Ceftriaxon Copyfarm 1 g, pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Ceftriaxon Copyfarm 2 g, pulver til infusjonsvæske, oppløsning.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Ceftriaxon Copyfarm 1 g, pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Ceftriaxon Copyfarm 2 g, pulver til infusjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ett hetteglass inneholder: Ceftriakson 1 g (som dinatriumhemiheptahydrat). Ett hetteglass inneholder: Ceftriakson 2 g (som dinatriumhemiheptahydrat). For fullstendig liste over hjelpestoffer see pkt For hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM 1 g: Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2 g: Pulver til infusjonsvæske, oppløsning. Hvitt til gult, krystallinsk pulver. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Ceftriakson Copyfarm er indisert for behandling av følgende infeksjoner hos voksne og barn, inkludert nyfødte født til termin (fra fødselen): Bbakteriell meningitt Ppneumoni ervervet utenfor sykehus Ppneumoni ervervet på sykehus Aakutt mellomørebetennelse Iintra-abdominale infeksjoner Kkompliserte urinveisinfeksjoner (inkludert pyelonefritt) Iinfeksjoner i bein og ledd Kkompliserte hud- og bløtdelvevsinfeksjoner Ggonoré Ssyfilis Bbakteriell endokarditt Ceftriakson Copyfarm kan brukes: - Ttil behandling av akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom hos voksne - Ttil behandling av disseminert borreliose (tidlig (stadium 2) og sent (stadium 3)) hos voksne og barn, inkludert nyfødte fra 15 dagers alder - Fortil pre-operativ profylakse av postoperative sårinfeksjoner - Vedtil behandling av neutropeniske pasienter med feber som mistenkes å være forårsaket av bakterieinfeksjon - Vedtil behandling av pasienter med bakteriemi som oppstår i forbindelse med, eller er mistenkt for å være forbundet med, noen av infeksjonene som er nevnt ovenfor. Ceftriakson Copyfarm bør gis sammen med andre antibakterielle midler når minst en av de mulige bakteriene som forårsaker infeksjonen, ikke faller innenfor spekteret til ceftriaxon det mulige spekteret av årsaksbakterier ikke faller innenfor dets spektrum (se punkt 4.4)

2 Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler. Ceftriakson er indisert for behandling av følgende alvorlige infeksjoner når det er kjent eller sannsynlig at de skyldes mikroorganismer som er følsomme overfor ceftriakson og krever parenteral behandling (se pkt. 5.1): Sen manifestasjon av Lyme borreliose (stadium II og III), alvorlige øvre urinveisinfeksjoner (inklusive pyelonefritt) hos voksne, pneumoni forårsaket av Gram-negative bakterier, akutt bakteriell meningitt. Tilgjengelige data vedrørende den lokale resistenssituasjonen og offisielle og lokale retningslinjer for riktig bruk av antibiotika bør tas med i betraktningen når antimikrobiell behandling iverksettes. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Dosen avhenger av infeksjonens alvorlighetsgrad, mottakelighet, stedet og typen av infeksjon, og pasientens alder og hepatorenalelever- og nyre funksjon. Anbefalte doser i tabellene nedenfor er de generelt anbefalte dosene for disse indikasjonene. I spesielt alvorlige tilfeller bør doser i den høyere enden av det anbefalte området vurderes. Voksne og barn over 12 år ( 50 kg) Ceftriakson- Behandlingsfrekvens** Indikasjoner Ddosering* 1-2 g EÉn gang daglig Pneumoni ervervet utenfor sykehus Akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom Intra-abdominale infeksjoner Kompliserte urinveisinfeksjoner (inkludert pyelonefritt) 2 g EÉn gang daglig Pneumoni ervervet på sykehus Kompliserte hud- og bløtdelvevsinfeksjoner Infeksjoner i bein og ledd 2-4 g EÉn gang daglig Behandling av neutropeniske pasienter med feber som mistenkes å være grunnetskyldes bakterieinfeksjon Bakteriell endokarditt Bakteriell meningitt * Ved dokumentert bakteriemi, bør doser i den høyere enden av det anbefalte området vurderes. ** TAdministrasjon to ganger daglig (hver 12. time) kan administrasjon vurderes når doser høyere enn 2 g daglig administreres. Indikasjoner for voksne og barn over 12 år ( 50 kg) som krever spesifikke doseringsplaner: Akutt mellomørebetennelse En enkelt intramuskulær dose av Ceftriakson Copyfarm 1-2 g kan gis.

3 Begrensede data tyder på at i tilfeller der pasienten er alvorlig syk eller tidligere behandling har sviktet, kan Ceftriakson Copyfarm være effektivt når det blir gitt som en intramuskulær dose på 1-2 g daglig i 3 dager. Pre-operativ profylakse av postoperative sårinfeksjoner 2 g som en enkelt preoperativ dose. Gonoré 500 mg som en enkelt intramuskulær dose. Syfilis Generelt anbefalte doser er 500 mg-1 g éen gang daglig, økt til 2 g éen gang daglig for nevrosyfilis i dager. Doseanbefalinger for syfilis, inkludert nevrosyfilis, er basert på begrensede data. Nasjonale eller lokale veiledninger bør tas i betraktning. Disseminert borreliose (tidlig [stadium 2] og sen [stadium 3]) 2 g éen gang daglig i 14 til 21 dager. Anbefalt behandlingsvarighet varierer, og nasjonale eller lokale retningslinjer bør tas i betraktning. Pediatrisk populasjon Nyfødte, spedbarn og barn fra 15 dager til 12 år ( 50 kg) For barn med kroppsvekt på 50 kg eller mer, bør den vanlige voksendoseringen gis. Ceftriakson- Behandlings-- Indikasjoner ddosering* frekvens** mg/kg ÉEn gang daglig Intra-abdominale infeksjoner mg/kg (mmaks. 4 g) EÉn gang daglig Kompliserte urinveisinfeksjoner (inkludert pyelonefritt) Pneumoni ervervet utenfor sykehus Pneumoni ervervet på sykehus Kompliserte hud- og bløtvevdelsinfeksjoner Infeksjoner i bein og ledd Behandling av neutropeniske pasienter med feber som mistenkes å være grunnetskyldes bakterieinfeksjon mg/kg EÉn gang daglig Bakteriell meningitt (mmaks. 4 g) 100 mg/kg (mmaks. 4 g) EÉn gang daglig Bakteriell endokarditt * Ved dokumentert bakteriemi, bør doser i den høyere enden av det anbefalte området vurderes. ** Administrasjon Tto ganger daglig (hver 12. time) kan administrasjon vurderes når doser høyere enn 2 g daglig administreres. Indikasjoner for nyfødte, spedbarn og barn fra 15 dager til 12 år ( 50 kg) som krever spesifikke doseringsplaner: Akutt mellomørebetennelse For innledende behandling av akutt mellomørebetennelse, kan én enkelt intramuskulær dose av Ceftriakson Copyfarm 50 mg/kg gis. Begrensede data tyder på at i tilfeller der pasienten er alvorlig syk eller tidligere behandling har sviktet, kan Ceftriakson Copyfarm være effektivt når det blir gitt som en intramuskulær dose på 1-2 g daglig i 3 dager.

