Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Transkript

1 Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/15 15/297-4 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar 16/15 15/ Dialogmøte Sakskomite tekniske tenester (kommunalteknikk og plan og næring). 17/15 15/ Dialogmøte Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. 18/15 15/ Dialogmøte Sakskomite for oppvekst 19/15 15/ Sakskomite - kultur 20/15 14/ Byregionprogrammet - Samspel og verdiskapingsgrad i Sognekommunar - Utviklingsprogrammet 21/15 15/ Fjærland Idrettslag - Søknad om fritak for eigedomsskatt 22/15 15/484-3 Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet 23/15 15/785-2

2 Viltfondet 24/15 10/ Vassregion utvalet i Sogn og Fjordane 25/15 14/ Årsmelding og rekneskap 2014 Sakene er offentleg utlagde i Tenestetorget, Sogndal bibliotek og busenteret i Fjærland. Informasjon på vår heimeside: Sogndal, Jarle Aarvoll -ordførar- Maj Britt Solberg - politisk sekretær -

3 Sogndal kommune Sak 15/15 Formannskapet Saksh.: Maj Britt Solberg Arkiv: 065 Arkivsak: 15/297 Saksnr.: Utval Møtedato 15/15 Formannskapet Sak 15/15 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar OPNING. A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, varaordførar Laura Kvamme, Arvid Stenehjem, Eva Ramstad, Helge Torstad, Karin Vikane, Vibeke Johnsen, Kjetil Kvåle (AP) vara for Eline Orheim (AP), Rita Navarsete (FrP) vara for Stig Ove Ølmheim (AP) Frå administrasjonen møter rådmann Jostein Aanestad. Innkalling og sakliste Godkjenning. Møteleiar: Ordførar Jarle Aarvoll. Ope møte. B. Protokoll frå møte godkjenning. Pkt. 2 ORIENTERINGAR OG DRØFTINGAR A. Orientering frå ordførar: 1. Politivedtekter for Årdal kommune, Sogn og fjordane (vedlegg 2.A.1) 2. møte med samferdsledepartementet vedr. Sogndal lufthamn Haukåsen 3 Visit Fort William 4. Kommunedagane i Oslo 5. Trafikksikker skule, Kaupanger skule 6. Besøk av leiar i kommunalkomiteen 7. Kommunereforma, invitasjon frå Balestrand og Leikanger kommune B. Orientering frå utval: C. Innspel frå medlemane: D. Orientering frå rådmann: 1. SHOS-utbygginga 2. Forvaltningsavtale Kulturhuset E. Drøftingar : Pkt. 3 SKRIV OG MELDINGAR 1. Referat frå stamvegens årsmøte 20.mars 2015 (arkivsak 09/1348) 2. Referat frå fellesrådsmøte , Side 3 av 28

4 Sak 15/15 Vedlegg: Punkt 2A.1, 3.1., 3.2, Høring forslag om endringer i heligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Side 4 av 28

5 Sogndal kommune Sak 16/15 Formannskapet Saksh.: Jostein Aanestad Arkiv: 034 Arkivsak: 15/1402 Saksnr.: Utval Møtedato 16/15 Formannskapet Sak 16/15 Dialogmøte Sakskomite tekniske tenester (kommunalteknikk og plan og næring). Tilråding: Sakskomite tekniske tenester får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda tekniske tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Saksutgreiing: Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Dette oversynet skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Det er sett av ein dag til dialogmøtet, onsdag 29.april. Første delen er felles. Kommunestyret vert delt opp i 3 sakskomitear: 1. Helse, omsorg og sosiale tenester (helse og sosiale, pleie og omsorg, NAV). 2. Oppvekst med barn og unge, barnehage, skule og kultur 3. Tekniske tenester (plan og næring og kommunalteknikk). Det vert då to komitear med 8 og ein med 9 kommunestyrerepresentantar. Kvar komite skal ha ein saksordførar. Mandatet for desse komiteane er å klargjer område og problemstillingar som skal takast med i det komande økonomiplanarbeidet. Rådmann peikar ut ein person (sekretær for komiteen) som skriv ned dei momenta sakskomiteen ønskjer å ta med vidare i økonomiplanarbeidet. Dette går som innstillingar frå dei tre komiteane til formannskapet. På vanleg måte i sakskomitear kan kvar medlem i sakskomiteane ha eigne innstillingar. Formannskapet samlar desse innstillingane, og saman med dei overordna vurderingane av økonomi legg formannskapet sine vurderingar fram for kommunestyret, jf årshjulet, i junimøtet. Kommunestyret si handsaming av dette notatet dannar grunnlaget for økonomiplanarbeidet om hausten. Jarle Aarvoll -ordførar- Side 5 av 28

6 Sogndal kommune Sak 17/15 Formannskapet Saksh.: Jostein Aanestad Arkiv: 034 Arkivsak: 15/1293 Saksnr.: Utval Møtedato 17/15 Formannskapet Sak 17/15 Dialogmøte Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. Tilråding: Sakskomite helse, omsorg og sosiale tenester får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda helse, omsorg og sosiale tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Saksutgreiing: Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Dette oversynet skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Det er sett av ein dag til dialogmøtet, onsdag 29.april. Første delen er felles. Kommunestyret vert delt opp i 3 sakskomitear: 4. Helse, omsorg og sosiale tenester (helse og sosiale, pleie og omsorg, NAV). 5. Oppvekst med barn og unge, barnehage, skule og kultur 6. Tekniske tenester (plan og næring og kommunalteknikk). Det vert då to komitear med 8 og ein med 9 kommunestyrerepresentantar. Kvar komite skal ha ein saksordførar. Mandatet for desse komiteane er å klargjer område og problemstillingar som skal takast med i det komande økonomiplanarbeidet. Rådmann peikar ut ein person (sekretær for komiteen) som skriv ned dei momenta sakskomiteen ønskjer å ta med vidare i økonomiplanarbeidet. Dette går som innstillingar frå dei tre komiteane til formannskapet. På vanleg måte i sakskomitear kan kvar medlem i sakskomiteane ha eigne innstillingar. Formannskapet samlar desse innstillingane, og saman med dei overordna vurderingane av økonomi legg formannskapet sine vurderingar fram for kommunestyret, jf årshjulet, i junimøtet. Kommunestyret si handsaming av dette notatet dannar grunnlaget for økonomiplanarbeidet om hausten. Jarle Aarvoll -ordførar- Side 6 av 28

7 Sogndal kommune Sak 18/15 Formannskapet Saksh.: Jostein Aanestad Arkiv: 034 Arkivsak: 15/1403 Saksnr.: Utval Møtedato 18/15 Formannskapet Sak 18/15 Dialogmøte Sakskomite for oppvekst Tilråding: Sakskomite oppvekst får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor området oppvekst og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Saksutgreiing: Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Dette oversynet skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Det er sett av ein dag til dialogmøtet, onsdag 29.april. Første delen er felles. Kommunestyret vert delt opp i 3 sakskomitear: 7. Helse, omsorg og sosiale tenester (helse og sosiale, pleie og omsorg, NAV). 8. Oppvekst med barn og unge, barnehage, skule og kultur 9. Tekniske tenester (plan og næring og kommunalteknikk). Det vert då to komitear med 8 og ein med 9 kommunestyrerepresentantar. Kvar komite skal ha ein saksordførar. Mandatet for desse komiteane er å klargjer område og problemstillingar som skal takast med i det komande økonomiplanarbeidet. Rådmann peikar ut ein person (sekretær for komiteen) som skriv ned dei momenta sakskomiteen ønskjer å ta med vidare i økonomiplanarbeidet. Dette går som innstillingar frå dei tre komiteane til formannskapet. På vanleg måte i sakskomitear kan kvar medlem i sakskomiteane ha eigne innstillingar. Formannskapet samlar desse innstillingane, og saman med dei overordna vurderingane av økonomi legg formannskapet sine vurderingar fram for kommunestyret, jf årshjulet, i junimøtet. Kommunestyret si handsaming av dette notatet dannar grunnlaget for økonomiplanarbeidet om hausten. Jarle Aarvoll -ordførar- Side 7 av 28

8 Sogndal kommune Sak 19/15 Formannskapet Saksh.: Jostein Aanestad Arkiv: 036 C00 Arkivsak: 15/1409 Saksnr.: Utval Møtedato 19/15 Formannskapet Sak 19/15 Sakskomite - kultur Tilråding: Det vert sett ned ein sakskomite med følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal leggja fram ei status med strategi for kulturområdet i kommunen, både dei kommunale kulturoppgåvene og det som vert gjort av frivillige lag og organisasjonar. Kulturaktiviteter som er dekka av gjeldande planar vert ikkje omfatta av dette sakskomitearbeidet. Sakskomiteen si innstilling skal handsamast i kommunestyret i juni Saksutgreiing: Sogndal er ei rik kulturkommune. På dei nasjonale rangeringane kjem vi høgt opp på lista for dei beste kommunane på kultur. Mykje av dette er knytt til ikkje kommunale tenester. Samstundes har kommunen ansvar for å tilrettelegge innanfor mange område innan kultursektoren. I dag ligg kultur som område under oppvekst. Det er i dag tre kommunale planar innan kulturområdet. Det er ein kulturminneplan , ein plan for Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og ein status og utviklingsplan for Sogn kulturskule Den siste er ein felles plan saman med Leikanger og Luster knytt til felles interkommunal kulturskule der Leikanger er vertskommune. I tillegg har vi ein Strategi for samhandling med frivillig sektor. Kultur er eit omfattande og viktig området i samfunnet vårt. Ikkje minst innan for folkehelse, både fysisk og mentalt, er kultursida viktig. Sjølv om mykje av det som ligg under kultursektoren blir utført kommersielt, frivillig og privat, er kommunen ein tilretteleggar og samhandlingspart. Innanfor kulturområdet har kommunen engasjement innan; bibliotek, museum, lokalhistorie, kulturbygg, kulturskule, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, frivilligsentralen, lag og organisasjonar, kulturminne og kulturmiljø, utøvande kunst innan musikk, dans, drama, form, farge og bilete mm. Kultur er sentral innan både barneaktivitetar, ungdomsaktivitetar og som både vaksen- og senioraktivitetar. Det er behov for at kommunen lagar eit oversyn over dei kulturaktivitetane som ikkje er dekka i gjeldande planar, jf økonomiplanen side 18. Sogndal Side 8 av 28

9 Sak 19/15 Jarle Aarvoll ordførar Side 9 av 28

10 Sogndal kommune Sak 20/15 Formannskapet Saksh.: Jostein Aanestad Arkiv: 242 U01 Arkivsak: 14/1365 Saksnr.: Utval Møtedato 25/14 Formannskapet /15 Formannskapet Sak 20/15 Byregionprogrammet - Samspel og verdiskapingsgrad i Sognekommunar - Utviklingsprogrammet Tilråding: Formannskapet er informert om resultat frå fase I i utviklingsprogrammet samspel og verdiskaping i kommunane Leikanger, Luster og Sogndal og søkje om deltaking i fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar Byregionprogrammet. Følgjande tema kan inngå i fase II i programmet: - Korleis kan kommunane utnytte tilflytningspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for friluftsliv og aktivitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane? Bakgrunn: Målet er at itviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrkje vekstkraften for byregionane som er med i programmet, og til auka kunnskap om samspelet mellom by og omland. Programmet starta våren 2014 etter utlysing av ein tilskotsordning for fase 1 i programmet. Programmet er delt inn i to fasar. Fase 1 var eittårig og vart hovudsakeleg gjennomført i 2014 og vinteren Fase 2 går over tre år, og skal verte gjennomført i perioden Utviklingsarbeidet føregår i tilknyting til eit nasjonalt nettverk med andre deltakande regioner. Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom deltakande byregionar. Hensikta med fase 2 er at deltakarane skal kome fram til og sette i gang lokalt forankra strategiar og tiltak innafor eit tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspelet mellom byen og omlandet, for å fremje økonomisk vekst i regionen. Dette vil til dømes vere å gjennomføre naudsynte analysar og prosessar, etablere av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting m.v. Prosjektorganisering Sogn Næring har i fase 1 stillt med prosjektadministrasjon, noko som vert vidareførd i fase II. Prosjektleiarstilling vil verte utlyst ved dersom søknaden om økonomisk støtte på 1 mill. kroner vert stetta. Prosjektet vert rigga med ei eigargruppe, ei styringsgruppe og ei referansegruppe på same måte som i fase 1, men med atterhald om eventuelle endringar. Prosjekteigarar: Ordførarar og rådmann i deltakarkommunane Side 10 av 28

11 Sak 20/15 Styringsgruppe: Olav Grov (næringssjef Luster) Per Holen (næringssjef Leikanger) Per-Odd Grevsnes (næringssjef Sogndal) Kjetil Kvåle (Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane) Referansegruppe: Referansegruppa har i fase ein hatt tre deltakarar frå kvar kommune. Gruppa skal representere både privat og offentleg næringsliv, og eventuelt andre viktige samfunnsaktørar. Referansegruppa eller -grupper vert etablert når fase II startar opp. Konklusjon frå fase 1 Gjennom arbeid med næringslivet, prosjektgruppene, nettverkssamlingar i regi av Distriktssenteret og samanstilling av aktuelt forsknings- og utreiingsarbeid har prosjektet landa på følgjande relevante tema for søknaden til fase 2 i programmet. - Korleis kan kommunane utnytte tilflytningspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for frilutsliv og aktvitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane? Desse punkta representerer som følgje av arbeidet i prosjektet dei fremste flaskehalsane for verdiskaping mellom Leikanger, Luster og Sogndal. Dokumentasjonen bak valet av tema er omhandla i samfunnsanalysen. I søknaden til fase 2 vil vi leggje opp til å arbeide med desse problemstillingane, og avklare og gjennomføre tiltak for å imøtekomme utfordringane. Ein prosjektplan vil konkretisere korleis vi skal arbeide med desse problemstillingane. Kva vert det søkt om stønad til? Det vert søkt om støtte til å gjennomføre prosessar i regionen som skal leie til utarbeiding av strategiar og tiltak innafor temaa som er vald for fase II. Kostandene til dette vil vera: - prosjektleiing, inkl. kontorhald, tekniske hjelpemiddel m.v. - utgreiingsarbeid i kommunane, - gjennomføring av møte, reise-/oppholdskostnader i regionen, - studieturar til relevante regionar - deltaking i nettverk i programmet i regi av Kompetansesenter for distriktsutvikling - kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema regionen ynskjer å utvikle strategiar og tiltak innafor i programperioden, - ev. tapt arbeidsforteneste for eksterne deltakarar.. Rammer og eigeninnsats Det vert vist til følgjande frå utlysingsteksten: KMD dekker inntil 50 pst. av tilskuddsberettigede kostnader, jf. pkt. 4 Hva det kan søkes om støtte til. Det vil maks kunne oppnås 3 mill. kroner i tilskudd fra KMD for hele prosjektperioden. Egeninnsats knyttet til prosjektledelse og utredningsarbeid kan regnes som del av medfinansieringen fra byregionene. Side 11 av 28

12 Sak 20/15 Det vert søkt om ei årleg støtte på 1 mill. kroner til fase II i programmet. Som i fase 1 vil kommunane sin eigeninnsats vere i for av deltaking i eigar-, styrings- og referansegruppe og anna deltaking i programmet. Vurdering: Rådmannen vurdering søknad og deltaking i utviklingsprogrammet samspel og verdiskaping i kommunane Leikanger, Luster og Sogndal som eit godt verktøy for auka verdiskaping i området. Gjennom fase I er det klargjort viktige problemstillingar som kommunane kan arbeide vidare med i fase II, og som kan utløyse større verdiskaping for kommunane. Programmet gjev ein god arena for samarbeid på nærings- og utviklingsområdet for dei tre deltakande kommunane. Desse kommunane har dei seinare åra hatt ein positiv folketalsutvikling og auka sysselsetjing. Deltaking i programmet kan bidra til å vidareføre denne utviklinga. Sogndal, den Jostein Aanestad rådmann Side 12 av 28

13 Sogndal kommune Sak 21/15 Formannskapet Saksh.: Inger Pedersen Arkiv: 232 Arkivsak: 15/1315 Saksnr.: Utval Møtedato 21/15 Formannskapet Sak 21/15 Fjærland Idrettslag - Søknad om fritak for eigedomsskatt Tilråding: Søknad om fritak for eigedomsskatt for Fjærland Idrettslag sitt klubbhus, gnr. 151, bnr. 2, fnr. 3, vert imøtekomen. Fritaket gjeld frå og så lenge eigedomen vert nytta til ålmenne føremål. Vedtaket er gjort med heimel i eigedomsskattelova 7a. Prenta vedlegg: 1. Søknad dagsett Uprenta vedlegg: 1. Detaljert skattesetel 2. Oversyn over fritak etter eigedomsskattelova 7a eller 7b. Saksutgreiing: Bakgrunn: Søknaden gjeld Fjærland Idrettslag sitt klubbhus. Idrettslaget har ikkje tidlegare søkt om fritak for eigedomsskatt. Fritak for eigedomsskatt må vurderast etter eigedomsskattelova 7a. Etter denne paragrafen kan kommunestyret heilt eller delvis frita eigedomar til stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. I merknadene til lova vert m.a. idrettsanlegg nemnd som eigedomar som kan verte fritekne. Vurdering: Det er to hovudvilkår for fritak for skatteplikta. Objektet må «gagne» kommunen og fritaket må ikkje vere konkurransevridande, t.d. at aktiviteten som objektet vert knytt til, er ein aktivitet som private selskap driv. Fjærland Idrettslag har ikkje inntektsbringande aktivitetar på anlegg sitt utover det som er knytt til laget sin aktivitet. Utifrå prinsippet om likehandsaming vil rådmannen rå til at søknaden vert imøtekomen. Det vil vere mest tenleg å knytte fritaket til føremål og ikkje ein bestemt tidsperiode, og at vi i samband med den generelle takseringa kontrollerer at føremålet ikkje er endra. Sogndal, Jostein Aanestad Rådmann Side 13 av 28

14 Sogndal kommune Sak 22/15 Formannskapet Saksh.: Jostein Aanestad Arkiv: Q10 &13 Arkivsak: 15/484 Saksnr.: Utval Møtedato 22/15 Formannskapet Sak 22/15 Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet Tilråding: 1. Kommunestyret støttar Statens vegvesen sin langsiktige strategi for riksvegnettet med to hovudsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Kommunestyret støttar Statens vegvesen si klåre tilråding om tunnel frå Borlaug til Bjøberg og ei vidare opprusting av Rv 52 Hemsedalsfjellet som det ein hovudsambandet. Med samankopling av Rv5 vil dette gje eit godt hovudsamband mellom aust og vest og gje svært god regional effekt for Sogn og Fjordane og Sunnmøre. 2. E16 over Filefjell bør fullførtast som planlagt. 3. Kommunestyret tilrår at det vert sett i gang KVU for Sognefjellstunnelane og at Fylkesveg 55 på strekninga Sogndal Lom vert omklassifisert attende til riksveg. 4. Val av Rv 52 med forlenging med Rv 5 som eitt av to aust-vest sambandet bør gje grunnlag for å prioritere og forsere følgjande viktige samferdsletiltak langs Rv 5 i kommunen: 1. Miljølok gjennom Sogndal sentrum. 2. Tunnel Hagalande Valeberg. 3. Mindre trafikk-tryggingstiltak (ny undergang ved industrifeltet på Kaupanger, forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen, gangveg mellom avkøyrsla til Mundal og industrifeltet i Fjærland m.v.). Vedlegg: Høyringsbrev Samandrag av aust-vest utgreiinga Lysark om hovudpunkt i Aust-vestutgreiing Uprenta vedlegg Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som er å finne her: Saksframlegg 1. Utgreiinga til SVV om aust-vest sambandet Statens vegvesen (SVV) har gjennomført ei utgreiing om vegsamband mellom Austlandet og Vestlandet, som no er ute på høyring. Frist for synspunkt og kommentarar er sett til 8. mai Utgreiinga har først og fremst analysert tenkelege utbyggingar av riksvegsamband mellom sentrale Austlandet og Vestlandet for å få grunnlag til å føreslå kva for aust-vestsamband som bør prioriterast når vegsambanda over fjellet skal utbetrast. Utgreiinga er ein del av strategi- og Side 14 av 28

15 Sak 22/15 analysearbeidet til Nasjonal transportplan , og vert eit viktig grunnlag for komande revisjonar av Nasjonal transportplan. Det er i arbeidet med Nasjonal transportplan at dei økonomiske prioriteringane skjer. Utgreiinga har først og fremst eit nasjonalt perspektiv der merksemda er retta inn mot korleis transportbehovet mellom Austlandet og Vestlandet skal kunne ivaretakast i framtida. Dei lokale og regionale transportane innanfor høvesvis Austlandet og Vestlandet er i liten grad vurderte. Vi må også merke oss at utgreiinga er på eit strategisk og overordna nivå, og at den er meir overordna enn ei konseptvalutgreiing (KVU). Vi har ulike utgreiingsnivåa i samband med planlegging og gjennomføring av større utbyggingsprosjekt på riksvegnettet. - Løyvingar til riksvegnettet blir gitt i dei årlege statsbudsjetta. - Grunnlag for dei årlege statsbudsjetta er Statens vegvesen sitt handlingsprogram, som er ei detaljering av dei fire første åra av Nasjonal transportplan. - Nasjonal transportplan har eit perspektiv på ti år. Dei fire første åra blir rekna som mest konkrete, mens dei seks siste er meir retningsgivande for prosjekt som ein ventar skal kome i posisjon ved neste rullering, dvs. at dei rykkjer opp til første fireårs periode. I tillegg inneheld stortingsmeldinga, som blir laga i samband med handsaminga av NTP, ein del tekstlege merknader som tidvis må sjåast på som føringar gjerne for å få prosjekt som ikkje er inne i siste seksårsperiode i betre posisjon ved neste rullering av NTP. - Som ein del av arbeidet med NTP blir det utarbeidd rutevise utgreiingar. Desse inneheld ein presentasjon av status for dei enkelte riksvegrutene ved inngangen til rulleringa av NTP og gjer greie for utfordringar, mål, strategiar, tiltak og investeringsbehov i eit 30 års perspektiv. - I 2005 innførte Stortinget eit nytt element i planprosessen. For alle statlege prosjekt med kostnadsramme over 750 mill.kr. som skal inn i NTP skal det gjennomførast ei tidleg kvalitetssikring av ekstern konsulent (KS1). Som grunnlag for kvalitetssikringa skal det vere gjennomført ei konseptvalutgreiing (KVU), der transportbehov og andre samfunnsbehov blir analyserte og der ein vurderer ulike prinsipielle måtar å løyse behova på. Ein KVU kjem før planlegging etter Plan- og bygningsloven og har inga formell eller lovpålagt knyting til denne. I aust-vestutgreiinga skriv Statens vegvesen m.a.: «Utredningen er på et strategisk og overordnet nivå. Den er mer overordnet enn en konseptvalgutredning (KVU) selv om den har visse trekk som er felles med en KVU. Utredningen ser også videre enn de rutevise utredningene. Disse er i hovedsak konsentrert på realistisk utbygging av eksisterende riksveger, men vi i øst-vest utredningen også har analysert helt nye veglinjer som kan gi store innkortinger, men også medfører store utfordringer.» Ved handsaming av denne utgreiinga er det viktig å vere klar på kva utgreiingsnivå denne rapporten er på: Han er på eit strategisk nivå før KVU. Han skal vere grunnlag for å prioritere eitt eller to hovudsamband mellom austlandet og vestlandet. Han vil gi føringar for arbeidet med KVU og NTP. Side 15 av 28

16 Sak 22/15 Føremålet med utgreiinga har vore å analysere kva betyding og funksjon dei ulike aust-vest sambanda har no og kva dei vil få fram mot Utgreiinga skal gje grunnlag for å fastlegge ein strategi for utvikling av aust-vestsambanda for å prioritere mellom dei ulike sambanda. I tillegg skal utgreiinga danne grunnlag for å vurdere behova for KVU-ar eller andre utgreiingar av enkelte samband/korridorar. Denne utgreiinga er først og fremst konsentrert om dei alternative vegsambanda mellom Oslo og Bergen, dvs. E16, Rv 52, Rv 7 og E134. Utgreiinga har eit nasjonalt perspektiv. Merksemda er retta inn mot korleis transportbehovet mellom Austlandet og Vestlandet skal kunne ivaretakast best mogleg. Utgreiinga ser i liten grad på dei lokale og regionale transportane innanfor høvesvis Austlandet og Vestlandet. Utgreiinga skal: «Gi et helhetsbilde av øst-vest forbindelsene og hvordan de enkelte forbindelsene samvirker og konkurrerer med hverandre i dag og i et framtidsperspektiv fram mot Beskrive funksjonen for de enkelte øst-vest forbindelsene Beskrive utfordringene for og mulighetene til å klare oppgavene og leve opp til sin funksjon. Beskrive mulig utvikling av både de enkelte forbindelsene og øst-vest forbindelsene som helhet. Gi grunnlag for å kunne foreslå en overordnet strategi for utvikling av øst-vest forbindelsene. Gi en vurdering av behovet for KVUer for enkelte øst-vestforbindelser.» Alle sambanda over fjellet har viktige regionale og lokale oppgåver, men i denne utgreiinga er det først og fremst dei nasjonale oppgåvene som er framheva. Det betyr at Statens vegvesen har analysert korleis vegsystemet bør utviklast for å binde saman landsdelane på ein effektiv måte. Vidare skal systemet gje både næringsliv og befolkning sikre, raske, pålitelege og miljøvennlege transportar mellom aust og vest. Det har vore nødvendig å ta omsyn til at dei forskjellige vegsambanda over fjellet har ulik regional og lokal betyding. Krav til betre vinterregularitet Det meste av vegtrafikken mellom Austlandet og Vestlandet må passere høgfjellet med fleire bratte stigningar og risiko for stenging eller kolonnekøyring vinterstid. På fleire av strekningane kan framkoma på vegen vere ei utfordring med små moglegheiter for omkøyring. Der det er mogleg med omkøyring, kan omkøyringa gje vesentleg lengre køyretider og høgare kostnader for næringsliv og befolkning. Alle fjellovergangane har vesentleg lågare vintertrafikk enn sommartrafikk, trafikken er ofte tre til fire gongar høgre om sommaren enn om vinteren. For å gje næringslivet betre transport har det vore eit mål for utgreiinga å finne utviklingsalternativ som gjev betre regularitet vinterstid. Det er eit mål å redusere stigningane på dei viktigaste vegsambanda til maksimalt 5 prosent, helst mindre. Det er likevel eit mål at så mykje som mogleg av godstransporten mellom endepunkta Oslo og Bergen skal gå med jernbane. Alternative utviklingar av vegnettet Ved hjelp av transportmodellar har Statens vegvesen analysert ei mogleg utvikling av kvar enkelt riksvegrute mellom aust og vest og kva fordeling av trafikken dette vil gje Det er etablert tre referansealternativ for berekningane i denne rapporten. Side 16 av 28

17 Sak 22/15 - Referansealternativ 0 inneheld alle prosjekt som er med i transportetatane og Avinor sine grunnprognosar. Det betyr at alle prosjekt som har anleggsstart før 2018 etter transportetatane sine handlingsporgram Referansealternativ 0+ inneheld, i tillegg til prosjekta i alternativ 0, m.a. E6 utbygd til vegnormalstandard på strekninga Oslo Otta, E18 og E39 utbygd til vegnormalstandard på heile strekninga Oslo Stavanger Bergen med ferjefri strekning Stavanger - Bergen, E16 utbygd til vegnormalstandard mellom Bergen og Voss samt mellom Sandvika og Hønefoss. Referansealternativ 0+ vil vere samanlikningsalternativ for alle berekningane. - Referansealternativ 0++ inneheld ein ferjefri E39 frå Bergen til Trondheim i tillegg til prosjekta i 0+. Alternativa som er nord for Filefjell er samanlikna mot referanse-alternativ 0++. Dette er gjort for å kunne vurdere ferjefri E39 sin påverknad på dei ulike alternativa. Følgjande utviklingsalternativ mellom Oslo og Bergen er analyserte i rapporten: - E16 over Filefjell - Rv 52 over Hemsedal - Fv 7 over Hardangervidda via Gol - Fv 7 over Hardangervidda via Tunhovdfjorden - E134 over Haukeli til Haugesund via Seljord - E134 over Haukeli til Haugesund via Rauland - E134 over Haukeli via Rauland med arm til Odda og Bergen I tillegg er følgjande vegsamband mellom aust og vest analyserte: - Rv 5 som forlenging av alternativa E16 eller Rv 52 med ny flytebru som erstattar ferjesambandet Mannheller Fodnes - Rv 15 over Strynefjellet - E136 over Romsdalen, Vestnes Dombås - Fv. 55 Sognefjelltunnelar. I alle alternativa får vegane vegnormalstandard som medfører tofeltsveg med 8,5/10 meter breidde og hovudsakleg hastigheit på 80 km/t. Sambanda mellom det sentrale Austlandet og Vestlandet Det er liten konkurranse mellom E134 i eksisterande trasé og dei tre andre sambanda over fjellet. Det betyr at dei betener ulike område i dag. Tiltak på E16, Rv 52 og Rv 7 vil difor gje liten nytte for trafikantar som bruker E134 i dag, sjølv om ei stor utbygging av Rv 7 kan gje ein viss overflytting av trafikk frå E134 til Rv 7. Alternativet med utbygging av E16 vil gje lite overføring av trafikk frå dei andre fjellovergangane. Dette heng saman med at E16 i aust i stor grad betener Mjøs-regionen via fv 33 og Gudbrandsdalen via fv 51 over Valdresflya. For trafikk mellom endepunkta Oslo og Bergen er E16 lite brukt. Utbygging av Rv 52 over Hemsedal vil medføre at om lag halvparten av trafikken på Rv 7 over Hardangervidda vert flytta over til Rv 52. For dei andre fjellovergangane vil denne utbygginga gje ein avgrensa effekt. For Rv 7 er det analysert to utbyggingsalternativ; eit via Gol og eit via Tunhovdfjorden. Utbygging via Gol vil føre til at ein del trafikk frå E16 køyrer over Golsfjellet til Rv 7, noko som medfører at E16 får mindre trafikk over Filefjell. Det blir også ei avgrensa overflytting av trafikk frå E134. Side 17 av 28

18 Sak 22/15 Ei utbygging av Rv 7 via Tunhovdfjorden vil gje om lag den same omfordelinga av trafikk som i alternativet over Gol. Trafikken på Rv 7 vil auke i avgrensa grad samanlikna med alternativet om Gol. For E134 er det analysert tre utbyggingsalternativ; to til Haugesund og eit alternativ med utbygging til Jøsendal via Rauland og vidare til Bergen via Odda. Utbygging av E134 medfører ei vesentleg større overføring av trafikk frå Rv 7 over Hardangervidda. Dette har samanheng med at E134 vil bli eit raskare samband med snarvegen over Rauland. Trafikk frå Bergensregionen og frå Stavanger-regionen vil køyre ferjefri E39 til Haugesund og vidare på E134 mot Austlandet. Dersom utbygging av E134 via Rauland til Jøsendal vert supplert med utbygging vidare mot Bergen via Odda, vil det bli enda større overføring av trafikk frå Rv 7 over Hardangervidda. Andre analyserte vegsamband Av dei andre analyserte alternativa er det berre utbygging av Rv 5 mellom Lærdal og Skei med ny bru over Sognefjorden (erstatning for ferjesambandet Mannheller Fodnes) som påverkar trafikken på sambanda mellom Oslo og Bergen. Utbygging av Rv 5 gjer at trafikken på Rv 52 over Hemsedal aukar ytterlegare samanlikna med Rv 52-alternativet ovanfor. Det vil bli ein viss reduksjon av trafikken på Rv 15 over Strynefjellet og E16 over Filefjell fordi det vil bli raskare å køyre E39/Rv 5/Rv 52 enn over Strynefjellet frå Sunnmøre. Regionale og lokale funksjonar Utgreiinga er først og fremst konsentrert om dei nasjonale oppgåvene som vegsambanda mellom aust og vest har. Det vert også peika på at alle riksvegsamband mellom aust og vest er viktige for dei regionar og kommunar dei går gjennom.e16 er viktig for reiseliv og anna næringsliv i Valdres. Rv 7 og Rv 52 er viktig for reiseliv og næringsliv i Hallingdal, Hemsedal og Hardanger/ Hardangervidda. E134 er viktig for reiseliv og næringsliv i Telemark og Haukeli Det vert også peika på at regionforstørring vil vere ein anna mogeleg regional konsekvens av betre vegsamband. Statens vegvesen meiner likevel at dei regionale og lokale effektane ikkje har avgjerande innverknad for prioritering av hovudsvegsambanda mellom aust og vest. Dei lokale effektane må likevel vegast opp mot dei nasjonale effektane når ein skal vurdere ulike strekningar for enkelte ruter. Langsiktig utviklingsstrategi Statens vegvesen føreslår at E134 bør veljast som eit av hovudsambanda mellom Austlandet og Vestlandet. Statens vegvesen føreslår ein langsiktig strategi der utbygging av E134 vert gitt høgste prioritet. Med utbygging av ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen, vil E134 kunne betene heile området mellom Stavanger og Bergen dersom det vert satsa på utbygging av E134 fram til Haugesund. E134 vil bli nyttig for heile Vestlandet sør for Bergen. Statens vegvesen meiner difor at ein bør velje ein strategi for utvikling av E134 med utbetring av vegen på heile strekninga mellom Drammen og Haugesund. Statens vegvesen sine transportanalysar viser at E134 i hovudsak ikkje kan dekke dei behova som dei andre vegsambanda mellom Bergen og Oslo dekker i dag. Rv 7 over Hardangervidda kan vere eit mogleg unntak. På bakgrunn av dette meiner Statens vegvesen det er nødvendig å prioritere ytterlegare eit samband over fjellet mellom Austlandet og Vestlandet. Det er ein viss konkurranse mellom E134 og Rv7 fordi dei ligg nær kvarandre og at dei til ein viss grad tek i vare dei same nasjonale behova. Ved ei utbygging av E134 med arm mot Bergen, vil E134 ta over dei nasjonale oppgåvene som Rv 7 over Hardangervidda har i dag. Statens vegvesen meiner at det andre prioriterte riksvegsambandet over fjellet bør vere Rv 52 over Hemsedal eller E16 over Filefjell. Side 18 av 28

19 Sak 22/15 Rapporten trekker fram følgjande argument/grunngjeving for å velje Rv 52 over Hemsedal: - Rv 52 kan bli ein del av eit rakst samband mellom Austlandet og Sogn og Fjordane som fortset i Rv 5 med ei ny bru over Sognefjorden som erstatning for ferjesambandet Fodnes Mannheller, og vidare fram til ferjefri E39 ved Skei. Etter utbygging av ferjefri E39 vil dette også gje eit raskt samband til Sunnmøre. - Rv 52 over Hemsedal har også ei viktig oppgåve som alternativt samband mellom Oslo og Bergen. Sjølv med ei prioritering av E134 med arm til Bergen, vil det ta lang tid før denne er på plass. Inntil dette skjer vil Rv 52 over Hemsedal vere det viktigaste sambandet mellom Oslo og Bergen. - E16 har god vinterregularitet, og den vil bli endå betre med dei utbyggingar som no vert gjort. I tillegg vil utbygging av E16 mellom Sandvika og Hønefoss samt mellom Voss og Arna gje kortare reisetid på sambanda både over Valdres og Hemsedal. Ei satsing på sambandet over Rv 52 medfører også ei satsing på Rv 7 mellom Hønefoss og Gol. Rapporten trekker fram følgjande argument/grunngjeving for å velje E16 over Filefjellet: - Det vert allereie gjennomført ei omfattande utbygging av E16 over Filefjell og på andre strekningar på E16. Dette gjer at kostnadane med å vidareføre utbygginga på E16 ikkje vert så store. Reistidsvinstane av vidare utbygging på E16 vil heller ikkje bli så store. - E16 er ein lengre veg mellom Oslo og Bergen, men den er ein viktig del av sambandet frå Mjøs-området og delar av Gudbrandsdalen mot Vestlandet. Denne trafikken får betre tilhøve med dei utbyggingane som no vert gjert over Filefjellet. Ved ei avveging mellom å prioritere Rv 52 eller E16 som det andre hovudvegsambandet mellom Austlandet og Vestlandet, meiner Statens vegvesen at det er strategisk mest framtidsretta å prioritere alternativet Rv 7/Rv 52 over Hemsedal. Det gir raskare samband mellom Oslo og Bergen. På same tid vil det gje vidare utviklingsmoglegheiter mot Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Det er lagt til grunn at pågåande utbygging av E16 over Filefjell vert fullført. Desse utbyggingane vil medføre at også E16 får god standard på lange strekningar. For Rv 7 over Hardangervidda medfører dette at det ikkje bør gjennomførast utbygging av lange tunnelar. Det kan bli aktuelt med mindre og lokale tiltak for m.a. å ta vare på reiseliv og villrein. Ei utbygging av Rv 5 med bru over Sognefjorden ser Statens vegvesen på som ein naturleg del av ein langsiktig strategi for utvikling av Rv 52 som eit hovudsamband mellom aust og vest. Ei slik utbygging vil gje meir trafikk over Hemsedal og dermed auka nytte for tiltak på Rv 52. Utbygging av Rv 5 har ikkje avgjerande innverknad for val av utviklingsstrategi for austvestsambanda. Statens vegvesen meiner at tiltak på Rv 7 mellom Hønefoss og Gol, på Rv 52 over Hemsedal samt på E16 mellom Borlaug - Bergen og Sandvik Hønefoss bør prioriterast før tiltak på Rv 5. Når det gjeld Sognefjellstunnelane har det vore Statens vegvesen si meining å vurdere behovet for å gjennomføre ein KVU. Statens vegvesen sine analysar viser at ei utbygging av Sognefjellstunnelane vil gje liten effekt. Statens vegvesen meiner difor at det ikkje er behov for ein KVU på Sognefjelltunnelane. 2. Behov for lokale tiltak for rv 5 gjennom kommunen. SVV peiker på Rv 52 med forlenging med Rv 5 som det tilrådde aust-vest sambandet i tillegg til E 134. Det vil vera behov for å gjennomføre tiltak ved Rv 5 gjennom kommunen dersom Rv Side 19 av 28

20 Sak 22/15 52/Rv 5 vert vald som eit av to aust-vestsamband. Ut over ny Loftesnesbru, som er under utbygging, har kommunen tidlegare peika på følgjande tiltak som bør gjennomførast: 1. Gjennomkøyring i Sogndal sentrum Gravensteinsgata har høgast trafikktal på heile Rv 5. Strekninga i Gravensteinsgata er prega av låg trafikktryggleik, miljøulemper frå trafikken og til tider opphoping av trafikk. Det er reguleringsmessig lagt til rette for bygging av miljølok i Gravensteinsgata. I 2007 vart det gjennomført ein moglegheitsstudie for miljølokk i Gravensteinsgata. Denne viser ein utbyggingskostnad på 180 mill. kroner, +/- 25 %. Tiltaket er viktig ut frå omsynet til trafikk-tryggleik, miljø, effektiv trafikkavvikling og som grunnlag for utvikling av Sogndal sentrum. Kommunestyret har i økonomiplan gjort følgjande vedtak: «Vi skal arbeide for utbygging av sykkelfelt langs riksveg 5 i samsvar med sykkelplan. Vi skal i løpet av 2015 saman med Statens vegvesen få vurdert ulike gjennomkøyringar i sentrum for å betre trafikkavviklinga. Vurderinga av ulike finansieringsordningar inkludert lokal medfinansiering må vere ein del av arbeidet.» SVV og kommunen har starta dette arbeidet, og det er venta at rapport vil liggje føre tidleg haust Strekninga Hagalandet Valeberg Denne strekninga er prega av til dels dårleg vegstandard og mange ulykker. Kommunestyret har i økonomiplan gjort følgjande vedtak: «Vi skal vidare arbeide for eit betre alternativ til dagens veg Hagalandet - Valeberg.» Det er ønskeleg å få nærare greitt ut ein tunnel frå området der ny veg etter utbygging av ny Loftesnesbru stopper til Valeberg. Ei slik løysing vil gjere strekninga langt meir trafikksikker og gje redusert køyretid. Tiltaket kan også leggje til rette for gode løysingar for syklande mellom Sogndal og Kaupanger. 3. Andre mindre tiltak Kommunen har gjennom regulering lagd til rette for ny undergang under Rv. 5 ved industrifeltet på Kaupanger. Dette vil betre trafikk-tryggleiken for mjuke trafikantar i området. Vi har også vedteke reguleringsplan for forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen. Dette tiltaket kan bli gjennomførd som ein del av utbygginga av ny Loftesnesbru. Tiltaket vil betre trafikk-tryggleiken og trafikkavviklinga på Rv 5. Det er også løyvd midlar til å betre trafikk-trykkleiken i Fjærland, mellom avkøyrsla til Mundal og avkøyrsla til industrifeltet. 3. Vurderingar Rådmannen vil vise til at føremålet med den framlagde utgreiinga har vore å analysere kva betyding og funksjon dei ulike aust-vest sambanda har no og kva betyding dei vil få fram mot Utgreiinga sitt primære føremål er å greie ut tenkelege utbyggingar av riksvegsambanda mellom sentrale Austlandet og Vestlandet for å få grunnlag for å føreslå kva aust-vestsamband som bør prioriterast når vegsambanda over fjellet skal utbetrast. Aust-vest utgreiinga og dei rutevise utgreiingane som blir utarbeidde som del av rulleringa av Nasjonal transportplan, skal gje eit grunnlag for å føreslå ein langsiktig strategi for utvikling av vegsambanda mellom Austlandet og Vestlandet. Side 20 av 28

21 Sak 22/15 I utgreiinga går det fram at sjølv om dei omtalte vegsambanda har klare regionale funksjonar er det funksjonen som hovudvegsamband mellom Austlandet og Vestlandet som er sentral. Rv 5 (Florø-Førde/parallell med E39 Førde-Skei/Skei-Lærdal) blir likevel løfta fram. Det blir gjort hovudsakleg av to grunnar: Aksen går tvers igjennom Sogn og Fjordane og kan difor knytte heile fylket til eit av dei tilrådde aust-vest sambanda. Aksen gir ein trafikkauke til lenka E16/Rv 52 (Hemsedal) og dermed ein betring i nettonytte. For fylke og kommunen er dette særs positivt. Ei tilkopling som skissert i aust-vest utgreiinga, legg til grunn ei bru Mannheller-Fodnes og langsiktig satsing på Rv 5 som nord-sør samband gjennom fylket. Dette opnar for utvikling langs heile denne aksen. Denne aksen er avhengig av at E16/Rv 52 blir valt som hovudsamband aust-vest, ikkje Rv 7 over Hardangervidda. I rapporten er Rv 5 med bru over Sognefjorden omtalt slik: «Alternativet gir en betydelig vekst over rv.52 Hemsedal og en betydelig reduksjon over rv.7 Hardangervidda. Veksten er betydelig større enn for rv.52 alternativet som vi har beskrevet tidligere. Dette skyldes at rv.52 i dette alternativet har fått god kobling mot Sogn og Fjordane og via E39 videre opp til Ålesund. Dette innebærer også at trafikken over Strynefjellet blir redusert.» Av dei skisserte alternativa er det berre E134 som har positiv nettonytte. E16/Rv 52 får ein svakt negativ nettonytte dersom Rv 5 gjennom Sogn og Fjordane blir kopla på. Val av Rv 52 med forlenging med Rv 5 som eitt av to aust-vest sambandet bør gje grunnlag for å prioritere og forsere følgjande viktige samferdsletiltak langs Rv 5 i kommunen: 1. Miljølok gjennom Sogndal sentrum 2. Tunnel Hagalande Valeberg 3. Mindre trafikk-tryggingstiltak (undergang ved industrifeltet på Kaupanger, forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen, gangveg mellom avkøyrsla til Mundal og industrifeltet i Fjærland) Jostein Aanestad -rådmann- Side 21 av 28

22 Sogndal kommune Sak 23/15 Formannskapet Saksh.: Eva Nilsen Huke Arkiv: K40 Arkivsak: 15/785 Saksnr.: Utval Møtedato 23/15 Formannskapet Sak 23/15 Viltfondet Tilråding: Søknad om midlar til finansiering av prosjektet kunnskapsbasert viltforvaltning frå Barsnes Jaktsameige vert avslege fordi prosjektet ikkje vil tilføre ny kunnskap om viltet i området. Vedlegg: 1. Søknad frå Barsnes Jaktsameige om midlar til gjennomføring av prosjekt kunnskapsbasert viltforvaltning dat Kart utarbeidd av Bioforsk i samband med merkeprosjektet. Saksutgreiing: Sogndal kommune har motteke søknad frå Barsnes Jaktsameige om midlar til finanisering av prosjektet Kunnskapsbasert viltforvaltning. Prosjektet går ut på at deltakarane i Barsnes Jaktsameige skal kjøpe inn og montere ut i området 10 viltkamera som skal fotografere vilt ( både hjortevilt, rovvilt og anna). Prosjektet går over to år frå sommaren 2015 til sommaren Samanfatning av dyreobservasjonar vert gjort kvartalsvis og ein tek sikte på å ferdigstille prosjektrapport innan utgangen av Prosjektet er kostnadsrekna til kr ,-. Av dette er kr ,- investeringar i naudsynt utstyr (kamera, minnebrikke, batteri m.m.) og kr ,- eige arbeid ( 445 timar a kr. 150,- pr. time. ). Barsnes Jaktsameige meiner at dyra som har vandringar mellom Sogndal og Luster går gjennom Barsnes Jaktsameige. Sogndal kommune er for tida med i Hjorteforvaltningsprosjektet som vert administrert av Sogn og Fjordane skogeigarlag. Dette prosjektet omfattar hjorteforvaltning (privat) på store deler av vestlandet og har som mål å få til betre hjorteforvaltning basert på kunnskap innhenta i Merkeprosjektet. I merkeprosjektet vart det merka dyr i Sogndal, Leikanger og Luster og dei aller fleste kommunane i Sogn og Fjordane. Resultata er offentleggjorde i prosjektrapport som vart avslutta i Sogndal kommune har utført, etter eige initiativ, vårteljing av hjort på Kaupanger i 2014 ved innleige av Utmarksresurss AS og får nytte vårteljingar utførde av Bottolfsen, Øvrebø m.fl. etter førespurnad. Vi har og mykje erfaringsbasert kunnskap og teljingar og merkeprosjekt har underbygd den erfaringsbaserte kunnskapen om hjorten sin arealbruk i Sogndal og nabokommunane. Barsnes Jaktsameige har rett i at hjorten som vandrar mellom Kaupanger og Luster passerer Barsnes Jaktsameige. Vi kan likevel ikkje sjå kva ny kunnskap dette prosjektet kan tilføre. Viltfondet er bygd opp av midlar som i hovudsak kjem frå fellingsavgifter knytt til felte hjort i Sogndal. Fondet vert m.a. nytta til jaktoppsyn, ettersøk av påkøyrde hjort, hjorteforvaltningsprosjektet m.m. Fondet var pr på om lag ,- kr. Vi har Side 22 av 28

23 Sak 23/15 årleg utgifter i nærleiken av inntektene og meiner vi skal vere nøysomme med bruken av viltfondmidlar. Vi set pris på Barsnes Jaktsameige sitt engasjement. Vi kan likevel ikkje sjå at dette vil tilføre serleg ny kunnskap og meiner vi ikkje skal bruke viltfondmidlar til dette prosjektet. Rådmann rår til at søknad om tilskot til prosjektet kunnskapsbsert viltforvaltning frå Barsnes Jaktsameige vert avslege fordi formannskapet meiner at prosjektet ikkje vil tilføre ny kunnskap om viltet i området. Sogndal mars 2015 Jostein Aanestad Rådmann Eva Nilsen Huke fagkonsulent Side 23 av 28

24 Sogndal kommune Sak 24/15 Formannskapet Saksh.: Einar Nedrelo Arkiv: M11 Arkivsak: 10/3989 Saksnr.: Utval Møtedato 24/15 Formannskapet Sak 24/15 Vassregion utvalet i Sogn og Fjordane Tilråding: Sogndal kommune ser positivt på innsats som vert gjort for å sikra berekraftig forvaltning av vassressursane. Kommunen ynskjer å ta aktivt ansvar for vatnressursane i kommunen. Kommunen meiner likevel at regional plan for vassforvaltning på fleire område ikkje held mål. Implementering av vassdirektivet påfører kommunane til dels store arbeidsoppgåver og kostnader, utan at det er lagt opp til å tilføra ressursar til dette. Styrka økonomiske rammer er avgjerande for å få planen ut i praksis. Kostbar kartlegging og tiltak bør rettast mot vassførekomstar der ein har kvalifisert grunn for å vera uroleg eller dokumentasjon for at tilstanden ikkje er god nok. Tiltak som gjev stor miljøvinst i høve kostnader og ulemper må prioriterast, men for å rangera tiltaka er det naudsynt å gjere kost/nytte-vurderingar. Sogndal kommune saknar slik vurdering for samtlege av tiltaka i regulerte vassdrag. Auka minstevassføing vil medføra stort vasstap i kraftverka og store tapte inntekter både for kraftselskap og kommune. Dei negative konsekvensane kan her vera av slik storleik at dei ikkje på nokon måte samsvarar med gevinst for betre økologisk status. Prenta vedlegg: Oversendingsskriv frå Sogn og Fjordane fylkeskommune datert Uprenta vedlegg: Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion Saksutgreiing: Innleiing: Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion er ute til offentleg ettersyn, med frist for innspel 31. mars. Planen er heimla i vassforskrifta, som definerer rammene for vassforvaltning i tråd med EU sitt vassdirektiv. Planen omfattar eit plandokument og eit tiltaksprogram, som tek føre seg utfordringar, målsetjingar og tiltak for vassførekomstane i fylket. Alle vassførekomstar som innfrir krava til god økologisk og kjemisk status treng ikkje vidare oppfylgjing med mindre det skjer endringar som medfører risiko for endra miljøtilstand. Dei som har tilstand «moderat» eller dårlegare er med i tiltaksprogrammet, med målsetjingar og tiltak for kvart enkelt. For nokre vassførekomstar vil det ikkje vera mogleg å oppnå god status utan urimelege negative Side 24 av 28

25 Sak 24/15 konsekvensar for nytteverdiane, desse får merkelappen «sterkt modifisert vassførekomst» (SMVF), og eigne tilpassa miljømål Grunnlag: Regional plan for vassforvaltning med tilhøyrande tiltaksprogram ligg ute til høyring med frist for innspel 31. mars. Planen skal vera heilskapleg og sektorovergripande for Sogn og Fjordane vassregion. Til grunn for arbeidet ligg vassforskrifta, som set rammene for korleis Noreg skal innfri krava i EU sitt vassdirektiv. Etter høyringa skal planen slutthandsamast av fylkeskommunen (vassregionmynde) og vassregionutvalet. Vassregionutvalet består av 2 politisk valde representantar frå fylkestinget, (Karen Marie Hjelmeseter/leiar, Jorunn Eide Kirketeig/nestleiar) og medlemmene som er kommunane, aktuelle fylkeskommunar, statlege og regionale styresmakter og vassområda. Sogndal er tilknytt Indre Sogn vassområde. Til slutt skal planen godkjennast av Kongen i statsråd innan 1. juli Planen gjeld for perioden og skal deretter reviderast kvart sjette år i til saman tre planperiodar. Alle tiltak skal vera igangsette innan dei fyrste tre åra, og måla skal normalt vera nådde i løpet av planperioden. Ein del tiltak har utsett frist, dette gjeld særleg tiltak kopla mot konsesjonsrevisjonar. I tillegg skal det fylgjast opp med handlingsprogram (årleg revisjon) og våre saker/tiltak må innarbeidast i kommunen sine eigne planar. Planen tek føre seg dei viktigaste trugsmåla mot økologien og kjemien i vassførekomstane i fylket, der vassførekomstar omfattar elvar og bekker, innsjøar, kystvatn og grunnvatn. Dei viktigaste påverknadene er fylgjeverknader av vasskraftutbygging og sur nedbør (gjeld i hovudsak dei sørvestlege delane av fylket). Det er også ein del vassførekomstar som er utsette for ureining frå landbruk, avløp og industri, eller avrenning frå avfallsdeponi. For kvar vassførekomst er det fastsett miljømål, som i utgangspunktet skal vera minimum «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand». Unntaket er dersom dei endringane som må til for å oppnå dette medfører vesentlege negative konsekvensar for samfunn, bærekraftige verksemder, miljø eller anna. Slike vassførekomstar vert definerte som sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF), og skal ha eigne miljømål. I Sogndal gjeld dette alle regulerte vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget er jamt over nokså dårleg, så kartlegging er eit gjennomgåande tiltak. I plandokumentet vert problemstillingane omhandla generelt, og det er presentert mykje statistikk som fortel om overordna omfang av kvar enkelt påverknad. For å få innblikk i den konkrete situasjonen i kommunen, lyt ein gå inn i eit stort rekneark som er vedlegg til tiltaksplanen. Her er alle vassdrag som ikkje innfrir kravet om «god» eller «særleg god» økologisk status, samt «god kjemisk status» lista opp. Årsak til tilstanden er sett opp saman med miljømål og framlegg til tiltak for å nå målet innan 2021, eller 2027 for dei som har utsett frist. Om kunnskapsgrunnlaget kan ein også seia at det er etablert ein kartbasert portal, vannnett. no, som vert drifta av fylkesmannen. Det er mange som har medverka med informasjon om dei einskilde vassførekomstane til basen, men det er framleis svært mykje som manglar. Når mange instansar skal samarbeida om vassforvaltninga som forvaltningsplanen legg opp til, er det viktig å ha ein god og fungerande felles kunnskapsbase. Det er difor gjort framlegg om at arbeidet med vann-nett.no vert styrka. Fleire kjeldetilvisingar må på plass, slik at det let seg gjera å vurdera kvaliteten på det grunnlaget som ligg i botnen for fastsetjinga av Side 25 av 28

26 Sak 24/15 tilstandskategorien for kvar enkelt vassførekomst. Kommunen sine oppgåver i samband med planen spring ut frå rollane våre mellom anna som arealforvaltar, ureiningsmynde og tenestetilbydar (særleg VA). I tråd med prinsippet om at ureinar skal betala, vil kostnadene med istandsetjing av avløpssystem og gjødselslager osv. måtta dekkast av private, men det er kommunen si oppgåve å fylgja opp med pålegg, tilskotshandtering, og kontroll. I tiltaksprogrammet står det at Sogndal venteleg vil bruka midlar i den fyrste planperioden til problemkartlegging. Sidan kommunen som forureinar er knytt til avlaup, kan dette finansierast over sjølvkost. I tillegg kjem kostnader knytt til prosjektleiar, som også kan dekkast over sjølvkost. Meir informasjon om vassforskrifta og arbeidet med denne er å finna på vannportalen: Regionen sine eigne sider: Kartbase med informasjon om alle vassførekomstar er å finna på denne nettstaden: Dato Jostein Aanestad rådmann Side 26 av 28

27 Sogndal kommune Sak 25/15 Formannskapet Saksh.: Inger Pedersen Arkiv: Arkivsak: 14/4019 Saksnr.: Utval Møtedato 25/15 Formannskapet Sak 25/15 Årsmelding og rekneskap 2014 Tilråding: 1. Rekneskap og årsmelding 2014 for Sogndal kommune vert vedteken med dei disposisjonar som er gjort i vedlagde årsrekneskap og årsmelding. 2. Mindreforbruket for for 2014 vert disponert slik: Avsetjing til flyktningfondet kr Avsetjing til premiefond kr Det vert overførd kr frå avkastningsfond Kraftfond II til fond for Grunnkapital Kraftfond II til styrking av grunnkapitalen. Vedlegg: 1. Årsrekneskap Årsmelding 2014 med vedlegg 3. Revisjonsmelding 4. Fråsegn frå kontrollutvalet (vert omdelt i møtet) Saksutgreiing: Rådmann utarbeidar årsmelding og fremjar denne for formannskapet. Kommunestyret skal vedta årsrekneskap og årsmelding innan 6 månader etter utgangen av rekneskapsåret. Kommunestyret skal handsame årsrekneskap og årsmelding samstundes. Det er formannskapet som innstiller til vedtak i kommunestyret. Kontrollutvalet si fråsegn skal liggje føre til formannskapet si handsaming av årsmelding og rekneskap. Kontrollutvalet skal gje fråsegn om årsrekneskapen til kommunestyret før kommunestyret gjer vedtak. Rekneskapen for 2014 vert lagd fram med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kroner Årsmeldinga gjev forklaring på meir-/mindreforbruk på dei ulike områda, og gjev økonomiske analysar og rapport om måloppnåing i høve til dei resultatmåla kommunestyret har vedteke for dei ulike tenesteområda. I K.sak 55/10 gjorde kommunestyret følgjande samrøystes vedtak: Rådmannen får fullmakt til å setje av på disposisjonsfond dei budsjettmidlar som eit driftsområde ikkje nyttar i eit budsjettår, og fullmakt til å trekkje frå dette fondet. I samband med årsavsluttinga er det gjort følgjande avsetjingar/bruk av fond: Side 27 av 28

28 Sak 25/15 Tenesteområde Positivt beløp er avsetjing til fond/negativt beløp er brukav fond Plan og Næring 200 Kommunalteknikk -509 Helse og sosial -318 Barn og unge Barnehagar 300 Norane oppvekstsenter -456 Kvåle skule -92 Støtteeining tenestetorg og IKT 200 Fag og utvikling -407 Netto bruk av overskotsfond Avsetjing til flyktningfond Etter tidlegare vedtak og praksis vert statstilskot flyktingar avsett til disposisjonsfond for deretter å bli fordelt på tenesteområda ved bruk av fondet. Inntektene for 2014 er kroner Av dette er kroner avsett til flyktningfondet i samsvar med samla budsjettert avsetjing i rekneskapsskjema 1A. Det vert difor tilrådd at kroner av mindreforbruket vert avsett til flyktningfondet. Det vert vidare tilrådd at resten av overskotet kr vert avsett til premiefondet. Avsetjing til grunnkapital Kraftfond II Eiga årsmelding Kraftfond II er etter vedtektene framlagd som vedlegg nr. 1 til årsmeldinga for kommunen. I vedtektene går det fram: Grunnkapitalen skal kvart år aukast med eit så stort beløp at realverdien av kapitalen vert oppretthalden, dvs tilsvarande auke i konsumprisindeksen. Grunnkapitalen er pr kroner Konsumprisinndeksen for 2014 var på 2,1% som gir ein auke i grunnkapitalen på kroner Avkasting av grunnkapitalen er for 2014 kroner Det vert tilrådd at kr av avkastinga vert nytta til å styrke grunnkapitalen. I praksis vert dette gjort ved å overføre midlar frå avkastingsfondet til grunnkapitalfondet. Orientering om overføring av prosjektmidlar til nytt år Løyvde prosjektmidlar for 2014 vert overførde til 2015 slik det går fram av oversikten i kap 5 i årsmeldinga. Jf. vedtak i sak 14/3910. Sogndal Jostein Aanestad rådmann Side 28 av 28

29 Sogndal kommune Møteprotokoll Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:30 13:30. Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/15 15/297 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar 16/15 15/1402 Dialogmøte Sakskomite tekniske tenester (kommunalteknikk og plan og næring). 17/15 15/1293 Dialogmøte Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. 18/15 15/1403 Dialogmøte Sakskomite for oppvekst 19/15 15/1409 Sakskomite - kultur 20/15 14/1365 Byregionprogrammet - Samspel og verdiskapingsgrad i Sognekommunar - Utviklingsprogrammet 21/15 15/1315 Fjærland Idrettslag - Søknad om fritak for eigedomsskatt 22/15 15/484 Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet 23/15 15/785 Viltfondet 24/15 10/3989 Vassregion utvalet i Sogn og Fjordane 25/15 14/4019 Årsmelding og rekneskap 2014

30 Sak 15/15 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar OPNING. A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, varaordførar Laura Kvamme, Arvid Stenehjem, Eva Ramstad, Helge Torstad, Karin Vikane, Vibeke Johnsen, Kjetil Kvåle (AP) vara for Eline Orheim (AP), Rita Navarsete (FrP) vara for Stig Ove Ølmheim (AP) Frå administrasjonen møtte rådmann Jostein Aanestad. Innkalling og sakliste godkjent. Møteleiar: Ordførar Jarle Aarvoll. Ope møte. B. Protokoll frå møte godkjent. Pkt. 2 ORIENTERINGAR OG DRØFTINGAR A. Orientering frå ordførar/varaordførar: 1. Politivedtekter for Årdal kommune, Sogn og fjordane (vedlegg 2.A.1). 2. Møte med samferdselsdepartementet om Sogndal Lufthamn. 3. Studietur til Fort William, Skottland. 4. Kommunedagane i Oslo. 5. Trafikksikker skule Kaupanger skule 6. Vitjing av leiar i kommunalkomiteen Njåstad 7. Kommunereforma og møte mellom kommunar i regionen. B. Orientering frå utval: C. Innspel frå medlemane: Karin Vikane (H) Parkeringsappen, auka avgift utan betaling av månadsavgift? Konkurranseutsetjing av vegvedlikehaldet i Fjærland, jf. orientering til Kontrollutvalet. Føring av kostnader knytt til tiltak for arbeidsmiljøet i Sogn barnevern. Konsert i Kulturhuset f.k. laurdag. Helge Torstad (KrF) Nye byggjeforskrifter, verknadsdato? Politikkargodtgjersle, utbetaling kvartalsvis?

