdavgift blir nedsatt/frafalt. Skattyter skal varsles om mulig nedsettelse av pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng før det treffes vedtak om nedsettelse/ettergivelse av utlignet skatt og avgift i medhold av sktbl Taushetsplikt Alle som behandler saken om billighetsnedsettelse av skatt, har taushetsplikt om sitt kjennskap til den skattepliktiges forhold (lignl nr. 1). 5 Klage En avgjørelse om lempning som følge av skattyterens personlige forhold kan påklages når avgjørelsen er truffet av skatteoppkreveren eller skattekontoret. Klageinstansen er hhv. 207

209 FOLKETRYGDEN skattekontoret og Skattedirektoratet. Er avgjørelsen truffet av skatteutvalget, foreligger det ikke klagerett. Skattyters krav om lempning begrunnet med urimelig utslag av skattelovgivningen kan ikke påklages. Derimot foreligger det klagerett hva angår skattekontorets avgjørelse om lempning etter arveavgiftsloven. FOLKETRYGDEN (Lov av 28. februar 1997 nr. 19) 1 Innledning Behandlingen av de rettigheter den trygdede har etter lov om folketrygd ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde og vil derfor ikke bli behandlet her, se likevel pkt. 5. Her behandles reglene vedrørende fastsettelse av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift samt beregning av pensjonspoeng. 2 Trygdeavgiften (Folketrygdloven 23-3 og folketrygdavgiftsvedtaket for 2011 vedtak av 25. november 2010 nr. 1531) Trygdeavgiften fastsettes på grunnlag av personinntekten, se emnet Personinntekt, og beregnes etter differensierte satser avhengig av inntektens art og skattyters alder. Personer under 17 år og over 69 år (70 år eller eldre) i 2011 betaler trygdeavgift etter laveste sats, dvs. personer født i 1995 eller senere og personer født i 1941 eller tidligere. Det svares ikke trygdeavgift når personinntekten er lavere enn kr Avgiften skal heller ikke overstige 25 % av den del av personinntekten som overstiger kr For inntekt fra felles bedrift (se emnet Ektefeller 3.5.4) skal trygdeavgiften beregnes av den personinntekt som fastsettes på den enkelte ektefelle. For barn skal det beregnes egen trygdeavgift av personinntekt som lignes på barnets hånd. Barns personinntekt som lignes på foreldrenes hånd, inngår i beregningsgrunnlaget for foreldrene. Trygdeavgiften har tre satsnivåer: 1 Lav sats svares av alle personlige skattytere for pensjon i og utenfor arbeidsforhold (unntatt barnepensjon til barn som er 16 år eller yngre (født 1995 eller senere) for føderåd, for livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsavtale etter skatteloven 6-47 bokstav c, overgangsstønad, introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, støtte etter lov om supplerande stønad til personer med kort butid i Noreg. For person under 17 år og for personer som er 70 år eller eldre i 2011, anvendes også lav sats for annen personinntekt (arbeids- eller næringsinntekt). 2 Mellomsats svares av lønn og annen arbeidsinntekt som ikke er næringsinntekt arbeidsavklaringspenger inntekt i næringsvirksomhet hvor det svares produktavgift inntekt i jordbruk med binæringer og skogbruk samt reindrifts- og pelsdyrnæring næringsinntekt vedrørende pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inn- 208

210 FOLKETRYGDEN tektsåret eller av barn som har særlig behov for omsorg og pleie (se emnet Barnepass 3) kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven. For personer under 17 år og for personer som er 70 år eller eldre i 2011, anvendes lav sats. 3 Høy sats svares av beregnet personinntekt fra annen næringsinntekt enn de som er nevnt under alternativene foran. Av sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet svares avgift i samsvar med det som gjelder for den inntekt de erstatter. Avgiftssatsene fastsettes av Stortinget for det enkelte år. Trygdeavgiftssatser for 2011: Lav sats:... 4,7 % Mellomsats:... 7,8 % Høy sats: % Trygdeavgiften regnes som skatt i forhold til bestemmelsene om tilleggsskatt. Se emnet Tilleggsskatt. 3 Arbeidsgiveravgiften (Folketrygdloven 23-2, 24-3, skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr og folketrygdavgiftsvedtaket for 2011 vedtak av 25. november 2010 nr. 1531) Behandlingen av arbeidsgiveravgiften ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde. Arbeidsgiveravgiften behandles i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen. Siden lønnstakere og pensjonister (som «SKATTE-NØKKELEN» primært er skrevet for) også kan ha plikt til å svare arbeidsgiveravgift, for eksempel ved lønnet hjelp i huset eller lignende, behandles nedenfor det som antas å ha betydning for disse. Det skal betales arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiveren plikter å lønnsinnberette. Også lønnsytelser som ikke pliktes innberettet på grunn av beløpets størrelse (f.eks. når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000, se emnet «Skattefrie inntekter»), skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Hvis den samlede arbeidsgiveravgiften for arbeidsgiverens ansatt(e) i en oppgjørsperiode, se nedenfor, er under kr 100, skal den ikke betales. Når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, betales det ikke arbeidsgiveravgift. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av utbetalinger som i realiteten er en forskuttering av sykepenger mv. og som dermed kan kreves refundert av folketrygden. Avgiftsfritaket gjelder bare i de tilfeller hvor det faktisk gis refusjon. Det betales ikke arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av 2011 (født 2000 eller tidligere) eller eldre barn som har særlig behov for omsorg og pleie. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke inngår som en del av arbeidstakerens næringsvirksomhet. Videre må lønnen ikke overstige kr , se nærmere om dette side 392. Utgifter til lønnet hjelp til vedlikehold av privat bolig vil følgelig 209

211 FOLKETRYGDEN være arbeidsgiveravgiftspliktig hvis det kan kreves fradrag for vedlikeholdskostnadene. Naturalytelser samt godtgjørelse til dekning av kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeid, oppdrag eller verv betales det arbeidsgiveravgift av i den utstrekning naturalytelsen/godtgjørelsen tas med ved beregningen av forskuddstrekk. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker (dvs. utenlandsk statsborger) som ikke er medlem av folketrygden. Har du krav på fradrag for lønnsutbetalinger, har du også krav på fradrag for arbeidsgiveravgiften. Avgiften innbetales som hovedregel til skatteoppkreveren i den kommunen hvor arbeidsgiveren bor. Landet er inndelt i avgiftssoner, se tabellen nedenfor. Satser avgiftssone I... 14,1 % avgiftssone I a 14,1 %/10,6 % *) avgiftssone II... 10,6 % avgiftssone III... 6,4 % avgiftssone IV... 5,1 % avgiftssone IV a... 7,9 % avgiftssone V... 0 % *) Om når prosentsatsen 10,6 skal benyttes, se folketrygdavgiftsvedtaket. Det er som hovedregel den kommunen hvor arbeidsgiveren har registrert sitt foretak (den registrerte forretningsadressen i Enhetsregisteret) som er avgjørende for hvilken avgiftssone som skal benyttes. Har du plikt til å betale arbeidsgiveravgift fordi du for eksempel har hatt lønnet hushjelp, er det din bostedskommune som er avgjørende. Hvilke kommuner som hører til de ulike avgiftssoner fremgår av Stortingets folketrygdavgiftsvedtak for inntektsåret Disse opplysningene kan også fåes av skatteoppkreveren. Arbeidsgiver skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15 september og 15. november innbetale avgiftsbeløp som er beregnet på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger i de to foregående månedene til skatteoppkreveren. Det skal videre sendes inn terminoppgave til skatteoppkreveren over avgiftspliktige utbetalinger i de to foregående måneder (også kalt oppgjørsperioden). Oppgavene skal senest sendes inn hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november. 4 Pensjonspoeng (Folketrygdloven kapittel 3) 4.1 Pensjonspoeng Pensjonsytelsene etter folketrygden fastsettes med utgangspunkt i grunnbeløpet (se pkt 4.2) og den trygdedes pensjonspoeng. 210

212 FOLKETRYGDEN De årlige pensjonspoeng beregnes ved at pensjonsgivende inntekt (se pkt 4.3) reduseres med grunnbeløpet 1) og divideres med grunnbeløpet 1). Poengtallet fastsettes med to desimaler. Eks. 1 Beregning av pensjonspoeng for 2011: Pensjonsgivende inntekt... kr Grunnbeløpet (årets gjennomsnittlig grunnbeløp)... kr kr kr : kr = 1,56 pensjonspoeng Når den pensjonsgivende inntekt utgjør mellom 6 G og 12 G, dvs. mellom 6 og 12 ganger årets gjennomsnittlige grunnbeløp, medregnes pensjonsgivende inntekt utover 6 G bare med 1/3 ved poengberegningen, se eksempel 2. For inntektsåret 2011 utgjør 6 G kr og 12 G kr Eks. 2 Beregning av pensjonspoeng når pensjonsgivende inntekt er mellom 6 G og 12 G: Pensjonsgivende inntekt: kr Pensjonsgivende inntekt tilsvarende 6 ganger grunnbeløpet (6 G)... kr /3 av (kr kr )... kr kr Grunnbeløpet... kr kr kr : kr = 5,56 pensjonspoeng Ved beregningen av pensjonspoeng skal det ses bort fra inntekt over tolv ganger årets gjennomsnittlige grunnbeløp (12 G). Høyeste pensjonspoeng kan følgelig ikke bli høyere enn 7, se eksempel 3. Eks. 3 Beregning av pensjonspoeng når pensjonsgivende inntekt er større enn 12 G: Pensjonsgivende inntekt... kr Høyeste beløp som teller med ved beregningen av pensjonspoeng er 12 G, dvs.... kr Pensjonsgivende inntekt tilsvarende 6 ganger grunnbeløpet (6 G)... kr /3 av (kr kr )... kr kr Grunnbeløpet... kr kr kr : kr = 7 pensjonspoeng 1) Årets gjennomsnittlige grunnbeløp. Hva angår opptjening av pensjonspoeng for medlemmer som mottar uførepensjon, se folketrygdloven

213 FOLKETRYGDEN 4.2 Grunnbeløpet Grunnbeløpet er et sentralt begrep i folketrygden. Det var opprinnelig kr (1967) og er senere regulert ved endring i det alminnelige inntektsnivå. Etter siste forhøyelse (per 1. mai 2011) er grunnbeløpet kr I tidsrommet 1. mai mai 2011 var grunnbeløpet kr Årets gjennomsnittlige grunnbeløp for 2011 blir etter dette: ((kr x 4) + (kr x 8)) dividert med 12, dvs. kr Pensjonsgivende inntekt Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt (se emnet Personinntekt) med unntak av: pensjoner i og utenfor arbeidsforhold føderåd livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale etter skatteloven engangsutbetalinger fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning overgangsstønad introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere barns inntekt som inngår i beregning av personinntekt hos barnets foreldre (gjelder barn som er 12 år eller yngre). Har foreldrene overført til barnet rett til å oppebære inntekt, regnes likevel slik inntekt som pensjonsgivende. støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året vedkommende fyller 13 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år. For personer født fra og med 1943 gjelder det en øvre aldersgrense på 75 år. Denne nye øvre aldersgrensen vil dermed først få virkning fra og med inntektsåret Hvis trygdeavgiften og skatt som er utlignet sammen med denne, ikke er betalt fullt ut innen 3 år etter utløpet av utligningsåret, reduseres pensjonsgivende inntekt tilsvarende forholdet mellom ubetalt beløp og samlet utlignet skatt og avgift. Nedsettelsen gjennomføres bare når denne tilsvarer minst 25 % av grunnbeløpet. 5 Ytelser fra folketrygden Pensjonsytelsene etter folketrygden fastsettes med utgangspunkt i grunnbeløpet og den trygdedes pensjonspoeng. Det ligger utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde å behandle pensjonsytelsene. Pensjonspoengenes betydning for beregningen av alderspensjonen vil likevel bli kort belyst. Alderspensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon svarer til grunnbeløpet (kr fra 1. mai 2011). Full grunnpensjon utgjør likevel 85 % av grunnbeløpet dersom du har ektefelle som oppebærer alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon, avtalefestet pensjon med statstilskott eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. 212

214 FORHÅNDSLIGNING Er du godskrevet pensjonspoeng for minst 3 år, har du krav på tilleggspensjon. Er du godskrevet pensjonspoeng for minst 40 år, ytes tilleggspensjon med 42 % eller 45 % av det beløp som fremkommer ved at grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet, se nærmere folketrygdloven 3-8. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall som er godskrevet deg. Er du godskrevet pensjonspoeng for færre enn 20 år, er sluttpoengtallet ditt gjennomsnittet av alle poengtall som er godskrevet deg. Er du godskrevet pensjonspoeng for færre enn 40 år, ytes forholdsmessig redusert tilleggspensjon. Vi gjør oppmerksom på at det er særbestemmelser for beregning av tilleggspensjon for personer født før 1937, jf. folketrygdloven 3-9. FORHÅNDSLIGNING (lignl. 4-7 nr. 9 og 10 og 8 10) Forhåndsligning skal kreves i forbindelse med at en bobehandling skal avsluttes eller et selskap skal oppløses. Forhåndsligning kan videre kreves for personer som har hatt midlertidig opphold i Norge og som forlater landet. Den som setter fram krav om forhåndsligning skal levere selvangivelse over den inntekt og formue som kreves forhåndslignet, dvs. inntekt inntil slutningsdagen for bo (på skjema RF-1040), og dagen for avreise for de som har hatt midlertidig opphold i Norge (på skjema RF-1038). Den forhåndsutfylte selvangivelsen brukes hvis skattyter har mottatt denne før forhåndsligningen kreves. 1 Dødsbo Før et dødsbo sluttes skal det leveres selvangivelse og kreves forhåndsligning. Det skal ikke foretas forhåndsligning når bo overtas udelt av gjenlevende ektefelle eller overtas av enearving. 2 Midlertidig opphold i Norge Det er bare skattytere som har midlertidig opphold i Norge (ikke regnet som skattemessig bosatt her) og som er skattepliktig til Norge bare for lønnsinntekt, som kan kreve forhåndsligning ved utreise fra Norge hvis selvangivelsen leveres før utreisen. Disse har imidlertid ingen plikt til å kreve forhåndsligning før utreise. 3 Selvangivelse Den som krever forhåndsligning skal sende inn selvangivelse over den inntekt og formue som kreves forhåndslignet, dvs. inntekt inntil slutningsdagen for boer eller utreisedagen for skattyter som har hatt midlertidig opphold i Norge. 213

215 FORSØRGEDE PERSONER 4 Gjennomføring av forhåndsligning Den som krever forhåndsligning, kan kreve at skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet. Etter slik erkjennelse faller kravet på skatt og avgift av den oppgitte formue og inntekt bort, hvis skattekravet beviselig ikke er sendt til den som krevde forhåndsligningen innen 4 uker. For dødsbo er fristen innen 3 måneder. Når krav om forhåndsligning sendes inn, bør skattyter derfor uttrykkelig be om en bekreftelse på at kravet om forhåndsligning er mottatt. 5 Klage/endring Reglene om klage/endring gjelder også ved forhåndsligning, se emnet Klage/endring av ligning. Formues- og inntektsposter som det er gitt alle pliktige opplysninger om i selvangivelsen, kan ikke endres til din ugunst etter den frist som gjelder for bortfall av skattekrav (4 uker/3 måneder), se ovenfor. FORSØRGEDE PERSONER (sktl. 2-14) 1 Barn som er 16 år eller yngre (født 1995 eller senere) Barn som innen utgangen av inntektsåret er 16 år eller yngre, lignes som hovedregel under ett med foreldrene for hele sin formue og inntekt. Fra denne hovedregel er det et viktig unntak: Fra og med det inntektsåret barnet fyller 13 år lignes det særskilt for sin arbeidsinntekt. Barnet skal da levere egen selvangivelse for denne inntekt. Også inntekt fra foreldrenes bedrift eller annen næringsvirksomhet kan lignes på barnets hånd forutsatt at det er et rimelig forhold mellom arbeidsinnsats og utbetalt lønn. Skattemyndighetene har ellers forutsatt at når foreldrene driver en regnskapspliktig virksomhet, bør det settes som vilkår for selvstendig ligning av barnets inntekt fra foreldrene at lønnen er bokført på vanlig måte og at lovbestemt skattetrekk mv. er betalt. Det foreligger særskilt oppgaveplikt for lønn til barn fra foreldrebedrifter mv. Inntekt og formue som barn i denne aldersgruppe har, lignes med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utangen av Foreldrene kan kreve en annen fordeling. Lever foreldrene ikke sammen ved utgangen av året, lignes barnet sammen med den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med. Hvis denne ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt lignes hos den annen hvis vedkommende har hatt omsorgen for barnet det meste av året. Særkullsbarns formue og inntekt lignes med en halvpart på hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen. 214

216 FORSØRGEDE PERSONER Hvis ingen av barnets foreldre er i live, lignes barnet som selvstendig skattyter. Tilsvarende gjelder når barn og foreldre bor atskilt pga at foreldrene er fratatt foreldreansvaret eller den daglige omsorgen. 2 Barn som er 17 år eller eldre (født 1994 eller tidligere) Fra og med det inntektsåret barnet fyller 17 år, lignes det selvstendig for all sin formue og inntekt uten hensyn til om det er selvforsørget eller ikke. Også inntekt fra næringsvirksomhet som er overført fra foreldrene vil etter dette bli lignet på barnet. 3 Særskilt inntektsfradrag for barn Det gis særskilt inntektsfradrag for barn som har pensjon o.l. i tillegg til arbeidsinntekt. Ordningen er behandlet nærmere under post Engangserstatning for personskade/tap av forsørger Barn som har fått engangserstatning for personskade utmålt etter skadeerstatningslovens kapittel 3, kan lignes særskilt for formue og avkastning av engangserstatningen, jf. sktl (5). Tilsvarende gjelder for barn som har fått engangserstatning for tap av forsørger. Slik særskilt ligning skal ikke gjennomføres hvis felles ligning sammen med foreldrene gir lavere skatt enn særskilt ligning. Er barnet 21 år eller yngre i inntektsåret, er det fritatt for formuesskatt på slikt erstatningsbeløp som nevnt såfremt personskaden har ført til minst 50 % nedsatt ervervsevne. Fra og med det inntektsåret barnet fyller 22 år, vil de ordinære formuesskattereglene gjelde. 215

217 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Gevinst og tap ved realisasjon GEVINST OG TAP VED REALISASJON AV FORMUESOBJEKTER Sktl. kap. 9 (se også emnet Aksjer gevinst og tap ved realisasjon) Gevinst og tap ved realisasjon 1 Hovedregel og unntak Hovedregelen er at gevinst ved salg eller annen form for realisasjon av formuesobjekter og stiftelser av varige rettigheter i slike objekter mot engangsvederlag skal regnes som skattepliktig inntekt. Hva som menes med realisasjon er behandlet under pkt. 2. Fører realisasjonen til tap, kan du kreve fradrag for tapet. Fra denne hovedregel er det viktige unntak. Gevinst er ikke skattepliktig og tap ikke fradragsberettiget ved realisasjon utenfor virksomhet av: Innbo og annet løsøre som har vært brukt i selger eller hennes/hans families bopel eller husholdning. Muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev og rettigheter til mengdegjeldsbrev. Slik gevinst er likevel skattepliktig dersom verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt, eller inngått i et gevinst-/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaver. Alminnelige gårdsbruk eller skogbruk når vilkårene for dette er oppfylt, se pkt. 13 nedenfor. Boligeiendom, andel i boligselskap, obligasjon med tilhørende borett og fritidseiendom når vilkårene for dette er oppfylt, se pkt. 3, 4 og 5 nedenfor. 2 Realisasjonsbegrepet Realisasjon forutsetter at eiendomsretten opphører ved at eiendomsretten overføres til andre formuesgjenstanden tapes, ødelegges eller tilintetgjøres eiendomsretten oppgis, f.eks. ved at gjenstanden kastes rettigheten bortfaller Overføringen til andre må imidlertid utløse et krav på et reelt vederlag eller erstatning. Hvis eiendomsretten opphører som følge av tilintetgjørelse, er dette realisasjon selv om det ikke utbetales erstatning. Brenner f.eks. et uforsikret hus ned, anses dette som realisasjon. Overdragelse i form av arveforskudd eller gave anses ikke som realisasjon. Skattelovens bestemmelser om uttaksbeskatning kan likevel føre til skatteplikt, se om uttak emnet Bil pkt. 3.6 Salg til underpris (gavesalg) anses derimot som realisasjon, forutsatt at det betales et reelt vederlag. Betales det bare et symbolsk vederlag, anses det ikke som realisasjon. Spørsmålet om når det foreligger et symbolsk vederlag må avgjøres konkret. I utgangspunktet vil vederlag som utgjør mindre enn 5 % av omsetningsverdien anses som symbolsk. Har 216

218 GEVINST OG TAP VED REALISASJON f.eks. en eiendom en omsetningsverdi på kr og den selges for kr , vil et slikt salg neppe bli ansett som realisasjon. Høyere vederlag vil kunne anses som realisasjon, selv om salgssummen er betydelig under omsetningsverdien. Er salgssummen høyere enn eiendommens inngangsverdi, regnes salget som realisasjon, uavhengig av vederlagets størrelse. Overtar mottaker av et formuesobjekt ansvaret for den tidligere eiers gjeld, anses dette som vederlag. Ved gavesalg skal det som utgangspunkt beregnes en gevinst eller tap basert på det vederlag som faktisk er betalt. Foreligger det tap, får en imidlertid ikke fradrag for gaveelementet. Hvis inngangsverdien (kostprisen) er lavere enn eiendelens omsetningsverdi, vil det imidlertid være fradragsrett for dette tapet. Eks. 1 a Ole eier en tomt som har en omsetningsverdi på kr i mars Han kjøpte tomten i sin tid for kr I mars 2011 selger han tomten til sin sønn for kr Den skattepliktige gevinsten for Ole blir kr Eks 1 b Gitt at Ole hadde solgt tomten for kr ville Ole hatt et «tap» på kr Dette tapet inngår som en del av gaveelementet, og er dermed ikke fradragsberettiget. Arveovergang ved dødsfall anses heller ikke som realisasjon. Det samme gjelder skifte av dødsbo mellom arvinger, herunder et fullstendig skifte av uskiftebo. Oppløsning av felleseiet ved separasjon eller skilsmisse anses ikke som realisasjon. Det samme gjelder overføring mellom ektefeller og overføring mellom meldepliktige samboere mens ekteskapet eller samboerskapet består. 3 Bolig benyttet til egen bruk (sktl. 9-3(2)) 3.1 Gevinst eller tap ved realisasjon av egen bolig Gevinst ved salg eller annen form for realisasjon av eiendom som du selv eier, er i sin helhet skattefri dersom kravene nedenfor til eiertid, botid og bruksomfang er oppfylt. I enkelte tilfeller kan ligningsmyndighetene anse salget som tomtesalg og ikke som salg av bolig, se stikkordet «tomt» under pkt. 7. Hvis eiendommen som realiseres tidligere er blitt brukt som fritidseiendom, se pkt Tap ved salg eller annen form for realisasjon er fradragsberettiget i samme utstrekning som en eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Eiertidskrav: For å oppfylle eiertidskravet må du ha eid boligen i mer enn ett år fra eiendommen ble ervervet. Fristen regnes fra det tidspunkt du fikk eiendomsretten til eiendommen. Du vil normalt anses som eier fra det tidspunkt du faktisk overtar eiendommen i henhold til kjøpekontrakten. Hvis det ikke skjer noen endring av bruken i forbindelse med kjøp, for eksempel hvor du kjøper en bolig som du leide, vil det ha stor betydning hva kjøpekon- 217

219 GEVINST OG TAP VED REALISASJON trakten bestemmer om eiendomsrettens overgang Hvis du har oppført boligen selv, må du ha eid den mer enn ett år fra den ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Fristen avbrytes når boligen realiseres eller når avtale om realisasjon av boligen finner sted. Om hva som regnes som realisasjon, se pkt. 2 «Realisasjonsbegrepet». Dersom boligen selges avbrytes fristen når det er inngått en fullstendig bindende avtale hvor de vesentligste eierinteressene har gått over på kjøper, herunder at kjøpesummen er bestemt. Botidskrav: For å oppfylle botidskravet må du ha brukt eiendommen som egen bolig i minst ett år i løpet av de siste to år før realisasjonen fant sted. Er boligen en tomannsbolig, gjelder dette kravet bare for den leiligheten som du selv bebor. Botiden regnes fra innflyttingsdagen og fram til det tidspunkt som kommer først av utflyttingsdagen eller dagen da bindende avtale om salg inngås. Utflyttingsdagen regnes med i botiden. Det er som hovedregel bare botid i din egen eiertid som regnes med. Har du f.eks. vært leietaker i boligen før kjøpet, medregnes ikke botid som leietaker. Men dersom boligen tidligere har vært leid som andelsleilighet/obligasjonsleilighet, vil også botid i leieperioden regnes med. Kravet om botid kan anses oppfylt uten at du har bodd i boligen, se pkt Kravene til eier- og botid er absolutte. Mangler du for eksempel en dag på å tilfredsstille eier- eller botidskravet, medfører det at hele gevinsten blir skattepliktig. Oppstår det et tap, kan du kreve fradrag for tapet. Skal du selge boligen din og ønsker å oppnå skattefritak for gevinst eller fradrag for tap, er det derfor viktig å foreta en nøye gjennomgang av om eier- og botidskravet er oppfylt, før du aksepterer et bud. Særlig er det viktig å være oppmerksom på at eier- og botiden starter å løpe først når du overtar boligen, mens den opphører allerede når du har inngått bindende avtale om salg. Eks. 2 Per inngår den 1. juli 2010 avtale om å kjøpe en bolig for kr Han flytter inn i boligen den 1. august Han legger den ut for salg i begynnelsen av juli Den 31. juli 2011 aksepterer han et bud på kr Kjøperen skal overta eiendommen den 1. september Per s botid regnes her fra 1. august 2010 til inngåelsen av avtalen om salg, den 31. juli Gevinsten vil være skattepliktig, siden han ikke har oppfylt kravet til minst ett års eiertid og ett års botid. For eier- og botid skal tiden etter at bindende avtale om salg ble inngått, ikke telle med. Hadde Per i stedet akseptert budet dagen etter, dvs. 1. august, ville både eier- og botidskravet vært oppfylt. Brukskravet under botiden: For at hele salgsgevinsten skal være skattefri, er det et vilkår at du har brukt minst halvparten av eiendommen som egen bolig, regnet etter utleieverdien. Ved utleie må den øvrige del ikke ha vært leid ut til annet enn boligformål. Har du oppfylt kravene til eier- og botid, men brukt mindre enn halve bygningen regnet etter utleieverdien til egen bolig, gjelder skattefritaket bare for den forholdsmessige del av gevinsten som faller på din egen leilighet. Det samme gjelder dersom du eller leietakeren har brukt en del av boligen til annet formål, for eksempel næringsvirksomhet. Dette gjelder selv om mindre enn halve bygningen er brukt i næringsvirksomhet. For tomannsbolig gjelder brukskravet bare eierens egen leilighet. Dette gjelder selv om leilighetene er av forskjellig størrelse, og du har bodd i den minste leiligheten. 218

220 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Dersom kravet til eier- og botid ikke er oppfylt, er hele gevinsten skattepliktig, eventuelt hele tapet fradragsberettiget, selv om du har brukt hele eiendommen som bolig. Gevinst føres i post 2.8.4/tap i post Brukshindring Har du ikke kunnet bruke boligen på grunn av eget eller ektefelles arbeid, helsemessige eller lignende grunner, blir ikke-bruk likestilt med faktisk bruk. Brukshindring anses også å foreligge for samboere med felles mindreårige barn hvor den ene samboeren f.eks. må flytte pga arbeid, og den andre samboeren flytter med for å ivareta omsorg for felles barn. Regelen anvendes både der boligen må fraflyttes før kravet til botid er oppfylt, og der boligen ikke kan tilflyttes som planlagt på grunn av slike omstendigheter. Du kan ikke på grunnlag av ovennevnte bestemmelse påberope deg mer enn en fast bolig. Flytter du til en annen bolig som du selv eier, kan du ikke fortsatt opparbeide botid for den boligen du har fraflyttet, selv om flyttingen skyldes slike grunner som nevnt. Tilsvarende kan du ikke opparbeide botid for en bolig du ikke har kunnet tilflytte av slike grunner, dersom du faktisk har din faste bolig i en eiendom du selv eier. For at en brukshindring skal kunne tillegges virkning, må den inntre etter at boligen er ervervet, og må heller ikke være av en slik karakter at den burde ha vært forutsett av deg på ervervstidspunktet. F.eks. vil du ikke, hvis du har eller vet at du vil få plikt til å bo i tjenestebolig, kunne erverve egen bolig og så påberope deg denne plikten som brukshindring. Reglene om ikke-bruk gjelder tilsvarende for pendlerbolig. 3.3 Pendlerbolig Du kan på samme måte som for boligeiendommer opparbeide deg botid i din pendlerbolig (bolig som er knyttet til inntektsgivende arbeid og hvor du må overnatte pga. ditt arbeid). Vilkårene om eier- og botid gjelder tilsvarende som for boligeiendommer. Du kan samtidig opparbeide deg botid og eiertid i boligen på hjemstedet. Ovennevnte regler om brukshindring gjelder også for pendlerboliger. 3.4 Bolig på studiestedet Studenter kan opparbeide seg botid i egen bolig på studiestedet, hvis dette er vedkommendes faste bolig, uavhengig av hvor studenten er registrert bosatt. I motsetning til en pendler, vil en student som utgangspunkt ikke kunne opparbeide seg botid i boligen på studiestedet, hvis vedkommende eier en fast bolig på hjemstedet. Unntak gjelder hvis ektefellen er bosatt i denne boligen, se pkt Ektefeller Ektefeller identifiseres med hverandre når det gjelder kravene til eier- og botid. Har ektefelle A anskaffet en bolig som vedkommende bor i før ekteskapets begynnelse og ektefelle B etter ekteskapsinngåelsen blir medeier av denne, skal A s bruk før ekteskapsinngåelsen telle med ved vurderingen av om B har oppfylt kravene til eier- og botid. Det er viktig å være oppmerksom på at identifikasjonen gjelder både med hensyn til skattefritak for eventuell gevinst og hvor det er spørsmål om fradrag for et eventuelt tap. Eier ektefellene en eller to boliger sammen og de bor hver for seg uten å leve varig atskilt, skal den ektefellen som ikke bor i boligen godskrives den andres bruk. 219

221 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Eks. 3 Ektefellene Per og Kari anskaffer en enebolig i Lillevik i 2005, hvor de bor sammen. I begynnelsen av 2010 arver Per en bolig fra sine foreldre i Storevik. Per flytter dit den 1. februar Det er meningen at Kari etter en stund skal flytte etter. Kari vegrer seg for å flytte, og det blir til at hun blir boende i boligen i Lillevik. Etter en stund kommer ektefellene over en «drømmebolig» som er til salgs i Lillevik. Denne kjøper de den 10. februar Den 15. februar 2011 inngår de avtale om salg både av ektefellenes tidligere bolig i Lillevik og Pers bolig i Storevik. De flytter inn i den nye boligen den 1. mars 2011, samtidig som de flytter ut av de to andre boligene. Kari oppfyller vilkårene om eier- og botid for boligen i Lillevik. Siden det er mer enn ett år siden Peder bodde i denne boligen, oppfyller ikke han selv kravet til botid. Gevinsten er imidlertid skattefri også for ham, siden Kari oppfyller vilkårene. Gevinsten ved salget av boligen i Storevik er også skattefri, siden Per har eid og bodd i denne i mer enn ett år. 3.6 Separasjon/skilsmisse/samlivsbrudd Ved separasjon eller skilsmisse skal den fraflyttede ektefelle ved realisasjon av tidligere felles bolig godskrives den annen ektefelles botid. Dette gjelder både hvor partene eier boligen sammen, og hvor den eies fullt ut av den utflyttende ektefelle. Tilsvarende gjelder for tidligere samboere som har eller har hatt felles barn dersom samlivsbruddet fant sted i 2004 eller senere. Den som har flyttet ut godskrives botid selv om denne anskaffer seg en annen bolig hvor vedkommende opparbeider seg botid. Til sammenligning kan du ikke opparbeide botid i to boliger samtidig, hvis du anskaffer deg en ny bolig etter at du har fraflyttet en bolig som følge av brukshindring som nevnt i pkt Skattesats Gevinst ved realisasjon av egen bolig der eier- eller botidskravet ikke er oppfylt, inngår i alminnelig inntekt (se emnet Alminnelig inntekt), men gevinsten regnes ikke som personinntekt. Gevinsten kan følgelig maksimalt beskattes med 28 %. Et tap vil likeledes maksimalt redusere skatten med et beløp tilsvarende 28 % av tapet. 3.8 Gevinstberegningen Se pkt Boligeiendom ervervet ved arv eller gave Se pkt. 9 og Andelsleiligheter/aksjeleiligheter/ obligasjonsleiligheter (sktl. 9-3(2)) Reglene som det er redegjort for under pkt. 3, gjelder også for andelsleiligheter/aksjeleiligheter/obligasjonsleiligheter. Du må således ha eid leiligheten i mer enn ett år, og bodd der i minst ett av de siste to år før realisasjonen for å oppnå skattefrihet for gevinsten. Dersom et borettslag eller et 220

222 GEVINST OG TAP VED REALISASJON boligaksjeselskap oppløses og leilighetene omdannes til selveierleiligheter som overtas av beboerne, skal bo- og eiertid fra tiden før omdannelsen regnes med ved beregningen av eier- og botid. Har du ervervet leiligheten ved gave eller arv, se pkt. 9 og 10. Når det gjelder beregningen av gevinsten, se pkt Fritidseiendom (sktl. 9-3(4)) Fritidseiendom som du har brukt som egen fritidseiendom, kan realiseres skattefritt når du har eid eiendommen i mer enn fem år og har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen. Skattefritaket antas å gjelde også om fritidseiendommen har vært leid bort sporadisk i dette tidsrom, forutsatt at du har benyttet den som normalt for slike eiendommer. Flere brukstidsperioder innenfor de siste åtte år før realisasjonen kan legges sammen. Det er således intet krav om at brukstiden skal være sammenhengende. Eiertidsfristen på fem år for fritidseiendommer regnes fra ervervet av eiendommen og til tidspunktet for realisasjonen. Er bindende avtale om realisasjon inngått på et tidligere tidspunkt, er det dette tidspunkt som legges til grunn. Har du selv oppført fritidseiendommen, regnes eierfristen fra den ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Har du ervervet fritidseiendommen ved gave eller arv, se under pkt. 9 og 10. Når det gjelder beregningen av gevinsten, se pkt Hva er en fritidseiendom? I de fleste tilfeller er det ikke vanskelig å ta stilling til om eiendommen er en boligeiendom eller en fritidseiendom. Men i noen tilfeller kan det by på tvil. Typiske fritidseiendommer er hytter og landsteder, men også en leilighet i en by kan bli regnet som en fritidseiendom. Ved vurderingen om det er en boligeiendom eller fritidseiendom, er det den faktiske bruken av eiendommen som er avgjørende. En boligeiendom vil typisk kjennetegnes ved at den brukes som skattyterens faste bolig (hjemmet), mens en fritidseiendom er en eiendom hvor bruken er knyttet til vesentlige ferie- og fritidspregede opphold, herunder kontakt og tilsyn med familie. Leies eiendommen ut og som følge av dette både brukes til fast bolig av leietaker og som fritidsbolig for eier, må det foretas en helhetsvurdering av om det foreligger en boligeiendom eller en fritidseiendom. En fritidspreget bruk av en eiendom er mindre intensiv enn bruk av eiendommen til fast bolig. Derfor vil f.eks. utleie av en eiendom som brukes av eieren til fritidsformål, lett miste sitt preg av å være en fritidseiendom dersom den delvis leies ut til fast bolig eller andre formål hvor bruken er mer omfattende enn fritidsbruken. Tilsvarende gjelder hvis boligen brukes som fast bolig av eierens voksne barn, mens eieren benytter den som fritidsbolig. 5.2 Bruksendring av bolig- og fritidseiendom Som beskrevet ovenfor er kravet til botidens varighet ulik for bolig- og fritidseiendommer. For boligeiendommer er det tilstrekkelig at du har bodd i boligen i minst ett av de siste to årene før realisasjonen finner sted for å oppnå skattefrihet for eventuell gevinst. For fritidseiendommer er det et vilkår at du har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene. 221

223 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Hvis eiendommen tidligere er blitt brukt som fast bolig, men bruken av eiendommen har endret seg slik at den fremstår som en fritidseiendom på realisasjonstidspunktet, kan likevel botidskravet for boligeiendommer få anvendelse. Dette gjelder dersom eiendommen realiseres innen ett år etter at bruksendringen fant sted. Eiendommen vil da ha vært brukt som egen boligeiendom i minst ett av de siste to årene før realisasjonen. Går det lengre tid før eiendommen realiseres, vil dette vilkåret ikke være oppfylt. Realisasjonen må da eventuelt bedømmes etter vilkåret om fem års brukstid som gjelder for fritidseiendom. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at den tiden eiendommen ble brukt som fast bolig regnes med ved vurderingen av om femårskravet er oppfylt. Hvis eiendommen tidligere er blitt brukt som fritidsbolig, men bruken av eiendommen har endret seg slik at den fremstår som en fast bolig på realisasjonstidspunktet, vil likevel botidskravet for fritidsboliger bli lagt til grunn hvis du ikke har oppfylt botidskravet for boligeiendommer (dvs. brukt eiendommen som bolig i ett år i løpet av de siste to år). Ved vurderingen av om femårskravet er oppfylt, vil tiden som eiendommen er brukt som bolig telle med. Er for eksempel eiendommen brukt til fritidsformål i 4 ½ år før eiendommen går over til å bli en fast bolig og eiendommen realiseres tidligst et halvt år etter dette, vil botidskravet være oppfylt. 6 Utleieeiendommer hvor selgeren ikke har hatt sin faste bolig (sktl. 5-1(2)) Har selgeren ikke hatt fast bolig i eiendommen; den har for eksempel vært leid ut, er gevinsten skattepliktig. Tilsvarende gjelder ved realisasjon av leiegård og kombinert bolig- og forretningsbygg. Om den skattemessige behandling ved realisasjon av avskrivbart bygg, se pkt Tomter og rettigheter i fast eiendom (sktl. 9-3(8)) Gevinst er alltid skattepliktig ved realisasjon av: tomter vannfall vannfallsrettigheter og strandrettigheter naturforekomster som torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralforekomster, grustak, sandtak o.l. rett til å utta sand, grus, torv o.l. varig bruksrett til fast eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag av at eiendommen har tomteverdi eller omfatter naturforekomster. Ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten over eiendom som har tomteverdi eller omfatter naturforekomster, er gevinsten også alltid skattepliktig. 222

224 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Tomt Ved vurderingen av om grunnarealer skal anses som tomt, skal det legges vekt på om: 1) arealet er skikket for bygging av boliger, herunder fritidshus, eller for utnyttelse i industrielt eller annet forretningsmessig øyemed e.l., 2) vederlaget i vesentlig grad må antas å være påvirket av mulighet for slik anvendelse av arealet. Som tomt regnes ikke bare ubebygd grunnareal. Også eiendom som helt eller delvis er bebygd, kan anses som tomt hvis salgssummen (realisasjonssummen) må antas å ha blitt vesentlig større på grunn av mulighetene for å anvende grunnen til ny bebyggelse e.l. For eiendom som består av bebyggelse med stor tomt, og hvor bebyggelsen både økonomisk og bruksmessig er fullt ut tilfredsstillende, kan det bli spørsmål om å skille ut bebyggelsen med naturlig arrondert (tilhørende) tomt, og bare foreta tomtegevinstbeskatning av ubebygd del. Tomtegevinst inngår i alminnelig inntekt (se emnet Alminnelig inntekt). Gevinsten inngår også i personinntekten (se emnet Personinntekt), men bare hvis tomten inngikk i virksomhet, typisk ved realisasjon av tomt fra en jord- eller skogbrukseiendom. Tomtegevinst fra jord- eller skogbrukseiendom skal likevel ikke inngå i personinntekten hvis gevinsten ikke overstiger kr Regnes gevinsten bare som alminnelig inntekt, og ikke som personinntekt, blir skatten på tomtegevinsten maksimalt 28 %. 8 Beregning av gevinst/tap 8.1 Gevinst ved salg mv. (realisasjon) Skattepliktig gevinst beregnes ved å finne differansen mellom utgangsverdi og inngangsverdi. Utgangsverdien er realisasjonssummen, for eksempel salgssummen fratrukket eventuelle omkostninger i forbindelse med salget (meglerprovisjon, annonsekostnader og lignende). Inngangsverdien er vanligvis kjøpesummen inkl. omkostninger ved ervervet. Dette gjelder for eksempel meglergebyr, annonsekostnader, dokumentavgift, tinglysingsgebyr mv. samt mulige påkostninger. (Vedlikeholdskostnader kan fradragsføres direkte hvis eiendommen er inntektsgivende.) Om hva som regnes som påkostninger, se emnet Bolig og fritidseiendom). Om oppregulering av inngangsverdien, se pkt. 8.4 nedenfor. Fikk du eiendommen som gave eller arvet du den, se pkt. 9 og 10 nedenfor. Ved realisasjon av egen bolig kan verdien av din egen og din husstands fritidsarbeid ved bygging eller utbedring av boligen tillegges kostprisen (se emnet Skattefrie inntekter). Beløpet fastsettes til hva arbeidet må antas å ville ha kostet med leid hjelp. Spørsmålet om fradragsrett når realisasjonen medfører tap, er behandlet under pkt Tap ved realisasjon (sktl. 6-2 og 9-4) I samme utstrekning som gevinst skattlegges, gis det fradrag for tap når vederlaget er lavere enn inngangsverdien, se eks. 5. Overgangsregelen om oppregulering av inngangsverdien (se pkt. 8.4), gjelder ikke ved beregning av tap. 223

225 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Eks. 4 Skattyter selger i 2011 en enebolig som ble kjøpt i Boligen har siden 2008 i sin helhet vært utleid. Botidskravet (se foran under 3.1) er følgelig ikke oppfylt, og en eventuell gevinst er skattepliktig. Tap er fradragsberettiget. Gevinst-/tapsberegning foretas slik: Salgssum... kr Provisjon til megler... kr Reisekostnader ved privat visning av boligen... kr Annonsekostnader... kr Taksering av eiendommen... kr Netto salgssum... kr Inngangsverdi (kjøpesum samt kostnader til dokumentavgift, kjøpsomkostninger, tinglysingsgebyr o.l.)... kr Tap som føres i post kr Er eiendommen solgt til underpris, vil gaveelementet (dvs. underprisen) ikke regnes som tap, se eks. 5. Eks. 5 Tomt kjøpt for kr På salgstidspunktet er omsetningsverdien falt til kr , men skattyter selger tomten for kr (dvs. til underpris). Som fradragsberettiget tap regnes differansen mellom kr og kr dvs. kr Andelsleilighet/aksjeleilighet/obligasjonsleilighet Gevinst/tap ved salg eller annen form for realisasjon av andel i boligselskap regnes som skattepliktig inntekt/fradragsberettiget tap i samme utstrekning som for bolig- og fritidseiendommer, se pkt. 4. Beregningen av gevinst/tap ved realisasjon av leilighet i borettslag eller i boligaksjeselskap avviker fra de regler som gjelder ved realisasjon av bolig og fritidseiendom ved at det også skal tas hensyn til endringer i selskapets gjeld i eierens eiertid, jf. 9-5 og FSSD Du må derfor innhente slike opplysninger fra selskapet for å få beregnet riktig gevinst/tap. Ved gevinstberegningen tas det på vanlig måte hensyn til bl.a. omkostninger ved salget, påkostninger utført i den tid du har vært eier av andelen og eventuell kostprisregulering. Om kostprisregulering, se pkt. 8.4 nedenfor. Om du ikke selv beregner gevinsten/tapet, må du gi alle relevante opplysninger vedrørende salget i post Regulering av inngangsverdi (kostprisregulering) (FSFIN til 9-8-6) Dersom du før 1992 realiserte (solgte mv.) bl.a. bolig- og fritidseiendommer, fikk du ved gevinstberegningen inngangsverdien (kostprisen) oppregulert etter nærmere regler og satser fastsatt av Finansdepartementet. Reglene for oppregulering ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 1992, men det ble gitt overgangsregler som førte til at eiendom som kunne oppreguleres før 1992, fortsatt skulle kunne oppreguleres. Det tas imidlertid bare hensyn til eiertid frem til og med Bestemmelsene er videreført i Finansdeparte- 224

226 GEVINST OG TAP VED REALISASJON mentets forskrift til skatteloven. Oppreguleringsskalaen er inntatt nedenfor. Ved realisasjon (salg mv.) av eiendom som nevnt, skal inngangsverdien per 31. desember 1991 settes til opprinnelig inngangsverdi (kostpris) med prosentvis tillegg etter oppreguleringstabellen. Oppreguleringsbestemmelsen fører til at skattepliktig gevinst blir lavere enn den ellers ville blitt. Oppreguleringen kan imidlertid ikke gi deg tapsfradrag. Skal det gis fradrag for tap, må inngangsverdien uten oppregulering være høyere enn salgssummen. Oppreguleringsbestemmelsen gjelder for bolig- og fritidseiendommer, tomt og annen fast eiendom uten avskrivbare bygninger eller anlegg utenom næringsvirksomhet og rettigheter over slik eiendom, avskrivbar bygning hvorav en del har vært brukt av selgeren som egen bolig, for så vidt gjelder den del av kostprisen som faller på boligen, ikke avskrivbar arbeider- og funksjonærbolig, leiegårder vesentlig bestemt til beboelse, alminnelig gårdsbruk og skogbruk, for så vidt gjelder den del av kostprisen som ikke faller på avskrivbare bygninger og anlegg. Ervervsår Eierår Prosentsats for oppregulering av kostpris Ervervsår Eierår Prosentsats for oppregulering av kostpris og tidligere og mer

227 GEVINST OG TAP VED REALISASJON 8.5 Eksempler på beregning av gevinst Eks. 6a Eva bygget enebolig og tok den i bruk (tilflyttet den) i mai Boligen har kostet kr (inkl tomten). Verdien av eget arbeid på bygget utgjør kr Hun selger boligen i juni 2011 og får kr for boligen etter at salgsomkostninger er trukket fra. Hun har bodd i eneboligen fra innflyttingen i mai 2010 og frem til salget i juni Både eiertid og botid er over ett år, og gevinsten er skattefri. Eks. 6b Gitt at Eva selger boligen i april Både eiertid og botid er under ett år, og gevinsten er skattepliktig. Gevinsten beregnes slik: Salgssum minus meglerprovisjon, annonser, takst o.l.... kr Kostpris: Utlegg til byggleverandør... kr Kostpris: Verdien av eget arbeid... kr kr Gevinst som skal føres i post kr Eks. 7a Arne selger en tomannsbolig, som i sin helhet har vært utleid siden Han kjøpte huset i 1989 for kr inkl. kostnader, og solgte det i 2011 for kr etter at omkostningene var trukket fra. Gevinsten er skattepliktig da han ikke selv har bodd i huset siden 2007 (kravet til botid er følgelig ikke oppfylt). Gevinsten beregnes slik: Salgssum (fratrukket salgsomkostninger)... kr Kostpris (kjøpesum tillagt kjøpskostnader i 1989)... kr Oppregulering iflg. tabellen (se pkt 8.4) (ervervsår 1989) 6 % av kr kr Gevinst som skal føres i post kr Eks. 7b Gitt at Arne solgte eiendommen for kr Gevinst/tap beregnes slik: Salgssum (fratrukket salgsomkostninger)... kr Kostpris (kjøpesum tillagt kjøpsomkostninger)... kr Tap... kr Kostprisen oppreguleres ikke, se pkt Formuesobjekter (eiendommer mv.) ervervet ved gave Ved realisasjon av eiendom ervervet ved gave settes kostprisen ved gevinstberegningen til eiendommens antatte salgsverdi på gavetidspunktet. Er gaven arveavgiftspliktig, kan kostprisen likevel ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Mottar du aksjer eller andeler i deltakerlignede selskaper som gave, må du overta kostprisen og andre skatteposisjoner fra 226

228 GEVINST OG TAP VED REALISASJON giveren. Til gjengjeld kan arveavgiftsgrunnlaget reduseres med den latente skatteforpliktelsen, se emnet Arveavgift Arvede formuesobjekter (eiendommer mv.) (FSFIN og 9-8-2) Ved realisasjon av eiendom som er ervervet ved arv, skal kostprisen settes til antatt salgsverdi på dødsfallstidspunktet, begrenset oppad til arveavgiftsgrunnlaget. Verdien på dødsfallstidspunktet skal legges til grunn uavhengig av om det skiftes privat eller offentlig og uavhengig av om eiendommen blir utlagt til deg lenge etter dødsfallet. Arver du aksjer eller andeler i deltakerlignede selskaper, gjelder det regler om kontinuitet, på samme måte som for gaver. Den latente skatteforpliktelsen kommer til fradrag ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget, se emnet Arveavgift pkt 4. Før 1. januar 1992 kunne følgende arvede eiendommer selges skattefritt: alle typer av boligeiendommer, selveierleiligheter, fritidshus mv. andels-, aksje- og obligasjonsleiligheter gårds- og skogbruk samt utmarksarealer som ikke kan anses som tomteareal. Arvet du en slik eiendom før 1. januar 1992 og selger den, kan du kreve inngangsverdien per 1. januar 1992 fastsatt på grunnlag av følgende alternativ: arveavgiftsgrunnlaget oppregulert etter tabellen under pkt. 8.4 objektets normale salgsverdi per 1. januar 1992 Sistnevnte alternativ forutsetter at takst ble avholdt og takstpapirer med underlagsdokumenter ble levert ligningskontoret innen 1. juli Inngangsverdi fremkommet ved oppregulering/takst gir deg ikke rett til tapsfradrag. Skal det gis fradrag for tap må kostprisen uten oppregulering/takst være høyere enn salgssummen. Eks. 8 Skattyter arvet en boligeiendom i Arveavgiftsgrunnlaget ble satt til kr Boligen ble solgt i 2011 for kr Den har i hele hans eiertid vært utleid. Oppreguleringsalternativet: Salgssum... kr Arveavgiftsgrunnlaget... kr Oppreg. etter tabellen (ervervsår 1985) 28 % av kr kr kr Gevinst (post 2.8.4)... kr Takstalternativet: Salgssum... kr Inngangsverdien fastsatt av ligningskontoret i samsvar med avholdt takst, jf. FSFIN kr Gevinst (post 2.8.4)... kr

229 GEVINST OG TAP VED REALISASJON Etter FSFIN kan inngangsverdien etter begge alternativer ikke settes høyere enn realisasjonsvederlaget (salgssummen). Endres salgssummen i eksemplet til kr , skal inngangsverdien etter begge alternativer settes til kr Det vil da verken bli skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Endres salgssummen til kr oppstår det et tap på kr (kr kr ). Tapet føres til fradrag i post Tidfesting av gevinst eller tap For gevinst og tap gjelder realisasjonsprinsippet. Etter realisasjonsprinsippet skal gevinst inntektsføres og tap trekkes fra i realisasjonsåret (salgsåret). Inntektsføring av gevinst/fradragsføring av tap skjer altså uavhengig av når vederlaget forfaller eller når du faktisk mottar vederlaget. 12 Gevinst/tap ved realisasjon av verdipapirer Det er som hovedregel generell skatteplikt for gevinst ved realisasjon av verdipapirer både i og utenfor næring. Korresponderende tap er fradragsberettiget. Om de særordninger som gjelder for aksjer, egenkapitalbevis, mengdegjeldsbrev og rettigheter til mengdegjeldsbrev, opsjoner mv. samt enkeltstående obligasjoner (gjeldsbrev) mv., se emnene: Aksjer, Egenkapitalbevis, Obligasjoner (gjeldsbrev) og Opsjoner (finansielle opsjoner). 13 Gevinst ved realisasjon av gårdsbruk og skogbruk (sktl. 9-3(6)) Den skattemessige behandling ved realisasjon (salg mv.) av gårdsbruk og skogbruk faller utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde. For oversiktens skyld redegjøres kort for reglene som gjelder ved realisasjon av slike eiendommer. Salg av gårdsbruk Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er skattepliktig. Dette gjelder imidlertid ikke ved realisasjon til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, eller til arveberettiget slektning av selgerens ektefelle når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Skattefritaket gjelder også landbrukseiendom som er eiet i sameie mellom personer som er innenfor nevnte personkrets, i tilfeller hvor eiendommen overdras til en av sameierne eller til et annet familiemedlem innenfor kretsen. Hvis eiendommen eies av et deltakerlignet selskap, foreligger det på samme måte skattefritak ved salg av selskapsandelen, men bare for den forholdsmessige delen som gjelder alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som landbruksvirksomheten er basert på. Hvis det deltakerlignede sel- 228

230 INNSYNSRETT UTKAST TIL VEDTAK skapet selger eiendommen, gjelder skattefritaket hvis alle deltakerne er slektninger som nevnt og eiendommen overdras til en av deltakerne eller et annet familiemedlem innenfor kretsen. Skattefritaket omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket. Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år. Gjenstående tid avrundes oppover til nærmeste antall hele år. Dersom våningshuset realiseres separat, avgjøres spørsmålet om gevinstbeskatning etter reglene for realisasjon av bolig, se pkt. 3. Realiseres det under ett med gårdsbruket, kan gevinsten være skattefri enten etter sktl. 9-3 (2) (salg av bolig) eller 9-3 (6) (salg av gårdsbruk). Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven, er fritatt for skatteplikt. 14 Realisasjon av avskrivbare driftsmidler (sktl ) Ved realisasjon av driftsmiddel kan du velge å inntektsføre hele eller deler av vederlaget (salgssum eller erstatning mv.). Dette gjelder for alle saldogrupper. Når driftsmiddel i saldogruppe a d realiseres, kommer vederlaget, i den grad det ikke inntektsføres, til fradrag på saldo i vedkommende saldogruppe i realisasjonsåret. Se emnet Avskrivninger 3. INNSYNSRETT UTKAST TIL VEDTAK (lignl. 3-4) Du har som hovedregel rett til innsyn i alle saksdokumenter som angår din ligning. Herunder har du rett til å få se utkast til vedtak. Innsynsretten gjelder hele vedtaket både de faktiske og rettslige sider. Innsynsretten gjelder fra det tidspunkt det foreligger et ferdig utarbeidet forslag til vedtak. Du kan imidlertid nektes innsynsrett dersom det foreligger tungtveiende grunner for det i den konkrete sak. Innsynsrett kan ikke nektes under henvisning til kontorets ressurssituasjon, fremdrift i saken eller andre generelle hensyn. Ligningsmyndighetene skal gi deg en rimelig frist til å uttale deg om utkastet. Dine tilføyelser skal enten innarbeides i vedtaket, eller på annen måte gjøres kjent for nemnda. Som utgangspunkt må du selv be om innsyn. Utkast til vedtak i skatteklagenemnda skal du få tilsendt uoppfordret. Særlig i store kompliserte saker kan det være hensiktsmessig å få innsyn. Finner du at skattekontorets fremstilling av faktum ikke er korrekt, kan du fremlegge din egen versjon og eventuelt fremlegge nye bevis før endelig vedtak treffes. Er det senere aktuelt å bringe saken inn for domstolene, kan det ha avgjørende betydning at ligningsmyndighetene har fått presentert et fullstendig faktum før vedtak treffes, se emnet Domstolsprøving av skattespørsmål

231 JURIDISK BISTAND/PROSESSKOSTNADER JURIDISK BISTAND/PROSESSKOSTNADER 1 Kostnader som gjelder inntektserverv Kostnader til juridisk bistand, saksomkostninger og prosessomkostninger kan trekkes fra hvis de er knyttet til skattepliktige inntekter eller fradragsberettigede kostnader, jf. sktl. 6-1 første ledd. Eksempler på kostnader som kan føres til fradrag i selvangivelsen: Kostnader til prosess påløpt i tvist om skattepliktig/fradragsberettiget underholdsbidrag i ekteskapssaker (derimot ikke kostnader ved tvist om separasjon eller skilsmisse, ved skiftetvister eller ved barnefordeling, se Utv s. 337) Kostnader til bistand i rettstvist om å beholde lønnsfastsetting, eller få tilbake en stilling Kostnader til bistand for å oppnå høyere uførepensjon Kostnader til prosess om erstatningsansvar for påståtte skadegjørende handlinger i yrket Kostnader til juridisk bistand for å imøtegå påstander om regelbrudd eller lignende som har tilknytning til yrket (jf. Høyesterettsdom i Utv. 2008/1135) Kostnader ved prosess mellom kjøper og selger i forbindelse med erverv av eiendom eller rettighet, regnes som en del av kostprisen. Ved andre prosesser som gjelder fast eiendom, eller rettighet i fast eiendom, kan kostnadene føres til fradrag dersom skattyters løpende skattepliktige nettoinntekt må antas å bli påvirket av utfallet av prosessen. Generelt gis det fradrag for kostnader til grensegang- og jordskiftesaker. (Utv s. 400 og Utv s. 544.) Om du taper eller vinner, har som utgangspunkt ikke betydning for fradragsretten. Unntak gjelder hvis dommen går ut på at du forsettlig har begått lovbruddet. Når omkostningene bare til dels angår inntektservervet, må skjønnsmessig fordeling foretas. Fradragsberettigede kostnader til juridisk bistand føres i post 3.3.7, hvis kostnaden ikke inngår i minstefradraget, se post 3.2.1/ Av eksemplene ovenfor inngår alle fem i minstefradraget. Det betyr at kostnadene bare kommer særskilt til fradrag hvis skattyter krever fradrag i post (faktiske kostnader) i stedet for minstefradrag (post 3.2.1). 2 Kostnader til skattejuridisk bistand Tidligere var det en rådende oppfatning, i hvert fall hos skattemyndighetene, at kostnader til skattejuridisk bistand i forbindelse med ligningssaker ikke var fradragsberettiget. Etter en høyesterettsdom fra 2005 (Utv side 1271) er dette nå blitt nyansert. Nå vil følgende kostnader være fradragsberettigede: Kostnader til utarbeidelse av ligningsoppgaver Kostnader til bistand til avklaring av skattespørsmål under den ordinære ligningsbehandlingen Kostnader til bistand i forbindelse med ligningsundersøkelser, for eksempel bokettersyn Kostnader til bistand ved endringssak som tas opp av ligningsmyndighetene av eget tiltak Kostnader til prosess om eiendomsskatt vedrørende regnskapslignet eiendom. 230

232 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Følgende kostnader vil ikke være fradragsberettigede: Kostnader til ren skatteplanlegging Kostnader til bistand ved klage på eller rettssak vedrørende fastsettelse av skattepliktig formue og inntekt Kostnader til ligningsundersøkelser som knytter seg til en klagesak Kostnader til bistand i forbindelse med anmodning om endring av ligning som skattyter tar opp av eget tiltak Ovennevnte vil for eksempel bety at hvis du klager på ligningen og får medhold av skattekontoret, har du ikke rett til fradrag for kostnadene til juridisk bistand i klagesaken. Det er uten betydning for fradragsretten om du vinner eller taper. I visse tilfeller kan du få dekket kostnader til juridisk bistand når skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda endrer en avgjørelse til gunst for deg, se emnet Klage/endring av ligning 6. Hvis du får medhold av skatteklagenemnda/riksskattenemnda og får dekket sakskostnadene av ligningsmyndighetene, kan du naturligvis ikke i tillegg kreve fradrag for de samme kostnadene. KLAGE/ENDRING AV LIGNING (Ligningsloven kapittel 9) 1 Innledning De ligningsansettelser som er fastsatt, kan senere bli endret både til din gunst og ugunst, uavhengig av om du påklager ligningen. Etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 9 kan ligningen endres når du, uansett av hvilken grunn, er uriktig lignet eller forbigått ved ligningen. Det samme gjelder når skattelovgivningen foreskriver eller forutsetter endring i andre tilfeller, for eksempel hvis du har krevd betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon og ikke oppfyller reinvesteringsplikten, se emnet Betinget skattefritak 2. Ligningsloven skiller mellom endring etter klage og endring uten klage. En endringssak uten klage er en sak som tas opp av ligningsmyndighetene. En slik endring kan skje både til din gunst og ugunst. Hvis du ikke har klagerett, men du anmoder ligningsmyndighetene om å få endret ligningen til din gunst, skal den eventuelt behandles- etter reglene om endring uten klage. 2 Endring etter klage 2.1 Klageinstansene Hvis du mener at ligningsresultatet ved den ordinære ligning er feil, kan du klage til skattekontoret, som må behandle spørsmålet på nytt. Har du fått restskatt og har klaget på ligningen, må du likevel betale restskatten i rett tid. Får du medhold, vil du senere få tilbake det du har betalt for mye tillagt renter. Innbetaling av restskatt kan i noen tilfeller innebære en meget stor likviditetsbelast- 231

