Teknisk notat. Innhold. Nedrast steinmur i Framfjord. Vurdering av tiltak

Transkript

1 Teknisk notat Til: Statens vegvesen Region vest v/: Svein Arne Stavedal Drægni Kopi: Fra: NGI Dato: 19. september 2011 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Støttemur Framfjord Utarbeidet av: Vidar Gjelsvik Prosjektleder: Vidar Gjelsvik Kontrollert av: Kyrre Emaus Nedrast steinmur i Framfjord. Vurdering av tiltak Innhold 1 Innledning 2 Vurdering av årsak 3 Grunnundersøkelser 4 Tiltak 4.1 Rasstedet 4.2 Resterende mur 5 Stabilitetsberegninger 5.1 Forutsetninger 5.2 Dimensjonering for alternativ Dimensjonering for alternativ Staglaster Uttrekksmotstand Prøvelast Betongplate 5.4 Evt. forankring av eksisterende mur 6 Vurdering og konklusjon 7 Referanser Vedlegg 1 Oversiktskart 2 Bilde av utrast mur 3 Borplan og terrengprofil 4 Totalsonderinger 5 Siktekurver

2 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 2 6 Geologiske kart 7 E-post fra SVV vedr. grunnvannsutslag 8 Stabilitetsberegning av eksisterende mur 9 Stabilitetsberegning av ny gravitasjonsmur 10 Stabilitetsberegning av forankret mur 11 Tegninger Kontroll- og referanseside

3 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 3 1 Innledning I oktober 2010 raste deler av en steinmur ut i veien langs en veistrekning på fylkesveg 92 i Framfjord, Sogn og Fjordane. Oversiktskart er vist i vedlegg 1. NGI ble kontaktet for å befare stedet og foreta en vurdering av strakstiltak, samt permanent utbedring. Befaring ble foretatt 12. november 2010 av Asbjørn Røneid fra Statens Vegvesen Sogn og Fjordane og NGI ved Vidar Gjelsvik. Vedlegg 2 viser bilde av utrast mur. Ved befaringen ble det foreslått å benytte noe av den utraste steinen til å bygge opp en mur i veien langs raset, 1-1,5 meter høy og ca. 2 meter fra tidligere murkant. Videre skulle det fylles mellom mur og rasgrop for å stabilisere bunnen av rasgropen, og slik at evt. nye masser ble fanget opp uten å rase direkte ut i veien. Det er senere rapportert at rasgropen har holdt seg stabil. Muren er ca. 60 meter lang, og 7 8 meter høy på det meste. 2 Vurdering av årsak Innledende vurderinger viste at stabiliteten av muren er meget lav. Det ble fortalt, fra SVVs oppsynsmann og beboer i området (som var til stede på befaringen), at det på rasstedet har vært en mage på muren. Kanskje har denne vært der helt siden muren ble bygget for ca. 40 år siden, muligens i forbindelse med at det skal ha rast ut noe masse bak muren under byggingen. Vi antar at magen gradvis har krøpet seg noe større og til slutt knekt ut pga. stor pilhøyde. Som bildene i vedlegg 2 viser er muren jevntykk i hele høyden, gjennomsnittlig ca. 0,5 0,75 meter. Når muren har stått i 40 år uten å rase ut kan dette ha sammenheng med at massene bak er drenerende og lite påvirket av nedbør, slik at forholdene endrer seg lite. 3 Grunnundersøkelser Som grunnlag for å vurdere permanent utbedring og sikring ble det utarbeidet et program for grunnundersøkelser i samarbeid med SVV. Det ble lagt til grunn at stabiliteten måtte bedres for hele muren, også utenom selve rasstedet. Det ble også på et tidlig tidspunkt antatt at stag kunne bli nødvendig, slik at det var ønskelig å kjenne dybden til fjell. Grunnet vanskelig adkomst for borerigg på vinteren, og senere omprioriteringer i SVV, ble undersøkelsene først foretatt i juni Undersøkelser og innmåling er utført av Statens Vegvesen Region Vest (SVRV). Det er i alt utført 9 totalsonderinger med kontrollboring i fjell, og tatt opp 5 representative prøver. Det var også ønskelig å få satt ned piezometere, men dette viste seg vanskelig i disse massene. Undersøkelsene er vist i følgende vedlegg: Borplan vedlegg 3 Enkeltsonderinger vedlegg 4 Siktekurver vedlegg 5