31 Kommunebarometeret, gode resultat. Laura Kvamme (Sp) Skilting av Fimreitesteinen langs riksvegen. Arvid Stenehjelm (Ap) Fontene i parken og parkvedlikehald Opprydding av område ved Gamle Stedje bru etter flaumen. Rita Navarsete (FrP) Stell av Fjøra i sommar. Fjerning av vekstar som veks inn over vegar og fortau. Behov for å gje klare meldingar til innbyggjarane. Får flykningane dekka utgifter til førarkort? D. Orientering frå rådmann: 1. SHOS-utbygginga 2. Forvaltningsavtale Kulturhuset 3. Tilsyn oppmåling 4. Næringsfondet 2015 tilførd Avtale Kjørnes IV 6. Tilsetting av kommunalsjefar 7. VA-utbygging Kjørnes IV E. Drøftingar : Pkt. 3 SKRIV OG MELDINGAR. Referet. 1. Referat frå stamvegens årsmøte 20.mars 2015 (arkivsak 09/1348). 2. Referat frå fellesrådsmøte Høring forslag om endringer i heligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Formannskapet gjorde følgjande prosessvedtak: o Det vert sett ned ein sakskomite med ordførar Jarle Aarvoll, varaordførar Laura Kvamme og kommunestyrerepresentant Rita Navarsete som førebur ein uttale for handsaming i kommunestyremøtet i aprilmøtet. Vedlegg: Punkt 2A.1, 3.1., 3.2, 3.3 Sak 16/15

32 Dialogmøte Sakskomite tekniske tenester (kommunalteknikk og plan og næring). Tilråding: Sakskomite tekniske tenester får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda tekniske tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Handsaming Ordførar la fram framlegg til sakskomite slik: Steinar Øydvin, Sv Einar Vatlestad, H Hans Haugen, V Ivar Slinde, Sp Sigurd Sætre, Frp Bjørn Skjeldestad, Ap Kåre Stokkenes, Ap Astrid Hove, Ap Vedtak, samrøystes: Sakskomite tekniske tenester får følgjande medlemar: Steinar Øydvin, Sv Einar Vatlestad, H Hans Haugen, V Ivar Slinde, Sp Sigurd Sætre, Frp Bjørn Skjeldestad, Ap Kåre Stokkenes, Ap Astrid Hove, Ap Saksordførar vert: Astrid Hove Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda tekniske tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for

33 Sak 17/15 Dialogmøte Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. Tilråding: Sakskomite helse, omsorg og sosiale tenester får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda helse, omsorg og sosiale tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Handsaming Ordførar la fram framlegg til sakskomite slik: Christen Knagenhjelm, V Bjarte Stedje, Sp Hilde Bøtun, Sp Liv Anny Bruheim, Ap Stig Ove Ølmheim, Ap Klaus Endre Timberlid, Ap Kjetil Kvåle, Ap Helge Torstad, Krf Vedtak, samrøystes: Sakskomite helse, omsorg og sosiale tenester får følgjande medlemar: Christen Knagenhjelm, V Bjarte Stedje, Sp Hilde Bøtun, Sp Liv Anny Bruheim, Ap Stig Ove Ølmheim, Ap Klaus Endre Timberlid, Ap Kjetil Kvåle, Ap Helge Torstad, Krf Saksordførar vert: Helge Torstad.

34 Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda helse, omsorg og sosiale tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Sak 18/15 Dialogmøte Sakskomite for oppvekst Tilråding: Sakskomite oppvekst får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor området oppvekst og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Handsaming Ordførar la fram framlegg til sakskomite slik: Vibeke Johnsen, Sv Claus Kvamme, H Ida Ulvik, V Laura Kvamme, Sp Rita Navarsete, Frp Eline Orheim, Ap Arvid Stenehjem, Ap Jarle Aarvoll, Ap Kai Lille-Homb, Krf Vedtak, samrøystes: Sakskomite oppvekst får følgjande medlemar: Vibeke Johnsen, Sv Claus Kvamme, H Ida Ulvik, V Laura Kvamme, Sp

35 Rita Navarsete, Frp Eline Orheim, Ap Arvid Stenehjem, Ap Jarle Aarvoll, Ap Kai Lille-Homb, Krf Saksordførar vert: Vibeke Johnsen Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor området oppvekst og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Sak 19/15 Sakskomite - kultur Vedtak, samrøysts: Det vert sett ned ein sakskomite med følgjande medlemar: Astrid Hove (Ap), Laura Kvamme (Sp), Vibeke Johnsen (Sv), Eva Ramstad (V). Saksordførar vert: Vibeke Johnsen (Sv). Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal leggja fram ei status med strategi for kulturområdet i kommunen, både dei kommunale kulturoppgåvene og det som vert gjort av frivillige lag og organisasjonar. Kulturaktiviteter som er dekka av gjeldande planar vert ikkje omfatta av dette sakskomitearbeidet. Sakskomiteen si innstilling skal handsamast i kommunestyret i juni Sak 20/15 Byregionprogrammet - Samspel og verdiskapingsgrad i Sognekommunar - Utviklingsprogrammet Vedtak, samrøystes:

36 Formannskapet er informert om resultat frå fase I i utviklingsprogrammet samspel og verdiskaping i kommunane Leikanger, Luster og Sogndal og søkje om deltaking i fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar Byregionprogrammet. Følgjande tema kan inngå i fase II i programmet: - Korleis kan kommunane utnytte tilflytningspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for friluftsliv og aktivitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane? Sak 21/15 Fjærland Idrettslag - Søknad om fritak for eigedomsskatt Tilråding, samrøystes: Søknad om fritak for eigedomsskatt for Fjærland Idrettslag sitt klubbhus, gnr. 151, bnr. 2, fnr. 3, vert imøtekomen. Fritaket gjeld frå og så lenge eigedomen vert nytta til ålmenne føremål. Vedtaket er gjort med heimel i eigedomsskattelova 7a. Sak 22/15 Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet Tilråding, samrøystes: 1. Kommunestyret støttar Statens vegvesen sin langsiktige strategi for riksvegnettet med to hovudsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Kommunestyret støttar Statens vegvesen si klåre tilråding om tunnel frå Borlaug til Bjøberg og ei vidare opprusting av Rv 52 Hemsedalsfjellet som det ein hovudsambandet. Med samankopling av Rv5 vil dette gje eit godt hovudsamband mellom aust og vest og gje svært god regional effekt for Sogn og Fjordane og Sunnmøre. 2. E16 over Filefjell bør fullførtast som planlagt. 3. Kommunestyret tilrår at det vert sett i gang KVU for Sognefjellstunnelane og at Fylkesveg 55 på strekninga Sogndal Lom vert omklassifisert attende til riksveg. 4. Val av Rv 52 med forlenging med Rv 5 som eitt av to aust-vest sambandet bør gje grunnlag for å prioritere og forsere følgjande viktige samferdsletiltak langs Rv 5 i kommunen: 1. Miljølok gjennom Sogndal sentrum. 2. Tunnel Hagalande Valeberg.

37 3. Mindre trafikk-tryggingstiltak (ny undergang ved industrifeltet på Kaupanger, forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen, gangveg mellom avkøyrsla til Mundal og industrifeltet i Fjærland m.v.). Sak 23/15 Viltfondet Tilråding: Søknad om midlar til finansiering av prosjektet kunnskapsbasert viltforvaltning frå Barsnes Jaktsameige vert avslege fordi prosjektet ikkje vil tilføre ny kunnskap om viltet i området. Handsaming Helge Torstad (KrF) la fram følgjande forslag: Det vert løyvd ,- til Barsnes Jaktsameige til innkjøp av utstyr for kartlegging av dyreobservasjonar. Det vert sett som vilkår for løyvinga at utstyret skal vera tilgjengeleg for andre vald etter at kartlegging til Barsnes Jaktsameige er gjennomførd. Ingen oppretthald tilrådinga frå rådmann. Forslaget til Helge Torstad (KrF) vart samrøystes vedteke. Vedtak, samrøystes: Det vert løyvd ,- til Barsnes Jaktsameige til innkjøp av utstyr for kartlegging av dyreobservasjonar. Det vert sett som vilkår for løyvinga at utstyret skal vera tilgjengeleg for andre vald etter at kartlegging til Barsnes Jaktsameige er gjennomførd. Sak 24/15 Vassregion utvalet i Sogn og Fjordane Vedtak, samrøystes: Sogndal kommune ser positivt på innsats som vert gjort for å sikra berekraftig forvaltning av vassressursane. Kommunen ynskjer å ta aktivt ansvar for vatnressursane i kommunen. Kommunen meiner likevel at regional plan for vassforvaltning på fleire område

38 ikkje held mål. Implementering av vassdirektivet påfører kommunane til dels store arbeidsoppgåver og kostnader, utan at det er lagt opp til å tilføra ressursar til dette. Styrka økonomiske rammer er avgjerande for å få planen ut i praksis. Kostbar kartlegging og tiltak bør rettast mot vassførekomstar der ein har kvalifisert grunn for å vera uroleg eller dokumentasjon for at tilstanden ikkje er god nok. Tiltak som gjev stor miljøvinst i høve kostnader og ulemper må prioriterast, men for å rangera tiltaka er det naudsynt å gjere kost/nytte-vurderingar. Sogndal kommune saknar slik vurdering for samtlege av tiltaka i regulerte vassdrag. Auka minstevassføing vil medføra stort vasstap i kraftverka og store tapte inntekter både for kraftselskap og kommune. Dei negative konsekvensane kan her vera av slik storleik at dei ikkje på nokon måte samsvarar med gevinst for betre økologisk status. Sak 25/15 Årsmelding og rekneskap 2014 Tilråding: 1. Rekneskap og årsmelding 2014 for Sogndal kommune vert vedteken med dei disposisjonar som er gjort i vedlagde årsrekneskap og årsmelding. 2. Mindreforbruket for 2014 vert disponert slik: Avsetjing til flyktningfondet kr Avsetjing til premiefond kr Det vert overførd kr frå avkastningsfond Kraftfond II til fond for Grunnkapital Kraftfond II til styrking av grunnkapitalen. Handsaming Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 vart sendt til formannskapet og vara til formannskapet Karin Vikane (H) la fram følgjande forslag, punkt 2: Mindreforbruket for 2014 vert disponert slik: Auka avsetjing til Kraffond II Avsetjing til premiefond kr Framlegget frå Karin Vikane (H) fekk 3 røyster (H, FrP, V). Tilrådinga frå rådmann, punkt 2 fekk 6 røyster (3 Ap, Sv, KrF, Sp). Tilråding, samrøystes:

39 1. Rekneskap og årsmelding 2014 for Sogndal kommune vert vedteken med dei disposisjonar som er gjort i vedlagde årsrekneskap og årsmelding. Med 6 røyster (3 Ap, Sv, KrF, Sp). 2. Mindreforbruket for for 2014 vert disponert slik: Samrøystes tilråding: Avsetjing til flyktningfondet kr Avsetjing til premiefond kr Det vert overførd kr frå avkastningsfond Kraftfond II til fond for Grunnkapital Kraftfond II til styrking av grunnkapitalen. Møtet slutt: 13:30. Sogndal Jarle Aarvoll -ordførar- Laura Kvamme -varaordførar- Eva Ramstad Arvid Stenehjem Helge Torstad Kjetil Kvåle Karin Vikane Rita Navarsete Vibeke Johnsen Jostein Aanestad -rådmann-

40 Saksframlegg Sakshandsamar: Maj Britt Solberg Arkiv: 065 Arkivsaksnr.: 15/297-4 Formannskapet Opning, konstituering, orienteringar og drøftingar OPNING. A. Konstituering av møte: Møtet lovleg sett med følgjande til stades: Ordførar Jarle Aarvoll, varaordførar Laura Kvamme, Arvid Stenehjem, Eva Ramstad, Helge Torstad, Karin Vikane, Vibeke Johnsen, Kjetil Kvåle (AP) vara for Eline Orheim (AP), Rita Navarsete (FrP) vara for Stig Ove Ølmheim (AP) Frå administrasjonen møter rådmann Jostein Aanestad. Innkalling og sakliste Godkjenning. Møteleiar: Ordførar Jarle Aarvoll. Ope møte. B. Protokoll frå møte godkjenning. Pkt. 2 ORIENTERINGAR OG DRØFTINGAR A. Orientering frå ordførar: 1. Politivedtekter for Årdal kommune, Sogn og fjordane (vedlegg 2.A.1) 2. møte med samferdsledepartementet vedr. Sogndal lufthamn Haukåsen 3 Visit Fort William 4. Kommunedagane i Oslo 5. Trafikksikker skule, Kaupanger skule 6. Besøk av leiar i kommunalkomiteen 7. Kommunereforma, invitasjon frå Balestrand og Leikanger kommune B. Orientering frå utval: C. Innspel frå medlemane: D. Orientering frå rådmann: 1. SHOS-utbygginga 2. Forvaltningsavtale Kulturhuset E. Drøftingar : Pkt. 3 SKRIV OG MELDINGAR 1. Referat frå stamvegens årsmøte 20.mars 2015 (arkivsak 09/1348) 2. Referat frå fellesrådsmøte ,

41 3. Høring forslag om endringer i heligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlegg: Punkt 2A.1, 3.1., 3.2, 3.3

42

43

44

45

46

47 REFERAT FRA STAMVEGUTVALGETS ÅRSMØTE 20. MARS 2015 Følgende deltok: Vidar Eltun, Eirik Haga, Gustav Bahus, Jarle Aarvoll, Kåre Helland, Bjørn-Frode Schjelderup, Kristen Hagaseth, Inger Torun Klosbøle, Arild Ingard Lægreid, Hans Erik Ringkjøb, Trond Einemo, Gunnar Thue, Reidun Gravdahl og Arne Bang. Kjell Kvåle fra SVV deltok i sakene 17/15 og 18/15. Følgende saker foreligger til behandling: 2050 behandling 12/15: Protokoll fra 9. mai /15: Referatsaker 14/15: Regnskap /15: Årsmelding /15: Status E-16 i regionen 17/15: Status utredning for E-16 om behov mot 18/15: Øst vest utredningen. Orientering / 19/15: Eventuelt 12/15: PROTOKOLL./. Protokoll fra stamvegutvalgets årsmøte 9. mai 2014 ble utsendt etter møtet og er utlagt på Sekretæren har ikke mottatt merknader til protokollen VEDTAK: Stramvegutvalget godkjenner protokollen fra årsmøtet den 9. mai /15: REFERATSAKER Her ble følgende saker referert: a) Mye stengt i fjellet./. Vedlagt følger pressemelding fra SVV der det fremgår at Dovrefjell, Hatter og Hemsedal utpekes som de mest driftssikre fjellovergangene i de siste 5 årene. Ved å se på tallene har Filefjell vært bedre enn Hemsedalsfjellet i 4 av disse årene, men kom svært dårlig ut i 2012/13 p.g.a. anleggsarbeid. b) Filefjell har stor økning i januar / februar 2015./. Filefjell har nesten fordoblet trafikken fra det gode året 2014 i januar / februar 2015, og selv om det nok har vært mange stengninger og kolonnekjøringer på de øvrige fjellovergangene skyldes nok mye av økningen anleggstrafikk.

48 VEDTAK: Stamvegutvalgt tar referatsakene til etterretning 14/15: REGNSKAP 2014.//. Vedlagt følger stamvegutvalgets årsregnskap for 2014 samt revisorrapport av 9. februar Regnskapet viser et overskudd på kr ,89,-, som innebærer at egenkapitalen i løpet av 2014 er økt fra kr ,- til kr ,-. I tråd med stamvegutvalgets vedtak i sak 14/13 har fylkeskommunene (25 ) og kommunene (10 ) i 2014 foretatt innbetalinger av sine medlemskontingenter. (Dette skjer med ca. 5 års mellomrom når bankkontoen tilsier dette). Arbeidsutvalget behandlet regnskapet i sak 03/15 med forslag om at regnskapet godkjennes. Stamvegutvalget fattet følgende VEDTAK: Stamvegutvalgets regnskap for 2014 godkjennes. 15/15: ÅRSMELDING 2014./. Vedlagt følger utkast til Stamvegutvalgets årsmelding for Arbeidsutvalget behandlet årsmeldingen i sak 04/15 og ble enige om å supplere avsnitt 6 i utkastet med de viktigste sakene vi står overfor i Med denne endring ble arbeidsutvalget enige om overfor stamvegutvalget å foreslå at årsmeldingen godkjennes I møtet opplyste Jarle Aarvoll at det nå var klarert at Loftesnes brua på Rv5 skal startes opp i 2015 og at Stamvegutvalget her hadde bidratt i prioriteringen. Dette burde også fremgå av årsmeldingen. VEDTAK: Stamvegutvalget godkjenner forslaget til årsmelding 2014 med den endring at prioritert oppstart av Loftesnes brua nevnes. 16/15: NYTT FRA REGIONENE I denne sak var det lagt opp til at regionrepresentantene i arbeidsutvalget Per Berger, Vidar Eltun, Jan Geir Solheim og Eirik Haga orienterer om status og nytt fra sin respektive regioner. Dette som supplement til det som framkommer i årsmeldingen.

49 Ringerike / Akershus / Buskerud Per Berger hadde forfall p.g.a. viktig møte med Samferdselsdepartementet om Bjørum Skaret, Skaret Hønefoss, Jevnaker Olimb, Eggemoen Hensmoen og Ringeriksbanen. Dette for å få nødvendige avklaringer for den videre prosess. Den 27/3 skal bompengeordningen for Bjørum Skaret behandles i Hole kommunestyre som samtidig skal avgi høringsuttalelse til trasevalg for E-16 og Ringeriksbanen gjennom Hole. I hans fravær orienterte Vidar Eltun om status så langt gjennom Akershus (der Sandvika Wøyen var startet opp) og Buskerud (der traseen for E-16 fra sør blir ledet over Helgelandsmoen.) Valdres Her orienterte Vidar Eltun om både Fønhus Bagn (som ble fullført i desember 2014) og Bagn Bjørgo der framdriften nå var stortings-behandling av bompengeproposisjon i juni, anbudsutlysning før ferien og oppstart høst Han ble her supplert av Kåre Helland og Inger Torun Klosbøle. For øvrig ble det orientert om «Kvamskleiva» - høyest prioriterte rassikringsprosjekt i Region Øst - og Fagernes S Hande. Begge disse er prioritert i NTP Indre Sogn Her orienterte Trond Einemo om «Ljøsne Tønjum» som var eneste gjenstående prosjekt i Lærdal og som var prioritert, men ble stoppet opp ved en innsigelse fra SVV til kommunedelplan. Hordaland Erik Haga orienterte. Ferdig kommunedelplaner fra Sogn og Fjordane grense til Voss, tunell bak Vossevegen ferdig. Voss Arna hadde ferdig KVU våren 2014 og bra støtte for beste alternativ jfr. Bergenalliansen med 22 kommuner. Det er forutsatt 4 feltsveg mellom Vaksdal og Arna og 3 felts mellom Vinje og Vaksdal. KVU ligger nå Samferdselsdepartementet som skal ta stilling til trasevalg. VEDTAK: Stamvegutvalget tar orienteringen fra regionene til etterretning. 17/15: SEKTORUTREDNINGER - BEHOV MOT 2050 (RIKSVEG- UTREDNING 2015) Det vises til tidligere orientering av Kjell Kvåle om de rutevise utredninger i årsmøtet 2014 sak 15/14. Videre vises det til stamvegutvalgets innspill av 9. oktober 2014 som ligger utlagt på under «uttalelser».

50 Den 16. mars d.å. presenterte transportetatene og Avinor sine nye sektorutredninger riksvegutredninger (jfr. tidligere stamnettutredninger) som viser utfordringer og behov mot Alle utredninger finnes ved å gå inn på og deretter på «utfordringer og behov i transportsektoren fram mot 2050». De viktigste for stamvegutvalget er: Rutevis utredning av samlerapport (108 sider) Rutevis utredning rute 5 c) (91 sider).//. Vedlagt saksframstillingen følger til orientering følgende utdrag fra samlerapporten: «sammendrag» og omtale av rute 5c Sandvika Bergen. I den rutevise utredningen for rute 5c er det gitt en relativt detaljert beskrivelse av de ulike strekninger langs E-16 og Rv I møtet orienterte Kjell Kvåle om den nye riksvegutredningen og hans powerpointer er vedlagt referatet. Han opplyste at det ikke var lagt opp til noen ordinær høringsrunde om riksvegutredningen som egentlig er et internt dokument for SVV, men som de likevel vil være åpne på. Det er dog åpent for å gi innspill på riksvegutredningen. I tilknytning til denne sak ble det også reist spørsmål om hvorvidt en i denne sammenheng kunne ta opp spørsmål om riksveg status for Fv33 og Fv51 som begge hadde nasjonale funksjoner. Kjell Kvåle opplyste at det var organisert en gjennomgang på dette i 2010, og senere hadde det vært noen få veger som var vurdert utfra politiske initiativ m.v. VEDTAK: Stamvegutvalget tar Kjell Kvåles orientering til etterretning, og vil be arbeidsutvalget gjennomgå riksvegutredningen for E-16 / Rv5 og vurdere eventuelle innspill til denne. 18/15: ØST VEST UTREDNINGEN Det vises til tidligere orientering i årsmøtet 2014, og senere har stamvegutvalget vært bredt representert i innspillskonferansene om utredningen både i juni og desember.

51 Videre har arbeidsutvalget gitt skriftlige innspill både 26. juni 2014 og 16. desember 2014 begge disse er utlagt på under «uttalelser». Etter at øst-vest utredningen ble offentliggjort den 21. januar med høringsfrist 8. mai, har arbeidsutvalget drøftet utredningen både den 13. februar og 13. mars. Selve utredningen er på 95 sider og denne finnes på Vedlagt følger «sammendraget» av utredningen som er et bra konsentrat og til møtet var det ettersendt et notat (19/3) med supplerende momenter..//. Vedlagt følger et utkast til stamvegutvalgets uttalelse (datert 17. mars) I møtet innledet Kjell Kvåle, som har vært prosjektsekretær for øst-vest utredningen, om utredningen for nærmere drøftelser jfr. hans vedlagte powerpointer. Deretter orienterte Vidar Eltun og Arne Bang om alternativet til uttalelse, og det ettersendte notatet som for en del var en utdyping av en del momenter. Det var lagt opp til å rette opp utkastet til uttalelse bl.a. fra Notatets avsnitt om reisetid / pålitelighet (inkl. reduksjon i reisetid) Litt om usikre trafikkmengder Side 4 og 5 i notatet erstatter siste del i utkastet f.o.m. nytteberegningen (Trykkfeil og norsk) I møtet kom det innspill på at arbeidsutvalget burde få fullmakt til å ta endelig stilling til dette, og andre innspill som ble fremmet i møtet: a) Store terminaler nord for Oslo vil via Rv4, Rv33, best tjent med E-16 b) Viktig å fokusere på at selve fjellovergangen over Filefjell var bare 10 km. c) Voss - Arna mye ulykker og ras planlegging / prosjektering må prioriteres. d) E-16 skal opprettholdes som stamveg e) E-16 / Valdresflya beredskapsvei (Flom i Gudbrandsdalen / Østerdalen) f) Fv33 Gjøvik Bjørgo er i ferd med å bli realisert g) KVU Sognefjellet h) Økt vinterberedskap på Årdal Tyin For øvrig ble det orientert om vedtak og forslag til vedtak i ulike fylkesparti. VEDTAK:

52 Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta stilling til den endelige utforming av uttalelsen.

53

54 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni Høringsuttalelse avgis på Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no

55 Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/ Dialogmøte Sakskomite tekniske tenester (kommunalteknikk og plan og næring). * Tilråding: Sakskomite tekniske tenester får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda tekniske tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Saksutgreiing: Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Dette oversynet skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Det er sett av ein dag til dialogmøtet, onsdag 29.april. Første delen er felles. Kommunestyret vert delt opp i 3 sakskomitear: 1. Helse, omsorg og sosiale tenester (helse og sosiale, pleie og omsorg, NAV). 2. Oppvekst med barn og unge, barnehage, skule og kultur 3. Tekniske tenester (plan og næring og kommunalteknikk). Det vert då to komitear med 8 og ein med 9 kommunestyrerepresentantar. Kvar komite skal ha ein saksordførar. Mandatet for desse komiteane er å klargjer område og problemstillingar som skal takast med i det komande økonomiplanarbeidet. Rådmann peikar ut ein person (sekretær for komiteen) som skriv ned dei momenta sakskomiteen ønskjer å ta med vidare i økonomiplanarbeidet. Dette går som innstillingar frå dei tre komiteane til formannskapet. På vanleg måte i sakskomitear kan kvar medlem i sakskomiteane ha eigne innstillingar. Formannskapet samlar desse innstillingane, og saman med dei overordna vurderingane av økonomi legg formannskapet sine vurderingar fram for kommunestyret, jf årshjulet, i junimøtet. Kommunestyret si handsaming av dette notatet dannar grunnlaget for økonomiplanarbeidet om hausten. Jarle Aarvoll -ordførar-

56

57 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 16/15 Arkivsak: 15/1402 Tittel: Saksprotokoll: Dialogmøte Sakskomite tekniske tenester (kommunalteknikk og plan og næring). Handsaming: Ordførar la fram framlegg til sakskomite slik: Steinar Øydvin, Sv Einar Vatlestad, H Hans Haugen, V Ivar Slinde, Sp Sigurd Sætre, Frp Bjørn Skjeldestad, Ap Kåre Stokkenes, Ap Astrid Hove, Ap Vedtak: Sakskomite tekniske tenester får følgjande medlemar: Steinar Øydvin, Sv Einar Vatlestad, H Hans Haugen, V Ivar Slinde, Sp Sigurd Sætre, Frp Bjørn Skjeldestad, Ap Kåre Stokkenes, Ap Astrid Hove, Ap Saksordførar vert: Astrid Hove Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda tekniske tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for

58 Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/ Dialogmøte Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. * Tilråding: Sakskomite helse, omsorg og sosiale tenester får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda helse, omsorg og sosiale tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Saksutgreiing: Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Dette oversynet skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Det er sett av ein dag til dialogmøtet, onsdag 29.april. Første delen er felles. Kommunestyret vert delt opp i 3 sakskomitear: 1. Helse, omsorg og sosiale tenester (helse og sosiale, pleie og omsorg, NAV). 2. Oppvekst med barn og unge, barnehage, skule og kultur 3. Tekniske tenester (plan og næring og kommunalteknikk). Det vert då to komitear med 8 og ein med 9 kommunestyrerepresentantar. Kvar komite skal ha ein saksordførar. Mandatet for desse komiteane er å klargjer område og problemstillingar som skal takast med i det komande økonomiplanarbeidet. Rådmann peikar ut ein person (sekretær for komiteen) som skriv ned dei momenta sakskomiteen ønskjer å ta med vidare i økonomiplanarbeidet. Dette går som innstillingar frå dei tre komiteane til formannskapet. På vanleg måte i sakskomitear kan kvar medlem i sakskomiteane ha eigne innstillingar. Formannskapet samlar desse innstillingane, og saman med dei overordna vurderingane av økonomi legg formannskapet sine vurderingar fram for kommunestyret, jf årshjulet, i junimøtet. Kommunestyret si handsaming av dette notatet dannar grunnlaget for økonomiplanarbeidet om hausten. Jarle Aarvoll -ordførar-

59

60 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 17/15 Arkivsak: 15/1293 Tittel: Saksprotokoll: Dialogmøte Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. Handsaming: Ordførar la fram framlegg til sakskomite slik: Christen Knagenhjelm, V Bjarte Stedje, Sp Hilde Bøtun, Sp Liv Anny Bruheim, Ap Stig Ove Ølmheim, Ap Klaus Endre Timberlid, Ap Kjetil Kvåle, Ap Helge Torstad, Krf Vedtak: Sakskomite helse, omsorg og sosiale tenester får følgjande medlemar: Christen Knagenhjelm, V Bjarte Stedje, Sp Hilde Bøtun, Sp Liv Anny Bruheim, Ap Stig Ove Ølmheim, Ap Klaus Endre Timberlid, Ap Kjetil Kvåle, Ap Helge Torstad, Krf Saksordførar vert: Helge Torstad. Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor områda helse, omsorg og sosiale tenester og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for

61 Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/ Dialogmøte Sakskomite for ohhvekst * Tilråding: Sakskomite oppvekst får følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor området oppvekst og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Saksutgreiing: Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom tenesteiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Dette oversynet skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Det er sett av ein dag til dialogmøtet, onsdag 29.april. Første delen er felles. Kommunestyret vert delt opp i 3 sakskomitear: 1. Helse, omsorg og sosiale tenester (helse og sosiale, pleie og omsorg, NAV). 2. Oppvekst med barn og unge, barnehage, skule og kultur 3. Tekniske tenester (plan og næring og kommunalteknikk). Det vert då to komitear med 8 og ein med 9 kommunestyrerepresentantar. Kvar komite skal ha ein saksordførar. Mandatet for desse komiteane er å klargjer område og problemstillingar som skal takast med i det komande økonomiplanarbeidet. Rådmann peikar ut ein person (sekretær for komiteen) som skriv ned dei momenta sakskomiteen ønskjer å ta med vidare i økonomiplanarbeidet. Dette går som innstillingar frå dei tre komiteane til formannskapet. På vanleg måte i sakskomitear kan kvar medlem i sakskomiteane ha eigne innstillingar. Formannskapet samlar desse innstillingane, og saman med dei overordna vurderingane av økonomi legg formannskapet sine vurderingar fram for kommunestyret, jf årshjulet, i junimøtet. Kommunestyret si handsaming av dette notatet dannar grunnlaget for økonomiplanarbeidet om hausten. Jarle Aarvoll

62 -ordførar-

63 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 18/15 Arkivsak: 15/1403 Tittel: Saksprotokoll: Dialogmøte Sakskomite for oppvekst Handsaming: Ordførar la fram framlegg til sakskomite slik: Vibeke Johnsen, Sv Claus Kvamme, H Ida Ulvik, V Laura Kvamme, Sp Rita Navarsete, Frp Eline Orheim, Ap Arvid Stenehjem, Ap Jarle Aarvoll, Ap Kai Lille-Homb, Krf Vedtak: Sakskomite oppvekst får følgjande medlemar: Vibeke Johnsen, Sv Claus Kvamme, H Ida Ulvik, V Laura Kvamme, Sp Rita Navarsete, Frp Eline Orheim, Ap Arvid Stenehjem, Ap Jarle Aarvoll, Ap Kai Lille-Homb, Krf Saksordførar vert: Vibeke Johnsen Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal gjere seg kjent med status og utfordringar kommunen står overfor innafor området oppvekst og leggja fram ei prioritert og grunngjeven liste innafor desse områda over tiltak/tema som skal verta vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for

64 Saksframlegg Sakshandsamar: Aud Kari Isane Arkivsaksnr.: 15/ Arkiv: 036 C00 Sakskomite - kultur * Tilråding: Det vert sett ned ein sakskomite med følgjande medlemar: Saksordførar vert: Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal leggja fram ei status med strategi for kulturområdet i kommunen, både dei kommunale kulturoppgåvene og det som vert gjort av frivillige lag og organisasjonar. Kulturaktiviteter som er dekka av gjeldande planar vert ikkje omfatta av dette sakskomitearbeidet. Sakskomiteen si innstilling skal handsamast i kommunestyret i juni Saksutgreiing: Sogndal er ei rik kulturkommune. På dei nasjonale rangeringane kjem vi høgt opp på lista for dei beste kommunane på kultur. Mykje av dette er knytt til ikkje kommunale tenester. Samstundes har kommunen ansvar for å tilrettelegge innanfor mange område innan kultursektoren. I dag ligg kultur som område under oppvekst. Det er i dag tre kommunale planar innan kulturområdet. Det er ein kulturminneplan , ein plan for Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og ein status og utviklingsplan for Sogn kulturskule Den siste er ein felles plan saman med Leikanger og Luster knytt til felles interkommunal kulturskule der Leikanger er vertskommune. I tillegg har vi ein Strategi for samhandling med frivillig sektor. Kultur er eit omfattande og viktig området i samfunnet vårt. Ikkje minst innan for folkehelse, både fysisk og mentalt, er kultursida viktig. Sjølv om mykje av det som ligg under kultursektoren blir utført kommersielt, frivillig og privat, er kommunen ein tilretteleggar og samhandlingspart. Innanfor kulturområdet har kommunen engasjement innan; bibliotek, museum, lokalhistorie, kulturbygg, kulturskule, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, frivilligsentralen, lag og organisasjonar, kulturminne og kulturmiljø, utøvande kunst innan musikk, dans, drama, form, farge og bilete mm. Kultur er sentral innan både barneaktivitetar, ungdomsaktivitetar og som både vaksen- og senioraktivitetar. Det er behov for at kommunen lagar eit oversyn over dei kulturaktivitetane som ikkje er dekka i gjeldande planar, jf økonomiplanen side 18. Sogndal

65 Jarle Aarvoll ordførar

66 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: rkvsak: 15/1409 Tittel: Saksprotokoll: Sakskomite - kultur Handsaming: Vedtak: Det vert sett ned ein sakskomite med følgjande medlemar: Astrid Hove (Ap), Laura Kvamme (Sp), Vibeke Johnsen (Sv), Eva Ramstad (V). Saksordførar vert: Vibeke Johnsen (Sv). Sakskomiteen får slikt mandat: Sakskomiteen skal leggja fram ei status med strategi for kulturområdet i kommunen, både dei kommunale kulturoppgåvene og det som vert gjort av frivillige lag og organisasjonar. Kulturaktiviteter som er dekka av gjeldande planar vert ikkje omfatta av dette sakskomitearbeidet. Sakskomiteen si innstilling skal handsamast i kommunestyret i juni 2015.

67 Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: 242 U01 Byregionprogrammet/utviklingsprogrammet - Samspel og verdiskaping i Sognekommunar. * Tilråding: Formannskapet er informert om resultat frå fase I i utviklingsprogrammet samspel og verdiskaping i kommunane Leikanger, Luster og Sogndal og søkje om deltaking i fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar Byregionprogrammet. Følgjande tema kan inngå i fase II i programmet: - Korleis kan kommunane utnytte tilflytningspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for friluftsliv og aktivitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane? Bakgrunn: Målet er at itviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrkje vekstkraften for byregionane som er med i programmet, og til auka kunnskap om samspelet mellom by og omland. Programmet starta våren 2014 etter utlysing av ein tilskotsordning for fase 1 i programmet. Programmet er delt inn i to fasar. Fase 1 var eittårig og vart hovudsakeleg gjennomført i 2014 og vinteren Fase 2 går over tre år, og skal verte gjennomført i perioden Utviklingsarbeidet føregår i tilknyting til eit nasjonalt nettverk med andre deltakande regioner. Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom deltakande byregionar. Hensikta med fase 2 er at deltakarane skal kome fram til og sette i gang lokalt forankra strategiar og tiltak innafor eit tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspelet mellom byen og omlandet, for å fremje økonomisk vekst i regionen. Dette vil til dømes vere å gjennomføre naudsynte analysar og prosessar, etablere av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting m.v. Prosjektorganisering Sogn Næring har i fase 1 stillt med prosjektadministrasjon, noko som vert vidareførd i fase II. Prosjektleiarstilling vil verte utlyst ved dersom søknaden om økonomisk støtte på 1 mill. kroner vert stetta. Prosjektet vert rigga med ei eigargruppe, ei styringsgruppe og ei referansegruppe på same måte som i fase 1, men med atterhald om eventuelle endringar. Prosjekteigarar: Ordførarar og rådmann i deltakarkommunane

68 Styringsgruppe: Olav Grov (næringssjef Luster) Per Holen (næringssjef Leikanger) Per-Odd Grevsnes (næringssjef Sogndal) Kjetil Kvåle (Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane) Referansegruppe: Referansegruppa har i fase ein hatt tre deltakarar frå kvar kommune. Gruppa skal representere både privat og offentleg næringsliv, og eventuelt andre viktige samfunnsaktørar. Referansegruppa eller -grupper vert etablert når fase II startar opp. Konklusjon frå fase 1 Gjennom arbeid med næringslivet, prosjektgruppene, nettverkssamlingar i regi av Distriktssenteret og samanstilling av aktuelt forsknings- og utreiingsarbeid har prosjektet landa på følgjande relevante tema for søknaden til fase 2 i programmet. - Korleis kan kommunane utnytte tilflytningspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for frilutsliv og aktvitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane? Desse punkta representerer som følgje av arbeidet i prosjektet dei fremste flaskehalsane for verdiskaping mellom Leikanger, Luster og Sogndal. Dokumentasjonen bak valet av tema er omhandla i samfunnsanalysen. I søknaden til fase 2 vil vi leggje opp til å arbeide med desse problemstillingane, og avklare og gjennomføre tiltak for å imøtekomme utfordringane. Ein prosjektplan vil konkretisere korleis vi skal arbeide med desse problemstillingane. Kva vert det søkt om stønad til? Det vert søkt om støtte til å gjennomføre prosessar i regionen som skal leie til utarbeiding av strategiar og tiltak innafor temaa som er vald for fase II. Kostandene til dette vil vera: - prosjektleiing, inkl. kontorhald, tekniske hjelpemiddel m.v. - utgreiingsarbeid i kommunane, - gjennomføring av møte, reise-/oppholdskostnader i regionen, - studieturar til relevante regionar - deltaking i nettverk i programmet i regi av Kompetansesenter for distriktsutvikling - kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema regionen ynskjer å utvikle strategiar og tiltak innafor i programperioden, - ev. tapt arbeidsforteneste for eksterne deltakarar.. Rammer og eigeninnsats Det vert vist til følgjande frå utlysingsteksten: KMD dekker inntil 50 pst. av tilskuddsberettigede kostnader, jf. pkt. 4 Hva det kan søkes om støtte til. Det vil maks kunne oppnås 3 mill. kroner i tilskudd fra KMD for hele prosjektperioden. Egeninnsats knyttet til prosjektledelse og utredningsarbeid kan regnes som del av medfinansieringen fra byregionene.

69 Det vert søkt om ei årleg støtte på 1 mill. kroner til fase II i programmet. Som i fase 1 vil kommunane sin eigeninnsats vere i for av deltaking i eigar-, styrings- og referansegruppe og anna deltaking i programmet. Vurdering: Rådmannen vurdering søknad og deltaking i utviklingsprogrammet samspel og verdiskaping i kommunane Leikanger, Luster og Sogndal som eit godt verktøy for auka verdiskaping i området. Gjennom fase I er det klargjort viktige problemstillingar som kommunane kan arbeide vidare med i fase II, og som kan utløyse større verdiskaping for kommunane. Programmet gjev ein god arena for samarbeid på nærings- og utviklingsområdet for dei tre deltakande kommunane. Desse kommunane har dei seinare åra hatt ein positiv folketalsutvikling og auka sysselsetjing. Deltaking i programmet kan bidra til å vidareføre denne utviklinga. Sogndal, den Jostein Aanestad rådmann

70 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 20/15 Arkivsak: 14/ ittel: Saksprotokoll: " regionprogrammet - Samspel og verdiskapingsgrad i Sognekomm%nar - Utviklingsprogrammet &andsaming: 'edtak: Formannskapet er informert om resultat frå fase I i utviklingsprogrammet samspel og verdiskaping i kommunane Leikanger, Luster og Sogndal og søkje om deltaking i fase 2 av Utviklingsprogrammet for byregionar Byregionprogrammet. Følgjande tema kan inngå i fase II i programmet: - Korleis kan kommunane utnytte tilflytningspotensialet og næringspotensialet knytt til nye former for friluftsliv og aktivitetsbasert reiseliv? - Korleis kan kommunane bidra til å sikre eksisterande og leggje til rette for nye, statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar i kommunane? - Korleis kan vi kople og utnytte kompetansemiljøa i kommunane til innovasjon og nyskaping i kommunane?

71 Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 15/ Fjærland Idrettslag - Søknad om fritak for eigedomsskatt Rådmannen si tilråding: Søknad om fritak for eigedomsskatt for Fjærland Idrettslag sitt klubbhus, gnr. 151, bnr. 2, fnr. 3, vert imøtekomen. Fritaket gjeld frå og så lenge eigedomen vert nytta til ålmenne føremål. Vedtaket er gjort med heimel i eigedomsskattelova 7a. Prenta vedlegg: 1. Søknad dagsett Uprenta vedlegg: 1. Detaljert skattesetel 2. Oversyn over fritak etter eigedomsskattelova 7a eller 7b. Saksutgreiing: Bakgrunn: Søknaden gjeld Fjærland Idrettslag sitt klubbhus. Idrettslaget har ikkje tidlegare søkt om fritak for eigedomsskatt. Fritak for eigedomsskatt må vurderast etter eigedomsskattelova 7a. Etter denne paragrafen kan kommunestyret heilt eller delvis frita eigedomar til stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. I merknadene til lova vert m.a. idrettsanlegg nemnd som eigedomar som kan verte fritekne. Vurdering: Det er to hovudvilkår for fritak for skatteplikta. Objektet må «gagne» kommunen og fritaket må ikkje vere konkurransevridande, t.d. at aktiviteten som objektet vert knytt til, er ein aktivitet som private selskap driv. Fjærland Idrettslag har ikkje inntektsbringande aktivitetar på anlegg sitt utover det som er knytt til laget sin aktivitet. Utifrå prinsippet om likehandsaming vil rådmannen rå til at søknaden vert imøtekomen. Det vil vere mest tenleg å knytte fritaket til føremål og ikkje ein bestemt tidsperiode, og at vi i samband med den generelle takseringa kontrollerer at føremålet ikkje er endra. Sogndal, Jostein Aanestad Rådmann

72 Hei. Viser til informasjonsskriv fra Sogndal kommune om eiendomsskatt for Fjærland idrettslag har et idrettsanlegg med klubbhus satt opp på Gnr 151 Bnr 2 Fnr 3 Snr 0. På vegne av Fjærland idrettslag søkes det herved om fritak for eiendomsskatt for dette klubbhuset. Huset er lagerbygning og inneholder rekvisita / idrettsutstyr for idrettslaget. På vegne av Fjærland Idrettslag Arne Skjelten, styremedlem

73 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 21/15 Arkivsak: 15/1315 Tittel: Saksprotokoll: Fjærland Idrettslag - Søknad om fritak for eigedomsskatt Handsaming: Vedtak: Søknad om fritak for eigedomsskatt for Fjærland Idrettslag sitt klubbhus, gnr. 151, bnr. 2, fnr. 3, vert imøtekomen. Fritaket gjeld frå og så lenge eigedomen vert nytta til ålmenne føremål. Vedtaket er gjort med heimel i eigedomsskattelova 7a.

74 Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: Q10 &13 Arkivsaksnr.: 15/484-3 Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet * Tilråding: 1. Kommunestyret støttar Statens vegvesen sin langsiktige strategi for riksvegnettet med to hovudsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Kommunestyret støttar Statens vegvesen si klåre tilråding om tunnel frå Borlaug til Bjøberg og ei vidare opprusting av Rv 52 Hemsedalsfjellet som det ein hovudsambandet. Med samankopling av Rv5 vil dette gje eit godt hovudsamband mellom aust og vest og gje svært god regional effekt for Sogn og Fjordane og Sunnmøre. 2. E16 over Filefjell bør fullførtast som planlagt. 3. Kommunestyret tilrår at det vert sett i gang KVU for Sognefjellstunnelane og at Fylkesveg 55 på strekninga Sogndal Lom vert omklassifisert attende til riksveg. 4. Val av Rv 52 med forlenging med Rv 5 som eitt av to aust-vest sambandet bør gje grunnlag for å prioritere og forsere følgjande viktige samferdsletiltak langs Rv 5 i kommunen: 1. Miljølok gjennom Sogndal sentrum. 2. Tunnel Hagalande Valeberg. 3. Mindre trafikk-tryggingstiltak (ny undergang ved industrifeltet på Kaupanger, forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen, gangveg mellom avkøyrsla til Mundal og industrifeltet i Fjærland m.v.). Vedlegg: Høyringsbrev Samandrag av aust-vest utgreiinga Lysark om hovudpunkt i Aust-vestutgreiing Uprenta vedlegg Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som er å finne her: Saksframlegg 1. Utgreiinga til SVV om aust-vest sambandet Statens vegvesen (SVV) har gjennomført ei utgreiing om vegsamband mellom Austlandet og Vestlandet, som no er ute på høyring. Frist for synspunkt og kommentarar er sett til 8. mai Utgreiinga har først og fremst analysert tenkelege utbyggingar av riksvegsamband mellom sentrale Austlandet og Vestlandet for å få grunnlag til å føreslå kva for aust-vestsamband som bør prioriterast når vegsambanda over fjellet skal utbetrast. Utgreiinga er ein del av strategi- og analysearbeidet til

75 Nasjonal transportplan , og vert eit viktig grunnlag for komande revisjonar av Nasjonal transportplan. Det er i arbeidet med Nasjonal transportplan at dei økonomiske prioriteringane skjer. Utgreiinga har først og fremst eit nasjonalt perspektiv der merksemda er retta inn mot korleis transportbehovet mellom Austlandet og Vestlandet skal kunne ivaretakast i framtida. Dei lokale og regionale transportane innanfor høvesvis Austlandet og Vestlandet er i liten grad vurderte. Vi må også merke oss at utgreiinga er på eit strategisk og overordna nivå, og at den er meir overordna enn ei konseptvalutgreiing (KVU). Vi har ulike utgreiingsnivåa i samband med planlegging og gjennomføring av større utbyggingsprosjekt på riksvegnettet. - Løyvingar til riksvegnettet blir gitt i dei årlege statsbudsjetta. - Grunnlag for dei årlege statsbudsjetta er Statens vegvesen sitt handlingsprogram, som er ei detaljering av dei fire første åra av Nasjonal transportplan. - Nasjonal transportplan har eit perspektiv på ti år. Dei fire første åra blir rekna som mest konkrete, mens dei seks siste er meir retningsgivande for prosjekt som ein ventar skal kome i posisjon ved neste rullering, dvs. at dei rykkjer opp til første fireårs periode. I tillegg inneheld stortingsmeldinga, som blir laga i samband med handsaminga av NTP, ein del tekstlege merknader som tidvis må sjåast på som føringar gjerne for å få prosjekt som ikkje er inne i siste seks-årsperiode i betre posisjon ved neste rullering av NTP. - Som ein del av arbeidet med NTP blir det utarbeidd rutevise utgreiingar. Desse inneheld ein presentasjon av status for dei enkelte riksvegrutene ved inngangen til rulleringa av NTP og gjer greie for utfordringar, mål, strategiar, tiltak og investeringsbehov i eit 30 års perspektiv. - I 2005 innførte Stortinget eit nytt element i planprosessen. For alle statlege prosjekt med kostnadsramme over 750 mill.kr. som skal inn i NTP skal det gjennomførast ei tidleg kvalitetssikring av ekstern konsulent (KS1). Som grunnlag for kvalitetssikringa skal det vere gjennomført ei konseptvalutgreiing (KVU), der transportbehov og andre samfunnsbehov blir analyserte og der ein vurderer ulike prinsipielle måtar å løyse behova på. Ein KVU kjem før planlegging etter Plan- og bygningsloven og har inga formell eller lovpålagt knyting til denne. I aust-vestutgreiinga skriv Statens vegvesen m.a.: «Utredningen er på et strategisk og overordnet nivå. Den er mer overordnet enn en konseptvalgutredning (KVU) selv om den har visse trekk som er felles med en KVU. Utredningen ser også videre enn de rutevise utredningene. Disse er i hovedsak konsentrert på realistisk utbygging av eksisterende riksveger, men vi i øst-vest utredningen også har analysert helt nye veglinjer som kan gi store innkortinger, men også medfører store utfordringer.» Ved handsaming av denne utgreiinga er det viktig å vere klar på kva utgreiingsnivå denne rapporten er på: Han er på eit strategisk nivå før KVU. Han skal vere grunnlag for å prioritere eitt eller to hovudsamband mellom austlandet og vestlandet. Han vil gi føringar for arbeidet med KVU og NTP. Føremålet med utgreiinga har vore å analysere kva betyding og funksjon dei ulike aust-vest sambanda har no og kva dei vil få fram mot Utgreiinga skal gje grunnlag for å fastlegge ein strategi for utvikling av aust-vestsambanda for å prioritere mellom dei ulike sambanda. I tillegg skal utgreiinga danne grunnlag for å vurdere behova for KVU-ar eller andre utgreiingar av enkelte

76 samband/korridorar. Denne utgreiinga er først og fremst konsentrert om dei alternative vegsambanda mellom Oslo og Bergen, dvs. E16, Rv 52, Rv 7 og E134. Utgreiinga har eit nasjonalt perspektiv. Merksemda er retta inn mot korleis transportbehovet mellom Austlandet og Vestlandet skal kunne ivaretakast best mogleg. Utgreiinga ser i liten grad på dei lokale og regionale transportane innanfor høvesvis Austlandet og Vestlandet. Utgreiinga skal: «Gi et helhetsbilde av øst-vest forbindelsene og hvordan de enkelte forbindelsene samvirker og konkurrerer med hverandre i dag og i et framtidsperspektiv fram mot Beskrive funksjonen for de enkelte øst-vest forbindelsene Beskrive utfordringene for og mulighetene til å klare oppgavene og leve opp til sin funksjon. Beskrive mulig utvikling av både de enkelte forbindelsene og øst-vest forbindelsene som helhet. Gi grunnlag for å kunne foreslå en overordnet strategi for utvikling av øst-vest forbindelsene. Gi en vurdering av behovet for KVUer for enkelte øst-vestforbindelser.» Alle sambanda over fjellet har viktige regionale og lokale oppgåver, men i denne utgreiinga er det først og fremst dei nasjonale oppgåvene som er framheva. Det betyr at Statens vegvesen har analysert korleis vegsystemet bør utviklast for å binde saman landsdelane på ein effektiv måte. Vidare skal systemet gje både næringsliv og befolkning sikre, raske, pålitelege og miljøvennlege transportar mellom aust og vest. Det har vore nødvendig å ta omsyn til at dei forskjellige vegsambanda over fjellet har ulik regional og lokal betyding. Krav til betre vinterregularitet Det meste av vegtrafikken mellom Austlandet og Vestlandet må passere høgfjellet med fleire bratte stigningar og risiko for stenging eller kolonnekøyring vinterstid. På fleire av strekningane kan framkoma på vegen vere ei utfordring med små moglegheiter for omkøyring. Der det er mogleg med omkøyring, kan omkøyringa gje vesentleg lengre køyretider og høgare kostnader for næringsliv og befolkning. Alle fjellovergangane har vesentleg lågare vintertrafikk enn sommartrafikk, trafikken er ofte tre til fire gongar høgre om sommaren enn om vinteren. For å gje næringslivet betre transport har det vore eit mål for utgreiinga å finne utviklingsalternativ som gjev betre regularitet vinterstid. Det er eit mål å redusere stigningane på dei viktigaste vegsambanda til maksimalt 5 prosent, helst mindre. Det er likevel eit mål at så mykje som mogleg av godstransporten mellom endepunkta Oslo og Bergen skal gå med jernbane. Alternative utviklingar av vegnettet Ved hjelp av transportmodellar har Statens vegvesen analysert ei mogleg utvikling av kvar enkelt riksvegrute mellom aust og vest og kva fordeling av trafikken dette vil gje Det er etablert tre referansealternativ for berekningane i denne rapporten. - Referansealternativ 0 inneheld alle prosjekt som er med i transportetatane og Avinor sine grunnprognosar. Det betyr at alle prosjekt som har anleggsstart før 2018 etter transportetatane sine handlingsporgram Referansealternativ 0+ inneheld, i tillegg til prosjekta i alternativ 0, m.a. E6 utbygd til vegnormalstandard på strekninga Oslo Otta, E18 og E39 utbygd til vegnormalstandard på heile strekninga Oslo Stavanger Bergen med ferjefri strekning Stavanger - Bergen, E16 utbygd til vegnormalstandard mellom Bergen og Voss samt mellom Sandvika og Hønefoss. Referansealternativ 0+ vil vere samanlikningsalternativ for alle berekningane.