233 KLAGE/ENDRING AV LIGNING ning. Har du fått en stor restskatt som følge av åpenbare feil fra skattekontorets side, bør du ta kontakt med skattekontoret. Skattekontoret har da mulighet til å gi beskjed til skatteoppkreveren om at den feilaktige skatten ikke skal kreves inn. Skattekontorets vedtak i endringssaken kan påklages til skatteklagenemnda. Skatteklagenemndas vedtak kan ikke påklages. Hvis den samme formuen eller inntekten er skattlagt i flere kommuner, foreligger det imidlertid klagerett til Skattedirektoratet. Selv om det ikke foreligger klagerett, kan du likevel henvende deg til skattekontoret og be om å få ligningen endret. En slik anmodning skal behandles etter reglene om endring uten klage, se nedenfor. Muligheten for å nå frem på denne måten er som regel ikke stor. Unntak kan være hvis saken dreier seg om et forhold hvor skattemyndighetene i en lignende sak endrer syn på hvordan den aktuelle skattebestemmelse skal fortolkes, for eksempel som følge av uttalelse fra Finansdepartementet eller som følge av en rettsavgjørelse. I andre tilfeller vil den reelle mulighetene for å få endret skatteklagenemndas vedtak som oftest være å reise sak mot staten for å få endret ligningen, se emnet Domstolsprøving av skattespørsmål. Det er også en mulighet å bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Selv om du i utgangspunktet har klagerett, kan du tape retten til å få klagen behandlet, se nedenfor. Det skal fremgå av endringsvedtaket hvilke endringer i ligningen som er vedtatt, med en kort begrunnelse. Gjenpart av vedtaket skal du få tilsendt. Det skal samtidig gis opplysning om den adgang du har til å klage på vedtaket. Det kan forekomme at skattekontoret tar opp nye spørsmål eller har nye synspunkter. I slike tilfeller har du rett til å kreve at de nye spørsmålene behandles av skattekontoret som endring uten klage, se pkt Klagens innhold/innleveringssted Klagen skal være skriftlig. Du kan levere klagen til et hvilket som helst av skatteetatens kontorsteder. Du kan også klage elektronisk via Altinn. Klagen skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på. «Påstanden» er den endringen som du mener skal foretas. I eksemplet nedenfor er påstanden «at det skal innrømmes fradrag for de aktuelle kostnadene». De forhold påstandene bygger på kan være både faktum og jus. Mener du at ditt faktum er slik at du eksempelvis faller inn under en fradragsregel, vil det ofte være nødvendig å dokumentere/underbygge dette. I eksemplet har Gerd dokumentert at kostnadene gjelder tvist om utkastelse og inndriving av skyldig leie. Fradragsretten er underbygget med de relevante rettsreglene som det er vist til i «Skatte-Nøkkelen». 232

234 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Eksempel på klage Gerd Skattmann Storgaten SKATTDAL Skattdal, 1. august 2012 Skattekontoret Torget SKATTDAL GERD SKATTMANN FØDSELSNUMMER KLAGE TIL SKATTEKONTORET FOR INNTEKTSÅRET 2011 Jeg viser til mottatt skatteoppgjør for inntektsåret Av den mottatte utskriften fremgår det at skattekontoret ikke har innrømmet fradrag for kostnader til juridisk bistand i forbindelse med en tvist med min tidligere leieboer Hans Husmann om utkastelse fra utleid bolig. Etter min oppfatning er det feil at skattekontoret ikke har akseptert fradragsposten. Jeg viser til «SKATTE-NØKKELEN» 2011/2012 side 230, der det fremgår at kostnader til bistand, som er direkte knyttet til skattepliktige inntekter, er fradragsberettiget. Til orientering vedlegger jeg kopi av brev fra min advokat, der det fremgår at hele det totale advokatsalær på kr gjelder tvist om utkastelse og inndriving av skyldig leie. Skulle det være behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning, vennligst ta kontakt med undertegnede. Jeg imøteser et snarlig og positivt svar. Med hilsen Gerd Skattmann Vedlegg. 2.3 Frister Klagefristen er 6 uker fra skatteoppgjøret ble sendt deg, men ikke tidligere enn 10. august. Er dine oppgaver fraveket uten at påbudt varsel er sendt deg, kan klage over fraviket likevel leveres innen 3 uker etter at du ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn 3 år etter inntektsåret. (Se også emnet Rettigheter og plikter). Skal du klage over et vedtak i en endringssak, er fristen 3 uker fra det tidspunkt meldingen om avgjørelsen er kommet frem til deg. Det kan være angitt en frist i meldingen, men denne skal aldri være kortere enn 3 uker. 233

235 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Fristen anses overholdt dersom rekommandert sending er levert til Posten før fristens utløp. Tilsvarende gjelder hvis det godtgjøres at klagen på annen måte er sendt skattekontoret innen fristen. Ved fristberegningen medregnes ikke den dag fristen begynner å løpe. Fristen løper ut på slutten av dens siste dag. Fristen løper likevel til slutten av neste virkedag hvis den ellers skulle løpe ut på en lørdag, søndag, helligdag eller lovfestet høytidsdag. Fristberegningen gjelder, foruten klager, også andre meddelelser til ligningsmyndighetene. Fristberegningen gjelder ikke selvangivelsesfristen. Selv om den siste dagen i f.eks. april faller på en lørdag eller søndag, vil selvangivelsesfristen for lønnstakere og pensjonister likevel være 30. april. Søksmålsfristen er 6 måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtaket ble sendt deg. 2.4 Foreløpig klage Du kan innen klagefristens utløp sende «foreløpig klage» dersom du trenger opplysninger fra skattekontoret for å kunne sende «endelig klage». Endelig klage må da leveres senest 3 uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger, uansett når de kommer frem, og selv om skattekontoret skulle ha forsømt å påføre fristens utløpsdato. Vær oppmerksom på at du ikke har rett til slik utsettelse hvis du allerede har de opplysninger du ber om, for eksempel fordi de fremgår av utskriften av ligningen som du får tilsendt som en del av skatteoppgjøret. 2.5 Utsettelse med klagefristen Du kan søke skattekontoret om utsettelse med klagefristen. Har du behov for utsettelse, bør du søke om dette snarest mulig, og senest innen klagefristens utløp. Søknaden bør være skriftlig, og det bør fremgå hvorfor du søker om utsettelse. Eksempler på slike årsaker kan blant annet være at du er på reise, at du trenger mer tid for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon, eller at du har behov for bistand til å utarbeide klagen. Du kan også henvende deg muntlig til skattekontoret for å be om utsettelse, men du bør da be om å få en skriftlig bekreftelse på utsettelsen. Et alternativ er at du innen fristen sender inn en formell klage som tilfredsstiller lovens krav, jf. ovenfor. Du kan så i klagen be om å få komme tilbake innen et bestemt tidspunkt for å underbygge klagen ytterligere. 2.6 Tap av retten til å få klagen behandlet Du har ikke krav på å få din klage behandlet hvis du har mottatt «Selvangivelse for næringsdrivende» og unnlater å levere denne, eller unnlater å levere årsoppgjør eller gi opplysninger som ligningsmyndighetene spesielt har bedt om. Det samme gjelder når klagen ikke er levert innen fristen. Lønnstakere og pensjonister som har benyttet «stille aksept», se emnet Selvangivelsen 4, vil ikke tape klageretten selv om plikten til å korrigere selvangivelsen ikke er overholdt. Hvis du mener at ligningen er feil, bør du klage selv om du har tapt retten til å få behandlet klagen. Ligningsmyndighetene skal da, ut fra de momentene som er nevnt i pkt. 3.1 nedenfor, vurdere om klagen likevel skal realitetsbehandles. Har det gått mer enn ett år etter at ligningen ble lagt ut eller mer enn ett år etter vedtak i endringssak, har du ikke 234

236 KLAGE/ENDRING AV LIGNING lenger klagerett. Saken skal da ikke behandles som klagesak, men i stedet behandles etter reglene om endring uten klage, se nedenfor. Det må antas at det vil være enklere å få saken realitetsbehandlet i tilfeller hvor retten til å få behandlet klagen har gått tapt, enn i tilfeller hvor det ikke foreligger klagerett. 2.7 Din rett til innsyn i utkast til klagevedtak Om innsynsrett, se emnet Innsynsrett. 3 Endring uten klage 3.1 Generelt om endringsadgangen Skattekontoret kan etter eget tiltak eller etter anmodning fra skattyter ta opp ethvert endringsspørsmål til skattyters gunst eller ugunst som gjelder avgjørelse under den ordinære ligning, innen de frister som gjelder for endring av ligning, se pkt Dette gjelder uten hensyn til om feilen gjelder det faktiske grunnlag for ligningen, feil ved skatterettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen. Spørsmål som har vært avgjort ved en tidligere endringssak, kan skattekontoret ta opp på nytt hvis det var mangler ved det faktiske grunnlaget for vedtaket. Dette gjelder uten hensyn til hvilket organ som traff vedtaket. Feil ved rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen gir imidlertid ikke adgang til å endre et foreliggende vedtak i endringssak. Slike endringsspørsmål må eventuelt tas opp ved at skattekontoret krever at skatteklagenemnda overprøver skattekontorets vedtak eller at Skattedirektoratet krever at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemnda. Departementet har i forskrift av nr gitt bestemmelser for når skatteklagenemndas vedtak kan bringes inn for overprøving i Riksskattenemnda. Ligningsmyndighetene kan på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyterens ligning. Skattyter kan i slike tilfeller kreve at spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. På denne måten får skattyter adgang til en reell og fullstendig behandling av saken i to instanser. Blir saken utvidet til å omfatte andre spørsmål, skal skattyteren varsles med en passende frist for å uttale seg før saken avgjøres. Før spørsmål om endring tas opp, skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til bl.a. spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Hva som ligger i dette, fremgår av Skattedirektoratets veiledende retningslinjer av 20. mai Det heter der: 235

237 KLAGE/ENDRING AV LIGNING «Spørsmålets betydning Det må vurderes hvor stor endring i skatter og avgifter som kan være aktuell. Størrelsen av denne endringen må sammenholdes med skattyters økonomiske stilling. Som hovedregel bør endring ikke foretas hvis det dreier seg om beløp under beløpsgrensene i ligningsloven 8-3 nr. 2 a *). Skattyters forhold Endringer i skattyterens favør bør som hovedregel forbeholdes skattytere som har oppfylt sin opplysningsplikt. En skjønnsligning på grunn av manglende opplysninger fra skattyteren som var forsvarlig på grunnlag av de opplysninger som var tilgjengelige ved ligningen, kan senere vise seg å gi for høye ansettelser i forhold til de virkelige forhold. Skjønnsligningen bør i slike tilfelle fastholdes, selv om skattyteren senere godtgjør at hans formue eller inntekt har vært lavere. Adgangen til endring må ikke anvendes slik at skattyteren vil kunne spekulere i skjønnsligning. I mange tilfelle vil skattyteren bare delvis ha oppfylt sin opplysningsplikt. Det må da vurderes konkret om skattyterens forhold er så vidt unnskyldelig at endring i vedkommendes favør likevel bør skje. Som hovedregel må det i denne sammenheng også tas hensyn til skattyters sosiale forhold og personlige forutsetninger, for eksempel utdanning og yrkeserfaring. Har skattyteren ikke oppfylt sin opplysningsplikt, bør endringer i skattyterens disfavør som utgangspunkt foretas, men også i slike tilfelle bør det foretas en totalvurdering av saken. Manglende opplysninger eller manglende bruk av klageretten der det er foretatt skjønnsligning på grunn av ikke levert selvangivelse, kan skyldes at skattyter på grunn av en vanskelig livssituasjon ikke har maktet å følge opp dette. Dette kan skyldes psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk, fengselsopphold mv. Skattekontoret bør i stor grad være innstilt på å ta slike saker opp til realitetsbehandling, selv om det er gått flere år etter klagefristens utløp så lenge det er innenfor 10-årsfristen i ligningsloven 9-6 nr. 1. For at saken skal tas opp til endring må skattyter bidra til at grunnlaget for ny ligning blir mest mulig korrekt. Skattyter må levere manglende pliktige ligningsoppgaver og sannsynliggjøre at inntekts- og formuesansettelsene for de aktuelle inntektsårene er vesentlig høyere enn de virkelige forhold. Så langt som mulig må skattyter dokumentere at han har vært i en vanskelig situasjon i de aktuelle inntektsårene. Videre må skattyter sannsynliggjøre andre forhold som skattekontoret finner nødvendig for sakens opplysing og for øvrig samarbeide og gi de opplysninger skattekontoret ber om. Sakens opplysning Hvis det i en eventuell endringssak vil være vanskelig å slå fast de faktiske forhold av betydning for saken, vil det vanligvis ikke være grunn til å ta saken opp til endring i skattyterens favør. Dette gjelder særlig dersom en endringssak er arbeidskrevende for ligningsmyndighetene. *) Beløpsgrensen er kr i formue og kr i inntekt. 236

238 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Det bør legges vekt på om det vedtak som eventuelt vil bli endret, er truffet på et sviktende faktisk grunnlag. Burde ligningsmyndighetene ved den foregående saksbehandling ha funnet frem til et mer korrekt faktum, taler dette for at feilen blir rettet. Den tid som er gått Med dette menes den tid som har gått siden ordinær ligning eller siden vedtaket ble truffet. Jo lenger tid som er gått, desto mindre grunn kan det være til å ta opp spørsmålet. Avdekkes bevisste skatteunndragelser gjennom kontrolltiltak, bør endring skje så lenge 10-årsfristen i ligningsloven 9-6 ikke er utløpt. Andre momenter I tillegg til de momenter som loven uttrykkelig nevner, er det et vesentlig moment at det er gjennom sin klagerett skattyter har anledning til å ivareta sine interesser. Gjør han ikke bruk av klageretten, skal det ikke være kurant å få endret vedtaket i skattyterens favør. Hensynet til andre arbeidsoppgaver tilsier at slike endringssaker begrenses. Dersom et vedtak lider av åpenbare feil, som ligningsmyndighetene i noen grad kan lastes for, bør skattekontoret likevel være innstilt på å foreta en endring. Tilsvarende bør gjelde i tilfeller der det foreligger forhold som nevnt i siste avsnitt under «skattyters forhold».» I endringssaker kreves det skriftlige vedtak. Vedtaket skal angi de endringer i skattyters ligning som er vedtatt og hvilke andre spørsmål som er avgjort, med en kort begrunnelse. Er imidlertid endringssaken avgjort av skattekontoret innen ett år etter utløpet av selvangivelsesfristen, og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, gjelder ikke kravet om skriftlig vedtak. Skattyter kan da bli underrettet ved nytt skatteoppgjør. Ilegges tilleggsskatt skal det alltid fattes skriftlig vedtak. 3.2 Frister Hovedregel tiårsfrist Spørsmål om endring av ligning kan ikke tas opp mer enn 10 år etter inntektsåret (lignl. 9-6 nr. 1). For endringer ut over to år i skattyters disfavør, er det et vilkår at det er gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger», se pkt Ligningsmyndighetene kan etter utløpet av tiårsfristen likevel øke pensjonsgivende inntekt/personinntekt ved klare feil slik at pensjonspoeng/trygdeavgift økes tilsvarende. Betingelsene er at skattyter forlanger det, og ikke kan lastes for feilen (lignl. 9-6 nr. 6) Treårsfrist hvor det ikke er endringer i faktum Ligningen kan endres i inntil 3 år etter utløpet av inntektsåret når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsettinger eller rettsanvendelsen. Forutsetningen er at grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig. Treårsfristen kan sette grenser for å endre ligningen både hvor endringen vil være til gunst for skattyter og hvor endringen vil være til ugunst, se eks

239 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Eks. 1 Du krever i ligningen for 2008 et fradrag som ligningsmyndighetene mener du etter loven ikke har rett til å kreve. Du klager på vedtaket til skattekontoret, men får ikke medhold. Klagen til skatteklagenemnda fører heller ikke frem. Klageadgangen er da uttømt, og du gjør ikke noe mer med saken. I oktober 2011 kommer det en domstolsavgjørelse som gjelder samme spørsmål for en annen skattyter. Dommen gir skattyter medhold i at loven gir grunnlag for fradrag. I januar 2012 sender du et brev til skattekontoret og anmoder om at din sak må vurderes på nytt. Siden klageadgangen er uttømt, har du ikke noe krav på å få endret vedtaket i skatteklagenemnda. Siden det er gått mer enn tre år fra utløpet av det aktuelle inntektsår, har ligningsmyndighetene heller ikke adgang til å ta opp saken på nytt. Dette gjelder selv om skattemyndighetene innser at skatteklagenemndas rettsanvendelse var feil. Hadde du i stedet sendt brevet i desember 2011, kan skattemyndighetene tillate endring. Noen absolutt plikt til dette har skattemyndighetene som utgangspunkt ikke, men Skattedirektoratet har gitt anvisning på at endring til skattyters gunst normalt skal gjennomføres i slike saker. Ga du ved innleveringen av selvangivelsen uriktige eller ufullstendige opplysninger, gjelder det en tiårsfrist for endring av ligningen for dette inntektsåret. Tar ligningsmyndighetene opp ligningen til endring fordi du har gitt slike uriktige eller ufullstendige opplysninger, og ligningsmyndighetene treffer sitt endringsvedtak på et korrekt faktum, gjelder det en treårsfrist for å treffe et nytt endringsvedtak for det aktuelle inntektsåret til din ugunst. Hvis du ga riktige og fullstendige opplysninger ved innleveringen av selvangivelsen, vil det gjelde en toårsfrist for endring av ligningen i din disfavør, se nedenfor. Eks. 2 I forbindelse med en kontroll tar skattekontoret opp spørsmålet om du virkelig hadde rett til et fradrag som du fikk innrømmet ved ligningen for I den forbindelse ber de deg om en nærmere redegjørelse om de faktiske forhold som ligger til grunn for fradraget. Du gir dem da alle relevante opplysninger. På bakgrunn av dette, treffer skattekontoret i 2011 en beslutning om at saken ikke skal tas opp til endring. I 2012 (det har da gått mer enn tre år etter utløpet av inntektsåret), innser skattekontoret at det var feil å ikke ta opp saken til endring. Dette kan for eksempel skyldes at det i mellomtiden har kommet en rettsavgjørelse i en lignende sak. Siden det her gjelder feil rettsanvendelse og skattekontoret hadde alle opplysninger da det traff vedtak om ikke å foreta endring, vil endringsadgangen være avskåret Toårsfrist ved endring i skattyters disfavør Dersom du ikke har gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger», se nærmere emnet Rettigheter og plikter 4, kan ligningen ikke endres senere enn to år etter utløpet av inntektsåret. Innen denne frist kan ligningsmyndighetene endre ligningen til din ugunst, både fordi den opprinnelige ligning bygger på feil faktum, feil rettsanvendelse eller fordi en skjønnsutøvelse blir ansett for feilaktig. (lignl. 9-6 nr. 3 a). For retting av regne- og skrivefeil som du ikke var eller burde ha vært klar over, gjelder det en toårsfrist regnet fra utløpet av inntektsåret for feil begått under den ordinære ligning. Ble feilen begått i et endringsvedtak, er fristen ett år fra vedtakstidspunktet. Selv om du har gitt riktige og fullstendige opplysninger, har ligningsmyndighetene rett til å korrigere feil som oppstår ved ligningen eller skatteoppgjøret. Dette gjelder selv om du ikke kan lastes for feilen. Hvis du unnlater å gjøre oppmerksom på feil som du var eller burde vært klar over, gjelder ikke toårsfristen. 238

240 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Dødsfall For endringssaker etter skattyters død gjelder en egen toårsfrist regnet fra dødsfallet (lignl. 9-6 nr. 4). Fristen begynner ikke å løpe så lenge boet ikke er overtatt av selvskiftende arvinger, eller så lenge offentlig skifte pågår. Før spørsmål om endring avgjøres, skal dødsboet varsles og gis en passende frist for å uttale seg. Er vedtak truffet uten at dødsboet er varslet, kan det bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. Endringen skal som hovedregel gjennomføres for det inntektsåret feilen gjelder Unntak fra fristene Uavhengig av de ovennevnte frister, vil en uttalelse fra Sivilombudsmannen i sak der skattyteren er part kunne føre til at en ligning tas opp til endring. Dette gjelder i saker hvor Sivilombudsmannen har kommet med en konkret anbefaling om at ligningen bør endres, og i saker der han anmoder ligningsmyndighetene om å ta saken opp på nytt uten at det er gitt uttrykk for hva resultatet bør bli. Finansdepartementet har uttalt at slike saker bør prioriteres av ligningsmyndighetene. 4 Summarisk endring For å spare arbeid for skattekontoret, er kontoret gitt adgang til å rette feilen i én av de to etterfølgende ligninger i stedet for å endre ligningen for vedkommende inntektsår. Dette gjelder når netto tillegg eller fradrag i formuen ikke for noe år utgjør mer enn kr eller netto tillegg eller fradrag i inntekt ikke utgjør mer enn kr Det er en forutsetning at en slik endring tilnærmelsesvis gir samme skattevirkning som endring etter hovedregelen. Den skal i alle fall ikke gi større skattebelastning for skattyter. Ønsker skattekontoret å anvende denne endringsmåte, som kalles «summarisk endring», skal skattyter underrettes om dette. Skattyter kan innen to uker etter at varsel er mottatt, kreve å få ligningen endret etter hovedregelen, dvs. at ligningen for det året feilen gjelder, rettes. 5 Renteberegning ved endring av ligning Ved tilbakebetaling av for mye betalt skatt, har du krav på rentegodtgjørelse. Renteberegningen skjer maskinelt og er ikke en del av selve ligningsvedtaket. Ved tilbakebetaling som gjelder tidligere innbetalt restskatt, skal renten beregnes fra innbetalingen fant sted og frem til forfallstidspunktet for utbetalingen av skattebeløpet. Skyldes tilbakebetalingen for meget betalt forskuddstrekk, forskuddsskatt eller tilleggsforskudd, skal renter beregnes fra det ordinære skatteoppgjøret ble sendt deg. Disse rentene kommer i tillegg til de vanlige rentene ved den ordinære skatteavregningen. Rentesatsen skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar i det aktuelle året. Har du fått økt formuen eller inntekten ved endring av ligning, har du plikt til å betale renter. Renten beregnes fra 1. januar i året etter inntektsåret og frem til det treffes vedtak om endring. For tidsperioder før 1. januar 2009, skal det imidlertid bare beregnes renter hvis det er fastsatt tilleggsskatt. Det samme gjelder hvor skattyter frivillig retter tidligere 239

241 KLAGE/ENDRING AV LIGNING uriktige eller ufullstendige opplysninger. Rentesatsen for tidsperiodene før 1. januar 2009 utgjør 7 % av den økte skatten for hvert hele kalenderår fra utløpet av året etter inntektsåret og til og med Renten regnes av økningen i skattebeløpet, men ikke av selve tilleggsskatten. Er det ikke fastsatt tilleggsskatt, skal det bare beregnes renter for tidsperioder etter 1. januar For tidsperioder fra og med 1. januar 2009 skal rentesatsen fastsettes til den pengepolitiske styringsrenten per 1. januar i det aktuelle år, tillagt ett prosentpoeng. Styringsrenten per 1. januar 2011 var 2 %. For 2011 skal det følgelig beregnes rente etter en rentesats på 3 % p.a. En oversikt over utviklingen av styringsrenten finnes på Ved summarisk endring, se pkt. 4, betales det ikke renter. 6 Dekning av sakskostnader Når skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for deg, har du krav på hel eller delvis dekning av dine sakskostnader dersom følgende tre krav er oppfylt: 1. Kostnadene må være vesentlige. Eget arbeid, porto, lokale reiser og fravær blir vanligvis ikke ansett som vesentlige kostnader. Den viktigste kostnad som kommer i betraktning er trolig honorar til sakkyndig bistand. Hva som er vesentlige kostnader, blir vurdert ut fra dine økonomiske forhold. Kostnadene må vanligvis overstige kr for at de skal kunne regnes som vesentlige. 2. Kostnadene må være pådratt med god grunn. Det vil de sjelden være hvis du kunne gjort arbeidet selv, eller fått den nødvendige veiledning på skattekontoret. Det må også være et rimelig forhold mellom de kostnader som skal dekkes og den økonomiske betydning saken har for deg. 3. Det må anses urimelig å kreve at du selv må dekke kostnadene. Om dette vilkåret er det i Skattedirektoratets retningslinjer av 20. mai 2009 uttalt: «Det er særlig når ligningsmyndighetene har begått feil, at det kan virke urimelig at skattyteren selv skal dekke kostnadene ved endringssaken. Også ellers der det foreligger ekstraordinære forhold, som for eksempel sammentreff av uheldige omstendigheter, kan det virke urimelig om skattyter selv må dekke sine sakskostnader. Når et vedtak får et materielt uriktig innhold, skyldes det ofte at skattyteren ikke har presentert et fullstendig korrekt faktum. Når vedtaket deretter endres til skattyterens gunst, vil det normalt ikke være urimelig at skattyteren selv bærer sine sakskostnader. Derimot kan det være urimelig at sakskostnadene dekkes av skattyteren selv, når skattyter har tilrettelagt de faktiske forhold for ligningsmyndighetene. Har saken utelukkende dreid seg om rettslige vurderinger og skattyter har gjort det som med rimelighet kan forventes for å bidra til sakens opplysning, vil det i utgangspunktet være urimelig om skattyter må dekke sakskostnadene selv. Forutsetningen for at sakskostnader skal tilkjennes er at ligningsmyndighetene har hatt en feil oppfatning av rettsreglene eller bedømt faktum uriktig og dermed også kan bebreides for sakens tidligere løsning. Dette vil være tilfelle der ligningsmyndighetene har gjort en klar feil, men det kan ikke oppstilles som vilkår at feilen må ha vært «klar». 240

242 KLAGE/ENDRING AV LIGNING Er det en skjønnsutøvelse som endres til skattyters gunst er det ikke like klart at det vil være urimelig om skattyter bærer sakskostnadene selv. Har ligningsmyndighetene derimot bedømt skattyters fremstilling av faktum feil eller beløpene er fastsatt urimelig høyt, kan det være urimelig at skattyter må dekke sakskostnader selv.» Hvis du går til sak for å få endret ligningen og får medhold av domstolene, har du krav på hel eller delvis dekning av sakskostnader hvis du etter reglene ovenfor ville hatt krav på dekning om det hadde vært skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda som hadde gitt deg medhold. Dersom du mener å ha krav på dekning av saksomkostninger, må du levere krav om dekning innen 3 uker etter at melding om skatteklagenemndas vedtak er kommet frem. Hvis saken skal avgjøres av Riksskattenemnda, skal Skattedirektoratet gi deg beskjed om at det har besluttet å bringe saken inn for Riksskattenemnda. Krav om dekning av saksomkostninger må da skje innen 3 uker etter at du mottok beskjeden. Hvis saken har vært behandlet av domstolene og du har fått medhold, skal du etter at dom i saken foreligger, få beskjed fra skattekontoret om at ligningen vil bli endret. Du må da kreve dekning av sakskostnader innen 3 uker fra du mottok beskjeden. Får du ikke medhold i kravet om dekning av sakskostnader, kan du påklage avgjørelsen. Er avgjørelsen tatt av skattekontoret, skal klagen avgjøres av skatteklagenemnda. Klagen skal sendes til skattekontoret. Skatteklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Avgjørelse som er tatt av Riksskattenemnda, kan heller ikke påklages. Fristen for klage på avgjørelse om dekning av saksomkostninger er 3 uker. Fristen regnes fra det tidspunkt da melding om avgjørelsen er kommet frem. Om fristberegningen, se pkt Dersom skattekontoret har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, og vilkårene for erstatning for øvrig er til stede, kan du kreve sakskostnader dekket etter alminnelige erstatningsrettslige regler (Utv 1996 s. 24). 241

243 KOST OG LOSJI KOST OG LOSJI 1 Fri kost og losji i arbeidsforhold Verdien av helt eller delvis fri kost og losji i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig, se post Om fri bolig i utlandet i arbeidsforhold, se emnet Utland 4. 2 Kost- og losjikostnader ved yrkesreiser/ arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting (sktl. 6-13) 2.1 Du dekker kostnadene selv Vilkår for fradrag Dersom du av hensyn til ditt arbeid må bo utenfor ditt hjem, kan du kreve fradrag for merkostnader til kost og losji, hvis ikke kostnadene dekkes av arbeidsgiver/oppdragsgiver. Fradraget gis etter fastsatte satser hvis du ikke kan godtgjøre å ha hatt høyere kostnader. Kan du godtgjøre høyere kostnader, gis det fradrag for kostnadene uten reduksjon for kostbesparelse i hjemmet. I tillegg kan det kreves fradrag for småutgifter etter sats, se pkt. 9. Er du næringsdrivende, se nedenfor. Du regnes ikke for å bo utenfor hjemmet når fraværet om natten bare skyldes opphold på arbeidsplassen under to døgn (48 timer), og dette inngår som en del av den ordinære arbeidstid, f.eks. sammenhengende vakter. Eventuelle merkostnader til kost i disse tilfellene (kr 81 per natt) føres ikke i post 3.2.7, men i post dersom du ikke krever minstefradrag. Kreves minstefradrag (post 3.2.1), gis det ikke særskilt fradrag for slike merkostnader. Er du næringsdrivende har du ikke krav på fradrag etter satsene nedenfor for kostnader til kost og losji pådratt i virksomheten. Fradrag gis kun for faktiske kostnader. Disse skal dokumenteres med originalbilag og føres i regnskapet. Kostnader til småutgifter, se pkt. 9, gis likevel normalt etter sats. Er du næringsdrivende pendler anses kostnader til kost og losji under arbeidsoppholdet ikke som kostnader pådratt i virksomheten. Slike kostnader føres i post I slike tilfeller kan det gis fradrag etter satsene nedenfor Merkostnader til kost innenlands Merkostnader regnes for det antall døgn skattyter faktisk har vært borte fra sitt hjem av hensyn til arbeidet. Skattyter må sannsynliggjøre antall fraværsdøgn. Krever skattyter fradrag etter hotellsatsene nedenfor (gjelder lønnstakere), og vedkommendes sammenhengende fravær utgjør mer enn 6 timer utover hele døgn, skal denne del av døgnet regnes som helt døgn. Kreves fradrag etter lavere satser enn etter hotellsatsen, må fradragssatsen for deler av døgn vurderes i forhold til det antall måltider som inntas utenfor hjemmet. For skattyter som bor utenfor hjemmet hele året og som ukentlig besøker hjemmet, 242

244 KOST OG LOSJI beregnes antall fraværsdøgn slik: uten lørdagsfri 280 døgn fri hver annen lørdag 255 døgn fri hver lørdag 240 døgn Fradragssatser for merkostnader til kost innenlands kr 580 per døgn når du har bodd på hotell og selv betalt for frokost kr 522 per døgn når du har bodd på hotell og ikke selv betalt særskilt for frokost (f.eks. når du krever fradrag for kostnader til losji inkl. frokost eller når losjikostnader inkl. frokost er refundert etter regning) kr 291 per døgn når du har bodd på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter. kr 189 per døgn når du har bodd privat, på hybel/brakke med kokemuligheter eller ikke kan sannsynliggjøre hvordan du har innrettet deg under arbeidsoppholdet. Satsene ovenfor er de samme for enslige og familieforsørgere. Hotell- og pensjonatsatsene kan anvendes selv om du ikke har bodd på hotell, pensjonat o.l., hvis du har spist på slike steder. Dersom du på tilfredsstillende måte sannsynliggjør å ha spist på hotell, pensjonat, restaurant f.eks. fordi det ikke har vært mulig eller forsvarlig eller hensiktsmessig, bl.a. sett i forhold til hygiene mv., å tilberede frokost og/eller aftens på oppholdsstedet, vil du normalt kunne kreve fradrag etter hotell-/pensjonatsatsen. Ved lengre opphold på samme sted, kan det ikke påregnes at ligningsmyndighetene godtar fradrag etter hotellsatsen, da det i slike tilfeller ofte er avtalt lavere pensjonspriser Fradragssatser for merkostnader til kost utenlands Har du oppholdt deg på hotell i utlandet, gis det fradrag tilsvarende statens satser for reise i vedkommende land. Ved opphold på annet sted enn hotell gis fradrag etter pensjonatsats (kr 291 per døgn) eller hybel/brakkesats (kr 189 per døgn), hvis ikke høyere kostnader dokumenteres Losjikostnader Kostnader til losji må dokumenteres. Dersom du under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i brakke eller campingvogn som du selv eier, får du likevel fradrag for losjikostnader med kr 52 per døgn. Enslige får ikke fradrag for losjikostnader, med mindre den enslige i hjemkommunen: har kostnader til leid selvstendig bolig, se emnet Pendlere 3 blir skattlagt for fordel ved å bo i andres bolig har egen fritakslignet bolig har kostnader til leid uselvstendig bolig (hybel e.l. uten eget kjøkken) utenom foreldrehjem, og fraværet fra denne boligen gjelder midlertidig arbeidsfravær. Ligningsmyndighetene vil ved fastsettelsen av merkostnadene til losji ta hensyn til sparte lys- og brenselskostnader som skyldes fraværet fra hjemkommunen. Såfremt boligen er fremleid, vil det også bli tatt hensyn til fremleieinntekten. 243

245 KOST OG LOSJI 3 Kost- og losjigodtgjørelse ved yrkesreiser/ arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting 3.1 Innledning Godtgjørelse til dekning av kost- og/eller losjikostnader ved yrkesreiser/arbeidsopphold utenfor hjemmet (pendleropphold) behandles etter nettometoden, dvs. over-/underskudd beregnes til differansen mellom mottatt godtgjørelse og godtatte merkostnader. Hva som kreves for å få fradrag for underskudd, se pkt Godtgjørelse som næringsdrivende beregner seg for reiser i næringsvirksomheten inntektsføres i sin helhet i regnskapet. 3.2 Kost Når godtgjørelse for kostnader til kost på reiser med overnatting er utbetalt med inntil de beløp som følger av statens særavtale for reiser, se pkt. 5, anses godtgjørelsen normalt ikke å ha gitt overskudd dersom du sannsynliggjør å ha spist på hotell. Har du for eksempel spist på pensjonat eller lignende og godtgjørelsen du har mottatt ikke overstiger kr 291 per døgn, anses ingen del av godtgjørelsen å ha gitt overskudd. Har du mottatt høyere godtgjørelse, f.eks. kr 580 per døgn (hotellsatsen innenlands), men spist på pensjonat, vil overskuddet bli satt til kr 289, dvs. differansen mellom kr 580 og kr 291, med mindre høyere kostnader kan dokumenteres. Kan du ikke sannsynliggjøre at du har spist på hotell eller pensjonat, innrømmes fradrag i godtgjørelsen med kr 189 per døgn, hvilket gir et overskudd på kr 391 per døgn dersom du for eksempel har mottatt godtgjørelse etter hotellsatsen. Samme fradrag i godtgjørelsen anvendes når du har bodd på hybel/brakke eller lignende. Hva som ligger i begrepene «sannsynliggjøre» og «dokumentere», se pkt. 7. Kan du godtgjøre at det ikke er forsvarlig eller hensiktsmessig, bl.a. sett i relasjon til krav til hygiene mv., å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, får du normalt godtatt kr 291 per døgn som merkostnad. Er godtgjørelsen høyere enn den godtatte merkostnad, føres differansen til inntekt i post Er godtgjørelsen lavere, føres underskudd til fradrag i post Ved sammenhengende utenlandsopphold på et sted, reduseres satsene med 25 % fra og med det 29. døgn. 3.3 Losji Pendleropphold Godtgjørelse som du som pendler mottar til dekning av losjikostnader er skattepliktig i den utstrekning du ikke kan dokumentere losjikostnadene. Tjenestereiser Godtgjørelse til dekning av losjikostnader på tjenestereise med inntil kr 400 for innenlandsreiser (ulegitimert nattillegg) anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Dette gjelder selv om du har overnattet hos slektninger, i egen hytte, i egen campingvogn, sittet på buss/tog eller kjørt bil og derfor har lave eller ingen kostnader til losji. Utbetales det høy- 244

246 KOST OG LOSJI ere losjigodtgjørelse, er det bare den del av godtgjørelsen som tilsvarer dokumenterte losjikostnader som ikke skal skattlegges. Ved tjenestereiser i utlandet, må losjiutgifter alltid dokumenteres med bilag for å unngå beskatning. Nattillegget etter Statens regulativ er: de første 28 døgn ved sammenhengende opphold på samme sted: kr 400 per døgn f.o.m. det 29. døgn på samme sted: inntil kr per måned for legitimerte utgifter til husleie. 3.4 Underskudd Fradrag for underskudd på mottatt kostgodtgjørelse godtas normalt bare når de faktiske merkostnader kan dokumenteres for hele året, eller når den mottatte godtgjørelse til kost er lavere enn kr 189. Det at den mottatte godtgjørelse til dekning av merkostnader til kost er lavere enn satsene for kostnader til kost ved opphold på hotell (kr 580) eller pensjonat (kr 291), vil alene ikke føre til at du av den grunn kan kreve fradrag for underskudd. 4 Kostgodtgjørelse ved tjenestereiser mv. uten overnatting innenlands og utenlands Når det utbetales kostgodtgjørelse etter statens satser, se pkt. 5, eller lavere satser på tjenestereiser som ikke medfører overnatting, anses godtgjørelsen ikke å gi skattepliktig overskudd. Det gis i slike tilfeller heller ikke særskilt tillegg for mulig kostbesparelse i hjemmet. For kostgodtgjørelse etter høyere satser, settes overskuddet tilsvarende differansen mellom utbetalt godtgjørelse og statens godtgjørelse, med mindre du kan dokumentere høyere kostnader. 5 Statens særavtale for reiser utdrag 5.1 Innenlandsreiser (gjeldende fra 1. mars ) ) Kostgodtgjørelse etter satsene nedenfor gjelder for skattyter på tjenestereise. Med tjenestereiser menes reiser som ikke kan anses å være faste og rutinemessige i tjenesten, typisk reiser av mer enkeltstående karakter etter pålegg fra arbeidsgiver. For at reisen skal være tjenestereise må den dessuten være minst 15 km langs korteste reisesterkning. Korteste reisestrekning beregnes fra reisens utgangspunkt èn vei og ut ifra det eller de transportmidler som faktisk benyttes (bil, båt, tog, osv.). Rutinemessige reiser i tjenesten, for eksempel når en selger er på salgsoppdrag, vil falle utenfor begrepet tjenestereiser. Når skattyter ikke er på tjenestereise, og det ikke er mulig/hensiktsmessig på bakgrunn av oppdragets karakter å innta måltidet på eget arbeidssted, kantine, personalrom, spiserom o.l., kan utgifter til kost likevel dekkes etter satsene nedenfor: 1)Ny avtale er trått i kraft 2011, men satsene i denne avtalen gjelder fra 1. januar Her gjengis derfor den tidligere avtalen. 245

247 KOST OG LOSJI Kostgodtgjørelse reise uten overnatting, når reisen er lengre enn 15 km. Reiser 0-5 timer kr 0 (kan dekke legitimerte kostnader med inntil kr 155 når forholdene tilsier det, jf. siste avsnitt i pkt. 5.1 ovenfor) Satser når kostnadene ikke dokumenteres: Reiser 5-9 timer kr 175 Reiser 9-12 timer kr 270 Reiser mer enn 12 timer kr Kostgodtgjørelse reise med overnatting Reiser fra og med 12 timer kr 580 Hvis utlegg til kost overstiger satsene ovenfor, dekkes medgåtte legitimerte utlegg utover satsene med inntil 20 % dersom dette etter forholdene synes rimelig. For reiser under 15 km fra reisens utgangspunkt eller 30 km til sammen frem og tilbake, kan det ikke beregnes kostgodtgjørelse. For reiser som varer lenger enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et nytt døgn Losji Nattillegg (overnattingsgodtgjørelse) utbetales når 3 timer eller mer av natten tilbringes utenfor bopel i forbindelse med en tjenestereise. Ved overnatting i hjemmet gjelder en 5 timers regel, dvs. du må ha vært borte fra hjemmet i minst 5 timer. Ved overnatting hjemme må tjenestereisen starte senest kl eller avsluttes tidligst kl Som natt regnes tiden mellom kl og kl Ulegitimert nattillegg utgjør kr 400 per natt. Legitimerte utgifter til hotell eller tilsvarende dekkes etter statens særavtale med inntil kr Dersom losjiutgifter utover dette skal dekkes, må det på overnattingsstedet være svært vanskelig å få overnattingsmulighet av rimelig standard innenfor satsen på kr ) 5.2 Utenlandsreiser Kostgodtgjørelse reise uten overnatting For kostgodtgjørelse ved reiser utenlands uten overnatting, gjelder de samme satser som ved reiser innenlands, se pkt Kostgodtgjørelse reise med overnatting Ved reiser utenlands med overnatting, skal kostgodtgjørelse utbetalt etter satsen i statlig regulativ (særavtale) for vedkommende land, ikke anses å ha gitt overskudd. Satsen reduseres med 25 % ved sammenhengende opphold over 28 døgn. Småutgifter og kostbesparelse er inkludert i fradragssatsene. Sammenhengende opphold avbrytes ikke ved at skattyteren reiser bort fra arbeids-/oppholdsstedet i fritiden. For skattytere som ikke har bodd på hotell, skal kostgodtgjørelse inntil satsen for henholdsvis pensjonat eller hybel/brakke innenlands ikke anses å gi overskudd. 1) Begrensningen gjelder bare i forhold til hvor store kostnader staten dekker ifølge særavtalen. Hvis private arbeidsgivere dekker legitimerte utgifter ut over dette, har dette ingen skattemessig betydning. 246

248 KOST OG LOSJI Losji Ved reiser utenlands må arbeidstaker dokumentere faktiske losjikostnader som vilkår for skattefri dekning av arbeidsgiver. Hvis godtgjørelsen, for eksempel ulegitimert nattillegg for vedkommende land etter statlig regulativ (særavtale), overstiger de faktiske kostnadene, skal differansen skattlegges. 6 Langtransportsjåfører som ikke er næringsdrivende 6.1 Uten godtgjørelse Langtransportsjåfører og deres hjelpemannskap kan kreve fradrag for faktiske dokumenterte merkostnader til kost under fravær fra hjemmet som varer minimum 1 døgn. Kan kostnadene ikke dokumenteres, godkjenner ligningsmyndighetene normalt kr 291 per døgn (pensjonatsatsen) som merkostnad, når det er sannsynlig at de fleste måltider er spist på veikro, kafé o.l. 6.2 Med godtgjørelse Er kostgodtgjørelsen, ved fravær fra hjemmet som varer minimum 1 døgn, høyere enn de dokumenterte kostnadene, regnes differansen som overskudd. Godtgjørelse for kjøring i utlandet med inntil kr 300 regnes normalt å ha medgått i sin helhet og anses da også å dekke småutgifter med kr 60. Det gis bare fradrag for underskudd når det kan dokumenteres at de faktiske kostnader er høyere enn godtgjørelsen. Dette gjelder likevel ikke hvis godtgjørelsen er lavere enn kr 189. Underskuddet kan da settes til differansen mellom godtgjørelsen og kr Krav om dokumentasjon eller sannsynliggjøring 7.1 Dokumentasjon Kravet om at kostnadene må dokumenteres, innebærer at du på forespørsel må fremlegge kvitteringer/bilag for kostnadene. 7.2 Sannsynliggjøring Kravet om sannsynliggjøring innebærer at du på forespørsel må fremlegge en oppstilling som viser 1) dato og klokkeslett for når reisen fant sted (avreisedato/hjemreisedato) 2) navn og adresse på overnattingssted, ved flere overnattingssteder også dato for overnatting, beskrivelse av type losji (hotell, pensjonat eller annet) 247

249 KOST OG LOSJI 8 Kostbesparelse 8.1 Kost dekket etter regning/administrativ forpleining Har du gratis opphold (administrativ forpleining), eller får dekket kostnader til kost etter regning på tjenestereise, skal du ikke inntektsføre kostbesparelse. Pendlere som får sine kostnader til kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, skal skattlegges for kostbesparelse, kr 79 per døgn, se emnet Pendlere. 8.2 Godtgjørelse under tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor hjemmet Når du krever fradrag etter satsene nevnt under pkt. 2 (kr 580 m.fl.) er det tatt hensyn til kostbesparelsen. Dette medfører at du ikke skal ha et særskilt tillegg for kostbesparelse. Det samme gjelder når overskudd på mottatt diettgodtgjørelse beregnes som nevnt under pkt Småutgifter Småutgifter (telefon, avis, bruspenger mv.) er inkludert i hotell-, pensjonat- og hybel/ brakkesatsene, se pkt. 2.1 kostnader til kost. Dersom du krever fradrag for dokumenterte kostnader til kost (ikke etter satser), kan du kreve fradrag for småutgifter med kr 60. Godtgjørelse til dekning av småutgifter som du mottar når du har gratis opphold (administrativ forpleining), antas ikke å gi overskudd når godtgjørelsen ikke overstiger kr 60 per døgn. Lottakere som ikke deltar i felles kosthold om bord, kan kreve fradrag for «småutgifter» med kr 60 per døgn. Sjømenn som ikke har gratis avis/telefon om bord, gis fradrag for småutgifter med kr 60 per døgn. 10 Utlendinger som er skattepliktige til Norge Hvis du av hensyn til ditt arbeid i Norge må bo utenfor det hjem du har i annen EØS-stat, kan du kreve fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet, se post og Bor du utenfor EØS-området, har du ikke krav på ovennevnte fradrag. 248

250 LIGNINGSMYNDIGHETENE LIGNINGSMYNDIGHETENE 1 Innledning Skatteetaten består av to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt nivå. Det regionale nivå er organisert slik at hver region omfatter flere fylker. Landet er delt inn i 5 regioner, Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt øst og Skatt sør. Hver enkelt region har ett organ, skattekontoret, som fra 1. januar 2008 erstattet det tidligere ligningskontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister i regionen. Hver regions skattekontor utgjør én formell forvaltningsenhet. Skattekontoret består av mange kontorsteder (enheter) innen regionen, og utad fremstår kontorenhetene som en del av skattekontoret. Hver kontorenhet har en førstelinjetjeneste som skal betjene alle typer henvendelser, ta imot alle typer oppgaver, klager, søknader med mer på alle skatteetatens områder. Skattyterne kan henvende seg til hvilken som helst kontorenhet. Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter er egne kontorenheter underlagt regionlederen i den regionen der kontorene ligger (hhv. Skatt vest og Skatt øst). Sentralskattekontorene er dermed en del av vedkommende skattekontor. Alle kontorenhetene er en del av skattekontoret, og hver av dem vil derfor ha den kompetansen som er lagt til skattekontoret. Dette omfatter både ligningsmyndighet, avgiftsmyndighet, innkrevingsmyndighet og folkeregistermyndighet. Regionledelsen har tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor alle kontorenhetene i regionen, bl.a. for å sikre budsjettstyring, likebehandling og god kvalitet på behandlingen og avgjørelsene i hver enhet. Skattedirektoratet har tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor regionene. Skattekontoret i regionen skal primært behandle saker fra egen region, men Skattedirektoratet har myndighet til å organisere oppgaver på tvers av regionene. 2 Ligningsmyndighet (Ligningsloven kapittel 2) Ligningsmyndighet i første instans Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. I tillegg er skattekontorene gitt en generell adgang til å omgjøre egne avgjørelser som er truffet under ordinær ligning og forhåndsligning. Dette innebærer at skattyter skal rette klage over ligningen til skattekontoret. Hvis skattekontoret ikke tar klagen til følge, har skattyter en generell klageadgang til en skatteklagenemnd på regionalt nivå. Skatteklagenemnder Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region. Finansdepartementet oppnevner særskilte skatteklagenemnder for behandling av bestemte skattytergrupper. Det er stilt bestemte krav til nemndsmedlemmenes kompetanse. Skattekla- 249

251 LIGNINGSMYNDIGHETENE genemnda har en uavhengig stilling i forhold til skattekontoret. Skatteklagenemnda er klageinstans for endringssaker behandlet av skattekontoret. I tillegg kan skattekontoret kreve at skatteklagenemnda overprøver skattekontorets vedtak i endringssak. Skatteklagenemndas vedtak kan ikke pålages. Sentrale ligningsmyndigheter Skattedirektoratet og Riksskattenemnda er sentrale ligningsmyndigheter. Riksskattenemnda består av en leder og fire andre medlemmer som oppnevnes av departementet. Skattedirektoratet er klageinstans i saker hvor samme inntekt eller formue er skattlagt i flere kommuner. Riksskattenemnda er ikke klageinstans. Skattedirektoratet kan imidlertid kreve at vedtak truffet av skatteklagenemndene overprøves av Riksskattenemnda. Hvis du har blitt skattlagt for samme formue eller inntekt i flere kommuner, kan du klage til Skattedirektoratet. Særskilte ligningsmyndigheter For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum, er Oljeskattekontoret, Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter. 3 Ligningsbehandlingen (Ligningslovens kapittel 8) Ligningsmyndighetenes oppgave er å avgjøre hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen. Opplysningene i din selvangivelse prøves mot de øvrige opplysninger som foreligger. Hvis ligningsmyndighetene finner at dine oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan de endre, utelate eller tilføye poster. De kan også endre skjønnsmessige beløp som du har ført opp når de finner grunn til det. Ligningsmyndighetene kan også sette din oppgave til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn, når de finner at oppgaven ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. Når selvangivelsen fravikes eller settes til side, skal du varsles, se emnet Rettigheter og plikter. Uriktige opplysninger fra din side kan føre til tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Når ligningen er ferdig, vil du få tilsendt skatteoppgjøret. Her vil det fremgå hvordan skattekontoret har kommet frem til fastsettelsene. Dersom du mener at du er feilaktig behandlet, kan du klage på ligningsavgjørelsen. Se nærmere om dette under emnet Klage/endring av ligning. Skattekontorene har generell myndighet til å treffe vedtak til gunst og ugunst i alle endringsspørsmål som gjelder egne avgjørelser under ordinær ligning og forhåndsligning, samt myndighet til å treffe vedtak om sakskostnader i endringssak avgjort av skatteklagenemnda. 250

252 LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN 1 Blankettene For inntektsåret 2011 kan bare lønns- og trekkoppgaver som er forhåndstrykt med «2011» brukes. Blankettene fåes fra skatteoppkreverkontoret. Lønns- og trekkoppgaven kan sendes inn via Altinn. Oppgavene kan enten sendes inn via lønnssystem/fagsystem eller leveres direkte på Spørsmål om utfyllingen og innlevering av lønns- og trekkoppgaven, og om forskuddstrekket, rettes til skatteoppkreverkontoret. For arbeidsgivere som sender lønns- og trekkoppgaver på maskinlesbart medium er det utarbeidet en egen rettledning, «Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium (Rettledning for arbeidsgivers utfylling og innlevering av maskinlesbare lønns- og trekkoppgaver).» Spørsmål om oppgave- og skatteplikt for de enkelte ytelser, rettes til skattekontoret. Blankett RF-1025 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift / Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver skal leveres sammen med lønns- og trekkoppgavene. Rettledning er gitt på blanketten, samt i Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 3. Arbeidsgiverheftene omtaler de generelle problemstillinger som er aktuelle for de fleste arbeidsgivere i skattemessig sammenheng eksempelvis oppgaveplikt, trekkplikt, næringsbegrepet, avgiftsplikt osv. Arbeidsgiverheftene fåes fra skatteoppkreverkontoret. I lønnsoppgaven fører arbeidsgiver ytelser opp med bestemte koder. Ordningen med koder er innført for å få ensartet og presis innberetning, hvilket er nødvendig for å kunne gjennomføre ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse (se emnet Selvangivelsen 3). Skattedirektoratet har utarbeidet en kodeoversikt for arbeidsgivere. Kodeoversikten er ment å skulle dekke alle typer ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Den er utarbeidet på grunnlag av eksisterende regelverk for oppgaveplikt. På grunn av regelendringer har det vært nødvendig å utarbeide ajourførte utgaver av kodeoversikten. For inntektsåret 2011 skal 13. utgave av kodeoversikten benyttes. Den finnes på 2 Utfylling av lønns- og trekkoppgaven 2.1 Innledning Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven blir overført til den forhåndsutfylte selvangivelsen og lagt til grunn ved ligningen, med mindre skattyter korrigerer opplysningene. Det er derfor svært viktig at arbeidsgiverne innberetter riktig lønn, godtgjørelser og andre ytelser under riktige koder. 2.2 Viktig å være oppmerksom på Oppdager du eller din arbeidsgiver feil, må arbeidsgiver sende «Endringsoppgave». Lønnsog trekkoppgaveblanketten blir endringsoppgave ved at det settes kryss i rubrikken for «Endringsoppgave». 251

253 LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN De beløpene som berøres av endringen, skal fylles ut med differansen i forhold til tidligere innsendt oppgave. Mangler det en opplysning under en tidligere innberettet kode (for eksempel antall dager), er det bare den manglende opplysningen som skal innberettes på endringsoppgaven. Tidligere riktig innberettet beløp skal ikke oppgis i endringsoppgaven. Reduksjon eller annullering av tidligere innberettet beløp skal merkes med negativt fortegn (minus) foran beløpet. Det må ikke sendes inn «erstatningsoppgave» (ny oppgave), da dette kan føre til at arbeidstakeren blir ilignet for høy inntekt. Dette gjelder også arbeidsgivere som har levert oppgave på maskinlesbart medium. Det er viktig at ytelser som har egne koder innberettes under disse, slik som f.eks. kode 116-A Skattepliktig del av ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring (merpremie) andre betalte premier mv. kode 118-A Fri bil kode 120-A Rentefordel rimelig lån i arbeidsforhold Slike beløp skal ikke tas med under den generelle koden 112-A Trekkpliktige naturalytelser. Innberetning under en del koder skal spesifiseres nærmere. Ved ufullstendig innberetning av tilleggsopplysninger på enkeltkoder, kan skattyter bli lignet feil. Alle beløp på lønns- og trekkoppgaven (unntak gjelder for «Endringsoppgave») skal oppgis som positive tall. Dette gjelder også for beløp som er fratrukket ved utbetalingen (kodegruppe 300) og kode 950 Forskuddstrekk. 2.3 Oppgavegivers organisasjonsnummer Organisasjonsnummeret skal brukes ved lønnsinnberetning, innbetalingen av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Ved innberetning av godtgjørelse fra privat arbeidsgiver som ikke har organisasjonsnummer, kan oppgavegivers fødselsnummer oppgis i feltet for organisasjonsnummer. 2.4 Tidsrom for ansettelse Har arbeidstakeren vært ansatt gjennom hele året, skal det settes kryss i rubrikken «ja» på lønns- og trekkoppgaven. Dette gjelder også om stillingen er en deltidsstilling. Dersom svaret er nei, skal tidsrommet for ansettelsen oppgis. Datoer angis i rekkefølge dag, måned og år. (Dette gjelder både for tidsrom og fødselsdato.) Ved ansettelse i atskilte perioder, oppgis antall arbeidsdager. Dette innebærer at oppgavegivere alltid må basere seg på at det kan bli nødvendig å oppgi antall arbeidsdager, og antall dager i sykepengeperioder som er dekket av arbeidsgiver. Er arbeidstakeren ansatt faste ukedager eller i fast turnus gjennom hele året, f.eks. hver onsdag og torsdag, annen hver helg osv., skal det settes kryss i rubrikken «ja». Det samme gjelder for styremedlem o.l. som har hatt vervet hele året. Er en arbeidstaker ansatt for noen dager i forskjellige perioder, f.eks. i vinterferie, sommerferie mv., skal antall dager oppgis. 2.5 Arbeidstakerens fødselsnummer. Oppdragstakerens fødselsnummer/organisasjonsnummer Det er svært viktig at skattyterens korrekte fødselsnummer (11 siffer) er ført på lønns- og trekkoppgaven. Fødselsnummeret brukes av skattemyndighetene som maskinell identifikasjon av skattyteren. Riktig fødselsnummer står på skattekortet som arbeidstakeren har 252

254 LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN levert til arbeidsgiver. I de tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har levert skattekort, og arbeidsgiveren heller ikke på annen måte har kunnet få det korrekte fødselsnummeret, skal fødselsdato påføres. Ved innberetning i kodegruppen 400 «Utbetalinger til næringsdrivende», ekskl. mva, godtas organisasjonsnummer i stedet for arbeidstakerens/oppdragstakerens fødselsnummer. Om når ytelser til næringsdrivende er lønnsoppgavepliktige, se Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del Koder som angir land Navn på land skal fortrinnsvis angis med en to-bokstavers kode (alfa-2-koder). Register over tobokstavers landkoder, er tatt inn i Skattedirektoratets kodeoversikt. 2.7 Sjøfolk Sjøfolk har krav på særskilt fradrag for sjøfolk. Se post i selvangivelsen. Fiskere har krav på særskilt fradrag for fiskere, se post i selvangivelsen. Merk at rubrikken på lønns- og trekkoppgaven for særskilt fradrag for sjøfolk, ikke skal brukes for fiskere. For å få særskilt fradrag for sjøfolk er det et vilkår at vedkommende har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse, se post Det presiseres at det bare er sjøfolks inntekt om bord som gir rett til særskilt fradrag. Det er derfor bare for disse det i lønns- og trekkoppgaven skal settes kryss i rubrikken «Oppgaven gjelder for sjøfolk med inntekt om bord som gir rett til særskilt fradrag for sjøfolk». Alle opplysningene på lønns- og trekkoppgaven hvor nevnte rute er krysset av, skal omfatte ytelser som gir grunnlag for særskilt fradrag for sjøfolk. Ut over dette skal bare skattefrie ytelser, slik som fri kost, fri uniform mv., oppgis. For sjøfolk som har krav på fradrag for småutgifter, skal antall døgn om bord innberettes under kode 921. Dette gjelder imidlertid bare hvor arbeidsgiver ikke for en vesentlig del har dekket småutgiftene. Opphold på under 48 timer, som inngår som en del av den ordinære arbeidstid, skal ikke innberettes under kode 921, men i kode 111-A. Sjøfolks inntekter som ikke omfattes av ordningen med særskilt fradrag for sjøfolk, skal innberettes på egen oppgave. Lønn til sjøfolk som er utenlandske statsborgere og trygdet etter folketrygdloven 2-6, skal innberettes under kode 111-A. 2.8 Fiskere Høvedsmenn og rederier skal sende lønns- og trekkoppgaver til skatteoppkreveren i kontorkommunen. 2.9 Gebyr (Ligningsloven 10-8 og forskrift av 22. januar 1991 nr. 57 om gebyr for sent eller ikke leverte oppgaver) Har du plikt til å levere lønns- og trekkoppgave og ikke leverer den innen 31. januar, kan du ilegges et gebyr. Gebyret er kr 10 per dag for hver oppgave som leveres for sent, eller ikke leveres. Oppgaven er for sent levert dersom den ikke er innlevert elektronisk via Altinn eller levert postdistributøren som rekommandert sending senest 31. januar eller oppgaven ikke er kommet frem til mottaker senest fjerde virkedag etter nevnte dato. 253

255 LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN Oppgaven anses ikke for levert dersom fødselsnummer (elleve siffer) eventuelt foretaksnummer og/eller oppgavegivers identifikasjonsnummer og organisasjonsnummer (ni siffer) mangler. Oppgave som er lagt ut på maskinlesbart medium anses heller ikke for levert dersom Skattedirektoratets bestemmelser vedrørende slik innsending ikke er fulgt. 3 Koder hentet fra kodeoversikten I SKATTE-NØKKELEN er det enkelte steder vist til koder inntatt under emnet Lønns- og trekkoppgaven. I årets utgave av SKATTE-NØKKELEN er det bare disse kodene fra kodeoversikten som er tatt med. En fullstendig kodeoversikt finnes på Den kan også fåes hos skatteoppkreveren. 130-A Elektronisk kommunikasjon bredbånd, fri telefon (herunder fri mobiltelefon) mv. Under denne kode innberettes den sjablonmessig beregnede fordel ved arbeidstakers adgang til disponering av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon utenfor ordinært arbeidssituasjon. (Kun tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett omfattes av denne kode.) Koden skal benyttes både når arbeidsgiver er abonnent (naturalytelse) og når arbeidstaker er abonnent (trekkpliktig refusjon). Under denne kode innberettes den verdi som overstiger det som kan dekkes skattefritt etter den generelle ordningen for elektronisk kommunikasjon. (Eventuell 0-oppgave skal gis.) Til drift av elektronisk kommunikasjon (herunder fasttelefon og/eller mobiltelefon) dekkes skattefritt et bunnbeløp på inntil kr per år (abonnement og bruk). Dekning mellom kr og kr per år (kr for to eller flere abonnement) anses som skattepliktig fordel. Mens dekning ut over kr (kr for to eller flere abonnement) er skattefri. Ved adgang til bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste i del av året, gjennomføres fordelsbergningen forholdsmessig for det antall hele og/eller påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten. Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra (redusere) den sjablonmessig beregnede verdien. (Når ytelsen er en naturalytelse, må det betalte være inntektsført hos arbeidsgiver.) Det vil fortsatt være adgang til skattefritt å dekke (refundere) dokumenterte tjenestesamtaler spesifisert etter regning når samtlige samtaler er dokumentert på fakturaen. Slike refusjoner skal ikke innberettes. Kostnader til innholdstjenester skal holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablonmessige inntektspåslaget. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til innholdstjenester, må det skilles mellom kostnader til privat bruk av innholdstjenester og kostnader til bruk av innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skal skattlegges for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester i tillegg til sjablonbeløpet. Skattepliktige innholdstjenester skal innberettes i kode 112-A, alternativt kode 137, hvis dekningen gjelder arbeidsgivers abonnement. Hvis dekningen gjelder arbeidstakers eget abonnement skal det skattepliktige beløpet innberettes under kode 149-A. Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenestene ikke kan skilles fra verdien av tilgangen, må verdien av innholdstjenestene fastsettes skjønnsmessig. Ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste uten originalbilag skal totalt dekket beløp innberettes i kode 149-A og spesifiseres nærmere. I beløpskolonnen innberetter arbeidsgiver den skattepliktige fordelen ( eventuelt 0). I tekstfeltet gis opplysning om det totale beløp arbeidsgiver har dekket. 254

