Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Transkript

1 Fakultet for samfunnsfag Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap Webteknologier Utlevering: Innlevering: Mandag 3. juni 2013 kl i Fronter; ABI Eksamensrom Torsdag 6. juni 2013 kl i Fronter; ABI Eksamensrom Antall sider (inkl. forside): 11 Antall oppgaver: 4 Merknad: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Besvarelsen skal merkes med kandidatnummer, ikke navn. OM KONTAKT MELLOM FAGLÆRER OG EKSAMINAND UNDER HJEMMEEKSAMEN 1. Under hjemmeeksamen skal det ikke være kontakt om eksamen mellom faglærer og eksaminand i eksamensperioden, verken på e-post, telefonisk eller i samtale. 2. Eksaminander som mener det foreligger feil og/eller uklarheter i oppgaven som er gitt til eksamen, kontakter avdelingens administrasjon på e-post. Nødvendige oppklaringsspørsmål sendes også til administrasjonen ved SAM på e-post - <postmottak-sam@hioa.no>. Studieleder avgjør om spørsmålet skal besvares og har ansvar for å formidle svar til alle eksaminander. 3. Alle eksaminander må forvisse seg om at de har tilgang på e-post i eksamensperioden og ta ansvar for å holde seg a jour i perioden. Emnekode: MBIB4120 1

2 Bokmål OPPGAVE 1 (Teller 1/6) SRU og OAI-PMH er eksempler på protokoller som bygger på arkitekturen til REST-orienterte web services, og som typisk brukes av metadataforvaltere innenfor ABM 1 -domenet. Innholdsleverandører som Bokelskere, Last.fm og Flickr, leverer data via egenutviklede web services eller API-er. Sammenlikne disse tilnærmingsmåtene og diskuter fordeler og ulemper ved dem. OPPGAVE 2 (Teller 1/6) DOM og XPath er to forskjellige måter å hente ut innhold fra XML-dokumenter på. DOM brukes i PHP og andre programmeringsspråk, mens XPath først og fremst brukes sammen med XSLT for å transformere XML-dokumenter. Sammenlikne disse tilnærmingsmåtene og diskuter fordeler og ulemper ved dem. OPPGAVE 3 (Teller 1/3) Høgskolen i Telemark (HiT) vedtok ny Open access (OA)-policy i begynnelsen av mai. De vedtatte retningslinjene følger som Vedlegg 1. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjorde sitt OA-vedtak høsten Disse retningslinjene følger som Vedlegg 2a. I etterkant har HiOA også bestemt å gi tilskudd til forfatterbetaling som del av sin OA-policy. Reglene for tildeling følger som Vedlegg 2b. Sammenlikne OA-retningslinjene ved de to institusjonene og vurder likheter og ulikheter. Bruk terminologi fra Peter Subers OA-bok i drøftingene. OPPGAVE 4 (Teller 1/3) Vedlegg 3 viser et innlegg fra Olav Torvunds blogg fra september Olav Torvund er professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. I blogginnlegget diskuterer han OA og akademisk frihet som et tilsvar til universitetsbibliotekar Pål Magnus Lykkja ved Universitetsbiblioteket i Oslo. a) Plukk ut de viktigste argumentene fra Torvund. Vurder om de er gyldige. b) Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan OA-retningslinjene ved HiT og HiOA (fra oppgave 3) vil være i strid med Torvunds krav om akademisk frihet. 1 ABM = Arkiver, bibliotek og museer 2