4 Pre-operativ profylakse av postoperative sårinfeksjoner mg/kg som en enkelt preoperativ dose. Syfilis De ggenerelt anbefalte doserne er mg/kg (maks. 4 g) eén gang daglig i 10 til 14 dager. Doseanbefalingene for syfilis, inkludert nevrosyfilis, er basert på begrensede data. Nasjonale eller lokale veiledninger bør tas i betraktning. Disseminert borreliose (tidlig [stadium 2] og sen [stadium 3]) mg/kg eén gang daglig i 14 til 21 dager. Anbefalt behandlingsvarighet varierer, og nasjonale eller lokale retningslinjer bør tas i betraktning. Nyfødte 0-14 dager Ceftriakson Copyfarm er kontraindisert hos premature nyfødte opp til en postmenstrualgestasjons alder påav 41 uker (svangerskapslengdegestasjonsalder + barnets kronologiske alder). Ceftriakson - Ddosering* Behandlingsfrekvens Indikasjoner mg/kg EÉn gang daglig Intra-abdominale infeksjoner Kompliserte hud- og bløtvevdelsinfeksjoner Kompliserte urinveisinfeksjoner (inkludert pyelonefritt) Pneumoni ervervet utenfor sykehus Pneumoni ervervet på sykehus Infeksjoner i bein og ledd 2050 mg/kg EÉn gang daglig Bakteriell meningitt Behandling av neutropeniske pasienter med feber som mistenkes å være grunnetskyldes bakterieinfeksjon Bakteriell endokarditt *Ved dokumentert bakteriemi, bør doser i den høyere enden av det anbefalte området vurderes. En maksimal daglig dose på 50 mg/kg bør ikke overskrides. Indikasjoner for nyfødte 0-14 dager som krever spesifikke doseringsplaner: Akutt mellomørebetennelse For innledende behandling av akutt mellomørebetennelse, kan én enkelt intramuskulær dose av

5 Ceftriakson Copyfarm 50 mg/kg gis. Pre-operativ profylakse av postoperative sårinfeksjoner mg/kg som en enkelt preoperativ dose. Syfilis De ggenerelt anbefalte doserne er 50 mg/kg eén gang daglig i 10 til 14 dager. Doseanbefalingene for syfilis, inkludert nevrosyfilis, er basert på begrensede data. Nasjonale eller lokale veiledninger bør tas i betraktning. Varighet av behandling Behandlingsvarigheten avhenger av sykdomsforløpetvarigheten av behandlingen varierer i henhold til forløpet av sykdommen. Som for allemed antibiotikabehandling generelt, bør administrering av ceftriakson fortsettes i 48 til 72 timer etter at pasienten er blitt afebril, eller den bakterielle infeksjon ikke lengerre kan påvises. eller tegn på bakteriell utrydding er til stede. Eldre personer Dosene som er anbefalt for voksne, krever ingen endring hos eldre mennesker, forutsatt at nyre- og leverfunksjon er tilfredsstillende. Pasienter med nedsatt leverfunksjon Tilgjengelige data indikerer ikke behov for dosejustering ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon, gittforutsatt at nyrefunksjonen ikke er ikke svekket. Det finnes ingen studiedata hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt 5.2). Pasienter med nedsatt nyrefunksjon Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon er det ikke nødvendig å redusere dosen av ceftriakson, gittforutsatt at leverfunksjonen ikke er ikke svekket. KunBare i tilfeller av preterminal nyresvikt (kreatininclearance < 10 ml/min) bør ceftriakson-doseringen ikke overstige 2 g daglig. Hos pasienter som gjennomgår dialyse, kreves ikke ekstra tilleggsdosering etter dialyse. Ceftriakson blir ikke fjernet av peritoneal- eller hemodialyse. Nøye klinisk overvåkning for sikkerhet og effekt anbefales. Pasienter med alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon Hos pasienter med både alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon, tilrådes nøye klinisk monitorering for sikkerhet og effekt. Administrasjonsmåte Ceftriakson Copyfarm kan administreres ved intravenøs infusjon i løpet av minst 30 minutter (foretrukket rutevei) eller ved langsom intravenøs injeksjon i løpet av 5 minutter, eller dyp, intramuskulær injeksjon. Intravenøs intermitterende injeksjon bør gis over 5 minutter, fortrinnsvis i større årer. Intravenøse doser på 50 mg/kg eller mer hos spedbarn og barn opp til 12 år bør gis som infusjon. Hos nyfødte bør gis intravenøse doser gis over 60 minutter for å redusere den potensielle risikoen for bilirubin encefalopati (se avsnitt 4.3 og 4.4). Intramuskulære injeksjoner skal injiseres godt innenfor hoveddelen av en relativt stor muskel, og ikke mer enn 1 g skal injiseres på ett injeksjonssted. Intramuskulær administrasjon bør vurderes når intravenøs administrasjon ikke er mulig, eller mindre hensiktsmessig for pasienten. For doser større enn 2 g bør intravenøs administrasjon brukes. Hvis lidokain brukes som oppløsningsmiddel, skal den resulterende løsningen aldri bli administrert intravenøst (se avsnitt 4.3). Informasjonen i preparatomtalen av lidokain bør vurderes. Ceftriakson er kontraindisert hos nyfødte ( 28 dager) hvis de har behov forkrever (eller forventes å

6 kan fkreveå behov for) behandling med kalsiumholdige intravenøse oppløsninger, blant annet kontinuerlige kalsiumholdige infusjoner som parenteral ernæring, på grunn av risikoen for utfelling av ceftriakson-kalsium (se pkt 4.3). Fortynningsmidler som inneholder kalsium, (f.eks Ringers -oppløsning eller Hartmanns - oppløsning), bør ikke brukes til å rekonstituere ceftriaksonampuller, eller fortil ytterligere å fortynne en rekonstituert ampull for intravenøs administrering, siden et bunnfall kan dannes. Utfelling av ceftriakson-kalsium kan også oppstå når ceftriakson blandes med kalsiumholdige oppløsninger i samme intravenøse administrasjonslinje. Derfor må ceftriakson og kalsiumholdige oppløsninger ikke blandes eller administreres samtidig (se pkt 4.3, 4.4 og 6.2). For pre-operativ profylakse av postoperative sårinfeksjoner, bør ceftriakson gis minutter før operasjonen. For instruksjoner vedrørende rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se punkt 6.6.Dosen av ceftriakson avhenger av alder, vekt og nyrefunksjon til den enkelte pasienten, av alvorlighetsgrad og infeksjonssted og av mistenkt eller konstatert forårsakende bakterie. Som for antibiotikabehandling generelt bør behandling med ceftriakson fortsette i minst 48 til 72 timer etter at pasienten er blitt feberfri eller man har bevis for at bakteriene er utryddet. Ceftriakson kan gis som en intravenøs bolusinjeksjon etter rekonstituering av løsningen i henhold til instruksjonene nedenfor og under punkt 6.6 (instruksjoner vedrørende bruk og håndtering). Legemidlet gis kun en gang daglig: Voksne og barn over 12 år Standard behandling Lyme-borelliose (stadium II og III) Akutt bakteriell meningitt ** * Barn over 50 kg gis samme dose som voksne Spedbarn og barn (3 måneder 12 år)* 1 2 g mg/kg (maksimum 4 g) fordelt på 1-2 doser 50 mg/kg 50 mg/kg (maksimum 2 g) i 14 dager (maksimum 2 g) i 14 dager Maksimum 4 g Initialt 100 mg/kg (maksimum 4 g) ** Etter at aktuelle agens er funnet kan dosen reduseres tilsvarende. Anbefalt total behandlingsperiode for infeksjoner forårsaket av N. meningitidis, H. influenzae, Streptococcus pneumoniae er henholdsvis 4 dager, 6 dager og 7 dager. For administrasjon til nyfødte se pkt Intravenøse injeksjoner bør gis sakte (2 4 minutter). Intravenøs dose 50 mg/kg bør gis som infusjon over en periode på minst 30 minutter. Eldre: Voksendosen behøver ikke justeres hos eldre pasienter forutsatt at nyre og leverfunksjonen er tilfredsstillende. Ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Det er ikke nødvendig å redusere dosen så lenge et av organene fungerer normalt, unntatt når det foreligger nyresvikt (kreatininclearance 10 ml/min.). I dette tilfelle bør døgndosen ikke overstige 2 g. Dersom både nyre- og leverfunksjon er nedsatt, bør plasmakonsentrasjonen av ceftriakson kontrolleres jevnlig og eventuelt dosen justeres. Tilleggsdosering til dialysepasienter er ikke nødvendig, men det bør foretas serumkonsentrasjonsmålinger for å avgjøre om dosetilpasning er nødvendig. 4.3 Kontraindikasjoner

