Cruise'Billefjorden! SÅRBARHETSANALYSE!!GUIDELINES!!
|
|
- Ragna Møller
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Cruise'Billefjorden SÅRBARHETSANALYSE GUIDELINES
2 Sammendrag Fra1.januar2015opphørteunntaketfortungoljeforbudet,sominnebæreratskipikkekanbrukeellerha medtungoljeinaturreservatenepåøstsidenavsvalbardogidetrestorenasjonalparkeneivest. Deallerflesteavdeoversjøiskecruiseskipenestårdermedforanenstorendringisineseilingsplaner,siden deikkelengerharanledningtilåseileinnenforgrensenetildisseverneområdenemedtungoljeombord. ViharsomenfølgeavdetteregistrertfærreinnmeldteskipsanløpogsåtilLongyearbyenfrasommeren 2015,medbortfallavinntekterfordetlokalereiselivetsomkonsekvens.Deterderforviktigatvikommerut medinformasjonomalternativeseilingsruteriisfjordenfordeangjeldendeoversjøiskecruiseskipene,slikat vikanbeholdeogsålongyearbyensomenattraktivcruisedestinasjon. ReiselivetersegbevisstføreHvarHprinsippetiforvaltningenavSvalbard,oginnseratenslikkanaliseringav cruiseskiptilisfjordenkanbetystormiljømessigpåvirkningpådestedeneskipenevelgeråbesøkeogsettei landsinegjester.denneerkjennelsendannerbakgrunnenforsårbarhetsanalysen,somhartattforseg4 utvalgtepotensieltattraktiveilandstigningsstederibillefjorden;brucebyen,pyramiden,skansbuktaog Adolfbukta.Hensikteneråundersøkeområdenessårbarhetnårdetgjelderbl.a.kulturminner,floraog fauna,ogpåbakgrunnavdettefinneutomdetertilrådeligmedbesøk,ihvilketomfang,nårpååretogmed hvilkentypeaktivitet. AnalysenerutførtisamarbeidmedNINA(Norskinstituttfornaturforskning),somharlangerfaringpå området.arbeidsmetodenbleutførtetterenmodellsomerutvikletavninaogniku(norskinstituttfor kulturminneforskning)forklassifiseringavsårbarhetforferdselpåilandstigningslokaliteter.viserforosså gjøretilsvarendesårbarhetsanalyserogsåavandrelokasjoneriisfjordeniårenesomkommer. 2
3 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Forord Innledning Lokalitetsbeskrivelser...6 AdolfbuktavedNordenskiöldbreen...6 Turopplegg1:Strandhuggmedhistoriefortellingogisbading...6 Turopplegg2.TurtilfotenavdenspektakulæreNordenskiöldbreen...6 Turopplegg3.BrevandringpåNordenskiöldbreen...6 Turopplegg4.Vertskapsbesøk...6 GuidelinesAdofbuktavedNordenskiöldbreen...7 Skansbukta...8 Turopplegg1:PåbesøkiOxaasfangstrike...8 Turopplegg2:Drømmenomrikdom(østsidaveddengamlegruva)...9 GuidelinesSkansbukta...10 Brucebyen...11 Turopplegg1.StrandhuggpåKappNapier...11 Turopplegg2.BesøkBrucebyen(tilleggformindregrupperetter15.august.)...12 GuidelinesKappNapier/Brucebyen...13 Pyramiden...14 Turopplegg:Pyramidenby...14 Tillegg1:Flaskehuset...15 Tillegg2:TheBlueLake...16 Tillegg3:ToppturtilPyramiden fjelltur...17 GuidelinesforPyramiden Sårbarhetsvurderingavilandstigningslokaliteter...19 Fagligbakgrunn...19 Metodikkforsårbarhetsvurdering...19 Sårbarhetsvurderingforenkeltlokaliteter...21 Adolfbukta...21 Skansbukta Vestsidamotfangststasjonen...22 Skansbukta Østsidaveddengamlegipsgruva...25 Brucebyen...27 Pyramiden selvebyen...32 Pyramiden Flaskehuset...34 Pyramiden BlueLake...35 Oppsummering Avslutning...38 Litteraturliste...39 Vedlegg/registreringsskjemaforsårbarhetsvurderinger
4 Forord EtsentraltpolitiskmålforLongyearbyeneratdetskalsatsesmerpåturismeforåsikrenorskbosetningog etlevendefamiliesamfunn.visitsvalbarduttrykkerisinmasterplan«destinasjonsvalbardmot2025»en ambisjonomvekstireiselivetiårenesomkommer,medendoblingavantallårsverkinæringenfradagens 300til600.SamtidigvisesdettilSvalbardsmiljølovomatallferdselpåSvalbardskalforegåpåenmåtesom ikkeskader,forsøplerellerførertilunødigforstyrrelseavmenneskerellerdyreliv(ref.svalbardmiljølov 73.) CruisetrafikkentilLongyearbyenstårforca.10%avturistomsetningenibyen(NIBRHanalyse2012)oger dermedenviktigbidragsyterfordetlokalereiselivet.foråkunnefremmelongyearbyensomenfortsatt attraktivanløpshavnforcruiseindustrien,ogsamtidigivaretadestrengemiljøkravenepåsvalbard,bledette prosjektetstartetmeddenhensiktåkunnetilbynyeseilingsrutermedforslagtililandstigningsstederi Isfjordentilerstatningfordesombortfallerinnenforderegulerteområdeneettertungoljeforbudet. EnsentraldelavprosjekteterågjennomføreensårbarhetsanalysepåutvalgtelokasjoneriIsfjorden,somi denneomgangblebillefjorden. DetteprosjekteterblittfinansiertavSvalbardsmiljøvernfondogerblittutførtisamarbeidmedNorsk Instituttfornaturforskning(NINA),FaglederKulturminnevernNordHTrøndelag,HildeTokleYri, VisitSvalbardoglokaleturoperatører,(senerekaltprosjektgruppeidennerapporten). BildeneirapportenertattavprosjektdeltagernesomdeltokpåbefaringeniBillefjorden. ViviltakkeHildeTokleYrisomharbiståttprosjektetmedsinfagligekunnskapforkulturminner, DagmarHagenogNinaEidemedsinefagkunnskaperinnenvegetasjonogdyreliv.VilogsåtakkeTrust ArktikugolforsamarbeidogforutmerketserviceogguidingiPyramiden. StortakktilVisitSvalbardoglokaleturoperatørersomhardeltattiarbeidsgruppenmedforarbeidtildette prosjektet.arbeidsgruppenbestodav;prosjektlederhildeholtet,basecampexplorer/audandersen,linn ToveØyahals,SpitsbergenTravel/EskilSolberg,SvalbardWildlifeExpeditions/HeidiHarvikenogSvalbard AdventureGroup/VictorEklund. RapportenergjennomgåttforenmiljøfagligsjekkavfagansvarligevedSysselmannensmiljøvernavdeling,i samrådmedprosjektdeltagernefranina. Stortakktilalleforfintsamarbeid. Longyearbyen25.februar2016. SvalbardCruiseNetwork HildeHoltet 4
5 1. Innledning Bakgrunn( SelvettertungoljeforbudetvilSvalbardværeenattraktivcruisedestinasjon,menhvorcruiserederienevil søkeåfinneandrestederåbesøkeoggåilandpå.foråunngåpotensieltuønsketatferdogsørgeforen kontrollertogstyrtutvikling,ønskervigjennomcruisenettverketåkartleggemuligheteneforcruiseanløp somfinnesiisfjorden.viharidenneomgangentattforossutvalgtemuligelokaliteteribillefjorden,somkan foreslåssomattraktiveilandstigningsstederforcruisetrafikk,samtatdetvilsupplerelongyearbyenoggien godvariasjoniaktivitetstilbudettilcruisepassasjerer. Målsetning( Detteprosjektetvilgilokaleturoperatøreretretningsgivendearbeidsverktøynårdeskalplanleggeen ilandstigningforcruiseturister.detvilogsågiinformasjontilcruiseindustrienomhvilkemuligheterisfjorden harforilandstigningogsåkalt«slowcruising».vedåtilretteleggeisfjordenogbillefjordenvilvikunnebidra tilenkontrollertogforsvarligutviklingavcruisetrafikkeniforbindelsemedattungoljeforbudethartrådti kraft. Viønskeråkunnebidramedtilretteleggingforensåskånsomferdselsommulig.Virkemidlerkanisåmåte væreåstyretrafikkenmotutvalgtelokasjoner,leggetilretteforilandstigning,informasjonomkulturminner ognatur,etc. ReiselivetjobbermyemedføreHvarprinsippet,ogenslikkanaliseringavcruiseskipkanbetymyemiljømessig ogsamtidigbevaredenøkonomiskeviktighetencruiseanløpharfornæringenilongyearbyenogforde russiskeinteresseneipyramiden.etsliktinitiativvilogsåutviklevideresamarbeidetmedvårerussiske naboer. Metode( Tiltakenesomerskisserterihovedsakforvaltningenstilnærmingogverktøykasseiarbeidetmedåhindre konsekvenseneavtungoljeforbudet.vedåsamarbeidemedforvaltningenkannæringenbidravedfor eksempelåstyregjestenenårdeeriland,velgeutlokalitetersomegnersegforstørreantallpersoner, informereogorientereomkulturminner,floraogfaunam.m. VibenyttetossavNINAsinmetodikkforsårbarhetsregistrering,somerviderebeskrevetikap.3.Deter ogsåbeskrevetulikeaktivitetsforslagtilhverlokalitet,hvordisseerskissertsomturoppleggunder lokalitetsbeskrivelsene. Organisering( Prosjektgruppeninspiserteiaugustdefireutvalgtelokalitetene(Pyramiden,Skansbukta,Adolfbuktaog Brucebyen).Påforhåndhaddevisammenstiltendeleksisterendeinformasjonomdeaktuellelokalitetene. Videlteossinngrupperoghvorhvergruppehaddesittfagfelt;fauna,flora,kulturminner,turoppleggog generellstedsinformasjon,somblebeskrevet. 5
6 2.Lokalitetsbeskrivelser AdolfbuktavedNordenskiöldbreen Posisjon:78⁰40`N16⁰51`Ø AdolfbuktaliggerinnerstiBillefjordenmellomDicksonlandogBünsowland.Adolfbuktaeroppkaltetter baronadolferiknordenskiöld,enfinskhsvenskgeologogpolarutforsker. I nærkontakt med Isfjordens største isbre InnerstiBillefjorden,tettinntildenmektigeNordenskiöldbreen,liggerAdolfbukta.Derisbreenhartrukket segtilbakeliggernåmorenerogfinsliptesvaberg,medkunstneriskeformasjonerogislettavengryende vegetasjon.tetterepåenisbrekommerduikke,ogmankansågarfåensmakavbrevandring.forde tøffesteventeretbadideniskaldefjorden,dersmeltevannetfrabreensørgerforatdufårendukkertdu aldriglemmer. Turopplegg1:Strandhuggmedhistoriefortellingogisbading IAdolfbuktaerflereturoppleggmuligågjennomføre,fraenkeltstrandhuggtilfotHogbreturer.Denvesle lodgensomliggernoenhundremeterfrastrandamuliggjørogsåhistoriefortellingogenkelservering. StrandhuggpåANGHstranda,medhistoriefortellingogmulighetforbading.Bademedaljetildealler tøffeste. Vanskelighetsgrad:Enkel Varighet:1 2timer Anbefaltantallilandsamtidig:72gjester(6båtera12gjesterpergruppe) Turopplegg2.TurtilfotenavdenspektakulæreNordenskiöldbreen FotturviaNordenskiöldLodgemotbrefronten.Herfårduenråogeksklusivutsiktmotdenblåisen,ogom forholdenetillaterdettarviogsåenlitenturutpåisen.etterpåservereskaffeogkakerpånordenskiöld Lodge. Vanskelighetsgrad:Middels Varighet:4timer Anbefaltantall:12gjesterperguide(1båta12gjesterpergruppe) Turopplegg3.BrevandringpåNordenskiöldbreen BrevandringpåNordenskiöldbreen.Ingenforkunnskapernødvendig,ogaltutstyrerinkludert. Vanskelighetsgrad:Krevende Varighet:4timer Anbefaltantall:10gjesterperguide Turopplegg4.Vertskapsbesøk BesøkvertskapetpåNordenskiöldLodge,ognytkaffeogkakeispektakulæreomgivelser. Vanskelighetsgrad:Enkel/middels Varighet:1,5time Anbefaltantall:24gjesterpergruppe(2båtera12gjester) ( ( 6
