Grane kommune Postboks Trofors. Fellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, / Deres dato Deres referanse Grane kommune Postboks Trofors Fellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Fylkesmannen i Nordland viser til søknad av , og telefonsamtaler med Torgar Eggen i Grane kommune i perioden 26. til 28. juni om fellingstillatelse på bjørn i Grane kommune. Vedtak Fylkesmannen i Nordland gir med dette fellingstillatelse på én bjørn i deler av Grane kommune i tidsrommet fra og med til og med Nasjonale mål Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter behandling av St.meld nr. 15 ( ) fastsatt til 15 årlige ynglinger, jf. nnst. S. nr 174 ( ). Det nasjonale bestandsmålet er videre fordelt på åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. region 7 Nordland, er det fastsatt et bestandsmål på 2 årlige ynglinger av bjørn. Forskriften trådte i kraft 1. april Grunnlaget for avgjørelsen Vedtaket er fattet i medhold av Lov om viltet av og forskrift av om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften). Direktoratet for naturforvaltning (DN) fastsatte i vedtak av en kvote på 1 betinga fellingstillatelse for bjørn i Nordland i perioden 1. juni februar Etter Viltloven er jerv, bjørn, ulv og kongeørn fredet. Dette innebærer at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltning av disse artene. Fellingstillatelse gis for å forhindre at rovvilt gjør skade på bufe og tamrein. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan. den vedtatte forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland heter det blant annet: Nemnda ønsker at forvaltningen av bjørn i Nordland skal følge prinsippene nedenfor: Bestandsmål ikke oppnådd for bjørn i Nordland: Skadefelling må vurderes strengt i bjørneområdet i indre del av Sør-fylket. Skadefelling aktuelt utenfor bjørneområdet ved betydelige tap og god dokumentasjon. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: Telefon: nternett Telefaks: Telefaks:

2 Side 2 av 7 Viktig å unngå skadefelling av binner både i og utenfor bjørneområdet. Midler til forebyggende tiltak og eventuelt tillatelse til skadefelling kan innvilges når situasjonen vurderes som akutt Videre i forvaltningsplanen er det fastsatt følgende kriterier for en akutt tapssituasjon: Om det foreligger en akutt tapssituasjon på sau og lam vil bli vurdert ut i fra: - Antall sau og lam dokumentert tatt av fredet rovvilt, tap siste uke og tapsutvikling, vil bli høyt vektlagt. Antall sau i beiteområdet vil da være av betydning. Ved søknad om skadefelling vil antall dokumenterte til den aktuelle rovviltart være avgjørende, samt om andre forebyggende tiltak for å hindre tap er forsøkt i tilstrekkelig grad. - Anslått antall sau som mangler ut i fra søyenes kodemerking, samt opplysninger om at enkelte søyer tar seg av flere lam enn sine egne. Disse opplysninger innhenter beitebrukerne ved tilsyn av sauene i utmarka. - Historiske tap i det aktuelle området kan også bli vektlagt. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes en annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning, jf. rovviltforskriftens 9 om fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for framtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Tilfeller hvor det nylig har skjedd angrep som også ligger an til å fortsette, og som samlet er å betrakte som vesentlige, ligger i kjernen av bestemmelsens virkeområde. Størrelse og sammensetning av bjørnebestanden DNA-analyser av bjørneekskrementer og hår som ble samlet inn i 2006, 2007 og 2008 påviste ni ulike hannbjørner i Nordland. Dette er imidlertid minimumstall da en ikke kan regne med å ha fanget opp biologisk materiale fra alle individer som var innom i fylket i Av de funksjonelle