4 Undersøkelsene viser rimelig ensartede grunnforhold. Siktekurvene viser i hovedsak grusig sand til sandig grus, med innhold av silt og leire under 30 %. Sonderingene tyder på at det er en del blokk som flyter i denne massen. Kvartærgeologisk kart på viser at dette er en skredavsetning, se vedlegg 6. Bergart nr. 42, som har gitt næring til avsetningen, er en fyllitt. Fyllitt er en svak bergart, noe som antagelig forklarer at rasmaterialet er relativt finkornet. Dybden til fjell varierer fra 7,9 til 21,4 meter i borpunktene. Fjelloverflaten har et fall på ca. 1:2,5 i retning mot fjorden. Strøket ligger i noen graders vinkel i forhold til veien, slik at horisontal avstand inn til fjell øker når en kommer lenger sør. Grunnvannets beliggenhet har vi lite informasjon om. Massene i rasgropen bar preg av å være tørre, og uten påvirkning fra rennende vann. Vi antar derfor at massene bak muren ikke inneholder grunnvann som er av betydning for stabiliteten i dagens situasjon. Denne antagelsen er også basert på at etterberegninger gir meget lav stabilitet, selv uten grunnvann til stede. Under fundamentnivå er det imidlertid mulighet for at det kan ligge grunnvann relativt grunt. I følge grunneieren på nedsiden av veien kom det opp mye vann i foten av muren nærmest Framfjorden da muren ble bygget, se vedlegg 7. Basert på denne siste informasjonen, samt mangel på målinger, vil vi i det videre konservativt anta at grunnvannet ligger like under fundamentnivå. 4 Tiltak 4.1 Rasstedet Ved gjenoppbygging av muren på rasstedet, tar vi som utgangspunkt at muren på dette stedet må tilfredsstille de krav til sikkerhetsfaktor som fremkommer av kapittel 0 i SVV håndbok 016. Denne tar utgangspunkt i bruddmekanisme og konsekvens av et brudd. Kombinasjonen nøytralt brudd og alvorlig bruddkonsekvens gir kravet γ M = 1,4 for bruddgrensetilstanden. Siden eksisterende mur står med en sikkerhet mot brudd som er lavere enn kravet (ref. kapittel 5), må muren bygges opp igjen med en annen dimensjon eller med ekstra stabiliserende tiltak. Vi vil i denne forbindelse vurdere to alternative løsninger: Alt. 1 Muring av tørrmur som fungerer som en gravitasjonsstruktur, med tilstrekkelig bredde og tyngde og samme fronthelning som i dag. Alt. 2 Oppbygging av muren slik den var, og i tillegg stagforankring av muren. Forankring gjøres med løsmassestag i samvirke med armert betong, evt. armert sprøytebetong. Dokumentnr.: TN Dato: Side: 4

