Hver tablett inneholder amitriptylinhydroklorid tilsvarende 10 mg, 25 mg eller 50 mg amitriptylin.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Amitriptylin Abcur 10 mg filmdrasjerte tabletter Amitriptylin Abcur 25 mg filmdrasjerte tabletter Amitriptylin Abcur 50 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder amitriptylinhydroklorid tilsvarende 10 mg, 25 mg eller 50 mg amitriptylin. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: henholdsvis 96 mg, 79 mg eller 158 mg laktosemonohydrat. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert. 10 mg tabletter: lyserosa, rund, bikonveks filmdrasjert tablett uten merking. Tablettstørrelse 7 x 3,4 mm. 25 mg tabletter: rosa, rund, bikonveks filmdrasjert tablett uten merking. Tablettstørrelse 7 x 3,4 mm. 50 mg tabletter: brunrosa, rund, bikonveks filmdrasjert tablett uten merking. Tablettstørrelse 9 x 4,4 mm. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Alvorlig depresjon med melankoli, dype eller langvarige alvorlige depresjoner uten melankoli. Bipolar sykdom med alvorlig depresjon. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Startdose: 25 mg 3 ganger daglig. Deretter økes dosen gradvis med 25 mg, som i første omgang legges til kveldsdosen, inntil effekt oppnås, vanligvis 2-3 uker. Maksimal anbefalt daglig dose er 225 mg, i enkelttilfeller 300 mg hos pasienter som er innlagt. Ved omfattende døsighet bør dosen reduseres. Ved depresjoner hos eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom kan 10 mg 3 ganger daglig gis ved oppstart, med gradvis økning opp til mg/dag. Deretter kan dosen langsomt reduseres til laveste vedlikeholdsdose, vanligvis ca. 25 mg 2-4 ganger daglig hos voksne og 10 mg 2-4 ganger daglig hos eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom. Hos somatisk friske pasienter < 65 år kan vedlikeholdsdoser opptil 150 mg/dag gis som engangsdose om kvelden. Resultatet av behandlingen med Amitriptylin Abcur kan vanligvis først bedømmes etter 2-4 uker, derfor bør behandlingen ikke seponeres før dette tidspunktet.

2 Behandlingen bør pågå i minst 3, vanligvis 6 måneder etter bedring. Seponering bør skje gradvis og under nøye overvåking på grunn av risiko for residiv. Dersom bedring i pasientens tilstand ikke er observert innen en måned, bør spesialist konsulteres. For seponering av behandling, se pkt Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Nylig myokardinfarkt. Enhver grad av hjerteblokk eller hjerterytmeforstyrrelser. Samtidig behandling med MAO-hemmere (monoaminoksidasehemmere) (se pkt. 4.4). Ubehandlet glaukom. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Epilepsi - pasienter med epilepsi bør alltid få adekvat antiepileptisk behandling i forbindelse med behandling med Amitriptylin Abcur. Urinretensjon og prostatahypertrofi. Alvorlig ortostatisk hypotensjon. Nedsatt leverfunksjon. Kardiovaskulære sykdommer. Hypertyreoidisme eller behandling med thyreoideapreparater. Samtidig behandling med MAO-hemmere er kontraindisert. Behandling med Amitriptylin Abcur bør igangsettes tidligst 14 dager etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Behandling med MAO-hemmere kan startes 14 dager etter seponering av Amitriptylin Abcur. Samtidig administrering av amitriptylin og MAO-hemmere kan forårsake serotonergt syndrom. Pediatrisk populasjon Amitriptylin Abcur bør vanligvis ikke brukes i behandling av barn og ungdom < 18 år. Kliniske studier hos denne aldersgruppen viser ingen fordelaktig effekt av trisykliske antidepressiva. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og selvmordstanker), og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, trass og sinne) ble observert hyppigere i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet med antidepressiva sammenlignet med dem som fikk placebo. Dessuten er trisykliske antidepressiva forbundet md risiko for kardiovaskulære bivirkninger i alle aldergrupper. Utover dette mangler data fra langtidssikkerhet hos barn og ungdom med hensyn på vekst, modning samt kognitiv og atferdsmessig utvikling. Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring Depresjon er forbundet med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord. Denne risikoen vedvarer inntil til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring kan utebli de første behandlingsukene, bør pasientene overvåkes nøye inntil slik bedring inntreffer. Klinisk erfaring tilsier at risikoen for selvmord kan være økt under tidlige stadier av bedringen. Det er kjent at pasienter med tidligere selvmordsrelaterte hendelser, eller de med uttalte selvmordstanker før behandling igangsettes har økt risiko for selvmordstanker eller selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor overvåkes nøye under behandlingen. En metaanalyse basert på placebokontrollerte kliniske studier av antidepressiva hos voksne pasienter med psykiske sykdommer viser økt risiko for selvmordsatferd under behandling med antidepressiva sammenlignet placebo hos pasienter < 25 år. Pasienter som behandles med antidepressiva, og spesielt de med høy risiko for selvmordsrelatert oppførsel, skal overvåkes nøye i de tidlige fasene av behandlingen og ved dosejusteringer. Pasienter

3 (og omsorgspersoner) bør oppfordres til å være observante med hensyn på tegn på klinisk forverring, selvmordsatferd eller -tanker eller uvanlige endringer i oppførselen og umiddelbart kontakte legen dersom slike tegn oppstår. Pasienter som får langtidsbehandling bør instrueres om viktigheten av god munnhygiene med tanke på at munntørrhet kan gi økt risiko for karies. Ved behandling av depresjon i forbindelse med schizofreni skal behandlingen alltid kombineres med antipsykotika siden trisykliske antidepressiva kan forverre psykotiske symptomer. Hos pasienter med manisk depressiv psykose kan et skifte mot manisk fase forekomme. Hos pasienter som bruker trisykliske antidepressiva samtidig med andre legemidler med antikolinerg aktivitet kan den antikolinerge effekten forsterkes. Akutt glaukom som fører til pupilledilatasjon kan trigges hos pasienter med grunt forkammer og trang kammervinkel, denne tilstanden er imidlertid mindre vanlig. Ved seponering: Etter langvarig bruk, kan en rask seponering føre til kvalme, hodepine og malaise. Gradvis seponering av dosen er rapportert å føre til forbigående symptomer inkludert irritabilitet, rastløshet, søvnforstyrrelser og unormale drømmer innen 2 uker. Disse symptomene er seponeringssymptomer, men er ikke nødvendigvis et tegn på avhengighet. Sjeldne tilfeller av mani eller hypomani er rapportert å oppstå 2-7 dager etter seponering av kronisk behandling med trisykliske antidepressiva. Forlenget QT-intervall Tilfeller av forlenget QT-intervall og arytmier er rapportert etter markedsføring. Forsiktighet anbefales hos pasienter med signifikant bradykardi, hos pasienter med ukompensert hjertesvikt eller hos pasienter som samtidig bruker QT-forlengende legemidler. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hyperkalemi, hypomagnesemi) er kjent for å være tilstander som gir økt risiko for arytmier. Amitriptylin Abcur inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Amitriptylin metaboliseres via enzymet CYP2D6. Ved samtidig bruk av trisykliske antidepressiva og legemidler som hemmer CYP2D6 (f.eks. kinidin, terbinafin, cimetidin, de fleste SSRIs, særlig paroksetin, fluoksetin etc.) kan det være nødvendig å redusere amitriptylindosen. Dersom amitriptylin kombineres med andre legemidler som metaboliseres av enzymet CYP2D6 kan plasmakonsentrasjonen for amitriptylin eller plasmakonsentrasjonen for det andre legemidlet øke. Eksempler på legemidler som metaboliseres av CYP2D6 er flere antidepressiva, fentiaziner, antiarytmika klasse IC, propafenon og flekainid. Dersom et legemiddel seponeres etter kombinasjonsbehandlingen kan det være nødvendig å øke dosen for det legemidlet hvor behandlingen fortsetter. Følgende kombinasjoner med Amitriptylin Abcur bør unngås: Fluvoksamin: Ved samtidig behandling med fluvoksamin og amitriptylin, imipramin, klomipramin og trimipramin er det observert signifikante økninger i plasmakonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva. Prospektive studier hos friska frivillige viser at fluvoksamin hemmer demetyleringen av imipramin som fører til redusert clearance og forlenget halveringstid. Mekanismen er trolig hemming av CYP1A2.