7 Natur4(og(kulturverdier( Geologi:Heroppleverduåværemidtiistida.Skuringsstripenefrabreenergodtsynligpådenakneberga. Avsetningenfraenbresomtrekkersegtilbakeersærdelestydelige,medstoresidemorener,midtmorener ogspylerenneribreen. Vegetasjon:PåavstandserlandskapetiAdolfbuktastorslagentut,menogsåheltnakentogøde.Nårman kommerinnmellommoreneryggerogsvabergdukkerdetoppsmålommermedvegetasjon.noenarterer spesialisterpååvokseinettoppsliknyligframsmeltamorene,somrødsildre,polarvierogtuesildre. Innimellomdukkerdetogsåoppmersjeldneartersomblindurt,polarløvetannogdenblågrønne østersurten. Dyreliv:Tilførselenavkaldtferskvannfradenenormebreengiromrøringavnæringsstoffer.DettegirhøyH produktive,attraktivebeiteområderformangesjøfuglerheltifrontenavbreen.rødnebbternaerden enestesomhekkeriområdet;påøyenerettforanbreen.rødnebbternasarktiskeskriksetterpregpå området.enkelteavisblokkenesomløsnerfrabreenerstorenoktilatstorkobbaleggersegopppåflakene. Detfinnesogsåsteinkobbeiområdet.DenenesteavselenesomleggersegopppåsteinpåSvalbard. Kulturhistorie:Hvakanstedsnavnfortelleossomkulturenvår?Navnetpådennebuktaogbreenskal minneossomspennendedelervedarktiskforskningshogekspedisjonshistorie,oghedresvenskenesstore innsatsikartleggingavsvalbardsgeografioggeologi.baronadolfnordenskiôld(1832h1901)varenavde ledendeskikkelseneidennehistorien,oghanbledenførstesomseiltegjennomnordøstpassasjen. NordenskiôldetterlotsegflerekulturminnerpåSvalbard,ogdetnærmesteerSvenskhusetsomliggerpå KappThordsenvedinnløpettilBillefjorden. Fasiliteter(og(logistikk( Ankring IlandstigningmedsmåbåtervedANGHstranda FasiliteterHIngen Ingentilrettelagtestier Optimaltidsbrukpertendringer30min,mendetteerveldigavhengigavhvorbåtenleggersegogværHog vindforhold GuidelinesAdofbuktavedNordenskiöldbreen Oppleggforhverturkreveratdetermedlokaleguiderpålandsomkanivaretaisbjørnsikkerhetog somkjennertilsårbarhetogguidelinesknyttettilnaturhogkulturminneverdier Unngåågåilandpåøyenederrødnebbternahekker. 7
8 Skansbukta Posisjon:78*31`N16*02`Ø SkansbuktaerenlitenbuktpånordsidenavBillefjorden.HelebuktaliggerinnenforNordreIsfjord nasjonalpark.navnetkommerfradenmektigefjellformasjonen,skansen(tablemountain),somliggerrett bakhyttapånordøstsidenavbukta. En naturperle med spor etter spennende fangsthistorie og industrivirksomhet(gruvedrift) DenvakreSkansbuktabyrpåinteressantkulturhistorieogfascinerendenatur.Mankangåilandpåbegge sideravbukta,derhversidebyrpåganskesåulikeopplevelser.pådenødestrandenpåsørvestsidenav buktaervivitnertiletkortvarigindustrieventyrsomendteiruin(sjekkehistorien).verdentrengte mineraler,ogsvalbardvakteinvestorersinteresseogutsiktertilprofitt.mensomsåoftepåsvalbardbledet meddrømmen,ogmineralutvinningeniskansbuktatoksluttetterfåår.pådennordøstresidenav Skansbuktafortellesenfengslendehistorieomfamilieliv,jobbogdrømmerundertøffekår menogsåom håpetomenlysendefremtid.vitarderemedtilbaketilfengslendehistorieromhansineogpederfurfjord oghans2brødre,omfangstmannenarthuroxaasmedsinetotalt29overvintringerogomfangstfolkshåp omrikdomogetfrittliv. Turopplegg1:PåbesøkiOxaasfangstrike VistarterturenmedenkortfotturistrandsonentildegjengroddetufteneavfamilienFurfjordslillehus.Her starterfortellingenomfamilienogdereslivinord.fratuftakangraventilhansineseesderdenligger vakkerttilpåethøydedrag.turenendervedoxaasbistasjonhvorvifåretinnblikkienfangstmanns hverdag. Varighet:ca.1,5t Vanskelighetsgrad:Enkel Anbefaltantallilandsamtidig:4båtera12gjesterelflere. 8
9 9 Natur4(og(kulturverdier(( Geologi:Fjellet,beståravmerenn250mill.årgamlelagavhvitanhydrittoglysgråbrundolomittmed fossilrikkalkstein. Vegetasjon:Innenforsteinstrandakommerenbråovergangtilkraftigevegetasjonsmattermedenvellav blomsterplanter,moseroglav.vegetasjonenhertålerlitetråkkogselvmoderatferdselkanføretilslitasje. Plantenevoksersværtsakteogdeterikkehvertårderekkeråfåmodnefrø.Deallerflesteartenepå Svalbarderflerårigeogdeterdokumentertstoreplantetuersomerflerehundreårgamle. Dyreliv:BådeSvalbardreinogkvitkinngjessbeiteridisseområdene.Havhestenesurferistoreflokkertett påhavetogkankommesværtnærinnpåbåten.teist,lundeogpolarlomvibeiteridegrunnehavområdenei Skansbukta. Kulturminner:SkansbuktagirossetglimtavgullaldereninorskovervintringsfangstpåSvalbard.Vieri ytterkantenavetomfattendefangstmannsanleggsomstrekkersegfraekmanfjordentilskansbukta. HovedstasjonenliggervedKappWijk.Heribuktastårenbistasjonbygdica.1923avbl.a.denkjente fangstmannenarthuroxsaas(1888h1974).oxaaserenavdemsombygdeflestfangsthytterpåsvalbard. Tidenstanntærerpådenlillebistasjonen,ogselvombygningenerfordårligtilågåinni,girdetdenet inntrykkavfangstmannenslivogvirke.ca.500mlengerinnibuktaservituftaettereneldrehovedstasjon. Denvaribrukherbarevinteren1904/1905avetfangstlagledetavPederNilsenFurfjord.Hanhaddemed konahansine.hunblesykiløpetavvinterenogdøde.littoppeiliaservikorsetpågravatilhansine. Fasiliteter(og(logistikk( Ankring IlandstigningmedsmåbåterpåstrandlinjensøriSkansbukta. FasiliteterHIngen Turopplegg2:Drømmenomrikdom(østsidaveddengamlegruva) Turengåristrandsonenvedfotenavdet imponerendefjelletskansen,ogerenkortfottur medmangemuligheterforgodefotostopp. Kulturminnerfradriftenettergipsertallrikeoger lettsynlig.områdeterriktpåfloraogfugleliv,og dersomvierriktigheldige,kanvioppleveat polarflokkenblomstrerbakhytta. Varighet:ca.1,5time Vanskelighetsgrad:Enkel Anbefaltantallilandsamtidig:4båtera12gjester el.flere
10 Turopplegg3:Forelesningombordpåskipet EtforedragsomholdesombordmensaktivitetpågårslikatallefårmedseglokalitetoginformasjonUTENå gåiland. Varighet:ca.1time Natur4(og(kulturverdier( Vegetasjon:Iskråningenenedenfordetmektigefjelleterdetfrodigvegetasjonsomerkraftiggrønnetter gjødslingfrafugl.hervoksertueravdenvakre polarflokken,enavsværtfåblåblomsterpåsvalbard.i tilleggerdetsildrerogsoleier,samtdennydelige snøstjerneblommenmedsinerødepollenknapper.men vegetasjoneniskråningeneliggerietløstlagoppå steineneiuraograserlettutdersommanforsøkerå klatreopp.denbesteopplevelsenerånytefargeneog landskapetfrastrandflata. Dyreliv:HeltoppitoppenavSkansenseilerhavhestene somhekkerismåhulerideloddrettefjellsidene. Avrenningfrahekkeplassenegjødslerrasmarkene nedenforfjellet.dettehargittgrunnlagfordensærdeles frodigvegetasjoneniområdetogetableringavtykkemosematter. Kulturminner:Skansbuktaeretbergverkslandskapienstorslagenvillmark.Kulturminneneerihovedsak fraprøvedriftiregiavrederenjakobkjødepå1930htallet.visertufteneettertobygningerogresteretter gruveanlegget.fradestorefyllingenemedgipsoganhydrittsomliggernedepåstrandagåreitrallebane opptilgruveinnslagetifjellet.kulturminneneerskjøreforditidenstannhartæretpåtreverkogjern.derfor tålertrallebanenoggjenstandeneikketråkk.påstrandaliggerogsåenbåtsomtroligblebrukttilåfrakteut mineralenepådenlanggrunnestranda. Fasiliteter(og(logistikk Ankring Ilandstigningmedsmåbåter Mangemuligheterforavgangerogantall. FasiliteterHIngen GuidelinesSkansbukta Oppleggetkreveratdetermedlokaleguiderpålandsomkanivaretaisbjørnsikkerhetogsomkjennertil sårbarhetogguidelinesknyttettilnaturhogkulturminneverdier KulturminneneerautomatiskfredakulturminnerHsesvalbardmiljølovens 39a. Kulturminnene,sliksomgjenstanderpåbakken,tufter,trallebane,båtm.m.,bådepåøstogvestsidaav buktaerskjøreogtålerikketråkk.guidenmåsørgeforatgjesteneserpåkulturminnenepå avstand,foreksempelvedåleggeettaupåbakkenforåmarkerehvordekangå/ikkegå.påøstsida børallferdselgålangsstrandaforåunngååtråkkepåkulturminnene.unngåtråkkpågammelt treverk,dettekanforårsakeatattreverketsmuldrerborpåfåår. Huskatomdeterbesøkendepåhyttamåmanrespektere privatlivetsfred. Leggturenlangsstrandaogunngåferdseloppeivegetasjonsdekteområder. HuskatdeterforbudtåplukkeblomsterpåSvalbard,sånytdemhellerderdestårogtamedgode minnerogbilderhjem. Rødnebbternahekkerfåtalliglangssteinstrendene.Unngådisseområdeneogpasspå,fordedekan kommestupenderettoverhodetpådegforåforsvareeggenesine. Tipskanværeåbenyttetauogeventueltpinnerforåavgrenseområdet. 10
11 Brucebyen Posisjon:78*38`N16*43`Ø BrucebyenliggerheltinnerstpåøstsidenavBillefjorden,inærhetenavKappNapier.Områdetligger innenforsassenhbünsowlandnasjonalpark.stedetharfåttsittnavnetterdenskotskevitenskapsmannenog polarforskerendr.williamspiersbruce(1867h1921).handeltokogledetenrekkeekspedisjonertilbegge polområdene,bl.a.fyrstalbertiavmonacosekspedisjonermedskipetprinsessealiceii.brucevaren fremdragendevitenskapsmannsomdessverrekomiskyggenavengelskepolarheltersomscottog Shackleton. Drømmen om rikdom med røtter til teselskaper og fyrstelig besøk NårdugårilandpåKappNapier,brerstrandlinjensegoveretstortogflattområde,fyltoppmedsmåstein oggrus.heroppleverduresteneettersvalbardsanneksjonshistorieogselskapetscottischspitsbergen Syndicates(SSS)etableringpånærthold.Deterisegsjølgodnokgrunntilåsettesegnedveddenne breddenavbillefjorden.kanskjeserduogsådensammeutsiktensomfyrstenavmonacoanno1899 Turopplegg1.StrandhuggpåKappNapier MedutsiktmotdenblåNordenskiöldbreenogAdolfbuktatarvigjesteneilandpåKappNapier,oget strandområdepregetavgrusogsmåstein.kappnapiererennaturlighavn,ogdeterrelativtlettågåiland medsmåbåter.områdetavgrensesmedisbjørnvakter,ogherkanmanleggeopptileks.bespisningiland ellerbadinghvisønskelig. Varighet:Etterbehov Vanskelighetsgrad:Enkel Anbefaltantalliland:Gjesterkantasilandigrupperavhengigavskipetsstørrelse 11
