Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 94/14 Innhold Folkevalgtes arbeidsvilkår 2014; Reglement for godtgjøring til folkevalgte og politisk organisering PS 95/14 Forslag til egenbetaling for helse og omsorgstjenester 2015 PS 96/14 Betalingssatser barnehage f.o.m PS 97/14 PS 98/14 Endring av priser og leiesatser i Oasen og Kleppen Idrettspark 2015 Parkeringsavgift 2015 og mindre endringer i eksisterende parkeringsordning PS 99/14 Kommunale eiendomsavgifter 2015 PS 100/14 Gebyrregulativ etter Matrikkelloven PS 101/14 Gebyrregulativ plan-, bygge- og delingssaker 2015 PS 102/14 Feieavgift 2015 PS 103/14 Avgiftsregulativet Namsos havnevesen PS 104/14 Namsos kommune - eiendomsskatt 2015 PS 105/14 Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 94/14 Innhold Folkevalgtes arbeidsvilkår 2014; Reglement for godtgjøring til folkevalgte og politisk organisering PS 95/14 Forslag til egenbetaling for helse og omsorgstjenester 2015 PS 96/14 Betalingssatser barnehage f.o.m PS 97/14 PS 98/14 Endring av priser og leiesatser i Oasen og Kleppen Idrettspark 2015 Parkeringsavgift 2015 og mindre endringer i eksisterende parkeringsordning PS 99/14 Kommunale eiendomsavgifter 2015 PS 100/14 Gebyrregulativ etter Matrikkelloven PS 101/14 Gebyrregulativ plan-, bygge- og delingssaker 2015 PS 102/14 Feieavgift 2015 PS 103/14 Avgiftsregulativet Namsos havnevesen PS 104/14 Namsos kommune - eiendomsskatt 2015 PS 105/14 Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015

3 Namsos kommune Rådmann Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Folkevalgtes arbeidsvilkår 2014; Reglement for godtgjøring til folkevalgte og politisk organisering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 94/ Namsos kommunestyre Utvalgets anbefaling som innstilling 1. Reglement for godtgjøring til folkevalgte folkevalgtes arbeidsvilkår 1. Ordfører Ordførers godtgjøring skal være 89 % av godtgjøring til stortingsrepresentant. Godtgjøringen reguleres årlig automatisk med virkningsdato som for det lokale lønnsoppgjøret. Utvalgets anbefaling: o Pkt. 1 beholdes uendret. 2. Varaordfører 2.1. Varaordfører skal ha en fast årlig godtgjøring inkl. kompensasjon for bruk av egen telefon, på 10,3 % av ordførers godtgjøring. Varaordfører skal ikke ha godtgjøring pr. møte Varaordfører kan frikjøpes fra sitt ordinære arbeidsforhold innenfor en samlet kostnadsramme på inn til 40 % av ordførers godtgjøring. Utvalgets anbefaling: o Pkt. 2.1 og 2.2 beholdes uendret. 3. Kommunestyrets medlemmer 3.1. Kommunestyrets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr. 500,- pr. møte. Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Pkt. 3.1 beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Kommunestyrets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr. 450,- pr. møte. 4. Formannskapets medlemmer 4.1. Formannskapets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr ,- pr. møte. Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Pkt. 4.1 beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Formannskapets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr. 900,- pr. møte. 5. Gruppeledertillegg 5.1. Partigruppene som er representert i formannskapet skal ha et gruppeledertillegg på

4 kr pr. år. Partigruppen selv avgjør om tillegget i sin helhet skal legges til gruppeleder eller fordeles blant andre med oppgaver for partigruppen. Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Pkt beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Gruppeledertillegget fjernes. Utvalgets anbefaling for reglementets hovedpunkter 6-13; om utvalgene og div. ordninger: o Flertallet (Prytz og Stene): Godtgjøringene, reglene og ordningene i reglementets kapittel 6-13 beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Alle godtgjøringene i punktene 6-8 reduseres med 10 %. Ordningene og reglene i pkt beholdes uendret. 6. Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift 6.1. Leder for Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift skal ha en fast årlig godtgjøring inkl. telefongodtgjøring på kr ,- pr. år og en møtegodtgjøring på kr. 750,- pr. møte Medlemmer i Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift godtgjøres med kr. 750,- pr. møte Ved utvalgsleders forfall skal fungerende møteleder ha et tillegg på kr. 250,- pr. møte Lederne for Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift, og i særlige tilfeller andre folkevalgte, kan frikjøpes for inntil kr pr. år. Frikjøpet skal vurderes individuelt etter framlagt dokumentasjon og avgjøres av ordfører. Kostnadene innarbeides i budsjettet og skal gjelde fra 1. jan. påfølgende år. 7. Faste nemnder og råd (Klagenemnda, Eldres råd, Funksjonshemmedes råd, Ungdomsrådet og Valgkomiteen) 7.1. Leder av faste nemnder og råd skal godtgjøres med kr. 750,- pr. møte. Ved leders forfall skal fungerende møteleder ha leders møtegodtgjøring Medlemmer av faste nemnder og råd skal godtgjøres med kr. 500,- pr. møte. 8. Brukerråd og midlertidige utvalg 8.1. Leder av brukerråd og midlertidige utvalg skal godtgjøres med kr. 350,- pr. møte. Ved leders forfall skal fungerende møteleder ha leders møtegodtgjøring Medlemmer i brukerråd og midlertidige utvalg skal godtgjøres med kr. 200,- pr. møte. 9. Refusjon for tapt arbeidsfortjeneste Udokumentert tapt arbeidsfortjeneste kompenseres med kr. 80/time begrenset oppad til kr. 600 pr. hele arbeidsdag Dokumentert tapt arbeidsfortjeneste kompenseres innenfor en øvre grense på kr 1/1800 av ordførers godtgjøring pr. time Personlig næringsdrivende kompenseres med 1/ 1800 av pensjonsgivende inntekt siste år begrenset oppad til 1/1800 av ordførers godtgjøring. Dette gjelder møtetid innenfor den folkevalgtes normale arbeidstid. Normal arbeidstid defineres i denne sammenheng innenfor kl Reiseutgifter - Det skal i størst mulig grad benyttes offentlige kommunikasjonsmiddel ved reiser i kommunal regi. Utgifter refunderes etter dokumentasjon. Medlemmer som reiser over samme strekning, skal i størst mulig grad praktisere samkjøring. Utgifter til reise med drosje, refunderes bare unntaksvis. - Refusjon av reiseutgifter for bruk av egen bil, gis etter fastsatte kommunale satser. For øvrig gjelder Reisereglement for ansatte i Namsos kommune. - Reiseregninger fylles ut på fastsatt skjema, og leveres møtesekretæren.

5 11. Politisk arbeid Møtetidspunkt - Møter i kommunestyret avvikles på ettermiddags- eller kveldstid. Møter i kommunestyret skal søkes avsluttet før kl jf. reglement. - Møter i formannskapet og utvalgene, avvikles i hovedsak på dagtid. Formannskapets møter skal søkes avsluttet før kl Vitalisering - Alle møter i vedtatt møteplan bør avholdes. - Kommunens møterom stilles vederlagsfritt til disposisjon for de politiske partigruppene ved forberedelse av saker som er til politisk behandling i Namsos kommune. Folkevalgte kan bestille møterom og låne PC ved Servicetorget. - Presentasjoner og informasjon i de faste folkevalgte organer skal normalt begrenses til innenfor en ramme på min. - Informasjoner i kommunestyret bør ha et overordnet kommunalt perspektiv. - Informasjon med fagmessig perspektiv bør gå i fagutvalgene. Møteleder skal alltid ved presentasjon av informanten: o Redegjøre for formålet ved presentasjonen, hvorfor nå mv. o Opplyse hvor lang tid som er avtalt til presentasjonen. o Opplyse om at det alltid skal benyttes mikrofon/mygg. - I forberedelsene av større saker som skal behandles, kan det avholdes temamøte, men ikke i samme møte som vedtak fattes. - Møtedokumenter til medlemmer i faste folkevalgte organ til bruk i forberedelser hjemme og i møtene distribueres elektronisk. - Møteinnkalling og saksdokumenter skal være tilgjengelig for publikum på hjemmesida og for folkevalgte på nettbrett 8 dager før møter. Unntatt dokumenter jf. kommunelovens 44 og 45. (Økonomi, budsjett) - Etiske retningslinjer for bruk av nettbrett og mobiltelefon i møtene skal etterleves. Retningslinjene skal som et minimum inneholde at bruk av nettbrett og telefon som ikke er knyttet direkte til saken, skal begrenses til pauser. - Kommunen skal ha pensjonsordning for ordføreren. - Ordfører har rett til 3 mnd. etterlønn for det tilfellet hvor avtroppende ordfører ikke mottar lønn i ny stilling i 3-månedersperioden. - Til møter i kommunestyret, formannskapet, Service og Drift skal rådmannen sørge for gratis kaffe, te og muggevann til medlemmene. 12. Andre ordninger - Barnepass. Utgifter som er nødvendige for å kunne delta i politiske utvalg og råd m.v. f.eks. barnepass, kan etter søknad refunderes. Søknader avgjøres av formannskapet. - Kommunestyrets medlemmer og møtende vararepresentanter er omfattet av ulykkesforsikring som kommunen har for sine arbeidstakere jf. 11 i Hovedtariffavtalen. Forsikringen gjelder for den tiden representantene er i kommunal tjeneste, dvs. møter, og lignende, og reiser til og fra. - Utbetaling av møtegodtgjøring til faste medlemmer i faste utvalg skjer automatisk i 3 terminer pr. år etter deltagelse iht. møtebok. - Utbetaling av møtegodtgjørelse for deltagelse i ad-hoc-utvalg gjøres 1 gang pr. år. - Andre godtgjøring og refusjoner utbetales etter regning. - Alle regninger må være innlevert til møtesekretæren innen 1/4, 1/8 og 1/12 hvert år. - Så snart som mulig etter hvert kommunestyrevalg skal rådmannen informere ledere med ansatte som også er folkevalgt, om kommunens policy på området.

6 13. Tvist Dersom det oppstår uenighet om tolkingen av reglement, har et utvalg bestående av ordfører, leder av kontrollutvalget og rådmann, fullmakt til å avgjøre. 14. Ikrafttreden. Reglementets trer i kraft. -- Ω Kommunestyrets størrelse Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Antallet medlemmer i kommunestyret reduseres fra 37 til 27 med virkning fra kommende kommunestyrevalgperiode. o Mindretallet (Aalberg): Antallet medlemmer i kommunestyret reduseres fra 37 til 33 med virkning fra kommende kommunestyrevalgperiode. 3. Oppvekst, omsorg og kultur Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Oppvekst, omsorg og kultur legges ned. Utvalg OOK sitt saksområde legges til formannskapet. o Mindretallet (Aalberg): Antallet medlemmer i OOK reduseres fra 11 til Plan, byggesak og teknisk drift Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Antall medlemmer i PBT reduseres fra 11 til 7 medlemmer. o Mindretallet (Aalberg): Antallet medlemmer reduseres fra 11 til 9 medlemmer. 5. Kommunestyrets årlige julemiddag Utvalgets anbefaling: o Det etableres som en fast årlig tradisjon at kommunestyrerepresentantenes godtgjøring for kommunestyrets siste møte før jul, ikke utbetales til representantene, men går til å dekke kostnader ved kommunestyrets julemiddag som avholdes i etterkant av kommunestyrets siste møte før jul hvert år. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak av , sak 68/11, for det samlede reglement. Kommunelovens 7.2 og 7.3 om endringer i kommunestyrets medlemstall.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Folkevalgtes arbeidsvilkår 2014; Reglement for godtgjøring til folkevalgte og politisk organisering Saksopplysninger Utvalget vurderer årlig om det er nødvendig å gjøre endringer i reglement for godtgjøringer til folkevalgte som innspill til den årlige budsjettprosessen. I rådmannens budsjettmøte med gruppelederne 16. oktober 2014 spilte ordfører inn endringer og reduksjoner i den politiske organiseringen som del av dugnaden for å bringe kommunens økonomi på rett kjøl. Utvalgets rapport er i sin helhet lagt inn i saksopplysningene i saken. Utvalgets anbefaling legges frem som innstilling til formannskapet. Utvalg Folkevalgtes arbeidsvilkår Rapport 2014 Innledning. Kommunestyre i Namsos vedtok den , sak 68/11 pkt. 1: 1. Kommunestyret vedtar oppnevning av et politisk utvalg for gjennomgang av reglement for godtgjøring av folkevalgte, bestående av følgende medlemmer: 1. Tom Prytz, leder 2. Norun Kjelbotn Larsen 3. Kåre Aalberg Utvalgets oppgave: Gå gjennom reglement for godtgjøring til folkevalgte og anbefale eventuelle endringer som innspill til kommende handlingsprogram med økonomiplan og budsjettprosess. Utvalget leverer sine anbefalinger for påfølgende år innen oktober. Årlig å utarbeide forslag til godtgjøring for ordfører. Forslaget som hvert år skal være utarbeidet innen 1. oktober, behandles i formannskap og endelig i kommunestyret. Utvalgets funksjonstid er november 2011 november Utvalget vurderer årlig om det er nødvendig å gjøre endringer i reglement for godtgjøringer til folkevalgte som innspill til budsjettprosessen. I rådmannens budsjettmøte med gruppelederne 16. oktober spilte ordfører inn endringer og reduksjoner i den politiske organiseringen som del av dugnaden for å bringe kommunens økonomi på rett kjøl. Budsjettmøtet konkluderte med at en prosess med endringer i politisk organisering må handteres i utvalget folkevalgtes arbeidsvilkår, og at ordfører trer inn i utvalget som vara for Norun Kjelbotn Larsen.

8 Utvalget har i 2014 gjennomført 2 møter. Grunnlaget for utvalgets arbeid har vært bl.a. kommunens økonomiske situasjon, signaler fra budsjettmøtet 16. oktober og gjeldende reglement for godtgjøring til folkevalgte, sist vedtatt Utvalgets anbefalinger legges frem som innstilling til formannskapet. Utvalgets anbefalinger er gjengitt under hvert punkt reglementet. o Kåre Aalberg hadde meldt fravær til begge møter i utvalget pga. møtekollisjoner. Aalbergs innspill er innarbeidet i rapporten. o Oversikter og beregninger: OVERSIKT GODTGJØRINGER, MØTEKOSTNADER OG ÅRSKOSTNADER 2014 EX. TAPT ARBFORTJENESTE REISER MM. (Ordfører/vara er ikke oppdatert) Dagens godtgjøringer A Flertallets endringsforslag B C Mindretallets forslag D E Ant. Ant. Godtgj pr Fast årlig Årskostn. Ant. Godtgj pr Fast årlig Årskostn. Ant. Godtgj pr Fast årlig Årskostn. medl. møter/år møte (kr) (kr) (kr.) medl. møte (kr) (kr) (kr.) medl. møte (kr) (kr) (kr.) 1. FAST ÅRLIG Diff.: Diff 1.1 Ordfører 1 Nei Nei Nei Varaordfører 1 Nei Nei Nei Leder for PBT, OOK og Kontr.) inkl tlf Gruppeledertillegg GODTGJØRING PR. MØTE 2.1 Kommunstyremedlem (-ordf./varaordf.) Formannskapsmedlemmer (-ordf./varao Leder og medlem i PBT Leder og medlem i OOK Leder og medlem i Kontr Leder av KU, ER, RFF, UR og OR Medlem av KU, ER, RFF, UR og OR Midl.tidig utvalg leder Midl.tidig utvalg medlem FRIKJØPSORDNINGER Varaordfrører 40 % av ordførergodtgjørin Leder for PBT, OOK og Kontr.) SUM ÅRLIG KOSTNAD Kolonne A er dagens årskostnad. Pr. utvalg og samlet. Kolonne B er flertallets (Prytz og Stene) årskostnad med flertallets endringer. Kolonne C er differansen mellom dagens og flertallets forslag. Endringene er markert skarp gul. Kolonne D er mindretallets (Aalberg) forslag. Kolonne E er differansen mellom dagens ordning og mindretallets forslag. Endringene er markert skarp gul. Flertallets endringsforslag (Prytz og Stene): Godtgjøringene pr. møte beholdes uendret. Kommunestyret reduseres fra 37 til 27 repr. Redusert møtegodtgjørelse: Følgekostnader Samlet effekt PBT reduseres fra 11 til 7 repr. Redusert møtegodtgjørelse: Følgekostnader Samlet effekt OOK legges ned Redusert møtegodtgjørelse: Følgekostnader 0 Samlet effekt Mindretallets endringsforslag (Aalberg): Gruppeledertillegget fjernes, da partiene får partistøtte, og ordningen ble seint innført Alle godtgjøringer unntatt ordfører/varaordfører reduseres med 10 %: Kommunestyret reduseres fra 37 til 33 repr. Redusert møtegodtgjørelse Følgekostnader Samlet effekt Formannskapet Redusert møtegodtgjørelse Følgekostnader 0 Samlet effekt PBT fra 11 til 9 repr. Redusert møtegodtgjørelse Følgekostnader Samlet effekt OOK fra 11 til 9 repr. Redusert møtegodtgjørelse Følgekostnader 0 Samlet effekt Kontr.utv., ER, RFF, UR OR, Midl. utv. Redusert møtegodtgjørelse Følgekostnader 0 Samlet effekt /ks Utvalget gikk gjennom reglementet som grunnlag for endringsforslag. Utvalgets anbefaling omhandler endringer i reglement for godtgjøring av folkevalgte (pkt. 1), endringer i politisk organisering (pkt. 2-4), og utvalgets anbefaling mht. kommunestyrets julemiddag (pkt. 5). Utvalgets anbefaling, samlet eller delt er gjengitt for hvert punkt. Utvalgets anbefaling: 6. Reglement for godtgjøring til folkevalgte folkevalgtes arbeidsvilkår 1. Ordfører Ordførers godtgjøring skal være 89 % av godtgjøring til stortingsrepresentant. Godtgjøringen reguleres årlig automatisk med virkningsdato som for det lokale lønnsoppgjøret. Utvalgets anbefaling: o Pkt. 1 beholdes uendret.

9 2. Varaordfører 2.1. Varaordfører skal ha en fast årlig godtgjøring inkl. kompensasjon for bruk av egen telefon, på 10,3 % av ordførers godtgjøring. Varaordfører skal ikke ha godtgjøring pr. møte Varaordfører kan frikjøpes fra sitt ordinære arbeidsforhold innenfor en samlet kostnadsramme på inn til 40 % av ordførers godtgjøring. Utvalgets anbefaling: o Pkt. 2.1 og 2.2 beholdes uendret. 3. Kommunestyrets medlemmer 3.1. Kommunestyrets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr. 500,- pr. møte. Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Pkt. 3.1 beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Kommunestyrets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr. 450,- pr. møte. 4. Formannskapets medlemmer 4.1. Formannskapets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr ,- pr. møte. Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Pkt. 4.1 beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Formannskapets medlemmer skal ha en godtgjøring på kr. 900,- pr. møte. 5. Gruppeledertillegg 5.1. Partigruppene som er representert i formannskapet skal ha et gruppeledertillegg på kr pr. år. Partigruppen selv avgjør om tillegget i sin helhet skal legges til gruppeleder eller fordeles blant andre med oppgaver for partigruppen. Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Pkt beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Gruppeledertillegget fjernes. Bakgrunn for anbefalingen er at partiene mottar partistøtte og at ordningen ble seint innført. Utvalgets anbefaling for punktene 6-13 om utvalgene og div. ordninger: o Flertallet (Prytz og Stene): Godtgjøringene, reglene og ordningene i reglementets kapittel 6-13 beholdes uendret. o Mindretallet (Aalberg): Alle godtgjøringene i punktene 6-8 reduseres med 10 %. Ordningene og reglene i pkt beholdes uendret. 6. Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift 6.1. Leder for Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift skal ha en fast årlig godtgjøring inkl. telefongodtgjøring på kr ,- pr. år og en møtegodtgjøring på kr. 750,- pr. møte Medlemmer i Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift godtgjøres med kr. 750,- pr. møte Ved utvalgsleders forfall skal fungerende møteleder ha et tillegg på kr. 250,- pr. møte Lederne for Kontrollutvalget, Oppvekst, omsorg og kultur, og Plan, byggesak og teknisk drift, og i særlige tilfeller andre folkevalgte, kan frikjøpes for inntil kr pr. år. Frikjøpet skal vurderes individuelt etter framlagt dokumentasjon og avgjøres av ordfører. Kostnadene innarbeides i budsjettet og skal gjelde fra 1. jan. påfølgende år. 7. Faste nemnder og råd (Klagenemnda, Eldres råd, Funksjonshemmedes råd, Ungdomsrådet og Valgkomiteen) 7.1. Leder av faste nemnder og råd skal godtgjøres med kr. 750,- pr. møte. Ved leders forfall skal fungerende møteleder ha leders møtegodtgjøring Medlemmer av faste nemnder og råd skal godtgjøres med kr. 500,- pr. møte.

10 8. Brukerråd og midlertidige utvalg 8.1. Leder av brukerråd og midlertidige utvalg skal godtgjøres med kr. 350,- pr. møte. Ved leders forfall skal fungerende møteleder ha leders møtegodtgjøring Medlemmer i brukerråd og midlertidige utvalg skal godtgjøres med kr. 200,- pr. møte. 9. Refusjon for tapt arbeidsfortjeneste Udokumentert tapt arbeidsfortjeneste kompenseres med kr. 80/time begrenset oppad til kr. 600 pr. hele arbeidsdag Dokumentert tapt arbeidsfortjeneste kompenseres innenfor en øvre grense på kr 1/1800 av ordførers godtgjøring pr. time Personlig næringsdrivende kompenseres med 1/ 1800 av pensjonsgivende inntekt siste år begrenset oppad til 1/1800 av ordførers godtgjøring. Dette gjelder møtetid innenfor den folkevalgtes normale arbeidstid. Normal arbeidstid defineres i denne sammenheng innenfor kl Reiseutgifter - Det skal i størst mulig grad benyttes offentlige kommunikasjonsmiddel ved reiser i kommunal regi. Utgifter refunderes etter dokumentasjon. Medlemmer som reiser over samme strekning, skal i størst mulig grad praktisere samkjøring. Utgifter til reise med drosje, refunderes bare unntaksvis. - Refusjon av reiseutgifter for bruk av egen bil, gis etter fastsatte kommunale satser. For øvrig gjelder Reisereglement for ansatte i Namsos kommune. - Reiseregninger fylles ut på fastsatt skjema, og leveres møtesekretæren. 11. Politisk arbeid Møtetidspunkt - Møter i kommunestyret avvikles på ettermiddags- eller kveldstid. Møter i kommunestyret skal søkes avsluttet før kl jf. reglement. - Møter i formannskapet og utvalgene, avvikles i hovedsak på dagtid. Formannskapets møter skal søkes avsluttet før kl Vitalisering - Alle møter i vedtatt møteplan bør avholdes. - Kommunens møterom stilles vederlagsfritt til disposisjon for de politiske partigruppene ved forberedelse av saker som er til politisk behandling i Namsos kommune. Folkevalgte kan bestille møterom og låne PC ved Servicetorget. - Presentasjoner og informasjon i de faste folkevalgte organer skal normalt begrenses til innenfor en ramme på min. - Informasjoner i kommunestyret bør ha et overordnet kommunalt perspektiv. - Informasjon med fagmessig perspektiv bør gå i fagutvalgene. Møteleder skal alltid ved presentasjon av informanten: o Redegjøre for formålet ved presentasjonen, hvorfor nå mv. o Opplyse hvor lang tid som er avtalt til presentasjonen. o Opplyse om at det alltid skal benyttes mikrofon/mygg. - I forberedelsene av større saker som skal behandles, kan det avholdes temamøte, men ikke i samme møte som vedtak fattes. - Møtedokumenter til medlemmer i faste folkevalgte organ til bruk i forberedelser hjemme og i møtene distribueres elektronisk. - Møteinnkalling og saksdokumenter skal være tilgjengelig for publikum på hjemmesida og for folkevalgte på nettbrett 8 dager før møter. Unntatt dokumenter jf. kommunelovens 44 og 45. (Økonomi, budsjett)

11 - Etiske retningslinjer for bruk av nettbrett og mobiltelefon i møtene skal etterleves. Retningslinjene skal som et minimum inneholde at bruk av nettbrett og telefon som ikke er knyttet direkte til saken, skal begrenses til pauser. - Kommunen skal ha pensjonsordning for ordføreren. - Ordfører har rett til 3 mnd. etterlønn for det tilfellet hvor avtroppende ordfører ikke mottar lønn i ny stilling i 3-månedersperioden. - Til møter i kommunestyret, formannskapet, Service og Drift skal rådmannen sørge for gratis kaffe, te og muggevann til medlemmene. 12. Andre ordninger - Barnepass. Utgifter som er nødvendige for å kunne delta i politiske utvalg og råd m.v. f.eks. barnepass, kan etter søknad refunderes. Søknader avgjøres av formannskapet. - Kommunestyrets medlemmer og møtende vararepresentanter er omfattet av ulykkesforsikring som kommunen har for sine arbeidstakere jf. 11 i Hovedtariffavtalen. Forsikringen gjelder for den tiden representantene er i kommunal tjeneste, dvs. møter, og lignende, og reiser til og fra. - Utbetaling av møtegodtgjøring til faste medlemmer i faste utvalg skjer automatisk i 3 terminer pr. år etter deltagelse iht. møtebok. - Utbetaling av møtegodtgjørelse for deltagelse i ad-hoc-utvalg gjøres 1 gang pr. år. - Andre godtgjøring og refusjoner utbetales etter regning. - Alle regninger må være innlevert til møtesekretæren innen 1/4, 1/8 og 1/12 hvert år. - Så snart som mulig etter hvert kommunestyrevalg skal rådmannen informere ledere med ansatte som også er folkevalgt, om kommunens policy på området. 13. Tvist Dersom det oppstår uenighet om tolkingen av reglement, har et utvalg bestående av ordfører, leder av kontrollutvalget og rådmann, fullmakt til å avgjøre. 14. Ikrafttreden. Reglementets trer i kraft Ω Kommunestyrets størrelse Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Antallet medlemmer i kommunestyret reduseres fra 37 til 27. Endringen vedtas som et eget punkt til revidert reglement og gis virkning fra kommende kommunestyrevalgperiode. Bakgrunn for forslaget til endring er KL 7.2 der 27 medlemmer er fastsatt for kommuner på mellom og innbyggere. En reduksjon fra 37 til 27 repr. reduserer kostnaden til møtegodtgjøring med kr ,-/år med 11 møter. Med følgekostnader; tapt arbeidsfortjeneste, skyss, nettbrett mm., antas besparelsen å være på omlag kr ,-/år. Kommunelovens 7.3 slår fast at endringer i antall medlemmer i kommunestyret må vedtas av kommunestyret selv i løpet av de tre første år av valgperioden med virkning fra kommende valgperiode. Kommunelovens 7.2.: Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall som fastsettes Slik for kommuner med: a. Under innbyggere, minst 11 medlemmer. b. Mellom og innbyggere, minst 19 medlemmer. c. Mellom og innbyggere, minst 27 medlemmer. d. Mellom og innbyggere, minst 35 medlemmer. e. Over innbyggere, minst 43 medlemmer.

12 o Mindretallet (Aalberg): Antallet medlemmer i kommunestyret reduseres fra 37 til 33 med virkning fra kommende kommunestyrevalgperiode. En reduksjon fra 37 til 33 repr. og 10 % redusert møtegodtgjøring, reduserer kostnader til møtegodtgjøring med kr ,-/år med 11 møter. Med følgekostnader; tapt arbeidsfortjeneste, skyss, nettbrett mm., antas besparelsen å være på omlag kr ,-/år. Kommunelovens 7.3 slår fast at endringer i antall medlemmer i kommunestyret må vedtas av kommunestyret selv i løpet av de tre første år av valgperioden med virkning fra kommende valgperiode. 3. Oppvekst, omsorg og kultur Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Oppvekst, omsorg og kultur legges ned. Utvalgets saksområde legges til formannskapet. Bakgrunn for forslaget er at en nedlegging av utvalget gir en økonomisk besparelse i godtgjøringer på kr ,-/år med 10 møter. Med følgekostnader; tapt arbeidsfortjeneste, skyss, mm., anslås effekten å være om lag kr ,-/år. o Mindretallet (Aalberg): Antallet medlemmer i OOK reduseres fra 11 til 9. Med en reduksjon på 10 % i godtgjøring pr. møte vil det gi en reduksjon i møtegodtgjørelse på kr ,- pr. år. Med følgekostnader; tapt arbeidsfortjeneste, skyss, mm., anslås effekten å være om lag kr ,-/år. 4. Plan, byggesak og teknisk drift Utvalgets anbefaling: o Flertallet (Prytz og Stene): Antall medlemmer i PBT reduseres fra 11 til 7 medlemmer. Bakgrunn for forslaget er at en reduksjon av antall medlemmer fra 11 til 7 gir en økonomisk besparelse i møtegodtgjøringer på kr ,-/år med 20 møter. Med følgekostnader; tapt arbeidsfortjeneste, skyss, mm., anslås effekten å være om lag kr ,-/år. o Mindretallet (Aalberg): Antallet medlemmer reduseres fra 11 til 9 medlemmer. Reduksjonen vil gi en reduksjon i møtegodtgjørelse på kr ,- pr. år. Med følgekostnader; tapt arbeidsfortjeneste, skyss, mm., anslås effekten å være om lag kr ,-/år. 5. Kommunestyrets årlige julemiddag Utvalgets anbefaling: o Det etableres som en fast tradisjon at kommunestyre-representantenes godtgjøring for julemøtet ikke utbetales til representantene, men går til å dekke kommunestyrets julemiddag som avholdes etter kommunestyrets siste møte før jul hvert år. Namsos Tom C. Prytz, leder Morten Stene for Norun Kjelbotn Larsen Kåre Aalberg Vurdering Det vises til utvalgets rapport. Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekter.

13 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tore Flosand Saksframlegg Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos råd for funksjonshemmede 11/ Namsos Eldres råd 14/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 31/ Namsos formannskap 95/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar følgende vederlag og egenbetalingssatser for kommunale helse og omsorgstjenester med virkning fra Behandling i Namsos råd for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede tar rådmannens innstilling til orientering. Vedtak i Namsos råd for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede tar rådmannens innstilling til orientering. Behandling i Namsos Eldres råd Innstilling Vedtak i Namsos Eldres råd Praktisk bistand og opplæring, vaktmestertjenester. Grunnbeløp pr = kr 88370,- Inntekt (kroner pr år) Timepris Abonnementspris pr.mnd Makspris pr. år Inntil 2 G ( ) Kr. 180,- Kr ,- 2-3 G ( ) Kr. 143,- Kr. 993,- Kr ,-

14 3-4 G ( ) Kr. 204,- Kr Kr ,- 4-5 G ( ) Kr. 251,- Kr ,- Kr ,- >5 G (> ) Kr. 319,- Kr ,- Kr ,- Eventuelle endringer fra Helse og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til enhver tid være gjeldende for Namsos kommune. 2. Korttidsopphold i institusjon, korttidsopphold i bo og velferdssenter, transporttjenester, fysio og ergoterapitjenester, Egenbetaling for døgnopphold, korttidsopphold institusjon. Egenbetaling for dag/natt opphold, institusjon. Egenbetaling korttidsopphold i bo og velferdssenter Egenbetaling for transporttjenester. Egenbetaling fysio og ergoterapitjenester, uteblivelse fra avtale. Sats Kr. 142,- pr døgn (Følger av sentral forskrift) Kr. 74,- pr døgn (Følger av sentral forskrift) Kr. 239,- pr døgn. Følger honnørpris for offentlig transport. Kr. 243,- pr døgn 3. Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm. Sats Kostabbonement i bo og servisesenter og bofellesskap Kr ,- Utkjøring av middag til hjemmeboende Kr. 85,-pr. porsjon. (uendret) Leie av trygghetsalarm Kr. 141,- pr. mnd. Vask av privat tøy Kr. 252,- pr. mnd. Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm (etter skjermingsregelen) Kostabbonement i bo og servisesenter og bofellesskap Utkjøring av middag til hjemmeboende Leie av trygghetsalarm Vask av privat tøy Sats Kr (Selvkostpris) Kr.85,- pr porsjon (Selvkostpris) Kr. 106,- pr. mnd. Kr. 0,- pr mnd. Vedtaket fattes med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven 11-2,- og i forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv. herunder 9

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester 2015 Saksopplysninger Helse og omsorgstjenesteloven inneholder føringer for finansiering av egenbetaling av helse- og omsorgstjenester i kapittel 11. Det følger av 11-2 første ledd at egenbetaling for helsetjenester kan kreves av pasient eller bruker, dersom dette følger av lov eller forskrift. I forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv., kap. 1, kan kommunen kreve vederlag av pasienten for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, dvs. sykehjem. I kapittel 2 kan kommunen selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6. bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Forskrift om til lov om sosiale tjenester (FOR nr.915) regulerer i 8-3 kommunens adgang til å fastsette betalingssatser m.v. for de enkelte tjenester. Videre i 8-4 er det gitt særlige skjermingsregler for husstander med en samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2G. For denne gruppen skal samlet vederlag for tjenester ikke overstige kr 180,- pr. mnd. for år 2014 (Beløpet fastsettes årlig i egen forskrift) For siste nevnte kategori kan den samlede egenbetaling for alle tjenestene (hjemmehjelp, matombringing og trygghetsalarm) ikke overstige skjermingstaket på 180 kr pr. mnd. (2014). I tillegg betales for selvkost pris for kostabbonement. Kommunens tjenester og tilbud omfatter i denne saken: Tjeneste Satser 2014 Pr. time Praktisk bistand og opplæring Korttidsopphold i institusjon Leie av trygghetsalarm Middag m. utkjøring Korttidsopphold i bo og velferdssenter Kostabbonement i bo og velferdssenter / bofellesskap. Kombinasjon av time og abonnementsbetaling, som tar utgangspunkt i tjenestemottakerens inntekt. Utgiftstak for inntekt under 2G er ved sentral forskrift fastsatt til kr. 180,- pr mnd. Ut over dette fastsettes egenbetaling av kommunestyret. Utgiftstak er ved forskrift fastsatt med inntil kr. 142,- pr døgn for korttidsopphold om med inntil kr 74,- for enkelt døgn eller nattopphold. Fastsettes av kommunestyret, under forutsetning at grunnlaget for tildeling er hjemlet i forvaltningsloven. Fastsettes av kommunestyret. Fastsettes av kommunestyret. Fastsettes av kommunestyret. <2G 2-3G 3-4G 4-5G >5G - Kr.130,- Kr.185,- Kr.228,- Kr.290,- Kr. 142,- pr. døgn Kr 74,- pr. natt Kr. 134,- pr. mnd. Kr. 85,- pr middag. Kr. 228,- pr. døgn. Kr. 3541,- pr. mnd. Abonnement Kr. 175,- Kr. 903,- Kr.1535,- Kr.2314,- Kr.3646,-