256 LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN Videre gis opplysning om hvor mye arbeidstakeren eventuelt har dekket selv. Ved helt eller delvis dekning av flere abonnement, skal koden benyttes en gang for hvert tidsrom det foreligger to, tre eller flere abonnement. Antall abonnement oppgis. I tekstfeltet gis opplysning om tidsrom for bruk av elektronisk kommunikasjon angitt ved startdato og sluttdato (ikke antall dager). Når koden omfatter ytelser som ikke er arbeidsgiveravgiftspliktige, skal koden brukes uten angivelse av «-A». Opplysningene innberettes slik: Beløp: Dekket av arbeidsgiver: Dekket av den ansatte: Antall abonnement: Tidsrom: 404 Godtgjørelse til dagmamma som passer barnet i dagmammaens hjem Under denne kode innberettes godtgjørelse for privat barnepass utført i dagmammaens hjem når barnet ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller er eldre og har særlig behov for omsorg og pleie. Godtgjørelse for pass av andre barn i dagmammaens hjem skal innberettes i kode 401. Godtgjørelse ved pass av barn i passerens eget hjem for familiebarnehager, innberettes ikke i denne kode. Godtgjørelse til ansatte i familiebarnehagen innberettes i kode 111-A. Om barnepass utført i barnets hjem, se kode 134. For mer informasjon vises til Skattedirektoratets brosjyre Skatteregler ved barnepass (RF-2009). I tekstfeltet skal det gis opplysning om brutto utbetalt beløp, herav utgiftsgodtgjørelse og antall barn. I beløpskolonnen innberettes nettobeløpet, dvs. brutto utbetaling minus utgiftsgodtgjørelsen. I tillegg må det gis opplysninger om det totale antall måneder dagmammaen har krav på utgiftsgodtgjørelse for (summen av det antall måneder hun har passet hvert enkelt barn) og betalers fødselsnummer. Opplysningene innberettes slik: «SKATTE-NØKKELEN»s eksempel: Beløp (netto): Utg.- godtgj.: Brutto utbet.: Ant. barn Ant. mnd. Betalers f.nr

257 MELDEPLIKTIGE SAMBOERE MELDEPLIKTIGE SAMBOERE (sktl. 2-16) (Andre samboere er behandlet under emnet Samboere.) De regler som avgjør hvordan ektefeller skal lignes, se emnet Ektefeller pkt. 2 og 3, gjelder også for personer som lever sammen uten å være gift (samboerpar), dersom minst en av dem mottar pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP) og dessuten a) har eller har hatt felles barn eller b) tidligere har vært gift med hverandre. Som samboere i denne forbindelse regnes to personer som bor i samme hus, selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. Disse personer har meldeplikt til NAV. Plikten til å gi NAV melding om samboerskapet, ble lovfestet den 17. desember 1993 med virkning fra 1. januar Plikten gjelder likevel ikke hvis begge samboerne er innvilget pensjon/overgangsstønad som enslig før 1. januar 1994, og samboerskapet ble etablert før dette tidspunkt. Når det i «SKATTE-NØKKELEN» brukes begrepet meldepliktige samboere, siktes det til ovennevnte personer. Etter folketrygdens bestemmelser har også samboere som mottar overgangsstønad fra folketrygden, meldeplikt. Men meldepliktige som bare mottar overgangsstønad skal ikke lignes som ektefeller, og omtales derfor ikke i «SKATTE-NØKKELEN» som meldepliktige samboere. Personer som ikke bor sammen, men som etter folketrygdens bestemmelser har meldeplikt fordi de har bodd sammen i 12 av de siste 18 måneder, er heller ikke meldepliktige samboere i skattemessig forstand. Det er likevel ikke alle skatteregler for ektefeller som gjelder for meldepliktige samboere. Følgende skatteregler hvor begrepet ektefeller er brukt gjelder for meldepliktige samboere: Skattested (sktl. 3-1(3)), regelen om at det ikke kan kreves minstefradrag i inntekt fra ektefellens bedrift eller felles bedrift (sktl. 6-32(3)), skattebegrensningsregelen (se emnet Skattebegrensning liten skatteevne, overføring av inntekt mellom ektefeller og fordeling av gjeld og fradrag mellom kommunene, fribeløp i kontanter og privat innbo (sktl. 4-20), særfradrag (sktl til 6-85) og personfradrag. Gjenlevende samboer kan på visse vilkår overta boet i uskifte, på samme måte som gjenlevende ektefelle. Da gjelder reglene om ligning under ett med avdøde. Dette gjelder uavhengig av om samboerne er meldepliktige eller ikke. Regelen om at ektefeller har et felles maksimumsbeløp hva angår foreldrefradraget, gjelder ikke for meldepliktige samboere. Samboere (både meldepliktige og ikke meldepliktige) har i motsetning til ektefeller krav på hvert sitt foreldrefradrag, hvis de bare har særkullsbarn. Har de i tillegg fellesbarn, vil foreldrefradragets maksimumsbeløp være felles for dem, som for ektefeller, se post

258 OBLIGASJONER (GJELDSBREV) (sktl. 5-1(2), 9-3 (1) bokstav c, 9-4 (1) og Hovedregel og unntak OBLIGASJONER (GJELDSBREV) (sktl. 9-3(1) bokstav c) Gevinst ved realisasjon (salg mv.) av fordringer (herunder obligasjoner) er skattepliktig og tap fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke ved realisasjon av følgende fordringer utenfor virksomhet: muntlige fordringer (muntlig fordring er uformell gjeld uten noe skriftlig grunnlag, samt skriftlige fordringer dersom papiret (dokumentet) ikke er gjeldsbrev, veksel eller utskrift fra verdipapirregister) andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og rettigheter til mengdegjeldsbrev. 2 Hva menes med mengdegjeldsbrev Begrepet «mengdegjeldsbrev» omfatter norske og utenlandske obligasjoner som det utstedes mange av i sammenheng og med lik tekst. Det er ikke noe krav om at gjeldsbrevet kan være gjenstand for omsetning i organiserte markeder. Dette gjelder: ihendehaverobligasjoner konvertible obligasjoner sertifikater (obligasjoner med kortere løpetid enn 12 måneder) andre omsetningsgjeldsbrev hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst og som skal eller kan registreres etter 2-1 og 2-2 i verdipapirregisterloven. Gevinst ved realisasjon av mengdegjeldsbrev og rettigheter til slike er alltid skattepliktig og tap alltid fradragsberettiget hvis disse inngår i næringsvirksomhet. Utenfor næringsvirksomhet vil gevinst/tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev og rettigheter til slike bare være skattepliktig/fradragsberettiget hvis de er anskaffet 10. mai 1990 eller senere. Med rettigheter til mengdegjeldsbrev menes tegningsrettsbevis, tildelingsbevis, interimsbevis o.l. Ved realisasjon av mengdegjeldsbrev i fremmed valuta er valutagevinst skattepliktig og valutatap fradragsberettiget. 3 Nærmere om andre obligasjoner/gjeldsbrev I tillegg til muntlige fordringer antas skattefritaksbestemmelsen i sktl. 9-3(1) bokstav c å gjelde ved realisasjon av følgende obligasjoner/gjeldsbrev: 257

259 OPSJONER pantobligasjoner (både med og uten rektaklausul) enkle gjeldsbrev (navnegjeldsbrev) innbefattet også enkle gjeldsbrev som er omsetningsgjeldsbrev etter gjeldsbrevloven 11 annet ledd nr. 4 partialobligasjoner (gjeldsbrev som lyder på andel i større lån) 4 Valutagevinst/-tap ved realisasjon av muntlig fordring mv. og innfrielse av gjeld (sktl. 9-4(1) og 9-9) 4.1 Fordringer Valutagevinst utenfor virksomhet ved realisasjon av obligasjon/gjeldsbrev i fremmed valuta er skattepliktig. Dette gjelder selv om gevinsten ved salget av verdipapiret ikke er skattepliktig eller tapet ikke fradragsberettiget. Bestemmelsene i sktl. 9-9 gjelder for obligasjoner/gjeldsbrev ervervet og gjeld som er pådratt etter 12. april Gevinsten fremkommer som differansen mellom valutakursen ved salg av obligasjonen/gjeldsbrevet og valutakursen ved ervervet av obligasjonen/gjeldsbrevet, multiplisert med obligasjonens/gjeldsbrevets pålydende. Et tap som fremkommer etter samme beregning, er fradragsberettiget. 4.2 Gjeldsinnfrielse Valutagevinst ved gjeldsinnfrielse er skattepliktig. Gevinstens størrelse settes til differansen mellom kursen ved låneopptaket og kursen ved betalingen (enten i form av avdrag eller ved innfrielse), multiplisert med valutabeløpet som betales. Et tap som fremkommer etter samme beregning, er fradragsberettiget. OPSJONER 1 Begrepet Begrepet «opsjon» omfatter kontrakt der utsteder gir innehaver rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge nærmere fastsatt objekt til en bestemt pris på eller innen et bestemt fremtidig tidspunkt. 2 Finansielle opsjoner (sktl. 9-10) Med finansiell opsjon forstås børsnotert eller ikke-børsnotert kontrakt, hvor utsteder mot vederlag (premien) gir innehaver av opsjoner rett, men ikke plikt til fremtidig kjøp eller 258

260 OPSJONER salg av aksje, mengdegjeldsbrev, valuta, kursnotert finansielt instrument eller variabel referansestørrelse til en på forhånd fastsatt innløsningspris. Som eksempel på en variabel referansestørrelse, kan nevnes OBX-indeksen på Oslo Børs. Premien som innehaver (kjøper) betaler for opsjonen, kommer ikke til fradrag før opsjonen realiseres ved innløsning, avhendelse eller bortfall. Utstederen (selgeren) av opsjonen skal skattlegges ved innløsning eller bortfall. Finansiell opsjon skal anses som selvstendig formuesgjenstand, løsrevet fra det underliggende objekt (f.eks. aksjer). Finansiell opsjon skal således gjøres til gjenstand for selvstendig beskatning. Gevinst ved avhendelse, innløsning eller bortfall av finansiell opsjon er skattepliktig og tap fradragsberettiget, enten gevinsten/tapet er innvunnet/oppstått i eller utenfor næringsvirksomhet. Hvorvidt det oppstår gevinst og tap, vil avhenge av verdiutviklingen på det underliggende objekt, for eksempel aksjen. I tillegg må en ta hensyn til eventuell opsjonspremie. Gjelder det en kjøpsopsjon, vil innehaveren av opsjonen få en gevinst hvis verdien av aksjen stiger. Utstederen vil da få et tilsvarende tap. Hvis aksjen synker i verdi, vil det på tilsvarende måte oppstå et tap for innehaveren og en gevinst for utstederen. Gevinst/tap fremkommer som differansen mellom opsjonens utgangsverdi og dens inngangsverdi. Er inngangsverdien størst, blir det tap for innehaveren av opsjonen. Er utgangsverdien størst, blir det gevinst. For utsteder skjer det motsatte. Innehaver og utsteder beregner gevinst/tap slik: Innehaver (kjøper) Inngangsverdi Utgangsverdi Inngangsverdi Utgangsverdi Inngangsverdi Utgangsverdi Opsjon Innløst kjøpsopsjon: Premien som innehaver har betalt Markedsverdien (kursverdien) av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen Innløst salgsopsjon: Premien som innehaveren har betalt Innløsningsprisen fratrukket markedsverdien av det underliggende objekt på innløsningstidspunktet Bortfalt opsjon: Premien som innehaveren har betalt kr 0 Utsteder (selger) Utgangsverdi Inngangsverdi Utgangsverdi Inngangsverdi Utgangsverdi Inngangsverdi Dersom innehaver av en opsjon ønsker å avhende opsjonen, utgjør gevinsten differansen mellom salgssummen for opsjonen og inngangsverdi. Blir differansen negativ, oppstår et fradragsberettiget tap. Utstederen av opsjonen er upåvirket av at innehaveren selger opsjonen. Han skal først foreta gevinst/tapsberegning som vist foran når den nye kjøper av opsjonen innløser opsjonen eller opsjonen bortfaller. Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan føres til fradrag når gevinst kommer til beskatning eller tap kommer til fradrag. 259

261 OPSJONER Eks. 1 A inngår 1. februar 2011 en avtale med B som gir A rett til å kjøpe aksjer i AS X for kr innen 1. oktober For denne avtale betaler A kr til B. A har ved denne avtale inngått en kjøpsopsjon. I tillegg betaler A transaksjonskostnader med kr 300. Den 10. august 2011 kjøper A de aksjene i AS X for kr Verdien av disse aksjer er per denne dato kr A får en gevinst som beregnes slik: Salgsverdi... kr Innløsningspris... kr Utgangsverdien... kr Inngangsverdien (premien, dvs. det A betalte for opsjonen)... kr Transaksjonskostnader... kr 300 Gevinst for A... kr B får et tap som beregnes slik: Utgangsverdi (premien, dvs. mottatt betaling fra A)... kr Aksjenes salgsverdi... kr Innløsningsprisen... kr Inngangsverdi... kr kr Fradragsberettiget tap... kr Når innløsning av opsjon er skjedd ved levering av opsjonens underliggende objekt (f.eks. aksjer, som i eks. 1 foran), skal opsjonsinnehavers inngangsverdi for de ervervede aksjene settes til aksjenes salgsverdi på ervervstidspunktet, dvs. innløsningstidspunktet for opsjonen. Opsjonsutstederen vil på dette tidspunktet måtte beregne en gevinst/tap på de aksjene som han har levert til opsjonsinnehaveren. For ham vil utgangsverdien for disse aksjene utgjøre omsetningsverdien på innløsningstidspunktet, som altså tilsvarer inngangsverdien for opsjonsinnehaveren. Eks. 2 Hvis A i eks. 1 selger aksjene i AS X til C for kr , beregnes gevinsten ved dette aksjesalget slik: Salgssum... kr Aksjenes inngangsverdi (salgsverdi ved ervervet)... kr kr Omkostninger... kr 200 Skattepliktig gevinst... kr I eks. 1 måtte B den 10. august 2011 som følge av opsjonsavtalen, overdra de aksjene i AS X til A for kr Hvis B i sin tid kjøpte aksjene for kr , inkl omkostninger, får B følgende gevinst/tapsberegning: Salgsverdi 10. august kr Det beløp B i sin tid betalte for aksjene, inkl omkostninger... kr Skattepliktig gevinst... kr

262 OPSJONER 3 Ansattes erverv av aksje- og egenkapitalbevisopsjoner i arbeidsforhold (sktl. 5-14) 3.1 Innledning Ansattes erverv av aksjeopsjoner og egenkapitalbevisopsjoner i arbeidsforhold skattlegges som lønn når rettigheten realiseres eller gjøres gjeldende. 3.2 Hovedregler skatteplikt ved realisasjon Fordel ved aksjeopsjoner mv. i arbeidsforhold anses først for innvunnet/tidfestet når opsjonen innløses eller selges. Tap ved at opsjonen selges, innløses eller bortfaller uten innløsning, kan det kreves fradrag for i alminnelig inntekt. Ved innløsning av kjøpsopsjon settes fordelen til differansen mellom aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket det som ble betalt for rettigheten ved ervervet (kostprisen). Eks. 1 innløsning av kjøpsopsjon i arbeidsforhold Den ansatte har betalt kr til arbeidsgiver for å få rett til å kjøpe/tegne aksjer i arbeidsgiverselskapet til en pris av kr Den ansatte gjør bruk av sin opsjon. Ved tegningen har aksjene en omsetningsverdi på kr Utgangsverdi = aksjens verdi ved anvendelse av opsjonen... kr Inngangsverdi: Fradrag for innløsningspris... kr Fradrag for kostpris for rettigheten... kr kr Skattepliktig gevinst... kr Ved innløsning av salgsopsjon settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi fratrukket kostprisen. Eks. 2 innløsning av salgsopsjon i arbeidsforhold Den ansatte har betalt kr for rett til å selge sine aksjer i arbeidsgiverselskapet for kr på et senere fastsatt tidspunkt. Retten benyttes og aksjenes omsetningsverdi utgjør kr på innløsningstidspunktet. Utgangsverdi = innløsningspris... kr Inngangsverdi: Omsetningsverdien på innløsningstidspunktet... kr Kostpris for opsjonen... kr kr Skattepliktig gevinst... kr Ved realisasjon av opsjonen settes fordelen til differansen mellom salgssummen og det den ansatte betalte for rettigheten (kostprisen). Overføring av opsjonen til nærstående regnes ikke som realisasjon (salg mv.). Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i 261

263 OPSJONER opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning/salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning/salg fra skattyter (arbeidstaker). 3.3 Bortfall av opsjon Når salgsverdien av opsjonens underliggende objekt er lavere enn innløsningsprisen (det som skal betales for det underliggende objekt), vil skattyter normalt ikke gjøre bruk av opsjonen, som da bortfaller. Slikt bortfall gir skattyter rett til fradrag, men bare i alminnelig inntekt ikke i personinntekt. Tapet inngår ikke i minstefradraget. Beløpet føres i post Tapet svarer til det den ansatte har betalt for opsjonen. Har skattyter mottatt opsjonen vederlagsfritt fra arbeidsgiver, har vedkommende ikke lidt noe tap. Er skattyter blitt skattlagt for fordel ved vederlagsfritt erverv av opsjonen etter de regler som gjaldt i perioden , skal det beløp som ble skattlagt som fordel ved ervervet av opsjonen medregnes i inngangsverdien. Heller ikke i slike tilfeller vil tapet være fradragsberettiget i annet enn alminnelig inntekt (på tross av at inngangsverdien eller deler av denne er blitt skattlagt som fordel vunnet ved arbeid, dvs. skattlagt som personinntekt). 3.4 Salg av opsjonens underliggende objekt Hvis du etter innløsning av opsjonen, selger det underliggende objekt (aksje mv.), gjelder de vanlige regler for gevinst-/tapsberegning, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon. Ved gevinstberegningen ved salg av det underliggende objekt dvs. aksjene eller egenkapitalbevisene må inngangsverdien settes til den salgsverdi som ble lagt til grunn ved beregning av skattepliktig fordel ved innløsning av opsjonen. (Inngangsverdien for aksjene i eksempel 1 vil ved en senere realisasjon av disse aksjer følgelig utgjøre kr ) 3.5 Omberegning av skatt fordeling over løpetid (forskrift FIN ) Inntekt ved opsjoner mv. i arbeidsforhold skattlegges i det år hvor opsjonen realiseres, dvs. når den innløses eller selges. Inntekten må som hovedregel tas med fullt ut i dette år. Departementet har i medhold av bestemmelsen om skattlegging av aksjeopsjoner mv. (sktl (3) bokstav b) gitt forskrift som gir skattyter rett til å kreve skatten omberegnet til det den ville ha utgjort dersom inntekten var blitt tidfestet (skattlagt) med like store beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret. Krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen i det år inntekten er tidfestet etter hovedregelen altså selvangivelsesfristen for det år opsjonen innløses eller selges. 4 Ikke-finansielle opsjoner 4.1 Opsjonen skattlegges som selvstendig objekt Ikke-finansielle opsjoner er de opsjoner som faller utenfor avgrensningen av finansielle opsjoner (se pkt. 2). 262

264 OPSJONER Gevinst/tap på ikke-finansielle opsjoner er som hovedregel skattepliktig /fradragsberettiget på selvstendig basis, hvis opsjonen er ment eller opprettet for omsetning eller tilsvarende utnytting uavhengig av det underliggende objekt. Dette vil typisk være aktuelt hvor det underliggende objekt er artsbestemt og kan omsettes i effektive markeder, for eksempel råolje eller elektrisk kraft. Gjelder det for eksempel en opsjon på å kjøpe et hus, vil opsjonen ikke være gjenstand for selvstendig beskatning. Ved gevinst/tapsberegningen for opsjoner som er gjenstand for selvstendig beskatning settes innehavers utgangsverdi til salgssummen. Opsjonens inngangsverdi på innehavers hånd settes til: for den opprinnelige innehaver: opsjonspremien for senere kjøper av opsjoner: kjøpesummen (opsjonspremien) for opsjon mottatt som arv eller gave: omsetningsverdien på dødsfalls- eller gavetidspunktet, men ikke høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. For utsteder er opsjonspremien skattepliktig inntekt uavhengig av arten av den formuesgjenstand (f.eks. bolig) opsjonen retter seg mot. Premien beskattes i det år opsjonsavtalen er inngått. Ved innløsning av ikke-finansielle opsjoner skal innehaverens fordel ikke skattlegges særskilt. Fordelen skal i stedet inngå i en eventuell senere gevinst/tapsberegning ved salg av det underliggende objekt. Utsteder av opsjonen vil som nevnt være skattlagt for opsjonspremien allerede når opsjonsavtalen inngås. Ved innløsning av en kjøpsopsjon skal utstederen dermed beregne gevinst/tap på det underliggende objekt, uten å ta hensyn til opsjonspremien. Gjelder det en kjøpsopsjon, skal på samme måte inngangsverdien ikke bli påvirket av opsjonspremien. Dette fordi utsteder allerede er skattlagt for denne i det inntektsåret opsjonsavtalen ble inngått. 4.2 Opsjonen skattlegges ikke som selvstendig objekt Hvis opsjonen ikke er gjenstand for selvstendig beskatning, vil den inngå i en annen transaksjon og skattlegges sammen med denne. Eks A får opsjon til å kjøpe en vare for kr 100. Opsjonen må benyttes i desember Han har betalt en opsjonspremie på kr 30. Markedsprisen på opsjonstidspunktet (desember 2010) utgjør kr 150 og A gjør opsjonen gjeldende. Han videreselger varen i januar 2011 for kr 185. Hvis opsjonen skal beskattes selvstendig, vil han få en gevinst på opsjonen på kr 20 (salgsverdi kr 50 opsjonspremie kr 30) i år I år 2011 får han en fortjeneste på varesalget på kr 35 (salgssum varer kr 185 markedspris på opsjonstidspunktet kr 150). Skal opsjonen ikke skattlegges selvstendig, vil opsjonspremien og innløsningsprisen bli å betrakte som kjøpesum for varene. A vil da ikke få noen beskatning i år 2010, men først ved varesalget i år Fortjenesten vil bli kr 55 (salgssum kr 185 innløsningsprisen kr 100 og opsjonspremien kr 30). 263

265 PENDLERE PENDLERE (sktl. 6-13) 1 Innledning Reiser skattyter mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig, hvor den sistnevnte er å anse som skattyters virkelige hjem (skattemessige bosted, se pkt. 2), regnes vedkommende normalt som pendler. En enslig må besøke sitt hjem med en regelmessighet og hyppighet som kan anses rimelig. Noe slikt krav gjelder ikke for ektefeller og familieforsørgere. Er skattyter pendler, har vedkommende krav på fradrag i inntekten for de merkostnader som påføres skattyter. Merkostnadene kan trekkes fra i tillegg til minstefradraget. 2 Skattemessig bosted (sktl. 3-1 og FSFIN 3-1) 2.1 Familieforsørgere som pendler mellom hjem og annen bolig Familieforsørgere har sitt skattemessige bosted der de har felles bolig med ektefelle eller barn. Skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, har sitt skattemessige bosted hvor vedkommende har bolig sammen med disse. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre. Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, anses de å ha sitt skattemessige bosted etter følgende rangorden: bolig som de har felles med barn bolig som er selvstendig bolig hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile. 2.2 Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig Enslig som i 2011 er 21 år eller yngre (født i 1990 eller senere), anses å ha sitt skattemessige bosted i foreldrehjemmet. Som foreldrehjem regnes hjemmet til foreldrene eller andre som den enslige har vokst opp hos. Enslig som i 2011 er 22 år eller eldre (født 1989 eller tidligere), anses å ha sitt skattemessige bosted der vedkommende har selvstendig bolig (se pkt. 3). Foreldrehjemmet anses som skattemessig bosted hvis vedkommende pendler mellom uselvstendig bolig (se pkt. 3) og foreldrehjemmet. Enslig (uansett alder) som har sin overveiende «døgnhvile» i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som skattemessig bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. november i året forut for inntektsåret. Registreringen kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret. 264

266 PENDLERE 2.3 Enslig som pendler mellom to eller flere boliger, hvor ingen av boligene er foreldrehjem Enslig som har selvstendig bolig (se pkt. 3) og som pendler mellom denne og andre boliger (som ikke er foreldrehjem), anses å ha sitt skattemessige bosted der vedkommende har selvstendig bolig. Har den enslige flere selvstendige boliger, anses det sted hvor vedkommende har sin overveiende «døgnhvile» som skattemessig bosted. I tilfelle den enslige pendler mellom uselvstendige boliger (se pkt. 3), vil også «døgnhvile»-regelen måtte anvendes. 2.4 Opprettholdelse av tidligere skattemessig bosted ved stor bolig Pendler du mellom forskjellige boliger, kan du i visse tilfeller kreve å opprettholde ditt skattemessige bosted i den kommunen der du har bodd i minst tre år før du tok arbeidsopphold annet sted. Dette gjelder selv om du ut fra beskrivelsen i pkt. 2.1 til 2.3 som utgangspunkt skal anses skattemessig bosatt i boligen ved arbeidsstedet. Det er et vilkår at du på det opprinnelige bosted har kostnader til leie av bolig, eller bor i bolig som du selv eier. Det likestilles med å bo i egen eller leid bolig hvis du bruker boligen «vederlagsfritt» mot å dekke driftskostnadene. Forutsetningen er at du enten er nær slektning av eiendommens eier eller har inngått en føderådskontrakt. I tillegg må boligen ha minst dobbelt så stort areal av primærrom som boligen på arbeidsplassen. Regelen om opprettholdelse av tidligere skattemessig bosted gjelder både for enslige og for ektefeller med felles bolig på arbeidsplassen og annet sted. Regelen gjelder ikke for ektefeller som har felles bolig med barn. 3 Selvstendig eller uselvstendig bolig Som selvstendig bolig regnes bare hus eller leilighet som har minst 30 kvm areal av primærrom, og har innlagt vann og avløp, og eies eller disponeres for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år, og som pendleren har tilgang til alle ukens dager. I boenhet hvor det bor flere enn en person er kravet til selvstendig bolig 30 kvm tillagt 20 kvm for hver ytterligere beboer i boenheten. Bare personer som er over 15 år teller med. Hvis en person leier rom i en boenhet hvor det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvm, der det legges til grunn det arealet leietakeren disponerer alene, tillagt vedkommendes andel av fellesarealet i boenheten. Fellesarealet fordeles likt mellom beboere som har fylt 15 år. Fellesarealet i boenhet med minst 7 beboere over 15 år tas ikke i betraktning. 265

267 PENDLERE Eks. Skattyter A leier ett rom på 15 kvm i en boenhet der det bor to andre personer. Boenheten er på 70 kvm, hvorav 40 kvm er fellesareal. Etter hovedreglen er boenheten akkurat stor nok til at den vil bli ansett som selvstendig bolig for dem som bor der ( kvm). Skattyter A kan imidlertid ved vurderingen av om boligen er selvstendig, kreve at det bare tas hensyn til arealet han disponerer alene, tillagt 1/3 av fellesarealet. Arealet vil da bli lavere enn 30 kvm, og føre til at boligen blir ansett som uselvstendig. 4 Pendlerhyppighet 4.1 Familieforsørgere For familieforsørgere stilles det ikke spesielle krav til hyppighet av besøksreiser til hjemmet for å oppnå pendlerstatus. 4.2 Enslige 22 år eller eldre For enslige som i 2011 er 22 år eller eldre (født i 1989 eller tidligere), er i alminnelighet kravet til reisehyppighet satt til hjembesøk minst hver tredje uke. Er det kort reiseavstand, kreves det langt hyppigere besøk. For enslige som ved siden av å være i inntektsgivende arbeid også er under utdannelse, kan sjeldnere hjembesøk enn hver tredje uke godkjennes. Det samme gjelder i helt spesielle forhold, eksempelvis ved svak økonomi og sykdom, hvor det kan være rimelig å lempe på minstekravet. Derimot vil lang reiseavstand i seg selv ikke kunne begrunne noe unntak fra 3-ukers kravet. Har du fylt 22 år eller mer i inntektsåret og har selvstendig bolig i Norge, anses du ikke å ha ditt virkelige hjem i en bolig i annen EØS-stat, selv om du pendler dit. 4.3 Enslige 21 år eller yngre For enslige som i 2011 er 21 år eller yngre, gjelder ikke kravet om hjemreise hver tredje uke. Disse har ofte svak økonomi, og færre besøksreiser vil da kunne godtas som tilstrekkelig. 5 Pendlerkostnader (sktl. 6-13) 5.1 Merkostnader ved å bo utenfor hjemmet Innledning Må du på grunn av ditt arbeid bo utenfor hjemmet, kan du kreve fradrag for merkostnader til kost og losji, se emnet Kost og losji. 266

268 PERSONFRADRAG Kostnader til kost Det er fastsatt tre satser for kostnader til kost: høy sats som gjelder ved opphold på hotell (kr 580) (kr 522 dersom frokost er inkludert i romprisen) mellomsats som gjelder ved opphold på pensjonat (kr 291) lav sats som gjelder ved opphold på hybel/brakke (kr 189) Kriteriet for valg av sats er således hvordan du har bodd, og dermed hvilke kostnader du antas å ha hatt til kost. Dokumenterer du høyere faktiske kostnader til kost, kan du kreve fradrag for de faktiske merkostnader. Får du fri kost eller kost dekket etter regning, skal du skattlegges for kostbesparelse med kr 79 per døgn. Du har da rett til fradrag for småutgifter med kr 60 per døgn Kostnader til losji Fradrag for merkostnader til losji gis for faktisk dokumenterte kostnader. De nærmere regler om fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, er behandlet under post og emnet Kost og losji Reisefradrag ved besøk i hjemmet Pendlere har krav på fradrag for reise ved besøk i hjemmet for de kostnader som sammen med reisefradrag mellom arbeidssted og bolig i arbeidskommunen, overstiger kr Fradrag for inntil km gis ut fra en kilometersats på kr 1,50. De nærmere regler om fradrag for reise ved besøk i hjemmet, er behandlet under post Når det gjelder sannsynliggjøring av reisehyppigheten, så anbefales det at det tas vare på billetter, kvittering mottatt under reisen (bensinfylling, bom-/ferjebilletter) og lignende. Har du mottatt godtgjørelse til dekning av besøkskostnader, se post PERSONFRADRAG (sktl. 15-4) Fradraget skal ikke føres i selvangivelsen. Det gis automatisk ved skatteberegningen, se punkt 7. 1 Hvem har krav på fradrag Ektefeller som lignes under ett, skal ha personfradrag i skatteklasse 2. Enslig forsørger som alene har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang (født 1994 eller senere), eller som forsørger eldre barn, skal også ha personfradrag i skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger. Andre personlige skattytere skal ha personfradrag i skatteklasse 1, med mindre det kreves personfradrag i stedet for fradrag for underholdsbidrag, se pkt. 2. Personfradragene utgjør for inntektsåret 2011 kr i skatteklasse 1 og kr i skatteklasse 2. Om redusert personfradrag, se pkt

269 PERSONFRADRAG For gjenlevende samboer som overtar boet i uskifte, gjelder det regler om ligning under ett med avdøde, med fordeling av skatten, på samme måte som for gjenlevende ektefelle. De reglene om skatteklassefastsettelsen som gjelder for gjenlevende ektefelle gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet i uskifte. Se for øvrig emnet Personfradrag. 2 Separerte og skilte Ektefeller som er separert eller skilt ved utgangen av inntektsåret (31. desember 2011), lignes hver for seg. Som hovedregel settes de da begge i skatteklasse 1. Hvis de har barn, kan de ha krav på personfradrag i skatteklasse 2 som enslig forsørger, se emnet Enslig forsørger. Har en av ektefellene det meste av året forsørget den andre, kan forsørgeren kreve å få personfradrag i skatteklasse 2 mot å gi avkall på fradrag for underholdsbidrag til ektefellen. Hvis ektefellen ikke har betalt bidrag til den annen ektefelle, eller bidraget er lavt, kan det være lønnsomt å kreve skatteklasse 2. 3 Dødsfall 3.1 Gjenlevende ektefelle som overtar boet udelt Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, lignes gjenlevende i skatteklasse 2 forutsatt at hun/han overtar boet udelt og lignes for sin egen og avdødes sammenlagte inntekt. Det samme antas å gjelde når bare en av ektefellene har hatt inntekt. Kreves avdødes og gjenlevendes inntekter lignet særskilt, skal avdødes inntekt lignes i skatteklasse 1. Gjenlevendes inntekt skal også lignes i skatteklasse 1 når hun/han ikke er enslig forsørger. Er skattyter enslig forsørger, vil vedkommende ha krav på skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger. 3.2 Gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet Gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet, har krav på å bli lignet i skatteklasse 2, på samme måte som for gjenlevende ektefelle, se pkt Enearving som overtar boet udelt Enearving som overtar boet udelt skal lignes for sin egen og avdødes sammenlagte inntekt, men får ikke av den grunn rett til høyere personfradrag. Arvingen kan imidlertid kreve å få sin og avdødes inntekt lignet hver for seg, hvilket normalt vil lønne seg. Avdødes inntekt frem til dødsfallet blir da lignet i skatteklasse 1, og arvingen beholder den skatteklasse hun/han etter vanlige regler har krav på. 3.4 Dødsbo Hvis en avdød ikke har gjenlevende ektefelle eller samboer som overtar den avdødes formue til uskifte og det er to eller flere arvinger, oppstår det et dødsbo. Dødsboet er eget skattesubjekt. I dødsåret skal den avdødes inntekt lignes sammen med dødsboet. Dødsboet skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville hatt i 268

270 PERSONFRADRAG live. Var avdøde ugift gis dødsboet personfradrag i skatteklasse 1, eventuelt i skatteklasse 2 som enslig forsørger. Var avdøde gift gis personfradrag i skatteklasse 2, eventuelt i skatteklasse 1 hvis ektefellen ville ha blitt lignet særskilt. Når et dødsbo skiftes mellom flere arvinger, skal boet lignes som eget skattesubjekt uten hensyn til om skiftet er offentlig eller privat. For dødsåret skal boet lignes i den skatteklasse avdøde ville blitt lignet i om hun/han hadde levd. Etterlater avdøde seg ektefelle som blir lignet særskilt, lignes boet i skatteklasse 1. Ved eventuell ligning av boet for etterfølgende år gis det ikke personfradrag (lignes i «skatteklasse 0»). 4 Enslig forsørger Enslig forsørger lignes i skatteklasse 2 når vedkommende har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang, eller forsørger eldre barn, se emnet Enslig forsørger. 5 Utland Finansdepartementet har uttalt (Utv side 513) at hvis en ektefelle bosatt i Norge faktisk forsørger ektefelle bosatt i utlandet, skal ektefellen bosatt i Norge gis skatteklasse 2. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at det normalt kan foreligge forsørgelse hvis den forsørgedes inntekt ikke overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp (kr for 2011). Skattefrie inntekter teller med. Skattekontoret kan kreve fremlagt dokumentasjon fra utenlandske offentlige myndigheter om inntektsforholdene. Hvis forsørgelse ikke har funnet sted og den ene ektefelle har vært bosatt i utlandet i hele inntektsåret, skal ektefelle i Norge i utgangspunktet settes i skatteklasse 1. Har du oppholdt deg her i landet bare en del av året, skal du ha et personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret som oppholdet har vart. Har f.eks. oppholdet vart fra 10. juni til 20. august (2 måneder og 10 dager), gis 3/12 personfradrag. Reduksjon av personfradraget skal skje individuelt hvis ektefellene lignes særskilt eller hver for seg, se emnet Ektefeller. Lignes ektefellenes inntekt sammen i skatteklasse 2, skal det ved reduksjon av personfradraget tas utgangspunkt i oppholdet til den ektefelle som har bodd eller oppholdt seg lengst i Norge i inntektsåret. Ved midlertidig opphold i utlandet, dvs. opphold som varer mindre enn ett år, gis det i alminnelighet fullt personfradrag ved ligningen. Se også emnet Skatteberegningen 6. 6 Fordeling av personfradraget mellom kommuner Har du inntekt i flere kommuner, fordeler ligningsmyndighetene personfradraget forholdsmessig etter inntekten i de enkelte kommuner. 269

271 PERSONINNTEKT 7 Skal du fremsette krav om personfradrag? Personfradraget kommer i utgangspunktet til fradrag ved skatteberegningen uten at du krever det. Unntak gjelder hvis du har krav på skatteklasse 2 ved forsørgelse av barn som er 18 år eller eldre ved utgangen av inntektsåret, se emnet Enslig forsørger. Tilsvarende gjelder også når det kreves personfradrag i stedet for fradrag for betalt underholdsbidrag til ektefelle, se pkt. 2. Kravene kan fremsettes under rubrikken «Andre opplysninger». Er du i tvil om det vil lønne seg med personfradrag i stedet for fradrag for betalt underholdsbidrag, kan du be om at den gunstigste løsning anvendes. Er du enslig forsørger bør du kontrollere at du har fått personfradrag i skatteklasse 2, da feil skatteklasse ofte får stor skattemessig betydning. PERSONINNTEKT (sktl. kap. 12) 1 Innledning Skatteloven har følgende to grunnlag for beregning av skatt på inntekt: Personinntekt og alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt er behandlet under emnet Alminnelig inntekt. Personinntekt danner beregningsgrunnlag for: trygdeavgift til folketrygden (se emnet Folketrygden 2) toppskatt til staten (se emnet Skatteberegningen 2.2) Personinntekt skal bare fastsettes for personlige skattytere. Begrepet personinntekt skiller seg fra begrepet alminnelig inntekt ved at personinntekten fra lønn, pensjon og lignende er et bruttoinntektsbegrep. I motsetning til alminnelig inntekt som er ett nettobegrep, gis det ingen fradrag ved fastsettelsen av nevnte personinntekt. Om personinntekt for næringsdrivende, se pkt Personinntekt lønnstakere og pensjonister (sktl bokstav a-e, h og i) 2.1 Hva slags inntekt regnes som personinntekt? For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er næringsdrivende, regnes som personinntekt: Arbeidsinntekt mv. lønn, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende ytelser, 270

272 PERSONINNTEKT godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l., vederlag til arbeidstaker ved opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, erstatning i arbeidsforhold for ikke- økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, så langt erstatningen overstiger 1½ ganger folketrygdens grunnbeløp, alle naturalytelser i forbindelse med arbeid eller oppdrag (unntatt slike ytelser som er gjort skattefrie, se emnet Skattefrie inntekter naturalytelser), uansett om ytelsen er forskuddstrekkpliktig eller ikke, overskudd på utgiftsgodtgjørelse til dekning av fradragsberettigede kostnader direkte knyttet til arbeid eller oppdrag. Godtgjørelse som skal dekke mottakerens private kostnader eller andre kostnader som ikke direkte er knyttet til arbeidssituasjonen, skal medregnes i sin helhet. Det samme gjelder for refusjon av slike kostnader Pensjonsinntekt mv. ytelser fra folketrygden, herunder alders- og uførepensjon, arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 overgangsstønad etter folketrygdloven 15-7, 16-7 og 17-6 introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, offentlige og private pensjoner, uavhengig av om pensjonen har tilknytning til et tidligere arbeidsforhold. Dette gjelder blant annet: avtalt pensjon fra tidligere arbeidsgiver etterlattepensjon barnepensjon til barn som er 17 år eller eldre ytelser fra kollektiv pensjonsordning, ytelser fra kollektiv livrenteforsikring i arbeidsforhold, hvis livrenteforsikringen er opprettet før 1. januar 2007 og finansiert med premiebetaling som arbeidstaker ikke fullt ut er beskattet for, ytelser fra egen pensjonsforsikring herunder de tidligere ordningene IPA og EPS (egen pensjonsforsikring etter skatteloven) samt någjeldende IPS (individuell pensjonsordning), avtalt pensjonsordning ved realisasjon (salg) av egen bedrift, herunder eget aksjeselskap, føderåd, engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning (IPS), Barnepensjon til barn som er 16 år eller yngre (født i 1995 eller senere), inngår ikke i personinntekten. Etterpensjon etter dødsfall regnes ikke som personinntekt, verken for avdøde eller etterlatte. 271

273 PERSONINNTEKT Ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt sykepenger etter folketrygdloven kap 8, stønad ved barns og nære pårørendes sykdom etter folketrygdloven kap 9, foreldrepenger etter folketrygdloven kap 14 dagpenger under arbeidsløshet i medhold av folketrygdloven kap 4. dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring som overstiger kr 20 per dag. Ved fastsettelse av personinntekt legges bruttoinntekten til grunn uten fradrag av noen art. 3 Personinntekt næringsdrivende (sktl bokstav f og g og til 12-14) 3.1 Innledning Reglene om fastsettelse av personinntekt for enkeltpersonforetak faller utenfor «SKATTE-NØKKELEN»s emneområde. Reglene behandles i «NÆRINGS-NØKKELEN» som utgis av Skattebetalerforeningen. Nedenfor gis likevel en kort beskrivelse av reglene. 3.2 Enkeltpersonforetak Hvis enkeltpersonforetaket driver virksomhet, skal det beregnes personinntekt. For at det skal foreligge virksomhet må aktiviteten ha en viss varighet og et visst omfang. Den må være egnet til å gi overskudd (motsatt hobby) og være drevet for eierens egen regning og risiko. Det er ikke noe krav om at eieren selv må delta aktivt i driften av virksomheten. Dette vil bl.a. ha praktisk betydning for enkeltpersonforetak som driver utleie av eiendommer i et omfang som fører til at utleievirksomheten anses som virksomhet uten at eieren selv deltar aktivt i driften. Personinntekt skal beregnes uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten eller ikke. Beregnet personinntekt tar utgangspunkt i inntekten fra virksomheten før fradrag for eventuelt underskudd tidligere år (fremførbart underskudd). Deretter gjøres det tillegg og fradrag etter de regler som er nevnt i Blant fradragene inngår også skjermingsfradrag. Reglene om hvordan skjermingsfradraget beregnes, fremgår av sktl Er det ansatte i virksomheten, skal det ved fastsettelsen av beregnet personinntekt gis et lønnsfradrag. Lønnsfradraget kan ikke redusere personinntekten under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Negativ beregnet personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten, men kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt i senere år fra den samme virksomheten. Fremføringsadgangen faller bort i den utstrekning skattyter unnlater å kreve fradraget når vedkommende har anledning til det. 3.3 Deltaker i deltakerlignet selskap For deltakere i deltakerlignede selskaper er det bare særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats som skal beskattes som personinntekt. For deltakerne skal det foretas en ekstrabeskatning av beløp som tas ut fra selskapet, se emnet Deltakermodellen. 272

274 REISEFRADRAG REISEFRADRAG (sktl FSFIN til ) 1 Innledning Reglene nedenfor gjelder arbeidsreiser og besøksreiser. Reglene gjelder ikke for yrkesreiser. Hvilke reiser som anses som arbeidsreiser/yrkesreiser se emnet Arbeidsreise/yrkesreise. 2 Arbeidsreiser reiser mellom hjem og fast arbeidssted Om hvem som kan ha krav på fradrag (avstandsfradrag) for reise mellom hjem og fast arbeidssted, se post Avstandsfradrag gis vanligvis med utgangspunkt i korteste avstand mellom hjemmet og det faste arbeidsstedet. Fradragssatsen er kr 1,50 per km for reiselengde inntil km i året. For overskytende reiselengde gis det som hovedregel fradrag med kr 0,70 per km. Fradrag etter høyeste sats (kr 1,50) kan gis også utover km, men bare så langt kostnadene og reiselengden kan dokumenteres. Er dokumenterte kostnader lavere enn beregnet fradrag etter høyeste sats, gis fradrag for dokumenterte kostnader. Se mer om dette under pkt «Kostnadsberegningen». Reisefradraget begrenses til det beløp som overstiger kr Reiselengde Fradrag etter kilometersats gis for reise mellom hjem og fast arbeidssted når avstanden er minst 2,5 km hver vei. Det gis fradrag for kortere strekning når dette anses rimelig på grunn av uførhet, alder eller helsetilstand. Da reisefradraget imidlertid skal begrenses til det beløp som overstiger kr i året, vil fradrag for reiseavstand kortere enn ca. 20 km hver vei normalt ikke føre til reisefradrag med mindre det gjennomføres flere daglige reiser mellom hjem og fast arbeidssted, eller skattyter i tillegg har krav på fradrag for besøksreiser. Reiseavstanden skal ved beregningen av reisefradraget settes til den korteste av følgende to distanser: reisestrekning langs bilvei reisestrekning med rutegående transportmiddel, bortsett fra fly (inkl. gangavstand til og fra transportmiddelet). Hvilket reisealternativ du faktisk har benyttet er uten betydning. Dette gjelder selv om du ved bruk av f.eks. egen båt eller sykkel oppnår en kortere reisestrekning. Den samlede daglige reiseavstand kan avrundes opp til nærmeste kilometer. Hvis vei eller rutegående transportmiddel ikke finnes, settes reiseavstanden til strekningen for den mest hensiktsmessige reisemåten. 273

275 REISEFRADRAG Er reisestrekningen langs bilvei lengst, kan du likevel legge denne strekning til grunn ved beregningen av reisefradraget, når bruk av bil fører til minst 2 timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel. Beregning av reise- og ventetid er behandlet i pkt At du kan påvise kortere reisetid ved bruk av bil fører imidlertid ikke til en høyere fradragssats per kilometer. Fradragssatsen er også for slik kjøring kr 1,50/0,70 per km med mindre du kan dokumentere høyere kostnader. Det er imidlertid intet krav om at du faktisk reiser med bil mellom hjem og fast arbeidssted. Velger du å reise med rutegående transportmiddel til tross for at dette påfører deg minst to timer lengre reise- og ventetid enn ved bruk av bil, gis reisefradrag likevel basert på veistrekning med bil. 2.2 Ikke krav til reisekostnader Selv om du ikke har hatt kostnader i anledning reisen, har du likevel krav på reisefradrag beregnet etter de satser som er nevnt foran. Unntak gjelder for reiser finansiert av arbeidsgiver. Besørger arbeidsgiver eller din oppdragsgiver hele eller deler av transporten mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og denne fordelen er skattefri, skal denne reisestrekningen ikke regnes med ved beregningen av avstandsfradraget. Se emnet Skattefrie inntekter. 2.3 Reiser som det ikke kan kreves fradrag for Det gis ikke fradrag for reiser som arbeidsgiver besørger og som du ikke skattlegges for. Hvis du betaler egenandel for slik transport, kan det kreves fradrag for egenandelen, men aldri med et høyere beløp enn det som følger av den generelle fradragsregelen. Det betyr kr 1,50 per km hvis total reisestrekning som det kan kreves fradrag for er under km, og kr 0,70 per km for overskytende antall kilometer. Utgjør egenandelen og øvrige transportkostnader som ikke er dekket av arbeidsgiver et høyere beløp, kan det gis fradrag for beløpet begrenset til kr 1,50 per km for den totale reisestrekningen det kan kreves fradrag for. Om dokumenterte kostnader, se pkt Godtgjørelse fra arbeidsgiver Når arbeidsgiveren betaler arbeidstakerens kostnader til reise mellom hjem og fast arbeidssted (gjelder ikke når slik kjøring betraktes som yrkeskjøring), skal som hovedregel arbeidstakeren føre hele godtgjørelsen i post som lønn, og kreve reisefradrag etter reglene ovenfor. 2.5 Reisetilskudd Reisetilskudd fra folketrygden til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted er skattefritt. Tilskuddet skal ikke redusere det standardiserte reisefradraget (kr 1,50/ kr 0,70 per km). Kreves det fradrag utover standardsatsen, skal det tas hensyn til tilskuddet ved beregningen av reisekostnadene. Det samme gjelder kommunalt pendlertilskudd. 2.6 Transport av barn til og fra barnepasser Transportkostnader som du får ved å plassere og hente barn i f.eks. barnehage eller skole, kan ikke trekkes fra i post Slike kostnader kan imidlertid trekkes fra som foreldrefradrag i post dersom vilkårene for fradrag ellers er til stede. 274

276 REISEFRADRAG 2.7 Bruk av firmabil/yrkesbil Er du fordelsbeskattet for bruk av firmaets bil til privatkjøring, se emnet Bil 2, er du også blitt skattlagt for fordelen ved kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Du har derfor krav på avstandsfradrag også for slik kjøring. Tilsvarende gjelder ved bruk av yrkesbil til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, fordi slik kjøring regnes som privatkjøring. 2.8 Beregning av antall reisedager Etter hovedregelen skal det faktiske antall reiser legges til grunn. Har du arbeidet hele året og har 5-dagers arbeidsuke, regner skattemyndighetene normalt med 230 arbeidsdager, og en reise tur/retur hver arbeidsdag. Fravær pga sykdom, avspasering, permisjoner, yrkesreiser og lignende skal trekkes fra i det totale antall arbeidsdager dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i løpet av året. Ved høyere fravær enn de nevnte 15 dager, skal det tas hensyn til alle fraværsdager. Arbeider du én økt om morgenen og en om kvelden, og av den grunn reiser mer enn en gang daglig mellom hjem og fast arbeidssted, har du fradragsrett for det faktiske antall reiser. Det samme gjelder om du av andre grunner kan påvise et høyere antall reiser enn det som normalt legges til grunn. 2.9 Kilometersats Fradrag kan kreves med kr 1,50 per km når samlet reiselengde mellom hjem og fast arbeidssted, herunder besøksreiser til hjemmet, ikke overstiger km i året. For reiselengde utover km i året gis fradrag med kr 0,70 per km, med mindre høyere kostnader kan dokumenteres, se pkt Har du benyttet fly (eventuelt helikopter) på reisen, skal reisestrekningen settes til korteste reiseavstand med annet rutegående transportmiddel enn fly mellom hjem og fast arbeidssted. Reisestrekning med bil legges til grunn hvis vilkåret om minst to timers mindre reise- og ventetid er oppfylt. Unntak gjelder for besøksreiser. Her kan du som et alternativ til nevnte beregningsmåte, kreve fradrag for flybilletten mot å holde flyreisen helt utenfor ved beregningen av fradrag etter avstand, se pkt Kostnadsberegningen (FSFIN (2)) Fradrag kan gis med kr 1,50 per km også for reiselengde utover km. Kostnadene og reiselengden må da dokumenteres. Er de dokumenterte kostnadene lavere enn kr 1,50 per km, gis det bare fradrag for dokumenterte kostnader, se eksempel 1. Eks. 1 Reiseavstand for arbeidsreiser og besøksreiser i 2011 er kilometer. Det kan kreves slikt fradrag: kr 1,50 x =... kr kr 0,70 x =... kr Til sammen... kr

277 REISEFRADRAG Kan det dokumenteres høyere kostnader enn kr , kan det kreves fradrag for de dokumenterte kostnadene, men likevel ikke med et høyere beløp enn kr 1,50 x = kr Fradragsbeløpene som er nevnt ovenfor, skal som ellers begrenses til det beløp som overstiger kr Bompenger og ferjekostnader skal ikke regnes med blant kostnadene. Det skal heller ikke parkeringskostnader. Eventuelle kostnader til flyreiser regnes med blant kostnadene, men ikke hvis du krever særskilt fradrag for flybilletten ved besøksreiser, se pkt. 3. Bruk av egen privatbil når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag enn kr 0,70 for reiseavstand over km Bruker du egen privatbil (ikke yrkesbil, se nedenfor) mellom hjem og fast arbeidssted (herunder til besøksreiser), og bilen også brukes til annen kjøring, må det ved kostnadsberegningen foretas en fordeling av de faktiske kostnader ved bilholdet (herunder verdiforringelse). Verdiforringelsen settes til 10 % årlig av bilens listepris som ny. Er bilen eid bare en del av året, settes verdiforringelsen til en tolvdel av den årlige verdiforringelsen for hver måned du har eid bilen. Del av måned regnes som hel måned. Faktiske kostnader inkl. verdiforringelse fordeles forholdsmessig mellom antall kjørte kilometer med bilen mellom hjem og fast arbeidssted (inkl. besøksreiser), og totalt kjørte kilometer med bilen i året. Dette gjelder selv om reisefradraget beregnes på grunnlag av en kortere reisestrekning med rutegående transportmiddel. Bilkostnadene må kunne dokumenteres. Bruk av arbeidsgivers bil når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag enn kr 0,70 for reiseavstand over km Bruker du bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver (firmabil) mellom hjem og fast arbeidssted, herunder besøksreiser, settes kostnadene for denne kjøring iflg. Skattedirektoratet til kr 0,70 per kilometer. Kameratkjøring når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag enn kr 0,70 for reiseavstand over km Ved kameratkjøring skal kostnadene fastsettes ut fra det den enkelte har betalt som passasjer. Ved beregningen av kostnadene for eieren av bilen, må det tas hensyn til mottatt betaling fra medpassasjerer. Bruk av egen yrkesbil når du skal foreta kostnadsberegning for å oppnå høyere fradrag enn kr 0,70 for reiseavstand over km Kostnadene ved bruk av egen yrkesbil mellom hjem og fast arbeidssted (herunder besøksreiser) settes til kr 0,70 per kilometer iflg. Skattedirektoratet To timer kortere reise- og ventetid ved bruk av bil enn ved bruk av rutegående transportmiddel (totimersregelen) Hvis du får minst to timer kortere reise- og ventetid ved bruk av bil enn ved bruk av rutegående transportmiddel på arbeids- og besøksreiser, kan du ved beregningen av avstandsfradraget legge reisestrekningen med bil til grunn. Oppfyller du totimerskravet og du i tillegg bruker ferje på reisestrekningen, kan du kreve fradrag for kostnader til ferjetransporten. Det samme gjelder hvis du på arbeids- og besøksreiser har kostnader til bompenger. Fradrag for kostnader til ferjetransport og bompenger 276

278 REISEFRADRAG må samlet overstige kr for at du skal få fradrag for disse. Reise- og ventetid regnes under ett for hver gang du reiser fra hjemmet til du kommer hjem igjen. Har du flere reiser mellom hjem og fast arbeidssted samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid hver enkelt reise tur/retur. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at reise- og ventetid skal beregnes som vist nedenfor: Reisetid rutegående transport/gangtid Som reisetid regnes gangtid mellom hjemmet og nærmeste holdeplass, gangtid mellom fast arbeidssted og nærmeste holdeplass, samt reisetiden med rutegående transportmiddel inkl eventuell ventetid/gangtid ved bytte av transportmiddel. Ved beregningen legges alltid reisetid samt avgangs- og ankomsttid ifølge rutetabellen til grunn. Gangtiden beregnes med utgangspunkt i en standard hastighet på 1 km per 15 minutt (dvs. 4 km i timen). Foreligger det spesielle forhold, f.eks. dersom skattyter er funksjonshemmet, kan det regnes lengre gangtid per km. Hvis avstanden mellom hjemmet og første rutegående transportmiddel, eller dets nærmeste parkeringsplass er under 2,5 km, skal gangtid beregnes. Er avstanden over 2,5 km legges normalt reisetiden med bil til grunn, dvs. 1 minutt per km (60 km i timen), se Reisetid med bil nedenfor. Reisetid bil Reisetiden med bil settes til 1 minutt per kilometer (60 km i timen). Avstanden beregnes etter korteste veistrekning. Det tas ikke hensyn til eventuell gangtid verken ved begynnelsen eller slutten av reisen, såfremt det er bilvei i rimelig nærhet av hjemmet og/eller det faste arbeidsstedet. Eks. 2 Avstanden mellom hjem og nærmeste holdeplass er 2 km. Korteste reisestrekning med bil mellom hjem og fast arbeidssted er 57 km. Hjemmet Holdeplass Arbeidssted Holdeplass R U T E G Å E N D E T R A N S P O R T B I L Reiseavstand Reisetid fra hjemmet Reisetid fra arbeidsstedet Korteste reiseavstand Reisetid fra hjemmet Reisetid fra arbeidsstedet 2 km gangavstand 30 minutter (4 km i timen) 30 minutter (4 km i timen) Rutegående transport 0,2 km gangavstand 86 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 3 min (4 km i timen) 88 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 3 min (4 km i timen) 57 km Reisetid (sum) i minutter 57 minutter (hastighet 60 km i timen/1 km per minutt) minutter (hastighet 60 km i timen/1 km per minutt) Tidsbesparelse (kortere reisetid ved bruk av bil) = 126 minutter 277

279 REISEFRADRAG Reisetiden med bil er 126 min. kortere enn med rutegående transportmiddel (240 min. 114 min. = 126 min.). Reisestrekningen langs bilvei kan legges til grunn ved beregningen av reisefradraget. I tillegg har skattyter krav på fradrag for bompenger og ferjebillett hvis slike kostnader overstiger kr Kreves det fradrag for ferjekostnader, gis det ikke fradrag etter kilometersats for reisestrekningen med ferje. Er skattyters kostnader til ferje og bompenger for eksempel kr 3 500, gis det fradrag for beløpet fullt ut. Ventetid Eventuell ventetid på arbeidsstedet regnes med dersom skattyter har fast arbeidstid (ikke fleksitid), og ventetiden ikke kan utnyttes f.eks. til godtgjort forarbeid, etterarbeid, overtid, akkord eller avspasering, se eks. 3. Ventetid gjelder bare ved bruk av rutegående transportmiddel. Ved bruk av bil forutsettes ingen ventetid på arbeidsplassen, med mindre det også brukes ferje på strekningen. Ventetidens lengde vil da være avhengig av ferjens rutetider. Eks. 3a Korteste reiseavstand mellom hjemmet og arbeidsstedet er 83 km, herav 5 km med ferje. Holdeplass Ferjekai Ferjekai Hjemmet Holdeplass Holdeplass Arbeidssted Holdeplass R U T E G Å E N D E T R A N S P O R T Reiseavstand Reisetid fra hjemmet Reisetid fra arbeidsstedet 0,2 km gangavstand 3 minutter (4 km i timen) 3 minutter (4 km i timen) Buss 36 km 0,8 km gangavstand Ferje 5 km Rutegående transportmiddel 40 km 1 km gangavstand 160 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 15 min (4 km i timen) 162 minutter (reisetid ifølge rutetabell) 15 min (4 km i timen) Ventetid på arbeidssted Reisetid (sum) i minutter 10 minutter minutter 190 B I L Korteste reiseavstand Reisetid fra hjemmet Reisetid fra arbeidsstedet 37 km Ferje 5 km 37 minutter (hastighet 60 km i timen) 37 minutter (hastighet 60 km i timen) 30 min 41 minutter (60 km i timen) 30 min 41 minutter (60 km i timen) 41 km Ventetid på arb.sted Reisetid (sum) i minutter 24 minutter minutter 132 Tidsbesparelse (kortere reisetid ved bruk av bil) = 114 minutter Det legges til grunn at skattyter har fast arbeidstid (ikke fleksitid) og at hun ikke kan nyttiggjøre seg ventetiden til for eksempel overtid eller avspasering. Enten hun bruker buss eller bil til arbeidsstedet, må hun i tillegg bruke ferje. Det skal da tas hensyn til ventetiden på arbeidsstedet. (Ved beregning av reisetid med bil tas det bare hensyn til ventetid på arbeidsstedet når skattyter har benyttet ferje.) Tidsbesparelsen ved bruk av bil blir i eksemplet 114 min. Den er for kort til at det kan gis fradrag for kostnader til ferjetransport og bompenger. Kunne skattyter ha oppnådd en tidsbesparelse på to timer eller mer ved å kjøre en annen vei til arbeidsstedet, skal denne reiseavstand legges til grunn. Eventuelle kostnader til bompenger og ferjetransport på strekningen kan også trekkes fra hvis kostnadene overstiger kr

280 REISEFRADRAG I eksemplet er det forutsatt at det er ferjeavgang hver halve time. Hadde ferjen f.eks. hatt avgang hvert kvarter, kunne skattyter ved bruk av bil tatt en senere ferje til arbeidsstedet. Gitt de samme avgangstider for bussen, vil hun ved bruk av bil oppnå en ytterligere tidsbesparelse på to ganger 15 minutter. Samlet tidsbesparelse ved bruk av bil på hele strekningen ville da blitt 144 minutter. Hun kunne da enten krevd: - reiseavstandsfradrag basert på veistrekningen (78 km x 2 per dag). I tillegg kunne hun krevd fradrag for kostnader til ferjetransport og eventuelle bompenger, hvis disse til sammen oversteg kr eller - reiseavstandsfradrag basert på vei- og ferjestrekningen (83 km x 2 per dag), og eventuelle bompenger, hvis de oversteg kr Eks. 3b Hvis skattyter ikke har fast arbeidstid, tas det ikke hensyn til ventetiden verken ved beregning av reisetid med bil eller med rutegående transport. I eks. 3a blir da skattyters tidsbesparelse tilstrekkelig til at fradrag for bruk av bil kan godkjennes. Tidsbesparelsen beregnes slik: Reisetiden med rutegående transport 178 min min min Reisetid med bil 108 min min min Tidsbesparelse min 2.12 Fradrag for bompenger og kostnader til ferjebillett Du kan kreve fradrag for bompenger og ferjekostnader hvis du bruker egen bil og oppfyller følgende vilkår: bilbruken fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel på samme og på alternativ reisestrekning. Har du flere slike reiser samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid for hver reise. de samlede kostnader til bompenger og ferjekostnader må overstige kr i året. Du får da fradrag for hele beløpet. Kreves det fradrag for bruk av ferje, må reisestrekning med ferje holdes utenfor ved beregningen av reisefradraget. Kostnadene må dokumenteres med kvittering. Rimeligste billettalternativ legges til grunn. 3 Besøksreiser under arbeidsopphold utenfor skattemessig bosted (pendleropphold) Om hvem som kan kreve besøksfradrag, se post Har du krav på reisefradrag ved besøk i hjemmet, gis fradrag etter de regler som er nevnt under pkt. 2 ovenfor. Her i pkt. 3 behandles bare de særskilte regler som kun gjelder fradrag for besøksreiser. Har du brukt fly under besøksreisen, kan du kreve fradrag for flybilletten i stedet for avstandsfradrag for flystrekningen. Reisestrekningen med fly må da holdes helt utenfor ved beregningen av den totale reiseavstanden som gir rett til fradrag. Forutsetningen for å få fradrag for kostnader til flyreisen er at kostnadene dokumenteres. To-timers regelen, se pkt. 2.11, gjelder også for besøksreiser. Ved besøksreiser kan det ofte være vanskelig å beregne spart reise- og ventetid. I praksis godtas derfor fradrag for 279