77 - Referansealternativ 0++ inneheld ein ferjefri E39 frå Bergen til Trondheim i tillegg til prosjekta i 0+. Alternativa som er nord for Filefjell er samanlikna mot referanse-alternativ 0++. Dette er gjort for å kunne vurdere ferjefri E39 sin påverknad på dei ulike alternativa. Følgjande utviklingsalternativ mellom Oslo og Bergen er analyserte i rapporten: - E16 over Filefjell - Rv 52 over Hemsedal - Fv 7 over Hardangervidda via Gol - Fv 7 over Hardangervidda via Tunhovdfjorden - E134 over Haukeli til Haugesund via Seljord - E134 over Haukeli til Haugesund via Rauland - E134 over Haukeli via Rauland med arm til Odda og Bergen I tillegg er følgjande vegsamband mellom aust og vest analyserte: - Rv 5 som forlenging av alternativa E16 eller Rv 52 med ny flytebru som erstattar ferjesambandet Mannheller Fodnes - Rv 15 over Strynefjellet - E136 over Romsdalen, Vestnes Dombås - Fv. 55 Sognefjelltunnelar. I alle alternativa får vegane vegnormalstandard som medfører tofeltsveg med 8,5/10 meter breidde og hovudsakleg hastigheit på 80 km/t. Sambanda mellom det sentrale Austlandet og Vestlandet Det er liten konkurranse mellom E134 i eksisterande trasé og dei tre andre sambanda over fjellet. Det betyr at dei betener ulike område i dag. Tiltak på E16, Rv 52 og Rv 7 vil difor gje liten nytte for trafikantar som bruker E134 i dag, sjølv om ei stor utbygging av Rv 7 kan gje ein viss overflytting av trafikk frå E134 til Rv 7. Alternativet med utbygging av E16 vil gje lite overføring av trafikk frå dei andre fjell-overgangane. Dette heng saman med at E16 i aust i stor grad betener Mjøs-regionen via fv 33 og Gudbrandsdalen via fv 51 over Valdresflya. For trafikk mellom endepunkta Oslo og Bergen er E16 lite brukt. Utbygging av Rv 52 over Hemsedal vil medføre at om lag halvparten av trafikken på Rv 7 over Hardangervidda vert flytta over til Rv 52. For dei andre fjellovergangane vil denne utbygginga gje ein avgrensa effekt. For Rv 7 er det analysert to utbyggingsalternativ; eit via Gol og eit via Tunhovdfjorden. Utbygging via Gol vil føre til at ein del trafikk frå E16 køyrer over Golsfjellet til Rv 7, noko som medfører at E16 får mindre trafikk over Filefjell. Det blir også ei avgrensa overflytting av trafikk frå E134. Ei utbygging av Rv 7 via Tunhovdfjorden vil gje om lag den same omfordelinga av trafikk som i alternativet over Gol. Trafikken på Rv 7 vil auke i avgrensa grad samanlikna med alternativet om Gol. For E134 er det analysert tre utbyggingsalternativ; to til Haugesund og eit alternativ med utbygging til Jøsendal via Rauland og vidare til Bergen via Odda. Utbygging av E134 medfører ei vesentleg større overføring av trafikk frå Rv 7 over Hardangervidda. Dette har samanheng med at E134 vil bli eit raskare samband med snarvegen over Rauland. Trafikk frå Bergensregionen og frå Stavangerregionen vil køyre ferjefri E39 til Haugesund og vidare på E134 mot Austlandet. Dersom utbygging av E134 via Rauland til Jøsendal vert supplert med utbygging vidare mot Bergen via Odda, vil det bli enda større overføring av trafikk frå Rv 7 over Hardangervidda. Andre analyserte vegsamband

78 Av dei andre analyserte alternativa er det berre utbygging av Rv 5 mellom Lærdal og Skei med ny bru over Sognefjorden (erstatning for ferjesambandet Mannheller Fodnes) som påverkar trafikken på sambanda mellom Oslo og Bergen. Utbygging av Rv 5 gjer at trafikken på Rv 52 over Hemsedal aukar ytterlegare samanlikna med Rv 52-alternativet ovanfor. Det vil bli ein viss reduksjon av trafikken på Rv 15 over Strynefjellet og E16 over Filefjell fordi det vil bli raskare å køyre E39/Rv 5/Rv 52 enn over Strynefjellet frå Sunnmøre. Regionale og lokale funksjonar Utgreiinga er først og fremst konsentrert om dei nasjonale oppgåvene som vegsambanda mellom aust og vest har. Det vert også peika på at alle riksvegsamband mellom aust og vest er viktige for dei regionar og kommunar dei går gjennom.e16 er viktig for reiseliv og anna næringsliv i Valdres. Rv 7 og Rv 52 er viktig for reiseliv og næringsliv i Hallingdal, Hemsedal og Hardanger/ Hardangervidda. E134 er viktig for reiseliv og næringsliv i Telemark og Haukeli Det vert også peika på at regionforstørring vil vere ein anna mogeleg regional konsekvens av betre vegsamband. Statens vegvesen meiner likevel at dei regionale og lokale effektane ikkje har avgjerande innverknad for prioritering av hovudsvegsambanda mellom aust og vest. Dei lokale effektane må likevel vegast opp mot dei nasjonale effektane når ein skal vurdere ulike strekningar for enkelte ruter. Langsiktig utviklingsstrategi Statens vegvesen føreslår at E134 bør veljast som eit av hovudsambanda mellom Austlandet og Vestlandet. Statens vegvesen føreslår ein langsiktig strategi der utbygging av E134 vert gitt høgste prioritet. Med utbygging av ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen, vil E134 kunne betene heile området mellom Stavanger og Bergen dersom det vert satsa på utbygging av E134 fram til Haugesund. E134 vil bli nyttig for heile Vestlandet sør for Bergen. Statens vegvesen meiner difor at ein bør velje ein strategi for utvikling av E134 med utbetring av vegen på heile strekninga mellom Drammen og Haugesund. Statens vegvesen sine transportanalysar viser at E134 i hovudsak ikkje kan dekke dei behova som dei andre vegsambanda mellom Bergen og Oslo dekker i dag. Rv 7 over Hardangervidda kan vere eit mogleg unntak. På bakgrunn av dette meiner Statens vegvesen det er nødvendig å prioritere ytterlegare eit samband over fjellet mellom Austlandet og Vestlandet. Det er ein viss konkurranse mellom E134 og Rv7 fordi dei ligg nær kvarandre og at dei til ein viss grad tek i vare dei same nasjonale behova. Ved ei utbygging av E134 med arm mot Bergen, vil E134 ta over dei nasjonale oppgåvene som Rv 7 over Hardangervidda har i dag. Statens vegvesen meiner at det andre prioriterte riksvegsambandet over fjellet bør vere Rv 52 over Hemsedal eller E16 over Filefjell. Rapporten trekker fram følgjande argument/grunngjeving for å velje Rv 52 over Hemsedal: - Rv 52 kan bli ein del av eit rakst samband mellom Austlandet og Sogn og Fjordane som fortset i Rv 5 med ei ny bru over Sognefjorden som erstatning for ferjesambandet Fodnes Mannheller, og vidare fram til ferjefri E39 ved Skei. Etter utbygging av ferjefri E39 vil dette også gje eit raskt samband til Sunnmøre. - Rv 52 over Hemsedal har også ei viktig oppgåve som alternativt samband mellom Oslo og Bergen. Sjølv med ei prioritering av E134 med arm til Bergen, vil det ta lang tid før denne er på plass. Inntil dette skjer vil Rv 52 over Hemsedal vere det viktigaste sambandet mellom Oslo og Bergen. - E16 har god vinterregularitet, og den vil bli endå betre med dei utbyggingar som no vert gjort. I tillegg vil utbygging av E16 mellom Sandvika og Hønefoss samt mellom Voss og Arna gje kortare reisetid på sambanda både over Valdres og Hemsedal. Ei satsing på sambandet over Rv 52 medfører også ei satsing på Rv 7 mellom Hønefoss og Gol. Rapporten trekker fram følgjande argument/grunngjeving for å velje E16 over Filefjellet:

79 - Det vert allereie gjennomført ei omfattande utbygging av E16 over Filefjell og på andre strekningar på E16. Dette gjer at kostnadane med å vidareføre utbygginga på E16 ikkje vert så store. Reistidsvinstane av vidare utbygging på E16 vil heller ikkje bli så store. - E16 er ein lengre veg mellom Oslo og Bergen, men den er ein viktig del av sambandet frå Mjøs-området og delar av Gudbrandsdalen mot Vestlandet. Denne trafikken får betre tilhøve med dei utbyggingane som no vert gjert over Filefjellet. Ved ei avveging mellom å prioritere Rv 52 eller E16 som det andre hovudvegsambandet mellom Austlandet og Vestlandet, meiner Statens vegvesen at det er strategisk mest framtidsretta å prioritere alternativet Rv 7/Rv 52 over Hemsedal. Det gir raskare samband mellom Oslo og Bergen. På same tid vil det gje vidare utviklingsmoglegheiter mot Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Det er lagt til grunn at pågåande utbygging av E16 over Filefjell vert fullført. Desse utbyggingane vil medføre at også E16 får god standard på lange strekningar. For Rv 7 over Hardangervidda medfører dette at det ikkje bør gjennomførast utbygging av lange tunnelar. Det kan bli aktuelt med mindre og lokale tiltak for m.a. å ta vare på reiseliv og villrein. Ei utbygging av Rv 5 med bru over Sognefjorden ser Statens vegvesen på som ein naturleg del av ein langsiktig strategi for utvikling av Rv 52 som eit hovudsamband mellom aust og vest. Ei slik utbygging vil gje meir trafikk over Hemsedal og dermed auka nytte for tiltak på Rv 52. Utbygging av Rv 5 har ikkje avgjerande innverknad for val av utviklingsstrategi for aust-vestsambanda. Statens vegvesen meiner at tiltak på Rv 7 mellom Hønefoss og Gol, på Rv 52 over Hemsedal samt på E16 mellom Borlaug - Bergen og Sandvik Hønefoss bør prioriterast før tiltak på Rv 5. Når det gjeld Sognefjellstunnelane har det vore Statens vegvesen si meining å vurdere behovet for å gjennomføre ein KVU. Statens vegvesen sine analysar viser at ei utbygging av Sognefjells-tunnelane vil gje liten effekt. Statens vegvesen meiner difor at det ikkje er behov for ein KVU på Sognefjelltunnelane. 2. Behov for lokale tiltak for rv 5 gjennom kommunen. SVV peiker på Rv 52 med forlenging med Rv 5 som det tilrådde aust-vest sambandet i tillegg til E 134. Det vil vera behov for å gjennomføre tiltak ved Rv 5 gjennom kommunen dersom Rv 52/Rv 5 vert vald som eit av to aust-vestsamband. Ut over ny Loftesnesbru, som er under utbygging, har kommunen tidlegare peika på følgjande tiltak som bør gjennomførast: 1. Gjennomkøyring i Sogndal sentrum Gravensteinsgata har høgast trafikktal på heile Rv 5. Strekninga i Gravensteinsgata er prega av låg trafikktryggleik, miljøulemper frå trafikken og til tider opphoping av trafikk. Det er reguleringsmessig lagt til rette for bygging av miljølok i Gravensteinsgata. I 2007 vart det gjennomført ein moglegheitsstudie for miljølokk i Gravensteinsgata. Denne viser ein utbyggingskostnad på 180 mill. kroner, +/- 25 %. Tiltaket er viktig ut frå omsynet til trafikktryggleik, miljø, effektiv trafikkavvikling og som grunnlag for utvikling av Sogndal sentrum. Kommunestyret har i økonomiplan gjort følgjande vedtak: «Vi skal arbeide for utbygging av sykkelfelt langs riksveg 5 i samsvar med sykkelplan. Vi skal i løpet av 2015 saman med Statens vegvesen få vurdert ulike gjennomkøyringar i sentrum for å betre trafikkavviklinga. Vurderinga av ulike finansieringsordningar inkludert lokal medfinansiering må vere ein del av arbeidet.» SVV og kommunen har starta dette arbeidet, og det er venta at rapport vil liggje føre tidleg haust Strekninga Hagalandet Valeberg

80 Denne strekninga er prega av til dels dårleg vegstandard og mange ulykker. Kommunestyret har i økonomiplan gjort følgjande vedtak: «Vi skal vidare arbeide for eit betre alternativ til dagens veg Hagalandet - Valeberg.» Det er ønskeleg å få nærare greitt ut ein tunnel frå området der ny veg etter utbygging av ny Loftesnesbru stopper til Valeberg. Ei slik løysing vil gjere strekninga langt meir trafikksikker og gje redusert køyretid. Tiltaket kan også leggje til rette for gode løysingar for syklande mellom Sogndal og Kaupanger. 3. Andre mindre tiltak Kommunen har gjennom regulering lagd til rette for ny undergang under Rv. 5 ved industrifeltet på Kaupanger. Dette vil betre trafikk-tryggleiken for mjuke trafikantar i området. Vi har også vedteke reguleringsplan for forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen. Dette tiltaket kan bli gjennomførd som ein del av utbygginga av ny Loftesnesbru. Tiltaket vil betre trafikktryggleiken og trafikkavviklinga på Rv 5. Det er også løyvd midlar til å betre trafikktrykkleiken i Fjærland, mellom avkøyrsla til Mundal og avkøyrsla til industrifeltet. 3. Vurderingar Rådmannen vil vise til at føremålet med den framlagde utgreiinga har vore å analysere kva betyding og funksjon dei ulike aust-vest sambanda har no og kva betyding dei vil få fram mot Utgreiinga sitt primære føremål er å greie ut tenkelege utbyggingar av riksvegsambanda mellom sentrale Austlandet og Vestlandet for å få grunnlag for å føreslå kva aust-vestsamband som bør prioriterast når vegsambanda over fjellet skal utbetrast. Aust-vest utgreiinga og dei rutevise utgreiingane som blir utarbeidde som del av rulleringa av Nasjonal transportplan, skal gje eit grunnlag for å føreslå ein langsiktig strategi for utvikling av vegsambanda mellom Austlandet og Vestlandet. I utgreiinga går det fram at sjølv om dei omtalte vegsambanda har klare regionale funksjonar er det funksjonen som hovudvegsamband mellom Austlandet og Vestlandet som er sentral. Rv 5 (Florø- Førde/parallell med E39 Førde-Skei/Skei-Lærdal) blir likevel løfta fram. Det blir gjort hovudsakleg av to grunnar: Aksen går tvers igjennom Sogn og Fjordane og kan difor knytte heile fylket til eit av dei tilrådde aust-vest sambanda. Aksen gir ein trafikkauke til lenka E16/Rv 52 (Hemsedal) og dermed ein betring i nettonytte. For fylke og kommunen er dette særs positivt. Ei tilkopling som skissert i aust-vest utgreiinga, legg til grunn ei bru Mannheller-Fodnes og langsiktig satsing på Rv 5 som nord-sør samband gjennom fylket. Dette opnar for utvikling langs heile denne aksen. Denne aksen er avhengig av at E16/Rv 52 blir valt som hovudsamband aust-vest, ikkje Rv 7 over Hardangervidda. I rapporten er Rv 5 med bru over Sognefjorden omtalt slik: «Alternativet gir en betydelig vekst over rv.52 Hemsedal og en betydelig reduksjon over rv.7 Hardangervidda. Veksten er betydelig større enn for rv.52 alternativet som vi har beskrevet tidligere. Dette skyldes at rv.52 i dette alternativet har fått god kobling mot Sogn og Fjordane og via E39 videre opp til Ålesund. Dette innebærer også at trafikken over Strynefjellet blir redusert.» Av dei skisserte alternativa er det berre E134 som har positiv nettonytte. E16/Rv 52 får ein svakt negativ nettonytte dersom Rv 5 gjennom Sogn og Fjordane blir kopla på. Val av Rv 52 med forlenging med Rv 5 som eitt av to aust-vest sambandet bør gje grunnlag for å prioritere og forsere følgjande viktige samferdsletiltak langs Rv 5 i kommunen:

81 1. Miljølok gjennom Sogndal sentrum 2. Tunnel Hagalande Valeberg 3. Mindre trafikk-tryggingstiltak (undergang ved industrifeltet på Kaupanger, forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen, gangveg mellom avkøyrsla til Mundal og industrifeltet i Fjærland) Jostein Aanestad -rådmann-

82

83

84 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET 3 FORORD Øst-vest-forbindelsene har vært diskutert en lang tid. Stortinget har i 1975 og 1992 vedtat at stamvegforbindelsen mellom Oslo og Bergen skal gå over Filefjell. I NTP ble det sagt at E16 er den viktigste vegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland/Sogn og Fjordane. Men også E134 over Haukeli ble pekt ut som en av de viktigste vegene i landet. Statens vegvesen gjennomførte i 2005/2006 en øst-vest-utredning for blant annet å svare på spørsmål fra Stortinget om arbeidsdelingen mellom rutene mellom øst og vest. Det har vært en utvikling av både infrastruktur, traikk og planlegging eter den forrige utredningen som gjør at det var behov for å oppdatere øst-vest utredningen fra 2006 og utvide det geograiske omfanget av denne. I den forrige utredningen ble det heller ikke gjort noen prioritering mellom de enkelte rutene. Hensikten med utredningen har vært å analysere hvilken betydning og funksjon de ulike øst-vest forbindelsene har nå og vil få fram mot Det er et stort behov for å bedre vinterregulariteten på fjellovergangene og gi næringsliv og befolkning mer forutsigbar transport. Utredningen har først og fremst analysert tenkbare utbygginger av riksvegforbindelsene mellom sentrale Østlandet og Vestlandet for å få grunnlag å foreslå hvilke av øst-vest forbindelsene som bør prioriteres når vegforbindelsene over fjellet skal utbedres. Utredningen blir et viktig grunnlag for kommende revideringer av Nasjonal transportplan. Det er i dete arbeidet de økonomiske prioriteringene skjer. Utredningen har også vurdert behovet for KVUer av enkelte forbindelser eller korridorer. Både ly og jernbane har en viktig rolle for transporten mellom øst og vest. Flyet tar om lag 50 prosent av persontransporten og jernbane 20 prosent mellom Oslo og Bergen. Jernbanen har også en stor markedsandel av stykkgods mellom henholdsvis Oslo og Bergen og Oslo og Stavanger. Vi har i utredningen ikke analysert i hvilken grad tiltak på jernbanen kan erstate utbedringer av vegene over fjellet. Vi har forutsat at det satses på jernbanen, slik at toget kan fortsete å ha en vesentlig betydning. I utredningen har vi i samarbeid med Jernbaneverket derfor lagt inn store utbedringer av jernbanen og økt togtilbud. Vi har lagt disse utbedringene til grunn i alle de alternative variantene av å utbedre vegforbindelsene over fjellet. Selv med utbedring av jernbanen vil både person- og godstransport på veg over fjellet fortsete å øke. Tryggere og mer pålitelige vegtransporter vinterstid er derfor viktig både for befolkning og næringsliv. Vi har ikke forutsat endringer i lytilbudet i våre analyser, men lyet vil naturligvis fortsat ha en vesentlig betydning for persontransporten mellom øst og vest. For å gjennomføre utredningsarbeidet ble det etablert en prosjektgruppe bestående av følgende personer: Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet, prosjektleder Kjell Kvåle, Statens vegvesen Region vest, prosjektsekretær Bjørn Alsaker, Statens vegvesen Region vest Solveig Hovda, Statens vegvesen Region sør André Moltubakk, Statens vegvesen Region midt Kasia Szary-Skadell, Statens vegvesen Region øst Jan Martinsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hanne Hvidsten, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gudmund Nilsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Vilrid Femoen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Oskar Kleven, leder for NTPs transportanalysegruppe Marius Fossen, Jernbaneverket Helge Bontveit, Jernbaneverket Det har vært en stor interesse for utredningen, og Statens vegvesen har motat mange innspill fra forskjellige ofentlige og private organisasjoner og interesseforeninger i løpet av arbeidet. Prosjektet har også organisert to innspillseminarer for å informere om arbeidet og gi mulighet for alle interessenter å komme med innspill og forslag. Det første seminaret 11. juni 2014 var konsentrert om dagens situasjon, utfordringer og behov, mens det siste seminaret 1. desember ble viet til diskusjon av resultatene fra analysene av de forskjellige løsningsalternativene. Prosjektet har lagt vekt på en åpen og inkluderende arbeidsform. Prosjektledelsen har i mange ulike sammenhenger informert om arbeidet og git muligheter til innspill og kommentarer. Jernbaneverket har deltat i utredningen, men utredningen har først og fremst behandlet utviklingen av vegsystemet mellom øst og vest. Utredningen er derfor et innspill fra først og fremst Statens vegvesen til det videre arbeidet med Nasjonal transportplan.

85 4 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET

86 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET 5 SAMMENDRAG Statens vegvesen gjennomførte i 2005/2006 en strategisk utredning om vegforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet. Målet for denne var å besvare spørsmål fra Stortinget om arbeidsdelingen mellom vegrutene mellom øst og vest (E16, rv 52, rv 50, rv 7 og E134). Samtidig skulle utredningen være et grunnlag for en samlet strategi for utvikling av stamvegnetet mellom Østlandet og Vestlandet. I denne utredningen ble det konkludert med at alle vegforbindelsene over fjellet som nå er riksveg har viktige oppgaver og behov for utvikling. Selv om det har vært en utvikling av viktige deler av transportinfrastrukturen mellom øst og vest er behovene fortsat store, og kravene fra næringsliv og befolkning til mer efektive og pålitelige transporter har økt vesentlig. For å klare å gjennomføre en større satsing, er det behov for en sterkere prioritering av hvilken eller hvilke vegforbindelser man først og fremst bør utvikle. Stortinget har tidligere utpekt E16 over Filefjell som hovedvegforbindelsen mellom Oslo og Bergen. I Nasjonal transportplan beskrives både E16 og E134 som viktige nasjonale vegforbindelser. Statens vegvesen har imidlertid ønsket å inkludere også rv 7 og rv 52 i en analyse av vegforbindelsene mellom Oslo og Bergen. I tillegg har vi ønsket å utvide perspektivet til å se på også andre riksvegforbindelser mellom øst og vest. Det er også nødvendig å ta hensyn til den rollen og utviklingsmuligheten som jernbanen og lutfarten har. På bakgrunn av dete har Statens vegvesen i samarbeid med Jernbaneverket gjennomført en ny utredning av forbindelsene mellom øst og vest. Denne gangen er arbeidet utvidet med E136 gjennom Romsdalen, rv 15 over Strynefjellet og rv 5 som forlengelse av rv 52/E16 mot Sogn og Fjordane og videre mot Sunnmøre. I tillegg en utbygging av tunneler over Sognefjellet for å knyte sammen indre Sogn med E6 nordover via Lom analysert. Dete skyldes at det i Nasjonal transportplan sies at det lokalt arbeides med planer for tunneler over Sognefjellet, og at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av vegens status og behov for utredninger. Vegen over Sognefjellet er fylkesveg i dag. For jernbanen er det gjort analyser av efekten for traikken mellom øst og vest ved utbygging av Ringeriksbanen og strekningen Arna Voss, utbedringer av Sørlandsbanen samt ny ruteplan for jernbanen. Hensikten med utredningen har vært å analysere hvilken betydning og funksjon de ulike øst-vest forbindelsene har nå og vil få fram mot Utredningen skal gi grunnlag for å fastlegge en strategi for utvikling av øst-vest forbindelsene for å prioritere mellom forbindelsene samt å vurdere behovet for KVUer eller andre utredninger av enkelte forbindelser/korridorer. Utredningen har først og fremst konsentrert seg om de alternative vegforbindelsene mellom Oslo og Bergen, dvs. E16, rv 52, rv 7 og E134, men også de andre riksvegforbindelsene mellom øst og vest er analysert. Alle forbindelsene over fjellet har viktige regionale og lokale oppgaver, men vi har først og fremst framhevet de nasjonale oppgavene. Dete innebærer at vi har analysert hvordan vegsystemet bør utvikles for å binde sammen landsdelene på en efektiv måte. Videre skal systemet gi både næringsliv og befolkning sikre, raske, pålitelige og miljøvennlige transporter mellom øst og vest. Det har 1. Er nå fylkesveg; fv. 50 samtidig vært nødvendig å ta hensyn til at de forskjellige vegforbindelsene over fjellet har ulik regional og lokal betydning. Både ly og jernbane har en viktig rolle for transporten mellom øst og vest. Flyet tar om lag 50 prosent av persontransporten og jernbane 20 prosent mellom Oslo og Bergen. Jernbanen har også en stor markedsandel av stykkgods mellom henholdsvis Oslo og Bergen og Oslo og Stavanger. Vi har i utredningen ikke analysert i hvilken grad tiltak på jernbanen kan erstate utbedringer av vegene over fjellet. Vi har forutsat at det satses på jernbanen, slik at toget kan fortsete å ha en vesentlig betydning. I utredningen har vi i samarbeid med Jernbaneverket derfor lagt inn store utbedringer av jernbanen og økt togtilbud. Vi har lagt disse utbedringene til grunn i alle de alternative variantene av å utbedre vegforbindelsene over fjellet. Selv med utbedring av jernbanen vil både person- og godstransport på veg over fjellet fortsete å øke. Tryggere og mer pålitelige vegtransporter vinterstid er derfor viktig både for befolkning og næringsliv. UTFORDRENDE FJELLOVERGANGER STILLER KRAV TIL BEDRE VINTERREGULARITET Mesteparten av vegtraikken mellom Østlandet og Vestlandet må passere høyfjellet. Dete innebærer lere brate stigninger og risiko for stenging eller kolonnekjøring vinterstid. Også andre forhold bidrar til at transporten tidvis er uforutsigbar og lite pålitelig. Eksempler er fare for skred, lom, risiko for traikkulykker og andre hendelser med dårlig skodde lastebiler. På lere av strekningene kan ulykker i eller vedlikehold av tunneler av og til bli et problem for framkommeligheten. Det er ote begrensete muligheter for omkjøring. Der disse mulighetene er til stede, kan omkjøring gi vesentlig lengre kjøretider. Sammen gir dete høye kostnader for næringsliv og befolkning i form av lange reisetider og lav forutsigbarhet og pålitelighet. På lere strekninger er det også dårlig traikksikkerhet. Alle fjellovergangene i vegsystemet har vesentlig lavere traikk vinterstid enn sommertid. Traikken er ote tre til ire ganger så høy om sommeren. Vinterstid skjer personreisene over fjellet for det meste med ly. Dete viser at dårlig regularitet vinterstid er et så stort problem for biltraikken at mange velger andre reisemåter eller lar være å reise. Turistraikken er stor på fjellovergangene, men denne er konsentrert til sommerhalvåret. Alle fjellovergangene er viktige for turistnæringen. For denne næringen er derfor lav regularitet vinterstid et stort problem fordi man i høy grad er avhengig av reiseliv som helårsnæring for å få tilstrekkelig lønnsomhet. For å gi næringslivet bedre transport har det vært et mål for utredningen å inne utviklingsalternativer som gir bedre regularitet vinterstid på fjellovergangene. For tungtransporten er brate stigninger et særlig stort problem. Vi har som mål å redusere stigningene på de viktigste vegforbindelsene til maksimalt 5 prosent, helst enda mindre. Gjennom å redusere stigningene og bedre standarden vil utslippene av klimagasser fra vegtraikken, spesielt tungtransporten, kunne bli redusert. Det er imidlertid et mål at så mye som mulig av godstransporten mellom endepunktene Oslo og Bergen skal gå med jernbane. Også Bergensbanen har en utfordrende fjellovergang som kan

87 6 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET gi problemer med lav forutsigbarhet ved dårlig vær. I tillegg er mangel på kapasitet for godstransporten en utfordring for jernbanen. Vi har valgt å legge inn utbedringer av jernbanen i alle våre utviklingsalternativ, slik at dete ligger til grunn for analysene av vegtraikkens utvikling. Flytraikken har stor betydning for persontransporten mellom Østlandet og Vestlandet. Den største utfordringen er mangel på kapasitet på Oslo og Bergen luthavner. Ifølge Avinor er det behov for ny rullebane både på Gardermoen og Flesland før Vi har imidlertid ikke analysert utfordringene i lutfarten. Det gjøres i andre pågående utredninger. MANGE ALTERNATIVE UTVIKLINGER AV VEGNETTET ER ANALYSERT Ved hjelp av transportmodeller har vi analysert en mulig utvikling av hver enkelt riksvegrute mellom øst og vest og hvilken traikkfordeling dete gir i I tillegg har vi analysert omlegging av fv. 55 over Sognefjellet til helårsveg i tunnel. Alle utviklingsalternativene er sammenlignet med et referansealternativ for I dete alternativet inngår alle vegutbygginger som, ifølge Nasjonal transportplan , skal være startet før I tillegg har vi forutsat at E6 er utbygget til Ota, E18 hele veien mellom Oslo og Kristiansand, E39 hele veien mellom Kristiansand og Stavanger samt som ferjefri veg mellom Stavanger og Bergen. Dete har vi gjort fordi dete er en utviklingsstrategi som er omtalt i gjeldende NTP, selv om bare deler av denne utbyggingen er prioritert i gjeldende planperiode. Vi mener det er riktig at traikkanalysene over fjellet i 2050 baserer seg på denne forutsetningen. Den vil til en viss grad påvirke traikkfordelingen over fjellet. I dete referansealternativet har vi også lagt inn utbygging av E16 mellom Sandvika og Hønefoss samt mellom Arna og Voss. Stortinget har ved behandlingen av NTP beslutet at strekningen Sandvika Hønefoss skal bygges ut sammenhengende, og første trinn starter i første ireårsperiode. EUs tunneldirektiv medfører krav til tiltak på delen Arna Voss. Begge utbyggingsstrekningene inngår i tre av de ire alternative vegforbindelsene mellom Oslo og Bergen, og er derfor viktige uavhengig av valg av utviklingsstrategi. For å få en bedre vurdering av de nordlige vegforbindelsene i utredningen har vi også en variant av referansealternativet der vi forlenger ferjefri E39 fra Bergen til Trondheim. I referansealternativet inngår også utbygging av jernbanen, både Bergensbanen og Sørlandsbanen, samt bedre togtilbud. Mellom Oslo og Bergen er følgende utviklingsalternativ analysert: E16 over Filefjell, nye tunneler Voss Borlaug og Borlaug Fagernes samt mindre utbedringer. Kostnad 15 mrd. kr. Rv 52 over Hemsedal, nye tunneler Voss Borlaug, Borlaug Gol (20 km med 3 % stigning) og Flå Hønefoss samt mindre utbedringer. Kostnad 19 mrd. kr. Rv 7 over Hardangervidda via Gol, nye tunneler Eidfjord Haugastøl (10+30 km med maksimal stigning på henholdsvis 5 og 3 %), Haugastøl Gol Flå (5 tunneler) og Flå Hønefoss samt mindre utbedringer Gol - Flå. Kostnad 23 mrd. kr. Rv 7 over Hardangervidda via Tunhovdfjorden, nye tunneler Eidfjord Haugastøl (10+30 km med maksimal stigning henholdsvis 5 og 3 %), Haugastøl Tunhovd Flå (tunneler 7+22 km og ny veg) og Flå Hønefoss samt mindre utbedringer. Kostnad 31 mrd. kr. E134 over Haukeli til Haugesund via Seljord, ny veg og utbedring Haugesund Seljestad, ny veg og tunneler Seljestad Grunge, ny trasé Åmot Vinjesvingen, ny trasé Saggrenda Ørvella samt mindre utbedringer. Kostnad 29 mrd. kr. E134 over Haukeli til Haugesund via Rauland, ny veg og utbedring Haugesund Korlevoll, ny veg og tunneler Korlevoll Hylland, ny trasé Grunge Hjartdal (hvorav tunnel 17 km), ny trasé Saggrenda Ørvella samt mindre utbedringer. Kostnad 29 mrd. kr. E134 over Haukeli via Rauland med arm til Odda og Bergen, Ny veg Eikelandsosen Odda Grostøl (27 km tunnel og ny Hardangerbru 2,3 km), ny veg/tunnel Grostøl Seljestad, ny veg og tunneler Seljestad Grunge, ny trasé Grunge Hjartdal (hvorav tunnel 17 km), ny veg Saggrenda Ørvella samt mindre utbedringer. Kostnad 38 mrd. kr. I tillegg er følgende vegforbindelser mellom øst og vest analysert: Rv 5 som forlengelse av alternativene E16 eller rv 52, Ny lytebru som erstater ferjesamband Mannheller Fodnes. Kostnad 21 mrd. kr kombinert med rv 52/rv 7. Rv 15 over Strynefjellet, Nye tunneler. Kostnad 4 mrd. kr. E136 over Romsdalen, Vestnes Dombås (utbedring til 8,5 m) og E6 Dombås Ota (utbedring til 10 m). Kostnad 10 mrd. kr Fv. 55 Sognefjelltunneler, Lærdal Fortun (tunnel 20 km fra Årdal), Fortun Lom (ny veg, tunnel 17 km og eksisterende veg) og Lom Dombås (ny tunnel 8 km). Kostnad 13 mrd. kr. I alle alternativene får vegene vegnormalstandard, hvilket i de leste fall innebærer en tofelts veg med 8,5/10 m bredde og hovedsakelig hastighet 80 km/time. Det er dete vi har regnet med i transportanalysene og i kostnadsanslagene. Hvis transportanalysene viser at det er behov for en høyere vegstandard, som innebærer at vegen kan gis hastigheten 90 km/time, må det gjennomføres supplerende analyser, fordi både nyte og kostnader vil øke. Det er imidlertid ikke øst-vest-utredningen som avgjør hvilken standard vegene skal bygges ut med. Dete avgjøres senere, når det er sikrere grunnlag for å vurdere hvilken traikk man skal regne med 20 år eter åpningsåret. Nærmere beskrivelse av alternativene, inklusive endringer i lengde og reisetid, innes i kapitel 4. ALTERNATIVENE GIR TIL DELS STORE OMFORDELINGER AV TRAFIKK På de ire fjellovergangene på riksvegene mellom Oslo og Bergen beregnes den totale traikken å øke fra om lag 4400 kjøretøyer/døgn i dag til om lag 9200 kjøretøyer/døgn i 2050, dvs. mer enn en dobling av traikken. Beregningen er gjort uten bompenger. Det er tungtransporten som øker relativt set mest; fra ÅDT drøyt 900 til ÅDT lit under Dete innebær at det totale antallet lastebiler beregnes å være tre ganger så mange i 2050 som i dag på disse fjellovergangene. I følge transportmodellberegningene vil traikken øke vesentlig mer på rv 7 over Hardangervidda enn over de andre fjellovergangene, både for lete og tunge biler. Dete henger sammen med konstruksjonen av modellene som gjør at all traikk mellom to punkter legges på den ruta som har den laveste generaliserte kostnaden, dvs. hovedsakelig den ruten som modellen beregner som raskest. Dete gjør at modellen legger mye traikk over

88 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET 7 Hardangervidda, fordi den er lit raskere enn de andre rutene på mange relasjoner, særlig eter åpningen av rv 7 Sokna Ørgenvika og Hardangerbrua. Vi tror det er riktig at disse to utbyggingene vil bidra til at traikken på rv 7 over Hardangervidda vil øke raskere enn de andre forbindelsene de nærmeste årene, men ikke i like høy grad som modellen beregner. I virkeligheten påvirker vinterregularitet, brate stigninger, sikkerhet, opplevelser underveis m.m. valget av reiserute. Dete er forhold som transportmodellen ikke tar hensyn til fullt ut. I våre analyser er det imidlertid viktigst å se på forskjellen mellom de ulike utviklingsalternativene. Dete klarer modellen godt, selv om referansealternativet ikke synes å trefe så bra når det gjelder fordelingen mellom rutene. FORBINDELSENE MELLOM SENTRALE ØSTLANDET OG VESTLANDET Traikkanalysene viser at det er liten konkurranse mellom E134 i eksisterende trasé og de tre andre forbindelsene over fjellet. Det betyr at de i dag hovedsakelig betjener ulike områder. Tiltak på E16, rv 52 og rv 7 gir derfor liten nyte for de traikanter som i dag bruker E134, selv om stor utbygging av rv 7 kan gi viss overlyting av traikk fra E134 til rv 7. Alternativet med utbygging av E16 gir liten omfordeling fra de andre fjellovergangene. Det henger sammen med at E16 i øst i høy grad betjener Mjøsregionen via fv. 33 og Gudbrandsdalen via fv. 51 over Valdreslya. For traikk mellom endepunktene Oslo og Bergen er E16 lite brukt ifølge transportmodellen. Utbedringen av E16 fører til at traikken på Filefjell øker til om lag ÅDT 1750, hvorav om lag 350 er lastebiler. I dag har E16 på Filefjell om lag ÅDT 700. Utbygging av rv 52 over Hemsedal fører til at om lag halvparten av traikken på rv 7 over Hardangervidda lytes til rv 52. For de andre fjellovergangene gir utbyggingen begrenset efekt. Traikken på rv 52 over Hemsedal beregnes å øke til om lag ÅDT 4200, hvorav om lag 1100 er lastebiler. I dag har rv 52 over Hemsedal om lag ÅDT For rv 7 har vi analysert to utbyggingsalternativer; et via Gol og et via Tunhovdfjorden. Utbygging via Gol gjør at en del traikk fra E16 kjører over Golsfjellet til rv 7, hvilket innebærer at E16 får mindre traikk over Filefjell. Det blir også en begrenset overlyting av traikk fra E134. Traikken på rv 7 over Hardangervidda beregnes å bli om lag ÅDT 6800, hvorav om lag 2500 er lastebiler. I dag har rv 7 over Hardangervidda om lag ÅDT 950. Utbygging av rv 7 via Tunhovdfjorden gir omtrent den samme omfordelingen som i alternativet over Gol, og traikken på rv 7 øker i begrenset grad sammenlignet med Golsalternativet. Traikken over Hardangervidda beregnes å bli om lag ÅDT 7250, hvorav om lag 2650 er lastebiler. For E134 har vi analysert tre utbyggsalternativer; to til Haugesund der et går via Seljord og et via Rauland, samt et alternativ med utbygging til Jøsendal via Rauland og videre til Bergen via Odda. Utbygging av E134 til Haugesund via Seljord gir en begrenset efekt på forbindelsen nord for Hardangervidda. Det blir kun en begrenset overlyting av traikk fra rv 7 til E134. Traikken på E134 over Haukeli beregnes å bli om lag ÅDT 3750, hvorav om lag 850 er lastebiler. I dag har E134 over Haukeli om lag ÅDT Utbygging av E134 til Haugesund via Rauland gir en vesentlig større omfordeling av traikk fra rv 7 over Hardangervidda. Det henger sammen med at E134 blir en raskere forbindelse med snarveien over Rauland. Traikk fra Bergenregionen og fra Stavangerregionen vil kjøre ferjefri E39 til Haugesund og videre på E134 mot Østlandet, og vice versa. Traikken på E134 over Haukeli beregnes å bli betydelig høyere enn i dag, om lag ÅDT 7000, hvorav om lag 1700 er lastebiler. Dersom utbygging av E134 via Rauland til Jøsendal suppleres med utbygging videre mot Bergen via Odda, får vi en enda større omfordeling fra rv 7 over Hardangervidda. Dete skyldes at armen til Bergen gjør at E134 blir en meget rask forbindelse mellom Osloregionen og Bergenregionen. Traikken på E134 over Haukeli beregnes å bli om lag ÅDT 8250, hvorav om lag 1950 er lastebiler. Sammenlignet med traikktallene for alternativet via Haugesund er imidlertid ikke forskjellen veldig stor. Det blir en økning over Haukeli med om lag 1250 kjøretøyer/døgn. I tabellen (1) nedenfor vises traikkfordelingen i de forskjellige alternativene mellom Bergen og Oslo. TABELL 1: MODELLBEREGNET TRAFIKKFORDELING VED FORSKJELLIGE UTBYGGINGSALTERNATIVER, ÅDT 2050, TOTALTRAFIKK E16. Rv 52 Rv 7 via Gol Rv 7 via Tunhovd E134 Haugesund via Seljord E134 Haugesund via Rauland E134 Bergen via Rauland og Odda E16 Filefjell Rv 52 Hemsedal Rv 7 Hardangervidda E134 Haukeli Sum

89 8 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET Tabellen viser at det beregnes å bli lit mer traikk over fjellet ved utbygging av de raskeste alternativene for E134. Dete skyldes at lere fra Stavangerregionen velger å kjøre over E134 i stedet for E39 og E18 rundt kysten. Men denne efekten er ikke veldig stor. Omfordeling av persontraikken er beregnet med nasjonal persontransportmodell (reiser >70 km), men omfordeling av godstransport er beregnet med nasjonal godsmodell. Begge modeller gir omtrent like omfordelinger ved de ulike utbyggingsalternativene, dvs. de skiller seg ikke så mye fra hverandre mht hvor store andeler av personbiler og lastebiler som omfordeles. DE ANDRE ANALYSERTE VEGFORBINDELSENE Av de andre analyserte alternativene er det kun utbygging av rv 5 mellom Lærdal og Skei med ny bru over Sognefjorden, som erstatter ferjesambandet Mannheller Fodnes, som påvirker traikken på forbindelsene mellom Oslo og Bergen. Utbygging av rv 5 gjør at traikken på rv 52 over Hemsedal øker med yterligere om lag 1400 kjøretøyer/døgn sammenlignet med rv 52-alternativet som er beskrevet ovenfor. Traikken over Hemsedal beregnes å bli om lag ÅDT Samtidig blir det en viss reduksjon av traikken på rv 15 over Strynefjellet og E16 over Filefjell. Dete skyldes at det blir raskere å kjøre E39/rv 5/rv 52 enn over Strynefjellet fra Sunnmøre. I dete alternativet, og de andre nordlige alternativene har vi lagt inn utbygging av ferjefri E39 hele veien til Trondheim som referanse. En utbygging av rv 15 med tunneler over Strynefjellet beregnes å øke traikken på Strynefjellet til om lag ÅDT I dag er traikken om lag ÅDT 900. Andre forbindelser påvirkes i liten grad av utbyggingen, unntat en begrenset reduksjon over Hemsedal. Utbygging av E136 over Romsdalen gir noe økning av traikken på E136 og liten omfordeling av traikk sammenlignet med andre alternativer. Traikken beregnes å øke til om lag ÅDT I dag er traikken om lag ÅDT 1700, hvorav 500 lastebiler. Utbygging av tunneler på fv. 55 over Sognefjellet gir noe omfordeling av traikk fra fv. 51 over Valdreslya til E16 over Filefjell. Det skjer ikke noen omfordeling fra ferjefri E39 til fv. 55 i relasjonen Bergen Trondheim. Traikken i Sognefjelltunnelene beregnes å bli om lag ÅDT Selv om ferjefri E39 ikke forutsetes utbygd blir traikken begrenset. ÅDT blir da om lag SAMFUNNSNYTTEN VARIERER MELLOM ALTERNATIVENE Ved hjelp av transportmodellene er det beregnet hvor stor traikantnyte tiltakene gir for persontransporten og hvor stor brukernyte det blir i godstransporten. Nyteberegningene er gjort for de forskjellige alternativene sammenlignet med referansealternativet. De nordlige alternativene er sammenlignet med en variant av referansealternativet som også inneholder ferjefri E39 hele veien fra Bergen til Trondheim. Nyten er neddiskontert til 2030 og sammenlignet med investeringskostnadene. Det er bare de to alternative utbyggingene av E134 som gir raskest reisetid som gir positiv netonyte, dvs. E134 til Jøsendal og videre til Bergen via Odda samt E134 til Haugesund via Rauland. Disse beregnes å få en positiv netonyte på henholdsvis 26 og 12 mrd. kr. Alle andre alternativ får negativ netonyte. Det er stor usikkerhet i nyteberegningene på dete grove nivået, men forskjellene mellom alternativene er mer pålitelige. I tabell 2 vises både investeringskostnaden og skatekostnaden. Skatekostnad er en pris som setes på å bruke skatemidler for inansiering av et tiltak. I samfunnsøkonomiske kalkyler setes denne til 20 prosent av investeringskostnaden. I en samfunnsøkonomisk analyse skal også inngå en vurdering av ikke prissate efekter. Vi har hovedsakelig vurdert ikke prissate miljøefekter, jf. omtale nedenfor. IKKE PRISSATTE EFFEKTER Utfordringen knytet til vurdering av ikke-prissate konsekvenser på strategisk nivå er at det ikke foreligger eksakte nye veglinjer på kart, bare grove skisser på korridornivå. Innen en korridor kan det være ulike alternativer med ulikt omfang av terrenginngrep, broer og tunneler. Derfor kan metodikken i håndbok V712 basert på områdets verdi og inngrepets omfang med resulterende ni-delt skala for konsekvens, vanskelig benytes. Vi har derfor foretat en faglig og kvalitativ vurdering av konliktpotensialet for de fem ikke-prissate hovedtemaene landskapsbilde, nærmiljø og frilutsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser med en detaljering tilpasset et strategisk nivå. Konliktpotensialet er vurdert eter en tredelt skala; lite, middels og stort. TABELL 2: BEREGNET NYTTE FOR DE ULIKE UTBYGGINGSALTERNATIVENE Alternativ Investerings- kostnad (mrd.kr) Skate-kostnad (mrd.kr) Nyte (mrd. kr) Neto- nyte (mrd.kr) NN/kr Ev ,8 Rv ,7 Rv52+Rv ,3 Rv7 Gol ,5 Rv7 Tunhovd ,6 E134 Seljord ,0 E134 Rauland ,4 E134 Bergen ,7 Rv ,0 E ,9 Rv ,8

90 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET 9 Vurderingen for de ulike delstrekningene er oppsummert i tabell 3. Tabellen viser konliktpotensial for de analyserte delstrekningene De to delstrekningene på rv 7, Tunhovd, Flå-Ustaoset (primært i den vestlige delen) og Sysendammen-Eidfjord, vurderes å ha et konliktpotensial som er utfordrende i en ev. videre planlegging. Det konkluderes likevel med at denne systematiske vurderingen av ikke-prissate efekter ikke avdekker så store forskjeller mellom de vurderte omleggingene at det får avgjørende betydning for vurdering av langsiktig utviklingsstrategi. ER DET FORSKJELL MELLOM ALTERNATIVENE NÅR DET GJELDER VINTERREGULARITET OG STIGNINGER? Alle alternativene får vesentlig bedre vinterregularitet og mindre brate stigninger enn i dag. Bratest stigning vil det fortsat være over Hardangervidda, med opp til 5 prosent stigning. Høyeste punkt senkes imidlertid fra 1250 m til om lag 1000 m, hvilket vil gi god vinterregularitet. E134 over Haukeli får 3,5 prosent stigning og en høyeste høyde på om lag 1020 m. Dete gir også E134 god vinterregularitet. Rv 52 over Hemsedal får 3 prosent stigning og i det nærmeste 100 prosent vintersikker veg. Det får også E16 over Filefjell, men der er det en stigning på opp mot 5 prosent. For disse fjellovergangene kan det enkelte ganger fortsat oppstå værsituasjoner som medfører problemer (snøfokk), men sannsynligvis i noe mindre grad enn for rv 7 og E134. SAMFUNNSSIKKERHET Det er ikke noe som tyder på at de ulike rutenes samfunnskritiske funksjon er av en slik art at det vil påvirke valget av utviklingsstrategi. For å få robuste øst-vest-forbindelser er det viktig at de alternativene som prioriteres er minst mulig sårbare for å bli rammet av samme hendelser samtidig. Uvær og lom er viktigst å tenke på når det gjelder samtidighet. Dete betyr at man utfra dete perspektivet ikke bør velge to forbindelser som ligger alt for nær hverandre. Forventet klimaendring fram mot 2050 gjør at det må forventes mer uvær, lom og skred på disse strekningene. Det forventes 26 % økt nedbør om vinteren på Østlandet og 22 % på Vestlandet. En temperaturøkning på 2-3 grader vil medføre at en del av denne nedbøren kommer som regn og ikke som snø. ER DET FORSKJELL MELLOM ALTERNATIVENE NÅR DET GJELDER GODSTRANSPORTENS FRAMTIDIGE BEHOV? Den største utfordringen for godstransporten i dag er brate stigninger og lav vinterregularitet. Disse problemene blir som sagt vesentlig redusert i alle alternativene. Analysene viser at godstransporten mellom øst og vest ventes å øke kratig fram mot Dete henger sammen med at den største befolknings- og næringslivsveksten i Norge foregår på det sentrale Østlandet og i området Nord-Jæren Haugesund Bergen. Hvilke ruter den økte godstransporten vil velge henger også sammen med hvordan terminalstrukturen blir utformet i framtiden. Våre transportanalyser er basert på dagens struktur, men det kan bli endringer i denne. Det er nylig startet et arbeid med godsterminalstruktur rundt Oslofjorden. En struktur som gir større og viktigere godsterminaler i Telemark og Vestfold vil bety mer traikk på E134. En struktur som innebærer større terminalkapasitet nord og sørøst for Oslo kan bety mer godstransport på E16, men også på rv 7 og rv 52. Den internasjonale godstransporten øker. En utbygging av ny fast forbindelse over Oslofjorden, mellom Moss og Horten kan gi internasjonal godstransport til og fra Vestlandet en raskere forbindelse via E134. Pågående og planlagt utbygging av E16 ved Jevnaker og mot Kongsvinger kan gi internasjonal godstransport til og fra Vestlandet en god forbindelse via E16 eller rv 7. Usikkerheten om den framtidige utviklingen er stor. Det beste vi kan gjøre nå for å vurdere efektene for godstransporten er å bruke resultatene fra godstransportmodellen og beregningen av brukernyte i denne. ALLE VEGFORBINDELSENE OVER FJELLET HAR VIKTIGE REGIONALE OG LOKALE OPPGAVER I utredningen har vi konsentrert oss mest om de nasjonale oppgavene som vegforbindelsene mellom øst og vest har, dvs. å binde samme landsdeler og regioner på en efektiv måte og gi næringsliv og befolkning raske, pålitelige og sikre forbindelser over fjellet. Men alle riksvegforbindelsene mellom øst og vest har også stor betydning for de regioner og kommuner de går gjennom. Spørsmålet er om det innes en mernyte som ikke inngår i våre beregninger, og om denne i tilfelle vil kunne påvirke valget av utviklingsstrategi. TABELL 3: OPPSUMMERING AV IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER FOR ANALYSERTE DELSTREKNINGER E134 Hjartdal- Grunge sør for Totak E134 Grunge- Røldal Rv7 Tunhovd, Flå- Ustaoset Rv7 Ustaoset- Sysendammen Rv7 Sysen- dammen- Eidfjord E134 til Bergen fra E134 x rv13 via Odda til Hardangerfjorden E134 til Bergen fra Hardanger- fjorden- Norheimsund- Bergen E134 til Bergen Hardanger- jorden- Eikelandsosen-Os Landskapsbilde Middels Middels Middels Lite Middels Middels Lite Middels Lite Nærmiljø og frilutsliv Lite Lite Middels Lite Middels Middels Lite Middels Lite Natur-mangfold Lite Middels Middels Lite Middels Lite Middels Lite Lite Kulturmiljø Lite Middels Middels Lite Middels Lite Lite Lite Lite Natur-ressurser Lite Lite Lite Lite Lite Lite Middels Lite Middels Samlet konliktpotensial Lite Middels mot lite Middels Lite Middels Lite mot middels Lite mot middels Lite mot middels Rv52 Gol- Borlaug Lite

91 10 UTREDNING OM FORBINDELSER MELLOM ØSTLANDET OG VESTLANDET E16 har stor betydning for reiseliv og annet næringsliv i Valdres. Rv 7 og rv 52 har stor betydning for reiseliv og næringsliv i Hallingdal, Hemsedal og Hardanger/Hardangervidda. E134 er viktig for reiseliv og næringsliv i Telemark og Haukeli. Alle alternativene går altså gjennom områder der reiselivsnæringen har stor betydning. Hvis noe område skal pekes ut som viktigere for reiselivet, er det Hallingdal. Der er om lag 30 prosent av sysselsetingen direkte eller indirekte relatert til reiselivsnæringen. For Hallingdal er rv 7 viktigst. Den er viktig for traikk både fra vest og øst, og for reiselivet er det viktig at den har god regularitet i vinterhalvåret. Utbygging av en vintersikker veg over Hardangervidda som gir økt mulighet til helårsturisme kan bety mer for reiselivsnæringen enn utbygging av de andre fjellovergangene der vinterregulariteten er bedre i dag. Jernbanen har imidlertid også en viktig rolle for reiselivet i Hallingdal. Regionforstørring er en annen mulig regional konsekvens av bedre vegforbindelser. Vi mener det ikke peker seg ut noen spesiell forbindelse som har viktigere regional og lokal betydning enn de andre. Vi vil likevel påpeke at utbygging av en arm fra E134 via Odda til Bergen muligens kan innebære en regionforstørring der Odda og Hardanger kan bli en del av et integrert bo- og arbeidsmarked med Bergen. Oppsummert mener vi at de regionale og lokale efektene ikke har avgjørende betydning for prioritering av hovedvegforbindelser mellom øst og vest. Derimot kan det bety at det for å ivareta lokale behov som supplement kan bli nødvendig med enkelte tiltak på de forbindelsene som ikke blir prioritert. De lokale efektene må imidlertid veies mot de nasjonale når man vurderer ulike strekninger for enkelte ruter. For eksempel kan det være en konlikt mellom nasjonale og lokale interesser når man vurderer om rv 7 skal legges over Tunhovd eller Gol, og om E134 skal legges over Rauland eller Seljord. En omlegging via Tunhovd gir ikke samme positive efekter for Gol og Geilo som en utbedring av rv 7 via Gol. En omlegging av E134 via Rauland betyr at vegen vil gå langt fra mange tetsteder langs eksisterende veg. EN LANGSIKTIG UTVIKLINGSSTRATEGI Vi foreslår at E134 bør velges som en av hovedvegforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet. På bakgrunn av den samfunnsøkonomiske analysen foreslår vi en langsiktig strategi der utbygging av E134 gis høyest prioritet. Både utbygging mot Bergen og Haugesund gir positiv netonyte. Det siste alternativet forutseter utbygging via Rauland for å bli lønnsomt, ifølge våre beregninger. Hvis E134 går via Seljord, som dagens utbygginger legger opp til, blir netonyten av E134 til Haugesund svakt negativ. I dag betjener E134 i stor grad Haugesundsregionen i vid utstrekning. Med utbygging av ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen vil E134 kunne betjene hele området mellom Stavanger og Bergen, hvis det satses på utbygging av E134 fram til Haugesund. Den blir altså nytig for hele Vestlandet sør for Bergen. Våre analyser viser at en slik utbygging er samfunnsøkonomisk lønnsom. Vi mener derfor at man bør velge en strategi for utvikling av E134 der man utbedrer vegen på hele strekningen mellom Drammen og Haugesund. Når det gjelder vegen over Haukelifjell har vi i våre beregninger tat utgangspunkt i det alternativ som det nå arbeides med reguleringsplaner for. Vi har ikke set det som vår oppgave i denne strategiske utredningen å se på alternative trasévalg etersom man allerede har kommet langt i planleggingen basert på KVU/KS1 for E134 over Haukelifjell. En utbygging av forbindelse fra E134 mot Bergen gir en meget rask rute mellom Oslo og Bergen og gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det innes lere alternative muligheter til en slik utbygging. Vi har set på tre alternativer: et over Fusa med kobling til E39 sør for Os, et over Kvam og kobling til Ringveg Øst ved Espeland, og et over Kvam med kobling til E16 ved Trengereid. På bakgrunn av at våre analyser viser høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet foreslår vi at man nærmere utreder en arm til Bergen gjennom en KVU. En slik KVU kan også utvides med å se på alternativene med å bygge ut E134 via Rauland eller Seljord. Våre analyser viser at en strekning via Rauland er gunstig for den gjennomgående traikken og gir større lønnsomhet, men det blir mindre gunstig for de lokale tetstedene langs dagens strekning. Vi mener at en avveining mellom de nasjonale og lokale efektene kan gjøres i den foreslåte KVUen. Våre transportanalyser viser at E134 i hovedsak ikke kan dekke de behov som de andre vegforbindelsene mellom Bergen og Oslo dekker, muligens med unntak av rv 7 over Hardangervidda. På denne bakgrunn mener vi det er nødvendig å prioritere yterligere en forbindelse over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet. Som vi har vist er det en viss konkurranse mellom E134 og rv 7, fordi de ligger nærmest hverandre og til en viss grad ivareta samme nasjonale behov. Ved en utbygging av E134 med arm mot Bergen, tar E134 i høy grad over de nasjonale oppgaver som rv 7 over Hardangervidda har. Derfor mener vi at den andre prioriterte riksvegforbindelsen over fjellet bør være rv 52 over Hemsedal eller E16 over Filefjell. Den samfunnsøkonomiske nyteberegningen gir ikke noe tydelig svar på hvilken av disse to forbindelsene som bør prioriteres. Begge alternativene har negativ netonyte og en netonyte pr. budsjetkrone på ca. -0,7.

