Offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler bør også følges.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Cefotaxime Mylan 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning Cefotaxime Mylan 2 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert 1 g hetteglass inneholder 1,048 g cefotaksimnatrium, tilsvarende 1 g cefotaksim. Hvert 2 g hetteglass inneholder 2,097 g cefotaksimnatrium, tilsvarende 2 g cefotaksim. Hjelpestoff med kjent effekt: Hvert gram cefotaksim inneholder 48 mg (2,09 mmol) natrium. 3. LEGEMIDDELFORM Cefotaxime Mylan 1 g: Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefotaxime Mylan 2 g: Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning. Utseende: Hvitt eller svakt gult pulver. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Cefotaksim er indisert for behandling av følgende alvorlige infeksjoner når det er kjent eller svært sannsynlig at denne skyldes cefotaksimfølsomme bakterier (se pkt. 5.1): Bakteriell pneumoni, Komplisert urinveisinfeksjon inkludert pyelonefritt, Bakteriell meningitt, Intraabdominale infeksjoner (som peritonitt), Alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner, Genitale infeksjoner forårsaket av gonokokker, Preoperativ profylakse ved kolorektal kirurgi, Offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler bør også følges. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Cefotaxime Mylan kan administreres som intravenøs bolusinjeksjon, som intravenøs infusjon eller som intramuskulær injeksjon etter rekonstituering av oppløsningen etter nedenstående instruksjoner. Dosering, administrasjonsvei og frekvens bør fastlegges på bakgrunn av infeksjonens alvorlighetsgrad, sensitiviteten til de organismer som forårsaket infeksjonen og pasientens tilstand. Behandlingen kan startes før resultatene av sensitivitetstestene er kjente. Cefotaksim og aminoglykosider må ikke blandes i samme sprøyte eller infusjonsvæske. 1

2 Dosering: Voksne og ungdom (12 til år): Den vanlige dosen er 1 g cefotaksim hver 12. time. Doseringen kan variere avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad, sensitiviteten til de aktuelle mikroorganismene og pasientens tilstand. I alvorlige tilfeller, kan døgndosen økes opptil 12 g. Døgndoser opptil 6 g kan deles i minst 2 individuelle doser med 12 timers intervall. Høyere døgndoser må deles i minst 3 til 4 individuelle doser med 8 eller 6 timers intervall. Følgende tabell kan brukes som en doseringsveiledning: Type infeksjon Vanlige infeksjoner, der en følsom bakterie er påvist eller mistenkt Infeksjoner der forskjellige bakterier med høy til medium Enkeltdose Doserings- Døgndose cefotaksim intervall cefotaksim 1 g 12 timer 2 g 2 g 12 timer 4 g følsomhet er påvist eller mistenkt Alvorlige infeksjoner 2-3 g 8 timer 6 timer 6-9 g 8-12 g Spedbarn, småbarn (28 dager til 23 måneder) og barn (2 til 11 år) Den normale dosen er 50 til 150 mg cefotaksim i henhold til infeksjonens alvorlighetsgrad per kilo kroppsvekt per dag fordelt på 2 til 4 doser (hver time). Ved meget alvorlige infeksjoner kan det være påkrevd med opptil 200 mg/kg/døgn fordelt på 2-4 doser. For barn > 50 kg bør den normale dosen for voksne brukes, uten å overskride den maksimale daglige dosen på 12 g. Nyfødte (0-27 dager): Den anbefalte dosen er 50 mg/kg/dag fordelt på 2 til 4 doser (hver time). I tilfelle livstruende situasjoner, kan det være nødvendig å øke den daglige dosen. Det har vært gitt mg/kg/dag, i delte doser, ved alvorlige infeksjoner. Følgende tabell kan brukes som en veiledning: Alder 0-7 dager 8 dager 1 måned Døgndose