7 Overfølsomhet overfor virkestoffet, tiloverfor noen annent cefalosporin, eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt SykehistorieAnamnese som innbefattermed alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (f.eks. anafylaktisk reaksjon) tiloverfor en annen type betalaktamt, antibakterielt middeiotikal (penicillin, monobaktamer og karbapenemer). Ceftriakson er kontraindisert hos: Premature nyfødte opp til en postmenstrual gestasjonsalder apåv 41 uker (svangerskapslengde + barnets kronologisk alder)* Fullbårne nyfødte (opp til 28 dager gamle): - med hyperbilirubinemi, gulsott, eller som er hypoalbuminaemiske eller acidotiske, fordi disse er tilstander der bilirubin-binding sannsynligvis vil være kan bli svekketredusert* - hvis de krevermed behov for (eller forventets å kreveha behov for) intravenøs kalsiumbehandling, eller infusjon av annen kalsiumholdige infusjoner, på grunn av faren for utfelling av et ceftriaksonkalsiumsalt (se avsnittpkt. 4.4, 4.8 og 6.2). * In vitro-studier har vist at ceftriakson kan fortrenge bilirubin fra dets serum albumin-bindingssteder, noe som fører til en mulig risiko for bilirubin -encefalopati hos disse pasientene. Kontraindikasjoner for lidokain må utelukkes før intramuskulær injeksjon av ceftriakson når lidokainoppløsning anvendes som et oppløsningsmiddel (se avsnittpkt. 4.4). Se informasjonen i oppsummeringen av preparatomtalen tilfor lidokain, spesielt kontraindikasjonene. Ceftriakson-oppløsninger som inneholder lidokain, børskal aldri bli administrerest intravenøst. Ceftriakson er kontraindisert hos pasienter med kjent overfølsomhet overfor betalaktamantibiotika. Hos pasienter som er overfølsomme for penicillin, bør risikoen for allergisk kryssreaksjon vurderes. Ceftriakson er kontraindisert hos: Personer med overfølsomhet overfor cefalosporiner. Premature nyfødte opp til en korrigert alder på 41 uker (svangerskapsuker + leveuker). Fullbårne nyfødte (opp til 28 dagers alder) o med gulsott, eller som er hypoalbuminemiske eller acidotiske, fordi dette er tilstander hvor bilirubinbinding sannsynligvis er svekket. o hvis de trenger (eller forventes å trenge) intravenøs kalsiumbehandling, eller infusjoner som inneholder kalsium på grunn av risikoen for utfelling av ceftriaksonkalsium (se pkt. 4.4, 4.8 og 6.2). Hyperbilirubinemiske nyfødte og for tidlig fødte spedbarn skal ikke behandles med ceftriakson. In vitro-studier har vist at ceftriakson kan fortrenge bilirubin fra dens binding til serumalbumin og at det kan utvikles bilirubinenkefalopati hos disse pasientene. Kontraindikasjoner for lidokain må utelukkes før intramuskulær injeksjon av ceftriakson når lidokain brukes som fortynningsmiddel. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Overfølsomhetsreaksjoner Som med alle antibakterielle midler av betalaktamtypen,antibiotika erhar alvorlige og noen ganger fatale overfølsomhetsreaksjoner blitt rapportert (se pkt 4.8). Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner må behandling med ceftriakson seponeres umiddelbart, og tilstrekkelige krisetiltak må initieres. Før du begynner behandlingen påbegynnes, bør det etableres om pasienten har en historie med alvorlige overfølsomhetsreaksjoner overfor ceftriakson, andre cefalosporiner eller til noen annen type betalaktam-agenterantibiotika. Forsiktighet bør utvises hvis ceftriakson gis til pasienter med en historie med ikke-alvorlig overfølsomhet overfor andre betalaktam-agenterantibiotika i anamnesen. Alvorlige kutane bivirkninger (Stevens Johnsons syndrom eller Lyells syndrom / toksisk epidermal nekrolyse) er rapportert; imidlertid er frekvensen av slikedisse hendelsener ikke kjent (se pkt 4.8). Interaksjon med kalsiumholdige produkter