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 22/15 Arkivsak: 15/484 Tittel: Saksprotokoll: Fråsegn om utgreiing om samband mellom austlandet og vestlandet Handsaming: Vedtak: 1. Kommunestyret støttar Statens vegvesen sin langsiktige strategi for riksvegnettet med to hovudsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Kommunestyret støttar Statens vegvesen si klåre tilråding om tunnel frå Borlaug til Bjøberg og ei vidare opprusting av Rv 52 Hemsedalsfjellet som det ein hovudsambandet. Med samankopling av Rv5 vil dette gje eit godt hovudsamband mellom aust og vest og gje svært god regional effekt for Sogn og Fjordane og Sunnmøre. 2. E16 over Filefjell bør fullførtast som planlagt. 3. Kommunestyret tilrår at det vert sett i gang KVU for Sognefjellstunnelane og at Fylkesveg 55 på strekninga Sogndal Lom vert omklassifisert attende til riksveg. 4. Val av Rv 52 med forlenging med Rv 5 som eitt av to aust-vest sambandet bør gje grunnlag for å prioritere og forsere følgjande viktige samferdsletiltak langs Rv 5 i kommunen: 1. Miljølok gjennom Sogndal sentrum. 2. Tunnel Hagalande Valeberg. 3. Mindre trafikk-tryggingstiltak (ny undergang ved industrifeltet på Kaupanger, forbikøyringsfelt i Sogndalsdalen, gangveg mellom avkøyrsla til Mundal og industrifeltet i Fjærland m.v.).

103 Saksframlegg Sakshandsamar: Eva Nilsen Huke Arkivsaksnr.: 15/785-2 Arkiv: K40 Viltfondet * Tilråding: Søknad om midlar til finansiering av prosjektet kunnskapsbasert viltforvaltning frå Barsnes Jaktsameige vert avslege fordi prosjektet ikkje vil tilføre ny kunnskap om viltet i området. Vedlegg: 1. Søknad frå Barsnes Jaktsameige om midlar til gjennomføring av prosjekt kunnskapsbasert viltforvaltning dat Kart utarbeidd av Bioforsk i samband med merkeprosjektet. Saksutgreiing: Sogndal kommune har motteke søknad frå Barsnes Jaktsameige om midlar til finanisering av prosjektet Kunnskapsbasert viltforvaltning. Prosjektet går ut på at deltakarane i Barsnes Jaktsameige skal kjøpe inn og montere ut i området 10 viltkamera som skal fotografere vilt ( både hjortevilt, rovvilt og anna). Prosjektet går over to år frå sommaren 2015 til sommaren Samanfatning av dyreobservasjonar vert gjort kvartalsvis og ein tek sikte på å ferdigstille prosjektrapport innan utgangen av Prosjektet er kostnadsrekna til kr ,-. Av dette er kr ,- investeringar i naudsynt utstyr (kamera, minnebrikke, batteri m.m.) og kr ,- eige arbeid ( 445 timar a kr. 150,- pr. time. ). Barsnes Jaktsameige meiner at dyra som har vandringar mellom Sogndal og Luster går gjennom Barsnes Jaktsameige. Sogndal kommune er for tida med i Hjorteforvaltningsprosjektet som vert administrert av Sogn og Fjordane skogeigarlag. Dette prosjektet omfattar hjorteforvaltning (privat) på store deler av vestlandet og har som mål å få til betre hjorteforvaltning basert på kunnskap innhenta i Merkeprosjektet. I merkeprosjektet vart det merka dyr i Sogndal, Leikanger og Luster og dei aller fleste kommunane i Sogn og Fjordane. Resultata er offentleggjorde i prosjektrapport som vart avslutta i Sogndal kommune har utført, etter eige initiativ, vårteljing av hjort på Kaupanger i 2014 ved innleige av Utmarksresurss AS og får nytte vårteljingar utførde av Bottolfsen, Øvrebø m.fl. etter førespurnad. Vi har og mykje erfaringsbasert kunnskap og teljingar og merkeprosjekt har underbygd den erfaringsbaserte kunnskapen om hjorten sin arealbruk i Sogndal og nabokommunane. Barsnes Jaktsameige har rett i at hjorten som vandrar mellom Kaupanger og Luster passerer Barsnes Jaktsameige. Vi kan likevel ikkje sjå kva ny kunnskap dette prosjektet kan tilføre. Viltfondet er bygd opp av midlar som i hovudsak kjem frå fellingsavgifter knytt til felte hjort i Sogndal. Fondet vert m.a. nytta til jaktoppsyn, ettersøk av påkøyrde hjort, hjorteforvaltningsprosjektet m.m. Fondet var pr på om lag ,- kr. Vi har årleg utgifter i nærleiken av inntektene og meiner vi skal vere nøysomme med bruken av viltfondmidlar.

104 9i set pris på Barsnes Jaktsameige sitt engasjement. Vi kan likevel ikkje sjå at dette vil tilføre serleg ny kunnskap og meiner vi ikkje skal bruke viltfondmidlar til dette prosjektet. Rådmann rår til at søknad om tilskot til prosjektet kunnskapsbsert viltforvaltning frå Barsnes Jaktsameige vert avslege fordi formannskapet meiner at prosjektet ikkje vil tilføre ny kunnskap om viltet i området. Sogndal mars 2015 Jostein Aanestad Rådmann Eva Nilsen Huke fagkonsulent

105 Sogndal kommune Plan og næring Pb Sogndal Barsnes Barsnes Jaktsameige Leiar Frode Andreas Hågvar Barsnes 6856 Sogndal Søknad Barsnes Jaktsameige ved Leiar Frode Andreas Hågvar søkjer med dette viltfondet i Sogndal kommune om kr ,- til gjennomføring av Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning, jfr. Prosjektskildring av Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning ligg ved søknaden. Beste helsing Frode Andreas Hågvar

106 Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning Barsnes Jaktsameige

107 Innhold Bakgrunn... 3 Hovudmål... 4 Mål... 4 Delmål... 4 Korleis... 5 Personvern... 6 Datatilsynet sin informasjon om bruk av viltkamera... 6 Personverntiltak i Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning... 6 Organisering av prosjektet... 7 Prosjektperiode... 7 Prosjektoversyn... 7 Førebuing og oppstart... 7 I prosjektperioden... 7 Prosjektavslutting... 7 Økonomi og tidsbruk... 8 Prosjektskildring og søknad... 8 Klargjering av område... 8 Innkjøp av naudsynt utstyr... 8 Oppsett av viltkamera... 8 Ettersyn av viltkamera... 8 Prosjektarbeid i prosjektperioden... 8 Nedtaking av viltkamera... 8 Samanfatting av dyreobservasjonar... 8 Samla tidsbruk... 9 Samla kostnadsoverslag Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning... 9 Kontaktinformasjon

108 Bakgrunn Barsnes Jaktsameige er strategisk plassert i rota av Kaupangerhalvøya. Det meste av vilttrafikk til og frå Kaupangerhalvøya passerar gjennom Barsnes Jaktsameige. Figur 1: Barsnes Jaktsameige Det er sett i gang prosessar for mogleg utviding av forvaltingsområde for hjort i Sogndal og Luster kommune. Bakgrunnsmaterialet baserer seg på radiomerking av 11 hjort på Kaupangerhalvøya og rørslene til desse 11 hjortane (Bioforsk Rapport Vol. 7 nr. 98, 2012, side 34). Hovudkonklusjonen i Bioforsk sin rapport er at det er ein hjortestamme som vandrar til og frå vinterbeite på Kaupangerhalvøya; i praksis vil det seie at hjortane vandrar gjennom Barsnes Jaktsameige. Utover dei 11 hjortane som vart merka finns ingen empiri på kor mykje hjort som vandrar til og frå Kaupangerhalvøya. 3

109 Hovudmål Hovudmål med Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning er å styrke kunnskapen om vilt i Barsnes Jaktsameige slik at ein kan tufte framtidig viltforvaltning på faktabasert kunnskap. Mål Målet med prosjektet er å finne ut: - kor mykje hjort bevegar seg til og frå Kaupangerhalvøya via Barsnes Jaktsameige (tal). - kva tid på året dei bevegar seg (årstid, månad, dato, tid). - kva type dyr som bevegar seg (kalv, kolle, spissbukk, bukk). Delmål Delmålet med prosjektet er å finne ut kva anna vilt som passerer til og frå Kaupangerhalvøya: - hjortevilt som elg og rådyr. - rovvilt som rev, gaupe, ulv, bjørn og jerv. - anna vilt. Ny kunnskap om rovvilt til og frå Kaupangerhalvøya vil være svært nyttig både i høve viltforvaltning og i høve beitenæringa. 4

110 Korleis Det blir sett ut ti viltkamera på dei mest vilttrafikkerte gjennomgangsårene i begge endar av Barsnes Jaktsameige. Ved å registrere kva dyr som passerer desse strategisk plasserte viltkamera vil ein kunne følje dyr både inn og ut av området. = Viltkamera Figur 2: Plassering av viltkamerar i Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning 5

111 Personvern Personvern vert ivareteke i samsvar med datatilsynet sine retningsliner, inkl. personopplysningslova 7 og personopplysningsforskrifta 8. Figur 3: Skjermdump frå Datatiilsynet si heimeside vedr. personvern og bruk av viltkamera, Datatilsynet sin informasjon om bruk av viltkamera Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes. Du må også kontakte grunneier før du eventuelt setter opp kamera. Personverntiltak i Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning Alle viltkamera vert sett opp for å nå måla i prosjektet. Alle kamera vert skilta, og det vert i tillegg sett opp informasjonsskilt om prosjektet i Saurane og på stølane Dal og Helgasete. Alle bilete av menneske vert sletta. 6

112 Organisering av prosjektet Leiar i Barsnes Jaktsameige er prosjektleiar. Leiar har ansvar for prosjektskildring og søknad. Styret i Barsnes Jaktsameige er prosjektgruppe. Styret har ansvar for samanfatting av dyreobservasjonar og utarbeiding av prosjektrapport. Barsnes Jaktsameige delt inn i tre felt med kvar sin feltleiar. Feltleiar har ansvar for oppsett, ettersyn og nedtaking av kamera i kvart sitt felt, inklusive gjennomgang av bilete, sletting av bilete av menneske, nedteikning av dyreobservasjonar m.v. Det er på bakgrunn av dette materialet styret kan samanfatte dyreobservasjonar og utarbeide prosjektrapport. Prosjektperiode Prosjektet går over to år, frå sommaren 2015 til sommaren Målet er å ferdigstille prosjektrapport innan utgangen av Prosjektoversyn Førebuing og oppstart Kva Prosjektskildring og søknad om finansiering Feb 2015 Klargjering av område for oppsett av viltkamera Forsommar 2015 Innkjøp av naudsynt utstyr Forsommar 2015 Oppsett av viltkamera Sommar 2015 Tid I prosjektperioden Kva Ettersyn av viltkamera Gjennomgang av bilete Sletting av bilete, jfr. personvernlovgivinga Nedteikning av dyreobservasjonar Tid Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Prosjektavslutting Kva Nedtaking av viltkamera Vår 2017 Samanfatting av dyreobservasjonar Haust 2017 Ferdigstille prosjektrapport Tid

113 Økonomi og tidsbruk Prosjektskildring og søknad Tidsbruk for utarbeiding av prosjektskildring og søknad er rekna til 30 timar. Klargjering av område Klargjering av område for oppsett av viltkamera er rekna til minimum tre timar per kamera, til saman 30 timar. Innkjøp av naudsynt utstyr 10 viltkamera LTL ACORN WMM/100 Kr minnebrikker Lexar Secure Digital Professional 16GB Kr batteri Gelebatterier for MC og scooter Kr batteri Varta Professional AA litiumbatterier Kr skilt Varsel om viltkamera/viltforvaltningsprosjekt Kr Sum innkjøp av naudsynt utstyr kr Tidsbruk innkjøp av naudsynt utstyr rekna til minimum 10 timar Oppsett av viltkamera Oppsett av viltkamera er rekna til minimum 1 time per kamera, til saman 10 timar. Ettersyn av viltkamera Ettersyn kvartalsvis i to år, eks. oppsett og nedtaking, til saman sju gonger per kamera vert 70 ettersyn av 1,5t per gong, til saman 105 timar Prosjektarbeid i prosjektperioden Gjennomgang av bilete, sletting av bilete jfr. personvernlovgivninga og nedteikning av dyreobservasjonar kvartalsvis over to år, til saman 8 gonger per kamera. Tidsbruk rekna til minimum 1 time per kamera per gong, til saman 80 timar. Nedtaking av viltkamera Nedtaking av viltkamera er rekna til minimum to timar per kamera, til saman 20 timar. Samanfatting av dyreobservasjonar Samanfatting av dyreobservasjonar vert gjort kvartalsvis og vert rekna til minimum 10 timar per kvartal, til saman 80 timar. 8

114 Samla tidsbruk Prosjektskildring og søknad Klargjering Innkjøp av utstyr Oppsett Ettersyn Prosjektarbeid i prosjektperioden Nedtaking Samanfatting av dyreobservasjonar Utarbeiding av prosjektrapport Sum tidsbruk (konservativt anslag) 30 timar 30 timar 10 timar 10 timar 105 timar 80 timar 20 timar 80 timar 80 timar 445 timar Samla kostnadsoverslag Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning Investeringar i naudsynt utstyr Kr Berekna tidsbruk (445 timar) á kr. 150/time Kr Samla kostnadsoverslag Prosjekt Kunnskapsbasert Viltforvaltning Kr Kontaktinformasjon Spørsmål kring prosjektet kan rettast til leiar i Barsnes Jaktsameige; Frode Andreas Hågvar, telefon , e-post: frode.andreas.hagvar@gmail.com. 9

115

116 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 15 rkvsak: ttel: 15/ Saksprotokoll: $ltfondet andsaming: Helge Torstad (KrF) la fram følgjande forslag: Det vert løyvd ,- til Barsnes Jaktsameige til innkjøp av utstyr for kartlegging av dyreobservasjonar. Det vert sett som vilkår for løyvinga at utstyret skal vera tilgjengeleg for andre vald etter at kartlegging til Barsnes Jaktsameige er gjennomførd. Ingen oppretthald tilrådinga frå rådmann. Forslaget til Helge Torstad (KrF) vart samrøystes vedteke. Vedtak: Det vert løyvd ,- til Barsnes Jaktsameige til innkjøp av utstyr for kartlegging av dyreobservasjonar. Det vert sett som vilkår for løyvinga at utstyret skal vera tilgjengeleg for andre vald etter at kartlegging til Barsnes Jaktsameige er gjennomførd.

117 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkivsaksnr.: 10/ Arkiv: M11 Vassregion utvalet i Sogn og Fjordane * Tilråding: Sogndal kommune ser positivt på innsats som vert gjort for å sikra berekraftig forvaltning av vassressursane. Kommunen ynskjer å ta aktivt ansvar for vatnressursane i kommunen. Kommunen meiner likevel at regional plan for vassforvaltning på fleire område ikkje held mål. Implementering av vassdirektivet påfører kommunane til dels store arbeidsoppgåver og kostnader, utan at det er lagt opp til å tilføra ressursar til dette. Styrka økonomiske rammer er avgjerande for å få planen ut i praksis. Kostbar kartlegging og tiltak bør rettast mot vassførekomstar der ein har kvalifisert grunn for å vera uroleg eller dokumentasjon for at tilstanden ikkje er god nok. Tiltak som gjev stor miljøvinst i høve kostnader og ulemper må prioriterast, men for å rangera tiltaka er det naudsynt å gjere kost/nytte-vurderingar. Sogndal kommune saknar slik vurdering for samtlege av tiltaka i regulerte vassdrag. Auka minstevassføing vil medføra stort vasstap i kraftverka og store tapte inntekter både for kraftselskap og kommune. Dei negative konsekvensane kan her vera av slik storleik at dei ikkje på nokon måte samsvarar med gevinst for betre økologisk status. Prenta vedlegg: Oversendingsskriv frå Sogn og Fjordane fylkeskommune datert Uprenta vedlegg: Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion Saksutgreiing: Innleiing: Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion er ute til offentleg ettersyn, med frist for innspel 31. mars. Planen er heimla i vassforskrifta, som definerer rammene for vassforvaltning i tråd med EU sitt vassdirektiv. Planen omfattar eit plandokument og eit tiltaksprogram, som tek føre seg utfordringar, målsetjingar og tiltak for vassførekomstane i fylket. Alle vassførekomstar som innfrir krava til god økologisk og kjemisk status treng ikkje vidare oppfylgjing med mindre det skjer endringar som medfører risiko for endra miljøtilstand. Dei som har tilstand «moderat» eller dårlegare er med i tiltaksprogrammet, med målsetjingar og tiltak for kvart enkelt. For nokre vassførekomstar vil det ikkje vera mogleg å oppnå god status utan urimelege negative konsekvensar for nytteverdiane, desse får merkelappen «sterkt modifisert vassførekomst»

118 (SMVF), og eigne tilpassa miljømål runnlag: Regional plan for vassforvaltning med tilhøyrande tiltaksprogram ligg ute til høyring med frist for innspel 31. mars. Planen skal vera heilskapleg og sektorovergripande for Sogn og Fjordane vassregion. Til grunn for arbeidet ligg vassforskrifta, som set rammene for korleis Noreg skal innfri krava i EU sitt vassdirektiv. Etter høyringa skal planen slutthandsamast av fylkeskommunen (vassregionmynde) og vassregionutvalet. Vassregionutvalet består av 2 politisk valde representantar frå fylkestinget, (Karen Marie Hjelmeseter/leiar, Jorunn Eide Kirketeig/nestleiar) og medlemmene som er kommunane, aktuelle fylkeskommunar, statlege og regionale styresmakter og vassområda. Sogndal er tilknytt Indre Sogn vassområde. Til slutt skal planen godkjennast av Kongen i statsråd innan 1. juli Planen gjeld for perioden og skal deretter reviderast kvart sjette år i til saman tre planperiodar. Alle tiltak skal vera igangsette innan dei fyrste tre åra, og måla skal normalt vera nådde i løpet av planperioden. Ein del tiltak har utsett frist, dette gjeld særleg tiltak kopla mot konsesjonsrevisjonar. I tillegg skal det fylgjast opp med handlingsprogram (årleg revisjon) og våre saker/tiltak må innarbeidast i kommunen sine eigne planar. Planen tek føre seg dei viktigaste trugsmåla mot økologien og kjemien i vassførekomstane i fylket, der vassførekomstar omfattar elvar og bekker, innsjøar, kystvatn og grunnvatn. Dei viktigaste påverknadene er fylgjeverknader av vasskraftutbygging og sur nedbør (gjeld i hovudsak dei sørvestlege delane av fylket). Det er også ein del vassførekomstar som er utsette for ureining frå landbruk, avløp og industri, eller avrenning frå avfallsdeponi. For kvar vassførekomst er det fastsett miljømål, som i utgangspunktet skal vera minimum «god økologisk tilstand» og «god kjemisk tilstand». Unntaket er dersom dei endringane som må til for å oppnå dette medfører vesentlege negative konsekvensar for samfunn, bærekraftige verksemder, miljø eller anna. Slike vassførekomstar vert definerte som sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF), og skal ha eigne miljømål. I Sogndal gjeld dette alle regulerte vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget er jamt over nokså dårleg, så kartlegging er eit gjennomgåande tiltak. I plandokumentet vert problemstillingane omhandla generelt, og det er presentert mykje statistikk som fortel om overordna omfang av kvar enkelt påverknad. For å få innblikk i den konkrete situasjonen i kommunen, lyt ein gå inn i eit stort rekneark som er vedlegg til tiltaksplanen. Her er alle vassdrag som ikkje innfrir kravet om «god» eller «særleg god» økologisk status, samt «god kjemisk status» lista opp. Årsak til tilstanden er sett opp saman med miljømål og framlegg til tiltak for å nå målet innan 2021, eller 2027 for dei som har utsett frist. Om kunnskapsgrunnlaget kan ein også seia at det er etablert ein kartbasert portal, vannnett. no, som vert drifta av fylkesmannen. Det er mange som har medverka med informasjon om dei einskilde vassførekomstane til basen, men det er framleis svært mykje som manglar. Når mange instansar skal samarbeida om vassforvaltninga som forvaltningsplanen legg opp til, er det viktig å ha ein god og fungerande felles kunnskapsbase. Det er difor gjort framlegg om at arbeidet med vann-nett.no vert styrka. Fleire kjeldetilvisingar må på plass, slik at det let seg gjera å vurdera kvaliteten på det grunnlaget som ligg i botnen for fastsetjinga av tilstandskategorien for kvar enkelt vassførekomst.

119 Kommunen sine oppgåver i samband med planen spring ut frå rollane våre mellom anna som arealforvaltar, ureiningsmynde og tenestetilbydar (særleg VA). I tråd med prinsippet om at ureinar skal betala, vil kostnadene med istandsetjing av avløpssystem og gjødselslager osv. måtta dekkast av private, men det er kommunen si oppgåve å fylgja opp med pålegg, tilskotshandtering, og kontroll. I tiltaksprogrammet står det at Sogndal venteleg vil bruka midlar i den fyrste planperioden til problemkartlegging. Sidan kommunen som forureinar er knytt til avlaup, kan dette finansierast over sjølvkost. I tillegg kjem kostnader knytt til prosjektleiar, som også kan dekkast over sjølvkost. Meir informasjon om vassforskrifta og arbeidet med denne er å finna på vannportalen: Regionen sine eigne sider: Kartbase med informasjon om alle vassførekomstar er å finna på denne nettstaden: Dato Jostein Aanestad rådmann

120 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 24/15 Arkivsak: ttel: 10/ Saksprotokoll: assregion tvale Sogn ogufrdane!andsaming: Vedtak: Sogndal kommune ser positivt på innsats som vert gjort for å sikra berekraftig forvaltning av vassressursane. Kommunen ynskjer å ta aktivt ansvar for vatnressursane i kommunen. Kommunen meiner likevel at regional plan for vassforvaltning på fleire område ikkje held mål. Implementering av vassdirektivet påfører kommunane til dels store arbeidsoppgåver og kostnader, utan at det er lagt opp til å tilføra ressursar til dette. Styrka økonomiske rammer er avgjerande for å få planen ut i praksis. Kostbar kartlegging og tiltak bør rettast mot vassførekomstar der ein har kvalifisert grunn for å vera uroleg eller dokumentasjon for at tilstanden ikkje er god nok. Tiltak som gjev stor miljøvinst i høve kostnader og ulemper må prioriterast, men for å rangera tiltaka er det naudsynt å gjere kost/nytte-vurderingar. Sogndal kommune saknar slik vurdering for samtlege av tiltaka i regulerte vassdrag. Auka minstevassføing vil medføra stort vasstap i kraftverka og store tapte inntekter både for kraftselskap og kommune. Dei negative konsekvensane kan her vera av slik storleik at dei ikkje på nokon måte samsvarar med gevinst for betre økologisk status.

121 Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: #rsmelding og rekneskap 2014 * Tilråding: 1. Rekneskap og årsmelding 2014 for Sogndal kommune vert vedteken med dei disposisjonar som er gjort i vedlagde årsrekneskap og årsmelding. 2. Mindreforbruket for for 2014 vert disponert slik: Avsetjing til flyktningfondet kr Avsetjing til premiefond kr Det vert overførd kr frå avkastningsfond Kraftfond II til fond for Grunnkapital Kraftfond II til styrking av grunnkapitalen. Vedlegg: 1. Årsrekneskap Årsmelding 2014 med vedlegg 3. Revisjonsmelding 4. Fråsegn frå kontrollutvalet (vert omdelt i møtet) Saksutgreiing: Rådmann utarbeidar årsmelding og fremjar denne for formannskapet. Kommunestyret skal vedta årsrekneskap og årsmelding innan 6 månader etter utgangen av rekneskapsåret. Kommunestyret skal handsame årsrekneskap og årsmelding samstundes. Det er formannskapet som innstiller til vedtak i kommunestyret. Kontrollutvalet si fråsegn skal liggje føre til formannskapet si handsaming av årsmelding og rekneskap. Kontrollutvalet skal gje fråsegn om årsrekneskapen til kommunestyret før kommunestyret gjer vedtak. Rekneskapen for 2014 vert lagd fram med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kroner Årsmeldinga gjev forklaring på meir-/mindreforbruk på dei ulike områda, og gjev økonomiske analysar og rapport om måloppnåing i høve til dei resultatmåla kommunestyret har vedteke for dei ulike tenesteområda. I K.sak 55/10 gjorde kommunestyret følgjande samrøystes vedtak: Rådmannen får fullmakt til å setje av på disposisjonsfond dei budsjettmidlar som eit driftsområde ikkje nyttar i eit budsjettår, og fullmakt til å trekkje frå dette fondet. I samband med årsavsluttinga er det gjort følgjande avsetjingar/bruk av fond:

122 Tenesteområde Positivt beløp er avsetjing til fond/negativt beløp er brukav fond Plan og Næring 200 Kommunalteknikk -509 Helse og sosial -318 Barn og unge Barnehagar 300 Norane oppvekstsenter -456 Kvåle skule -92 Støtteeining tenestetorg og IKT 200 Fag og utvikling -407 Netto bruk av overskotsfond Avsetjing til flyktningfond Etter tidlegare vedtak og praksis vert statstilskot flyktingar avsett til disposisjonsfond for deretter å bli fordelt på tenesteområda ved bruk av fondet. Inntektene for 2014 er kroner Av dette er kroner avsett til flyktningfondet i samsvar med samla budsjettert avsetjing i rekneskapsskjema 1A. Det vert difor tilrådd at kroner av mindreforbruket vert avsett til flyktningfondet. Det vert vidare tilrådd at resten av overskotet kr vert avsett til premiefondet. Avsetjing til grunnkapital Kraftfond II Eiga årsmelding Kraftfond II er etter vedtektene framlagd som vedlegg nr. 1 til årsmeldinga for kommunen. I vedtektene går det fram: Grunnkapitalen skal kvart år aukast med eit så stort beløp at realverdien av kapitalen vert oppretthalden, dvs tilsvarande auke i konsumprisindeksen. Grunnkapitalen er pr kroner Konsumprisinndeksen for 2014 var på 2,1% som gir ein auke i grunnkapitalen på kroner Avkasting av grunnkapitalen er for 2014 kroner Det vert tilrådd at kr av avkastinga vert nytta til å styrke grunnkapitalen. I praksis vert dette gjort ved å overføre midlar frå avkastingsfondet til grunnkapitalfondet. Orientering om overføring av prosjektmidlar til nytt år Løyvde prosjektmidlar for 2014 vert overførde til 2015 slik det går fram av oversikten i kap 5 i årsmeldinga. Jf. vedtak i sak 14/3910. Sogndal Jostein Aanestad rådmann

123 SOGNDAL KOMMUNE REKNESKAP 2014 Framlegg til formannskapet

124 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Innhald Økonomisk oversikt - Drift... 2 Rekneskapsskjema 1A - Drift... 2 Rekneskapsskjema 1B Drift... 3 Økonomisk oversikt - Investering... 4 Rekneskapsskjema 2A Investering... 5 Rekneskapsskjema 2B Investering... 5 Økonomisk oversikt - Balanse... 7 Note nr. 1 - Rekneskapsprinsipp... 8 Note nr. 2 - Organisering... 8 Note nr. 3 - Antal årsverk, godtgjersle til rådmann, ordførar og revisjon... 8 Note nr. 4 - Avsetjing og bruk av fond... 9 Note nr. 5 - Arbeidskapital... 9 Note nr. 6 - Kapitalkonto Note nr. 7 - Garantiskuld Note nr. 8 - Aksjar og andelar i varig eige Note nr. 9 - Anleggsmidlar Note nr Verdipapirfond Note nr Låneoversikt Note nr Berekning av minimumskrav til avdrag Note nr Kommunen si samla langsiktige lånegjeld Note nr Endring av periodiseringsprinsipp Note nr Avsetjing og bruk av disposisjonsfond rekneskapsskjema 1B Note nr Usikre forpliktingar og hendingar etter balansedagen Note nr Grunnlag for gebyr, vatn, avlaup og renovasjon Note nr Berekning av rente på VAR-fond Note nr Rekneskapsoversikt Sogn regionråd Note nr Spesifikasjon av fond Note nr Pensjon

125 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Økonomisk oversikt - Drift Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Rekneskap 2014 Revidert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap 2013 Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motytelse Rammetilskot Andre statlige overføringar Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester i tenesteproduksjon Kjøp av tenester som erstattar teneste produksjon Overføringar Avskrivingar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrument (omløpsmidlar) Mottekne avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostningar Tap på finansielle instrument (omløpsmidlar) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjonar Motpost avskrivingar Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidlegare års reknesk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overførd til investeringsrekneskapen Dekning av tidlegare års reknesk.m. meirforbruk Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven Sum avsetninger Rekneskapsmessig mindreforbruk

126 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Rekneskapsskjema 1A - Drift Rekneskapsskjema 1A - drift Frie inntekter Rekneskap 2014 Revidert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbyte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) Renteutg.,provisjonar og andre fin.utg Avdrag på lån/utlån Utlån Mottekne avdrag på utlån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidlegar reknesk.m. meirforbruk Til ubundne avsetjingar Til bundne avsetjingar Bruk av tidlegare reknesk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetjingar Bruk av bundne avsetjingar Netto avsetjingar Overført til investeringsrekneskapen Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Rekneskapsskjema 1B Drift Rekneskapsskjema 1B - drift Rekneskap 2014 Revidert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap 2013 Kultur Plan og næring Kommunalteknikk Helse og sosial Barn og unge Pleie og omsorg Barnehagar Fjærland oppvekstsenter Norane oppvekstsenter Kaupanger skule Trudvang skule Kvåle skule Støtteeining økonomi og personal Støtteeining tenestetorg og IKT Fag og utvikling Politisk verksemd Kyrkjeleg fellesråd Finansieringstransaksjoner

127 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Økonomisk oversikt - Investering Økonomisk oversikt - Investering Rekneskap 2014 Revidert budsjett Vedteke budsjett Rekneskap 2013 Investeringsinntekter Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motytelse Kompensasjon meirverdiavgift Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter,utbyte og eigaruttak Sum inntekter Investeringsutgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Varer og tenester i kommunal eigenproduksjon Kjøp av tenester som erstattar eigenproduksjon Overføringar Meirverdiavgift kompensasjonsordninga Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjar og andelar Dekning av tidlegare års udekka Avsetjing til ubundne investeringsfond Avsetjing til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjonar Finanseringsbehov Finansiering Bruk av lån Mottekne avdrag på utlån Sal av aksjar og andelar Bruk av tidlegare års udisponert Overføringar frå driftsrekneskapen Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekka/udisponert

128 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Rekneskapsskjema 2A Investering Rekneskap Revidert Vedteke Rekneskap 2014 budsjett budsjett 2013 Årets bruk: Investering i anleggsmidlar Utlån og forskutteringar Kjøp av aksjar og andelar Avdrag på lån Avsetjingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av avsetjingar Sum finansiering Udekka / udisponert Rekneskapsskjema 2B Investering Rekneskap Revidert Vedteke Rekneskap Investering 2014 budsjett budsjett 2013 Bygningar Sogndal helse og omsorgsenter -utbygging Kongabergvegen Uteareal Trudvang skule Ombygging Leighota Oppgradering Trudvang skule murbygg Tilpasning røyrselhemma Kaupanger og Trudvang Kjøp av prestebustad Basseng Fjærland Ombygging Kaupanger skule Ventilasjonsanlegg og tak Kvåle skul Nytt toalett Fjærland skule Nytt toalett Notsete skule Bueiningar Skulevegen 7A Oppgradering prestebustad Sogndal kulturhus-oppgradering Sogndal kulturhus-overtakelse Maskiner og transportmidlar 5

129 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Feiemaskin Veghøvel KH70020 Opel Vivaro UC28104 Amarok Single UC26668 VW Golf TV87600 Fiat Doblo Veg og parkering Utvikling Mundal sentrum Veg industriareal Fjærland Oppgradering parkeringshuskjellar Leitevegen endring Parkering Gunvordalen Mur Markavegen Trafikktryggleik Friluftsanlegg og areal Innløysing grunn Fosshaugane Fjordstien Badelagune Park ved runestein Stedje kyrkje Kunstverk sentrumsparken Oppgradering av uteområde Notsete barnehage Inngjerding av Kjørnes barnehage Vatn og avlaup Kjørnes 3 bustadfelt VVA-Hodlekve VVA-Kjørnes VA-investeringar IKT investeringar IKT-investeringar Anna Investeringstilskot Kyrkjeleg fellesråd

130 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Økonomisk oversikt - Balanse Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 EIGENDELER Anleggsmidlar Faste eigedomar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Kortsiktige fordringar Premieavvik Aksjar og andelar Sertifikat 0 0 Obligasjonar 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskot SUM EIGENDELAR EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i rekneskapsprinsipp Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk 0 0 Udisponert i inv.rekneskap 0 0 Udekka i inv.rekneskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelsar Ihendehavarobligasjonar 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Anna kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EIGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto til memoriakonti

131 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr. 1 - Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med kommunelova og forskrifter og god kommunal rekneskapsskikk. Vurderingsreglar: Anleggsmidlar vert vurdert til anskaffelseskost Omlaupsmidlar vert som hovudregel vurdert til lågaste av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omlaupsmidlar som går inn i ei handelsportefølje (verdipapirfond) vert vurdert til verkeleg verdi. Note nr. 2 - Organisering I tillegg til det som går fram av kommunerekneskapen er Sogndal kommune engasjert i følgjande verksemder: IKS SIMAS Renovasjonsordninga IKS SF Revisjon Revisjonstenester IKS Alarmsentralen i Florø Alarmar og vakthald IKS Sogn brann og redning Brann og redning Note nr. 3 - Antal årsverk, godtgjersle til rådmann, ordførar og revisjon Antal årsverk siste 5 år Løn til rådmann og ordførar eks. sosiale utgifter Rådmann Ordførar Revisjon Rekneskapsrevisjon Rådgjevingstenester Andre revisjonstenester

132 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr. 4 - Avsetjing og bruk av fond Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsett til disp.fond i driftsrekneskapen Bruk av disp.fond i investeringsregnskapen Bruk av disp.fond i driftsrekneskapen Disposisjonsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Avsett til ubundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Avsett til bundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsett til bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond i driftsrekneskapen Bruk av bundne driftsfond i investeringsrekneskapen Bundne driftsfond pr Note nr. 5 - Arbeidskapital Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 Balanserekneskapen Omlaupsmidlar Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapital Løyvingsrekneskapen Anskaffelse av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjonar Interne overføringar Sum anskaffelse av midlar Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjonar Interne overføringar Sum bruk av midlar Anskaffelse - bruk av midlar Endring i ubrukte lånemidlar Endring i arbeidskapital

133 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr. 6 - Kapitalkonto Rekneskap 2014 Rekneskap 2013 IB kapitalkonto Sal av fast eigedom og anlegg Av- og nedskriving av fast eigedom og anlegg Sal av maskiner og utstyr 0 0 Av- og nedskriving utstyr, maskiner og transportmi Sal av aksjar og andelar 0 0 Nedskriving av aksjar og andelar 0 0 Innbetalt avdrag formidlingslån Innbetalt avdrag andre lån Avskriving på utlån Bruk av lånemidlar Endring i pensjonsforpliktelse Aktivering av fast eigedom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Kjøp av aksjar og andelar Utlån formidlingslån Utlån andre lån Avdrag formidlingslån Avdrag på andre eksterne lån Endring pensjonsfond UB kapitalkonto Sum anleggsmiddel Sum langsiktig gjeld Memoriakonto ubrukte lånemidlar Sum Note nr. 7 - Garantiskuld ORGANISASJON Innl Sogndal Eigedomsselskap A/S Studentsamskipnaden SISOF Sogndal Eigedomsselskap A/S Sogndal Eigedomsselskap A/S SUM

134 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr. 8 - Aksjar og andelar i varig eige Verksemd Antall aksjar Balanseførd verdi Balanseførd verdi Eigenkapitalinnskot KLP SF Revisjon IKS Sogn brann og redning IKS Sogndal eigedomsselskap AS Sentrumsbygg AS Sogneprodukter AS Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Sogn ride og travsenter Sognekraft AS Sognahallen AS Fjordinfo AS Hodlekve skisenter AS Sognlab AS Reisemål Sogndal og Luster Fatlatunellen Sogn næring AS Regionalt reisemålselskap SUM AKSJAR OG ANDELAR Note nr. 9 - Anleggsmidlar Anleggsgruppe Anskaffelsekost Verdi Tilgang Avskriving Nedskriving Sal Verdi Edb utsrtyr, kontormaskiner 5 år Person-, vare-, lastebilar 10 år Maskiner, inventar mm 10 år Brannbilar, park.pl, VAR-anlegg 20 år Bustadar, skular, vegar, leidningsnett 40 år Adm.bygg, aldersheim,brannst. 50 år Tomter

135 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Verdipapirfond Verdipapirfond Behaldning til kostpris pr Balanseførd verdi pr Kjøp Sal Avkasting Behaldning til kostpris pr Balanseførd verdi pr ODIN EUROPA SMB ODIN EUROPA ODIN GLOBAL ALFRED BERG OBLIGASJON ALFRED BERG NORGE Holberg Likviditet Holberg Kreditt Danske Invest Emerging Markets Danske Invest Norge Sum

136 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Låneoversikt Lånenr. Lånetype Långivar Nom rente Restgjeld Restgjeld pr Flytande Husbanken, Formidlingslån 2,182 % Flytande Husbanken, Formidlingslån 2,182 % Flytande Husbanken, Formidlingslån 2,182 % Flytande Husbanken, Formidlingslån 2,188 % Flytande Husbanken, Formidlingslån 2,188 % Flytande Husbanken, Formidlingslån 2,188 % Sum Husbanken, Formidlingslån Flytande Husbanken 1,182% Flytande Husbanken 2,182 % Sum Husbanken, andre lån Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, 3 mnd Nibor Kommunalbanken 1,740 % Fastrente Kommunalbanken 3,640 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Flytande, p.t.rente Kommunalbanken 2,250 % Sum Kommunalbanken KLP Kommunekreditt 2,550 % Sum Kommunekreditt Sum langsiktig gjeld

137 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Berekning av minimumskrav til avdrag Samla lånegjeld eks. formidlingslån pr Bokførd verdi anleggsmiddel eks. tomter pr Årets avskrivingar Berekning av minimumsavdrag (Askrivingar/AM)*Lånegjeld Låneavdragsprosent (Årlege avdrag*100/sum gjeld) 4,47 Note nr Kommunen si samla langsiktige lånegjeld Andel Lånegjeld pr Lånegjeld pr Lånegjeld pr Lånegjeld pr Lånegjeld pr Sogndal kommune IKS SF Revisjon 9,50 % IKS Simas 23,59 % IKS Alarmsentralen i Sogn og Fjord. 6,43 % Sogn Brann og Redning 33,00 % Samla lånegjeld Note nr Endring av periodiseringsprinsipp Utbetalte feriepengar Kompensasjon meirvediavgift Påløpte renter Tilskot til ressurskrevjande brukarar Sum

138 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Avsetjing og bruk av disposisjonsfond rekneskapsskjema 1B Avsetjing til disposisjonsfond Rekneskap Budsjett Kommentar Plan og Næring Overskot -Særskilt fullmakt Barnehagar Overskot - Særskilt fullmakt Støtteeining økonomi og personal Vedtak sak 49/ Støtteeining tenestetorg og IKT Overskot - Særskilt fullmakt Vedlikehaldsfond Vedtak sak 28/ Parkeringsfond Vedtak ØP og særskilt fullmakt Sum Bruk av disposisjonsfond Rekneskap Budsjett Kommentar Flyktningfondet - NAV sosialhjelp Vedtak sak 66/ Flyktningfondet - Helse og sosial Vedtak sak 66/ Flyktningfondet - Barnevern Vedtak sak 66/ Flyktningfondet - flyktningtenesta Vedtak sak 66/13 og særskilt fullmakt Flyktningfondet - Kappelanbustad Vedtak sak 66/13 og 28/ Helse og Sosial Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt Barn og unge Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt Barnehagar Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt - FDV Norane oppvekstsenter Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt Kvåle skule Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt Støtteeining tenestetorg og IKT Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt Fag og utvikling Tidl. Overskot - Særskilt fullmakt Kompensasjon 22 juli Vedtak 51/ Vedlikehaldsfond Vedtak 66/13 og særskilt fullmakt Sum Avsetjing og bruk av fond i.ht. politisk delegasjonsreglement og delegasjon til rådmann. Vedteke i kommunestyret ska 55/08. Endra av kommunestyret sak 24/9. Note nr Usikre forpliktingar og hendingar etter balansedagen I samband med innløysing av grunn til fjordstien har Tingretten kome fram til ei samla erstatting, inklusive dekking av sakskostnader på samla 10,4 mill. kroner. For 15 av eigedomane, med eit samla erstattingsbeløp i tingretten på 7,5 mill. kroner, har kommunen anka skjønnet frå Tingretten. Det er venta at Lagmannsretten vil handsama anken i løpet av

139 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Grunnlag for gebyr, vatn, avlaup og renovasjon Rekneskap Rekneskap Rekneskap Alle beløp i heile 1000 vassforsyning avløp renovasjon Investeringer 1) Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Sum utgifter Sjølvkostberekning (netto kostnader): 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Dekningsgrad VA-gebyrer rel. til sjølvkostberegning % Sjølvkostfond: IB sjølvkostfond Avsetjing/ bruk av fond i året Avsetjing renter av sjølvkostfond Saldo sjølvkostfond inkl. renteavsetjing Årsgebyr: Mengdevariabelt gebyr, kr/m3 7,91 8,72 Fast gebyr bustader, kr/år Årsgebyr bustad 210 m3/år, kr/år Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter sett i drift. 2) Sjølvkost er brutto årskostnader frådrege "andre inntekter". Note nr Berekning av rente på VAR-fond På avsatte midlar til sjølvkostfond skal det leggjast til kalkulatoriske renter (alternativkostnad) som skal reflektere alternativavkastninga brukarane går glipp av ved at midlane er bundne i sjølvkostfond. Kalkylerenta skal setjast til effektiv rente på norske statsobligasjonar med 3 års gjenverande løpetid med tillegg av 1%. Berekningsgrunnlaget skal være gjennomsnittleg behaldning det enkelte år. Tilsvarande prinsipp vert nytta ved underskot i sjølvkostrekneskapen når kommunen er pålagd eller kommunestyret har bestemd at kostnaden ved tenestene fullt ut skal dekkast av brukarane. Kalkylerente 2,52 % IB UB Gjennomsn. behaldning Renter Fond for vassforsyning Memoriakonto underskot avlaup Fond for renovasjon/memoriakonto underskot Sum renter av var-fond

140 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Rekneskapsoversikt Sogn regionråd Deltakarkommunar: Sogndal, Leikanger, Luster, Lærdal, Aurland, Vik, Balestrand og Årdal 2014 DRIFTSINNTEKTER Revidert budsjett Vedteke budsjett 2013 Refusjonar frå deltakarkommunar Refusjon frå staten Refusjonar frå fylkeskommunen Refusjonar frå andre/private Overføringar frå staten Overføringar frå fylkeskommunar Overføring frå kommunar Overføringar frå andre Mva kompensasjon Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som går inn i kommunal tenesteprod Kjøp av tenester som erstattar kommunal tenesteprod Overføringar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter/finansutgifter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Renteinntekter Resultat eksterne finanstransaksjonar Netto driftsresultat Avsetjing og bruk av fondr Bruk av bundne fond Avsetjingar til bundne fond Sum avsetjing og bruk av fond Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Oversikt over fond Sogn regionråd FOND SOGN REGIONRÅD-DIV. PROSJEKT FOND SOGN REGIONRÅD-UNGDOM FOND SOGN REGIONRÅD-BARNEVERN FOND SOGN REGIONRÅD-BARNEHAGE FOND SOGN REGIONRÅD-SKULE FOND SOGN REGIONRÅD-SKULE FAGNETTVERK FOND SOGN REGIONRÅD-KONTIGENT FOND SOGN REGIONRÅD-IKT FOND SOGN REGIONRÅD-PSYKOLOGAR FOLKEHELSE SUM

141 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Spesifikasjon av fond Konto Regnskap 2014 Bundne driftsfondfond Konsesjonsavgiftsfond Kommunalt næringsfond Fond Betre digital dialog i ein multikulturell kommune Fond ny legeheimel Fond folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn Fond Sognefjordsvegen Fond Lærings- og mestringssenter Fond Kaupanger skule-folkehelseprisen Fond Notsete barnehage-folkehelseprisen Fond Friluftsdagar Fond Nynorske barnebøker Fond Gaupne Helselag Fond kompetansemidlar demensomsorg Fond NAV Gjeldsprosjektet Fond NAV Flyktningprosjektet Fond ny stilling kommunalt rusarbeid Fond Breibandutbyggjinga Fond Sogn regionråd - diverse prosjekt Fond Sogn regionråd - ungdom Fond Sogn regionråd - barnevern Fond Sogn regionråd - barnehage Fond Sogn regionråd - skule Fond Sogn regionråd - Skule fagnettverk Fond Sogn regionråd - kontigent Fond Sogn Regionråd Psykologar folkehelse Fond Sogn regionråd - IKT Fond Nettportalprosjektet Fond Feideprosjektet Fond pedagogisk samarbeid Fond den kulturelle skulesekken Fond den kulturelle spaserstokken Fond for utviklingssamarbeid Kaupanger skule Fond Fornybare energiformer-kvåle skule Fond Stipend- og vikarutgifter Kaupanger Skule Fond Turløyper Trivselsfond SOS Fond kreftomsorg pleie og omsorg Fond transport funksjonshemma Fond depositum husleige Fond bustadtilskot tilpassing Fond bustadtilskot etablering Fond tap på startlån Fond skulehelsetenesta i vidergåande skule Fond FOU Kjørnes barnehage Fond Bibliotek - Fritt ord Fond LTU-ungdomsavdelinga Fond MOT Kafe/Solhov Fond Skateramp/Ungdomsavdeling Fond driftsplan hjortevilt

142 Sogndal kommune Rekneskap Fond for vassforsyning Fond for avlaup Fond fjernvarme INU-FSF Fond Ny Giv Ubunde investeringsfond Kap.fond sal av fast eigedom Kap.fond kraftfond Bundne investeringsfond Kapitalfond Vegkryss Fjærland Kap.fond tilfluktsrom Kap.fond frikjøp av parkeringsplassar Kap.fond formidlingslån Ubunde driftsfond/disposisjonsfond Disposisjonsfond Fond Pensjon premieavvik Fond vedlikehald bygg Parkeringsfond Fond statstilskot flyktningar Fond kompensasjon 22 juli Fond Skulevegen 7A Fond for renteregulering Fond for avkastning kraftfond Fond kraftfond Fond Kultur Fond Plan og næring Fond Kommunalteknikk Fond Helse og sosial Fond Barnehagar Fond Fjærland oppvekstsenter Fond Kaupanger skule Fond Kvåle skule Fond støtteeining økonomi og personal Fond støtteeining tenestetorg og IKT

143 Sogndal kommune Rekneskap 2014 Note nr Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2014 KLP SPK 2013 Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Avregning tidlegere år Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjons-poster Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år ( ) Korrigert premieavik Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift KLP SPK Estimatavvik Pensjons-midlar Pensjonsforpliktelsar Netto Pensjonsmidlar Pensjonsforpliktelsar Pensjonsmidlar Pensjonsforpliktelsar Pensjons-midla Pensjonsforpliktelsar Netto Estimert i fjor Ny beregning i år Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik fra tidlegare år Korrigert siste år i år Akkumulert estimatavvik Beregningsforutsetninger (Fra KLP og SPK) Forutsetninger for turn-over (F 13-5 bokstav G) : Sjukepleiere og Tillitsvalgte Alder i år < >50 Turn-over 20 % 8 % 6 % 6 % 4 % 1 % 0 % KLP fradrag pr år 0,4 % 0,2 % 0,1 % KLP Fellseordningen Alder i år < >55 Turn-over 20 % 15 % 10 % 7,50 % 5 % 2 % 0 % KLP Lærere Alder i år Inntil fylte 50 år Over 50 år Turn-over 3% årlig 0% årlig SPK Uttak av AFP i år: Alder over 62 år KLP Sjukepleiarar 33% Fellesordning 65 år 33% Fellesordning 70 år 45% SPK Lærarar 50% 18

144 Sogndal kommune Bli med på laget 2014 ÅRSMELDING Framlegg til formannskapet

145 Innhald 1. Innleiing og samandrag Økonomisk resultat og analyse Driftsrekneskapen hovudtal Tenesteområda Fellesområdet Personalforvaltning Økonomiforvaltning Kvalitetsutvikling Forvaltning, drift og vedlikehald Utviklingsprosjekt Økonomisk resultat for støtteeiningane Støtteeining økonomi og personal Støtteeining tenestetorg og ikt Støtteeining fag og utvikling Politisk arbeid Kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfunn Oppvekst Helsestasjon og barnevern Barnehage Grunnskule og SFO Norskopplæringa Kultur Økonomisk resultat for tenesteeiningane og eigne administrative tiltak Tenesteeining barn og unge Tenesteeining barnehagar Tenesteområdet felles skule Tenesteeining Kvåle skule Tenesteeining Trudvang skule Tenesteeining Kaupanger skule Tenesteeining Norane oppvekstsenter Tenesteeining Fjærland oppvekstsenter Teneste norskopplæring Tenesteområdet kultur

146 4.3 Omsorg, helse og sosiale tenester Omsorgstenesta Helsetenesta Sosialtenesta Økonomisk resultat for tenesteeiningane og eigne administrative tiltak Tenesteeining pleie og omsorg Tenesteeining helse og sosial Tenesteeining NAV Tekniske tenester Tekniske tenester Plan og byggesak Kart og oppmåling Vegar og sykkel- og gangvegar Vatn og avlaup (VA) Brann og redning Økonomisk resultat for tenesteiningane og eigne administrative tiltak Tenesteeining kommunalteknikk Tenesteeining plan og næring Investeringsrekneskapen Vedlegg: 1. Årsmelding Kraftfond II 2. Rapport HMT 3. Rapport internkontroll 4. Kommunen sin rapport om grunnskulen 2014 eige hefte 2

147 1. Innleiing og samandrag Årsmeldinga skal syne om administrasjonen har nådd dei resultatmåla som kommunestyret har vedteke for 2014, og om det har skjedd innanfor dei økonomiske rammene som kommunestyret har gjeve. Årsmeldinga skal gi opplysningar om den økonomiske stoda til kommunen som ikkje går fram av årsrekneskapen. Årsmelding og årsrekneskap er rådmannen sin rapport til kommunestyret. Følgjande tabell gjev eit oversyn over dei viktigaste tala i rekneskapen for 2014: Nøkkeltal Meirforbruk på tenesteområda før avsetting/bruk av overskotsfond Samla mindreforbruk Netto driftsresultat korrigert for årets premieavvik Netto avsetjingar til fond Auka lånegjeld Auka akkumulert premieavvik kroner 0,6 mill. 2,7 mill. 17,4 mill. 20,9 mill. 13,4 mill. 4,6 mill. Rekneskapen for 2014 syner eit samla mindreforbruk på 2,7 mill. krone, der tenesteområda har eit meirforbruk på 0,6 mill. kroner. Netto driftsresultat juster for premieavvik er på 17,4 mill. kroner eller på 2,9 % av netto driftsinntekter. Det er sett av 20,9 mill. kroner meir til fond enn det som er bruk frå fonda. Gjelda vår er auka med 13,4 mill. kroner, altså mindre enn det vi netto har sett av til fond. Premieavviket har auka også i Samla sett er det økonomiske resultata for 2014 bra, og syner ein sunn økonomi. Det er også naudsynt for å møte dei økonomiske utfordringane som vil kome etter investeringane innan pleie og omsorg, helse og barnehage i tidsrommet Måloppnåing for resultatmål er vist i kapitel 4. Nedafor følgjer rapportering for 10 på topp punkta for 2014: Vi skal ta i bruk eit kvalitetssystem for alle tenester og forvaltinga i heile kommunen og delta i det nasjonale programmet «Saman om ein betre kommune» Arbeidet med å etablere eit kvalitetssystem er sett i gang i alle delar av kommunen og omfattar tenesteomtalar, prosedyrar, relevante planar og lover, system for avviksmelding, risikoanalyse og internt tilsyn. Alle einingane har fått opplæring i å melde og handsame avvik elektronisk og gjennomføre risikovurderingar, og ordninga er teke i bruk. Det er utarbeidd årshjul for internkontroll, der årleg revisjon av prosedyrar, oppdatering av eininga sitt risikobilete, gjennomføring av risikovurderingar, brukargranskingar og internt tilsyn ligg inne som faste aktivitetar. Det er utarbeidd retningsliner for internt tilsyn. Alle einingane har gjennomført eit kurs i informasjonstryggleik og personvern. Meir detaljert informasjon om kommunen sitt overordna internkontrollarbeid går fram av vedlegg 3. 3