12 Turopplegg2.BesøkBrucebyen(tilleggformindregrupperetter15.august.) VigårilandpåKappNapier,somligger900meterfrabebyggelseniBrucebyen.Gjennomenenkelfotturpå småsteinoggrus,medhistoriefortellingunderveis,tasvimedinnienavspitsbergensspennendeperioder medklondykehstemningogutsikttilrikdomogstatus.pågrunnavsårbarheteniterrengetogpåselve kulturminnetmådetpåregnesatmandelesinnimindregrupper. Varighet:ca.1,5time Vanskelighetsgrad:Enkel Anbefaltantalliland:4båtera12gjesterpergang Natur4(og(kulturverdier( Vegetasjon:Innoverdenvidestrandflatenerdettydelige,gamlestrandlinjersomsynessomlangsgående striperiterrenget.hererdetsværtsparsomtmedvegetasjon,ogdefåtueneavreinroseogskjeggstarr klorersegfastnedeideforsenkningenedererlittbeskyttelsefraværogvind.rundtdammeneogfuktige områderergrøntavmoseoggrassomergodmatforgåsa.innevedhytteveggenerdetgodbeskyttelseog herkantuesildraogrødsildrablirstoreogfrodige. Dyreliv:Herfårdufølelsemedtundraenbarevedåståpådegamlestrandvollene.Flerevadefuglarter hekkerpådefrodigeområdeneutenfordenstorestrandflaten.pålavvannoppsøkerdefjæraøstfor ilandstigningsområdetforåbeite.overdegrunnehavområdenerundthelepyntenkanduserødnebbterna hovreovervannetpåjaktettersmåkrepsdyr.gjesshekkerihøyestestrandbrinkene,ca.300mbakhyttaog videreinnover.ferskvannsdammenerundthyttabrukesmyeavgjessiforbindelsemedmyteperioden,dade skifterfjær,bådeforåbeiteogforåunngåpredatoreridenperiodendeikkekanfly.detervedflere anledningerobservertsmålompådissesmådammene. Kulturminner:JaktenpårikemineralforekomsterharfåttmangevitenskapsHogforretningsmenntilå investereisvalbard.dettefredakulturmiljøetfra1919h1922tjentesomenavbaseneforwilliamspiers BruceogselskapetScottishSpitsbergenSyndicatesLtd.virksomhet.Dedrevprospekteringogundersøkelse avmineraler,ogvarspesieltpåjaktetterkulloggips.tankenvaråannekterelandområdermed mineralforekomsterforsåselgedem.leirenbeståravfirebygninger,entrallebanemedtovognerogutstyr. Undersøkelsenestoppetialleredei1922,ogbygningeneogutstyrblestående.Førsti1952fikkselskapet solgteiendommenetildennorskestaten.stedeteribruktilfritidsformål. Fasiliteter(og(logistikk Ankring GodlandingsplassmedsmåbåterpåstrandanordøstpåKappNapier. MangårilandpåKappNapierogfølgerrabbtilbebyggelsen. FasiliteterHIngen 12
13 GuidelinesKappNapier/Brucebyen Oppleggetkreveratdetermedlokaleguiderpålandsomkanivaretaisbjørnsikkerhetogsomkjennertil sårbarhetogguidelinesknyttettilnaturhogkulturminneverdier. IlandstigingpåstrandanordøstpåKappNapier. Kulturminnene,løsegjenstander,trallebanerogbygninger,erfredakulturminnerHsesvalbardmiljøloven 39a. Trallebanenoggjenstanderersårbarekulturminner.Passpåatdereikketråkkerpåskinnene, skinnegangenellerpågjenstandene. Skrentenmotvestersårbar.Unngåallferdsellangstrallebaneniskrentenogopp/nedskrentenforøvrig. Ikkeågågjennomfuktigvegetasjonslikatdetikkeoppstårslitasjeogsynligespor. Værobs.påspredtehekkingavrødnebbternepåstrandflateneoppmothytta.Deforsvareresegogerslik lettåunngåvedåtaveienrundt. PågrunnavhekkingavgjessiområdenerundtogvedBrucebyen(ref.OmrådeC,sekap.3).Heranbefales detikkeshorexiområdetfør15.august. Vedbrukavteleskopkandufåopplevedettelittusynligemylderetavvadefuglerifjæra.Detbørforegå fradelittforhøyabrinkeneogigodavstandfrabeiteområdene. Huskatomdeterbesøkendepåhyttamåmanrespektere privatlivetsfred. 13
14 Pyramiden Posisjon:78*39`N16*21.0Ø VedfotenavethøytpyramideformafjelliMimerbuktaliggerdenforlattegruvebyenPyramiden.Gruvene blelagtnedi1998,ogbyenvarimangeårtomforfastboendemennesker.idagdrivertrustarktikugolmed guidingogovernattingihotelltulipanen,ogbyenharblittenturistattraksjon. Detvarsvenskenesomførstoppdagetkullforekomstenogannekterteområdeti1910.Defortsatte prøveundersøkelserframover,menendtemedåsatseisveagruvaframforpyramiden.i1926/1927ble Pyramidensolgttilrusserne,ogettermangeårsprøvedriftsatteTrustArktikugolgruvaifulldriftfra1956. Desatsetstortpåoppbyggingavbyenogetterhvertbledetetfamiliesamfunnmedkvinnerogbarn.Byen fikkflotteleiligheterinybygdeteglsteinhuspå1970htallet,kulturhusmeddansesaler,kinosalogbibliotekog idrettshall.fjøsetogdetstoregartnerietforsyntebefolkningenmedmelk,kjøtt,eggoggrønnsaker. Pyramiden By The Ghost town of Spitsbergen PyramidenerkåretavNationalGeographictildensjuendeavverdenstimestskumlespøkelsesbyer.Denen gangsåvelfungerendegruvebyenvarsovjetunionensvindumotvest/verden,ogskullevisefrem kommunismensidealsamfunn,verdierogoverlegenhet.denforlattebyenharenvakkerbeliggenhetved fotenavpyramidefjelletogmednordenskiöldbreensblåfrontmotøst. Turopplegg:Pyramidenby GuidetrundturiPyramidenbyinkludertbesøkibyenskulturhus,somfungertesomdensviktigeste samlingstedforinnbyggerneskulturhogsportsaktiviteter.påhoteltulipankandubesøkedenlille suvenirbutikken,ogkaffe/teogenkakekannytespåbuffetenihotellbaren. Gjesteneblirhentetmedbusspåkaiasomtardemedtilstartstedrettutenforbyenssentrum. Busskapasitet:31sittende/20ståplasser.Alternativtkanguidegåmedgjesterireturtilkaia.Avstandca. 800m. Varighet:3timer Vanskelighetsgrad:Enkel Anbefaltgjesteriland:MåavtalesmedTrustArktikugol 14
15 Natur4(og(kulturverdier Kulturminner:Pyramideneretfantastiskkulturmiljø.Bygningeneogstedettardegtilbaketilenpåkostet gruvebyderfamilielivogkulturaktivitetervarhøytprioritert.densovjetiskearkitekturenogoppbyggingen avengruvebyerforskjelligfradennorske.spesieltinteressanterensovjetiskebyplanenogplasseringenav bygningenerundt"plassenfordetsekstiendejubileumfordenstoresosialistiskeoktoberrevolusjonen". Arkitekturensymboliserermennesketkontrolloverdenbarskearktiskenaturenogplasseringenav bygningeneviserbetydningenavkulturoggruvearbeiderenisamfunnet.pyramidenerløftetframsomet høgtprioritertkulturmiljøavtrustartikugologsysselmannenpåsvalbard. Vegetasjon:Ingenstederlengrenordiverdenkandu«Vandreigrønneenger»somisentrumav Pyramiden.Vegetasjoneninneibyenerdominertavanlagtegrøntområdertilsåddmedinnførtearter.På 1980HtalletbledethentetjordfraRusslandogmeddenkomogsåenrekkeblindpassasjerersomløvetannog vinterkarse,somikkevoksernaturligher.etteratsvalbardmiljølovenbleinnførti2001erdetforbudtå innførefremmedeplantertilsvalbard. Dyreliv:Toavhuseneibyenerinntattavkrykkjesomhekkerivinduskarmene.Herkanduoppleveden intenseluktaoglydenavfuglefjellogseungerpåreirsværttettpå.fjellrevensvinserstadigmellomhusa. Snøspurvenhekkerideforfalnebygningsmassene,pårørgateneogisteinurarundtbyen.Påfjæresjøerdet grunnedeltaettilmimerelvaetattraktivtbeiteområdeforvadefugler. Tillegg1:Flaskehuset Flaskehuseteretlitehuslagetforhåndavflasker.Detteerenfredeligoaseogmøtestedutenforden tidligerebosetningen,medenfantastiskutsiktoverbyenogbreen.inneihusetkanmansittened,og beundrefargespilletflaskenebyrpå. GuidetturtilFlaskehuset,medstartvedkulturhuset.Turenfølgerengruslagtveimedslakstigningca.500 m.fotostoppunderveis,ogdetlillehuseteråpentforbesøk. Varighet:ca.1time Vanskelighetsgrad:Enkel Anbefaltantall:20gjesterpr.guidepåfastetidspunkttur/returKulturhuset. 15
16 Natur&'og'kulturverdier Vegetasjon:FrodigereenndetteblirdetknaptpåSvalbard.IndredeleravBillefjordenharetgunstigklima ogdermederdetenrekkeplanteartersomkanoverleveher.vegenoppmotflaskehyttagårgjennomheier avarktiskvegetasjon.herdetenrekkeplanteriallefarger:kvitereinroser,kantlyngogsvalbardvalmuer, gulsildre,rosafjellsmelleroglillablindurtogbakkestjerne. Dyreliv:Idissearktiskeheienekandutreffepåsnøspurvenogfjæreplyttensomeruteogsnapperinsekter sombesøkerblomstene.svalbardharsværtsparsomtmedinsekter(kun250arterregistrert),menpåvarme dagersåkannettoppdenlitttueteblomsterriketundraenopplevessomyrende.erduheldigkanduogså opplevenærkontaktmedsvalbardreinsdyr,somerendemiskeforøygruppa.svalbardreinenertilpassetdet hardførearktismedkortogbuttsnute,myekorterebeinogmerkompaktkroppennreinandrestederi verden. Kulturminner:Itradisjonellbyggeskikkergjenbrukognøkternmaterialbrukvanlig.Flaskersom bygningmaterialeerbruktimangelandrundtomiverden,ogslikehusfinnesbådeinedlagtegruvebyeri AmerikaogsomtempeliThailand.FlaskehusetiPyramidenerbygdavkreativeinnbyggere.Deharbrukt flaskeriforskjelligefargeogmurtdemopptilveggermedfintfargespillogmønster.ihuseterdetbordog benker. Tillegg2:TheBlueLake Etterenlengrefotturmotvestinnifjellheimen,medstorslåttpanoramaoverDicksonLand,finnerviThe BlueLake.DenkunstiganlagtedammenpåtoppenvarPyramidensviktigestekildetilferskvann.Turenhit byrpåenrikflora,ogetmangfoldavartersomklorersegfastpådengoldetundraen. Busstransportfrakaiaca.2,5kminniMimerdalen,førvitarbeinafatt.Turenharensvakstigninglangset gammeltkjørespor,ogvigjørkortestoppunderveis.etterca.1,5kmankommervithebluelake,hvorvi besøkertoppvarden,setterossnedogtarinnoverossdenstorslagneutsikten.retursammeveisomvi kom. Varighet:3timer Vanskelighetsgrad:Middels Anbefaltantallgjester:ca.12gjesterpr.guide. ( ( 16