8 Det er beskrevet ttilfeller av fatale reaksjoner med utfellinger av kalsium-ceftriakson i lunger og nyrer hosi premature og fullbårne nyfødte underyngre enn 1 måned er beskrevet. Minst en av dem hadde fått ceftriakson og kalsium til ulike tider og gjennom ulike intravenøse linjer. Det er ikke rapportert om bekreftedte tilfeller av slike intravaskulære utfellinger i andre pasientgrupper som ble behandlet med ceftriakson og kalsiumholdige oppløsninger eller noen andre kalsiumholdige preparater. Minst en av dem hadde mottatt ceftriakson og kalsium til forskjellige tider og ved forskjellige intravenøse linjer. Det er ikke meldt om bekreftede intravaskulære utfellinger i tilgjengelige vitenskapelige data hos pasienter, annet enn hos nyfødte, behandlet med ceftriakson og kalsiumholdige oppløsninger eller andre kalsiumholdige produkter. In vitro-studier har vist at nyfødte har en økt risiko for utfelling av ceftriakson-kalsium i forhold tilsammenliknet med andre aldersgrupper. Hos pasienter i alle aldre må Cceftriakson må ikke blandes eller administreres samtidig med noen kalsiumholdige intravenøse løsninger, selv via ulike infusjonslinjer eller på ulike infusjonssteder. Imidlertid kan ceftriakson og kalsiumholdige oppløsninger hos pasienter eldre enn 28 dager gamle administreres sekvensielt etter hverandre hos pasienter eldre enn 28 dager gamle. Dette forutsetter at det brukeshvis infusjonslinjer ved forskjellige steder blir brukt, eller hvisat infusjonslinjer blir skiftet ut eller grundig spylt med fysiologisk salt-løsning mellom infusjoner med fysiologisk salt-løsning for å unngå utfelling. Hos pasienter som krevertrenger kontinuerlig infusjon med kalsiumholdige oppløsninger til total parenteral ernæring-løsninger (TPN), kan helsepersonell ønske å vurdere bruk avbør det vurderes etn alternativte antibakterieltle behandlingsregime vurderes, er som ikke innebærer en tilsvarende risiko for utfelling. Hvis bruk av ceftriakson anses som nødvendig hos pasienter som kreverhar behov for kontinuerlig ernæring, kan TPN-løsninger og ceftriakson gis samtidig, men da via ulike infusjonslinjer på forskjellige steder. Alternativt kan infusjon av TPN-løsning stoppes i periodenmens ceftriaksoninfusjon administreres og infusjonslinjer spyles grundig mellom infusjoneneløsninger (se punktpkt. 4.3, 4.8, 5.2 og 6.2). Pediatrisk populasjon Sikkerhet og effekt for Ceftriakson Copyfarm hos nyfødte, spedbarn og barn har blitt etablert for de dosene som beskrevet under ddosering og aadministrasjonsmåte (se punktpkt. 4.2). Studier har vist at ceftriakson, somi likhet med noen andre cefalosporiner, kan fortrenge bilirubin fra serumalbumin. Ceftriakson Copyfarm er kontraindisert hos premature og fullbårne nyfødte som er i faremed risiko for å utvikle bilirubin encefalopati (se punktpkt. 4.3). Immunmediert hemolytisk anemi Immunmediert hemolytisk anemi er observert hos pasienter som får antibakterielle midler i cefalosporin-klasseer, inkludert Ceftriakson Copyfarm (se punktpkt. 4.8). Alvorlige tilfeller av hemolytisk anemi, inkludert dødsfall, har vært rapportert ived bruk av Ceftriakson Copyfarmbehandling hos både voksne og barn. Dersom anemi utvikler seg mens pasienten behandles med ceftriakson, bør diagnosen på anemi forbundet med cefalosporin vurderes og ceftriakson seponeres helt til etiologien er fastslått. Hvis en pasient utvikler anemi under bruk av ceftriakson, bør diagnostisering av cefalosporinforbundet anemi vurderes, og ceftriakson stoppes inntil etiologien bestemmes. Langtidsbehandling Under langtidsvarig behandling skal fullstendig blodtelling utføres med jevne mellomrom. Kolitt/overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer Kolitt assosiert med antibakterielle midler og pseudomembranøs kolitt er rapportert for nesten alle antibakterielle midler, inkludert ceftriakson, og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Derfor er det viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som får diaré i løpet av eller etter administrasjon av ceftriakson (se punktpkt. 4.8). Seponering av behandling med ceftriakson og administrasjon av spesifikk behandling for Clostridium difficile bør vurderes. Legemidler som hemmer peristaltikken, skal ikke gis. Superinfeksjoner med ikke-følsomme mikroorganismer kan forekomme som med andre antibakterielle midler.

9 Alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon Ved alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon, anbefales tett klinisk monitorering for sikkerhet og effekt (se pkt 4.2). Interferens med serologisk testing Interferens med Coombs' -tester kan oppstå., siden Ceftriakson Copyfarm kan føre til falske positive testresultater. Ceftriakson Copyfarm kan også føre til falske positive testresultater for galaktosemi (se pkt 4.8). Ikke-enzymatiske metoder for bestemmelse av glukose i urinen kan gi falske positive resultater. Uringlukosebestemmelse Måling av glukose i urinen bør utføres enzymatisk under behandling med Ceftriakson Copyfarm bør gjøres enzymatisk (se punktpkt. 4.8). Natrium Hvert gram Ceftriakson Copyfarm inneholder 3,6 mmol natrium. Dette bør tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. Antibakterielt spektrum Ceftriakson har et begrenset spektrum av antibakteriell aktivitet, og er kanskje ikkekan være uegnet for anvendelsetil bruk som enesteenkelt middel fortil behandling av enkeltenoen infeksjonstyper av infeksjoner, med mindre patogenet allerede har blitt bekrefteter identifisert (se avsnittpkt. 4.2). Ved polymikrobielle infeksjoner, der minst én av de mistenkteantatte patogener omfatter organismer som er resistente mot ceftriakson, bør skal det vurderes å administreringe et annet av et ytterligere antibiotikum vurderesi tillegg. Bruk av lidokain I tilfeller der en lidokain-løsning anvendesbrukes som oppløsningsmiddel, må ceftriaksonoppløsninger bare brukes til intramuskulær injeksjon. Kontraindikasjoner mottiloverfor lidokain, advarsler og annen relevant informasjon som beskrevet i preparatomtalen avfor lidokain må vurderes før bruk (se pkt 4.3). Lidokainopp-løsning bør aldri administreres intravenøst. Gallestein Når skygger blir observertes på sonogrammerultralyd, bør det tas hensyn til muligheten for utfellinger av kalsiumceftriakson vurderes. Skygger, som har blitt forvekslet med gallestein, har blitt oppdaget på sonogrammerultralyd av galleblæren, og har blitt observert oftere ved ceftriaksondoser på 1 g per dag og over. Det skal utvises spesiell varsomhet hos. Forsiktighet bør spesielt utvises i den pediatriske populasjonen. Slike utfellinger forsvinner etter seponering av ceftriaksonterapi. Utfellinger av kalsium-ceftriakson har i sjeldne tilfeller vært forbundet med symptomer. I symptomatiske tilfeller anbefales konservativ, ikke-kirurgisk behandling, og seponering av ceftriaksonbehandling bør vurderes av legen basert på spesifikk risikovurdering (se punktpkt. 4.8). Kolestase Tilfeller av pankreatitt, muligens i sammenheng medpå grunn av galleobstruksjon, er rapportert hos pasienter behandlet med Ceftriakson Copyfarm (se punktpkt. 4.8). De fleste pasientene hadde risikofaktorer for kolestase og galleslam før vesentlig behandling, alvorlig sykdom og total parenteral ernæring. Ceftriakson Copyfarm-relatert galleutfelling som utløsende eller medvirkende årsak kan ikke utelukkes. Nedsatt litiase Tilfeller av nyrelitiase er rapportert, som er reversibel ved seponering av ceftriakson (se punktpkt. 4.8). I symptomatiske tilfeller bør sonografiultralyd utføres. Bruk hos pasienter med sykehistorie som innbefatter nyrelitase i anamnesen eller med hyperkalsuri bør vurderes av legen basert på spesifikk risikovurdering. Som med andre cefalosporiner kan ikke anafylaktisk sjokk utelukkes selv om en grundig anamnese er tatt.