cefotaksim 50 mg/kg hver 12.time i.v. 50 mg/kg hver 8. time i.v. Eldre: Dosejustering er ikke påkrevd, forutsatt at nyre- og leverfunksjonen er normal. Andre anbefalinger: Gonoré: Ved gonoré skal Cefotaxime Mylan 0,5 g -1 g administreres (intramuskulært eller intravenøst) som en enkeltdose. Ved alvorlige infeksjoner bør det gis i henhold til offisielle retningslinjer. Syfilis skal utelukkes før behandlingsstart. Intraabdominale infeksjoner Cefotaksim skal brukes i kombinasjon med et antibiotikum som er virksomt mot anaerobe bakterier i behandling av intraabdominale infeksjoner (se pkt. 5.1). 2

3 Bakteriell meningitt: Voksne og barn over 12 år: Hos voksne anbefales døgndoser på 6-12 g fordelt på like doser hver 6. til 8. time. Spedbarn og barn (fra 1 måned opptil 12 år): 150 til 200 mg/kg fordelt på like doser hver 6. til 8. time. Nyfødte: Hos nyfødte, 0-7 dager, kan 50 mg/kg cefotaksim gis hver 12. time og hos spedbarn, 8-28 dager, hver 8. time. Varighet av behandlingen: Varigheten av behandlingen med Cefotaxime Mylan avhenger av pasientens kliniske tilstand og varierer avhengig av sykdomsårsaken. Administrasjon av Cefotaxime Mylan bør fortsette inntil symptomene har avtatt, eller til det er bevis for at bakteriene er utryddet. Behandling på minst 10 dager er nødvendig for infeksjoner forårsaket av Streptococcus pyogenes (parenteral behandling kan byttes til oral behandling før 10 dagers perioden er avsluttet). Nedsatt nyrefunksjon: Hos voksne pasienter med en kreatininclearance på 5 ml/min er initialdosen tilsvarende den anbefalte normaldosen, men vedlikeholdsdosen bør halveres uten endring i doseringsfrekvensen. Dialyse og peritonealdialyse: Hos pasienter på hemodialyse og peritoneal dialyse er en i.v. injeksjon på 0,5-2 g administrert ved slutten av hver dialyse og som gjentas hver 24. time, tilstrekkelig til å behandle de fleste infeksjoner effektivt. Administrasjonsmåte: Cefotaxime Mylan gis som intravenøs injeksjon, intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon (se pkt. 4.4). Preparatet oppløses i henhold til instruksjoner i pkt For å unngå enhver risiko for infeksjon, bør rekonstituering av infusjonen utføres under aseptiske forhold. Utsett ikke infusjonen etter rekonstituering av oppløsningen. Intravenøs infusjon: Til kortvarig intravenøs infusjon: Etter rekonstituering bør oppløsningen gis som en 20 minutters intravenøs infusjon. Til langvarig intravenøs infusjon: Etter rekonstituering bør oppløsningen gis som en minutter intravenøs infusjon. Intravenøs administrasjon (injeksjon eller infusjon): Ved intermitterende i.v. injeksjoner, bør oppløsningen injiseres over en periode på 3-5 minutter. Intramuskulær injeksjon: Oppløsningen bør administreres som dyp intramuskulær injeksjon. Følgende tabell viser fortynningene som brukes for hver størrelse av hetteglass. Administrasjonsmåte Hetteglass Kortvarig intravenøs Langvarig intravenøs Intravenøs Intramuskulær størrelse infusjon infusjon injeksjon injeksjon 1 g ml - 4 ml 4 ml 2 g ml 100 ml 10 ml - 3

4 For instruksjoner vedrørende rekonstituering av dette legemidlet før administrering, se pkt Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor cefotaksim eller andre cefalosporiner. Tidligere akutt og/eller alvorlig overfølsomhet overfor penicilliner eller andre typer betalaktamantibiotika. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Anafylaktiske reaksjoner Som med alle betalaktamantibiotika, er det rapportert om alvorlige og i visse tilfeller fatale hypersensitivitetreaksjoner hos pasienter som får cefotaksim (se pkt. 4.3 og 4.8). Dersom hypersensitivitetsreaksjoner forekommer må behandlingen avsluttes. Bruk av cefotaksim er absolutt kontraindisert hos pasienter med tidligere straksreaksjoner overfor cefalosporiner. Da kryssallergi forekommer mellom penicilliner og cefalosporiner, bør bruk av sistnevnte gjøres med varsomhet hos pasienter med allergiske reaksjoner overfor penicillin eller andre betalaktamantibiotika (se pkt. 4.3). Cefotaxime Mylan bør brukes med forsiktighet til pasienter med allergisk disposisjon og astma. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør justeres i henhold til beregnet kreatininclearance (se pkt. 4.2). Forsiktighet bør utvises dersom cefotaksim gis sammen med aminoglykosider eller andre nefrotoksiske legemidler (se pkt. 4.5). Nyrefunksjonen må overvåkes hos disse pasientene, hos eldre og hos de som allerede har nedsatt nyrefunksjon. Nevrotoksisitet: Høye doser betalaktamantibiotika, inkludert cefotaksim, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kan føre til encefalopati (f.eks. nedsatt bevissthet, unormale bevegelser og kramper) (se pkt. 4.8). Pasientene bør rådes til å kontakte legen sin umiddelbart før man fortsetter behandlingen dersom slike reaksjoner forekommer. Som for andre antibiotika, kan langvarig bruk av Cefotaksim resultere i kraftig vekst av resistente organismer. Gjentatt vurdering av pasientens tilstand er avgjørende. Dersom superinfeksjon oppstår under behandling, må nødvendige tiltak iverksettes. Alvorlige bulløse reaksjoner: Tilfeller med alvorlige bulløse hudreaksjoner som Stevens-Johnson syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert med cefotaksim (se pkt 4.8). Pasientene bør rådes til å kontakte legen sin umiddelbart før de fortsetter behandlingen dersom hud- og/eller bindevevsreaksjoner forekommer. Clostridium difficile-assosiert sykdom (f.eks. pseudomembranøs kolitt): Diaré, spesielt dersom den er alvorlig og/eller vedvarende, som er sett under, like etter og i ukene etter behandlingen kan være symptomer på Clostridium difficile-assosiert sykdom (CDAC). CDAC kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende, den mest alvorlige formen er pseudomembranøs kolitt. Diagnosen på denne sjeldne, men potensielt fatale bivirkningen kan bekreftes med endoskopi og/eller histologi. Det er viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som har diaré under eller rett etter administrasjon av cefotaksim. Dersom diagnosen pseudomembranøs kolitt mistenkes må cafotaksimbehandlingen avbrytes øyeblikkelig og egnet antibiotikabehandling igangsettes umiddelbart. Clostridium difficile-assosiert sykdom kan fremmes av fekal stasis. Legemidler som hemmer peristaltikken skal ikke gis. 4

5 Hematologiske reaksjoner: Leukopeni, neutropeni, og mer sjeldent agranulocytose kan utvikles under behandling med cefotaksim, spesielt dersom det gis over lengre perioder. For behandling som varer i mer enn 7-10 dager, bør antall hvite blodlegemer overvåkes og behandlingen avbrytes i tilfeller med neutropeni. Det er rapportert om noen tilfeller av eosinofili og trombocytopeni som går raskt tilbake ved avsluttet behandling. Tilfeller av hemolytisk anemi er også rapportert (se pkt. 4.8). Aminoglykosider og cefotaksim må ikke blandes i samme sprøyte eller infusjonsvæske. Forsiktighet ved administrasjon: Ved bivirkningsovervåkning etter markedsføring er det rapportert om potensielt livstruende arytmier hos noen veldig få pasienter som fikk rask, intravenøs administrasjon av cefotaksim gjennom et sentralt venekateter. Anbefalt tid for injeksjon eller infusjon bør følges (se pkt. 4.2). I tilfeller med alvorlige