16 Vask av privat tøy. Egenbetaling for månedsabonnement. Fastsettes av Kr. 240,- pr. mnd. kommunestyret. Transporttjenesten Fastsettes av kommunestyret. Følger satser for honnørrabatt og busstransport. Kr.25,- pr tur, kr.280,- mnd. Fysio- og ergoterapi Satser å betale ved uteblivelse fra avtale uten at det er gitt beskjed. Fastsettes av kommunestyret. Kr. 231,- Vaktmestertjenesten inngår inn under praktisk bistand. Vurdering Hovedprinsippet for endringer i egenbetalingene i 2015 har vært å øke kommunens egenbetalinger i helse og omsorg, tilpasse kommunens egenbetalinger til sammenlignbare kommuner, samt å justere for pris / lønnsvekst. Det foreslås derfor en justering tilsvarende 10 % på timesats / abonnement for praktisk bistand, mens øvrige egenbetalingssatser foreslås økt med 5 %. Pris for middag hjemkjørt skjermes i 2015, dette med bakgrunn i at sammenlignbare kommuner har priser en god del under Namsos kommunes satser. Praktisk bistand, en økning på 10 % vurderes ut fra følgende forhold: Namsos kommune har sammenlignet med andre store kommuner i Nord Trøndelag lave egenbetalingssatser på praktisk bistand / opplæring, jfr. nedenstående tabell. Det legges opp til at nivået på egenbetalingssatsene i Namsos kommune skal tilpasses andre sammenlignbare kommuner i Nord- Trøndelag. For å nå dette foreslås en økning utover lønns og prisvekst. En økning på 10 % vil innebære at kommunens egenbetalingssatser fortsatt vil ligge lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Konsekvenser av en økning på 5 % vil omfatte følgende forhold: Namsos kommune hadde pr september 2014 til sammen 356 tjenestemottakere av praktisk bistand / opplæring. o Av disse hadde 250 tjenestemottakere, 70 % en inntekt på under 2G og vil ikke omfattes av endringene som foreslås. o Av de som omfattes av endringene er det 60 % som vil få en økning av timepris på k. 13,- Dette er mottakere med en inntekt inntil 3G, dvs kr ,- Konsekvenser av en økning på 10 % vil omfatte følgende forhold: Leveranser fra sentralkjøkkenet. o Namsos kommune har pr september mnd. 95 tjenestemottakere som abonnerer på kost levert fra kommunens sentralkjøkken. Forslaget om endring som fremmes innebærer en økning på kr 177,- pr mnd., eller kr 6,- pr dag. o Antall innbyggere som mottar utkjøring av middag varierer mellom porsjoner daglig. Med en økning på 0 % vil prisen for 2015 bli uendret. Egenbetalingssatser 2014, sammenlignbare kommuner: Praktisk bistand- Abonnement kr/ mnd. sats kr/t: Inntil 2G 2-3 G 3-4 G 4-5 G >5 G Ab. Pr mnd Sats kr/ t Ab. Pr mnd Sats kr/ t Ab. Pr mnd Sats kr/ t Ab. Pr mnd Sats kr/ t Ab. Pr mnd Sats kr/ t Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal

17 Konklusjon: Rådmannen legger fram følgende forslag til vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for Praktisk bistand og opplæring, vaktmestertjenester. Grunnbeløp pr = kr ,- Inntekt (kroner pr år) Timepris Abonnementspris pr.mnd Makspris pr. år Inntil 2 G ( ) Kr. 180,- Kr ,- 2-3 G ( ) Kr. 143,- Kr. 993,- Kr ,- 3-4 G ( ) Kr. 204,- Kr Kr ,- 4-5 G ( ) Kr. 251,- Kr ,- Kr ,- >5 G (> ) Kr. 319,- Kr ,- Kr ,- Eventuelle endringer fra Helse og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til enhver tid være gjeldende for Namsos kommune. 5. Korttidsopphold i institusjon, korttidsopphold i bo og velferdssenter, transporttjenester, fysio og ergoterapitjenester, Egenbetaling for døgnopphold, korttidsopphold institusjon. Egenbetaling for dag/natt opphold, institusjon. Egenbetaling korttidsopphold i bo og velferdssenter Egenbetaling for transporttjenester. Egenbetaling fysio og ergoterapitjenester, uteblivelse fra avtale. Sats Kr. 142,- pr døgn (Følger av sentral forskrift) Kr. 74,- pr døgn ( Følger av sentral forskrift) Kr. 239,- pr døgn. Følger honnørpris for offentlig transport. Kr. 243,- pr døgn 6. Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm. Sats Kostabbonement i bo og servisesenter og bofellesskap Kr ,- Utkjøring av middag til hjemmeboende Kr. 85,-pr. porsjon. (uendret) Leie av trygghetsalarm Kr. 141,- pr. mnd. Vask av privat tøy Kr. 252,- pr. mnd. Måltider, vaskeritjenester og trygghetsalarm (etter skjermingsregelen) Kostabbonement i bo og servisesenter og bofellesskap Utkjøring av middag til hjemmeboende Leie av trygghetsalarm Vask av privat tøy Sats Kr (Selvkostpris) Kr.85,- pr porsjon (Selvkostpris) Kr. 106,- pr. mnd. Kr. 0,- pr mnd. Vedtaket fattes med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven 11-2,- og i forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv. herunder 9 Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger er lagt til grunn i saken

18 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Betalingssatser barnehage f.o.m Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 33/ Namsos formannskap 96/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1) Namsos kommunestyre vedtar å følge vedtatt statlig makspris for helplass foreldrebetaling barnehage. Reduserte plasser følger samme prosentvise økning som helplass. 2) Ved innføring av minstekrav for redusert betaling følger Namsos kommune statens vedtak. Dersom forslag om endring ikke vedtas av regjeringen, opprettholder Namsos kommune dagens ordning med friplasser i barnehage. 3) Namsos kommune opprettholder dagens lokale forskrift om foreldresatser. Hjemmel for vedtaket er:

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Betalingssatser barnehage f.o.m Saksopplysninger I Statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt kr som ny makspris for heltidsplass i barnehage. Namsos kommune vedtok i KST å følge ny makspris for foreldrebetaling barnehage vedtatt av Stortinget for I forslag til statsbudsjett 2015 har regjeringen foreslått å øke makspris for foreldrebetaling helplass til kr per måned. Nominell økning i foreldrebetaling vil med dette forslaget bli 175 kroner per måned for heltidsplass. Av dette er kr.75 prisvekst (3,1%) og kr.100 er reell prisøkning (4,2%). Familier vil i følge forslaget dekke reelt 14% av utgiftene til en barnehageplass. I forslag til statsbudsjett, foreslås det videre å innføre et nasjonalt minstekrav for redusert betaling. Det betyr at foreldre med lav inntekt, samlet under kr , har rett på redusert foreldrebetaling. Videre foreslås det at foreldrebetaling i barnehage ikke skal utgjøre mer enn maksimalt 7% av samlet inntekter (maksimalprisen er et øvre tak for alle). Det foreslås at søskenmoderasjonsordning videreføres uten statlige endringer. Med virkning f.o.m er makspris for foreldrebetaling helplass barnehage kr per måned og kr per år. Det er i dag ca. 320 barn fordelt på de 9 kommunale barnehagene. Vurdering Makspris for foreldrebetaling i barnehage ble innført av regjeringen for en del år tilbake. Rådmannen vurderer at Namsos kommune bør ha satser i tråd med makspris fastsatt fra Stortinget. Den økte foreldrebetalingen vil totalt utgjøre ca. kr sammenlignet med Forskrift om foreldrebetaling ivaretar regler om reduksjon i foreldrebetaling for foresatte med flere barn i barnehage. Namsos kommune har i sine vedtekter 60% reduksjon for det 3. barnet i familien. Forskrift om foreldrebetaling krever 50%. Rådmannen vurderer at Namsos kommune opprettholder ordningen med 60% da er veldig lite penger å spare for Namsos kommune på dette, samtidig som det sannsynligvis vil ha en større effekt på en husholdning med tre barn i barnehagealder. I forslag til statsbudsjett foreslås det nasjonalt minstekrav for foreldrebetaling. Dersom dette vedtas, må Namsos kommune forholde seg til dette. Hvis et nasjonalt minstekrav ikke blir vedtatt, vurderer rådmannen at dagens ordning med at alle kommuner har plikt til å ha egen friplassordning for familier som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale for barnehageplass er tilstrekkelig. Å utvide denne ordningen vil kreve mer administrativ behandling og mer kostnader for Namsos kommune. En økning i foreldrebetalingen på kr. 100 per måned vil ifølge regjeringen ikke utgjøre en reell økning for foreldrene dersom man tar i betraktning prisstigningen. Regjeringen viser videre til at

20 foreldre i 2015 prosentvis vil betale mindre av kostnadene til en barnehageplass enn de gjorde på midten av 2000-tallet. Økningen tilsvarer 7,3 % økning for en heltidsplass fra 2014 til Reduserte plasser koster kommunen forholdsvis mere. Foreldre betaler per dato forholdsmessig mer for disse plassene. Rådmannen foreslår at reduserte plasser økes med samme prosentsats som heltidsplass. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

21 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ståle Busch Saksframlegg Endring av priser og leiesatser i Oasen og Kleppen Idrettspark 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 79/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 32/ Namsos formannskap 97/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Med virkning fra 1. januar 2015 blir prisene for billetter og utleie av Oasen svømme- og miljøsenter og Kleppen Idrettspark som følger: OASEN Priskategorier Pris i kr. Enkeltbillett voksen 120,- Enkeltbillett Honnør/Student 90,- Enkeltbillett barn (3 15 år) 55,- Enkeltbillett barn (15-18 år) 75,- Barn under 3 år gratis 0,- Månedskort Voksen 490,- Månedskort Honnør/Student 395,- Månedskort Barn 320,- 3-Månders kort Voksen 1290,- 3-Månders kort Honnør/Student 980,- 3-Månders kort Barn 730,- 6-Månders kort Voksen 2260,- 6-Månders kort Honnør/Student 1800,- 6-Månders kort Barn 1340,- Årskort Voksen 4010,- Årskort Honnør/Student 3100,- Årskort Barn 2575,- Årskort 3. klasseelever kr 0,- Avtalegiro pr mnd. 315,- Avtalegiro Student (10 mnd.) 245,- Klippekort Voksen (12 klipp) 1200,- Klippekort Honnør/Student (12 klipp) 900,- Klippekort Barn 3 15 år (12 klipp) 550,- Klippekort Barn år (12 klipp) 750,- Familiebillett 285,- Gruppe-pris Voksen (min 10 pers.) 95,- Gruppe-pris Barn (min 10 stk.) 65,- Timeleie m/2 badeverter (utenom åpningstid) 2650,- Treningsleie Namsos Vannpoloklubb. Pr. mnd. 3500,- Treningsleie Namsos svømmeklubb. Pr mnd 3500,- Stevner / Idrettsarrangement Etter avtale Bursdagsfeiring Barn (i åpningstiden) pr. stk. 175,-

22 KLEPPEN IDRETTSPARK Utearealer / Garderober Pr. Pris i kr. Stadion Friidrett stevner Time 210,- Stadion Fotball senior Kamp 905,- Stadion/Kunstgress fotball barn/unge Kamp 450,- Trening GSP-banen Time 285,- Trening Abrabanen Time 270,- 7-er kunstgress senior Kamp 270,- 7-er kunstgress jr. Kamp 210,- Kunstgress GSB banen Kamp 545,- Kunstgress Abrabanen Kamp 535,- Trening stadion senior Time 220,- Trening stadion barn/ungdom Time 95,- Trening friidrett Time 95,- Leie idrettsanlegg ute Etter avtale Leie av garderobe Stk. 110,- Styrketreningsrom Time 185,- Håndball Håndball senior Kamp 545,- Håndball år Kamp 490,- Håndball t.o.m. 15. år Kamp 425,- Volleyball stor bane Time 285,- Arrangement hallidrett Time 390,- Leie idrettsanlegg inne Etter avtale Trening 1/1 flerbrukshall voksne Time 275,- Trening ½ flerbrukshall voksne Time 225,- Trening 1/1 flerbrukshall barn/unge Time 250,- Trening 1/1 flerbrukshall sr/jr Time 445,- Trening 1/2 flerbrukshall sr/jr Time 330,- Arrangement/Messe Døgn 9115,- Fotballhall / Namsoshall Trening gammelhall 1/1 voksne Time 280,- Trening gammelhall 1/1 barn/ungd Time 250,- Trening 1/1 fotballhall voksne Time 445,- Trening 1/2 fotballhall voksne Time 335,- Trening 1/1 fotballhall barn/ungd Time 380,- Trening 1/2 fotballhall barn/ungd Time 300,- 7-er bane unge Kamp 215,- 7-er bane senior Kamp 285,- Fotballhall voksen Kamp 820,- Fotballhall barn/ungdom Kamp 490,- Drop in leie fotballhall, mai-sept Time 265,- Løpebaner Time 180,- Enkeltvis trening løpebane Mnd 365,- Idrettsarrangement / Messer fotballhall Døgn ,- Idrettsarrangement / Messer håndballhall Døgn 9 270,- Kiosk u/4 timer 310,- Kiosk o/4timer 515,- Priser for kamper innendørs, inkluderer 2 garderober og en dommergarderobe. Innendørs trening inkluderer 1 garderobe Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

23 Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Endring av priser og leiesatser i Oasen og Kleppen Idrettspark 2015 Vedlegg 1 Billettpriser 2014 Oasen 2 Billettpriser 2014 Kleppen Idrettspark Saksopplysninger Prisene i Oasen svømme- og miljøsenter ble sist endret pr I sluttbehandlingen av budsjettet for 2013 ble det i kommunestyret vedtatt følgende endringer: 1) Alle 3. klassinger skulle få gratis årskort til Oasen. 2) Enhetspris på barnebillettene ble satt til 50 kroner. Begge disse to tiltakene har ført til at målgruppene har hatt en noe hyppigere besøksfrekvens i Oasen. Erfaringene så langt har vært positive. Vedtaket fra budsjettbehandlingen for 2014 ble at prisene ikke skulle reguleres iht. den generelle lønns-/prisveksten tilsvarende 3%. Det er fra besøkende i Oasen kommet tilbakemeldinger på at prisnivået er forholdsvis høyt og en ser at besøkstallene har gått noe ned for enkelte billettgrupper. Det foreslås at prisjusteringen pr blir gjennomsnittlig 3 %, noe som er nødvendig for å kompensere for den generelle pris-/lønnsveksten. I 2014 har Oasen hatt fokus på å gi et best mulig tilbud til sine besøkende. Det er en sterk konkurranse om «kundene». Namsos har mange tilbud, og Oasen er ett av dem. Det er et stort potensiale i anlegget. Det som etterspørres mest, er aktiviteter i forhold til helse og velvære. Alle kommuner skal etablere et frisklivs-tilbud. Oasen burde være det selvfølgelige valget for etableringen i Namsos. Vann-aerobic, babysvømming, vanntrim er eksempler på aktiviteter som Oasen bør ha kompetanse og muligheter for å kjøre i egenregi. Dette kan være et potensiale til høyere inntekter. Oasen er også trenings og stevneanlegg for Namsos Svømmeklubb og Namsos Vannpoloklubb. Disse klubbene har markert seg godt nasjonalt, og det har vært mange stevner det siste året. De to klubbene betaler en fast leiesum pr mnd. for å trene i anlegget. Når en sammenligner prisen disse klubbene betaler i leie, med det andre klubber betaler i «sine» anlegg, ser en at leien i Oasen er meget rimelig. De fleste andre anlegg tar leiepris pr bane pr time. Prisen er da fra 50 til 100 kroner, i tillegg til at alle medlemmer av en klubb må ha årskort, til redusert pris. Det er også mindre klubber som bruker anlegget. Kajakk- og dykkerklubbene er eksempel på det. De betaler «full pris» når de leier anlegget. Det foreslåes her at månedsleien til svømme- og vannpoloklubben justeres til kr 3500,- pr mnd. Kiosk/kafedriften i Oasen er en viktig del i et helhetlig tilbud. Det arbeides fortløpende med å se på utvikling av «konseptet». Alternativ med bruk av automater til mat/drikke vurderes. Da vil en kunne redusere bemanningen noe, men det vil gi en omsetningsreduksjon på en del av de produktene som selges i Oasen. Det er noen produkter det i dag ikke finnes automater for. Det er varm mat m/pommes frittes og is, da i særdeleshet softis. Ser en på statistikken for disse to

25 produkter, ser en at i 2013 utgjorde dette nær kr 800t kroner, og dette er varer med høy avanse. Så langt i 2014 er omsetningen på disse kr 630t. Så det er ingen tvil om at dersom kafeteriaen med betjening forsvinner, så mister Oasen en viktig inntektskilde. En vil i tillegg da måtte ha automater for billetter. Det at det er en person som kan ta imot og veilede både badegjester, grupper, skoler og barnehager, er en viktig del av tilbudet. Bursdager er også et «produkt» som blir mer og mer etterspurt. Det arrangeres bursdagsselskap flere ganger på uke i Oasen, og dette ser ut til bare å øke. Også andre aktiviteter er prøvd, som f.eks. damenes aften. Det tar tid å innarbeide slike nye tiltak, og en må prøve dette flere ganger for å se om det er «liv laga». Swim-shopen er et annet tilbud til Oasens gjester. I swim-shopen selges det badeklær og badeutstyr. Det omsettes her for ca kr 270t pr år, og omsetningen er økende. Avansen er god, og dette tilbudet kan opprettholdes så lenge vi har betjening i kasse/kafe. Salg fra swim-shopen januar oktober 2014 Det selges desidert mest enkeltbilletter i oasen, men det er bortimot faste kunder. Disse har kort i en eller annen form. Også familiebilletten er populær, med godt over solgte så langt i år

26 I dag drives anlegget med marginal bemanning i forhold til krav og sikkerhet. Oasen har vært åpen siden i 1988, og det har ikke vært en eneste alvorlig ulykke der. Det skyldes høyt fokus på sikkerhet.

27 Kleppen Idrettspark I Kleppen Idrettspark er prisene 2014 de samme som i Det foreslås en økning på gj.sn. 3% for å kompensere for den generelle lønns-/prisveksten på i overkant av 3%. En ser at de fleste lagene/foreningen utsetter inne-treningen lengst mulig for å spare penger. Det har i 2014 vært holdt stengt i periode på sommeren og i høst og vinterferien. Dette for å kunne ta ut avspasering til ansatte. Det er ikke mulig å imøtekomme ønsker og behov, uten å bruke overtid. Bemanningen der er redusert med 0,4 årsverk siste året, men det suppleres med folk fra park, idrett og friluft (PIF) når det er behov for vikarer. Det er gitt tilbakemeldinger til sær-kretsene at de tar hensyn til åpningstider når de setter opp terminlister. Det er kamper og turneringer nesten hver helg i hallene. Namsos kommune og NIL Fotball har hatt møter mht. avtalen vedr. Grong Sparebank-banen. Det ser nå ut som om Namsos kommune og NIL Fotball er omforent om tolkningen. Allerede bør der tenkes på at Namsos kommune skal overta banen om noen få år, og det er viktig at det settes av resurser til vedlikehold av kunstgressbanene i neste rullering av økonomiplan. Både rensing av baner, etterfylling av gummi og ikke minst «vinteraktivitet» er viktige momenter her, og det krever resurser for å gjennomføre. Vurdering Ut fra en samlet vurdering anbefales det at prisene for 2015 i Oasen og Kleppen Idrettspark regulert med gj. snitt 3%, med unntak av månedsleien til svømme og vannpoloklubbene, som settes til kr. 3500,- pr mnd. Det anbefales også at barnebilletten i Oasen blir kroner 55,- og at tilbudet om gratis årskort i Oasen for elever i 3. klasse ved skolene i Namsos kommune videreføres. Miljømessig vurdering Tiltakene har ingen negative miljømessige konsekvenser.

28

29

30

31 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Parkeringsavgift 2015 og mindre endringer i eksisterende parkeringsordning Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 74/ Namsos formannskap 98/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Parkeringsavgiften for 2015: Kategori Sentrum p-avgift i 2015 Sykehuset Namsos p-avgift i 2015 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) Kr 12,- inkl. mva. Kr 12,- inkl. mva.* 4 timer (utløser 1 døgn) Kr 48,- inkl. mva. P- avgift pr. mnd. Kr 250,- + mva. P- avgift pr. kvartal Kr 625,- + mva. Årskort Kr 2.500,- + mva. *Betaler for 8 timer pr. dag 2. Parkeringsplassen ved SMN1-bygget endres fra langtidsparkering mot avgift til 2- timers parkering. Dette omfatter 66 p-plasser p-plasser utenfor Borkmo-bygget (mot Klingaveien) gjøres om fra 2-timers parkering til langtidsparkering mot avgift. 4. Det innføres P-forbudt på venstre side i Namsegata, fra Klingaveien og inn til Abel Meyers gate med virkning fra Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

32 Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

33 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Parkeringsavgift 2015 og mindre endringer i eksisterende parkeringsordning Vedlegg 1 Parkeringsordningen i Namsos sentrum Saksopplysninger Namsos kommune økte parkeringsavgiften til kr 10,- pr. time med virkning fra og videreførte de samme betalingssatsene i 2014 uten endringer. Parkeringsgebyrene i 2014 er som følger: Kategori Avgift i 2014 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) Kr 10,- inkl. mva. 4 timer(utløser 1 døgn)* Kr 40,- inkl. mva. P- avgift pr. mnd. Kr 250,- + mva. P- avgift pr. kvartal Kr 625,- + mva. Årskort Kr 2.500,- + mva. *I sentrum utløser 4 timer ett døgn Parkeringsavgiften vurderes hvert år ifbm. pågående budsjett- og økonomiplanarbeid for kommende år. Kravet er fortsatt at det skal kunne betales med mynt eller bruk av kort i automatene. I tillegg etablerte Namsos kommune avtale med Easypark pr. mars Omsetningen fra mobilparkering er økende i forhold til mynt/kort. Det er automaten på sykehusområdet som gir den største omsetningen. Det er en egen avtale mellom HNT HF(Sykehuset Namsos) og kommunen mht. fordeling av inntektene og kostnadene for oppfølging av parkeringsordningen på sykehusområdet. I fbm. vurderingen av de nye parkeringsavgiftene for 2015 er det naturlig å se på hva omkringliggende kommuner krever inn i dag på de ulike parkeringsarealene. Parkeringsavgiften i Namsos kommune ligger fortsatt noe under sammenlignbare byer. Til sammenligning har Steinkjer og Levanger følgende priser i 2014: Namsos Steinkjer Levanger Korttids Langtids Korttids Langtids Korttids Langtids 1. Time 10,- 10,- 22,- 15, , ,- 2. Time 10,- 10,- 22,- 30, , ,- 3. Time 10,- 10,- 22,- * 10-12, ,- 4. Time ** (*2. time utløser 1 døgn) (** 4. time utløser 1 døgn) I Namsos er prisen pr. time den samme om du står parkert en time eller flere timer. Det er stor forskjell i omsetning pr. automat. Det er automaten som benyttes av besøkende på sykehuset som gir størst omsetning, den utgjør ca. 48% av samlet omsetning.

34 Nye parkeringsavgift i 2015 Det foreslås at parkeringsavgiften i sentrum økes til kr 12,- pr. time fra Formålet med parkeringsordningen må være å oppnå en god regulering av parkeringen i sentrum. Prisnivået må være på et fornuftig nivå og parkeringsordningen må være enkel å forstå slik at attraktiviteten til Namsos som handelsby fortsatt er tilstede. Det foreslås at p-avgiften på den offentlige regulerte p-plassen på sykehuset også økes til kr 12,- pr. time med virkning fra Det er den samme prisen som benyttes ved Sykehuset Levanger i dag. Det er naturlig at vi ligger på samme nivå som Levanger kommune på sykehusområdet. Levanger kommune har samme avtale som oss i forhold til håndheving av parkeringsarealet ved sykehuset. Ny parkeringsavgift blir pr som følger: Kategori Sentrum p-avgift i 2015 Sykehuset Namsos p-avgift i 2015 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) Kr 12,- inkl. mva. Kr 12,- inkl. mva.* 4 timer(utløser 1 døgn) Kr 48,- inkl. mva. P- avgift pr. mnd. Kr 250,- + mva. P- avgift pr. kvartal Kr 625,- + mva. Årskort Kr 2.500,- + mva. *Betaler for 8t pr. dag. I dag utløser 4. time ett døgn ved betaling i sentrum. P-automaten på sykehuset utløser ikke ett døgn etter 4. time. Vi har hatt en del utfordringer på p-plassen ved sykehuset. Pga. stort press på området, er det en del ansatte som benytter p-plassen som er tiltenkt besøkende. Færre vil benytte p-plassen hvis de må betale for 8 timer pr. dag. Forslag til mindre endringer i parkeringsordningen i Namsos sentrum 1. P-plass ved SMN1 Parkeringsplassen ved SMN1 bygget har 66 p-plasser med langtidsparkering mot avgift. P-plassen brukes i svært liten grad. Det er gratis parkering bak Shell på østre og 2-timers parkering uten avgift foran inngangspartiet til SMN1. I SMN1- bygget er det mange arbeidsplasser i dag innenfor tjenesteytende bransjer og kundene er avhengig av parkeringsareal ifbm besøk til de ulike firmaene. P-automaten som skal dekke området har meget liten omsetning. For å bedre trafikkavviklingen og tilby besøkende til bedriftene som har sine virksomheter i bygget, forslås at hele området gjøres om til 2-timers parkering. Da dekker vi behovet til kundene som skal inn til SMN1- bygget. P-automaten demonteres og erstatter annen automat som må skiftes på grunn av alder/teknisk foreldet. Det forventes ikke inntektstap på denne endringen. Endringen gjennomføres fra Ny ordning evalueres i løpet av Alternativet er å innføre langtidsparkering uten avgift på arealet som grenser mot Carl Gulbransons gate (mot gamle teknisk). 2. P-plass ved Borkmo-bygget, (det gamle polutsalget) I dag er det 9 p-plasser som er regulert med 2-timers parkering. Erfaringsmessig viser det seg at det er personer som arbeider i området som benytter plassene. Det foreslås at disse

35 9 p-plassene endres til langtidsplasser mot avgift. Endringen gjennomføres fra Parkering i Namsegata I dag er det mulig å parkere i Namsegata fra Klingaveien (fra Nexans) til Abel Meyers gate på begge sider av Namsegata. Gata er smal og parkering på begge sider medfører at det er nesten uframkommelig i gata. For å bedre trafikkavviklingen i gata foreslås at det kan parkeres kun på høyre side av gata fra Klingaveien og inn til Abel Meyers gate. Det søkes om nytt skiltvedtak til politiet og endringen gjennomføres fra hvis politiet ikke har innvendinger mot denne endringen. Vurdering Prisendringen vil være riktig for å kompensere for ordinær lønn-/prisvekst for de to siste årene samt markedstilpasse prisene i Namsos sammenlignet med andre byer i Trøndelag. En pris på kr 12,- pr. time er fortsatt rimelig sammenlignet med andre byer som har innført parkeringsavgift. Det er viktig at prisene ligger på et forholdsvis lavt nivå slik at Namsos fortsatt er en attraktiv by mht handel i regionen. De øvrige forslagene til mindre endringer i eksiterende parkeringsordning vil ikke endre inntektsgrunnlaget til kommunen. Dette er for å få en gjennomgående regulering og enklere håndtering av parkeringsordningen i Namsos. Kommunen må ha gode løsninger for korttidsparkering for understøttelse av sentrumsfunksjonen. Herunder: korttidsparkering for kunder til næringslivet, private og offentlig service i den eksisterende sentrumsfunksjonen vare- og serviceleveranser beboere i den sentrumsnære bebyggelsen Videre må grupper med særskilte behov tilgodeses, i dette tilfellet primært personer med parkeringstillatelse for forflytningshemmede. I følge erfaringer/observasjoner er tilgjengeligheten til parkeringsplasser i sentrum tilfredsstillende. Hvis trafikantene søker etter parkering litt utenfor hovedgaten(havnegata) vil det være plasser tilgjengelig. Det er kort avstand til rimelige langtidsplasser ca. 100m fra sentrum. Erfaringene med nåværende parkeringsordning kan kort oppsummeres som følger: Tilgjengelighet Tilgjengeligheten vurderes som akseptabel unntatt avgiftsparkeringen på sykehusområdet i perioder på døgnet. Observasjoner tilsier at det er tilgang på ledige parkeringsplasser i sentrum store deler av dagen. Rulleringen av parkeringsplassene er bedre nå enn tidligere. Framkommelighet Vurderes som tilfredsstillende unntatt rundt Namsos Storsenter deler av døgnet. Betydelig bedring etter utbyggingen på Vestre Havn og opparbeidelse av nye parkeringsareal i dette området. Trafikksikkerhet/miljø

36 Vurderes å være ivaretatt i sentrum på en forsvarlig måte. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige konsekvenser.

37

38 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kommunale eiendomsavgifter 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 75/ Namsos formannskap 99/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på følgende endringer i de kommunale eiendomsavgiftene for Vann/avløp, nye priser pr Priser ekskl. mva Priser inkl. mva Vannavgift pr. m3 9,85 12,31 Nettleie vann pr. abonnement 1.415, ,75 Avløpsavgift pr. m3 14,95 18,69 Nettleie avløp pr. abonnement 2.312, ,00 2. Renovasjon, nye priser pr Abonnementstype Priser ekskl. mva Priser inkl. mva Abonnement 100 l, henting hver 3. uke 3.710, ,50 Abonnement 240 l, henting hver 3. uke 3.917, ,25 Abonnement 360 l, henting hver 3. uke 4.331, ,75 Abonnement med heimekompostering/240 l 3.710, ,50 Hytterenovasjon 775,- 968,75 Hytterenovasjon med reduksjon 568,- 710,00 Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20m fra godkjent veg Tillegg Tillegg Inkl. mva. Ekskl. mva Plassering av stativ/beholder mellom m 300,- 375,- Plassering av stativ/beholder mellom m 400,- 500,- Plassering av stativ/beholder mellom m 600,- 750,- Plassering av stativ/beholder over 60 m 900, ,-

39 3. Tømming slamavskillere, ny pris pr Tømming og etterbehandling kr 1.800,- eks. mva. pr. slamavskiller. Pris inkl. mva. kr 2.250,-. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

40 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommunale eiendomsavgifter 2015 Saksopplysninger Priser vann/avløp Namsos kommune avsluttet en selvkostperiode på 4 år i 2013 ifbm siste årsoppgjøret. Neste 4- årige selvkostperiode blir Selvkostregnskapene innenfor vann, avløp, renovasjon og slam kan avsluttes med overskudd/underskudd pr. år og resultatene føres mot kommunens bundne fond hvis de avsluttes med overskudd og underskudd skal tilsvarende dekkes av de bundne fondene for perioden. Pr var status som følger mht. akkumulert resultat og bundne fond: Selvkost pr Avsetning(+)/bruk av (-) Selvkost pr Over- /underskudd Vann 0, , ,- Overskudd Avløp , , ,- Overskudd Slam 0, , ,- Overskudd Renovasjon 0, , ,- Overskudd Overskudd på selvkostområdene vann, avløp, slam og renovasjon pr er avsatt til bundet driftsfond for bruk i påfølgende selvkostperiode( ). Stor andel av driftskostnadene innenfor selvkostområdet vann/avløp er kalkulatoriske avskrivninger og finanskostnader. Det skyldes at Namsos kommune over tid har gjennomført store investeringer i forbindelse med utbyggingen av vannbehandlingsanlegg, ledningsnett både for vann og avløp samt renseanlegg. Investeringer innenfor selvkostområdet vann/avløp vil være en pågående prosess. Hovedplan for vann og avløp vil være retningsgivende for de prioriteringer som bydrift gjør. Hovedplan vann/avløp skal revideres i 2014/-15 og legges fram til ny politisk behandling våren De største investeringene som er gjennomført i 2014 ferdigstillelse ny dam i Tavlåa, i tillegg er det gjennomført flere større prosjekter ifbm. sanering/ fornying av vann-/avløpsnettet i kommunen. Gebyrene som kommunen fakturerer abonnentene vil være påvirket av den generelle lønns- /prisveksten i samfunnet. I tillegg vil renteutviklingen og avskrivningene på anleggsaktiva i stor grad påvirke gebyrnivået. Det forventes en generell lønns-/prisvekst på 3,0% i kommunal sektor i I tillegg må vi ta hensyn til økte avskrivninger og finanskostnader som ligger til grunn for de investeringene som kommunen gjør til enhver tid. For å kompensere for økte kostnader må gebyrene økes med 3,0% innenfor selvkostområdet vann og avløp i 2015.

41 Nye priser 2015 (priser i kroner og eks.kl.mva.) Vannavgift pr. m3 9,55 9,85 Nettleie vann 1.373, ,00 Avløpsavgift pr. m3 14,50 14,95 Nettleie avløp 2.245, ,00 Utviklingen over tid har vært som følger for en enebolig på 150m 2 for vannog avløpsgebyrene: (beløp i kroner og ekskl. mva.) Bolig 150m Vann Avløp Prisene for er basert på en prognose med en årlig vekst på 3,0%. Priser renovasjon I budsjettet for 2015 legger MNA til grunn en generell prisstigning på 3,5% på MNA s priser til kommunene. Pris pr. abonnement som MNA fakturerer Namsos kommune, viderefaktureres med et påslag på kr 100,- pr. abonnement som skal dekke våre kostnader med fakturering av gebyrene, vedlikehold av kunderegister/matrikkel, abonnementsoppfølging osv. Tilsvarende for hytteabonnement er kr 50,-. Nye priser for 2015 blir som følger: Abonnementstype inkl. mva ekskl. mva Abonnement 100 l, henting hver 3. uke 3.710, ,50 Abonnement 240 l, henting hver 3. uke, standardabonnement 3.917, ,25 Abonnement 360 l, henting hver 3. uke 4.331, ,75 Abonnement med heimekompostering/240 l 3.710, ,50 Hytterenovasjon 775,- 968,75 Hytterenovasjon med reduksjon 568,- 710,00 Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20m fra godkjent veg Tillegg Tillegg Inkl. mva. Ekskl. mva Plassering av stativ/beholder mellom m 300,- 375,- Plassering av stativ/beholder mellom m 400,- 500,- Plassering av stativ/beholder mellom m 600,- 750,- Plassering av stativ/beholder over 60 m 900, ,- Prisutvikling over tid for standard beholdere: (priser ekskl.mva.) l beholder l beholder l beholder Prisene for er basert på en prognose med en årlig vekst på 3%.

42 Pris slamtømming I kontrakten med Namdal Tankrens AS for innsamling og behandling av slam er prisene differensiert mellom septiktanker fra 0-5 m 3 og over 5 m 3. Namsos kommune har ca. 900 septikktanker som tømmes hvert år hos abonnentene. Det er kun et mindre antall abonnenter som har septikktank over 5 m3. Namsos kommune har derfor valgt å ha ens pris på tømming av septikktanker/slamavskillere. Det ble skrevet ny kontrakt i 2012 for perioden til med opsjon for kommunen med forlengelse på 1+1 år. Ny kontrakt ga en vesentlig prisøkning i forhold til den gamle kontrakten på tømming og behandling av slam fra septikktanker/ kommunale slamavskillere. I Namsos kommune er prisen i 2014 kr 1.750,- ekskl. mva. for tømming av en septiktank. Det foreslås at prisen for 2015 økes tilsvarende en forventet lønns-/prisvekst på 3%. Ny pris blir kr 1.800,- eks. mva. i Prisen er fortsatt lav sammenlignet med abonnenter som er koblet til det kommunale avløpsnettet. Vurdering Namsos kommune har generelt en god infrastruktur både innen vannforsyning og innsamling/behandling av avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er bygd ut over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne må forbedres. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende anlegg samt investeringer som sikrer en god framtidig infrastruktur og ivaretar lovpålagte krav mht. god og sikker vannforsyning og riktig behandling av avløp. Prisutvikling innen renovasjon og tømming av septiktanker/slamavskillere avhenger av prisutviklingen hos våre leverandører som er henholdsvis MNA og Namdal Tankrens AS. Miljømessig vurdering De miljømessige vurderingene er ivaretatt innenfor alle områdene som er beskrevet ovenfor.