148 Kommunen er med i det nasjonale programmet «Saman om ein bere kommune» i regi av KRD. Programmet vil gå over 3 år ( ). Kommunen sitt tema er styrka rekruttering og tilflytting gjennom eit godt omdøme. Vi vil ha særleg fokus på ungdom, innvandrarar, rekruttering til helse- og omsorgssektoren samt partssamarbeid. Konkrete tiltak i 2014 har vore arbeidet med rekruttering og kompetansestyring/-utvikling, utvikling av lærlingordninga og partsamarbeid. Alle tilsette har registrert kompetansen sin. Dette vert nytta som grunnlag for analyse og utarbeiding av kompetanseplanar einingsvis og samla for kommunen. Det er arbeidd målretta for å auke talet på lærlingar i kommunen. Her er pleie- og omsorgssektoren prioritert. Vi har kartlagt korleis partssamarbeidet fungerer på dei ulike einingane, og føl opp dei einingane som har behov for det. Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å regulere og prosjektere utbygging av Sogndal helse- og omsorgssenter i løpet av 2014 med sikte på ferdigstilling i Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Sogndal helse- og omsorgssenter (SHOS) i møtet 25. april Reguleringsplanen vart påklaga, og klagen vart teken til følgje av Fylkesmannen. Kommunestyret har vedteke nye reguleringsplan, som imøtekjem vedtaket Fylkesmannen gjorde i klagesaka. Også den nye reguleringsplanen vart påklaga. Fylkesmannen tok ikkje denne klagen til følgje, og stadfesta reguleringsplanen. Vi har no heimel i endeleg reguleringsplan for å gjennomføre SHOS-utbygginga. Kommunestyret har vedteke Solmei som ide for vidare planlegging av utbygging av SHOS. Konsulent har presentert eit nytt framlegg til utbygging av SHOS som ivaretek god lokalisering for alle tenester som skal lokalisertast til SHOS. Forslaget inneber at også delar av 7A vert rive og nytt helsebygg vert ført opp i dette området. Denne løysinga inneber ei noko lengre byggjetid på SHOS-utbygginga, men gjev ei betre løysing på romprogrammet og legg betre til rette for framtidige utbyggingar. Alle aktuelle fagområde i kommunane har delteke i planlegginga og utforminga av utbygginga. Konsulent var ferdig med forprosjektet i samsvar med framdriftsplanen , og formannskapet vedtok i sak 52/14 at forprosjektet skulle leggjast til grunn for den vidare planlegginga. Utbygginga vil etter det bli gjennomførd i to fasar, der siste fase vert fullførd i løpet av Dei økonomiske konsekvensane av utbygginga slik dei er omtala i forprosjektet er innarbeidd i økonomiplan for Tilrettelegging for utbygginga, med flytting av kablar i grunn, etablering av mellombels lokale for brukarar og tilsette er førebudd og delvis gjennomførd i Vi skal byggje ut infrastruktur med veg, vatn og avlaup til nytt hytteområde i Hodlekve og vedta ny reguleringsplan for å auke overnattingskapasiteten i Hodlekve. Veganlegg og vatn- og avlaupsanlegget i vegbana og utbygging av vassforsyningsanlegget og høgdebasseng er ferdig bygd ut. Avløpsreinseanlegget er bygd ut og teke i bruk, og vil bli ferdig våren Hyttebygginga i området er starta opp og Sogndal skisenter opna ein tredje skiheis hausten Kommunestyret har i revidert kommuneplan lagt ut eit utvida område i Hodlekve til idrettsanlegg. Utbyggjar i området Sognefjord Utvikling har fremma planprogram for ny reguleringsplan. Formålet med dette planarbeidet er å vidareutvikle området i Hodlekve som eit reisemål, med ein heilskapleg plan for idrettsanlegg og tilrettelegging for friluftsliv. 4

149 Det er vidare eit mål for selskapet å etablere sportell og servicebygg (varmestove, bygg til sal av heiskort, skiutleige etc), fleire hytteeiningar og telemiks (gondol) innanfor området. Vi skal gjere strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg for allmenta, ved å leggje til rette for allmenn bruk av friluftsområda på Hagelinnesa og byggje ut fjordstien og elvepark i 2014 og Det er gjort avtale med eigarane av Hagelinnesa om almen bruk. Avtalen hadde eit erstattingsnivå som gjorde at Miljødirektoratet ikkje ville støtte tiltaket. Kommunen har rett til å gå inn i avtalen uavhengig av støtte frå Miljødirektoratet. Fjordstien er bygd ut frå badelaguna ved Sjøkanten til elveosen og langs elva til Stedje bru, og området ved badelaguna er ferdig opparbeidd. Denne delen vert offisielt opna i juni. Arbeidet med opparbeiding av elveparken frå Quality Hotel Sogndal til elveosen vart ferdig hausten Strekninga frå Rusebakken til forbi Hofslund Fjordhotell vart lagd ut i marknaden og det vart gjort avtale med entreprenør om utbygginga. Denne utbygginga vil bli gjennomførd i løpet av På austsida av elva og på strekninga frå hurtigbåtkaia til Rones er det gjennomførd skjønn i samband med grunnavståing og tilpassing til eigedomane. Skjønnet er avheimla, og formannskapet har på bakgrunn av råd frå kommunen sin advokat og Miljødirektoratet gjort vedtak om å be om overskjønn. Kommunen har arbeidsavtale med alle grunneigarane på strekninga Rusebakken Hofslund Fjordhotell, men manglar arbeidsavtale med to grunneigarar på resten av strekninga til Rones. Vi skal styrke samhandlinga mellom Sogndal vidaregåande skule, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal fotball, kommunen og private verksemder på Fosshaugane Campus. Eigargruppa for Fosshaugane Campus har vedteke ny organisering av dette arbeidet for å styrke samhandlinga og innovasjonsevna til verksemdene på Fosshaugane Campus. Sogn Næring er sekretær for eigargruppa og leiar innovasjonsgruppa. Det er etablert fleire konkrete samarbeidsprosjekt mellom offentlege og private verksemder på Fosshaugane Campus. Sogndal Fotball AS i lag med private verksemder, vurderer moglegheitene for å auke tilgjengelege areal for private verksemder i området. Statsbygg vil i samarbeid med partane på Fosshaugane Campus gjennomføre ein campus-plan. Arbeidet med denne starta opp med eit seminar 30. september og vil bli gjennomførd i Partane samarbeider om ei felles parkeringsordning i området. Ordninga innebar m.a. at det vart bygd fullt parkeringsanlegg under Sogndal vidaregåande skule. Sogn og Fjordane fylkeskommune har i samband med andre byggjesteg på Sogndal vidaregåande skule bedt om å få kjøpe tilbake (pris 5,8 mill. kroner) dei ekstra plassane som kommunen gjennom parkeringsordninga fekk bygd ut. Partane er samde om forlenging av parkeringsavtalen med 10 år og forsiktig auke i parkeringssatsane. Desse tiltaka, pluss å nytte midlar frå tilbakesalet av p-kjeller under SVS, vil gjere det mogleg å finansiere utbygging av to parkeringsetasjar (totalt 180 plassar) under SISOF sitt nye planlagde studentheim. Dette vil sikre auka underjordisk parkering, noko som er i samsvar med kommuneplanen. 5

150 Vi skal arbeide for utbygging av sykkelfelt langs riksveg 5/55 i samsvar med sykkelplan og i 2014 vurdere alternative løysingar for rv. 5 gjennom Sogndal sentrum for å betra trafikkavviklinga. Statens vegvesen har i samråd med kommunen starta arbeidet med planlegging av sykkelfelt gjennom Sogndal sentrum, frå rundkøyringa ved Kulturhuset til ny rundkøyring ved Stedje bru. Rådmann har lagd fram drøftingsnotat til formannskapet om alternative løysingar for rv. 5 gjennom Sogndal sentrum. Notatet presenterte ulike måtar å arbeide vidare med saka på. Formannskapet konkluderte med at det vert gjennomførd eit temamøte i kommunestyret om rv. 5 gjennom sentrum. Dette var tema i kommunestyremøtet 30. oktober. Vi skal i 2014 vedta plan for barnehageutbygging i kommunen. Det er lagt inn to område til ny barnehage i sentrum (Rutlin og Nestangen) i arealdelen av kommuneplanen. Vi varsla oppstart av arbeidet med områdereguleringsplan for Rutlin i august. Det er kome ei rekkje innspel til oppstartvarselet. Reguleringsplanen vil etter planen bli lagd ut på høyring i Rådmann har sett ned ei administrativ gruppe som skal lage framlegg til plan for barnehageutbygging, og plan for barnehageutbygging vart lagd fram for politisk handsaming som del av økonomiplanarbeidet. Der vart det vedteke at ny barnehage skal byggjast på Rutlin. Vi vil bruke naudsynte verkemiddel som føringar på reguleringsplanar og tilgang på utbyggingsareal, for å få nok tilgang på bustader i alle deler av kommunen. Vi skal delta i Husbanken sitt bustadsosiale program og i løpet av 2014 politisk handsame prosjektplan med mål og tiltak for programmet. Vi har i møte med utbyggjarar og grunneigarar orientert om at alle naudsynte verkemiddel, også oreigning, vil bli nytta for å sikre tilgang på utbyggingsareal for bustader i alle delar av kommunen, der det er eit udekka behov for bustadareal. Det er for tida fleire prosjekt for utbygging av bustader i sentrum og på Kjørnes, og kommunen har vore i drøftingar med utbyggjar og grunneigar for utbygging av bustader på Kaupanger (Bråtane) og Norane (Nornesfeltet). Kommunen vart teke opp i Husbanken sitt bustadsosiale program frå Vi har tilsett programleiar og programmet er organisert opp med formannskapet som programeigar, ei styringsgruppe med rådmann og aktuelle tenesteleiarar og ei prosjektgruppe. Vi har invitert Luster kommune, Leikander kommune, Indre Sogn Psykiatrisenter, kriminalomsorga, Fylkesmannen, rådet for personar med nedsett funksjonsevne, og sosialtenesta ved SISOF og Sogndal vidaregåande skule til å delta i ei referansegruppe. Arbeidet med ein føranalyse tok til hausten

151 Vi skal i samarbeid med frivillige organisasjonar satse på nyskapande friluftsliv i samsvar med arealdelen av kommuneplanen. Vi har jamleg kontakt med lag og organisasjonar for vidare satsing på nyskapande friluftsliv. Vi er m.a. i dialog med fleire verksemder om utvikling og etablering av eit senter for aktivitetsturisme m.v. i kaihuset. Vi har i samarbeid med frivillige lag gjennomførd ei omfattande skilting av turstiar i kommunen. I juni vart turstien gjennom Leikanger, Sogndal og Luster, S1, offisielt opna. Årsmeldinga er bygd opp slik: Kapittel 2 tek føre seg analyse av og utfordringar for kommuneøkonomien med utgangspunkt i hovudoversiktane i rekneskapen. I kapittel 3 er det gjort greie for avvik knytt til driftsrekneskapen i rekneskapsskjema 1A. Rekneskapsskjema 1A inneheld rekneskapstal som er felles for heile kommunen og som ikkje er knytt til eit særskilt tenesteområde. Kapittel 4 omhandlar økonomisk resultat i rekneskapsskjema 1B og resultat knytt til resultatmål på tenesteområda. I vedlegg nr.1 ligg årsmelding for Kraftfond II, i vedlegg 2 rapport om kommunen sitt HMT arbeid og i vedlegg 3 kommunen sin rapport om internkontroll. Vedlegg 4 (eige hefte) er kommunen sin rapport om grunnskulen. 7

152 2 Økonomisk resultat og analyse Kapitlet tek for seg analyse av hovudtal med utgangspunkt i dei økonomiske oversiktane for drift, investering, balanse og utvalde Kostra tal samanlikna med Kostra gruppe 8 og tal for heile landet. Driftsresultat Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultatet av den ordinære drifta inkl. avskrivingar. Resultatet korrigert for avskrivingar gir uttrykk for kommunen si evne til å betale lånegjeld, evne til å finansiere investeringar ved overføring frå drift og evne til å avsetje midlar til seinare bruk. Det er budsjettert med eit positivt brutto driftsresultat på 15,4 mill. kroner. Rekneskapen viser eit positivt brutto driftsresultat på 29,1 mill. kroner som er 13,7 mill. kroner høgare enn budsjettert. Større inntekter enn budsjettert både for flyktningtenesta, norskopplæringa, regionrådet og gebyrinntekter er forklaring på ein del av dette. Ein stor del av desse ekstrainntektene er avsett til fond. Resultatet er om lag 6,1 mill. kroner lågare enn for Årsaka til dette er at kompensasjon meirverdiavgift frå investeringar frå 2014 er inntektsførd direkte i investeringsrekneskapen. For 2013 vart denne inntekta førd i driftsrekneskapen og utgjorde 7,9 mill. kroner. Hovudoversikt drift viser store avvik i forhold til budsjettet på dei enkelte postane både på utgifts- og inntektssida. Avvika skuldast i hovudsak at ikkje budsjetterte utgifter på einingane er dekka med ikkje budsjetterte inntekter. Når det gjeld avvik på lønsutgifter må desse sjåast i samanheng med refusjon sjuke- og fødselspengar. Desse inntektene er på 12,5 mill. kroner. Korrigert for sjuke- og fødselspengar viser oversikten eit meirforbruk på løn 10,7 mill. kroner. Det meste av dette er knytt til pleie og omsorg, helse og sosial, barnevern og skulane og er dekka av ikkje budsjetterte refusjonar og tilskot. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser resultat av kommunen sin ordinære drift inklusiv finanspostar og gir uttrykk for kommunen si evne til avsetjingar og overføring til investeringsrekneskapen. Det var budsjettert med eit netto driftsresultat på 14,6 mill. kroner. Rekneskapen viser eit netto driftsresultat på 24,9 mill. kroner. I tillegg til det som går fram under avvik brutto driftsresultat, skuldast avviket høgare renteinntekter og gevinst på verdipapir. Rekneskapsmessig mindreforbruk Resultatet totalt for kommunen etter avsetjing og bruk av fond og overføring til investeringsrekneskapen viser 2,68 mill. kroner i mindreforbruk. Avsetjingar til fond er om lag 10 mill. kroner høgare en bruk av tidlegare avsetjingar. I tillegg er 12,2 mill. kroner av netto driftsresultat overførd og nytta til investeringar. Diagrammet nedanfor viser utviklinga i brutto og netto driftsresultat og rekneskapsmessig mindreforbruk i 8

153 heile tusen kroner for dei siste 10 åra. Med unnatak av 2010 då resultatet var null, har kommunen hatt mindreforbruk i driftsrekneskapen i desse åra Brutto driftsresultat i heile tusen Netto driftsresultat i heile tusen Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk i heile tusen Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat i % av driftsinntektene er for 2014 på 4,2%. Korrigert for årets premieavvik vert dette 2,9%. Etter tilråding bør dette normtalet vere på minst 3%, dersom kommunen skal ha handlingsrom for sparing og eigenfinansiering av investeringar. Som vist i diagrammet nedanfor har kommunen dei siste åra hatt ei positiv utvikling der målet om 3% er oppfylt. At kompensasjon meirverdiavgift frå investeringar ikkje lenger vert førd i drift påverkar driftsinntektene negativt og dermed også netto driftsresultat i % av driftsinntektene. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 7,7 6,5 5,2 4,2 4,0 3,0 3,7 1,8 0,8 0, Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 9

154 Nøkkeltal Kostra Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Sogndal 4,2 6,5 5,1 Landet 1,1 2,3 2,7 Gruppe 1,0 2,8 2,9 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene er redusert for både kommunen, landet og kostragruppa frå 2013 til Dette skuldast i hovudsak at kompensasjon meirverdiavgift frå investeringar frå 2014 ikkje lenger vert inntektsførd i driftsrekneskapen. Med eit resultat på 4,2% ligg Sogndal godt over både landet og kostragruppa. Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter Tabellen nedanfor viser fordeling i kommunen sine driftsinntekter og driftsutgifter pr. artsgruppe i prosent av samla driftsinntekter og driftsutgifter. Inntekter: Brukarbetaling 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,9 % 3,8 % Andre sals- og leigeinntekter 9,7 % 9,1 % 9,4 % 9,6 % 9,3 % Overføringar med krav til mottyting 14,0 % 15,5 % 13,8 % 13,3 % 17,7 % Rammetilskot frå staten 32,0 % 31,9 % 33,5 % 32,7 % 20,5 % Skatt på inntekt og formue 27,8 % 28,0 % 28,8 % 29,1 % 32,5 % Andre statlege overføringar 8,8 % 7,4 % 6,0 % 5,6 % 9,6 % Andre overføringar 0,7 % 1,1 % 1,3 % 1,8 % 2,2 % Eigedomsskatt 3,5 % 3,7 % 3,7 % 4,0 % 4,3 % Andre direkte og indirekte skattar 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Utgifter: Lønsutgifter 50,2 % 49,4 % 49,5 % 51,2 % 49,5 % Sosiale utgifter 12,9 % 12,4 % 12,5 % 12,4 % 12,2 % Varer og tenester - inngår i komm.prod 12,9 % 13,0 % 13,6 % 13,3 % 14,5 % Varer og tenester som erstattar komm. prod. 13,3 % 12,1 % 11,5 % 12,0 % 9,7 % Overføringar 6,9 % 9,3 % 8,9 % 7,1 % 10,3 % Avskrivingar 3,9 % 3,9 % 4,0 % 4,1 % 3,8 % Fordelte utgifter -0,1 % 0,0 % 0,0 % -0,1 % -0,1 % Nøkkeltal Kostra Brutto driftsinntekter i kroner per innbyggjar Sogndal Landet Gruppe

155 Brutto driftsutgifter i kroner per innbyggjar Sogndal Landet Gruppe Tala ovanfor viser at kommunen har høgare brutto driftsinntekter pr. innbyggjar enn landet og kostragruppa. Også for brutto driftsutgifter pr. innbyggjar ligg kommunen høgare. Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter Sogndal 27,8 28,0 28,8 Landet 35,6 36,1 35,9 Gruppe 33,8 34,1 33,6 Statleg rammetilskot i % av brutto driftsinntekter Sogndal 32,0 31,9 33,6 Landet 32,4 32,0 32,4 Gruppe 35,9 33,8 34,5 Skatt og rammetilskot er den største inntektskjelda til kommunen. Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene samanlikna med landet og Kostra gruppa viser at Sogndal er ein skattesvak kommune. Sjølv om noko av dette vert kompensert via inntektsutjamninga, viser tala for rammetilskot at kommunen ligg noko under landet og Kostra gruppa også her. Arbeidskapital og likviditet Likviditeten vert målt med nøkkeltal som viser forholdet mellom omlaupsmiddel og kortsiktig gjeld. Nøkkeltala viser kommunen si evne til å dekke sine kortsiktige forpliktingar. Arbeidskapitalen er definert som differansen mellom balanseførd verdi av omlaupsmiddel og kortsiktig gjeld. Endring i arbeidskapitalen seier noko om betalingsevna til kommunen er betra eller forverra, jf. note 5. Likviditetsgrad 1 er omlaupsmiddel/kortsiktig gjeld og tek utgangspunkt i alle omlaupsmidlar. Her bør nøkkeltalet vere større enn 2 fordi nokre av omlaupsmidla er mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tek utgangspunkt i dei mest likvide omlaupsmidla dvs. kasse, bank og marknadsbaserte plasseringar, dvs. midlar som innan kort tid kan gjerast om til likvidar. Her bør nøkkeltalet vere større enn Arbeidskapital (i heile tusen) Likviditetsgrad 1 2,81 3,07 2,45 2,55 2,23 Likviditetsgrad 2 1,87 2,15 1,67 1,65 1,48 Likviditeten vert påverka av fleire faktorar m.a. ubrukte lånemidlar, fondsmidlar og akkumulert premieavvik. Likviditeten til Sogndal kommune er god sjølv med ein reduksjon på 13,3 mill. kroner frå Likviditeten for 2013 var kunstig høg som 11

156 følgje av at kommunen hadde nærare 29 mill. kroner i ubrukte lånemidlar. Ubrukte lånemidlar er redusert med 16 mill. kroner i 2014 og dette påverkar likviditeten negativt ved at bankinnskota vert lågare. Del av kontantbehaldning (kasse og bank) som kan definerast som driftslikvidar er vist i tabellen nedanfor. Tabellen viser utvikling i driftslikvidar siste åra. Kontantbehaldninga vert korrigert for ubrukte lånemidlar og investeringsfond då bruken av desse berre kan nyttast i investeringsrekneskapen. Driftslikvidar Kasse og bankbehaldning Ubrukte lånemidlar Bundne fond investering Ubundne fond investering Driftslikvidar Nøkkeltal Kostra Arbeidskapital eks. premieavvik i % av brutto driftsinntekter Sogndal 18,9 22,4 16,4 Landet 12,0 12,7 12,2 Gruppe 15,1 17,2 16,8 Tala ovanfor viser at arbeidskapitalen har hatt ei positiv utvikling i forhold til landet og kostragruppa dei siste åra. Høgt beløp på arbeidskapitalen for 2013 skuldast mykje ubrukte lånemidlar. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld omfattar dei lån som kommunen har teke opp, jf. Note 11 i rekneskapen, og pensjonsforpliktingar inkl. arbeidsgivaravgift. Tabellen nedanfor viser utviklinga dei siste 5 åra. Beløp i heile tusen Pensjonsforpliktingar Lånegjeld Sum langsiktig gjeld Lånegjelda har auka kvart år dei siste 5 åra som følgje av større investeringar. Frå 2013 til 2014 har lånegjelda auka med 13,4 mill. Auken i lånegjeld ligg innan først og fremst innan VA-området og formidlingslån. 12

157 Lånegjelda pr er fordelt slik: Beløp 2014 I % Beløp 2013 I % Formidlingslån % % Lån med rentekompensasjon % % Lån til VA-investeringar % % Lån til andre investeringar % % Sum langsiktig gjeld % % Føresetnad: Lån som gjeld VA-investeringar = gjenståande saldo på anleggsmiddel frå sjølvkostrekneskape pluss ubrukte lånemidlar VA. Det er føresett at nedbetaling av gjeld som gjeld VA-området er i samsvar med avskrivingar på anleggsmidla. Dette er ikkje heilt korrekt men oppsettet gir likevel eit grovt anslag over korleis lånegjelda er fordelt. Pr er nivået på lånegjelda 63% av driftsinntektene. Med planlagde investeringar dei kommande åra vil gjelda auke betydeleg, og kommunen vil få eit lånegjeldnivå som er nærare 90% av driftsinntektene. Dette betyr at ein større del av kommunen sine økonomiske ressursar må nyttast til å betale renter og avdrag og at kommuneøkonomien vert meir sårbar for renteauke. Renteauke på lån innan sjølvkostområdet vert dekka av auka gebyr til brukarane og renteauke på lån med rentekompensasjon vert dekka av staten. For formidlingslån vil auka renteutgifter på innlån også føre til auka renteinntekter på utlån. Den store auken i lånegjelda dei kommande åra er ikkje innanfor desse ordningane og ein større renteoppgang vil difor vere ei utfordring for kommuneøkonomien. Som det går fram av note 11 i rekneskapen har kommunen storparten av investeringslåna i Kommunalbanken til flytande rente. Gjeld med fastrente utgjer berre 2,9% av den samla lånegjelda. Det er avsett 19,58 mill. kroner på rentereguleringsfondet for å møte ein eventuell renteoppgang. Låna har ei gjennomsnittleg nedbetalingstid på omlag 20 år. Kommunelova, 50 pkt. 7a, set krav til kor mykje avdrag kommunen minimum skal betale pr. år. Dette går ut på at attståande løpetid for den samla gjeldsbyrde ikkje skal overstiga vekta levetid for anleggsmidla ved siste årsskift, jf. Note 12 i rekneskapen. Tabellen nedanfor viser utviklinga i avdragsbetaling i forhold til utrekna minimumsavdrag. Tala er eks. formidlingslån. Tabellen viser at avdragsbetalinga ligg over minimumskravet. Det har ikkje vore søkt om avdragsutsetjing dei siste åra, og kommunen betalar avdrag i samsvar med den oppsette nedbetalingsplanen for kvart enkelt lån. Redusert avdragsbetaling lettar gjeldsbelastninga på kort sikt men aukar risikoen på lang sikt. Beløp i heile tusen Minimumsavdrag Betalte avdrag

158 Nøkkeltal Kostra Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter (Langsiktig gjeld er inkl. pensjonsforpliktelsar) Sogndal 160,4 159,1 152,9 Landet 201,8 197,1 188,9 Gruppe 8 217,2 202,6 195,3 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Sogndal 3,3 3,3 3,5 Landet 2,9 2,8 2,8 Gruppe 8 3,7 3,4 3,3 Lånegjeld i kroner pr. innbyggjar Sogndal Landet Gruppe Kommunen har ein god del lågare langsiktig gjeld i % av driftsinntektene enn både landet og Kostra gruppa. Kommunen betalar ein mindre del i sum renter og avdrag enn Kostra gruppa men ein større del enn landet. Lånegjeld pr. innbyggjar ligg noko over landet, men er ein god del lågare enn Kostra gruppa. Overføring frå driftsrekneskapen i % av brutto investeringsutgifter Sogndal 12,7 15,0 18,8 Landet 2,8 12,6 12,5 Gruppe 8 1,7 12,6 10,6 Tala ovanfor viser at Sogndal kommune finansierar ein større del av investeringane med overføring frå drift enn både landet og Kostra gruppa. Dette er i samsvar med føringar i økonomiplan, der kommunen i større grad ønskjer å eigenfinansiere investeringar for å redusere gjeldsbyrden dei komande åra. Kommunen ønskjer difor å avgrense gjeldsbyrden ved å eigenfinansiere andre investeringar som ikkje kan finansierast med lån med rentekompensasjon eller eksterne tilskot. Eigenkapital Den reelle eigenkapitalen inneheld rekneskapsmessig overskot og underskot, fond og konto for prinsippendringar. Fond er vidare oppdelt i ubundne driftsfond (disposisjonsfond), bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Utvikling i fondsavsetjingar siste åra er vist nedanfor. Saldo på fonda totalt sett har auka med 13,1 mill. frå Disposisjonsfond har auka med 17,7 mill. kroner som først og fremst skuldast avsetjing til rentereguleringsfond med 7,6 mill. kroner, og fond for premieavvik med 5,2 mill. Behaldninga på bundne 14

159 driftsfond er redusert med 10,4 mill. kroner og skuldast i hovudsak bruk av norskopplæringsfondet til ombygging i Sogndal kulturhus for norskopplæringa. Ubundne investeringsfond har auka med 5,8 mill. kroner og skuldast avsetjing av inntekter frå tomtesal på Kjørnes med 10,1 mill. Det er brukt 4 mill. kroner av fond tomtesal til finansiering av Sogndal helse og omsorgssenter Beløp i heile tusen Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Nøkkeltal Kostra Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Sogndal 10,6 7,9 7,6 Landet 5,4 5,1 4,8 Gruppe 8 5,3 5,4 4,9 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter har hatt ei god utvikling for kommunen og har auka vesentleg siste åra. Stort overskot for 2013 som vart avsett til disposisjonsfond er hovudårsaka til auken frå 2013 til Kommunen ligg godt over både landet og Kostra gruppa. Memoriakonto Memoriakonto er såkalla hugsekonto i kommunerekneskapen. Kontoane vert m.a. brukt for å halde oversikt over ubrukte lånemidlar og underskot i sjølvkostrekneskapen. Memoriakonto for ubrukte lånemidlar omfattar både ubrukte lånemidlar til investeringar og ubrukte lånemidlar til utlån formidlingslån. Ubrukte lånemidlar er 12,82 mill. Andre memoriakonto gjeld underskot på renovasjonstenesta med kr Det er ikkje midlar på renovasjonsfondet til å dekka underskotet og etter regelverket kan kommunen ikkje ha negative fond. Underskot på sjølvkosttenester, som ikkje kan dekkast av fond, vert då belasta driftsrekneskapen til kommunen. Dette kan dekkast inn at ved tilsvarande bruk av fond i seinare år. Underskotet frå 2013 på avlaupstenesta med kr 1,23 mill. kroner er dekka inn i

160 3 Driftsrekneskapen hovudtal Det vert vist til rekneskapsskjema 1A. Tabellen nedanfor viser avvik for generelle postar som ikkje er knytt til teneste- eller støtteeiningane. Avvik for den enkelte teneste- /støtteeining vert omhandla i kap. 4. Skatt 688 Rammetilskot, inntektsutjamning 555 Eigedomsskatt -5 Netto renter -707 Avdrag 526 Utlån 0 Avkastning/tap verdipapirfond Utbyte og eigaruttak -1 Andre tilskot og overføringar Overføring til investeringsrekneskapen 0 Avsetjing fond 57 Bruk av fond 0 Sum resultat hovudtal Avvik i heile tusen, (+) er meirforbruk og (-) er mindreforbruk. Andre tilskot og overføringar gjeld tilskot flyktning 1078, komp. Inv -53, konsesjonsavg 21. Skatt og rammetilskot Skattesvikten for kommunesektoren vart for 2014 på 2,3 mrd. kroner. Av dette vart 1,2 mrd. kroner varsla i revidert nasjonalbudsjett. For Sogndal sin del var det budsjettert med kr 166,7 mill. kroner i skatteinntekter. Etter at revidert nasjonalbudsjett vart lagd fram, vart budsjettet redusert med 0,69 mill. kroner til 166,2 mill. kroner. Ytterlegare svikt i skatteinntektene gjer at kommunen har fått 0,7 mill kroner mindre enn budsjettet. For rammetilskot var det budsjettert med 188,7 mill. kroner. Budsjettet vart auka med 2,65 mill. kroner til 191,4 mill. kroner ved budsjettrevisjon. Dette var i samsvar med ny prognose etter revidert nasjonalbudsjett. Rammetilskotet vart 0,56 mill kroner mindre enn budsjettert. Samla sett for skatt og rammetilskot er det mindreinntekt i høve til budsjettet med 1,24 mill kroner. Eigedomsskatt Inntekter frå eigedomsskatt er på totalt 20,9 mill. kroner som er om lag som budsjettert. Inntektene fordeler seg med 9,4 mill. kroner for verk og bruk, 4,2 mill. kroner for næring og 7,4 mill. kroner for anna fast eigedom. Samla sett er det ein nedgang i eigedomsskatteinntektene med totalt kr frå For verk og bruk er inntektene om lag kr lågare enn i Nedgangen gjeld inntekter frå kraftverk og skuldast låge prisar på kraft. For næring er det ein liten auke i inntektene med kr og for anna fast eigedom er det ein auke på kr

161 Renter Det er budsjettert med ein gjennomsnittleg rentesats på 2,4 % både for bankinnskot og for lån. For netto renter er det eit mindreforbruk på 0,7 mill. kroner. Dette omfattar renter på innlån, renter av bankinnskot og renter på utlån. Kommunen har størstedelen av låna i Kommunalbanken til flytande rente. P.t. renta har vore uendra med 2,263% effektiv rente i Frå januar 2015 er renta redusert til 2,01%. Lågare rentesats enn det som låg til grunn for budsjettet, skulle ha gitt eit mindreforbruk på renter på lån. Når rekneskapen i staden viser eit meirforbruk på kr , er dette som følgje av ein feil i reknearkmodellen for berekning av renter og avdrag i budsjettet. Oversikt over lånegjeld går fram av note 11 i årsrekneskapen. Renter på bankinnskot er kr høgare enn budsjettert. Dette skuldast først og fremst at bankinnskota til kommunen har vore langt høgare enn det som låg til grunn i budsjettet. I tillegg til dette har renta på bankinnskot vore noko høgare enn budsjettert. Gjennomsnittleg rente på kommunen sin sine bankkonto var 2,51% for Renter på utlån er kr mindre enn budsjettert og skuldast lågare rente på startlån. Avdrag Det er betalt omlag kr kroner meir i avdrag enn budsjettert. For låneopptaket i 2014 var det inngått avtale med Kommunalbanken om 2 avdragsterminar i året, og det var budsjettert med halvårsverknad av dette, det vil seie 1 avdragstermin i Avvik mellom gjeldsbrev (2 avdragsterminar) og nedbetalingsplan (1 avdragstermin) gjer at det er betalt heilårsverknad for avdrag på dette lånet. Samla avdrag på eksterne lån, eksklusiv formidlingslån er 22,2 mill. kroner. Avkastning verdipapirfond I økonomiplanen var det budsjettert med ei avkasting kr Porteføljen fekk ei avkastning på kr 1,56 mill. kroner som i prosent gir 10,1 i avkastning. Utbyte og eigaruttak Kommunen får utbyte frå Sognekraft AS og frå Sentrumsbygg AS. Frå Sognekraft var det i budsjettet lagt til grunn eit utbyte på kr Dette tilsvarar kommunen sin eigardel på 10,98% av eit samla utbyte på 34 mill. kroner. Budsjettet vart oppjustert til kr etter 2. tertial. Utbyte frå Sognekraft AS er om lag i samsvar med budsjettet. Frå Sentrumsbygg AS var det budsjettert med utbyte kr Budsjettet vart oppjustert til etter 2. tertial. Utbyte frå Sentrumsbygg AS er i samsvar med budsjettet. Andre tilskot og overføringar Tilskot flyktningar og asylantar Tilskotet var budsjettert med 18,9 mill. kroner ut frå vedtak om å busetje 30 personar og med føresetnad om at ingen flytta ut. Budsjettet var i løpet av året auka til 24,9 mill. kroner etter forventning om høgare busetjing og oppdaterte satsar for tilskot. Det vart busett 33 primærflyktningar og 8 familiesameinte. 3 personar flytta ut av 17

162 kommunen. Auka busetjing gjer at tilskotet er om lag 1,1 mill. kroner høgare enn revidert budsjett. Vertskommunetilskot Alle kommunar med asylmottak mottek tilskot frå UDI som skal dekke gjennomsnittlege kostnadar knytt til lovpålagde tenester til asylsøkjarar som helse, barnevern, tolk og administrasjon. Tilskotet for 2014 var på vel 2,6 mill. kroner og er i samsvar med revidert budsjett. Investeringstilskot og rentekompensasjon For investeringstilskot sjukeheimar og omsorgsbustader og rentekompensasjon skule og kyrkjebygg er det innbetalt kr mindre enn budsjettert. Dette skuldast at renta har vore lågare enn det som låg til grunn for budsjettet. Konsesjonsavgift Inntekter på konsesjonsavgift er kr og er om lag kr høgare enn budsjettert Overføring til investeringsrekneskapen Overføring til investeringsrekneskapen er 8,95 mill. kroner er i samsvar med budsjettet. I tillegg til det som går fram av rekneskapsskjema 1A er det overførd kr frå drifta til helse og sosial, 2,72 mill. kroner frå drifta til kommunalteknikk og 0,4 mill. kroner frå drifta til flyktningtenesta. Desse overføringane ligg i rekneskapstala for einingane i rekneskapsskjema 1B. Avsetjing og bruk av fond Oversikten nedanfor omfattar berre avsetjing og bruk av fond som går fram av rekneskapsskjema 1A. Avsetjing og bruk av fond som gjeld tenesteeiningane i rekneskapsskjema 1B er ikkje omtala her. For avsetjing og bruk av disposisjonsfond i rekneskapsskjema 1B vert det vist til note 15 i rekneskapen Avsetjing disposisjonsfond rekneskapsskjema 1A Samla avsetjing til disposisjonsfond i rekneskapsskjema 1A er i samsvar med budsjettet Rentereguleringsfond Vedtak 16/14 - Disponering av overskot Fond premieavvik Vedtak 34/14 - Opprydding fond-vedtak 34/ Fond premieavvik Vedtak 49/14-2 tertial Fond Kvåle skule Vedtak 34/14 - Opprydding fond-vedtak 34/ Avkastning kraftfond II Vedtak 66/13 - ØP Grunnkapital Kraftfond II Vedtak 16/14 - Disponering av overskot Vedlikehaldsfond Vedtak 66/13 - ØP Flyktningfond Vedtak 66/13, 28/14, 49/14 - ØP, 1 og 2 tertial Flyktningfond Vedtak 16/14 - Disponering av overskot 2013 Sum avsetjing til disposisjonsfond

163 Avsetjing bundne driftsfond rekneskapsskjema 1A Det er budsjettert med 1,3 mill. kroner i avsetjing til bundne driftsfond. Det er avsett kr meir enn budsjettert. Avsetjing til bundne fond nedanfor er pliktige avsetjingar og avsetjinga kan difor avvike frå budsjettet Betre digital dialog Samarbeidsprosjekt med andre kommunar Konsesjonsavgiftsfondet Tilbakebetalt lån Sogndal skisenter Konsesjonsavgiftsfondet Årets inntekter konsesjonsavgift Konsesjonsavgiftsfondet Avsetjing renter av fondet Næringsfond Avsetjing renter av fondet Viltfondet Avsetjing renter av fondet Fond tap på startlån Avsetjing renter av fondet 25106* Sjølvkostfond VAR Avsetjing renter av fonda Sum avsetjing til bundne driftsfond Bruk av disposisjonsfond rekneskapsskjema 1A Bruk av disposisjonsfond er i samsvar med budsjettet Avkastningsfond kraftfond II Vedtak 66/13 - ØP, Tilskot til Kaupanger IL Avkastningsfond kraftfond II Vedtak 66/13 - Restaurering kyrkjeorgel Avkastningsfond kraftfond II Vedtak 66/13 - Tilskot nyskapande friluftsliv Kraftfond II Vedtak 66/13 - ØP,Utlån til Kaupanger IL Kraftfond II Vedtak 51/14 - Utlån Sogndal eigedomsselskap Disposisjonsfond Vedtak 66/13 - ØP Parkeringsfond Vedtak 66/13 - ØP Sum bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond rekneskapsskjema 1A Bruk av bundne driftsfond er i samsvar med budsjettet Fond avfallsdepot Vedtak 66/13 - ØP, Tilskot til Kaupanger IL Sum bruk av bundne fond

164 4 Tenesteområda I kapittel 4 går vi gjennom resultata for dei fire tenesteområda (felles, oppvekst, omsorg, helse og sosiale tenester og tekniske tenester). Utvikling i ressursbruk på teneste/funksjonsnivå går fram av Kostra tala under kvart tenesteområde. Kostra tala for 2014 er ureviderte, og på nokre område ligg det ikkje føre tal for Kostra gruppe 8. Endelege tal vil liggje føre i juni og vert tekne inn i samband med rullering av økonomiplanen. For kvar tenesteeining ligg det òg føre økonomisk resultat og resultat for administrative tiltak. Årsverk under kvar tenesteeining er faktisk brukte årsverk i 2014, ikkje budsjetterte årsverk. Samla driftsutgifter på 567 mill. kroner er fordelt slik på tenestene i 2014: Teknisk inkl. VAR 10% Interkommunale samarbeid 5% Adm 5% Anna 2% Kultur 2% Helse, sosial og omsorg 41% Barnehage 12% Grunnskule 21% Barnevern 2% 20

165 Tenesteområda har eit meirforbruk på 0,58 mill. kroner før avsetjing og bruk av overskotsfond. Etter avsetjing og bruk av overskotsfond er det eit mindreforbruk på 1,55 mill. kroner. Det vert her vist til rekneskapsskjema 1B og oversikten nedanfor. Tenesteområde Resultat før avsetjing/bruk av overskotsfond Avsetjing/bruk av overskotsfond Resultat etter avsetjing/bruk av overskotsfond Kultur Plan og Næring Kommunalteknikk Helse og sosial NAV Barn og unge Pleie og omsorg Barnehagar Fjærland oppvekstsenter Norane oppvekstsenter Kaupanger skule Trudvang skule Kvåle skule Støtteeining økonomi og personal Støtteeining tenestetorg og IKT Fag og utvikling Politisk verksemd Kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfunn Lønsoppgjer Pensjon - premieavvik/bruk av premiefond Sum resultat tenesteeiningane Avvik i heile tusen, (+) er meirforbruk og (-) er mindreforbruk Lønsoppgjer og pensjon Dette er utgifter og inntekter som gjeld tenesteområda som ikkje er fordelte på den enkelte tenesteeining og som gjeld avsetjing til lønsoppgjer, premieavvik, bruk av premiefond og avskrivingar. Avsetjing til lønsoppgjeret Det vert årleg avsett ein sum til lønsoppgjeret som vert fordelt på einingane når lønsoppgjeret er ferdig. For 2014 vart det avsett 9,3 mill. kroner. Resultat av lønsoppgjeret kom på 8,6 mill. kroner som er fordelt på einingane. Dette gir eit mindreforbruk på 0,7 mill. kroner. Premieavvik og bruk av premiefond Ordinær pensjon medrekna reguleringspremien er fordelt på dei enkelte tenesteeiningar. Pensjon som gjeld årets premieavvik, amortisering av tidlegare års premieavvik og bruk av premiefond vert ikkje fordelt på einingane. Samla sett er det eit mindreforbruk på 1,56 mill. kroner. Bruk av premiefond KLP er 5,8 mill. kroner medrekna arbeidsgivaravgift. Årets premieavvik for KLP og SPK er 7,5 mill. kroner medrekna arbeidsgivaravgift. Amortisert premieavvik frå tidlegare år er 2,6 mill. kroner medrekna arbeidsgivaravgift. Akkumulert premieavvik i balansen har såleis auka med differansen mellom årets premieavvik og amortisert premieavvik. Dette utgjer 4,6 mill. kroner. 21

166 4.1 Fellesområdet Innhald Området omfattar oppgåver som gjeld heile organisasjonen som økonomi- og personalforvaltning, kvalitetsutvikling, ikt, arkiv, forvaltning, drift og vedlikehald av bygningar, beredskap, folkehelsearbeid og frivillig arbeid. Området omfattar òg støtteeiningane økonomi og personal, tenestetorg og ikt og fag og utvikling. Området omfattar vidare den politiske verksemda i kommunestyret, formannskapet, forvaltningsutvalet og sakskomiteane, og arbeid knytt til ulike råd som regionrådet, eldrerådet, ungdomsrådet, rådet for funksjonshemma og kyrkjeleg fellesråd. Nøkkeltal Kostra Brutto driftsutgifter politisk styring i kr. pr. innbyggjar Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon i kr. pr. innbyggjar Brutto driftsutgifter til administrasjon i kr. pr. innbyggjar Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe Vi nyttar meir enn Kostra gruppa til politisk styring, kontroll og revisjon, men mindre enn i Vi nyttar vesentleg mindre til administrasjon. Differansen mellom kommunen og Kostra gruppa utgjer om lag 2,8 mill. kroner mot 2,6 millionar i Nøkkeltal for helse, miljø og tryggleik Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Landet 2014 Sjukefråværet i % 6,5 6,8 6,3 9,8 Medarbeidartilfredsheit 4,6 Gjennomført medarbeidarsamtale 79% 54% 85% Medarbeidarkartlegging vert gjennomført annakvart år (2013 og 2015) Personalforvaltning Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal ha gjennomført medarbeidarsamtale for alle tilsette i meir enn 20 % stilling. Sjukefråværet på einingane skal liggje under gjennomsnittleg sjukefråvær for kommunane. Resultat Det er gjennomført medarbeidarsamtale for 85% av dei tilsette. Det er ingen av einingane som har store avvik. Målet er ikkje nådd. Samla sjukefråvær for kommunen er 6,3% Landsnittet pr. 3. kvartal 2014 er 9%. Målet er nådd. Kommunen har utarbeidd etiske retningsliner for tilsette, og handbok for varsling. Rapport om kommune sitt HMT arbeid ligg i vedlegg 2. 22

167 4.1.2 Økonomiforvaltning Politiske resultatmål Resultatmål Resultat Vi skal ikkje ha avvik i høve til budsjettet. Vi har eit samla mindreforbruk på 2,68 mill. kroner. Resultat for einingane ligg under kvar tenesteeining. Hovudtala er gjort greie for i kap Kvalitetsutvikling Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal ta i bruk eit kvalitetssikringssystem for alle tenester i kommunen. Vi skal gjennomføre og følgje opp brukargranskingar i samsvar med 4 års planen som ein del av kvalitetsarbeidet. Resultat Sjå 10 på topp. Det er ikkje gjennomført brukargranskingar i Målet er ikkje nådd. Kommunen sin rapport om internkontroll ligg som vedlegg Forvaltning, drift og vedlikehald Det er ikkje politiske resultatmål for forvaltning, drift og vedlikehald Utviklingsprosjekt Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal delta i det nasjonale programmet «Saman om ein betre kommune». Vi skal styrke samhandlinga mellom Sogndal vidaregåande skule, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal fotball, kommunen og private verksemder på Fosshaugane. Vi skal lage ein plan for utbygging av fiber, eventuelt anna breibanddekking og mobiltelefoni i heile kommunen. Resultat Sjå 10 på topp. Sjå 10 på topp. Sjå 10 på topp. 23

168 4.1.6 Økonomisk resultat for støtteeiningane Støtteeining økonomi og personal Eininga omfattar drift og utvikling av økonomisk planlegging og styring og personalforvaltning. Eininga har i 2014 hatt 10,7 årsverk. Rekneskapsresultat Eininga har eit samla mindreforbruk på kr sjå omtale under kvart ansvar. Økonomiavdelinga ansvar 640 Ansvarsområdet omfattar drift av eininga og utgifter til kontrollutvalet og revisjonen. For drift av eininga er det eit mindreforbruk på kr som skuldast innsparing løn grunna vakante stillingar og auka inntekter som gjeld sal av tenester til Sogn barnevern. For revisjonen er det eit mindreforbruk på kr som i hovudsak skuldast tilbakeføring av for mykje utbetalt revisjonsutgifter for tidlegare år med kr For kontrollutvalet er det eit mindreforbruk på kr Kommunestyret vedtok i 2014 å overføre kr av løyvinga til kontrollutvalet til fond for bruk i Ved ein feil vart ikkje utgiftsbudsjettet redusert tilsvarande, slik at det er budsjettert med kr for mykje i Personalpolitiske tiltak ansvar 645 Ansvarsområdet omfattar fellesutgifter til personalforvaltninga som ikkje vert fordelt på einingane. Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal utarbeide økonomireglement som ein del av arbeidet med kvalitetsutvikling. Vi skal gå over til å nytte formuegrunnlag på bustad som grunnlag for eigedomsskatt på bustad frå skatteåret Vi skal utarbeide ein strategi for likestilling. Vi skal nå resultatkrav knytt til skatteinnkrevjing og ha utført arbeidsgjevarkontrollar på 5% av leverandørane. Vi skal utarbeide rutinar for finansforvaltning i samsvar med krav frå departementet. Resultat Vi har halde 86% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Tiltaket er ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet/vakante stillingar. Tiltaket er gjennomført. Tiltaket er ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet/vakante stillingar. Vi har gjennomført arbeidsgjevarkontrollar på 5% av leverandørane (18 kontrollar). Tiltaket er gjennomført. Tiltaket er ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet/vakante stillingar. 24

169 Vi skal vurdere aktiverte tomter i balansen etter pålegg frå revisor. Tiltaket er ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet/vakante stillingar Støtteeining tenestetorg og ikt Eininga omfattar tenestetorg, arkiv, postmottak, drift og vedlikehald av ikt-system og politisk sekretariat. Eininga har i 2014 hatt 8,1 årsverk. Rekneskapsresultat Eininga har eit samla mindreforbruk på kr ,- som i hovudssak skuldast mindreforbruk på drift og vakante stillingar. Kr av mindreforbruket er tilbakeført eininga i samsvar med fullmakt til rådmannen. Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak i 2014 Tiltak Vi skal flytte og kvalitetssikre arkivmaterialet i nye lokale i Vi skal planleggje og implementere overgang til elektronisk sakshandsaming. Vi skal gje alle nye tilsette opplæring i relevant felles dataprogram innan 3 månader. Resultat Vi har halde 86% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Tiltaket er gjennomført. Tiltaket er ikkje gjennomført grunna manglande kapasitet/vakante stillingar. Alle nytilsette har fått opplæring innan fristen Støtteeining fag og utvikling Eininga omfattar beredskap, frivilligsentralen, sekretariat for Sogn regionråd og det regionale ikt samarbeidet. Eininga inneheld og kostnader knytt til rådmannsgruppa. Eininga hadde i ,3 årsverk. Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr som er dekka frå eininga sitt disposisjonsfond. Meirforbruket skuldast auka driftsutgifter. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal oppdatere administrativt delegasjonsreglement som ein del av arbeidet med kvalitetsutvikling. Vi skal gjennomføre regional ikt strategi med vekt på: 1. Skifte e-postsystem og intranett 2. Innføre e-handel Resultat Arbeidet er ikkje ferdig og vil verte prioritert i Arbeidet er starta opp og vil verte ferdigstilt i Tiltaket er gjennomført. 25

170 3. Delta i læringsnettverk skule, nettside og kvalitetssystem Vi skal gjennomfør strategi for frivillig sektor med vekt på: 1. Etablering av utstyrssentral 2. Informasjonsdag 3. Rekruttering 4. Flyktningven 5. Dialogforum 6. Vurdere småjobbsentral. 3. Tiltaket er gjennomført. 1. Tiltaket er under planelegging og vert opna 1. halvdel av Tiltaket er gjennomført. 3. Tiltaket er sett i gang. 4. Tiltaket er sett i gang. 5. Tiltaket vert gjennomført i Tiltaket vert gjennomført i Politisk arbeid Området inneheld politisk styring, forliksråd og andre nemnder og utval. Kommunestyret Tal møte Tal saker Interpellasjonar Spørsmål Kommunestyret har hatt dialogmøte med alle tenesteeininga i april. I tillegg har følgjande vore tema på møta i løpet av året: Rolla som folkevald, arbeidsformer for folkevalde, habilitet v/knut Henning Grepstad Utfordringar for kommunestrukturen v/oddbjørn Bukve System for styrka læring v/prosjektleiar i Sogn regionråd Aktuelle samferdsletema m.a. trafikale løysingar i Gravensteinsgata v/representantar frå Statens vegvesen Formannskapet Tal møte Tal saker Formannskapet har fått orientering om følgjande tema: 1. Orientering om fysisk aktivitet på Trudvang skule. Forvaltningsutvalet Tal møte Tal saker

171 Administrasjonsutvalet Tal møte Tal saker Sakskomitear i 2014 Namn på sakskomitè Plan for helse og omsorgstenesta. Oppnemnd dato Saksordførar Arvid Stenehjem Tal medlemar Tal møte Avslutta/Vedtak: 8 9 Vedtak i kommunestyret Revisjon av strategisk skuleplan Sindre Børsheim Ramung 5 5 Vedtak i kommunestyret Sakskomite for tekniske tenester Ivar Slinde Sakskomite oppvekst Sakskomite for helse, omsorg og sosiale tenester. Vibeke Johnsen Astrid Hove 8 1 Dialogmøte Vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Dialogmøte Vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Dialogmøte Vurdert i samband med arbeidet med økonomiplanen for Kommunen har utarbeidd etiske retningsliner for politisk nivå, og det har vore gjennomført opplæring av folkevalde. Rekneskapsresultat Området har eit mindreforbruk på kr , som skuldast at det er budsjettert med for mykje til kontingent til Sogn regionråd Kyrkjeleg fellesråd og andre trussamfunn Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd har ansvaret for drift av fem kyrkjer med kapell/bårehus og gravlundar, administrasjon og prestetenesta. Fire av kyrkjene ligg i Sogndal kommune. Fellesrådet har eigen økonomi, der størstedelen av inntektene er tilskot frå kommunane. Kommunalt tilskot til fellesrådet er utbetalt i samsvar med budsjettet. Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast auka utgifter til tilskot til andre trussamfunn. 27

172 4.2 Oppvekst Innhald Oppvekst omfattar følgjande tenesteeiningar/tenesteområde: Barn og unge, barnehage, Kvåle skule, Trudvang skule, Kaupanger skule, Norane oppvekstsenter, Fjærland oppvekstsenter, norskopplæringa og kultur Helsestasjon og barnevern Nøkkeltal Kostra Barn og unge Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe Netto driftsutgifter pr. innbyggjar 0-17 år, barnevernstenesta Barn med undersøking eller tiltak pr. årsverk 21,8 19, ,2* Netto driftsutgifter til førebyggande helsestasjonsog skulehelsetenesta pr. innbyggjar 0-5 år Netto driftsutgifter til aktivitetstilbod til barn og unge pr. innbyggjar Netto driftsutgifter til aktivitetstilbod barn og unge pr. innbyggjar 6-18 år * Gjeld landet, tal for Kostra gruppe 8 ligg ikkje føre Vi nyttar mindre ressursar enn Kostra gruppa til barnvern, men talet har auka frå Talet på barn med undersøking eller tiltak pr. årsverk har gått ned og ligg under Kostra gruppa. Det er vorte avslutta ein del saker, men det er framleis fleire barnevernssaker i 2014 enn tidlegare. Vi har fått ei ny tiltaksstilling i 2014 og har òg oppretta ei ekstra tiltaksstilling. Det har gjort at vi har kunne seie opp ein del dyre private avtalar og utføre tiltak i heimane med eigne tilsette. Det har òg ført til at barn pr. tilsett har gått ned. Vi nyttar meir ressursar til førebyggande helsestasjons og skulehelsetenesta enn Kostra gruppa, og talet har auke frå Det vart oppretta ny 50% stilling som helsesøster og ein auka på 10% jordmorstilling i Vi nyttar meir til aktivitetstilbod til barn og unge enn Kostra gruppe og det er ein auke frå 2013, men likevel mindre enn i Ungdomsavdelinga hadde ei omlegging av aktiviteten i 2013 med mindre aktivitet. I 2014 har aktiviteten som planlagt auka att. Politiske resultatmål barn og unge Resultatmål Vi skal ikkje ha fristbrot i barnevernet. Resultat Vi har hatt følgjande fristbrot: 1 fristbrot i samband med gjennomførte undersøkingar i barnevernssaker. 13 fristbrot i samband med 28

173 Alle barn i barnevernet skal ha tiltaksplan. Alle utanlandske barn m/foreldre som treng det, skal få tilbod om utvida helsekontrollar med tolk. Vi skal gjennomføre brukargransking på helsestasjonen i Gjennomsnittleg resultat for kor nøgde brukarane er, skal minst liggje på landssnittet utarbeiding av tiltaksplanar for barn med hjelpetiltak. 10 fristbrot i samband med gjennomførte tilsynsbesøk (av tilsynsførar) for barn i fosterheim. Alle barn som har rett til det, har fått tiltaksplan. Målet er nådd. Alle utanlandske barn m/foreldre som treng det, har fått tilbod om utvida helsekontrollar med tolk. Målet er nådd. Det er ikkje gjennomført brukargransking på helsestasjonen i Målet er ikkje nådd Barnehage Nøkkeltal Kostra Barnehage Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunen sine totale netto driftsutgifter. 15,4 14,5 14,8 16,4 Del barn 1-5 år med barnehageplass 94,2 93,8 92,1 90 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Del barn som får ekstra ressursar til «styrka tilbod til førskulebarn» i forhold til alle barn i barnehagen. 12,3 9,6 9,8 12,6 Brutto driftsutgifter til «styrka tilbod til førskulebarn» pr. barn som får ekstraressursar, alle barnehagar Kommunen har god barnehagedekning og har fleire barn med barnehageplass enn Kostgra gruppa, men har lågare brutto driftsutgifter pr. barn i kommunale barnehagar. At talet på barn med barnehageplass går ned, har med tal søkjarar å gjere, ikkje med kapasitet i kommunen. Vi gir òg tilbod om barnehageplass til barn utan rett. Politiske resultatmål barnehage Resultatmål Vi skal i løpet av 2014 vedta plan for barnehageutbygging i kommunen. Vi skal i 2014 evaluere og revidere strategisk plan for barnehagane i Sogndal kommune. Resultat Sjå 10 på topp. Barnehageplanen er evaluert og revidert. Målet er nådd. 29