DNA-prøvene på bjørn i Nordland i , har flere av prøvene vist seg å være samme bjørn (tabell 1). DNA-analysene har så langt ikke påvist noen hunnbjørner i Nordland. Det er i nyere tid ikke dokumentert yngling av bjørn i Nordland. Tabell 1. Bjørn registrert i Nordland v.h.a. DNA-analyser Bjørne-id Antall registreringer i Nordland Område reg. NO1 8 ganger (både 2006 og 2007) Grane, Hattfjelldal og Hemnes NO2 6 ganger (både 2006 og 2007) Hattfjelldal NO3 1 gang (2006) Sulitjelma, Fauske NO4 6 ganger (2007) Hattfjelldal NO5 1 gang (2007) Båfjell, Grane NO6 1 gang (2007) Artfjell, Hemnes NO7 1 gang (2007) Hamarøy NO8 4 ganger (2008) Saltdal og Bodø NO9 1 gang (2008) Hattfjelldal

3 Side 3 av 7 De aller fleste bjørner som kommer til Nordland er unge hannbjørner som kan vandre svært langt på kort tid fra de kommer ut av hiet i mars-april. gjennomsnitt vandrer unge hannbjørner i Skandinavia 120 km ut fra det området de ble født. Unge binner etablerer seg oftest i eller i nærheten av moras hjemmeområde, og innvandringen av binner fra reproduksjonsområdene i Sverige skjer derfor langsomt. Foreløpige resultater fra DNAanalyser av bjørneekskrementer og hår fra hele landet i , tyder også på en svært skjev kjønnsfordeling med en stor hovedvekt av hanner. Unntaket er Troms og Finnmark fylker, med en tilnærmet normal kjønnsfordeling. Nærmeste reproduksjonsområde for bjørn i Sverige er lokalisert til Jämtlands län, og sannsynligvis vil den første binnen som blir påvist i Nordland komme herfra. Men binner kan også vandre inn fra Sverige lengre nord i fylket, fra reproduksjonsområdene i Västerbottens og Norrbottens län. Nord-Trøndelag er nærmeste binne som er påvist ved hjelp av DNA lokalisert til sør i Røyrvik og Namsskogan kommuner. Den svenske bestanden antas nå å være i størrelsesorden 3200 individer, og bestanden har i de senere år vokst med ca 5 prosent eller 125 individer pr år. En økende svensk bestand vil føre til mer bjørn i Norge i tiden framover. Parringstida for bjørnen varer fra og med midten av mai til begynnelsen av juli måned, og både hanner og enslige binner vandrer mye i denne tidsperioden. Bjørnen har et promiskuøst parringssystem, som betyr at en hannbjørn kan parre seg med flere binner og ei binne med flere hanner. Hannbjørnene vandrer derfor lange strekninger i denne tiden, for å treffe på og evt. passe opp flest mulig binner innenfor sitt nærområde. Tapsutvikling til bjørn Utviklingen i dokumenterte tap av sau til bjørn i fylket har vært økende, dog med en bedring i fjor. Tapene har hovedsakelig vært lokalisert til Grane, Hattfjelldal og Hemnes kommuner (tabell 2). Det har årlig blitt gitt flere tillatelser til skadefelling av bjørn, men det er ikke felt bjørn i Nordland siden Det ble da felt en bjørn i Saltdal kommune. Tabell 2. Utvikling i dokumenterte tap av sau til bjørn i Grane, Hattfjelldal og Hemnes kommuner År Dok. sau til bjørn Dok. sau til bjørn Dok. sau til bjørn Sum Grane Hattfjelldal Hemnes Tabell 3. Sau og lam erstattet som tapt til bjørn i Grane, Hattfjelldal og Hemnes kommuner Erstatning til bjørn Grane Erstatning til bjørn Hattfjelldal Erstatning til bjørn Hemnes SUM erstatta År Sau lam Sau lam Sau lam Sau og lam Søknaden fra Grane kommune Bakgrunnen for søknaden om skadefelling av bjørn er funn av 6 kadaver av sau/lam i området ved Kappskardet og Svenningskardet. Flere av disse kadavrene var helt ferske, men såpass oppspist at det kun var mulig å dokumentere ett lam til bjørn. Det er observert bjørnespor ved flere av kadavrene. De tre brukerne i Båfjell/ Kappskardet har ca 1800 sau på beite i området. følge brukerne savner de minimum 11 søyer og 35 lam. Brukeren i Svenningskardet har ca 320 sau på beite i området og savner minimum 3 søyer og 10 lam.