43 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg Gebyrregulativ etter Matrikkelloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 76/ Namsos formannskap 100/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Gebyrregulativet for 2015 jfr. vedlegg 1, i henhold til Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og etter lov om eierseksjoner, godkjennes. Hjemmel for vedtaket er: Matrikkelloven 32 Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

44 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Gebyrregulativ plan-, byggedelingssaker 2015 S Gebyrregulativ etter Matrikkelloven Vedlegg 1 Forslag til gebyrregulativ etter Matrikkelloven Gebyrregulativ etter Matrikkelloven Saksopplysninger Matrikkelloven 32 hjemler adgang til å ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferdige av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det er ikke adgang til å ta høyere gebyr enn det som er nødvendig for å dekke nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Vurdering/redegjørelse: Oppmålingsavdelingen skal i utgangspunktet være selvfinansiert gjennom gebyrer, ut fra et selvkostprinsipp. Dette klarer en imidlertid ikke å oppnå, da avdelingen i tillegg har ansvar for kartverket og drift av kartsystemene for hele fagområdet samt veiledningsansvar etter forvaltningsloven. Det påhviler avdelingen andre oppgaver som ikke er fakturerbare. Det er pr. d.d. 1,7 årsverk ved avdelingen som er tilknyttet disse ansvarsområdene. Det foreslås en økning av timepris fra kr 800,- til kr 850,-. Timeprisen danner grunnlag for utfakturering i den enkelte sakstype. En timepris på kr 850,- beregnes etter utgifter delt på antall timer en antar hver saksbehandler bruker på fakturerbart arbeid. Satsene for de enkelte sakstyper er justert opp i forhold til ny timepris. Gebyret kan ikke overstige kommunens nødvendige utgifter på området. Gebyrregulativet bygger derfor på en beregning av gjennomsnittlig tidsforbruk pr. sakstype så langt dette lar seg gjøre. Det er foretatt noen små endringer og korrigeringer i forhold til fjorårets regulativ, men stort sett består endringene i justering av gebyrsatsene slik at disse tilsvarer den nye beregnede timeprisen. Endringer utover justering i forhold til oppjustering i forhold til ny timepris er: Tekst under pkt i gebyrregulativet for 2014 er feilplassert og flyttes til riktig plass under pkt Gebyr jfr. pkt. 1.2 oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning økes/endres. Gebyrsatser for 2014 anses som urimelig. Denne forretningstypen etablerer en matrikkelenhet uten markarbeid og utføres som en kontorforretning som faktureres som et tilleggsgebyr for å dekke ekstrakostnader tilknyttet registreringen. Oppmålingsforretningen skal fullføres innen 3 år og det skal da gis fullt gebyr etter pkt Gebyr under pkt Ommatrikulering av matrikkelenhet uten markarbeid reduseres fra 3.200,- til 2.500,- Begrunnelsen for dette er at ommatrikulering uten oppmåling/markarbeid

45 utføres som en kontorforretning og erfaringstallene viser et tidsforbruk pr. sak som tilsier en lavere sats. Gebyr under pkt Ommatrikulering av matrikkelenhet med markarbeid endres til med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt Denne var tidligere en fast sats (50% av pkt. 1.1). Erfaringene viser en stor variasjon av arbeidsmengde pr. forretning. Denne variasjonen er det tatt høyde for i pkt Det settes derfor en gebyrsats som uten markarbeid + etter satsene under pkt Tillegg under pkt. 1.7 Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid Satsene i pkt. 1.8 utstedelse av matrikkelbrev reduseres i henhold til maksimalsatsene som reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Satsene for 2014 har vært noe høyere enn det som Statens kartverk har fastsatt. Dette er imidlertid en tjeneste som kommunen hittil ikke praktisert gebyr for, slik at dette ikke har hatt noen betydning for de som har benyttet tjenesten tidligere. Fra 2015 vil gebyret bli praktisert jfr. de reviderte satser.

46 VEDTATT AV KOMMUNESTYRE I NAMSOS DEN... Gebyr etter matrikkelloven for Namsos kommune i 2015 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra Det nye regelverket stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger (tidsfrister) og føringer av matrikkelen. Det blir blant annet satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av saker, og i tillegg strengere krav til dokumentasjon av det som skal føres inn i matrikkelen. Det innføres også nye sakstyper, bl.a. anleggseiendom (eksempelvis tunell eller garasjeanlegg i undergrunn), registrering av eksisterende jordsameie, arealoverføring, registrere privat avtale (dokumenterer grenseforløp), samt at kommunen kan fastsette at to eller flere enheter er en samlet fast eiendom. Kommunen er ansvarlig for at sakene blir utført iht. regelverket, og det stilles krav til faglig kompetanse. Matrikkelloven krever at alle kommuner vedtar et nytt gebyrregulativ i tråd med loven. Gebyrene etter delingsloven bortfaller samtidig. Namsos kommune har ved utformingen av det nye gebyrregulativet tatt utgangspunkt i en standard gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Utformingen av standardmalen er avklart med Kommunenes Sentralforbund (KS). Gebyrene etter matrikkelloven skal beregnes etter selvkost, slik tilfellet også var for gebyrene etter delingsloven. For Namsos kommune har det derfor vært naturlig å ta utgangspunkt i de gebyrsatsene kommunen hadde i henhold til delingsloven. Oppgavene etter den nye loven vil imidlertid være mer tid- og kostnadskrevende. Dette jamfør brev av fra Statens Kartverk. Statens Kartverk mener derfor at satsene bør økes mer enn vanlig indeksregulering. Dette ble det tatt høyde for i gebyrsatsene for Spesielt om vintertid: I følge matrikkelforskriften 18 er maksimal behandlingstid for kommunen satt til 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret avkortes med en tredjedel ( 18, 4. ledd). Iht. 18, 3. ledd kan kommunestyret i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Vintertid må derfor spesifiseres i gebyrregulativet, og ut fra naturgitte forhold er vintertiden satt til desember, januar og februar for Namsos kommune. Dette er også tatt inn i pkt. 1.9 i gebyrregulativet.

47 1 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2015 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Opprette punktfeste kr Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80% av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr i henhold til pkt ved fullført forretning Tilleggsgebyr etablering kr Ommatrikulering av matrikkelenhet Gebyr i henhold til pkt kr Med markarbeid, betales i tillegg etter satser jfr. pkt 1.6

48 1.2.2 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr volum fra m³ kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr areal fra m² kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på. kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 750

49 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 650 Billigste alternativ for rekvirent velges. Gebyr for eventuelt markarbeid fastsettes i tillegg etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namsos kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. desember til 1. mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr

50 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris settes til kr 850 pr påbegynt time. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis.

51 Gebyr etter matrikkelloven for Namsos kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra Det nye regelverket stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger (tidsfrister) og føringer av matrikkelen. Det blir blant annet satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av saker, og i tillegg strengere krav til dokumentasjon av det som skal føres inn i matrikkelen. Det innføres også nye sakstyper, bl.a. anleggseiendom (eksempelvis tunell eller garasjeanlegg i undergrunn), registrering av eksisterende jordsameie, arealoverføring, registrere privat avtale (dokumenterer grenseforløp), samt at kommunen kan fastsette at to eller flere enheter er en samlet fast eiendom. Kommunen er ansvarlig for at sakene blir utført iht. regelverket, og det stilles krav til faglig kompetanse. Matrikkelloven krever at alle kommuner vedtar et nytt gebyrregulativ i tråd med loven. Gebyrene etter delingsloven bortfaller samtidig. Namsos kommune har ved utformingen av det nye gebyrregulativet tatt utgangspunkt i en standard gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Utformingen av standardmalen er avklart med Kommunenes Sentralforbund (KS). Gebyrene etter matrikkelloven skal beregnes etter selvkost, slik tilfellet også var for gebyrene etter delingsloven. For Namsos kommune har det derfor vært naturlig å ta utgangspunkt i de gebyrsatsene kommunen hadde i henhold til delingsloven. Oppgavene etter den nye loven vil imidlertid være mer tid- og kostnadskrevende. Dette jamfør brev av fra Statens Kartverk. Statens Kartverk mener derfor at satsene bør økes mer enn vanlig indeksregulering. Dette er det tatt høyde for i gebyrsatsene for Spesielt om vintertid: I følge matrikkelforskriften 18 er maksimal behandlingstid for kommunen satt til 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret avkortes med en tredjedel ( 18, 4. ledd). Iht. 18, 3. ledd kan kommunestyret i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Vintertid må derfor spesifiseres i gebyrregulativet, og ut fra naturgitte forhold er vintertiden satt til desember, januar og februar for Namsos kommune. Dette er også tatt inn i pkt. 1.9 i gebyrregulativet.

52 1 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2014 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Fradeling av punktfeste kr Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80% av ovenstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning etter søknad jfr 25 i matrikkelforskriften, faktureres kr 3 100,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning når denne avholdes, jfr pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Halvt gebyr i forhold til pkt 1.1. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Ommatrikulering av matrikkelenhet Uten markarbeid kr Med markarbeid betales med 50% av satsene etter pkt 1.1.1

53 1.2.2 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr volum fra m³ kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr areal fra m² kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på. kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 2 100

54 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 600 Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 200,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 400,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriften 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriften 18, 3. ledd. Namsos kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. desember til 1. mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr

55 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris settes til kr 800 pr påbegynt time. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis.

56 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg Gebyrregulativ plan-, bygge- og delingssaker 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 77/ Namsos formannskap 101/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Gebyrer, jfr. vedlegg 1, for plan-, bygge- og delingssaker for 2015 i henhold til plan- og bygningsloven 33-1, godkjennes. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 33-1 Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

57 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Gebyrregulativ plan-, byggedelingssaker 2015 S Gebyrregulativ etter Matrikkelloven Vedlegg 1 Forslag til Gebyrregulativ plan-, byggedelingssaker Gebyrregulativ plan-, bygge- og delingssaker 2014 Saksopplysninger Det følger av plan- og bygningsloven 33-1 at kommunen ved kommunestyret selv kan fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeider som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag, tilsyn, ulovlighetsoppfølging mv. Det følger av bestemmelsen at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige utgifter på sektoren. Gebyrene skal med andre ord i størst mulig grad gjenspeile selvkost. Vurdering Plan- og byggesaksavdelingen kan ikke være 100 % selvfinansiert. Mange av oppgavene er det ikke adgang til å gebyrlegge. Det er blant annet ikke anledning til å ta gebyr for veiledning. Dette er en plikt som påhviler avdelingen som forvaltningsorgan, jfr. fvl. 11. Veiledningsplikten omfatter både intern og ekstern veiledning. Videre er det ikke anledning til å ta gebyr for klagebehandling. Det medgår også noe tid til ulovlighetsoppfølging, herunder tilskrive tiltakshaver med opplysning om adgang til å søke om ettergodkjenning. For øvrig medgår tid til møtevirksomhet, intern opplæring nyansatte, befaring og kursing av saksbehandlere. Det er pr. d.d. 6,3 årsverk ved avdelingen som er tilknyttet disse ansvarsområdene. Det foreslås en økning av timeprisen fra kr 700,- til 750,-. Timeprisen danner grunnlag for utfakturering i den enkelte sakstype. En timesats på kr 750,- beregnes etter utgifter delt på antall timer en antar hver saksbehandler bruker på fakturerbart arbeid. Satsene for de enkelte sakstyper er justert opp i forhold til ny timepris. Utfordringen i 2015 og framover ligger i bl.a. å øke selvfinansieringsgraden/effektiviteten samtidig som kvalitetskravene og servicen til innbyggerne ikke svekkes, men heller forbedres. Det kreves stadig økt fokus på tilsyn og ulovlighetsoppfølging, noe som er tidkrevende arbeidsoppgaver. Gebyr for tilsyn omfattes av det ordinære byggesaksgebyret. Økt grad av tilsyn betyr lengre saksbehandlingstid i den enkelte sak. Gebyr for behandling av søknader etter plan- og bygningsloven kan ikke overstige kommunens nødvendige utgifter på området. Gebyrregulativet bygger derfor på en beregning av gjennomsnittlig tidsforbruk pr sakstype så langt dette lar seg gjøre. Det er foretatt noen endringer fra fjorårets regulativ, men stort sett består endringene i justering av gebyrsatsene slik at disse tilsvarer den nye beregnede timeprisen. Endringer utover justering i forhold til oppjustering i forhold til ny timespris er:

58 - Tilføyelser i pkt. 11 d) Hvis endringen krever at planen må annonseres kommer kommunens faktiske utgifter til annonsering i tillegg. - Nytt pkt. 11g) Plan og bygningslovens ledd angir: Er bygge og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter 12-11, ikke satt i gang senest 5 år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaver kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen.... Nytt punkt 11g) gir kommunen anledning til å ta betalt for nytt planvedtak etter medgått tid med en timepris, for 2015, på kr 750,-. - Nytt punkt 16) For saker som avsluttes uten sluttbehandling p.g.a. manglende tilbakemelding fra ansvarlig søker/tiltakshaver betales gebyr jfr. medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,- Byggesaksavdelingen har søknader som må avsluttes uten sluttbehandling på grunn av manglende dokumenter/tilbakemelding i saken. Arbeidet med innregistrering, brev om mangler mv. er allerede utført selv om saken ikke kommer til sluttbehandling.

59 Gebyr for plan, bygge-, delingssaker for 2015 Vedtatt i kommunestyre den NAMSOS KOMMUNE GEBYRER FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2015 Namsoskommune etter plan - og bygningslovens 33-1 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling +merkantile funksjoner + evt. tilsyn i saken + utstedelse av ferdigattest + behandling av avfallsplan Bruksareal(BRA) = Som fastlagt i NS3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to- trinnsbehandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelse betales kr ,- for hver ut over 1. 1a) For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på kr ,-. pr. ekstra leilighet/ boenhet. Bileiligheter over 60m2 betales etter punkt 2. For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr i h.h.t. regulativets pkt. 4 a. 1b) For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på kr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. 2) For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 3) For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 4a) For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl Bruksareal m2 Kr

60 Over 800m2 betales tillegg på kr 1250 per 100m2 4b) For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver jfr pbl 20-2 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.750,- 4c) Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, kr. 750,- pr. time. 4d) Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, kr. 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. 4e) For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a. 4f) For enkle lagerbygg betales halvt gebyr etter pkt.4a. 5a) For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-1, og 20-2, som ikke kan beregnes Etter målt areal, betales et gebyr på kr ,- Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, småflytebrygger (inntil 3 plasser), mindre terrenginngrep, riving av bygning og støttemurer. 5b) Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større Terrenginngrep som massetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn 3 plasser) og lignende betales et gebyr på kr ,- Samme satser gjelder for sanering av ledningsanlegg. 6a) For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. små Fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering av ildsted, skilt/reklame, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10m2 og lignende. 6b) For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. større fasadeendringer, nye altaner over 10 m2, og utvendige ombygginger og lignende. 6c) For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett Og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på kr ,- inkl. alle nødv. ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse 7a) Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på kr 1.500,-.

61 Dispensasjoner 8a) For søknad som krever dispensasjon etter Plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 6.000,- i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse betales et gebyr på kr 3.000,-. For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på kr 1.500,-. 8b) Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser som nevnt i pkt 8a 8c) Dispensasjonssøknad som blir trukket før sluttbehandling betales etter medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,- Ansvarsretter 9) For lokal godkjenning av foretak etter Plan og bygningsloven betales et gebyr på kr ,- (Førstegangs godkjenning når foretaket ikke har sentral godkjenning i omsøkte funksjoner) Dersom foretak har sentral godkjenning for hele ansvarsområde betales kr 500,-. Foretak som tidligere har fått lokal godkjenning betaler for ny godkjenning kr ,-, Forutsatt samme faglige leder. Dette gjelder også for personliggodkjenning. Ved godkjenning av ny faglig leder betales i tillegg kr. 750,- Delingssaker 10a) For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på kr 2.250,-. For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på kr ,- 10b) For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et gebyr på kr 2625,-, i tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr pkt c) For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på kr ,-. Reguleringsplaner 11) Behandling av forslag til private reguleringsplaner, områderegulering og planer for detaljregulering: Gebyr for behandling betales etter planens størrelse, og med varierende satser for forskjellige arealbruksformål. Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr.

62 a) Byggeområder boliger, pbl nr. 1 Inntil 3 enheter kr ,- For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- Fra 4 til 10enheterbetales kr 4250,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 Tillegg pr. enhet over 10 kr 750,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte b) Byggeområder fritidsbebyggelse, Pbl nr. 1: Inntil 3 enheter.kr ,- For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- Fra 4 til 10 enheter betales kr 4.250,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 Tillegg pr. enhet over 10 kr 750,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte c) Andreformål, Pbl nr. 1-6: Inntil 10da..kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10 da over10.kr ,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte d) For mindre endring i reguleringsplan jfr pbl betales et gebyr på kr ,-. Hvis endringen innebærer annonsering kommer kommunens utgifter til slik annonsering i tillegg til gebyret. e) Ved forespørsel om forhåndsuttalelse fra planutvalget, Pbl 12-8, betales et gebyr på kr ,-. f) Privat reguleringsforslag som blir stoppet/avvist ved første gangs behandling betales med gebyr kr ,-. g) Forlengelse av planvedtak jfr i pbl. 5. ledd betales etter medgått tid med en timepris på kr 750,- pr. time. Stanser planbehandlingen før 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, refunderes 50% av respektive gebyr. Stanser planbehandlingen etter behandling i kommunestyret, refunderes 20% av respektive gebyr. I tillegg til disse gebyrene kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis Fylkeskonservatoren dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 12) For behandling av Generell utredningskrav etter Pbl 4-1, 4-2, 4-3, jfr. Forskrift om Konsekvensutredninger av betales gebyr på kr ,- Tilsyn 13) Tilsyn/avviksbehandling betales med kr ,- pr avvik.

63 14) Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske Beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det Kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Generelle bestemmelser 15) For behandling av søknader/melding som fremmes etter pålegg fra byggesak -og oppmålingsavdelingen/eller arbeid som er oppstartet uten tillatelse- beregnes ordinært gebyr. Merarbeid ut over ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 750,-. Overtredelsesgebyr jfr. Plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle. 16) For saker som avsluttes uten sluttbehandling p.g.a. manglende tilbakemelding fra ansvarlig søker/tiltakshaver betales gebyr jfr. medgått tid med kr 750,- pr. time. Minimum kr 1.500,-. 17) For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter medgått tid, kr 750 pr time 18) Alle gebyrer skal betales til kommune kassen etter regningsoppgave fra byggesaks- og Oppmålingsavdelingen. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 19) Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. Datert

64 Gebyr for plan, bygge-, delingssaker for 2014 Revidert jfr. Kommunestyrets vedtak i møte den NAMSOSKOMMUNE GEBYRER FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2014 Namsoskommune etter plan - og bygningslovens 33-1 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling +merkantile funksjoner + evt.byggeplasstilsyn + utstedelseav ferdigattest + behandlingav avfallsplan Bruksareal(BRA) = Somfastlagti NS3940 Hovedplan = Etasjemedstørstbruksareal. Trinnvis behandling For to- trinnsbehandling (rammetillatelse/igangsettingstillatelse) betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelse betales kr. 3500,- for hver ut over 1. 1a) For eneboliger betales et byggesaksgebyr påkr ,- Det gjelder samme sats for hovedombygging. For eneboligermedbileilighet betaleset tillegg påkr. 4200,-. pr. ekstraleilighet/ boenhet.bileiligheterover60m2betalesetterpunkt2. For frittståendegarasjei tilknytning til boligbyggbetalesi tillegg gebyr i h.h.t. regulativetspkt. 4 a. 1b) Forfritidsboliger/hytter betaleset byggesaksgebyr påkr ,-. Det gjelder samme sats for hovedombygging. 2) Fortomannsboligerog rekkehus/kjedehusmedinntil 5 leiligheterbetaleset byggesaksgebyr påkr. 9100,- pr. boenhet. 3) Forrekkehus/kjedehusmedmerenn5 leiligheter,samtboligblokkerbetaleset byggesaksgebyr påkr. 7000,- pr. boenhet. 4a) For alleandrebyggetiltaksomkreverbyggetillatelseetterpbl Bruksareal m2 Kr

65 Over 800m2 betales tillegg på kr 1200 per 100m2 4b) For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås avtiltakshaver jfrpbl 20-2 beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3500,- 4c) Endringav tillatelsesomkreverny behandlingbetalesettermedgåtttid, kr. 700,- pr. time. 4d) Hvis søknadblir trukketetterat saksbehandlingharstartetbetalesettermedgåtttid, kr.700,- pr. time. Minimum kr 1400,- 4e) For bruksendringbetaleshalvt gebyr etterpkt. 4a. 4f) Forenklelagerbygg betaleshalvt gebyr etterpkt.4a. 5a) For behandlingav enklebyggesakeretterpbl 20-1, og 20-2, somikke kanberegnes Ettermålt areal,betaleset gebyr påkr. 3500,- Dettegjelderf.eks.tekniskeinstallasjoner,småflytebrygger(inntil 3 plasser),mindreterrenginngrep, riving av bygningog støttemurer. 5b) Andrekonstruksjonereller anleggsomledningsanleggi luft eller grunn,større Terrenginngrepsommassetak/veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg (fler enn 3 plasser) og lignendebetalesetgebyr påkr. 7700,- Samme satser gjelder for sanering av ledningsanlegg. 6a) For særligenklebyggetiltakberegnesetgebyr påkr. 2100,-. Dettegjelderf.eks.små Fasadeendringer somskifte av vinduerogkledning,rehabiliteringav pipe,montering av ildsted,skilt/reklame, utvidelseav eksisterendeterrassermedinntil 10m2oglignende. 6b) For enklebyggetiltakberegnesetgebyr påkr. 2800,-.Dettegjelderf.eks.størrefasadeendringer, nye altaner over 10 m2,og utvendigeombyggingerog lignende. 6c) For enklevann- og avløpsanleggsomfor eksempelny dreneringtilkoblet offentlig nett Ogstikkledningerpåegentomt, betaleset gebyr påkr. 1400,- inkl. allenødv. ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse 7a) Vedsøknadommidlertidig brukstillatelsebetalesetgebyr påkr 1400,-.

66 Dispensasjoner 8a) For søknadsomkreverdispensasjonetterplan- ogbygningslovenbetaleset gebyr på kr.5600,- i tillegg til vanlig gebyr påtiltaket. For behandlingavdispensasjonsomikke oversendes sektormyndighetenetil uttalelse betales et gebyr påkr 2800,-. For dispensasjonfra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter somereldreenn15år fra stadfestelseogsakenikke oversendes sektormyndighetenetil uttalelse,betaleset gebyr påkr 1400,-. 8b) Dispensasjonssøknader somblir avslåttskalbetalesettersamme satser som nevnt i pkt 8a 8c) Dispensasjonssøknad somblir trukketfør behandlingbetalesettermedgåtttid medkr 700,- pr. time. Minimum kr 1400,- Ansvarsretter 9) For lokal godkjenningavforetaketterplanog bygningslovenbetaleset gebyr påkr. 3500,- (Førstegangsgodkjenningnårforetaketikke harsentral godkjenningi omsøktefunksjoner) Dersomforetakharsentralgodkjenningfor heleansvarsområdebetaleskr 500,-. Foretaksomtidligereharfått lokal godkjenningbetalerfor ny godkjenningkr ,-, Forutsattsammefagligeleder.Dettegjelderogsåfor personliggodkjenning. Vedgodkjenningav ny faglig lederbetalesi tillegg kr. 700,- Delingssaker 10a) For behandling av delingssakeretterpbl 20-1 i trådmedplanbetalesetgebyr påkr 2100,-. For fradelingtil uendrabruk utenforregulertområde,betalesetgebyr påkr. 2100,- 10b) For behandlingav delingssakeretterpbl somikke er i trådmedplanbetaleset gebyr påkr 2450,-, i tillegg kommerbehandlingsgebyr for dispensasjonjfr pkt c) For behandlingavdelingssakeretterpbl i forbindelsemedfradelingav eksisterendefestetomtutenendringi målebrev,betalesgebyr påkr. 1400,- Reguleringsplaner 11) Behandlingav forslagtil privatereguleringsplaner, områdereguleringog planerfor detaljregulering: Gebyr for behandlingbetalesetterplanensstørrelse,ogmedvarierendesatserfor forskjelligearealbruksformål. Arealersomtasmedi planforslagetetterønskefra kommunen,belastesikke med gebyr.

67 a) Byggeområderboliger,pbl nr. 1 Inntil 3 enheterkr ,- For vesentligendringav plan inntil 3 enheterbetaleskr ,- Fra4 til 10enheterbetales kr 4000,- pr. enhettil ogmedenhetnr. 10 Tillegg pr. enhetover10kr 700,- For vesentligendringav planberegnesettersammemåte b) Byggeområderfritidsbebyggelse,Pbl nr. 1: Inntil 3 enheter.kr ,- For vesentligendringav planinntil 3 enheterbetaleskr ,- Fra4 til 10 enheterbetaleskr 4000,- pr. enhettil ogmedenhetnr. 10 Tillegg pr. enhetover10kr 700,- For vesentligendringav planberegnesettersammemåte c) Andreformål, Pbl nr. 1-6: Inntil 10da..Kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10daover10.Kr. 4000,- For vesentligendringav planberegnesettersammemåte d) For mindreendringi reguleringsplanjfrpbl betaleset gebyr påkr ,- e) Vedforespørselomforhåndsuttalelsefra planutvalget,pbl 12-8, betaleset gebyr påkr ,-. f) Privatreguleringsforslagsom blir stoppet/avvist vedførste gangs behandling betalesmedgebyr kr ,-. Stanserplanbehandlingenfør 2. gangsbehandlingi detfasteutvalgfor plansaker, refunderes50%av respektive gebyr. Stanserplanbehandlingenetterbehandlingi kommunestyret,refunderes20%av respektivegebyr. I tillegg til dissegebyrenekommerkostnadertil behandlingi organerutenfor kommunen,eksempelvisfylkeskonservatorendersomdennefinnerdetnødvendig medbefaring/utgraving 12) For behandlingav Generellutredningskrav etterpbl 4-1, 4-2, 4-3, jfr. Forskriftom Konsekvensutredningerav betalesgebyr påkr ,- Tilsyn 13) Tilsyn/avviksbehandlingbetalesmedkr ,- pr avvik. 14) Byggesaksavdelingen kanengasjeresærskiltkontrollørtil kontroll av statiske Beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanleggog tilfluktsrom. For slik kontroll kandet Krevesgebyr tilsvarendemedgåtteutgifter.

68 Generelle bestemmelser 15) For behandlingavsøknader/meldingsomfremmesetterpåleggfra byggesak-og oppmålingsavdelingen/eller arbeidsomer oppstartetutentillatelse- beregnesordinært gebyr. Merarbeidutoverordinærsaksbehandlingbetalesettermedgåtttid etteren timesatspåkr. 700,-. Overtredelsesgebyr jfr. Planog bygningslovens 32-8 vurderesi hvertenkelttilfelle. 16) For tiltak som ikke omfattes av noen av de ovenfor nevnte punkter, betales etter medgått tid, kr 700 pr time 17) Alle gebyrer skalbetalestil kommunekassenetterregningsoppgavefra byggesaks- og Oppmålingsavdelingen. Betalingskjeretterdetregulativog desatsersomgjelderpådet tidspunktfullstendigsøknadforeligger. 18) Nårspesielleforhold tilsier det,kanregulativetfravikesav byggesak-, kart- og oppmålingsavdelingen. Datert31. Oktober2013 Revidert jfr. kommunestyretsvedtak i møteden

69 Namsos kommune Namsos brann- og redningsvesen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torkel Bakke Saksframlegg Feie- og tilsynsavgift for 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 78/ Namsos formannskap 102/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Følgende betalingssatser gjelder i 2015 for feiing og tilsyn: Tjeneste For feiing som utføres 1 eller 2 ganger (etter behov) i den ordinære runden, og/eller tilsyn hvert fjerde år, betales: Loddpipe gjennom 1 og 2 etasjer og/eller tilsyn 495,- Loddpipe gjennom 3 etasjer og/eller tilsyn 572,- For feiing av større piper og anbringer og feiing av ovner og fyrkjeler, betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 670,- For feiing utover to ganger og for fjerning av beksot, 670,- betales det etter medgått tid etter en timesats på kr. For røykgassmåling og justering av fyrkjel, betales det per. Stk. kr. 747,- Prisene i tabellen er eks. mva. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift

70

71 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Feieavgift 2015 Saksopplysninger FEIERAVGIFT 2015 Den kommunale feiertjenesten finansieres av kommunale avgifter. Tjenestene omfatter behovsprøvd feiing (ikke sjeldnere enn hvert 4. år), tilsyn i bolig og ulike informasjons- og veiledningstiltak. Brannforebyggende veiledningstiltak vil øke i årene framover. Utkast til ny forebyggendeforskrift viser at veiledningsaktiviteten ønskes økt for og bedre brannsikkerheten til brukere av boligenheter. Namsos kommune har gode tjenester på dette området. De siste årene har man måtte hente inn underskudd. Akkumulert underskudd i regnskapet ved inngangen av 2014 var på kroner. Det er nedbetalt i sin helhet i 2014.(Se tabell.) Tjenestene skal leveres til selvkost. Tabell som viser økonomisk status på bundet driftsfond : Årets resultat Akkumulert resultat Forventet pris pr. abonnement Tall i tusen og negativt tall er merforbruk. Pris ekskl. mva. Grunnlaget for forslaget til prisøkning er, generell pris- og lønnsøkning i samfunnet (kommunal deflator) og økte husleiekostnader. Det foreslås en økning fra 480 til 495 i avgift i Opptrappingsplanen viser overskudd i utgangen av Med fokus på utgiftsreduksjoner og effektivisering er det målet allerede nådd, med balanse nå i Vi er nå kommet opp på et avgiftsnivå som er lik feieavgift til kommuner vi kan sammenligne oss med og litt under landsgjennomsnittet. Antall abonnenter er 4576 stk. Avgiften i 2014 i noen kommuner i Nord-Trøndelag: Kommune Avgift Levanger 475 Verdal 475 Overhalla 521 Steinkjer 428 Stjørdal 604 Namsos 480 Landsgjennomsnitt 495

72 Gebyrer: Feie- og tilsynsavgiften foreslås økt fra 2014 til følgende i 2015: Tjeneste Sats år 2014 Sats år 2015 For feiing som utføres 1 eller 2 ganger (etter behov) i den ordinære runden betales: Loddpipe gjennom 1 og 2 etasjer 480,- 495,- Loddpipe gjennom 3 etasjer 555,- 572,- For feiing av større piper og anbringer og feiing av 650,- 670,- ovner og fyrkjeler, betales etter medgått tid etter en timesats på kr. For feiing utover to ganger og for fjerning av beksot, 650,- 670,- betales det etter medgått tid etter en timesats på kr. For røykgassmåling og justering av fyrkjel, betales det per. Stk. kr. 725,- 747,- Alle tallstørrelser i saken er ekskl. mva. Vurdering Feieavgiften i Namsos kommune er på nivå med de andre kommunene som er sammenlignbare i Nord-Trøndelag. I fht. landsgjennomsnittet ligger Namsos litt lavere. Årsak til tidligere balanse enn planlagt er effektivisering og utgiftsreduksjon i Bl.a. har feietjenesten endret rutinene på sin saksbehandling. Etter avlagt regnskap 2015 er det grunnlag for å vurdere «økonomiplan» for tjenesten på nytt. Det er ikke et mål å bygge bundet driftsfond.

73 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Avgiftsregulativet Namsos havnevesen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre 5/ Namsos formannskap 103/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Beregningsgrunnlaget for innkreving av anløpsavgift endres til en fast pris pr. b.t.(bruttotonnasje) fra Ny pris blir kr 0,50 pr. bt. Det gir en gjennomsnittlig økning i anløpsavgiften på 7% i Kaivederlaget for 2015 økes med 3% i forhold til kaivederlaget for Varevederlaget for 2015 økes med 3% i forhold til varevederlaget for Vederlag i avgiftsregulativet tjenester som det kreves betaling for økes med 3% for å dekke opp økte lønns- og driftsutgifter. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos havnestyre Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Namsos havnestyre som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos havnestyre Beregningsgrunnlaget for innkreving av anløpsavgift endres til en fast pris pr. b.t.(bruttotonnasje) fra Ny pris blir kr 0,50 pr. bt. Det gir en gjennomsnittlig økning i anløpsavgiften på 7% i Kaivederlaget for 2015 økes med 3% i forhold til kaivederlaget for Varevederlaget for 2015 økes med 3% i forhold til varevederlaget for 2014.

74 8. Vederlag i avgiftsregulativet tjenester som det kreves betaling for økes med 3% for å dekke opp økte lønns- og driftsutgifter. Hjemmel for vedtaket er:

75 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Avgiftsregulativet Namsos havnevesen X Avgiftsregulativ Namsos Havn 2015 X Avgiftsregulativ Namsos Havn 2015 Vedlegg 1 Avgiftsregulativ Namsos Havn 2015 Saksopplysninger Havne- og farvannsloven fra 2010 gir rom for en markedsstyrt prissetting av fartøyavgiftene som kan kreves inn av de ulike havnene. Dette gjelder alle avgifter bortsett fra anløpsavgiften. Anløpsavgift skal etter havne- og farvannsloven være iht. selvkost, og er forankret i en egen lokal forskrift som ble vedtatt i Den har hjemmel i sentral forskrift av 2010 (havnelovens 25 om anløpsavgift). Vi ser at de fleste havner i Norge i dag har innført fast pris pr. b.t. (bruttotonnasje) ved beregning av anløpsavgift. Dette gjør det lettere for fartøyer/rederier og beregne kostnader ved anløp. Namsos havn har fått økte utgifter for å holde sjøområdet rent for is, fjerne hindringer som tømmerstokker m.m., mudring, samt til administrasjon av sjøområdet. Derfor bør anløpsavgiften økes for å dekke disse kostnadene. En pris på kr 0,50 pr. b.t.(bruttotonnasje) med en minstepris på 165 kr pr anløp gir en generell økning i anløpsavgiften på 7 %. Kaivederlaget og varevederlaget i Namsos Havn økte i 2013 med 4 % og i 2014 med 3 %. Dette gjør at Namsos havn ligger på gjennomsnittet prismessig når det gjelder kaivederlag og varevederlag sammenlignet med andre havner i Midt Norge (Trondheim Mosjøen). Prisregulativet for perioden til Grunnlaget for beregning og innkreving av havneavgifter er Forskrift nr. 1077, Forskrift om havneavgifter, beregning og bergningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsberegning osv. Havneavgiftene skal sammen med havnens øvrige inntekter bringe til veie midler havnen trenger til administrasjon, drift, vedlikehold og nødvendig utbygging av anlegg, installasjoner m.v.. Avgiftsregulativet skal bygges opp etter ovennevnte forskrift. Anløpsavgift: Anløpsavgift er skipets betaling for bruk av sjøområdet i Namsos kommunes sjøområde. Det innstilles på at ny beregningsmetode innføres og at pris settes til 0,50 kr pr. b.t. Begrunnelse: Avgiften skal baseres på selvkostprinsippet, - inntekter i forhold til utgifter. Avgiftsnivået må også sees i forhold til havner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra konkurransemessige hensyn.

76 Kaivederlag, Kaivederlag er skipets betaling for bruk av offentlige kaier (liggetid) i Namsos kommunes sjøområde. Det innstilles på at kaivederlaget økes med 3 % for Begrunnelse: Vederlaget skal være markedsbasert, og avgiftsnivået må også sees i forhold til havner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra konkurransemessige hensyn. Det foreslås derfor at avgiften økes med 3 % for å dekke de økte lønns- og driftsutgifter havnen har. Varevederlag: Varevederlag gjelder alle varer som fraktes med skip til og fra havnen, og som føres over kommunale kaier. Det innstilles på at varevederlaget økes med 3 % for Begrunnelse: Vederlaget skal være markedsbasert og nivået må også sees i forhold til havner som det er naturlig å sammenligne med, konkurranseprinsippet. Varevederlaget i Namsos havn ligger på gjennomsnittet, i forhold til sammenlignbare havner i Midt Norge. Det foreslås derfor at vederlaget økes med 3 % for å dekke de økte alminnelige kostnadene havnen har. Andre vederlag og gebyrer Andre vederlag og gebyrer i avgiftsregulativet er tjenester det kreves inn betaling for. Det innstilles på at disse økes med 3 % for å dekke de økte alminnelige kostnadene havnen har. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger.

77 2015 Avgiftsregulativ og forskriftsoversikt for Namsos Havn gjeldene fra Vedtatt av Namsos kommunestyre.. Avgiftene oppkreves i kommunens havne og sjøområder.