3 Nynorsk OPPGÅVE 1 (Tel 1/6) SRU og OAI-PMH er døme på protokollar som byggjer på arkitekturen til REST-orienterte web services, og som typisk vert nytta av metadataforvaltarar innanfor ABM 1 -domenet. Innhaldsleverandørar som Bokelskere, Last.fm og Flickr, leverer data via eigenutvikla web services eller API-ar. Samanlikn desse tilnærmingsmåtane og diskuter fordelar og ulemper ved dei. OPPGÅVE 2 (Tel 1/6) DOM og XPath er to forskjellige måtar å hente ut innhald frå XML-dokument på. DOM vert nytta i PHP og andre programmeringsspråk, medan XPath fyrst og fremst vert nytta saman med XSLT for å transformere XML-dokument. Samanlikn desse tilnærmingsmåtane og diskuter fordelar og ulemper ved dei. OPPGÅVE 3 (Tel 1/3) Høgskolen i Telemark (HiT) vedtok ein ny Open access (OA)-policy i byrjinga av mai. Dei vedtekne retningslinene følgjer som Vedlegg 1. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjorde sitt OA-vedtak hausten Desse retningslinene følgjer som Vedlegg 2a. I etterkant har HiOA òg vedteke å gje tilskott til forfattarbetaling som ein del av sin OA-policy. Reglane for tildeling følgjer som Vedlegg 2b. Samanlikn OA-retningslinene ved dei to institusjonane og vurder likskapar og ulikskapar. Bruk terminologi frå Peter Suber si OA-bok i drøftingane. OPPGÅVE 4 (Tel 1/3) Vedlegg 3 viser eit innlegg frå Olav Torvunds blogg frå september Olav Torvund er professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. I blogginnlegget diskuterer han OA og akademisk fridom som eit tilsvar til universitetsbibliotekar Pål Magnus Lykkja ved Universitetsbiblioteket i Oslo. a) Plukk ut dei viktigaste argumenta frå Torvund. Vurder om dei er gyldige. b) Diskuter om, og eventuelt korleis, OA-retningslinene ved HiT og HiOA (frå oppgåve 3) vil vere i strid med Torvund sine krav om akademisk fridom. 1 ABM = Arkiv, bibliotek og museum 3

4 VEDLEGG 1 Open Access-policy for forskning ved Høgskolen i Telemark (HiT) 1. Policy for publisering Høgskolen i Telemark har som mål at forskningsresultater skal være åpent tilgjengelige for enkeltmennesker, offentlig sektor, næringslivet og det globale forskersamfunnet. For tellende fagfellevurderte vitenskapelige artikler i DBH-systemet gjelder følgende: 1. I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler, dvs. publiseringskanaler på samme nivå i DBH-systemet, skal alle ansatte publisere i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen - enten gjennom å være et Open Access -tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring i HiTs elektroniske vitenarkiv TEORA. 2. For å stimulere til økt Open Access-publisering vil HiT i det årlige budsjettvedtaket sikre at det avsettes midler til: a. Publiseringsavgift for publisering av artikler. Midlene dekker avgift helt eller delvis for å publisere i rene Open Access-tidsskrifter og for enkeltartikler i abonnementstidsskrifter. b. Etablering og drift av Open Access-tidsskrifter på fagfelt som har betydning for HiT. c. Støtte til Open Access-tidsskrifter der HiTs faglige ansatte er medlem av redaksjonen. Disse stimuleringsordningene forvaltes av viserektor for FoU. 2. Policy for arkivering i Teora 1. Alle ansatte ved Høgskolen i Telemark skal avlevere til TEORA en versjon av sine fagfellevurderte artikler som tillates arkivert av forlag/utgiver. Når forlaget tillater institusjonell arkivering av forlagets pdf, er det å foretrekke. 2. Dersom publisering skjer i et tidsskrift som ikke tillater institusjonell arkivering og den ansatte ikke får slik tillatelse fra utgiver etter forespørsel, fritas vedkommende fra dette kravet. Hvis en eller flere medforfattere ikke samtykker, gjelder det samme. 3. Både for artikler som er publisert i Open access-tidsskrifter og for andre artikler gjelder følgende: Artikler som er åpent tilgjengelige i TEORA gis 2 publikasjonspoeng i HiTs interne budsjettfordelingsmodell utover øvrig uttelling i HiTs budsjettfordelingsmodell. Artiklene må være førstegangspublisert i et DBH-tellende tidsskrift i løpet av de tre siste år for å få økonomisk uttelling det påfølgende år. 4