5 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 5 Beregning og dimensjonering av de to alternativene er presentert i kapittel 9 og Resterende mur Som beregningen i vedlegg 8 viser, har eksisterende mur meget lav sikkerhetsfaktor mot brudd. Etter vår mening er det naturlig å oppjustere sikkerheten av hele muren, samtidig som rasstedet utbedres, da ved en av de to alternativene nevnt i kap Stabilitetsberegninger 5.1 Forutsetninger Geometri er basert på digitalt kart mottatt fra SVRV. Grunnvannet antas å ligge like under fundamentnivå. Valg av geotekniske parametre er gjort på bakgrunn av grunnundersøkelser, og tilbakeregning av murens stabilitet med antagelse om geoteknisk sikkerhet på γ M = 1,0. Eksisterende mur er meget slank, og etter vår vurdering er det tvilsomt at en vanlig gravitasjonsmurberegning iht. SVV 016 pkt vil være gjeldende for denne muren, da dette forutsetter en stiv og rigid konstruksjon. Dette kanskje med unntak av tilfellet negativ eksentrisitet, dvs. at muren lener seg mot skråningen. De innledende vurderinger ble basert på en ren stabilitetsvurdering, hvor selve muren ble sett på som en plastring, som med sin vekt ga en stabiliserende komponent inn mot skråningen. Etterberegningen i vedlegg 8 er likevel beregnet både ved en ren stabilitetsberegning, og iht. håndbok 016 pkt for å sammenligne. I sistnevnte beregning er følgende da forutsatt: r = 0 (ruhet bak vegg) D = 0,5 m (fundamentdybde) γ = 18,5 (effektiv romvekt under fundament) q = 0 (terrenglast bak mur) Resultatet av beregningen blir da en tilbakeregning av mulige parametre som tilfredsstiller γ m = 1,0, og fremkommer av figur 1.

6 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 6 Figur 1 Kombinasjoner av fasthetsparametrene, a og φ som tilfredsstiller γ m = 1,0 for eksisterende mur. Erfaringsverdi er angitt med spredning (svarte linjer) Iht. erfaringsverdier i håndbok 016 kan fasthetsverdier for en sandig grus eller grusig sand være typisk a = 0 10 kn/m² og tan φ = 0,65 0,73. Variasjonsområdet er vist med svart strek i figur 1. Det er anbefalt å sette a = 0 bak støttemur, men tilbakeregningen viser at massene må ha noe attraksjon. Ved en samlet vurdering hvor vi legger inn noe modellusikkerhet i tilbakeberegningen, benyttes følgende designparametre (markert med rødt punkt i figur 1): a = 5 tan φ = 0,75 (φ = 37 ) For beregninger av ny permanent konstruksjon benyttes en dimensjonerende terrenglast på: F d = γ F * F rep = 1,3 * 5 kn/m² = 6,5 kn/m² Dimensjoneringen utføres i bruddgrensetilstanden. Verken konstruksjonen eller omgivelsene anses som spesielt ømfintlig for deformasjoner. Det anses derfor at bruksgrensetilstanden automatisk er oppfylt gjennom bruddgrensedimensjoneringen. I tillegg nevnes det noen mulige konsekvenser av fremtidig ekstemnedbør: Utgraving foran mur som følge av erosjon ved ekstrem nedbør

7 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 7 Forverret stabilitet pga. rask stigning av grunnvann i massene bak muren Evt. transport av løsmasser gjennom muren Foran muren bør det benyttes masser som ikke er lett eroderbare, dvs. grov pukk. Det er ikke kontrollert hvilken vannstand konstruksjonen tåler, men det legges opp til drenering bak konstruksjonen, i tillegg til at konstruksjonen er selvdrenerende. Ny og evt. forsterket konstruksjon vil stå adskillig bedre rustet mot slike tilstander enn det som er tilfellet i dag. Bakfyllmassene bør tilfredsstille filterkriterier mot original grunn for å unngå utvasking. Vi legger til grunn at evt. fremtidig graving foran mur vil bli vurdert spesielt, og om nødvendig utført seksjonsvis. De originale massene er i telegruppe T2, dvs. litt telefarlig. Frostisolasjon bør derfor vurderes. 5.2 Dimensjonering for alternativ 1 Alternativ 1 innebærer å mure opp en tørrmur som gravitasjonsmur. Det tas utgangspunkt i at fronten av muren skal flukte med eksisterende mur. Tegning ses i vedlegg 11. Fundamenteringsdybden i forhold til OK veg er 1,0 meter. Siden bakenforliggende terreng har en helning på ca. 1:2,5 er det slik at oppstøttingshøyden er avhengig av nødvendig bredde på muren. Dermed er det en iterasjonsprosedyre som ligger bak den endelige beregningen, som er presentert i vedlegg 9. Det er benyttet beregningsmetode som angitt i ref. 1 punkt Nødvendig tykkelse av muren, jevntykk i hele høyden, er beregnet til 3,6 m. Dersom det forutsettes at bakkant mur flukter med eksisterende mur blir nødvendig bredde 2,4 meter. Frostisolasjon vurderes unødvendig for denne konstruksjonen, som vil bli meget tung og rigid, ref. /1/. Dessuten er grunnen ikke spesielt telefarlig. Etablering av mur må utføres seksjonsvis ved suksessiv graving og etablering av mur. Foreslått seksjonslengde er ca. 5 meter. 5.3 Dimensjonering for alternativ 2 Alternativ 2 innebærer å sette opp en mur som tilsvarer den eksisterende, og støtte denne med bakforankrede stag inn i løsmassene. Kraftoverføringen mellom stagene tas i utenpåliggende støpt betongplate eller armert sprøytebetong. For at ikke stagene skal dra muren ned i grunnen er det ønskelig at stagene står normalt på murfronten. Løsmassestag er derfor å foretrekke siden evt. fjellstag må settes med en brattere vinkel og gir da en vertikal kraftkomponent på mur-