78 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side Informasjon om Namsos Havnevesen 3 Kaioversikt Namsos havn 4 Fortegnelse over lover og forskrifter. 5 Fortegnelse over lover og forskrifter. 6 Beregningsgrunnlag for havneavgifter 7-8 Avgiftstyper 7 Anløpsavgift 7 Kaivederlag 8 Pris fartøysavgifter 9-10 Pris varevederlag Is avgift 13 Andre vederlag og gebyrer 14 Overliggende varer 14 Leie av areal korttid 14 Leie av areal langtid 15 Vann til skip 15 Strøm til skip og abonnenter 15 Renovasjon 16 Utleie av parkeringsplasser 16 Utleie av småbåtplasser 16 Vederlag for biler, trailere, busser etc. som laster/losser 17 Vederlag for varer som omlastes fra bil etc. i havneområdet. 17 Spesielle bestemmelser 18 ISPS vederlag

79 INFORMASJON NAMSOS HAVNEKONTOR D/S-KAIA POSTBOKS NAMSOS HAVNEKONTORET ER ÅPENT MANDAG / FREDAG KL TELEFON MOBIL(Vakttelefon) TELEFAX E- post: havnekontoret@namsos.kommune.no Hjemmeside: UTENOM KONTORTID RING MOBILTELEFON. I KONTORTIDEN ER VHF PÅ KANAL 12 OG 16. ANDRE VIKTIGE TELEFONNR.: BRANN: 110 POLITI: 112 LEGEVAKT: 113 NAMSOS KOMMUNE:

80 KAIOVERSIKT NAMSOS HAVN 4

81 LOVER OG FORSKRIFTER: 1. HAVNE- OG FARVANNSLOVEN: 1.1 Lov nr. 19 om havner og farvann 2. FORSKRIFTER: Sentrale forskrifter gitt i medhold av Lov av 08 juni 1984 nr.51 som fortsatt gjelder: om overgangsbestemmelser i medhold av lov om havner og farvann i medhold av lov om havner og farvann (Om kommunens plikt til å utarbeide en oversikt over gjeldende bestemmelser m.m. Om at kommunen fritas for ansvar for hovedled og viktig biled. Om bruk av havnekassens midler) om overføring av myndighet etter havneog farvannsloven av 8. juni 1984 nr fjerde ledd til statlig organ om unntak fra lov om havner og farvann for sjø- og landområder samt arbeid, anlegg og tiltak knyttet til forsvarsmessige formål om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen Om begrensning av forurensning. Kapitel 20. Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. 3. Sentrale forskrifter gitt i medhold av Lov nr. 19 om havner og farvann: nr 1459: (FKD) Delegering av myndighet til Kystverket nr 1457: (FKD) Delegering av myndighet til Fiskeri- og kystdepartementet nr 1549: (FKD) Forskrift om anvendelse av lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann for elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen nr 1546: (FKD) Forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø nr 1477: (FKD) Forskrift om farleder nr 1458: (FKD) Fastsettelse av offisiell sjøkartmyndighet nr 1710: (FKD) Delegering av myndighet til Kystverket nr 1684: (FKD) Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann nr 1547: (FKD) Forskrift om kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner 5

82 LOVER OG FORSKRIFTER: nr 1545: (FKD) Forskrift om ankomst- og avgangsmeldinger og om adgang til fartøy, anlegg og innretninger nr 1633: (FKD) Forskrift om krav til melding for fartøy over 300 bruttotonn og fartøy som transporterer farlig eller forurensende last nr 0375: (FKD) Forskrift om kystgebyr nr 1449: (FKD) Forskrift om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket nr 1543: (FKD) Forskrift om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunens sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer nr 1548: (FKD) Forskrift om overgangsregler for behandling av søknader ved ikrafttredelse av ny lov om havner og farvann 4. FORURENSNINGSLOVEN: 4.1. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endringer ved lov av 14. juni 1991 nr Forskrifter med hjemmel i forurensningsloven. 5. LOSFORSKRIFTER: nr 1129: (FKD) Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann nr 1215: (FKD) Forskrift om farledsbevis nr 1128: (FKD) Forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer) Forskrift nr om fremmede ikke militære fartøyers anløp av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold. FORSKRIFTER KOMMUNALE: 1. Avgiftsregulativ for Namsos Havn. Godkjent av Namsos Kommune den Forskrift om kommunens beregning og innkreving av anløpsavgift. Vedtatt i Namsos kommunestyre Havnereglement for Namsos Kommunes havne- og sjøområder, godkjent av Kystdirektoratet 31. juli I kraft fra 15. aug nr 0949: Fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 47, Namsos kommune, Nord-Trøndelag AVGIFTSOMRÅDE: 1. Avgiftsområdet omfatter Namsos kommunes havne og sjøområder. med grenser gjeldende fra 1. mai Skriv datert 13. mars 1990 fra Kystverket. Godkjent i Namsos kommunestyre 21. jan

83 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR HAVNEAVGIFTER AVGIFTSTYPER ANLØPSAVGIFT belastes fartøyer i avgiftsområdet både til private og kommunale kaier. KAIVEDERLAG belastes fartøyer som anløper kommunale kaier. VAREVEDERLAG belastes varer som losses/lastes over kommunale kaier. IS-AVGIFT belastes alle fartøy og alle varer til/over både Private og kommunale kaier. Avgiftstypene passasjeravgift, tonnasjeavgift og trafikkavgift blir ikke innkrevd i Namsos kommunes havne- og sjøområder. Anløpsavgift: (jfr. Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift av nr 1762) Lov av nr 19 om havner og farvann 25 med tilhørende forskrift samt lokal forskrift vedtatt av Namsos kommunestyre ligger til grunn for innkreving av anløpsavgift for skip som anløper havn i Namsos kommunes sjøområde. Anløpsavgiften skal dekke havnevesenets kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller medhold av lov av 17. april 2009 om havner og farvann. Namsos havn benytter fartøyets bruttotonnasje som beregningsgrunnlag for størrelsen på anløpsavgiften. Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Unntatt for plikt til å betale anløpsavgift: - Fartøy med største lengde under 15 meter - Fartøy som passerer havnevesenets sjøområde uten å anløpe havnen - Fartøy som anløper havnen på grunn av skade eller nødtilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar ombord passasjerer - Bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging eller isbryting - Norske og utenlandske orlogsfartøy - Skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet - Verneverdige fartøyer med erklæring fra riksantikvaren - Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet - Havnevesenet kan frita andre fartøy enn de som er nevnt fra plikten til å betale anløpsavgift. 7

84 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR HAVNEAVGIFTER Kaivederlag Kaivederlag er vederlag for alle fartøyers liggetid ved/bruk av kai. Vederlaget skal dekke kostnader ved vedlikehold og utbygging av kaier og fortøyningsinnretninger. Avgiftgrunnlaget G fremkommer ved at fartøyets sum av lengde (L) og bredde (B) multipliseres med fartøyets sommerdyptgående i meter. G = (L + B) x D Hvor: L er fartøyets største lengde i meter B er fartøyets største bredde i meter D er fartøyets største sommerdypgående i meter. Dypgående settes ikke til mindre enn 3 meter for fartøyer lenger enn 20 meter. Fritatt for å betale KAIVEDERLAG er: - Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havnen. - Fartøyer som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand, når oppholdet ikke varer over 2 døgn og fartøyer herunder ikke laster, losser eller tar ombord skipsfornødenheter eller passasjerer. - Beregnings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging og isbryting. - Orlogsfartøyer, så vel utenlandske som norske. 8

85 PRIS FARTØYSAVGIFTER ANLØPSAVGIFT Bruttotonn (BT) (bruttotonnasje) er mål for volumet av alle benyttede, innelukkede rom i et fartøy etter Skipsmålingskonvensjonen av 1969 uttrykt i tonnasjeenheter, forkortet TE eller TU (Tonnage Units). Minstepris Passasjerskip (ikke hurtigbåt) Andre skip Pris 165,- kr 0,15 kr per bruttotonn 0,50 kr per bruttotonn Avgiften betales bare en gang for ankomst og avgang til sammen, og bare en gang pr. døgn. Fartøy, plattformer og andre konstruksjoner som setter anker ut i Namsos kommunes sjøområde betaler kroner 300,00 pr. anker pr. døgn eller deler av døgn. KAIVEDERLAG Fartøyer med lengde over 25 meter og som benytter Namsos havns kaier, betaler kaivederlag etter nedenstående satser. Vederlaget betales pr. påbegynt døgn. G-gruppering Akkumulert G G AKKUMULERT SATS PR G SUM AKK. SUM MINSTEPRIS 150 DE FØRSTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , For alle G over 2500 G kr. 7,60 pr. G. Fartøyer under 25 meter betaler ut fra lengde på fartøyet etter følgende satser: Lengde Pris pr døgn 0-15 m 140, m 200, m 300,- 9

86 PRIS FARTØYSAVGIFTER - Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. - Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for 1/2 døgn. Det betales dog alltid kaiavgift for minst ett døgn. - For fartøy som etter ordre fra havneoppsynet må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden har ligget ved kaien. Hvis fraværet fra kaien er over 3 timer, skal det skje fradrag i den beregnede liggetid med den tid fartøyet har vært borte fra kaien. - Skifter et fartøy plass ved kommunale kaier til en annen, uten i mellomtiden å ha vært utenfor havneområdets grenser, blir liggetiden å beregne som om fartøyet hadde ligget ved kai uten avbrytelse. - Et fartøy som ligger utenfor et annet fartøy som er fortøyet ved kommunale kaier, og har forbindelse med land over sistnevnte fartøy, skal betale fullt kaiavgift etter gjeldende satser. Av fartøyer som brukes innen kommunens havne- og sjøområder til bosted, lagring av varer, handels- og turistvirksomhet eller lignende (flytedokker unntatt) betales følgende til havnekassen: Størrelse fartøy Takst Under 200 G kr 800 pr. mnd Over 201 G kr 1600 pr. mnd Av fartøy som hovedsakelig benyttes innen kommunens havne- og sjøområder, betales følgende fortøynings- og opplagsavgift: For lektere og prammer (ikke maskindrevet): Størrelse fartøy Takst Under 100 G kr 670 pr. mnd Over 101 G kr 1600 pr. mnd Fartøy som anvendes som omlastingsfartøy, betaler pr. måned den tid de anvendes til dette formål avgift til havnekassen etter følgende satser: Størrelse fartøy Takst Under 500 G kr 670,- pr. mnd Fra G kr 1070,- pr. mnd Fra G kr 1490,- pr. mnd Over 2001 G kr 2010,- pr. mnd 10

87 Sjøfly som bruker havnen, betaler kr pr. anløp eller kr pr. år. VAREVEDERLAG Varevederlag gjelder for alle varer som fraktes med skip til og fra havnen, og som føres over kommunale kaier. Samtlige takster er angitt i kr. pr. tonn eller annen enhet når oppgitt. Alle varer blir gjort om til tonn på faktura. Forholdet mellom vekt og volum er lik 1: 2. 1 tonn er lik 2 kubikkmeter. Alle vekter er varens bruttovekt. Stykkgods: Varer som er emballert, palletert eller løst stuet slik at det kan behandles som en enhet. Bulk: Uemballerte varer (tørr eller flytende), løst stuet direkte i lasterom. Varetyper: Takst Alle varer som ikke er spesifisert under 16,10 pr. tonn Palle og containerlaster 14,10 pr. tonn Varer i storsekk/ Big Bags 10,60 pr. tonn Bulklaster som sand, kalk og stein. 6,75 pr. tonn Bulklaster som korn, kis, kiskonsentrat, sement, asfalt, leca.. 8,00 pr. tonn Olje og gass i bulk 16,10 pr. tonn Stålrør, stålvarer 7,05 pr. tonn Trelast, tømmer, ferdighus, kassematerialer, (2m3 = 1 tonn) 5,80 pr m 3 Skrapjern 8,40 pr. tonn Kjøretøy, med vekt inntil 3500 t 100,00 stk 7500 t 150,00 stk t 300,00 stk t 360,00 stk over t 710,00 stk Containere, tomme 20 fot 150,00 stk fot 290,00 stk

88 VAREVEDERLAG Definisjon på kjøretøy ifølge vegtrafikkloven: «Med kjøre- tøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner». Tilhenger etc. er ergo også kjøretøy. For tunge kolli over 25 tonn som trenger spesielle arrangement på kaia, og eller spesielle beregninger, vareavgift etter avtale, men minst dobbel generell vareavgift pr. tonn. Varevederlaget dekker lagring av varer på kai, arealer eller innretning disponert av kommunen inntil 48 timer etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lastingen av skipet tar til. For varer som ankommer havnen i transitt og som videreforsendes med fartøy, erlegges varevederlag kun for inngående. For varer i transitt til utlandet, erlegges dog varevederlag ved utgående. Varevederlag pålegges også varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaianlegget, hvis det ene fartøyet ligger ved kaien. Vederlaget oppkreves med en tredjedel av hva som er bestemt for varer som føres over kaien. Fritatt for varevederlag er - Passasjerers bagasje - Postforsendelser - Proviant, kull, olje og skipsfornødenheter som Innlastes til fartøyets eget behov. For varer som føres inn i eller ut av havneområdet med landverts transportmidler skal betales varevederlag etter satser som fastsatt under vederlag. For samme vare betales vederlag kun en gang, enten for inngående eller utgående. KAPITTEL 9. INNDRIVELSE AV KRAV ETTER LOVEN ( 55 Inndrivelse av gebyr og avgift) Skyldig gebyr og avgift fastsatt i medhold av 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd og 54 er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som staten eller en kommune har mot rederen etter h.h.v 23 og 24 eller 25 og 42 sjette ledd i lov av , har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov av nr 39 om sjøfarten (sjøloven) Ved forsinket betaling av gebyr, vederlag eller avgift i medhold av 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd, og 54 svares forsinkelsesrente etter lov nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 12

89 IS-AVGIFT Til dekning av kostnadene med isbryting kan et havnevesen oppkreve is-avgift av ethvert fartøy som trafikkerer havnen og av alle varer som enten lastes eller losses i tidsrommet mellom 1. desember og 31. mars. Is-avgiften erlegges pr. anløp. Ref. Lov av ledd Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremmkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. 15 Myndighetene (Kystverket) skal sikre uhindret ferdsel i farvannet, i bileder og hovedleder som ligger under myndighetens ansvarsområde. Ref. Lov av For fartøyer kan kommunestyret alternativt fastsette at is-avgift betales med et fast beløp pr. fartøy uansett størrelse iflg. brev fra Fiskeridepartementet 20. sept./96. I Namsos kommunes havne og sjøområder oppkreves is-avgift etter følgende satser: Kreves inn for månedene jan, feb., mars og des. Is- Avgift Takst Inngående fartøyer 40,00 kroner Utgående fartøyer 40,00 kroner Varer pr. tonn 1,25 kroner PASSASJERAVGIFT Passasjeravgift oppkreves av fartøy for bruk av havnens kommunale passasjerbekvemmeligheter. I Namsos kommunes havne og sjøområder oppkreves for tiden ikke passasjeravgift. 13

90 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER OVERLIGGENDE VARER 1. Varer som opplosses på havnevesenet kaier, skur eller opplegges på havnevesenets områder, må hurtigst mulig bringes bort, med mindre havneoppsynet finner å kunne tillate at de blir liggende. 2. Av ankomne varer som blir liggende på kai over 48 timer etter utlossing eller mere enn 48 timer før lasting tar til, plikter den i skipets manifest oppførte varemottaker å svare vederlag til havnekassen for hvert døgn etter følgende satser: Overliggende varer Takst Pr. uke på kai, åpent areal kr 3,20 pr. m 2 Pr. uke på kai kr 31,50 pr. m 2 Pr. døgn i lukket pakkhus, skur kr 5,20 pr. m 2 Vederlag for tomteutleie, opplagsplass med mer, når annet ikke er avtalt: UTLEIEPRISENE BASERES PÅ KORT- OG LANGTIDSLEIE. Minste utleieareal 50 m 2. Minste leietid 1 uke. KORTTIDSLEIE AREAL. Opplag varer, etc korttidsleie Takst Pr. dag kr 0,15 pr. m 2 Pr. uke kr 1,10 pr. m 2 Pr. måned kr 4,40 pr. m 2 14

91 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER LANGTIDSLEIE AREAL. Minste leietid 3 måneder (90 DØGN) og minste areal er 100 m 2. Opplag varer, etc Takst Pr. dag kr 0,10 pr. m 2 Prisen baseres på kr. 0,10 pr. m2 pr. døgn. Annen langtidsleie av arealer, samt regulering av festeavgifter, leie av kontorer, leiligheter m.m. reguleres gjennom kontrakter. VANN TIL SKIP Levering av vann Takst vannlevering kr 20,00 pr. m 3 slangeleie kr 30,00 pr. lengde minste sats kr 250,00 pr. gang For levering av vann utenfor arbeidstid betales overtidsgodtgjørelse, sosiale utgifter og administrativt gebyr etter de satser som til enhver tid gjelder. Utenlandske og fartøyer som kommer fra eller går til utlandet er fritatt for Merverdiavgift, f.t. 25 %. Jfr. Merverdiloven. STRØM TIL SKIP OG ABONNENTER For uttak av strøm fra Namsos havnevesens strømuttak oppkreves et vederlag: Levering av strøm Takst Fast pris pr kw/t kr 1,47 pr. kw/t Til- og frakoblingsvederlag kr 100,- pr. gang. Havnevesenet kan bare levere strøm i den grad det er tilkoblingsmuligheter, og uten ansvar for skade som måtte oppstå som følge av feil ved strømtilførselen, tilkoblingene eller det tekniske anlegget. 15

92 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER RENOVASJON Namsos havnevesen har på grunnlag av forurensingsforskriften For nr 931 laget avfallsplan og etablert mottak av avfall. Avfall avleveres i avfallscontainere som er plassert i havnen. Farlig avfall kan kun leveres ved spesielle mottaksstasjoner. Namsos havn har avtale med Norsk Gjenvinning AS for mottak av all avfall. Ta kontakt med havnen. Gebyr beregnes etter faktiske kostnader. Fast avfallsgebyr skal betales av alle fartøyer som anløper offentlig kai, uavhengig om det leveres avfall fra skipet til avfalls-ordningen. Gebyr beregnes etter antall personer om bord i fartøyet. Sats gjelder pr. døgn. For 2015 er satsen satt til 15,00 kr pr. person. Ved dokumentasjon om fast leveringshavn for avfall, gis det fradrag eller bortfall av gebyr. Andre priser ved henvendelse Namsos havnekontor, tlf , Mobil Utenlandske og fartøyer som kommer fra eller går til utlandet er fritatt for merverdiavgift. Jfr. Merverdiloven. Priser for utleie av arbeidskraft til andre Enhet Takst Ordinær timesats 450 Pr. time Overtid 50 % kr 650 Overtid 100 % kr 900 Overtid Høytid kr Overtidstillegg på 50 % inntreffer mellom 15:00 og 21:00 på hverdager 2. Overtidstillegg på 100 % inntreffer mellom 21:00 og 07:00 på hverdager samt på lørdag og søndager 3. En halv times arbeidstid beregnes som 1 time arbeidstid. 4. Minstesats ved oppmøte er 2 timer. 16

93 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER VEDERLAG FOR PARKERINGSPLASSER Personbiler/varebiler med største lengde på 5 meter eller mindre betaler et vederlag pr. år til havnevesenet pr. parkeringsplass: Parkeringsplass Takst Uten strøm kr 1750,00 Pr. år Med strøm kr 2600,00 VEDERLAG FOR BÅTPLASSER SMÅBÅTHAVN Småbåteiere med båtplass i havnevesenets småbåtanlegg i "Steinsbekkhullet" betaler årlig et vederlag: Plass Båthavna Takst Pris pr. båtplass kr 1900,00 pr. år VEDERLAG FOR BILER, TRAILERE, BUSSER, M.M. Lastebiler, trailere, semitrailere, busser og tankbiler som losser/laster varer som ikke er ankommet eller skal viderebefordres med skip skal, Betale et vederlag på: Biler - når de foretar omlasting, - avleverer samlegods for viderebefordring med bil, - eller på lignende måte ekspederes gjennom bruk av havnevesenets kaier, eiendommer eller skur - levering av bunkers til skip samt mottak av bunkers fra skip. Takst Uten henger kr 50,00 pr. tur Med henger kr 80,00 pr. tur 17

94 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER Vedkommende bileier eller ekspeditør plikter å avgi oppgave til havnekontoret over antall biler og lastemengde som i månedens løp losses/lastes i havneområdet. Oppgaven skal inneholde: a. Bileiers navn, b. Bilens reg. nr., c. Dato for anløp. VEDERLAG FOR BIL/JERNBANETRANSPORTERTE VARER SOM OMLASTES. Bruk av havnevesenets arealer og lager skur innen havneområdet for ekspedering (omlasting) av bil/jernbane-transporterte varer som ikke skal ekspederes over kai med skip er betinget av at tillatelse på forhånd er innhentet fra havnevesenet. For varer som føres inn i eller ut av havneområdet med landverts transportmidler skal betales vederlag etter satser som fastsatt nedenfor. For samme vare betales vederlag kun en gang, enten for inngående eller utgående. For slik bruk betales et vederlag etter følgende satser og bestemmelser. Vederlaget skal beregnes på grunnlag av forsendelsens bruttovekt for vektvarer og etter forsendelsens bruttomål for kubikkvarer. Vederlaget for samtlige varer skal være: kr. 17,10 pr. tonn 18

95 SPESIELLE BESTEMMELSER BEREGNINGSGRUNNLAG FOR FARTØYSAVGIFTER / -VEDERLAG Dersom dimensjonene for et fartøy ikke er oppgitt i målebrev, bestemmes disse av vedkommende havnemyndighet etter retningslinjer fastsatt av Fiskeridepartementet. Dypgående settes ikke til mindre enn 3 meter for fartøyer lenger enn 20 m. BEREGNINGSGRUNNLAG FOR VAREVEDERLAG Beregningsgrunnlaget for vare er dens vekt i metrisk tonn. Volumgods regnes om til vektenhet, 1 m 3 ikke mindre enn ½ tonn. OPPKREVING AV HAVNEAVGIFTER I forbindelse med bruk av kommunens kaier, arealer og innretninger, kan havnestyret pålegge havneoperatøren og oppkreve havneavgifter på vegne av havnevesenet mot særskilt godtgjørelse. Trafikkavgiften oppkreves av Tollvesenet, som gjør opp og avlegger regnskap til havnevesenet. RABATTORDNINGER Rabatt på havneavgifter / -vederlag blir fastsatt av kommunestyret i de enkelte tilfeller etter søknad. Havne og farevannslovens 42 om bruk av havner. Den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. Rabattsøknaden må være kostnadsmessig begrunnet. Evt. rabattordninger bør/må komme samtlige trafikanter i samme stilling til gode. ETTERGIVELSE OG NEDSETTELSE Havnemyndigheten kan når særlige omstendigheter foreligger, bestemme at påløpne havneavgifter i enkelte tilfeller nedsettes eller ettergis. STRAFFEANSVAR Med bøter eller fengsel straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer enkeltvedtak eller forskrift gitt i medhold av 62, i lov om havner og farvann ( nr 19). 19

96 ISPS VEDERLAG Definisjon: Vederlag forbundet med gjennomføring av sikkerhetstiltak (JFR. Forskrift nr.825 om sikkerhet og terrorberedskap I norske havner) HJEMMEL EU har implementert ISPS- koden gjennom forordning 725/2004, som er gjort gjeldende I norsk rett i tråd med EØS- avtalen. Jfr. Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap I norske havner, FOR nr I følge Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartement skriv av 23. des skal Utgifter knyttet til terrorberedskap i havnene skal på vanlig måte dekkes inn av dem som bruker infrastrukturen. Havne- og Farvannsloven åpner for at kostnadene knyttet til sikkerhetstiltak og terrorberedskap etter ISPS- koden og for forordning 725/2004 kan dekkes inn gjennom vederlag og fiskerikystdepartementet anbefaler vederlag under forutsetning av at de samme kostnadene ikke dekkes inn i form av havneavgifter. VIRKEOMRÅDE Alle norske og utenlandske skip som anløper Namsos havnevesens ISPS- terminaler, herunder fiskefartøy, fritidsbåter. Orlogsfartøy som eies, leies eller drives av den norske stat eller av utenlandsk stat iflg. Brev av 28. juni 2006 fra Det kongelige fiskeri- og kystdepartement. (Sak nr. 06/ ) Varer som skipes over Namsos havnevesens ISPS- anlegg. Bruk av anlegg som ikke er ISPS- godkjent medfører ikke vederlag. BEREGNINGSGRUNNLAG FOR VEDERLAGET. Vederlaget beregnes på grunnlag av faktiske kostnader til investeringer og drift for gjennomførte ISPStiltak, samt stipulerte kostnader til det løpende arbeidet med sikkerhetstiltak og terrorberedskap (innenfor hvert kalenderår). Alle skip som anløper en ISPS- terminal, samt varer som går over en ISPS- terminal, avkreves vederlag. Vederlagets størrelse fastsettes med en prosentvis sats av kaiavgift og krone beløp av vareavgift. Anløp av skip med høyere sikkerhetsnivå enn det som er satt for havneanlegget, enten grunnet flaggstatens bestemmelse eller hendelse knyttet til fartøyet, og havnen som følge av dette må iverksette ytterligere sikkerhetstiltak, avkreves et tilleggsvederlag som vurderes og begrunnes i hvert enkelt tilfelle. ISPS- AVGIFT Det belastes en ISPS- vederlag pr. anløp når fortøyd ved godkjent ISPS- terminal. ISPS- godkjente skip belastes fullt vederlag. Ikke godkjente skip betaler 50 % av fullt vederlag. Unntak, passasjerbåter faktureres for de direkte kostnadene etter hvert anløp. SKIP Fullt vederlag = 15 % av skipets kaiavgift. 20

97 ISPS VEDERLAG VARER Varer som lastes/ losses og som krever ISPS- tiltak, belastes vareeier med et vederlag på kr. 1,- pr. tonn. Varer som lastes/ losses og som ikke krever ISPS- tiltak, belastes ikke med vederlag. FAKTURERING ISPS- vederlaget faktureres sammen med skipsavgiftene/ vareavgiftene. MERVERDIAVGIFT Det beregnes merverdiavgift av ISPS- vederlag. Det vises her til brev fra Skattedirektoratet til Norsk Havneforbund av 5. januar NB! Namsos Havnevesen tar forbehold om endring av ISPS- vederlag i gjeldende avgiftsregulativ. Slike endringer kan utløses av: - Pålegg fra myndighetene. - Økte driftskostnader. (vedlikehold, skader, opplæring, adgangskontroll, sikkerhetsplan) - Utvidelse av ISPS- området. 21

98 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 104/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4, og kommunestyrevedtak av 21. juni sak 50/07, videreføres utskriving av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. 2. Eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7,0, jfr. Eiendomsskatteloven 13. Det innføres ikke bunnfradrag. 3. I medhold av Eiendomsskatteloven 7 fritas følgende eiendommer/bygninger for eiendomsskatt i 2014: a. 7 a: Eigedom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på og gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b. 7 b: Bygninger som har historisk verdi. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskatteloven. 4. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer, 20.3, 20.6 og i skatteåret. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Hjemmel for vedtaket er: Eiendomsskatteloven 3,4,7a og 13

99 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2015 Vedlegg 1 Fritatte eiendommer for eiendomsskatt pr Takstgrunnlag og estimert skatteinngang Saksopplysninger Eiendomsskatten er eneste inntektskilde som kommunen disponerer fullstendig og fritt selv. Eiendomsskatteloven, Byskatteloven, rettsavgjørelser, uttalelser og vurderinger fra departementet og andre juridiske instanser trekker opp de juridiske rammene for kommunens handlingsrom i forbindelse med eiendomsskatt. Lovverket trekker opp rollene til aktørene i kommunene slik: Sakkyndig nemd er ansvarlig for å taksere eiendommene. Sakkyndig anke-nemd behandler klager på takst. Formannskapet kan kreve å få takster prøvet i sakkyndig ankenemnd. Kommunestyret skal ta stilling til de økonomiske sidene av eiendomsskatten for kommunen og eiendomsbesitterene ved å vedta skattegrunnlag, skattesats, bruk av bunnfradrag og vedta fritak fra eiendomsskatt i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen skal sørge for at sakkyndig nemd, sakkyndig ankenemnd, formannskap og kommunestyre har gode beslutningsgrunnlag. Rammer og retningslinjer for takseringen: Sakkyndig nemnd har utarbeidet rammer og retningslinjer for takseringen som blant annet inneholder vurderinger av: Gruppering av ulike eiendommer Gjennomsnittlig verdi på valgte eiendomsgrupper Verdiforskjeller i kommunen Rammer for skjønnsmessige vurderinger av eiendommenes standard og kvalitet Eiendomsstrukturen i Namsos kommune pr. september 2014: I Namsos kommune finnes avtaler med eiendomsskatt, disse fordeler seg slik: Eiendommer Antall avtaler Boligeiendommer 4333 Fritidseiendommer 875 Næringseiendommer 322 Eiendommer uten bygninger 200 Andre eiendommer 1386 Sum 7126 Enkelte eiendommer har to avtaler, næring og bolig. Av disse er en del berørt av fritak etter 5

100 eller 7 i eiendomsskatteloven. Kommunestyret må ta stilling til: Bunnfradraget er en fast sum som går til fratrekk på takstgrunnlaget, og det vil dermed slå mest ut på mindre boligenheter med lav takst Skattesats (promillesats) Differensiert skattesats mellom bolig og næring Eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7a, 7b og 7c. Vurdering Konsekvenser for eiendomsbesitterene Kommunen bør gjøre valg som for eiendomsbesitterene oppleves som forståelige og forutsigbare. Det er mulig å bestemme løsninger som er enkle å forstå og enkle å forvalte. Eksempler på forutsigbarhet kan være: Stabil bruk av 7 i eiendomsskatteloven som gir kommunestyret anledning til å frita visse eiendommer fra eiendomsskatt. Kommunestyret skal i praksis ta stilling til bruk av 7 hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Stabil bruk av bunnfradrag. Bruken av bunnfradrag skal også behandles årlig i Kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunen kan bidra til at valgene i forbindelse med forvaltning av eiendomsskatten oppfattes som forståelig gjennom god informasjon om Hvordan takseringen er gjennomført Hvordan skattegrunnlaget framkommer Hvordan skatten beregnes Hvilke eiendommer som kommunestyret gir fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen ønsker å gi slik informasjon i forbindelse med utsending av melding om skatt og takst. Takstgrunnlag: Sakkyndig nemd vedtok takstene i løpet av januar Etter dette fikk eiendomsbesitterene og formannskapet anledning til å påklage taksten(e) for sakkyndig ankenemnd som vurderer taksten på nytt og gjør endelig vedtak. Først når alle klager er behandlet har kommunen takster som gjelder for de ti neste årene. Endring av takster vil etter klagebehandlingen skje ved endringer av eiendommer eller bygninger. Samlet takstgrunnlag pr eiendommer med fritak er trukket ut er 5,3 mrd. kroner, med en fordeling på 4,1 mrd. kroner på boligeiendommer og 1,2 mrd. på verker og bruk/næring. Innføring av bunnfradrag: Kommunestyret kan innføre bunnfradrag på selvstendige boenheter. Intensjonen med bunnfradraget er å dempe skattetrykket på boenheter. Da bunnfradraget er fast pr. boenhet, vil bunnfradraget få størst virkning for boligenheter med lav takst. Dette er grunnen til at bunnfradraget blir vurdert som en sosial ordning. Det er ikke en intensjon at bunnfradraget skal kunne gi grupper av eiendomsbesitterene fritak for eiendomsskatt. Det finnes dermed en øvre grense for hvor stort bunnfradraget kan være. Med utgangspunkt i bygningsmassen i Namsos og valgt verdinivå, vil ca eiendommer falle utenfor beskatning dersom en velger bunnfradrag

101 på kr Ved bunnfradrag på kr vil ca. 150 eiendommer unnslippe beskatning. Rådmannen legger til grunn følgende momenter for at det ikke innføres bunnfradrag: Likhetsprinsippet er meget sterkt befestet i kommunen. Namsos kommune har mange boliger med forholdsvis lav verdi, et bunnfradrag vil ta bort mange enheter for beskatning Mange vil også hevde at det er på inntekts og formueskatten skattetrykket skal reguleres etter evne og ikke på eiendomsskatten Namsos kommune har også mange boliger med to boligenheter der det vil kunne oppnås dobbelt fradrag. Skattepromille differensiert skattesats Eiendomsskatteloven 12 bokstav a, åpner for å fastsette egen skattesats for bustaddelen i eigedommar med sjølstendige bustadvelar, dvs. boliger. Denne ordningen praktiseres av flere kommuner, da med lavere sats enn for næring. Fritidsbolig blir regnet som bolig i denne sammenhengen. Eiendomsskatten kan reduseres på 2 måter, enten ved å innføre et bunnfradrag eller å redusere skattesatsen. Skattesatsen ble vedtatt økt i 2013 fra 4 til 5 promille for alle typer boligeiendommer og verker og bruk(næring). Rådmannen foreslår å øke promillesatsen fra 5 til 7, fra 2014 til Likhetsprinsippet er sterkt i Namsos kommune og rådmannen tror en differensiering av skattesats vil oppleves som urettferdig. Det er også opparbeidet en praksis i kommunen i forhold til å behandle bolig og næring likt. Fritak: Kommunestyret har tidligere vedtatt fritaksbestemmelser for eiendomsskatt. Administrasjonen har utarbeidet en liste over alle fritakseiendommer som faller inn under de valgte kriteriene. Listen er vedlagt i saken, vedlegg 1. Fastsetting av skattetrykk for 2015 rådmannens forslag. Rådmannen foreslår i budsjettet for 2015 å ta inn 36,9 mill. kroner, i eiendomsskatt. I den vedtatte økonomiplan er det forutsatt at eiendomsskatten holdes på samme nivå hele planperioden, altså 5 promille. Rådmannen foreslår nå at eiendomsskatten økes med 2 promille, til 7 promille, fra 2015 og fram til Eiendomsskatten er av de få grep kommunen kan gjøre for å øke inntektsnivået i kommunen. Det er vurdert som nødvendig å ta dette virkemidlet sterkere i bruk for å raskest mulig komme ut av de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor. De fleste omstillingstiltak som kommunen gjennomfører innebærer en skjerpet belastning i form av reduserte tjenester eller økte egenbetalinger fra brukere eller reduserte vilkår for ansatte og politikere. Eiendomsskatt er grepet som gjennomføres for at også den gjengse innbygger forøvrig skal bidra til den dugnaden omstillingen innebærer og fordele belastningen bedre. I tråd med vurderingene ovenfor og budsjettforslaget for 2015, foreslår rådmannen at det vedtas en skattesats på 7 promille for 2015 som er lik for bolig og verker/bruk/næring.