4 Kinidin: Kinidin hemmer metabolismen av nortriptylin, hovedmetabolitten til amitriptylin, kraftig. Følgende kombinasjoner med Amitriptylin Abcur kan kreve dosejustering: Bupropion: Bupropion og metabolitten hydroksibupropion hemmer CYP2D6 in vitro. Ved samtidig behandling med legemidler som metaboliseres av dette enzymet (f.eks. visse antidepressiva) bør risiko for interaksjon tas i betraktning. Cimetidin: Cimetidin kan hemme demetyleringen av amitriptylin og gi forhøyede plasmakonsentrasjoner. Ved samtidig behandling med disse to legemidlene bør plasmakonsentrasjonene for amitriptylin og nortriptylin overvåkes. Dopamin: Dopamin frisetter noradrenalin og effektene kan forsterkes når reopptak i adrenerge nerver er blokkert. Dopamin bør ved oppstart gis i lavere doser til pasienter som får behandling med antidepressiva og sirkulatoriske effekter bør nøye overvåkes. Adrenalin: Vasokonstriktoreffekten av adrenalin har i akutte eksperiment med intravenøse høydoser vist 2-3 ganger forsterkede bivirkninger av trisykliske antidepressiva sammenlignet med vanlige doser. Forlenget hypertensjon er observert etter 0,5 mg subkutant adrenalin hos en person som får behandling med protriptylin. Ved astma kan isoprenalin, orkiprenalin, fenoterol, terbutalin eller salbutamol brukes. Ved lokal anestesi hos tannlege er ingen uttalte reaksjoner rapportert, men de senere år er felypressin brukt som forebyggende vasokonstriktor. Fenobarbital: Barbiturater kan redusere konsentrasjonen av trisykliske antidepressiva i plasma (vist for bl.a. nortriptylin). Nortriptylins terapeutiske plasmakonsentrasjon er ca. 400 nmol/liter (for endogen depresjon). Flukonazol: Tre tilfeller er blitt rapportert hvor plasmakonsentrasjonene av amitriptylin steg dramatisk etter igangsetting av flukonazol. Dette er trolig en legemiddelinteraksjon. Fluoksetin: Fluoksetin har en sterk hemmende effekt på CYP2D6, som metaboliserer trisykliske antidepressiva. Dette innebærer at plasmakonsentrasjonen av amitriptylin kan øke signifikant dersom fluoksetin igangsettes. På grunn av lang halveringstid (henholdsvis dager og uker) for fluoksetin og dets metabolitt har denne interaksjonen lang varighet og kan til og med forekomme etter seponering av fluoksetin. Karbamazepin: Ved samtidig behandling med karbamazepin induseres metabolismen av amitriptylin, noe som fører til reduserte nivåer av både amitriptylin og nortriptylin. Konsentrasjonsbestemmelse for amitriptylinnortriptylin er derfor anbefalt. Klonidin: Den blodtrykkssenkende effekten til klonidin kan muligens bli redusert av trisykliske antidepressiva. Klorpromazin: En studie hos schizofrene pasienter viser at konsentrasjonen av klorpromazin i plasma stiger ved samtidig behandling med amitriptylin.