5 VEDLEGG 2a Open Access-policy for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har som mål at resultatene fra forskningen ved institusjonen skal gjøres offentlig tilgjengelige i vitenarkivet for å sikre en fri meningsutveksling rundt forskningen. Tidsskrifter og skriftserier som utgis ved HiOA skal følge prinsippene for Open Access om fri tilgang til vitenskapelige publiseringer. HiOA skal legge til rette for at studenter og forskere kan velge de publiseringskanaler som gir friest tilgang til publikasjonen, enten ved at de har en god politikk med hensyn til å tillate egenarkivering eller ved at publiseringskanalen er en Open Access publiseringskanal. Høgskolens åpne institusjonelle vitenarkiv, ODA skal inneholde fagfellevurderte eller redaksjonelt vurderte vitenskapelige publikasjoner. Egenarkivering Alle fagfellevurderte tidsskriftsartikler som utarbeides av tilsatte ved HiOA skal gjøres tilgjengelige i HiOAs vitenarkiv, ODA, så raskt som mulig etter publisering, forutsatt at utgiveren tillater egenarkivering av det vitenskapelige arbeidet. Alle må laste opp (egenarkivere) sine vitenskapelige tidsskriftartikler i Cristin. Dette gjelder dokumenter publisert etter I de tilfellene der tidsskriftene ikke tillater åpen publisering, eller der medforfatter ikke godkjenner publisering, lagres publikasjonene i et lukket arkiv. HiOA har som hovedregel at studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner for publisering i ODA. Dokumenter som kan publiseres i ODA er: Fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftsartikler registrert i Cristin. Godkjente masteroppgaver av studenter fra HiOAs egne masterprogrammer. Godkjente doktoravhandlinger av studenter fra HiOAs egne forskerutdanningsprogrammer. Tilgjengeliggjøring i ODA gjøres innenfor rammen av de avtaler som forfatter har inngått med publikasjonens utgiver og utgiverens prinsipper for egenarkivering. Læringssenter og bibliotek (Lsb) har ansvar for å avklare rettighetsspørsmål knyttet til tilgjengeliggjøring Etablering av open access-tidsskrifter HiOA tilbyr teknisk infrastruktur for å opprette Open Access-tidsskrifter i programvaren Open Journal Systems (OJS). Forutsetningen er at følgende retningslinjer følges: 1. Etablering av nye tidsskrifter skal være basert på en faglig og vitenskapelig begrunnelse. Sammenlignbare tidsskrifter må være vurdert før et nytt opprettes. 2. Tidsskriftet skal ha rutiner for fagfellevurdering og skal tilfredsstille kravene til et nivå 1- tidsskrift (jfr. de nasjonale retningslinjene). 3. Redaktør(er) og redaksjonsrådsmedlemmer må være navngitte ved opprettelsen av tidsskriftet. Ingen tidsskrift skal opprettes uten at ansvarlig redaktør har førstekompetanse. 4. Tidsskriftet skal være åpent tilgjengelig for leserne. Alle tidsskriftene må bruke Creative Commons-lisensiering som sikrer at verket kan spres fritt, og at det ikke kan utnyttes 5

6 kommersielt (tidsskriftet tillater egenarkivering i institusjonelt arkiv og på forfatters hjemmeside). 5. Tidsskriftet må ha en realistisk utgivelsespolitikk og årlig utgi minimum seks artikler eller likemannsvurderte bidrag av andre former. 6. Tidsskriftet må kategorisere innholdet, enten i redaktørs kommentarer eller i innholdsfortegnelsen. 7. Normalt stilles det krav om at HiOA krediteres som utgiver. 8. Retningslinjene vurderes og revideres hvert andre år av relevant instans. 6