174 Grunnskule og SFO Nøkkeltal Kostra Grunnskule Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe Korrigerte brutto driftsutgifter grunnskuleundervisning pr. elev ( inkl. lokale/skyss) Gjennomsnittleg gruppestorleik 1-4 årstrinn 12,1 12,2 12,7 13,8 Gjennomsnittleg gruppestorleik 5-7 årstrinn 12,6 12,5 11,3 13,2 Gjennomsnittleg gruppestorleik 8-10 årstrinn 13,9 12,9 14,9 15,1 Grunnskulepoeng 43,5 42,2 41,9 40,4* Del elevar i % som får spesialundervisning 14,1 13,9 12,3 8,6 * landet Sogndal kommune ligg i dag noko over Kostra gruppa i korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskuleundervisning pr. elev. Gjennomsnittleg gruppestorleik, dvs. tal elevar pr. lærar) syner at vi har ein større lærartettleik på alle alderstrinn enn Kostra gruppa. Vi har dei siste par åra gått noko ned når det gjeld grunnskulepoeng, men fortsatt har vi over landssnittet på resultat for avgangselevane våre. Når det gjeld spesialundervisning ligg vi høgt, og godt over Kostra gruppa, men vi har hatt ein %- vis nedgang dei siste åra. Det er eit mål å få meir av spesialundervisninga over på tilpassa opplæring. Politiske resultatmål grunnskule og SFO Resultatmål Resultat Elevane sin trivsel skal minst liggje på Målet er nådd for alle skulane. landsnittet. Vi skal ha ein skule med null-toleranse Målet er nådd for alle skulane. for mobbing. Gjennomsnittleg resultat for kor nøgde Det er ikkje gjennomført brukargranskingar i foreldra er, skal minst liggje på landssnittet Gjennomsnittleg resultat for 5., 8., 9., og 10. klasse i lesing, rekning og engelsk skal liggje over landsnitet, og alle elevane skal gjennomføre nasjonale prøver. Vi skal starte arbeidet med å implementere ny strategisk skuleplan i Sogndal kommune skal satse på kvalitet i skulen ved å delta i Sogn regionråd sitt barnehage- og skulesamarbeid med vekt på styrka opplæring og reduksjon av spesialundervisning. Vi skal evaluere og revidere plan for To av skulane har nådd målet. Ein skule ligg under i engelsk og lesing, ein i lesing og ein i engelsk. På to skular har alle elevane gjennomført nasjonale prøver. Målet er ikkje nådd. Arbeidet er sett i gang mellom anna med rettleiing frå utdanningsdirektoratret sitt rettleiingskorps. Vi har lagt særleg vekt på «ikt som grunnleggjande dugleik» og «Heilskapleg læringsmiljø med vekt på lærarrolla». Målet er nådd. Vi deltek i regionrådet sitt utdanningsprogram med fleire lærarar og har deltakarar i alle nettverk i regi av regionrådet. Målet er nådd. Planen er ikkje evaluert eller revidert. 30

175 skulefritidsordninga i Sogndal kommune. Planen vil verte evaluert i 2015 som grunnlag for ein felles oppvekstplan. Målet er ikkje nådd. Meir detaljert informasjon om trivsel og læringsutbyte ligg i kommunen sin rapport om grunnskulen 2014 (vedlegg 4) Norskopplæringa Politisk resultatmål - norskopplæringa Resultatmål Vi skal tilby norskopplæring seinast 3 månader etter at vi har motteke søknad eller krav om opplæring. Eksamensresultata både skriftleg og munnleg for elevane våre skal liggje over landssnittet. Resultat Alle har fått tilbod om norskopplæring innan fristen. Målet er nådd. Vi ligg under landsnittet i skriftleg eksamensresultat. Målet er ikkje nådd Kultur Nøkkeltal Kostra Kultur Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter 3,2 3,4 2,4 3,5 Netto driftsutgifter for kultur pr. innbyggar i kroner Tabellen syner at netto driftsutgifter til kultur pr. innbyggjar ligg under Kostra gruppa, og det er ein nedgang frå Grunnen til dette er ei feilføring på 2,7 mill. kroner i 2013 (ført som tilskot i staden for lån). Dette vart rette opp i Politisk resultatmål - kultur Resultatmål Vi skal i samarbeid med frivillige organisasjonar satse på nyskapande friluftsliv i samsvar med arealdelen av kommuneplanen. Vi skal i samarbeid med aktuelle aktørar kartlegge anleggsbruk og kapasitet i Sogndal, slik at vi har eit godt grunnlag for å sikre gode treningsfasilitetar for barn og unge i alle idrettar. Resultat Sjå 10 på topp. Dette oversynet vart presentert for formannskapet som del av økonomiplanarbeidet Målet er nådd. 31

176 4.2.7 Økonomisk resultat for tenesteeiningane og eigne administrative tiltak Tenesteeining barn og unge Eininga omfattar Sogn barnevern, helsestasjon og skulehelsetenesta, jordmortenesta og ungdomsavdelinga. Eininga har hatt 25,4 årsverk i Drift Barnevern Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogn barnevern 2014 Totalt registrerte barn Barn i tiltak Nye barn undersøking Helsestasjon Konsultasjonar helsestasjonstenesta: helsesøster (HS) og lege HS: 1608 HS: 1586 Lege: 388 Lege: 399 HS: 2088 Lege 446 Konsultasjonar skulehelsetenesta helsesøster grunnskule/vidaregåande skule Konsultasjonar lege grunnskule/ vidaregåandeskule Helsestasjon for ungdom Tal konsultasjonar lege Tal konsultasjonar helsesøster Helsestasjon for unge vaksne (HUV) Tal konsultasjonar lege Tal konsultasjonar helsesøster Jordmortenesta Nyinnskrivne gravide Tal fødslar Tal konsultasjonar Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr grunna auke i tal tiltak i barnevernet. Meirforbruket er dekka over eininga sitt disposisjonsfond. Utover dette er drifta samla i balanse, sjå omtale under kvart ansvar. Sogn barnevern drift ansvar

177 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast auke i utgifter til husleige/reinhald/straum og administrative kostnader. Sogn barnevern Sogndal ansvar 472 Ansvarsområdet har eit samla meirforbruk på kr som skuldast fleire kostnadskrevjande tiltak. Det er nytta kr av eininga sitt disposisjonsfond til å redusere meirforbruket. Administrasjon ansvar 475 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast vakante stillingar/refusjon sjukepengar. Ungdom/ungdomsrådet ansvar 480/481 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast lågare aktivitet enn det som var forventa, samt ei vakant stilling i delar av Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal få til betre samhandling og prosedyrar mellom tenestene i helsestasjonen, skulelegen, helsestasjonslegen og helsesøstrene. Vi skal utarbeide og implementere handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Vi skal vidareføre 2 nye tiltak i HMT planen for eininga barn og unge. Vi skal revidere heftet «Barn og unge i fokus». Vi skal følgje opp ungdomsundersøkinga i regi av Helse Førde med konkrete tiltak. Vi skal følgje opp ruspolitisk handlingsplan med vekt på dei førebyggjande tiltaka. Vi skal lukke avvika i Fylkesmannen sin rapport etter tilsynet på helsestasjonen. Vi skal delta i det regionale samarbeidet om helsestasjon og skulehelsetenesta. Resultat Det er etablert møteplan over faste samarbeidsmøte med dei fleste av helsestasjonen sine samarbeidspartar. Tiltaket er ikkje gjennomført. Det er sett i gang 1 tiltak (miljønemnd) Heftet «Barn og unge i fokus» vart revidert våren Vi har gått gjennom undersøkinga og konkludert med at det ikkje var behov for å sette i gang nye tiltak. Tiltaket er ikkje gjennomført. Tiltaket er gjennomført Helsestasjon/skulehelsetenesta har delteke i det regionale samarbeidet. 33

178 Tenesteeining barnehagar Eininga omfattar drift av Kyrkjebakken -, Furuli -, Notsete-, og Kjørnes barnehage og samarbeid med barnehagane i oppvekstsentra; Ylvisåker og Fjærland og dei ikkjekommunale barnehagane Stedje -, Rones -, og Sogndal studentbarnehage. Eininga har hatt 50 årsverk i Drift Barnehage Avd Tal barn pr Tal barn pr Tal barn pr Barn over 3 år Barn under 3 år Furuli Kyrkjebakken Kjørnes Notsete Ylvisåker Fjærland Stedje Rones Studentbhg Sum Rekneskapsresultat Eininga har eit samla mindreforbruk på kr , sjå nærare omtale under kvart ansvar. Kr av mindreforbruket er tilbakeført eininga i samsvar med fullmakt til rådmannen. Felleskonto barnehagar, Furuli-, Kyrkjebakken-, Notsete- og Kjørnes barnehage Ansvar 500, 501, 503, 503, 504 Ansvara har eit mindreforbruk på kr som i hovudsak skuldast for mykje budsjettert løn på grunn av feil i heimelsbudsjettet, noko redusert bemanning grunna barnesamansetjinga og auke i salsinntekter. Spesialpedagogisk arbeid ansvar 519 Ansvaret har eit mindreforbruk på kr Dette skuldast mellom anna ikkje budsjettert statstilskot til asylborn i barnehage, refusjon forsterheimsplassar barn i andre kommunar. Ikkje kommunale barnehagar ansvar Ansvara har eit samla mindreforbruk på kr Tilskotet er basert på kommunen sine kostander til eigne barnehagar, og varierer frå år til år. Det er såleis utfordrande å budsjettere dette heilt nøyaktig. 34

179 Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal dyktiggjere personalet på kommunen sitt styringssystem og få eit bevisst forhold til prosedyrar, avvikshandtering og risikoanalyse. Vi skal gjennomføre mål og tiltak i tema Mangfald i strategisk barnehageplan. Vi skal bidra i utarbeidinga av handlingsplan mot vald i nære relasjonar og revisjon av heftet «Samordna tenester for barn og unge». Vi skal bidra aktivt i det regionale kompetansearbeidet med to fokusområde: Fagnettverk på fagområda i rammeplanen og spesialpedagogisk arbeid. Resultat Vi har halde 86% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Barnehagane har ikkje fått gode nok rutinar på å melde avvik i kvalitetssystemet, men utfører evaluering og oppfølging av avvik/uønska hendingar. Vi har gjennomført og følgt opp risikovurdering for HMT arbeidet. Ei eiga prosjektgruppe har arbeidt vidare med Strategiplanen for minoritetsspråklege barn i barnehage. Vi har hatt temamøte for alle føresette og tilsette i barnehagane med tema: Mangfald. Planen er ferdigstilt. Tenesteleiar har delteke i arbeidsgruppa. Vi er aktivt med i arbeidsgruppa, som ansvarleg for fagnettverk og som deltakarar i alle 7 nettverka Tenesteområdet felles skule Rekneskapsresultat Ansvar 710 felles skule Tenesteområdet har eit samla meirforbruk på kr som i all hovudsak skuldast kjøp av spesialpedagogiske tenester i annan kommune som ikkje var budsjettert. Dette var tiltak som først vart kjend etter at budsjettet var vedteke. Meirforbruket er dekka over tenesteområdet sitt disposisjonsfond. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal konkretisere og forankre lokalt den regionale satsinga «System for styrka læring» med vekt å målsetjingane: Redusere spesialundervisning, auka Resultat Arbeidet er starta opp og vert vidareført i

180 læringsutbyte og styrka tilpassa opplæring. Vi skal vidareutvikle bruken av læringsplattforma itslearning slik at verktyet blir eit godt hjelpemiddel for tilpassa opplæring og aukar den digitale kompetansen hjå både elevar og lærarar. Vi skal følgje opp strategien for ungdomstrinnet «Motivasjon og meistring for betre læring» med vekt på vurdering for læring, skulen som lærande organisasjon og klasseleiing. Vi skal implementere ståstadanalyse som verkty for analyse og utvikling av skulane. Vi skal bidra i utarbeidinga av handlingsplan mot vald i nære relasjonar og revisjon av heftet «Samordna tenester for barn og unge. Tiltaket er gjennomført. Tiltaket er gjennomført. Tiltaket er gjennomført. Tiltaket er gjennomført Tenesteeining Kvåle skule Eininga omfattar drift og utvikling av Kvåle skule. Eininga har hatt 40,7 årsverk i Drift Skuleår 2012/ / /15 Elevtal Undervisningsgrupper Timar spesialundervisning Tabell er i 45 min. einingar. Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr som er dekka over eininga sitt disposisjonsfond. Meirforbruket skuldast i hovudsak auka lønsutgifter. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal vidareutvikle og implementere dokumentet «Slik gjer vi det på Kvåle Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Dokumentet er revidert og klargjort for nytt skuleår. Dette er eit dynamisk 36

181 skule», slik at det vert kjent og brukt av alle ved skulen. Vi skal utarbeide ein plan over tilgjengelege valfag frå trinn. Vi skal utabeide ein tiltaksplan for faget entreprenørskap på alle trinn med fokus på etreprenøriell matematikk og revisjon av elevbedriftsstsatsinga. Vi skal satse vidare på utviklingsarbeid knytt til nasjonale satsingsområde og strategis skuleplan med hovudvekt på områda læringsstrategiar, klasseleiing, vurdering og internasjonal arbeid. dokument som vert revidert før skulestart kvart skuleår. Vi har utarbeidd ein plan for valfaga. Denne planen vert revidert på vårhalvåret kvart år, og vert diskutert med personale, elevråd og FAU. Tiltaket er sett i gang og vil verte ferdigstilt i Vi har gjennomført arbeidet saman med Udir sitt rettleiingskorps med vekt på 1. heilskapleg læringsmiljø/lærarrolla 2. ikt som grunnleggjande dugleik Vi avslutta arbeidet med Comenius prosjektet med avsluttande rapport i 2014 og har starta opp arbeidet med prosjekt innanfor Erasmus + med tema «Early school leaving» Tenesteeining Trudvang skule Eininga omfattar drift og utvikling av Trudvang skule og SFO og opplæring i grunnleggjande dugleikar for vaksne i institusjon. Eininga har hatt 39,5 årsverk i Drift 2012/ / /15 Elevtal Tal undervisningsgrupper Brukarar SFO Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på Meirforbruket skuldast i hovudsak større tiltak rundt enkeltelevar, ekstra tiltak på klassenivå og særskilt norskundervisning for innvandrarar. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal etablere eit heilskapleg kvalitetssystem for Trudvang skule gjennom Sogndal kommune sitt SKK-system og gjennom å utarbeide og kvalitetssikre Resultat Vi har halde 57% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Tiltaket er sett i gang og vil verte ferdigstilt i

182 rutinar på alle underområde for eininga sin del. Vi skal setje ned interne faggrupper i norsk, matematikk og engelsk som skal arbeide med å forbetre undervisninga. Vi skal ta i buk vurderingsmodulane i Itslearing (læringsplattform) og kvalitetssikre dei resterande delane av systemet slik at Itslearing er fullt ut implementert i skulen si drift. Tiltaket vil først verte sett i gang i Tiltaket er gjennomført Tenesteeining Kaupanger skule Eininga omfattar drift og utvikling av Kaupanger skule og SFO og opplæring av barn i asylmottak. Eininga har hatt 28,5 årsverk i Drift 2012/ / /2015 Elevtal Tal undervisningsgrupper Brukarar SFO Rekneskapsresultat Eininga har eit samla mindreforbruk på kr Mindreforbruket er knytt til auke i refusjonar som først var kjend i desember og redusert ressursbruk hausten 2014 for å møte ei eventuell redusering av skuleramma frå Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal implementere dokumentet «Kaupanger skule » med hovudvekt på vidareutvikling av elevrolla, tilsetterolla og foreldrerolla. Vi skal gjennomføre eit heilskapleg arbeid med eit godt skulemiljø knytt til 5.1 i Opplæringslova. Plan er laga og må implementerast og kvalitetssikrast. Vi skal forsetje vitaliseringa av entreprenørskapsarbeidet: Revisjon av skulen sin plan. Vidareutdanning i entreprenøriell matematikk. Katalogisering av næringslivet i Resultat Vi har halde 86% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Elevrolla med fokus på aktivt klasse- og elevråd og samfunnsengasjerte elevar. Lærarrolla hovudtema i refleksjonsøkter. Foreldrerolla vert gjennomført i Planen er laga og godt forankra hjå alle. Føresette og elevar er informerte om rettane sine. Vi har 1 revidert skulen sin plan. 2 hatt to lærarar på etterutdanning. 3 katalogisert næringslivet i bygda til bruk i yrkes- og utdanningsrettleiinga. 38

183 bygda. «Grundercamp» for 8. og 9. klasse. Vitalisering av elevbedrifter. 4 gjennomført «grundercamp» i 9. klasse med vitjing frå Campusmijøet Tenesteeining Norane oppvekstsenter Eininga omfattar Norane skule og SFO og Ylvisåker barnehage. Eininga har hatt 16,4 årsverk i Drift 2012/ / /2015 Norane skule Elevar Klassar Brukarar SFO Ylvisåker barnehage Barn under 3 år Barn over 3 år Avdelingar 1,7 1,7 1,7 Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr Meirforbruket er dekka over eininga sitt overskotsfond med kr , som gir eit mindreforbruk på kr Dette har vore planlagt bruk av fond for å finansiere kompetanseheving og oppussing. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal bruke kartleggingsverktøyet «Alle med» på barna i barnehagen. Vi skal vidareutvikle arbeidet med likestilling i barnehagen. Vi skal følgje opp SFO planen med vekt på: 1. Omsorg og tryggleik. 2. Leik ha det kjekt. 3. Song, dans, spel og opplevingar. Vi skal halde fram arbeidet med sosial handlingsplan og implementere dette i Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Tiltaket er gjennomført. Prosjektet er gjennomført og implementert i barnehagen. Tiltaket er gjennomført. SFO samarbeider med barnehagen der det er naturleg. Dette er eit større prosjekt som omfattar heile oppvekstsenteret, og vi er i gang 39

184 alle ledd i organisasjonen (tilsette, elev og føresette. Vi skal i år ha spesifikk fokus på digital kompetanse hjå elevar og tilsette (digitale tavler og læringsplattforma itslearning). med å utarbeide ein plan for arbeidet. Dette var og tema på studietur i Lærarane har fått opplæring i å nytte digitale tavler og læringsplattforma. Elevene nyttar itslearning på skulen og i heimearbeidet Tenesteeining Fjærland oppvekstsenter Eininga omfattar drift og utvikling av Fjærland skule og SFO og Fjærland barnehage. Eininga har hatt 7,8 årsverk i Drift Fjærland skule: 2012/ / /2015 Elevar Tal grupper SFO Fjærland barnehage: Tal born Rekneskapsresultat Eininga har eit samla mindreforbruk på kr , som i hovudsak skuldast lite behov for vikar og generelt nøktern drift. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal arbeide med tverrfagleg prosjekt for heile oppvekstsenteret med vekt på fagleg læring, sosial kompetanse og pedagogisk utviklingsarbeid for dei tilsette. Vi skal vidareutvikle og fornye innhald og system for den grunnleggjande opplæringa i basisfaga på alle klassesteg. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Vi har gjennomført eit prosjekt knytt til naturfag med elev- og personalsamlingar med fastsett tema knytt til både fagleg og sosial utvikling. Arbeidet er sluttført med ein detaljert plan for dei ulike klassestega Teneste norskopplæring Tenesta omfattar opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Eininga har hatt 9 årsverk i

185 Drift Elevtal pr Busette flyktningar 96 Busette på mottak 68 Familiesameinte med norske borgarar 11 Arbeidsinnvandrarar 35 Sum 210 Rekneskapsresultat Drifta av norskopplæringa vert fullt ut finansiert gjennom brukarbetaling, statstilskot og bruk av norskopplæringsfondet. Statstilskotet ut over budsjettet er sett av på fond. Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat Vi har halde 14% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal ta del i gjennomføringa av flyktningstrategien i samarbeid med flyktningtenesta. Vi skal vere bidragsytar i trekantsamarbeidet NAV, flyktningtenesta og norskopplæringa. Vi skal vere med å byggje gode samarbeidsrelasjonar med dei einingane i kulturhuset det er naturleg å samarbeide med. Resultat Tiltaket er gjennomført. Vi har auka og formalisert samarbeidet med flyktningtenesta. Dette har resultert i eit godt samarbeid omkring minoritetspråklege både i og utanfor introduksjonsprogrammet. Vi har nytta oss av den kulturelle skulesekken når det har vore ledige plassar og høgtlesing på biblioteket Tenesteområdet kultur Tenesta omfattar bibliotek, lokalhistorisk arkiv, nærmiljø, idrett og friluftsliv, frivillige lag og organisasjonar, kulturbygg og kulturskule. Eininga har hatt 3,9 årsverk i Drift Elevar i Sogn kulturskule - Sogndal I 2014 var det 51 på venteliste mot 88 i Kulturskulen selde dirigenttenester til eitt kor og to korps i

186 Utlån biblioteket Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr Bibliotek og lokalhistorisk arkiv ansvar 120 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som i hovudsak skuldast mindreforbruk på løn, lite bruk av ekstrahjelp og mindre utgifter til husleige og fellesutgifter i kulturhuset Sogn Kulturskule Sogndal ansvar 100 Ansvarsområdet har eit samla meirforbruk på kr som skuldast auka kostnader til drift og husleige samt reduserte inntekter. For dei andre ansvarsområde er det mindre avvik. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak i 2014 Tiltak Vi skal gjennomføre 2 arrangement på biblioteket med tema lokalhistorie. Vi skal gjennomføre minst 7 arrangement med formidling av litteratur til vaksne. Vi skal gjennomføre litteraturformidling for elevar i 1., 3., 6., og 8. klasse. Vi skal organisere «SommarLes» for 6-13 åringar. Vi skal markere 200 års jubileet for grunnlova. Vi skal arrangere samtale/debatt (jf. ny biblioteklov og Kulturutredningen NOU 2013:4). Vi skal få til nærare samarbeid med norskopplæringa når dei kjem inn i kulturhuset. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat Vi har gjennomført 2 lokalhistoriske laurdagsmøte Vi har gjennomført 12 arrangement knytt til litteraturformidling for vaksne Vi har gjennomført litteraturformidling for dei aktuelle klassestega. Vi arrangerte «SommarLes» i skuleferien. Vi har halde utstillingar og foredrag. Vi har hatt foredrag/samtale om ein forfattar med påfølgjande samtale. Vi har markert «Morsmålsdagen» i lag, og har hatt søkjelys på lettleste bøker for å lære betre norsk. 42

187 4.3 Omsorg, helse og sosiale tenester Innhald Området omfattar kommunale helse, omsorg og sosiale tenester utførd av einingane pleie og omsorg og helse og sosial medrekna NAV Omsorgstenesta Nøkkeltal Kostra Omsorgstenesta Prioritering Sogndal Sogndal Sogndal Gruppe ,3 31,4 33,6 28,6 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av samla driftsutgifter Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbyggjar i kroner Aktivisering 6, Institusjonen og byggdrift 26, Tenester til heimebuande 66, Tabellen syner at i 2014 nytta kommunen 33,6% av dei frie inntektene på omsorgstenestene. Gjennomsnittet for Kostra gruppa er på 28,6%. Det vil seie at kommunen nyttar om lag 19,4 mill. kroner meir inn Kostra gruppa. I 2013 var talet 7,2 mill. kroner. Auken for Sogndal er på kr pr. innbyggjar, medan auken i Kostra gruppa er på kr Vi har ein auke på 3,1 mill. kroner til helse- og omsorgstenester i institusjon, og ein auke på 9,6 mill. kroner til tenester til heimebuande med mellom anna ein auke på 6.3 mill. kroner til innan tenester for psykisk utviklingshemma. I 2015 har vi ein eigen utgreiing om m.a. økonomien innan denne tenesta. Demografiske skilnader (tal eldre) mellom Sogndal og Kostra gruppa utgjer om lag 10 mill. kroner. I 2013 fekk vi 2,7 mill. kroner i ekstra inntekter grunna etterbetaling for ressurskrevjande brukarar I 2014 har hatt eit nytt tiltak på om lag 1,6 mill. kroner og noko lågare inntekt frå private tiltak. Heimetenestene dekningsgrad Mottakarar av heimetenester pr innbyggjar 0-66 år. Mottakarar av heimetenester pr innbyggjar år. Mottakarar av heimetenester pr innbyggjar 80 år +. Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe Tabellen syner at kommunen har ein mindre del yngre brukarar som får heimetenester enn gjennomsnittet for Kostra gruppa, for dei eldre aldersgruppene har vi ei større del. 43

188 Politiske resultatmål omsorgstenesta Resultatmål Resultat Vi skal følgje opp tiltak etter forvaltningsrevisjon av pleie- og omsorgstenestene. oppfølging til kommunestyret og kontroll- Det er utarbeidd ein rapport/plan for komiteen. Målet er nådd. Vi skal i 2014 gjennomføre endringar i Her har vi teke i bruk Solhov, og aktivitetstilbodet innan PU og rus/ rusgruppa har hatt eitt tilbod frå slutten psykiatri slik at ein større del av tilbodet av Dette vil vert utvida med eit vert gjeven i gruppe og i eigen regi. tilbod til psykiatri frå vinter Det skal gjennomførast brukargransking i omsorgstenesta for eldre i 2014, og gjennomsnittlege tal for kor nøgde brukarane og dei dei pårørande er, skal minst liggje på landsnittet Sakshandsamingstida skal ikkje overstige 14 dagar. Iverksetjingstida skal ikkje overstige 12 dagar. Det er ikkje gjennomført brukargransking i Sakshandsamingstida har ikkje overstige 14 dagar. Målet er nådd. Iversetjingstida har ikkje overstige 12 dagar. Målet er nådd Helsetenesta Nøkkeltal Kostra Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbyggjar kommunehelsetenesta Netto driftsutgifter i prosent av samla driftsutgifter. Netto driftsutgifter til førebyggande helsestasjons- og skulehelsetenesta pr. innbyggar 0-5 år. Netto driftsutgifter til førebyggande arbeid helse pr. innbyggar. Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innb. Dekningsgrad Legeårsverk pr medrekna kommunal helseteneste Fysioterapiårsvek pr innbyggar kommunal helsetenesta Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe ,2 4,0 4,5 4, ,7 12,6 12,3 9,8 8,6 8,5 7,9 8,0 Netto ressursbruk i helsetenesta ligg om lag på gjennomsnittet for Kostra gruppa både når det gjeld netto driftsutgifter pr. innbyggjar og netto driftsutgifter i prosent av samla driftsutgifter. Vi nyttar meir ressursar til førebyggande helsestasjons og 44

189 skulehelsetenesta enn Kostra gruppa, og talet har auke frå Det vart oppretta ny 50% stilling som helsesøster og ein auka på 10% jordmorstilling i Netto driftsutgifter til førebyggande arbeid helse pr. innbyggjar har variert dei siste åra, og ligg framleis vesentleg under Kostra gruppa. Ein del av aktivitetane har vore dekka av prosjektmidlar til etablering av Sogn Friskliv- og Meistringssenter. Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbyggjar ligg om lag likt med Kostra gruppa, men har auka frå Det vart oppretta ny fastlegeheimel hausten 2013 med heilårsverknad frå Vi ligg over Kostra gruppa når det gjeld legeårsverk, og litt under når det gjeld fysioterapiårsverk. Ny heimel for fysioterapeut er oppretta frå Politiske resultatmål helsetenesta Resultatmål Vi skal i 2014 gjennomføre brukargransking på området utviklingshemma, og gjennomsnittleg resultat for kor nøgde brukarane er, skal minst liggje på landssnittet. Vi skal greie ut og finne gode aktivitetar for unge uføre. Resultat Det er ikkje gjennomført brukargransking i Vi har god dialog med Sogndal ressurssenter om å endre/utvikle tilbodet sitt, men målet er ikkje nådd i Sosialtenesta Nøkkeltal Kostra Prioritering Netto driftsutgifter sosialtenesta i % prosent av netto driftsutgifter Produktivitet Brutto drifsutgifter pr. sosialhjelpsmottakar * Landet Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe ,6 3,4 3,3 3, * Netto driftsutgifter til sosialtenesta omfattar råd, rettleiing og sosialt føre byggjande arbeid, tilbod til personer med rusproblem og økonomisk sosialhjelp. Arbeidsretta tiltak i kommunal regi, introduksjonsordninga og kvalifiseringsordninga er ikkje med i Kostra tala som gjeld sosialtenesta. I 2014 utgjorde sosialtenesta sine netto driftsutgifter 3,3% av samla netto driftsutgifter. Det er ein liten nedgang frå 2013 og om lag på nivå med Kostra gruppa. For brutto driftsutgifter ligg vi over Kostra gruppa og om lag på same nivå som i

190 Politiske resultatmål sosialtenesta Resultatmål Vi skal busetje 30 flyktningar årleg i perioden Kommunestyret har seinare endra dette til 35 i Gjennomsnittleg butid i kommunale bustader for flyktningar skal ikkje vere lengre enn 3 år. Vi skal delta i Husbanken sitt bustadsosiale program og i løpet av 2014 politisk handsame prosjektplan med mål og tiltak for programmet. Resultat Vi har busett 33 primærflyktningar i personar manglar vedtak frå IMDI. Målet er ikkje nådd Sjå 10 på topp Økonomisk resultat for tenesteeiningane og eigne administrative tiltak Tenesteeining pleie og omsorg Eininga omfattar drift av Sogndal omsorgssenter, omsorgsbustader, rehabilitering m/døgnopphald, heimesjukepleie, heimehjelp, matombringing og tryggleiksalarmar. Eininga har hatt 129 årsverk i Drift Aktivitet i institusjon Plassar etter liggedøgn pr. år Plassar pr Plassar pr Frå anna institusjon Frå andre Til korttidsopphald Til anna institusjon Utskriven i live Utskriven - død Gjennomsnittleg for driftsåret har vi nytta 34 plassar. Talet på langtidsopphald er redusert samanlikna med året før. Institusjonen har hatt overbelegg i høvet til den samla økonomiske driftsramma for eininga, men har hatt underbelegg i høve til fysisk kapasitet. I 2014 har vi hatt 76 innleggingar til KADplass (kommunal akutt døgnplass). Institusjonen hadde 267 innskrivingar i 2014 noko som gjev ei gjennomsnittleg liggetid pr. innskriving på 44,5 døger i 2014 mot 45,5 i 2013, 61,2 i

191 Aktivisering av eldre og funksjonshemma/aktivitetssenter Tal brukardagar frå sjukeheim Tal brukardagar frå dagopphald Sum brukardagar Tilbodet er stort sett til heimebuande, bebuarar i omsorgsbustadane og til korttidsopphald i institusjon. Behovet for dagtilbod er større enn det vi kan gje. Avgrensinga ligg i areal og personell til desse funksjonane. Ergoterapi Ein del av arbeidet er retta mot utprøving, tilpassing og formidling av hjelpemiddel. Tenesta har kontaktpersonar for hjelpemiddel innanfor IKT-, syns-, hørsel-, rørsle- og kognitive hjelpemiddel. Ergoterapitenesta driv handtrening, hovudsakleg med slagpasientar og ein del kognitiv kartlegging. Ergoterapitenesta har leiarfunksjonen i bustadrådgivingsgruppa. Gruppa gjev hjelp til å søke økonomiske midlar og råd i høve til praktiske og funksjonelle løysingar i bustadtilpassingssaker retta mot funksjonshemma. Hjelpemiddelsentralen Tal brukarar med utleverte hjelpemiddel Tal utleverte hjelpemiddel Tal innleverte hjelpemiddel I tillegg til hjelpemiddel frå Hjelpemiddelsentralen har tenesta korttidsutlån frå eige lager. Praktisk bistand/heimehjelp og heimesjukepleie. År Praktisk bistand Heimesjukepleie Både praktisk bistand og heimesjukepleie Sum Alder 0-66 Alder Alder 80> Alder 0-66 Alder Alder 80> Alder 0-66 Alder Alder 80> Tal brukarar er registrerte ved utgangen av året. Tenestene har fleire brukarar med tildelt-/avslutta tenester i driftsåret noko som ikkje kjem fram i dette oversynet. Vidare produserer vi andre teneseter (matombringing, tryggleiksalarm, støtte- /treningskontaktar) som ikkje er med i oversynet. Tenestene har fleire ressurskrevjande brukarar. Talet på mottakarar av tenester under 66 år er auka trass i at ein del brukarar i denne gruppa i aukande grad har fått oppretta tenester gjennom personleg assistent ordning. Pleietyngda for brukarar som bur heime og i omsorgsbustader har auka siste året. Terskelen for å få tildelt teneste er heva. 47

192 Alarmtelefon Vi har 102 alarmar i drift pr Alarmsentralen i Florø administrerer oppringing og drift. Montering, opplæring, og respons skjer lokalt frå pleie- og omsorgstenesta. Matombringing Tal brukarar Ombringing av ferdigmat/varmmat frå kjøkenet ved SOS til brukarar som bur utanfor og i institusjon (frå ein gong pr. veke til kvar dag). Oversyn belegg trygde- og omsorgsbustader Skulevegen 9 99,6% 104% 105% Skulevegen 7B 101% 108% 106% Skulevegen 7C 98% 104% 105% Fjærland 100% 94% 75% Fossetunet 100% 92% 97% Leighgota 99,8% 100% 108% Pr er det registrert 11 søknader om omsorgsbustad. Alle desse er registrert som søknader til SOS. Samordning av tenesteproduksjonen i Sogndal Tiltaksteamet for pleie- og omsorgstenesta, TSG, har, i tillegg til tiltak, ei koordinerande rolle i høve tenesteproduksjonen mellom pleie- og omsorgstenestene og tenester knytt til tenesteeining helse og sosial. I alt vesentleg gjeld dette tenester utført innanfor psykisk helsearbeid og tenester innanfor pu. TSG handsamar søknader om: heimehjelp, heimesjukepleie, støttekontakt, omsorgsløn, personleg assistent, alarmtelefon, matombringing, transportordning, parkerings- og fylgjekort, tildeling av omsorgsbustader innanfor pleie og omsorg og korttids-/langtidsopphald i institusjon. TSG har i 2014 handsama 672 saker med til saman 747 vedtak. Oversyn over tiltak Tiltak Meldingar Praktisk bistand Heimesjukepleie Matombringing Tryggleiksalarm Korttidsopphald Langtidsopphald Omsorgsbustad Støttekontakt Transportordning Parkeringskort Omsorgsløn

193 Andre Avslag på søknad Sum tiltak Demensteam Det er gjennomført møte med pårørande som tidlegare har vore elevar på pårørandeskulen. Teamet har gjeve til bedrift med demenssjukdom hjå tilsette. Kreftkoordinator Sogndal kommune har oppretta 50% stilling som kreftkoordinator med tilskot frå Den Norske Kreftforening. Koordinator skal koordinere og leggje til rette kvardagen best mogleg slik at pasientane får den hjelpa dei har behov for, vere støttespelar for barn og unge som er ramma av kreft eller er pårørande. Mottak av brukarar til sjukeheim Direkte frå spesialisthelsetenesta Frå andre Totalt Hovudtyngda av brukarar som kjem direkte frå spesialisthelsetenesta er brukarar som treng etterbehandling og/eller rehabilitering med døgntenester. Opphalda har ei lengd på 1-8 veker. I talet frå andre brukarar er brukarar frå eigen bustad, omsorgsbustad etc. I talet er det òg ein del brukarar som har tilpassa rullerande avlasting/opptrening/førebygging i samsvar med langtidsopphald. Fleire plassar til tidsavgrensa opphald med ulikt innhald representerer eit kortsiktig økonomisk tap av inntekter i institusjonsdrifta. I 2014 har vi som eit gjennomsnitt nytta 10 plassar i institusjon til ulike tidsavgrensa opphald. Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr Meirforbruket skuldast i hovudsak større aktivitet enn budsjettert og ei utvikling av hjelpe/ omsorgsbehovet i dei fleste brukargruppene. Vidare har vi hatt vanskar med rekruttere sjukepleiarar til tenesta, noko som har utløyst mykje forskyvd-/overtid, om lag kr meir enn budsjettert. I institusjonen hadde vi eitt tilfelle av MRSA smitte som utløyste større ressursar til prøvetaking, personell, rettleiing og utstyr. Netto meirforbruk på «fastløn» er på kr. 1,6 mill. kroner. Til varer og tenester er det nytta 1,6 mill. kroner meir enn budsjettert. Salsinntektene er kr. 1,5 mill. kroner meir enn budsjettert. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. 49

194 Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal halde fram med arbeidet knytt til utarbeiding av prosedyrar for kvalitetssikring av tenesteproduksjonen. Resultat Det siste året har tenesta nytta 25% stilling til dette, og vi har kome langt i å vere ajour Tenesteeining helse og sosial Eininga omfattar lege- og fysioterapitenesta, legevakt, miljøretta helsevern, smittevern, tenester til personar med psykiske vanskar, psykisk utviklingshemming og rusmiddelmisbruk, støttekontakt/avlasting, omsorgsløn, personleg assistent, transportordning for funksjonshemma og flyktningtenesta. Eininga har hatt 69 årsverk i Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr Kr av eininga sitt overskotsfond er nytta til å redusere meirforbruket. Delar av meirforbruket skuldast ein meirkostand i samband med den kommunale medfinansieringsordninga på kr , sjå elles omtale under kvart ansvar Legevakt ansvar 400 Ansvarsområdet her eit mindreforbruk på kr som skuldast reduksjon i utbetaling av legevakthonorar. Manglande innlevering av vaktlister for deler av 2014 er noko av årsaken til dette. Legesenteret ansvar 401 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast reduksjon i lønsutgifter p.g.a. vakant stilling på kommunal legeressurs. Det ligg og ei generell innsparing på drift av legesenteret. Fysioterapitenesta ansvar 411 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast meirforbruk på løn p.g.a. sjukefråvær/permisjonar. I tillegg ligg det ein kostnad på kr til dekking av fysioterapitenester motteke i anna EØS-land. Kommunalt miljørette helsevern ansvar 420 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr , som skuldast auka inntekter gjennom brukarbetaling og reduksjon i lønsutgifter grunna vakanse. Interkommunalt miljøretta helsevern ansvar 421 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr , som skuldast auka inntekter gjennom brukarbetaling og reduksjon i lønsutgifter grunna vakanse. 50

195 Administrasjon ansvar 430 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast auka utgifter til medfinansiering av spesialhelsetenesta. Samla estimert kostnad til medfinansieringsordning av spesialhelsetenesta for 2014 er rekna til kr Drift av kommunale husvære ansvar 436 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast ein ikkje budsjettert auke i husleigeinntektene. Tilskot til diverse føremål ansvar 439 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast auka utgifter til SYS IKL overgrepsmottak. Rustenesta ansvar 445 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast auka inntekter på skjenkeløyve/løyvegebyr og reduserte lønskostnader. PU tenesta/funksjonshemma ansvar 451 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast i at det vart oppretta nytt omsorgskrevjande tiltak frå juli Det nye tiltaket har ført til eit meirforbruk på lønsutgifter med kr Deler av dette meirforbruk på løn har ein teke inn att ved å justere opp forventa auke i inntekter frå staten på tunge ressurskrevjande tenester for 2014, samt at ein har fått etterregulert ei meirinntekt på denne ordning for 2013 på kr Støttekontakt/avlasting for eldre og funksjonshemma og psykisk helsearbeid ansvar 450/453/454 Ansvarsområda har eit samla mindreforbruk på kr som skuldast eit mindreforbruk på kjøp av tenester hjå private. Løn/utgiftsdekning til støttekontaktar syner eit meirforbruk på kr Personleg assistent ansvar 456 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr Det er sett i gang nye kostnadskrevjande tiltak i løpet av året. Omsorgsløn ansvar 459 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr som skuldast nye saker med store omsorgsbehov. Flyktningtenesta ansvar 730 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast reduserte lønsutgifter og auke i husleigeinntekter på framleigebustader. For dei andre ansvarsområda er det mindre avvik. 51

196 Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2015 Tiltak Vi skal sikre at tilsette har gode haldningar og fokus på å levere gode og trygge tenester til brukarane våre. Vi skal arbeide for god kvalitet på tenestene ved hjelp av kvalitetsprogrammet (SKK) og ein god internkontroll. Vi skal jobbe for eit godt tverrfagleg samarbeid i kommunen. Vi skal jobbe for auka trivsel og gode helsefremjande miljø på arbeidsplassen. Alle tilsette skal føle samhørigheit og stoltheit over å jobbe i kommunen. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd Resultat Dette er eit arbeid som går føre seg kontinuerleg. Tiltaket er gjennomført. Her har vi hatt fokus på koordinerande eining, og det har vore gjennomført 2 samlingar for koordinatorane. Hovudtema hausten 2014 var kulturbygging på eininga, noko som vil verte følgt opp i Dette er eit arbeid som går føre seg kontinuerleg, og der vi har fokus på «vi» - kjensla Tenesteeining NAV Eininga omfattar følgjande kommunale oppgåver: Økonomisk sosialhjelp, råd og rettleiing, mellombels bustad, gjeldsrettleiing og kvalifiseringsprogrammet. Eininga har hatt 3,8 årsverk i Drift Tal stønadsmottakarar Rekneskapsresultat Eininga har eit samla meirforbruk på kr , sjå omtale under kvart ansvar. Administrasjon ansvar 426 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr Økonomisk sosialhjelp ansvar 427 Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr Auken skuldast auke i talet på brukarar og meir kompliserte og ressurskrevjande saker. Ein stillingsauke på 30% som vert nytta til oppfølging vert og dekka over dette ansvarsområdet. 52

197 Kvalifiseringsprogrammet ansvar 426 Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr som skuldast færre deltakarar i programmet. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal gje alle sosialt vanskelegstilte tilbod om arbeidstrening/aktivitet. Vi skal sikre at minst 5 personar deltek i kvalifiseringsprogrammet (KVP) i Alle deltakarane KVP skal vere i arbeidsretta aktivitet som hovuddel av programmet innan 3 månader etter vedtak, og minst 50% av deltakarane skal ha avgang til ordinært arbeid eller anna aktivitet som gjer dei uavhengig av økonomisk sosialhjelp etter fullført program. Ingen ungdomar i Sogndal under 25 år skal vere utan arbeid eller aktivitet i meir enn 3 månader Alle deltakarane i introduksjonsprogrammet for flyktningar skal innan utgangen av programmet vere komne i arbeidsrelatert aktivitet. 75% av flyktningane skal vere i ordinært arbeid seinast eitt år etter fullført introduksjonsprogram. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd Resultat Vi har ikkje fått til eit lågterskeltilbod, og tiltaket er ikkje gjennomført. 5 personar har vore innom kvalifiseringsprogrammet. 2 personar i kvalifiseringsprogrammet er i full jobb, 1 har flytta og 2 har nett starta i programmet. Tiltaket er ikkje gjennomført. Rundt 10% i målgruppa fell utanfor. Målet er ikkje nådd. Målet er ikkje nådd. 53

198 4.4 Tekniske tenester Innhald Tekniske tenester omfattar tenesteeiningane kommunalteknikk og plan og næring Tekniske tenester Politiske resultatmål Resultatmål Vi skal følgje opp samhandlingsreforma ved å prosjektere utbygging av Sogndal helse- og omsorgssenter løpet av 2014 med sikte på ferdigstilling i Vi skal byggje ut infrastruktur med veg, vatn og avlaup til nytt hytteområde i Hodlekve og vedtak ny reguleringsplan for å auke overnattingskapasiteten i Hodlekve. Vi skal gjere strandsona i Sogndal sentrum tilgjengeleg for allmenta ved å leggje til rette for allmenn bruk av friluftsområda på Hagelinnesa og byggje ut fjordstien og elvepark i 2014 og Vi skal arbeide for utbygging av sykkelfelt langs riksveg 5755 i samsvar med sykkelplan og i 2014 vurdere alternative løysingar for rv. 5 gjennom Sogndal sentrum. Resultat Sjå 10 på topp. Sjå 10 på topp. Sjå 10 på topp. Sjå 10 på topp Plan og byggesak Nøkkeltal Kostra Plan og byggesak Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbyggar Tal meldingar om tiltak motteke siste pr innbyggjar i kommunen Gjennomsnittleg sakshandsamingstid byggesaker (tal dagar) * Tal ligg ikkje føre Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Gruppe * * * Vi har nytta mindre driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbyggjar enn i 2013, men framleis meir enn Kostra gruppa. Ein grunn til dette er mindre bruk av konsulentar. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for byggesaker er monaleg redusert. Dette gjeld saker med 3 vekers frist, og desse vert prioritert. 54

199 Politiske resultatmål plan og byggesak Resultatmål Resultat Vi skal halde fristane etter plan- og Vi har halde alle fristane etter plan- og bygningslova. bygningslova. Målet er nådd. Vi skal gjere ferdig tiltaksplan for retting Vi er ferdige med grunnlagt og har skaffa av avvik og manglar i avlaupssaker. oss oversyn over separate Vi skal utarbeide områdereguleringsplan for området mellom Stedje bru kommunehuset Bryggjegota og Sogndalselva. Vi skal utarbeide områdereguleringsplanar for Rutlin og Nestangen m.a. for å planleggje for ny barnehage. Vi skal leggje til rette for nye bustadtomter på Kaupanger. avlaupsanlegg i kommunen. Framlegg til plan er ferdig og vil verte handsama i 2. kvartal Målet er nådd. Framlegg til plan for Rutlin er under utarbeiding og vil verte ferdig i Arbeidet med plan for Nestangen er ikkje starta opp. Målet er ikkje nådd. Vi har lagt til rette for nye bustader på Vestreim, Hovland og Bråtane. Målet er nådd Kart og oppmåling Politiske resultatmål kart og oppmåling Resultatmål Resultat Vi skal halde alle fristane etter Vi har halde 95% av fristane etter oppmålingslova. oppmålingslova. Målet er ikkje nådd Vegar og sykkel- og gangvegar Nøkkeltal Kostra Vegar Netto driftsutgifter i kr. pr. km kommunal veg og gate medrekna gang/sykkelveg Sogndal Sogndal Sogndal Gruppe Det har vore ein auke på driftsutgifter til kommunal vegar frå 2013 til Dette skuldast at meirforbruk på investering er finansiert over drifta. I tillegg har vi hatt noko auka utgifter på gatelys i Politiske resultatmål - vegar og sykkel- og gangvegar Resultatmål Resultat Vi skal gjennomføre tiltaka i Alle tiltak som fekk tilskot, er trafikktrykkingsplanen. gjennomført: Sykkelparkering Kvåle skule Fartsdump Einevegen Oppgradering Brekkeflata skuleveg Kaupanger skule Fartsdump Strondi Kaupanger. Målet er nådd. 55

200 4.4.5 Vatn og avlaup (VA) Kostratal VA Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Landet 2014 Driftsutgifter vatn pr. tilknytt innbyggjar * Driftsutgifter avløp pr. tilknytt innbyggjar Ingen tal 1 153* * Landet utanfor Oslo Driftsutgifter vatn pr. tilknytt innbyggjar er om lag på same nivå som i 2013, men vi ligg høgare enn landssnittet. Politiske resultatmål VA Resultatmål Vi skal levere nok vatn av god kvalitet til ei kvar tid. Vi skal revidere hovudplan for vatn og avløp i 2014 etter at arealdelen av kommuneplanen er vedteken. Resultat Vi har levert tilstrekkeleg med vatn av god kvalitet i heile Målet er nådd. Revisjon av hovudplanen vart starta i 2014, og vart ferdig i Brann og redning Nøkkeltal Kostra Brann Netto driftsutgifter mot brann og andre ulukker pr. innbyggjar Sogndal Sogndal Sogndal Gruppe Vi nyttar meir på brannvern enn Kostra gruppa. Selskapet Sogn brann og redning IKS, med hovudkontor i Sogndal, har ansvaret for brannberedskapen i 5 kommunar i Sogn Økonomisk resultat for tenesteiningane og eigne administrative tiltak Tenesteeining kommunalteknikk Eininga omfattar kommunale bygg og eigedomar, vatn, avlaup og renovasjon, kommunale vegar, trafikktrygging, kaianlegg, parkering og parkanlegg. Eininga har hatt 30,5 årsverk i Rekneskapsresultat 56

201 Eininga har eit samla meirforbruk på kr Meirforbruket skuldast overføring frå drift til investering (prosjekt) med om lag 1,8 mill. kroner. Meirforbruket er dekka av eininga sitt disposisjonsfond. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet. Resultat administrative tiltak 2014 Tiltak Vi skal gjennomføre alle kommunale investeringstiltak: 1. Utbygging av Sogndal helse- og omsorgssenter. 2. Tilpassing rørslehemma Kaupanger skule. 3. Basseng Fjærland. 4. Toalett Notsete barnehage og Fjærland oppvekstsenter. 5. Tak og ventilasjon Kvåle skule. 6. Kommunale bustader. 7. Veg til industriområdet i Fjærland. 8. VVA anlegg Kjørnes. 9. Sikring av runesteinen på Kvåle. Vi skal fortsetje oppgraderinga av vegane på Kaupanger industrifelt. Vi skal oppgradere følgjande kommunale bygg: Skifte/reparere tak Bondevikhuset. Skifte/reparere tak Stedjevegen 21. Skifte/reparere tak kommunehuset. Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Resultat - Sjå 10 på topp - Prosjektet er ferdigstilt. Skulebygningane og uteområdet er tilpassa ny elev med nedsett funksjonsevne. - Bassenget er oppgradert i samsvar med krav frå miljøretta helsevern. - Det er bygd nye toalett på Notsete barnehage og Fjærland oppvekstsenter i samarbeid med miljøretta helsevern. - Prosjektet er ferdigstilt. Det er lagt nytt tak og installert ventilasjons-anlegg på «gamleskulen». - Sjå eige punkt - Arbeidet med veg til industriområdet i Fjærland er ikkje starta opp. Her må vi vente på reguleringsplanarbeidet. - VVA-anlegget på Kjørnes IV er ferdigstilt og klart til bruk. - Prosjektet er ferdigstilt. Runesteinen er sikra og området rundt steinen er oppgradert. Ein ny del av Kaupanger industrifelt vart oppgradert i Det vart lagt eit stabiliserande nett oppå det gamle asfaltdekket og lagt ny asfalt oppå dette nettet. Arbeidet er tinga og vert gjennomført våren 2015 etter avtale med brukar. Tiltaket er gjennomført. Taket på kommunehuset er undersøkt. Det er i dårleg stand, men det er ikkje akutt fare for 57

202 korkje store lekkasjar eller nedfall av skiferheller frå taket Tenesteeining plan og næring Eininga omfattar næringsarbeid med landbruk, vilt- og fiskeforvaltning, byggsaker, brann- og feievesenet, kartverk, oppmåling, arealplanlegging og handsaming av saker etter ei rekke særlover. Eininga har hatt 9,8 årsverk i Drift Saker i forvaltningsutvalet Saker etter plan- og bygningslova Regulerings- og utbyggingsplanar Dispensasjonssaker Avslegne dispensasjonssaker Administrative vedtak Kart og oppmåling Fullførde kart- og delingssaker Nye rekvisisjonar Landbruk Einskildvedtak samla Delegerte vedtak etter lovverk Rekneskapsresultat Eininga har eit samla mindreforbruk på kr , sjå omtale under kvart ansvar. Kr av mindreforbruket er tilbakeført eininga i samsvar med rådmannen sin fullmakt. Plan, bygning og kartverk ansvar 200. Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr i hovudsak på grunn av inntekt fordelte utgifter og meirinntekter på refusjon og gebyr og mindreforbruk på løn. Landbruk ansvar 210. Ansvarsområdet har eit mindreforbruk på kr grunna innsparing drift. Ikkje kommunal næringsverksemd ansvar 250. Ansvarsområdet har eit meirforbruk på kr i hovudsak på grunn av redusert inntekt frå konsesjonskraft. Politisk resultatmål Resultatmål Vi skal halde fristane i årshjulet Resultat Vi har halde 71% av fristane i årshjulet. Målet er ikkje nådd. Eigne administrative tiltak

203 Tiltak Vi skal arbeide vidare med prosjektet for namnsetjing av vegar. Vi skal gjennomføre minst 10 tilsyn etter plan- og bygningslova. Vi skal følgje opp kulturminneplanen med eventuell supplerande registrering. Vi skal gjennomføre utsmykking av sentrumsparken. Resultat Prosjekta er starta opp og vil verte ferdigstilt i Vi har gjennomført 12 tilsyn. Vi har nytta planen i sakshandsaminga, men det er ikkje gjennomført supplerande registrering. Tiltaket vil verte ferdigstilt sommaren

204 5 Investeringsrekneskapen Det vert vist til følgjande oversiktar i rekneskapen: Økonomisk oversikt investering og rekneskapsskjema 2a og 2b. Det er investert i anleggsmiddel for kr. 93,2 mill. jf. rekneskapsskjema 2B. Fleire av prosjekta har overskridingar som gjer at det var nødvendig å gjere stryking av budsjettert avsetjing til ubunde fond i samsvar med 9 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Avsetjing av inntekter frå sal av tomter på Kjørnes er budsjettert med kr.11 mill. kroner Det er avsett kr mindre enn budsjettert. For prosjekt som ikkje er ferdig og som skal vidareførast i 2015, er budsjettet for 2014 redusert tilsvarande budsjettmidlar som ikkje er brukt, jf. kommunestyrevedtak 67/14. Ubrukte budsjettmidlar for desse prosjekta med tilhøyrande finansiering vert overførde til 2015 som vist i oversikta nedanfor. Overførd budsjett investeringar 0914 Sogndal helse og omsorgssenter Veg industriareal Fjærland Basseng Fjærland Bueiningar skulevegen 7a Hodlekve bru Strandsoneprosjektet IKT-investeringar Overførd budsjett finansiering Mva-kompensasjon Bruk av lånemidlar Refusjonar og tilskot Bruk av fond Nedanfor følgjer omtale av investeringsprosjekta i rekneskapsskjema 2B der det er eit avvik på meir enn kr Bygningar Sogndal helse- og omsorgssenter Planlegging og førebuinga av utbygging av Sogndal helse- og omsorgssenter er gjennomførd innafor dei tidslinene og økonomiske rammer som kommunestyret og formannskapet har gjort vedtak om. Formannskapet handsama forprosjektrapporten i sak 52/14. I 2014 har vi nytta kr.11,7 mill. kroner eks. mva til konsulentarbeid, prosjektleiing og klargjering av byggjetomta (m.a. omlegging av kablar i grunnen). Kr av budsjettmidlane er overførde til

205 Basseng Fjærland skule Bassenget er oppgradert i høve til avvik frå Miljøretta helsevern. Rapport om kva som er gjennomført vert sendt til Miljøretta helsevern tidleg Prosjektet er ikkje ferdig og kr av budsjettet er overførd til Ombygging Kaupanger skule Prosjektet er ferdigstilt. Skulebygningane og uteområde er tilpasse ny elev med nedsett funksjonsevne. Prosjektet har eit meirforbruk på kr Meirforbruket er finansiert med overføring frå drifta til kommunalteknikk. Ventilasjonsanlegg og tak Kvåle skule Prosjektet er ferdigstilt. Det er lagt nytt tak og installert ventilasjonsanlegg på gamleskulen. Prosjektet har eit meirforbruk på kr Meirforbruket er finansiert med overføring frå drifta til kommunalteknikk. Nytt toalett Fjærland skule Det er bygd nye toalett på Fjærland oppvekstsenter etter pålegg frå Miljøretta helsevern. Prosjektet er ferdig med eit mindreforbruk på kr Bueiningar Skulevegen 7a Prosjektet er starta opp med utarbeiding av plan og anbodgrunnlag for ombygginga. Ombygginga del 1 starta på nyåret Kr av budsjettmidlar for 2014 er overførd til Oppgradering prestebustad Prosjektet er ferdig og har eit meirforbruk på kr Dette skuldast uføresette tilhøve som vart avdekka etter at arbeidet var starta opp. Meirforbruket er finansiert med overføring frå drifta til kommunalteknikk. Sogndal kulturhus oppgradering Prosjektet er ferdig og har eit meirforbruk på kr Meirforbruket skuldast tilhøve ved m.a. tekniske anlegg som eigedomsselskapet ikkje var kjent med når plan for oppgraderinga vart laga. Meirforbruket er finansiert med kr over drifta til flyktningtenesta og resten ved mindreforbruk på dokumentavgift til kjøp av kulturhuset. Sogndal kulturhus overtaking Prosjektet gjeld dokumentavgift ved kjøp av kulturhuset frå Sogndal eigedomsselskap. Prosjektet har eit mindreforbruk på kr Mindreforbruket er brukt til finansiering av meirforbruk på prosjekt Sogndal kulturhus oppgradering. 61