10 Dette må overveies av pasienter som er på lavnatriumdiett: natriuminnholdet i ceftriakson: Ett hetteglass Ceftriakson Copyfarm 1,0 g inneholder 83 mg (3,6 mval) natrium. Ett hetteglass Ceftriakson Copyfarm 2,0 g inneholder 166 mg (7,2 mval) natrium Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD) er blitt rapportert ved bruk av nesten alle antibakterielle legemidler, inkludert ceftriakson, og kan variere i alvorighetsgrad fra mild diaré til fatal kolitt. Behandling med antibakterielle legemidler endrer den normale floraen i colon og fører til sterk vekst av C. difficile. C. difficile produserer toksinene A og B, som bidrar til utviklingen av CDAD. Hypertoksinproduserende stammer av C. difficile medfører økt morbiditet og mortalitet, idet disse infeksjonene kan være resistente overfor antimikrobiell behandling og dermed kreve kolektomi. CDAD må vurderes hos alle pasienter som får diaré etter bruk av antibiotika. Grundig anamnese er nødvendig siden CDAD er blitt rapportert over to måneder etter administrasjon av antibakterielle legemidler. Dersom CDAD mistenkes eller bekreftes, kan det være nødvendig å seponere løpende bruk av antibiotika som ikke er rettet direkte mot C. difficile. Korrekt væske- og elektrolyttkontroll, proteintilskudd, antibiotikabehandling av C. difficile og kirurgisk evaluering bør iverksettes hvis det er klinisk indisert. Superinfeksjoner med resistente mikroorganismer kan forekomme som med andre antibakterielle legemidler. Skygger som feilaktig har vært tatt for å være gallesteiner, er blitt registrert på sonogram av galleblæren, vanligvis etter høyere doser enn anbefalt standarddose. Disse skyggene er imidlertid presipitater av ceftriaksonkalsium, som forsvinner ved fullført eller seponert ceftriaksonbehandling. I sjeldne tilfeller har disse funnene vært assosiert med symptomer. I symptomatiske tilfeller anbefales konservativ ikke-kirurgisk behandling. Seponering av ceftriaksonbehandling i symptomatiske tilfeller må iverksettes etter legens skjønn. Ceftriakson kan utfelles i galleblæren og nyrene og kan i så fall registreres som skygger ved ultralyd (se pkt. 4.8). Dette kan skje hos pasienter i alle aldre, men er mer sannsynlig hos spedbarn og småbarn, som vanligvis får en større dose ceftriakson i forhold til kroppsvekt. Hos barn bør høyere doser enn 80 mg/kg kroppsvekt unngås bortsett fra ved meningitt på grunn av økt risiko for utfelling i gallen. Det er ingen klar evidens for at det utvikles gallesteiner eller akutt kolecystitt hos barn eller spedbarn som behandles med ceftriakson, og konservativ behandling av ceftriaksonutfelling i galleblæren anbefales. Tilfeller av pankreatitt, som muligens skyldes obstruksjon av galleveiene, er i sjeldne tilfeller rapportert hos pasienter som er behandlet med ceftriakson. De fleste pasienter med risikofaktorer for gallestasis og galleopphopning, f.eks. i forkant av omfattende behandling, alvorlig sykdom og total parenteral ernæring. Det kan ikke utelukkes at ceftriaksonrelatert galleutfelling er en utløsende eller medvirkende faktor. Ved alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon bør doseringen reduseres i henhold til fastsatte anbefalinger. Dersom kombinasjonsbehandling er indisert, bør ikke ceftriakson og aminoglykosider blandes i samme sprøyte eller infusjonsløsning. Sikkerheten og effekten til ceftriakson hos nyfødte, spedbarn og barn er ikke fastslått for doseringene som er beskrevet under Dosering og administrasjonsmåte. Studier har vist at ceftriakson, som visse andre cefalosporiner, kan fortrenge bilirubin fra serumalbumin. Ceftriakson bør ikke brukes hos nyfødte (særlig premature) som har risiko for å utvikle bilirubinenkefalopati.

11 Pseudomembranøs kolitt kan forekomme under antibiotikabruk. Det er derfor viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som utvikler alvorlig diaré under behandling med ceftriakson, og effektive tiltak må da iverksettes (se 4.8). Ved langvarig behandling bør fullstendig blodtelling utføres regelmessig. Tilfeldige forekomster av vitamin K-underskudd bør vurderes. Høye intravenøse doser (>1 g eller 50 mg/kg kroppsvekt) av ceftriakson bør administreres langsomt (over et tidsrom på minst 30 minutter) for å unngå høye konsentrasjoner i gallen. Dersom lidokain brukes som fortynningsmiddel, bør ceftriaksonløsningen kun brukes til intramuskulær injeksjon. Interaksjon med produkter som inneholder kalsium Tilfeller med fatale reaksjoner med utfelling av ceftriaksonkalsium i lunger og nyrer hos premature og fullbårne nyfødte under 1 måned er beskrevet. Minst én av dem hadde fått ceftriakson og kalsium på forskjellige tidspunkt og gjennom forskjellige intravenøse slanger. I tilgjengelige vitenskapelige data er det ingen rapporter om bekreftede intravaskulære utfellinger hos pasienter, bortsett fra hos nyfødte, behandlet med ceftriakson og løsninger som inneholder kalsium eller andre produkter som inneholder kalsium. In vitro-studier viste at nyfødte har økt risiko for utfelling av ceftriaksonkalsium sammenlignet med andre aldersgrupper. Hos pasienter i alle aldre må ikke ceftriakson blandes eller administreres samtidig med i.v. løsninger som inneholder kalsium, selv ikke via forskjellige infusjonsslanger eller på forskjellige infusjonssteder. Hos pasienter over 28 dager kan imidlertid ceftriakson og løsninger som inneholder kalsium administreres sekvensielt etter hverandre dersom det brukes infusjonsslanger på forskjellige steder eller dersom infusjonsslanger skiftes ut eller skylles grundig mellom hver infusjon med fysiologisk saltløsning for å unngå utfelling. Hos pasienter som trenger kontinuerlig infusjon med TPN-løsninger som inneholder kalsium, vil kanskje helsepersonellet vurdere bruk av alternative antibakterielle behandlinger som ikke medfører tilsvarende risiko for utfelling. Dersom bruk av ceftriakson vurderes nødvendig hos pasienter som trenger kontinuerlig ernæring, kan TPN-løsninger og ceftriakson administreres samtidig, men via forskjellige infusjonsslanger på forskjellige steder. Alternativt kan infusjon av TPN-løsning avbrytes mens ceftriakson-infusjon pågår under forutsetning av at man følger rådet om å skylle infusjonsslangene mellom hver løsning (se pkt. 4.3, 4.8, 5.2 og 6.2). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Fortynningsmidler som inneholder kalsium, (f.eks Ringers -oppløsning eller Hartmanns -oppløsning), bør ikke brukes til å rekonstituere ceftriaksonampuller, eller fortil ytterligere å fortynne en rekonstituert ampull for intravenøs administrering, grunnet fare for utfelling av ceftriaksonkalsium siden et bunnfall kan dannes. Utfelling av ceftriakson-kalsiumutfelling kan også oppstå når ceftriakson blandes med kalsiumholdige oppløsninger i samme intravenøse administrasjonslinje. Ceftriakson må ikke administreres samtidig med kalsiumholdige intravenøse oppløsninger, inkludert kontinuerlige kalsiumholdige infusjoner som parenteral ernæring via Y-kobling. Hos pasienter unntatt nyfødte, kan cceftriakson og kalsiumholdige oppløsninger kan imidlertid administreres sekvensielt hos alle pasienter unntatt nyfødte, hvis infusjonslinjene blir grundig spylt mellom infusjonene med en kompatibel væske mellom infusjonene. In vitro-studier med voksne og neonatal plasma fra navlestrengsblod vist at nyfødte har en økt risiko for utfelling av ceftriakson-kalsium (se pkt 4.2, 4.3, 4.4, 4.8 og 6.2). Det har ikke vært rapportert om interaksjoner mellom ceftriakson og orale kalsiumholdige produkter, eller interaksjoner mellom intramuskulær ceftriakson og kalsiumholdige produkter (intravenøse eller orale).