17 Natur4(og(kulturverdier Vegetasjon:PåvegenfraPyramidenogopptilBlueLakevandrervigjennometmangfoldavSvalbards vegetasjonstyper,bådetørreheierogfuktigesig.fellesforalledemerenn160arteravblomsterhplanterpå Svalbarderatingenermerenn10H15cmhøyeogalleergodttilpassettiletlividetbarskeklimaet. Dyreliv:Områdeneutenforbyenharetstorslåttlandskap.Lavereliggendeområdermedvegetasjonbrukes sombeitelandavsvalbardreinogkortnebbgjess. Kulturminner:Pådenneturenerbådeveienogmåletettekniskkulturminne.Dammenskulleforsyne Pyramidenmedvann.Veddammenfinnesenlitendamvokterhytte. Tillegg3:ToppturtilPyramiden fjelltur DetteerenheftigogkrevendetoppturtilfjelletPyramiden,sommedsine1027moh.troneroverden forlattebosetningen.engrusryggrettoppfrahavnalederossmotfjelletssfinx,derutsikten360graderer egnettilåtapustenfraselvdenmestfjellvanteblantoss. Medgodefjellskogårvioppmotfjelletsgrusryggmotnordøst.Dennefølgerviheleveienmottopp pyramiden.deterløsesteineroglettklyving.vistanserunderrettundertoppenpågrunnfjelletsgeologiog dårligesikringsmuligheter.kortestoppunderveis. Varighet:5timer Vanskelighetsgrad:Krevende Anbefaltantallgjester:ca.12gjesterpr.guide. Natur Vegetasjon:Påvegenoppmotfjelletgårferdenigrusogstein.Hererdetkundetøffestesomoverlever, sesongenerkortoggrusenrasernedoverfjellsidene.menplutseligdukkerdeoppidetgråoggolde som småfargerikeedelsteiner gulesvalbardvalmuer,rødsildreogbittesmågrønnebladavpolarvier. Dyreliv:Inniblantdetteekstremtgolde,finnerSvalbardrypaogsnøspurvenlunelommerhvordekanlegge reir.mensalleandrefuglerforlatersvalbardpåvinteren,såholderdissetohardføreartenestand,selvher oppepåtoppene.erdetikkeutroligatdeklarersegher?forhvaerdetåspise?tadegtidtilåundrelitt overdetnårdustopperimotbakkene. Fasiliteter(og(logistikk( HavnHKaiaerirelativtdårligstandogtrengeråblioppgradertomdetskalblimuligforskipåleggetil kai.detforeliggerenplanommulignytenderkai,slikatdetgjørdetenklereåtendrepassasjereriland. SanitærforholdHetttoalettinnepåhotellet. OvernattingHHotellTulip,evnt.finnesogsånoenbrakkersomermuligåleienedepåkaia. KioskogSuvenirerbutikkfinnesinnepåHotelTulip. Transportfrakaiaermuligmedbuss.(detfinnesenbussmed31sitteplasserog21ståplasser),tarca. 5minkjøringfrakaiainntilselvebyen. 17
18 GuidelinesforPyramiden Oppleggetkreveratdetermedlokaleguiderpålandsomkanivaretaisbjørnsikkerhetogsom kjennertilsårbarhetogguidelinesknyttettilnaturhogkulturminneverdier Bygningeneerverneverdigekulturminnerogferdselmåforegåpåensåskånsommåtesommulig. TrustArktikugolereiereavstedogbygningerogturistnæringamåforholdesegtilderes retningslinjer,forferdselibosetningen. Detbørikkeværemerenn10personerinneiflaskehusetsamtidigforåfåengodopplevelseogfor åhindreatnoenskumperbortiveggenesåflaskeneknuser. Holdderetilvegnettetibyenogdeetablertekjøresporenenårderebevegerdererundt. DetersværtmangefremmedearteriPyramidensompotensieltkanspresmedtilandrelokaliteter påsvalbard.allebesøkendemåvaskeavfottøyogkosteavklærnesinenårdeforlaterpyramiden. HuskatdeterforbudtåplukkeblomsterpåSvalbard,sånytdemhellerderdestårogtamedgode minnerogbilderhjem. AvbosetningenepåSvalbard,såbesøkesPyramidenrelativtofteavisbjørn.Dettekrever sikkerhetshensyn. 18
19 3.Sårbarhetsvurderingavilandstigningslokaliteter Fagligbakgrunn TurismeogferdselerønskaaktiviteterpåSvalbard.SamtidigerbevaringavnaturHogkulturminneverdieret heltsentraltmålforforvaltningenavøygruppa.dablirdetviktigåhakunnskapogforvaltningsverktøysom kanbrukesforåreduserenegativeeffekteravbruk,ogsamtidigopprettholdedepositivesideneav naturopplevelserognæringsaktivitet. Sårbarnaturhandleromforholdetmellomdet'som'påvirkes(somarter,naturtyper,kulturminner)ogdet sompåvirker(her;menneskeligferdsel).sårbarhetkanheltforenkletsiesåværesannsynlighetenforatdet oppståreneffektsomfølgeavengittpåvirkning.kunnskapomsårbarhetenietområdeeravgjørendeforå kunnetariktigeavgjørelseromforvaltningogbruk.dettevarutgangspunktetforatnorskinstituttfor naturforskning(nina)ognorskinstituttforkulturminneforskning(niku)utvikletenmetodikkfor sårbarhetsvurderingavilandstigningslokaliteterpåsvalbard.prosjektetblefinansiertavsvalbards miljøvernfond(2008h2011).metodeneretpraktiskforvaltningsverktøysomkandokumenteresårbare lokaliteterpåsvalbardogbrukessomgrunnlagforprioriteringavforvaltningsinnsats.sysselmannenpå Svalbardogreiselivsnæringa,spesieltAECO(AssociationofArcticExpeditionCruiseOperators)varviktige samarbeidspartnereogbeggedisseaktørenehartattmetodikkenibrukiarbeidetmedforvaltningsplaner påsvalbardogstedspesifikkeretningslinjerforilandstigning.metodenerfortidenundervidereutviklingog tilpasningforsårbarhetsvurderinginasjonalparkerpåfastlandetogharogsåværttestetiantarktis. Metodikkforsårbarhetsvurdering Detaljertgjennomgangavhvasomskalregistreresifelt,oppbyggingavmodellen,ogutregningavsårbarhet basertpåmodellenstårbeskrevetininatemahefte56somliggerpå innføringideviktigsteelementeneavmetodenoghvordandenblebrukt.deretterfølgerberegningeneav sårbarhetsverdierfordefireaktuellelokaliteteneibillefjordensomblebefartsommeren2015. Metodenbeståravtrenøkkelelementersomutgjørgrunnlagetforsårbarhetsvurderingen: 1.Lokalitetsavgrensning Sårbarhetsvurderingenbaserespåenkonkretogkartfestetlokalitetsavgrensning,helstførmandraruti felten,elleriforbindelsemedselvebefaringen.deterviktigettersomavgrensningenkanhasværtstor innvirkningpåomfangetavdetsomskalregistreres,følgeligogsåsårbarhetsverdienforlokaliteten.detteer særligviktigdersomenskalgjøregjentatteregistreringerovertid Idetteprosjektetvurderervipotensielleframtidigelokaliteter,dvs.dagensbrukavlokalitetenvari utgangspunktetkjent,menhvilkenframtidigbruksomkunneværeaktuellbleførstklartdavikompåland. Forflereavlokaliteteneharviderforgjortalternativesårbarhetsvurderingerforfleremuligeturoppleggpå lokaliteten. 2.Kartleggingavsensitiveenheter Metodenerbasertpåenrekkeforhåndsdefinertesensitiveenheterforvegetasjon,dyrelivogkulturminner, samteisårbarhetsmatriseforfuglogpattedyr(seninatemahefte56).feltundersøkelsenbestårien kartfestingavslikesensitiveenheterinnenfordenavgrensalokaliteten,samtartsregistreringersålangtdet ermulig.itilleggbøreksisterendekunnskap(frawww.artkart.noogandrekilder)inngåigrunnlagetfor vurderingen.dettehaddevitattutdatapåførtoktet. 19
20 3.Kunnskapombruk Sårbarheterknyttettilbruk.Forvaltningsutfordringenkanoppstådersomdesensitiveenhetenekommeri konfliktmedbruk(her:ferdselen).forvurderingavilandstigningslokaliteteneerdetderforavgjørendeåha kunnskapomferdselsmønsterogarealbrukforåkunneberegnesårbarhet.modellenhartoparameterefor dette:a)arealhhvorstordelavlokalitetenutgjørdesensitiveenhetene,ogb)lokaliseringhhvorerde sensitiveenheteneplassertiforholdtildettypiskeferdselsmønsteret(nåværendeellerforventetframtidig bruk),seninatemahefte56ogfeltskjemaivedlegg.kunnskapfrabrukereogforvaltningsmyndigheterer viktigeforåbeskrivebruksmønster. 20
21 Sårbarhetsvurderingforenkeltlokaliteter Alleregistreringerbleutførtifeltunderperioden5H7august. Utfylteregistreringsskjemaforhverlokalitetliggerbakirapporten(Vedlegg1H7). Adolfbukta LokalitetenliggerinnerstiBillefjorden,heltinnpåbrefronten.Bildetunderviserhvordanviharavgrenset områdetforselvesårbarhetsvurderingen.områdetergoldtogpregetavatdeterrelativtkorttidsiden brefrontenlåoverområdet.deterikkekulturminnerinnenforlokaliteten. FlybildefraAdolfbukta.Inntegnetlokalitetsavgrensing.Flyfoto:toposvalbard.npolar.no,NorskPolarinstitutt. Sårbarhetsvurdering(for(vegetasjon( Lokalitetenliggeribreforlandetogertotaltdominertavnyligframsmeltamoreneutenvegetasjonsdekket. Deterforekomstavenkeltarter,typiskeogvanligeSvalbardartersomrødsildre,polarvierogharerug. Ismålommervestforhyttaerdetlittmervegetasjonoghervokserogsålittmervarmekjæreartersom polarløvetann,svartaksogblindurt.påstrandavokserøstersurt.deterikkeregistrertforekomstavnoen sensitiveenheterellerrødlistaplantearterinnenforlokaliteten. ( ( 21
22 Sårbarhetsvurdering(for(dyreliv( Detforekommeringenviktigefunksjonsområderfordyrelivinnenfordennelokaliteten,oghellerikkei nærområdenerundt,dadettelandskapetharnyligsmeltafram.detbleikkeobserverthekkende rødnebbternepåland,menpåholmeneutenforbrefrontenseruttilåhekkekoloniermedmyeternersom hengeriluftaover.enbørunngååtasegilandpådisseholmene. Art Sensitiv itet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Areal Plasse ring Tilgjengelighe t Sum Rødnebbterne Tyvjo Snøspurv 2 2 1,5 SUMARTER 7,5 SUMLIVSMILJØ ( ( Sårbarhetsvurdering(for(kulturminner( Deterikkeregistrertkulturminnerilokaliteten. Skansbukta Vestsidamotfangststasjonen Lokaliteten(B)strekkerseglangsstrandsonenoglittinnpåstrandflaten,opptildetettelyngheiene.Herhar vivalgtåleggeoppenalternativlokalitetsavgrensning(a+b),forådemonstrerehvormyedetteharåsifor sårbarhetsvurderingen(seavsnittetpåvegetasjonunder).). FlybildefravestsidenavSkansbukta.Inntegnetlokalitetsavgrensing.Flyfoto:toposvalbard.npolar.no,Norsk Polarinstitutt. 22
23 Sårbarhetsvurdering(vegetasjon( Lokalitetenstrekkersegfrastrandsonenogopptiltettelyngheier,somutgjørnoenavdefrodigste vegetasjonstypenepåsvalbard.hererdetartsriktogogsåforekomstavnoenvarmekjæreartersomfor eksempelrynkevier.deterregistrerttretypersensitiveenheter,deneksponerterabbenliggeretstykkefra strandaoppepåenrygg,mensdeterstørreområdermedsammenhengendelyngvegetasjonogfuktige områdermedvegetasjonsdekket.dersomferdselengårnedelangsstrandsonenerdetsværtlitenkontakt medvegetasjon.dersomferdselengårinnepåvegetasjonsdektmarkutløserdettesårbarhetogdetkanlett oppståstierogslitasjedersomdetdannersegetfastferdselsmønsterher. Lokalitetenpåvestsidaavbuktafårsværtulikesårbarhetsverdierforvegetasjonavhengigavomferdselen baregårlangsstranda(b)elleromdengårinnepåvegetasjonsdektmark(a),foreksempelirettlinjefra landingspunktetmotkorset.beggealternativeneerlagtinnivurderingsskjemaet,seogsåavgrensingenpå kart. Nrpå kart Sensitivenhet Areal Plassering AB Arealxplassering AB ( Eksponertrabb ( Sammenhengendelyngvegetasjon ( Fuktigområdemedvegetasjonsdekket ( ( SUMforlokaliteten 20 6 Sårbarhetsvurdering(dyreliv( Ferdselinnenfordenavgrensalokalitetenerilitenkonfliktmeddyrelivet.Utifrasportegnsåserdetuttilat områdeteretattraktivtankomstområdeforgjessimai/juni(myeskitoghekkingnedidenfrodige vegetasjonen).svalbardreinenbeiternokogsåendelidetteområdetistartenavsnøsmeltinga.enenkelt hekkingavrødnebbternepåstranda,menikkeegnetforkoloni.beggeavgrensingene(aogb)dekkesaven beregning. Art Sensit ivitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensitiv itet Are al Plass ering Tilgjengeligh et Praktærfugl Vårrasteplass forgjess Rødnebbterne SUMARTER 14 SUMLIVSMILJØ 1 ( ( Sum 23