4 Side 4 av 7 Høy vegetasjon gjør det vanskelig å finne kadaver, samt at lammene er små og raskt blir såpass oppspist at det er vanskelig å dokumentere dødsårsaken. Den aktuelle situasjonen Følgende kadaver er funnet i området Båfjellet-Kappfjellet-Svenningskardet i perioden juni: 24. juni: 1 lam dokumentert tatt av bjørn i Kappskardet. 1 lam med ukjent dødsårsak funnet i Kappskardet. Ferskt kadaver, men for oppspist til å kunne fastsette dødsårsak. 25. juni: 1 lam funnet av gjeter i Svenningskardet, men ble borte før SNO kom på stedet. 1 lam funnet i Svenningskardet. Ukjent dødsårsak. 1 søye med ukjent dødsårsak funnet i Svenningskardet. Ferskt kadaver, men for oppspist til å kunne fastsette dødsårsak. 26. juni: 1 lam funnet ved Kappskardet. Ferskt kadaver, men for oppspist til å kunne fastsette dødsårsak. 28. juni: 1 lam funnet ved Båfjellet. Ferskt kadaver, men for oppspist til å kunne fastsette dødsårsak. 1 søye antatt tatt av fredet rovvilt ved Båfjellet. 1 søye funnet ved Båfjellet. Ukjent dødsårsak. Gjetere har observert én bjørn. Sporfunn i snø indikerer at det kan være flere bjørner i området. Viltkamera oppsatt på kadaveret av søya som ble funnet 28. juni, tok flere bilder av en bjørn som spiste på kadaveret natt til 29. juni. Fylkesmannens vurdering Det er så langt i år dokumentert ett lam drept av bjørn i Grane kommune, den 24. juni i Kappskardet. Videre er det funnet kadaver av ei søye ved Båfjellet hvor SNO har vurdert dødsårsaken til antatt fredet rovvilt. tillegg er det funnet 4 lam og 2 søye området Båfjellet-Kappfjellet-Svenningskardet i perioden juni hvor dødsårsaken ikke er fastsatt, samt ett lam vurdert som selvdødt av SNO. Ved bruk av viltkamera på et kadaver har saueeierne dokumentert en bjørn som spiser på kadaveret. Alle kadavrene med ukjent dødsårsak var ferske og oppspiste. Videre var det spor av bjørn i umiddelbar nærhet til flere av disse kadavrene. Etter en helhetsvurdering av disse kadaverfunnene, ser vi det som sannsynlig at flere av disse kadavrene er tatt av bjørn. det aktuelle området med tap til bjørn beiter det i overkant av 2000 sau og lam. Det er uvisst om det er en eller flere bjørn som tar sau i området, men sporfunn tyder på at det kan være flere bjørner i området. Avstandene mellom kadavrene er innenfor det en bjørn kan være i stand til å tilbakelegge innenfor det aktuelle tidsrommet. Følgende forhold taler etter vår vurdering for å innvilge søknaden: - Det er tidlig i beitesesongen. ntensivert gjeting med vokterhund i det aktuelle beiteområdet har vist seg å ikke ha fullgod virkning. Det er få andre effektive forebyggende tiltak som kan iverksettes. - Sauebøndene i Grane har de siste årene hatt økende tap til bjørn, dog med unntak av fjoråret hvor tallene så noe bedre ut (tabell 2 og tabell 3). Besetningene i det aktuelle området har hatt høye tapstall siste årene. Det er iverksatt flere skadefellingstillatelser på bjørn i denne delen av Helgeland, men ingen bjørn er blitt felt. - Deler av det aktuelle området ligger utenfor det vedtatte bjørneområdet i region 7 Nordland.