281 RENTEFORDEL VED RIMELIGE LÅN reiseavstanden langs vei og dokumenterte bom- og ferjebillettkostnader når skattyter faktisk har brukt bil. Det gis bare fradrag for besøksreiser utover kr Har du også krav på reisefradrag mellom hjem og fast arbeidssted, gis det fradrag for samlede reisefradrag vedrørende besøksog arbeidsreiser utover kr Fradrag gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted i året. Hyppigheten av besøkene i hjemmet er normalt avhengig av faktorer som reiseavstand, transportmiddel, reisekostnader, bostedsforhold på arbeidsplassen mv. Krever du fradrag for et høyere antall besøk enn skattytere flest, under samme eller tilsvarende forhold, vil ligningsmyndighetene som regel kreve at antall besøk blir legitimert/sannsynliggjort. Ektefelle og barns reiser for å besøke deg på arbeidsstedet, gis det ikke fradrag for. Personer som er skattemessig bosatt i Norge og som av hensyn til sitt arbeid i Norge må bo utenfor sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat og pendler til dette, kan også kreve fradrag for besøksreiser til hjemmet. Kostnadene inngår imidlertid i standardfradraget for utenlandske arbeidstakere dersom dette benyttes, se post Også skattytere bosatt i Norge med arbeidsopphold i utlandet har krav på fradrag for besøksreiser når arbeidsinntekten er skattepliktig til Norge. Se også emnet Pendlere. 4 Reisefradrag Ektefeller Ektefeller har krav på hvert sitt reisefradrag selv om de kjører i samme bil. Dette gjelder også om den bilen de kjører er firmabil stillet vederlagsfritt til disposisjon for en av dem av arbeidsgiver. Får hver av ektefellene to timers tidsbesparelse ved å bruke bil, kan hver av dem kreve fradrag basert på bilvei mellom hjem og fast arbeidssted. Bompenger og ferjekostnader som pådras under felles bruk av bil, kan fordeles mellom ektefellene etter eget ønske. Fordeling av kostnadene forutsetter at begge ektefeller får to timers tidsbesparelse ved bruk av bil. Ønsker ektefellene å fordele slike felleskostnader, bør det tas hensyn til at den enkeltes kostnader til bompenger og ferje etter fordelingen må være over kr for å kunne trekkes fra. Du må selv kreve reisefradrag hvis post ikke er forhåndsutfylt. Er posten utfylt, må du kontrollere at beløpet er riktig. Rentefordel ved rimelige lån RENTEFORDEL VED RIMELIG LÅN I ARBEIDSFORHOLD (sktl. 5-12(4) og FSFIN 5-12) Rentefordel ved rimelige lån Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold er skattepliktig på lik linje med lønn. Dette gjelder likevel ikke hvis lånet når det blir gitt ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden 1) og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Skattepliktig rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold (rentefritt lån/lavrentelån) inn- 1) I 2011 utgjør 3/5 av grunnbeløpet kr før 1. mai, og kr fra 1. mai 280

282 RENTEINNTEKTER PÅ LÅN TIL AKSJESELSKAP M.M. berettes under kode 120-A i lønns- og trekkoppgaven. Fordelen skal føres i post i selvangivelsen. Du kan kreve fradrag for beløpet i post Inntekts- og fradragsføringen av beløpet fører til at den alminnelige inntekt ikke øker. Personinntekten vil imidlertid øke, da det ikke gis fradrag i personinntekten for beløpet som er ført i post Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til forskjellen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats. Rentesatsen fastsettes for to måneder av gangen. Normrenten i 2011 er som følger: januar og februar 2,75 % mars og april 2,75 % mai og juni 2,75 % juli og august 2,75 % september og oktober 2,75 % november og desember 2,75 %. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på internett ( Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned. Som låntaker i arbeidsforhold regnes: arbeidstaker tidligere arbeidstaker nåværende og tidligere medlem av styrer, representantskap, utvalg, råd o.l. samt gjenlevende ektefelle eller dødsboet til noen av disse. Ordningen gjelder derimot ikke for aksjeselskaps rentefrie lån/lavrentelån til aksjonær som ikke arbeider i selskapet. Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som direkte yter lån til de låntakere som er nevnt foran. Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet, f.eks. hvor arbeidsgiveren har garantert for lånet. Det samme gjelder hvis lånet er ytet av pensjonskasse, fondsinnretning o.l. som arbeidsgiveren har opprettet eller som følger av arbeidsavtale. Er lånet opptatt i navnet til arbeidstakerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller andre, skal arbeidstakeren beskattes for rentefordelen. For pensjonister skal rentefordel av lån som skyldes et tidligere arbeidsforhold, likestilles med pensjon som utbetales av arbeidsgiveren. Fordelen innberettes under kode 246 i lønns- og trekkoppgaven, og oppgis i post Renteinntekter på lån til aksjeselskap m.m. 281

283 RENTEINNTEKTER PÅ LÅN TIL RENTEINNTEKTER PÅ LÅN TIL AKSJESELSKAP/DELTAKERLIGNET SELSKAP (sktl. 5-22) For personlige skattytere er det regler om ekstra beskatning av renteinntekter på lån til selskap som omfattes av aksjonærmodellen (dvs. aksjeselskaper og likestilte selskaper) eller deltakermodellen, se emnet Deltakermodellen. Bestemmelsen gjelder bare personlige skattytere, ikke upersonlige skattytere (selskaper mm.). Reglene gjelder uavhengig av om skattyter har eierandel i selskapet. Formålet med reglene er å likebehandle skattemessig avkastning av lån (fremmedkapital) og egenkapital. Bestemmelsen omfatter alle renter fra selskapet unntatt renter av lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank og samvirkeforetak. Beregningen av renter som skal ekstrabeskattes skjer månedsvis, med utgangspunkt i lånesaldo ved månedens begynnelse og faktiske påløpte renter i kalendermåneden. For den måned låneopptaket skjer, skal lånesaldoen ved opptaksdatoen brukes. Ved flere lån til samme selskap samme måned brukes lånesaldoen ved siste låneopptak. Den månedlige beregningen skjer slik: Faktisk påløpt rentebeløp i kalendermåneden alminnelig inntektsskatt (faktisk påløpt rentebeløp x skattesats for alminnelig inntekt, dvs. 28 % (24,5 % i Finnmark og Nord-Troms)) skjermingsfradrag (lånesaldo x skjermingsrenten) = renteinntekt til ekstrabeskatning Skjermingsrenten fastsettes med utgangspunkt i Norges Banks rente på statsskatteveksler med tre måneders løpetid, nedjustert med 28 %, avrundet ned til nærmeste tidels prosentpoeng. Skjermingsrenten publiseres på Skjermingsrenten fastsettes av departementet i februar og for hver etterfølgende annen måned. Rentesatsen gjelder for de to påfølgende kalendermåneder. Skjermingsrenten er for 2011 fastsatt til: januar og februar 1,6 % mars og april 1,6 % mai og juni 1,6 % juli og august 1,6 % september og oktober 1,6 % november og desember 1,6 % 282

284 RENTEINNTEKTER PÅ LÅN TIL AKSJESELSKAP M.M. Selskapet skal opplyse om gjeld og rentebetalinger til personlige skattytere for lån som omfattes av reglene. Eks. Skattyter lånte kr til et aksjeselskap i Rentesats 6 % p.a. Gjelden ble innfridd 31. januar Skjermingsrenten for januar 2011 er 1,6 %. Renteinntekten skal beskattes slik i 2011: Faktiske påløpte renter i januar 2011 (post i selvangivelsen) kr x 6 % x 1/12... kr skatt kr x 28 %... kr 280 skjermingsfradrag kr x 1,6 % x 1/12... kr 267 Renteinntekt til ekstra beskatning (post i selvangivelsen)... kr 453 som vil gi skattyter slik skatt på renteinntekten: Skatt på faktiske renter kr x 28 %... kr 280 Skatt på den delen av rentene som skal ekstrabeskattes kr 453 x 28 %... kr 127 Sum skatt på de faktiske renteinntektene... kr 407 Det er utarbeidet et hjelpeskjema (RF-1070) for beregning av renteinntekter som skal ekstrabeskattes. Skjemaet kan bare brukes hvis du leverer selvangivelsen elektronisk. Fyller du inn lånesaldo og påløpt rentebeløp for hver måned, skjer beregningen automatisk. Renteinntekter på lån til aksjeselskap m.m. RETTIGHETER OG PLIKTER OVERSIKT OVER 1 Skattekontorets veiledningsplikt mv. (lignl. 3-1 til 3-4) Skattekontoret har på forespørsel plikt til å gi veiledning om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen, men har ingen plikt til å fylle ut disse. Du skal gis anledning til å snakke om din ligning eller din opplysningsplikt med en tjenestemann på skattekontoret når ikke særlige grunner taler mot det. Pliktige opplysninger som gis muntlig, kan skattekontoret kreve å få bekreftet skriftlig. Alle som har rettigheter eller plikter overfor ligningsmyndighetene, har rett til å la seg bistå eller representere av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Med visse unntak har du rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår din egen ligning. Du skal i alminnelighet få innsyn i innstillinger til skattekontorets utkast til vedtak i endringssak, skattekontorets utkast til skatteklagenemndas vedtak og Skattedirektoratets utkast til vedtak i Riksskattenemnda. Det er ikke nødvendig å begrunne dette særskilt. Innsyn kan nektes når særlige grunner taler for det, se Skattedirektoratets uttalelse av 5. november 2002 (jf. emnet Innsynsrett). 283

285 RETTIGHETER OG PLIKTER OVERSIKT OVER 2 Skattekontorets taushetsplikt (lignl. 3-13) Alle som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen, er pålagt taushetsplikt om det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om andres formueseller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis a. til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål, c. til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål, d. til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger, e. til offentlig oppnevnt granskningskommisjon, f. til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor skatteetatens forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Opplysningene om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken. g. til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven, h. til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene, i. til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest, j. i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret, k. til lensmann, namsfogd, politistasjon med sivile rettspleieoppgaver og tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder avdødes ligningsopplysninger, og det ikke foreligger formell beslutning om skifteform. Det samme gjelder for avdødes ektefelle og arving (som definert i skifteloven 124 første og annet ledd) når vedkommende kan vise til saklig behov for innsyn. Når skifteform er valgt er det den eller de som representerer boet som har rett til innsyn. Departementet kan uten hinder gi opplysninger a. til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven 13 d, b. som vitneprov eller dokumentfremlegging under rettergang. 284

286 RETTIGHETER OG PLIKTER OVERSIKT OVER 3 Skattekontorets varslingsplikt (lignl. 8-3) Blir selvangivelsen fraveket eller satt til side før skatteoppgjøret legges ut, skal du varsles. Du skal gis en passende frist til å uttale deg. Varsel kan likevel unnlates når fravikelsen går ut på: a. forhøyelse av bruttoformue/bruttoinntekt eller reduksjon av fradragsposter med kr ved formuesligningen og kr ved inntektsligningen, b. stryke en ikke fradragsberettiget post som er strøket ved ligningen for et tidligere inntektsår, c. endring av skjønnsmessig ansatt inntekts- eller formuespost når tilsvarende endring er foretatt ved ligningen i et tidligere år, og d. endring, utelatelse eller tilføyelse av poster når din oppgave er uriktig på grunn av åpenbare regne- eller skrivefeil eller åpenbar misforståelse av skattelovgivningen og uttalelse fra deg ikke kan antas å ville ha fått betydning for ligningen. På grunn av skattekontorets arbeidspress, kan det forekomme at varsel om fravik gis så sent at din uttalelse ikke kan behandles under ordinær ligning. I et slikt tilfelle skal du underrettes om at spørsmålet vil bli tatt opp til behandling som endringssak (se emnet Klage/endring av ligning). Men for at din uttalelse skal bli behandlet, må du avgi uttalelsen innen tre uker etter at utleggingen ble kunngjort eller tre uker etter at varselet ble sendt. Dersom pliktig varsel ikke blir gitt, kan klage over ligningen leveres innen tre uker etter at du ble oppmerksom på fraviket. Klage må likevel gis senest tre år etter inntektsåret. For næringsdrivende som får endret ligningen innen utgangen av mai i året etter ligningsåret, skal alle endringer varsles. 4 Din alminnelige opplysningsplikt (lignl. kap 4, særlig 4-1) Din opplysningsplikt går videre enn til bare å levere korrekt utfylt selvangivelse og andre pliktige skjema. Du har en generell plikt til å opptre aktsomt og lojalt i forhold til ligningsmyndighetene. Du har plikt til å bidra til at din skatteplikt i rett tid bli klarlagt og oppfylt. Ofte vil det være nødvendig å gi tilleggsopplysninger for at ligningsmyndighetene skal kunne fastsette korrekt formue og inntekt. Du plikter imidlertid ikke å føre opp beløp for poster i selvangivelsen som må fastsettes ved skjønn. Du må imidlertid gi de opplysninger som er nødvendig for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet. Du må gi utfyllende opplysninger om transaksjoner og rettsforhold på annen måte (for eksempel i særskilt vedlegg til selvangivelsen) når dette er nødvendig for å avklare skatteplikten. Lojalitetsplikten gjelder også når ligningen er avsluttet. Du har da plikt til å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret. Mangelfulle opplysninger fra din side kan gi ligningsmyndighetene lengre frist til å rette tidligere års ligning, se emnet Klage/endring av ligning 3 og sanksjoner i form av tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Hvis du unnlater å gjøre oppmerksom på 285

287 SAMBOERE feil ved ligningen eller skatteoppgjøret som du var eller burde vært klar over, gjelder det som utgangspunkt en 10 års frist for endring av ligning. En slik forsømmelse kan imidlertid ikke sanksjoneres med tilleggsskatt. 5 Opplysningsplikt etter særskilt oppfordring (lignl. 4-8) Ligningsmyndighetene kan oppfordre deg til å gi opplysninger om nærmere angitte økonomiske og andre forhold av betydning for kontrollen eller vurderingen av din skatteplikt, skatteklasse og formues- og inntektsligning. Du kan også oppfordres til å legge frem legitimasjoner og utskrifter av regnskapskonti eller noteringer som du har om disse forhold. Det samme gjelder opplysninger som du ikke selv har, men som du uten urimelige kostnader kan innhente fra tredjemann. SAMBOERE Her behandles bare samboere som ikke faller inn under begrepet meldepliktige samboere slik begrepet er definert i emnet Meldepliktige samboere. For å skille disse samboere fra de meldepliktige, omtales de ofte også i skattemessig sammenheng som ikke-meldepliktige samboere selv om enkelte av disse kan ha meldeplikt til NAV. Slike samboere lignes hver for seg på samme måte som personer som ikke bor sammen. Har en samboer eller begge særkullsbarn, kan vedkommende bli ansett som enslig forsørger. Enslig forsørgerstatus gir rett til personfradrag i skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger. Har de samboende også felles barn, vil de samboende ikke kunne anses som enslige forsørgere (URD i Utv s. 130). Situasjonen ved utgangen av året er avgjørende. For ikke meldepliktige samboere gjelder videre: Eiendeler som samboere eier i fellesskap, f.eks. bolig, føres i selvangivelsen med den andel hver av dem eier. Felles gjeld som begge overfor långiver er ansvarlig for, føres opp med en halvpart på hver av dem, hvis det ikke er avtalt en annen fordeling av gjelden. En slik avtale må være skriftlig og undertegnet av begge parter. Renter av gjelden fordeles i samme forhold som gjelden. Samboer som bor sammen med egne barn (fellesbarn og/eller særkullsbarn), anses som familieforsørger. Samboer som ikke bor sammen med egne barn, anses som enslig. Se om enslige og familieforsørgeres rett til fradrag for reise ved besøk i hjemmet (post 3.2.9). Se også postene 1.3 og Ikke-meldepliktige samboere som pendler anses som enslige etter pendlerreglene, også om de forsørger samboeren. Samboere med egne barn anses i utgangspunktet som familieforsørgere. Gjenlevende samboer kan på visse vilkår overta boet i uskifte. Dette gjelder uavhengig av om samboerne er meldepliktige eller ikke. Hvis boet overtas i uskifte, skal gjenlevende lignes under ett med avdøde, på samme måte som for gjenlevende ektefelle. Reglene om skatteklassefastsettelsen som gjelder for gjenlevende ektefelle, gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet i uskifte. Se emnet Personfradrag. 286

288 SELVANGIVELSEN SELVANGIVELSEN 1 Innledning Alle skattytere kan levere selvangivelsen elektronisk. Lønnstakere og pensjonister leverer ved å logge seg inn på For næringsdrivende skjer elektronisk levering gjennom portalen Altinn, Næringsdrivende som velger å levere selvangivelsen elektronisk, får lengre leveringsfrist, se pkt. 6. Om fritak fra å levere selvangivelse på papir eller elektronisk, se pkt Hva skal selvangivelsen inneholde? Selvangivelsen skal inneholde en spesifisert oppstilling over all skattepliktig inntekt og formue samt fradrag og gjeld. Om inntekt i utlandet, se emnet Utland. Har du eiendom mv. i annen kommune enn der du bor, skal du bare levere én selvangivelse. Fordelingen av skattegrunnlagene mellom kommunene utføres av ligningsmyndighetene. 3 Forhåndsutfylt selvangivelse (Lignl. 4-2 nr. 2. Forskrift av 22. desember 2000 nr. 1569) 3.1 Innledning Opplysninger som skattyterne mottar om sine inntekts- og/eller formuesforhold fra arbeidsgiver, NAV, bank, forsikringsselskap m.fl., har også skatteetaten vanligvis mottatt. I tillegg har skattekontoret andre opplysninger som vedrører skattyters ligning. Disse opplysninger blir fylt inn i selvangivelsene som skattyterne får tilsendt i mars/april. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at selvangivelsen for mange ikke vil være fullstendig utfylt. Selvangivelsen skattyterne mottar består normalt av to deler. Den ene viser en spesifikasjon av inntekt/fradrag og formue/gjeld, mens den andre inneholder en foreløpig skatteberegning. En næringsdrivende og vedkommendes ektefelle vil imidlertid ikke motta noen foreløpig skatteberegning. Det samme kan også gjelde andre skattytere, se pkt 3.8. Opplysningene fylles imidlertid ikke inn i et skjema, men skrives ut på papir med utgangspunkt i skattyternes individuelle forhold. Antall poster i selvangivelsen vil derfor variere fra skattyter til skattyter. Bare de mest brukte hovedpostnummerne er skrevet ut på alle selvangivelser uavhengig av om skattekontoret sitter inne med opplysninger vedrørende posten. Dette gjelder post 2.1 «Lønn og tilsvarende ytelser» (fast tekst for skattyter under 68 år), post 2.2 «Pensjoner, livrenter i arbeidsforhold mv.» (fast tekst for skattyter over 66 år), post 3.1/4.1/4.5 «Renter, innskudd, verdipapir, andre kapitalinntekter mv.», post 3.2 «Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekt mv.» og post 3.3/4.8 «Renter, gjeld, andre kapitalkostnader og fradrag». Foruten de forhåndsutfylte postene, vil også enkelte andre postnummer 287

289 SELVANGIVELSEN hvor skattyter hadde oppgitt beløp i fjor, være oppgitt på arket uten å være forhåndsutfylt. Eksempel på en forhåndsutfylt selvangivelse er inntatt på side 387. Din oppgave blir å kontrollere at de forhåndsutfylte opplysninger i selvangivelsen er korrekte, og at all skattepliktig inntekt og formue er oppført. Det er også viktig å påse at du har fått de fradrag du har krav på. Du kan ha nytte av fjorårets selvangivelse ved en slik kontroll. Enslig forsørgere bør kontrollere at de har fått riktig skatteklasse (se emnet Enslig forsørger). Enslige forsørgere som har krav på skatteklasse 2, men feilaktig blir satt i skatteklasse 1, kan bli påført en merskatt på flere tusen kroner, se emnet Skatteberegningen. Oppdager du feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen, har du plikt til å rette feilene. Unnlater du å rette feil, kan du bli ilagt tilleggsskatt. Se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Når selvangivelsen er kontrollert, eventuelle feil rettet og manglende opplysninger gitt, kan du levere selvangivelsen. Dette kan skje ved at du leverer den tilsendte papirselvangivelsen, eller at du leverer elektronisk, se pkt Hvis du ikke har gjort endringer, kan du alternativt levere ved såkalt stille aksept, se pkt.4. Alle som har plikt til å levere selvangivelse og som er 16 år eller eldre i 2011, får tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse. Barn som er 13 år eller eldre i 2011 og som har hatt arbeidsinntekt, får også tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse. Skattepliktig arbeidsinntekt utbetalt til barn som er 12 år eller yngre skal tas med i selvangivelsen til foreldrene. Disse barna får derfor ikke tilsendt egen selvangivelse. Utlendinger med skatteplikt til Norge uten å være skattemessig bosatt her, får ikke tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse. Det samme gjelder personer som står registrert i folkeregisteret med opphold på Svalbard. Disse må henvende seg til skattekontoret eller gå inn på for å hente særskilt selvangivelsesskjema, RF-1038 «Selvangivelse for forhåndsligning av utenlandsk arbeidstaker». Det samme må personer som krever forhåndsligning hvis de ikke allerede har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse. Om forhåndsligning, se emnet Forhåndsligning. 3.2 Internett levering Mange velger å levere selvangivelsen over internett. Sammen med selvangivelsen kan du ha plikt til å fylle ut og legge ved skjemaer, for eksempel RF-1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011», se emnet Bolig og fritidseiendom. Eksempel på utfylt skjema RF-1189 er inntatt på side 390. Dette og andre pliktige skjemaer kan du også levere elektronisk. Om leveringsfritak (stille aksept), se pkt Skatteoppgjøret For skattytere som har levert «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.» sendes skatteoppgjøret i år ut straks selvangivelsen er ferdig behandlet. De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni. De øvrige får det enten i juli, august, september eller i oktober. Hvis du ikke får skatteoppgjøret i juni, kan årsaken være at du har søkt og fått forlenget selvangivelsesfristen. Vær oppmerksom på at selv om selvangivelsen er levert innen den ordinære fristen, har du ikke krav på å få skatteoppgjøret i juni. Skattytere som ikke får skatteoppgjøret i juni får varsel om dette, enten på den forhåndsutfylte selvangivelsen eller i eget brev. Se også emnet Rettigheter og plikter

290 SELVANGIVELSEN 3.4 Feil i lønnsoppgaven Du bør straks kontrollere at lønnsoppgaven er riktig. Ved feil bør arbeidsgiver omgående kontaktes. Det er svært viktig at arbeidsgiver retter feilen ved bruk av endringsoppgave (tilleggsoppgave), og ikke ved at det sendes en ny oppgave til erstatning for den lønnsoppgaven som er feil. I motsatt fall kan du få oppført for høy inntekt i den forhåndsutfylte selvangivelsen, se emnet Lønns- og trekkoppgaven pkt Endring av forhåndsutfylte beløp Hvis du leverer selvangivelsen på papir, skal du rette beløp som er forhåndsutfylt ved å sette en strek over tallet og føre riktig beløp i kolonnen «rettet til». Eventuelle kommentarer til endringen gis i post 5.0 tilleggsopplysninger. Fradrag, inntekt, formue og gjeld som ikke er forhåndsutfylt eller som det ikke er egne postnummer for i papirselvangivelsen, må du selv føre i feltet «Beløp som ikke er forhåndsutfylt». Du må oppgi nummeret på posten beløpet tilhører. Fradrags- og gjeldsbeløp føres opp med minustegn foran. Reisefradraget spesifiseres i «Spesifikasjon av reisefradrag» og overføres til post 3.2.8/ Et eksempel på hvordan rettelser skal gjennomføres er inntatt på side 387. Hvis du leverer selvangivelsen på internett, får du tilgang til alle postnumrene i selvangivelsen. 3.6 Poster i selvangivelsen som bør kontrolleres nøye Reisefradrag mellom hjem og fast arbeidssted kan være forhåndsutfylt, men da med utgangspunkt i fjorårets selvangivelse. Er beløpet forhåndsutfylt, må beløpet kontrolleres og feil rettes. Er det ikke forhåndsutfylt, må du selv beregne fradraget. Avstanden tur-retur hjem/fast arbeidssted må oppgis. Kontroller om du også har krav på besøksfradrag. Se emnet Reisefradrag 3. Har du kjøpt eller byttet bil i 2011, må du påse at riktig formuesverdi fremgår av selvangivelsen du leverer. Det er formuen ved årsskiftet 2011/2012 som skal føres opp. Er bilen solgt i 2011 må du påse at formuesverdien ikke er tatt med i selvangivelsen. Overskuddsberegningen av diett, bilgodtgjørelse eller andre godtgjørelser må kontrolleres. De forhåndsutfylte beløpene er beregnet ut fra standardsatser. Mener du at beløpene skulle vært fastsatt annerledes, må beløpene korrigeres og forklaring gis i feltet for tilleggsopplysninger (post 5.0). Ektefeller som i sin egen selvangivelse fører formue, kapitalavkastning, gjeld og gjeldsrenter som er forhåndsutfylt i den andres selvangivelse, må påse at beløpene strykes i ektefellens selvangivelse. Om bankinnskudd mv. vedrørende barn, se emnet Forsørgede personer. Aksjeutbytte og gevinst ved aksjesalg som ikke er forhåndsutfylt, må du selv føre i selvangivelsen. Det er beløpet etter skjermingsfradrag som skal oppgis. Om skjermingsfradrag, se emnet Aksjer utbyttebeskatning. Har du mottatt skjema RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» fra skatteetatens aksjonærregister, vil du finne beløpet der. Har du solgt (realisert) aksjer i 2011 som du ikke har mottatt RF-1088 for, må du også fylle ut skjema RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011» og legge det ved selvangivelsen. Ved salg av bolig må du beregne gevinst/tap dersom gevinsten er skattepliktig eller tapet fradragsberettiget, se emnet Gevinst/Tap. Gevinsten/tapet oppgis i feltet for «Beløp 289

291 SELVANGIVELSEN som ikke er forhåndsutfylt», og merkes post ved gevinst eller post ved tap. Ved elektronisk levering føres beløpet direkte i post hvis det er gevinst. Ved tap føres beløpet i post og merkes med minustegn foran. Beregningen bør fremgå av post 5.0. Kontroller at skatteklassefastsettelsen er riktig. Er du enslig forsørger kan du ha krav på å bli lignet i skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger. Har du delt omsorg for barn, kan du annet hvert år ha krav på skatteklasse 2. Navn og fødselsnummer til barnet og den du deler omsorgen med, må oppgis. Er skatteklassen feil, må du i post 5.0 kreve riktig skatteklasse. 3.7 Selvangivelsen forlagt/ikke mottatt Har du mistet eller forlagt den forhåndsutfylte selvangivelsen, må du snarest kontakte skattekontoret. Det samme gjelder hvis den ikke er mottatt i rimelig tid før den skal leveres. Selvangivelsen skal sendes til skattyterne 20. mars Foreløpig skatteberegning Ikke alle får en foreløpig skatteberegning vedlagt selvangivelsen. De som har fått beskjed om at de får skatteoppgjøret i oktober (høstutlegg) vil ikke få foreløpig skatteberegning. Blant annet gjelder dette ektefelle til skattyter som skal levere «Selvangivelse for næringsdrivende». For disse vil skatteberegningen først skje ved skatteoppgjøret i oktober. Begrepet «Foreløpig skatteberegning» baserer seg på de forhåndsutfylte beløp og den skatteklassefastsettelse som fremgår av beregningen. Endrer du ikke selvangivelsen, vil den foreløpige skatteberegning bli lik den endelige. Et eksempel på en foreløpig skatteberegning er inntatt på side 388. Har du endret selvangivelsen, se emnet Skatteberegningen Tilgodebeløp/restskatt Er du lønnstaker eller pensjonist og har penger til gode, blir disse normalt utbetalt i annen halvdel av juni. Er du gift og din ektefelle leverer «Selvangivelse for næringsdrivende», får du oppgjøret først til høsten. Det samme gjelder hvis skattekontoret ikke rekker å behandle selvangivelsen din før skatteoppgjøret i juni, hvilket bl.a. kan skje hvis du leverer selvangivelsen etter utløpet av selvangivelsesfristen. Tilgodebeløp vil normalt bli satt inn på din bankkonto dersom du ikke ber om å få det tilsendt på utbetalingskort. Det beregnes renter av tilgodebeløp og av de fleste restskatter, se emnet Tilgodebeløp/Restskatt. Renter på tilgodebeløp er skattefrie. Renter på restskatt kan du ikke kreve fradrag for. Viser den foreløpige skatteberegningen at du får restskatt, kan du unngå eller få redusert rentetillegget hvis du betaler hele eller en del av restskatten senest 31. mai. Restskatt som ikke overstiger kr 99 medberegnet renter, blir ikke innkrevd. 4 Plikt til å levere selvangivelse (lignl. 4-2 nr. 1-5) Alle som har skattepliktig formue og inntekt plikter uoppfordret å levere selvangivelse. Unntak gjelder for aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet, dersom de bare eier aksjer 290

292 SELVANGIVELSEN her i landet. Personer, herunder norske statsborgere bosatt i utlandet, som er i tjeneste på norsk registrert fartøy og som bare har inntekt av arbeid om bord, har ikke plikt til å levere selvangivelse. Tilsvarende gjelder personer bosatt i de andre nordiske land i tjeneste på utenlandsk skip som er befraktet av norsk rederi på bareboat basis. Barn som bare har formue eller inntekt som skal lignes sammen med foreldrene, er fritatt fra å levere selvangivelse. Formuen og inntekten føres opp hos foreldrene, se emnet Forsørgede personer 1. Ektefeller skal alltid levere hver sin selvangivelse. 4.1 Dokumentasjon som må vedlegges selvangivelsen Krever du særfradrag pga. store sykdomskostnader, har du plikt til å vedlegge legeattest. Unntak gjelder hvis du tidligere har innsendt legeattest hvor det fremgår at sykdommen er kronisk. Krever du fradrag for gjeldsrenter i utlandet, skal også dokumentasjon for utgiftene vedlegges selvangivelsen. Har du hatt kr eller mer i skattfrie lotterigevinster mv, skal dokumentasjon vedlegges. Har du fått ettergitt eller avskrevet lån i Lånekassen, skal du legge ved dokumentasjon. Leverer du selvangivelsen på internett, kan du levere dokumentasjonen enten på papir eller som elektronisk vedlegg innen selvangivelsesfristen. Annen dokumentasjon enn den som er nevnt ovenfor, kreves kun innsendt hvis skattekontoret ber om det. Slik dokumentasjon kan skattekontoret også be om etter at du har mottatt skatteoppgjøret. Ta derfor godt vare på dokumentasjonen. Leverer du selvangivelsen på papir, bør du passe på at alle vedlegg til selvangivelsen er merket med navn og fødselsnummer. 4.2 Stille aksept/leveringsfritak Alle som mottar «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister», kan unnlate å sende inn selvangivelsen på papir eller elektronisk hvis de forhåndsutfylte beløpene er korrekte og all skattepliktig inntekt og formue fremgår av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Skattytere som skatteetaten innen ca. 15. februar 2012 ikke har registrert som eiere av enkeltpersonforetak, vil som hovedregel få tilsendt slik selvangivelse. Ordningen med leveringsfritak omtales ofte som «stille aksept» og innebærer en forenkling for de skattytere som ikke skal gjøre endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Disse kan da oppfylle selvangivelsesplikten ved å forholde seg passive. Unnlater du å sende inn selvangivelsen til skattekontoret innen fristens utløp, anses du å ha godkjent innholdet og dermed levert selvangivelsen med de opplysningene som er forhåndsutfylte. Da mange fradrag ikke er forhåndsutfylte, bør du nøye kontrollere om du har krav på andre fradrag enn de forhåndsutfylte før du bestemmer deg for å benytte ordningen med stille aksept. Ønsker du å levere selvangivelsen på papir eller elektronisk selv om du ikke har gjort endringer, har du anledning til det. Vær oppmerksom på at du ikke kan benytte ordningen med «stille aksept» hvis du har fått tilsendt «Selvangivelse for næringsdrivende mv.». Dette gjelder selv om du ikke har hatt noen næringsinntekt i 2011, for eksempel fordi du har avsluttet næringsvirksomheten, og de forhåndsutfylte opplysningene er riktige og fullstendige. 291

293 SELVANGIVELSEN At du faller inn under ordningen med «stille aksept» innebærer ingen endring i din opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Du er fullt ut ansvarlig for at opplysningene i selvangivelsen er riktige. Oppdager du at forhåndsutfylte opplysninger er feil, bør du gi beskjed til oppgavegiver (for eksempel arbeidsgiver) om dette, slik at denne kan sende inn korrigert oppgave. Selv om du vet at oppgaven vil bli korrigert, må du likevel korrigere selvangivelsen og sende den inn. Hvis selvangivelsen din inneholder feil og/eller mangler, og du unnlater å rette disse, eller tilføye manglene, kan du ilegges tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt. 5 Hvor skal selvangivelsen leveres? (lignl. 4-6) Selvangivelsen skal leveres elektronisk over internett eller på papir til skattekontoret. Du kan levere selvangivelsen til et hvilket som helst skattekontor i landet. Du skal bare levere én selvangivelse, selv om du er skattepliktig til flere kommuner. Selvangivelsen skal omfatte din samlede skattepliktige inntekt og formue. Har du inngått ekteskap eller blitt meldepliktig samboer etter 1. november 2010, kan du i post 5.0 kreve deg lignet under ett med din ektefelle/ samboer (gjelder den som har lavest alminnelig inntekt), se emnet Ektefeller Frist for innlevering av selvangivelse (lignl. 4-7) «Selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister mv.» skal leveres innen utgangen av april. «Selvangivelse for næringsdrivende» skal leveres innen utgangen av mai, med mindre du velger å levere selvangivelsen på papir. I så fall er leveringsfristen 30 april. Har du i løpet av 2011 eid andel i deltakerlignet selskap, har du frist til utgangen av mai med å levere selvangivelsen. Forutsetningen er at det deltakerlignede selskapet leverer selskapsoppgaven elektronisk. 6.1 Søknad om utsettelse Godtgjør du at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter for deg å levere selvangivelse med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter skriftlig søknad gi utsettelse. Normalt gis det ikke mer enn en måneds utsettelse. Skattekontoret kan etter søknad gi regnskapsførere og revisorer utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel av disses klienter. Fristutsettelse kan ikke gis lengre enn til 30. juni. Skal du levere «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.», kan utsettelsen føre til at skatteoppgjøret blir forskjøvet fra juni til oktober (se pkt. 3.3). Gis en ektefelle utsettelse, gjelder utsettelsen bare vedkommende, ikke også den andre ektefellen. 292

294 SKATTEBEGRENSNING 6.2 Postsending Etter loven anses selvangivelsesfristen overholdt dersom selvangivelsen blir sendt rekommandert før fristens utløp. Det samme gjelder i praksis hvis den er sendt som ordinær post før fristens utløp. 7 Selvangivelsen ikke levert/levert for sent Du må svare en forsinkelsesavgift dersom selvangivelsen blir levert for sent. Har du mottatt «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» og du ikke sender den inn, vil den likevel bli ansett som levert på grunn av reglene om «stille aksept», se pkt. 4. Forsinkelsesavgift gjelder følgelig ikke hvis du har mottatt slik selvangivelse. Er de forhåndsutfylte opplysningene i selvangivelsen feil, kan du bli ilagt tilleggsskatt, se emnet Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift. Blir pliktig selvangivelse ikke levert, skal grunnlaget for ligningen fastsettes ved skjønn. Det skal beregnes tilleggsskatt, og du har ikke krav på å få behandlet en eventuell klage på ligningen. Endring av ligning kan likevel skje, se emnet Klage/Endring av ligning. For at papirselvangivelsen skal regnes som levert, skal den være underskrevet. Lønnstakere og pensjonister kan «levere» på Er den forhåndsutfylte selvangivelsen korrekt, kan «levering» skje ved «stille aksept», se pkt. 4. «Selvangivelse for næringsdrivende» kan leveres elektronisk over portalen Altinn, SKATTEBEGRENSNING (sktl til 17-5) 1 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt (sktl til 17-3) 1.1 Innledning Fra og med 2011 gjelder regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt bare for mottakere av uførepensjon og de behovsprøvde ytelser som er nevnt i punkt 1.3. Alderspensjonister og personer som mottar avtalefestet pensjon (AFP) får ikke lenger skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. For alderspensjonister og mottakere av AFP i offentlig sektor og gammel AFP i privat sektor er det nå innført regler om skattefradrag, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt. Hvis disse skattyterne samme år også har mottatt ytelser som gir rett til skattebegrensning, skal det gis skattebegrensning hvis dette gir lavere skatt enn skattefradrag for pensjonsinntekt. Endringene i pensjonsskattereglene fører i de fleste tilfeller til skattelettelser for personer med lave inntekter, sammenlignet med de gamle reglene. Men det finnes også tilfeller hvor personer med lave inntekter får en skatteskjerpelse etter de nye skattereglene. Departementet har derfor fastsatt forskrift om overgangsregler for pensjonister med lav alminne- 293

295 SKATTEBEGRENSNING lig inntekt som får en merskatt etter de nye reglene som overstiger kr 600 for ugifte og kr for ektepar. Den merskatten det her siktes til er en beregnet merskatt. Om Finansdepartementets forskrift av 23. februar 2011 om overgangsregler til endringer i pensjonsskattereglene, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt Svært viktig informasjon Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt foretas automatisk av ligningsmyndighetene. Du behøver derfor ikke sette fram krav om dette. Unntak gjelder for EØS borgere utenfor Norge, se pkt Det er imidlertid svært VIKTIG å være oppmerksom på at enkelte ektefeller kan, på lovlig vis, påvirke størrelsen av fradraget ved å flytte visse inntekter og utgifter til den andre ektefellens selvangivelse. Hvilke inntekter og fradrag det her siktes til, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt pkt Hvem faller inn under ordningen? Ordningen med skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt gjelder for skattytere som i 2011 har krav på uførepensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3. foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven 12-16, fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3. pensjon etter ftrl (tidligere familiepleier) pensjon etter ftrl (gjenlevende ektefelle) overgangsstønad etter ftrl (enslig mor eller far) overgangsstønad etter ftrl (tidligere familiepleier) overgangsstønad etter ftrl (gjenlevende ektefelle) støtte etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg Skattytere som mottar uførepensjon eller foreløpig uførepensjon og som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, har ikke rett til skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. 1.4 Hvordan begrenses skatten? Skatten begrenses ved at det ikke skal betales trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt (dvs. kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt) hvis «beregningsgrunnlaget», se pkt 1.5, ikke overstiger grensebeløpet. For enslige er grensebeløpet kr For ektepar er grensebeløpet kr for hver av dem. Dette gjelder imidlertid ikke ektefeller som mottar uførepensjon med ektefelletillegg. Disse skal sees under ett, og skal ha et felles grensebeløp på kr Grensebeløpene ovenfor gjelder uavhengig av om ektefellene lignes særskilt eller felles. Om ligning av ektefeller, se emnet Ektefeller. Er «beregningsgrunnlaget» høyere enn beløpsgrensene, skal inntektsskatt (gjelder ikke 294

296 SKATTEBEGRENSNING toppskatt) og trygdeavgift begrenses til 55 % av det overskytende beløp. Lovbestemte skattefradrag, som for eksempel skattefradrag for boligsparing for ungdom (BSU), trekkes fra etter at skatt og trygdeavgift er redusert til 55 % av «overskytende» beløp, se eksempel 1. Formuesskatt og toppskatt nedsettes ikke. Eks. 1 Enslig uførepensjonist Beregningsgrunnlag:... kr Grensebeløp... kr Overskytende beløp... kr Trygdeavgift, kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt skal maksimalt utgjøre kr x 55 % = kr Trygdeavgift og kommune-, fylkeskommune- og fellesskatt før skattebegrensning: kr Skattefradrag for Boligsparing for ungdom (BSU) : kr Skatt og trygdeavgift settes ned fra kr til kr Fra dette beløp gis det fradrag for kr pga. BSU. Skatt og trygdeavgift å betale blir da: kr kr = kr Hvis skattyter får formuesskatt eller toppskatt, skal dette betales i tillegg. Slike skatter kan ikke nedsettes etter skattebegrensningsregelen. 1.5 Beregningsgrunnlaget Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt gis automatisk. Om unntak, se pkt Det er derfor ikke skattyters oppgave å finne beregningsgrunnlaget. Skattyter som ikke har fått foreløpig skatteberegning, eller som har foretatt betydelige endringer i sin selvangivelse og som ønsker å undersøke hvor stor en eventuell skattebegrensning blir, kan gjøre dette ved hjelp av skatteetatens skatteberegningsprogram på skatteetaten.no. For skattytere som ikke har tilgang til nettet, eller som vil vite hvordan beregningsgrunnlaget fastsettes, har vi nedenfor beskrevet hvordan du finner beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget vil for de fleste skattytere som ikke har krav på særfradrag, fremgå av selvangivelsens post 3.6. Har skattyter krav på særfradrag, er det inntekten før særfradrag som er avgjørende (beløpet i post 3.6 pluss beløpet i post 3.5). For skattytere med nettoformue, aksjer m.m, se side 297. Ektefeller som har inntekter og/eller fradrag som de fritt kan overføre seg i mellom, skal trekke disse ut av beregningsgrunnlaget. I stedet tas 50 % av slike inntekter og fradrag med i beregningsgrunnlaget. Denne regel fører til at beregningsgrunnlaget blir det samme uansett i hvilken selvangivelse ektefellene fører slike inntekter og fradrag. Hvilke inntekter og fradrag det her siktes til, se emnet Skattefradrag for pensjonsinntekt pkt 6.2. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på at det ofte kan ha stor skattemessig betydning i hvilken selvangivelse slike inntekter og fradrag føres. Ektefeller kan dermed på lovlig vis påvirke størrelsen av skattereduksjonen ved å fordele slike inntekter og utgifter seg i mellom på den gunstigste måten, se eks. 2. Ektefeller som mottar uførepensjon med ektefelletillegg skal ha et felles grensebeløp. For dem er det summen av hver ektefelles beløp i post 3.6, korrigert for eventuelle særfradrag, som danner utgangspunkt for beregningsgrunnlaget. 295

297 SKATTEBEGRENSNING Eks. 2 Hustru: Post Lønnsinntekt... kr Post Minstefradrag... kr Post Renteinntekter... kr Post 3.4 Alminnelig inntekt... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Beregningsgrunnlag for 28 % 1) inntektskatt... kr Mann: Post Uførepensjon med uførgrad 100 %... kr Post Minstefradrag... kr Post Renteutgifter... kr Post 3.4 Alminnelig inntekt... kr Post 3.5 Særfradrag... kr Post kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Inntektskatt 28 %... kr x 28 % = kr Trygdeavgift (4.7%)... kr x 4,7 % = kr Sum skatt og trygdeavgift før skattebegrensning... kr Beregningsgrunnlag (mann) Utgangspunktet er post kr Særfradrag post kr Mannens renteutgifter trekkes ut... kr Mannens andel av ektefellenes felles renteutgifter og renteinntekter: Hustru: Renteinntekter kr Mann: Renteutgifter kr Nettosum kr : 2 =... kr Beregningsgrunnlag for skattebegrensning... kr Grensebeløpet (se pkt. 1.4 ovenfor)... kr Skatt etter skattebegrensningsregelen... kr x 55 % = kr Her ser vi at mannen ikke oppnår lavere skatt ved bruk av skattebegrensningsregelen. Hadde hustruen ført alle renteinntektene i mannens selvangivelse, ville løsningen blitt slik: Mann: Post Uførepensjon med uføregrad 100 %... kr Post Minstefradrag... kr Post Renteinntekter overført fra hustruens selvangivelse... kr Post Renteutgifter... kr Post 3.4 Alminnelig inntekt... kr Post Særfradrag uførhet... kr Post 3.6 Sum grunnlag for inntektsskatt... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Inntektskatt 28 %... kr x 28 % = kr Trygdeavgift 4,7 %... kr x 4,7 % = kr Sum skatt og trygdeavgift før skattebegrensning... kr

298 SKATTEBEGRENSNING Beregningsgrunnlaget Beregningsgrunnlag (utgangspunktet er post 3.6)... kr Særfradrag (post 3.5)... kr Renteinntekter overført fra hustruen trekkes ut... kr Renteutgifter trekkes ut... kr Mannens andel av ektefellenes felles renteutgifter og renteinntekter: Hustru: Renteinntekter kr Mann: Renteutgifter kr Nettosum kr : 2 =... kr Beregningsgrunnlag for skattebegrensning... kr Grensebeløpet (se pkt. 1.4 ovenfor)... kr Inntektsskatt og trygdeavgift skal maksimalt utgjøre... kr x 55 % = kr Her ser vi at mannen oppnår skattebegrensning hvis hustruen overfører sine renteinntekter til mannens selvangivelse. En slik overføring vil imidlertid påføre mannen en merskatt på kr kr = kr 3 955, men ved å føre renteinntektene i mannens selvangivelse får hustruen kr x 28 % = kr lavere skatt. Ektefellene oppnår ved dette en skattebesparelse på til sammen kr kr = kr Hvis mannen i tillegg hadde overført sine kr i renteutgifter til hustruen, ville ektefellene fått en enda gunstigere løsning. Mannen ville da fortsatt fått kr i skatt og trygdeavgift på grunn av skattebegrensningsregelen og hustruens skatt ville blitt redusert med kr x 28 %, hvilket utgjør kr Deres samlede skattebesparelse som følge av slike overføringer, vil utgjøre kr kr 4 445, til sammen kr )Finnmark og Nord-Troms 24,5 % Skattytere med nettoformue, aksjeutbytte m.m. Har skattyter nettoformue, aksjeutbytte med skjermingsfradrag og/eller inntekt i form av utdeling fra deltakerlignet selskap finnes «beregningsgrunnlaget» slik: Formue enslige Enslige skattytere med nettoformue (post 4.9) over kr får et høyere beregningsgrunnlag enn det som følger av post 3.6. For disse skattytere finnes beregningsgrunnlaget ved at det gjøres tillegg for et beløp tilsvarende 1,5 % av nettoformuen ut over kr Har skattyter primærbolig, skal den holdes utenfor formuen i denne sammenheng. Om hva som regnes som primærbolig, se emnet Bolig og fritidseiendom pkt. 11. Verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig, skal heller ikke regnes med. Eks. 3 Hvis skattyteren i eksempel 1 har kr i nettoformue (primærbolig holdt utenfor), blir vedkommendes beregningsgrunnlag (kr kr ) x 1,5%, dvs. kr høyere enn i eksempel 1. Formue ektefeller Ektefeller som skal ha hvert sitt beregningsgrunnlag, se pkt. 1.4, og som har en samlet nettoformue (post 4.9) over kr , får et høyere beregningsgrunnlag enn det som følger av post 3.6. For disse skattytere finnes beregningsgrunnlaget ved at det gjøres tillegg for 297

299 SKATTEBEGRENSNING et beløp tilsvarende 1,5 % av halvparten av deres samlede nettoformue ut over kr , se eksempel 4. Som formue i denne forbindelse regnes ikke verdien av eventuell primærbolig. Om hva som regnes som primærbolig, se emnet Bolig og fritidseiendom pkt. 11. Verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig, skal heller ikke regnes med. Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget har det ingen betydning hvordan ektefellene seg i mellom har fordelt formue og gjeld i selvangivelsene. Eks. 4 Den uføres inntekt i post 3.6 er kr Vedkommende har sammen med ektefellen en samlet formue på kr (primærbolig holdt utenfor). Beregningsgrunnlaget blir da kr ((kr kr ) : 2 x 1,5 %) = kr Ektefeller som mottar uførepensjon med ektefelletillegg Ektefeller som mottar uførepensjon med ektefelletillegg skal ha et felles beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget finnes ved å ta utgangspunkt i deres samlede inntekt (post 3.6). Har de formue over kr , skal beregningsgrunnlaget økes med 1,5 % av formue ut over kr Det som er sagt om primærboliger ovenfor, gjelder også for dem. For ektefeller som mottar uførepensjon med ektefelletillegg skal skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før skattenedsettelsen. Aksjeutbytte/aksjegevinst Skattytere som har aksjeutbytte/aksjegevinst, må gjøre tillegg for skjermingsfradraget for å komme fram til beregningsgrunnlaget. Skjermingsfradraget fremgår ikke av noen av postene i selvangivelsen, men er tatt hensyn til ved at skjermingsfradraget er trukket fra i aksjeutbyttet/aksjegevinsten før nettobeløpet føres i selvangivelsen. Du finner imidlertid skjermingsfradraget i RF-1088 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011», RF-1058 «Aksjer og egenkapitalbevis 2011» eller RF-1059 «Aksjer og fondsandeler mv. 2011». Særskilt for deltakere i deltakerlignede selskaper mv.: Deltaker i ansvarlige selskap skal skattlegges for sin andel av overskuddet i selskapet. Når deltakeren mottar utdeling fra selskapet skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt som skattyter skal føre i post eller , se emnet Deltakermodellen. Slik inntekt skal imidlertid ikke inngå i beregningsgrunnlaget for skattebegrensning, og må derfor holdes utenfor. Eks. 5 Post 3.6 viser kr I beløpet inngår kr som er ført i post Skattyters beregningsgrunnlag for skattebegrensning blir her kr

300 SKATTEBEGRENSNING Eks. 6 a (enslig skattyter) Skattyter lignes i skatteklasse 1. Hun har kr i uførepensjon med uføregrad 100 %, kr i renteinntekter og kr i rentekostnader. Nettoformue kr Særfradrag på grunn av uførhet kr Ordinær skatteberegning Skatter/avgifter Pensjon (post 2.2.1)... kr Minstefradrag (post 3.2.1)... kr Renteinntekter (post 3.1.1)... kr Netto utleieinntekt sekundærbolig (post 2.8.2)... kr Rentekostnader (post 3.3.1)... kr Alminnelig inntekt... kr Særfradrag på grunn av uførhet post kr Post 3.6 Sum grunnlag for inntektsskatt... kr Personfradrag (skatteklasse 1)... kr Beløp som skal skattlegges med 28 %... kr x 28 % kr Personinntekt Pensjon... kr Toppskatt på personinntekt (kr fribeløpet kr )... kr 0 Trygdeavgiften (4,7 % av personinntekten)... kr x 4,7 % kr Formue Primærbolig ligningsverdi (om begrepet primærbolig, se emnet Bolig og fritidseiendom pkt. 11)... kr Sekundærbolig ligningsverdi... kr Bankinnskudd... kr Gjeld... kr Netto formue (post 4.9.)... kr Formuesskatt kommune (kr kr ) x 0,7 %... kr Formuesskatt stat (kr kr ) x 0,4 %... kr Sum skatt og avgift... kr Skatteberegning etter skattebegrensningsregelen Alminnelig inntekt... kr Beregnet inntektstillegg: Nettoformue inklusiv primærboligen... kr Primærboligen skal trekkes ut... kr Netto formue eksklusiv primærboligen... kr Inntektstillegget skal utgjøre 1,5 % av den del av nettoformuen eksklusiv primærboligen som overstiger kr , dvs. (kr kr ) x 1,5 % =... kr Beregningsgrunnlag... kr Inntekt som det ikke skal beregnes skatt av... kr Overskytende beløp som det skal beregnes 55 % skatt av... kr

301 SKATTEBEGRENSNING Maksimal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift etter skattebegrensningsregelen: kr x 55 %... kr Toppskatt... kr 0 Formuesskatt (uforandret) Formuesskatt kommune... kr Formuesskatt stat... kr Sum skatt og avgift... kr Som følge av skattebegrensningsregelen blir skatten satt ned med kr 3 329, fra kr til kr Skattebegrensning og særfradrag Skattebegrensningsregelen tar utgangspunkt i fastsatt alminnelig inntekt, dvs. inntekten før særfradrag. Dette kan føre til at en skattyter som har krav på nedsettelse av skatten på grunn av lav alminnelig inntekt, ikke oppnår ytterligere skattereduksjon om vedkommende også har krav på særfradrag, for eksempel på grunn av store sykdomsutgifter, se eksempel 6 b. Eks. 6 b Hvis skattyteren i eksempel 5 også hadde hatt krav på kr i særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter, ville dette ikke ført til ytterligere skattereduksjon. Dette fordi hun allerede har oppnådd en større skattelettelse enn det særfradraget ville gitt. Skattelettelsen pga lav alminnelig inntekt ga nemlig en skattelettelse på kr Særfradraget ville isolert sett gitt kr i skattelettelse (kr x 28 %). Eks. 6 c Hadde hun hatt krav på fradrag for kr i store sykdomsutgifter, ville ordinær skatt blitt: Sum skatt før skattebegrensning ifølge beregningen i eksempel 6 a... kr Kr i særfradrag p.g.a. store sykdomsutgifter, gir slik skattereduksjon kr x 28 % er... kr Sum skatt før eventuell skattereduksjon... kr Skatt etter skattereduksjon forblir uendret, da det som nevnt ovenfor er inntekten før særfradrag som er avgjørende... kr Skattereduksjonen som følge av et særfradrag på kr ville følgelig bare ført til kr kr , dvs. kr i skattereduksjon. 1.7 Dødsbo Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted ha den skattebegrensning som avdøde ville hatt krav på. Gjenlevende ektefelle/samboer som overtar boet i uskifte, skal i forhold til skattebegrensningsregelen vurderes sammen med avdøde for det inntektsåret dødsfallet fant sted. 1.8 Bosatt i Norge en del av året Skattyter som bare har vært skattepliktig som bosatt her i landet en del av inntektsåret, må omregne beregningsgrunnlaget til årsinntekt (etter antall hele måneder vedkommende har vært bosatt her) før skattebegrensningen foretas. Skattebegrensningen må deretter reduseres forholdsmessig. 300

302 SKATTEBEGRENSNING 1.9 Begrenset skatteplikt EØS-borgere Skattytere som er bosatt i en annen EØS-stat og som er begrenset skattepliktig hit for pensjon, føderåd, livrente mv. (sktl. 2-3 (4)), kan kreve skattebegrensning etter bestemmelsene ovenfor dersom Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold og hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Kravet fremsettes i selvangivelsens post Skattebegrensning pga. liten skatteevne (sktl. 17-4) Skattyter som ikke har krav på skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, se pkt. 1, kan likevel gis skattebegrensning pga. liten skatteevne. Men vedkommende må da ha så lav inntekt at ligningsmyndighetene etter et konkret skjønn finner at inntekten ikke kan anses tilstrekkelig til nødvendig, nøkternt underhold for skattyter og de personer vedkommende har plikt til å forsørge. Det foretas følgelig bare skattebegrensning når skattyters økonomiske stilling er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattebegrensning. Skattebegrensning på grunn av liten skatteevne gis ikke automatisk. Skattyter må selv kreve fradraget i post 5.0 og begrunne kravet. Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når: inntektsnedgangen er forbigående skattyter har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året den lave inntekten skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold i riket eller lignende skattyters inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn Hvis du faller utenfor de gruppene som har krav på skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, jf. pkt 1.3, bør du vurdere om det er grunnlag for å søke om skattebegrensning pga. liten skatteevne. Skattebegrensning kan blant annet være aktuelt for enslige forsørgere og personer som er arbeidsledige. Du kan søke om skattebegrensning i et vedlegg til selvangivelsen. I søknaden bør du gi en kort redegjørelse for din økonomiske situasjon, eventuell inntekt tilhørende andre personer i husstanden samt skattefrie inntekter som for eksempel barnebidrag, må oppgis. Du bør også redegjøre for kostnader du har i tillegg til de som fremgår av selvangivelsen, for eksempel kostnader til bolig, forsørgelse og barnepass. Finner skattemyndighetene at behovet for skattebegrensning foreligger, skal skattebegrensningen skje på samme måte som for skattytere som gis skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, se pkt.1.4. Beregningsgrunnlaget skal imidlertid fastsettes på en annen måte enn ved skattebegrensning pga. lav alminnelig inntekt. Beregningsgrunnlaget finnes ved å ta utgangspunkt i årets inntekten i post 3.6 (skattyter med særfradrag må øke beregningsgrunnlaget med beløpet i post 3.5). Dette gjelder enten inn- 301

303 SKATTEBEGRENSNING tekten er positiv eller negativ (underskudd). Har skattyter krav på skjermingsfradrag, se side 297 «Skattytere med nettoformue, aksjeutbytte m.m.», skal skjermingsfradraget legges til. Ektefelles inntekt skal også tas med i beregningsgrunnlaget enten ektefellene lignes felles eller særskilt. For det året ekteskapet inngås, skal begge ektefellenes inntekt tas med selv om ektefellene lignes hver for seg (atskilt). Om ligning hver for seg, se emnet Ektefeller pkt. 2. Ektefeller vurderes hver for seg som enslige fra og med separasjonsåret. Inntekt tilhørende andre personer som deltar i skattyters husholdning og som har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold, skal også legges til. Det siktes her bl.a. til søsken, barn, samboer og foreldre. Videre skal det tas hensyn til skattefrie gevinster, f.eks. gevinst ved salg av bolig og lotteri. Fradragsposter som ikke har betydning for skattyters evne til nødvendig underhold for seg og de vedkommende forsørger, skal tillegges beregningsgrunnlaget. Dette kan gjelde blant annet særskilt fradrag for sjøfolk, særskilt fradrag for fiskere, jordbruks-, reindrifts- og skiferbruddsfradrag (postene , , , og ) og gjeldsrenter som skyldes låneopptak til dekning av unødvendig kostbar bolig, bil og lignende. Etterbetalt pensjon for tidligere år som ikke er tatt med i årets selvangivelse, skal også legges til. Det samme gjelder tidligere års underskudd som det er krevd fradrag for i post samt fradragsført tap ved realisasjon av fast eiendom, post 3.3.6, og fradragsført tap ved realisasjon av aksjer mv post 3.3.8, og Gaver som det er krevd fradrag for i post skal også tillegges ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget. Har skattyter eller ektefelle, samboer eller andre som deltar i skattyters husholdning skattefrie inntekter, skal også disse tillegges beregningsgrunnlaget. Dette vil for eksempel gjelde arv, gave, stipendier, barnetrygd, kontantstøtte til småbarnsforeldre og inntekt opptjent i utlandet som er skattefrie på grunn av skatteavtale. Skattefrie sosiale stønader fra det offentlige, f.eks. grunn- og hjelpestønad, bostøtte og ytelser etter sosiallovgivningen skal imidlertid ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Har skattyter, ektefelle eller andre husholdningsmedlemmer til sammen høyere nettoformue enn kr , skal 1,5 % av overskytende nettoformue tillegges beregningsgrunnlaget. Nettoformue i utlandet som er unntatt fra skatteplikt i Norge skal også tas med. Består formuen av primærbolig, skal denne holdes utenfor. Det samme gjelder verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig. Ved etterbetaling av pensjon eller lønn skal det som er utbetalt inngå i beregningsgrunnlaget selv om hele eller en del av utbetalingen blir skattlagt i et tidligere inntektsår, se post 2.2. Spesielt for næringsdrivende Inntektsfradrag for den næringsdrivende som ikke knytter seg til faktiske utlegg eller verdiforringelse, for eksempel avskrivninger, skal legges til ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget. Det skal videre gjøres tillegg for andre fradrag som åpenbart ikke har redusert skattyters beløp til å dekke levekostnader, for eksempel fradragsført tap fra gevinst- og tapskonto knyttet til tidligere års tap. Ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget må det gjøres fradrag for eventuell del av virksomhetsinntekt som i inntektsåret åpenbart ikke har bidratt til dekning av levekostnader for skattyter, for eksempel inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto vedrørende realisasjonsgevinster fra tidligere år, samt tilsvarende inntektsføring fra negative saldo mv. 302

304 SKATTEBEGRENSNING For skattyter som gjennomsnittslignes for inntekt av skogbruk eller reindrift, skal gjennomsnittsinntekten trekkes ut. Det samme gjelder inntekt som følge av avbruddsligning ved skogbruk. Deretter tillegges/fradras faktisk årsinntekt/underskudd. Skattyter som er deltaker i ansvarlige selskap skal skattlegges for sin andel av overskuddet i selskapet. Når vedkommende mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt som skal føres i selvangivelsen post eller , se emnet Deltakermodellen. Beregningsgrunnlaget skal reduseres med dette beløpet. Skattebegrensningen Hvis beregningsgrunnlaget fastsatt som nevnt ovenfor ikke overstiger kr for enslige og kr for ektefeller, skal det verken betales skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift, forutsatt at skattyter fyller vilkårene for skattebegrensning. Er beregningsgrunnlaget høyere, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 % av det overskytende beløp. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før skattenedsettelsen. Du må sette frem krav om skattebegrensning i feltet for tilleggsopplysninger (post 5.0). Fradraget gis ikke automatisk, slik tilfellet er hvis du har krav på skattebegrensning pga. lav alminnelig inntekt, se pkt. 1 foran. Dødsfall Overtar gjenlevende ektefelle boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Ellers behandles gjenlevende som enslig. Dødsboet har ikke krav på skattebegrensning ved liten skatteevne, verken for avdødes eller for egen inntekt i dødsåret. Dette i motsetning til skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt hvor dødsboets inntekt for dødsåret også omfattes. Avslag Avslås kravet, skal skatteetaten gi en begrunnelse hvor det redegjøres for det faktiske grunnlaget for avgjørelsen og hovedelementene i skjønnsavveiningen. 3 Oslo andre beløpsgrenser for enslige forsørgere Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad fra folketrygden, skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn etter ordinære skatteregler. Ved beregning av skattebegrensning er beløpsgrensen kr For enslig forsørger som er skattepliktig til Oslo er det særskilte beløpsgrenser avhengig av antall barn som blir forsørget. Satsene er som følger: Enslig forsørger m/ 1 barn kr Enslig forsørger m/ 2 barn kr Enslig forsørger m/ 3 barn kr Enslig forsørger m/ 4 barn kr Enslig forsørger m/ 5 og flere barn kr Disse beløpsgrensene vil gjelde for 2011, men fra og med inntektsåret 2012 har Finansdepartementet varslet at de ordinære beløpsgrensene også skal gjelde for personer bosatt i 303