12 Samtidig bruk medav orale antikoagulantia kan øke anti-vitamin K-effekten og risikoen for blødning. Det anbefales at INR (International Normalized Ratio) overvåkes hyppig, og at doseringen av antivitamin K-legemidlet justeres tilsvarende, både under og etter behandling med ceftriakson (se avsnittpkt. 4.8). Samtidig bruk av aminoglykosider og cefalosporiner kan potensielt gi en økning i nyretoksisitet, men publiserte data gir motstridende informasjon om denne risikoen. I slike tilfeller skal den anbefalte overvåkningen av aminoglykosidnivåer (og nyrefunksjon) i klinisk praksis følges nøye. Det er motstridende bevis vedrørende en potensiell økning i nyretoksisitet hos aminoglykosider når det brukes med cefalosporiner. Anbefalt overvåking av aminoglykosidnivåer (og nyrefunksjon) i klinisk praksis bør følges nøye i slike tilfeller. I en in-vitro-studie har antagonistiske effekter blitt observert ved kombinasjonen av kloramfenikol og ceftriakson. Den kliniske relevansen av dette funnet er ukjent. Det har ikke vært rapportert om interaksjoner mellom ceftriakson og orale kalsiumholdige produkter, eller interaksjoner mellom intramuskulær ceftriakson og kalsiumholdige produkter (intravenøse eller orale). Hos pasienter behandlet med ceftriakson kan Coombs' test føre til falske positive testresultater. Ceftriakson, som andre antibiotika, kan føre til falske positive tester for galaktosemi. Likeledes kan ikke-enzymatiske metoder for bestemmelse av glukose i urinen gi falske positive resultater. Derfor bør glukosenivåbestemmelse i urin i løpet av behandlingen med ceftriakson utføres enzymatisk. IDet er ikke observert ngen nedsatt nyrefunksjon er observert etter samtidig bruk av store doser ceftriakson og potente diuretika (f.eks furosemid). Samtidig administrasjon av probenecid reduserer ikke eliminasjon ering av ceftriakson. Det er så langt ikke observert svekkelse av nyrefunksjonen etter samtidig administrasjon av store doser ceftriakson og potente diuretika (f.eks. furosemid). Det er ikke vist liknende effekt som med disulfiram ved inntak av alkohol etter administrasjon av ceftriakson. Ceftriakson inneholder ikke en slik andel N-metyltiotetrazol som assosieres med mulig etanolintoleranse og blødningsproblemer i forbindelse med visse andre cefalosporiner. Eliminering av ceftriakson endres ikke av probenecid. I en in vitro-studie er det observert antagonistiske effekter ved kombinasjonen av kloramfenikol og ceftriakson. Fortynningsmidler som inneholder kalsium (f.eks. Ringers oppløsning eller Hartmanns oppløsning), skal ikke brukes til å rekonstituere ceftriakson-hetteglass eller ytterligere fortynne et rekonstituert hetteglass til i.v. administrasjon fordi det kan forekomme utfelling. Utfelling av ceftriaksonkalsium kan også forekomme når ceftriakson blandes med infusjoner som inneholder kalsium, slik som parenteral ernæring, via en Y-kobling. Hos andre pasienter enn nyfødte kan imidlertid ceftriakson og oppløsninger som inneholder kalsium administreres etter hverandre dersom infusjonsslangene blir grundig spylt mellom infusjonene med kompatibel væske. In vitro-studier, hvor det ble anvendt plasma fra navlestrengen hos voksne og nyfødte, viste at nyfødte har økt risiko for utfelling av ceftriaksonkalsium. Basert på litteraturrapporter er ceftriakson inkompatibelt med amsakrin, vankomycin, flukonazol og aminoglykosider. Aminoglykosider: Ved samtidig administrasjon av cefalosporiner og aminoglykosider er det rapportert økt risiko for oto- og nefrotoksisitet. Dosejustering kan være nødvendig. I tillegg må disse legemidlene administreres separat for å unngå fysisk-kjemisk inkompatibilitet mellom ceftriakson og aminoglykosid.

13 Bakteriostatiske antibiotika, slik som kloramfenikol og tetrasyklin, kan motvirke aktiviteten til ceftriakson, særlig ved akutte infeksjoner ledsaget av rask proliferasjon av mikroorganismer. Derfor anbefales ikke samtidig administrasjon av ceftriakson og bakteriostatiske antibiotika. Ceftriakson / probenecid: Samtidig administrasjon av probenecid (1-2 g/dag) kan hemme utskilling av ceftriakson i gallen. I motsetning til andre cefalosporiner, hindrer ikke probenicid tubulær utskilling av ceftriakson. Hos pasienter som behandles med ceftriakson, kan Coombs test i sjeldne tilfeller være falsk positiv. Ceftriakson kan, som andre antibiotika, gi falske positive tester for galaktosemi. Likeledes kan ikkeenzymatiske metoder for glukosemåling i urin gi falske positive resultater. Derfor bør glukosenivåmålinger i urin utføres enzymatisk under behandling med ceftriakson. Ceftriakson kan forringe effekten til p-piller. Det anbefales derfor å bruke tilleggsprevensjon (ikkehormonell) under behandling og i en måned etter avsluttet behandling. 4.6 Fertilitet, Ggraviditet og amming Graviditet Ceftriakson krysser placenta. Det er begrensede mengder data fra bruk av ceftriakson hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på embryo-nal/fosterøtal, perinatal- og postnatal utvikling (se pkt 5.3). Ceftriakson skalbør kun gis under graviditet, og spesielt i første trimester av svangerskapet, hvis fordelene oppveier risikoen. Amming Ceftriakson utskilles i morsmelk i lave konsentrasjoner, men ved terapeutiske doser ceftriakson harforventes det ingen effekter på diende spedbarn. Imidlertid kan en risiko for diaré og soppinfeksjon i slimhinnene ikke utelukkes. Muligheten for allergisensibilisering bør tas i betraktning. En beslutning må tas om enten å avslutte ammingen eller seponere/avstå fra ceftriaksonterapi, tatt i betraktning fordelene med amming for barnet og fordelene ved behandling for kvinnen. Fertilitet Reproduksjonsstudier har ikke vist tegn til bivirkninger på mannlig eller kvinnelig fertilitet. Graviditet: Ceftriakson krysser placentabarrieren. Sikkerheten ved bruk under graviditet hos mennesker er ikke fastslått. Reproduksjonsstudier på dyr har ikke vist evidens for embryotoksisitet, fostertoksisitet, teratogenisitet eller negativ virkning på mannlig eller kvinnelig fertilitet, fødsel eller perinatal og postnatal utvikling. Hos primater er det ikke observert embryotoksisitet eller teratogenisitet. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide kvinner. Amming: Lave konsentrasjoner av ceftriakson utskilles i morsmelk hos mennesker. Forsiktighet må utvises ved forskrivning av ceftriakson til ammende kvinner. Diaré og soppinfeksjon i slimhinnene kan forekomme hos spedbarn som ammes, slik at amming kanskje må avsluttes. Muligheten for sensibilisering må overveies. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Under behandling med ceftriakson kan det oppstå bivirkninger forekomme (f.eks svimmelhet), som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner (se pkt 4.8). Pasienter bør være forsiktige ved kjøring eller bruk av maskiner. Siden Ceftriaxon Copyfarm iblant fremkaller svimmelhet, kan evnen til å kjøre bil og bruke maskiner bli svekket. 4.8 Bivirkninger