24 Sårbarhetsvurdering(kulturminne( Kulturminnenepåvestsidaerihovedsakeituft,eigravmedkors,ogeifangsthyttemednoe gjenstandsmaterialeutenfor.spesielttuftaogbygningenersårbarfortråkk.tuftaerikkelettgjenkjennelig sometkulturminne,ogbesøkendekantråkkepådenutenåvitehvader.bygningenerienslikstandatden ikketåleratbesøkendegårinndøraellertråkkerpågulvet.bygningenståråpen,ogselvetfåtallbesøkende inneibygningenvilføretilatforfalletakselerererraskt. SårbarhetlokalitetAmedgrava Nr på kart Sensitivenhet Tilgjengeli ghet Lesbarhet Fysisk tilstan d Gjenstander XAreal Sumscore* andelavlok Hustuft Enkeltgrav Ståendebygning SUMforlokaliteten 34 SårbarhetlokalitetButengrava Styresferdselenslikatdenikkegårovertuftaoginnihyttaellerpågjenstandenerundthytta,synker lokalitetensgradavsårbarhet. Nrpå kart Sensitivenhet Tilgjengeli ghet Lesbarhet Fysisk tilstand Gjenstan der XAreal Sumscore* andelavlok Hustuft Ståendebygning SUMforlokaliteten 23 Vurderingenviseratkulturminnelokalitetenerrobust,denfårenlavscore.Bistasjonenfårvarseltrekanten NØDSTOPPfordibygningenståråpenogtålerikketråkk. 24
25 Skansbukta Østsidaveddengamlegipsgruva Lokalitetenstrekkersegfralandingspunktet(NVpunktpåavgrensningenunder),innovertilbåtenpåstranda ogutovertilpyntenforbihytta,oginntilfotenavfjellet(bunnenavraskjeglene).vurderingentarikkehøyde foratfolktarsegoppibratteneoverdenflatestrandbrinken. FlybildefraøstsidenavSkansbukta,medanhydrittlageretoggruveinnslagetmedinntegnet lokalitetsavgrensing.flyfoto:toposvalbard.npolar.no,norskpolarinstitutt. Sårbarhetsvurdering(vegetasjon( Dersomferdselenkungårnedepåstrandaerdetingenkontaktmedvegetasjon.Dersomferdselengåropp motgruveinngangenvildetberøreetområdemedfuktigvegetasjonderdetlettkanoppståslitasje.i skråningabakhyttaerdeteisværtartsrikogbrattskråningmedrikeforekomsteravkantlyng,polarflokk, svartaks,polarsoleieogenrekkeandrearter.hervildetlettoppståslitasjeogerosjonvedferdsel. Nr#på# kart# Sensitiv#enhet# Areal# Plassering# Areal#x# plassering# Fuktigområdemedvegetasjonsdekke Brattskråningmedfrodigvegetasjonsdekke SUM#for#lokaliteten# # # 6# ( ( 25
26 Sårbarhetsvurdering(dyreliv( Deterfådirektekonfliktermeddyrelivetknyttettillokaliteteniperiodenjuli/augustsomeraktueltfor denneformforcruiseturisme,mennærhettilfuglefjelletogdegrunnehavområdenegirmulighetfornære opplevelsermeddyrelivet.fuktområdeneinnepåstrandplatået(mellombåtvraketoghytta)harforlite omfangtilåtellesometviktigfunksjonsområdeforfuglelivet,selvomdetseruttilåværelittibruk.utifra sportegnserområdetimidlertiduttilåværeibruksomvårrasteplassforgjess(mai/juni). Avrenningfrahekkeplassenegjødslerrasmarkenenedenforfjellet.Dettehargittgrunnlagfordensærdeles frodigvegetasjoneniområdetogetableringavtykkemosematter.bådesvalbardreinogkvitkinngjessbeiter idebrattelieneoginoengradutpåstrandbrinken.havhestenesurferistoreflokkertettpåhavetogkan kommesværtnærinnpå.teist,lundeogpolarlomvibeiteridegrunnehavområdeneiskansebukta. Art Sensiti vitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Areal Plass ering Tilgjenge lighet Kvitkinngås Vårrasteplassfor gjess Havhest Krykkje Polarmåke Teist SUMARTER 16 SUMLIVSMILJØ 4 ( Sum Sårbarhetsvurdering(for(kulturminner( Påøstsidaerdetriktmedkulturminnerframineralutvinning.Tilsammenerdetfremdeleset sammenhengenekulturmiljømedbåt,gips/anhydrittlager,trallebane,gruveinngang,mangegjenstanderog sporsomeriferdmedåbrytesned,tufteretterbygninger,sporetterferdselogeihytte. Detteerensårbarlokalitetderspesielttrallebanaogaltavgjenstandsmaterialetarskadeavtråkk.Spesielt tuftene,gjenstandsmaterialeogløsedelererutsattefordidetervanskeligåforståkulturminnenesom bevaringsverdige,fredakulturminner. Nr# på# kart# Sensitiv#enhet# Tilgjengeli ghet# Lesbarhet# Fysisk# tilstand# Gjenstander# X#Areal# Sum#scor andel#av# Hustuft Annenkonstruksjon/ Gruveinnslag Gjenstander/ bygningsdeler Ståendebygning Båt Jernbanetrase Veifar Annensårbar enhet/gipslager SUM#for#lokaliteten# # # # # # 168# Kulturmiljøetsamletfårenmegethøyscorepåsårbarhet.Deterenvurderinghvorstortgips/anhydrittlagret eravlokaliteten.uansettvilscorenblihøy,ogdetersannsynligatferdselvilfånegativeeffekterhvisdet ikkegjennomføresbegrensendetiltak. Styrerguideneferdselenslikatdengårtilbåten,(menikkeoppå),langsstrandanedenfordetstore gips/anhydrittlageretogborttilhytta,unngåsdesårbarekulturminne.sumscoreforsårbarhetvilveden slikstyringavferdselenreduseressværtmye.gjenstårdenståendebygningenogbåtenblirscoren31. 26
27 Brucebyen Lokalitetenervidogavgrensingaeravhengigavhvilketilandstigningsstedmantarutgangspunkti.Vi forutsetterlandingpåspissenavoddenogøstovertildeførstebrakkvannsdammene.dennelokaliteten egnersegtilådemonstrerehvordanreguleringavferdselkanbrukesforåreduseresårbarheten(seavsnitt omdyreliv).viharhergjortsårbarhetsvurderingenvedåavgrenselokalitetenpåtreulikemåter(seflybilde underogvurderingene). FlybildeavområdenevedBrucebyen.Inntegnetalternativelokalitetsavgrensinger(seutregningeneav sårbarhetpådyreliv).a(=(hele(lokaliteten((a+b+c),(b(=(b+civurderingeneunder. Flyfoto:toposvalbard.npolar.no,NorskPolarinstitutt. ( 27
28 Sårbarhetsvurdering(vegetasjon( Lokalitetenerrobustdersomferdselenkunforegårvedlandingspunktetogharfokusretningbrefronten. Dersomferdselenskalforegåiretningbygningeneogkulturminneneøkersårbarheten.Heleflatainnover lokalitetenergammelstrandflatemedsværtflotteformasjoner.disseersværtsparsomtvegetertogmed ganskerobustsubstrat,mendenfinemosaikkenkanlettbliødelagtdersomdetoppstårsystematisktråkkpå tversavdem.deteringenenhetsomdirektesamsvarermeddennestrandflata,menvivelgeråføredentil eksponertrabbettersomdenharmangeavdesammeegenskapene.denmestsårbaredelenavlokaliteten somgirutslagforvegetasjonerbrinkenlangsdetgamlejernbanesporet.hererdetalleredeidagendel erosjonsomfølgeavtidligeretidersbrukogtroligendelnyereferdsel.dersomstørregrupperskalferdesi skråningavilerosjonenøke.vegetasjoneninntilbygningeneibrucebyenerkulturbetinget.alledesensitive enheteneforvegetasjonliggerinnenforlokalitetb. DeterikkegjortsystematisksårbarhetsvurderingforvegetasjoninnenforlokalitetAettersomlokaliteten ansessommindreaktuellfordennetypenlanding.detteeretstortarealogsårbarheteneravhengigav hvilkentraseforferdselsomvelges,ogdeterendelspredteforekomsteravfuktigvegetasjonsomer sensitivfortråkk. Nrpå kart Sensitivenhet Areal Plassering Arealxplassering Eksponertrabb Brink/brattskrent Fuktigområdemedvegetasjonsdekket SUMforlokaliteten 15 ( ( 28
29 Sårbarhetsvurdering(dyreliv(( Viharfordyrelivavgrensetlokalitetenpåtremåter,foråvisehvordanreguleringavferdselkanredusere hvilkensårbarhetsomutløses.selvetkortstrandhuggveddettelandingspunktetkangistorearktiske opplevelserutenatdettrengeråkommeikonfliktmeddetrikedyrelivetiområdet.vihargjortberegningen fortrelokalitetsavgrensninger(sekart):a)lokalitetenstrekkersegfraspissenavstrandflaten,østfor brakkvannsdammeneogtilbuktameddegrunnahavområdeneopptilbrinkenifotenavfjelletoguttil sjøenbakdenminstedammenvedhytta,b)lokalitetenstrekkersegfraspissenavstrandflatenoginntil hytta,overgangtilvegetertområdereryttergrensemotøst,c)lokalitetenstrekkersegfraspissenav strandflaten,tilstartenavstrandlinjeneigrusen,langsbrinkenmothavetog200minnpåstrandflaten. Merkatvihaddelittkorttidilandpådennelokaliteten,tilåfangeoppartsrikhetenfordyrelivetiområdet (somkandefineresomfangsrikt;alt.a).områdethartrolighekkingavflereavvadefugleneogandre vannfuglersomviikkeobserverteveddettebesøket(sysselmannensregistreringerenmånedfør,ijuli, bekrefterdette).områdetharopplagtflereattraktivefunksjonsområderforfugl.sportegn(skitogmytefjær) tyderpåatområdeneermyeibruk.pga.atområdenenærthyttabrukesbådeavgjessmedkyllingerogav mytendegjess,børferdselopptilhyttabegrensesiperiodenfør15.august.forstyrrelsesomskremmer fuglenebortfravannene,kantroligmedføreøkttapavkyllingertilpolarmåke,tyvjoogfjellrev.dethekker troligogsåsmålomveddenstørsteavdammenevedhytta. Deterellersetriktdyrelivigruntområdeneutenforbuktaøstforspissenavdennelokaliteten,detble observerthavhest,krykkje,teist,rødnebbterne,ærfugl.vedbrukavteleskopkanmangearterobserverespå godavstand. 29
30 LokalitetA(«heleområdet»,A+B+C) Art Sensiti vitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Are al Plasse ring Tilgjengeli ghet Sum Snøspurv Ferskvannsystemav innsjøer/dammer Smålom Brakkvannsdam/ gruntvannspoll Kortnebbgås Gåsekolonipå fastland Hvitkinngås Ternekoloni Ringgås Vårrasteplassfor gjess Ærfugl Fjæreplytt Steinvender Myrsnipe Rødnebbterne Tyvjo SUMARTER 76 SUMLIVSMILJØ 63 LokalitetB(opptilhytta,B+C): Art Sensiti vitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Areal Plasse ring Tilgjenge lighet Sum Ferskvannsystemav Smålom innsjøer/dammer Hvitkinngås Brakkvannsdam/ gruntvannspoll Ærfugl Ternekoloni Fjæreplytt Vårrasteplassfor gjess Rødnebbterne Tyvjo SUMARTER 32 SUMLIVSMILJØ 46 LokalitetC(tilderstrandlinjenebegynner) Art Sensiti vitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Areal Plasse ring Tilgjenge lighet Sum Rødnebbterne Ternekoloni Vårrasteplassfor gjess SUMARTER 8 SUMLIVSMILJØ 13 30