305 SKATTEBEREGNINGEN Oslo. De som allerede omfattes av denne ordningen, skal imidlertid kunne benytte de særskilte beløpsgrensene frem til og med SKATTEBEREGNINGEN 1 Innledning Ved skatteberegningen tas det automatisk hensyn til de skattefrie beløp som er nevnt under pkt. 3 nedenfor. Det er derfor ingen poster i selvangivelsen for disse fradrag. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms vil ved skatteberegningen i tillegg få inntekten redusert med et særskilt inntektsfradrag, se punkt 4. De fleste som leverer «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.» vil som vedlegg til selvangivelsen få «Foreløpig beregning av skatter og avgifter for 2011», se side Skattesatser Det skal beregnes skatt av inntektsgrunnlagene «alminnelig inntekt» og «personinntekt». Om disse to inntektsgrunnlag, se emnene Alminnelig inntekt og Personinntekt. 2.1 Alminnelig inntekt Når du skal beregne skatten på alminnelig inntekt, tar du utgangspunkt i beløpet i selvangivelsens post 3.6. Deretter reduserer du beløpet med personfradraget (kr i skatteklasse 1 / kr i skatteklasse 2). Av den nettoinntekt du da kommer fram til, skal det svares 28 % kommune-, fylkeskommune og fellesskatt til staten. Ektefeller som lignes felles i skatteklasse 2 F får til sammen ikke høyere personfradrag enn kr Personfradraget skal ikke føres i selvangivelsen. Det er først ved skatteberegningen det tas hensyn til personfradraget. Om personfradraget, se emnet Personfradrag. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms som har krav på personfradrag, har også krav på et særskilt inntektsfradrag, se pkt. 4. Når disse skal beregne skatten, må de derfor også ta hensyn til dette fradraget, samt at skatteprosenten på inntektsgrunnlaget alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms er 24,5 %, ikke 28 %. De må også ta hensyn til at toppskatteprosenten der er lavere enn i resten av landet. I «Foreløpig beregning av skatter og avgifter» og i «Skatteoppgjøret» fremkommer samlet skattelettelse som «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms». Om skatteklasse, se emnet Personfradrag. Samlet skatteprosent på alminnelig inntekt (28 %) fordeler seg slik: Kommune og fylkeskommuneskatt 13,95 % Fellesskatt til staten 14,05 % 1) 1) 14,05 %-satsen gjelder for personlige skattytere og dødsboer unntatt for skattytere i kommuner i Finnmark og Nord-Troms, hvor satsen er 10,55 %. 304

306 SKATTEBEREGNINGEN 2.2 Personinntekt Personinntekt er beregningsgrunnlag for toppskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden. Om personinntekt, se emnet Personinntekt. I «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv.» er personinntekten merket som «sum grunnlag trygdeavgift» og «sum grunnlag toppskatt». Toppskatt (Stortingets skattevedtak for ) Lignes du i skatteklasse 1 eller 2, skal du betale toppskatt med 9,0 % av personinntekt (sum grunnlag toppskatt) over kr , inntil kr For overskytende beløp skal du betale 12,0 % toppskatt. Det samme gjelder personer som lignes i skatteklasse 0. (Personer som er skattepliktig til Norge, men som ikke anses skattemessig bosatt her, lignes i skatteklasse 0.) Bor du i Finnmark eller Nord-Troms og lignes i skatteklasse 1 eller 2, skal du betale toppskatt med 7,0 % av personinntekt over kr , inntil kr For overskytende beløp skal du betale 12 % toppskatt. Trygdeavgift Trygdeavgiften er behandlet under emnet Folketrygden Formue Nettoformuen (bruttoformuen redusert med gjeld) fremgår av post 4.9 i selvangivelsen. Formuesskatt kommune Skattyter som har krav på personfradrag, skal ha et fribeløp (fradrag) i nettoformuen på kr Ektefeller som lignes under ett for begges formue, skal ha et samlet fribeløp på kr Formue ut over fribeløpet beskattes med 0,7 %. Dødsbo som lignes i skatteklasse 0, får ikke fribeløp. Formuesskatt til staten Personlige skattytere svarer formuesskatt til staten med 0,4 % av den delen av nettoformuen som overstiger kr Ektefeller som lignes under ett for begges formue skal svare formuesskatt til staten med 0,4 % av den delen av nettoformuen som overstiger kr Dødsbo svarer formuesskatt til staten med 0,4 % av den delen av nettoformuen som overstiger kr Dette gjelder også når dødsboet lignes i skatteklasse 0. 3 Skattefrie beløp inntekt Inntektsskatt til kommune og fylkeskommune samt fellesskatt til staten svares av alminnelig inntekt, etter at den er redusert med eventuelle særfradrag, skjermingsfradrag på aksjeutbytte og: Personfradrag skatteklasse 1... kr Personfradrag skatteklasse 2... kr

307 SKATTEBEREGNINGEN Inntektsskatt til staten (toppskatt) svares av personinntekten som for skattytere i skatteklasse 1 overstiger... kr og i skatteklasse 2 overstiger... kr Finnmark og Nord-Troms Særskilt skattefradrag (sktl. 15-5) Skattytere i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms eller i en kommune i Finnmark har lavere toppskatt, lavere fellesskatt og har krav på et særskilt inntektsfradrag. Ovennevnte skattytere skal svare 7,0 % toppskatt av personinntekt fra kr til kr enten de lignes i skatteklasse 1 eller skatteklasse 2, det vil si 2 prosentenheter lavere toppskatt enn skattytere bosatt andre steder i landet. På overskytende personinntekt utgjør toppskatten 12,0 %, det vil si som for andre skattytere. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms har også krav på et særskilt inntektsfradrag i alminnelig inntekt. Dette utgjør kr ) i skatteklasse 1 og kr i skatteklasse 2. (Inntektsfradraget skal ikke føres i selvangivelsen.) Videre skal de svare fellesskatt til staten med 10,55 %. Det er 3,5 prosentenheter lavere enn for andre skattytere. Dette fører til at samlet skatt på alminnelig inntekt blir 24,5 %. For disse skattyterne vil det ved skatteberegningen først bli beregnet både inntektsskatt og toppskatt som om de ikke bodde i Finnmark eller Nord-Troms. Deretter gis det et skattefradrag som utgjør summen av den skattelette som lavere toppskatt, fellesskatt og særskilt inntektsfradrag utgjør. Skattefradraget er i skatteoppgjøret omtalt som «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms», se eksempel 1. Eks. 1 Selvangivelsen til en skattyter i Finnmark som lignes i skatteklasse 1, ser slik ut: Lønnsinntekt (post 2.1)... kr Minstefradrag (post 3.2.1)... kr Alminnelig inntekt (post 3.4)... kr I skatteoppgjøret vil skatten først bli beregnet som om skattyteren bodde utenfor Finnmark/ Nord-Troms. Deretter gis det «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms». Skattene beregnes slik: Inntektsskatt til kommune/fylke (kr kr ) x 13,95 %... kr Inntektsskatt til staten: Fellesskatt (kr kr ) x 14,05 %... kr Toppskatt (kr kr ) x 9,0 %... kr 792 Trygdeavgift kr x 7,8 %... kr Sum skatt og avgift... kr «Særskilt fradrag i Finmark og Nord-Troms»... kr Sum utlignet skatt og avgift... kr ) Fradrag gis likevel ikke til barn som er yngre enn 17 år ved utløpet av inntektsåret. 306

308 SKATTEBEREGNINGEN «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms» fremkommer slik: Særskilt inntektsfradrag kr i alminnelig inntekt fører til at skatten reduseres med kr x 28 %... kr Fellesskatten skal reduseres med (kr kr *) x 3,5 %... kr Toppskatten skal reduseres med (kr kr ) x 2 %... kr 176 «Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms» utgjør etter dette... kr *) Summen av kr kr Skatteberegning forhåndsutfylt selvangivelse 5.1 Innledning De fleste som mottar forhåndsutfylt selvangivelse får sammen med den en foreløpig skatteberegning. Skatteberegningen bygger på skatteklassen og de forhåndsutfylte beløp, og vil derfor ikke gi uttrykk for endelig skatt dersom du har foretatt endringer i selvangivelsen eller skatteberegningen er utført i feil skatteklasse. Har du mottatt foreløpig skatteberegning og ikke gjort andre endringer enn i postene 2.8 til og med 3.3 samt post 3.5, kan du med utgangspunkt i den foreløpige skatteberegning på en enkel måte foreta ny skatteberegning, se pkt Endring av alminnelig inntekt (fradrags- og inntektsbeløp) Informasjonen under dette pkt. (5.2) kan bare benyttes hvis «sum grunnlag inntektsskatt» er høyere enn kr i skatteklasse 1 og kr i skatteklasse 2. Videre er det et vilkår at inntekten ikke blir lavere enn kr i skatteklasse 1 og kr i skatteklasse 2 etter at du har gjennomført dine korrigeringer i selvangivelsen Fradrag Har du forhøyet fradragsbeløp eller krevd nye fradrag (f.eks. postene 3.2, 3.3 og 3.5), f.eks. reisefradrag, fører dette til en skattereduksjon på 28 % regnet av det beløpet som fradragene øker med. Er derimot fradragsposter strøket eller redusert, fører dette til en skatteøkning på 28 % regnet av det beløpet fradragene er redusert med. (Bor du i Finnmark eller Nord-Troms, skal du anvende 24,5 % og ikke 28 %.) Inntekt Har du forhøyet eller ført opp nye inntektsbeløp vedrørende underpostene til post 2.8 og 3.1, vil slike inntektstillegg føre til at skatten øker med 28 % beregnet av inntektstillegget. Har du derimot redusert eller strøket en slik inntektspost, reduseres skatten med 28 % regnet av inntektsreduksjonen. (Bor du i Finnmark eller Nord-Troms, skal du ved beregningen anvende 24,5 % og ikke 28 %.) 307

309 SKATTEBEREGNINGEN Eksempel på endring av alminnelig inntekt Eks. 2 Skattyter i skatteklasse 1. Ifølge den foreløpige skatteberegningen er samlet skatt til gode (uten renter) kr Skattyter har i selvangivelsen gjort følgende endringer/tilføyelser: Utleieinntekt av fritidseiendom som også er brukt av skattyter... kr Skattefritt beløp... kr Skattepliktig del 85 % av... kr kr (post 2.8.3) Reisefradrag 1) kr kr kr 210 (post 3.2.8) Netto inntektsøkning... kr Gitt at skattyters alminnelige inntekt minst er kr før endringene, blir skatten på netto inntektsøkning kr x 28 %... kr Korrigert skatt til gode... kr ) Det er lagt til grunn at reisefradraget ikke er forhåndsutfylt. 5.3 Endring av lønnsinntekt eller pensjon (personinntekt) Har du foretatt endringer i postene 2.1 og/eller 2.2, vil prosentsatsen som skal anvendes på slike endringer være avhengig av flere forhold. Slike forhold er din alder, inntektens størrelse, om det er lønnsinntekt eller pensjon som er endret, og om endringen fører til endret minstefradrag. Har du foretatt endringer i postene 2.1 og/eller 2.2 og ønsker en nøyaktig beregning av skatten, bør du korrigerer beregningsgrunnlagene i den foreløpige skatteberegningen, og beregner ny skatt ved hjelp av skattetabellene bak i boken, eller ved å gå inn på skatteetaten.no/skatteberegning. Marginalskattetabellene nedenfor viser hvilken prosentsats som anvendes på en økning eller reduksjon av personinntekten (post 2.1. og/eller 2.2) for skattytere i alderen år. Se også punkt 5.4. Marginalskattetabeller Tabellene viser hvor meget en skattyter betaler i skatt regnet i prosent av arbeidsinntekt eller pensjon innen forskjellige inntektsintervaller. Det er lagt til grunn at skattyter krever minstefradrag. Skattyters alder år (født i ) Marginalskattetabell (skatteklasse 1) Enslig eller ektefeller som lignes særskilt Tabell A skatteklasse 1 (Tabellen kan ikke brukes hvis alminnelig inntekt etter særfradrag (post 3.6) før og etter endring er lavere enn personfradraget i skatteklasse 1, dvs. kr ). Tabellen kan heller ikke brukes hvis korrigert personinntekt blir lavere enn det beløp tabellen starter med, dvs. kr (arbeidsinntekt) eller kr i pensjon. Personinntekt Arbeidsinntekt (post 2.1) Pensjon (post 2.2) (sum grunnlag toppskatt) ,8 % ,7 % ,8 % 41,7 % over ,8 % 44,7 % 308

310 SKATTEBEREGNINGEN Eks. 3 (Skattyter i skatteklasse 1) Lønnsinntekt... kr Minstefradrag... kr Tap på aksjer... kr Rentekostnader... kr Nettoinntekt post kr Hvis lønnsinntekten øker med kr 1 000, vil både alminnelig inntekt og personinntekten øke med kr Skatt på lønnsøkningen vil da bli 28 % beregnet av alminnelig inntekt og 7,8 % (trygdeavgift) beregnet av personinntekten, det vil si 35,8 % av inntektsøkningen. Skatten vil i dette tilfellet øke med kr 358. Marginalskattetabell (skatteklasse 2) Enslig forsørger som skal lignes i skatteklasse 2, eller ektepar hvor det bare er den ene ektefellen som har inntekt. Tabell B skatteklasse 2 (Tabellen kan ikke brukes hvis alminnelig inntekt etter særfradrag (post 3.6) før og etter endring er lavere enn personfradraget i skatteklasse 2, dvs. kr ). Tabellen kan heller ikke brukes hvis korrigert personinntekt blir lavere enn det beløp tabellen starter med, dvs. kr (arbeidsinntekt) eller kr i pensjon. Personinntekt Arbeidsinntekt (post 2.1) Pensjon (post 2.2) (sum grunnlag toppskatt) ,8 % ,7 % ,8 % 41,7 % over ,8 % 44,7 % 5.4 Bare lønnsinntekt Tabellen nedenfor viser hvor mye skatten øker eller reduseres i prosent av en lønnsøkning eller lønnsreduksjon innen forskjellige inntektstrinn, når du ikke har andre inntekter enn lønnsinntekt (post 2.1) og ikke andre fradrag enn minstefradrag. Merknader til tabell C og D, se neste side (1)Ingen avgift å betale (2)Trygdeavgift: 7,8 % av hele inntekten, begrenset til 25 % av den del av inntekten som overstiger kr (3)Trygdeavgift: 7,8 % (4)Trygdeavgift 7,8 % og skatt på alminnelig inntekt 28 %. I dette trinn er minstefradraget kr uansett inntekt. (5)Trygdeavgift 7,8 % og skatt på alminnelig inntekt 28 %. Men innen dette trinnet vil bare 64 % av lønnsinntekten bli beskattet, da 36 % av lønnsinntekten unngår beskatning på grunn av økt minstefradrag. 64 % av 28 er 17,92. Marginalprosenten blir da 7,8 % + 17,92 % = 25,72 % (6)Trygdeavgift 7,8 % og skatt på alminnelig inntekt 28 % (7)Trygdeavgift 7,8 %, skatt på alminnelig inntekt 28 % og toppskatt 9,0 % (8)Trygdeavgift 7,8 %, skatt på alminnelig inntekt 28 % og toppskatt 12,0 % 309

311 SKATTEBEREGNINGEN Tabell C Skatteklasse 1 Lønnsinntekt Tabellen gjelder for skattyter i alderen år (født i ) som lignes i skatteklasse 1 uten annen inntekt enn lønnsinntekt (post 2.1.6) og annet fradrag enn minstefradraget (post 3.2.1). Se merknad Marginalprosent (1) 0 % av de første (2) 25 % av de neste (3) 7,8 % av de neste (4) 35,8 % av de neste (5) 25,7 % av de neste (6) 35,8 % av de neste (7) 44,8 % av de neste over (8) 47,8 % av overskytende beløp 8 Trinn Eks. 4 Bruk av tabell C skatteklasse 1 En skattyter i skatteklasse 1 har kr i lønnsinntekt. Skatten utgjør av de første kr (0 %)... kr 0 av de neste kr (25 %)... kr av de neste kr (7,8 %)... kr kr Sum skatt, kr 5 882, utgjør 7,8 % av lønnsinntekten kr Om inntekten øker med kr øker skatten med kr 358, dvs. 35,8 % av lønnsøkningen (inntektsøkningen ville da falt inn under trinn 4). Samlet skatt vil da utgjøre 8,2 % av kr (den nye lønnsinntekten). Har skattyter kr i lønnsinntekt og øker denne med kr 1 000, vil han få en skatt på lønnsøkningen på 44,8 %. Skattyter vil da få en samlet skatt etter lønnsøkningen på kr , hvilket tilsvarer ca. 28,8 % av samlet brutto lønnsinntekt. Tabell D Skatteklasse 2 Lønnsinntekt Tabellen gjelder for enslig forsørger (skatteklasse 2) uten annen inntekt enn lønnsinntekt (post 2.1.6) og annet fradrag enn minstefradraget (post 3.2.1). Se merknad Marginalprosent (1) 0 % av de første (2) 25 % av de neste (3) 7,8 % av de neste (5) 25,72 % av de neste (6) 35,8 % av de neste (7) 44,8 % av de neste over (8) 47,8 % av overskytende beløp 7 Trinn 310

312 SKATTEBEREGNINGEN Eks. 5 Bruk av tabell D skatteklasse 2 En enslig skattyter i skatteklasse 2 har kr i lønnsinntekt. Skatten utgjør av de første kr (0 %)... kr 0 av de neste kr (25 %)... kr av de siste kr (7,8 %)... kr kr Sum skatt, kr , utgjør 7,8 % av lønnsinntekten kr Om inntekten øker med kr vil skatten øke med kr 257, dvs. 25,7 % av lønnsøkningen (inntektsøkningen faller inn under trinn 4). Samlet skatt vil da utgjøre ca 7,9 % av kr (den nye lønnsinntekten). Har skattyter kr i lønnsinntekt og øker denne med kr 1 000, vil han få en skatt på lønnsøkningen på 44,8 %. Skattyter vil da få en samlet skatt etter lønnsøkningen på kr , hvilket tilsvarer ca. 26,2 % av hele lønnsinntekten. 5.5 Ektefeller som lignes sammen felles eller særskilt ligning? Ektefeller som skal lignes sammen, får inntekten enten lignet felles eller særskilt. Ligningsmyndighetene plikter å velge den ligningsmåte som er gunstigst for ektefellene, se emnet Ektefeller 3. Formuen blir alltid lignet felles i skatteklasse 2. Hvis den foreløpige skatteberegningen viser at ektefellenes inntekt er lignet felles, er dette markert med skatteklasse 2F på hver av ektefellenes «Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2011». Er ektefellenes inntekter lignet særskilt, er dette markert med skatteklasse 1E på skatteoppgjøret. Formuen vil imidlertid alltid være lignet i skatteklasse 2 F. Særskilt ligning vil alltid lønne seg hvis følgende tre vilkår er oppfylt (gjelder ikke skattytere som får redusert personfradrag, se emnet Personfradrag 5): Ingen av ektefellene har lavere «sum grunnlag for inntektsskatt» (post 3.6) enn kr (for skattytere i Finnmark og Nord-Troms kr ) Ektefellenes samlede grunnlag for beregning av toppskatt (personinntekten) utgjør mer enn kr Hvis ikke ovennevnte vilkår er oppfylt, må det vurderes konkret om særskilt ligning lønner seg for ektefellene sett under ett. Dette gjøres ved å skatteberegne den enkelte ektefelles inntekt i skatteklasse 1, og deretter den samlede inntekten i skatteklasse 2. Vær oppmerksom på punkt 5.6 «Overføring av inntekt mellom ektefeller» side

313 SKATTEBEREGNINGEN Eks. 6 (ekteparet bor ikke i Finnmark eller Nord-Troms). Om skattlegging i Finnmark og Nord-Troms, se pkt. 4 side 306 Mann Hustru Lønn (personinntekt)... kr kr Minstefradrag... kr kr Renteinntekter... kr kr Reisefradrag (post 3.2.8)... kr Gjeldsrenter... kr Alminnelig inntekt... kr kr Personinntekt... kr kr Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt: Mann... kr Hustru... kr Samlet... kr Personfradrag i skatteklasse 2... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr x 28 %... kr Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet toppskatt på personinntekt: Mann... kr Hustru... kr Samlet... kr Fribeløp i skatteklasse 2... kr Toppskatt på personinntekt... kr x 9,0 %... kr Samlet skatt ved ligning under ett (trygdeavgift kommer i tillegg)... kr Lignes ektefellenes inntekter særskilt får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt: Mann... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr x 28 %... kr Hustru... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr 0 x 28 %... kr 0 Lignes ektefellenes inntekter særskilt får de slik samlet toppskatt på personinntekt: Mann... kr Fribeløp i skatteklasse 1... kr Toppskatt på personinntekt... kr 0 x 9,0 %... kr 0 Hustru... kr Fribeløp i skatteklasse 1... kr Toppskatt på personinntekt... kr 0 x 9,0 %... kr 0 Samlet skatt ved særskilt ligning av ektefellenes inntekter (trygdeavgift kommer i tillegg)... kr

314 SKATTEBEREGNINGEN Av den ovennevnte beregning går det fram at felles ligning gir lavest samlet skatt. Differansen mellom særskilt og felles ligning utgjør kr kr , dvs. kr Skattekontoret skal i vårt eksempel ligne ektefellene felles med fordeling av skattene, med mindre den ektefellen som har lavest inntekt krever å bli lignet særskilt. Krever hustruen i eksemplet særskilt ligning, vil deres samlede skatt øke, men hustruen vil verken få skatt på alminnelig inntekt eller toppskatt. Trygdeavgiften (7,8 %) av personinntekten beregnes alltid av den enkelte ektefelles personinntekt. Trygdeavgiften blir følgelig ikke påvirket av ligningsmåten (felles eller særskilt ligning av inntekten), og kan derfor holdes utenfor ved beregningen av hvilken ligningsmåte som er gunstigst for ektefellene sett under ett. I begge eksemplene blir mannens trygdeavgift kr x 7,8 % = kr og hustruens kr x 7,8 % = kr før 25 % begrensningsregelen (se emnet Folketrygden 2). Etter denne regel skal aldri avgiften utgjøre mer enn 25 % av personinntekt over Hustruens avgift blir derfor begrenset til 25 % av (kr kr ), hvilket gir kr i avgift. Eks. 7 Fordeling av ektefellers felles ilignede skatt. I eksempel 6 er ektefellenes samlede skatt på alminnelig inntekt kr Skatten fordeles mellom ektefellene i forhold til deres andel av samlet alminnelig inntekt. kr x kr Mannens andel: =... kr kr x kr Hustruens andel: =... kr Samlet skatt på alminnelig inntekt... kr I eksempel 6 er ektefellenes samlede skatt på personinntekt kr Skatten fordeles mellom ektefellene i forhold til deres andel av samlet personinntekt. kr x kr Mannens andel: =... kr kr x kr Hustruens andel: =... kr Samlet toppskatt... kr Mannens skatt eksklusiv trygdeavgift blir etter dette kr kr =... kr Hustruens skatt eksklusiv trygdeavgift blir etter dette kr kr 137 =... kr Ved særskilt ligning vil hustruen verken få toppskatt eller skatt på alminnelig inntekt. 5.6 Overføring av inntekt mellom ektefeller Ektefellene kan fritt overføre kapitalinntekter og rentekostnader mellom seg i selvangivelsen (se emnet Ektefeller 3.5.3). Ektefelle som har krav på skattefradrag for pensjonsinntekt eller skattebegrensning, eller som har lavere alminnelig inntekt enn kr , kan i en del tilfeller være tjent med en slik overføring, se emnene Skattebegrensning og Skattefradrag for pensjonsinntekt. 313

315 SKATTEBEREGNINGEN I eksempel 6 (se pkt. 5.5) er ektefellene lignet felles fordi det er gunstigste ligningsmåte, basert på de selvangivelser ektefellene har levert. Siden en av ektefellene har en alminnelig inntekt som er lavere enn personfradraget i skatteklasse 1, dvs. kr , ville det vært gunstig for dem hvis mannen hadde overført en så stor del av sine renteinntekter til hustruens selvangivelse at hun hadde fått utnyttet sitt personfradrag (kr ) fullt ut. I et slikt tilfelle ville ektefellenes inntekter blitt lignet særskilt, fordi dette ville være gunstigste ligningsmåte for ektefellene sett under ett. Ekteparet i eksempel 6 ville da ha oppnådd en skattereduksjon på kr 1 233, se eksempel 8. Hvis en av ektefellene fører opp hele eller en del av den andres fradrag/inntekter, må den andre sørge for at et tilsvarende beløp strykes i selvangivelsen. Begge bør i post 5.0 tilleggsopplysninger nevne hvilke beløp som er overført. Eks. 8 Hvis ektefellene i eks. 6 overfører i selvangivelsen kr av mannens renteinntekter til hustruen, vil de få slik alminnelig inntekt: Mann Hustru Alminnelig inntekt uten overføring... kr kr Overføring av renteinntekter... kr kr Alminnelig inntekt slik den fremkommer i ektefellenes selvangivelse etter at overføring har funnet sted... kr kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr kr Skatt beregnes med 28 % av disse beløp... kr kr 0 Lignes ektefellenes inntekt etter overføringen under ett (felles), får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt: Mannens alminnelige inntekt... kr Hustruens alminnelige inntekt... kr Samlet alminnelig inntekt... kr Personfradrag i skatteklasse 2... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr x 28 %... kr Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet toppskatt på personinntekt: Mannens personinntekt... kr Hustruens personinntekt... kr Samlet personinntekt... kr Fribeløp i skatteklasse 2... kr Toppskatt på personinntekt... kr x 9,0 %... kr Samlet skatt ved ligning under ett (trygdeavgift kommer i tillegg)... kr Lignes ektefellenes inntekter etter overføringen særskilt, får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt: Mann... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr x 28 %... kr

316 SKATTEBEREGNINGEN Hustru... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr 0 x 28 %... kr 0 Lignes ektefellenes inntekter særskilt får de slik samlet toppskatt på personinntekten: Mann... kr Fribeløp i skatteklasse 1... kr Toppskatt på personinntekt... kr 0 x 9,0 %... kr 0 Hustru... kr Fribeløp i skatteklasse 1... kr Toppskatt på personinntekt... kr 0 x 9,0 %... kr 0 Samlet skatt ved særskilt ligning av ektefellenes inntekter (trygdeavgift kommer i tillegg)... kr Overføringen av renteinntektene påvirker bare den alminnelige inntekten, og følgelig ikke personinntekten. Av eksempel 6 går det fram at ektefellenes samlede toppskatt på personinntekten blir kr 0 ved særskilt ligning og kr ved felles ligning. Siden overføringen av renteinntektene fører til at særskilt ligning blir gunstigste ligningsmåte, oppnår ektefellene en samlet skattereduksjon på kr Overføring av en større del av renteinntektene enn kr , vil ikke gi større samlet skattereduksjon enn kr 1 233, og det er derfor unødvendig å overføre et større beløp i selvangivelsen. En overføring av kr er nemlig tilstrekkelig for at hustruen skal få utnyttet personfradraget (kr ) fullt ut. Eks. 9 Et ektepar (som verken bor i Finnmark eller i Nord-Troms) har slik inntekt: Mann Hustru Lønn (personinntekt)... kr kr Minstefradrag... kr kr Renteinntekter... kr kr Nettoinntekt av regnskapslignet bolig... kr Tap ved salg av aksjer... kr 0... kr Alminnelig inntekt... kr kr 500 Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet skatt på alminnelig inntekt: Mann... kr Hustru... kr 500 Samlet... kr Personfradrag... kr Skatt... kr x 28 %... kr Lignes ektefellenes inntekt under ett (felles) får de slik samlet toppskatt på personinntekt: Mann... kr Hustru... kr Samlet... kr Fribeløp i skatteklasse 2... kr Toppskatt... kr x 9,0 %... kr Samlet skatt ved felles ligning (trygdeavgift kommer i tillegg)... kr

317 SKATTEBEREGNINGEN Særskilt ligning gir slik samlet skatt på alminnelig inntekt: Mann alminnelig inntekt... kr Personfradrag i skatteklasse 1... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr x 28 %... kr Hustru alminnelig inntekt... kr 500 Personfradrag i skatteklasse 1... kr Skatt på alminnelig inntekt... kr 0 x 28 %... kr 0 Særskilt ligning gir slik samlet toppskatt på personinntekt: Mann... kr Fribeløp i skatteklasse 1... kr Toppskatt på personinntekt... kr 0 x 9,0 %... kr 0 Hustru... kr Fribeløp i skatteklasse 1... kr Toppskatt på personinntekt... kr 0 x 9,0 %... kr 0 Samlet skatt ved særskilt ligning (trygdeavgift kommer i tillegg)... kr Særskilt ligning gir lavest samlet skatt. Men hustruen har bare fått benyttet kr 500 av personfradraget på kr Hvis hun overfører kr av sitt aksjetap til mannens selvangivelse, oppnår hun full utnyttelse av personfradraget, hvilket gir ektefellene kr x 28 % dvs. kr mindre i samlet skatt. Det samme oppnås hvis mannen i stedet overfører et tilsvarende beløp av hans renteinntekter og/eller nettoinntekt av regnskapslignet bolig til hennes selvangivelse. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke oppnås noen skattereduksjon ved å overføre kapitalinntekter eller kapitalkostnader fra den ene ektefellen til den andre hvis begge ektefellenes inntekt (post 3.6 i selvangivelsen) før overføring er kr eller høyere. Tilsvarende tall for ektefeller i Finnmark og Nord-Troms er kr høyere, fordi skattytere der har krav på et særskilt inntektsfradrag ved ligningen på kr hver, se pkt.4. 6 Opphold i Norge bare en del av året Har du vært skattemessig bosatt eller hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året, skal personfradraget reduseres slik at det svarer til det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret du har vært skattemessig bosatt i riket, se emnet Personfradrag 5. Det samme gjelder særfradrag, (post 3.5), minstefradragets maksimumsbeløp (post 3.2.1), fribeløpet i toppskatten samt inntektsfradraget for Finnmark og Nord-Troms. 316

318 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT Eks. 10 Skatteberegning En enslig skattyter (skatteklasse 1) bosatte seg i Norge 10. mars Lønnsinntekt... kr Minstefradrag kr reduseres til 10/12... kr Standardfradrag, 10 %, maks kr kr Alminnelig inntekt... kr Personfradrag kr reduseres til 10/12... kr Skattbar inntekt... kr x 28 %... kr Personinntekt... kr Fribeløp kr reduseres til 10/12... kr Toppskatt... kr x 9,0 %... kr Trygdeavgift... kr x 7,8 %... kr Sum skatt og trygdeavgift... kr Dersom du tar midlertidig opphold i utlandet, vil du ikke berøres av de nevnte reduksjoner. Om skattemessig bosted, se emnet Utland. SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT (sktl. 16-1, forskrift 23. februar 2011 nr. 189 om overgangsregler til endringer i pensjonskattereglene, SSV 6-5) 1 Innledning Fra og med 2011 kan personer som mottar alderspensjon fra folketrygden få «skattefradrag for pensjonsinntekt». Fra samme tidspunkt gis det ikke særfradrag pga. alder. Skattefradraget skal ikke føres i selvangivelsen. Det gis automatisk i forbindelse med skatteoppgjøret. Skattyter som tar ut full (pensjonsgrad 100 %) alderspensjon gjennom hele året og som i 2011 har en samlet pensjonsinntekt som ikke overstiger kr , har krav på kr i skattefradrag. Fradraget kan likevel ikke overstige utlignet inntektsskatt og trygdeavgift. Tas det ut mindre enn 100 % alderspensjon, eller er skattyters pensjonsinntekt høyere enn kr , vil skattefradraget bli redusert eller falle bort. Skattefradraget faller bort hvis pensjonsinntekten er høyere enn kr Ektefeller behandles individuelt. Ektefeller kan følgelig få inntil kr hver i skattefradrag dersom de fyller vilkårene for skattefradrag. Også andre ytelser enn alderspensjon kan gi rett til skattefradrag for pensjonsinntekt, se pkt

319 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT 2 Hvem kan gis skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefradrag for pensjonsinntekt kan gis skattytere som mottar alderspensjon etter folketrygden mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse eller andre tilsvarende avtaler eller lovfestede ordninger eller omfattes av 12 i AFP-tilskottsloven, eller er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinntekt som nevnt under strekpunktene ovenfor fra annen EØS-stat. Med uttrykket «tilsvarende pensjonsinntekt» menes pensjon fra allmenne og pliktige pensjonsordninger som omfatter alle innbyggere i landet. Har du slik inntekt (uten at du har pensjon fra folketrygden eller AFP som gir rett til skattefradrag), må du selv kreve fradraget og legge ved tilstrekkelig dokumentasjon til at skattekontoret kan ta stilling til om vilkårene for skattefradrag er oppfylt. Uførepensjon eller andre behovsprøvde stønader fra folketrygden gir ikke rett til skattefradrag. Ytelser fra andre pensjonsordninger enn de som er nevnt ovenfor, for eksempel tjenestepensjoner eller ny AFP i privat sektor, gir heller ikke rett til skattefradrag. Mottakere av uførepensjon hvor ervervsevnen er satt ned med minst 2/3 og mottakere av visse behovsprøvde ytelser har rett til skattebegrensning, se emnet Skattebegrensning. Personer som bare får pensjon fra land utenfor EØS, har ikke rett til skattefradrag. 3 Skattefradraget Størrelsen på fradraget fastsettes av Stortinget hvert år. For 2011 utgjør maksimalt skattefradrag kr Skattefradraget gis i summen av utlignede inntektsskatter (dvs. skatt på alminnelig inntekt og toppskatt) samt trygdeavgift. Fradraget gis ikke i skatt på formue. Skattefradrag beregnes på grunnlag av samlet pensjonsinntekt. Det har ingen betydning om skattyter har andre typer inntekter, for eksempel lønnsinntekt. For ektefeller fastsettes skattefradraget uavhengig av ektefellens inntekt. Gifte AFP- og alderspensjonister har rett til hvert sitt skattefradrag. Fradraget reduseres tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert alderspensjon etter Folketrygdloven, se eks. 1 a. Hvis pensjonsgraden endres eller oppdateres i løpet av inntektsåret, skal skattefradraget reduseres på grunnlag av et vektet gjennomsnitt av pensjonsgraden i løpet av inntektsåret, se eks. 1 b. tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon (AFP i offentlig sektor eller «gammel» AFP i privat sektor) når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt, og tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret som skattyter har mottatt pensjon som gir rett til skattefradrag, se eks. 1 c. Det samme gjelder for skattyter som har vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret. 318

320 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT Eksempel 1 a) Skattyter har i hele 2011 tatt ut 40 % alderspensjon. Skattefradraget reduseres til kr x 40 % er kr Eks. 1 b) Skattyter har i årets første 4 måneder tatt ut 40 % alderspensjon og i løpet av de siste 8 måneder 60 %. Vektingen gjennomføres slik: ((40 x 4/12) + (60 x 8/12)) : 2 = 53,33 %. Skattefradraget begrenses til: kr x 53,33 % = kr Eks. 1 c) Skattyter har mottatt pensjon (60 % alderspensjon), men bare for 1 måned. Skattefradraget beregnes slik: kr x 60 % x 1/12 = kr Redusert skattefradrag etter ovennevnte bestemmelser, kan bli ytterligere redusert inntil kr 0 dersom skattyters samlede pensjonsinntekt overstiger fastsatte beløpsgrenser. Se pkt Nedtrapping av skattefradraget når pensjonsinntekten overstiger fastsatte grenser 4.1 Pensjonsinntektsgrenser For inntektsåret 2011 skal fullt skattefradrag, kr , nedtrappes hvis skattyters samlede pensjonsinntekt overstiger kr (Om hvilke pensjoner som inngår i samlet pensjonsinntekt, se pkt. 4.2.) For pensjonsinntekt mellom kr og kr (trinn 1) skal fradraget nedtrappes med 15,3 % av det beløp som overstiger kr Er pensjonsinntekten høyere enn kr , skal skattefradraget ytterligere reduseres med 6 % av den del av pensjonsinntekten som overstiger kr , se eks. 2 a. Hvis skattefradraget er redusert på grunn av gradert pensjon eller lignende, se pkt 2 og 3, skal beløpsgrensene ovenfor (kr i trinn 1 og kr i trinn 2) reduseres tilsvarende, se eks. 2 b. 2 a) Skattyters pensjonsinntekt (pensjonsgrad 100 % hele året) er kr , dvs. kr over grensen for fullt skattefradrag. Skattefradraget skal nedtrappes slik: Skattefradraget før nedtrapping... kr Nedtrappes med: (kr kr ) x 15,3 % =... kr (kr kr ) x 6 % =... kr Skattefradraget skal nedtrappes med... kr Skattefradraget blir etter nedtrappingen... kr 1 319

321 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT 2 b) Skattyter har fått alderspensjon fra folketrygden for 2 måneder. Grensebeløpet i trinn 1 skal da reduseres til kr x 2/12 = kr , og i trinn 2 til kr x 2/12 = kr Skattyterens samlede pensjonsinntekt i 2011 er kr , dvs. over grensebeløpene i trinn 1 og 2. Skattefradraget beregnes slik: Redusert skattefradrag på grunn av at det bare er utbetalt pensjon som gir rett til skattefradrag for 2 måneder: Kr x 2/12 =... kr Nedtrappingen som følge av at pensjonsinntektene overstiger grensebeløpene, kr (trinn 1) og kr (trinn 2) beregnes slik: kr (grensebeløpet i trinn 2) minus grensebeløpet i trinn 1 kr multiplisert med 15,3 %, dvs. (kr kr ) x 15,3% =... kr og dessuten kr minus grensebeløpet i trinn 2, kr , multiplisert med 6 %, dvs. (kr kr ) x 6 % =... kr 580 Skattefradraget blir etter dette kr (kr kr 580) =... kr Hvilke inntekter inngår i nedtrappingsregelens pensjonsinntektsbegrep? Som pensjonsinntekt etter nedtrappingsregelen regnes all pensjonsinntekt som inngår i grunnlaget for trygdeavgift med lav sats. Slik inntekt skal fremgå av selvangivelsens post 2.2. Uførepensjon eller behovsprøvde ytelser skal likevel ikke inngå i samlet pensjonsinntekt, hvis skattyter i løpet av året har gått fra slike ytelser og over til alderspensjon. Uførepensjon fra Statens pensjonskasse eller andre pensjonsordninger som fortsetter (samordnes) etter fylte 67 år, skal imidlertid medregnes (gjelder utbetalinger fra og med fylte 67 år). Ytelser fra Norge som er skattefrie, skal ikke inngå i pensjonsinntekten. Pensjoner fra utenlandske pensjonsordninger skal inngå i pensjonsinntekten. Dette gjelder enten de er skattepliktige til Norge eller ikke. Er pensjonen skattepliktig, vil den fremgå av post Er den ikke skattepliktig til Norge, skal du selv gi opplysninger om pensjonen i post Kan skattyter påvirke skattefradragets størrelse Er skattefradraget høyere enn utlignet inntektsskatt og trygdeavgift, vil du ikke få full utnyttelse av fradraget. Den ubenyttede delen av skattefradraget kan nemlig ikke redusere en eventuell formuesskatt, og den kan heller ikke trekkes fra i senere års skatteoppgjør. Er du gift, kan ubenyttet skattefradrag heller ikke trekkes fra i din ektefelles skatt. Dette gjelder enten inntekten lignes særskilt eller under ett, se emnet Ektefeller. Har du og din ektefelle inntekter eller fradrag som fritt kan overføres mellom dere, kan det være lønnsomt å foreta en slik overføring dersom din inntektsskatt og trygdeavgift før overføringen er lavere enn det skattefradradraget du i utgangspunktet har krav på, se eks.3 b. Om hvilke inntekter og fradrag som kan overføres, se pkt

322 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT 6 I hvilken selvangivelse skal ektefeller føre sine inntekter og fradrag? 6.1 Innledning Arbeidsinntekt, pensjon, trygdeytelser, underholdsbidrag mv. skal føres i selvangivelsen til den av ektefellene som har utført arbeidet eller er berettiget til pensjonen, trygdeytelsen, underholdsbidraget mv. Skattepliktig ektefelletillegg skal føres i selvangivelsen til den pensjonsberettigede. Det samme gjelder barnetillegg. Om inntekt av virksomhet, se emnet Ektefeller pkt Ektefellene kan imidlertid fritt velge hvem som skal lignes for de inntekter og fradrag som er nevnt i punkt 6.2. Det er viktig å være oppmerksom på at det er ektefellenes fordeling av slike inntekter og fradrag som legges til grunn ved ligningen (skatteberegningen). Det betyr at når skatteetaten er forpliktet til å velge den gunstigste ligningsmåten for ektefellene, skal den bygge på ektefellenes fordeling av slike inntekter og fradrag, selv om en annen fordeling kunne ha ført til lavere samlet skatt for ektefellene. Hvis ektefellene ikke er enige om fordelingen av inntektene/fradragene, skal inntekten tilordnes den som har opptjent den og kostnadene tilordnes den som har hatt betalingsforpliktelsen. 6.2 Inntekter og fradrag som fritt kan overføres mellom ektefeller Følgende inntekter og fradrag kan fritt overføres mellom ektefeller (husk ved overføring å korrigere begge selvangivelser): renter av bankinnskudd mv. skattepliktig utbytte skattepliktig utleieinntekt utenfor næringsvirksomhet andelseiers andel av skattepliktig inntekt og fradragsberettigede kostnader i boligselskap/boligsameie fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer mv. utenfor næringsvirksomhet skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved realisasjon av andeler i verdipapirfond utenfor næringsvirksomhet skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap ved realisasjon av bolig, tomt og annen fast eiendom mv. utenfor næringsvirksomhet renter av gjeld, herunder inntektsfradrag for fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold, se emnet Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Gebyrer og omkostninger skal behandles som renter. Gjeldsrenter fra felles bedrift kan ikke fordeles fritt mellom ektefellene årets underskudd ved utleie mv. av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet. Opplistingen er ikke uttømmende. 6.3 Fradrag som ikke kan fordeles fritt mellom ektefeller Følgende fradrag kan ikke fordeles fritt mellom ektefellene: bidrag til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning eller undervisning 321

323 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT faktiske kostnader vedrørende tjenesten som kostnader til flytting, faglitteratur, hjemmekontor mv. fagforeningskontingent fradragsberettiget gave til visse frivillige organisasjoner fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) jordbruksfradrag merkostnader ved å bo utenfor hjemmet, herunder fradrag for kostnader til pendlerbolig og fradrag for besøksreiser til hjemmet minstefradrag næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden (bostedskommunen) premie til tjenestepensjonsforsikring særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon særskilt fradrag for fiskere særskilt fradrag for reineiere særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradrag) tidligere års underskudd, se post Slikt fradrag skal først trekkes fra i ektefellens egen inntekt. Eventuell udekket rest trekkes fra i den andre ektefelles inntekt tilskudd til individuell pensjonsavtale årets udekkede underskudd. For ektefeller gjelder reglene om overføring og fremføring av underskudd i første omgang særskilt for hver av dem. Når ektefellene lignes felles eller særskilt, og en av dem har et udekket underskudd, kan underskuddet fradras i den andre ektefelles inntekt i samme år. Opplistingen er ikke uttømmende. 6.4 Eksempler Eks. 3a A er ugift og har slik inntekt og formue: Netto formue... kr 0 Inntekter og fradrag Alderspensjon (pensjonsgrad 100 %)... kr Minstefradrag i pensjonsinntekt: 26 % av kr =... kr Lønnsinntekt... kr Minstefradrag i lønnsinntekt: 36 % av kr , men ikke lavere enn... kr Sum minstefradrag... kr kr Renteutgifter... kr Post 3.4 Alminnelig inntekt... kr Skatter Skatteberegningen Alminnelig inntekt... kr Personfradrag skatteklasse 1 (føres ikke i selvangivelsen).. kr Skattegrunnlag... kr

324 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT Skatter Skatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt kr x 28 % =... kr 347 Trygdeavgift lav sats (pensjon) kr x 4,7 % =... kr Trygdeavgift mellomsats (lønn) kr x 7,8 % =... kr 780 Sum skatt og trygdeavgift før skattefradrag/skattebegrensning... kr Beregning av skattefradrag for personinntekt Maksimalt skattefradrag for kr Nedtrappingsgrensen kr (trinn 1) Skattefradraget, kr , skal nedtrappes da skattyters pensjonsinntekt overstiger kr Nedtrappingen beregnes slik: (kr kr ) x 15,3 % =... kr Skattefradrag etter nedtrapping... kr Når skattefradraget er høyere enn inntektsskatten og trygdeavgiften som i dette eksempelet, vil overskytende beløp, kr kr =... kr bli uten virkning. Beløpet kan nemlig ikke trekkes fra i senere års inntektsskatt. A får derfor bare benyttet... kr av skattefradraget A får slik skatt i 2011 : kr skattefradrag kr =... kr 0 Eks. 3b Vi legger nå til grunn at A i eksempel 3a ikke er ugift, men gift med B. B har slik formue og inntekt: Formue: Nettoformue... kr 0 Inntekt: Lønnsinntekt... kr Minstefradrag... kr Renteinntekter... kr Netto inntekt (alminnelig inntekt)... kr Hvis ektefelle B hadde strøket renteinntektene i sin selvangivelse og A hadde ført dem i sin selvangivelse, ville skatten til B blitt redusert med kr x 28 % = kr A s skatt før skattefradrag for pensjonsinntekt ville økt med tilsvarende beløp. En slik overføring av renteinntektene fra B til A ville ha ført til at A fikk utnyttet sitt skattefradrag fullt ut. Ektefellene ville da ha oppnådd en skattebesparelse på til sammen kr Ektefellene hadde oppnådd samme skattebesparelse selv om B bare hadde overført kr av renteinntektene til A, da 28 % av kr utgjør kr Om A i stedet hadde overført av sine renteutgifter til B, hadde ektefellene oppnådd samme skattebesparelse, kr Skattefradrag og skattebegrensning i samme år Det kan forekomme at skattyter i samme inntektsår mottar både ytelser som gir rett til skattefradrag og ytelser som gir rett til skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Dette 323

325 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT kan skje ved overgang fra etterlatte- eller uførepensjon til alderspensjon i samme år. I slike tilfeller vil skattyter ikke ha krav på både skattebegrensning og skattefradrag. Skatten skal fastsettes etter den regel som gir lavest skatt. For ektefeller skal skattebegrensningen beregnes individuelt. Dette gjelder likevel ikke i de tilfeller den ene ektefellen mottar uførepensjon med ektefelletillegg før vedkommende samme år går over til alderspensjon. I slike tilfeller skal skattebegrensningen beregnes under ett for ektefellene. Skattefradrag og skattebegrensning for liten skatteevne kan heller ikke kombineres. 8 Skattytere som ikke er skattemessig bosatt her Pensjonister som bor i en annen EØS-stat og som er skattepliktige i Norge for pensjon fra Norge etter sktl. 2-3 (4), kan i stedet for å svare kildeskatt velge å få skatten beregnet etter de samme reglene som for personer som bor i Norge, jf. sktl Skattyter som ikke er skattemessig bosatt her, og som har begrenset skatteplikt etter skattelovens 2-3 fjerde ledd, se emnet Utland faller inn under reglene om skattefradrag for pensjonsinntekt dersom skattyteren er bosatt i annen EØS-stat Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Med hele eller tilnærmet hele skattyters alminnelige inntekt menes minst 90 % av alminnelig inntekt. Det gis ikke skattefradrag i avgiften til folketrygden for pensjonister som er frivillig medlem i folketrygden. 9 Overgangsregler (Finansdepartementets forskrift av 23. februar 2011 om overgangsregler til endringer i pensjonsskattereglene) 9.1 Innledning Endringene i pensjonsskattereglene fører i de fleste tilfeller til skattelettelser for personer med lave inntekter, sammenlignet med de gamle reglene. Men det finnes også tilfeller hvor personer med lave inntekter får en skatteskjerpelse etter de nye skattereglene. Departementet har derfor fastsatt forskrift om overgangsregler for pensjonister med lav alminnelig inntekt som får en merskatt etter de nye reglene som overstiger kr 600 for ugifte og kr for ektepar. Ugifte med bruttoinntekt under kr får en skattereduksjon tilsvarende beregnet merskatt minus kr 600. Ektepar med bruttoinntekt under kr får en skattereduksjon tilsvarende beregnet merskatt minus kr Den merskatten det her siktes til er en beregnet merskatt. Skattereduksjon etter denne bestemmelse gis automatisk. Skattyter behøver derfor ikke selv kreve skattereduksjon etter overgangsregelen. 324

326 SKATTEFRADRAG FOR PENSJONSINNTEKT 9.2 Hvem faller inn under overgangsreglene? For å omfattes av reglene, er det et ufravikelig krav om at skattyter fikk skattebegrensning på grunn av lav alminnelig inntekt i For enslige er det videre et krav om at skattyter må ha høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter. For ektepar hvor begge ektefeller har krav på enten skattebegrensning eller skattefradrag, er det et krav om at de samlet sett har høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter. For ektepar hvor bare en av dem har krav på skattefradrag eller skattebegrensning, er det imidlertid ikke krav om at de har høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter. Uttrykket «ektepar hvor bare en av dem har krav på skattebegrensning eller skattefradrag for pensjonsinntekt» omfatter også de tilfellene hvor begge ektefellene er mottakere av slike ytelser som kan gi rett til skattebegrensning eller skattefradrag, men hvor den ene har så høy inntekt at vedkommende ikke oppnår skattefradrag eller skattebegrensning. Det samme gjelder hvis inntekten er så lav at vedkommende ikke får effektiv skattebegrensning fordi utlignet skatt er lavere enn maksimum skatt etter skattebegrensningsregelen. 9.3 Beregning av merskatt Merskatten skal beregnes slik: For ugifte beregnes den ved å sammenligne skatt beregnet etter de nye reglene om skattefradrag og skatt beregnet etter skattebegrensningsregelen. For ektepar beregnes den ved å sammenligne skatt beregnet etter de nye reglene om skattefradrag eller skattebegrensning og skatt beregnet etter reglene som gjelder for uføre ektepar som får fastsatt inntekter under ett etter skattebegrensningsregelen i sktl annet ledd. For de som har alderspensjon og har fått skattefritt ektefelletillegg, må skattefritt ektefelletillegg redusert med særskilt minstefradrag legges til beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen for at sammenligningsgrunnlaget skal bli riktig. Ikke hele merskatten gis som skattereduksjon Når merskatten er funnet, vil enslige med brutto inntekt under kr får en skattereduksjon lik all merskatt som overstiger kr 600. Ektepar med en bruttoinntekt under kr vil få en skattereduksjon lik all merskatt som overstiger kr Med brutto inntekt menes summen av alle inntektsposter. For enslige med samlet bruttoinntekt høyere enn kr , skal skattereduksjonen avtrappes proporsjonalt med stigende inntekt inntil kr Er inntekten høyere enn kr , gir overgangsregelen ingen skattereduksjon. For ektepar med samlet bruttoinntekt høyere enn kr skal skattereduksjonen avtrappes proporsjonalt med stigende inntekt inntil kr Er inntekten høyere enn kr , gir overgangsregelen ingen skattereduksjon. 9.4 Hvor lenge varer overgangsregelen? Overgangsregelen gjelder også for inntektsårene 2012 og For inntektsåret 2012 begrenses skattereduksjonen til 67 % av den skattereduksjonen som følger av overgangsregelens beregningsregel for For 2013 er prosentsatsen 33 % av den skattereduksjonen som følger av overgangsregelens beregningsregel for Det er viktig å være oppmerksom på at det bare er personer som i 2010 fikk skattebegrensning, som kan gis skattereduksjon i 2012 og/eller 2013 etter overgangsregelens bestemmelser. 325

327 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT (sktl. 5-15, sktl. 5-21, sktl. 5-31, sktl og sktl. 5-50) Nedenfor gis en alfabetisk oversikt over inntekter som er helt eller delvis skattefrie. Vi gjør oppmerksom på at det i dette emnet ikke sondres mellom inntekter som i utgangspunktet er skattepliktige, men som er gjort skattefrie etter særskilt bestemmelse, og inntekter hvor det ikke er hjemmel for skatteplikt. Arbeid etter meglingsavtale i konfliktråd (sktl. 5-15(1) k) Ved lov av 15. mars 1991 nr. 3 ble det lovfestet ordning med konfliktråd som skal megle i tvister som oppstår når en eller flere personer har påført andre skade, tap eller annen krenkelse. Mange slike saker løses ved at skadevolder skal arbeide for skadelidte. Fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Arbeid på eget hus mv. (sktl. 5-15(1) j nr. 6) Verdien av ditt (og din husstands) fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget, er ikke skattepliktig inntekt. Med husstand menes personer som bor sammen og deler utgiftene til det daglige hushold. Skattefritaket omfatter bare arbeid som utføres i din vanlige fritid på fridager og i ferien, ikke hvis du tar deg fri fra ditt ordinære arbeid for å utføre byggearbeidet. Skattefriheten er videre begrenset til byggearbeid for eget boligbehov, og omfatter derfor ikke boligbygging som tar sikte på bortleie eller salg, og heller ikke arbeid på driftsbygninger. Utleiedelen i bolig omfattes heller ikke av fritaket (Utv 1995/1176). Hvis det oppstår uforutsette omstendigheter som fører til at huset (helt eller delvis) likevel ikke blir benyttet til å tjene eget boligbehov, antas det at verdien av arbeidet likevel kan være skattefritt såfremt hensikten på tidspunktet for oppføringen var at den skulle brukes til egen bolig. Ved et senere skattepliktig salg av boligen, skal verdien av ditt arbeid på eget boligbygg regnes med i kostprisen. Det samme gjelder opparbeidelse av hage til det nivå som er vanlig i strøket, f.eks. anlegg av plen. Dette gjelder enten du er skattlagt for verdien av arbeidet eller verdien av arbeidet er ansett skattefritt. Skattepliktig arbeid på egen bolig regnes ikke som personinntekt, og vil følgelig maksimalt bli beskattet med 28 %. Beløpet føres i post Inngår arbeidet i vedkommendes næringsvirksomhet, anses inntekten som næringsinntekt (post 2.7). Drives næringsvirksomheten som enkeltpersonforetak, skal det beregnes personinntekt. Arbeidstøy/uniform (sktl (2), jf. FSFIN (3) Fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) som arbeidsgiver holder, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Som spesielt arbeidstøy regnes klær anskaffet pga. stor slitasje, smuss eller hygieniske årsaker. Verdien av arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet, regnes ikke som skattepliktig inntekt hvis tøyet kan anses som uniform. Har tøyet godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes og tøyet dermed er lite egnet til privat bruk, anses tøyet vanligvis som uniform. Forutsetningen er at tøyet hel- 326

328 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT ler ikke brukes privat. Eksempelvis har Skattedirektoratet ansett arbeidstøy som brukes av postens skrankepersonell som uniform (BFU 35/07). Arv (sktl. 5-50(3)) Arv er ikke skattepliktig inntekt. Avkastning av arvede midler, f.eks. renter av arvet bankinnskudd eller obligasjon mv. er derimot skattepliktig inntekt. Får du en regelmessig personlig understøttelse ved et arvefall, er understøttelsen skattepliktig inntekt. Det samme gjelder hvis du for eksempel arver retten til å bruke arvelaterens eiendom vederlagsfritt (sktl. 5-20(3)). Dette gjelder selv om du må svare arveavgift av inntektsnytelsen eller fordelen ved bruksretten. Om fradrag for arveavgift i slike tilfeller, se post Lønnsinntekt, provisjon, renter osv. som var opptjent av arvelateren, men som ikke stod til avdødes disposisjon før dødsfallet fordi forfall ikke var inntrådt, er skattefri. Utgjør verdien av arven kr eller mer, plikter du å oppgi verdien i post Arvelaters navn, fødselsdato og adresse samt verdien av arven oppgis i post 5.0. Dette vil kunne gi ligningsmyndighetene forklaring på en eventuell formuesøkning som måtte være større enn den skattepliktige inntekten skulle tilsi. Se også emnet Arveavgift. Barnebidrag (sktl (1) bokstav h) Barnebidrag (underholdsbidrag) og særtilskudd etter barneloven kapittel 8, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bidragsforskudd etter forskotteringsloven er skattefritt. Barnehagetilskudd fra arbeidsgiver (sktl. 5-15(2) og FSFIN ) Arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehage er ikke skattepliktig på den ansattes hånd. Med bedriftsbarnehage menes barnehageplass som arbeidsgiver gjennom eierandel eller innskudd disponerer til bruk for sine ansattes barn. Arbeidsgiver må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av barnehagen som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet. Arbeidsgivers navn og antall disponible plasser må fremgå direkte av barnehagens vedtekter. Arbeidsgivers tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage, oppad begrenset til kr per måned per plass, er ikke skattepliktig så fremt den ansattes egenbetaling (foreldrebetaling) tilsvarer maksimalpris i henhold til bestemmelser om maksimalgrense, jf. barnehageloven 15. Er egenbetalingen lavere enn maksimalprisen, skal arbeidsgivers tilskudd likevel regnes som skattepliktig for den del som tilsvarer differensen mellom maksimalpris og egenbetalingen. Skatteplikten forutsetter at reduksjonen av egenbetalingen skyldes arbeidsgivers tilskudd til barnehagen. Barnetrygden (sktl. 5-43(1) a) Barnetrygden er skattefri. 327

329 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Besøksreiser for personell i Forsvaret (sktl. 5-15(2) og FSFIN (7)) Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som omfattes av «Bestemmelse for transporttjenester i Forsvaret», regnes ikke som skattepliktig inntekt. Bidrag fra fagorganisasjon (sktl. 5-15(1) j nr. 5 og sktl b) Bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker og bidrag til næringsdrivende fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende er medlem, er ikke skattepliktig inntekt. Bidrag til livsopphold Bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester mv. er skattefri. Dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring (sktl. 5-15(1) j nr. 4) Dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 20,- per dag, er skattefrie. Datautstyr utlånt fra arbeidsgiver (Hjemme PC-ordningen) (sktl. 5-15(2) FSFIN ) Fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk. Reglene om skattefritak gjelder også for deltidsansatte, vikarer og engasjert personell. Det er et vilkår at utstyret eies eller leases av arbeidsgiver som så låner ut dette til arbeidstakeren. Skattefritaket gjelder ikke hvis arbeidsgiver finansierer datautstyr som arbeidstaker selv skal eie eller lease. Begrepet «datautstyr» omfatter datamaskin og programvare samt uselvstendig tilleggsutstyr, så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov. Projektorer og skjermer større enn 19 tommer faller utenfor skattefritaket. Tilleggsutstyr som for det vesentlige må antas å dekke private behov kan ikke lånes ut skattefritt under hjemme-pc-ordningen, med mindre det foreligger særskilte tjenstlige grunner for at arbeidstakeren har behov for å låne utstyret. Utstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon når det ikke er koblet opp mot datamaskinen, slik som kameraer, MP3-spillere og skjermer med innebygd TV-tuner, er derfor i utgangspunket ikke omfattet av ordningen. Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelister og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. Dekning av internett-utgifter er ikke omfattet av hjemme-pc ordningen. Dekning av slike utgifter behandles i stedet etter reglene for beskatning av elektronisk kommunikasjon, se emnet Elektronisk kommunikasjon. Bruttotrekkordningen Frem til og med 12. oktober 2009 kunne arbeidsgiver og arbeidstaker inngå avtale om en såkalt bruttotrekkordning. Denne ordningen gikk ut på at kostnadene til datautstyret 328