8 en. Dersom det bygges opp en noe tykkere mur med grovere stein, kan det tenkes at muren vil ha stivhet nok til å overføre last mellom stagene. I så fall vil betongmur være overflødig. Betongmuren bør frostisoleres for å unngå at frostsprengning belaster stagene Staglaster Bruddgrensetilstanden - Beregningen i vedlegg 10 er utført som en ren stabilitetsberegning med plan glideflate, etter samme metode som i vedlegg 8. I denne beregningen er det lagt til en forankringskraft. Beregnet nødvendig forankringskapasitet i bruddgrensetilstanden er 110 kn/m. Det foreslås forankring i to nivåer med senteravstand på 3 meter i murens lengderetning. Dette gir en bruddgrenselast pr. enkeltstag på: P d = 165 kn/stag Det er gjort en egen beregning for å finne hvor stor høyde av eksisterende mur som har tilstrekkelig stabilitet uten forankring, regnet fra toppen. Forankringen må virke fra bunnen og opp til dette nivået. Beregningen viser at forankringen må virke i de nederste 4,1 meterne. Bruksgrensetilstanden - Stagforankringen gjøres aktiv ved at de gis en forspenningslast. Iht. valgte parametre må forspenningslasten minimum tilsvare 30 kn/m for å balansere en bruddmobilisering i jorden, dvs. f = 1/γ m = 1,0. Se side 3 i beregningsheftet i vedlegg 10. Stagene foreslås spent opp til 70 kn/m, som vil redusere mobiliseringen i jorden til f = 1/1,2 = 0,83. Vi antar at dette vil gi en stiv konstruksjon med lite deformasjoner. Karakteristisk last i staget er dermed: Dokumentnr.: TN Dato: Side: 8 P k = P 0 = 105 kn/stag (hvor P 0 er låsekraft) Ulykkesgrensetilstanden - Det skal utføres kontroll for bortfall av enkeltstag. Oppspenningslasten på 70 kn/m benyttes her som ulykkesgrenselast mot muren. Stagbortfall medfører omlagring av lasten, som anslagsvis gir maksimalt 60 % økning av staglasten ved endestag, se vedlegg 10. Dette gir: P d-ulykke = 168 kn/stag som blir dimensjonerende last for stagene Uttrekksmotstand Det foreslås benyttet permanente selvborende in situ stag med dobbel korrosjonsbeskyttelse. Det er gjort en beregning av uttrekksmotstand for stag med 5 meter fri staglengde og 6 meter injisert forankringssone. Forutsetningene for en