7 VEDLEGG 2b Tillegg: Støtte til forfatterbetaling ved HiOA Ønsker du å publisere i Open Access tidsskrifter, men mangler penger til forfatterbetaling (article processing charge - APC)? Bakgrunn Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tar nå et nytt skritt for å oppnå målsettinger om økt åpenhet og bedre meningsutveksling omkring forskning utført ved Høgskolen. Fra 2013 er det satt av midler til støtte til forfatterbetaling (APC), der ansatte som ønsker å publisere i Open Access tidsskrifter kan søke om midler til betaling av publiseringsavgift. For at et tidsskrift skal kvalifisere som Open Access må artiklene være av vitenskapelig karakter og tidsskriftet må være fritt tilgjengelige på internett. Ordningen etableres fordi mange Open Access utgivere opererer med en finansieringsmodell der det er forfatter eller institusjon som bærer kostnadene ved publisering. Disse kostnadene har tradisjonelt vært betalt av leser eller bibliotek. Høgskolen vil med dette sikre at slike publiseringsavgifter ikke er til hinder for ansattes publisering i relevante tidsskrifter. Støtteordningen evalueres etter tre år. Søknad om publiseringsstøtte Søkere må demonstrere at: forfatteren har tilknytning til HiOA og HiOA er kreditert på artikkelen tidsskriftet er et rent Open Access tidsskrift og registrert i Directory of Open Access Journals (DOAJ) tidsskriftet er godkjent på nivå 1 eller 2 i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), publiseringskanaler 7

8 VEDLEGG 3 Akademisk frihet og open access Olav Torvund, 5. september 2011 En del open access aktivister gir seg ikke, og synes å ville tvinge vitenskapelig ansatte til å leve etter deres ideologi. Det må de selvsagt mene. Men de bør i det minste forholde seg til det folk faktisk mener og sier, ikke pådytte folk som ikke er enig med dem meninger de aldre har hatt. Universitetsbibliotekar Pål Magnus Lykkja synes å være den fremste våpendrager i øyeblikket. Diskusjonen synes å ha foregått først og fremst på e-postlister for bibliotekarer. Jeg litt tilfeldig kjent med denne diskusjonen fordi min kollega, professor Helge Rønning og jeg skal ha bedrevet dette, i følge Pål M. Lykkja i en e-post : Helge Rønning og Olav Torvund har gjennom ei rekkje artiklar og bloggpostar greidd å lure universiteta og Forskerforbundet trill rundt med å få dei til å tru at akademisk fridom er i konflikt med open access. Jeg svarer kun for meg selv, men Helge Rønning og jeg er stort sett enige om det grunnleggende her. Jeg har ikke og har aldri hatt noe i mot open access, altså tidsskrifter hvor lesere har gratis tilgang. En utvikling i retning av OA-tidsskrifter er på mange måter positiv. Det jeg er sterk motstander av er at noen skal tvinge forskere til å publisere i OA-tidsskrifter. Hvis Pål M Lykkja ikke ser at det er to helt ulike temaer, da har han et alvorlig problem. I tillegg kommer at deler av det vi ser under OA-paraplyen har også enkelte problematiske sider som OA-evangelistene har tendens til å overse. Det er den enkelte forsker som selv bestemmer om noe skal publiseres, og eventuelt hvor det skal publiseres. Denne vurderingen skal ikke overprøves av en byråkrat eller en bibliotekar. Tidligere har forskningsbibliotekar Karianne Hammerstrøm vært frempå for å frata vitenskapelig ansatte den selvfølgelige retten til å velge publiseringkanal. Og nå Pål M. Lykkja. Hvis dette er holdningen blant bibliotekarer i akademia, da synes jeg det er skremmende. Alle forskere er selvfølglig interessert i at en artikkel publiseres i det tidsskriftet som best når de leserne jeg er interessert i. At et OA-tidsskrift i prinsippet er tilgjengelig for alle hjelper lite hvis det i liten grad leses av fagfolk. Jeg vet hvilke tidsskrifter som finnes på mitt fagfelt. Jeg vet også stort sett hvem de ulike tidsskriften når. Den som har skrevet artikkelen kjenner tidsskriftene og kjenner artikkelen, og har best forutsetninger for å vurdere hvilket tidsskrift man bør satse på. Det er en selvsagt rett for den enkelte forsker selv å bestemme hvor en artikkel skal publiseres. Dette er noe av kjernen i den akademiske frihet, slik det også har kommet til uttrykk i UNESCOs Recommendation concerning the Status of Higher-Education Teaching Personnel avsnitt 12: To this end, higher-education teaching personnel should be free to publish the results of research and scholarship in books, journals and databases of their own choice and under their own names, provided they are the authors or co-authors of the above scholarly works. 8