5 Side 5 av 7 - Selv om det kun er funnet ett kadaver dokumentert tatt av bjørn, vurderer Fylkesmannen at det er sannsynelig at flere av de andre kadavrene i samme område også er tatt av bjørn. - Bjørnen som forårsaker skadene er mest sannsynlig en hannbjørn. Dette vurdert ut i fra foreliggende resultater fra DNA-analyser og kjent utvandringskapasitet hos binner. Felling av en hannbjørn vil i mindre grad enn felling av en hunnbjørn påvirke Stortingets målsetting om 2 årlige ynglinger av bjørn i Nordland. DN har også gjort en vurdering av bjørnebestanden og kommet til at uttak av en bjørn ikke vil sette bestandens overlevelse i fare. - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) har i brev av 28. juli 2006 åpnet for at det i en overgangsfase kan være nødvendig å avpasse takten i måloppnåelse for rovviltbestandene. Dette fordi det tar tid å iverksette tilpasninger ovenfor rovvilt for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt. samme brev har de også presisert at skadefellingstillatelser skal gis raskt innenfor rammen av de lover og regler som gjelder, og at rovvilt som volder stor skade skal felles så effektivt som mulig. Følgende forhold taler etter vår vurdering for ikke å innvilge søknaden: - En del av tapene er lokalisert innenfor det vedtatte bjørneområdet i region 7 Nordland, med mål om to årlige ynglinger av bjørn. Terskelen for å tillate skadefelling av bjørn innenfor bjørneområdet skal vurderes strengt, jf. Forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland. - Det registrerte antall sau dokumentert som drept av bjørn i dette tilfellet er svært begrenset. - parringstida for bjørn kan bjørnene vandre over enorme områder, og den skadevoldende bjørnen kan derfor på nåværende tidspunkt ha vandret langt unna det aktuelle tapsområdet. - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) har i brev av 28. juli 2006 presisert at beitenæringene innenfor prioriterte rovviltområder skal tilpasses med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Dette innebærer at det i enkelte områder vil være behov for langsiktige investeringer i endret driftsopplegg eller omlegging til annen produksjon. Bestandene skal også ha en årlig vekst mot de vedtatte bestandsmålene. Konklusjon Det er tidlig i beitesesongen. Dokumentert tapsomfang er pr d.d. svært begrenset, men vi vurderer det som overveiende sannsynelig at flere av kadavrene med ukjent dødsårsak også er tatt av bjørn. Tapsbilde og historikk viser at situasjonen er vedvarende, og at ytterligere tap kan forventes i tiden framover. Siden det beiter et stort antall dyr i området og det er funnet ferske kadaver, er det sannsynlig at den skadevoldende bjørnen befinner seg i området fremdeles. Ut fra dette mener vi det er grunnlag for å tillate skadefelling. vår totalvurdering har vi lagt vekt på at det er fare for framtidige skader, området har stor betydning som beitemark og det har tidligere vært store tap til bjørn i dette området. De dokumenterte tapene er lokalisert i midtre deler av Grane kommune. Erfaringsmessig viser det seg at unge hannbjørner på vanding ofte tar sau over et stort geografisk område, og vi kan derfor forvente skader også ande steder i kommunen. Vi har ut fra dette sett det som fornuftig å fastsette et geografisk stort fellingsområde. Det er imidlertid et helt sentralt vilkår at skadefellingsforsøket styres mot der tapene sist har skjedd, og der de eventuelt utvikler seg videre.

6 Side 6 av 7 Vilkår Fellingstillatelsen gis på følgende vilkår: 1. Fellingstillatelsen gjelder fra og med 29. juni til og med 14. juli Behovet for en eventuell forlengelse av tillatelsen vil bli vurdert av Fylkesmannen i samråd med kommunen og fellingsleder ved tillatelsens utløp. 2. Tillatt område for felling er avgrenset slik: Grane kommune sør for UTM linje og nord for UTM linje Fellingsforsøket skal etter beste evne rettes mot skadevoldende individ. Fellingsforsøket skal således styres ut fra hvor tapene til bjørn sist har skjedd og hvor de eventuelt utvikler seg videre. Området kan bli fortløpende justert av fylkesmannen dersom tapssituasjonen tilsier det. 4. Binner med unger som opptrer sammen er unntatt fra fellingstillatelsen. De tiltak som er mulige for å unngå at binne felles, skal være iverksatt. 