9 slik beregning er noe usikker med tanke på oppnådd diameter på mørtelkroppen, som i dette tilfellet er antatt d = 0,16 meter (iht. Ischebeks tabeller). I tillegg er grunnvannets beliggenhet ikke kjent. Benyttet beliggenhet av GV antas å være konservativ. Uttrekksmotstanden er beregnet til: R a;d = kn for hhv. øvre og nedre stag. Eksempelvis vil stag av typen Ischebeck TITAN 40/20 ha tilstrekkelig kapasitet. Stålet må spesialbehandles eller beskyttes ved bruk som permanente stag, iht. NS-EN 1537 Utførelse av spesielle geotekniske arbeider stagforankringer Prøvelast Hver forankring skal gjennomgå en godkjenningsprøving iht. NS-EN 1537 : Kravet til prøvelasten er: P p 1,25 * P 0 = 1,25 * 105 = 131 kn/stag I Norge har det vært vanlig å kreve at prøvelasten skal ligge % over dimensjonerende last. Vi velger dermed å sette: P p = 1,2 * 168 = 200 kn/stag Denne lasten er langt lavere enn stålets flytelast og forankringens karakteristiske uttrekksmotstand Betongplate Betongplaten som skal fordele last mellom stagene må dimensjoneres av byggetekniker. Følgende grensetilstander må minimum kontrolleres: Bruddgrensetilstanden: Staglast: 165 kn/stag Reaksjonskraften mot mur regnes jevnt fordelt. Ulykkesgrensetilstanden: Staglast: 70 kn/stag (bruksgrense) Regn bortfall av ethvert enkeltstag. Reaksjonskraften mot mur regnes fremdeles jevnt fordelt. Last fra bortfalt stag fordeles til nabostag. Dokumentnr.: TN Dato: Side: 9

10 Dokumentnr.: TN Dato: Side: Evt. forankring av eksisterende mur Ved en evt. stagforankring av resterende mur antar vi at en betongmur er nødvendig for å få overført en jevn last til grunnen. Årsaken til dette er at muren består av småfallen stein. Antagelig vil ikke muren tåle prøvespenningslasten fra stagene. Muren antas 0,75 m tykk og betongmuren vil i tillegg bidra med noe vekt. For øvrig er dimensjoneringen lik som for alternativ 2. 6 Vurdering og konklusjon Alternativ 1 vil pga. murens bredde medføre betydelig graving, med høy og bratt graveskråning. Vi anser det som gjennomførbart, men det må tas forhåndsregler med tanke på personsikkerhet i bunnen av skjæringen. Dersom det kan være aktuelt å flytte vegen på hele eller deler av strekningen, vil en ny mur blir betydelig mindre omfattende, og ikke innebære graving i skråningen. Alternativ 2 anser vi som en teknisk god og sikker løsning med lite risiko under gjennomføringen. Vår anbefaling avhenger litt av hva man velger å gjøre med resten av muren, og om det kan være aktuelt å flytte vegen noen meter nærmere fjorden. Dersom hele muren skal utbedres uten av vegen flyttes, vurderer vi det som en unødig omfattende operasjon å rive hele eksisterende mur og sette opp en riktig dimensjonert mur. Dette vil kreve en fremdrift i relativt korte seksjoner for å ivareta stabiliteten av graveskråningen. Dessuten betyr det utkjøring og innkjøring av betydelige mengder masse. Flytting av vegen kombinert med en lavere mur, evt. alternativ 2, fremstår i så måte mer fornuftig både med tanke på risiko, tid og kostnader. Det er imidlertid mulig at den visuelle forskjellen mellom en betongmur og en steinmur kan komme til å spille en rolle her. Dersom det derimot kun er aktuelt å bygge opp igjen muren der den er rast ut, kan det virke unødvendig å mobilisere en borerigg for å få satt inn noen få stag. En steinmur på denne strekningen kan i så tilfelle være en overkommelig løsning. Da eksisterende mur etter vår mening har en uakseptabel sikkerhet, går vår anbefaling på at hele muren bør sikres, og at alternativ 2 i så fall er den beste tekniske og økonomiske løsningen. 7 Referanser /1/ Statens Vegvesen håndbok 016. Geoteknikk i vegbygging, juni 2010