9 Pål M Lykkja fremstår med en enorm faglig selvtillit og en skremmende vilje til maktutøvelse og overstyring når han ut fra sine ideologiske preferanser vil sensurere og diktere forskere. Jeg tiltror verken Pål M Lykkja eller andre en faglig innsikt som gjør at han kan overprøve fagfolk. I en annen e-post :17 følger Pål M. Lykkja opp med dette: Torvund og Rønning, samt Forskerforbundet representerar mest sansynleg ein liten minoritet. Akkurat som ein mikroskopisk andel av forskarar som tvilar på menneskeskapte klimaendringar greier å få folk flest til å tru at det er stor tvil bland forskarane så ser det ut til at Torvund og Rønning har gjordt det same i forhold til open access. Eg skulle gjerne likt at ein kan gjennomføre ei norsk undersøkjing for å avdekkje norske forskarar si holdning til mandatory open access. For meg er det revnende likegyldig hvor mange eller hvor få som er enig med meg i denne saken. Jeg vil ikke bestemme hvordan andre forskere skal publisere, og jeg vil ha meg frabedt at andre skal bestemme over meg. Det ligger faktisk i forskningens natur at man stiller spørsmål ved etablerte synspunkter som flertallet støtter seg til. En god forsker følger sin faglige overbevisning, uten å bøye seg for et flertall. Det gjelder valg av tema, metoder og selvfølgelig hvordan resultater skal gjøres kjent. Vanskeligere er det ikke. Men frihet til å bestemme selv er visst en tanke som Pål M Lykkja har vanskelig å forholde seg til. For han vet så mye bedre enn Helge Rønning og meg hva Helge Rønning og jeg bør gjøre. Derfor vil han tvinge oss til å danse etter hans pipe. Sammenligningen med holdning til menneskekapte klimaendringer er retorisk slagg som sier lite om saken, men kanskje en del om Pål M Lykkja. Som sagt har jeg ingen ting i mot OA og sitter for så vidt i redaksjonsrådet for et europeisk OAtidsskrift selv. Men jeg deler ikke evangelistenes enøyde begeistring for konseptet og synes man bruker mye uholdbar og billig retorikk for å bygge opp under sitt syn. Publisering koster og noen må betale. Det kan betales av den som vil ha tilgang til publikasjonene, av de som vil ha noe publisert, ved støtte fra utenforstående eller ved at folk arbeider gratis. Ofte finner man kombinasjoner av alt dette. Jeg ser ikke hvorfor det på det er så veldig viktig at akkurat vitenskapelige publikasjoner er gratis for leseren. Vitenskapelige tidsskrifter henvender seg til en liten og ganske ressurssterk gruppe. At det har blitt for dyrt og at en del forlag har fått for mye makt, er greit nok. At mange ikke ønsker å skrive en artikkel eller være reviewer uten å få vederlag, og så måtte betale dyrt for at egen institusjon skal ha tilgang til denne, er forståelig. Det er også utmerket at det utvikler seg en delingskultur i akademia. Hvorfor stiller man ikke det samme krav til den moderne verdenslittarturen? At alle bøker skrevet av Nobel og Pulitzer-prisvinnere skal være gratis tilgjengelig? For ikke å snakke om lærebøker? Det er selvfølgelig urealistisk, men skal man gjøre tilgang enklere og billigere er dette viktigere enn vitenskapelig litteratur. Publisering er ikke gratis. Vi ser at kostnadene nå skyves over på de som vil publisere. Det er ikke uvanlig at man må betale USD for å publisere i et OA-tidsskrift. Det ekskluderer forskere som ikke har penger. Om et fagmiljø disponerer på sitt publiseringsbudsjett og det koster pr artikkel, da har man ikke råd til å betale for publisering av mer enn fem artikler. Vi vet da at pengene for det meste gå til de som arbeider med temaer og har synspunkter som de etablere som styrer pengene liker. Det nye, kritiske og uventede vil få et interessant, men vi kan dessverre 9