330 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT belastes arbeidstakeren gjennom månedlige trekk i bruttolønn. Denne ordningen ble opphevet med virkning for avtaler som inngås fra og med 13. oktober Det samme gjelder hvis en tidligere inngått avtale blir forlenget. For avtaler inngått før 13. oktober 2009 opprettholdes bruttotrekkadgangen frem til og med Ordningen innebærer at bare inntekten etter bruttotrekket blir regnet som skattepliktig inntekt. Ordningen fører også til at arbeidsgiver slipper å betale arbeidsgiveravgift av det beløpet arbeidsgiver holder tilbake av bruttolønnen for å finansiere kostnadene ved datautstyret. Ordningen påvirker ikke arbeidstakerens feriepengegrunnlag og opptjening av pensjon i private pensjonsordninger. En forutsetning for bruttotrekkordningen var at den skulle finansiere en vanlig, komplett hjemme-pc/datamaskin i ordets tradisjonelle forstand. Ordningen kunne finansiere datamaskinen, inkludert skjerm, tastatur, mus og programvare, eventuelt tilsvarende bærbar PC. Månedlig trekk i bruttolønn kan maksimalt utgjøre kr 280 (tilsvarende kr over 36 måneder). Beløpsbegrensningen gjelder for den enkelte skattyter og er ikke knyttet til arbeidsforholdet eller den enkelte avtale om hjemme-pc. Det er viktig at arbeidstakeren ikke har forpliktet seg til å kjøpe utstyret, idet reglene bare gjelder ved utlån. Dersom arbeidstakeren etter en tid likevel velger å kjøpe utstyret, må det betales reell markedspris. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at denne normalt kan settes slik: Mindre enn 1 år: 100 % av kostpris, mellom 1 og 2 år: 60 % av kostpris, mellom 2 og 3 år: 30 % av kostpris, 3 år eller eldre: kr Arbeidstaker som mottar full bruttolønn og selv betaler leie for datautstyret, skattlegges for hele bruttobeløpet. Dimisjonsgodtgjørelse (sktl. 5-15(1) f nr. 1) Dimisjonsgodtgjørelse til utskrevne menige mv. er skattefri, se om «Forsørgertillegg» nedenfor. Ektefelletillegg (sktl (1) bokstav j Ektefelletillegg etter folketrygdloven 3-24 som utbetales til mottakere av alderspensjon, og tilsvarende ektefelletillegg som utbetales til mottakere av avtalefestet pensjon (AFP), er skattefritt, forutsatt at ektefelletillegget er gitt virkning før Ettergivelse av utdanningslån (sktl. 5-15(1) g) Ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte til elever og studenter, skal ikke regnes som skattepliktig inntekt. Etterlønn ved dødsfall (sktl. 5-40(1)) Når en arbeidstaker dør, utbetales det vanligvis i både private og offentlige arbeidsforhold et beløp fra arbeidsgiver til de etterlatte. Beløpets størrelse er normalt avhengig av arbeidsavtalen. Offentlig ansatte får utbetalt etterlønn varierende fra 1 til 5 ganger folketrygdens grunnbeløp avhengig av arbeidstakers alder og om vedkommende er hel- eller deltidsansatt. Etterlønn er bare skattepliktig for den del som overstiger 1,5 ganger grunnbeløpet på det 329

331 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT tidspunktet dødsfallet inntraff. Frem til 1. mai 2011 var 1,5 ganger grunnbeløpet kr Fra 1. mai er det kr Pensjon (etterpensjon), se Pensjon side 337. Uforfalt krav på lønn ved dødsfall, se Uforfalt krav side 341. Folketrygden ytelser ( 5-43(1)d) Følgende ytelser etter folketrygdloven (ftrl.) er skattefrie: Stønad ved helsetjenester etter ftrl. kapittel 5. Grunnstønad og hjelpestønad etter ftrl. kapittel 6. Gravferdsstønad etter ftrl Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet etter ftrl. 10-5, jf Tilleggsstønader etter ftrl Engangsstønad ved adopsjon etter ftrl Engangsstønad ved fødsel etter ftrl Stønad til barnetilsyn etter ftrl , 17-9 og Utdanningsstønad mm etter ftrl , 15-13, 16-9, 17-9 og Om menerstatning, se nedenfor. Forsvaret besøksreiser Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002) av 1. februar 1995 pkt. 29, regnes ikke som skattepliktig inntekt. fri bolig Fordel ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Forsørgertillegg og andre ytelser til militære mannskaper og sivile tjenestepliktige (sktl. 5-15(1) f nr. 1 og nr. 2) Forsørgertillegg samt dimisjonsgodtgjørelse og utdanningsbonus av samme størrelse mv. til utskrevne menige, korporaler og befalsskoleelever i Forsvaret etter offentlig regulativ er fritatt for beskatning. Det samme gjelder tilsvarende godtgjørelser til lagledere og mannskaper i Sivilforsvaret. Fritatt for beskatning er videre underhold, forsørgertillegg mv. etter lov av 19. mars for sivile tjenestepliktige. Videre er følgende ytelser til korporaler, menige, mannskaper i Sivilforsvaret og sivile tjenestepliktige ansett skattefrie: fri kost og losji (eller kontantgodtgjørelse for egen kost og losji) fri bekledning dagpenger Dette gjelder også ytelser under repetisjonsøvelser. 330

332 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Fritt opphold ombord på skip mv. (sktl. 5-15(1) e nr 1) Følgende inntekter ombord på skip regnes ikke som inntekt: tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil kr per år. For arbeidstakere som bare har vært ansatt i deler av inntektsåret, reduseres det skattefrie beløpet forholdsmessig basert på antall dager vedkommende ikke har vært ansatt om bord, verdien av fritt opphold om bord (skattefritaket gjelder ikke fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over kr ), ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis, krigsrisikotillegg som er opptjent under fart i erklærte krigssoner. Gave (sktl. 5-50(3), (sktl. 5-20(3) og sktl. 6-16) Gave er i likhet med arv fritatt for inntektsbeskatning. I stedet kan det oppstå plikt til å svare arveavgift. En regelmessig personlig understøttelse som den skattepliktige mottar etter overenskomst er likevel skattepliktig inntekt. Det samme gjelder vederlagsfri benyttelse av andres eiendom. Hvis slik vederlagsfri benyttelse også er arveavgiftspliktig, kan du kreve fradrag for den del av avgiften som knytter seg til slik bruk. Påskjønnelse for tjenester eller bistand, er i skattelovens forstand ikke gave selv om ytelsen skjer frivillig og uten at mottakeren har krav på den. Det mottatte er i prinsippet skattepliktig inntekt. Se også «Gaver i ansettelsesforhold» nedenfor. Utgjør verdien av gaven kr eller mer, plikter du å oppgi verdien i post Givers navn, adresse og fødselsdato skal oppgis. Dette vil kunne tjene som forklaring hvis din formuesøkning i løpet av inntektsåret 2011 er større enn det din skattepliktige inntekt skulle tilsi. Se om meldeplikten, emnet Arveavgift. Gaver i ansettelsesforhold (sktl. 5-15(2) og FSFIN ) Skattefritaket nedenfor gjelder bare for gaver som gis etter en generell ordning i bedriften. Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60-års tjenestetid i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr Når gaven består i gullklokke med inskripsjon, regnes verdi inntil kr ikke som skattepliktig inntekt. Jubileums- eller oppmerksomhetsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave regnes gave fra arbeidsgiver i anledning av at: a) bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25, b) mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år, c) mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst 10 år i bedriften. Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave mm som nevnt ovenfor er gitt i anledning av at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, regnes verdien inntil kr ikke som skattepliktig inntekt. 331

333 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Premier fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke som skattepliktig for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr Gaver fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens kostnader i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr for den enkelte lønnstaker, og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene i sin skattepliktige inntekt. Bestemmelsen gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp. Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, vinflaske mv. anses i praksis ikke som skattepliktig. Dette gjelde selv om skattyter har mottatt andre gaver samme år til en samlet verdi inntil kr Gaver utenfor ansettelsesforhold (FSFIN ) Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger kr 500. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp. Overstiges beløpsgrensen er hele gaven skattepliktig. Gaven kan likevel være skattefri fordi den er under grensen for lønnsinnberetningsplikt, se nedenfor «Lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt». Gevinst i lotterier, konkurranser mv. (sktl (2)) Som skattepliktig inntekt regnes ikke gevinst, uansett størrelse, fra Norsk Tipping A/S totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill-loven av 1. juli 1927 nr. 3 utlodning som omfattes av lotteriloven offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de spill eller lotterier som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten. Har du i inntektsåret 2011 mottatt slike gevinster til en verdi av kr eller mer, skal en bevitnelse fra den som har utbetalt eller utlevert gevinsten, legges ved selvangivelsen. Den vil kunne tjene som forklaring hvis din formuesøkning i løpet av inntektsåret 2011 er større enn det din skattepliktige inntekt skulle tilsi. Gevinsten oppgis i post Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranser, lotterier o.l. anses som skattepliktig inntekt i sin helhet når verdien av den enkelte gevinst overstiger kr Dette gjelder uansett om utbetalingen av den enkelte gevinst skjer samlet eller oppdelt over en periode. Slik gevinst skal inntektsføres i post Gevinst ved realisasjon (salg mv.) av fast eiendom mm (skt. 9-3 (2)) Under emnet Gevinst og tap ved realisasjon er det redegjort for når gevinsten er skattefri. 332

334 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Gevinst ved salg av innbo og løsøre (sktl. 9-3(1) a) Gevinst ved salg av innbo og løsøre som kun har vært brukt privat, er ikke skattepliktig inntekt og tap er ikke fradragsberettiget. Ved salg av løsøregjenstand som både brukes privat og i yrket kan det bli spørsmål om å skattlegge gevinst og gi fradrag for tap. (Se som eksempel salg av bil under emnet Bil 3.5.) Gevinst ved salg av valuta (sktl. 9-3 (1) b) Gevinst ved salg av vanlig turistvaluta anskaffet med tanke på personlig forbruk (f.eks. reisesjekker og valuta til feriebruk) regnes ikke som skattepliktig inntekt. Tap ved salg av slik valuta er ikke fradragsberettiget. Gjeldsettergivelse Gjeldsettergivelse på grunn av manglende betalingsevne hos skyldneren er som hovedregel ikke skattepliktig inntekt. Fordel ved gjeldsettergivelse kan etter en konkret vurdering likevel bli ansett skattepliktig for skyldneren, f.eks. gjeldsettergivelse fra arbeidsgiver overfor ansatt eller fra aksjeselskap overfor aksjonær. Bortfall av gjeld på grunn av foreldelse er ikke skattepliktig inntekt. Om ettergivelse av gjeld i Statens Lånekasse for utdanning for låntakere bosatt i Finnmark og utvalgte kommuner i Nord-Troms, se «Ettergivelse av utdanningslån» side 329. Hjelpeløshetsbidrag (sktl. 5-43(1) e) Hjelpeløshetsbidrag etter 12 og 13 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, er skattefri. Hjelpeløshetsbidrag etter 6 og 7 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for militærpersoner, er skattefri. Hjemme-PC Se «Datautstyr utlånt fra arbeidsgiver», side 328. Hobbyinntekter (sktl (2) og FSFIN ) Inntekt av hobbyaktivitet anses ikke som skattepliktig med mindre «hobbyaktiviteten» anses som næringsvirksomhet. Se også «Naturprodukter» side 337. Husleiestøtte (sktl. 5-43(1) f) Husleiestøtte (bostøtte) etter 23 i lov om Den Norske Stats Husbank av 1. mars 1946 nr. 3 og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, er skattefri. 333

335 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Håndverks- og husflidsarbeid (sktl. 5-15(1) j nr. 7) Verdien av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov regnes ikke som skattepliktig inntekt. Kompensasjonstillegg til mottakere av AFP i privat sektor (sktl (1) bokstav i) Kompensasjonstillegg til AFP som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962 er skattefritt. Tillegget skal kompensere for at disse har hatt begrensede muligheter til å tilpasse seg de nye reglene i folketrygden. Kontantstøtte (sktl. 5-43(1) b) Kontantstøtte etter lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, er skattefri. Kostbesparelse (sktl. 5-15(2) og FSFIN (4)) Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting skattlegges ikke for kostbesparelse i hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining. Krigsinvalider tillegg til hjelp i huset (sktl (1) bokstav e) Tillegg til hjelp i huset for krigsinvalider etter 6 og 7 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for militærpersoner og etter 12 i lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell mv., er skattefri. Kultur- og ærespriser (sktl. 5-15(1) j nr. 2) Kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune regnes ikke som skattepliktig inntekt. Kunstnerlønn (sktl. 5-15(1) j nr. 1) Kunstnerlønn bevilget av Stortinget regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefriheten omfatter ikke pensjon til etterlatte etter personer som har oppebåret kunstnerlønn. Livrenter Livrenter utenfor arbeidsforhold som fyller vilkårene i sktl (1) beskattes bare delvis, se post side 36. Livsforsikring (kapitalforsikring) (sktl. 5-21(2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) fra norsk livsforsikringsselskap eller livsforsikringsselskap hjemmehørende i annen EØS-stat regnes ikke som inntekt. Dette gjelder likevel 334

336 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT ikke hvis forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste familie 1) i den utstrekning disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie. Er den forsikrede tidligere beskattet for den premien arbeidsgiveren har betalt, skal det ved skattleggingen av kapitalbeløpet gjøres fradrag for de tidligere beskattede premier. Engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser sikret ved premier eller tilskudd som det er gitt inntektsfradrag for ved ligningen, regnes som skattepliktig inntekt. Lønn til barn som er 12 år eller yngre (sktl (1) bokstav o.) Lønnsinntekt inntil kr til barn som er 12 år eller yngre (født i 1999 eller senere) er skattefri. Det er et vilkår at det utbetales lønn for en konkret arbeidsprestasjon fra barnet. Passive honorarer, f.eks. reklamefotografering av spedbarn, omfattes ikke av skattefritaket. Lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt (sktl. 5-15(1) i) jf. forskrift til ligningsloven av nr og 2 Arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, er skattefritt når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt. Når samlede utbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr (kr hvis beløpet gjelder private arbeidsoppdrag i hjemmet) 2), skal arbeidsgiveren ikke lønnsinnberette beløpet, og inntekten vil da være skattefri. Er beløpet høyere, skal hele beløpet lønnsinnberettes og blir da i sin helhet skattepliktig. Når et boligsameie utbetaler godtgjørelse til bl.a. styremedlemmer og vaktmester, anses utbetalingen å komme fra boligsameiet og ikke fra den enkelte sameier. Sentrale momenter ved vurderingen av om utbetalingen kommer fra boligsameiet eller den enkelte sameier er: om arbeidet knytter seg til fellesarealet eller den enkelte utseksjonerte del om avtalen sluttes av styret med virkning for alle sameierne, eller om den enkelte sameier står fritt til å være part i avtaleforholdet eller ikke Refusjon av kostnader til kost ved pålagt overtid skal ikke lønnsinnberettes og er således skattefri, forutsatt at kostnadsdekningen skjer i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i tariffavtale eller i statlig regulativ. Godtgjørelse etter valgloven av 1. mars 1985 nr til delegater på partienes nominasjonsmøter er ikke innberetningspliktig selv om den overstiger tusenkronersgrensen. Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner er fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr Med skattefri institusjon menes typisk en organisasjon som ikke tar sikte på å drive en virksomhet med overskudd. Utbetales et høyere beløp, skal hele beløpet lønnsinnberettes. Uavhengig av om det er utbetalt slik lønn som er fritatt for innberetning eller lønn som overstiger kr 4 000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merkostnader med inntil kr ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri godtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap mv. til dekning av kostnader til transport til og 1) Ektefelle eller person som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. 2) Om private arbeidsoppdrag i hjemmet, se side 392 og

337 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr , skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes. Med trekkfri utgiftsgodtgjørelse menes en kontant godtgjørelse til dekning av utgifter som påløper ved utførelse av arbeid for organisasjonen/institusjonen og hvor utgiftene er sannsynliggjort gjennom fremleggelse av en tilfredsstillende utgiftsoppgave overfor arbeidsgiver. Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer (likevel ikke fri bil), kost og losji ved slike, fritt utstyr mv., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning, lønn som overstiger kr eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt foran. Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, fritas for plikten til å sende inn lønnsoppgave for klienter når summen av utbetalinger til en klient i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn. Overstiger godtgjørelsen kr 2 000, vil hele godtgjørelsen være innberetningspliktig og dermed skattepliktig. Matkupongtilskudd fra arbeidsgiver (sktl. 5-15(2) og FSFIN (2)) Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkupong for ansatt som i sin arbeidstid har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften, regnes ikke som skattepliktig inntekt når kupongordningen gjelder generelt for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, kupongen bare kan anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet, kupongens pålydende ikke overstiger kr 50 for hver arbeidsdag, og arbeidsgivers tilskudd maksimalt utgjør 50 % av pålydende, og kupongen er påstemplet bedriftens navn. Spisested som mottar kupong som vederlag for servering, skal returnere denne til utsteder sammen med kopi av regning hvor det fremgår hvilke varer som er utlevert på kupongen. Skattefritak gjelder ikke hvis den ansatte har tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet, mottar veksling i kontanter eller i annen form ved kuponginnløsning. Brytes noen av de ovennevnte vilkår for kupongordningen, skal skattefritak ikke gjelde for vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår. Menerstatning (sktl. 5-15(1) h) Menerstatning etter lov om skadeerstatning 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme lov 3-5 og 3-6 regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder menerstatning ved yrkesskade etter ftrl

338 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Militære mannskaper Se «Forsørgertillegg og andre ytelser til militære mannskaper og sivile tjenestepliktige», side 330. Naturalytelser Naturalytelser i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt når ytelsene er av mindre verdi og ikke direkte kan anses som vederlag for utført arbeid. Departementet har bestemt at også naturalytelser som er vederlag for arbeid innenfor nærmere fastsatte rammer skal være skattefrie, jf. FSFIN 5-15 flg. Slike naturalytelser er gaver i og utenfor ansettelsesforhold, se ovenfor ansattes kjøp av aksjer i bedriften til underkurs, se emnet Aksjer rentefordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver, se emnet Rentefordel ved rimelig lån personalrabatt, se nedenfor velferdstiltak, se nedenfor fordel ved privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver, se ovenfor. Naturprodukter (sktl. 5-15(2) og FSFIN ) Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hage- og naturprodukter (fisk, bær, sopp mv.) som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på kr Skattefritaket gjelder ikke når inntekten er innvunnet som ledd i virksomhet. Nortraships Sjømannsfond (sktl. 5-15(1) e nr. 2) Alle ytelser fra fondet er skattefrie. Utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945 er også skattefri. Pensjon (etterpensjon) Etterpensjon, som pensjonsinnretning utbetaler ved pensjonistens død, er skattefri for beløp inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Frem til 1. mai 2011 var 1,5 ganger grunnbeløpet kr Fra 1. mai er det kr Om etterlønn ved dødsfall, se side 329. Pensjon etter lov om folketrygd Pensjon etter folketrygdloven utbetales til og med dødsmåneden. Hele pensjonen for dødsmåneden er skattefri enten utbetalingen er foretatt før eller etter dødsdagen. Personalrabatter (sktl (2), FSFIN ) Personalrabatt på varer som produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet, regnes ikke som skattepliktig inntekt når rabatten må anses som rimelig, og vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk. 337

339 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Reise hjem/arbeid skattefrihet for arbeidsgivers dekning Sktl (2), FSFIN (5), (9) og (10) 1. Hva slags arbeidsreiser som kan dekkes uten beskatning I visse tilfeller kan arbeidsgiver bekoste arbeidsreiser for arbeidstaker uten at dette blir skattlagt. (Om hva som regnes som arbeidsreise, se emnet Arbeidsreise/yrkesreise). Arbeidsreiser som kan dekkes skattefritt er: a) reiser mellom hjem og fast arbeidssted som skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen legges det bl.a. vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om en alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring). b) reiser når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger kr i inntektsåret. (Eksempel på dette kan være trener for et idrettslag som har dette som bierverv og får reisegodtgjørelse for fremmøte), og c) reise som det offentlige dekker for skattytere i anledning politiske verv. 2. Vilkår for skattefrihet For reiser nevnt i punkt 1 b) og c) ovenfor er det et vilkår om at faktiske kostnader kan dokumenteres med kvittering eller originalbilag når reisekostnadene blir refundert. Den ansatte kan også få skattefri godtgjørelse for bruk av egen bil etter statens satser. For kjøregodtgjørelse oppstilles det som vilkår for skattefritak at det må føres reiseregning som må inneholde: a) arbeidstakers navn, adresse og underskrift, b) dato for avreise og hjemkomst for hver reise, c) formålet med reisen, d) fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsakene til eventuelle omkjøringer, og e) total utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller eventuelt trippteller ved begynnelsen og slutten av hver reise. Renter ved tilbakebetaling av skatt (sktl. 5-60) Renter ved tilbakebetaling av skatt er skattefrie. Røykeavvenningskurs (sktl (2), FSFIN (8)) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som skattepliktig inntekt. Sivile tjenestepliktige Se «Forsørgertillegg og andre ytelser til militære mannskaper og sivile tjenestepliktige», se side

340 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Skadeerstatning Skadeerstatning for legemsbeskadigelse er ikke skattepliktig hvis erstatningen skal dekke kostnader som skyldes skaden. Erstatning for fremtidig nedsatt arbeidsevne regnes ikke som skattepliktig inntekt når erstatningen utbetales med et engangsbeløp. Gjelder erstatningen derimot allerede tapt arbeidsfortjeneste, blir erstatningen inntektsbeskattet. Når det ytes erstatning for formuestap, foreligger bare en ombytting av formuesverdier, og erstatningen er da ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder selv om det ikke foreligger noen juridisk forpliktelse til erstatning. Sluttvederlag (sktl (1) a) Sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse, regnes ikke som inntekt. Det må dreie seg om landsomfattende organisasjoner som representerer store grupper av arbeidstakere organisert i flere fagforbund og som spiller en betydningsfull rolle i arbeids- og samfunnslivet. Avtale om sluttvederlag må i utgangspunktet inngås direkte mellom to hovedorganisasjoner, men også avtaler om sluttvederlag mellom staten og en hovedorganisasjon omfattes. Tariffavtaler om sluttvederlag mellom en bedrift og en fagforening vil således falle utenfor. I praksis vil imidlertid slike avtaler kunne falle inn under skattefritaksbestemmelsen dersom de er innenfor rammen av avtalen mellom LO og NHO. Når sluttvederlag utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil kr 950 per måned. Det samme gjelder for arbeidstakere født i 1948 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement. Skattefritaket gjelder også hvor arbeidstakeren selv sier opp. Forutsetningen er at oppsigelsen er ufrivillig, typisk ved en reell nedbemanningssituasjon hvor arbeidstakeren har valget mellom å bli sagt opp eller å si opp selv. Skattedirektoratet har uttalt at sluttvederlag utbetalt ved oppsigelse pga. uførhet også må antas å gå inn under bestemmelsen om skattefrihet. Skattefriheten gjelder også tilleggssluttvederlag som blir utbetalt etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Skattefriheten for tilleggssluttvederlaget er likevel begrenset til et beløp som svarer til 50 % av det tariffestede sluttvederlaget. Det kan forekomme tilfelle hvor det utbetales vederlag av samme art, men som ikke er tariffestet. Dette omfattes ikke av skattefritaket og skal følgelig tas med i selvangivelsen. Finansdepartementet har imidlertid anbefalt at skatten som faller på inntekten blir ettergitt etter søknad. (Se nærmere om søknad under emnet Ettergivelse eller nedsettelse av skatten.) For øvrig er hovedregelen at vederlag som overstiger 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp til arbeidstaker i forbindelse med avskjed, oppsigelse eller fratreden, anses som skattepliktig lønn. Frem til 1. mai 2011 var 1,5 ganger grunnbeløpet kr Fra 1. mai er det kr Skatteplikten vil også omfatte samtlige erstatnings- eller tapsposter inkludert i vederlaget som ikke uttrykkelig er gjort skattefrie. Det gjelder etter dette skatteplikt bl.a. ved erstatning for: påførte og fremtidige kostnader lidt og fremtidig tap i erverv 339

341 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT varig tap eller reduksjon av ervervsevnen avfinnelsessum erstatning/oppreisning for ikke-økonomisk tap etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Sosiale ytelser Finansdepartementet har i brev av 5. januar 1966 antatt at det ikke er hjemmel for å skattlegge engangsytelser som f.eks. julebidrag, tilskudd til legehjelp mv., og at skattlegging også bør unnlates når det gjelder boligtilskudd, tilskudd til brensel og strøm og til opphold ved pleiehjem mv. Statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere (sktl (1) m Utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere anses ikke som skattepliktig inntekt. Stipend Reisestipend er fritatt for beskatning i den utstrekning beløpet medgår til dekning av reisekostnadene. Ligningsmyndighetene har heller ikke hatt noe å innvende mot at mindre hvilestipend ikke beskattes når skattyter under bruken av stipendiet har hatt fordyrende leveomkostninger. Utdannelsesstipend fra stat og kommune til studenter og skoleelever o.l. vil neppe kunne inntektsbeskattes. Grunnstipend og borteboerstipend er således antatt å være skattefrie. De rene arbeidsstipend må regnes som skattepliktig inntekt i medhold av sktl. 5-1(1) som en «fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet». Stipend fra Institutt for samfunnsforsking er ikke ansett som skattepliktig, da denne institusjon ikke kan karakteriseres som «legat eller understøttelsesforening». Ved dom av Onsøy herredsrett av 29. november 1966, er det avgjort at stipend fra Norges Tekniske Høgskole for å ta lisensiatgrad er skattepliktig inntekt. Det ble bl.a. lagt vekt på at det var knyttet forelesningsplikt til stipendiet, og at det var stipulert med en månedlig lønn etter en bestemt lønnsklasse. Stipendiet måtte sies å være «vunnet ved arbeid eller virksomhet», slik at det forelå skatteplikt etter sktl. 5-1(1). Med støtte i denne dommen har Finansdepartementet antatt at det foreligger skatteplikt for stipend ytet til personer som etter avsluttet eksamen ved universitet eller høyskole, fortsetter sine studier for å ta en vitenskapelig grad eller gjennomføre et forskningsarbeid. Videre har Finansdepartementet antatt at det er hjemmel for å beskatte stipend uten hensyn til om mottakeren har noen forpliktelse vis-à-vis yteren når stipendiet er ment å skulle tre i stedet for en vanlig arbeidsinntekt. Såfremt stipendene bidrar vesentlig til skattyters leveomkostninger, er det uten betydning om de tildeles med bestemte beløp per måned eller med ett beløp en gang for alle. Stipend ytet i eller i tilknytning til arbeidsforhold regnes alltid som skattepliktig inntekt. Det må imidlertid innrømmes fradrag for de kostnader som er påløpt ved gjennomføringen av stipendets formål, f.eks. reisekostnader, litteraturkostnader, kursavgifter, merkostnader ved dobbel husholdning o.l. 340

342 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT Stønad fra folketrygden Se Folketrygden ytelser side 330. Telefon Se emnet Elektronisk kommunikasjon. Tilskudd til livsopphold under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak Tilskudd til livsopphold under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester 13, er skattefri. Tjenestemenn i FN lov av 19. juni 1947 nr. 5 Tjenestemenn som er direkte ansatt i FN eller i særorganisasjonene under FN, er fritatt for å svare skatt av lønn eller annen inntekt fra FN eller særorganisasjonene. Dette gjelder ikke befal, faste vervede og menige i FN's tjeneste eller annet FN-personell knyttet til slik tjeneste. Pensjon på grunn av tidligere tjeneste i FN eller FN's særorganisasjoner omfattes ikke av skattefritaket. Uforfalt krav på lønn ved dødsfall Uforfalte krav på lønn, pensjon o.l. som er opptjent av førsteavdøde, er skattefri på gjenlevende ektefelles hånd (Finansdepartementets uttalelse av 9. februar 1979). Tilsvarende gjelder hvor lønnskravet tilfaller dødsbo eller enearving. Underholdsbidrag til barn (sktl (1) bokstav h) Barnebidrag (underholdsbidrag) og særtilskudd etter barneloven kapittel 8 og bidragsforskudd etter forskotteringsloven er skattefritt. Underholdsbidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle (sktl (1) bokstav a) Regelmessig underholdsbidrag til fraseparert eller tidligere ektefelle er skattepliktig inntekt. Engangsbeløp som trer i stedet for årlige bidrag, er ikke skattepliktig inntekt. Uniform Se arbeidstøy/uniform, side 326. Utdanning i arbeidsforhold (Sktl (2) tredje punktum og FSFIN 5-15 B) Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er på visse vilkår skattefrie. 341

343 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT 1. Skattefrie ytelser til utdanning Skattefritaket omfatter arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader til a. undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen. b. reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller arbeidstaker på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem. Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse til dekning av utdanning, omfatter skattefritaket den del av godtgjørelsen som dekker ovennevnte kostnader. Det er et vilkår at arbeidstakeren utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Dersom utbetalingen foretas før kostnaden pådras, må arbeidstakeren før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstakeren snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver. Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse for at arbeidstaker skal gjennomføre en utdanning uten at legitimasjonskravene er oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres i sin helhet. Arbeidstakeren kan da kreve fradrag for kostnader som nevnt i punkt a og b foran. Fradraget er begrenset til godtgjørelsen. Kostnader som nevnt i punkt a, inngår i minstefradraget hvis dette benyttes. Kostnadene i punkt b føres i post og/eller post Utdanningens tilknytning til arbeidstakerens arbeid Skattefritaket gjelder bare dersom utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver, eller dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver. For dekning av utdanningskostnader etter at arbeidsforholdet er avsluttet, er skattefri dekning begrenset til 1,5 ganger grunnbeløpet. Frem til 1. mai 2011 var 1,5 ganger grunnbeløpet kr Fra 1. mai er det kr Intern utdanning Er vilkårene i punkt 2 ovenfor oppfylt, regnes ytelse i form av intern utdanning som skattefri. En utdanning anses som intern dersom den arrangeres av arbeidsgiver og den hovedsakelig bare tilbys til firmaets ansatte. Ytelser fra flere arbeidsgivere til en arbeidstaker i løpet av inntektsåret skal anses å komme fra samme arbeidsgiver, når ytelsene kommer fra selskaper som inngår i et konsern etter aksjelovene 1-3 eller selskapsloven 1-2 selskaper som eier så mange aksjer eller andeler i hverandre at de representerer flertallet av stemmene i det annet selskap enkeltpersonforetak og selskaper hvor eieren av enkeltpersonforetaket eier så mange aksjer eller andeler i selskapet at vedkommende representerer flertallet av stemmene. For ansatte i kommuner og fylkeskommuner anses utdanning som er arrangert av den kommune eller fylkeskommune vedkommende er ansatt i, som arrangert av arbeidsgiver. For 342

344 SKATTEFRIE INNTEKTER OVERSIKT ansatte i staten anses utdanning arrangert av enhet underlagt samme departement som den enhet vedkommende er ansatt i, som arrangert av arbeidsgiver. 4. Annen utdanning Er vilkårene i punkt 2 ovenfor oppfylt, regnes utdanning som ikke omfattes av punkt 3 som skattefri etter reglene nedenfor. Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanning som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere kortere uavhengige kurs mv., anses som skattefrie selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige. For kurs med varighet over to måneder, er det et vilkår for skattefritaket at arbeidstakeren har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig. Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har fått dekket utdanning hos tidligere arbeidsgivere. Utenlandstillegg (sktl (1)d) Følgende godtgjørelser medregnes ikke ved ligningen av norske tjenestemenn i utlandet: bostedsgodtgjørelse, familietillegg, valuta- og devalueringstillegg samt utenlandstillegg. Uten hensyn til dette skattefritaket får tjenestemannen fradrag for reisekostnader ved overtakelse av tjenestestilling i utlandet. En kan regne med at tilsvarende regler vil bli anvendt for andre skattytere når utenlandstillegg eller annen særskilt godtgjørelse til dekning av økte leveomkostninger er utbetalt etter egen tariffavtale og godtgjørelsen ikke overstiger offentlige tillegg. Velferdstiltak (sktl (2), FSFIN (1)) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Dette kan f.eks. gjelde rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger, opphold på hotell o.l. Vitenskapelige hedersgaver og belønninger (sktl. 5-15(1) j nr. 3) Vitenskapelige hedersgaver og belønninger utdelt gjennom universiteter, høyskoler, vitenskapelige fond o.l. regnes ikke som inntekt. Yrkesrettet attføring tilskudd til livsopphold ( 5-15 (1) bokstav b Tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak er skattefri. 343

345 STRAFF SKATTESVIK Ytelser ved ikke-økonomisk skade (sktl (1) g og sktl (1) h nr. 1) Følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade regnes ikke som inntekt: invaliderenter etter lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygding for fiskarar, lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn, jf. lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd 53 og 54 invaliderenter etter lov av 19. juni 1953 om ulykkestrygd for militærpersoner, jf. lov av 9. juni 1961 om endring i lov av 12. desember 1958 om yrkesskadetrygd del II invalidepensjon etter lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner som ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering per 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B, og invalidepensjon for øvrig inntil 20 % av full invalidepensjon etter de samme lover og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2 menerstatning etter lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art etter samme lovs 3-5 og % av årlig uførepensjon etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold (sktl (2), FSFIN (6)) Fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften på betalingskort i arbeidsforhold, regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefritaket gjelder bare kort som det er tjenstlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader. STRAFF SKATTESVIK (lignl. kap. 12) For skattesvik straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når skattyter forstår eller bør forstå at dette kan føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller utferdiger uriktig dokument når skattyter forstår eller bør forstå at dokumentet er egnet som legitimasjon for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller på annen måte vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av ligningsloven. Skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning straffes på samme måte. En oppdragsgiver som inngår avtale med en oppdragstaker om at vederlaget ikke skal oppgis til beskatning vil for eksempel kunne rammes av medvirkningsbestemmelsen. Se for eksempel HRD av 7. april 2010 (Rt s. 422). 344

346 SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER Grovt skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om skattesviket er grovt, skal det særlig legges vekt på om handlingen kan lede til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift, om handlingen er utført på en måte som i særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen, om handlingen er utført ved å misbruke stilling eller tillitsforhold eller om det foreligger medvirkning under utøvelse av næringsvirksomhet. Beløpsgrense er ikke fastsatt, men i lovforarbeidene (Ot.prp. nr /91) er kr karakterisert som et betydelig beløp. Flere overtredelser kan ses i sammenheng. Bestemmelsen kommer til anvendelse også om det foreligger uvitenhet med hensyn til de momenter som gjør handlingen grov, når uvitenheten er grovt uaktsom. Adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom etter bestemmelsene foran faller bort etter 10 år. Den europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) EMK har forbud mot dobbelt straffeforfølging av samme forhold. Forbudet beskytter skattyter mot at det ilegges straff når skattyter er ilagt tilleggsskatt for samme forhold. Se emnet Tilleggsskatt 9. SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER (sktl og forskrift av 14. april 1988 nr. 295) 1 Innledning Har du i inntektsåret hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons varig sykdom eller annen varig svakhet, har du krav på særfradrag for alle sykdomskostnader såfremt de kan dokumenteres/sannsynliggjøres og minst utgjør kr Legeattest må i utgangspunktet uoppfordret vedlegges selvangivelsen hvert år. Legeattesten skal konkludere med varig sykdom. Hvis det fremgår av legeattesten at sykdommen er kronisk, behøver du likevel ikke å vedlegge legeattest hvert år. Forsørger du barn som lider av en varig sykdom eller svakhet, vil du kunne kreve særfradrag for eventuelle ekstra tilsynskostnader som skyldes barnets helsetilstand (vil typisk gjelde deg som har funksjonshemmet barn hvor du pådrar deg ekstra tilsynskostnader som følge av funksjonshemmingen). Dette gjelder imidlertid bare i den utstrekning tilsynskostnadene ikke er trukket fra som kostnader til pass og stell av barn, se post (foreldrefradrag). Slike ekstra tilsynskostnader kan trekkes fra selv om de er lavere enn kr Har du eller noen du forsørger andre fradragsberettigede sykdomskostnader, kan disse også trekkes fra hvis de sammen med tilsynskostnadene utgjør minst kr Hvis de samlede sykdomskostnadene er lavere enn kr 9 180, gis bare særfradrag for tilsynskostnadene. Med uttrykket «noen du forsørger» menes at du må dekke en ikke ubetydelig del av personens ordinære levekostnader. Sykdomskostnadene skal ikke regnes med ved vurderingen av om det foreligger forsørgelse. Det er imidlertid ikke avgjørende om du er å anse som forsørger etter reglene om personfradrag (klassefastsettelse), se emnet Enslig forsørger. Særfradraget kan fås i tillegg til særfradrag pga. alder eller uførhet. 345

347 SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER 2 Vilkår 2.1 Begrepet sykdom/svakhet Begrepet sykdom er en medisinsk betegnelse som omfatter alt som ligger innenfor det norske helsevesens ansvarsområde. Begrepet «varig svakhet» er et juridisk begrep som omfatter både fysiske og psykiske tilstander. Ved vurderingen av om det foreligger en varig svakhet blir det bl.a. lagt vekt på hvor stort avvik som foreligger i forhold til en «normaltilstand». Eksempler på varig svakhet er dysleksi, høygradig synshemming og høygradig hørselshemming. Generelt kreves det normalt at sykdommen eller svakheten hemmer skattyter i den daglige livsutfoldelsen eller at det trengs løpende behandling for å holde tilstanden i sjakk. 2.2 Varighetskravet Et vilkår for å få særfradrag er at sykdommen eller svakheten er varig. Kravet til varig sykdom eller annen varig svakhet anses oppfylt hvis tilstanden har vart i minst to år, eller den må antas å vare i minst to år. Varighetskravet er imidlertid ikke oppfylt hvis skattyter har en latent svakhet som ikke gir seg utslag i konkrete plager. Er skattyter symptomfri i perioder vil ligningsmyndighetene foreta en totalvurdering hvor det vil bli lagt vekt på hvor alvorlige/akutte plagene er og hvor lang tid det går mellom hver gang det oppstår plager. 2.3 Kostnader Som kostnader ved varig sykdom/varig svakhet regnes i utgangspunktet alle merkostnader som er påført skattyter i forbindelse med den varige sykdommen eller svakheten. Det gis således fradrag for både direkte kostnader (medisin- og legekostnader mv.), og indirekte kostnader som transportkostnader (ved bruk av egen bil settes fradragssatsen til kr 1,50 per kilometer), fordyret kosthold, kostnader til tilsyn, pleie og hjelp i huset. Også utlegg som er medgått til å besøke den syke, regnes med når det er ektefellen eller forsørget barn som er syk. Er kostnadene av en type som skattyter ville pådratt seg uavhengig av sykdommen, er det bare merkostnadene som skyldes sykdommen som faller inn under begrepet sykdomskostnader. Det gis imidlertid ikke fradrag for sykdomskostnader som skattyter med annen hjemmel har krav på inntektsfradrag for. Eksempler på slike kostnader er tilsynskostnader på grunn av barns sykdom eller annen varig svakhet som det er gitt fradrag for gjennom foreldrefradraget, se under post Særfradrag kan likevel være aktuelt hvis utgiftene overstiger beløpsgrensene for foreldrefradrag og vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. Det gis ikke særfradrag for yrkeskostnader som det er gitt fradrag for direkte eller gjennom minstefradraget, se post 3.2.1/ Kostnader i forbindelse med endringer eller påkostninger av bolig kan normalt ikke fradragsføres som sykdomskostnad hvis kostnaden antas å bli kompensert gjennom en tilsvarende verdiøkning på eiendommen. I motsatt fall vil differansen kunne fradragsføres som en sykdomskostnad hvis endringen/påkostningen har sin årsak i sykdommen/svakheten. Et eksempel kan være montering av trappeheis, som vanligvis ikke vil medføre noen verdiøkning på boligen. 346

348 SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER 3 Begrensninger i retten til særfradrag 3.1 Behandling utenfor norsk helse- og sosialvesen Det gjelder begrensninger for rett til særfradrag hvis kostnadene knytter seg til behandling, pleie eller opphold i institusjon utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen. Det er da et vilkår for særfradrag at: det ikke foreligger tilsvarende tilbud fra offentlig norsk helse- og sosialtjeneste, og det oppsøkte helsetilbud anses faglig forsvarlig. Innenfor norsk offentlig helse- og sosialvesen faller helseinstitusjoner som er eid og/eller drevet av norske offentlige myndigheter, som er tatt med på offentlige helseplaner eller på annen måte er drevet for offentlig regning. Utenfor faller privat drevne institusjoner. Utlegg til behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke kan tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen. Det er ikke avgjørende at behandlingsmetodene er identiske. Imidlertid vil det likevel kunne gis særfradrag selv om det offentlige har et tilsvarende tilbud i tilfeller hvor ventetiden har vært urimelig lang vurdert i forhold til hvor alvorlig sykdommen er, og dette har eller kunne ha påført pasienten store lidelser eller betydelig forverring i ventetiden. Med privatpraktiserende helsepersonell innenfor norsk helse- og sosialvesen menes personell som har avtale om driftstilskudd med kommuner og fylkeskommuner. Helsepersonell som bare får refusjon etter stykkpris fra NAV, regnes ikke å være innenfor offentlig norsk helsevesen. Behandling på rekonvalesenthjem og lignende helseinstitusjoner som ikke står i den offentlige helseplan, faller utenfor norsk offentlig helsevesen. Dette gjelder likevel ikke hvis det er ytet bidrag til oppholdet etter folketrygdloven eller direkte fra kommune eller stat. Behandling foretatt av leger/institusjoner mv. i utlandet faller i utgangspunktet utenfor norsk offentlig helsevesen. Behandlingen anses likevel å være foretatt innenfor norsk helsevesen hvis NAV har gitt bidrag etter ftrl. 5-22, se rundskriv R05-P05-22 på Forutsetningen er at NAV forhåndsgodkjenner slik behandling. Videre er det også et vilkår at helsemyndighetene vurderer det oppsøkte tilbudet som faglig forsvarlig. Med faglig forsvarlig menes at det aktuelle tilbud skal bygge på metoder som er anerkjent av norske helsemyndigheter. Ligningsmyndighetene tar i utgangspunktet standpunkt til om betingelsene for særfradrag foreligger. Ved avslag kan skattyter kreve at fylkesmannen avgjør om: behandlingen har skjedd innenfor eller utenfor norsk offentlig helsevesen, det norske offentlige helsevesen har et tilsvarende tilbud, og det oppsøkte tilbudet kan anses som faglig forsvarlig Fylkesmannens vedtak kan påklages til Helsedirektoratet. Alle andre vilkår avgjøres av ligningsmyndighetene. 347

349 SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER 3.2 Kostnader til opphold i alders- og sykehjem Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem. Dette gjelder også når hjemmet er organisert som et bofellesskap. 4 Helsereiser Kostnader til helsereiser gir ikke rett til særfradrag. Med helsereise menes reiser som foretas på grunn av sykdom eller svakhet, men hvor det normalt ikke foregår noen medisinsk behandling eller pleie i vanlig forstand. Typiske helsereiser vil være reiser til varmere strøk for å lindre plager ved hjelp av sol og varme, samt reiser til kursteder for å oppnå helsebringende effekt av maten og/eller de rolige omgivelsene. Inngår det et medisinsk behandlingsopplegg under slike reiser, kan det gis særfradrag for kostnader til medisinsk behandling på en slik kombinert reise i den utstrekning de ikke er dekket av det offentlige. Dette gjelder bare hvis tilsvarende behandling ikke kan foretas i Norge. Det kan likevel gis fradrag for merkostnader til feriereise, hvis ferieturen blir dyrere som følge av sykdommen. Dette kan for eksempel gjelde prisdifferanse mellom hotellrom med og uten toalett for funksjonshemmede eller ekstrakostnader til ledsager. 5 Ytelser fra det offentlige Kostnader dekket av det offentlige kan også regnes med blant sykdomskostnadene forutsatt at de er skattepliktige. Kostnader som er dekket ved skattefrie tilskudd/stønader (f.eks. grunnstønad eller hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6) fra det offentlige gis det i utgangspunktet ikke fradrag for. Skattefrie tilskudd eller stønader skal imidlertid ikke redusere andre kostnader enn de kostnader den er ment å dekke. Ytelser etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. er skattefrie. Selv om slike ytelser går til dekning av konkrete sykdomskostnader, har Finansdepartementet i en uttalelse gitt uttrykk for at kostnader til varig sykdom eller svakhet likevel ikke skal reduseres. 6 Sannsynliggjøring/dokumentasjon Skattyter må enten sannsynliggjøre eller dokumentere kostnadene. Det er ikke gitt særskilte regler for sannsynliggjøring av kostnadene. De alminnelige prinsipper om fri bevisvurdering som gjelder generelt under ligningsbehandlingen, vil derfor gjelde. Ligningsmyndighetene har uttalt at beviskravet ikke bør settes så strengt at skattyter nektes fradrag for merkostnader som vedkommende overveiende sannsynlig har hatt, selv om disse ikke formelt kan dokumenteres. Momenter det vil bli lagt vekt på i denne sammenheng er hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til dette. Har skattyter regelmessige merkostnader knyttet til sykdommen som er vanskelig å dokumentere, kan sannsynliggjøring av slike merkostnader for en sammenhengende representativ periode i løpet av inntektsåret (minst en måned) være tilstrekkelig. 348

350 SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER 7 Praktiske spørsmål Bulimi Ekstraordinære kostnader til mat som følge av sykdommen bulimi, gir ikke rett til særfradrag. Derimot gis det fradrag til behandling av sykdommen, hvis de øvrige vilkår for særfradrag er oppfylt. Diabetikere Diabetikere kan f.eks. ha merkostnader til hjelpemidler og utstyr til behandling, herunder spesialsko og sokker ekstra tannbehandling fotbehandling medisiner kost, herunder utgifter til følingsmat ekstra slitasje på klær og sengetøy fysioterapi reiser i forbindelse med behandling forhøyet forsikringspremie mv. De generelle krav til sannsynliggjøring/dokumentasjon gjelder for diabetikere som for andre skattytere som krever særfradrag for store sykdomsutgifter. Merkostnader som lett lar seg dokumentere med kvitteringer/originalbilag, må på forespørsel kunne fremlegges for skattekontoret. Krever skattyter særfradrag for merkostnader til kost, må det fremlegges legeattest hvor det fremgår at skattyter har behov for en kostbar diett. Det aksepteres at kvitteringer over kostnadene til kost for en sammenhengende periode på minst en måned i inntektsåret er tilstrekklig dokumentasjon av merkostnadene for hele inntektsåret. Hvis skattyter ikke kan sannsynliggjøre størrelsen av sine faktiske merkostnader til kost, kan merkostnadene sjablonmessig fastsettes til kr for inntektsåret Det sjablonmessige beløpet omfatter også kostnader til følingsmat. Rusmisbruk Rusmisbruk kan anses som en varig sykdom eller svakhet, slik at kostnader til behandling kan gi grunnlag for særfradrag. Det kreves at behandlingen er faglig forsvarlig. Som hovedregel skal ligningsmyndighetene innhente fylkesmannens vurdering av om dette vilkåret er oppfylt. Behandling av alkoholmisbrukere etter «Minnesota-modellen» regnes imidlertid som faglig forsvarlig og trenger ikke en egen vurdering av fylkesmannen. Det kan imidlertid være aktuelt for fylkesmannen å vurdere om tilsvarende behandling gis innenfor norsk helse- og sosialvesen. Synshemning Synshemning som kan avhjelpes med kontaktlinser eller briller anses i utgangspunktet ikke som sykdom eller varig svakhet som gir rett til særfradrag. Unntak gjelder i de tilfellene hvor skattyter ikke kan bruke kontaktlinser eller briller som følge av enten medisinske eller yrkesmessige grunner. Ved nevnte unntakstilfeller vil kostnader til operasjon av synshemning regnes som sykdomskostnader i den utstrekning kostnadene ikke er dekket av det offentlige. 349

351 SÆRFRADRAG STORE SYKDOMSKOSTNADER Tannlegebehandling Kostnader til tannlegebehandling regnes normalt ikke som kostnad i forbindelse med varig sykdom eller svakhet. Imidlertid vil kostnader til behandling av varig tannkjøttlidelse, herunder innsetting av bro/nye tenner mv., anses som kostnader som skyldes varig sykdom. Videre anses alvorlige tilfeller av bruksisme (tanngnissing, tannskjæring) og alvorlige grader av bittanomalier som sykdom. Ufrivillig barnløshet Ufrivillig barnløshet regnes ikke i seg selv som en sykdom eller svakhet som gir grunnlag for særfradrag. 8 Ektefeller Særfradrag for store sykdomskostnader gis til den av ektefellene som kvalifiserer til særfradraget. Krever ektefeller hvert sitt særfradrag, må hver av dem ha kostnader som minst utgjør kr Er den ene ektefelles inntekt ikke stor nok til å gi full dekning for vedkommendes særfradrag, overføres resten av særfradraget maskinelt til den andre ektefellen. 9 Underskudd som følge av særfradrag Særfradraget gis etter at alle andre fradrag er gitt. Underskudd som følge av særfradrag kan ikke fremføres, se post Utland Har skattyter bare vært skattemessig bosatt i Norge en del av året, reduseres særfradraget slik at det bare gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i Norge. Det er bare sykdomskostnadene i den tiden skattyteren bodde her, som det blir tatt hensyn til ved vurderingen av om kostnadene er høye nok til at særfradrag kan gis. Personer som får 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere kan ikke samtidig gis særfradrag. 11 Særfradraget for store sykdomsutgifter oppheves delvis fra 2012 Fra 2012 kan du ikke lenger kreve særfradrag for kostnader til tannbehandling, boligtilpasning og transport. Har du i 2010 og 2011 fått særfradrag for andre kostnader, kan du i 2012 fortsatt kreve særfradrag for slike andre kostnader hvis du oppfyller vilkårene. For 2013 er det varslet at det vil bli gitt regler om nedtrapping av særfradraget. I 2015 vil ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter falle helt bort. I stedet for å kreve særfradrag, er det nå NAV som skal yte støtte for de som har store sykdomskostnader. 350

352 TIDFESTING Tidfesting TIDFESTING TIDSPUNKTET FOR INNTEKTS- OG FRADRAGSFØRING (Sktl. kapittel 14) Tidfesting 1 Hovedprinsippene 1.1 Hovedregelen realisasjonsprinsippet Hovedregelen for tidfesting av inntekts- og fradragsposter er det såkalte «realisasjonsprinsippet», se sktl Realisasjonsprinsippet går ut på at inntekten skal tidfestes til det tidspunkt hvor du får en ubetinget rett til beløpet eller ytelsen og kostnader skal tidfestes til det tidspunkt du har pådratt deg en ubetinget forpliktelse til å dekke dem. Realisasjonsprinsippet innebærer således at inntekts- og kostnadsføring skjer det år den skattepliktige inntekten opptjenes eller den fradragsberettigede kostnaden påløper, uavhengig av når inntekten/kostnaden forfaller til betaling eller betales. Realisasjonsprinsippet gjelder for eksempel for kapitalinntekter som renteinntekter og utleieinntekter. For slike inntekter vil det ikke ha noen betydning for tidfestingen om det er avtalt at betalingen skal skje forskuddsvis eller etterskuddsvis. Realisasjonsprinsippet gjelder også for aksjeutbytte. Aksjeutbytte vil være skattepliktig det året generalforsamlingen beslutter at utbyttet skal utdeles. Også kapitalgevinster, for eksempel skattepliktig salg av boligeiendom, skal tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Dette betyr at gevinsten skal beskattes det året selgeren får en ubetinget rett til vederlaget. For fast eiendom vil dette normalt være på overtakelsestidspunktet. På tilsvarende måte skal kapitalkostnader som for eksempel gjeldsrenter, leiekostnader mv. tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Det samme gjelder tap ved salg av formuesobjekter. En annen kostnad som følger realisasjonsprinsippet er utgifter til pass av barn (foreldrefradrag), se post Selv om renteinntekter og rentekostnader følger realisasjonsprinsippet, gjelder det her viktige unntak for lønnstaker og pensjonister, i de tilfellene rentene ikke betales ved forfall. Om dette se post 3.1. For renter av gjeld i Lånekassen gjøres det unntak fra realisasjonsprinsippet. Slike renter skal fradragsføres etter kontantprinsippet. 1.2 Kontantprinsippet For visse inntekter gjelder kontantprinsippet. Dette gjelder for lønnsinntekter, skattepliktige underholdsbidrag, pensjonsinntekter og andre pensjonslignende ytelser. Kontantprinsippet går ut på at du skal lignes for det du har fått utbetalt eller har hatt anledning til å få utbetalt i inntektsåret (sktl. 14-3(1)). Om du venter med å heve forfalt lønn, skal den likevel tas med som inntekt i det år den forfalt, hvis du kunne ha fått lønnen utbetalt (arbeidsgiveren ikke i betalingsvanskeligheter e.l.). Det er imidlertid adgang til å inngå avtale om at forfallstidspunktet skal utsettes. Dette må da gjøres før forfallstidspunktet. Hvis du slutter i et arbeidsforhold ved utløpet av oktober 2011, har du ifølge ferieloven rett til å få utbetalt feriepengene for 2011 når 351

353 TIDFESTING du slutter. Det kan imidlertid avtales at feriepengene i stedet skal utbetales i Dermed vil feriepengene være skattepliktige i Er det hevet lønn mv. på forskudd i 2011, skal forskuddet føres som inntekt i selvangivelsen i Hvis arbeidsinntekt i form av tantieme, provisjon mv. ikke er avregnet før 1. januar 2012 og derfor først kan fåes utbetalt i 2012, regnes slike ytelser først som skattepliktig inntekt i utbetalingsåret og ikke i opptjeningsåret. Kontantprinsippet gjelder også for kostnader som knytter seg til inntekter som tidfestes på denne måte (sktl. 14-3(3)). 2 Etterbetaling av pensjon eller lønn (sktl. 14-3(5) a og FSFIN ) 2.1 Etterbetaling av pensjon og trygdeytelser Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser som utbetales gjennom NAV i henhold til lov, skal ved ligningen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel bare når du har skattemessig fordel av det. 2.2 Etterbetaling av lønn Ved etterbetaling av lønn og lønnstillegg for tidligere år har Finansdepartementet anbefalt at skatten nedsettes ved søknadsbehandling etter ligningsloven 9-12 nr. 1 (se emnet Ettergivelse eller nedsettelse av skatten). Skatten på den etterbetalte lønn bør settes ned til det beløp skatten ville ha utgjort om lønnen var blitt utbetalt i opptjeningsåret. Med mindre det foreligger spesielle grunner som sykdom mv., har Skattedirektoratet gitt anvisning på at lempning først vurderes når etterbetalingen overstiger kr Bonus i forsvaret (sktl. 14-3(5) b, FSFIN til ) 3.1 Bonus ved åremåls tilsettinger i Forsvaret (FSFIN ) Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens slutt, skal ved ligningen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som bonus er beregnet av. Det gjelder likevel bare når du har skattemessig fordel av det. 3.2 Bonus til flygere i Luftforsvaret forskuddsbetaling (FSFIN ) Bonus som forskuddsbetales til flygere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret, skattlegges i utbetalingsåret. 352

354 TILGODEBELØP/RESTSKATT Skatten beregnes ved at flygerens øvrige inntekt dette år tillegges 1/4 av utbetalt bonus og skatten av denne 1/4 multipliseres med 4. Fremgangsmåten kan pga. fribeløpet i personinntekten føre til lavere toppskatt enn om hele bonusen var beskattet på ordinær måte. Ved pliktig tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg skal tidligere innkrevd skatt på disse inntektene refunderes flygeren. 3.3 Bonus til flygere i Luftforsvaret etterskuddsbetaling (FSFIN ) Bonus i form av engangsbeløp som flygere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret skal ha utbetalt ved kontrakttidens utløp, skal skattlegges i utbetalingsåret. Skatten beregnes til det beløp den ville ha utgjort dersom bonusen var blitt tillagt inntekten det enkelte kontraktsår med et forholdsmessig beløp. 4 Inntekt av åndsverk fordeling over tre år (sktl ) Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det sist forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forutgående årene, kreve å få den samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med like store beløp hvert år. Endring av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av selvangivelsen. Fordelingen får virkning for beregningen av toppskatten, for beregningen av pensjonsgivende inntekt og for beregningen av trygdeavgiften. Det er din samlede inntekt (så vel åndsverksinntekten som annen inntekt) som danner grunnlag for fordelingen. Imidlertid må det være åndsverksinntekten som bringer den samlede inntekt i det siste år «i vesentlig grad» over den samlede inntekt for hvert av de to foregående år. Det er vanligvis et krav at inntekten siste år overstiger gjennomsnittet av inntekten de to foregående år med minst 25 % (målt etter realverdi). Ved lave inntekter aksepteres noe mindre forskjell. TILGODEBELØP/RESTSKATT (Skattebetalingsloven 7-1, 10-21, 10-60, 11-4 og 11-5, skattebetalingsforskriften og ) 1 Innledning Når ligningen er foretatt og skatten er regnet ut, blir forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd avregnet i den utlignede skatt. Du bør kontrollere at forskuddstrekket, som er ført under kode 950 i lønns- og trekkoppgaven, stemmer. Forskuddstrekket skal ikke oppgis i selvangivelsen. 353

355 TILGODEBELØP/RESTSKATT 2 Tilgodebeløp Er forskuddstrekket, innbetalt forskuddsskatt og/eller tilleggsforskuddet høyere enn utlignet skatt, skal differansen (tilgodebeløpet) tilbakebetales. Tilgodebeløp under kr 100 blir ikke tilbakebetalt. Sjømenn som er skattlagt etter skatteloven 2-3 første ledd (dvs. sjøfolk som ikke er bosatt i Norge), har ikke krav på å få tilbakebetalt beløp som er under kr Får du tilbakebetalt for mye trukket eller innbetalt skatt, skal du ha rentegodtgjørelse. Ved beregning av rentegodtgjørelsen skal tilgodebeløpet ikke avrundes. Rentegodtgjørelsen beregnes slik: a. Ved tilbakebetaling av tilgodebeløp som gjelder forskuddstrekk foretatt i inntektsåret og/eller utskrevet forskuddsskatt som er innbetalt i løpet av inntektsåret godtgjøres renter med 1,26 % 1) p.a. av beløpet. Rentegodtgjørelsen beregnes fra 1. juli i inntektsåret (1. juli 2011) og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyteren. b. Ved tilbakebetaling av tilgodebeløp som gjelder tilleggsforskudd innbetalt i inntektsåret og/eller året etter inntektsåret til og med 31. mai, godtgjøres renter med 1,26 % 1) av tilgodebeløpet. Rentegodtgjørelsen beregnes fra 31. mai 2012 og frem til skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Den lave rentesatsen har sammenheng med at rentegodtgjørelsen ikke er skattepliktig. Rentegodtgjørelsen skal ikke oppgis til beskatning uansett beløpets størrelse. 3 Restskatt Er forskuddstrekket og/eller innbetalt forskuddsskatt mindre enn utlignet skatt, skal du innbetale differansen restskatten. Det blir beregnet renter av restskatten. Renter på restskatt beregnes slik: Restskatten skal ved beregning av rentetillegg ikke avrundes. Det skal betales rente med 1,26 % p.a. 1). For personlige skattytere beregnes rentetillegget fra 1. juli 2011 og fram til forfallstidspunktet for første termin av restskatten. Det skal ikke regnes rente av restskatt for alders- og uføretrygdede med lav inntekt som får skatten begrenset etter skattebegrensningsregelen i sktl (se emnet Skattebegrensning 1). Ved rentefastsettelsen er det tatt hensyn til at det ikke er fradragsrett for rentene. Restskatten må betales innen 3 uker etter at det ferdige skatteoppgjøret blir sendt skattyter, likevel tidligst 20. august Er restskatten på minst kr 1 000, blir den delt i to like store terminer. Annen termin forfaller 5 uker etter første termin. Hvis første termin av restskatten ikke blir betalt ved forfall, anses også annen termin forfalt til betaling. Betales restskatten for sent, må det svares forsinkelsesrente etter den gjeldende forsinkelsesrentesatsen fra forfallsdagen inntil betaling skjer. Fra 1. juli 2011 er denne fastsatt til 9 % pro 1) Rentesatsen skal tilsvare den pengepolitiske styringsrenten per 1. januar i ligningsåret, dvs. 1. januar 2012, redusert med 28 %. 354

356 TILGODEBELØP/RESTSKATT anno. Forsinkelsesrenten er fradragsberettiget. Restskatt på kr 99 eller lavere skal ikke innbetales. Sjøfolk som er skattlagt etter skatteloven 2-3 første ledd (dvs. sjøfolk som ikke er bosatt i Norge), skal ikke innbetale restskatt under kr Eksempler Eks. 1 Forskuddstrekk i løpet av kr Utskrevet forskuddsskatt innbetalt ved forfall 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november... kr Samlet forskudd... kr Utlignet skatt for inntektsåret kr Overskytende forskudd... kr Skatteoppgjøret sendes til skattyter 20. juni 2012 Rentegodtgjørelse (1,26 % av x 350/360)... kr 122 Tilgodebeløp... kr Eks. 2 Dersom skattyter i eksempel 1 hadde innbetalt kr i tillegg til den forskuddsskatt som skattekontoret hadde skrevet ut, ville renteberegningen bli som vist nedenfor, enten tilleggsforskuddet var innbetalt i løpet av 2011 eller i tiden 1. januar til og med 31. mai Forskuddstrekk i løpet av kr Forskuddsskatt utskrevet av skattekontoret... kr Tilleggsforskudd (frivillig innbetaling)... kr Samlet forskudd... kr Utlignet skatt for inntektsåret kr Overskytende forskudd... kr Rentegodtgjørelse tilleggsforskuddet 1,26 % av kr x 21/ kr 3 Rentegodtgjørelse resterende del av overskytende forskudd 1,26 % av x 350/ kr 122 Tilgodebeløp... kr Hvis skattyter i stedet for å innbetale tilleggsforskudd (frivillig innbetaling) hadde fått arbeidsgiver til å forhøye forskuddstrekket eller fått skattekontoret til å forhøye forskuddsskatten) tilsvarende, ville rentegodtgjørelsen blitt beregnet slik: Overskytende forskudd (som foran)... kr Rentegodtgjørelse: 1,26 % av kr x 350/ kr 183 Tilgodebeløp... kr