14 De hyppigst rapporterte bivirkningene for ceftriakson er eosinofili, leukopeni, trombocytopeni, diaré, utslett og øktening av leverenzymer. Data fra kliniske studier med ceftriakson ble brukt for å bestemme frekvensen tilav bivirkningene som er listetangitt nedenfor..data for å fastslå hyppigheten av bivirkningene fra ceftriakson ble avledet fra kliniske studier. Følgende konvensjoner er brukt for klassifisering av frekvens: Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 - < 1/10) Mindre vanlige ( 1/ < 1/100) Sjeldne ( 1/ < 1/1000) Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data) Organklasse Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Ikke kjent a Infeksiøse og parasittære sykdommer Sykdommer i blod og lymfatiske organer Forstyrrelser i immunsystemet Nevrologiske sykdommer Sykdommer i øre og labyrint Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i nyre og urinveier Eosinofili Leukopeni Trombocytopeni Diaré b Løs avføring Økte leverenzymer Genital soppinfeksjon Granulocytopeni Anemi Koagulopati Hodepine Svimmelhet Kvalme Oppkast Pseudomembranøs kolitt b Bronkospasme Superinfeksjon b Hemolytisk anemi b Agranulocytose Anafylaktisk sjokk Anafylaktisk reaksjon Anafylaktoid reaksjon Overfølsomhet b Kramper Vertigo Pankreatitt b Stomatitt Glossitt Utfelling i galleblæren b Kjerneikcterus Utslett Kløe Elveblest Stevens Johnsons syndrom b Hematuri Glykcosuria Toksisk epidermal nekrolyse b Erythema multiforme Akutt generalisert exanthematous pustulosis Oliguri Nedsatt nyreutfelling (reversibel)

15 Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Flebitt Smerte ved injeksjonsstedet Feber Ødem Kuldegysninger Undersøkelser Økt kreatinin i blod Coombs' prøve falsk positiv b galaktosemi prøve falsk positiv b, ikkeenzymatiske metoder for å bestemme glukose falsk positiv b a Basert på rapporter etter markedsføring. Siden disse reaksjonene er rapportert frivillig fra en populasjon av ukjent størrelse, er det ikke mulig å estimere nøyaktig frekvens, som derfor er kategorisert som ikke kjent. b Se pkt. 4.4 Infeksiøse og parasittære sykdommerog infestasjon Rapporter om diaré etter bruk av ceftriakson kan være forbundet med Clostridium difficile. PassendeHensiktsmessig væske- og elektrolyttbehandling bør igangsettes i gang (se punktpkt. 4.4). SaltUutfelling av ceftriakson-kalsiumsalt I sjeldne tilfeller har alvorlige, og i noen tilfeller fatale bivirkninger blitt rapportert hos premature og fullbårne nyfødte (alder < 28 dager), som ble behandlet med intravenøs ceftriakson og kalsium. Utfellinger av ceftriakson-kalsiumsalt er observert i lunger og nyrer post -mortem. Den høye risikoen for utfelling hos nyfødte er et resultat av deresskyldes et lavte blodvolum og lengre halveringstid av ceftriakson sammenlignet med voksne (se punktpkt. 4.3, 4.4 og 5.2). Tilfeller med utfelling i nyrer Tilfeller av nedsatt utfelling er rapportert, hovedsakelig hos barn som er eldre enn tre år, og som enten har værtblitt behandlet med enten høye daglige doser (f.eks. 80 mg/kg/dag) eller totaldoser over 10 gram, og som fremharviste andre risikofaktorer (f.eks væskerestriksjoner eller sengebundet). Risikoen for formasjon avat det danner seg utfelling, er økt hos immobiliserte eller dehydrerte pasienter. Denne hendelsen kan være symptomatisk eller asymptomatisk, kan føre til nyresvikt og anuri, og er reversibel ved seponering av ceftriakson (se punktpkt. 4.4). Utfelling av ceftriakson-kalsiumsalt i galleblæren har blitt observert, hovedsakelig hos pasienter behandlet med doser høyere enn den anbefalte standarddosen. Hos barn har prospektive studier vist en variabel forekomst av utfelling ved intravenøs bruk over 30 % i enkelte studier. Forekomsten synes å være lavere ved langsom infusjon (20 30 minutter). Denne effekten er vanligvis asymptomatisk, men utfellingen har vært ledsaget av kliniske symptomer som smerte, kvalme og oppkast i sjeldne tilfeller. Symptomatisk behandling anbefales i disse tilfellene. Utfelling er vanligvis reversibel ved seponering av ceftriakson (se punktpkt. 4.4). Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema son finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Det forventes at ca. 8 % av pasientene behandlet med ceftriakson får bivirkninger. Disse rammer hovedsakelig mage-tarmkanalen (diaré hos 6 % av behandlede pasienter) og varierer i forhold til dose og behandlingsvarighet.