11 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 1 Vedlegg 1 - Oversiktskart Innhold Figur 1 Oversiktskart Vik / Arnafjord... 2 Figur 2 Oversiktskart

12 Figur 1 Oversiktskart Vik / Arnafjord Dokumentnr.: TN Dato: Side: 2 Vedlegg: 1

13 Figur 2 Oversiktskart 2 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 3 Vedlegg: 1

14 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 2 Vedlegg 2 - Bilder av utrast mur Innhold Figur 1 Mot Arnafjord... 2 Figur 2 Mot Vik... 2

15 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 2 Vedlegg: 2 Figur 1 Mot Arnafjord Figur 2 Mot Vik

16 Vedlegg 3 - Borplan og profil Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 3

17

18

19 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 4 Vedlegg 4 - Totalsonderinger Innhold 1 PUNKT 1 2 PUNKT 2 3 PUNKT 3 4 PUNKT 4 5 PUNKT 5 6 PUNKT 6 7 PUNKT 7 8 PUNKT 9

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 5 Vedlegg 5 - Siktekurver Innhold 1 HULL 3 2 HULL 6 3 HULL 21 4 HULL 22 5 HULL 23 6 HULL 24 7 HULL 25

29 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 3 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Region Vest Oppdragsnr Oppdragsnavn Framfjorden, Vik Prosjektnr Prosjektnavn MIDTRE SOGN - ARBEID UTANOM KO Ansvarsområde Ansvarlig Funksjonskontraktar Sogn Sylinder / Pose nr. 1A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 0,0 Vanninnhold (%) 16,6 % <63µm av <20mm 28,0 % <20µm av <20mm 7,5 µm mm Pr.nr , ,4 1A 73,7 63,5 48,3 35,2 28,4 22,5 17,2 12,9 11,6 10,5 6,1 6,1 Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *3 1,6-2,1 Sandig siltig grusig matriale 14,3 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :24 Side 1 av 1

30 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 3 Dato Merknad (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :24 Merknadside 1

31 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 6 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Region Vest Oppdragsnr Oppdragsnavn Framfjorden, Vik Prosjektnr Prosjektnavn MIDTRE SOGN - ARBEID UTANOM KO Ansvarsområde Ansvarlig Funksjonskontraktar Sogn Sylinder / Pose nr. 1A 2A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) 0,0 1,0 Vanninnhold (%) 10,0 8,9 % <63µm av <20mm 17,2 15,7 % <20µm av <20mm 3,8 3,6 µm mm Pr.nr ,2 16 1A 82,8 76,1 64,9 53,9 44,7 32,9 20,8 9,5 4,6 0,0 2A 84,3 77,0 64,6 53,8 46,9 38,1 29,1 16,4 11,2 6,6 Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A 2A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *6 1,3-1,8 Sandig grusig siltig matriale 26,6 T2 2A FV92 *6 2,5-3,0 Sandig grusig matriale 39,1 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :32 Side 1 av 1

32 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 6 Dato Merknad (Geoprovenr. 2): Ref. lab. prøvenr (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :32 Merknadside 1

33 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 24 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Oppdragsnr Oppdragsnavn Mur Framfjord Prosjektnr Prosjektnavn MINDRE LØPENDE PROSJEKT Ansvarsområde Ansvarlig Vegseksjon Sogn Sylinder / Pose nr. 1A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 1,0 Vanninnhold (%) 7,3 % <63µm av <20mm 9,7 % <20µm av <20mm 3,6 µm mm Pr.nr , ,4 1A 92,4 87,1 82,0 76,9 72,6 66,8 60,1 48,9 41,3 31,4 22,0 8,9 Region Vest Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *24 0,0-0,0 Sandig grus 136,6 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :48 Side 1 av 1

34 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 24 Dato Merknad (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :48 Merknadside 1