5 Kodein: Kodein er sannsynligvis effektiv på grunn av O-demetyleringen til morfin via CYP2D6. Denne bioaktiveringen motvirkes av en rekke hemmere av CYP2D6, som antidepressiva. Disse kan derfor motvirke effekten av kodein. Morfin: Amitriptylin forsterker den analgetiske effekten av morfin. Dette kan delvis henge sammen med at legemidlet øker biotilgjengeligheten av morfin. Antipsykotika: En rekke antipsykotika (tioridiazin, perfenazin, zuklopentiksol, haloperidol og risperidon) og antidepressiva (som amitriptylin og nortriptylin), metaboliseres av CYP2D6 og kan derfor hemme hverandres metabolisme. Perfenazin kan under visse omstendigheter hemme amitriptylins metabolitt nortriptylin som derfor får en høyere plasmakonsentrasjon enn normalt. Noradrenalin: Effekten av noradrenalin forsterkes av trisykliske antidepressiva fordi de hemmer opptaket av noradrenalin i adrenerge nerver. Risko for adrenergt syndrom (hypertensjon, palpitasjoner, pupilldilatasjon, tremor og intens malaise). Paroksetin: Paroksetin er en sterk hemmer av CYP2D6, som metaboliserer trisykliske antidepressiva og serotoninopptakshemmere. Plasmakonsentrasjonen av amitriptylin og metabolitten nortriptylin kan derfor øke kraftig. Venlafaksin: Venlafaksin metaboliseres av CYP2D6 til O-desmetylvenlafaksin. Samtidig behandling med legemidler som hemmer CYP2D6, som for eksempel antidepressiva, kan føre til høyere nivåer venlafaksin. Omvendt, kan venlafaksin hemme metabolismen av andre substrater for CYP2D6 siden venlafaksin er en svak hemmer av CYP2D6. Sertralin: Sertralin, sammenlignet med fluoksetin og paroksetin, har en svak hemmende effekt på CYP2D6. Eksperimentelle studier tyder på at plasmakonsentrasjonen av desipramin kan øke med % ved samtidig administrering av sertralin. En studie med 14 eldre (> 60 år) pasienter som ble behandlet med nortriptylin viste ubetydelige effekter av sertralin på plasmakonsentrasjonen av nortriptylin ved en dose på 50 mg/dag og en 40 % økning ved en dose på mg/dag. Valproinsyre: Eksperimentelle studier tyder på at valproat kan hemme hydroksyleringen av amitriptylin, med økte plasmakonsentrasjoner som resultat. Serotoninergt syndrom (bevissthets- og atferdsforstyrrelser samt innvirkning på det autonome nervesystemet og den nevromuskulære aktiviteten) er rapportert når Amitriptylin Abcur ble gitt sammen med andre legemidler som øker serotoninnivået. Behandling med tramadol kan øke risikoen for anfall. Angående MAO-hemmere, se pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Effekten av alkohol kan forsterkes. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming

6 Graviditet Tri- og tetrasykliske antidepressiva krysser placenta. Tremor og anfall hos nyfødte er beskrevet etter behandling med klomipramin og imipramin. Symptomene avtar etter dager til uker, sannsynligvis på grunn av synkende plasmakonsentrasjoner av den antidepressive substansen hos barnet. Desipramin har påvirket pust og sirkulasjon, og amitriptylin og nortriptylin har fremkalt henholdsvis apati og urinretensjon hos barn. I tredje trimester bør derfor Amitriptylin Abcur kun gis på streng indikasjon, og etter at fordelene for moren veies mot risikoen for barnet. Amming Amitriptylin går over i morsmelk hos mennesker i mengeder som utgjør en risiko for barnet, selv ved terapeutiske doser. Fertilitet Det finnes ingen tilgjengelige data vedrørende fertilitet etter eksponering for amitriptylin (se pkt. 5.3.) 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Ved behandling med Amitriptylin Abcur kan reaksjonsevnen påvirkes. Dette skal tas i betraktning når økt oppmerksomhet er nødvendig, som for eksempel ved bilkjøring. 4.8 Bivirkninger De fleste bivirkningene er forbundet med legemidlets antikolinerge effekt og kan ofte kontrolleres ved dosejustering. De vanligst forekommende bivirkningene er tretthet og akkommodasjonsforstyrrelser. Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synknede alvorlighetsgrad ved bruk av følgende kategorier: svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100, <1/10), mindre vanlige ( 1/1000, <1/100), sjeldne ( 1/10 000, <1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (frekvensen kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Sykdommer i blod og lymfatiske organer Sjeldne: Agranulocytose, eosinofili, leukopeni, trombocytopeni. Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Vanlige: Vektøkning. Sjeldne: Vekttap. Psykiatriske lidelser Vanlige: Døsighet, svimmelhet. Mindre vanlige: Hypomani, mani, angst, søvnløshet, mareritt. Sjeldne: Flere hallusinasjoner hos schizofrene pasienter, delirium (eldre pasienter). Ikke kjent: Selvmordstanker, selvmordsatferd. Nevrologiske sykdommer Vanlige: Hodepine, tremor, parestesier, ataksi, desorientering, konsentrasjonsvansker. Sjeldne: Kramper. Øyesykdommer Vanlige: Akkommodasjonsforstyrrelser, mydriasis, tåkesyn. Mindre vanlige: Økt intraokulært trykk. Sykdommer i øre og labyrint Mindre vanlige: Tinnitus.