10 ikke prioritere dette nå. Dette vil ikke være bra for den kritiske forskning som utfordrer det vitenskapelige establishment. Man kan løse dette ved at institusjoner inngår avtaler som gjør at dette betales samlet for institusjonen, eller ved at det inngår i prosjektfinansieringen. UiO har inngått slike avtaler med i alle fall noen forlag, slik at den enkelte vitenkapelig ansatte ikke behøver å bekymre seg for hvordan man skal skaffe penger til publisering hvis artikkelen i seg selv er god nok til å bli publiset. Men det hjelper bare de som er knyttet til en institusjon med ressurser til å inngå slike avtaler og/eller har særskilt finansiering som dekker dette. Skillet mellom de som er innenfor og de som er utenfor kan bli enda større enn det er i dag. Pål M Lykkja kommer også trekkende med de sedvanlige ulandsargumentene, og skriver: Med open access så kan afghanske kvinner delta, med tradisjonell publisering så må dei gå på universitetet (som berre er tilgjengelege for menn, og som nesten garantert ikkje har tidsskriftet dei treng). ( ) Med open access så kan ein talentfull professor i Kamerun delta på lik linje i fagfellevurdering og akademisk arbeid som andre. Utan open access så er det ikkje mogleg. Han er søt i sin omsorg for afghanske kvinner. Men mener Pål M Lykkja virkelig at tilgang til vitenskapelige artikler er det som kan bidra til bedrede forhold for afghanske kvinner, eller er det bare nok et billig retorisk poeng? Tror han at afghanske kvinner som stenges ute fra utdannelse har god internettforbindelse, gode nok engelskkunnskaper og tilstrekkelig faglig basisinnsikt til å kunne få nytte av internasjonale forskningspublikasjoner? Jeg tror ikke det. Det er helt annen litteratur som her vil være viktig. Fri tilgang til vitenskapelige tidsskrifter via internett har i beste fall mikroskopisk betydning i denne sammenhengen. Den dyktige professoren i Kamerun, som Pål M Lykkja også kommer trekkende med, kan komme til å komme dårligere ut med den OA-trenden vi nå ser, med mindre han gjør som så alt for mange andre dyktige fagfolk fra utviklingsland: Reiser til USA eller Europa. Han kan riktignok lese mer av det som O Store Hvite Guru i USA eller Europa skriver. Skjønt de fleste store forlag lar universiteter i utviklingsland få tilgang til tidsskrifter gratis eller til en lav pris, så sannsynligvis har han tilgang uansett. Utfordringen for utviklingsland er å bygge opp egne, sterke fagmiljøer og hindre hjerneflukt. Det er viktig at de driver egen forskning og får publisert sine resultater, ikke bare at de får tilgang til vestlige publikasjoner. Jeg tviler på at Lykkjas dyktige kamerunske professor er i stand til å legge USD på bordet for å få publisert sin artikkel. Uten disse pengene vil han være utestengt fra å delta i en OA-verden med en forretningsmodell basert på at forfatteren betaler for publisering. En eksportsubsidiering av kunnskap kan gjøre at strømmen i enda større grad bare går en vei. Men om vi nå vender tilbake til utgangspunktet, så er jeg positiv til OA, selv om det er nyanser i bildet som evangelistene hopper over. Hvis OA er så flott som evangelistene tror, da vil det bli den dominerende publiseringsformen og vil ikke være avhengig av tvang. Likevel: Uansett hva jeg måtte mene om OA i seg selv, så ville det aldri falle meg inn å tvinge andre til å publisere i slike tidsskrifter. Jeg lever greit med at andre mener noe annet og har andre preferanser enn meg, og at 10

11 disse handler ut fra hva de selv mener er best så lenge de ikke vil påtvinge meg sine standpunkter. Det er dette Pål M Lykkja ser ut til å ha problemer med å forstå, i sin iver etter å bestemme over akademia. 11