31 Sårbarhetsvurdering(kulturminne( BrucebyenerengodtbevartdelavetstørresammenhengendekulturmiljøfraScottishSpitsbergen Syndicatesmineralleting.Bygningeneeridagibrukogerlåste.Lokalitetenbeståravfirebygninger, trallebanemedvognerogeiskjæringnedmotsjøen,lagretutstyroggjenstander.mangegjenstanderligger organisertrundtbygningene,mendeterogsåregistrertgjenstanderietstørreområder seaskeladden. Deterspesielttrallebanamedvogneneogskjæringasomersårbare.Øktferdselvilføretilmerutglidingav skrenten,skadeskinnegangen,ogakselereredetellersnaturligeforfallet. LokalitetA heleområdet Nr på kart Sensitivenhet Tilgjengeli ghet Lesbarhet Fysisk tilstan d Gjenstander XAreal Sumscore* andelavlok Gjenstander Ståendebygning/ Defire Jernbanetrase Sti Ståendekonstruksjon/ Oljeboretårn Stående bygning/utstyrfor oljeborevirksomheten Varde SUMforlokaliteten 98 LokalitetB tilbygningeneibrucebyen Nr på kart Sensitivenhet Tilgjengeli ghet Lesbarhet Fysisk tilstan d Gjenstander XAreal Sumscore* andelavlok Gjenstander Ståendebygning/de fire Jernbanetrase Sti SUMforlokaliteten 65 Vektingenviseratkulturminnesamletgiretmiddelstilhøytsårbartkulturmiljø.LokalitetAinneholder borelokalitetenogdetgirsamletethøyeresårbarhet. StienharfåttmerketNØDSTOPPfordienøkendebrukkanføretilatdenpåsiktsigerut.Planleggesdetøkt ferdselpålokalitetenbørferdselenstyresslikatdenikkeskaderjernbanetraseenellergårnedstieni skrenten. LokalitetC AvgrenseslokalitetenslikatferdselenbegrensestilområdetrundtlandingsstedetKappNapier,erdetingen kulturminnerinnenforområdet. 31
32 Pyramiden selvebyen Lokalitetenerihovedsakselvebyen,inklusiveturenlangsveienfrakaianlegget.Ferdselforholdersegtil avgrensningenveieneibyengir.itilleggkommernoenmuligeturalternativerinærområdene(sekart,og vurderingfortoalternativeturerunder).detergjortseparatesårbarhetsvurderingerfordetre turalternativeneiområdet. FlybildeavPyramiden.Inntegnettolokaliteter.A=selvebyen.B=turentilflaskehuset.Flyfoto: toposvalbard.npolar.no,norskpolarinstitutt. ( ( ( 32
33 Sårbarhetsvurdering(vegetasjon( Deterikkeregistrertforekomstavnoensensitiveenheterinnenforselvebyen.Mendeterstore forekomsteravfremmedeartermellomvegeneoghusene,somløvetannogrødsvingel.deteren sannsynlighetforspredningavfremmedeartertilandreilandstigningslokaliteter,dersomfrøog plantefragmenterfestersegtilklærogsko.sannsynlighetenfordetteøkerdersomfolkferdesutenfor vegnettet. Nr#på# kart# Sensitiv#enhet# Areal# Plassering# Areal#x# plassering# Nødstopp FREMMEDE#ARTER SUM#for#lokaliteten# # # 10# Sårbarhetsvurderingdyreliv Sårbarheteniforholdtildyrelivernaturlignoklav,iogmedlokalitetenerselvebyenogdenavgrensning infrastrukturenibyensetter.frodigtundraliggertettpåbyen,såherkanenfånæremøtermeddyrelivet selvismåsko.snøspurvenhekkerideforfalnebygningsmassene,pårørgateneogisteinurarundtbyen. Toavhuseneibyenerinntattavkrykkjesomhekkerivinduskarmene.Disseforekomstendraropp sårbarhetsberegningenpådyrelivforbyen.etableringavhekkingpåhusaanseessometproblemforden verneverdigebygningsmassen.vedåtautkrykkjeavberegningen,såliggerscorenfordyrelivliggerreelt nedmot18. Art Sensiti vitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Areal Plasse ring Tilgjenge lighet Sum Sandlo 16 0,75 12 Fjæreplytt 4 0,75 3 Krykkje Snøspurv 2 1,5 3 SUMARTER 58 SUMLIVSMILJØ Sårbarhetsvurdering(kulturminne( Pyramideneretstortsammenhengendekulturmiljø.Veienegjørdetmesteavbyentilenletttilgjengelig lokalitetsomerlettåforståsomenforlattby.detkanlikevelværevanskeligåforståbyensstatussomet prioritert,bevaringsverdigkulturmiljøpågrunnavhærverkogmanglendevedlikehold. Kulturminneneibyenerienslikfysisktilstandatdetålerferdsel.Unntaketerinteriøreneinoenav bygningenesombesøkes,sliksomparkettgulvetikulturhuset. Ibygningeneerdetendelgjenstandersomerutsattforsuvenirplukking,oguforsiktighåndteringkanføretil skaderpågjenstandene. Følgerferdselenveieneogtarhensyntilsårbareinteriøreroggjenstandsmateriale,erPyramidenetrobust kulturmiljø. Nr# på# kart# Sensitiv#enhet# Tilgjengeli ghet# Lesbarhet# Fysisk# tilstand# Gjenstander# X#Areal# Sum#score* andel#av#lok Ståendebygning Veier Plassen/grøntareal SUM#for#lokaliteten# # # # # # 55# 33
34 Pyramiden Flaskehuset Ca.500mbakkulturhusetliggerFlaskehuset.Etegnetmålforenkortturutifrabyen.Lokalitetenerliteni arealomfang(lokalitetb,seflyfotoover). Sårbarhetsvurdering(vegetasjon( BakFlaskehuseterdeteiskråningopptileneksponertrabbmedvegetasjon.Hererdettynt vegetasjonsdekketogdetkanlettoppståslitasjedersommangepersonerønskerågåopphitforåfåutsikt ellerfotografere.deterheltuproblematiskåbesøkeflaskehusetutenåferdespådennerabben. Nrpå kart Sensitivenhet Areal Plassering Arealx plassering ( Eksponertrabb SUMforlokaliteten 1 Sårbarhetsvurdering(dyreliv( FerdselinntilFlaskehuseterikkepånoenmåteikonfliktmeddyrelivet.DaleninnenforFlaskehusetkan kanskjeværeegentforhekkingavkortnebbgås(itueravkantlyng),mendetbleikkeobservertinnenfor500 meteravstand. Art Sensiti vitet Forek omst Sum Livsmiljø Sensit ivitet Areal Plasse ring Tilgjenge lighet Sum Sandlo 16 0,5 8 Fjæreplytt 4 0,75 3 Snøspurv 2 1,5 3 SUMARTER 14 SUMLIVSMILJØ Sårbarhetsvurdering(kulturminne( Flaskehuseterenlitenbygningsomertilrettelagtforbesøkmedbenkerinne.Husettålerbesøkogtråkk. Imidlertidbørbesøkendetahensyntilatflasketuteneeravglassogvenderinnihuset.Dermedkan besøkendeskadeflasketutene,ogdeflaskenesomalleredeharfåttkappetavtuteneskadenyebesøkende. Detbørderforikkeværealtformangebesøkendeihusetsamtidig. Nr på kart Sensitivenhet Tilgjengeli ghet Lesbarhet Fysisk tilstand Gjenstan der Areal Ståendebygning Veier SUMforlokaliteten 12 Detteerenrobustlokalitet. Sum score* andelav lok 34
35 Pyramiden BlueLake Dennelokaliteteneravgrensettilområdenelangsmedveien,sålangtbussenkankjøre(stipletlinje).Deter naturligatenfølgertraktorslepaheleveienopptildammen,menviharforsårbarhetsvurderingenlagttil arealeneietbeltelangsslepaogrundtdammen. FlybildeavområdeneinnenforPyramiden,turenlangsveien(stipletlinje)oglokalitetsavgrensingenknyttet tilbluelake(innsjøenhelttilvenstreibildet).flyfoto:toposvalbard.npolar.no,norskpolarinstitutt. Sårbarhetsvurdering(vegetasjon( TurenopptilBlueLakegårietgammeltkjørespor.Områdeterpregetavnyeretidsbrukogharengoddel kjøresporogslitasje.deteretfuktigpartilangsvegenderdetkanoppståøktslitasjedersomferdselenøker. Nrpå kart Sensitivenhet Areal Plassering Arealx plassering Fuktigområdemedvegetasjonsdekket SUMforlokaliteten 1 35
36 Sårbarhetsvurdering(dyreliv(( Dennaturligetraseenforturenkrysseringenviktigefunksjonsområderogingenarterbleregistrertdavi gjordedenneregistreringen.mennoeavtundraenutfraveienseruttilåværeibrukavgjess.de lavereliggendedeleravdalenertroligegneankomstplasserforgjesspåvåren,menlitenvannføringogfå vann/pyttergjørområdetmindreattraktivtsomoppvekstområdeforgjess. Sårbarhetsvurdering(kulturminne( Fotturtilettekniskindustrieltkulturminne.IfølgeguideniPyramidenvar«TheBlueLake»tenktsom drikkevannskildetilpyramiden.veddammenliggereilitehyttemedplassforovernatting. Scorepåsårbarhetvilværeavhengigomviservannetsomendelavlokaliteten.Uansettvilferdselenneppe fåkonsekvenserforvannet. Nr på kart Sensitivenhet Tilgjengeli ghet Lesbarhet Fysisk tilstand Gjenstander Areal Sumscore* andelavlok Ståendebygning Traktorveg Oppdemtvann SUMforlokaliteten 22 36
37 Oppsummering Utregningeneviseratdefirelokaliteteneharsværtuliksårbarhetforferdsel,ogsåmellomfagtemaene, oppsummertitabellenunder. Vegetasjon** Dyreliv Kulturminne Adolfbukta 0 7,5 0 Skansbuktaøst 20(6) Skansbuktavest */23* BrucebyenA(B)C (78)21 98*(65*)0 PyramidenByen 10* PyramidenFlaskehuset PyramidenBluelake *Varseltrekant:fremmede/innførtearter,dør/gulvibygning,sti/skrentsomsigerut. **allesårbarhetssummerforvegetasjonskalgangesmed10foråkunnekalibreresmotkulturminnerog dyrelivvedsammenstillingavresultat ForSkansbuktaregnetviutsårbarhetforvegetasjongittferdselpådetvihardefinertsomhelelokaliteten ogforenavgrensetdel.detsammegjordevifordyrelivrundtbrucebyen,hvorvidefinertetrelokaliteterfor beregningavsårbarhet.dettevisertydelighvordanregulert,avgrensetellerstyrtferdselermedpåå reduseresårbarhetentiletområdebetydelig.aktivstyringavhvordanområdetbrukeskanredusere sårbarhetenfrasværtsårbartilnestenikkesårbar.detteunderstrekerogsåhvorviktigavgrensningenav lokalitetenerførenbegynneråsammenlikneregistreringergjortpåsammelokalitet. EttersomulikeaktørergjørregisteringenettermetodikkenetablertavHagenmfl.(2014),såerdethelt sentraltatjobbenmedavgrensningengjørespåenslikmåteatdeteretterprøvbart.detvisererfaringene fraisommerhelttydelig,davivartogrupperuteogregistrertettersammemetodikk(engruppefra Sysselmannenitilleggtiloss).Ulikearealavgrensningergainoentilfellerulikesårbarhetsscoreforsamme lokalitet,menvisteogsåatviinnenforsammearealhaddestortsettsammenfallendevurderinger.flyfoto ellerkartbøralltidframstillessammenmedvurderingene,ogregistratormåværegodtinnsattimetodikken ogholdesegstrengttillokalitetsavgrensningenvedregisteringifelt. 37