7 Hjertesykdommer Vanlige: Palpitasjoner, takykardi, EKG-forandringer (QT-forlengelse på elektrokardiogram, flat eller invertert T-bølge), AV-blokk, ortostatisk hypotensjon. Sjeldne: Arytmi, hjerteinfarkt. Karsykdommer Mindre vanlige: Hypertensjon. Gastrointestinale sykdommer Vanlige: Kvalme, forstoppelse, munntørrhet, endret smaksoppfatning. Mindre vanlige: Oppkast, diaré. Sjeldne: Paralytisk ileus, parotishevelse. Sykdommer i lever og galleveier Sjeldne: Økt nivå av transaminaser, gulsott. Hud- og underhudssykdommer Mindre vanlige: Eksantem, urtikaria, purpura, ødem i ansikt og tunge. Sjeldne: Håravfall, fotosensibilisering. Sykdommer i nyre og urinveier Mindre vanlige: Urinretensjon. Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Vanlig: Forstyrret libido og potens. Sjeldne: Gynekomasti, galaktoré. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige: Fatigue, svetting, økt matlyst. Sjeldne: Nedsatt matlyst, feber. Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsatferd er rapportert ved behandling med amitriptylin eller rett etter avsluttet behandling (se pkt. 4.4). Epidemiologiske studier som hovedsakelig er utført hos pasienter 50 år, viser økt risiko for beinbrudd hos pasienter som behandles med SSRIs og trisykliske antidepressiva. Mekanismen er ikke kjent. Sjeldne tilfeller av økt døsighet og ortostatiske symptomer kan oppstå om morgenen etter administrering av en enkeltdose ved sengetid. Hyperpyreksi er rapportert når trisykliske antidepressiva er gitt sammen med antikolinergika eller antipsykotika, spesielt i varmt vær. Laboratoriefunn: Endringer i leverfunksjonen, økt eller redusert blodsukkernivå. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering

8 Toksisitet Store individuelle variasjoner. Barn er mer utsatt enn voksne. Dødsfall er beskrevet ved terapeutiske doser i kombinasjon med MAO-hemmere. Mindre enn 1 g til voksne og mg til en 2-åring ga dødelig forgiftning. 50 mg til en 3-åring ga mild forgiftning, 60 mg til en 2-åring og 75 mg til en 3-åring ga moderat forgiftning. 75 mg til en 7-åring ga mild forgiftning, mg til en 6-åring etter ventrikkelskylling ga moderat til alvorlig forgiftning mg til en 13-åring og 200 mg til en 14-åring ga moderat forgiftning etter ventrikkelskylling. Mindre enn 500 mg til voksne forårsaket mild-moderat forgiftning, >500 mg til voksne forårsaket moderat-alvorlig forgiftning. Symptomer Symptomene kan oppstå forsinket eller komme svært raskt og overraskende. I løpet av de første timene kan døsighet eller eksitasjon, agitasjon, hallusinasjoner og også ekstrapyramidale symptomer oppstå. Mydriasis, takykardi, urinretensjon, tørre slimhinner, nedsatt tarmmotorikk, (toksisk megakolon og iskemisk kolitt i isolerte tilfeller). Anfall. Feber. Senere, plutselig innsettende CNSdepresjon, bevisstløshet, respirasjonsdepresjon. Oftalmoplegi. Hjertesymptomer: utvidelse av QRSkomplekset, QRS-bredden samsvarer vanligvis med forgiftningens alvorlighetsgrad. Arytmier, hovedsakelig de ventrikulære innebærer risiko (ventrikkeltakykardi), "torsades de pointes" ventrikkelflimmer); hjertesvikt, hypotensjon, kardiogent sjokk. Metabolsk acidose, hypokalemi. Ved oppvåkningen eventuelt igjen forvirring, agitasjon, hallusinose, ataksi. Rabdomyolyse, akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er