infeksjoner er intramuskulær injeksjon ikke anbefalt. Det anbefales at ikke mer enn 4 ml injiseres på samme sted. Dersom døgndosen overskrider 2 g cefotaksim, eller dersom cefotaksim injiseres oftere enn 2 ganger daglig, anbefales intravenøs administrasjon. Effekt på laboratorietester: Som for andre cefalosporiner er det sett positive svar på Coomb s test hos noen pasienter som blir behandlet med cefotaksim. Dette fenomenet kan påvirke krysstesting av blod. Tester av uringlukose ved bruk av ikke-spesifikk reduksjonsmetode kan gi falske positive resultater. Dette er ikke sett når en glukose-oksydase-spesifikk metode brukes. Cefotaksim oppløst i lidokain skal ikke brukes: o Ved intravenøs administrasjon o Hos spedbarn under 30 måneder o Hos pasienter med tidligere overfølsomhet overfor dette preparatet. o Hos pasienter som har ukompensert hjerteblokk. o Hos pasienter med alvorlig hjertefeil. Preparatomtalen til det valgte lidokainpreparatet må konsulteres. Natrium Natriuminnholdet er 2,09 mmol/g. Dette må tas i betraktning hos pasienter med hjertesvikt/pasienter med behov for natriumrestriksjon. Natriuminnholdet på 48,2 mg/g cefotaksimnatrium bør tas i betraktning. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Urikosurisk: Probenecid forstyrrer den tubulære sekresjonen av cefotaksim og øker dermed cefotaksimeksponeringen til om lag det dobbelte og reduserer renal clearance til omtrent halvparten ved terapeutiske doser. Fordi cefotaksim har høy terapeutisk indeks, er ingen dosejustering nødvendig hos pasienter med normal nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt 4.4 og 4.2). Aminoglykosidantibiotika og diuretika: Som for andre cefalosporiner, kan cefotaksim forsterke nefrotoksisiteten til nefrotoksiske legemidler slik som aminoglykosider eller potente diuretika (f.eks. furosemid). Nyrefunksjonen bør monitoreres (se pkt. 4.4). Bakteriostatiske antibiotika Cefotaxime Mylan bør ikke kombineres med bakteriostatiske antibiotika (f.eks. tetrasykliner, erytromycin og kloramfenikol), da en antagonistisk effekt er mulig. Andre former for interaksjoner: Som for andre cefalosporiner er det sett positiv Coombs test hos noen pasienter behandlet med cefotaksim. Dette fenomenet kan interferere med forlikelighetstester på blod. En falsk positiv reaksjon overfor glukose kan forekomme med reduserende substanser (Benedicts eller Fehlings oppløsninger eller med Clinitesttabletter), men ikke ved bruk av spesifikke enzymbaserte tester (glukoseoksidasemetoder). 5

6 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Sikkerheten ved bruk av cefotaksim hos gravide kvinner er ikke fastslått. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet. Det finnes imidlertid ingen relevante og velkontrollerte studier på gravide kvinner. Cefotaxim passerer placenta. Cefotaksim bør derfor ikke brukes under graviditet med mindre antatt nytte oppveier mulig risiko. Amming Cefotaksim går over i morsmelk. Effekter på den fysiologiske tarmfloraen hos det ammende barnet som fører til diaré, soppinfeksjoner og sensibilisering hos barnet kan ikke utelukkes. Man må vurdere hvorvidt moren bør slutte å amme eller avslutte behandlingen, avhengig av nytten for barnet ved amming og nytten av behandlingen for kvinnen. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. I individuelle tilfeller med høye doser cefotaksim, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, er nedsatt bevissthet, unormale bevegelser og kramper rapportert. Pasienter bør rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner dersom slike symptomer forekommer. 