102 Beregningene av eiendomsskatt fremkommer av tabellen nedenfor: Bolig Takstgrunnlag Sats Skatteinngang Verker, bruk og næring: Takstgrunnlag Sats Skatteinngang Sum skatteinngang anslått Sum anslått skatteinngang pr ved 4,0 promille kr. Sum anslått skatteinngang pr ved 5,0 promille kr. Budsjettforslag 2015 med 7,0 promille kr, som vil gi en budsjettmessig virkning i årsbudsjett 2015 og videre i økonomiplanperioden på 36,9 mill. kroner. Da er driften av eiendomsskattekontoret fratrukket opprinnelig beløp på 37,3 mill. kroner. For å synliggjøre mulighetsrommet på beregning av eiendomsskatt er det lagt ved en matrise der det er mulig å simulere alternative løsninger enn rådmannens forslag. Det er en tabell for bolig (gul) som viser forskjellige skattetrykk basert på sats og bunnfradrag. Det er en tabell for næring/verk og bruk (blå) der alternative satser kan velges. Se vedlegg nr. 2 til saken. Hovedmengden boligeiendommer ligger med verdi mellom kr og kr Skattemessig utslag for boliger Ved 4,0, 5,0, 6 eller 7 i skattesats vil dette utløse følgende skatt i forhold til takst i henhold til tabell:

103 Bolig Takst Skatt 7,0 Skatt 6,0 Skatt 5,0 Skatt 4,0 Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Eksempel 4 Eksempel 5 Eksempel 6 Eksempel 7 * Eksempel 8 * Eksempel 9 Eksempel *Hovedmengden av boliger i Namsos kommune Samlet inntekt vil dette bety ved 7 37,3 mill. kroner 6 31,9 mill. kroner 5 26,6 mill. kroner Takstmessige endringer bolig og næring, verk og bruk Det er vanskelig å sammenligne takstøkningene på bolig og næring, verk og bruk, da kategoriseringen av tidligere takster ikke gir tilstrekkelig oversikt. Stikkprøver viser at takstene på bolig jevnt over øker mer enn takstene innenfor næring. Konklusjon Rådmannen foreslår en økning på 2 promille i eiendomsskattesatsen for Rådmannen viser til innstilling til Budsjett -og handlingsprogram , for en nærmere utredning av at skattesatsen foreslås økt til 7 promille. Eiendommer i henhold til vedlagte liste for eiendomsskatt i medhold av Eiendomsskatteloven 7 a og 7 b fritas. Miljømessig vurdering Ingen

104 Namsos kommune - eiendommer fritatt helt eller delvis etter 7 i eiendomsskatteloven Utskriftdato: 24. september 2014 FRITAK Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Eier: Gjelder: 7a Botnan Forsamlingshus Forsamlingshus, Botnan Botnan Skyttarlag Botnan Skytterbane Botnan Idrettslag Røbergvik Skole Vemundvik Grundeierlag Vemundvik Huslag Sentrum Forsamlingshus Vemundvik Skytterlag Skytterhus Namsos Kfuk/kfum Solnesset Natur & Idrettsbarnehagen Høknes naturbarnehage, avd Bråten Den Evangel.Luth.Frikirke Kattmarkvegen Namsos Kjøre Og Rideklubb Toddum Waagan Helga Irene Opplysningsvesenets Fond Røde Kors Hjelpekorps Namsos Orienteringsklubb Setertun Granåsen Barnehage Sa Granåsen barnehage Irmis As Irmis As Gymnasvegen Namsos Il Fotball Klubbhus AS Klubbhus I Kleppen Norsk Luthersk Misjonssamband Fossbrennvegen 12 A Olav Duun V.G. Skole Bygg C, Ref. Nr Wiw As Høknes Naturbarnehage Olav Duun V.G. Skole Bygg K, Ref. Nr Namdal Flyklubb Namsos Lufthavn, Namsos Vik Alf Sverre Fagervoll Nord-Trøndelag Fylkeskommune Yrkesvegen Fossbrenna Barnehage Fossbrenna Barnehage Jehovas Vitner - Namsos Menighet Løvegen Namdal Amcar-club Lauvhammersving.3,Tlf Spillum Båtforening Nøsthaugvegen Spillum Dampsag Og Høvleri Stiftelse 20/0/ / Spillum Forsamlingshus Sagstuvegen Lauvhammeren Vel Lauvhammeren Vel

105 Namsos kommune - eiendommer fritatt helt eller delvis etter 7 i eiendomsskatteloven Utskriftdato: 24. september 2014 FRITAK Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Eier: Gjelder: Namsos Barnehage Sa Holmenvegen Spillum Idrettslag Holmenvegen 4 (klubbhus) Spillum Idrettslag Stadion Folkets Hus, Klinga Grønlihøgda,Barstad Barnehage Bjørkly Skole Bjørkly Skole Bjørkly Skole Åsheim Grendehus Åsheim Grendehus, Klinga Nesjan Svein Bangdalen Bedehusforening Bangdalen Bedehusfor.Spillum Bangdalen Forsamlingshus Sjåmoen Flak Gårdsbarnehage As Opdal Ketil Ivar Klinga Jeger og Fisk F Bangs.Bedehus v/ Per Brattgjerd Bangsundvegen Bangsund Vel Bangsund Skytterlag Collett Albert 34/26/ / Skogmo Wenzel Skytebane Bangsund Idrettslag Smimovegen Bangsund Båtforening Bangsundvegen Heroes Mc-klubb Dalmovegen Rygh Mette Selnes ungdomshus Den Evangel.Luth.Frikirke Den Evang.Frikirke,Fosslandso Ungdomslaget Fram Forsamlingshus Lauvøyfjorden Båtforening Otterøy Skytterlag Skomsvoll Bedehus Bedehustomta Opplysningsvesenets Fond Fosnes prestegård Otterøy Skytterlag Klubbhus Skytterlag Ytre Otterøy Bondeungdomslag Vågheim Namsos Kommune Samfunnshuset Namsos Athenæum Sverres Gate 1

106 Namsos kommune - eiendommer fritatt helt eller delvis etter 7 i eiendomsskatteloven Utskriftdato: 24. september 2014 FRITAK Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Eier: Gjelder: Namsos Pinsemenighet Sverres Gate Namsos Båtforening Småbåthavna Logene I Namsos As Søren R. Thornæs Veg Nord-Trøndelag Fylkeskommune Gymnasvegen Bjørum Tone Syvendedags Adventistsamfund Abel Meyers Gate Nord-Trøndelag Fylkeskommune Namsos Kulturhus Eiendom A Kulturhuset Studentsamskipnaden I Nord Olav Duuns Veg 1B Nord-Trøndelag Fylkeskommune Hildrum Jakob Johan 7a delvis: Mohrsen Hans Petter Namdalsmuseet Namdalsvegen Namdalsmuseet Kjærlighetsstien Evensen Signe Elin Eidsvollgate 1 7b: Selnes Hans Roger Fogdgården

107 Takstgrunnlag, Type skatteeiendom 5 a 5 b 5 d 5 f 5 f delvis 5 g 5 g delvis 5 h 5 h delvis 7 a 7 a delvis 7 b 28 Ingen Sum takst fritak trukket ut Blanda bruk - bolig Blanda bruk - næring Bolig Fritid Landbruk - bolig Landbruk - næring Næring Tomt - bolig Tomt - fritidsbolig Tomt - kommunikasjon Tomt - næring Tomt-LNF Verk og bruk Totalt ,2E

108 Estimert skatteinngang fordelt på bolig næring/verk og bruk, pr BOLIG NÆRING/VERK OG BRUK Boenheter Takstgrunnlag, Takstgrunnlag, Type skatteeiendom fritak trukket ut fritak trukket ut Type skatteeiendom fritak trukket ut Bolig Blandet bruk-næring Blanda bruk - bolig Næring Landbruk - bolig Landbruk-næring Fritid Tomt - næring Tomt - bolig Verk og bruk Tomt - fritidsbolig Tomt - kommunikasjon Tomt - LNF SUM SUM Skattesats 0,20 % 0,30 % 0,40 % 0,50 % 0,60 % 0,70 % Skatteinngang Skattesats Bunnfradrag 0,20 % 0,25 % 0,30 % 0,35 % 0,40 % 0,45 % 0,50 % 0,55 % 0,60 % 0,65 % 0,70 % Estimat på samlet skatteinngang fås ved å summere skatteinngang fra blå tabell og gul tabell (kombinasjon bunnfradrag/skattesats bolig) NB! Merk at at antall boenheter er justert for fritak

109 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos råd for funksjonshemmede 12/ Namsos arbeidsmiljøutvalg 2/ Namsos Eldres råd 15/ Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 80/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 34/ Otterøyrådet - Namsos kommune 4/ Namsos formannskap 105/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2015, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden:

110 b. Investeringsbudsjett i planperioden: Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

111 Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Otterøy skole/oppvekstsenter Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Inventar og utstyr skolene Sum Oppvekst Helse og omsorg Boliger, særlige boligsosiale behov Ombygging Vestre Havn bvf Sum Helse og omsorg Fagområde Kultur 0 Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Nytt tak Namsos B Varmeanlegg Høknes u Sørenget, utbedring gymbygg Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkende kamera Hjemmevaktsbiler Pålegg brannsikringstiltak kommunale eie Heis Bangsund bo og velferd Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter Tømmerkai Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Inneklimatiltak Energisparing Oasen Sandfilter Oasen Kjøp av grunn til PS Spillum Sum Teknisk Andre Otterøy kirkegård - utvidelse RC, komplettering promenade og sjøfront 500 Kjøp av multifunksjonsmaskiner Namsos kirke - oppgradering EL-tavle Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse)

112 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Tilskudd NTFK/SLF Bruk av kapitalfond Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Ny hjullaster Gravemaskin Feiebil Vannanlegg Avløpsanlegg Tiendeholmen renseanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende Totalt låneopptak Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak med inntil mill. kroner i Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre omstillingstiltak i årsbudsjett 2015 og økonomiplan i hht. følgende oversikter (tall i tusen kroner): a. Fellestjenester og administrasjon: Fellestjenester og administrasjon Red. frikjøp Hovedvernombud fra 0,3 å.v. til 0,2 å.v Red. tiltaksbudsjett AMU Red. tj. Bedriftshelsetjenesten Nettbasert oppslagsverk Red. antall lærlinger fra 11 til Seniortiltak, 10% fri med lønn, innsl.pkt. fra 60 til 62 år Seniortiltak bortfall av lønnstillegg for nye 62-åringer Deltakelse Fairtrade/ISO (14001 miljø), avsluttes Servicetorget, red. 0,3 å.v Økonomiavd reduksjoner Red. antall KST-medl fra 37 til Fjerne/redusere et politisk utvalg (OOK) Red. antall medl i teknisk fra 11 til Oppsigelse p-plass adm.bil Kirka, reduksjoner Prosjektleder, red 1 å.v Avvikle kommunens juleblomstgaver Diverse tilskudd Servering reduseres, adm og politisk Sum fellestjenester og administrasjon

113 - med unntak av reduksjon av antall KST medlemmer og fjerne/redusere politiske utvalg som ligger til kommunestyrets sitt myndighetsområde. b. Fagområde oppvekst: Fagområde oppvekst Legge ned Langvassmoen leirskole Feriefritidsordning (FeFo), nærmere vurdering Reduserte klassetall Redusere ytterligere tilbud Namsos opplæringssenter Reduserte rammetimer Bemanningsreduksjon barnehage Kulturskolen Kulturskolen, vurdere ytterligere reduksjon i tilbud Tidligere vedtak: NOS Sum fagområde oppvekst c. Fagområde helse og omsorg: Fagområde helse og omsorg Adm vedtak, bortfall avd.leder 3210, tilføring av 40% faga Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm.vedtak, ikke iverksette økn. Skolehelsetj Adm.vedtak, red. vikarpool Namsos helsehus avd Adm.vedtak, red ROP 1,4 å.v Adm.vedtak, red. 1 å.v. helsehus avd Red.bemanning RoP, føre utg. på RKT Adm.forslag, red. aktivitørtj 0,5 å.v Adm.forslag, red. transporttj. 1 å.v.2015/2 å.v Red. turnus fysioterapeut Red. bemanning stab Red. ungdomskontakter 1 åv Si opp avtale MOT ( utgjør kr i helårsvirkning) Adm.forslag, driftsendring av Lagre' Red. plasser bo og velferd Red Namsos vest omsorgsboliger Red Klingkorsen omsorgsboliger Red. utg. RKT (20% egenandel) Ikke iverksette økn. Skolehelsetj 2015 ihht statsbudsjett Driftskostnader tjenstebil Transporttjenesten Sum fagområde helse og omsorg d. Fagområde kultur Fagområde kultur Kulturmidler (350') pr år Robust helhetlig organisasjon ved Kultur Sum fagområde kultur e. Fagområde tekniske tjenester

114 Fagområde teknisk Merkantil red. 0,5 åv Byggeskikkprisen tas bort Oasen, redusert åpn.flate, 0,5 åv Havnevesen, konsolidering Tr.heim havn Parkvesen/Kleppen idr.park, 0,5 åv Veivedlikehold, vinter PIF, omorganisering 1,0 åv Bråten alpinsenter, Brann og redning, ta bort driftsutg. Skylift Brann og redning, færre øvelser Brann og redning, mersalg kurs/øvelser eksterne Brann og redning, fakturere unødvendige alarmer Brann og redning, utleie lokaler Brann og redning, fakturering mer husleie til feietjenesten Eiendom, renholdstj. 1 åv 2015, 2 åv fra Eiendom, økte husleieinntekter vedtak juni Nytt vedtak KST, ytterligere økning fra 5 til 10% Brann og redning, flagging (40.000) Sum fagområde teknisk Rådmannen vil prioritere følgende utredningsarbeid i planperioden a. Utvikle en bærekraftig økonomi b. Arbeidet med kommunereformen c. Å ha et oppdatert planverk d. Utvikle planer for langsiktig og bærekraftig forvaltning av kommunens realverdier Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46 Behandling i Namsos råd for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede tar rådmannens innstilling til orientering. Vedtak i Namsos råd for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede tar rådmannens innstilling til orientering. Behandling i Namsos arbeidsmiljøutvalg Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Namsos arbeidsmiljøutvalg som innstilling til kommunestyret. Vedtak i Namsos arbeidsmiljøutvalg Rådmannens innstilling 5. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2015, med følgende økonomiske oversikter:

115 a. Driftsbudsjett i planperioden:

116 b. Investeringsbudsjett i planperioden: Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

117 Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Otterøy skole/oppvekstsenter Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Inventar og utstyr skolene Sum Oppvekst Helse og omsorg Boliger, særlige boligsosiale behov Ombygging Vestre Havn bvf Sum Helse og omsorg Fagområde Kultur 0 Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Nytt tak Namsos B Varmeanlegg Høknes u Sørenget, utbedring gymbygg Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkende kamera Hjemmevaktsbiler Pålegg brannsikringstiltak kommunale eie Heis Bangsund bo og velferd Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter Tømmerkai Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Inneklimatiltak Energisparing Oasen Sandfilter Oasen Kjøp av grunn til PS Spillum Sum Teknisk Andre Otterøy kirkegård - utvidelse RC, komplettering promenade og sjøfront 500 Kjøp av multifunksjonsmaskiner Namsos kirke - oppgradering EL-tavle Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse)

118 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Tilskudd NTFK/SLF Bruk av kapitalfond Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Ny hjullaster Gravemaskin Feiebil Vannanlegg Avløpsanlegg Tiendeholmen renseanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende Totalt låneopptak Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak med inntil mill. kroner i Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre omstillingstiltak i årsbudsjett 2015 og økonomiplan i hht. følgende oversikter (tall i tusen kroner): a. Fellestjenester og administrasjon: Fellestjenester og administrasjon Red. frikjøp Hovedvernombud fra 0,3 å.v. til 0,2 å.v Red. tiltaksbudsjett AMU Red. tj. Bedriftshelsetjenesten Nettbasert oppslagsverk Red. antall lærlinger fra 11 til Seniortiltak, 10% fri med lønn, innsl.pkt. fra 60 til 62 år Seniortiltak bortfall av lønnstillegg for nye 62-åringer Deltakelse Fairtrade/ISO (14001 miljø), avsluttes Servicetorget, red. 0,3 å.v Økonomiavd reduksjoner Red. antall KST-medl fra 37 til Fjerne/redusere et politisk utvalg (OOK) Red. antall medl i teknisk fra 11 til Oppsigelse p-plass adm.bil Kirka, reduksjoner Prosjektleder, red 1 å.v Avvikle kommunens juleblomstgaver Diverse tilskudd Servering reduseres, adm og politisk Sum fellestjenester og administrasjon

119 - med unntak av reduksjon av antall KST medlemmer og fjerne/redusere politiske utvalg som ligger til kommunestyrets sitt myndighetsområde. b. Fagområde oppvekst: Fagområde oppvekst Legge ned Langvassmoen leirskole Feriefritidsordning (FeFo), nærmere vurdering Reduserte klassetall Redusere ytterligere tilbud Namsos opplæringssenter Reduserte rammetimer Bemanningsreduksjon barnehage Kulturskolen Kulturskolen, vurdere ytterligere reduksjon i tilbud Tidligere vedtak: NOS Sum fagområde oppvekst c. Fagområde helse og omsorg: Fagområde helse og omsorg Adm vedtak, bortfall avd.leder 3210, tilføring av 40% faga Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm.vedtak, ikke iverksette økn. Skolehelsetj Adm.vedtak, red. vikarpool Namsos helsehus avd Adm.vedtak, red ROP 1,4 å.v Adm.vedtak, red. 1 å.v. helsehus avd Red.bemanning RoP, føre utg. på RKT Adm.forslag, red. aktivitørtj 0,5 å.v Adm.forslag, red. transporttj. 1 å.v.2015/2 å.v Red. turnus fysioterapeut Red. bemanning stab Red. ungdomskontakter 1 åv Si opp avtale MOT ( utgjør kr i helårsvirkning) Adm.forslag, driftsendring av Lagre' Red. plasser bo og velferd Red Namsos vest omsorgsboliger Red Klingkorsen omsorgsboliger Red. utg. RKT (20% egenandel) Ikke iverksette økn. Skolehelsetj 2015 ihht statsbudsjett Driftskostnader tjenstebil Transporttjenesten Sum fagområde helse og omsorg d. Fagområde kultur Fagområde kultur Kulturmidler (350') pr år Robust helhetlig organisasjon ved Kultur Sum fagområde kultur e. Fagområde tekniske tjenester

120 Fagområde teknisk Merkantil red. 0,5 åv Byggeskikkprisen tas bort Oasen, redusert åpn.flate, 0,5 åv Havnevesen, konsolidering Tr.heim havn Parkvesen/Kleppen idr.park, 0,5 åv Veivedlikehold, vinter PIF, omorganisering 1,0 åv Bråten alpinsenter, Brann og redning, ta bort driftsutg. Skylift Brann og redning, færre øvelser Brann og redning, mersalg kurs/øvelser eksterne Brann og redning, fakturere unødvendige alarmer Brann og redning, utleie lokaler Brann og redning, fakturering mer husleie til feietjenesten Eiendom, renholdstj. 1 åv 2015, 2 åv fra Eiendom, økte husleieinntekter vedtak juni Nytt vedtak KST, ytterligere økning fra 5 til 10% Brann og redning, flagging (40.000) Sum fagområde teknisk Rådmannen vil prioritere følgende utredningsarbeid i planperioden a. Utvikle en bærekraftig økonomi b. Arbeidet med kommunereformen c. Å ha et oppdatert planverk d. Utvikle planer for langsiktig og bærekraftig forvaltning av kommunens realverdier

121 Behandling i Namsos Eldres råd Innstilling Vedtak i Namsos Eldres råd Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Innstilling Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Behandling i Otterøyrådet - Namsos kommune Innstilling Vedtak i Otterøyrådet - Namsos kommune

122 Dokumenter i saken S Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Vedlegg 1 Namsos kommune - Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett Handlingsprogram med økonomiplan Fagområdene - Budsjett Budsjettforslag for 2015 for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd 4 Økonomiplan for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan for og årsbudsjett Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsmelding for 2013, revidert budsjett for 2014, omstillingsrapport pr samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Hovedmålet i år har vært å få utarbeidet et budsjett for 2015 og en økonomiplan for perioden som kan bidra til at kommunen får en bærekraftig økonomi som på sikt både vil gi et handlingsrom til å utvikle kommunens tjenesteproduksjon og regionbyen Namsos. Budsjettarbeidet har vært gjennomført med en tett dialog mellom administrasjon, tillitsvalgte og politisk ledelse. Dette har gitt en verdifull deling av informasjon og nyttige innspill i prosessen med utarbeidelsen av budsjettforslaget. Rådmannen har i planforslaget lagt vekt på at fagområdenes budsjettrammer skal fremstå som realistiske i forhold til dagens driftsnivå. Det er derfor gjennomført et betydelig arbeid med å justere budsjettrammene i forhold til demografiske forhold, prisvekst og sentrale styringssignaler. Agenda Kaupang-rapporten (Omstillingsrapporten pr ) har i vesentlig grad dannet utgangspunktet for omstillingstiltakene. Rapporten hadde opprinnelig en ambisjon om å bruke 4 år på de skisserte omstillingstiltakene, men som følge av utviklingen i kommunen foreslår nå rådmannen at prosessen skal gå raskere slik at 2015 blir det året hvor brorparten av tiltakene gjennomføres. Dette er vurdert som tvingende nødvendig ut i fra den økonomiske situasjon som kommunen har kommet i, og da spesielt i forhold til udekket underskudd fra 2013 og kritisk lav fondsbeholdning. Rådmannen foreslår at driftsnivået skal reduseres med minimum 30 mill. kroner, tilsvarende 50 årsverk, i løpet av Avhengig av hvilke resultater omstillingstiltakene gir i 2015 er det naturlig at ytterligere tiltak, eller justering av allerede igangsatte tiltak, foreslås fortløpende fra 2016 og videre fram i planperioden. Dette vil rådmannen komme tilbake til gjennom den årlige tertialrapporteringen.

123 Reduksjonen i årsverk vil skje i nært samarbeid mellom administrasjon og tillitsvalgte. Det vil være behov for flere drøftinger for å legge premissene rundt bemanningsreduksjonen. Det er rådmannens ambisjon om at nedbemanningen i stor grad skal kunne løses gjennom bruk av naturlig avgang og kutt i antallet midlertidige stillinger. De foreslåtte omstillingstiltak vil innebære et endret tjenestetilbud til flere brukergrupper i kommunen. I tillegg vil ansatte og politikere bli utfordret gjennom reduserte vilkår og en endret måte å møte arbeidsdagen på. Allikevel er dette ikke vurdert som tilstrekkelig til at kommunen løser de kortsiktige økonomiske utfordringene. Av den grunn har rådmannen også anbefalt å øke eiendomsskatten med 2 promille. Dette er gjort som et ledd i den samlede dugnaden for kommunens innbyggere i planperioden for å skaffe kommunen handlingsrom. I tillegg til å utvikle en bærekraftig økonomi vil rådmannen prioritere arbeidet med kommunereformen, å ha et oppdatert planverk herunder utarbeide kommunal planstrategi samt å prioritere arbeidet med å utvikle planer for langsiktig og bærekraftig forvaltning av kommunens realverdier. Forøvrig vises det til vedlagte budsjettdokumenter, der utfordringer og behov er mer detaljert framstilt. Arbeidet med disse tiltakene vil ha fokus i planperioden. Med de økonomiske utfordringen kommunen har, skal følgende handlingsregler gjelde gjennom perioden : Drifts- og investeringstiltak med positive effekter for kostnadsnivået på kort/lang sikt skal prioriteres. Alle tiltak i vedtatte HPØP skal vurderes på nytt etter samme prinsipp. Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Ved tilsetting i nye stillinger eller ved ledighet er utgangspunktet på kort sikt å benytte midlertidige tilsettinger så langt dette er hensiktsmessig. Det overordnede målet for kommunen er å redusere antallet årsverk og i den sammenhengen skal enhver ledighet eller naturlig avgang vurderes som et mulig virkemiddel til å nå dette målet og samtidig ivareta faste ansattes rettigheter. Budsjett 2015 og økonomiplan legges fram i balanse, etter en nøye gjennomgang av alle disse faktorene. Vurdering Rådmannen legger fram årsbudsjett og økonomiplan i balanse, med et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 2,13 %. Samtidig er det forutsatt i årsbudsjett 2015 å kunne ha midler til å dekke inn deler av underskudd i 2013, mens det er forutsatt at regnskapet for 2014 går i balanse. I dette budsjettforslaget har rådmannen lagt til grunn et innsparingsmål på 30 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon av 46,6 årsverk i 2015, fordelt på de ulike fagområdene. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den beste tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget har anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 2,5 pst. av netto driftsinntektene for kommunesektoren totalt. Målsettingen for Namsos kommune er å ha et positivt netto driftsresultat på minimum 2 % - 3 %.

124 Netto driftsresultat egen kommune Nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,13 % 2,84 % 2,66 % 2,43 % Netto driftsresultat i kr Kommunens målsetting om netto driftsresultat 2 % For å kunne nå målsettingen om en bærekraftig økonomi i planperioden foreslår rådmannen at; Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjennomføre de foreslåtte omstillingstiltakene som opplistet i innstillingen til vedtak. De foreslåtte omstillingstiltakene er utredet administrativt og delvis politisk og konsekvensene av disse er forklart i eget vedlegg 2 til denne saken. Omstillings og innovasjonsarbeidet er en kontinuerlig prosess, hvor målsettingen vil være å tilpasse kommunens driftsnivå både til innbyggere og de økonomiske rammebetingelsene som gis gjennom statsbudsjettet og statlig reformarbeid de kommende år. I tillegg til dette arbeidet har kommunen flere sentrale utfordringer som må løses i planperioden, heriblant arbeidet med kommunereformen, et oppdatert planverk samt å utvikle planer for å løse utfordringene knyttet til kommunens realverdier. Miljømessig vurdering Gjennom handlingsplaner for miljø, er hvert enkelt fagområde pålagt å ha spesiell fokus på dette området.

125 Namsos kommune -et godt sted å leve Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannens forslag 03. november 2014

126 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Satsningsområderog budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Hovedsatsingsområder for Namsoskommune Organisering Politisk organisering Administrativorganisering Rammebetingelser Befolkningsutviklingog behov Statsbudsjettet Overføringav budsjettrammer Sentraleutfordringer for Namsoskommune FagområdeAdministrasjonog Ledelse FagområdeOppvekst Fagområdehelseog omsorg Fagområdekultur Fagområdeteknisk Rådmannensbudsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema1A Budsjettskjema1B Omstilling avtjenesteproduksjon Konsekvensjusteringer av dagenstjenesteproduksjon Investeringstiltak Økonomiskevurderinger Dekningavunderskudd ROBEK-bestemmelsene Avsetningtil og bruk avdisposisjonsfond Kapitalkostnader Lønn og sosialeutgifter Nettodriftsresultat Eiendomsskatt Disposisjonsfondog kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd

127 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 1 Sammendrag Rådmannenleggermeddettefram sitt forslagtil økonomiplanfor perioden Planenbaserersegpåkommunenskjenteøkonomiskesituasjonpr. dato,regnskapog årsmeldingfor 2013, revidertbudsjettfor 2014, omstillingsrapportpr samt sentralesignalerfra regjeringengitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Hovedmåleti år harværtå få utarbeidetet budsjettfor 2015og enøkonomiplanfor perioden somkanbidratil at kommunenfår enbærekraftigøkonomisompåsikt bådevil gi et handlingsromtil å utvikle kommunenstjenesteproduksjonog regionbyennamsos.agenda Kaupang-rapporten(Omstillingsrapportenpr )hari vesentliggraddannet utgangspunktet for omstillingstiltakene.rapportenhaddeopprinneligenambisjonom å bruke 4 år pådeskisserteomstillingstiltakene,mensomfølgeav utviklingeni kommunenforeslår nårådmannenat prosessenskalgåraskereslik at 2015blir detårethvor brorpartenav tiltakenegjennomføres.detteer vurdertsom tvingendenødvendigut i fra denøkonomiske situasjonsomkommunenharkommeti, og daspesielti forhold til udekketunderskuddfra 2013og kritisk lav fondsbeholdning.rådmannenforeslårat driftsnivåetskalreduseresmed minimum30 mill. kroner,tilsvarende50 årsverk,i løpetav Avhengigav hvilke resultateromstillingstiltakenegir i 2015er detnaturligat ytterligeretiltak, eller justeringav alleredeigangsattetiltak, foreslåsfortløpendefra 2016og viderefram i planperioden.dette vil rådmannenkommetilbaketil gjennomtertialrapporteringengjennomåret. De foreslåtteomstillingstiltakvil innebæreet endrettjenestetilbudtil flere brukergrupperi kommunen.i tillegg vil ansatteog politikerebli utfordretgjennomredusertevilkår og en endretmåteå møtearbeidsdagenpå.allikevel er detteikke vurdertsomtilstrekkeligtil at kommunenløserdekortsiktigeøkonomiskeutfordringene.av dengrunnharrådmannenogså anbefaltå økeeiendomsskattenmed 2 promille. Detteer gjort somet leddi densamlede dugnadenfor kommunensinnbyggerei planperiodenfor å skaffekommunenhandlingsrom. Alternativettil enslik økningvil væreytterligerekutt i tjenestetilbudetil brukergru peri kommunensomi storgradalleredeer omfattetav omstillingstiltakene.det er davurdertsom enkortsiktigebedreløsningå fordeledennebelastningenebrederepåkommunensinnbyggere gjennomeiendomsskattenivået. Det forutsettesat eiendomsskatteniv åetigjen skalvurderesi forbindelsemedretaksteringeni 2018medenambisjonom å reduserenivået. Økonomiplanener et sentraltpolitisk styringsdokument i kommunen.dokumentetskal synliggjøredenretningsompolitikerneønskerat Namsoskommuneskalutviklesi. Detteskal konkretiseresgjennomdisponeringav demidler somstårtil rådighet. Kommunesektorens inntekterer i ferd medå flate ut, og deter viktig at vi ikke leggeropptil enveksti ressursbrukensomoverstigerrealvekstenut overi planperioden. Samtidiger detfra regjeringenbådeinitiert enomfattendekommunereformog varsleten gjennomgangav kommunenensinntektssystemfra 2016.Beggedissereformenerepresentererenvesentlig usikkerhetut overi perioden.handlingsplanenharikke forskuttertnoenvirkningerav disse reformene,mener utarbeidetinnenforrammeneav dagensregelverk. Rådmannenhari planforslagetlagt vekt påat fagområdenesbudsjettrammerskalfremståsom realistiskei forhold til dagensdriftsnivå.det er derforgjennomførtet betydeligarbeidmedå justere budsjettrammenei forhold til demografiskeforhold, prisvekstog sentrale styringssignaler.

128 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Fylkesmannensberegningerviserat Namsoskommuneforventerå få enrealveksti sinefrie inntekter(skattog rammetilskudd)i forhold til anslag regnskap2014 på1,6 %, tilnærmet sammenivå somgjennomsnittetfor helelandet(1,8 %). I beregningenav dennevekstentas detikke høydefor eventuelleendringeri detunderliggendekostnadsbildetfor kommunen. Med de økonomiske utfordringen kommunen har, skal følgendehandlingsregler gjelde gjennom perioden : Drifts- og investeringstiltakmedpositiveeffekterfor kostnadsnivåetpåkort/langsikt skalprioriteres. Alle tiltak i vedtattehpøpskalvurderespånytt ettersammeprinsipp. Nye tiltak mednyeeller øktedriftskostnaderøkeromstillingsmåletilsvarende. Inndekningskalvises. Ved tilsettingi nyestillinger eller vedledigheter utgangspunktetpåkort sikt å benytte midlertidigetilsettingersålangtde te er hensiktsmessig.det overordnedemåletfor kommunener å redusereantalletårsverkog i densammenhengen skalenhverledighet eller naturligavgangvurderessomet mulig virkemideltil å nådettemåletog samtidig ivaretafasteansattesrettigheter. 2 Satsningsområderog budsjettfor utsetninger Arbeidetmedomstilling vil, og skalta, myeav administrasjonenstid og ressurserbådei 2015 og ellersi planperioden. Det å sikrenamsoskommuneenbærekraftigøkonomi, og samtidig hafokuspåtjenestertil brukerneog brukernesrettigheterskal værevåreviktigsteoppgaveri perioden. I detteligger ogsåentilpasningav tiltaksdelenei alle vedtatteplanverk. Her nevnessom eksempelfolkehelseplan,omsorgsplan,forebyggendeplanfor barnog unge0-23 år, mm. ArbeidetmedKommunalplanstrategi(lovpålagt)for Namsosstartesoppi Budsjettforutsetninger I budsjettframlegget varsletrådmannenbehovfor effektiviseringog omstilling. Budsjettkontrollfor 2. tertial 2014viseret prognosertmerforbrukpå16 mill. kroner sammenholdtmedbudsjett. I tillegg skaldelerav kommunensunderskuddfra ,6 mill. kroner dekkesinn. Mye av årsakentil detforventedeavviketfra budsjetter øktekostnader bl.a.somfølgeav størreengangshendelse r og manglendeeffekterav igangsatteomstillingsog effektiviseringstiltak.det visestil KST sak77/14for merdetaljerteopplysninger. De senereårharbudsjettetil deenkeltefagområder ikke blitt kompenserti sin helhetmed konsekvensjusteringer og prisvekst.detteharført til en«skjult effektivisering»hvor enhetene harværtforventetå dekkedettegapetgjennomreduksjoneri denordinæredrift. Det hari praksisvist segsværtvanskeligå oppnådenneeffektiviseringenunderdisseforutsetningene, noesomer enikke ubetydeligmedvirkendeårsaktil merforbruketfor regnskapet2014.det er nåikke lengermulig å fortsettedriften medenslik tilnærming.handlingsrommetil å dekke

129 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag variasjoneri driftsbehovog kostnadsvekster meddetteovertid blitt såsvekket,at detmåtil enbetydeligomstilling bådei tjenestetilbudog investeringstiltak. I inngangentil budsjettarbeideter detprioritert i å tilpassefagområdenesbudsjettrammertil detfaktiskekostnadsnivåetfor å gi et mestmulig realistisk startpunktfor budsjettog tiltak for perioden. 3 Hovedsatsingsområderfor Namsoskommune Med utgangspunkti gjeldendestrategidelav kommuneplanbeskrivesfølgende hovedsatsingsområder for Namsosi periodenslik: Miljø og bærekraftigutvikling Milj øfokusog bærekraftighetskalværebærend elementeri drift og utvikling av Namsos kommune. Barnog unge Barne- og ungdomstidenskalkjennetegnesav omsorg,trygghetog trivsel. Det skalsettes fokuspåforebyggendearbeidmedbarnog ungei faresonen,og etablereforpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten,politi medflere. Attraktive bo - og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøerharstorbetydningfor innbyggerneshelse,trivsel og trygghet.potensielleinnflyttereog nyetablerereleggerstorvekt pådisseforhold somogsåer bidragtil stabilrekruttering. Kultur Det kulturelle områdetskal, innenfordetil enhvertid gjeldendeøkonomiskerammer, leggetil rettefor et allsidig og kvalitativt godtkultur og fritidstilbud. Herunderleggetil rettefor sang-, musikk- og idrettsliv. I bygdog by skalvi søkeå gjøredetvakkertslik at innbyggerneog tilreisendefår godeestetiskopplevelser somgrunnlagfor egenidentitet,tilhørighetog eget verdigrunnlag. Utdanning og forskning Satsingpåutdanningog forskinger blantdemestframtidsrettedeinvesteringersomkan gjøres.detteer et viktig fundamentfor å ivaretanæringsutviklingog arbeidsplasser. RegionbyenNamsos Namsosskalværeet livskraftig og attraktivregionsenter. Namsoskommuneskalta en ledenderolle i arbeidetfor at helenamdaleni framtidaskalværeenregionmedet konkurransedyktignæringslivog offentligefunksjonersomgjør regionenattraktivfor både kapitalog arbeidskraft. Næringsutvikling Økt sysselsettingog verdiskapingi og omkringregionbyennamsoser viktig for å opprettholdeenpositiv utvikling for Namdalensomhelhet.Det er viktig å leggetil rette for utvikling av enkeltpersoner,bedrifterog miljøer somharnasjonaleog internasjonale ambisjoner.

130 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Samfunnssikkerhet og beredskap Det forventesat Norgevil få korterevintre medhyppigereog merav kraftig nedbørog sterk vind. Møreog Trøndelagvil værespesieltutsatt.antallet stormerantaså øke.i dettebildet berfylkesmennene kommunenei sin planleggingta høydefor merekstremværsomvil kunne føretil økt frekvensav flom, rasog skred,ogsåi områdersomhittil ikke harværtregistrert somutsatte.slike endringerkangi utfordringeri å opprettholdesamfunnskritiskefunksjoner og infrastruktur.ved rulleringerav arealplanerskal dettashøydefor håndteringav bl.a. ekstremvær. KommuneneskalbiståPolitiet og denlokaleredningssentralen(lrs) i håndteringenav krisereller katastrofersomberørerinnbyggerne.alle kommunaleenheterskalgjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 4 Organisering 4.1 Politisk organisering Namsoskommunestyrehar i valgperioden følgendepolitiskesammensetning : Kommunestyrets sammensetning Totalt 37 Det NorskeArbeiderparti 14 SosialistiskVenstreparti 7 Høyre 6 Fremskrittspartiet 3 Venstre 3 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 2 Denpolitiskeorganiseringeni Namsoser fordelt påkommunestyre,formannskap,utvalgfor Oppvekst,omsorgog kultur, og utvalgfor Plan, byggesakog tekniskdrift, Administrasjonsutvalget,Utvalgetfor klagesakerog Kontrollutvalget. Otterøyrådetuttalersegi sakersomangårotterøya. I tillegg Ungdomsråd,Eldres råd,funksjonshemmedes råd Midtre Namdal Samkommune Midtre Namdalsamkommune(MNS), et regionaltsamarbeidmellomkommunenefosnes, Overhalla,Namdalseidog Namsos, harværtet 4-årig forsøkfra Etter ble Midtre Namdalsamkommunen(MNS) enpermanentordning. Samkommunestyre t bestårav formannskapenei deenkeltemedlemskommunene. MNS haregethandlingsprogrammedøkonomiplanog eget budsjett.