35 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 23 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Oppdragsnr Oppdragsnavn Mur Framfjord Prosjektnr Prosjektnavn MINDRE LØPENDE PROSJEKT Ansvarsområde Ansvarlig Vegseksjon Sogn Sylinder / Pose nr. 1A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 2,0 Vanninnhold (%) 14,6 % <63µm av <20mm 14,6 % <20µm av <20mm 5,6 µm mm Pr.nr ,2 16 1A 85,4 73,0 60,9 51,0 42,7 33,3 24,7 17,2 13,4 6,5 Region Vest Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *23 0,0-0,0 Sandig grusig matriale 34,3 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :47 Side 1 av 1

36 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 23 Dato Merknad (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :47 Merknadside 1

37 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 22 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Oppdragsnr Oppdragsnavn Mur Framfjord Prosjektnr Prosjektnavn MINDRE LØPENDE PROSJEKT Ansvarsområde Ansvarlig Vegseksjon Sogn Sylinder / Pose nr. 1A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 0,0 Vanninnhold (%) 4,7 % <63µm av <20mm 6,2 % <20µm av <20mm 2,1 µm mm Pr.nr , A 94,2 89,0 83,4 77,5 71,8 63,2 52,7 37,1 27,3 18,4 6,3 Region Vest Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *22 0,0-0,0 Sandig grus 63,8 T1 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :47 Side 1 av 1

38 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 22 Dato Merknad (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :47 Merknadside 1

39 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 21 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Oppdragsnr Oppdragsnavn Mur Framfjord Prosjektnr Prosjektnavn MINDRE LØPENDE PROSJEKT Ansvarsområde Ansvarlig Vegseksjon Sogn Sylinder / Pose nr. 1A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 1,0 Vanninnhold (%) 5,4 % <63µm av <20mm 5,5 % <20µm av <20mm 2,4 µm mm Pr.nr , A 94,8 90,0 84,2 77,1 69,8 58,5 44,7 26,8 16,3 6,1 4,6 Region Vest Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *21 0,0-0,0 Grusig sandig matriale 38,3 T1 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :57 Side 1 av 1

40 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 21 Dato Merknad (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :57 Merknadside 1

41 Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, Prøveserienummer: 25 Siktedata - Passert(%) Korngradering geoteknikk Oppdragsnr Oppdragsnavn Mur Framfjord Prosjektnr Prosjektnavn MINDRE LØPENDE PROSJEKT Ansvarsområde Ansvarlig Vegseksjon Sogn Sylinder / Pose nr. 1A Uttaksdato Uttatt kl. Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 1,0 Vanninnhold (%) 7,7 % <63µm av <20mm 8,2 % <20µm av <20mm 3,2 µm mm Pr.nr ,2 16 1A 91,8 85,6 79,0 72,2 65,8 57,0 46,4 30,8 24,0 10,2 Region Vest Leir Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) ,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0, , Maskevidde 1A Syl/pose Vegnr HP Km/*profil Avst.cl Dybde Jordart Cu TG 1A FV92 *25 0,0-0,0 Grusig sandig matriale 69,0 T2 Sted: Dato: Signatur: LABSYS web :48 Side 1 av 1

42 Korngradering geoteknikk Merknader Region Vest Oppdrag Prøveserie: 25 Dato Merknad (Geoprovenr. 1): Ref. Lab. prøvenr LABSYS web :48 Merknadside 1

43 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 6 Vedlegg 6 - Geologiske kart Innhold 1 KVARTÆRGEOLOGISK KART 2 KART OVER SKREDMATERIALE OG SKREDHENDELSER 3 BERGGRUNNSGEOLOGISK KART