beskrevet ved alvorlig forgiftning. Isolerte tilfeller av øsofaguskrampe. Behandling Symptomatisk og støttende. Om nødvendig, ventrikkelskylling eller aktivt kull. Nøye oppfølging av elektrolytter og blodgasser. Spesiell risiko utgjør hypoksi, metabolsk acidose og hypokalemi som bør korrigeres nøye. Kontinuerlig EKG-overvåking. Intubasjon og respiratorbehandling ved indikasjon. Utvidelse av QRS-komplekset, hjertesvikt og ventrikulære arytmier kan reverseres av alkalisk ph i blodet (bikarbonat og moderat hyperventilasjon) og hurtig infusjon av hyperton natriumklorid ( mmol Na + ). Ved sirkulasjonssvikt til tross for de ovennevnte tiltakene, er det hensiktsmessig å overvåke hemodynamikken og sammen med behandling av dette gi intravenøse væsker, dobutamin og eventuelt noradrenalin. Intravenøs glukagon i 2 minutter, eventuelt etterfulgt av infusjon, kan også forsøkes. Ved ventrikulære arytmier, lidokain. Ved "torsades de pointes" og bradyarytmier, isoprenalin eller pacemaker. Ved ventrikulære arytmier av "torsade de pointes" type, kan infusjon av magnesiumsulfat også være effektivt. Ved sirkulasjonsstans kan det være nødvendig med gjenopplivningstiltak over flere timer. Ved agitasjon, hallusinasjoner og kramper, kan diazepam gis. Ved langvarige kramper, sedering med propofol, muskelrelakserende midler og respiratorbehandling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antidepressiva, ikke-selektiv monoaminreopptakshemmere, ATC-kode: N06A A09 Virkningsmekanisme Amitriptylin påvirker monoaminerge nevroner i CNS og hemmer reopptak i nerveterminaler, i første omgang serotonin, men også noradrenalin. I tillegg har amitriptylin antikolinerg effekt, som både er sentral og perifer. Utover antidepressiv effekt har amitriptylin sedative og angstdempende egenskaper. Effekt på angstsymptomer inntreffer raskt, mens heving av grunnstemningen skjer senere under behandlingen. Eufori, avhengighet eller abstinenssymptomer er ikke registrert.

9 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Distribusjon Biologisk halveringstid for uforandret substans varierer mye og det er individuelle variasjoner, fra 9-25 timer, gjennomsnittlig 15 timer. Biotransformasjon Amitriptylin og dets metabolitter utskilles hovedsakelig via urin. Hovedmetabolitten nortriptylin er terapeutisk aktiv. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Det finnes ingen prekliniske data på fertilitet og reproduksjonseffekter etter eksponering for amitriptylin. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Laktosemonohydrat Maisstivelse Povidon Magnesiumstearat Talkum Polyvinylalkohol Makrogol Titandioksid (E 171) Jernoksid (E 172) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet Boks: 3 år Blisterpakning: 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Boks: Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Blisterpakning: Oppbevares ved høyst 30 C. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) HDPE-boks med PP-lokk: 20 og 100 tabletter. PVC/Al-blisterpakning: 20 og 100 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

10 Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Abcur AB Box Helsingborg Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 10 mg: mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 12. mai OPPDATERINGSDATO