16 Sykdomm er i blod og lymfatiske organer Vanlige (>1/100, <1/10) Eosinofili Trombocytopeni Leukopeni Granulocytopeni Hemolytisk anemi Mindre vanlige (>1/1000, <1/100) Forhøyet serumkreatinin Sjeldne (>1/10,000, <1/1000) Koaguleringsforstyrrelser Anemi Agranulocytose (<500/mm 3 ) Nevrologis ke sykdomme r Gastrointe stinale sykdomme r Sykdomm er i lever og galleveier * Hud- og underhuds - sykdomme r Sykdomm er i nyre og urinveier Lidelser i kjønnsorga ner og brystsykdo mmer Forstyrrels er i immunsyst emet Generelle lidelser og reaksjoner på administra sjonsstedet Diaré Kvalme, Oppkast Stomatitt Glossitt Utslett, Kløe Urtikaria Ødem Allergisk dermatitt Erythema multiforme Hodepine Svimmelhet Økning i leverenzymer Symptomatisk utfelling av kalsiumceftriakson i galleblæren. Økt nivå av alkaliske fosfataser Eksantem, pruritus Oliguri Genital mykose Anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner Feber Skjelving Flebitt *: Ukjent frekvens: hyperbilirubinemi, gulsott. Pseudomembranøs enterokolitt Pankreatitt Gastrointestinal blødning Stevens-Johnsons syndrom Toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) Hematuri Utfelling av kalsium ceftriakson i nyren (svært sjelden). Økning i serumkreatinin Irritasjon på injeksjonsstedet for i.v. administrasjon Bivirkningene er vanligvis milde og kortvarige. Systemiske bivirkninger

17 Gastrointestinale plager (rundt 2 % av tilfellene): løs avføring eller diaré, kvalme, brekninger, stomatitt og glossitt. Hematologiske endringer (rundt 2 %): eosinofili, leukopeni, granulocytopeni, hemolytisk anemi, trombocytopeni. Ukjent frekvens: agranulocytose (<500/mm 3 ) er blitt rapportert, de fleste etter 10 dagers behandling og etter totale doser på 20 g eller mer. Hudreaksjoner (rundt 1 %): eksantem, allergisk dermatitt, pruritus, urtikaria, ødem. Ukjent frekvens: alvorlige kutane bivirkninger (erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom eller Lyells syndrom/toksisk epidermal nekrolyse) er rapportert. Andre, sjeldne bivirkninger: Hodepine, vertigo og svimmelhet, symptomatisk utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i galleblæren, økning i nivået av leverenzymer, glykosuri, hematuri, oliguri, økning i serumkreatinin, genital mykose, feber, skjelving og anafylaktisk sjokk eller anafylaktoide reaksjoner, f.eks. bronkospasme. Ceftriakson må ikke blandes eller administreres samtidig med løsninger eller produkter som inneholder kalsium, selv ikke via separate infusjonsslanger. Sjeldne, alvorlige og i noen tilfeller fatale bivirkninger er blitt rapportert hos premature og fullbårne nyfødte (alder < 28 dager) som hadde blitt behandlet med intravenøs ceftriakson og kalsium. Utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt er blitt observert i lunger og nyrer post-mortem. Den høye risikoen for utfelling hos spedbarn skyldes deres lave blodvolum og den lengre halveringstiden til ceftriakson sammenlignet med hos voksne (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.2). Det kan utvikles superinfeksjon forårsaket av mikroorganismer som er resistente mot ceftriakson (candida, sopp eller andre resistente mikroorganismer). Pseudomembranøs kolitt er en sjelden bivirkning som skyldes infeksjon med Clostridium difficile under behandling med ceftriakson. Derfor bør muligheten for sykdommen vurderes hos pasienter som får diaré etter bruk av antibakterielle legemidler. Svært sjeldne tilfeller av nyreutfelling er rapportert, overveiende hos barn over 3 år og som er blitt behandlet med enten høye daglige doser (f.eks. 80 mg/kg/dag) eller totale doser på over 10 gram og som har andre risikofaktorer (f.eks. væskerestriksjoner, sengeliggende osv.). Risikoen for utfelling er forhøyet hos sengeliggende eller dehydrerte pasienter. Denne bivirkningen kan være symptomatisk eller asymptomatisk, føre til nedsatt nyrefunksjon og anuri og er reversibel ved seponering av ceftriakson. Utfelling av ceftriaksonkalsiumsalt i galleblæren er blitt observert, hovedsakelig hos pasienter som er behandlet med høyere doser enn anbefalt standarddose. Hos barn har prospektive studier vist en variabel insidens av utfelling ved intravenøs bruk, i noen studier over 30 %. Insidensen synes å være lavere ved langsom infusjon (20-30 minutter). Denne effekten er vanligvis asymptomatisk, men i sjeldne tilfeller har utfellingen vært ledsaget av kliniske symptomer som smerte, kvalme og brekninger. Symptomatisk behandling anbefales i slike tilfeller. Utfelling er vanligvis reversibel ved seponering av ceftriakson. Det har vært isolerte rapporter om pankreatitt. Koagulasjonsforstyrrelser er rapportert som svært sjeldne bivirkninger. Lokale bivirkninger I sjeldne tilfeller oppsto flebittreaksjoner etter i.v. administrasjon. Disse kan reduseres ved langsom injeksjon (2 4 minutter). Intramuskulær injeksjon uten lidokain er smertefull. Innflytelse på diagnosetester

18 Hos pasienter som behandles med ceftriakson, kan Coombs test i sjeldne tilfeller være falsk positiv. ceftriakson kan, som andre antibiotika, gi falske positive tester for galaktosemi. Likeledes kan ikkeenzymatiske metoder for glukosemåling i urin gi falske positive resultater. Derfor bør glukosenivåmålinger i urin utføres enzymatisk under behandling med ceftriakson. Intramuskulær injeksjon uten lidokain er smertefull. 4.9 Overdosering Ved overdose kan symptomer på kvalme, oppkast og diaré forekomme. Ceftriaksonkonsentrasjoner kan ikke reduseres ved hemodialyse eller peritoneal dialyse. Det finnes ingen spesifikk motgift. Behandling av overdose bør være symptomatisk. Ved overdosering kan kvalme, brekninger og diaré forekomme. Ceftriaksonkonsentrasjon kan ikke reduseres med hemodialyse eller peritonealdialyse. Det er ingen spesifikk motgift. Behandlingen er symptomatisk. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antibakterielle midler til systemisk bruk, tredje generasjons cefalosporiner, ATC-kode: J01DD04. Virkningsmekanisme Ceftriakson binder seg til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemmer bakterienes celleveggsyntese etter feste til penicillinbindende proteiner (PBP). Dette resulterer i avbrytelse av at biosyntesen av celleveggens (peptidoglykane) avbrytesbiosyntese, noe som og fører til bakteriecellelyse og død. Resistens Bakteriell resistens mot ceftriakson kan skyldes en eller flere av de følgende mekanismer: hydrolyse av betalaktamaser, inkludert utvidet spektrum av betalaktamaser (ESBL-er), karbapenemaser og Amp C-enzymer som kan induseres eller stabilt derepressereshemmes i visse aerobe, ggram-negative bakteriearter. redusert affinitet hos penicillinbindende proteiner for ceftriakson. impermeabilitet i ytre membran i ggram-negative organismer. bakterielle efflukspumper. Brytningspunkter for mottakelighet Brytningspunkter for minste hemmende konsentrasjon (MIC - Minimum inhibitory concentration) fastsatt av European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (EUCAST) er som følger: Fortynningstest (MIC, mg/l) Patogen Mottakelig Resistent Enterobacteriaceae 1 > 2 Staphylococcus spp. a. a. Streptococcus spp. b. b. (Gruppe A, B, C og G) Streptococcus pneumoniae 0.,5 c. > 2 Viridansgruppen Streptococci 0,5 > 0,5 Haemophilus influenzae 0,12 c. > 0,12 Moraxella catarrhalis 1 > 2