357 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT Eks. 3 Hvis utlignet skatt i eksempel 1 utgjorde kr , ville avregningen blitt slik når forfallstidspunktet for første termin av restskatten er 20. august 2012: Utlignet skatt for inntektsåret kr Samlet forskudd... kr Restskatt... kr Renteberegning 1,26 % av kr x 410/ kr 244 Samlet å betale... kr Har du i 2011 innbetalt for lite skatt (forskuddstrekk og/eller forskuddsskatt), kan du unngå eller få redusert rentebelastning ved skatteoppgjøret for 2011 ved å innbetale hele eller en del av «forventet restskatt» som tilleggsforskudd innen 31. mai TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT (Lignl. kap. 10) 1 Innledning Reglene om tilleggsskatt er endret med virkning fra 1. januar De nye reglene gjelder saker som er tatt opp med varsel om tilleggsskatt etter 1. januar Har ligningsmyndighetene sendt ut varsel om tilleggsskatt innen utgangen av 2009, gjelder de tidligere reglene. De tidligere reglene gjelder også hvis overtredelse av opplysningsplikten har funnet sted før 2010, og de gamle reglene fører til lavere samlet tilleggsskatt. De tidligere reglene er beskrevet i Skatte-Nøkkelen 2008/2009. Hvis du gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene eller unnlater å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, skal det ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Dette kan for eksempel være aktuelt når en formues- eller inntektspost er eller kunne bli fastsatt for lavt eller et fradrag er eller kunne bli fastsatt for høyt. Det skal ikke ilegges tilleggsskatt hvis feilen er unnskyldelig som følge av alderdom, sykdom, uerfarenhet eller annen årsak. Tilleggsskatt skal heller ikke ilegges hvis feilen skyldes en åpenbar regne- eller skrivefeil. Det samme gjelder hvis du frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, se pkt Reglene om tilleggsskatt gjelder også for bo, gjenlevende ektefelle i uskiftebo eller arvinger som har plikt til å levere selvangivelse for avdøde. Tilleggsskatten skal utgjøre 30 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt for det enkelte år. Har skattyter opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan det ilegges skjerpet tilleggsskatt. Den skjerpede tilleggsskatten skal utgjøre 15 eller 30 % og kommer i tillegg til den ordinære tilleggsskatten. Tilleggsskatt skal ikke ilegges hvis den utgjør under kr 600 for det enkelte år. 356

358 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT Ved bruk av tilleggsskatt skal du alltid varsles og gis en passende frist til å uttale deg. Hvis dette ikke gjøres, kan fastsettelsen av tilleggsskatt bli kjent ugyldig. Vedtak om tilleggsskatt kan påklages og bringes inn for rettslig overprøving etter de vanlige regler, se emnene Klage/endring av ligning og Domstolsprøving av skattespørsmål. 2 Ikke levert selvangivelse eller næringsoppgave 2.1 Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister Har du fått tilsendt forhåndsutfylt «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» og unnlater å levere denne innen selvangivelsesfristen, anses du å ha levert selvangivelsen med de forhåndsutfylte opplysningene. Inneholder selvangivelsen uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan det ilegges tilleggsskatt. Det er derfor viktig at du kontrollerer nøye at alle forhåndsutfylte beløp er riktige og at alle poster er kommet med. Det kan for eksempel forekomme at en lønnsinntekt ikke er kommet med, for eksempel fordi arbeidsgiver har sendt inn lønnsoppgaven for sent. Selv om du vet at arbeidsgiver har sendt inn oppgave slik at inntekten kommer med på skatteoppgjøret, må du også sende inn korrigert selvangivelse. I motsatt fall risikerer du tilleggsskatt. 2.2 Selvangivelse for næringsdrivende Har du fått tilsendt «Selvangivelse for næringsdrivende» og ikke leverer denne, kan formuen og inntekten bli fastsatt ved skjønn. I tillegg mister du klageretten. Leverer du selvangivelsen etter at skatteoppgjøret er sendt deg, anses du likevel ikke å ha levert den. Selv om du ikke har klagerett over skjønnsligningen, kan du anmode skattekontoret om at skjønnsligningen endres og at ligningen baseres på den innleverte selvangivelsen. Særlig aktuelt vil dette være hvis det var såkalte unnskyldelige forhold som gjorde at selvangivelsen ikke ble levert, se pkt. 4 nedenfor. Som utgangspunkt skal det beregnes tilleggsskatt av den skatt som er eller kunne vært unndratt som følge av den manglende levering. Det skal ikke fastsettes tilleggsskatt av beløp som er forhåndsutfylt i selvangivelsen. 3 Uriktige eller ufullstendige opplysninger (ligningsloven 10-2 nr. 1) 3.1 Vilkår for tilleggsskatt Har du gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kunne ha ført til for lav skatt, skal du i utgangspunktet ilegges tilleggsskatt (om unntak, se pkt. 4). Om satser for tilleggsskatt og beregningsgrunnlag, se pkt. 5. Reaksjonen fra ligningsmyndighetene vil være den samme enten opplysningene betegnes som uriktige eller ufullstendige. Uriktige opplysninger innebærer først og fremst at skattyter i selvangivelsen har gitt opplysninger om noe som er direkte feil i forhold til det korrekte faktum. Skattyter fører for 357

359 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT eksempel opp et fradrag for kostnader som vedkommende ikke har hatt. De uriktige opplysningene kan også skyldes at skattyter har misforstått skattereglene. Ufullstendige opplysninger innebærer at skattyter gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de faktiske forhold. Skattyter har for eksempel ikke gitt opplysninger om en skattepliktig transaksjon, eller han har gitt noen, men ikke såpass fullstendige opplysninger om transaksjonen at ligningsmyndighetene med rimelighet kan forventes å trekke de riktige slutninger om de skattemessige virkninger av denne. Et eksempel er at skattyter oppgir å ha solgt sin bolig, men unnlater å opplyse at han har flyttet fra denne 1 1/2 år før den ble solgt. Det kan forekomme at skattyter gir såpass mange opplysninger om en transaksjon at ligningsmyndighetene ved eget tiltak burde ha foretatt supplerende undersøkelser for å bringe skatteplikt eller fradragsrett på det rene. I så fall kan skattyter ikke sies å ha gitt ufullstendige opplysninger. Det kan neppe stilles strenge krav til ligningsmyndighetene i så henseende. I eksemplet med boligen vil ligningsmyndighetene neppe ha fått tilstrekkelige opplysninger hvis skattyter ved salget fremdeles var registrert som bosatt i denne. Det er uten betydning for ileggelse av tilleggsskatt om de uriktige eller ufullstendige opplysninger er gitt i selvangivelse med vedlegg, i klage eller i annen skriftlig/muntlig fremstilling overfor ligningsmyndighetene. Har du overlatt til andre, for eksempel advokat eller revisor, å fylle ut selvangivelse med vedlegg, vil du normalt være ansvarlig for at oppgavene som leveres er korrekte. Feil i disse vil følgelig kunne resultere i tilleggsskatt. Du plikter ikke å oppgi beløp som må fastsettes ved skjønn, men du må gi tilstrekkelig opplysninger slik at skattekontoret kan bli oppmerksom på forholdet. Har du for eksempel bodd vederlagsfritt i en annens bolig, plikter du å opplyse om dette. Du kan imidlertid overlate til skattekontoret å fastsette størrelsen på den skattepliktige fordelen. 3.2 Uriktig rettsoppfatning Uriktige rettsoppfatninger anses ikke i seg selv som uriktige eller ufullstendige opplysninger i forhold til reglene om tilleggsskatt. Er du i tvil om hva som skal føres i selvangivelsen, er det svært viktig at du gir tilleggsopplysninger slik at ligningsmyndighetene blir oppmerksom på problemstillingen og får mulighet til å foreta en korrekt ligning. Hvis du unnlater å føre opp en inntekt fordi du mener den er skattefri, bør du likevel i selvangivelsen opplyse om hvorfor du mener den er skattefri. Har du unnlatt å gi de nødvendige opplysninger fordi du manglet kjennskap til rettsreglene (rettsvillfarelse), vil dette i utgangspunktet ikke frita deg for tilleggsskatt. I enkelte slike tilfeller kan det imidlertid være grunnlag for bortfall av tilleggsskatten etter reglene om unnskyldelige forhold, jf. pkt Åpenbare regne- og skrivefeil Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når de uriktige eller mangelfulle opplysninger skyldes åpenbare regne- og skrivefeil. En skrivefeil foreligger hvis det er skrevet noe annet enn det som var ment å skrives, for eksempel at sifrene i et tall er byttet om. Det samme gjelder feil som oppstår som følge av feil eller utilstrekkelighet ved det dataprogram som benyttes ved utfyllingen av selvangivelsen. Feilen anses som åpenbar dersom den er så iøynefallende at ligningsmyndighetene ikke kan unngå å oppdage den når de gransker oppgavene med alminnelig nøyaktighet. Fremstår det for ligningsmyndighetene som klart sannsynlig at feilen er arrangert, kan tilleggsskatt bli ilagt. 358

360 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT 3.4 Skattyters retting av tidligere feil Hvis skattyter, hans bo eller arvinger frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt og avgift, skal tilleggsskatt ikke ilegges. Dette gjelder for eksempel hvor skattyter på eget initiativ oppgir formue eller inntekt som tidligere ikke har vært oppgitt til beskatning. Det er uten betydning om retting eller utfylling av tidligere gitte opplysninger skjer under ordinær ligningsbehandling for det aktuelle år eller på et senere tidspunkt. Rettelsen må skje før ligningsmyndighetene har gjort skattyter oppmerksom på at de har oppdaget feilen eller varslet om undersøkelsen. En slik rettelse må heller ikke være fremkalt av undersøkelse som ligningsmyndighetene har satt i verk eller kan påregnes å ville sette i verk. Tilsvarende gjelder hvis rettelsen er fremkalt ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått eller kunne ha fått fra andre eller hvis skattyter arbeider innenfor en bestemt bransje, og det er allment kjent at ligningsmyndighetene skal iverksette kontroller mot denne bransjen. 3.5 Feil ved skatteoppgjøret Under emnet Rettigheter og plikter 4 går det frem at du har plikt til å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved skatteoppgjøret. Ligningsmyndighetene kan imidlertid ikke anvende tilleggsskatt dersom du unnlater å gjøre oppmerksom på feilen, men ligningen kan som følge av dette endres innenfor en tidsfrist på 10 år, se HRD SkN , nr. 1-2 s. 12 (Møller). 4 Subjektive fritaksgrunner unnskyldelige forhold (lignl. 10-3) Tilleggsskatt skal ikke ilegges når ditt forhold må anses for å være unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Uttrykket «annen årsak» innebærer at også andre årsaker enn de som er positivt nevnt kan være unnskyldelige. Unnskyldelige forhold kan foreligge når skattyter for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta sine interesser, for eksempel som følge av psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold. Andre eksempler på forhold som kan være unnskyldelige er når opplysningssvikten skyldes lite synlige feil i tredjemannsoppgaver (lønnsoppgaver, kontooppgaver mv.) eller tekniske regnskapsfeil mv. Sender arbeidsgiveren lønnsoppgaven for sent, slik at lønnsinntekten ikke kommer med i den forhåndsutfylte selvangivelsen, kan du bli ilagt tilleggsskatt dersom du ikke oppgir inntekten i selvangivelsen. Det har forekommet at skattyter ikke har korrigert selvangivelsen, i tiltro til at inntektsposten vil komme med i skatteoppgjøret. I noen slike tilfeller har ligningsmyndighetene vært nådeløse og ilagt tilleggsskatt med 30 %. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at slike tilfeller må vurderes konkret, og at det vil bero på omstendighetene hvorvidt forholdet er unnskyldelig. Selv om arbeidsgiver har sendt inn korrigert oppgave, er det altså en overhengende risiko for tilleggsskatt om du unnlater å korrigere den forhåndsutfylte selvangivelsen. 359

361 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til vedkommendes personlige forutsetninger, for eksempel alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler mv. Det fritar ikke for tilleggsskatt at skattyter ikke har satt seg inn i regler som gjelder for hans virksomhet og som han burde kjenne til ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers. Opplysningssvikt som har sammenheng med at en skatteregel er uklar vil som utgangspunkt ikke frita for tilleggsskatt. Ofte vil det måtte legges til grunn at skattyter burde innsett at spørsmålet var tvilsomt, og at det av den grunn burde vært gitt tilleggsopplysninger, slik at ligningsmyndighetene selv kunne ha vurdert spørsmålet. Det er i utgangspunktet skattyter som må påvise at det foreligger et unnskyldelig forhold. Har skattyter påberopt seg unnskyldelige forhold, må ligningsmyndighetene vurdere om det er sannsynlig at slike forhold har foreligget. Hvis dette er sannsynliggjort, skal det ikke ilegges tilleggsskatt, med mindre ligningsmyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt kommer til at de påberopte unnskyldelige forhold ikke har vært årsak til opplysningssvikten. Foreligger det flere unnskyldelige forhold som hver for seg ikke er tilstrekkelig til å frita for tilleggsskatt, må det vurderes om de samlet sett gir grunnlag for fritak. 5 Beregningsgrunnlag og sats 5.1 Hovedregel Tilleggsskatten skal beregnes av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt og skal utgjøre 30 % av dette grunnlag. Formues- og inntektstillegg som gir grunnlag for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt. Har du unnlatt å kreve fradrag som du har krav på, skal det ikke tas hensyn til det ved beregningen av tilleggsskatten, se eks

362 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT Eks. 1 Skattyters inntekt lignes særskilt i skatteklasse 1. I den forhåndsutfylte selvangivelsen fremkommer det kr i lønnsinntekt. Skattyter har glemt å kreve fradrag for kostnader til pass og stell av barn (foreldrefradrag) med kr Skattyter har ingen andre inntekts- eller fradragsposter, bortsett fra minstefradraget (post 3.2.1). Etter at den forhåndsutfylte selvangivelsen ble sendt skattyter, mottok ligningsmyndighetene en lønnsoppgave på kr fra vedkommendes biarbeidsgiver. Denne inntekt var følgelig ikke forhåndsutfylt, og skattyter unnlot å oppgi inntekten i selvangivelsen. Skatt som kunne vært unndratt, beregnes slik: Inntektsansettelser inkl. uoppgitt inntekt Inntekt Skatt Oppgitt lønnsinntekt... kr Uoppgitt lønnsinntekt... kr Sum lønnsinntekt... kr Sum grunnlag trygdeavgift (7,8 %)... kr Trygdeavgift 7,8 % av kr kr Sum grunnlag toppskatt... kr Toppskatt (kr kr ) x 9,0 %... kr Minstefradrag... kr Foreldrefradrag (uoppgitt)... kr Sum alminnelig inntekt... kr Personfradrag... kr Skatteberegningsgrunnlag for kommune- og fellesskatt... kr Kommune- og fellesskatt kr x 28 %... kr Sum skatt og avgift... kr Inntektsansettelser eksklusiv uoppgitt inntekt Inntekt Skatt Oppgitt lønnsinntekt... kr Sum grunnlag trygdeavgift... kr Trygdeavgift 7,8 % av kr kr Sum grunnlag toppskatt... kr Toppskatt (kr kr ) x 9,0 %... kr Minstefradrag... kr Uoppgitt foreldrefradrag... kr Sum alminnelig inntekt... kr Personfradrag... kr Skatteberegningsgrunnlag for kommune- og fellesskatt... kr Kommune- og fellesskatt kr x 28 %... kr Sum skatt og avgift... kr Skatt som kunne vært unndratt (kr kr ) = kr Tilleggsskatt utgjør 30 % av kr 4 480, dvs. kr Beregningsgrunnlag ved tidfestingsfeil hvor det senere vil skje en «reversering» Det gjelder særlige regler om beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt ved feil tidfesting (periodisering) hvor feilen bare vil resultere i en skatteutsettelse og ikke i en endelig skattebesparelse. Tilleggsskatten skal da beregnes på grunnlag av en nåverdiberegning av net- 361

363 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT tofordelen (skattekreditt) som skattyter får eller ville ha fått ved at skattebelastningen forskyves til et senere år, jf. sktl nr. 4. Se som eksempel dommen i Rt side 333/Utv s. 501, hvor skattyter feilaktig hadde lagt til grunn at et tilleggsvederlag ved salg av aksjer først skulle inntektsføres i utbetalingsåret, og ikke året før, da aksjene ble solgt. 5.3 Beregningsgrunnlag hvor det foreligger underskudd Har skattyter et skattemessig underskuddfor det året det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, vil det ikke være noen skatt som kunne vært unndratt dette året. Grunnlaget for tilleggsskatten skal likevel utgjøre den skatt som ville blitt utlignet på den unndratte inntekt, hvis den øvrige inntekten hadde vært kr 0. Tilsvarende gjelder i andre tilfeller hvor skatten blir lavere enn den skatten som er eller kunne vært unndratt. Dette kan for eksempel være aktuelt hvor det er et underskudd fra tidligere år til fremføring. Tilleggsskatt skal da beregnes av inntekten før det gis fradrag for underskuddet. 6 Skjerpet tilleggsskatt ved forsett/grov uaktsomhet 6.1 Generelle vilkår Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som forsettlig eller grovt uaktsomt har unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, og som forsto eller burde forstått at dette kunne ha ført til skattemessige fordeler, kan ilegges skjerpet tilleggsskatt. I tillegg til den ordinære tilleggsskatten på 30 %, kan det da ilegges 15 eller 30 % tilleggsskatt. Den samlede tilleggsskatten kan da komme opp i 45 eller 60 %. Skjerpet tilleggsskatt er bare aktuelt hvor det er ilagt «ordinær» tilleggsskatt. Det foreligger forsett når skattyter kjente til opplysningsfeilen og anså det som overveiende sannsynlig at den ville eller kunne føre til for lav skatt. Grov uaktsomhet foreligger når skattyter måtte forstå at opplysningene objektivt sett var uriktige, og at det ville eller kunne føre til fastsettelse av for lav skatt. Skyldkravet må vurderes både i forhold til feilens art og størrelse, i forhold til hva som kan forventes av vanlige pliktoppfyllende skattytere og i forhold til personlige kvalifikasjoner eller begrensninger hos skattyter. Som oftest vil det foreligge forsett eller grov uaktsomhet når det er krevd fradrag for kostnader som ikke eksisterer, for eksempel renter av gjeld når det ikke foreligger et lån. Som oftest vil det foreligge forsett eller grov uaktsomhet når det er krevd fradrag for kostnader som ikke eksisterer, for eksempel renter av gjeld når det ikke foreligger et lån. 6.2 Beviskrav For å kunne ilegges skjerpet tilleggsskatt for uriktige eller ufullstendige opplysninger, må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kunne ført til skattemessige fordeler. Tilsvarende beviskrav gjel- 362

364 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT der i forhold til om skattyter har handlet forsettlig eller grovt uaktsom mht. opplysningssvikten. I tillegg må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at skattyter minst har hatt den inntekten/formuen som gir grunnlag for den skjerpede tilleggsskatt. Videre må det bevises ut over enhver rimelig tvil at det ikke foreligger forhold som gir grunnlag for fritak for tilleggsskatt, for eksempel unnskyldelige forhold eller en skrivefeil. Siden beviskravet er lavere ved ordinær tilleggsskatt enn ved skjerpet tilleggsskatt, kan det for eksempel tenkes at ligningsmyndighetene har kommet til at den sykdom som skattyter har påberopt seg, ikke har vært årsak til opplysningssvikten, slik at det er ilagt ordinær tilleggsskatt. For å ilegge skjerpet tilleggsskatt, må imidlertid ligningsmyndighetene bevise ut over enhver rimelig tvil at sykdommen ikke har vært årsak til opplysningssvikten. 6.3 Satser for skjerpet tilleggsskatt Hvilken sats for skjerpet tilleggsskatt (15 % eller 30 %) som skal benyttes, avgjøres ut fra en vurdering av størrelsen på det unndratte beløp, graden av utvist skyld og forholdene for øvrig. Herunder må det legges vekt på om det foreligger gjentakelse. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at gjentakelse typisk kan vektlegges hvor skattytere i løpet av de siste 10 år er ilagt tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse, skjerpet tilleggsskatt eller tilleggsskatt med forhøyet sats (45 % eller 60 %) etter de tidligere reglene. Videre har Skattedirektoratet uttalt at det normalt skal anvendes 15 % for den del av inntektstillegget hvor skattyter helt eller delvis har erkjent forholdet. 6.4 Skjerpet tilleggsskatt med forskjellige satser i samme år for ulike forhold Skal du for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, og skatteunndragelsen vedrører samme beregningsgrunnlag, må skatten som det skal beregnes tilleggsskatt av fordeles forholdsmessig mellom de uoppgitte beløp. Eks. 2 Samlet uoppgitt inntekt... kr Samlet skatteunndragelse... kr Ordinær tilleggsskatt (30 % x )... kr Uoppgitt inntekt som betinger 30 % skjerpet tilleggsskatt... kr Uoppgitt inntekt som betinger 15 % skjerpet tilleggsskatt... kr Skjerpet tilleggsskatten beregnes slik: 30 % x 3/4 x kr % x 1/4 x kr Samlet skjerpet tilleggsskatt... kr Ordinær tilleggsskatt... kr Samlet tilleggsskatt... kr Fordelingen som nevnt ovenfor gjennomføres ikke når ulike prosentsatser vedrører forskjellige beregningsgrunnlag (inntekt, formue, toppskatt, trygdeavgift). Forholdsmessig fordeling er følgelig ikke aktuell når det for eksempel skal anvendes 15 % skjerpet tilleggsskatt på skatt av uoppgitt formue og 30 % på skatt av uoppgitt inntekt. 363

365 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT 7 Formelle forhold, fastsettelsen 7.1 Utelukkingsgrunner Alle som i løpet av de siste 10 år er ilagt skjerpet tilleggsskatt eller tilleggsskatt med 45 % eller 60 % etter de tidligere reglene, utelukkes fra å gjøre tjeneste som medlem av ligningsmyndighetenes nemnder og takstutvalg. 7.2 Avgjørelsesmyndighet Ved ordinær ligning er det skattekontoret som treffer vedtak om tilleggsskatt ved ordinær ligning, se lignl. 8-4 nr. 1. Skattekontoret har også kompetanse til å treffe vedtak om tilleggsskatt i endringssak uten klage. I klagesaker er avgjørelsesmyndigheten lagt til skattekontoret og skatteklagenemnda. Skattekontoret og skatteklagenemnda behandler både klage over sakens realitet og tilleggsskatt. Dersom saken bringes inn for Riksskattenemnda, vil også denne nemnd ha kompetanse til å avgjøre tilleggsskattespørsmål. Skatteetaten og Finansdepartementet har ingen myndighet til å instruere nemndene. 7.3 Varsel Før tilleggsskatt ilegges, skal du varsles med en passende frist til å uttale deg. Hvis varsel ikke gis, kan fastsettelsen av tilleggsskatt bli kjent ugyldig. 7.4 Rettslig prøvelse av tilleggsskattevedtaket Vedtak om tilleggsskatt kan prøves for domstolene. Retten kan prøve om vilkårene for tilleggsskatt er til stede, herunder om vilkårene for å anvende skjerpet tilleggsskatt er til stede. Finner retten at forholdet ikke kan anses som grovt uaktsomt, må eventuell skjerpet tilleggsskatt falle bort. I en dom avsagt 13. juni 1989 av Trondheim byrett ble tilleggsskatt som var fastsatt til 60 % av ligningsnemnda, redusert til 30 % av retten. Retten la bl.a. vekt på at skattyter ikke hadde handlet i vinnings hensikt, men at det var en ren forglemmelse at beløpet ikke var tatt med. 8 Følgen av at selvangivelsen blir levert for sent forsinkelsesavgift (lignl og 10-5) Blir pliktig selvangivelse levert for sent, skal du svare en forsinkelsesavgift. Forsinkelsesavgift er ikke aktuelt for skattytere som får tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. Disse anses for å ha levert selvangivelsen ved selvangivelsesfristens utløp selv om de ikke foretar seg noe. Som nevnt i pkt. 2, kan imidlertid tilleggsskatt for uriktige eller ufullstendige opplysninger bli aktuelt hvis skattyter ikke korrigerer eller supplerer de forhåndsutfylte opplysningene innen selvangivelsesfristen. For andre skattytere som leverer selvangivelsen for sent, skal forsinkelsesavgiften under den ordinære ligningsbehandling fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen slik: 364

366 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT Forsinkelse Avgift av nettoformue Avgift av alminnelig inntekt Ikke over en måned 1 promille 2 promille Over en måned 1 promille 1 prosent Selvangivelsen leveres mer enn tre måneder etter de lovbestemte leveringsfrister. 1 promille 2 prosent Reglene om forsinkelsesavgift gjelder ikke skattytere som mottar «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» da disse alltid anses å ha levert innen fristen på grunn av reglene om «stille aksept», se emnet Selvangivelsen 4. Om selvangivelsesfristen, se emnet Selvangivelsen 6. Forsinkelsesavgiften skal ikke settes lavere enn kr 200. Når forsinkelsen ikke er over en måned, begrenses avgiften oppad til kr Er forsinkelsen over en måned, begrenses avgiften oppad til kr Hvis du innser at det blir vanskelig å levere selvangivelsen innen fristen, er det viktig at du snarest søker om utsettelse med leveringen. Dette gjelder ikke minst for skattytere som har mottatt forhåndsutfylt «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister» som ikke er korrekt utfylt. Søker skattyter da ikke om utsettelse, anses selvangivelsen levert ved selvangivelsesfristens utløp med de forhåndsutfylte opplysningene. Blir selvangivelsen levert etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, anses selvangivelsen for ikke å være levert. Det skal da ikke ilegges forsinkelsesavgift. I stedet skal det ilegges tilleggsskatt hvis opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler. Reglene om forsinkelsesavgift anvendes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alder, uerfarenhet eller annen årsak. Annen årsak kan bl.a. være at skattyter for et kortere eller lengre tidsrom er ut av stand til å ivareta egne interesser, for eksempel som følge av psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold. I slike tilfeller bør skattyter sørge for å levere selvangivelsen så snart det lar seg gjøre. Leverer du selvangivelsen for sent av grunner som nevnt, bør du redegjøre for årsaken til at selvangivelsesfristen ikke ble overholdt. At du ikke har mottatt lønnsoppgave, anses ikke som unnskyldning for ikke å levere selvangivelse. Dersom den for sent innkomne selvangivelse inneholder uriktige opplysninger, kan det ilegges tilleggsskatt etter ligningsloven i tillegg til forsinkelsesavgiften. 9 Tilleggsskatt forholdet til EMK 9.1 EMK gjelder som norsk lov Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) skal etter menneskerettsloven (21. mai 1999 nr. 30) gjelde som norsk lov. Bestemmelsene i EMK skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lov. 365

367 TILLEGGSSKATT OG FORSINKELSESAVGIFT 9.2 Tilleggsskatt er straff i EMKs forstand Tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse og tilleggsskatt for uriktige/ufullstendige opplysninger anses som straff etter EMK. Høyesterett har fastslått at dette gjelder både tilleggsskatt med forhøyet sats (45/60 %) etter de tidligere reglene, og for ordinær tilleggsskatt (30 %). Det må antas at dette også gjelder hvis det etter de tidligere reglene er ilagt tilleggsskatt med lavere sats enn 30 %. Det vises til Høyesteretts avgjørelser i SkN nr s. 11; Utv s EMK 1), SkN 2002 s. 579 (Utv s. 659 EMK 3 Alaskatorsk), SkN 2002 s. 591 (Utv s. 699 EMK 4 A/G) og SkN 2002 s. 621 (Utv s. 673 EMK 5 Sundt) og høyesterettsdom av 27. september I forhold til de nye reglene som gjelder fra og med 2009, vil både ordinær tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt bli ansett som straff. 9.3 Krav om avgjørelse innen rimelig tid Det følger av EMK at skattyter som er varslet om tilleggsskatt har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid, jf. EMK artikkel 6(1). I plenumsdommen fra 2000 (SkN nr s. 11; Utv s EMK 1) fant Høyesterett at lang saksbehandlingstid ved ligningskontoret innebar at avgjørelsen ikke var skjedd innen rimelig tid. Dette førte til at 60 % tilleggsskatt falt bort for 1987 hvor samlet saksbehandlingstid hadde vært på ca 11 år, og tilleggsskatten ble redusert til 30 % for 1988 hvor saksbehandlingstiden hadde vært på nesten 8 år. Saksbehandlingstiden måtte regnes fra det tidspunkt skattyter var å anse som siktet etter EMK til endelig dom ble avsagt. I en høyesterettsdom fra 2004 (Utv. 2004/159) ble det lagt til grunn at samlet tidsforbruk fra skattemyndighetenes varsel til Høyesteretts dom i saken på noe over 8 ½ år ikke medførte et brudd på kravet om rimelig tid. Hvor lang tid som kan gå uten at EMK er krenket, kan variere fra sak til sak. Relevante momenter vil være sakens kompleksitet og om den lange saksbehandlingstiden skyldes skattyteren eller myndighetene. Hvis tilleggsskattekravet er tvangsinnfordret før saken er endelig avgjort, stilles det særlig strenge krav til hurtig saksbehandling. 9.4 Forbud mot dobbelt straffeforfølgning EMK tilleggsprotokoll 7 art. 4 (P 7-4) har forbud mot dobbelt straffeforfølging for samme forhold. EMK P 7-4 beskytter ikke mot parallell forfølgning; se høyesterettsdom av 27. september 2010 (Utv s. 1383). Men når det foreligger en endelig avgjørelse om straff for samme forhold, kan tilleggsskatt ikke ilegges. Straffeavgjørelsen vil da sperre for tilleggsskatt. Omvendt vil en endelig avgjørelse om tilleggsskatt sperre for videre straffeforfølgning for samme forhold. Man står overfor samme forhold når begge forfølgningene har sitt utspring i et identisk faktum eller et faktum som i det vesentlige er det samme. Dette er lagt til grunn i en dom fra Den Europeiske menneskerettsdomstolens (EMDs) storkammer av 10. februar 2009 (Zolotuking mot Russland) og høyesterettsdom av 27. september 2010 (Utv s. 1383). En høyesterettsdom av 9. november 2006 (Utv s. 1451) la til grunn at ileggelse av 30 % tilleggsskatt for unnlatt levering av selvangivelse ikke var til hinder for at det ble reist straffesak for grovt skattesvik for å ha unnlatt å levere den samme selvangivelsen. Dette kan ikke opprettholdes etter den nevnte dommen fra EMD og høyesterettsdommen av 27. septem- 366

368 UTLAND ber 2010 (Utv s. 1383). Ved vurderingen av om det dreier seg om samme forhold skal det ses hen til om det gjelder samme person og om de faktiske forholdene er uløselig knyttet sammen i tid og sted. 9.5 Andre spørsmål Er det samme forhold avgjort både med tilleggsskatt og straff, vil den sanksjon som sist ble rettskraftig, være en krenkelse av EMK. Er tilleggsskatt ilagt etter straffedom/bot for skattesvik etter den samme handlingen/unnlatelsen, vil tilleggsskatten måtte frafalles. Skattyter har, fra det tidspunkt hun/han anses siktet, visse rettigheter etter EMK art. 6. Skattyter har blant annet rett til å fremlegge nye bevis for domstolene i sak om tilleggsskatt, selv om vedkommende har forsømt sin rett til å fremlegge nye bevis i selve ligningssaken. Videre har skattyter som nevnt, krav på at endelig avgjørelse om tilleggsskatt må foreligge innen rimelig tid. Det er uklart hvilke andre konsekvenser som må trekkes av EMK art. 6 for eksempel om skattyter har krav på forsvarer mv. Skattyter vil som hovedregel anses siktet når skattyter mottar varsel om at ligningsmyndighetene vurderer å ilegge tilleggsskatt for et bestemt forhold. At skattyter mottar en generell orientering om konsekvensene av å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger, er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til å gi rettigheter etter EMK. Ifølge EMK art. 6 nr. 2 har enhver som blir siktet for en straffbar handling rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Dette stiller visse krav til bevisenes styrke. Beviskravene for ordinær og skjerpet tilleggsskatt er det redegjort for ovenfor. Uskyldspresumsjonen setter også visse rammer for tvangsinnfordring av tilleggsskattekrav før saken er endelig avgjort. Det er ikke noe forbud mot tvangsinnfordring, men ligningsmyndighetene må vise særlig tilbakeholdenhet, særlig med innfordringstiltak som kan være vanskelig å reversere i ettertid. UTLAND 1 Innledning Ved innflytting til eller utflytting fra Norge vil det være avgjørende for omfanget av skatteplikten hvor du anses å ha ditt skattemessige bosted. Regnes du som skattemessig bosatt i Norge (se pkt. 2), har du full skatteplikt hit. Dette innebærer at også inntekt opptjent i utlandet og formue som befinner seg der i utgangspunktet skal skattlegges i Norge. Slik inntekt og formue kan også være skattepliktig i utlandet. Norge har derfor i sin interne rett bestemmelser som hindrer eller begrenser virkningen av dobbeltbeskatning. Hovedmetoden for å hindre dobbeltbeskatning er skattelovens regler om kreditfradrag (fradrag i utlignet skatt), se sktl til Alternativt kan det kreves fradrag i inntekten for skatt betalt av formue og inntekt i utlandet, jf. sktl Normalt vil det lønne seg å kreve kreditfradrag. Dobbeltbeskatning kan også være forebygget gjennom skatteavtaler. Norge har skatteavtale med ca. 80 land. Skatteavtalene regulerer landenes beskatningsrett til de enkelte formues- og inntektstyper. Noen av skatteavtalene bestemmer at samme 367

369 UTLAND formue og inntekt bare kan skattlegges i ett av landene. De fleste avtaler tillater at begge land i utgangspunktet beskatter formuen eller inntekten, men fastsetter at det skal gis kreditfradrag, dvs. fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av slik formue og inntekt. Selv om våre skatteavtaler har mye til felles, er det ulikheter som kan ha stor praktisk betydning. Du bør alltid undersøke om det er inngått skatteavtale med det aktuelle landet, og i tilfelle hva skatteavtalen regulerer. Full skatteplikt etter norsk intern rett, kan bare opphøre ved emigrasjon (fast utflytting). Skatteplikten opphører ikke ved andre opphold i utlandet. Selv om full skatteplikt har opphørt, kan du likevel være begrenset skattepliktig til Norge, for eksempel hvis du eier fast eiendom her, se pkt Mottar du visse pensjoner fra Norge, se pkt Skattemessig bosted (sktl. 2-1) Etter norsk internrett er en person skattmessig bosatt i Norge hvis vedkommende oppholder seg her i en eller flere perioder som til sammen varer mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode. Overstiger oppholdet 183 dager i det året oppholdet starter, inntrer full skatteplikt fra første dag. Eks.1 Ditt opphold i Norge starter 15. mars 2012 og varer til 10. august Du har oppholdt deg i Norge i mer enn 183 dager i inntektsåret 2012 og du vil derfor ansees som skattemessig bosatt her fra 15. mars Er det først i et senere år at oppholdet overstiger 183 dager, anses du å være skattemessig bosatt her fra 1. januar i det inntektsåret oppholdet overstiger 183 dager. Eks. 2 Ditt opphold i Norge starter 1. oktober 2012 og avsluttes 2. mai Da du først i 2013 har oppholdt deg i Norge mer enn 183 dager, vil du ikke bli ansett som skattemessig bosatt her før fra 1. januar I inntektsåret 2012 vil du bare være begrenset skattepliktig hit. I 2013 vil du ha full skatteplikt til Norge fordi du har oppholdt deg i Norge i mer enn 61 dager i Du anses derfor ikke emigrert før 1. januar (Om emigrasjon, se nedenfor). Full skatteplikt betyr at også inntekter opptjent etter utreise i utgangspunktet er skattepliktig til Norge. Enhver dag du oppholder deg i Norge teller med, selv om oppholdet ikke utgjør en hel dag. Årsaken til oppholdet er uten betydning. 368

370 UTLAND Eks. 3 Opphold i Norge fra kl 2300 den ene dagen til kl 1000 neste dag teller som to dager. Ved emigrasjon (fast utflytting) anses du ikke lenger å være skattemessig bosatt i Norge. Følgende vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge skattemessig emigrasjon: Har du bodd i Norge i minst 10 år før utreisen, vil full skatteplikt til Norge først opphøre etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsåret du tok fast opphold i utlandet. Det er dessuten et vilkår at du ikke i noen av de etterfølgende 3 inntektsårene har oppholdt deg mer enn 61 dager i Norge, og at du eller dine nærstående i dette tidsrommet ikke har disponert bolig i Norge. Med nærstående menes ektefelle/registrert partner, samboer og mindreårige barn. Samboere omfatter både meldepliktige samboere og ikke meldepliktige samboere. Mindreårige barn anses normalt ikke å disponere bolig f.eks. når barnet bor sammen med mor eller far etter samlivsbrudd. Med uttrykket «disponere bolig» menes å eie (både direkte og indirekte), leie eller på annet grunnlag ha bruksrett til bolig. Som bolig regnes: boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig. Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst 5 år før det inntektsåret du tar opphold i utlandet, og som du eller dine nærstående i denne perioden ikke har benyttet som egen bolig. Dette vil for eksempel gjelde bolig som er benyttet som fritidsbolig og utleiebolig. Anskaffes slik bolig mindre enn 5 år før det år du tar opphold i utlandet, anses dette som bolig helt frem til du har eid den i 5 år. Eks. 4 Flytter du i 2012 til utlandet etter å ha bodd i Norge i minst 10 år, vil du fortsatt være skattemessig bosatt i Norge i 2012, 2013, 2014 og Du plikter derfor å levere selvangivelse til Norge for denne perioden. Først fra 2016 vil du ikke lenger være skattemessig bosatt i Norge, forutsatt at du verken i 2013, 2014 eller 2015 har oppholdt deg i Norge mer enn 61 dager per år. Du må heller ikke i noen av årene ha disponert fast bolig i Norge. Etter utreise i 2012 og frem til 2016 kan imidlertid norsk beskatning være begrenset av eventuell skatteavtale mellom Norge og oppholdslandet. Har du bodd i Norge i mindre enn 10 år før utreise vil full skatteplikt til Norge opphøre når du tar fast opphold i utlandet. Det er et vilkår at oppholdet i Norge ikke overstiger 61 dager i inntektsåret, og at dine nærstående ikke disponerer bolig i Norge. (Om hvem som regnes som dine nærstående og når du anses å ha disponert bolig, se ovenfor). Skatteplikten til Norge opphører uansett ikke før det tidspunkt du eller dine nærstående ikke lenger disponerer bolig i Norge. 369

371 UTLAND Eks. 5 Har du bodd i Norge i mindre enn 10 år og tar fast opphold i utlandet fra april 2012, vil full skatteplikt til Norge først opphøre fra og med Dette fordi du før utreisen i 2012 allerede har vært mer enn 61 dager i Norge. Tar du fast opphold i utlandet fra februar 2012 vil skatteplikten til Norge opphøre med virkning fra Det er da et vilkår at du ikke har oppholdt deg i Norge etter utreisen slik at samlet opphold i 2012 overstiger 61 dager. Har du disponert bolig fram til utreise i februar, er utreisedato lik emigrasjonsdato. 3 Skatteavtaler bosted dobbeltbeskatning Skatteavtalene begrenser landenes beskatningsrett. Dette for å hindre at det betales skatt av samme inntekt og formue i begge land. Skatteavtalene gir imidlertid ikke hjemmel for å skattlegge inntekt og formue som det ikke finnes hjemmel til å beskatte etter norsk lov. Anses du skattepliktig som skattemessig bosatt i to skatteavtaleland etter de respektive lands internrett, må det tas stilling til hvor du etter skatteavtalen skal anses å være skattemessig bosatt. Etter skatteavtalen kan du bare være skattemessig bosatt i ett av landene. Disponerer du fast bolig i bare ett av landene, vil du anses skattemessig bosatt i det land den faste boligen ligger. Dersom du disponerer bolig i begge stater, anses du å ha ditt skattemessige bosted etter skatteavtalen der du har dine sterkeste personlige og økonomiske interesser. Hvis dette ikke kan bringes på det rene, anses du å ha ditt skattemessige bosted der du har vanlig opphold. Lar dette seg heller ikke fastslå, vil skattemessig bosted være det land hvor du har statsborgerskap. Har du statsborgerskap i begge land, må landene som siste utvei fastsette skattemessig bosted ved egen avtale. Norske ligningsmyndigheter vil i mangel av dokumentasjon for noe annet, legge til grunn at det er Norge som er ditt bostedsland etter skatteavtalen. Hvis du mener at du er bosatt i et annet land etter skatteavtalen, må du derfor selv sannsynliggjøre dette overfor ligningsmyndighetene. Skattedirektoratet har gitt anvisning på at en bekreftelse utstedt av skattemyndighetene i oppholdslandet om at du anses skattemessig bosatt der i henhold til skatteavtalen (Certificate of Residence), i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig for å sannsynliggjøre skattemessig bosted etter skatteavtalen. Bekreftelsen må være i original, angi hvilken tidsperiode den gjelder for og vise til skatteavtalen med Norge. Unngåelse av dobbeltbeskatning: Når både Norge og det annet land kan skattlegge inntekten, og du har ditt skattemessige bosted i Norge, er det tre alternative metoder som kan forhindre eller forebygge dobbeltbeskatning: 1. Fordelingsmetoden (unntaksmetoden). Metoden går ut på at det land som er ditt hjemland etter avtalen (her Norge) avstår fra å beskatte inntekt som kan skattlegges i det annet land. I skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden har Norge for lønnsinntekter tatt progresjonsforbehold. I praksis innebærer det at Norge benytter den alternative fordelingsmetoden på lønnsinntekt som kan beskattes i det annet land (se nedenfor og pkt. 5). 2. Alternativ fordelingsmetode. Metoden innebærer at inntekten i utlandet ikke skal skattlegges i Norge. I stedet tas det ved skatteberegningen i Norge hensyn til inntekt som etter skatteavtalen skal beskattes i det annet land. Dette gjøres ved at det først 370

372 UTLAND beregnes skatt av din totale inntekt, dvs. både inntekt som skal beskattes i Norge og inntekt som skal beskattes i det annet land. Deretter fordeles den beregnede skatten forholdsmessig mellom inntekt som skal beskattes i utlandet og den «øvrige inntekten». Skatt, som etter en slik fordeling faller på den «øvrige inntekten», utgjør den inntektsskatt som skal betales i Norge. Du må levere skjema RF-1150 «Nedsetting av inntektsskatt på lønn 2011» for å få skatten beregnet etter den alternative fordelingsmetoden. I rettledningen til skjemaet finner du nærmere opplysninger om hvordan beregningen gjøres. 3. Kreditmetoden. Ved bruk av denne metoden gis det fradrag (kreditfradrag) i utlignet skatt i Norge for endelig utlignet skatt betalt i utlandet på inntekt og formue som er beskattet i Norge. Fradrag for utenlandsk formuesskatt er begrenset til den beregnede norske formuesskatt som etter en forholdsmessig fordeling faller på den del av formuen som er beskattet i utlandet. Fradrag for utenlandsk inntektsskatt er begrenset til norsk inntektskatt (ikke medregnet trygdeavgift) som etter en forholdsmessig fordeling faller på den del av inntekten som er beskattet i utlandet. Krever du kreditfradrag, må du fremlegge dokumentasjon som viser at den betalte skatt er av en slik karakter at den kan kreves fradratt i norsk skatt. Det må også dokumenteres at beskatningen er endelig og at skatten er betalt. Dette dokumentasjonskravet kan oppfylles ved at du fremskaffer en redegjørelse fra vedkommende stats skattemyndigheter om gjeldende bestemmelser på området. Når det foreligger skatteavtale, vil det være tilstrekkelig å dokumentere at skatten er omfattet av skatteavtalen, samt hva slags skatt det kreves fradrag for. Krever du fradrag for betalt utenlandsk skatt (kreditfradrag) i utlignet norsk skatt, må skjema RF-1147 «Fradrag for skatt betalt i utlandet av person kreditfradrag 2011» fylles ut. Rettledning til utfylling av skjemaet finnes i RF Er den utlignede skatt ikke tilstrekkelig til å dekke kreditfradraget, kan det kreves fradrag for udekket beløp i de 5 etterfølgende år etter reglene i skatteloven (1). Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag det året retten til kreditfradrag oppstår, kan trekkes fra i foregående års skatt etter reglene i skatteloven (2). 4 Fast eiendom mv. 4.1 Fast eiendom i utlandet Etter norsk internrett er personer som er skattemessig bosatt i Norge skattepliktig for formue og inntekt av fast eiendom i utlandet (utleieinntekter og gevinst ved salg). Norge har, som nevnt i pkt 1, inngått skatteavtaler med en rekke land med det formål å unngå dobbeltbeskatning. Skatteavtalene vil som regel ikke forhindre Norge fra å beskatte eiendommen. Dobbeltbeskatning forhindres ved at Norge nedsetter norsk formues-/inntektsskatt på eiendommen med skatt betalt i utlandet på samme formue og inntekt (kreditfradrag). I noen tilfeller vil enkelte skatteavtaler unnta eiendommen fra beskatning i Norge Er den faste eiendommen etter skatteavtalen unntatt fra formuesbeskatning i Norge, skal skattyters fradrag for gjeld- og gjeldsrenter begrenses (sktl. 4-31), se post Selv om formue/inntekt/gevinst er unntatt fra beskatning, skal likevel skattyter opplyse om slik formue og inntekt i post

373 UTLAND Når skatteavtalen med det aktuelle land ikke unntar den faste eiendommen fra beskatning i Norge, skal eiendommens ligningsverdi og eventuell skattepliktig inntekt av eiendommen oppgis i selvangivelsens post 5.0 og merkes med riktig postnummer, for eksempel postene og Er skattyter blitt skattlagt for inntekt eller formue i land som Norge ikke har skatteavtale med, gis kreditfradrag (se pkt. 3) for å unngå dobbeltbeskatning. Kreditfradrag etter skattelovens bestemmelser omfatter bare skattyter som er skattemessig bosatt i Norge. Hvis skattyter etter skatteavtale anses som skattemessig bosatt i en annen stat, har vedkommende ikke rett til kreditfradrag i Norge. For lønnsinntekter kan det gjelde særlige regler, se pkt. 5. Eks. 6 Har du fritidseiendom i ett av de andre nordiske landene eller annet land som Norge har skatteavtale med og der kreditmetoden brukes eller annet land som Norge ikke har skatteavtale med, gjelder følgende: Formue: Eiendommen skal føres opp som skattepliktig formue i post Verdsettelsen skal skje på samme måte som verdsettelsen av tilsvarende eiendom i Norge (se om fastsettelse av ligningsverdien post 4.3 side 89). Utleieinntekter: Skattepliktig inntekt beregnes i Norge etter norske regler (se emnet Bolig og fritidseiendom), og norsk skatt nedsettes med skatt betalt i utlandet. Gevinst/tap ved realisasjon: Gevinsten/tapet omregnes til norske kroner. Om gevinstberegning, se emnet Gevinst og tap ved realisasjon. Både skatteplikten og gevinsten/tapets størrelse må vurderes etter hvert lands regler. Eksempelvis kan gevinsten være skattefri i det land der eiendommen ligger, men være skattepliktig i Norge. I skatteavtaler som Norge har ved utgangen av 2011 med europeiske land anvendes kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Dette gjelder likevel ikke landene Belgia, Bulgaria, Italia, Malta, Slovenia, Portugal og Tyskland. Der anvendes fordelingsmetoden. 4.2 Fast eiendom mv. begrenset skatteplikt Person som ikke anses skattemessig bosatt i Norge vil likevel være formuesskattepliktig hit for eventuell formue i fast eiendom, løsøre og næringsvirksomhet som vedkommende har i Norge per 1. januar i ligningsåret (1. januar 2012). Utleieinntekt vil være skattepliktig i Norge. 4.3 Fri bolig i utlandet Helt eller delvis fri bolig som arbeidsgiver yter til sine ansatte på tjenestested i utlandet, anses som skattepliktig arbeidsinntekt. Dette gjelder både offentlige og private ansatte. Fordelen er også trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig. Unntak gjelder for: ansatte med pendlerstatus ansatte med uselvstendig bolig på tjenestestedet (om uselvstendig bolig, se emnet Pendlere pkt. 3) ansatte som tiltrådte tjeneste og som fikk helt eller delvis fri bolig før 1. januar 2008 og som ikke bytter arbeidssted i perioden frem til år 2012 (overgangsregel). 372

374 UTLAND Som nevnt ovenfor skal ikke en ansatt med pendlerstatus skattlegges for helt eller delvis fri bolig fra arbeidsgiver. For å regnes som pendler må den ansatte disponere (boligen kan ikke være leid ut) en fullverdig bolig for seg og sin eventuelle husstand på hjemstedet i Norge. Med fullverdig bolig menes hus eller leilighet som har minimum 30 kvadratmeters P-rom/boareal og innlagt vann og avløp. I tillegg må dette hjemmet besøkes så ofte at det beholder karakteren av fast bosted. Skattedirektoratet har gitt retningslinjer bl.a. for hvilke krav som stilles til reisehyppighet hjem til Norge for å kunne regnes som pendler: «Kravet til reisehyppighet må vurderes bl.a. i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Utgangspunktet er at arbeidstakeren må ha minimum to hjemreiser i løpet av året i tilfeller hvor tjenestestedet befinner seg utenfor Europas grenser. Dersom tjenestestedet er i Europa, vil utgangspunktet være at det kreves minimum fire hjemreiser i året for at tjenesteboligen skal ha status som pendlerbolig. Når tjenestestedet ligger i Sverige, Danmark eller Finland kreves det i utgangspunktet minimum åtte hjemreiser i året. Det er ikke krav til reisehyppighet når arbeidstakerens familie blir boende i det felles hjem i Norge. Med familie menes i denne sammenheng: ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller med mindre de har etablert felles hjem igjen, og heller ikke meldepliktige samboere), barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn). Det er ikke et krav at barnet forsørges, og egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst et av dem.» I tilfeller hvor den ansatte ikke lenger kan regnes som pendler fordi boligen i Norge leies ut eller den er realisert (solgt mv.), vil skatteplikten for den helt eller delvis frie tjenesteboligen i utlandet inntre fra det tidspunkt utleien starter eller boligen blir realisert. I 5-12 D i Finansdepartementets forskrift til skatteloven er det bestemmelser om hvordan verdsettelsen av helt eller delvis fri bolig fra arbeidsgiver skal fastsettes. Det er to forskjellige verdsettelsesmetoder, individuell verdsettelse eller sjablonmessig verdsettelse. Den laveste verdien kan velges. Dersom det ikke er foretatt et valg av verdsettelsesmetode innen selvangivelsesfristen, vil sjablonmessig verdsettelse bli lagt til grunn ved ligningen. Ved individuell verdsettelse fastsettes fordelen basert på arbeidsgiverens kostnader. Ved arbeidsgivers leie av bolig for den ansatte, verdsettes fordelen til 9/10 av den leie arbeidsgiver betaler for boligen. Arbeidsgiveren kan selv beregne denne verdien og legge den til grunn for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal verdsettelse etter kostnadsmetoden skje ut fra hva det ville koste å leie tilsvarende bolig på stedet. Fordelen skal i slike tilfeller fastsettes av skattekontoret, etter de regler som gjelder for fri bolig innenlands. Ved delvis fri bolig skal egenbetaling gå til fradrag i sjablonbeløpet. For bolig med ett og to rom settes den månedlige sjablonmessige verdien til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp. For bolig med tre eller flere rom settes månedlig verdi til 1/8 av grunnbeløpet. Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn. Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom. Det ses også bort fra rom som hovedsakelig anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste. Bebos boligen normalt bare av én person, settes fordelen ikke høyere enn for bolig med inntil to rom. 373

375 UTLAND Verdsettelse etter sjablonen omfatter ikke kostnader til drift av telefon, internett og fjernsyn. Det skal bare regnes fordel av hele kalendermåneder (gjelder ifølge forskriften ved individuell verdsettelse, men må antas også å gjelde ved sjablonmessig verdsettelse). Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden. Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem. 5 Lønn Det er etter norsk internrett en særlig skattelempningsregel for lønnsinntekter. Den gjelder for personer som anses skattemessig bosatt i Norge og som har hatt et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder. Lempningsreglen kommer ikke til anvendelse for lønn som etter skatteavtalen bare kan skattlegges i Norge (se nedenfor). Når det gjelder personer som mottar lønn fra den norske stat, kan den særskilte skattelempningen også anvendes uten at oppholdet er av 12 måneders sammenhengende varighet. For disse skattytere er det bare krav om at utenlandsoppholdet har en varighet på minst seks måneder og at oppholdene til sammen overstiger 12 måneder innenfor en 30 måneders periode. Utenlandsoppholdet anses som sammenhengende når skattyter i gjennomsnitt ikke har oppholdt seg i Norge mer enn 6 dager per måned, dvs. at oppholdet ikke varer lenger enn 72 dager i løpet av en 12 måneders periode. Ved telling av dager regnes hver dato man har vært i Norge som en hel dag. Eksempelvis vil opphold i Norge fra fredag kveld til søndag morgen regnes som 3 dager i Norge. Har skattyter hatt opphold i Norge som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt, og som verken skattyter eller dennes arbeidsgiver rådde over, skal oppholdet i utlandet fortsatt anses som sammenhengende selv om oppholdet i Norge utgjør inntil 9 dager per måned. Regelen innebærer at norsk skatt nedsettes etter den alternative fordelingsmetoden. (se pkt. 3). Etter skatteavtalene vil lønnsinntekt i privat tjeneste opptjent i utlandet normalt være skattepliktig i arbeidslandet dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt: lønnstakerens opphold i arbeidsstaten i løpet av en periode på 12 sammenhengende måneder (i løpet av ett kalenderår eller inntektsår avhengig av den aktuelle skatteavtale) overstiger 183 dager, godtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt eller hjemmehørende i arbeidsstaten, eller godtgjørelsen er, eller skulle vært belastet et fast driftssted som arbeidsgiveren har i arbeidsstaten. Ved beregning av de nevnte 183 dagene, er det de dagene arbeidstakeren faktisk har vært til stede i arbeidslandet, som skal tas i betraktning. Også deler av en dag, regnes som én dag i denne forbindelse. 374

376 UTLAND Lønnsinntekt i offentlig tjeneste vil etter skatteavtalen normalt bare kunne skattlegges i utbetalingsstaten. Selv om lønnen kan skattlegges i arbeidslandet varierer det fra skatteavtale til skatteavtale hvorvidt dobbeltbeskatning forebygges gjennom den alternative fordelingsmetoden eller kreditmetoden (se pkt. 3). 6 Pensjon 6.1 Personer bosatt i utlandet Det foreligger skatteplikt (kildeskatt) for personer bosatt i utlandet som mottar pensjon, livrenter, føderåd og lignende som utbetales fra Norge. Skatteplikten gjelder utbetalinger fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjonsordning, for eksempel fra Statens pensjonskasse. Hvis du har opptjent pensjonspoeng i folketrygdloven, foreligger det også skatteplikt ved utbetalinger fra andre. Det er da et krav at ubetaleren er hjemmehørende i Norge eller er skattepliktig hit etter reglene om stedbunden beskatning. Er utbetaleren ikke hjemmehørende her eller skattepliktig hit, skal det likevel svares kildeskatt hvis det er gitt fradrag for innbetalingen etter reglene om tilskudd til tjenestepensjonsordninger. Livrenter hvor skatteplikten er begrenset til det beløp som overstiger innbetalt premie, omfattes ikke av disse reglene. Om livrenter, se post Skatten beregnes av bruttobeløpet og utgjør 15 %. Skatten omtales som kildeskatt og trekkes ved utbetalingen av pensjonen. Hvis Norge har inngått skatteavtale med bostedslandet, kan skatteavtalen ha unntatt alle eller visse typer pensjoner fra beskatning i Norge. Dokumenterer du at du er bosatt i et slikt land, vil hele eller deler av pensjonen ikke bli beskattet i Norge. Hvis utbetalingslandet også beskatter pensjonen, kan dobbeltbeskatning være forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende land. Er du bosatt i et annet EØS-land, og minst 90 % av din samlede arbeidsinntekt, pensjon eller virksomhetsinntekt i inntektsåret skattlegges i Norge, kan du kreve fradrag som om all din formue og inntekt i Norge og utlandet var skattelagt her. Kildeskatten kan da bli lavere enn 15 %. Er du gift, legges din og ektefellens samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen om inntektskravet på 90 % er oppfylt. Krever du slik ligning, skal det i stedet for 15 % kildeskatt betales 28 % skatt til staten av alminnelig inntekt etter særfradrag og personfradrag. I tillegg skal det betales 9 % toppskatt til staten for den delen av personinntekten som overstiger kr , og 12 % for den delen av inntekten som overstiger kr jf. Stortingets skattevedtak for (4). Se Eksempel 7 a) Har du pensjon som nevnt ovenfor og er bosatt i en annen EØS-stat, kan du kreve skattebegrensning etter bestemmelsen omhandlet i emnet Skattebegrensning 1, hvis minst 90 % av din alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge og Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om dine inntekts- og formuesforhold. Se eksempel 7 a) og b). Se også punkt

377 UTLAND Eks. 7 a) Eline Skattmann er pensjonist og skattemessig bosatt i et EØS-land. Hennes eneste inntekt i Norge og utlandet er pensjon fra folketrygden. Da hele hennes inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet skattlegges i Norge, oppfyller hun 90 % kravet. Hun kan da kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt i Norge (sktl. 6-71). Krever hun dette, vil hun i stedet for 15 % kildeskatt få slik skatt: Uføretrygd fra folketrygden... kr Minstefradrag 26 %... kr = Alminnelig inntekt før særfradrag... kr Særfradrag... kr = Netto inntekt... kr Personfradrag i skatteklasse 1 (se emnet Personfradrag)... kr Grunnlag for beregning av skatt til staten er 28 % av... kr dvs. kr Denne skatten trer i stedet for 15 % kildeskatt av kr , dvs. kr Siden Eline har alderspensjon, kan hun kreve skattebegrensning på grunn av lav alminnelig inntekt ( 17-1). Dette fordi hun også oppfyller 90 % kravet, siden all hennes inntekt skattelegges i Norge. Vi undersøker nå om denne bestemmelsen vil føre til enda lavere skatt enn kr Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt ( 17-1) Etter skattebegrensningsregelen skal skatten maksimalt utgjøre 55 % av den del av beregningsgrunnlaget som overstiger kr Om beregningsgrunnlaget mv., se emnet Skattebegrensning 1.5. I dette tilfellet er beregningsgrunnlaget kr Skatten kan da settes ned til (kr kr ) x 55 % er kr Krever hun skattebegrensning, sparer hun kr i skatt, dvs. differansen mellom kr og kr Eks. 7 b) Gitt at Eline Skattmann også har kr i renteinntekter, vil mindre enn 90 % av hennes alminnelige inntekt skattlegges i Norge. Hun vil da ikke ha krav på nedsettelse etter skattebegrensningsregelen. Årsaken til at hun nå ikke oppfyller 90 % kravet, er at renteinntektene ikke er skattepliktige til Norge. Dette gjelder uavhengig av om innskuddet er foretatt i norsk eller utenlandsk bank. Som følge av dette blir bare 88 % av hennes alminnelige inntekt skattlagt i Norge. Prosentsatsen er beregnet slik: Uførepensjon fra folketrygden... kr Minstefradrag 26 %... kr Inntekt som skattlegges i Norge... kr Renteinntekter skattlegges i utlandet... kr Alminnelig inntekt før særfradrag i Norge og utlandet... kr Særfradrag (holdes utenfor)... kr Del av alminnelig inntekt som skattlegges i Norge uttrykt i prosent = 88 % Konklusjon: I stedet for 15 % kildeskatt kan Eline kreve å få skatten satt til kr (se eks. 7 a), men hun har ikke krav på ytterligere skattereduksjon. 376

378 UTLAND Eks. 7 c) og d) Gitt at Eline kun har kr i renteinntekter. Hun vil da oppfylle 90 % kravet og falle inn under bestemmelsen om skattenedsettelse (sktl 17-1). Forutsetter vi at hun i eksempel c) har kr i netto formue og i eksempel d) har kr i netto formue, vil skattebegrensningsregelen begrense skatten til det beregningen nedenfor viser. Beregning av skattebegrensning Eksempel c) Eksempel d) Inntekt som skattlegges i Norge kr kr Renteinntekter som skattlegges i utlandet kr kr Alminnelig inntekt kr kr Beregnet inntektstillegg 1,5 % av (kr kr ) = kr Beregnet inntektstillegg 1,5 % av (kr kr ) = kr Beregningsgrunnlag for beregning av skattenedsettelse kr Beregningsgrunnlag for beregning av skattenedsettelse kr I eksempel c) skal skatten maksimalt utgjøre (kr kr ) x 55 % = kr I eksempel d) skal skatten maksimalt utgjøre (kr kr ) x 55 % = kr Konklusjon: Elines skatt på pensjonen vil i eks. c) bli kr I eks. d) vil skattebegrensningsregelen ikke føre til ytterligere redusert skatt. Skatten blir kr , dvs. som vist i eks. 7 a. 6.2 Personer bosatt i Norge Personer bosatt i Norge vil være skattepliktig hit for pensjon fra utenlandske firmaer eller offentlige institusjoner. Hvis utbetalingslandet også beskatter pensjonen, kan dobbeltbeskatning være forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende land. I motsatt fall skal Norge forebygge dobbeltbeskatning ved kreditmetoden, se pkt Når skatteplikten til Norge opphører eller inntrer i løpet av året Er du bare skattemessig bosatt i Norge en del av året, vil full skatteplikt foreligge for det tidsrom du er skattemessig bosatt her. Formuen er imidlertid bare skattepliktig til Norge hvis du er bosatt her den 1. januar etter inntektsåret, dvs. 1. januar Kostnader som er knyttet til bestemte inntektsposter som beskattes i Norge, kan trekkes fra fullt ut. Dette gjelder også når kostnaden er betalt før innflyttingen eller etter utflyttingen. For kostnader som ikke er knyttet til bestemte inntektsposter, gis det forholdsmessig fradrag etter oppholdets lengde. Er du skattemessig bosatt i Norge en del av året, kan du i tillegg være begrenset skattepliktig hit den øvrige del av året, se pkt