131 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 4.2 Administrativ organisering Rådmannensledergruppebestårav: Rådmann Ass.rådmann Teknisksjef, helse- og omsorgsjef og oppvekstsjef Personalsjef Økonomisjef SeniorrådgiverKultur HOVEDKART: Kulturhus er inkludert Namsoskulturhus og NTE-arena

132 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 5 Rammebetingelser 5.1 Befolkningsutvikling og behov Befolkningsvekstog sammensetningdannergrunnlagfor beregningav skattog rammetilskudd.detteer viktige parametereå vurdere,nårinntektsanslagene for planperioden skalberegnes.rådmannenharlagt vekt påprioriteringenav deulike tjenestenei forhold til utviklingeni deulike aldersgruppenei planperioden Befolkningsvekstsammenlignetmed landet for øvrig Befolkningsveksteni Namsosfulgte tett undervekstenfor landeti perioden ,men denlå betydeliglavereennlandetfor øvrig fra Det forventesenfortsattnoe svakereutvikling ennlandetsomhelhetogsåviderei planperioden denne utviklingener bakgrunnenfor at deter tatt utgangspunkti enprognosefor Namsosmedlav nasjonalveksti forhold til dendemografiskeutviklingen Befolkningsutvikling prognose Ved startenav året2014var detregistrert personeri Namsoskommune.Tabellenviser folketall pr og prognosertbefolkningsutvikling (lav nasjonalvekst): År 0-5 år 6-15 år år år 67 år eller eldre Sum

133 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Kilde: SSB,folketall per 1. jan.2014(lav nasjonal vekst) Ut fra prognosenvil antallbarni alderen0-5 år reduseresmed75 barni planperiodenfrem mot 2018, mensdetforventesenreduksjoni antallbarni grunnskolealder(6-15 år) fra 2014 til 2018 på44 barn. Denstørsteveksteni planperiodener for gruppen67 år eller eldre, somviserenprognosert vekstfra 2014til 2018på169personer. Grafennedenforviserprognosertprosentvisendringi deulike aldergruppene: 5.2 Statsbudsjettet2015 Regjeringensbudsjettoppleggfor 2015 skalleggetil rettefor fortsattveksti tjenestetilbudeti kommunesektoren. Somendel av veksteni defrie inntekterforeslås detstyrkingav helsestasjons og skolehelsetjenesten, brukerstyrtpersonligassistanse, styrkingav tjenestertil rusavhengige og personermedpsykiskelidelser,samtsatsningpåmerfleksible barnehageopptak, endringi foreldrebetalingbarnehagesamtkompetansesatsing i skolenog barenhagen. Somvarsleti kommuneproposisjonen for 2015foreslårRegjeringenat kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avviklesi 2015.Detteinnebærerat kommuneneikke lengerskal dekkeenegenandel for sykehusoppholdfor sineinnbyggere,og at denneutgiftendermedfaller bort. Regjeringenleggeropptil enreell veksti kommunesektoren samledeinntekteri 2015på6,2 mrd. kroner,tilsvarende1,5 pst.av vekstener 4,4 mrd. kronerfrie inntekter.det tilsvareren realveksti frie inntekterpå1,4 pst,om lag sammevekstsomi perioden Veksten er regnetfra anslåttinntektsnivåi 2014i Revidertnasjonalbudsjett2014. Ved beregningav realveksti kommunesektorens inntekteri 2015 leggesdettil grunnen lønnsvekstpå3,3 % og enprisvekstpåca.2,4% somtil sammendannerdeflatoreni kommunalsektorpå3,00 %.

134 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Kolonne Deflator 3,30% 3,00% 3,00% Dennominelleveksten(økonomiskvekstinkl. lønns- og prisstigning)fra 2014til 2015er for Namsosberegnetil 4,6 %. Tar man da hensyntil den kommunale deflatoren på 3,0 %, vil den reelle veksten for Namsoskommune i 2014 utgjøre 1,6 %, tilnærmet sammenivå somgjennomsnitt for helelandet (1,8 %). Dette er beregnetut fra prognostiserte inntekter for regnskapet Veksteni frie inntekteri 2015måsesi sammenhengmedkommunesektorensanslåtte merutgifterknyttettil befolkningsutviklingenog endringeri befolkningssammensetningen. Befolkningsvekstenvil etterdepartementetsberegningerbli noelavereennførstestimerti frie inntektervedrevidertnasjonalbudsjett2014.

135 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Pensjonog sosialkostnader. Sosialekostnaderer beregnetetterfølgendesatser: Pensjon o KLP 18,2% (20,2% medansattesandel) o Statenspensjonskasse11,55% (lærerne)(13,55% medansattesandel) Overgangfra nettotil bruttoutgiftsføringav KLP kostnaderfra Dettemedførte enendringi pensjonskostnadene påfagområdene(økningfra 15,5% til 20,5% i 2014, mener i 2015redusertil 18,2%). Føringav premieavvik,amortiseringog bruk av premiefondgjørespået fellesområde.endringav prinsippfor føring av pensjonskostnadharingennettoeffekt for kommunen. Innskuddtil egenkapitalvil i 2015 værepå2,7 mill. kroner. Pensjonskostnaden for KLP vil økemedca6,5 mill. kr fra 2014til 2015blantannet somfølgeav lønnsoppgjørog amortiseringav tidligerere årspremieavvik.det er i 2015beregnetat premieavviketvil utgjøreca20,5mill. kr, noesombetyren ytterligeresvekkelseav likviditeten til kommunen Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Det er usikkerhetknyttettil fremtidig skattevekstog rammetilskuddfra og med2016 og Det er varsletat forslagtil nytt inntektssystemfor kommunenevil bli framlagtvåren2015i forbindelsemedrevidertnasjonalbudsjett. Et annetusikkerhetsmoment er kommunereformenog framdrifteni sammenslåingav kommuner.det er ikke inkludertnoen effekterav denneusikkerheteni prioden.statsbudsjettetharett-årig perspektivog deter derforlagt til grunnenframskrivingav inntektenebasertpåks-prognosemodell. Inntektsforskjellerer denviktigsteforklaringenpåforskjelleri tjenestetilbudeti kommune- Norge. Kommuneneharansvarfor grunnleggendevelferdstjenester i sammfunnetog deter derforuheldigmedbådefor storeforskjellermellomkommuneneog storesvigningeri inntektsnivåetovertid. Skatteinntekteneer genereltmerujevntfordelt og svingermerovertid ennrammetilskudd. Utformingenav regelverketil skatteutjevningenmellomkommuner(utjevningsgrad,tilleggskompensasjonm.m.)påvirkeri storgraddenendeligefordelingenav kommunenes skatteinntekter.utformingenbidrartil å gjørevariasjoneni skatteinntektermellom kommunenemindre.særligbidrarinntektsutjevningenfor kommunermedunder90 pst.av landsgjennomsnittet i skattperinnbygger, til å dralavinntektskommuneroppmot nivået til landsgjennomsnittet.namsoskommunetilhørerdissekommunene. Dendelviseutjevningen bidrarlikevel til at detfremdelesvil eksistereforskjelleri skattperinnbyggermellom kommunene.

136 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Nærmereom frie inntekter i rammetilskuddet 2015 Helseog omsorgstjenesten: Styrkingav helsestasjons - og skolehelsetjenesten. Midleneinngåri rammetilskuddet for kommunen,menfordelessærskiltbasertpåantallinnbyggerei alderen0-9 år. Satsingpårusfeltetog psykiskhelse.midleneinngåri rammetilskuddetfor kommunenog fordelesettersosialhjelps og helsenøkkelen. Brukerstyrtpersonligassistanse(BPA). StortingetharvedtattRegjeringensforslagom endringeri pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop.86 L ( ). Endringeri pasient- ogbrukerrettighetsloven(rett til brukerstyrtpersonligassistanse) og Innst.294 L ( ).Endringenegir rett til brukerstyrtpersonligassistanse (BPA) for personerunder67 år medlangvarigog stortbehovfor personligassistansetterhelseog omsorgstjenesteloven.rettenomfatterogsåavlastningstiltakettersammelov for personermedforeldreansvarfor hjemmeboendebarnunder18 år mednedsatt funksjonsevne.de samledemerkostnadeneav forslagetanslåstil 300mill. kroneri 2015,økendetil 500mill. kroneri 2016.Kommunesektorenkompenseresgjennomen økningi rammetilskuddetpå300mill. kroneri 2015.Seogsåomtalei Prop.1 S.( )for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringenvil gi investeringstilskuddtil byggingog fornying av heldøgns omsorgsplasser innenutgangenav 2015.For å leggetil rettefor fortsattsterk kommunalsatsing,foreslårregjeringenå gi tilskuddtil 2 500heldøgnsplasseri Avvikling av kommunalmedfinansieringav spesialisthelsetjenesten. Detteinnebærer at kommuneneikke lengerskaldekkeenegenandel for sykehusoppholdfor sineinnbyggere,og at denneutgiftendermedfaller bort. Det estimertenivåetfor kostnadensomkommunenenåslipperer trukketut av rammetilskuddetfor Øyeblikkelighjelp døgntilbud. Regjeringentar siktepåat kommunenefra 2016får en lovpålagtplikt til å tilby øyeblikkelighjelp døgnopphold.det er lagt til grunnat det kommunaletilbudetbyggesoppoverenfireårsperiodefram til plikten trer i kraft. Kommunenekansøke om tilskuddfra Helsedirektoratetdetårettilbudetstarteropp. Oppvekst: Mer fleksibeltbarnehageopptak. Regjeringenvil arbeidefor størrefleksibilitet i barnehageopptaket. Satsingenleggertil rettefor redusertventetidfor en barnehageplass, særligfor familier medbarnfødt 1. septembereller senere. Foreldrebetalingi barnehagen.regjeringenforeslårå økemaksimalprisenfor foreldrebetalingi barnehagermed100kronerreeltpermåned,til 2 580kronerfra 1. januar2015.regjeringenvil ogsåinnføreenbedresosialprofil påforeldrebetalingen og foreslårå innføreet nasjonaltminstekravtil redusertforeldrebetalingfor familier medlav inntekt.ordningensikrerat foreldrebetalingenperår for enheltidsplassi barnehagemaksimaltskal utgjøre7 pst.av familienssamledeperson- og kapitalinntekt.det tassiktepåikrafttredelse1. august2015.

137 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Kompetansesatsing i skolenog barnehagen.nøkkelentil å løfte kunnskapsnivået til elevenei norskskoleer å satsepåkompetansentil lærerne.regjeringengjennomfører derforet lærerløft. Regjeringenforeslårå styrkesatsingenpåvidereutdanningfor lærereinnenforstrategien Kompetansefor kvalitet ytterligere.høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen,og kompetansentil personaleter vurdert somavgjørendefor kvaliteten.regjeringenvil derforstyrkesatsingenpå kompetansehevingi Rentekompensasjon for skoleog svømmeanleggble i statsbudsjettet for 2009besluttet å innfases over8 år. Alle kommunenefikk tildelt en investeringsramme, som kompensasjonenskulleberegnesut ifra. Namsoskommunebenyttethelesin rammei 2009påSørengetog Bangsundskole Handlingsregler Målsettingenmedhandlingsreglener å etablereenkommuneøkonomi for Namsoskommune somer båderobustog forutsigbarog somgir handlingsromfor politisk og administrativ styring. Følgendeøkonomiskehandlingsreglerer tidligerevedtattav Namsoskommunestyreog ligger til grunnfor utarbeidelsenav budsjett- og økonomiplan. Handlingsregel1: Fram til detakkumulerteunderskuddeter dekketinn: Inndekkingav underskuddetprioriteresførst. Ingennyedriftstiltak gjennomføres. Investeringstiltakholdespået minimum.nødvendigvedlikeholdog oppgraderinger prioriteres.investeringstiltaksomogsåøker driftsutgifteneprioriteresikke. Handlingsregel2: Etterat detakkumulerteunderskuddeter dekketinn: Kommunenskalhaenbuffer/handlingsrompå2-3 % av kommunensdriftsinntekter Kommunensgjeldsnivåstyresmot et langsiktigmål om maksimalgjeld på80 % av kommunensbruttodriftsinntekter Handlingsregel3: InntekterbudsjetteresetterKS-prognosekorrigertfor lokaleforhold. Dettebetyrat Namsoskommunebenyttersegav inntektsprognosersomer utarbeidetav KS i forbindelsemedfastsettingav skattog rammetilskuddfor kommunen. Handlingsregel4: Økningav aktivitetsnivåskalhasikkerfinansiering.dettebetyrat envarig aktivitetsøkningfinansiertmedbruk av fondsmidlerikke er tillatt eller at for eksempel bemanningenskaldimensjonereslik at detogsåskalværerom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikeholdav kompetanse.økonomiplanenskalderfor inneholdeenårsverksanalyseog enkompetanseanalyse. Detteer enmålsettingsompr i dagikke er innfridd i planperioden.

138 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Handlingsregel5: Vedlikeholdav bygningsmassedimensjoneresi forhold til minimumsnivåfor formuesbevaring. Dettebetyrat økonomiplanenskalinneholdeenanalyseav vedlikeholdsbehovog budsjettertvedlikeholdfor kommunensbygningsmasse.dette er enmålsetning sompr i dagikke er innfridd. Rådmannenleggerfrem HPØP og Budsjett2015 i balanse.handlingsreglenehar dannetutgangspunktet for økonomiplanen.det er spesieltmålsettingenomå oppnåen avsetningtil å ha enårlig buffer/handlingsrompå 2-3 % av driftsinntektene,somligger til grunnfor reduksjoni driftsutgifterog øktedriftsinntekter.for å kunneretteoppenvanskelig økonomisksituasjonog oppnåenbærekraftigøkonomi, ligger denneambisjonfastfor hele planperioden. 5.3 Overføring av budsjettrammer Vedbudsjettkontroll for 2. tertial 2013ble detvedtattav Namsoskommunestyreat dette prinsippetutsettesinntil Namsoskommunesøkonomier i balanse.økonomiener fortsattikke i balanse,prinsippetvidereføresogsåinn i denkommendeplanperioden. 6 Sentraleutfordringer for Namsoskommune Å utvikle enbærekraftigøkonomi Arbeidetmedkommunereformen Å haet oppdatertkommunaltplanverk 6.1 FagområdeAdministrasjon og Ledelse Oppnåøkonomiskbalanse Å avsetteenøkonomiskbuffer til å møteeventuellekostnaderknyttettil risikoområdereks.i forbindelsemeddiv. tvisterog uforutsettekrav til kommunen. Gjennomførekommunereformen Arbeidefor å reduseresykefravær,herunderogsåhafokuspå heltids-/deltids - problematikk Bidra til rekrutteringog kompetansebygging i kommuneorganisasjonen, herunder lederopplæring. Samfunnshuset tilfredsstillerikke lovenskrav til tilgjengelighet. Likestillingsombudetetterlysertiltak.

139 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 6.2 FagområdeOppvekst Å arbeidemedorganisasjonsutviklinginnenforhele fagområdet Gi tilpassetopplæringog forbygginggjennomtidlig og tverrfagliginnsatsi barnehageog grunnskole. Fokuserepågodøkonomistyringog balansemellombudsjettrammerog regnskap/forbruk.internerutinerpåområdetavklaresog følgesopp. Å kunnefølgeoppinformasjonsteknologi somgrunnleggendeferdigheti alle fag og fagområder,i hht. nasjonaleføringer. Kompetanseløftgjennometter og videreutdanningfor barnehagelærereog grunnskolelæreregenerelt. Bedrearealutnyttelseav eksisterendeskolebyggog samtidigsynkendeelevtall gjør detnødvendigå fokuserepåmuligestrukturelleendringer. 6.3 Fagområdehelseog omsorg For åkunnedemmeoppfor deforespeiltefremtidigebehovfor helse- og omsorgstjenester,måvi utvikle tjenestenei et helsefremmendeog forebyggende perspektiv. Å utvikle optimalepasientforløpi forhold til eksternesamarbeidsparter. Strategiutviklingog sektorsamarbeidspesieltknyttettil arbeidetmedoverordnede planerog arbeidsprosesser. Helseog omsorgvil i planperiodenleggevekt påutvikling av kvalitet og forbedringi tjenestenegjennomå settefokuspåpasientsikkerhet. Utvikle organisasjonog kompetansefor åmøteframtidigeutfordringerknyttettil rekrutteringog økningi brukerbehov. Ha kontinuerligfokuspåeffektivitet og ressursutnyttelsei organisasjonen.

140 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 6.4 Fagområdekultur Usikkerhetom framtidig finansieringav RockCity NamsosAS og risikofaktorer knyttettil garantiansvarog husleieforpliktelsertil KulturhalleneEiendomAS. Etableringav enrobustorganisasjonmedkontinuiteti leveransergjennom samarbeidovertjenestegrensene innenkultur. Videreutviklesamarbeidmedhotellet og medrock City NamsosAS. VidereutviklesamarbeidetmedMuseetMidt i Kulturhuset. 6.5 Fagområdeteknisk Kommuneplanenstrategidel er modenfor revisjon.kommunenhar ikke oppdaterteog klarelangsiktigemålsettingerfor ønskethelhetligutvikling av lokalsamfunnet. Kommunensomeierav vesentligbygningsmasseog veierprioritererikke langsiktigog bærekraftigforvaltning av disserealverdiene. Storevedlikeholdsetterslepåbygningsmassenog vei- og samferdselsanleggsom økerhvertår. Kommunensrolle og engasjement i planleggingog gjennomføringav boligpolitikkenbørdrøftes. Rekrutteringtil kommunaltekniskeoppgaver. Kommunalebyggog bestutnyttelseav areal,leie kontraeie.

141 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 7 Rådmannensbudsjettforslag 7.1 Hovedoversikt Negativetall = inntekt Regnskap Tall i tusenkroner 2013 Rev. Budsj Prognose 2014 Budsjett 2015 Øk. plan 2016 Øk. plan 2017 Øk. plan 2018 Skatt,rammetilskudd,Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriskeinntekter Nettodriftsinntekter Fellestjenesterog administrasjon FagområdeOppvekst FagområdeHelseog sosial FagområdeKultur FagområdeTeknisk MNS/Samkommune Fellesrammeområder Sumrammeområder Nettofinans Nettodriftsresultat Dekningav underskudd Brukav disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til/bruk av bundetfond Merforbruk Momskomp.fra investeringsregn Nettoavsetninger Regnskapsmessigmer/mindreforbruk

142 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 7.2 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overførttil investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av bundne disp.fond Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Netto avsetninger Til fordelingrammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles SUM RAMMEOMRÅDER

143 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 7.4 Omstilling av tjenesteproduksjon Styringsgruppafor Omstillingsprosjekteti 2013behandlet sluttrapportenmed omstillingstiltaki størrelsesorden40 mill. kroneri planperioden I kommunestyretsbudsjettvedtakfor planperioden ble detvedtattå omstilleden kommunaledrifta medtilsammen40 mill. kroner.omstillingsarbeideti 2014harkommeti gang,menbudsjettkontrollfor 2. tertial 2014viseret stortbudsjettavviksomskyldesøkte kostnaderknyttettil driftssituasjoni 2014og at endel av omstillingstiltakenesomer gjennomførti 2014ikke får deinnsparingseffektersomforventet.med utgangspunkti AgendaKaupangrapportenfra 2014sammenmedenstorerkjennelseav behovetfor rask omstilling, harorganisasjonensattenkonkretmålsettingom å redusereantallårsverki kommunenmedca.50 i løpetav Budsjetteter oppgjortmedennoemindrereduksjon slik tabellennedenforviser,menmålsettingenligger fastog arbeidetmedå utvikle og endre organisasjonenvil fortsetteogsåinn i Årsverk sutvikling i budsjettforslaget ,60-59,90-59,90-59,90 Målsettingenfor arbeidetmedomstillingeni kommunener å få gjennomførtulike tiltak som skalgi kostnadsreduksjoner/inntektsøkninger somopplisteti tabellenenedenfor. Ytterligereomstillingstiltak er fordelt utoveri planperiodenetterantattbehovfor utredninger og konsekvensvurderinger av detenkeltetiltak. Omstilling av tjenesteproduksjon År Sum netto omstilling Ut overplanperiodenvil detherskeenvissgradav usikkerhetknyttettil defaktiskeeffektene av deulike forslagene. Mye somfølgeav at deforutsettesiverksattgradvisi planperiodenog daførstvil få fulle effekterfor påfølgendeår. Brorpartenav tiltakenevil gjennomføresi løpet av 2015,menbehovetfor å kunneinnrettesegetterenrealistiskgjennomføringsperiodevil innebærerat noentiltak ogsåplanleggessenerei perioden. Mangeav tiltakenei løpetav planperiodenkanmedføreytterligereendringeri bådedrift og investeringsbudsjett.disse endringenevil bli innarbeidetetterhvertsommani utrednings og gjennomføringsarbeidet får merdetaljerteoversikteroverhvasomer realistiskå gjennomføre. Sumomstillingstiltakdetenkelteår er vist i tabellnedenfor.det visesellerstil vedlegg Handlingsprogrammedøkonomiplan Fagområdene.

144 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Fagområdefellestjenesterog administrasjon Omstilling av tjenesteproduksjon År Fellestjenester og administrasjon Red. frikjøp Hovedvernombudfra 0,3 å.v. til 0,2 å.v Red. tiltaksbudsjett AMU Red. tj. Bedriftshelsetjenesten Nettbasert oppslagsverk Red. antall lærlinger fra 11 til Seniortiltak, 10% fri med lønn, innsl.pkt. fra 60 til 62 år Seniortiltak bortfall av lønnstillegg for nye 62-åringer Deltakelse Fairtrade/ISO (14001 miljø), avsluttes Servicetorget, red. 0,3 å.v Økonomiavd reduksjoner Red. antall KST-medl fra 37 til Fjerne/redusere et politisk utvalg (OOK) Red. antall medl i teknisk fra 11 til Oppsigelse p-plass adm.bil Kirka, reduksjoner Prosjektleder, red 1 å.v Avvikle kommunens juleblomstgaver Diverse tilskudd Servering reduseres, adm og politisk Sum fellestjenester og administrasjon

145 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Fagområdeoppvekst(inkl. flyktningetjenesten) Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde oppvekst Legge ned Langvassmoen leirskole Feriefritidsordning (FeFo), nærmere vurdering Reduserte klassetall Redusere ytterligere tilbud Namsos opplæringssenter Reduserte rammetimer Bemanningsreduksjon barnehage Kulturskolen Kulturskolen, vurdereytterligere reduksjon i tilbud Tidligere vedtak: NOS Sum fagområde oppvekst

146 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag FagområdeHelseog omsorg Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde helse og omsorg Adm vedtak, bortfall avd.leder 3210, tilføring av 40% fagarb Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm.vedtak, ikke iverksette økn. Skolehelsetj Adm.vedtak, red. vikarpool Namsos helsehus avd Adm.vedtak, red ROP 1,4 å.v Adm.vedtak, red. 1 å.v. helsehus avd Red.bemanning RoP, føre utg. på RKT Adm.forslag, red. aktivitørtj 0,5 å.v Adm.forslag, red. transporttj. 1 å.v.2015/2 å.v Red. turnus fysioterapeut Red. bemanning stab Red. ungdomskontakter 1 åv Si opp avtale MOT ( utgjør kr i helårsvirkning) Adm.forslag, driftsendring av Lagre' Red. plasser bo og velferd Red Namsos vest omsorgsboliger Red Klingkorsen omsorgsboliger Red. utg. RKT (20% egenandel) Ikke iverksette økn. Skolehelsetj 2015 ihht statsbudsjett Driftskostnader tjenstebil Transporttjenesten Sum fagområde helse og omsorg

147 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Fagområdekultur Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde kultur Kulturmidler (350') pr år Robust helhetlig organisasjon ved Kultur Sum fagområde kultur Teknisk fagområde Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde teknisk Merkantil red. 0,5 åv Byggeskikkprisen tas bort Oasen, redusert åpn.flate, 0,5 åv Havnevesen,konsolidering Tr.heim havn Parkvesen/Kleppen idr.park, 0,5 åv Veivedlikehold, vinter PIF, omorganisering 1,0 åv Bråten alpinsenter, Brann og redning, ta bort driftsutg. Skylift Brann og redning, færre øvelser Brann og redning, mersalg kurs/øvelser eksterne Brann og redning, fakturere unødvendigealarmer Brann og redning, utleie lokaler Brann og redning, fakturering mer husleie til feietjenesten Eiendom, renholdstj. 1 åv 2015, 2 åv fra Eiendom, økte husleieinntekter vedtak juni Nytt vedtak KST, ytterligere økning fra 5 til 10% Brann og redning, flagging (40.000) Sum fagområde teknisk

148 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Samkommune Omstilling av tjenesteproduksjon År Samkommunen Sum Samkommune Rådmannenharsammenmedrådmannsgruppen i MNS uttrykt forventningtil at også samkommunenreduserer/omstiller sinedriftsbudsjetterfor planperioden.selveeffektenfor Namsoskommuneer ikke tallfesteti egentabell,mendriftsrammentil samkommunenvil ut overi planperiodenreduseres Finans/fellesområder Omstilling av tjenesteproduksjon År Finans/fellesområder Eiendomsskatt økt promillesats fra 5 til Sum Finans/fellesområder Det visestil egenkommentarom Eiendomsskatten, jfr. kap Konsekvensjusteringerav dagenstjenesteproduksjon Rådmannenhari budsjettframlegget til konsekvensjusteringer lagt vekt påå få «mestmulig realistiskebudsjettrammerut i fra demografiskeendringer(endringi befolkningssammensetning), endringi tidligereinngåtteavtaler,statsbudsjettetsvarslede endringeri tjenesteproduksjonsamtandreforhold somharpåvirketdriftssituasjoni år og som harkonsekvenserfor åreneframover. Dissekonsekvensjusteringene er en av flere forutsetninger for å kunnelykkesmedde foreslåtteomstillingstiltakene.somenfølge av densamledegjennomgangav økonomien som harværtgjennomførti løpetav høsteni forhold til å kunneoppnåtilstrekkelige realistiskebudsjettrammer(gjennomkonsekvensjusteringene), menerrådmannenat fagområdeneskalværerobustenok til å kunnegjennomføredeforeslåtteomstillingstiltakene. Fordeltpådeulike fagområdenegir dettefølgendeendringer:

149 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Konsekvensjusteringer Sum politisk, stab., interne tjenester Sum fagområde oppvekst Sum fagområde helse og omsorg Sum fagområde kultur Sum fagområde teknisk Sum samkommunen SUM konsekvensjusteringer Det visestil egetvedleggfra fagområdene,hvor konsekvensjusteringene er framkommeti forhold til tjenestene. Det er verdtå merkesegat fagområdehelseog omsorgharblitt konsekvensjustert somfølge av at kommunalmedfinansiering(kmf) i samhandlingsreformenvil bli overførttil staten igjen. Dettebetyrat budsjettrammenpåhelseog omsorgreduseresmedtilsvarendebeløpsom kostnadenemeddenkommunalemedfinansieringen.summenav konsekvensjusteringer som førertil øktekostnaderer lavereennhvakostnadenetil KMF utgjør,derforer budsjettallet negativt. Rådmannenvil i detkommendeåretopprettholdeet sterktfokuspågjennomføringenav de vedtatteomstillingstiltakmedet spesieltøyetil utviklingeni antallårsverk.fokuset på økonomi vil værehøytprioritert og dettevil gjenspeileseg i økonomirapportene.ut overi planperiodenvil rådmannenfokuserestadigtydeligerepåannentjenesterapporteringjennom året.oppstartenmeddettearbeidetvil værefokuspåkostra-analyse,sområdmannenvil presenterei egenståstedsrapport i juni I nvesteringstiltak Namsoskommuneharstorebehovinnenforoppgraderingav bygningsmasse, både nyinvesteringerog restaurering.det visestil KST sak81/12tilstand2012og vedlikeholdog KST sak82/12vaktmestertjenesten i kommunalebygg. Med denøkonomiskesituasjonsomkommunennåer i, foreslårrådmannenat investeringer somikke gir umiddelbarøkonomiskinnsparingseffekter i planperiodennedprioriteres. I økonomiplanfor ble detvedtatt byggingav 2 nyebarnehageri planperioden, boliger til særligebehov, diversekommunalebyggog opprustingnamsoshallen.disse tiltakeneharikke kommetigangi 2014og vil vedrebevilgningenav investeringerfra 2014til 2015bli foreslåttsomegensaki desember.tiltakenefra 2015og ut overi planperiodener revurdert. Av destørsteinvesteringsprosjektenesomer foreslåtter tiltak innenforfagområdeteknisk, deriblantutstyrtil brannvesenog selvkostområdet (VAR).

150 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Med bakgrunni kommunensgenereltanstrengteøkonomi,er detfra fagområdetikke foreslått nyeinvesteringstiltaki perioden.kommunenspensjonsordningi KLP førespåfagområdet,og i densammenhengmådeti 2015 dekkeset egenkapitalinnskuddtil KLP på2,7 mill. kroner. Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Otterøyskole/oppvekstsenter Barnehage Opprustingav uteområder.barnehageog skoler Inventarog utstyr skolene Sum Oppvekst Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Helse og omsorg Boliger,særlige boligsosialebehov OmbyggingVestre Havnbvf Sum Helse og omsorg

151 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak OpprustingNamsoshallen Nytt tak Namsos B VarmeanleggHøknesu Sørenget,utbedringgymbygg Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkendekamera Hjemmevaktsbiler Pålegg brannsikringstiltakkommunaleeiendommer Heis Bangsundbo og velferd Nytt klubbhusi GranåsenSkisenter Tømmerkai Pensjonistsenter,fasader Ny lastebil Inneklimatiltak EnergisparingOasen SandfilterOasen Kjøp av grunn til PS Spillum Sum Teknisk Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Andre Otterøykirkegård- utvidelse RC, kompletteringpromenadeog sjøfront 500 Kjøp av multifunksjonsmaskiner Namsos kirke- oppgraderingel-tavle Sum andre Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Finansiering: Spillemidlerog andre eksterne bidrag Momskompensasjontotalt TilskuddNTFK/SLF Bruk av kapitalfond Avsetningtil kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse)

152 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Selvkostområder Biler og maskiner Ny hjullaster Gravemaskin Feiebil Vannanlegg Avløpsanlegg Tiendeholmenrenseanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet DamsikringSelotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak Detteer selvfinansierendetil tak sområdmannenforeslårprioriteresi planperioden. (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Totalt låneopptak Avdrag Netto låneopptak Endring i låneopptak Egenfinansiering Lånefinansiering Somoversiktenviser, reduseresdettotalelåneopptaketfor Namsoskommuneutoveri periodenfra Dettehengersammenmedat det pånåværendetidspunktikke er planlagt flere investeringeri sluttenav planperioden.ambisjonener å få byggetoppdekommunale fondsmidlergjennomårligeavsetningertil fond,slik at egenfinansieringsgraden økesovertid samtidigsomlånegjeldareduseres. 8 Økonomiskevurderinger 8.1 Dekning av underskudd Budsjettkontroll for 2. tertial 2014, viseret prognosertmerforbrukpå16 mill. kroner sammenlignetmedbudsjett. I tillegg skaldelerav underskuddfra 2013dekkesinn i inneværendeår. Rådmannenvil foreslåi budsjettsakfor 2014 rebevilgninginvesteringer,at underskuddet fra 2013dekkesinn vedbruk av disposisjonsfond.fondetsmidler er pr. idagpå ca4 mill. kroner,somvedårssluttblir tømt.konsekvensenav detteforslagetblir at i starten på2015og planperioden,vil alle frie fondsmidlerværebrukt opp, menkommunenvil unngå Robeki 2015.

153 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 8.2 ROBEK-bestemmelsene En kommuneskalregistreresi ROBEK (Registerom betingagodkjenningog kontroll) dersomett eller flere av følgendevilkår er oppfylt, jfr. kommuneloven60 nr.1: a) Kommunestyreteller fylkestinget harvedtattå fastsetteet årsbudsjettutenat alle utgifter er dekketinn påbudsjettet, b) Kommunestyreteller fylkestingetharvedtattå fastsetteenøkonomiplanutenat alle utgifter er dekketpåøkonomiplanen, c) Kommunestyreteller fylkestingetetter 48 nr. 4 annetpunktumharvedtattet regnskapsmessigunderskuddskalfordelesut overdetpåfølgendebudsjettåretterat regnskapeter framlagt,eller d) Kommuneneller fylkeskommunenikke følgervedtattplanfor dekningav underskudd Fylkesmannenhartil oppgaveå kontrollereom kommunenoppfyller dissekriterienefor å væreregistrerti ROBEK. 8.3 Avsetningtil og bruk av disposisjonsfond Rådmannenforeslårå avsette20 mill. kronertil disposisjonsfondi Hensiktenmed omstillingstiltakeneer å reduseredriftsnivåetsåmyeat kommunenkanstartemedå bygge oppsinefondsavsetninger.kravetpå2-3 % nettodriftsresultater delvisoppnåddi 2015,men senerei planperiodener detforeslåttenstyrkingav resultatetopptil 3 %. 8.4 Kapitalkostnader Avdragsutsettelse Kommuneloven 50 nr. 7 harenbestemmelseom at kommunenstotalelangsiktigegjeld til egnedriftsmidlerskalavdrasmedlike årligeavdrag,og at gjenståendeløpetidfor kommunen samledegjeldsbyrdeikke kanoverstigedenveidelevetidenfor kommunens anleggsmidler.kommunenberegnerminstetillatte avdragetterforenkletformel utgitt av KRD. Denneforenkledeformelenbenyttesetteranbefalingfra Norges kommunerevisorforbund Utvikling i lånegjeld Rådmannenleggeropptil å minskeinvesteringstakteni planperioden.

154 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Utviklingen i lånegjeldviserenøkningi startenav planperiodenfra 2015til 2016mensden reduseresnoei sluttenav planperiodensomfølgeav lavereinvesteringer. Nettolånegjeldi % av brutto driftsinntekterer frem til og med2010høyerei Namsosenni gjennomsnittetfor Nord-Trøndelagog høyereennkostragruppe11, somnamsostilhører, frem til og med2012.i 2013harNamsoslaverenettolånegjeldennbeggedissegruppene. Utviklingen viserenreduksjoni nettolånegjeld i % av bruttodriftsinntekterfra 2008til og med2013.endringenskyldesikke enreduksjoni nivåetpånettolånegjeld,menenøkningi kommunensbruttodriftsinntekter. *Netto lånegjelder definertsomlangsiktiggjeld (eksklusivepensjonsforpliktelser)fratrukkettotaleutlånog ubrukte lånemidler.i totaleutlåninngårformidlingslånog ansvarligelån (utlån av egnemidler). Indikatorenomfatterdermedutlån hvis mottatteavdragskalinntektsføresi investeringsregnskapet, i tillegg til innlån somskalavdrasi driftsregnskapet.

155 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Nettolånegjeldi prosentav bruttodriftsinntekterhargåttnedhvert år fra 2008til 2013.Selv om gjeldenharøkt ogsåi 2013somfølgeav investeringer,harveksteni brutto driftsinntekter værtstørre.med deplanlagteinvesteringenei planperiodenvil ikke nettolånegjeldi Namsos kommuneforventeså overskride80 % av bruttodriftsinntekter Renteforutsetninger Det er forutsattenrentesatspå2,3% i 2015 og engradvisøkningtil 3,1% i sluttenav planperioden. Detterentenivåeter knyttetopptil NorgesBankrentebane,noesomogsåsamsvarertil markedsforventningene. Det vil alltid knyttesegusikkerhettil slike renteprognoserog damed henblikkpåutviklingeni finansmarkedetog pådenmakroøkonomiskeutviklingen i Norgefor perioden Følgendefigur visernorgesbankssåkalte«rentevifte»fra PengepolitiskRapport4/14,som kom 18. september2014.denviseranslagpåstyringsrentenmedsannsynlighetsfordeling. NorgesBankskriverat veksteni konsumpriseneharværtlitt høyereennventet,menden underliggendeprisvekstenanslåsfortsattå væremellom2 og 2,5 prosent.veksteni norsk økonomii 2. kvartalvar noehøyereennventet,menat oppgangentrolig var midlertidig. Vekstutsikteneer moderate.investeringene,særliginnenoljesektoren,venteså kunnefalle markertnesteår. Anslagenei PPR4gårut påat «styringsrentenholdesomlagpådagensnivå ut nesteår og at denderetterøkesgradvis».renteøkningener altsåigjen skjøvetut i tid. Forutenstyringsrentenbetyrutviklingenav risikopåslageti pengemarkedetmye. Risikopåslageti mangelandlå høytover«normalen»i åreneetterfinanskrisen,menkom etter hvertnedigjen. I detnorskemarkedetharpåslagetdetsisteåretsvingtmellom 15 og 35 rentepunkter.i begynnelsenav septemberer 3 mndnibor 1,70%,dvs0,20prosentpoengover styringsrenten.