38 4.Avslutning Basertpåvurderingeneidennerapportenkonkluderervimedatdeterpotensialeforferdselmedstore grupperinoenlokaliteteribillefjorden.menilikhetmedandredeleravsvalbarderdetforskjellpåhvor sårbaredeenkeltelokaliteteneerogatdetteogsåvarierermedhvilkentidpååretferdselenforegårog hvordanlokaliteteneavgrenses. Adolfbuktaerenlokalitetmedsværtlitensårbarhetogsomersværtrobustforferdsel.DeleravSkansbukta ogbrucebyenersårbareogherbørdetgjennomføresgodegrepogtiltakforåunngånegativeeffekterav framtidigbruk. Vedåbidratilåavgrenselokaliteteneogstimuleretilenstyrtferdselvilreiselivsnæringaarbeideiforkantav utviklingenogderigjennombidramedåminskeenpotensiellnegativeffektavcruiseturisme. Rapportenogsårbarhetsvurderingenvil blietnyttigarbeidsverktøyforlokale turoperatørerideresrespektive planleggingavturtilbudtil cruisenæringen. Prosjektetharogsåvistatdeteret grunnlagforøktsamarbeidmellom turoperatøreneilongyearbyen,noesom erviktigforåkunnetilbyetgodtog varierttilbudtilcruisenæringen.flere turoperatørerkantilbystørrekapasitet tiletøktvolum. Prosjektetvilogsåkunnebidratilå reduserepotensieltnegative miljøeffekteravøkttrafikkvedat utviklingenblirstyrtogtrafikkensøkes gjennomførtpåensåskånsommåte sommulig.eteksempelkanværeatvi stimulerertil«slowcruising»,som innebæreratmangårisaktefartover fleredager,ogslikredusererdrivstoffh forbrukogutslippavmiljøskadelige stoffer. Itilleggkanreiselivsnæringai Longyearbyenbidramedåbenytte cruisenæringasomeninformasjonskanal foråvidereformidleøygruppenssårbare naturogklima.dettekaneksempelvis skjegjennomåholdeforedragombordiskipsomcruiserrundtiisfjorden. ForreiselivsnæringaerdetviktigåkunnetilbytiletsupplementtilselveLongyearbyen,slikat cruiserederienefinnerdetattraktivtmedenlangoversjøiskseilasforånådestinasjonen.muligheteneforå kunnetilbringe2dagerpåsvalbardgjøratnæringslivetilongyearbyenistørregradkanopprettholde omsetningensomcruisetrafikkinnebærer.detteførerigjentilbedreinntjening,øktsysselsetningoget stabilttjenestetilbudilongyearbyen. ' 38
39 Litteraturliste' Hagen,D.,Fangel,K.,Flyen,A.C.,Eide,N.E.&Vistad,O.I.2013.Sårbarhetsvurdering avilandstigningslokaliteterpåsvalbard.klassifiseringavsårbarhethvegetasjon,dyrelivogkulturminner. NINAFaktaark1:2013. Hagen,D.,Eide,N.E.,Flyen,A.HC.,Fangel,K.ogVistad,O.I.2014.Håndbokforsårbarhetsvurderingav ilandstigningslokaliteterpåsvalbard.hninatemahefte56.63s. 39
Viltverdier på Hotellneset, Svalbard
Oppdragsrapport til Multiconsult AS - delplan for Hotellneset Viltverdier på Hotellneset, Svalbard Georg Bangjord Forfatter: Georg Bangjord, feltbiolog Forside foto: Voksen teist i vinterdrakt. Kullkaia,
DetaljerFUGLEREGISTRERINGER PÅ SØRKAPPØYA MAI 2007
Longyearbyen feltbiologiske forening FUGLEREGISTRERINGER PÅ SØRKAPPØYA 25-28 MAI 2007 Rastende vadere i Sørkapplaguna Arbeidsrapport 1-2007 Av Mikael Lagerborg og Signe Kirkemoen Fugleregistreringer på
DetaljerREGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007
REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger
DetaljerFriluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter
Stavanger 7. juni 2016 Friluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter Dagmar Hagen, NINA Nina E. Eide, Odd Inge Vistad, Anne-Cathrine Flyen, Kirstin Fangel, Vegard Gundersen,
DetaljerMarsjen sørover startet kl Tall fra Gullichsensletta ( felt A på kartet ) kl 19.00
Gåsetelling Hyttevika 31.05-04.06 2006 Stig Hammer og Bjørn Frantsen Kom til hytta ca.kl.16.00, og etter mye strev, men med god hjelp fra pilotene, kom vi oss inn i hytta. Det som møte oss var et sørgelig
DetaljerHvordan bevare økosystemene og biologiske verdier i verneområdene?
Hvordan bevare økosystemene og biologiske verdier i verneområdene? Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august 2012 Nina E. Eide Kunnskapsstatus - dyreliv og effekter av menneskelig ferdsel (1, 2, 3,oppdatert)
DetaljerTil Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal
Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal 12.4.2005 OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde Viser
DetaljerFugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland
Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat 2016 En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Informasjon om rapport Utførende institusjon: Lofoten Birding Prosjektansvarlig:
DetaljerSluttrapport prosjekt 16/68 «Oppgradering av Lomdammen, LoFFhuset og Laguna»
Sluttrapport prosjekt 16/68 «Oppgradering av Lomdammen, LoFFhuset og Laguna» Oddgeir Sagerup og svigerfar fester ei snøspurvkasse til østveggen på LoFFhuset. Fuglekassa er mest tenkt som ei demonstrasjonskasse,
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerResultater i store trekk
SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse
DetaljerNATURVERDIENE I LONGYEARBYEN PLANOMRÅDE OG I NÆROMRÅDENE RUNDT Rapport til Sysselmannen på Svalbard
NATURVERDIENE I LONGYEARBYEN PLANOMRÅDE OG I NÆROMRÅDENE RUNDT Rapport til Sysselmannen på Svalbard Juli 2015 1 INNHOLD INNHOLD... 2 BAKGRUNN... 3 SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 4 1.PLANTELIV... 4 2. SJØPATTEDYR...
DetaljerSjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge
DetaljerFugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund
1140 Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund Årsrapport for 2014 Børge Moe, Sveinn A. Hanssen, Geir W. Gabrielsen & Maarten J.J.E. Loonen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette
DetaljerOffshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
DetaljerFAUNAREGISTRERINGER PÅ SØRKAPPØYA JULI - OKTOBER 2009
FAUNAREGISTRERINGER PÅ SØRKAPPØYA JULI - OKTOBER 2009 Arbeidsrapport 1 2009 Av Ola Nordsteien og Georg Bangjord Forord Rapporten omhandler registreringer av fauna med vekt på fugl på Sørkappøya i perioden
DetaljerREGISTRERINGER AV FUGL SØR PÅ SØRKAPPLAND AUGUST-SEPTEMBER 2006
Longyearbyen feltbiologiske forening REGISTRERINGER AV FUGL SØR PÅ SØRKAPPLAND AUGUST-SEPTEMBER 2006 Arbeidsrapport 1-2006 Av Georg Bangjord, Bjørn O. Frantzen, Stig Hammer og Oddvar Hagen FORORD Denne
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerKartlegging av myte- og høstbestander av sjøfugl på Svalbard august-september 2010 og 2011
Kartlegging av myte- og høstbestander av sjøfugl på Svalbard august-september 2010 og 2011 Hallvard Strøm, Vidar Bakken & Anders Skoglund Sluttrapport til Svalbard Miljøfond Adresse: Hallvard Strøm, Anders
DetaljerStatus DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:
Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,
DetaljerStatus DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:
Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke
DetaljerTjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec
Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner
DetaljerBestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet. Sveinn Are Hanssen, Hallvard Strøm, Sébastien Descamps & Børge Moe
1020 Bestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet Sveinn Are Hanssen, Hallvard Strøm, Sébastien Descamps & Børge Moe NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerOED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde
Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal 12.4.2005 OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde Viser
DetaljerArtsliste for Verdal kommune
Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T
DetaljerTanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det
WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte
DetaljerOrnitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012
Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no
DetaljerDYRELIV 1.-4.klasse FORARBEID/ETTERARBEID
DYRELIV 1.-4.klasse FORARBEID/ETTERARBEID Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem beskrive
DetaljerFugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard
1228 Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard Årsrapport for 2015 Børge Moe, Sveinn A. Hanssen, Geir W. Gabrielsen & Maarten J.J.E. Loonen NINAs publikasjoner NINA
DetaljerKyststien i Longyearbyen - kortreiste opplevelser i natur og kultur. Bjørn Frantzen & Vidar Bakken LoFF
Kyststien i Longyearbyen - kortreiste opplevelser i natur og kultur Bjørn Frantzen & Vidar Bakken LoFF LoFF Forfattere Bjørn Frantzen, NIBIO og Longyearbyen feltbiologiske forening (LoFF) Vidar Bakken,
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerDagsturer om sommeren
Hvis ønskelig tilbys også lengre turer til avsidesliggende områder. For å kunne delta på en av de lengre og mer krevende turene, stilles visse krav til deltakerne. Se avsnitt 3.2.9 Hundeslede. Dagsturer
DetaljerHva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
DetaljerKurt Jerstad og Vidar Bakken
Kurt Jerstad og Vidar Bakken Norsk Polarinstitutt INTERNRAPPORT Nr. 1 -Tromsø 1999 I ntern rapport nr. 1 Kurt Jerstad og Vidar Bakken Registreringer av islom og annen våtmarksfugl på Bjørnøya 1997 Norsk
DetaljerSærlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet
Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet - implementering av kriterier for identifikasjon av SVO i den norske delen av Barentshavsregionen Overvintrende ærfugl i Porsanger,
DetaljerStrategiplan prioritert område
Strategiplan prioritert område Andøya Utarbeidet 01.02.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Andøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...