206 Maskiner og transportmidlar Helse og sosialtenesta har kjøpt bil som dei tidlegare har leasa og som skulle tilbakeleverast til leasingselskapet i juli. Som følgje av at det vart køyrt ein del utover avtalen og at det var ein del riper i lakken ville dette gitt ei ekstrautgift på kr ved innlevering. Det vart difor vurdert som mest hensiktsmessig å kjøpe ut bilen til kr Bilen vert nytta til transport til og frå aktivitetar for brukarar i PU. Utgifta er fullt ut finansiert med overføring frå drifta til helse og sosial. Det er kjøpt inn bil til tenesteeining kommunalteknikk for kr Denne er fullt ut finansiert over drifta til kommunalteknikk fordelt med like deler på veg, parkering og drift parkanlegg/friområde. Veg og parkering Utvikling Mundal sentrum Prosjektet er ferdig med eit meirforbruk på kr Prosjektet er gjennomførd i samråd med Bygdeutvalet i Fjærland. Veg industriareal Fjærland Det er brukt kr i 2014 til planlegging og konsulentbistand. Ubrukte prosjektmidlar kr er overførd til Parkering Gunvordalen I samband med revisjon av rekneskapen for 2013 vart det oppdaga at det var førd utgifter til dette prosjektet i driftsrekneskapen i Etter pålegg frå revisor er det korrigert for tidlegare års feil i investeringsrekneskapen for Samla utgifter førd på prosjektet i 2014 inkl. korrigeringar frå tidlegare år er kr Dette er finansiert ved overføring frå driftsbudsjettet til kommunalteknikk. Driftsrekneskapen er korrigert med tilsvarande beløp. Trafikktryggleikstiltak Desse tiltaka er gjennomførde: Sykkelparkering Kvåle skule Fartsdump Einevegen Oppgradering Brekkeflata skuleveg til Kaupanger skule Fartsdump Strondi Kaupanger Gangvegsystem Leitevegen Det er budsjettert med kr Av dette er kr finansiert med statstilskot. Prosjekta har eit samla meirforbruk på kr som er finansiert frå drifta til kommunalteknikk. 62

207 Friluftsanlegg og areal Fjordstien Fjordstien med elvepark frå elveosen til Quality Hotel Sogndal vart ferdig hausten I tillegg vart det gjennomførd omfattande prosessar knytt til kjøp av grunn. Det vart i 2014 samla nytta kr.6,5 mill. kroner til prosjektet. Kr av budsjettet vert overførd til Vatn, avlaup og veg byggjefelt VVA- Kjørnes VVA-anlegget på Kjørnes IV er ferdigstilt og klart til bruk. Prosjektet har eit meirforbruk på kr VVA Hodlekve Vi har ferdigstilt veg og VA-nett frå Sil-hytta og til Rindabotn. Vi har ferdigstilt høgdebassenget. Avlaupsrenseanlegget er teke i bruk og vert ferdigstilt våren Det er etablert mellombels vassforsyning til hyttene i området. Prosjektet har eit meirforbruk i 2014 på kr Andre VA investeringar VA midlar er nytta til VA-anlegg for Øyane/Fossvegen og til separering Vangestad. Prosjekta har eit samla meirforbruk på kr IKT-investeringar Det vert årleg løyvd kr til Ikt-investeringar. I tillegg til dette er det løyvde midlar med kr frå IKT-midlane er nytta til E-handelsprosjektet, ny server, nytt epost- og intranettsystem, videokonferanseutstyr og anna oppgradering og kjøp av IKT utstyr. Ubrukte budsjettmidlar i 2014 kr vert overførde til Salsinntekter i investeringsrekneskapen Det er budsjettert med kr.13,66 mill. kroner i sal av tomter på Kjørnes. Rekneskapen viser 12,62 mill. kroner i inntekter som gir mindreinntekter med 1,04 mill. kroner. Sal av parkeringsplassar på Fosshaugane er på 5,84 mill. kroner og er i samsvar med budsjettet. Finansutgifter og finansinntekter i investeringsrekneskapen Utlån Utlån formidlingslån er kr. 8,46 mill. kroner. Det vart søkt om lån frå Husbanken på kr. 8 mill. kroner. I tillegg til årets låneopptak er det lånt ut kr. 1,9 mill. kroner av lånemidlar frå tidlegare år. 63

208 Utlån andre lån er kr som er finansiert over investeringsfond kraftfond II. Utlåna gjeld 1,9 mill. kroner til Sogndal kulturhus og 1,39 mill. kroner til Kaupanger idrettslag. Avdrag Kommunen har betalt kr.1,05 mill. kroner i avdrag på formidlingslån. Innbetalte avdrag formidlingslån til kommunen er kr.1,39 mill. kroner. Differansen kr er avsett til bunde investeringsfond. Renter Renteinntekter av fond tilfluktsrom er i samsvar med forskrift om tilfluktsrom, avsett til bunde investeringsfond Overføring frå driftsrekneskapen i % av brutto investeringsutgifter Sogndal 12,7 15,0 18,8 Landet 2,8 12,6 12,5 Gruppe 8 1,7 12,6 10,6 Tala ovanfor viser at Sogndal kommune finansierar ein større del av investeringane med overføring frå drift enn både landet og Kostra gruppa. Dette er i samsvar med føringar i økonomiplan, der kommunen i større grad ønskjer å eigenfinansiere investeringar for å redusere gjeldsbyrden dei komande åra. Kommunen ønskjer difor å avgrense gjeldsbyrden ved å eigenfinansiere andre investeringar som ikkje kan finansierast med lån med rentekompensasjon eller eksterne tilskot. 64

209 Vedlegg nr. 1 Årsmelding Kraftfond II Etter fondet sine vedtekter 5 andre avsnitt skal årsrekneskap for kraftfond II leggjast fram saman med kommunen sin rekneskap og godkjennast av kommunestyret. Med det fullstendige rekneskapsoversyn skal vere vedlagt ei skrifteleg analyse av fondsforvaltinga i vedkommande reknekapsår, og ein tilsvarande plan for det nye året. Dette vil inngå som ein del av årsmeldinga om verksemda for fondet og skal, etter handsaming i formannskapet, leggjast fram som ein del av kommunen sitt årsoppgjer. Årsoppgjer for 2014 vert lagt fram som ein del av kommunen sitt årsoppgjer, og formannskapet som fondsstyre handsamar dette i ei sak, med tilråding til kommunestyret. Grunnkapitalen skal kvart år aukast med eit så stort beløp at realverdien av kapitalen vert oppretthalden dvs. tilsvarande auke i konsumprisindeksen. Årets avkastning av grunnkapitalen Renter av bankinnskot Avkastning verdipapir Renter på utlån Sum avkastning Bruk av avkastningsfondet 2014 og budsjettert bruk 2015 Investering Fjordstien Sogndal helse og omsorgsenter Sørvisbygg Mundal Sum bruk til investeringar Reknskap 2014 Budsjett Drift Kaupanger idrettslag, tilskot Restaurering kyrkjeorgel Nyskapande friluftsliv Hodlekve løypepreparering Kulturlandskap Anestølen Sum bruk i driftrekneskapen Avkastningsfond pr IB Bruk av fond 2014 Avsetjing 2014 Korr bruk av fond 2013 UB

210 Grunnkapital pr Ubunde investeringsfond ( ) IB Utlån Kaupanger IL Utlån Sogndal kulturhus UB Disposisjonsfond ( IB Utlån Kaupanger IL Sogndal eigedomsselskap Avsetjing overskot for 2013 UB Utlån Sogndal fotball Kaupanger IL Kaupanger IL Sogndal kulturhus Sogndal eigedomsselskap Sum utlån Sum grunnkapital Plassering av grunnkapital pr Pr er grunnkapitalen kr 42,1 mill. Av dette er kr. 5,55 mill (13,2%) plassert i Sparebanken Sogn og Fjordane med vilkår tilknytt 1 mnd. Nibor + margin, kr. 7,35 mill (17,4%) i obligasjonar, 6,45 mill (15,3%) i aksjefond og 22,8 (54,1%) i utlån. 2

211 Grunnkapital Ubunde investeringsfond Ubunde driftsfond Utlån SIL-Tribuna Utlån Kaupanger IL Sum grunnkapital Avkastning Årleg avkastning Akkumulert avkastning Grunnkapital Ubunde investeringsfond Ubunde driftsfond Utlån SIL-Tribuna Utlån Kaupanger IL Utlån Sogndal kulturhus Utlån Sogndal eigedomsselskap Sum grunnkapital Avkastning Årleg avkastning Akkumulert avkastning

212 Vedlegg nr. 2 HMT - Helse, miljø og tryggleik (HMT) Årsmelding 2014 Vi viser til vedtak i kommunestyret om at årsmelding skal omhandla HMTmålsettingar og HMT-nøkkeltal. Nøkkeltala er sjukefråvær, medarbeidartilfredsheit og tal medarbeidarsamtaler. Tabell 1 - Tal årsverk Eining: IKT - Tenestetorg 7,8 7,9 8,1 Kultur /Bibliotek 4 4 3,9 Kommunalteknikk 35,4 32,4 33 Plan og næring 9,25 9,8 9,8 Helse- og sosiale tenester NAV 3 3 3,8 Barn og unge 20,7 23,5 25,4 Pleie og omsorg Barnehagar Fjærland oppvekstsenter 7,5 7,5 7,8 Norane oppvekstsenter 13 14,5 16,4 Kaupanger skule ,5 Kvåle skule 42,8 42,6 41 Trudvang skule 37, ,5 Økonomi og personal 9, ,7 Fag og utviklinga 19,8 19,7 16,3 Norskundervisninga 9 Sum Auken i tal utført årsverk frå 2013 til 2014 er 1,5%. Tabell 2 - Sjukefråvær Eining IKT /Tenestetorg 7,3 11,3 7,4 Kultur/Bibliotek 8,2 2,7 1,6 Plan og næring 3,1 0,7 0,9 Kommunalteknikk 7,1 9,6 3,9 Barn og unge 9,0 6,3 12,0 Helse og sosial 5,3 5,0 5,3 Pleie og omsorg 8,1 10,5 8,8 Barnehage 6,4 6,9 5,0 Fjærland oppvekstsent. 2,8 12,2 2,0 Norane oppvekstsent. 4,7 8,5 2,7 Kaupanger skule 4,7 1,7 0,5 Trudvang skule 5,4 4,3 6,9 Kvåle skule 5,9 2,5 4,8 Økonomi/personal 9,0 4,0 4,8 Fag/utvikling 4,2 4,7 4,9 Samla 6,5 6,8 6,3 1

213 Type fråvær Fråvær 1-16 dagar 1,5 1,4 1,6 Fråvær over 17 dagar 3,5 5,4 4,7 Sum 6,5 6,8 6,3 Vi har ein nedgang på 7% samanlikna med Landsnittet pr er på 9,8%. Korttidsfråværet har ein mindre auke, medan langtidsfråværet i 2014 har ein nedgang samanlikna med I følgje KS si berekning har sjukefråværet ein kostnad for Sogndal kommune på 7,1 mill. kroner. Tabell 3 - Sjukefråvær fordelt på kjønn. Kjønn Kvinner 7,1% 8,0% 9,3 Menn 4,3% 2,3% 0,7 Det har et siste året vore ein ytterlegare auke i fråværet for kvinner, medan menn har ein nedgang. Oppfølging av sjukefråvær. Einingane har jobba aktivt med oppfølging av sjukmelde. Det vert rapportert kvartalsvis og rapportane vert sendt leiargruppe, avdelingsleiarar, verneombod, tillitsvalde og AMU. Det er eit godt samarbeid med NAV, som mellom anna bidreg inn mot einingane, deltek i leiar- og personalmøte, oppfølgingsmøte og arbeidar tett opp mot personalavdelinga. Vi har sett at betre opplæring av verneombod vil gi meir kunnskap om og betre grunnlag for planlegging av førebyggande tiltak knytt til type fråvær. Av tiltak for å redusere sjukefråvær kan vi nemne tilrettelagt trening for utsette grupper, konsultasjon og treningsrettleiing av fysioterapeut, felles trening for alle 2 gonger i veka. Tilsette som har belastande arbeid og høgt fråvær kan få avtale om å trene i arbeidstida. Inkluderande arbeidsliv Sogndal kommune vart inkluderande arbeidslivsverksemd Ny IA-avtale er godtkjent for perioden med følgjande delmål: Delmål 1 Sjukefråvær Utarbeide mål for sjukefråværsarbeidet og sette resultatmål for sjukefråværsutviklinga. Etablere etterprøvbare aktivitetsmål Delmål 2 Personar med redusert funksjonsevne Setje aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet ovanfor eigne arbeidstakarar med redusert arbeidsevne, for å førebygge overgang frå arbeid til passive ytingar. Setje aktivitetsmål for korleis vi skal opne for personar som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3 Avgangsalder Ha eit livsfaseperspektiv som skal inngå som ein del av kommunen sin personalpolitikk og i det systematiske førebyggjande arbeidet. Setje aktivitetsmål for korleis kommunen kan stimulere eldre arbeidstakarar til å forlenge yrkeskarrieren sin. Det er utarbeida eiga brosjyre for leiarar i samband med oppfølgingsarbeidet. Det er gjennomført omplasseringar/utprøvingar i anna arbeid. Dette er eit kontinuerlig arbeid, og 2

214 intern IA-plan er det eit mål å avsetje faste stillingstypar til dette føremålet. I samarbeid med NAV vert det utført kontinuerleg utprøving i arbeids- og funksjonsevne for personar som er til avklaring. I samarbeid med NAV der det gjennomført systemrevisjon for HMT-arbeidet i ein barnehage. Bedriftshelseteneste. Det er inngått avtale med Sogn Bedriftshelseteneste frå Det er utarbeida handlingsplan, både overordna og for kvar eining. Alle som er lovpålagt medlemskap, er innmeldt i ordninga. Pr er 512 tilsette innmeldt i ordninga. Sogn BHT er fast medlem i AMU. Medarbeidarundersøking Det vart ikkje gjennomført medarbeidarundersøking i Neste undersøking i Tabell 5 - Deltid/heiltid Fordeling stillingar Deltid % Heiltid% Deltid % Heiltid% Pleie/omsorg Kommunalteknikk/ute Assistent barne-hag/skule/ sfo Helse/sosial Barn og unge Adm. stillingar Tabell 6 - Uønska deltid 2014 Eining Økonomi/personal 5,1 % 0 % IKT/Tenestetorg 12,5 % 21,4 % Barnehagar 1,9 % 0 % Kommunalteknikk./reinhald 20,7 % 15 % Barn og unge 1 % 5,3 % Helse og sosial 5,1 % 3,4 % Pleie og omsorg 1,1 % 2,3 % Biblioteket 6,3 % 3,1 % Sum 3,3 % 2,9 % Tabellen syner ulike endringar i einingane frå år til år, men ser vi på nedgangen for heile kommunen, er er omfanget redusert. Sogndal kommune har vedteke retningsliner for uønska deltid: Deltidstilsette skal melde frå om dei ønskjer utvida stilling Når ei stilling er ledig, skal det gjerast ein gjennomgang av arbeidsplanar og oppgåvefordeling for å vurdere samanslåing av deltidsstillingar Det er ikkje ein føresetnad at den deltidstilsette skal måtte ta heile den ledige stillinga Det bør vurderast om deltidstilsette gjennom kompetanseheving kan kvalifiserast til å få utvida sitt arbeidstilhøve Vi må balansere kommunen sine fokusområde, dvs at vi må ta omsyn til både fleksibilitet, bemanning, rekruttering og brukaromsyn. Det skal 1 gong pr. år gjennomførast ei kartlegging som viser status for uønska deltid i kommunen. Frå 2013 har det vore gjennomført undersøking for alle einingar. 3

215 Målsetjinga er at stillingar under 50% skal prioriterast. Deretter ein auke til dei med stillingsprosent frå 50% og oppover. Tabell 7 Permisjonar - l kvinner og menn 2014 Del kvinne Del menn Ufrivillig deltid I år I fjor Foreldrepermisjon I år I fjor 98 2 Fråvær sjukt barn I år I fjor Eigemeldingar I år 92 8 I fjor 91 9 Sjukmeldingar I år 93 7 I fjor 93 7 Tabellen viser at det er kvinnene som tek ut størst del av fråværet i samband med permisjon, eigemeldingar mm, men det er ein auke i tal menn som tek ut foreldrepermisjon. Seniorpolitikk Tabell 8 - Uttak av pensjonar Nye uttak Tal Årsverk Tal Årsverk Tal Årsverk AFP 6 5, Alderspensj. 15 9,5 6 3,3 7 6 Uførepensjon ,8 4 2 Snittalderen for uttak AFP var for ,5 år. Omsyn til ulike livsfasar skal vere ein del av kommunen sin personalpolitikk og ein del av det systematiske førebyggjande arbeidet. Her legg kommunen vekt på: 1. Medarbeidarsamtalar Generell tilrettelegging av oppgåver og vilkår for den einskilde. 2. Ansiennitet i lokale tingingar utteljing for tilsette med lang ansiennitet. 3. Treningstilbod kvar veke, der målgruppa er tilsette som har stått lenge i jobb/belasta arbeid. Redusert pris på medlemskap i idrettssenter. 4. Felles trening kvar veke. 5. Informasjonsmøte om pensjonistordningar (KLP/Statens Pensjonskasse) for tilsette over 60 år. 6. Undervisningspersonalet har særskilde seniortiltak regulert i sentral særavtale med rett til å redusere/omfordele undervisningstida. Dette utgjer 5,8% av lærarar 55+ og inntil 12,5% for lærarar 60+. Likestilling Kommunen skal som arbeidsgivar gjere greie for den faktiske tilstanden når det gjeld likestilling i verksemda. I følgje likestillingslova 1 a første og tredje ledd, så er alle kommunane pliktig å arbeide aktivt, målretta og planmessig for likestilling mellom kjønna. 4

216 Tabell 9 - Fast tilsette, fordelt på kjønn, årsverk og alder År M K Total Tal tilsette Snitt alder Årsverk Tal tilsette Snitt alder Årsverk Tal tilsette Snitt alder Årsverk < , , Total , ,2 Gjennomsnittsalderen i kommunen er 46 år. Hovudtyngda av tilsette ligg i aldersgruppe år. Tabell 10 - Fordeling kvinner og menn etter stillingsprosent. I år 2013 I år 2014 Stillingsstørrelse Andel kvinner Andel menn Totalt antall Andel kvinner Andel menn Totalt antall Under 35% % % % % Tabellen viser at tal tilsette i 100% stilling har auka med 10% frå Tabell 11 - Tal tilsette, årsverk fordelt etter kjønn etter tilsett i eining Sum Sum Tilset Årsver Tilset Årsver %-del Arbeidsstad tilset årsver t k t k tilsette t k %-del årsverk K/M K K M M K M K M Administrasjon Kommunalteknik k 20, 79, Plan/næring/ ,8 10 9, Kultur 6 3, , Barnehagar Helse /sosial Barn/unge 32 24,5 3 0, , Pleie /omsorg skule/sfo Til saman , 23, 75, 24,

217 Tabell 12 Kjønnsbalanse i einingane Kjønnsbalanse Løn (heile tusen) I % Sektorar K % M % Antal K M K M I år Administrasjon I fjor I år Kommunalteknikk I fjor I år Plan/næring I fjor I år Kultur I fjor I år Barnehagar I fjor I år Barn/unge I fjor I år Helse/sosial I fjor I år Pleie/omsorg I fjor I år Skule/sfo I fjor Rekruttering: Ved utlysing av ledige stillingar skal vi i einingar med skeiv kjønnsbalanse oppmode det underrepresenterte kjønn å søke. Dersom søkjarar av begge kjønn er vurdert likt etter kvalifikasjonar, skal ein ved stillingar innan omsorg og undervisning prioritere det kjønn som er underrepresentert ved eininga. Kommunen har lik løn for likt arbeid i alle typar lønsfastsetjingar og som profil ved lokale lønstingingar. Søkjarar frå EU/EØS-land vert å vurdere på lik linje med norske søkjarar m.o.t. teoretisk og praktisk utdanning samt dugleik. Integrering av innvandrarar Det vart busett 33 personar i 2014, samt 11 personar i samband med familiesameining. Busettinga er i samsvar med førespurnad frå IMDI. Kommunen har ei godt utbygd flyktningteneste. Det er 5 tilsette fordelt på 4.5 årsverk. Det er innarbeida eit godt samarbeid med dei andre einingane i kommunen. Tenesta jobbar spesielt mykje ilag med norskopplæringa, Nav og frivilligsentralen Det er tilrettelagt aktivitetar som trening mm, saman med andre tilsette. Ei turgruppe beståande av frivillige og busatte flyktningar hadde som mål å komme på toppen av Galdhøgpiggen sommar Gruppa fortset i 2015 Tilsette i flyktningtenesta er aktive pådrivarar i arbeidet med å få integrert denne gruppa. Utdanning med mål om auka kompetanse både på grunnskule- og vidareutdanning. Det er oppretta ulike tilbod om språkpraksisplassar, og tenesta jobbar aktivt med å forbetre ordninga rundt språkpraksis. Nedsett funksjonevne: Følgjande er nedfelt i kommunen sitt tilsetjingsreglement: Arbeidstakar som har fått nedsett arbeidsevne skal vurderast omplassert til stillingar som vedkomande vert vurdert kvalifisert for. Ved førerett skal stillingar ikkje lysast ut, men det skal gjerast omplassering. I samsvar med IA- avtale og oppfølgingsrutinane er det i løpet av dei siste åra gjort ei rekke omplasseringar som har ført til at tilsette har fått nye varige arbeidsplassar og er blitt hindra å 6

218 bli utstøytt frå arbeidslivet. Pr. i dag har vi ikkje registrert omfanget av dette, det vert teke inn i retningslinjene for rapportering av likestillingsarbeidet i kommunen. Handbok helse, miljø og tryggleik Handbok for helse- miljø og tryggleik vart sist oppdatert etter ny IA-avtale januar Hovudverneombod /verneombod: Hovudverneombodet si viktigaste rolle er å vera talerøyr for arbeidstakarane i verne- og arbeidsmiljøspørsmål. Kommunen har 16 verneområde. Alle verneomboda har gjennomført 40-timar kurs. Bedriftshelsetenesta er sentral i tilrettelegging av kursa og samlingane. Verneomboda har årleg samling i januar saman med leiarar og tillitsvalde, der tema er budsjett, orientering om aktuelle saker og HMT-arbeid, NAV deltek og orienterer om aktuelle saker. Hovudverneombod er ansvarleg for samlingar med verneomboda. Verneombod saman med leiar utfører vernerunde og samarbeidar i arbeidet med HMT-plan som vert lagt fram i HHT-årshjulet. Arbeidsmiljøutvalet Utvalet hadde 3 møte i 2014 og handsama 8 saker. Medarbeidarsamtale Samtalane skal gjennomførast for tilsette i meir enn 20% stilling. Det vart gjennomført samtalar for 85% av desse. Varsling Som ein del av kvalitetsutviklingsarbeidet innførte kommunen i 2008 retningsliner for varsling. Retningslinene er innarbeidd i kommunen sitt arbeidsreglement, etiske retningsliner og introduksjon av nytilsette. Det var ingen saker til varslingssekretariatet i AKAN Sogndal kommune har utarbeida personretta/individuelle rutinar for AKAN-arbeidet. Det har i 2013 ikkje vore meldt inn saker. Røyke-kutt. Det vart pr innført røykfrie kommunale område, og tilbod om røykestoppkurs er eirt fast tilbod til tilsette som måtte ønskje dette.. Tilsettedag Det vert gjennomført tilsettedag kvart 2. år. Neste tilsettedag i Introduksjonskurs. Det vert arrangert introduksjonskurs for alle nytilsette 2 gonger i «Saman om ein betre kommune» Kommunen deltek i KMD sitt nasjonale prosjekt «Saman om ein betre kommune» med prosjektperiode Vi ønskjer å oppnå følgjande gjennom prosjektet: 7

219 Vi har betra rekrutteringa gjennom ein heilskapleg strategi for omdømebygging. Vi har betre rekruttering til pleie/omsorgssektoren og barnevern. Vi beheld tilsette - dei er stolte av arbeidsplassen sin. Vi tek i bruk den arbeidskraftreserven flyktningane representerer. Kommunen vert sett på som ein attraktiv læreplass for ungdom. Vi har skapt eit godt omdøme gjennom å levere gode resultat og formidle desse og Vi har skapt ein kultur for å fortelje dei gode forteljingane hjå politikarar, tilsette og tillitsvalde. Kompetanseplan Kompetansekartlegging og utarbeiding av ny overordna kompetanseplan for kommunen er ein vesentleg del av prosjektet «Saman om ein betre kommune». Kompetansekartlegging vert gjort for å bli bevisst på kva for ressursar kommunen har, og for å ha eit grunnlag for god kompetansestyring i samsvar med kommunen sine kompetansebehov. I etterkant av kartlegginga vil ein starte arbeid med å lage ny kompetanseplan for kommunen. 8

220 Vedlegg nr 3. Rapport internkontroll 2014 Bakgrunn I følgje Kommunelova 23 nr. 2 skal rådmannen syte for at administrasjonen sitt arbeid er i samsvar med lover, forskrifter og overordna instruksar og at det vert gjennomført forsvarleg kontroll med verksemda. Føremålet med internkontrollen er å sikre - kvalitet og effektivitet i tenesteproduksjonen - heilskapleg styring og riktig utvikling - godt omdøme og legitimitet - at vil følgjer lover og reglar. Eit av 10 på topp punkta i økonomiplanen er at vi skal ta i bruk eit kvalitetssystem for alle tenester og forvaltning i heile kommunen. Samandrag Følgjande tiltak er gjennomført: - Arbeidet med å etablere eit kvalitetssystem er sett i gang i alle delar av kommunen og omfattar tenesteomtalar, relevante planar og lover, system for avviksmelding, risikoanalyse og internt tilsyn. - Alle einingane har fått opplæring i å melde og handsame avvik elektronisk og gjennomføre risikovurderingar, og ordninga er teke i bruk. - Det er utarbeidd årshjul for internkontroll, der årleg revisjon av prosedyrar, oppdatering av einingane sine risikobilete, gjennomføring av risikovurderingar, brukargranskingar og internt tilsyn ligg inne som faste aktivitetar. - Det er utarbeidd retningsliner for interne tilsyn. - Alle einingane har gjennomført eit kurs i informasjonstryggleik og personvern. - Vi har gjennomført eigenkontroll knytt til informasjonstryggleik og personvern. Årshjul for internkontroll Kvartal 1. kvartal - evaluering 2. kvartal oppfølging 3. kvartal forbetring 4. kvartal - planlegging Tiltak Medarbeidarkartlegging anna kvart år Kartlegging av eininga sitt risikobilete og årlege risikovurderingar Overordna risikovurdering og leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik. Gjennomføring av interne tilsyn HMT, barnehagelova m.m. Oppdatere rutinar og prosedyrar Gjennomføre risikoanalyse som ein del av HMT planen Vurdere forbetringsområde Plan for analysar, risikovurderingar og forbetringsområde neste år. Val av område for interne tilsyn neste år. 1

221 Val av tenesteområde for internt tilsyn knytt til HMT (AMU). Kvalitetsutvalet Rådmannen oppnemnde i 2012 eit kvalitetsutval som har til hovudoppgåve å hjelpe rådmannen på overordna nivå i det førebyggjande og kvalitetsfremjande arbeidet i kommunen. Dette omfattar mellom anna dokumentstyring, avvikshandtering, risikovurderingar og interne tilsyn. Kvalitetsutvalet skal mellom anna - sjå til at kvalitetssystemet fungerer etter føremålet og at forbetringar vert gjennomført - vidareutvikle felles forståing av omgrepa som vert nytta i kvalitetsutvalet - revidere og utvikle felles reglar og retningsliner som vedkjem kvalitetsarbeidet i kommunen - sette mål og prioritere oppgåver og satsingsområde innanfor kvalitetsarbeidet. Utvalet har slik samansetjing - Kommunalsjef for stab- og støttefunksjonar (leiar) - Personvernombod og systemansvarleg for kommunen sitt elektroniske kvalitetssystem - Ein representant for oppvekstsektoren - Ein representant for helse/sosial- og pleie/omsorgssektoren - Ein representant for teknisk sektor - Ein representant for støtteeining økonomi og personal - Ein tillitsvald. Eit prioritert område i 2014 har vore informasjonstryggleik og personvern, og det er gjennomført kurs på alle eininga med dette som tema. Andre saker i kvalitetsutvalet har vore retningsliner for interne tilsyn, oppfølging av tilsyn frå Datatilsynet og Norsk Helsenett og planlegging av oppgradering av det elektroniske kvalitetssystemet. Det er etablert ei ordning med superbrukarar for det elektroniske kvalitetssystemet for alle einingane, og kvalitetsutvalet held møte med desse 2-3 gonger for året. 2

222 Viktige element i eit internkontrollsystem er dokumentstyring, avvikshandtering og risikoanalyse. Det elektroniske kvalitetssystemet vi har teke i bruk, har modular for desse prosessane. Oversynet nedanfor syner dei dokumenta (prosedyrar, retningsliner, planar m. m), hendingane (avvika) og risikovurderingane (ROS) som er lagt inn i kommunen sitt elektroniske kvalitetssystem. Eksterne tilsyn Vi har hatt følgjande eksterne tilsyn i 2014: Tilsynsmynde/tema Resultat/avvik Merknader Datatilsynet: Informasjonstryggleik og personvern. Vi hadde ikkje gjennomført risikovurdering av datasystem og hadde ikkje datahandsamaravtalar med Avvika er lukka. Norsk Helsenett: Styringssystem og tekniske løysingar i kommunen som skal sikre informasjonstryggleiken og integriteten av helsenettet. Arbeidstilsynet: Psykososialt arbeidsmiljø barnevern. alle eksterne leverandørar. Vi hadde eitt avvik knyt til tekniske løysingar. Avviket er lukka. Vi har ikkje eit forsvarleg psykososialt arbeidsmiljø i Sogn barnevern. Avviket er lukka. Men arbeidet med å sikre eit forsvarleg arbeidsmiljø vil halde fram i Fylkesmannen: Vi sikrar ikkje forsvarleg Arbeidet med å lukke avviket 3

223 Oppfølging av hjelpetiltak barnevern. oppfølging av hjelpetiltak. er sett i gang med frist 1. halvår Fylkesmannen: Eleven sitt psykososiale arbeidsmiljø Kvåle skule. Fylkesmannen: Introduksjonslova flyktningtenesta, NAV og norskopplæringa. Fylkesmannen: Sjølvmeldingstilsyn av legemiddelhandtering for heimetenestene til psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen: Tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Vi hadde ingen avvik Vi har ikkje klart å gi eit heildagstilbod i samsvar med lova. Vi hadde ingen avvik. Vi manglar rutinar for å sikre at brukarane får informasjon om programmet. Avviket er lukka. Avviket er lukka. DSB: Dokumenttilsyn knytt til førebyggande brannvern Sogn brann og redning. For lite ressursar i høve til tal pålagde tilsyn. Avviket er lukka. Internkontrollen syner at det er behov for bygningsmessige utbetringar innanfor fleire tenesteområde. Utover dette har ikkje Internkontrollen avdekka andre tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenestene. Interne tilsyn Interne tilsyn i Sogndal kommune omfattar: 1. Internt tilsyn knytt til HMT (arbeidsmiljølova) 2. Kommunen sitt tilsyn med barnehagane i kommunen (barnehagelova). 3. Andre interne tilsyn som omfattar all kommunal verksemd. Interne tilsyn er ein del av kommunen sin internkontroll saman med risikovurderingar, melding og handsaming avvik og dokumentstyring, og det er utarbeidd retningsliner for tilsyna. Interne tilsyn er ein systematisk gjennomgang av aktivitetane våre for å sikre at desse er i samsvar med dei prosedyrane vi har i kommunen sitt kvalitetssystem, og at prosedyrane tilfredsstiller alle aktuelle krav i høve til lover, forskrifter og standardar. Føremålet er å sjå om verksemda er i samsvar med gjeldande regelverk samt å få auka kunnskap om eigen praksis. Gjennom internt tilsyn skal vi syte for at dei lover og forskrifter som gjeld for tenesteområdet, er tilgjengeleg for alle sikre at tilsette har tilstrekkeleg kunnskap om systematisk arbeid innan fagområdet syte for at tilsette medverkar, slik at samla kunnskap og erfaring vert nytta (læringssløyfe) sikre at vi kartlegg farar og problem og vurderer risiko og set inn naudsynte tiltak set i verk rutinar for å avdekke, rette opp og førebyggje avvik 4

224 sikre at internkontrollen fungerer som føresett. I arbeidet vil vi leggje vekt på læringseffekten og få fram dei gode døma. Kvalitetsutvalet skal vere ein ressurs for eininga både i gjennomføring og oppfølging av interne tilsyn. I 2014 er det gjennomført internt tilsyn knytt til HMT (Arbeidsmiljølova) i Kjørnes barnehage. Tema for tilsynet var korleis barnehagen jobbar med IA avtalen og oppfølging av sjukefråvær. Det var semje om følgjande oppfølgingspunkt etter tilsynet: - Oppdatere og få på plass informasjon og rutinar i HMT-perm - Informere om faldaren «Er du sjukmeld» på eit personalmøte - Nytte arbeidsmiljøgruppa til å drøfte tillretteleggingsaker på systemnivå, ikkje nødvendigvis på personnivå - Med utgangspunkt i kommunen sin overordna IA plan og barnehagen sin HMT plan lage sin eigen IA plan, eventuelt få mål og tiltak inn i HMT plan. Få fram fokusområde og vere konkret på handling. Arbeidet med oppfølging etter tilsynet er sett i gang. For 2015 er det gjort vedtak om gjennomføring av følgjande interne tilsyn: - Tilsyn knytt til HMT i Furuli, Kyrkjebakken og Notsete barnehage - Tilsyn med tema informasjonstryggleik og personvern på Trudvang skule - Tilsyn med tema implementering av system for internkontroll på tenesteeining plan og næring. Brukargranskingar Vi nyttar brukargranskingar mellom brukarar og deltaking i effektiviseringsnettverk for å få informasjon om kvaliteten i tenesteproduksjonen, og som ein del av grunnlaget for internkontroll. Tema for dei årlege brukargranskingane går fram av økonomiplanen. Det er ikkje gjennomført brukargranskingar i Informasjonstryggleik Leiinga skal årleg gå gjennom tryggleiksmål, tryggleiksstrategi og organisering av informasjonssystem. Leiinga skal kontrollere at desse er i samsvar med kommunen sine behov og eventuelt oppdatere mål, strategiar og organisering. Krav om ein årleg gjennomgang av informasjonstryggleik er heimla i Personopplysningslova m/forskrift. Overordna mål, tryggleiksmål og tryggleiksstrategi går fram av kommunen si handbok for informasjonstryggleik. Det er òg utarbeidd rutinar for årleg gjennomgang. Gjennomgangen skal sikre at vi har rett nivå på mål og strategiar vi er organisert på ein føremålstenleg måte vi har naudsynte prosedyrar for informasjonstryggleik vi har oversyn over informasjonssystem som handsamar personopplysningar vi har rett nivå på tekniske løysingar tilsette som handsamar personopplysningar, har nok kompetanse 5

225 Gjennomføring av kontrollen Område Resultat Merknader/tiltak Risikovurdering av informasjonssystem og kartlegging av ikt avdelinga sitt risikobilete knytt til informasjonstryggleik. Vi har gjennomført risikovurdering av 16 informasjonssystem som handsamar personopplysningar. Avvik meldt i kommunen sitt elektroniske kvalitetssystem. Oversyn over informasjonssystem som handsamar personopplysningar jf. krav i Dei viktigaste funna: - Fagsystem som ikkje er arkivgodkjende (krev papirarkiv). - Feil eller mangelfull datatilgang. - Manglande kjennskap til kommunen sitt ikt reglement. - Sikker utskrift/handtering av dokument med personopplysningar. Det er få avvik knytt til informasjonstryggleik, og registreringa gir oss ikkje eit godt nok oversyn (statistikk) over omfanget. Vi manglar informasjon om 4 fagsystem. - Lage oversyn over fagsystem med informasjon om kva som er godkjend for elektronisk arkiv, kva for system der vi har teke dette i bruk, og kva som eventuelt vil skje med dei andre fagsystema. Lage prosedyre for overgang til elektronisk arkiv og ein framdriftsplan med kostnadsoverslag for dette. - Revidere og implementere retningsliner for delegasjon og rutinar for datatilgang. - Informasjon om kommunen sitt internkontrollarbeid vert innarbeidd i retningsliner for informasjon til nye tilsette (ikt reglement og kommunen sitt kvalitetssystem). - IKT avdelinga utarbeidar eit framlegg til passord strategi for kommunen. - IKT avdelinga vil risikovurdere bruk av heimekontor, bruk av innleidd personell og handverkarar, periodiske stikkontrollar og lagring av data ved overgang til nye system. Vi skal gå gjennom dei rutinane vi har, og vurdere endring/betre implementering. Leggje inn informasjon om dei vi manglar. Skjema for melding til personvernombod vert revidert, slik at vi få med 6

226 Personopplysningslova. Konfigurasjonskart tekniske løysingar. Datahandsamaravtalar Opplæring jf. krav i personopplysningslova. Ingen merknader. Vi manglar framleis datahandsamavtalar frå leverandør av to fagprogram. I forkant av risikovurderingane vart det gjennomført internt kurs i datatryggleik og personvern på alle einingane. Dei aller fleste tilsette som handsamar personopplysningar, var med på eit slikt kurs. dei opplysningane vi treng i samleskjema. Risikovurdering av dei siste datasystema vert gjennomført i løpet av Avviket er lukka. Konklusjon Med utgangspunkt i at planlagde tiltak vert gjennomført, konkluderer rådmannen med at vi har rett nivå på mål og strategiar vi er organisert på ein føremålstenleg måte vi har naudsynte prosedyrar for informasjonstryggleik vi har oversyn over informasjonssystem som handsamar personopplysningar vi har rett nivå på tekniske løysingar tilsette som handsamar personopplysningar har nok kompetanse. 7

227 Vedlegg nr. 1 ÅRSMELDING KRAFTFOND II Etter fondet sine vedtekter 5 andre avsnitt skal årsrekneskap for kraftfond II leggjast fram saman med kommunen sin rekneskap og godkjennast av kommunestyret. Med det fullstendige rekneskapsoversyn skal vere vedlagt ei skrifteleg analyse av fondsforvaltinga i vedkommande reknekapsår, og ein tilsvarande plan for det nye året. Dette vil inngå som ein del av årsmeldinga om verksemda for fondet og skal, etter handsaming i formannskapet, leggjast fram som ein del av kommunen sitt årsoppgjer. Årsoppgjer for 2014 vert lagt fram som ein del av kommunen sitt årsoppgjer, og formannskapet som fondsstyre handsamar dette i ei sak, med tilråding til kommunestyret. Grunnkapitalen skal kvart år aukast med eit så stort beløp at realverdien av kapitalen vert oppretthalden dvs. tilsvarande auke i konsumprisindeksen. Årets avkastning av grunnkapitalen Renter av bankinnskot Avkastning verdipapir Renter på utlån Sum avkastning Bruk av avkastningsfondet 2014 og budsjettert bruk 2015 Investering Fjordstien Sogndal helse og omsorgsenter Sørvisbygg Mundal Sum bruk til investeringar Reknskap 2014 Budsjett Drift Kaupanger idrettslag, tilskot Restaurering kyrkjeorgel Nyskapande friluftsliv Hodlekve løypepreparering Kulturlandskap Anestølen Sum bruk i driftrekneskapen Avkastningsfond pr IB Bruk av fond 2014 Avsetjing 2014 Korr bruk av fond 2013 UB Korrigeringa gjeld utlån feilførd som tilskot i 2013 og oppretta i Var førd med bruk av avkastningsfond men skal vere disposisjonsfond grunnkapital.

228 Grunnkapital pr Ubunde investeringsfond ( ) IB Utlån Kaupanger IL Utlån Sogndal kulturhus UB Disposisjonsfond ( IB Utlån Kaupanger IL Sogndal eigedomsselskap Avsetjing overskot for 2013 UB Utlån Sogndal fotball Kaupanger IL Kaupanger IL Sogndal kulturhus Sogndal eigedomsselskap Sum utlån Sum grunnkapital Plassering av grunnkapital pr Pr er grunnkapitalen kr 42,1 mill. Av dette er kr. 5,55 mill (13,2%) plassert i Sparebanken Sogn og Fjordane med vilkår tilknytt 1 mnd. Nibor + margin, kr. 7,35 mill (17,4%) i obligasjonar, 6,45 mill (15,3%) i aksjefond og 22,8 (54,1%) i utlån. Grunnkapital Ubunde investeringsfond Ubunde driftsfond Utlån SIL-Tribuna Utlån Kaupanger IL Sum grunnkapital Avkastning Årleg avkastning Akkumulert avkastning Grunnkapital Ubunde investeringsfond Ubunde driftsfond Utlån SIL-Tribuna Utlån Kaupanger IL Utlån Sogndal kulturhus Utlån Sogndal eigedomsselskap Sum grunnkapital Avkastning Årleg avkastning Akkumulert avkastning

229 HMT - Helse, miljø og tryggleik (HMT) Årsmelding 2014 Vi viser til vedtak i kommunestyret om at årsmelding skal omhandla HMTmålsettingar og HMT-nøkkeltal. Nøkkeltala er sjukefråvær, medarbeidartilfredsheit og tal medarbeidarsamtaler. Tabell 1 - Tal årsverk Eining: IKT - Tenestetorg 7,8 7,9 8,1 Kultur /Bibliotek 4 4 3,9 Kommunalteknikk 35,4 32,4 33 Plan og næring 9,25 9,8 9,8 Helse- og sosiale tenester NAV 3 3 3,8 Barn og unge 20,7 23,5 25,4 Pleie og omsorg Barnehagar Fjærland oppvekstsenter 7,5 7,5 7,8 Norane oppvekstsenter 13 14,5 16,4 Kaupanger skule ,5 Kvåle skule 42,8 42,6 41 Trudvang skule 37, ,5 Økonomi og personal 9, ,7 Fag og utviklinga 19,8 19,7 16,3 Norskundervisninga 9 Sum Auken i tal utført årsverk frå 2013 til 2014 er 1,5%. Tabell 2 - Sjukefråvær Eining IKT /Tenestetorg 7,3 11,3 7,4 Kultur/Bibliotek 8,2 2,7 1,6 Plan og næring 3,1 0,7 0,9 Kommunalteknikk 7,1 9,6 3,9 Barn og unge 9,0 6,3 12,0 Helse og sosial 5,3 5,0 5,3 Pleie og omsorg 8,1 10,5 8,8 Barnehage 6,4 6,9 5,0 Fjærland oppvekstsent. 2,8 12,2 2,0 Norane oppvekstsent. 4,7 8,5 2,7 Kaupanger skule 4,7 1,7 0,5 Trudvang skule 5,4 4,3 6,9 Kvåle skule 5,9 2,5 4,8 Økonomi/personal 9,0 4,0 4,8 Fag/utvikling 4,2 4,7 4,9 Samla 6,5 6,8 6,3

230 Type fråvær Fråvær 1-16 dagar 1,5 1,4 1,6 Fråvær over 17 dagar 3,5 5,4 4,7 Sum 6,5 6,8 6,3 Vi har ein nedgang på 7% samanlikna med Landsnittet pr er på 9,8%. Korttidsfråværet har ein mindre auke, medan langtidsfråværet i 2014 har ein nedgang samanlikna med Tabell 3 - Sjukefråvær fordelt på kjønn. Kjønn Kvinner 7,1% 8,0% 9,3 Menn 4,3% 2,3% 0,7 Det har et siste året vore ein ytterlegare auke i fråværet for kvinner, medan menn har ein nedgang. Oppfølging av sjukefråvær. Einingane har jobba aktivt med oppfølging av sjukmelde. Det vert rapportert kvartalsvis og rapportane vert sendt leiargruppe, avdelingsleiarar, verneombod, tillitsvalde og AMU. Det er eit godt samarbeid med NAV, som mellom anna bidreg inn mot einingane, deltek i leiar- og personalmøte, oppfølgingsmøte og arbeidar tett opp mot personalavdelinga. Vi har sett at betre opplæring av verneombod vil gi meir kunnskap om og betre grunnlag for planlegging av førebyggande tiltak knytt til type fråvær. Av tiltak for å redusere sjukefråvær kan vi nemne tilrettelagt trening for utsette grupper, konsultasjon og treningsrettleiing av fysioterapeut, felles trening for alle 2 gonger i veka. Tilsette som har belastande arbeid og høgt fråvær kan få avtale om å trene i arbeidstida. Inkluderande arbeidsliv Sogndal kommune vart inkluderande arbeidslivsverksemd Ny IA-avtale er godtkjent for perioden med følgjande delmål: Delmål 1 Sjukefråvær Utarbeide mål for sjukefråværsarbeidet og sette resultatmål for sjukefråværsutviklinga. Etablere etterprøvbare aktivitetsmål Delmål 2 Personar med redusert funksjonsevne Setje aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet ovanfor eigne arbeidstakarar med redusert arbeidsevne, for å førebygge overgang frå arbeid til passive ytingar. Setje aktivitetsmål for korleis vi skal opne for personar som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3 Avgangsalder

231 Ha eit livsfaseperspektiv som skal inngå som ein del av kommunen sin personalpolitikk og i det systematiske førebyggjande arbeidet. Setje aktivitetsmål for korleis kommunen kan stimulere eldre arbeidstakarar til å forlenge yrkeskarrieren sin. Det er utarbeida eiga brosjyre for leiarar i samband med oppfølgingsarbeidet. Det er gjennomført omplasseringar/utprøvingar i anna arbeid. Dette er eit kontinuerlig arbeid, og intern IA-plan er det eit mål å avsetje faste stillingstypar til dette føremålet. I samarbeid med NAV vert det utført kontinuerleg utprøving i arbeids- og funksjonsevne for personar som er til avklaring. I samarbeid med NAV der det gjennomført systemrevisjon for HMT-arbeidet i ein barnehage. Bedriftshelseteneste. Det er inngått avtale med Sogn Bedriftshelseteneste frå Det er utarbeida handlingsplan, både overordna og for kvar eining. Alle som er lovpålagt medlemskap, er innmeldt i ordninga. Pr er 512 tilsette innmeldt i ordninga. Sogn BHT er fast medlem i AMU. Medarbeidarundersøking Det vart ikkje gjennomført medarbeidarundersøking i Neste undersøking i Tabell 5 - Deltid/heiltid Fordeling stillingar Deltid % Heiltid% Deltid % Heiltid% Pleie/omsorg Kommunalteknikk/ute Assistent barne-hag/skule/ sfo Helse/sosial Barn og unge Adm. stillingar Tabell 6 - Uønska deltid 2014 Eining Økonomi/personal 5,1 % 0 % IKT/Tenestetorg 12,5 % 21,4 % Barnehagar 1,9 % 0 % Kommunalteknikk./reinhald 20,7 % 15 % Barn og unge 1 % 5,3 % Helse og sosial 5,1 % 3,4 % Pleie og omsorg 1,1 % 2,3 % Biblioteket 6,3 % 3,1 % Sum 3,3 % 2,9 % Tabellen syner ulike endringar i einingane frå år til år, men ser vi på nedgangen for heile kommunen, er er omfanget redusert.

232 Sogndal kommune har vedteke retningsliner for uønska deltid: Deltidstilsette skal melde frå om dei ønskjer utvida stilling Når ei stilling er ledig, skal det gjerast ein gjennomgang av arbeidsplanar og oppgåvefordeling for å vurdere samanslåing av deltidsstillingar Det er ikkje ein føresetnad at den deltidstilsette skal måtte ta heile den ledige stillinga Det bør vurderast om deltidstilsette gjennom kompetanseheving kan kvalifiserast til å få utvida sitt arbeidstilhøve Vi må balansere kommunen sine fokusområde, dvs at vi må ta omsyn til både fleksibilitet, bemanning, rekruttering og brukaromsyn. Det skal 1 gong pr. år gjennomførast ei kartlegging som viser status for uønska deltid i kommunen. Frå 2013 har det vore gjennomført undersøking for alle einingar. Målsetjinga er at stillingar under 50% skal prioriterast. Deretter ein auke til dei med stillingsprosent frå 50% og oppover. Tabell 7 Permisjonar - l kvinner og menn 2014 Del kvinne Del menn Ufrivillig deltid I år I fjor Foreldrepermisjon I år I fjor 98 2 Fråvær sjukt barn I år I fjor Eigemeldingar I år 92 8 I fjor 91 9 Sjukmeldingar I år 93 7 I fjor 93 7 Tabellen viser at det er kvinnene som tek ut størst del av fråværet i samband med permisjon, eigemeldingar mm, men det er ein auke i tal menn som tek ut foreldrepermisjon. Seniorpolitikk Tabell 8 - Uttak av pensjonar Nye uttak Tal Årsverk Tal Årsverk Tal Årsverk AFP 6 5, Alderspensj. 15 9,5 6 3,3 7 6 Uførepensjon ,8 4 2 Snittalderen for uttak AFP var for ,5 år. Omsyn til ulike livsfasar skal vere ein del av kommunen sin personalpolitikk og ein del av det systematiske førebyggjande arbeidet. Her legg kommunen vekt på: 1. Medarbeidarsamtalar Generell tilrettelegging av oppgåver og vilkår for den einskilde. 2. Ansiennitet i lokale tingingar utteljing for tilsette med lang ansiennitet.

233 3. Treningstilbod kvar veke, der målgruppa er tilsette som har stått lenge i jobb/belasta arbeid. Redusert pris på medlemskap i idrettssenter. 4. Felles trening kvar veke. 5. Informasjonsmøte om pensjonistordningar (KLP/Statens Pensjonskasse) for tilsette over 60 år. 6. Undervisningspersonalet har særskilde seniortiltak regulert i sentral særavtale med rett til å redusere/omfordele undervisningstida. Dette utgjer 5,8% av lærarar 55+ og inntil 12,5% for lærarar 60+. Likestilling Kommunen skal som arbeidsgivar gjere greie for den faktiske tilstanden når det gjeld likestilling i verksemda. I følgje likestillingslova 1 a første og tredje ledd, så er alle kommunane pliktig å arbeide aktivt, målretta og planmessig for likestilling mellom kjønna. Tabell 9 - Fast tilsette, fordelt på kjønn, årsverk og alder År M K Total Tal tilsette Snitt alder Årsverk Tal tilsette Snitt alder Årsverk Tal tilsette Snitt alder Årsverk < , , Total , ,2 Gjennomsnitt i kommunen er 46 år. Hovudtyngda av tilsette ligg i aldersgruppe år. Tabell 10 - Fordeling kvinner og menn etter stillingsprosent. I år 2013 I år 2014 Stillingsstørrelse Andel kvinner Andel menn Totalt antall Andel kvinner Andel menn Totalt antall Under 35% % % % % Tabellen viser at tal tilsette i 100% stilling har auka med 10% frå 2013.

234 Tabell 11 - Tal tilsette, årsverk fordelt etter kjønn etter tilsett i eining Arbeidsstad Tilsett Årsverk Tilsett Årsverk Sum tilsett Sum årsverk %-del tilsette %-del årsverk K/M K K M M K M K M Administrasjon Kommunalteknikk Plan/næring/ ,8 10 9, ,4 79,6 Kultur 6 3, , Barnehagar Helse /sosial Barn/unge 32 24,5 3 0, , Pleie /omsorg skule/sfo ,7 23,3 75,8 24,2 Til saman Tabell 12 Kjønnsbalanse i einingane Kjønnsbalanse Løn (heile tusen) I % Sektorar K % M % Antal K M K M I år Administrasjon I fjor I år Kommunalteknikk I fjor I år Plan/næring I fjor I år Kultur I fjor I år Barnehagar I fjor I år Barn/unge I fjor I år Helse/sosial I fjor I år Pleie/omsorg I fjor I år Skule/sfo I fjor Rekruttering: Ved utlysing av ledige stillingar skal vi i einingar med skeiv kjønnsbalanse oppmode det underrepresenterte kjønn å søke. Dersom søkjarar av begge kjønn er vurdert likt etter kvalifikasjonar, skal ein ved stillingar innan omsorg og undervisning prioritere det kjønn som er underrepresentert ved eininga. Kommunen har lik løn for likt arbeid i alle typar lønsfastsetjingar og som profil ved lokale lønstingingar. Søkjarar frå EU/EØS-land vert å vurdere på lik linje med norske søkjarar m.o.t. teoretisk og praktisk utdanning samt dugleik.

235 Integrering av innvandrarar Det vart busett 33 personar i 2014, samt 11 personar i samband med familiesameining. Busettinga er i samsvar med førespurnad frå IMDI. Kommunen har ei godt utbygd flyktningteneste. Det er 5 tilsette fordelt på 4.5 årsverk. Det er innarbeida eit godt samarbeid med dei andre einingane i kommunen. Tenesta jobbar spesielt mykje ilag med norskopplæringa, Nav og frivilligsentralen Det er tilrettelagt aktivitetar som trening mm, saman med andre tilsette. Ei turgruppe beståande av frivillige og busatte flyktningar hadde som mål å komme på toppen av Galdhøgpiggen sommar Gruppa fortset i 2015 Tilsette i flyktningtenesta er aktive pådrivarar i arbeidet med å få integrert denne gruppa. Utdanning med mål om auka kompetanse både på grunnskule- og vidareutdanning. Det er oppretta ulike tilbod om språkpraksisplassar, og tenesta jobbar aktivt med å forbetre ordninga rundt språkpraksis. Nedsett funksjonevne: Følgjande er nedfelt i kommunen sitt tilsetjingsreglement: Arbeidstakar som har fått nedsett arbeidsevne skal vurderast omplassert til stillingar som vedkomande vert vurdert kvalifisert for. Ved førerett skal stillingar ikkje lysast ut, men det skal gjerast omplassering. I samsvar med IA- avtale og oppfølgingsrutinane er det i løpet av dei siste åra gjort ei rekke omplasseringar som har ført til at tilsette har fått nye varige arbeidsplassar og er blitt hindra å bli utstøytt frå arbeidslivet. Pr. i dag har vi ikkje registrert omfanget av dette, det vert teke inn i retningslinjene for rapportering av likestillingsarbeidet i kommunen. Handbok helse, miljø og tryggleik Handbok for helse- miljø og tryggleik vart sist oppdatert etter ny IA-avtale januar Hovudverneombod /verneombod: Hovudverneombodet si viktigaste rolle er å vera talerøyr for arbeidstakarane i verneog arbeidsmiljøspørsmål. Kommunen har 16 verneområde. Alle verneomboda har gjennomført 40-timar kurs. Bedriftshelsetenesta er sentral i tilrettelegging av kursa og samlingane. Verneomboda har årleg samling i januar saman med leiarar og tillitsvalde, der tema er budsjett, orientering om aktuelle saker og HMT-arbeid, NAV deltek og orienterer om aktuelle saker. Hovudverneombod er ansvarleg for samlingar med verneomboda. Verneombod saman med leiar utfører vernerunde og samarbeidar i arbeidet med HMT-plan som vert lagt fram i HHT-årshjulet. Arbeidsmiljøutvalet Utvalet hadde 3 møte i 2014 og handsama 8 saker.