156 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Et tredjeelementer bankenesutlånsmarginer.forretningsbankenehardetsistehalvåret kunnetsettelånerentennoenedigjen etterrenteøkningi fjor av hensyntil forventetstrengere kapitalkrav. I økonomiplanener følgenderentesatserbenyttet. År Rente ,3% ,6% ,8% ,1% En renteøkningpå0,25% vil utgjøreca.2 mill. kroneri økterentekostnader for hele låneportefølgenpå833mill. kroner.av denneportefølgenharvi rentesikret265mill. kroner somikke vil bli påvirket,mensresterendedel av låneportefølgenpå568mill. kronervil påvirkerav renteøkningentilsv. 1,4 mill. kroner Utvikling i avdrag og rentekostnader

157 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Avdrag: De årligeavdragenepålåneporteføljenble i budsjettetfor 2014 justertnedfra 31 til 28,5mill. kroner.det foreslåså økeavdragetfra 28,5mill. i 2014 til 31 mill. kroneri 2015 og 2016, videreen økning av avdraget til 32 mill. kroneri 2017og 2018somfølgeav deplanlagte investeringenei planperioden. Rentekostnader: Rentekostnadene forventeså økei planperioden.detteskyldesbådeplanlagteinvesteringer og et noehøyereforventetrentenivå Renter og avdrag andel av frie inntekter De frie inntektenebeståri hovedsakav statensrammetilskuddog skatteinntekter.namsos kommunevil i 2015 anvendei overkantav 8 % av defrie inntektenetil å betjenerenterog avdrag.i planperioden anvendesdetmellom ca.8 % - 9 %. En opplåningi tråd medforslagtil økonomiplan vil økeandeleni planperioden,menanbefaltøvre grense(i henholdtil fylkesmannensråd)vil ikke overskridesdersomforutsetningeneom inntekteneinnfris Renter og avdrag selvkostområdet Namsoskommuneharhattfølgendeutvikling i låneporteføljendesiste4 år: Lånegjeld i 1000kr Lån med rentekompensasjon Lån vann- og avløpsområdet Start og formidlingslån Lånegjeld - Uten risikoeksponering Lånegjeld - Risikoeksponert Total lånegjeld Antall innbyggerepr Lånegjeld pr. innbygger

158 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Renterisikofor kommunenvil værerisikoenfor økterentekostnaderog redusert tjenesteproduksjonsomfølgeav økningeri lånerenten.kommunensholdningtil renterisikoer forskjellig avhengigav om låneopptakenegjelderområderderrenteøkninger: dekkesinn av særinntektereller av kompensasjonsordninger (Ikke risikoeksponert) slårdirekteinn påresultateti denkommunaledriften (Risikoeksponert) Ved inngangentil 2015 er det enrelativt jevn fordelingenmellomderisikoeksponerteog ikke risikoeksponertelånene.eksemplerpålån somikke er risikoeksponerter låneopptaksomble gjort knyttettil Sørengetog Bangsundskolesomer rentekompensert, startlånsomer selvfinansierendeog låneopptaki vann- og avløpssektoren. 8.5 Lønn og sosialeutgifter Makro Lønnsanslaget for 2015 avhengerav bådekonsekvenseneav lønnsoppgjøret i 2014 somvar et hovedoppgjør og konsekvenseneav detkommendemellomoppgjøreti Det er i økonomiplanlagt inn helårsvirkningav lønnsoppgjøret2014, mensdeter avsattenpott med virkning fra for mellomoppgjøret t i Videreer dissetiltakeneframskrevetmed helårsvirkningi planperioden.det er usikkerthvordanlønnsutviklingenvil bli framover. Forventetlønnsveksti 2015 er basertpåfremlagtstatsbudsjettog er beregnetil 3,5% Lønnsavsetning Lønnsbudsjettetpådetenkelterammenivåvil bli justertmedvirkningeneav årets lønnsoppgjør.forventetlønnsveksti 2015 er 3,5% og overhengfra 2014 somtrekkesfra er 2 %. Rådmannenharderforsattav 1,5% i lønnsvekstfor Lønnsbudsjetteter framskrevet flatt restenav planperioden,somer i trådmedrammetilskuddet. År Økning % Virkning 2015 (1 000kroner) Årsvirkning (1 000kroner) 2014 Hovedoppgjør 1,5% 5 800* 9000 *Halvårsvirkningi Netto driftsresultat Det tekniskeberegningsutvalgfor kommunalog fylkeskommunaløkonomileggertil grunnat nettodriftsresultater denbestetilgjengeligeindikatorenpåøkonomiskbalansei kommunesektoren.utvalgetharanbefaltat nettodriftsresultatovertid børligge påom lag 2,5 pst.av nettodriftsinntektenefor kommunesektorentotalt. Målsettingenfor Namsos kommuneer å haet positivt nettodriftsresultatpåminimum2% - 3% Netto driftsresultat egenkommune Nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,13 % 2,84 % 2,66 % 2,43 % Netto driftsresultat i kr Kommunens målsetting om netto driftsresultat 2 %

159 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 8.7 Eiendomsskatt I denvedtatteøkonomiplan er detforutsattat eiendomsskattenholdespåsamme nivå heleplanperioden,altså5 promille. Rådmannenforeslårnåat eiendomsskattenøkesmed 2 promille, til 7 promille, fra og med2015og fram til 2018.Eiendomsskattener av defå grep kommunenkangjørefor å økeinntektsnivåeti kommunen.det er vurdertsomnødvendigå ta dettevirkemidletsterkerei bruk for å raskestmulig kommeut av deøkonomiske utfordringenekommunenstårovenfor.de flesteomstillingstiltaksomkommunen gjennomførerinnebærerenskjerpetbelastningi form av redusertetjenestereller økte egenbetalinger fra brukereeller redusertevilkår for ansatteog politikere. Eiendomsskatt er grepetsomgjennomføresfor at ogsådengjengseinnbyggerforøvrig skalbidratil den dugnadenomstillingeninnebærerog fordelebelastningenbedre. Sammenlignetmeddestørstekommunenei Nord-Trøndelagvisertabellennedenforat Namsoskommuneli ggeri underkantav Verdalog Levangermedhensyntil eiendomsskattens nivå i forhold til inntektene. Steinkjerligger ytterligereunder,mensstjørdalikke harinnført eiendomsskatt i kommunen.sammenlignetmedkostragruppe11( sammegruppesomnamsos liggeri), ligger dissekommunenei snitt på3,5%. Eiendomsskatti prosent av brutto driftsinntekter Steinkjer 2,00% 1,90% 1,80% 1,70% 1703Namsos 1,60% 1,30% 2,00% 2,00% 1714Stjørdal 0 % 0 % 0 % 0 % 1719Levanger 3,50% 3,70% 3,40% 3,00% 1721Verdal 1,90% 1,90% 3,30% 3,40% I 2017er det10 år sidendetble foretattretakseringav eiendommenei Namsoskommune.På grunnav at takstperiode nånærmersegslutten,vil takstenesomdannergrunnlagetfor eiendomsska tt pr. idagværeforholdsvislavei forhold til gjeldendemarkedsprispå eiendommene. Det innebærerat eiendomsskattegrunnlagene fra og med2018vil bli endret somfølgeav inngangentil enny 10 årsperiode.rådmannenvil i denanledninganbefaleat detgjennomføresenhelhetligvurderingav eiendomsskattenmedenintensjonom at belstningenknyttettil nivåetpåskattenigjen skalreduseres. Underforutsetningav at omstillingsprosessen forøvrig lykkesog detderigjennomfrigjøres midler til drift, foreslårrådmannenat økningeni eiendomsskattsenerei periodenskal gåtil styrkingav kommunalinfrastruktur(veier,gatelys,byggo.l). Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Eiendomsskatt Det er viktig å bemerkeat denforeslåtteøkningeni eiendomsskattkommersomett tillegg til omstillingstiltakenei kommunenog ikke til erstatningfor disse.økningeni eiendomsskatter endel av løsningenfor å raskestmulig kommegjennomkommunenskortsiktigeutfordringer,menrepresenterer ingenlangsiktigløsning.behovetfor omstilling vil fortsattværeunderliggendeog mågjennomføres. Eiendomsskattenkanbidratil at demestdramatisketiltakenei detkorteperspektiverkanunngåsslik at belastningenpåsvakebrukergruppereduseresnoei forhold til alternativet.

160 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 8.8 Disposisjonsfondogkapitalfond Oversiktennedenforviserat disposisjonsfondet i kommunenharblitt redusertmedca.5,5 mill. kr fra 2011til 2013.Budsjettertavsetning,vedtattbruk gjennomåretog prognosert merforbruki 2014gjør at fondetvedåretsslutt forventeså haensaldopåca.4,9 mill. kr. I kommendeplanperiodevil detværesværtviktig å kunneavsettemidler til å styrke disposisjonsfondetog kommunenshandlingsfrihet. Dettemågjøresgjennompositivenetto driftsresultati planperioden. Disposisjonsfond Beholdning Kapitalfond Beholdning Endringer i 2014 Disposisjonsfond Kapitalfond Saldoper Budsjettertavsetning Budsjettertbruk Vedtattbruk i løpetav året Salgi løpetav året- ikke budsjettert 0 0 Prognosertmerforbrukpr. 2.tertial Forventet saldoved åretsslutt* Likviditetsanalyse Omløpsmidlerbestårav kasse,bank,kortsiktigefordringerog premieavvik.størrelsenpå omløpsmidlenemåværeav enslik størrelseat denkortsiktigegjeldenkanbetjenes. I omløpsmidleneinngårdetmidler somikke kanbenyttestil ordinærdrift. Korrigert for slike bindingergir detteomløpsmidlertil drift somskaldekkedenkortsiktigegjelden. Premieavviket,differansenmellomhvasomer innbetalti pensjonspremie(utenå utgiftsføres i regnskapet)og detsomer beregnetpensjoskostnadbelasteti regnskapet,påvirkerbåde omløpsmidleneog kortsiktig gjeld. Dissemidlenekanikke realiserespåkort sikt, og blir dermedendel av korrigeringenfor å finne et riktig bilde påarbeidskapitalenkommunenhar til rådigheti driften.

161 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag Korrigert arbeidskapital Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Premieavvik* Omløpsmidler til drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld til drift Korrigert arbeidskapital Likviditeten i kommunenhargradvissvekketsegovertid, blant annetsomfølgeav store premieavvik(pensjon)og negativeregnskapsresultat i perioden.det er forventet enfortsatt svekkelseav likviditeten ogsåi 2014.Kommunestyrethari KST sak63/13gitt rådmannen fullmakt til å benyttetrekkrettigheteri bank i størrelsesordentilsvarendeinntil 10 % av kommunensbruttodriftsinntekterfor å dekkekommunensløpendebehovfor driftslikviditet. Likviditetssituasjonenvil i 2015ytterligerebli forverreti forhold til 2014.Årsakener at akkumulertpremieavvik vil økei 2015,reduksjonav ubruktelånemidlersomfølgeav investeringeri 2015og lavefondsavsetninger.det visestil finansrapportfor 2. tertial 2014.

162 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag 9 Tilskudd De aller flestetilskudd somanbefalesvidereførtinn i 2015frysessomendel av tiltaksnivået. Tilskuddenefor 2015er innarbeideti årsbudsjettog økonomiplan Tilskuddsmottaker Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Kirkelig Fellesråd Andre trossamfunn Politiske partier Private barnehager Krisesenter/Incestsenter Incestsenter Overgrepsmottak MN-Vekst AS KV prosjektet Erstattes av partnerskap Namdal Partnerskap Namdal Støtte lag/foreninger,barne- og ungdom Støtte sang og musikk Støtte lag/foreninger,andre kulturformål Støtte lag/foreninger,idrett og friluftsformål Kulturstipend Støtte sang og musikk, gratis lokaler Støtte idrettslag, gratis lokaler Støtte idrettslag, lysløyper NIL fotball, kunstgressbane Kleppen mai komiteen Namsos Rock festival Rock City MINK Kulturprisen Singing Cities Grunlovsjubileum Byer i Midt-Norge Byggeskikkprisen TV-aksjonen Museet Midt Namdal Folkehøgskole Kystriksveien Visit Namdalen Foreningen Fiskeveien Namdalshagen Marinkonsulent Norsk landbruksrådgivning Omdømmeprosjekt MNS Melkekvoter Ungdomsrådet Norsk pasientskadeerstatning Barnehage, søskenmoderasjon Barnehage, friplasser styrkingstiltak SUM

163 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannensforslag

164 Handlingsprogram med økonomiplan Fagområdene Budsjett 2015 VEDLEGG TIL RÅDMANNENS HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN november 2014

165 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag FagområdeAdministrasjonog Ledelse Mål og tiltak Status2. tertial Sentraleutfordringer Driftsbudsjett FagområdeOppvekst Mål og tiltak for fagområdet Status2. tertial Sentraleutfordringer Driftsbudsjett Investeringsbudsjett FagområdeHelseog omsorg Mål og tiltak for fagområdet Status2. tertial Sentraleutfordringer Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Fagområdekultur Mål og tiltak for fagområdet Status2. tertial Sentraleutfordringer Driftsbudsjett Investeringsbudsjett FagområdeTeknisk Mål og tiltak for fagområdet Status2. tertial Sentraleutfordringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet

166 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene 1 Sammendrag Rapportenutdyperfagområdeneskonsekvenserav konsekvensjusteringer og omstillingstiltak. Samtidigfokuseresdetpåmål og tiltak samtkommunenshovedutfordringerinnenfordeulike fagområdeneframoveri planperioden. 2 FagområdeAdministrasjon og Ledelse 2.1 Mål ogtiltak Målsettingeri planperioden: Lett tilgjengeligog godinformasjontil innbyggerne Bærekraftigøkonomiinnenforalle tjenester Stabilrekrutteringav arbeidskraftmedgodkompetanse Mål Tiltak Virkningsdato/beløp Hjemmel Økonomiskbalanse Redusere HPØP driftsvolumet Rullere Utarbeideen Planog bygningslov strategidokument kommuneplan kommunal planstrategi Innføree-handel Red.innkjøp Status2. tertial 2014 Status Avvik i forh. til Pr. 2. tertial Tiltak rev.buds.2014 Drift Sykefraværuteninnleie/innkjøpsstopppersonal og servicekontoret. Investering Ingen investeringeri 2014 Status Pr. aug Økt / redusert Kommentar Sykefravær 6,9% Stabilt Stabilt overlengertid medsærlige utfordringervedto avdelinger. Årsverk 23,1Interne tjenester Redusertsisteår. 2.3 Sentraleutfordringer -Oppnåøkonomiskbalanse. -Arbeidefor å reduseresykefravær,herunderogsåhafokuspå heltids-/deltids -problematikk -Bidra til rekrutteringog kompetansebyggingi kommuneorganisasjonen, herunderlederopplæring. -Gjennomføre kommunereformen

167 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene -Samfunnshuset tilfredsstillerikke lovenskrav til tilgjengelighet.likestillingsombudetetterlysertiltak. 2.4 Driftsbudsjett Konsekvensjusteringer Politisk, stab, interne tjenester Kontroll og tilsyn Komsek og komrev-økt ramme Kirka - kompensasjon for lønns -og prisstigning Ordførerskifte, 240 Kommunereform 300 Personalforsikringer Skadeforsikringer, ansvar KS-kontingent, økte kostnader Sum politisk, stab., interne tjenester Kommentarer KomRevog KomSeker prisvekstfor tjenesternamsoskommunekjøperfra IKSene. Ordførerskifte inkludererekstrakostnadervedvalget2015 Kommunereformen.Det knyttersegusikkerhettil forventningenetil nivå og omfangpåutredning somskalgjøresundervegsi prosessen,og somgrunnlagfor sammenslåingskommunenes vedtak. Omstillingstiltak Red.frikjøpavHVOfra30til 20% Red.AMUstiltaksbudsjett fra250'til 100' RedkjøpavtjenesterfraBedriftshelsetjenesten fra1,2til 1mill.kroner Red.abonnement oglisenserstøtteverktøy Red.fra11til 9lærlinger.Avvikfrasamfunnsdugnaden Seniortiltak10%Redarb.tidmedfull lønn SeniortiltakLønnstillpåkr8'/årfrafylte AvvikleFairtradeogISO14001miljøsert Reduksjon30%still. Servicetorget Reduksjoner økonomiavdelingen AvvikleP-plassadm.bil Prosjektleder 1åv Red.kommunestyret fra37til 27med Fjern et politiskutvalgook RedTekniskutvfra11til 7medl Avviklekommunens juleblomster Kirken, reduksjoner Diversetilskudd Redusereserveringpol/adm Antallårsverk -1,3-1,3-1,3-1,3

168 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Kommentarer: 1. Er innenforavtaleverketsramme. 5. IT redusertemed1 lærlingi Innslagspunktetflyttes fra 60 år til 62 år fra og med Vil gjeldefor nye62-åringerfra Reduserte0,5 stilling i Fra vil detværeenreell nedbemanningpå2,8 åv. somvil måttefå konsekvenser for den driftsstøtte/supportsomalle enhetekanfå Internetjenester.Vi vil søkeå kompenseredettevedå utvikle leveransene. 10. Vurdererå reduserekjøp av tjenester/økesalgav tjenester Politisk organiseringhandteresav politisk utvalg Folkevalgtearbeidsvilkår. Nye driftstiltak Område Tiltak Kroner Kommentar/konsekvenser Internetjenester Ingenforslag

169 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene 3 FagområdeOppvekst 3.1 Mål ogtiltak for fagområdet Målsettingeri planperioden: Kunnegi et kvalitativt godtførskoletilbudtil alle somharrett til det/ønskeret tilbud Barne- og ungdomstidenskalpregesav omsorg,trivsel og læring Eleveneskaloppleveet meningsfylt,helhetlig og sammenhengende 13-årig skoleløpav høykvalitet Kunnegi et variertog godtkulturskoletilbudtil flest mulig elever Tilretteleggefor enaktiv og godintegreringav våreflyktninger og innvandrere Godøkonomistyring,bl.a.vedå gjennomførenødvendig omstilling og effektivisering 3.2 Status2. tertial 2014 Status Avvik i forh. til Pr. 2. tertial Tiltak rev.buds.2014 Drift Innkjøps- og tilsettingsstopp(nyestillinger) innført. Stramøkonomistyringog høyfokuspå økonomialle enheter. Investering - - P.t.ingenavvik. Fleretiltak er i oppstartsfasen. Status Pr. aug Økt / redusert Kommentar Sykefravær 7,2% Redusert Positivnedgangpå1,2%sammenlignet medfjoråret Årsverk 376,6årsverk Redusert Reduksjonpå19,25årsverk.PPT (overførttil MNS pr )utgjør 10,90årsverk. Årsverkutviklinginnen fagområdeoppvekst: Pr. 30. august2014 Pr. 30. august2013 Hele fagområdeoppvekst 357,35årsverk 376,6årsverk Fellesoppvekst(130) 1,00 1,00 Grunnskolene 233,34 237,37 Barnehagene 74,05 75,05

170 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Utøvendepedagoger/PPT 5,00 15,90 NamsosOpplæringssenter 22,84 24,64 Kulturskolen 14,58 14,80 Flyktningetjenesten 6,54 7, Sentraleutfordringer Utfordring Mål Tiltak Organisasjonsutvikling Tidliginnsats Helhet og sammenhengi de tjenester somgistil sammemålgruppe Høyfagligkvalitet på de tjenestersomgis Akseptabeltnivåpå sykefraværog stabil vikarsituasjon Tilretteleggeadekvate tilbud snarestmulig Gihelhetligetjenester somivaretarutviklingen av«det hele mennesket» Alle fagområder skalha mål- og virksomhetsplanersomjevnligrulleres Ulik oppfølgingsommedførerat alle enheterhar en synligog tydeligledelse Brukevårehjemmesiderpå en aktiv og informativ måte Utarbeideetter- og videreutdanningsplanerbygdpå sentrale og lokaleføringer Deltai det regionaleped. utviklingsarbeidet I nødvendiggradetablerenye felles lederarenaer.oppfølgingog veiledningfra ledernivå Iverksettetiltak somgir økt trivselpå arbeidsplassenog sommotvirker økt sykefravær.«synligledelse». Mangebarnog ungehar«særskilte oppfølgingsbehov». Det er viktig at deter tilstrekkelig kunnskapog kapasiteti barnehageog i skoletil å avdekkebehov og iverksetterelevantetiltak raskt. For å kunnegi enmerog bedretilpasset opplæringtil alle, er detviktig at rammene til tilpassetopplæring/spesialundervisning er stabile.omorganiseringav spesialundervisningener,i nærtsamarbeid medskoleneog PPT,iverksattfra høsten 2014.Mye tyderpåat riktige greper tatt. Iverksettetiltak somstyrkerdet enkelte barnsselvfølelse,bådeinnenpraktiskeog teoretiskeområder.kulturskolener en viktig lærings- og holdningsarena Vektleggeet godt og utviklendesamarbeid med foresattesomressurs Styrke tverrfagligsamhandlingtil bestefor densommottar tjenester.videreutvikle Namsosmodellen0-6 år Gjennomplaner,rutiner, tiltak og

171 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Økonomistyring Informasjonsteknologi Skapesamsvarmellom budsjettog regnskap Kunnefølgeopp IKT som grunnleggende ferdigheti alle fagog fagområder,jf. nasjonaleføringer samhandlingskalflyktningersikresen best muligintegrering. Vektleggeopplæringog god budsjettdisiplin Raskreguleringav budsjettbarnehage/ skolei etterkant av start avnytt barnehage- skoleår(01.08) Høytfokusi heleorganisasjonen/ Dialog og veiledning Revideringav IKT-plan skole. Gjennomførenødvendigopplæring Søkeå oppnået økonomiskhandlingsrom somgir tilstrekkeligmulighetfor å bygge ut infrastrukturog innkjøpav nødvendig maskin- og programvare Skolestruktur Effektivarealutnyttelse Utredeog vurderetiltak somdanner grunnlagfor politiskbehandling/vedtak om en godog effektiv arealutnyttelse 3.4 Driftsbudsjett Omstilling- og effektiviseringstiltak, Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde oppvekst Legge ned Langvassmoen leirskole Feriefritidsordning (FeFo), nærmere vurdering Reduserte klassetall Redusere ytterligere tilbud Namsos opplæringssenter Reduserte rammetimer Bemanningsreduksjon barnehage Kulturskolen Kulturskolen, vurdereytterligere reduksjon i tilbud Tidligere vedtak: NOS Sum fagområde oppvekst

172 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Årsverksreduksjon Fagområde oppvekst Legge ned Langvassmoen leirskole -1,00-1,00-1,00-1,00 Feriefritidsordning (FeFo), nærmere vurdering -1,00-1,00-1,00 Reduserte klassetall -1,50-2,50-2,50-2,50 Redusere ytterligere tilbud Namsos opplæringssenter -0,80-0,80-0,80-0,80 Reduserte rammetimer -9,00-9,00-9,00-9,00 Bemanningsreduksjon barnehage -3,00-3,00-3,00-3,00 Kulturskolen -2,00-2,00-2,00-2,00 Kulturskolen, vurdere ytterligere reduksjon i tilbud -0,50-0,50-0,50 Tidligere vedtak: NOS -0,80-1,60-1,60-1,60 Sum fagområde oppvekst -18,10-21,40-21,40-21,40 Tiltak og konsekvensvurderinger. Tiltak Kommentarer/konsekvenser Langvassmoenleirskole Avvikling av denkommunaleleirskolen. Leirskoleundervisningafølgesoppav dyktigelæreresomer opptattav å «seog utvikle heleeleven».eleverpå6. og 9. trinn misteret mangeårigtilbud somomhandlerfaglig og sosiallæringmednaturen somklasserom.kr (restbevilgning)settesav til årlige klasseturermedovernatting.alle eleverfår dermedet alt. tilbud, men begrenseti forhold til dagens.det måtasstilling til hvasomskal gjøres medbygninger/eiendom. Iverksettesfra Feriefritidsordningen, FeFOer enviktig sosiallæringsarenai tryggeomgivelserfor eleverpå FeFo(6 uker) 1-.4.(7.)årstrinn.Tilbudetgis ved Høknesb.skole.Gir eleverog foresattemulighettil ei skolefritidsordningi skoleferiene.flereelever medulike funksjonshemninger, bl.a.medtilbud pålonetog på hjemmehørendegrunnskole.medførerstørrevanskermedoppfølging av egnebarnfor foresattesomer i arbeid.elevenemisterenfelles sosialiseringsarenaog demulighetenedettegir. Behovfor nærmere utredning/konsekvensvurdering før vedtak.iverksettesfra Klassetall, grunnskole Reduksjongrunnetdemografiskeendringer(statistikk pr ) :- 2 klasser :- 3 klasser 2017:- 3 klasserog full økonomiskeffekt. Alleredevedtattreduksjon på350 er innbakt. Elev- og klassetallsstatistikknoeusikkerm.h.t.til - og fraflytting. Medførermindrelærertetthetpr. klasseog at delingsgrensen28 elever (barnetrinn)og 30 elever(ungdomstrinn)evt. måoverskridesetteren faglig vurdering. Iverksettesfra Namsosoppl.senter Skolenmottarstørredriftstilskuddfra staten.redusertdriftsomfang

173 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Rammetimer, grunnskole Barnehage Kulturskolen Kulturskolen, vurdere ytterligere reduksjon i tilbud gjennomførti 2014og deter alleredevedtattøkt reduksjon/omstilling for kommendeår. En ytterligerereduksjonfra 2015foreslås. Årsverk/driftutgiftenemåreduseres.Det blir mindrevoksenopplæringi h.h.t. 4a-1, 4a-2, menvurderessomforsvarlig. Iverksettes Det er viktig å skjermeressursertil tilpassaopplæring/ spesialundervisningi størstmulig grad.reduksjoenemedførerstørre elevgrupperog dermedlaverelærertetthet.mindre mulighettil variert undervisningmedstyrket lærerressurs på1. årstrinn/tidliginnsatsog gruppeundervisning.redusertelæreressursertil styrketleseopplærintg og færretimeressursertil fremmedspråklig elever.farefor økt behov for spesialundervisningog dermedflere lærerårsverkpåsikt. Tiltaket vil bli evaluertjevnlig, bl.a.via denårligetilstandsrapportenfor grunnskolen. Iverksettes Redusertedriftsutgifteri forbindelsemedutbyggingav nyeludvik barnehagehvor midlertidigeløsningeretableresfor barnog ansatte. Ved etableringav av nyeog størrebarnehager, leggesdetopptil en effektiviseringav drifta sommedførernoenfærreårsverk.ressursertil spesialpedagogiskhjelp reduseresmedett årsverk.det gis noemindre mulighetfor å iverksettetildlig innsatsinnenfor detpedagogiske området. Iverksettes: 2015 Namsoshargjennomår satsetmyepåkulturskoletilbudet.skolenhar totalt 9,8 årsverkknyttettil undervisningav elever.gjennomvedtatt budsjett- og økonomiplaner detfærreelevplasserfra høst-14. En reduksjonmedtil sammento lærerårsverkfra nytt skoleårav, vil medføreat færreeleverfår tilbud og at breddeni tilbudenesvekkes. Dettevil spesieltgåut overinstrumentalopplæringa. Guppestørrelser mågjennomgåsog nødvendigejusteringerforetas.skolensamarbeider oppmot ulike aktørersomdet er inngåttavtalermed.et svekket fagmiljø vil kunnegjørestillingenemindreattraktive.det er ikke lovmessigekrav knyttettil omfangetav kulturskoledriften.det er ikke grunnlagfor ytterligereøkningav elevavgiftennå.iverksettes Tiltaket medførerenvurderingav at ikke-lovpålagtetilbud i kulturskolenreduseres/avvikles i planperioden. Det er behov for en nærmereutredning/ konsekvensvurderingfør vedtak. I verksettesfra Konsekvensjusteringer Område Tiltak Kroner Kommentar/konsekvenser Barnehage Komp.for ikke ferdigstilt ny barnehage2015 i 2015oppnåsikke. Grunnskole Korttidsfravær Komp. undervisning fosterhjemsplasserte Komp. økte kostnader Ny vedtattbarnehageblir ikke tatt i bruk før våren2016.vedtatteredusertedriftskostnader En markantøkningi antall fosterhjemsplasserteelevertil andre kommuner.ikke samsvarmellomreelle utgifter og budsjett Beløpetskaldekkeoppmanglendesamsvar mellombudsjettog regnskapvedr.

174 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene korttidsfravær korttidsfravær Kulturskolen Komp.driftsutgifter 200 Kulturskolenselgertjenestertil ulike aktører. Uforutsetteinntekter/utgifter.Beløpetskal skapestørresamsvarmellombudsjettog regnskap. Namsoskommunesforslag til tilskuddssatserprivate barnehager2015. Følgendeforeløpigesatserforeslåsfor tilskudd heltidsplassbarnehagefor 2015: a) Heltidsplassordinærebarnehager,barnunder3 år: ,- b) Heltidsplassordinærebarnehager,barnover3 år: 87440,- c) Kapitalsatserordinærebarnehager:statenssatser:9500,- perbarn d) Heltidsplassfamiliebarnehager,barnunder3 år: statenssatser,152200,- e) Heltidsplassfamiliebarnehager,barnover3 år: statenssatser,116300,- f) Kapitalsatsfamiliebarnehage:statenssatser:12 000,- per barn. Endeligesatservedtasfør Nye driftstiltak og tilskuddsmidler Ingen 3.5 Investeringsbudsjett Tot. Fagområdeoppvekst IKT - plangrunnskolen Inventarog utstyrskolene Otterøyskole/oppvekstsenter Barnehage Opprustingav uteområder.barnehage og skoler Sum Oppvekst Kommentar, investeringer 2014: Barnehageutredning forsinket/forskjøvet.ny politisk sakhøst-14. IKT-planskolefulgt opp/gjennomført.innkjøpslisterinventarog utstyrskolene/ innkjøphøst-14.

175 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene 4 FagområdeHelseog omsorg 4.1 Mål ogtiltak for fagområdet Å utvikle morgendagenshelseog omsorgstjenester som: Har enklinisk praksissomer kunnskapsbasert og sikrermottakernetryggeog virkningsfulletjenester Ivaretarbrukernesevnetil mestringog innflytelsepåegetliv sålengesommulig Utvikles kontinuerligi trådmednasjonaleog lokaleføringerog behov Motivererog utfordreransatte,og rekruttererog ivaretarrelevantkompetanse Er effektiveog utnyttertilgjengeligeressurseroptimalt I. Helsefremmendeog forebyggendetjenesterfra svangerskaptil død a. Hverdagsmestringsomverdifundamenti heletjenesten b. Hverdagsrehabiliteringinnføressomtjenestetilbud c. Tidlig intervensjon(innsatsteam, familieteam,lavterskeltilbudosv.) d. Frisklivstilbudutvikles e. Innbyggernehartilgangpålavterskeltilbudsomfremmersosialdeltakelseog øker/videreutvikleregenmestring II. III. IV. Målrettedebrukerog pasientforløp a. Forutsigbare,koordinerteog tryggeforløp somvaretardenenkeltesressurserog evne til mestring b. Forløputviklet i samarbeidmedbruker/pårørendepåbrukerspremisser c. Optimalutnyttelseav korttidsplasser d. Sikrealle brukereprimærkontakter Byggevi- følelsei helehelseog omsorg. a. Tverrfagligsamhandlingpåtversav tjenestesteder b. Styrkealle ansatte samhandlingskompetanse c. Kompetansemobiliseringpåtvers Utvikle enbevisstforbedringskultur a. Byggevarigestrukturerfor pasientsikkerhet b. Styrkekvalitetenpåtjenestene V. Spille aktivt pålag medfrivillige lag, foreningerog ildsjeler a. Etablerermøteplasser for dialogmellomfrivilligheten og fagområdet b. Tilretteleggerfor lag og foreningeri Seniorhuset c. Utvikler partnerskapsmodeller for samarbeidmedfrivilligheten

176 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene 4.2 Status2. tertial 2014 Status Avvik i forh. til rev.budsj Pr. 2. tertial Tiltak Drift Innkjøpsstopp, red bruk av vikarer. Generelt påbud om stram økonomistyring på alle områder Investering - - Investeringstiltaket omsorgsboligerer ikke kommet i gang Status Pr. aug Økt / reduksjon Kommentar Sykefravær 9,2% Reduksjon Lavestesykefravær i helseog omsorg på mangeår. Årsverk 401,0 Reduksjon fra Det forutsettesen videre reduksjon i perioden på omlag 35 årsverk. 4.3 Sentraleutfordringer Viktigste utfordringenefor drifta av tjenestenei 2014og i planperioden Helsefremming og forebygging For å kunnedemmeoppfor deforespeiltefremtidigebehovfor helse- og omsorgstjenester,måvi utvikle tjenestenei et helsefremmendeog forebyggendeperspektiv.dettevil gjeldehelemålgruppen innenhelseog omsorgfra svangerskaptil død. Det er nødvendigå styrkedetforebyggendeog helsefremmendeperspektivetoverforbådebarnog unge,innenrusog psykiskhelseog innensomatikk. En viderekonsekvensav enslik endringvil væreat flere tjenestemottakereav helseog omsorgstjenestermåi fremtidenbo i egethjemmedtilpassedeog riktige tjenestetilbud.en del av omstillingsarbeidetsomnågjørespåkort sikt og somfølgeroppdettevil ogsåinnebæreat det foreslåeså reduserepåomfangetav heldøgnsomsorgsplasser i løpetav perioden. Brukenav velferdsteknologier i eninnledendefasei helseog omsorgstjenestene, og detvil i denne periodenbli lagt et grunnlagfor enbevisstimplementeringav velferdsteknologi,og detvil derfor varslesnåat detvil kommekonkreteforslagtil investering- og driftstiltak om velferdsteknologi løpet av perioden. Pasientforløp Brukereav kommunalehelseog omsorgstjenester befinnersegi et kontinuerligpasientforløp.de har behovfor variasjoni tjenestetilbudalt etteregenevnetil mestringog gradav helsesvikt. Dissepasientforløpenevil vi planleggesammenmedbrukerneslik at vi kanværei forkantav utviklingenog tilpassetjenestetilbudet. Brukerneskaloppleveforutsigbare,koordinerteog trygge tjenestersomivaretardenenkeltesressurserog understøtteregenmestringsevne. Et optimaltpasientforløpvil kreveenbedresamhandlinginnadi helseog omsorgstjeneste nemeden utbredt vi - følelse, derdeter avklarthvemsomharansvarfor hvaog når.godepasientforløp betingerogsået strukturertog avklartsamarbeidmedeksternesamarbeidsparter. Det vil i periodenbli gjort enbeslutningom hvordankommunenstilbud om øyeblikkelighjelp døgntilbudskalrealiseresog detteskalværeiverksattsenestinnen Strategiutvikling og sektorsamarbeid Kommunensønskedeutvikling av helseog omsorgstjenesteneog forsåvidtandretjenesteområdermå og børbyggepåoverordnedesentralestrategier/planer,sombla. vurdererplansystem,planressurser og samledeplanbehovknyttettil kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer.