44

45

46

47 Vedlegg 7 - E-post vedr. grunnvannsutslag Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 7

48 Fra: Helle Tonje Eide Til: Vidar Gjelsvik Kopi: Røneid Asbjørn; Drægni Svein A. Stavedal Emne: SV: Framfjorden - framdrift Dato: 29. april :51:20 Hei Vidar I følgje grunneigar har skråningen vore stabil i heile vinter. Snøen er gått, så vi får håpe at det verste med avrenning er over slik at det fortset å holde seg stabilt framover. Mesta held oppsyn med situasjonen, og melder frå dersom det skulle bli endringar. Då muren blei bygd for 40 år sidan kom det opp mykje vatn i foten av muren lengst mot Framfjorden. Huset til grunneigaren er på nedsida av vegen. Hushjørnet er ca. i linje med enden av muren. Han sa det at vatnet renn veldig grunt forbi huset hans. Dei har dekka det til slik at det ikkje renn i overflata. Dette kan vere vatn frå stikkrenna som renn i overflata. Vi skal setje ut piezometer når vi fer tilbake i mai/juni. Kva nivå ønsker du å ha desse i? Kunne du ha sendt eit kostnadsestimat for dine arbeid på prosjektet? Vi må ha dette inn i avropsprotokollen som blir sendt til deg. Eg går ut i svangerskapspermisjon no. Kontaktperson vidare blir Svein Arne Drægni. E-post: svein.dragni@vegvesen.no, tlf: , mob: God sommar! Med helsing Tonje Eide Helle Seksjon: Vegteknisk seksjon Postadresse: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Kontoradresse: Askedalen 4, LEIKANGER Telefon: Mobil: e-post: tonje.helle@vegvesen.no e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Treng du skrive ut denne e-posten? -----Opprinnelig melding----- Fra: Vidar Gjelsvik [mailto:vidar.gjelsvik@ngi.no] Sendt: 6. april :47 Til: Helle Tonje Eide Kopi: Røneid Asbjørn; Drægni Svein A. Stavedal Emne: SV: Framfjorden - framdrift Fint, da vet vi hva vi har å forholde oss til. Har rasgropen holdt seg stabil gjennom vinteren? Det har vel vært noen perioder med ekstremnedbør. med vennlig hilsen for Norges Geotekniske Institutt (NGI) Vidar Gjelsvik Fagansvarlig Landfundamentering Postadresse: Postboks 1230 Sluppen, 7462 Trondheim Tlf.: Mobil: Faks:

49 Web: Fra: Helle Tonje Eide Sendt: 5. april :07 Til: Vidar Gjelsvik Kopi: Røneid Asbjørn; Drægni Svein A. Stavedal Emne: Framfjorden - framdrift Hei Vidar, Grunna problem med mykje snø og riggkapasitet får vi dessverre ikkje utført dei resterande grunnundersøkingane i Framfjorden før i veke 20. Beklagar dette, og håpar de kan legge dette inn i planane dykkar slik at vi kan få rapporten før ferien. Med helsing Tonje Eide Helle Seksjon: Vegteknisk seksjon Postadresse: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Kontoradresse: Askedalen 4, LEIKANGER Telefon: Mobil: e-post: mailto:tonje.helle@vegvesen.no e-post: mailto:firmapost-vest@vegvesen.no Tenk miljø spar papir. Treng du skrive ut denne e-posten? The confidentiality or integrity of this message can not be guaranteed following transmission on the Internet. The addressee should be aware of this before using the contents of this message.

50 Vedlegg 8 - Stabilitetsberegning av eksisterende mur Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 8

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74 Vedlegg 9 - Stabilitetsberegning av ny gravitasjonsmur Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 9

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Vedlegg 10 - Stabilitetsberegning av forankret mur Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 10

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96 Vedlegg 11 - Tegninger Dokumentnr.: TN Dato: Side: 1 Vedlegg: 11

97

98

99 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Nedrast steinmur i Framfjord. Vurdering av tiltak Dokument nr/document No TN Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Statens Vegvesen Region Vest Emneord/Keywords Ras, steinmur, stagforankring Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Sogn og Fjordane Kommune/Municipality Vik Sted/Location Framfjord Kartblad/Map 1317 III Kvamsøy UTM-koordinater/UTM-coordinates Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument VG KE Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Vidar Gjelsvik Skj.nr. 043

100

101