DetaljerLast ned Stort bilatlas Norge. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Stort bilatlas Norge Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Stort bilatlas Norge Last ned ISBN: 9788202513191 Antall sider: 208 Format: PDF Filstørrelse: 11.82 Mb Ny utgave av Stort bilatlas Norge Ny og utvidet utgave av Stort bilatlas Norge 2016-utgaven
DetaljerViltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune
Notat oppdrag fra Trondheim kommune Foreløpig utkast til notat Viltverdier i marine våtmarksområder, Trondheim kommune Georg Bangjord, Trondheim 18. mai 2014 1 Kilder Hovedkildene til forekomstene av vannfugl
DetaljerBifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015
Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet 2008-2014 Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og
DetaljerHUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.
HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002
DetaljerOppstart av fylkesvis suppleringsvern forslag til aktuelle områder i kommunene Rødøy, Meløy og Gildeskål.
Norsk Ornitologisk Forening avd. Sør-Salten Lokallag sor-salten@birdlife.no Fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no Fredag 4. Januar 2019 Oppstart av fylkesvis suppleringsvern forslag til aktuelle
DetaljerFugler på Tjeldstø 2003
Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt
DetaljerEn tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen
En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker
DetaljerBeholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert:
Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: 14.03.18 Fargekoder Ønsket antall prøver pr. art Art ferdig samplet for aktuelle prøvetype DNA 20 Mangler prøver av arten for aktuelle
DetaljerGjess biologi - forvaltning - organisere jakta?
Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle
DetaljerOrnitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden.
Ornitologiske kvaliteter i Båtsfjord havn og indre deler av fjorden. for Kystverket Nordland / Senter for utbygging av Biotope AS - arkitektur & natur August 2016 / www.biotope.no Båtsfjord er et viktig
DetaljerFoto: Morten Günther. Island. Mandag 15. juni - søndag 21. juni 2015. av Morten Günther, NoF Travel. Morten Günther / NoF Travel
Foto: Morten Günther. Island Mandag 15. juni - søndag 21. juni 2015 av Morten Günther, NoF Travel Morten Günther / NoF Travel Island Midt ute i Atlanterhavet ligger Island vårt fantastiske naboland med
DetaljerSjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
DetaljerForekomst og sårbarhetsvurdering av fugl på øyene i Liefdefjorden, Svalbard
Forekomst og sårbarhetsvurdering av fugl på øyene i Liefdefjorden, Svalbard Rapportserie Nr. 1/2014 1= Måkeøyane, 2= Andøyane, 3= Stasjonsøyane, 4= Lernerøyane og 5= Hesteskoholmen med naboholmer (kart:
DetaljerSjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
DetaljerFugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard Moe, B.; Hanssen, S.A.; Gabrielsen, G.W.; Loonen, Maarten J.J.E.
University of Groningen Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard Moe, B.; Hanssen, S.A.; Gabrielsen, G.W.; Loonen, Maarten J.J.E. IMPORTANT NOTE: You are advised to
DetaljerHekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.
Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med
DetaljerEn vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av reguleringsplan for Uttian Panorama, Frøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering
DetaljerDeres ref.: Sondre Johnsrud Vår ref: Kai-Erling Staven
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226
Detaljer3.6.7 Risiko i terrenget: breer, snøskred, is og snø, elvekrysninger, flytejord, rabies, bendelorm, drikkevann, mygg Kart og orientering
Innhold 1 Innledning 8 2 Introduksjon 9 3 En reise på Svalbard: Det nyttige, praktiske og viktige 12 3.1 Årstider og reisetid 12 3.2 Reisemåter 14 3.2.1 Ekspedisjonscruise 14 3.2.2. Cruiseskip 16 3.2.3
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNM i Naturfoto/Fotojakta 2017 Resultatliste runde 6
NM i Naturfoto/Fotojakta 2017 Resultatliste runde 6 Fotograf Bildetittel Poeng GULL Bernt Østhus Rødnebbterne 45 Bernt Østhus Orrhane 45 Duy Ahn Pham Isbjørn 45 Hinrich Bäsemann Fjæreplytt 45 Kjartan Trana
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Temperatur C Nedbør mm Vårtrekket 212 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Den norske våren (-) 212 var 1,4 C varmere enn vanlig, og den 1. varmeste siden 19. Den var også våt,
DetaljerHekkende sjøfugl i Rogaland 2008
Hekkende sjøfugl i Rogaland 28 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Stavanger 5. september 28 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Pb 59 41 STAVANGER Tittel: Hekkende sjøfugl i Rogaland
DetaljerBalsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter. Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra
Balsfjord Våtmarksystem & Balsfjord Våtmarkssenter Fjordmuseet, Midt-Troms Museum Balsfjord kommune Konservator Kjetil Åkra Plassering Balsfjorden i bilder Biologiske verdier i Balsfjordsystemet På mange
DetaljerSå rbårhetsvurderinger for 20 ilåndstigningslokåliteter i nåsjonålpårkene på Vest-Spitsbergen
Så rbårhetsvurderinger for 20 ilåndstigningslokåliteter i nåsjonålpårkene på Vest-Spitsbergen Innledning I perioden 14.-24. juli 2013 gjennomførte Sysselmannen på Svalbard et tokt langs vestkysten av Spitsbergen,
DetaljerSJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum
SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat
DetaljerHøring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 2017 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter flere år med temperaturer opp til fem grader høyere enn vanlig, var våren 2017 tilbake til normalen, dvs at temperaturen
DetaljerSlettnes sjøfuglskådernes Mekka
Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Det er mange steder langs kysten av Norge hvor man kan oppleve sjøfugltrekket. Ett av de mest spetakulære stedene er utvilsomt Slettnes i Finnmark! Slettnes fyr er det nordligste
DetaljerHR? HR-relaterte behov i små og mellomstore virksomheter. Det står for helse hva var det nå igjen? Vår 2014 !!!
HR? Det står for helse hva var det nå igjen? HR-relaterte behov i små og mellomstore virksomheter MARTHESUNDLAND STIGAXELSEN LIVHAUGENORHEIM TABANBORHAN Vår 2014 UniversitetetiOslo HovedorganisasjonenVirke
DetaljerDette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.
størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerRestaureringsprosjektet Tautra og Tautrasvaet. Status vannfugler 2008
Per Gustav Thingstad og Otto Frengen Zoologisk notat 2009-1 Restaureringsprosjektet Tautra og Tautrasvaet Status vannfugler 2008 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e
DetaljerNorsk Ornitologisk Forening (NOF)
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.: 970 089 748 NVA Klima-
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 214 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø På landsbasis var månedene februar til mai varmere enn vanlig. Dette gjaldt særlig februar som var 6, C over normalen! Vårsesongen
Detaljer460 riripif riir riv. Registrering av hekkende våtmarksfugl på Bjørnøya juli Karl-Birger Strann. NINA Norsk institutt for naturforskning
460 riripif riir riv P PD Registrering av hekkende våtmarksfugl på Bjørnøya juli 1996 Karl-Birger Strann NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Registrering av hekkende våtmarksfugl på Bjørnøya
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 2 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Etter mye mildvær og regn i januar og første halvdelen av februar, utviklet ettervinteren 29/2 seg til å bli lang og kaldt. Bortsett
DetaljerFig. 1. Kartutsnitt 1: , viser lokalitet Drevflesa og omkringliggende områder i Roan kommune. (Kilde: GisLink)
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Bjørøya AS Bjørøystøa
DetaljerNye metoder i sjøfuglforskningen
50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt
DetaljerVÅRTREKKET Av Rob Barrett
VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot
DetaljerARKEOLOGISKEE BEFARING
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKEE BEFARING Tregde Gnr 32 Bnr 120 Mandal Kommune Figur 1 Foto som viser tjønna, tatt mot sør Rapport ved Ann Monica
DetaljerFoto: Morten Günther. Island. Lørdag 8. juni - torsdag 13. juni 2013. av Morten Günther, NoF Travel. (c) Morten Günther / NoF Travel
Foto: Morten Günther. Island Lørdag 8. juni - torsdag 13. juni 2013 av Morten Günther, NoF Travel (c) Morten Günther / NoF Travel Island Midt ute i Atlanterhavet ligger Island vårt fantastiske naboland
DetaljerKulturminner i naturreservatene på Øst-Svalbard
Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard lagt ut på www.sysselmannen.no: 19.9.2011 Kulturminner i naturreservatene på Øst-Svalbard Irene Skauen Sandodden og Hilde Tokle Yri, Sysselmannen på
DetaljerSårbarhets- og verneverdianalyse. for sjøfugl i forbindelse med leteboring etter olje/gass i barentshavet nord
MEDDELELSER NR. 123 PER ESPEN FJELD & VIDAR BAKKEN Sårbarhets- og verneverdianalyse for sjøfugl i forbindelse med leteboring etter olje/gass i barentshavet nord Forslag til supplerende undersøkelser NORSK
DetaljerDet særegne dyrelivet
Det særegne dyrelivet Karl-Birger Strann og Rolf Anker Ims Varangerhalvøya er et mekka for zoologer. En helt spesiell blanding av karrig høyfjell, produktiv arktisk tundra, våtmarker, rike fjæresoner og
DetaljerStore Færder Ornitologiske Stasjon 2009
Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Av Per Kristian Slagsvold Her følger en liten gjennomgang av fugleåret på Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009. Dette var det 47`ende året med ornitologiske undersøkelser
DetaljerLast ned På sporet av Norge - Per Eide. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På sporet av Norge Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned På sporet av Norge - Per Eide Last ned Forfatter: Per Eide ISBN: 9788280710444 Antall sider: 175 Format: PDF Filstørrelse: 29.46 Mb Naturfotograf Per Eide har reist landet rundt i fjell og skog,
DetaljerTilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
DetaljerForvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Myrsnipe Tegning: Trond Haugskott Havmyran naturreservat Havmyran ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon den
DetaljerVILTKARTLEGGING. Hasvik kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
223 VILTKARTLEGGING. Hasvik kommune. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA
DetaljerSalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:
B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,
DetaljerOppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune. Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016
Oppdragsrapport - kartlegging av viltverdier i Trondheim kommune Forekomst av hekkende sjøfugl i Trondheim kommune 2016 Georg Bangjord og Sigurd Bangjord, Trondheim 14. desember 2016 INNHOLD 1. OPPDRAG
DetaljerVårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai
Vårtrekket 2011 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter en februar som på landsbasis var 1,2 C kaldere enn vanlig, steg temperaturene i mars, april og mai til 2 C over det normale,
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerSEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver
SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert
DetaljerSEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav
SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:
DetaljerArealplan for Sveagruva Generell tillatelse for tiltak i sikringssonen til automatisk fredete kulturminner i medhold av SML 44 første ledd
SAKSBEHANDLER Siri Hagen og Lars Erik Bru VÅR REF. 1/00186-4 ARK. P - Plansaker 460 Svalbard DERES REF. INNVAL G STELEFON +4 98 0 56 DERES DATO VÅR DATO 1.0.01 TELEFAKS +4 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no
DetaljerSupplerende informasjon for Gåsflestaren i Bindal kommune
2017 Supplerende informasjon for Gåsflestaren i Bindal kommune Midt Norsk Havbruk AS Rapportens tittel: Supplerende informasjon ved Gåsflestaren i Bindal kommune Oppdragsgiver: Midt Norsk Havbruk AS, v/anne
DetaljerBestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010.
Bestandsovervåking ved Jomfruland- og Lista fuglestasjoner i 2010. NOF- notat 2011-15 Norsk Ornitologisk Forening E- post: nof@birdlife.no Kort rapport til: Direktoratet for naturforvaltning Publikasjonstype:
DetaljerPer Gustav Thingstad Otto Frengen
NOTT FR ZOOLOGISK VELING: 1990-3 KVLITTIVE OG KVNTITTIVE ORNITOLOGISKE OBSERVSJONER FR TUTR Per Gustav Thingstad Otto Frengen UNIVERSITETET I TRONHEIM VITENSKPSMUSEET ZOOLOGISK VELINGS OPPRGSTJENESTE Utredning
DetaljerAvslutning/ Oppsummering
Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) Formidlingsseminar 11/4 2018 10.04.2018 Avslutning/ Oppsummering Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Formidlingsseminar BEST programmet 2 Formidlingsseminar
Detaljer