5. Grane kommune er ansvarlig for å oppnevne deltagere på fellingslaget. Det skal oppnevnes en fellingsleder. Kommunen må utarbeide en liste over deltakerne (med fødselsdato), som holdes løpende oppdatert. Kun personer som står på kommunens liste og som skriftlig er innmeldt av kommunen til fylkesmannen, kan delta på fellingsforsøket. Fellingslaget kan om nødvendig justeres etter hvert av fylkesmannen, kommunen eller fellingsleder. Alle som deltar på fellingslaget må være kjent med dette brevets innhold. Fellingsleder er ansvarlig for å gjøre brevet kjent for fellingslaget, samt å kontrollere at deltagerne har avlagt storviltprøve og er registrert i Jegerregisteret. Det bør være et begrenset antall deltagere av gangen, slik at man får et hensiktsmessig fellingsforsøk. 6. Utført felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen i Nordland. Hos Fylkesmannen kan det på dagtid gis beskjed på telefon og etter arbeidstid på mobil Meldingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for fellingen. Fellingsstedet skal kunne påvises. Fylkesmannen ønsker for øvrig å bli holdt løpende orientert om situasjonen underveis i fellingsforsøket. 7. Oppnevnte jegere plikter å utøve fellingsforsøket på en human og sikkerhetsforsvarlig måte, jf. Viltlovens Ved felling av bjørn skal det benyttes våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt, jf. Forskrift av om utøvelse av jakt og fangst. 9. Det stilles kr ,- til rådighet til dekking av utgifter (ikke lønn) til personellet. Kortfattet rapport (fellingsinnsats, aktivitet av bjørn og erfaringer med fellingsforsøket), samt krav om refusjon sendes samlet fra Grane kommune til Fylkesmannen i Nordland innen 1. august Regjeringen har for 2009 en prøveordning med utbetaling av godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste ved deltagelse i skadefellingsoppdrag som varer utover en uke. Dersom dere ønsker å søke, ber vi om at kommunen evt. fellingsleder daglig fører oversikt over antall timer hver enkelt jeger deltar i skadefellingsforsøket. Midlertidig forskrift om godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt kan sees på

7 Side 7 av Den/de som sårer bjørn under forsøk på felling i henhold til tillatelsen, plikter å forvisse seg om at påskutt dyr er truffet og å gjøre det en kan for å få avlivet bjørnen. Fellingsleder, eller eventuelt den som skadeskyter bjørnen, skal uten opphold underrette Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør hvordan det videre ettersøk skal ledes og når det skal avsluttes. Medlemmene i det oppnevnte fellingslaget skal uten godtgjørelse, såfremt annet ikke er avtalt med Fylkesmannen, bistå forvaltnings- eller politimyndighet i det videre ettersøk. 11. Bjørn som blir felt på denne tillatelsen er viltfondets eiendom. ngen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra DN. Felt bjørn skal så raskt som mulig bringes til NNA, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. nstruks for ivaretakelse av felt bjørn ligger vedlagt. 12. Fellingsforsøk stanses ved fellingstillatelsens utløp, eller hvis fylkesmannen av andre årsaker finner å måtte stoppe fellingsforsøket. 13. Dersom det er ønskelig å bruke løs hund i forbindelse med jakta, må Grane kommune gi dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene i hundeloven. Kommunen må da samtidig dispensere fra båndtvangsbestemmelsene også i hensynet til bufe og tamrein i hundeloven. Bruk av løs, på drevet halsende hunder er ikke tillatt, jf. Viltlovens 23. Saksopplysninger Dette vedtaket blir kunngjort på DNs rovviltsider på internett (Rovviltportalen) og ved utsendelse til adressatene på kopilista. Klage Avgjørelsen kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning innen 3 uker etter mottatt brev. En eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, 8002 Bodø. Med hilsen Marit Torsvik (e.f.) Fung. fylkesmiljøvernsjef Øyvind Skogstad rådgiver Kopi u/vedlegg: Rovviltnemnda i Nordland (e-post og via SharePoint) Direktoratet for naturforvaltning (via SharePoint) Statens naturoppsyn i Nordland (via SharePoint) Reindriftsforvaltningen i Nordland (e-post) Helgeland politidistrikt (e-post) Nordland Bondelag (e-post) Rovviltutvalget i Nordland bonde- og småbrukarlag (e-post) Nordland sau og geit v/ngvar Ramsvik (e-post) Nordland reindriftssamers fylkeslag v/torstein Appfjell (e-post) Mattilsynet, distriktskontoret for Nord-Helgeland (e-post) Norges Naturvernforbund (e-post) Foreningen Våre Rovdyr (e-post)