379 UTLAND 8 Begrenset skatteplikt til Norge 8.1 Generelt Person som ikke er skattemessig bosatt i Norge, kan være begrenset skattepliktig hit. Har vedkommende for eksempel formue i og avkastning av fast eiendom i Norge, skal slik formue og inntekt alltid skattlegges i Norge. Om fast eiendom, se pkt Arbeidstakere og personlige næringsdrivende som er EØS-borgere og som krever fullt fradrag for gjeldsrenter, se pkt. 8.3 nedenfor, skal beskattes for renteinntekter og andre finansielle inntekter fra skyldner som er bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted her i landet. Forutsetningen er at disse inntektene kan skattlegges i Norge etter en skatteavtale. Lønnsinntekt som opptjenes under opphold i Norge er i utgangspunktet skattepliktig her, uavhengig av oppholdets lengde. Også en utlendings formue i og inntekt av virksomhet som drives eller bestyres fra Norge, skal i utgangspunktet beskattes her. Kommer utlendingen fra et land Norge har skatteavtale med, kan skatteavtalen i visse tilfeller unnta den nevnte inntekt og formue fra norsk beskatning. For person som kun er skattepliktig som skattemessig bosatt i Norge deler av inntektsåret eller begrenset skattepliktig til Norge for næringsvirksomhet eller lønnsinntekt gjelder særlige regler for beregning av inntektsskatt. Etter disse regler reduseres maksimalt minstefradrag (også særskilt nedre grense for minstefradrag for lønnsinntekt), se post personfradrag, se emnet Personfradrag særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms, se emnet Skatteberegningen pkt. 4. fribeløp ved beregning av toppskatt, se eksempel 8 og emnet Skatteberegningen. Reduksjonen skjer forholdsmessig ut fra antall hele og påbegynte måneder skattyter har vært skattemessig bosatt/oppholdt seg i Norge. Eks. 8 Skattyter kom til Norge 25. september 2011 og ble værende her. I 2011 har vedkommende vært bosatt i Norge i over 3 måneder og har da rett til 4/12 fribeløp. Har skattyter for eksempel en inntekt på kr , vil han få toppskatt. Årsaken er at fribeløpet for toppskatten da ikke vil være kr , men 4/12 av , dvs. kr For personer med midlertidig opphold i Norge beregnes fribeløpet ut fra den tidsperiode som inntekten refererer seg til. Dette innebærer at en person som er skattemessig bosatt i 378

380 UTLAND utlandet, og som arbeider i full stilling i Norge hele 2011, skal ha fulle fribeløp, selv om vedkommende eksempelvis kun arbeidet i Norge annen hver uke og var hjemme i utlandet resten av tiden samt i ferier. 8.2 Standardfradrag Hvis du har opphold i Norge og blir ansett skattemessig bosatt her, vil du kunne kreve standardfradrag i stedet for fradrag for de faktiske kostnadene som inngår i standardfradraget. Standardfradrag kan kreves for de to første inntektsårene du anses skattemessig bosatt her. Som nevnt under pkt. 2 vil en person som midlertidig oppholder seg her mer 183 dager i løpet av en 12 månedersperiode, regnes som skattemessig bosatt i Norge. Standardfradrag kan også kreves hvis du har inntekt av arbeid under midlertidig opphold i Norge. Standardfradrag kan da kreves så lenge du har er begrenset skattepliktig. I stedet for standardfradrag kan du ved midlertidig opphold kreve fradrag for faktiske kostnader. Standardfradraget utgjør 10 % av arbeidsinntekten (samme beregningsgrunnlag som for minstefradrag). Fradraget kan ikke settes høyere enn kr Standardfradraget gis i tillegg til minstefradraget, men trer i stedet for de fleste andre fradragsposter, se post Personer som har fått dekket merutgifter (pendlerutgifter) fra arbeidsgiver for opphold borte fra sitt utenlandske hjem kan ikke både motta slik godtgjørelse skattefritt og kreve 10 % fradraget. Skattyter kan velge den løsning som er gunstigst. Hvis standardfradraget benyttes, bortfaller retten til fradrag for bl.a.: faktiske kostnader av den art som inngår i minstefradraget arbeidsreiser merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser. Dette gjelder også fradrag etter EØS-pendlerreglene, se post gjeldsrenter, herunder fradrag for tillagt fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold underholdsbidrag foreldrefradrag særfradrag for uførhet, sykdomskostnader og alder skattefradrag for pensjonsinntekt skattefradrag for sparebeløp i boligspareordningen for ungdom (BSU) underskudd i virksomhet særskilt fradrag for fiskere I tillegg til standardfradrag gis fradrag for minstefradrag fagforeningskontingent tilskudd til pensjonsordning særskilt fradrag for sjøfolk Utenfor EØS-området Hvis du er skattemessig bosatt i en stat utenfor EØS-området, har du i utgangspunktet ikke rett til fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser i forbindelse med arbeidsopphold i Norge. Pendler du mellom ditt utenlandske bosted og Norge, og arbeidsgiver dekker dine pendlerutgifter, skal bare et eventuelt overskudd beskattes hvis du avstår fra å kreve 379

381 UTLAND standardfradrag ved ligningen. Oppstår det et underskudd på slik utgiftsgodtgjørelse, kan du kreve fradrag for underskuddet i post og/eller 3.2.8/ Krever du standardfradrag, vil hele den mottatte godtgjørelsen (pendlergodtgjørelsen) bli skattlagt som lønn. Du kan ikke kreve fradrag for de faktiske pendlerkostnader. 8.3 Særskilt fradragsrett for personer bosatt innenfor EØS Er du bosatt i en annen EØS-stat og har begrenset skatteplikt til Norge, skal du ha de samme fradrag som du ville hatt krav på hvis hele eller tilnærmet hele din inntekt (minst 90 %) i 2011 av arbeid, pensjon eller virksomhet skattlegges i Norge. Du unngår da bl.a. den begrensning i minstefradrag, personfradrag og fribeløp som er nevnt i pkt For ektefeller legges ektefellenes samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen av om inntektskravet er oppfylt. For gjeldsrenter er vilkårene for fradrag noe annerledes. Du gis også fradrag for gjeldsrenter på lik linje med de som skattemessig er bosatt i Norge, hvis minst 90 % av din totale inntekt (globalinntekten) i inntektsåret skattlegges her i landet. Hvis du ikke har fast eiendom eller virksomhet i utlandet får du fullt fradrag for gjeldsrenter. Du får også fullt fradrag hvis Norge ikke har skatteavtale med det aktuelle landet eller det foreligger en skatteavtale som er basert på kreditmetoden. Rentefradrag begrenses hvis du har fast eiendom eller deltar/utøver virksomhet i utlandet og inntekten fra nevnte kilder er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale (fordelingsmetoden). Krever du fradrag for gjeldsrenter etter disse reglene, må også renteinntekter og andre finansielle inntekter med kilde i Norge skattlegges i Norge, forutsatt at skatteavtale ikke hindrer slik beskatning. Selv om du ikke oppfyller 90 % kravet, foreligger det fradragsrett for gjeldsrenter som knytter seg til gjeld stiftet til fremme av virksomhet som er skattepliktig i Norge. Er du bosatt utenfor EØS og har begrenset skatteplikt ved arbeidsopphold i Norge, kan du kreve standardfradrag for utenlandske arbeidstakere. se pkt Standardfradraget erstatter rentefradraget. 9 Aksjer og andeler 9.1 Aksjeutbytte Aksjeutbytte fra utenlandsk selskap til person bosatt i Norge beskattes på samme måte som aksjeutbytte fra norske selskaper. Fradrag for skjerming skal følgelig gis på vanlig måte, se emnet Aksjer utbyttebeskatning. Aksjeutbyttet kan også bli undergitt kildebeskatning i selskapets hjemland. Kildebeskatningen skjer ved at en viss prosent av utbyttet blir holdt tilbake i forbindelse med utbetalingen av utbyttet. Skatteavtalene inneholder bestemmelser om hvor stor kildeskatten skal være (vanligvis 15 %). En person som er skattemessig bosatt i Norge, vil ha krav på fradrag (kreditfradrag) for den utenlandske kildeskatten, i utlignet norsk inntektsskatt. Dersom det er trukket kildeskatt etter en høyere prosentsats enn den prosentsats som fremgår av skatteavtalen, kan det overskytende beløp søkes refundert fra det annet land. Skjema for slik refusjonssøknad kan fåes ved henvendelse til Skatt vest Sentralskattekontoret for utenlandssaker. 380

382 UTLAND Aksjeutbytte fra norske aksjeselskaper til person hjemmehørende i utlandet vil i utgangspunktet bli skattlagt i Norge ved at en viss prosent av utbyttet blir holdt tilbake i forbindelse med utbetalingen av aksjeutbyttet og innbetalt av selskapet som kildeskatt. Norsk kildeskatt er i utgangspunktet 25 %, men er i de fleste skatteavtaler begrenset til 15 %. For personer som er bosatt utenfor EØS-området, gis det ikke fradrag for skjerming, slik som for norske aksjonærer. Om skjerming, se emnet Aksjer utbyttebeskatning. Person som er skattemessig bosatt i en annen EØS-stat skal imidlertid etter søknad gis fradrag for skjerming. Refusjonen gis ved skatteberegningen for det enkelte inntektsår. En person som rent faktisk oppholder seg i utlandet, men som ikke har avbrutt sin skatteplikt som bosatt i Norge (ikke emigrert), regnes ikke som person hjemmehørende i utlandet. Vedkommende vil da ha krav på fradrag for skjerming. Søknad om refusjon av norsk kildeskatt skal sendes Skatt vest Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Postboks 8031 Stavanger. Nærmere informasjon finnes på Aksjegevinster Gevinst ved realisasjon av aksjer i utenlandske selskaper er som utgangspunkt skattepliktig på samme måte som ved realisasjon av aksjer i norske selskaper, se emnet Aksjer gevinst/tap ved realisasjon. Personer som er bosatt i utlandet er som utgangspunkt ikke skattepliktig til Norge for aksjegevinster. Om beskatning ved utflytting til utlandet, se nedenfor. 9.3 Beskatning av latent aksjegevinst ved utflytting Hvis du skal flytte til utlandet og eier aksjer mv., skal du beskattes som om aksjene e var realisert siste dag før skatteplikten som bosatt i Norge opphørte, eller siste dag før den dagen du anses bosatt i et annet land i samsvar med skatteavtale. Foruten aksjer, gjelder reglene bl.a. for andeler i verdipapirfond, egenkapitalbevis, andeler i samvirkeforetak og i deltakerlignede selskaper. Hvis du skal flytte til utlandet og eier aksjer eller andeler, skal du beskattes som om aksjene eller andelene var realisert siste dag før skatteplikten som bosatt i Norge opphørte, eller siste dag før den dagen du anses bosatt i et annet land i samsvar med skatteavtale. Reglene gjelder bare for samlet netto gevinst som overstiger kr Hvis du faller inn under reglene, kan du søke om utsettelse med betalingen hvis du stiller betryggende sikkerhet. Flytter du til et land innenfor EØS-området, kan det gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse, forutsatt at Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve opplysninger om skattyters inntekts- eller formuesforhold samt bistand til innfordring. Norge har slik avtale med de fleste EØS-statene. Retten til utsettelse med betalingen av skatten kan falle bort på nærmere bestemte vilkår, bl.a. hvis aksjene eller andelene realiseres innen fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte. Det samme gjelder hvis du i løpet av denne perioden flytter videre til en annen stat. I sistnevnte tilfelle må spørsmålet om fortsatt utsettelse vurderes på nytt. Hvis du først flytter til en EØS-stat hvor det ikke er nødvendig med sikkerhetsstillelse og så flytter videre til en annen stat hvor det kreves sikkerhetsstillelse, må det således stilles sikkerhet for å få rett til fortsatt utsettelse med betaling av skatten. Har du fått utsettelse med betalingen, må du hvert år innen 30. april dokumentere hvor du er skattemessig bosatt og at aksjene/andelene er i behold. 381

383 UTLAND Det gis fradrag for tap ved utflytting til en annen EØS-stat, på samme måte og på samme vilkår som en gevinst er skattepliktig. Tapsfradraget blir i slike tilfeller fastsatt ved ligningen for utflyttingsåret, men avregningen utsettes til aksjene eller andelene er realisert. Det gis ikke fradrag for tap ved utflytting til stater utenfor EØS. Hvis aksjene eller andelene overdras til en ektefelle som er skattemessig bosatt i utlandet, gjelder reglene på tilsvarende måte som om vedkommende selv hadde bosatt seg der. Den beregnede skatten kan falle bort som følge av bestemte begivenheter som inntrer etter utflyttingen. Dette gjelder bl.a. hvis du ikke har realisert aksjene eller andelene innen 5 år etter at skatteplikten til Norge opphørte. Det samme gjelder hvis du igjen skulle bli skattemessig bosatt i Norge. Du skal levere skjemaet RF-1141 «Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting i 2011» dersom du eier aksjer, andeler mv. og har fått nytt skattemessig bosted i utlandet i løpet av året. 10 Selvangivelsesplikt Person som har skattepliktig inntekt eller formue i Norge, plikter å sende selvangivelse, selv om vedkommende ikke regnes som skattemessig bosatt her. 11 Forhåndsligning (lignl. 4-7 nr. 9 og 8-10) Det er kun personer som har midlertidig opphold i Norge (dvs. ikke regnes som skattemessig bosatt her) som kan kreve forhåndsligning, og bare for lønnsinntekt. Forhåndsligning skal ikke foretas hvis vedkommende har formue (fast eiendom) og/eller inntekt som skal beskattes i Norge etter utflyttingen. Se også emnet Forhåndsligning. 382

384 Vedlegg Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister eksempel på utfylling Tabell 1: Trygdeavgift på personinntekt Tabell 2: Toppskatt til staten på personinntekt Tabell 3: Skatt på alminnelig inntekt Tabell 4: Formuesskatt til staten og kommunen

385 VEDLEGG Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister Elin Skattmann har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse. Hun er enslig og har omsorgen for ett barn, Lise født Hun har følgelig krav på å bli lignet i skatteklasse 2, se emnet Enslig forsørger. Elin har gjennomgått selvangivelsen nøye og har funnet at skatteklassen er korrekt, men at en del andre poster må rettes/tilføyes. Dette har hun gjort, se Elins selvangivelse. Endringene skyldes: 1) Hun har krav på reisefradrag med kr , etter bunnfradrag på kr ) Elin lånte 2. januar 2011 kr av sin venn Arne Olsen. Gjelden ble betalt i desember Renter for 2011, kr ) Elin har hatt utgifter til skolefritidsordning (SFO) og privat barnepass med til sammen kr Bare kr av kostnadene er kommet med som foreldrefradrag (post ) i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette skyldes at den private barnehagen ikke har innberettet mottatt betaling. Med ett barn under 12 år er maksimalt fradrag for barnepass kr , dvs. Elin kan kreve ytterligere kr til fradrag under denne posten. 4) Elin eier to eneboliger. Den ene, Vika 4, bebor hun selv. Eiendommens ligningsverdi er kr I 2011 har hun hatt kr i vedlikeholdskostnader på eneboligen. Ett rom i boligen har vært utleid for kr per måned. Den andre eneboligen, Lillevikveien 10, har i sin helhet vært utleid fra hun arvet den i Ligningsverdien er kr Huset var svært dårlig vedlikeholdt da hun overtok det, og hun har i 2011 hatt store kostnader til vedlikehold og påkostninger på eiendommen. RF 1189 «Utleie mv. av fast eiendom 2011» er innsendt. Mrk.: Eneboligen Vika 4 fritakslignes. Det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnadene, og leieinntektene,kr per måned, skal ikke beskattes. Inntekter og kostnader vedrørende Lillevikveien 10 fremgår av RF Eiendommen skal regnskapslignes, se emnet Bolig og fritidseiendom 3. Det gis fradrag for vedlikeholdskostnadene selv om disse i betydelig grad skyldes at tidligere eier har forsømt å vedlikeholde eiendommen, se emnet Bolig og fritidseiendom 3.2. Ved hjelp av opplysningene under emnet Skatteberegningen 5 foretar hun følgende skatteberegning: Foreløpig beregnet skatt til gode (uten renter) kr Endringene i den forhåndsutfylte selvangivelsen fører til at sum grunnlag for inntektsskatt (alminnelig inntekt) blir redusert med kr Beløpet fremkommer slik: Underskudd ved utleie kr , reisefradrag kr , gjeldsrenter kr og foreldrefradrag kr Endringene fører til en skattereduksjon på kr x 28 % = kr Skatt til gode (før renter) øker med kr (fra kr til kr ). 384

386 VEDLEGG Skatteetaten Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv. Skattmann Elin Vika Skattdal Fødselsnummer Skatteklasse 2 Guidlines to the tax return, see Om levering, se informasjon lenger bak. Har du spørsmål om skatt, se skatteetaten.no eller kontakt skattekontoret på telefon Kontroller beløpene nedenfor. Se Starthjelpen til selvangivelsen for hvordan endre poster. Bruk post 5.0 for evt tilleggsopplysninger. Inntekt/Fradrag Rettet til Formue/Gjeld Rettet til 2.1 Lønn og tilsvarende ytelser Lønn, Skattevik Bil Kode 111-A Fri bil Kode 118-A Sum grunnlag trygdeavgift (7,8%) Sum grunnlag toppskatt / Bolig og annen fast eiendom Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Bolig i Skattdal Gnr/Bnr 00015/ Bolig i Skattdal Gnr/Bnr 00415/ Fritidsbolig i Risør Gnr/Bnr 00013/ /4.1/4.5 Renter, innskudd, verdipapir, andre kapitalinntekter mv /4.1.1 Renter/innskudd i Skattdal sparebank /4.1.1 Renter/innskudd i Dalen sparebank Barn /4.5.2 Avkastning/verdi i A/S Forsikring /4.1.8 Verdi norske aksjer mv. i verdipapirregister Skattepliktig aksjeutbytte/verdi overført fra RF Fradrag i tilknytning til arbeidsinntekt mv Minstefradrag til egen inntekt /3.2.9 Reisefradrag overført fra Spesifikasjon av reisefradrag Barnepass mv, totalt innberettet kr Til fradrag (maks kr for ett barn) Fagforening i alt kr Kode /4.8 Renter, gjeld, andre kapitalkostnader og fradrag /4.8.1 Renter/gjeld i Skattdal sparebank /4.8.1 Renter/gjeld i ABC-bank Gave til vitenskapelig forskning Innbo/løsøre, bil, MC, båt mv Innbo/løsøre inkl. båt med salgsv. under Bil o.l., 2006, RF 06980, listepris som ny kr /4.9 Sum grunnlag for inntekts- og formuesskatt Skattmann Elin

387 VEDLEGG Skattmann Elin Grunnlag for likningsverdi, post Bolig/Boligselskap Rett opp feil eller fyll ut opplysninger som mangler. Nye opplysninger kan føre til at forhåndsutfylt likningsverdi endres. Vil du se den nye likningsverdien, kan du beregne denne med boligkalkulatoren på skatteetaten.no. Har du endret likningsverdi i post fordi den som er forhåndsutfylt overstiger 30% eller 60% av markedsverdi, vennligst besvar spørsmål under om dokumentasjon. Eier du flere boliger enn det som er oppført under, se rettledningen. (1) Vika 4 Eierandel: 100% Gnr: Bnr: Grunnlag Rettet til Boligtype (Enebolig, Leilighet, Småhus): Enebolig Byggeår 1980 P-rom/Boareal (i hele m 2 ) 100 m 2 Primær/sekundærbolig primærbolig Kan dokumentere for høy likningsverdi i forhold til markedsverdi Ja Markedsverdi kr (2) Lillevikveien 10 Eierandel: 100% Gnr: Bnr: Grunnlag Rettet til Boligtype (Enebolig, Leilighet, Småhus): Enebolig Byggeår 1938 P-rom/Boareal (i hele m 2 ) 98 m 2 Primær/sekundærbolig sekundær Kan dokumentere for høy likningsverdi i forhold til markedsverdi Ja Markedsverdi kr 386

388 VEDLEGG Skattmann Elin Reisefradrag, hjem-arbeid 230 dager á 100 km (tur-retur) á kr 1,50/0,70 = kr Reisefradrag, hjem-arbeid dager á km (tur-retur) á kr 1,50/0,70 = Reisefradrag, besøk i hjemmet besøk á km (tur-retur) á kr 1,50/0,70 = + Bompenger og fergekostnader (spesielle vilkår, se post i rettledningen) = + Sum = Egenandel Før summen over til post 3.2.8/3.2.9 = Opplysninger om personlige forhold mv Fikk du i 2011 skattefrie spillegevinster eller gevinst fra tiltak arrangert fra massemedia til en verdi av til sammen kr eller mer? Oppgi i så fall beløp/verdi. Om hvilke spillegevinster som er skattefrie, se Rettledning til postene Fikk du i 2011 arv eller gave til en verdi av til sammen kr eller mer? Oppgi i så fall beløp/verdi. (Arveavgiftspliktig arv/gave skal i tillegg meldes på eget skjema til skattekontoret selv om verdien ikke overstiger kr Se Rettledning til postene) Hadde du inntekt, formue (herunder fast eiendom) og/eller gjeld i utlandet i 2011? Kryss i så fall for ja og gi nærmere opplysninger nedenfor. Se rettledningen. Krever du kreditfradrag? Kryss i så fall for ja. Krever du nedsettelse av skatt på lønn tjent under arbeidsopphold i utlandet? Kryss i så fall for ja. kr kr Ja Ja Ja Kryss av om du ønsker selvangivelsen tilsendt i annen målform: Bokmål Nynorsk Samisk Do you wish to receive an english version of the tax return next year? Yes No Beløp som ikke er forhåndsutfylt, føres her Postnr Se rettledningene. Skriv tydelig! Inntekt/Fradrag Formue/Gjeld Renter og gjeld til Arne Olsen Underskudd ved utleie, se vedlagt skjema RF Tilleggsopplysninger Blir plassen for liten, bruk eget ark. Vedr. post , se vedlagte kvitteringer 1 Før opp antall vedlegg til selvangivelsen (husk å skrive navn og fødselsnummer på alle vedlegg). Jeg har kontrollert tallene i selvangivelsen, og har ført opp endringer eller tilføyelser dersom dette har vært nødvendig. Opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig. Jeg er kjent med at jeg kan komme i straffansvar om jeg gir uriktige eller ufullstendige opplysninger. 15/ Dato Underskrift Tlf. privat Tlf. arbeid Nye PIN-koder kan bestilles på skatteetaten.no/pin eller via SMS, skriv PINKODE <mellomrom> fødselsnummer (11 siffer) og send til

389 VEDLEGG Skattmann Elin Foreløpig beregning av skatter og avgifter 2011 Formueskatt til: Grunnlag Skatt/avgift Staten Kommune Inntektskatt til: Staten, fellesskatt Kommune og fylke Staten, toppskatt av personinntekt Trygdeavgift: Lønn mv. (7,8%) Sum skatter og avgifter i skatteklasse 2 før skattefradrag Foreløpig beregnet skatt og avgift etter skattefradrag Forskuddstrekk (trukket av oppgavegiver mv.) Foreløpig beregnet skatt til gode (uten renter) Tilleggsforskudd betalt etter 1. februar 2012 er ikke med i denne skatteberegningen, men blir godskrevet ved skatteoppgjøret. Viser endelig skatteoppgjør at du får penger igjen, blir disse overført til konto ***** ** xxxxx. For å endre dette, se ytterligere informasjon lenger bak. Vil du unngå rentetillegg på eventuell restskatt, må du betale tilleggsforskudd innen 31. mai Fristen gjelder selv om du har fått utsettelse med innlevering av selvangivelsen. Eventuell innbetaling er frivillig. Ved betaling må følgende benyttes: Kontonr - xxxx xx xxxxx KID - nr yyyyyyyyyyyyyyyyyyy IBAN - zzzzzzzzzzzzzzz SWIFT/BIC - NDEANOKK 388

390 VEDLEGG Levering av selvangivelsen Har du ingen endringer? Du trenger ikke levere selvangivelsen hvis du har kontrollert opplysningene og de er korrekte, og du ikke har tilleggsopplysninger. Vil du likevel levere, kan du gjøre dette elektronisk eller på papir. Har du endringer, eller skal du føye til opplysninger? Logg deg inn på skatteetaten.no. Til innlogging må du benytte MinID. MinID gir deg sikker tilgang til en rekke offentlige tjenester, bl.a. levering av selvangivelsen. Du trenger fødselsnummeret ditt og PIN-koder. Du kan også levere selvangivelsen på papir. Send selvangivelsen i posten til Skatteetaten Postboks Mo i Rana Frist for levering Senest 30. april. Skattepenger til gode? Har du penger til gode blir de overført direkte til <konto **** ** xxxxx >. Hele kontonummeret finner du i leveringstjenesten for selvangivelsen på nettet. Endring av kontonummer frist 15. mai Ønsker du pengene på annet kontonummer eller utbetalingskort, gjør du slik: skatteetaten.no: Gå inn på leveringstjenesten for selvangivelsen. Du får liste over kontonumre du kan velge blant. Dine kontonumre har skatteetaten fått fra banken. Kontakt skatteoppkreveren: Telefon zz zz zz zz. Har ikke skatteetaten fått opplysning om bankkonto får du eventuelt tilgodebeløp tilsendt på utbetalingskort. Behøver du PIN-koder? Har du ikke PIN-koder, kan du bestille på skatteetaten.no/pin eller via SMS. For SMS bestilling skriv PINKODE<mellomrom>fødselsnummer (11 siffer) og send til Brevet med PIN-koder sendes til adressen du er oppført med i folkeregisteret. Det tar noen dager før du får det i posten. Vil du slippe å tenke på PIN-koder? Er du opprettet som MinID-bruker på MinSide.no kan du benytte selvvalgt passord og registrere mobilnummeret for å få kode tilsendt på SMS. 389

391 VEDLEGG Skatteetaten Utleie mv. av fast eiendom 2011 Dersom det er behov for flere spesifikasjoner eller forklaringer enn skjemaet gir plass til, kan du bruke et eget ark for dette Navn (etternavn og fornavn) Fødselsnummer/organisasjonsnummer SKATTMANN, ELIN Land Kommune Eiendommens gateadresse 0010 SKATTDAL LILLEVIKVEIEN 10 Gårdsnr. Bruksnr. Seksjonsnr. Boligselskapets navn Er eiendommen eid i Din eierandel sameie? Se rettledningen Ja Nei i prosent % 1 Inntekter 1.1 Utleie Utleieperiode Bolig Fritidseiendom Industri Forretning Tomt Annet Leietakers navn Etasje Antall kvm Fra dato Til dato Beløp X OLE OLSEN /1 31/ Kårbolig Beregning av leieverdi, se rettledningen Kårmottakerens navn Kårboligens bruksareal er: Det skal kun Over 100m² m² Under 60 m² krysses av Er avstand til kommunens dersom det Mangler kårboligen bade-/dusjrom eller wc? Ja Nei adm. senter over 15 km? Ja Nei er fra endringer forrige år! Er kårkontrakten endret? - Alle kostnader skal nå bæres av kårmottaker Ja Nei 1.3 Refusjon fra leietakere for vedlikeholdskostnader mv. (beløpet skal legges til inntekten) 1.4 Andre inntekter 1.5 Samlet bruttoinntekt 2 Kostnader 2.1 Festeavgift (grunnleie), andel av fradragsberettigede felleskostnader i boligselskap/boligsameie 2.2 Kommunale avgifter (inkl. ev. eiendomsskatt) og forsikringspremier for eiendommen 2.3 Utbetalt lønn: Kostnader til fradrag 2.4 Vedlikehold Hva slags? (Spesifiser hva som gjelder utleiedel og hva som gjelder eventuell egen boligdel) Utvendig maling / Rep. av tak Kostnader må kunne dokumenteres/sannsynliggjøres med kvittering o.l. etter forespørsel fra skattekontoret. Er det sendt lønns- og trekkoppgave for beløpet? Arbeidet er utført av/materialene er levert av Navn og adresse A/S Maleren / A/S Stein og Papp Ja Nei Dato og år 10/5-10 Samlet beløp (medregnet mva.) Herav fradragsberettiget kostnad Påløpt Beløp Samlet beløp Herav fradragsberettiget (medregnet mva.) vedlikehold Førstegangsinstallasjon av peis A/S Peisvarme 12/ Sum Reduksjon når boligen tidligere har vært fritaksliknet For boliger som leies ut, innrømmes som hovedregel fradrag for alle vedlikeholdskostnader. Unntak fra denne regel gjelder dersom du er blitt fritaksliknet for boligeiendommen i løpet av de foregående 5 år. I disse tilfeller gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnader i det første året med regnskapslikning dersom utleien varer under halve inntektsåret (inntil 182 dager). Som utleie regnes all utleie i inntektsåret uavhengig av utleiens omfang, herunder utleie i tidsrom av året hvor eieren også selv har bodd i minst halvparten av boligen. Varer utleieperioden lenger, innrømmes fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil kr For ev. overskytende beløp, reduseres fradraget med 10 % for hvert av de foregående 5 år som du er blitt fritaksliknet. Er du i tvil, spør skattekontoret. Vedlikeholdskostnader som kan trekkes fra Konstatert tap av inntekt ved utleie 2.6 Avskrivninger av bygning 2.7 Andre kostnader (spesifisert), herunder avskrivninger av innbo 2.8 Kostnader til egen boligdel, strøm, oppvarming, renhold mv. 2.9 Sum kostnader Nettoinntekt før eventuell fordeling til ektefelle = 2.11 Andel nettoinntekt (overskudd/underskudd) overført ektefelle. Beløpet skal føres i ektefellens selvangivelse. Nettoinntekt (renter av gjeld skal ikke trekkes fra her). Beløpet skal overføres til selvangivelsen. RF-1189B Overskudd Underskudd Post for norske eiendommer Post for utenlandske eiendommer Post = =

392 VEDLEGG 3 Kontrollspørsmål Omfatter kostnadene noe av følgende: 3.1 Skatter på formue og inntekt Ja X Nei Ev. beløp 3.2 Godtgjørelse til huseier, ektefelle eller barn som liknes sammen med huseier 3.3 Kontingent til huseierforening eller andre foreninger Ja Ja X X Nei Nei Rettledning Hvem skal levere skjemaet Skjemaet skal leveres av alle som har skattepliktige utleieinntekter fra fast eiendom i Norge og i utlandet når utleien drives utenom næringsvirksomhet slik at utleieinntektene ikke er tatt med i næringsoppgaven. Skjemaet skal også leveres for utleie av tomt og grunn, for eksempel jordbruksareal. l tillegg skal skjemaet brukes når eieren yter føderåd i form av borett utenom jord- og skogbruk. Det er ikke plikt til å levere skjemaet ved utleie av - fritidsbolig som eieren bruker selv i rimelig omfang - boligeiendom der utleieinntektene er skattefrie Er du i tvil om du har plikt til å levere skjemaet, ta kontakt med skattekontoret. Sameie Dersom eiendommen eies i sameie, skal alle sameierne levere inn hvert sitt skjema. Er to av sameierne ektefeller, se nedenfor. Hver enkelt sameier skal fylle ut skjemaet med sin forholdsmessige andel av inntekter og kostnader i hver enkelt post basert på eierandelens størrelse (din sameierandel i prosent). Eksempel: Om eiendommen eies av to personer i sameie og de har like stor eierandel hver, skal begge fylle ut hvert sitt skjema på vanlig måte, men slik at 50 % av inntektene og kostnadene føres i hvert skjema. Summen av inntektene og utgiftene i skjemaene skal tilsvare de totale inntektene og utgiftene på eiendommen. Dersom to ektefeller eier eiendommen i sameie (ektefellene alene eller i sameie med andre) kan ektefellene levere ett skjema. Ønsker to ektefeller å foreta en ektefellefordeling, se rettledningen til post Er det også andre sameiere i eiendommen, må disse levere skjema på vanlig måte, jf. avsnittet ovenfor. Inntekter og kostnader Inntekter ved utleie er skattepliktig for det året de opptjenes, uavhengig av når leien etter avtalen skal betales eller faktisk blir betalt. Dette innebærer at påløpt husleie i året skal føres til inntekt selv om betalingen ikke er mottatt i vedkommende år. Dersom beløpet i disse tilfellene ikke blir betalt, se post 2.5. Forskuddsbetalt leie skal ikke oppgis som inntekt før leien er opptjent, det vil si det år leien gjelder for. Fordel ved at eier delvis bruker regnskapsliknet boligeiendom som egen bolig er ikke skattepliktig inntekt. Kostnader skal føres til fradrag i det år betalingsforpliktelsen er pådratt uavhengig av når kostnadene skal betales eller faktisk blir betalt. Verken avtalt forfallstid eller tidspunkt for faktisk betaling har således betydning for når kostnaden skal komme til fradrag. Post 1.1 Her føres leieinntekt påløpt i inntektsåret. Post 1.2 Kår: utleieverdi av bolig hvor fri borett for bestemt(e) person(er) er påheftet eiendommen (føderåd). Posten gjelder kun kårbolig/-leilighet som ikke er knyttet til næringsvirksomhet i jord-/skogbruk (leieverdien føres da i RF-1177). Posten skal ikke fylles ut dersom kårmottaker bærer alle driftskostnader iht. opprinnelig kjøpekontrakt. Brutto kårytelse føres til fradrag i post i selvangivelsen. Leieverdiene skal i 2011 fastsettes etter følgende sjablongverdier: Bruksareal Over 100 m² m² Under 60 m² Bruksareal er alt areal innenfor yttervegg med minimum 190 cm takhøyde. Har boligen ikke bade-/dusjrom eller wc, reduseres verdien med 25%. Samme reduksjon gjelder dersom avstanden til kommuneadministrasjonen er over 15 km. Oppfylles begge nevnte vilkår, er reduksjonen samlet 40%. Post 1.3 Dersom leietakeren har refundert vedlikeholdskostnader som inngår i kostnadene som er oppført i skjemaet, skal mottatt beløp føres her. Post 1.4 Leier du ut en leilighet i boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) eller boligsameie, skal du føre din andel av selskapets/sameiets inntekt her. Beløpet står i oppgaven fra boligselskapet/boligsameiet. Merk at forhåndsutfylt beløp som knytter seg til leiligheten må strykes i selvangivelsen, se nærmere i rettledningen til selvangivelsen post Kårytelser utenom fri borett (naturalia, kontantkår) føres også her. Post 2.1 Her oppgis festeavgift og andel av fradragsberettigede kostnader i boligselskap/boligsameie pådratt i inntektsåret. Merk at leilighetens andel av kostnader til boligselskap/boligsameie som er forhåndsutfylt må strykes i selvangivelsen. Eventuell nedbetaling av fellesgjeld er ikke fradragsberettiget, og skal derfor ikke inngå i beløpet som skal fylles ut i denne post. Dersom spesifiserte opplysninger om fradragsberettiget beløp ikke kan innhentes fra boligselskapet/boligsameiet, må skattyter beregne beløpet skjønnsmessig. Dersom eieren selv benytter en del av boligen som egen bolig, må kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen. Post 2.2 Her føres kommunale avgifter som renovasjon og vann- og kloakkavgift. Videre føres forsikringspremier for eiendommen her. Eventuell eiendomsskatt føres også her. Dersom eieren selv benytter en del av boligen som egen bolig må kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen. Skatt på formue og inntekt er derimot ikke fradragsberettiget. Post 2.3 Her føres eventuell utbetalt lønn, for eksempel til vaktmester, bestyrer, forretningsfører og lignende. Dersom eieren selv benytter en del av boligen, som egen bolig, og det ikke kan avgjøres hvilken del av boligen lønnskostnadene knytter seg til, må kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen, etter utleieverdi. Post 2.4 Vedlikehold. Vedlikeholdskostnader påløpt i året, det vil si kostnader til å føre eiendommen tilbake til den stand den tidligere har vært i, kan føres til fradrag. Dersom eieren selv benytter en del av boligen som egen bolig gis det ikke fradrag for vedlikeholdskostnadene knyttet til denne delen. Kan det ikke avgjøres hvilken del av boligen vedlikeholdskostnadene knytter seg til, må kostnadene fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen, etter utleieverdi. Påkostninger skal ikke fradras her, men tillegges eiendommens kostpris ved beregning av inngangsverdien av eiendommen ved beregning av eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap ved salg av eiendommen. Som påkostninger regnes kostnader til å føre eiendommen til en bedre eller annen stand enn den tidligere har vært i, for eksempel tilbygg, modernisering eller rene endringer. Post 2.5 Konstatert tap av inntekt ved utleie. Det foreligger fradragsrett for endelig konstatert tap av inntekt ved utleie når denne tidligere har vært skattlagt som inntekt. Tapet anses endelig konstatert: - når det har vært foretatt tvangsinndriving eller inkasso som har vært forgjeves, eller - offentlig gjeldsforhandling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi dekning av fordringen, eller - når fordringen ellers må anses som uerholdelig. Post 2.6 Avskrivning av bygning. Gjelder ikke tomt eller boligeiendom. Saldoskjema er pliktig vedlegg når avskrivning kreves (RF-1084). Post 2.7 Andre kostnader. Dersom leien er inkludert lys, brensel, renhold mv. føres kostnadene til dette her. Ved utleie av møblert bolig ved korttidsleie, hvor eieren selv bruker innboet før og etter utleieperioden, kan det kreves fradrag for slit og elde av møbler fastsatt til 15 % av brutto leieinntekter. Denne regelen skal normalt ikke benyttes når utleieperioden er over tre år. Ved langtidsutleie kan utleide møbler med kostpris under kr fradragsføres direkte. Er kostprisen for møbler og inventar kr eller høyere, kan det foretas saldoavskrivning (saldogruppe d, avskrivningssats 20 %). Saldoskjema (RF-1084) må da vedlegges. Du kan også kreve avstandsfradrag etter faste satser for kostnader forbundet med reiser som er utført i tilknytning til utleien, for eksempel ved visninger, vedlikehold og tilsyn. Kontakt skattekontoret vedrørende hvilken sats som skal benyttes. Kostnader til oppmåling av regnskapslignet boligeiendom for innrapportering av arealopplysninger ved formuesverdsettelse av boligen er fradragsberettiget og føres her. Hvis eieren en del av året har brukt boligen som egen bolig, avkortes fradraget forholdsmessig. Post 2.8 Dersom kostnadene ført i post 2.7 også omfatter lys, brensel, renhold mv. av bolig som eieren selv bruker, må den del av kostnadene som vedrører denne boligen tilbakeføres her. Post 2.11 Ektefeller kan velge å fordele nettoinntekten (overskudd/underskudd) i post Dette gjelder uavhengig av om eiendommen er eid av ektefellene i sameie eller om en av ektefellene eier eiendommen alene. Dersom ektefellene ønsker å fordele, er det viktig at det kun sendes inn ett skjema (ikke to) som vedlegges selvangivelsen til én av ektefellene. Underskrift Dato Skattdal Leieverdi kr kr kr Underskrift Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i Finansdepartementets delegeringsvedtak av 28. november 1994, jf. ligningsloven 4-4 nr. 7. Andre offentlige organers bruk av opplysninger i RF-1189B For å samordne og forenkle oppgaveinnleveringen fra næringslivet, kan opplysninger som avgis i RF-1189 Utleie mv. av fast eiendom, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene, jf. lov om Oppgaveregisteret 5 og 6. Opplysninger om ev. samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon

393 VEDLEGG Private arbeidsoppdrag i hjemmet vedlikehold, barnepass m.m. Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere Under emnet Barnepass er det redegjort for bruken av blanketten ved barnepass. Blanketten kan også brukes når skattyter (arbeidsgiver) engasjerer privatpersoner til andre private arbeidsoppdrag som skjer på eller i tilknytning til skattyters hjem eller fritidsbolig. Slikt arbeid kan blant annet gjelde omsorgsfunksjoner i hjemmet, innkjøp, renhold, hagestell, snømåking, vedlikeholdstjenester og påkostninger på fritakslignet bolig- eller fritidseiendom, leid bolig, innbo eller privat kjøretøy. Sendes en gjenstand bort for vedlikehold, utbedring eller påkostning, faller dette utenfor begrepet «privat arbeidsoppdrag». Det samme gjelder arbeid på byggeplass før bolig eller fritidsbolig tas i bruk av arbeidsgiveren. SKATTDAL Postboks SKATTDAL Ingar Jansen Anne Gerd Jensen Rådhusveien SKATTDAL 0000 SKATTDAL Kirkeveien SKATTDAL Barnepass X SKATTDAL SKATTDAL Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift skal ikke betales for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Dette gjelder imidlertid bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger kr Er de samlede lønnsutbetalinger større, skal det svares arbeidsgiveravgift av hele beløpet jf. folketrygdloven 23-2(7). Oppgjørsblankett kan imidlertid brukes ut over grensen på kr Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller er eldre og har særlig behov for omsorg og pleie, jf. folke- 392

394 VEDLEGG trygdloven 23-2(6). Slike utbetalinger inngår ikke i grensebeløpet, kr , som er nevnt ovenfor. Beløpsgrensen, kr , gjelder den enkelte husstands samlede lønnskostnader, herunder eventuelle feriepenger og verdien av fri kost og losji, utbetalt til eller stilt til disposisjon for en eller flere arbeidstakere i løpet av inntektsåret. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av antall medlemmer i husstanden. Som en husstand regnes den eller de som har felles husholdning. I generasjonsboliger gjelder beløpsgrensen for hver av husstandene dersom de har egen husholdning. Lønnskostnader som er fradragsberetttigede i skattyters næringsvirksomhet eller ved regnskapsligning av boligen/fritidsboligen omfattes ikke av avgiftsfritaket. Se også emnet Folketrygden 3. Skattefrihet for inntekt som ikke er virksomhetsinntekt (næringsinntekt) Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr kreves dette ikke lønnsinnberettet. For arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig er beløpsgrensen kr Overskrides beløpsgrensene, skal hele beløpet innberettes. Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt fra lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr Inntekt som etter dette ikke skal lønnsinnberettes, er skattefri for mottaker, se emnet Skattefrie inntekter Lønn under beløpsgrensen for innberetningsplikt. 393

395 VEDLEGG Tabell 1: Trygdeavgift på personinntekt 2011 Tabellen viser trygdeavgift på personinntekt. Det er tre forskjellige satser. Lav sats, (4,7%) på pensjoner, mellomsats (7,8%) på lønn og næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske, og høy sats, (11,0%) på annen næringsinntekt. Personer under 17 år eller over 69 år (fyller 70 år eller mer i 2011) skal betale trygdeavgift etter lav sats uansett inntektstype. Avgiften skal ikke utgjøre mer enn 25% av samlet grunnlag over kr Grunnlaget rundes av til nærmeste hele krone. Utover tabellen øker avgiften med kr 47 per for lav sats, kr 78 per for mellomsats og kr 110 per for høy sats. Avgift Avgift Avgift Grunn- lav sats mellomsats høy sats Grunn- lav sats mellomsats høy sats Grunn- lav sats mellomsats høy sats lag 3,0 % 7,8 % 11,0 % lag 3,0 % 7,8 % 11,0 % lag 3,0 % 7,8 % 11,0 %

396 VEDLEGG

397 VEDLEGG Tabell 2: Toppskatt til staten på personinntekt 2011 Tabellen viser toppskatt på personinntekt i skatteklasse 1 og 2. Skattefritt beløp er kr både i klasse 1 og klasse 2. Det skal beregnes 9% toppskatt av de neste kr i klasse 1 og 2. Av det overskytende skal det beregnes 12,0% toppskatt. Beregningsgrunnlaget er summen av lønn, pensjon og beregnet personinntekt. Grunnlaget rundes av til nærmeste hele krone. Utover tabellen øker toppskatten med kr 120 per både i klasse 1 og 2. Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt Grunn- Toppskatt lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og 2 lag klasse 1 og

398 VEDLEGG

399 VEDLEGG Tabell 3: Skatt på alminnelig inntekt 2011 Tabellen viser summen av kommune- og fylkesskatt og fellesskatt i skatteklasse 1 og 2. Satsene er til sammen 28 %. Personfradragene, kr i klasse 1 og kr i klasse 2 er innarbeidet i tabellen. Beregningsgrunnlaget er alminnelig inntekt (netto inntekt) etter særfradrag. Grunnlaget avrundes til nærmeste hele krone. Utover tabellen øker skatten med 280 kroner pr både i klasse 1 og 2. Netto- Innt. skatt på alm. innt. Netto- Innt. skatt på alm. innt. Netto- Innt. skatt på alm. innt. Netto- Innt. skatt på alm. innt. inntekt klasse 1 klasse 2 inntekt klasse 1 klasse 2 inntekt klasse 1 klasse 2 inntekt klasse 1 klasse

400 VEDLEGG

401 VEDLEGG Tabell 4: Formuesskatt til staten og kommunen 2011 Tabellen viser summen av formuesskatt til staten og kommunen i skatteklasse 1 og 2 samt for ektefeller. Skattefritt beløp ved kommuneog statsskattelikningen er kr i klasse 1 og 2. Ektefeller har til sammen et skattefrittbeløp på Formuesskatt til kommunen beregnes med 0,7% over skattefritt beløp. Formuesskatt til staten beregnes med 0,4% av formue over skattefritt beløp. Grunnlaget rundes av til nærmeste hele krone. Netto Klasse 1 og 2 Netto Ektefeller formue formue

402 VEDLEGG

403 POST STIKKORDREGISTER A Administrativ forpleining Akkord Aksjefond og andre verdipapirfond Aksjeleilighet , 220 Aksjeopsjoner i arbeidsforhold Aksjer ansattes kjøp til underkurs formuesbeskatning gevinst/tap ved realisasjon godtgjørelsesmetoden kjøp til underkurs.. 97 opsjon utbyttebeskatning utenlandske selskaper verdsettelse Alderspensjon Alminnelig inntekt Alternative oppgjørsmåte Andel (aksjefond) (obligasjonsfond) Andelsleilighet Andelsleiligheter Ansattes kjøp av aksjer underkurs Ansettelsesforhold gaver i gaver utenfor Ansvar for skatt ektefeller Arbeid på eget hus mv Arbeidsgiver barnehagetilskudd fra matkupongtilskudd fra Arbeidsgiveravgiften Arbeidsgiverfinansiert bredbånd Arbeidsgiverfinansiert telefoni Arbeidsgivers bil Arbeidsløyse Arbeidsmarkedstiltak skattefrie tilskudd , 343 Arbeidsoppdrag i hjemmet , 392 Arbeidsreise Arbeidstøy fordel ved fritt fradrag Arbeidstøy/uniform skattefritt Arv ikke skattepliktig Arveavgift avdragsordningen fradrag meldeplikt Arvede formuesobjekter Avgiftsberegningen arveavgift Avgiftsplikten arveavgift Avgiftssatser arveavgift Avgjørelsesmyndighet tilleggsskatt Avis - fri Avløsningsbeløp Avskrivbare driftsmidler , 229 Avskrivninger bil bolig Avskrivningsgrupper Avskrivningssatser B Bankinnskudd Barn særskilt inntektsfradrag Barn som er 17 år eller eldre Barn under 17 år Barnehagetilskudd fra arbeidsgiver Barnepass... 28, 130 barnets foreldre eldre barn oppgjørsblankett Barnepasser Barnepensjon... 32, 37 Barnetrygd skattefri Beredskapskjøring Besøksreiser Betinget skattefritak ekspropriasjon makeskifte Bil arbeidsgivers avskrivninger bruktimport ekstrautstyr firmabil forenklet overskuddsberegning formuesligning forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift fri fri til disposisjon for andre enn lønnstakere 148 gevinst ved salg av i sameie leaset listepris opphold i utlandet prosentligningsmodellen påkostet salg skifte sporadisk adgang til privat bruk statens satser særskilt kostnadsdekning tap ved salg av uttak Bilgodtgjørelse... 29, 141 fast føring i selvangivelsen Bilhold/firmabil

404 POST Bilkostnader Tromsø Bilregnskap Bilskjema Bindende forhåndsuttalelser Bolig brukshindring fri fritaksligning regnskapsligning utleie Bolig og fritidseiendom Boligeiendom ervervet ved arv Boligeiendom ervervet ved gave Boligsameie Boligselskapets gjeld Boligsparing for ungdom (BSU) anvendelse av sparemidler Kontraktsbrudd Rett til boliglån Skattetillegg Bompenger , 156, 279 Bonus forsvaret Botid Brakke Bredbånd , 254 Bruk av bil - hjem/arbeid Brukshindring bolig Bruktimportert bil BSU Byggelån Bygningsarbeidere Børsnoterte verdipapirer Bøter , 344 Båt - yrkesbruk C Campingvogn - formue D Dagmamma Dagpenger... 32, 328 Datautstyr Dekning av sakskostnader endring av ligning 240 Dekort Deltakerlignet selskap Deltakermodellen Den norske kreftforening Det norske råd for hjerte-karsykdommer Dimisjonsgodtgjørelse Direkte ligning Dokumentasjon kost Domstolsprøving Drosjesjåfører - uniform Dødsbo Dødsfall etterlønn ved personfradrag (klasse) uforfalt krav på lønn ved E Effektgodtgjørelse Egenkapitalbevis... 25, 101 Eiendom eid i sameie Eiertid Ekspropriasjon Ekstra beskatning - lån til selskap Ekstraordinær skade Ekstrautstyr - bil Ektefeller ansvar for skatt lignes sammen ligning hver for seg ligningsmåte særskilt ligning Ektefelletillegg Elektronisk kommunikasjon , 254 Endring av ligning dekning av sakskostnader renteberegning summarisk oppgjør Endring uten klage Endringsarbeider Enebolig Eneomsorg Engangsbeløp skattefrie underholdsbidrag Enslig forsørger personfradrag (klasse) , 269 Erstatning Ettergivelse eller nedsettelse av skatten Ettergivelse/nedsettelse arveavgift Etterlattepensjon Etterlønn ved dødsfall Etterpensjon F Fagforeningskontingent Faglitteratur Familiebarnehage Fast bilgodtgjørelse Fastrentelån Felles bedrift Felles ligning/særskiltligning skatteberegning 307 Fellesligning Fellesskatt Fengsel Ferjeavgift Ferjekostnader , 279 Festeavgift fradrag Festerett tidsbegrenset FIFU-prinsippet Finansielle opsjoner Firmabil privat bruk av arbeidsgivers bil Firmabiler - flere til disposisjon Fisker - særskilt fradrag Flermannsbolig Flyttekostnader FN tjenestemenn i Folketrygden Fordeling av gjeld Fordeling av gjeldsrenter

405 POST Foreldrefradrag Foreløpig klage Foreløpig uførestønad... 32, 81 Forenklet oppgjørsmåte Forenklet overskuddsberegning Forhåndshåndsuttalelser, bindende Forhåndsligning dødsbo midlertidig opphold i Norge selvangivelse utland Formuesligning av bil Formuesskatt skattesatser Forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift - bil Forsvaret bonus fri bolig Forsørgede personer Forsørgertillegg og andre ytelser til vernepliktige Forvaltningsgebyr - fradrag Fosterbarn Fradragssats privatbil Fraværsdøgn Fremførbart underskudd Fri avis Fri bil Fri bil - andre enn lønnstakere Fri bolig... 26, 48, 330 Fri kost og losji Fri mobiltelefon Fri telefon Frister - klage Fritaksligning - bolig Fritidsbolig - formue Fritidseiendom , 221 Fritt arbeidstøy Føderåd i jord- og skogbruk Føderådsbolig Føderådsytelser fast eiendom Førskolelærer G Garantiprovisjon Gave forskning gaver frivillge organisasjoner i ansettelsesforhold i arbeidsforhold skattefritt utenfor ansettelsesforhold Gebyr Gevinst verdipapirer Gevinst i lykkespill, konkurranser, Gevinst og tap realisasjon Gevinst ved salg av innbo og løsøre Gevinst ved salg av valuta Gevinstbeskatning tidspunkt for Gjeld skyldig arveavgift skyldig forskuddsskatt Gjeldsbrev... 85, 257 Gjeldsettergivelse underskudd Gjeldsfordeling Gjeldsrenter Gjeldsspesifikasjon Gjenkjøpsverdi - livsforsikringspoliser Grunnbeløp Grunnfondsbevis Gruppelivsforsikring Gårdsbruk gevinst H Hjemme-PC Hobbyvirksomhet Honorarer Hotell fradragssatser Husflidsarbeid... 32, 334 Hybel fradragssatser Håndverksarbeid fradragssatser I I hvilken selvangivelse skal ektefeller føre sine inntekter og fradrag? Ihendehaverobligasjoner... 43, 257 utenlandske Ikke-finansielle opsjoner Innbo og annet løsøre formue Innbo og løsøre gevinst ved salg av Innenlandsreiser overnatting Innleveringsfrist - selvangivelsen Inntekt av åndsverk Introduksjonsstønad Inventar - formue IPS J Jordbruksfradrag Journalister Juridisk bistand K Kapitalytelser Kausjonist Kildeskatt Kilometergodtgjørelse Kjøperkurs - omregning Kjøpsopsjon Kjørebok Klage endring av ligning frister Klassefradrag (se Personfradrag) Kommuneskatt - satser Konfliktråd Konkurranser gevinst Konkurs - underskudd Kontanter - formue Kontoholdsgebyr Kontorhold i hjemmet Kontraktsbrudd

406 POST Konvertible obligasjoner Kost utenlands Kost og losji... 26, 242 Kostbesparelse , 334 Kostnad Kostnader til kost... 61, 242 Kostprisregulering Kredittkjøp Krigsrisikotillegg Kultur- og ærespriser Kunstnerlønn mv Kunstsamlinger - formue L Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Langtransportsjåfører Leaset bil Legater Lettere nedsatt ervervsevne Ligning hver for seg ektefeller Ligningsbehandlingen Ligningsmyndighetene Listepris - bil Litteratur Livrenter... 32, 36, 334 Livsforsikring... 49, 334 sparedelen Livsforsikringspoliser - gjenkjøpsverdi Losji godtgjørelse... 31, 246 merkostnader Losjikostnader Lønn under beløpsgrensen Lønns- og trekkoppgaven Lønnsinnberetning Lønnsinntekt - barn Lønnsoppgave barnepass Løsøre - formue Lånekassen... 69, 203, 329, 351 M Makeskifte Maskiner - formue Matkupongtilskudd fra arbeidsgiver Medvirkning - skattesvik Meldeplikten arveavgift Meldepliktige samboere Mengdegjeldsbrev... 76, 257 Merkostnader kost losji utlending Midlertidig opphold i Norge Militære mannskaper Minstefradrag barnebidrag barnepensjon barns lønnsinntekt Misligholdte renter Motorbåt Motorsykkel formue tung Muntlige fordringer Møblert utleieleilighet N Nasjonalforeningen for folkehelsen Nattillegg Naturalytelse skattefrie skatteplikt... 25, 26 Naturprodukter Nedsettelse av skatten Norges Blindeforbund Normrente Nortraships Sjømannsfond Næringsaksjer Næringsdrivende - bilgodtgjørelse Næringsinntekter O Obligasjoner (gjeldsbrev) Obligasjonsleiligheter Odelsløsning Omkostninger - lån Omregning - kjøperkurs Oppgjørsblankett barnepass Opphold i Norge del av året Opphold i utlandet - bil Opplysningsplikt , 286 Oppregulering av kostpris Opsjon på aksjer Opsjoner Opsjoner i arbeidsforhold Overgangsregler Overgangsstønad Overkurs - lån Overlastingsgebyr Overnatting P Pantobligasjoner Parkeringsgebyr Partialobligasjoner Pendlere Pendlerkostnader Pensjon kildeskatt Pensjon - fra et annet nordisk land Pensjon (etterpensjon) skattefri Pensjonat Pensjonsforsikring Pensjonspoeng Pensjonsremie Personalrabatter Personer bosatt i utlandet kildeskatt Personfradrag dødsfall enslig forsørger , 269 utland Personfradrag (tidl. klassefradrag) Personfradrag i stedet for fradrag for betalt underholdsbidrag

407 POST Personinntekt... 22, 270 Personinntekt for næringsdrivende Piggdekkavgift Plikt til å levere selvangivelse Primærbolig Primærrom , 265 Privatbil - fradragssats Private arbeidsoppdrag i hjemmet , 392 P-rom Prosentligningsmodellen - bil Prosessomkostninger Påkostet bil Påløpte renter R Realisasjon - bil Redusert særfradrag Registrerte partnere Regnefeil - tilleggsskatt Regnskapsligning bil Regress Reise hjem/arbeid arbeidsgivers dekning Reisefradrag besøk i hjemmet... 62, 267 hjem/arbeid Reiser uten overnatting Reisetid bil rutegående Reisetilskudd fra folketrygden Renteberegning endring av ligning Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold Renteinntekter Renteinntekter - lån til selskap Rentekostnader Renter ved tilbakebetaling av skatt Restskatt Rett til boliglån BSU Rettigheter og plikter Retting av feil Rimelige lån tidligere arbeidsforhold Røykeavvenningskurs S Sakkyndig bistand - endring av ligning Saldogrupper Salg av bil Salg av bolig gevinst tap Salg av eiendom Salgsopsjon Samboer... 19, 286 Sannsynliggjøring eller dokumentasjon Sekundærbolig Selvangivelsen ikke levert innleveringsfrist innleveringssted levert for sent , 364 plikt til å levere utsettelse Selvstendig bolig pendlere Separasjon Separerte/skilte personfradrag (klasse) Sertifikater obligasjoner Sivile tjenestepliktige Sivilombudsmannen , 239 Sjekker - formue Sjøfolk - særskilt fradrag Sjømannsfradrag Skade ekstraordinær Skadeerstatning Skattebegrensning Skatteberegning skattefrie beløp Skatteberegningen Skattefradrag for pensjonsinntekt Skattefri lønn , 393 Skattefrie beløp skatteberegning Skattefrie inntekter Skattekontoret taushetsplikt varselplikt veiledningsplikt Skattemessig bosted pendlere Skatteoppkreveren/kommunekassereren.. 136, 189 Skattepliktig formue - utlandet Skattesatser Skattetillegg boligsparing Skattyterens opplysningsplikt Skifte av bil Skjermingsrenten lån Skolebøker Skrivefeil - tilleggsskatt Skyldig arveavgift - gjeld Skyldig forskuddsskatt - gjeld Skyldig skatt - gjeld Smusstillegg Små utgifter Snøscooter formue Sosiale ytelser Spareobligasjoner Spesielle fradragssatser for journalister mv Spesifikasjon av gjeld Sporadisk adgang til privat bruk av bil Standardfradrag utenlandske arbeidstakere Statens lånekasse Statens satser - bil Statens særavtale for reiser Statsobligasjoner Statsregulativet Stille aksept Stipend Straff skattesvik Studiereiser Stønad skattefrie Summarisk oppgjør endring av ligning Sykdomskostnader Særfradrag... 81,

408 POST redusert store sykdomskostnader uførhet Særskilt fradrag barn Finnmark og Nord-Troms fiskere sjøfolk... 27, 65 Særskilt inntektsfradrag for barn Særskilt kostnadsdekning - bil Særskilt ligning ektefeller T Tap av klageretten Tap ved realisasjon... 73, 223 Tariffmessig hyretillegg Taushetsplikt skattekontoret Telefon - fri Telefongodtgjørelse Tidligere års underskudd Tidspunktet for beskatning av inntekten. 228, 351 Tidspunktet for gevinstbeskatning Tilgodebeløp/restskatt Tilleggsforskudd Tilleggsskatt forskjellige satser Tilleggsskatt og forsinkelsesavgift Tilleggstrygd - næringsdrivende Tilskudd - forskning Tjenestebolig flyttekostnader forsvaret Tjenestemenn i FN Tjenestereiser Tomt gevinst Trafikkgebyrer Transaksjonskostnader opsjon Tromsø - bilkostnader Trygdeavgiften U Uforfalt krav på lønn ved dødsfall Ufrivillig realisasjon Uførepensjon Uførestønad foreløpig Uførhet - særfradrag Ulempegodtgjøring Underholdsbidrag... 36, 72 Underkurs Underskudd akkord fremførbart gjeldsettergivelse godtgjørelse konkurs tidligere års Uniform Uselvstendig bolig pendlere Utbyttebegrepet Utdanningskostnader Utdanningslån ettergivelse av Utelukkingsgrunner - tilleggsskatt Utenlandske arbeidstakere - standardfradrag bankinnskudd ihendehaverobligasjoner selskaper - aksjer Utenlandsreiser Utenlandstillegg Utestående fordringer Utland forhåndsligning Utlandet formue gjeld inntekter skattepliktig formue Utleieeiendom Utleiehytte Utlending merkostnader Utsettelse - selvangivelsen Uttak av bil Uttaksprovisjon V Valuta gevinst , 333 Valutagevinst Varsel - tilleggsskatt Varselplikt skattekontoret Vedlikehold Veiledningsplikt skattekontoret Velferdstiltak Verdien av fritt opphold ombord på skip Verdipapirer gevinst Verdipapirsentralen Verdsettelse aksjer verdipapirfond Verktøyhold Vernepliktige forsørgertillegg og andre ytelser til Vikar Vitenskapelige hedersgaver og belønninger Y Yrkesbil formue Yrkeskjøring... 60, 141 Yrkeskjøring km Yrkesreise Ytelser ved ikke-økonomisk skade Æ Ærespriser