4.8 Bivirkninger Organklassesystem Infeksiøse og parasittære sykdommer Sykdommer i blod og lymfatiske organer Forstyrrelser i immunsystemet Nevrologiske sykdommer Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til <1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100) Leukopeni Eosinofili Trombocytopeni Jarisch- Herxheimer reaksjon Kramper (se pkt 4.4) Sjeldne ( 1/10000 til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10000) Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)* Superinfeksjon (se pkt 4.4) Neutropeni Agranulocytose (se pkt 4.4) Hemolytisk anemi Anafylaktiske reaksjoner Angioødem Bronkospasme Anafylaktisk sjokk Hodepine Svimmelhet Encefalopati (f.eks. nedsatt bevissthet, unormale bevegelser) (se pkt. 4.4) 6

7 Gastrointestinale sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjons stedet Svært vanlige ( 1/10) Nedsatt nyrefunksjon/ Økning av kreatinin (spesielt ved bruk sammen med aminoglykosider) Feber Inflammasjons -reaksjoner på injeksjonsstede t, inkludert flebitt/tromboflebitt For i.m. formulering : Smerte på injeksjonsstedet *erfaring etter markedsføring Vanlige ( 1/100 til <1/10) Mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100) Diaré Økning av leverenzymer (ALAT, ASAT, LDH, gamma-gt og/eller alkalisk fosfatase) og/eller bilirubin Utslett Pruritus Urtikaria Organklassesystem Hjertesykdommer Hud- og underhudssykdommer Sjeldne ( 1/10000 til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10000) Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)* Arytmier etter rask bolusinfusjon gjennom sentralt venekateter Kvalme, oppkast, magesmerter Pseudomembranøs kolitt (se pkt. 4.4) Hepatitt * (noen ganger med gulsott) Erythema multiforme Stevens-Johnson syndrom Toksisk epidermal nekrolyse (se pkt. 4.4) Interstitiell nefritt For i.m. formulering (da oppløsningen inneholder lidokain): Systemisk reaksjon mot lidokain. Leversykdommer Økning i leverenzymer (ALAT, ASAT, LDH, gamma-gt og/eller alkalisk fosfatase) og/eller bilirubin er sett. Disse unormale laboratorieverdiene kan i sjeldne tilfeller overstige 2 ganger normale øvre grenseverdier og gi et inntrykk av leverskade, vanligvis kolestase og vanligvis uten symptomer. Melding av mistenkte bivirkninger 7

8 Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Symptomer ved overdose tilsvarer i stor grad profilen for bivirkninger. Det er risiko for reversibel encefalopati ved administrering av for høye doser med -laktamantibiotika inkludert cefotaksim. I tilfelle overdose må cefotaksim seponeres og støttende behandling igangsettes, noe som inkluderer metoder som øker eliminasjonen og symptomatisk behandling av bivirkninger (f.eks. kramper). Det finnes ingen spesifikk antidot. Serumnivåene av cefotaksim kan reduseres med hemodialyse eller peritoneal dialyse. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andre beta-laktamantibakterielle midler. ATC-kode: J01D D01 Cefotaksim er et parenteralt betalaktam-antibiotikum i gruppen cefalosporiner. Virkningsmekanisme De baktericide egenskaper skyldes cefotaksims hemmende virkning på bakterienes celleveggsyntese (i periode med vekst) forårsaket av en hemming av penicillinbindende proteiner (PBP) som transpeptidase. Farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold Omfanget av baktericid aktivitet avhenger av tiden når serumnivået overstiger minimal hemmende konsentrasjon (MIC) av organismen. Resistensmekanisme Resistens mot cefotaksim kan være forårsaket av følgende mekanismer: Inaktivering av beta-laktamaser. Cefotaksim kan bli hydrolysert av visse beta-laktamaser, særlig av