236 Medarbeidarsamtale Samtalane skal gjennomførast for tilsette i meir enn 20% stilling. Det vart gjennomført samtalar for 85% av desse. Varsling Som ein del av kvalitetsutviklingsarbeidet innførte kommunen i 2008 retningsliner for varsling. Retningslinene er innarbeidd i kommunen sitt arbeidsreglement, etiske retningsliner og introduksjon av nytilsette. Det var ingen saker til varslingssekretariatet i AKAN Sogndal kommune har utarbeida personretta/individuelle rutinar for AKAN-arbeidet. Det har i 2013 ikkje vore meldt inn saker. Røyke-kutt. Det vart pr innført røykfrie kommunale område, og tilbod om røykestoppkurs er eirt fast tilbod til tilsette som måtte ønskje dette.. Tilsettedag Det vert gjennomført tilsettedag kvart 2. år. Neste tilsettedag i Introduksjonskurs. Det vert arrangert introduksjonskurs for alle nytilsette 2 gonger i «Saman om ein betre kommune» Kommunen deltek i KMD sitt nasjonale prosjekt «Saman om ein betre kommune» med prosjektperiode Vi ønskjer å oppnå følgjande gjennom prosjektet: Vi har betra rekrutteringa gjennom ein heilskapleg strategi for omdømebygging. Vi har betre rekruttering til pleie/omsorgssektoren og barnevern. Vi beheld tilsette - dei er stolte av arbeidsplassen sin. Vi tek i bruk den arbeidskraftreserven flyktningane representerer. Kommunen vert sett på som ein attraktiv læreplass for ungdom. Vi har skapt eit godt omdøme gjennom å levere gode resultat og formidle desse og Vi har skapt ein kultur for å fortelje dei gode forteljingane hjå politikarar, tilsette og tillitsvalde. Kompetanseplan Kompetansekartlegging og utarbeiding av ny overordna kompetanseplan for kommunen er ein vesentleg del av prosjektet «Saman om ein betre kommune». Kompetansekartlegging vert gjort for å bli bevisst på kva for ressursar kommunen har, og for å ha eit grunnlag for god kompetansestyring i samsvar med kommunen sine kompetansebehov. I etterkant av kartlegginga vil ein starte arbeid med å lage ny kompetanseplan for kommunen.

237 Rapport internkontroll 2014 Bakgrunn I følgje Kommunelova 23 nr. 2 skal rådmannen syte for at administrasjonen sitt arbeid er i samsvar med lover, forskrifter og overordna instruksar og at det vert gjennomført forsvarleg kontroll med verksemda. Føremålet med internkontrollen er å sikre - kvalitet og effektivitet i tenesteproduksjonen - heilskapleg styring og riktig utvikling - godt omdøme og legitimitet - at vil følgjer lover og reglar. Eit av 10 på topp punkta i økonomiplanen er at vi skal ta i bruk eit kvalitetssystem for alle tenester og forvaltning i heile kommunen. Samandrag Følgjande tiltak er gjennomført: - Arbeidet med å etablere eit kvalitetssystem er sett i gang i alle delar av kommunen og omfattar tenesteomtalar, relevante planar og lover, system for avviksmelding, risikoanalyse og internt tilsyn. - Alle einingane har fått opplæring i å melde og handsame avvik elektronisk og gjennomføre risikovurderingar, og ordninga er teke i bruk. - Det er utarbeidd årshjul for internkontroll, der årleg revisjon av prosedyrar, oppdatering av einingane sine risikobilete, gjennomføring av risikovurderingar, brukargranskingar og internt tilsyn ligg inne som faste aktivitetar. - Det er utarbeidd retningsliner for interne tilsyn. - Alle einingane har gjennomført eit kurs i informasjonstryggleik og personvern. - Vi har gjennomført eigenkontroll knytt til informasjonstryggleik og personvern. Årshjul for internkontroll Kvartal 1. kvartal - evaluering 2. kvartal oppfølging 3. kvartal forbetring 4. kvartal - planlegging Tiltak Medarbeidarkartlegging anna kvart år Kartlegging av eininga sitt risikobilete og årlege risikovurderingar Overordna risikovurdering og leiinga sin gjennomgang av informasjonstryggleik. Gjennomføring av interne tilsyn HMT, barnehagelova m.m. Oppdatere rutinar og prosedyrar Gjennomføre risikoanalyse som ein del av HMT planen Vurdere forbetringsområde Plan for analysar, risikovurderingar og forbetringsområde neste år. Val av område for interne tilsyn neste år. Val av tenesteområde for internt tilsyn knytt til HMT (AMU). 1

238 Kvalitetsutvalet Rådmannen oppnemnde i 2012 eit kvalitetsutval som har til hovudoppgåve å hjelpe rådmannen på overordna nivå i det førebyggjande og kvalitetsfremjande arbeidet i kommunen. Dette omfattar mellom anna dokumentstyring, avvikshandtering, risikovurderingar og interne tilsyn. Kvalitetsutvalet skal mellom anna - sjå til at kvalitetssystemet fungerer etter føremålet og at forbetringar vert gjennomført - vidareutvikle felles forståing av omgrepa som vert nytta i kvalitetsutvalet - revidere og utvikle felles reglar og retningsliner som vedkjem kvalitetsarbeidet i kommunen - sette mål og prioritere oppgåver og satsingsområde innanfor kvalitetsarbeidet. Utvalet har slik samansetjing - Kommunalsjef for stab- og støttefunksjonar (leiar) - Personvernombod og systemansvarleg for kommunen sitt elektroniske kvalitetssystem - Ein representant for oppvekstsektoren - Ein representant for helse/sosial- og pleie/omsorgssektoren - Ein representant for teknisk sektor - Ein representant for støtteeining økonomi og personal - Ein tillitsvald. Eit prioritert område i 2014 har vore informasjonstryggleik og personvern, og det er gjennomført kurs på alle eininga med dette som tema. Andre saker i kvalitetsutvalet har vore retningsliner for interne tilsyn, oppfølging av tilsyn frå Datatilsynet og Norsk Helsenett og planlegging av oppgradering av det elektroniske kvalitetssystemet. Det er etablert ei ordning med superbrukarar for det elektroniske kvalitetssystemet for alle einingane, og kvalitetsutvalet held møte med desse 2-3 gonger for året. 2

239 Viktige element i eit internkontrollsystem er dokumentstyring, avvikshandtering og risikoanalyse. Det elektroniske kvalitetssystemet vi har teke i bruk, har modular for desse prosessane. Oversynet nedanfor syner dei dokumenta (prosedyrar, retningsliner, planar m. m), hendingane (avvika) og risikovurderingane (ROS) som er lagt inn i kommunen sitt elektroniske kvalitetssystem. Eksterne tilsyn Vi har hatt følgjande eksterne tilsyn i 2014: Tilsynsmynde/tema Resultat/avvik Merknader Datatilsynet: Informasjonstryggleik og personvern. Vi hadde ikkje gjennomført risikovurdering av datasystem og hadde ikkje datahandsamaravtalar med Avvika er lukka. Norsk Helsenett: Styringssystem og tekniske løysingar i kommunen som skal sikre informasjonstryggleiken og integriteten av helsenettet. Arbeidstilsynet: Psykososialt arbeidsmiljø barnevern. Fylkesmannen: Oppfølging av hjelpetiltak barnevern. alle eksterne leverandørar. Vi hadde eitt avvik knyt til tekniske løysingar. Vi har ikkje eit forsvarleg psykososialt arbeidsmiljø i Sogn barnevern. Vi sikrar ikkje forsvarleg oppfølging av hjelpetiltak. Avviket er lukka. Avviket er lukka. Men arbeidet med å sikre eit forsvarleg arbeidsmiljø vil halde fram i Arbeidet med å lukke avviket er sett i gang med frist 1. halvår

240 Fylkesmannen: Eleven sitt psykososiale arbeidsmiljø Kvåle skule. Fylkesmannen: Introduksjonslova flyktningtenesta, NAV og norskopplæringa. Fylkesmannen: Sjølvmeldingstilsyn av legemiddelhandtering for heimetenestene til psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen: Tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Vi hadde ingen avvik Vi har ikkje klart å gi eit heildagstilbod i samsvar med lova. Vi hadde ingen avvik. Vi manglar rutinar for å sikre at brukarane får informasjon om programmet. Avviket er lukka. Avviket er lukka. DSB: Dokumenttilsyn knytt til førebyggande brannvern Sogn brann og redning. For lite ressursar i høve til tal pålagde tilsyn. Avviket er lukka. Internkontrollen syner at det er behov for bygningsmessige utbetringar innanfor fleire tenesteområde. Utover dette har ikkje Internkontrollen avdekka andre tilhøve som vil få konsekvensar for kvaliteten på tenestene. Interne tilsyn Interne tilsyn i Sogndal kommune omfattar: 1. Internt tilsyn knytt til HMT (arbeidsmiljølova) 2. Kommunen sitt tilsyn med barnehagane i kommunen (barnehagelova). 3. Andre interne tilsyn som omfattar all kommunal verksemd. Interne tilsyn er ein del av kommunen sin internkontroll saman med risikovurderingar, melding og handsaming avvik og dokumentstyring, og det er utarbeidd retningsliner for tilsyna. Interne tilsyn er ein systematisk gjennomgang av aktivitetane våre for å sikre at desse er i samsvar med dei prosedyrane vi har i kommunen sitt kvalitetssystem, og at prosedyrane tilfredsstiller alle aktuelle krav i høve til lover, forskrifter og standardar. Føremålet er å sjå om verksemda er i samsvar med gjeldande regelverk samt å få auka kunnskap om eigen praksis. Gjennom internt tilsyn skal vi syte for at dei lover og forskrifter som gjeld for tenesteområdet, er tilgjengeleg for alle sikre at tilsette har tilstrekkeleg kunnskap om systematisk arbeid innan fagområdet syte for at tilsette medverkar, slik at samla kunnskap og erfaring vert nytta (læringssløyfe) sikre at vi kartlegg farar og problem og vurderer risiko og set inn naudsynte tiltak set i verk rutinar for å avdekke, rette opp og førebyggje avvik sikre at internkontrollen fungerer som føresett. 4

241 I arbeidet vil vi leggje vekt på læringseffekten og få fram dei gode døma. Kvalitetsutvalet skal vere ein ressurs for eininga både i gjennomføring og oppfølging av interne tilsyn. I 2014 er det gjennomført internt tilsyn knytt til HMT (Arbeidsmiljølova) i Kjørnes barnehage. Tema for tilsynet var korleis barnehagen jobbar med IA avtalen og oppfølging av sjukefråvær. Det var semje om følgjande oppfølgingspunkt etter tilsynet: - Oppdatere og få på plass informasjon og rutinar i HMT-perm - Informere om faldaren «Er du sjukmeld» på eit personalmøte - Nytte arbeidsmiljøgruppa til å drøfte tillretteleggingsaker på systemnivå, ikkje nødvendigvis på personnivå - Med utgangspunkt i kommunen sin overordna IA plan og barnehagen sin HMT plan lage sin eigen IA plan, eventuelt få mål og tiltak inn i HMT plan. Få fram fokusområde og vere konkret på handling. Arbeidet med oppfølging etter tilsynet er sett i gang. For 2015 er det gjort vedtak om gjennomføring av følgjande interne tilsyn: - Tilsyn knytt til HMT i Furuli, Kyrkjebakken og Notsete barnehage - Tilsyn med tema informasjonstryggleik og personvern på Trudvang skule - Tilsyn med tema implementering av system for internkontroll på tenesteeining plan og næring. Brukargranskingar Vi nyttar brukargranskingar mellom brukarar og deltaking i effektiviseringsnettverk for å få informasjon om kvaliteten i tenesteproduksjonen, og som ein del av grunnlaget for internkontroll. Tema for dei årlege brukargranskingane går fram av økonomiplanen. Det er ikkje gjennomført brukargranskingar i Informasjonstryggleik Leiinga skal årleg gå gjennom tryggleiksmål, tryggleiksstrategi og organisering av informasjonssystem. Leiinga skal kontrollere at desse er i samsvar med kommunen sine behov og eventuelt oppdatere mål, strategiar og organisering. Krav om ein årleg gjennomgang av informasjonstryggleik er heimla i Personopplysningslova m/forskrift. Overordna mål, tryggleiksmål og tryggleiksstrategi går fram av kommunen si handbok for informasjonstryggleik. Det er òg utarbeidd rutinar for årleg gjennomgang. Gjennomgangen skal sikre at vi har rett nivå på mål og strategiar vi er organisert på ein føremålstenleg måte vi har naudsynte prosedyrar for informasjonstryggleik vi har oversyn over informasjonssystem som handsamar personopplysningar vi har rett nivå på tekniske løysingar tilsette som handsamar personopplysningar, har nok kompetanse 5

242 Gjennomføring av kontrollen Område Resultat Merknader/tiltak Risikovurdering av informasjonssystem og kartlegging av ikt avdelinga sitt risikobilete knytt til informasjonstryggleik. Vi har gjennomført risikovurdering av 16 informasjonssystem som handsamar personopplysningar. Avvik meldt i kommunen sitt elektroniske kvalitetssystem. Oversyn over informasjonssystem som handsamar personopplysningar jf. krav i Personopplysningslova. Dei viktigaste funna: - Fagsystem som ikkje er arkivgodkjende (krev papirarkiv). - Feil eller mangelfull datatilgang. - Manglande kjennskap til kommunen sitt ikt reglement. - Sikker utskrift/handtering av dokument med personopplysningar. Det er få avvik knytt til informasjonstryggleik, og registreringa gir oss ikkje eit godt nok oversyn (statistikk) over omfanget. Vi manglar informasjon om 4 fagsystem. - Lage oversyn over fagsystem med informasjon om kva som er godkjend for elektronisk arkiv, kva for system der vi har teke dette i bruk, og kva som eventuelt vil skje med dei andre fagsystema. Lage prosedyre for overgang til elektronisk arkiv og ein framdriftsplan med kostnadsoverslag for dette. - Revidere og implementere retningsliner for delegasjon og rutinar for datatilgang. - Informasjon om kommunen sitt internkontrollarbeid vert innarbeidd i retningsliner for informasjon til nye tilsette (ikt reglement og kommunen sitt kvalitetssystem). - IKT avdelinga utarbeidar eit framlegg til passord strategi for kommunen. - IKT avdelinga vil risikovurdere bruk av heimekontor, bruk av innleidd personell og handverkarar, periodiske stikkontrollar og lagring av data ved overgang til nye system. Vi skal gå gjennom dei rutinane vi har, og vurdere endring/betre implementering. Leggje inn informasjon om dei vi manglar. Skjema for melding til personvernombod vert revidert, slik at vi få med dei opplysningane vi treng i samleskjema. Risiko- 6

243 Konfigurasjonskart tekniske løysingar. Datahandsamaravtalar Opplæring jf. krav i personopplysningslova. Ingen merknader. Vi manglar framleis datahandsamavtalar frå leverandør av to fagprogram. I forkant av risikovurderingane vart det gjennomført internt kurs i datatryggleik og personvern på alle einingane. Dei aller fleste tilsette som handsamar personopplysningar, var med på eit slikt kurs. vurdering av dei siste datasystema vert gjennomført i løpet av Avviket er lukka. Konklusjon Med utgangspunkt i at planlagde tiltak vert gjennomført, konkluderer rådmannen med at vi har rett nivå på mål og strategiar vi er organisert på ein føremålstenleg måte vi har naudsynte prosedyrar for informasjonstryggleik vi har oversyn over informasjonssystem som handsamar personopplysningar vi har rett nivå på tekniske løysingar tilsette som handsamar personopplysningar har nok kompetanse. 7

244 Vedlegg nr 4. SOGNDAL KOMMUNE Me byggjer framtida Grunnskulerapport Utgangspunkt for utvikling og fornying I følgje opplæringslova skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar. Dialogmøte: Kommunestyret:

245 Innhald 1.0 Bakgrunn Nasjonale mål Hovudområde, indikatorar og resultatmål Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik Ressursar økonomi Økonomisk resultat Vurdering Læringsmiljø Læringsmiljø i Sogndal kommune (5.-) 7. og 10. steg Vurdering læringsmiljø Resultat - Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. steg i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Nasjonale prøver 8. steg i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Nasjonale prøver 9. steg i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Resultat - karakterar, eksamen og grunnskulepoeng Standpunktkarakterar i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Eksamenskarakterar i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Grunnskulepoeng i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Vurdering læringsresultat Gjennomføring overgangar Overgang mellom grunnskule og vidaregåande skule i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Spesialundervisning Spesialpedagogisk bruk i Sogndal kommune, historisk Resultat per skule historisk presentasjon Fjærland oppvekstsenter Norane skule Kaupanger skule Trudvang skule Kvåle skule Resultat utviklingsoppgåver System for oppfølging Oppsummering Resultatmål Sogndalsskulen

246 1.0 Bakgrunn I følgje opplæringslova skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar. I følgje departementet bør rapporten knytast til dei måla og indikatorane for kvalitet som går fram av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skulen. 1.1 Nasjonale mål Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande dugleikar som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og arbeidsliv. Alle elevane skal inkluderast og oppleve meistring. Frå St.meld. nr. 31 Kvalitet i skulen. I tillegg kan rapporten omtale andre tilhøve som skuleeigar meiner er føremålstenleg ut i frå lokale behov. I Sogndal kommune sin rapport om grunnskulen vert det, i tillegg til UDIR sine krav, rapportert på dei politiske resultatmåla som ligg i økonomiplanen. I første del syner rapporten resultat for kommunen på ressursar, læringsmiljø, læringsresultat, gjennomføring og spesialundervisning. I andre del kjem den einskilde skule sine resultat, vurderingar og oppfølging. I tredje delen kjem rapportering på resultatmåla. Den årlege rapporten om grunnskulen er ein del av skulen sitt kvalitetssystem jf. strategisk skuleplan , og skal vere ein del av grunnlaget for dialogmøtet kvart år. 3

247 2.0 Hovudområde, indikatorar og resultatmål 2.1 Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: - Talet på lærarar og lærarårsverk - Lærartettleik Tal elevar og lærarårsverk Indikatoren «tal elevar» viser talet på elevar som er registrerte ved grunnskulane per 1. oktober kvart år. Indikatoren «sum årsverk for undervisningspersonalet» viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer lærarårsverk til undervisning og lærarårsverk som vert nytta til andre oppgåver enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er nytta 741 timar på barnesteget og 656 timer på ungdomssteget. I ndikatorar og nøkkeltal ( Haust ) Tal elevar Årsverk for undervisningspersonale 85,7 93,2 91,8 88,3 Kjelde: GSI 2.2 Lærartettleik Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steg, 5.-7.steg og steg. Lærartettleik vert berekna med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og timar til særskilt norskopplæring for språklege minoritetar. Lærartettleik Sogndal kommune samanlikna geografisk I ndikatorar og nøkkeltal Sogndal kom m une Kom m unegr. 8 Nasjonalt Lærartettleik steg 12,7 13,8 13,6 Lærartettleik steg 11,3 13,2 13,2 Lærartettleik steg 14,9 15,1 14,4 Kjelde: Gsi 4

248 2.3 Ressursar økonomi Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule, skulelokale og skuleskyss (202, 222, 223), per elev. I ndikatorar og Kom m unegr 8 nøkkeltal 2014 Driftsutgifter pr. elev I denne indikatoren inngår følgjande delskåre: - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskuleundervisning per elev - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskulelokale og skyss per elev I ndikatorar og nøkkeltal Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskuleundervisning per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskulelokale og skyss per elev Kom m unegr Økonomisk resultat Resultatmål: Vi skal ikkje ha avvik i høve til budsjettet Tenesteeining Mindreforbruk Meirforbruk Merknader Kvåle skule Trudvang skule Kaupanger skule Norane skule Fjærland skule Sum samla For Norane og Fjærland er barnehagen med. SFO er med på dei skulane som har det. For Trudvang skule er vaksne i institusjon med. (oppl.lova 4a-2) 2.5 Vurdering For å kunne gjere samanlikningar mellom kommunar, har SSB gruppert kommunar etter innbyggartal, bundne kostnader og frie inntekter. Kommunegruppe 8 er mellomstore kommunar med lave bundne kostnader per innbyggar og middels frie disponible inntekter. Sogndal kommune ligg i dag noko over Kostragruppa i korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskuleundervisning per elev. Gjennomsnittleg gruppestorleik syner at vi har ein større lærartettleik på alle alderstrinn enn Kostragruppa. Vi har dei siste par åra gått noko ned når det gjeld grunnskulepoeng - men fortsatt har vi over landssnittet på resultat for avgangselevane våre. Når det gjeld spesialundervisning ligg vi høgt og godt over Kostragruppa, men vi har hatt ein prosentvis nedgang dei siste åra. Det er eit mål å få meir av spesialundervisninga over på tilpassa opplæring. 5

249 Samla sett har skulane eit mindreforbruk på kr i Læringsmiljø Om læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagt å gjennomføre elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget. Ved nokre av skulane vert elevundersøkinga gjennomført også på andre steg. Eit utval av spørsmåla i elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i skuleporten. Kva fortel tala? Resultata vert her presentert grafisk med fargekodar for kommunen og kvar skule. Fargane seier noko om resultat i høve til mål: Grøn er særs godt resultat betre enn det som var målet. Gult er eit godt resultat i samsvar med eller litt betre enn det som var målet Oransje er og eit akseptabelt resultat men under landssnittet og område vi skal «halde auge med». Raudt krev tiltak. I presentasjonen er det teke omsyn til at avviket må vere signifikant i høve til målet det vil seie 0,2 eller meir for ein 3 poeng skala og 0,3 eller meir på ein 5 eller 6 poeng skala. På nasjonale prøvar har vi ein annan poengskala. Her må vi vera likt eller inntil 2 poeng over gjennomsnittet for å kunna seia at resultatet er godt (gult) og 3 poeng eller meir for å kunna seia at resultatet er særs godt (grønt). Tilsvarande på resultat under gjennomsnitt; 1 eller 2 poeng under= oransje, 3 eller meir under= raudt. 2.7 Læringsmiljø i Sogndal kommune (5.-) 7. og 10. steg 2014 Resultatmål: 1. Elevane sin trivsel skal minst ligge på landssnittet 2. Vi skal ha ein skule med null-toleranse for mobbing 7. trinn Skuleåret Skuleåret Kommune Fylke Land Kommune Fylke Land Trivsel 4,6 4,4 4,4 4,6 4,4 4,4 Støtte frå lærarane 4,4 4,4 4,3 4,7 4,5 4,4 Støtte heimanfrå 4,3 4,3 4,3 4,5 4,4 4,4 Fagleg utfordring 3,8 3,9 3,9 4,2 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 4,1 4,0 3,9 Læringskultur 3,7 3,8 3,8 4,2 4,1 4,1 Meistring 3,9 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 Motivasjon 3,7 3,9 3,9 4,1 3,9 4,0 Elevdemokrati og 3,6 3,8 3,7 4,0 3,8 3,8 medverknad Felles reglar 4,3 4,3 4,3 4,5 4,4 4,3 Mobbing på skulen* 1,2 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 * I tabellen tyder eit resultat ned mot verdien 1 at det er lite mobbing på skulen. 6

250 10.trinn Skuleåret Skuleåret Kommune Fylke Land Kommune Fylke Land Trivsel 4,4 4,3 4,2 4,5 4,2 4,2 Støtte frå lærarane 4,2 4,0 3,9 4,3 4,1 4,0 Støtte heimanfrå 4,1 3,9 3,9 4,0 4,1 4,0 Fagleg utfordring 4,2 4,1 4,1 4,4 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,5 3,3 3,2 3,5 3,3 3,2 Læringskultur 3,7 3,5 3,4 4,0 3,9 3,7 Meistring 4,1 4,0 3,9 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,8 3,5 3,5 3,7 3,5 3,5 Elevdemokrati og 3,7 3,3 3,2 3,8 3,4 3,2 medverknad Felles reglar 4,0 4,0 3,8 4,0 4,0 3,9 Mobbing* 1,1 1,2 1,3 1,1 1,2 1,2 Yrkes- og utdanningsrettleiing 4,1 3,8 3,7 3,7 3,8 3,8 * I tabellen tyder eit resultat ned mot verdien 1 at det er lite mobbing på skulen. Elevundersøkinga er gjennom ført på 5. 7.steget i Norane og Fjærland, på 7. og 10. steget på Kvåle og Kaupanger 7. Trudvang har ikkje 7. steg 2.8 Vurdering læringsmiljø Skulane har over tid levert svært gode resultat når det gjeld læringsmiljø. 2.9 Resultat - Nasjonale prøver Om resultat: Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggande dugleikar. Dette er dugleikar som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. Scalapoenga er endra frå 2013 til Frå 2014 er gjennomsnittet for landet 50 for 5. og 8. steget og 54 for 9.steget. Resultatmål: Gjennomsnittleg resultat for lesing, rekning og engelsk for 5., 8. og 9. årssteg skal minst liggje på landsnittet Nasjonale prøver 5. steg i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Indikatorar og nøkkeltal Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogn og Fjordane 2014 Nasjonalt 2014 Engelsk 2,1 2, Lesing 2,2 2, Rekning 2,2 2,

251 2.11 Nasjonale prøver 8. steg i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Indikatorar og nøkkeltal Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogn og Fjordane 2014 Nasjonalt 2014 Engelsk 3,2 3, Lesing 3,3 3, Rekning 3,5 3, Nasjonale prøver 9. steg i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Indikatorar og nøkkeltal Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2013 Sogn og Fjordane 2013 Nasjonalt 2013 Engelsk x x x x x Lesing 3,7 3, Rekning 3,9 3, Det er ikkje nasjonal prøve i engelsk for 9. steget 2.13 Resultat - karakterar, eksamen og grunnskulepoeng. Om karakterar: Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskulen og vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget Standpunktkarakterar i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Indikatorar og nøkkeltal Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogn og Fjordane 2014 Nasjonalt 2014 Engelsk skriftleg st.p 4,4 4,0 4,1 4,0 4,0 Engelsk munnleg st.p 4,6 4,3 4,3 4,2 4,2 Matematikk st.p 4,1 3,9 3,8 3,7 3,5 Norsk hovudmål st.p 4,1 3,9 4,1 3,9 3,8 Skala 1-6 8

252 2.15 Eksamenskarakterar i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Indikatorar og nøkkeltal Sogndal 2012 Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogn og Fjordane 2014 Engelsk skriftleg eksamen 4,0 4,1 3,9 3,8 3,7 Engelsk munnleg eksamen 5,2 4,5 4,9 4,6 4,4 Matematikk skriftleg eksamen 3,5 3,4 3,4 3,1 3,0 Matematikk munnleg eksamen Norsk hovudmål skr. eksamen Skala 1-6 4,8 Ikkje off.l 4,2 4,2 4,0 4,1 3,3 3,8 3,6 3,4 Nasjonalt Grunnskulepoeng i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk Om grunnskulepoeng: Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevane som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og multiplisert med 10. Indikatorar og nøkkeltal Sogndal Sogndal Sogndal Sogn og Nasjonalt Fjordane Grunnskulepoeng gj.snitt 43,5 42,2 41,9 41,5 40, Vurdering læringsresultat Skulane i Sogndal har over tid levert svært gode læringsresultat og har kome høgt opp på rangeringslista i nasjonale samanlikningar av skuleresultat Gjennomføring overgangar Om overgang frå grunnskulen til vidaregåande opplæring (prosent): Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring same året som uteksaminering frå grunnskule 9

253 2.19 Overgang mellom grunnskule og vidaregåande skule i Sogndal kommune historisk og samanlikna geografisk. Indikator og nøkkeltal Sogndal 2013 Sogndal 2014 Sogn og Fjordane 2014 Overgang frå grunnskule til vgo. 96,9 98,9 99,2 98, Spesialundervisning Nasjonalt 2014 I St. Melding nr 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre dugleikar og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av dugleiksnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen kan her vere sentral Spesialpedagogisk bruk i Sogndal kommune, historisk Tal elevar med spesialundervisning Tal elevar med spesialundervisning i prosent 14,1 % 13,9% 12,3 Del av lærartimane til spesialundervisning 29,6 25,2 21,5 Kjelde: Gsi Trendanalyse Andel elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak fordelt etter alderssteg. (kjelde: gsi) Vurdering Det er stadig viktig å ha fokus på omfang og innhald i spesialundervisninga. Det er mange «drivarar» som kan vere årsak til framleis auka omfang. Kommunane i Sogn regionråd har «system for styrka læring» som satsingsområde der mindre spesialundervisning og auka læringsutbytte er ei målsetjing. 10

254 3.0 Resultat per skule historisk presentasjon 3.1 Fjærland oppvekstsenter ELEVUNDERSØKING (samla for 5.-7.kl.) Fjærland Nasjonalt Fjærland Nasjonalt Trivsel 4,3 4,4 4,2 4,4 Støtte frå læraren 4,5 4,3 4,6 4,4 Støtte heimanfrå 4,3 4,3 4,4 4,4 Faglege utfordringar 3,6 3,9 3,6 4,0 Vurdering for læring 3,5 3,8 3,9 4,0 Læringskultur 3,5 3,8 3,8 4,1 Mestring 3,7 4,0 3,9 4,1 Motivasjon 3,4 3,9 3,6 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,8 3,8 Felles reglar 4,1 4,3 4,4 4,3 Mobbing på skulen 1,3 1,3 1,5 1,2 Tal elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare (prosent) 5,4 10,5 4,7 Elevundersøkinga Med unnatak av trivsel og mobbing på skulen har vi betra resultatet sidan førre år på samtlege indikatorar, sjølv om vi ligg under landsnittet på fleire av dei. Vi har hatt ein grundig gjennomgang av resultatet med klassen, og fått synleggjort på ein god måte elevane sine eigne vurderingar innan kvar kategori. Elevane har sett fokus på positive og negative resultat i undersøkinga, og dei har bestemt eigne forbetringsområde: tiltak knytt til trivsel og mobbing. Dei tilsette støttar opp om desse to områda, samstundes som vi held fokus på vurdering for læring, læringskultur, meistring og motivasjon. Dette er område vi har hatt særleg fokus på og som vi ser har gjeve positivt resultat samanlikna med Kollegiet har arbeidd med lærarrolla og klasseleiing; relasjons-, didaktisk og leiingskompetanse. Dette arbeidet held fram og vert ein del av Sogndalsskulen sitt utviklingsområde: Heilskapleg læringsmiljø med vekt på lærarrolla. Dette arbeidet har i seg fleire av hovudområda elevundersøkinga kartlegg. Ein slik utviklingsprosess lyt arbeidast med over lang tid for å oppnå varige resultat eller endringar, og der Fjærland skule er midt i denne prosessen. Nasjonale prøvar 5.steget Fjærland Land Fjærland Land Fjærland Land Fjærland Land Norsk lesing 2,6 2 1,3 2 1, Engelsk 1,2 2 2, Rekning 2,4 2 1,8 2 2,

255 Læringsutbytte (nasjonale prøver) I lesing og matematikk er skulen sitt resultat over landssnittet, medan det ligg under i engelsk. Sidan 2012 har skulen hatt særleg fokus på arbeid med grunnleggjande ferdigheiter, i lys av resultata på dei nasjonale prøvane; organisering og ressursbruk, pedagogiske arbeidsmåtar. Den viktigaste hovudsatsinga kan oppsummerast som «tidleg innsats», frå 1.trinnet. Det vert gjennomført intensivkurs i lesing, tilbod til aktuelle elevar i 1. til 7.trinnet, vektlagt repetert lesing i både norsk, engelsk og matematikk, stort fokus på leseforståing, fokus på rett bruk av omgrep i undervisninga, samt IKT som læringsressurs. Hovudsatsinga som nemnt under elevundersøkinga vil òg ha innverknad på dette og dertil læringsutbytte for den einskilde elev. Arbeidet med dette til no har gjeve resultat, sjølv om det kan vere noko variasjon åra i mellom. 12

256 3.2 Norane skule Kvalitetsindikatorar NASJONALE PRØVAR Skule Land Skule Land Skule Land Skule Land Norsk lesing 2,2 2,0 1,3 2,0 1,9 2, Engelsk 2,0 1,5 2,0 1,1 2, Rekning 2,6 2,0 2,0 2,0 1,7 2, Nasjonale prøvar: Resultata frå nasjonale prøvar 2014 for Norane skule viser stor framgong frå tidlegare år samanlikna med resten av kommunen og landet for øvrig. Vi har dei siste åra lege lavt på nasjonale prøvar, dette har me teke tak i og starta gode arbeidsprosessar i høve til lesing og arbeidsmetodar i engelsk og matematikk. Det me har gjort / hatt stor fokus på er: Tidleg innsats på småskulen har lærarane og spes.ped.ansvarleg tileigna seg nyttig kunnskap i bruk av kartleggingsverktøy, her Aski Raski og andre verktøy og arbeidsmetodar som viser gode resultat for lesing. Tidleg innsats når me ser at nokon treng ekstra lesetrening og lesegrupper i kortare periodar. Me har og pussa opp biblioteket vårt og hatt godt samarbeid med biblioteket i Sogndal i høve plassering av bøker, opprydding i bøker og nye bøker i biblioteket vårt. Spesielt for faga engelsk og matematikk har me gjennomgått interne prosessar for å kvalitetssikre arbeidet med desse faga. Arbeida på tvers av alder og med tilpassa fagstoff (les under jmf.fagleg utfordring og mestring) Me samarbeider og ynskjer tettare samarbeid med dei andre skulane i kommunen for å utvikle / utveksle arbeidsmetodar, IKT - arbeidet, vurdering og andre tilnærmingar for fagleg utvikling. Me har stor tru på at arbeid med desse prosessane vil vera med å påverka resultata på nasjonale prøvar og andre kartleggingar i framtida. Me må heile tida vera medvitne om at resultata kan svinga mykje frå år til år sidan elevgrunnlaget er mindre enn i dei andre skulane, men me skal og vera medvitne om å vidareutvikla oss og holda læringstrykket oppe. Me brukar difor desse kartleggingane på resultat over tid. Det som er spesielt interessant er at trivselsundersøkinga og nasjonale prøvar stemmer godt over eins og at ein ser at det som me må arbeida med, er noko som og kom fram i tidlegare undersøkingar. Trivselsundersøkingar Lokale undersøkingar ( trinn): Denne undersøkinga skal me ha i april. Lærarane har jamlege samtalar med elevane i klasse, og me har gode rutinar for korleis me tek tak i uønska åtferd. Så langt i år har me hatt lite konfliktar på skulen vår. Det vil likevel bli interessant å sjå om dette stemmer etter me har gjennomført den lokale undersøkinga (i klasse). Elevundersøkinga ( trinn) Skulen ligg over landsgjennomsnittet på i alle kategoriar utanom «fagleg utfordring» og «mestring». Nytt av dette skuleåret er at me i større grad enn tidlegare arbeidar meir på 13

257 tvers av alder. Me har blanda aldersgrupper og ulik fagstoff i einskilde timar, slik at alle skal få eit godt tilpassa utbytte av undervisninga. Eg håpar at me også vidare kan utvikla denne måten og arbeide på, slik at alle elevane får faglege utfordringar som er tilpassa deira ståstad og med det og vil oppleve meir mestring. Dette er og ein arbeidsform elevane til no har opplevd som positiv. Ved å i tillegg til desse punkta og ha fokus på elevmedverknad, er målet at elevane i framtida skal oppleva å ha rett fagleg utfordring, oppleva meir mestring og større elevmedverknad. Indikatorar og nøkkeltal Norane skule Nasjonalt Trivsel 4,6 4,8 4,4 Støtte frå lærarane 4,2 4,7 4,4 Støtte heimafrå 4,1 4,4 4,4 Fagleg utfordring 3,5 3,5 4,0 Vurdering for læring 3,6 4,1 4,0 Læringskultur 3,7 4,2 4,1 Mestring 3,8 3,9 4,1 Motivasjon 3,4 4,1 4,0 Elevdemokrati og 3,4 3,9 3,8 medverknad Felles reglar 4,3 4,6 4,3 Mobbing på skulen 1,2 1,1 1,2 Antal elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i mnd.eller oftare 0,0 4,7 14

258 3.3 Kaupanger skule ELEVUNDERSØKINGA klasse skule land skule land Trivsel 4,5 4,4 4,8 4,4 Støtte frå lærarane 4,4 4,3 4,9 4,4 Støtte heimanfrå 4,1 4,3 4,9 4,4 Fagleg utfordring 3,5 3,9 4,8 4 Vurdering for læring 3,5 3,8 4,6 3,9 Læringskultur 3,7 3,8 4,9 4,1 Meistring 3,8 4 4,4 4,1 Motivasjon 3,8 3,9 4,6 4 Elevdemokrati og medverknad 3,5 3,7 4,7 3,8 Felles reglar 3,9 4,3 4,8 4,3 Mobbing 1 1,3 1,1 1, klasse skule land skule land Trivsel 4,4 4,2 4,7 4,2 Støtte frå lærarane 4,4 3,9 4,8 4 Støtte heimanfrå 3,9 3,9 4,3 3,9 Fagleg utfordring 4,1 4,1 4,4 4,2 Vurdering for læring 3,4 3,2 3,8 3,2 Læringskultur 3,9 3,4 4,1 3,7 Meistring 4,2 3,9 4,3 4 Motivasjon 4 3,5 4,2 3,5 Elevdemokrati og medverknad 3,6 3,2 4,3 3,2 felles reglar 4 3,8 4,2 3,9 mobbing 1,1 1,3 1 1,2 Nasjonale prøvar 5. trinn 2014 Skule Land Norsk 48,0 50,0 Engelsk 48,0 50,0 Matematikk 50,0 50,0 Nasjonale prøvar 8. trinn 2014 Skule Land Norsk 55,0 50,0 Engelsk 54,0 50,0 Matematikk 55,0 50,0 15

259 Nasjonale prøvar 9. trinn 2014 Skule Land Norsk 59,0 54,0 Matematikk 60,0 53,0 Eksamenskarakterar skriftlege fag skule land skule land skule land skule land skule land Norsk hovudmål 4,0 3,5 3,9 3,4 3,9 3,4 Norsk sidemål 4,2 3,2 3,7 3,3 3,2 3,1 Matematikk 3,1 3,1 Engelsk 4,1 3,8 4,0 3,8 4,1 3,7 Elevundersøkinga : Trivsel og mobbing er godt over målsetjing. Me må fortsetje med dagleg «trykk» og fokus på førebyggjande arbeid. Me har sett inn miljøretta tiltak for 7.klasse 2013/2014 for å heve resultatet når dei kjem i 10.klasse. Denne klassen sine resultat på elevundersøkinga i år ( ikkje offentleg) viser stor forbetring på alle område. Nasjonale prøvar : Me er ikkje nøgde med resultata i 5.klasse, men me må akseptere at det vil variere frå år til år. Me vil setje av meir ressursar til tidleg innsats og intensive lesekurs for å hindre evt. framtidig negativ utvikling. Elles er gjennomsnitt resultat for klasse over 7 år : 9,72 og dette er i landstoppen. Det vitnar om kvalitet på opplæringa over tid. Eksamenskarakterar : Me har framifrå resultat i norsk hovudmål og engelsk. I norsk sidemål er me over landssnittet, men ikkje nøgde. Eksamensresultat/oppgåvetypar er gjennomgått i eigen organisasjon og ført til oppjustering av fagplanar for

260 3.4 Trudvang skule Me har ikkje gjennomført elevundersøkinga hausten 2014 på vår 5.klasse. Me skal ta den på vårhalvåret 2015 Vår lokale trivselsgransking vart teke for alle elevar i februar 2014, og den synte eit stabilt lågt mobbetal som tidlegare. Alle tilfelle av mobbing og eller uønska åtferd vert teke tak i og handsama med einskildvedtak og oppfølging. Nasjonale prøvar: Skulen scorar over landssnitt på engelsk og matematikk, og på landssnitt i lesing. Skulen er nøgd med resultatet, og ser at dei grepa me gjennomfører i matematikk og engelsk ber frukter. Lesing må me heve oppatt no framover. 17

261 3.5 Kvåle skule Nasjonale prøvar 8. trinn 2014 Skule Land Norsk 51,0 50,0 Engelsk 50,0 50,0 Matematikk 51,0 50,0 Nasjonale prøvar 9. trinn 2014 Skule Land Norsk 56,0 54,0 Matematikk 58,0 53,0 Eksamenskarakterar skriftlege fag skule land skule land skule land skule land skule land Norsk hovudmål 3,7 3,5 3,3 3,5 4,1 3,4 3,3 3,4 3,7 3,4 Norsk sidemål 3,6 3,5 3,7 3,2 4,0 3,3 3,4 3,2 3,9 3,1 Matematikk 3,6 3,2 3,5 3,1 3,5 3,1 3,6 3,1 3,4 3,0 Engelsk 3,7 3,8 4,1 3,8 4,0 3,8 4,1 3,8 3,7 3,7 Elevundersøkinga 7.klasse I ndikator og nøkkelt all Sogn og Fj ordane N asj onalt Trivsel 4,7 4,6 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,4 4,6 4,5 4,4 Støtte hj em m efra 4,4 4,5 4,4 4,4 Faglig utfordring 4,0 4,4 4,0 4,0 Vurdering for læring 4,1 4,0 4,0 4,0 Læringskultur 3,7 4,1 4,1 4,1 Mestring 3,9 4,2 4,1 4,1 Motivasjon 3,9 4,1 3,9 4,0 Elevdem okrati og m edvirkning 3,7 3,9 3,8 3,8 Felles regler 4,4 4,4 4,4 4,3 Mobbing på skolen 1,2 1,4 1,3 1,2 18

262 Elevundersøkinga 10. klasse I ndikator og nøkkelt all Sogn og Fj ordane N asj onalt Trivsel 4,4 4,5 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,2 4,1 4,0 Støtte hj em m efra 4,2 4,0 4,0 3,9 Faglig utfordring 4,2 4,3 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,5 3,5 3,3 3,2 Læringskultur 3,6 4,0 3,9 3,7 Mestring 4,1 4,1 4,0 4,0 Motivasjon 3,7 3,6 3,5 3,5 Elevdem okrati og m edvirkning 3,8 3,6 3,4 3,2 Felles regler 4,1 4,0 4,0 3,8 Mobbing på skolen 1,1 1,1 1,2 1,2 Vurdering og oppfølging Nasjonale prøvar Kvåle skule har gode resultat for nasjonale prøvar. I 8.klasse ligg me på landssnittet i engelsk. Me ligg over landssnittet i lesing og rekning. I 9. trinn ligg me noko høgare over landssnittet i både lesing og rekning. Utfordringane for skulen, vert å oppretthalde desse gode resultata. Me må vidareutvikla arbeidsmetodar i klasserommet både med tanke på læringstrykk, arbeidsro, klasseleiing og utviklingsarbeidet vårt må vidareførast med kjenneteikn på god undervisning. Eksamenskarakterar Resultata for 2014 viser også gode eksamensresultat for Kvåle Skule. Me er likt med landssnittet i engelsk, medan me i matematikk er 0,4 over landssnittet. I skriftleg norsk hovudmål er me 0,3 over landssnittet medan me i skriftleg norsk sidemål er heile 0,8 over landssnittet. På dei munnlege eksamenane er skulen 0,7 over landssnittet i engelsk, i sidemål, og 0,1 over landssnittet i norsk munnleg. For matematikk viser resultatet 0,2 over landssnittet. Det vert ikkje gjennomført ekstra tiltak i høve eksamenskarakterar, men det er eit behov for å gjennomføra eksamen etter ny modell før slike endringar kan setjast i gang. Elevundersøkinga Skulen gjennomfører kvart år elevundersøkinga for alle klassane frå klasse og har såleis eit godt grunnlag for å arbeide med læringsmiljøet til elevane. Skulen gjennomfører i tillegg ein lokalt tilpassa trivelsgransking for alle elevane kvar haust. Tala som vert offentlege frå elevundersøkinga, er henta frå 7.klasse og 10.klasse. Skulen syner til stabilt gode tal når det gjeld trivsel. Ein ligg også på landssnittet eller høgare på dei andre punkta i undersøkinga. Me har i år sett nokre utfordringar på 7.klasse når det gjeld tala på elevar som føler seg plaga. 19

263 Dette har me evaluert godt og satt i gang tiltak rundt. Dette er tiltak som både går på arbeid på klassenivå men også arbeid med einskildelevar. Skulen har ein god handlingsplan for korleis ein handterer krenkjande åtferd og ein har nytta denne som verktøy i arbeidet med læringsmiljøet. Skulen har også fått stadfesta gjennom tilsyn at ein har gode rutinar for å avdekke og jobbe med saker som gjeld det psykososiale miljøet til eleven. Tilsyn Det vart i mars 2014 gjennomført tilsyn frå Fylkesmannen på eleven sitt psykososiale miljø, 9a. Elevane sitt skulemiljø. Tilsynet konkluderte med at Kvåle Skule har eit godt system for å jobbe med det psykososiale miljøet ved skulen, og tilsynet vart avslutta utan pålegg om endringar frå fylkesmannen si side. 20

264 4.0 Resultat utviklingsoppgåver Oppsettet nedanfor er eit samandrag frå skulane sine årsmeldingar. l Resultat Vi skal delta i det nasjonale programmet «Saman om ein betre kommune». For 2014 vil dette mellom anna seie følgjande: Fullføre kompetansekartlegginga innan Analysere kompetansen og kompetansebehovet på eiga eining. Følgje opp medarbeidarkartlegginga på eiga eining. Vi skal starte arbeidet med å implementere ny strategisk skuleplan. Kompetanseregistreringa er gjennomført ved alle skulane og skulane var representerte på temadagen. Dette arbeidet er godt i gang på alle skulane. Arbeidet er i gang med hovudvekt på heilskapleg læringsmiljø og lærarrolla og IKT. Skulane har fått hjelp frå rettleiarkorpset til U.dir i dette arbeidet. Sogndal kommune skal satse på kvalitet i skulen ved å delta i Sogn regionråd sitt barnehage og skulesamarbeid med vekt på styrka opplæring og reduksjon av spesialundervisning. Vi skal evaluere og revidere plan for skulefritidsordninga i Sogndal kommune. Vi skal konkretisere og forankre lokalt den regionale satsinga «system for styrka læring» med vekt på målsettingane; redusere spesialundervisning, auka læringsutbytte og styrka tilpassa opplæring. Vi skal vidareutvikle bruken av læringsplattforma Its learning slik at verktøyet blir eit godt hjelpemiddel for tilpassa opplæring og aukar den digitale kompetansen hjå både elevar og lærarar. Vi skal følgje opp strategien for ungdomstrinnet «Motivasjon og meistring for betre læring» med vekt på vurdering for læring, skulen som lærande organisasjon og klasseleiing. Vi skal implementere ståstadsanalyse som verktøy for utvikling av skulane. Skulane deltek på nettverksamlingar og på kurs/samlingar knytta til prosjektet. Dette er ikkje gjennomført. Skulane har auka på fokus på spesialundervisning kontra tilpassa opplæring, og vi ser at tal elevar med spesialundervisning har gått ned. «Its learning» er teke i bruk både av elevar og lærarar på alle skulane. Skulane har gjennomført ståstadanalyse og SWOT-analyse. Arbeidet er i gang med hovudvekt på heilskapleg læringsmiljø og lærarrolla. Skulane har fått hjelp frå rettleiarkorpset til U.dir i dette arbeidet. 21

265 Vi skal lage retningsliner for overgangen grunnskule vidaregåande skule jf. strategisk skuleplan Vi skal ta i bruk eit kvalifiseringssystem for alle tenester og forvaltning i heile kommunen. For 2014 vil det seie følgjande: Ferdigstille prosedyrar i SKK. Melde avvik i SKK og gjennomføre forbetringstiltak. Kartleggje eininga sitt risikobilete og lage ein plan for gjennomføring av risikovurderingar og gjennomføre planlagde risikovurderingar for Gjennomføring risikovurdering for HMT området i samband med utarbeiding av HMT plan. Gjennomføre tiltak og måle på nytt risikovurderingar gjennomført i 2013, etter at tiltak er gjennomført. Dette arbeidet er ikkje sett i gang, men vert teke opp att hausten 2015 Alle skulane har teke systemet i bruk, men dei er komne ulik langt i prosessane. Det er framleis ein del prosedyrar som manglar, men det vert arbeidd med å få dei på plass. ROS-analysen er ikkje gjennomført ved alle skulane 5.0 System for oppfølging Gjennom den årlege kvalitetsamtalen følgjer skuleeigar opp dei enkelte skulane. Resultatoppfølging er eit av tema i samtalen. Skulane er også i ferd med å utarbeide og legge inn prosedyrar i SKK (Sogndal kommune kvalitetsystem). Prosedyrar, avvikshandtering og risikoanalyse i SKK vil bli ein viktig del av skulane sin internkontroll. I tillegg til dette har skuleeigar oppfølging av skulane gjennom styringsdialogen knytt til verksemdplan, tilbakemeldingar på tertialrapportar og årsmelding og gjennom dei månadlege rektormøta. 22

266 6.0 Oppsummering Vi ligg over kommunegruppe 8 når det gjeld bruk av ressursar og vi brukar meir ressursar både til undervisning og til skulelokale og skyss samanlikna med kommunegruppa. Skulane i Sogndal har noko høgre lærartettleik på alle steg om ein samanliknar med kommunegruppe 8 og nasjonalt. Skulane i Sogndal har over tid levert gode resultat når det gjeld læringsmiljø og læringsresultat og gjer det framleis sjølv om vi har gått noko ned når det gjeld grunnskulepoeng. Dette er ikkje noko vi kan ta som sjølvsagt. Det vil framleis vere viktig å ha fokus på omfanget og innhaldet i spesialundervisninga. Dette vil mellom anna vere eit viktig område i regionsamarbeidet «system for styrka læring». På bakgrunn av St.meld. 22 har Kunnskapsdepartementet utarbeida ein strategi for ungdomssteget. Eit av dei sentrale tiltaka i strategien er skulebasert kompetanseutvikling i klasseleiing, rekning, lesing og skriving for lærarar og skuleleiarar. Dette saman med innføringa av valfag vil krevje ressursar og auka kompetanse 23

267 7.0 Resultatmål 2015 Felles politiske resultatmål grunnskulen og SFO Brukar Utviklingsoppgåver 1. Elevane sin trivsel skal ligge over landssnittet 2. Vi skal ha ein skule med nulltoleranse for mobbing og score betre enn landet på mobbing i elevundersøkinga 3. Elevane frå skulane i Sogndal skal ikkje ha fråfall i den vidaregåande skulen 4. Gjennomsnittleg resultat for 5., 8., og 9 klasse i lesing, rekning og engelsk skal ligge over landssnittet. Vi skal ikkje ha elevar på nivå 1 frå 8 klasse 1. Vi skal halde fram arbeidet med å implementere strategisk skuleplan med hovudvekt på lærarrolla og ikt som grunnleggjande dugleik. 2. Sogndal kommune skal satse på kvalitet i skulen ved å delta i Sogn regionråd sitt skuleprosjekt «System for styrka læring». 3. Vi skal i 2015 gjennomføre ein administrativ revisjon av plan for skulefritidsordninga som eit grunnlag for felles oppvekstplan. Felles administrative tiltak i Vi skal vidareutvikle bruken av læringsplattforma It`s learning slik at verktyet blir eit godt hjelpemiddel for tilpassa opplæring og aukar den digitale kompetansen hjå både elevar og lærarar. 2. Vi skal følgje opp strategien for ungdomstrinnet «Motivasjon og meistring for betre læring» med vekt på grunnleggjande dugleikar, vurdering for læring, skulen som lærande organisasjon og klasseleiing 3. Vi skal lage retningslinjer for overgangen grunnskule vidaregåande skule 4. Revidere kompetanse- og rekrutteringsplan som fylgje av endra kompetansekrav i opplæringslov/forskrift Fjærland skule Eigne administrative tiltak i 2015 Vi skal utarbeide ein oversikt over folkehelse og faktorar som påverkar folkehelsa i forkant av ny planstrategi. 24

268 Norane Eigne administrative tiltak i 2015 Fokus på lesing som grunnleggjande ferdigheit skule Fysisk aktivitet kvar dag skule Implementere IKT som grunnleggjande ferdigheit på alle trinn (Sogndalsskulen Arbeide spes.med lærarrolla (Sogndalsskulen) Lage felles plan for oppvekstsenteret (Skule + barnehage+ SFO) Kaupanger Eigne administrative tiltak i Trafikksikker skule 2. Vi skal implementere dokumentet «Kaupanger skule » med hovudvekt på vidareutvikling av lærarrolla + heilheitleg arbeid med læringsmiljøet 3. Vi skal implementere IKT-plan Trudvang Eigne administrative tiltak i Vi skal etablere eit heilskapleg kvalitetssystem for Trudvang skule gjennom kommunen sitt SKK-system og gjennom å utarbeide og kvalitetssikre rutinar på alle underområde for eininga. 2. Vi skal setje ned interne faggrupper i norsk, matematikk og engelsk som skal arbeide med å forbedre undervisninga 3. Vi skal lage og setje ut i livet ny visjon, endra elevsyn og læringssyn, samt evaluere VFLforskrifta. 4. IKT-plan Kvåle Eigne administrative tiltak i Vi skal vidareutvikle og implementere dokumentet «Slik gjer me det på Kvåle skule», slik at det vert kjent og brukt av alle på skulen 2. Vi skal arbeide med ein dynamisk plan for tilgjengelege valfag frå trinn. 3. Vi skal utarbeide ein tiltaksplan for faget entreprenørskap på alle trinn med fokus på entreprenøriell matematikk og revisjon av elevbedriftssatsinga 4. Vi skal satse vidare på utviklingsarbeid knytt til nasjonale satsingsområde og strategisk skuleplan, med hovudvekt på områda læringsstrategiar, klasseleiing, vurdering og internasjonalt arbeid. 5. Vi skal delta i forsknings- og utviklingsprosjektet «Lærande regionar». 25

269 8.0 Sogndalsskulen Skulane i Sogndal har over mange år levert resultat i landstoppen. Vi har gode skular med dyktige rektorar og lærarar og foreldre som er interesserte og fyl godt opp borna sin skulegang. Og ikkje minst har vi flinke elevar som er motiverte og engasjerte. I 2014 har vi hatt eit eige prosjekt gåande som etterkvart har fått namnet Sogndalsskulen. Utdanningsdirektoratet har over fleire år hatt eit eige opplegg med rettleiing overfor kommunar, skular og skuleeigar med fokus på endring og utvikling. I 2014 fekk Sogndal høve til å bli med på denne satsinga. Sjølv om vi er gode så kan vi alltid bli betre og viss vi ikkje har fokus på positiv endring og utvikling, vil vi ein dag vakne opp og ikkje vere gode lenger. Fokuset vårt i dette opplegget har vore å ta i bruk u.dir sine analyseverktøy; ståstadsanalyse og SWOT (organisasjonsanalyse med styrkar, svakheitar, truslar og mulegheiter) og skape ein god analysekultur for både skuleleiarane og skuleeigarane. Vi har og brukt dette prosjektet til å jobbe med implimenteringa av strategisk skuleplan. Vi har der tatt ut to av dei prioriterte satsingsområda og jobba målretta med å få dei konkretisert i skulekvardagen. Det er IKT og digital kompetanse som grunnleggande dugleik og Heilskapleg læringsmiljø med vekt på lærarrolla. Ved at vi i fellesskap, alle skulane og skuleeigar, har jobba med dette har det vakse fram ein god grunnmur for bygge vidare og utvikle felles den gode Sogndalsskulen. Der kan vi ta det beste frå kvar av skulane våre i bygging av ei felles framtid. Gjennom dette året har vi fått verdfull rettleiing og bistand med blikket sett utanfrå. I Sogndalsskulen skal personalet som kollektiv vere i kontinuerleg utvikling med kompetanseutvikling knytta til den enkelte arbeidsplass. Fokuset må vere på den gode undervisninga som møter den enkelte elev og gir god læring og lar alle elevane utvikle og bruke potensialet sitt. 26