177 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Det måigangsettesi periodenenarbeidsprosesshvor videreomstillingsog effektiviseringsarbeid integreresi ensammenhengmedå arbeideut enkommunalplanstrategi trådmedføringeri planog bygningsloven. Det er i dennesammenhengnaturligå pekepåfolkehelsearbeidet. Forbedringskultur Helseog omsorgvil i planperiodenleggevekt påutvikling av kvalitet og forbedringi tjenestene gjennomå settefokuspåpasientsikkerhet.vi ønskerå læreav detnasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I tryggehender somharfølgendehovedmål: Reduserepasientskader Byggevarigestrukturerfor pasientsikkerhet Forbedrepasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Viktige aspekteri utvikling av enforbedringskulturvil væreå involverebådelegerog brukerei forbedringsarbeidet for slik å sikrebrukeropplevdog medisinskfagligkvalitet påutvikling av tjenestene. Organisasjon og kompetanse Helseog omsorgstjenestenharvalgt å gi enhetsledere/ avdelingsledereansvarsområder som innebæreromfattendeutfordringer,bådei et faglig, arbeidsmiljømessigog ressursmessigperspektiv. Vi skali periodenkonkretisere og tydeliggjøregodog effektiv støttetjenester til lederne. Helseog omsorghar gjennomflere år hattet sykefraværsomligger overdetsomer målsettingfor kommunen.gjennomplanperiodenvil vi styrkenærværsarbeidmedsærligoppmerksomhetom tidlig innsats. Helseog omsorgstjenestenmåi periodenforventekapasitetsvekst,og detvil bli nødvendigå kunne rekruttere,utvikle og beholderelevantkompetanse. Vi måbyggeomdømmemedsiktepåat detskalværeattraktivtå jobbei helseog omsorgstjenes ten. Effektivitet og ressursutnyttelse Helseog omsorgstjenestene forvalterenbetydeligandelav fellesskapetsressurser,og deter stor oppmerksomhetom at ressurseneutnyttessåeffektivt somdeter mulig. Konkretinnebærerikke detteat ansatteskalspringefortereog eller tilbringe mindretid medbrukere og tjenestemottakere,menat ledelsenog alle leddi organisasjonenfokusererpåat denkliniske praksis utøvespåbakgrunnav kunnskapom hvasomer virksomhetog hvilke effekterhelseog omsorgstjenesteneharoverfortjenestemottakerne innenfordeulike livsfaser. Det oppfattesat vedinngangenav denneperiodener budsjettrealismenhensyntatt,slik at gjennomføringenav kortsiktigeomstillingstiltakog videreendringsarbeidi fagområdetharet økonomisk utgangspunktsomgjenspeilerdetfaktiskedriftsnivået. 4.4 Driftsbudsjett Konsekvensjusteringer Fagområde helse og omsorg Ressurskrevende tj Nullstille tildligere innsparingsmål Bortfall KMF Turnuslege Realistisk budsjett avd 4 Namsos helsehus 1,5 åv Realistisk budsjett RoP helsetj. 1 åv Legetjenesten, økt driftstilskudd Fysioterapitj., økt driftstilskudd Legetjenesten, økt praksiskomp Realistisk budsjett sykefravær ca 5% korttidsfravær Kommunepsykolog, bortfall av statstilskudd Økt legeressurs off. legearbeid, KST vedtak

178 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Styrking av helsestasj/skolehelsetj. (statsbudsj.) Sum fagområde helse og omsorg Tiltak Turnuslege Realistisk budsjett avd 4 Namsos helsehus 1,5 åv Realistisk budsjett RoP helsetj. 1 åv Realistisk budsjett legetjenestene Realistisk budsjett fysioterapeuttjenestene Realistisk budsjett + økning praksiskompensasjon leger 16% Realistisk budsjett sykefravær 5% korttidsfravær Realistisk budsjett kommunepsykolog Realistisk budsjett avfall Økt legeressurs offentlig legearbeid Kommentar/konsekvenser Utgifter til turnuslege ble innspart/saldert i 2013,gjennomat kommunensa nei til mottakav turnuslege.nå er kommunenpålagtgjennomenkeltvedtak fra Statensautorisasjonskontor (SAK), å mottaénturnuslegefra mars2015. Dettebetyrat detmåinngåsavtalemedett av legekontoreneom dette,og erfaringsvisinnebærerdetteennettoårskostnadpåkr Avdeling 4 i Namsoshelsehustilbyr tjenestertil demenssykepasienter,og bemanningenble økt i 2014.Men fremdeleser detikke forsvarligbemanning påkveldsog i helgerfor å ivaretapasientenesbehov.i 2014hardetteinnleie av ekstravakteri avdelingenværtendel av driftsavviket,og nåforeslåesat detteblir konsekvensjustert slik at avdelingenharet realistiskstillings- og lønnsbudsjett. I 2014trakk regjeringenut midler til styrkingav rusfagligehelsetjenester fra kommunensrammer,og skulletildele dissesomøremerkedemidler tilbake. Detteer sidenblitt omgjorttil et økonomisktilskudd somkommunenekan søkepå,og rammenetil RoP-tjenesteneble i 2014trukketet årsverk.dette foreslåeskonsekvensjustert, dadetteutgjørca.25 % av kommunens tjenesteinnsatsmot rusavhengigei kommunen,og enslik reduksjonvil ikke gjøreossi standtil å følgeoppdevedtaksomer fattetom helseog omsorgstjenester til rusavhengigei kommunen. Økonomisketilskuddtil privatedriftsavtalersominngåsmedhelsepersonell, legerog fysioterapeuter,omfatteskun i begrensetgradav lokale lønnsforhandlinger.hoveddelenav endringenei deøkonomiskeytelsene skjergjennomrevisjonav avtalermellompartene,hhv legeforeningen, fysioterapiforbundetog KS. Nå er detgjort konsekvensjusteringer av basiskompensasjon,vakttilleggog praksiskompensasjon for legerog fysioterapeuter Seoverfor Seoverfor Det foreslåeså budsjettereet realistiskomfangpåkorttidssykefraværet i fagområdetsomtilsvarer5 %, Da deti 2014ble kun lagt til grunnca.3 %. Detteharogsåværtgrunnlagetfor avvik i driftsbudsjetteti inneværendeår. Etableringav kommunepsykologerhar værtfulgt oppav statligetilskudd overenfemårsperiode,og konsekvensjusteringene herskjer påbakgrunnav bortfall av statligetilskuddfor énpsykologi 2015og énpsykologi 2016 Dettebegrunnesmedøktekostnadertil avfall, og gjeldergenereltfor alle tjenestesteder i helekommuneorganisasjonen Det visestil K-styresakfra februar2008,hvor legenormeringeni dengang Namsossykeheimskulle utgjøreenlegepr 80. pasienterinnen2015.vi har nåca.25 timer i ukapå90 pasienter,og medsamhandlingsreformenharogså pasientenesbehovfor legetilsyni helsehusetøkt, slik at detteforslagettil konsekvensjusteringskalmedvirketil å styrkelegetilsynettil pasientenei Namsoshelsehus.

179 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Kompensasjon hjemmetjenestene Omleggingenav kommunenshelseog omsorgstjenestermåskjepågrunnav omstillingsog effektiviseringsbehov,menogsåpga. dedemografiske endringenesomer i gangmedenøkt eldrebefolkningsomresultat.helseog omsorgstjenestene innrettesmot at flere innbyggeremedomfattendebehov for helseog omsorgshjelpmåbo i egethjem,og dabegrunnesdetta detmå konsekvensjusteres enbeskjedenøkningi ressursenei hjemmetjenestene. Omstillingstiltak med konsekvenser Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde helse og omsorg Adm vedtak, bortfall avd.leder 3210, tilføring av 40% fagarb Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm.vedtak, ikke iverksette økn. Skolehelsetj Adm.vedtak, red. vikarpool Namsos helsehus avd Adm.vedtak, red ROP 1,4 å.v Adm.vedtak, red. 1 å.v. helsehus avd Red.bemanning RoP, føre utg. på RKT Adm.forslag, red. aktivitørtj 0,5 å.v Adm.forslag, red. transporttj. 1 å.v.2015/2 å.v Red. turnus fysioterapeut Red. bemanning stab Red. ungdomskontakter 1 åv Si opp avtale MOT ( utgjør kr i helårsvirkning) Adm.forslag, driftsendring av Lagre' Red. plasser bo og velferd Red Namsos vest omsorgsboliger Red Klingkorsen omsorgsboliger Red. utg. RKT (20% egenandel) Ikke iverksette økn. Skolehelsetj 2015 ihht statsbudsjett Driftskostnader tjenstebil Transporttjenesten Sum fagområde helse og omsorg

180 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Omstilling av tjenesteproduksjon Årsverk Fagområde helse og omsorg Adm vedtak, bortfall avd.leder3210, tilføring av 40% fagarb. -0,60-0,60-0,60-0,60 Adm vedtak, bortfall avd.leder3250-1,00-1,00-1,00-1,00 Adm vedtak, bortfall avd.leder3130-1,00-1,00-1,00-1,00 Adm.vedtak, ikke iverksette økn. Skolehelsetj ,75-0,75-0,75-0,75 Adm.vedtak, red. vikarpoolnamsos helsehus avd 5-0,75-0,75-0,75-0,75 Adm.vedtak, red ROP 1,4 å.v. -1,40-1,40-1,40-1,40 Adm.vedtak, red. 1 å.v. helsehus avd 2-1,00-1,00-1,00-1,00 Red.bemanningRoP, føre utg. på RKT -1,00-1,00-1,00-1,00 Adm.forslag, red. aktivitørtj 0,5 å.v. -0,50-0,50-0,50-0,50 Adm.forslag, red. transporttj. 1 å.v.2015/2å.v ,00-2,00-2,00-2,00 Red. turnus fysioterapeut -1,00-1,00-1,00-1,00 Red. bemanningstab -1,00-1,00-1,00-1,00 Red. ungdomskontakter 1 åv. -1,00-1,00-1,00-1,00 Si opp avtale MOT ( utgjør kr i helårsvirkning) -0,60-0,60-0,60-0,60 Adm.forslag, driftsendringav Lagre' -2,00-2,00-2,00-2,00 Red. plasser bo og velferd -5,00-10,00-10,00-10,00 Red Namsos vest omsorgsboliger -1,00-1,00-1,00-1,00 Red Klingkorsen omsorgsboliger -2,00-2,00-2,00-2,00 Red. utg. RKT (20% egenandel) -1,00-4,00-4,00-4,00 Ikke iverksette økn. Skolehelsetj 2015 ihht statsbudsjett -1,00-1,00-1,00-1,00 Driftskostnader tjenstebil Transporttjenesten Sum fagområde helse og omsorg -24,60-33,60-33,60-33,60 Tiltak Red.bemanningRoP,føreutg. pårkt Red.aktivitørtj. 0,5åv. Kommentar/konsekvenser Dettetiltaket innebæreringenendringutoverutgiftsføringmellom kommunenog statenom finansieringav ressurskrevende tjenester(rkt) i 2015 Aktivitørtjenestenomfatteri dagenressursinnsatspå4,53åv, somi hovedsakharutgangspunktinnenforheldøgnsbotilbudog i helsehuset. Andretilbud somdet kanvisestil i dennesammenhenger at vi i Seniorhusetbenytter enressursinnsatspå1,6 åv, somivaretarservicetilbud og helsefremmendeog forebyggendetiltak for alle brukereav dettehuset. Til slutt omtalesat deter avsattinntil 1,7 årsverktil å gi tilbud innenfor kommunens«nye»dagtilbudi Optimistenflerbrukshus. Rådmannenvil begrunnedetteforslagetmedå visetil strategierog beskrivelseneav enretningsendringav helseog omsorgstjenestene, medøkt vektleggingav hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering og velferdsteknologifor å møtemorgendagensutfordringer. Aktivitørtjenesteneer enviktig ressurssomkanbidravesentligi enslik

181 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene endring,og detvarslesat deter ønskeligå dreiemålgruppenefor aktivitørenesinnsatsmot innbyggeresombefinnersegpået laverenivå i «omsorgstrappen»ennhvasomer tilfelle i dag. Det måogsåpåregnesøkt samhandlingog fleksibilitet av kompetanseog ressurseri fagområdethelseog omsorg,slik at detotaleressurseneutnyttes påenbestmulig måte. Rådmannenprioriterersåledesmedat enliten reduksjoni aktivitørressursenenågjennomføresog serdettei sammenhengmedat alle ansattei helseog omsorgskali åreneframoverhaøkt fokuspåaktivitet og egenmestringi møtemedbrukere. Red.transporttj.1 åv. En endringav transporttilbudetvil for noenav dagens målgrupperbetyet redusertvelferdstilbud.konsekvensenevedenreduksjonvil væreat detmå gjennomføresenprioriteringblant dagensbrukereav tilbudet,for å tilpasse videreføringav transporttilbudetil vedtatteøkonomiskerammer. Konsekvenserav dettevil væreå vurderealternativetransportordningerbla. gjennombruk av andretilgjengeligetransporttilbud,offentligeog private, og at brukeresomhar mottattoffentligetilskuddtil innkjøpav tilpasset privat bil måbenyttedennesomalternativtil kommunenstransporttjeneste. Dettevil måtteskjegjennomenindividuell vurdering. Rådmannensprioriteringerav tiltak medreduksjonav aktivitør- og av transporttjenestermåogsåseesoppmot at dissetilbudeneikke er rettighetsfestedetjenester. Dette tiltaket vil i rådmannensforslagbli fulgt oppmedå planleggeopphør av egentransporttjenestermedvirkning fra 2016.Kommunensansvarfor transporttjenestervil dai sin helhetmåttebli besørgetav alternative løsninger. Red.turnusfysioterapeut1 åv. Stilling for turnuskandidati fysioterapeuter enutdanningsstillingfor fysioterapeutersommåhaenpliktig turnustjeneste.kommunenhar meldt fra til fylkesmannensomkoordinerermottakav turnusfysioterapeuterat kommunenikke mottarviderefra august2015.det forutsettesat kommuneri fylket somikke mottarturnusfysioterapeutnåmåinnrettesegpåå gjøre dette. Konsekvensenav detteutoverå ikke tilby enutdanningsstillingvil væreå reduserenoepåtilgjengelighetentil behandlingskapasit et til fysioterapitjenestertil innbyggerne.samtidigviserrådmannentil at detaldri harværtsåmyefysioterapitilbudtilgjengeligfor befolkningensomnå, gjennometableringav nyetilbud uavhengigav driftsavtalermedkommunen. Derfor konkludererrådmannenmedat enreduksjoni denne stillingsressursenikke vil hadramatiskinnvirkning påtjenestetilbudtil innbyggere. Red.bemanningstab1 åv Forslagetinnebærerå reduseremedet halvt årsverkhhv i brukerkontoretog i merkantiltjenesteri helseog omsorgssjefenstab.detteinnebærerat alle områderav fagområdetskalbidrai omstillingsarbeidet,og vil hasom konsekvensat bådeoppgavenei brukerkontoretog i merkantiltjenestermå nøyegjennomgåsmedsiktepåat deter deriktige oppgaversomblir prioritert og utført. Reduksjoneni brukerkontoretinnebærerat økningenpå 1 ½ åv blir noereversert,mensamtidighar kontoretgjennomførtet betydelig og ressurskrevendearbeidmedutformingav nyekriterier for alle tjenestetilbudog medå revurdereog fattenyeenkeltvedtakfor mesteparten

182 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Red.ungdomskontakt1 åv. Lagrè driftsendring, 2 red. åv av tjenestemottakerne i helseog omsorg.derfor forventesenmerenormal tjenesteproduksjoni kontoreti denneperioden. Rådmannensforslagtil budsjettinneholderendringerog reduksjoner i tiltak somomfatterforebyggendetilbud til ungdomi kommunen.konkretså foreslårrådmannenå redusereantallungdomskontakter i kommunenfra fire til tre årsverk.det visertil at deti inneværendeår harværtdetfaktiske tjenestetilbudetsomhareksistertoverforungdom,å såledesvil dette videreføresi denvidereperioden. Konsekvenseneav å redusereomfangetav forebyggendeungdomstilbudvil væreat denoffentligeinnsatsenmot ungdomog familier somer risikoutsatte og eller somhar behovfor oppfølgingog støtte,vil bli noemindre tilgjengelig.samtidigmådetotaleforebyggingsressurser i kommunen gjennomgåsfor å sepåhvordandeutnyttesfor å nådeungdommerog de familier somhardestørstebehovene. Rådmannenvil foreslåat ungdomsklubbenlagrèvidereføres,menat detmå skjeendriftsendringav eksisterendetilbud i Lagrèsominnebærerat ressursbrukenreduseresvesentlig. Rådmannenforutsetterat omstillingsarbeidetskalengasjereog gjennomføres sammenmedungdomog brukereav tilbudet.det måforutsettesat tilbudeti detvideremåbyggepåå øketilstedeværelsenav foreldre,voksneog frivillige i ungdomsklubben,at tilbudetfra kommunenblir knyttettil ungdomskontaktenes oppgaver,at detletesetterå økeinntekterav bruk av Lagrètil interessertesamarbeidsparter for åstyrkeungdomsklubben. Si oppavtalemot Konkretforeslåsdetå reduseremed2 årsverki eksisterendetilbud i ungdomsklubben. MOT-programmeter et sosialpedagogiskprogramrettetinn mot eleveri ungdomsskolen.programmetbidrar, gjennomklassebesøkog andre opplegg, til å tryggeungdommenetil å ta egnevalg og ta varepåhverandre. MOT er ikke et lovpålagtprogramog kommeri tillegg til detforebyggende arbeidetsomalleredegjøresveddenenkelteskole.for i detheletatt være endel av nevnteprogram,er årslisensenpåkr for Namsos kommune.i tillegg er detandreutgifter for å gjennomføreprogrammet. Nettokostnadeneutgjørkr /år. Namsos kommunefinner ingenentydigsammenhengmellommotdeltakelseog lite mobbing, menserviktighetenav å vektleggedet forebyggendearbeidetsomligger i MOT-programmet. Red.plasserbo og velferd Påbakgrunnav denøkonomiskesituasjonenkommunener innei, foreslås detat MOT avviklesf.o.m.2. halvår Rådmannenvil foreslåå redusereantalletheldøgnsomsorgsplasser i kommunensbo og velferdssentra,og konkretvil detskjegjennomat det iverksettesenstyrt prosessoverto år somskal innebæreat Otterøybo og velferdssenternedlegge samtidigsomat eksisterendetilbud i Vestrehavnbo og velferdssenterendresvedat 1. etgblir fristilt til annetbruk. Detteer tiltak sommåseesi sammenhengmedomleggingenav kommunens helseog omsorgstjenester, og hvor det leggesopptil at flere innbyggeremå bo lengrehjemmeennhvasomer tilfelle i dag. Otterøybo og velferdssenterbestårav 13 plasserog nåværende bygningsmasseble sistrenovertog ombygdfor om lag 25 år siden.bygget

183 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene framstårderformedsnarligebehov for ombyggingog modernisering. Plassenebenyttessomøvrigebo og velferdstilbudog tildelesfortløpendeved behovog ledighettil søkerei helekommunen.en reduksjonav plassenemå skjeovernoetid, og detplanleggeså kunneflytte pasienterfra Otterøytil Namsosbo og velferdssenternårdettemuliggjøres. Gjennomføringenav tiltaket og effektenav nedbemanningvil skjevedat delerav bemanningeni Otterøybo og velferdssenterkaninnspares,mensdet måforutsettesat pasientersomflyttes til annetbo og velferdssentermåsikres forsvarligehelseog omsorgstjenester, og såledesmådelerav bemanningen følgepasientene. Rådmannenharikke tatt konkretstilling til brukenav lokalitetenepå Otterøya,menforutsetterat detmestrealistiskeer å ikke påregnevidere kommunaldrift og eierskap. RedNamsosvest omsorgsboliger RedKlingkorsen omsorgsboliger Red. utg.rkt (20% egenandel) Ikke iverksetteøkn. skolehelsetj2015 Dettetiltaket innebæreret nærmeredriftsmessigsamarbeidmellom tjenestetilbudi Mørkvedtunetog i JohanWiiks veg,og vedå se arbeidsplaneri sammenhengvil dettekunnebety eninnsparingpåett årsverk. Det vil betyat ansattemåalternerenoemellomtjenestesteder,mensfor beboerei omsorgsboligenevil kommunenværei standtil å opprettholde forsvarligetjenestetilbud. Det forutsettesat vedå endrenoepåbrukenav tilgjengeligelokaleri omsorgsboligenei Klingkorsen,vil detinnebæreenreduksjonav årsverk. Det kanskjeutenat tjenestetilbudetil brukernei Klingkorsenpåvirkesfor denenkeltetjenestemottaker i omsorgsboligene. Dettetiltaket innebærerat eksisterendetjenestetilbudtil brukeremed ressurskrevendetjenesterskalomstillesog endres,slik at deforutsettesi 2015at dettekaninnebæreer reduksjonpåett årsverk.åpenbareffekt av samlokaliseringsomlettestkaniverksetteser nattjenestene. Regjeringenharlagt inn i forslagettil statsbudsjettat frie midler til kommunenskalanvendestil å styrkeskolehelsetjenesten. Rådmannener av denoppfatning at kommunensøkonomiskestatusikke gir rom for å følge oppregjeringensforutsattestyrkingav skolehelsetjenestenmedett årsverk. 4.5 Investeringsbudsjett År Vedtatttiltak Kroner Igangsatt/utsatt Kommentar til år 2014 Omsorgsboliger ?Tiltaket er ikke kommeti gangi

184 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene 5 Fagområdekultur 5.1 Mål og tiltak for fagområdet Hovedmålsetning Et bestmulig kulturtilbud for innbyggerneinnenfordeøkonomiskerammersomtil enhvertid er gitt. Mål Tiltak Virkningsdato/beløp Hjemmel Økonomiskbalanse Et kulturtilbud tilpasset økonomiske rammer. Igangsatt HPØP Status2. tertial 2014 Status Avvik i forh. til Pr. 2. tertial Tiltak rev.buds.2014 Drift Nye husleieavtaleri NTE-arenauten konsekvnsjusteringer. Investering Ingen Status Pr. aug Økt / redusert Kommentar Sykefravær 4,2% Lavereenn2013. Årsverk 8,4 å.v. 5.3 Sentraleutfordringer - Etableringav enrobustorganisasjonmedkontinuiteti leveransergjennomsamarbeid overtjenestegrensene innenkultur. - Videreutviklesamarbeidmedhotelletog medrockcity Namsos. - VidereutviklesamarbeidetmedMuseetMidt i Kulturhuset. 5.4 Driftsbudsjett Konsekvensjusteringer Område Tiltak Kroner Kommentar/konsekvenser NTE arena Realistiskramme Øktehusleieri NTE arenaetternyeavtaler. Ikke konsekvnsjustert. NTE arena Realistiskramme Det er budsjettertmedurealistiskeinntekter.

185 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Omstillingstiltak med konsekvenser Kultur harværtgjennomenstoromstillingsprosessdertjenestermed effektiviseringspotensialeorganisatorisk er flyttet fra Kultur til hhv. Oppvekstog Tekniskfra 2013og tidligere. Evt. nedbemanningpåkulturområdetvil umiddelbartmåttefå konskvenserfor åpningsflaten og dermedfor lag og foreningersombrukerkulturhusetpåkvedstid. Hovedfokusfremovervil væreå tilpasseåpningsflatertil dagensøkonomi/bemanningog skapeeneffektiv robustorganisasjonmedinterntsamarbeidpååtversmellomalle små avdelinger. 5.5 Investeringsbudsjet År Vedtatt tiltak Kroner igangsatt/utsatt Kommentar til år Ingen

186 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene 6 FagområdeTeknisk 6.1 Mål og tiltak for fagområdet Mål overordnet Effektiv produksjonog leveranseav kommunalteknisketjenestertil innbyggereog næringsliv. Omstilleog tilpasseaktivitet til enbærekraftigøkonomi. Rulleringav kommuneplanensarealdelog sentraledelplanerfor fagområdet. Kommunenskalbli bedrepålangsiktigforvaltningav sinerealverdier. Mål Tiltak Virkningsdato/beløp Hjemmel Reduseredriftskostnad Redusere1, Adm.vedtak årsverk Reduseredriftskostnad Redusere3, Budsjettvedtak årsverk Reduseredriftskostnad Redusere1, Budsjettvedtak årsverk Omstilleog tilpasseaktivitet til budsjett Gjennomføre omstillingstiltak. Løpendekontroll. Holdebudsjettet. Revisjonarealplan Avsettekapasitet Etterkommunevalget og budsjettmidler Budsjettvedtak Delplansamferdsel til planprosess. Utarbeideforslag til delplanfor kommunale samferdselsanlegg Kommunenskalbli bedrepå Evaluere langsiktigforvaltningav organiseringog bygningsmassen; - mindre drift av årligeverditap. kommunens bygningsmasse Redusertforurensningytre miljø Økt adm.fokus påoppfølgingav forsøplingssaker. Rapporteringtil politisk nivå. Forberedelser i 2016og budsjettsakfremmesi Prosessorganiseresmed oppstarthøst2015. Budsjettvedtak Adm. vedtak Adm.vedtak 6.2 Status2. tertial 2014

187 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Enhet Regnskap Per.budsj Avvik pr august Byggesak,kart og oppmåling Avvik årsresultat 200 Namsosbydrift, unntattvarområdet Namsosbydrift, VARområdet Namsosbrann- og redningsvesen Eiendomsavdelingen Totalt Omstillingstiltak drift i 2014: Byggesak; - Interntopprykki lederspermisjonstid.engasjementpåsaksbehandlernivå. - Har langtidssykemelding detleiesikke inn vikar(er). - Inntektsmålenei budsjettetvisersegkrevende. Brann- og redningsvesenet; - Ekstraordinæreinntekteri 2014etterbranneri Flatangerog Fosneskommuner. - Gjennomførestiltak for å redusereantallunødigeutrykninger. - Salgav tjenester kurstil eksterne. Bydrift; - 0,5 årsverksreduksjoninnenparkering. - 0,6 årsverki adm.. - 0,3 mill. reduksjoninnensamferdsel/veivedlikehold. - Merforbrukog inntektssvikti Oasen(i f t. budsjett alltid underfinansiert)påca. 0,8 mill. - Ytterligerereduksjoneri lønnadm.og veivedlikeholdpåsamlet ca.0,9 mill. - Småendringeri åpningsflateoasen er kunngjort. Eiendom;

188 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene - Renholdsrutinerendretfra ;- mindretjenesterennfør, menfortsatt nødvendigå vurdereytterligereomstillingerav dennetjenesten.merforbruki året anslåstil ca.0,8 mill. ettertiltak fase1. - Reduksjonbygningsvedlikehold1,5 mill. til «interntavsetning». - Leiesikke inn vikarervedkorttidsfravær. - Oppgraderingav husleieinntektervednyekontrakteri samsvarmedkst-vedtak. Status Avvik i forh. til rev.buds Pr. 2. tertial Tiltak Drift 0 0 Seover Investering 0 0 Enkeltetiltak er utsattpga.manglende finansiering. Status Pr. aug Økt / redusert Kommentar Sykefravær 7,8% Red.fra 8,1% i Samletfor 2013var 8,6%. jan Årsverk 127,52 Reduserti 2014 InterkommunalFagsentralbrannog oljeverninkludertmed10 årsverk. 6.3 Sentraleutfordringer Viktigste utfordringenefor drifta av tjenestenei 2014og i planperioden Kommuneplanenstrategidel er modenfor revisjon.kommunenhar ikke oppdaterteog klarelangsiktigemålsettingerfor ønskethelhetligutvikling av lokalsamfunnet. - Kommunensomeierav vesentligbygningsmasseog veierprioritererikke langsiktigog bærekraftigforvaltningav disserealverdiene. - Storevedlikeholdsetterslepåbygningsmassenog vei- og samferdselsanleggsom økerhvertår. - Kommunensrolle og engasjement i planleggingog gjennomføringav boligpolitikkenbørdrøftes. - Pånoentjenesteområder ikke realistiskebudsjetter. - Rekruttering til kommunaltekniskeoppgaver. 6.4 Driftsbudsjettet

189 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Konsekvensjusteringer Konsekvensjusteringer Fagområde teknisk Nullstill økt husleieinntekter Nullstille tildligere innsparingsmål Vedlikeholdsramme, bygg Oasen, realistisk ramme Kommunale avg. prisøkning Eiendom korrigeringramme Skadeforsikringer, eiendom, motorvogn Brann, krav til utvidet kjøreopplæring Sum fagområde teknisk Omstillingstiltak med konsekvenser Beskrivelsetiltak Beskrivelse Konsekvensfor tjenesten/innbyggerne Merkantil Reduseremerkantilfunksjonmed50% Byggeskikkprisen Avvikleordningen Effekt Oasen Detblepr. 1. septiverksattny åpningsflate. Nyturnusredusertmed0,5årsverk Havnevesen Detpågåren prosessoppimot TrondheimHavnIKSderNamsoshavn"søker"om eierskapi TrondheimhavnIKS.Avklaringi løpet av Parkvesenet Årsvirkning0,5årsverk.(fra 8til 7,5årsverk) Veier Redusertrammeiht AgendaKaupang-rapporten.Kr300'lagtinn i rammenfra Redusertvintervedlikeholdsentrum Parkering Redusertmed0,5årsverk(gj.st.1årsverk)Kr250'lagt inn i rammenfra Adm. Redusertmed0,6årsverk.Kr250'lagt inn i rammenfra PIF Hjemmelreduseres,enhetenomorganiseres.1årsverk PIF DelvisavviklingalpinanleggBråten,søkesoverførttil NILAlpint Brannberedskap Investeringskylift settespåvent Halveringantallvaktskifteøvelser;- øvelseannenhvermnd Mersalgavkursogøvelsertil bedrifter ogandre Strengeresanksjonering(øktbetalingfra kunde)for unødigealarmer Flagging,40/år Leieut ledigkjørespori vognhall/redusertleie lokaler Øktekostnaderfor husleieogadministrasjonfeietjenesten Renhold Reduksjonmed1 årsverki 2015,2årsverki 2016.Etterhvertsompersonergårav med pensjon. Vedlikehold Boligforvaltning,prisøkning5%fra 1.juli 2014pånyeleiekontrakter Nytt vedtakkstytterligereøkningfra 5-10% Sumomstillinger Tiltak Kommentarer/konsekvenser Redusertmerkantil 80%funksjonpåbyggesak,kart og oppmålingreduserestil 50%. Konsekvensbetyrnoeomleggingav arbeidsrutinerfor saksbehandslerne vedavdelingen. Byggeskikkprisen Ordningenforeslåsavviklet inntil videre.

190 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Oasen Havnevesenet Parkvesenet Veier Park,idrettog friluft Bråtenalpinalegg Brannberedskap Åpningsflatener redusertmed6 timer pr. uke.oasenstengerkl 1600hver fredag(4 timer reduksjon)og åpnes1 time senerehveronsdagog fredag(2 timer til sammen).publikumfår ikke detsammetilbudetsomtidligere.vi har fått endel tilbakemeldingpåendringenav åpningsflaten, besøksstatistikkenviserenreduksjonpåantallsolgtebilletter sammenlignet medsammeperiodei 2013.Tiltaket vart iverksattfra 1. september, evalueres1. kvartal2015. Namsoshavnevesenutrederinntredeni Trondheimhavn. I utgangspunkteter formåletmedmedeierskapi Trd. havnat Namsoshavn skalstyrkesin posisjoni Midt-Norgeog Namdalen.Forventertilførsel av økt kompetanseog nyemarkedsmuligheter.økt aktivitet somkommerhele regionentil gode. Parkvesenet/Kleppen Idrettsparkreduseresmed0,5 årsverk. Det er enstilling somikke er erstattetog i utgangspunktetforutsettervi at dennehjemmelenstårledig inntil videre.vi er avhengigav noeinnleiei sommermånedene ifbm pågåendedrift/vedlikeholdpåuteområdene. Innleie kanerstattenoeav resterendehjemmel.turnuseni Kleppenutgjørlitt over 3 årsverk. De 3 somhar sin fastearbeidsplassi Kleppensuppleresmed personellfra deøvrigeansatteinnenparkvesenet/kleppen. Redusert kapasitetvil kunnegåut overdeoppgavenesomvi haransvarfor mht drift/vedlikeholdosv.uteområdenevil ikke kunnevedlikeholdesi samme gradsomtidligere.endringenepåingenmåtedramatiskefor kvalitetenpå utearealene. Redusertvintervedlikeholdi sentrum. Det forventesat hyppighetenog kvalitetenikke blir densammesomi dag hvis vi redusererbudsjettetpå vintervedlikeholdi sentrum.i dager gatene brøytetog p-plassenedelvisryddetfør arbeidsdagenstarter(kl 0800). Redusertvintervedlikeholdvil medføreat gatenebrøytesog snøenleggesi rankeri gatene.p-plassenebrukessomlagringsplassfor snøen.bortkjøring kangjøreshvis værmeldingtilsier kuldeenlengreperiode.ledig kapasitet kanbenyttestil bortkjøringsenere.kontaktmedprivat entreprenør videreføresikke slik somdener i dag.beredskapenkosterca.240 pr. år iht kontrakt. Omorgansiering,funksjonav avdelingen.proses startermht omorganiseringpif. Starterinternemøteruke45/2014. Avvikling Bråtenalpinanleggsomkommunaltanlegg. Proses startetog måleter å overføreanleggetil Bråtenskisenter.Gradvis nedtrappingav detkommunaleengasjementet.hvis vi finner enomforent løsningskalikke brukernemerkenoevesentligtil omstillingen.hvis ikke, måkommunestyrebehandlesakom nedleggesle. Nettoavsattedriftsutgifter til skylift utgårdainvesteringenutsettes. Hvert vaktlaghar meddagensordning«vaktskifteøvelse»før degårpåen ukesvakt.hvert vaktlagharvakt enukepr. mnd.tiltaket innebærerat slike øvelsergjennomføresannenhvermåned.somuheldigkonsekvenser framførthms-betydnmingendisseøvelseneharfor mannskapene, og bortfall av noekjøretreningmedstor bil. Tiltaket iverksettespåtrossav disseinnvendingene,mener reversibeltom erfaringenetilsier behovfor gjenninføring. Inntekterfra salgav øvelserog kustil eksterneharmerog merfokusog vi serpotensialeti økteinntekterinneofrdagensorganisering.

191 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Renhold I hensiktå reduserelønnsutgiftermedutrykningerpå«unødigealarmer», somkanskyldestekniskefeil påvarslingsanlegg,uvørenmanuell alarmeringosv.,leggesdetnedarbeidmot aktuelleobjekteiereog brukere for å reduseredisseutgiftene.forebyggendetiltak for å unngådennetype alarmerprioriteres;- samtidigsomdetinnskjerpesrutinerfor krav om økonomiskkompensasjonder forholdeneikke bringesi orden. Ledig kjørespori vognhallleiesut til deninterkomunale oljevernberedskapen for lagringavberedskapsmateriell. Dettelagresi dag hoshavnevesene. Vi frigjør dettearealetsomnåtilbys i detåpnemarkedet. Feie- og tilsynstjenestenepåføresenmerrettmessigandelav husleikostnadenei brannstasjon;- noesomfinansieresav feie- og tilsynsavgiften. Målet er å reduseregradvismed1 årsverki 2015og ytterligere1 årsverki 2016.Noenansatteventerpåavklaring uførepensjonfra KLP, enharsagt oppstillingenog flere nærmeresegpensjonsalderen. Det vurderesikke nødvendigmedoppsigelser. Omorganisering,fordeling av oppgaver/ansvar osvvurderesfortløpende. Brukernekanforventenoeredusertrenholdpåendel områder,mendetteer ikke avklart ennå.kommuniseresetterhvertsomvi vet hvordan reduksjoneneskalgjennomføres. Husleiesatser Prisenut til brukerneøktemed5% pånyeleiekontrakterpr. 1. juli Det blir fremmet enny saki løpetav vinterensomgir enytterligereøkning pånyeleiekontrakter. Leietakernevil måtteforventeøktehusleiekostnader. Nye driftstiltak og tilskuddsmidler Ingen. 6.5 Investeringsbudsjettet

192 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Fagområdene Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Nytt tak Namsos B Varmeanlegg Høknes u Sørenget, utbedring gymbygg Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkendekamera Hjemmevaktsbiler Pålegg brannsikringstiltakkommunale eiendommer Heis Bangsund bo og velferd Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter Tømmerkai Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Inneklimatiltak Energisparing Oasen Sandfilter Oasen Kjøp av grunn til PS Spillum Sum Teknisk Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Selvkostområder Biler og maskiner Ny hjullaster Gravemaskin Feiebil Vannanlegg Avløpsanlegg Tiendeholmenrenseanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder

193

194

195

196

197

198

199