bredspektrede beta-laktamaser (ESBL er), som kan finnes i stammer av Escherichia coli eller Klebsiella pneumoniae, eller av kromosomalt kodede induserbare eller konstitutive betalaktamaser av AmpC-typen, som kan finnes i Enterobacter cloacae. Derfor skal infeksjoner som er forårsaket av patogener med induserbare, kromosomalt kodede AmpC-beta-laktamaser ikke behandles med cefotaksim, selv ikke i tilfeller av påvist in vitro-følsomhet, på grunn av risikoen for utvelgelse av mutanter med konstitutiv, undertrykt AmpC-betalaktamaseuttrykk. Nedsatt affinitet av penicillinbindende proteiner for cefotaksim. Den oppnådde resistens av pneumokokker og andre streptokokker er forårsaket av modifiseringer av allerede eksisterende penicillinbindende proteiner som følge av en mutasjonsprosess. I motsetning til hva som angår meticillin-(oksacillin-)resistente stafylokokker, er det dannelsen av ytterligere et penicillinbindende protein med nedsatt affinitet for cefotaksim som er årsaken til resistens. Utilstrekkelig penetrering av cefotaksim via den ytre cellemembran på gramnegative bakterier som fører til utilstrekkelig hemming av penicillinbindende proteiner. Forekomst av transportmekanismer (efflukspumper) som er i stand til aktivt å transportere cefotaksim ut av cellen. Det oppstår fullstendig krysssresistens med ceftriakson og delvis kryssresistens med andre penicilliner 8

9 og cefalosporiner. Grenseverdier: Følgende minste hemmende konsentrasjoner ble definert for følsomme og resistente mikroorganismer: EUCAST (European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing) grenseverdier ( ): Patogen Følsom Resistent Enterobacteriaceae 1 mg/l > 2 mg/l Staphylococcus spp. --* --* Streptococcus (gruppe A, B, C, g) --** --** Andre Streptococci 0,5 mg/l 0,5 mg/l Streptococcus pneumoniae 0,5 mg/l > 2 mg/l Haemophilus influenzae 0,12 mg/l > 0,12 mg/l Moraxella catarrhalis 1 mg/l > 2 mg/l Neisseria gonorrhoeae Neisseria meningitides Ikke artsrelaterte grenseverdier*** 1 mg/l 0,12 mg/l > 0,12 mg/l 0,12 mg/l > 0,12 mg/l > 2 mg/l *For Staphylococcus brukes testresultater for oksacillin. Oksacillinresistent Staphylococcus anses for å være resistent mot cefotaksim. ** Følsomheten av streptococcus gruppe A, B, C og g kan utledes fra deres følsomhet for benzylpenicillin. *** Generelt basert på farmakokinetikken i serum Følsomhet Prevalensen av ervervet resistens kan variere geografisk og over tid for utvalgte arter, og lokale opplysninger om resistens er ønskelig, spesielt ved behandling av alvorlige infeksjoner. Dersom det er tvil om effekten av cefotaksim på grunn av lokal forekomst av resistens, skal det søkes ekspertråd vedrørende valg av behandling. Spesielt i tilfeller av alvorlige infeksjoner eller behandlingssvikt bør det utføres en mikrobiologisk diagnose inkludert verifisering av mikroorganismen og følsomhet. Normalt følsomme arter: Gram-positive aerobe mikroorganismer Staphylococcus aureus (meticillin-følsomme) Streptococcus agalactiae Streptococcus pneumoniae (inkl. penicillin-resistente) Streptococcus pyogenes Gram-negative aerobe mikroorganismer Escherichia coli % Haemophilus influenzae Klebsiella oxytoca % Klebsiella pneumoniae #% Moraxella catarrhalis Morganella morganii Neisseria gonorrhoeae Neisseria meningitidis Proteus mirabilis % Arter hvor resistens kan være et problem Gram-positive aerobes Staphylococcus aureus Staphylococcus epidermidis + 9

10 Staphylococcus haemolyticus + Staphylococcus hominis + Gram-negative aerobe mikroorganismer Citrobacter freundii Enterobacter aerogenes Enterobacter cloacae Proteus vulgaris Serratia marcescens Anaerobe mikroorganismer Bacteroides fragilis Naturlig resistente arter Gram-positive aerobe mikroorganismer Enterococcus spp. Listeria monocytogenes Staphylococcus aureus (meticillin-resistente) Gram-negative aerobe mikroorganismer Acinetobacter baumannii Pseudomonas aeruginosa Stenotrophomonas maltophilia Anaerobe mikroorganismer Clostridium difficile Andre mikroorganismer Chlamydia spp. Chlamydophila spp. Legionella pneumophila Mycoplasma spp. Treponema pallidum Litteraturdata, referanselitteratur og terapiveiledninger understøtter følsomhet. + I minst en region er resistensraten > 50 % # På intensivavdelinger er resistensraten 10 % % Bredspektret beta-laktamase (ESBL)-produserende stammer er alltid resistente. I områder er resistensraten < 10 %. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon: Cefotaxime Mylan er til parenteral bruk. Gjennomsnittlige maksimale serumkonsentrasjoner 5 minutter etter intravenøs injeksjon er ca mg/l etter en 1 g dose av cefotaksim og ca mg/l 8 minutter etter en 2 g dose. Intramuskulær injeksjon gir gjennomsnittlige maksimale serumkonsentrasjoner på 20 mg/l innen 30 minutter etter en 1 g dose. Distribusjon Cefotaksim har god gjennomtrengning til forskjellige fordelingsrom. Terapeutiske nivåer av aktivt stoff som overskrider den minimale hemmende konsentrasjonen for vanlig forekommende patogener oppnås raskt. Cerebrospinalvæskekonsentrasjoner er lave når hjernehinnen ikke er betent, men cefotaksim passerer normalt blodhjernebarrieren i nivåer over MIC for normalt følsomme patogener, når hjernehinnen er betent (3-30 μg/ml). Cefotaksimkonsentrasjoner (0,2-5,4 μg/ml) som er hemmende for de fleste Gram-negative bakterier oppnås i purulent ekspektorat, bronkiale sekreter og pleuralvæske etter doser på 1 eller 2 g. Konsentrasjoner som sannsynligvis vil være effektive mot de fleste følsomme organismer oppnås likeledes i kvinnelige kjønnsorgan, otitis media effusjon, prostatavev, interstitialvæske, peritonealvæske og i galleblæreveggen etter normale terapeutiske doser. Høye konsentrasjoner av cefotaksim og O-desacetylcefotaksim oppnås i gallen. 10

11 Cefotaksim passerer placenta og høye konsentrasjoner oppnås i fostervann og -vev (opptil 6 mg/kg). Små mengder av cefotaksim diffunderer over i morsmelken. Plasmaproteinbindingen for cefotaksim er ca %. Det tilsynelatende distribusjonsvolumet for cefotaksim er l etter intravenøs infusjon av 1 g over 30 minutter. Biotransformasjon: Cefotaksim blir delvis metabolisert i mennesker. Cirka % av en parenteral dose metaboliseres til den mikrobiologisk aktive hovedmetabolitten O-desacetylcefotaksim, som også har antibakterielle egenskaper. Eliminasjon: Cefotaksim og O-desacetylcefotaksim utskilles hovedsakelig gjennom nyrene. Kun en liten mengde (2 %) av cefotaksim utskilles i gallen. I urin, innsamlet innenfor 6 timer, gjenfinnes % av den administrerte cefotaksimdosen som uomdannet cefotaksim og 20 % som O-desacetylcefotaksim. Etter administrasjon av radioaktivt merket cefotaksim kan mer enn 80 % gjenfinnes i urinen; % av denne fraksjon er uomdannet cefotaksim og resten består av metabolitter. Cefotaksims totale clearance er ml/min og den renale clearance er ml/min. Eliminasjonshalveringstidene for cefotaksim og O-desacetylcefotaksim i serum er normalt henholdsvis ca minutter og 90 minutter. I eldre er cefotaksims serumhalveringstid min. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 3-10 ml/min) kan serumhalveringstiden for cefotaksim være økt til 2,5-3,6 timer. Det er ingen akkumulering etter administrasjon av 1 g intravenøst eller 500 mg intramuskulært i 10 til 14 dager. Hos nyfødte er de farmakokinetiske egenskapene påvirket av svangerskapets lengde og kronologisk alder. Hos for tidlig fødte og hos nyfødte med lav fødselsvekt er cefotaksims serumhalveringstid forlenget. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering, gentoksisitet, eller reproduksjonstoksisitet. Cefotaksim passerer placenta. Etter intravenøs administrasjon av 1 g cefotaksim under fødselen ble det målt verdier på 14 µg/ml i navlestrengen i de første 90 minuttene. Denne falt til 2,5 µg/ml 2 timer etter administrasjon. I fostervannet ble den høyeste konsentrasjonen på 6,9 µg/ml målt etter 3 til 4 timer. Dette er høyere enn MIC-verdien for de fleste Gram-negative bakterier. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Ingen. 6.2 Uforlikeligheter Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt Cefotaxime Mylan må ikke oppløses i oppløsningsvæsker som har ph over 7,5 f.eks. natriumbikarbonat. 11

12 6.3 Holdbarhet 2 år Rekonstituert oppløsning: Skal brukes umiddelbart. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser vedrørende temperatur. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. For oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering av legemidlet, se pkt Emballasje (type og innhold) 1 g: hetteglass med klart glass (type I hetteglass, 10 ml) med gummipropp og gul «flip-off» aluminiumsforsegling. 2 g: hetteglass med klart glass (type I hetteglass, 10 ml) med gummipropp og fiolett «flip-off» aluminiumsforsegling. Pakningsstørrelser: 1 g: 10 hetteglass 2 g: 10 hetteglass Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Forlikelighet Cefotaxime Mylan er forlikelig med: Natriumklorid infusjonsvæske, oppløsning 9 mg/ml (0,9 %), glukose infusjonsvæske, oppløsning 100 mg/ml (10 %), Ringerlaktat, lidokain injeksjonsvæske, oppløsning 10 mg/ml (1 %). - Aseptisk metode skal brukes for rekonstituering av oppløsningen. - Den rekonstituerte oppløsning skal administreres umiddelbart. - Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Intravenøs infusjon: Til kortvarig intravenøs infusjon oppløses 1 g eller 2 g Cefotaxime Mylan i ml vann til injeksjonsvæsker eller andre kompatible oppløsninger. Til langvarig intravenøs infusjon oppløses 2 g Cefotaxime Mylan i 100 ml egnet oppløsning som natriumklorid infusjonsvæske, oppløsning 9 mg/ml (0,9 %) eller isoton glukoseoppløsning. Ved å bruke hetteglasset sammen med en infusjonskobling eller steril overføringsenhet for å lage en infusjonsløsning, fjern sikkerhetshetten og koble den direkte til infusjonsposen. Nålen i enheten vil automatisk penetrere gummiproppen på hetteglasset. Ved å trykke på infusjonsposen vil oppløsningsvæsken overføres inn i hetteglasset. Rekonstituer ved å riste på hetteglasset og til slutt overføre oppløsningen tilbake til infusjonsposen klar til bruk. Intravenøs injeksjon: Cefotaxime Mylan 1 g/2 g oppløses i 4 ml/10 ml vann til injeksjonsvæsker. Intramuskulær injeksjon: 12

13 Cefotaxime Mylan 1 g/2 g oppløses i 4 ml/10 ml vann til injeksjonsvæsker. For å unngå smerter forårsaket av injeksjonen, kan Cefotaxime Mylan 1 g oppløses i 4 ml lidokainhydroklorid injeksjonsvæske, oppløsning 10 mg/ml (1 %) (se pkt. 4.2) Etter rekonstituering skal løsningen være klar og lys gul til brungul. Bruk ikke oppløsninger med synlige partikler. Kun til engangsbruk. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Mylan Hospital AS Sørkedalsveien 10B NO-0369 Oslo 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 1 g: g: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE / OPPDATERINGSDATO