Brannsikkerhetsstrategi Bymyra Skole

Transkript

1 Brannsikkerhetsstrategi Bymyra Skole Tromsø 25.juni 2008 Revisjon: A

2 A Revidert rømning fra 10.klasse TJO OMP TJO Brannsikkerhetsstrategi TJO OMP TJO Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS for den oppdragsgiver og i anledning det oppdrag som fremgår nedenfor. Innholdet i dokumentet er Norconsult AS eiendom og skal behandles konfidensielt. Dokumentet skal bare benyttes for det formål som oppdraget gjelder, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Malthus AS Sak Bymyra Skole Tromsø Dato Utarbeidet av Terje Johnsen Fagkontrollert av Ole Martin Paulsen Godkjent av Terje Johnsen Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon Brannsikkerhetsstrategi_By myra A Side 2 av 13

3 PROSJEKT: Side: 3 av 13 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING GENERELT OM PROSJEKTET GRUNNLAG BYGNING PROSJEKTERINGSDOKUMENTASJON FORHOLD SOM MAN MÅ IVARETA I BRUKSFASEN BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING AV BYGNING OG INSTALLASJONER BRANNTEKNISK FRAVIKSVURDERING FRAVIK VURDERING AV FRAVIK OPPSUMMERING/KONKLUSJON REFERANSER Side 3 av 13

4 PROSJEKT: Side: 4 av Innledning 1.1. Generelt om prosjektet Norconsult AS har bistått med brannteknisk rådgivning i forbindelse med oppføring av et midlertidig bygg ved Bymyra Skole i Tromsø. Oppdragsgiver er Malthus AS. Oppdraget består i å etablere en overordnet brannsikkerhetsstrategi med tilhørende branntekniske tegninger. Hensikten med denne rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Prosjekteringen begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå. Ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene ligger på øvrige prosjekterende og/eller utførende. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende bruker Norconsult AS RIF``s veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet fra Grunnlag Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokument Datert(e) Revisjon Utarbeidet av Bymyra Skole, Etasjeplaner B SystemBygg Kirkenes AS 1.3. Bygning Bygget oppføres som en frittliggende skolebygning i to etasjer, med grunnareal ca m 2. Samlet areal er ca m 2. Avstand til nærmeste bygning er oppgitt til å være mer enn 8 meter. Brannbelastning: Dimensjonerende brannbelastning er vurdert på bakgrunn av verdier fra NS I henhold til denne ligger 80% av klasserom i skoler på 347 MJ/m 2 og for kontorer på 511 MJ/m 2 gulvareal. Ettersom denne skolen inneholder en del kontorplasser velges det å legge brannbelastning på 450 MJ/m 2 til grunn i prosjekteringen. Dette er et konservativ anslag for hele bygget sett under et. Ved omregning til MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal så blir tallene, som regel 1/3-1/5 av de tall som er oppgitt for m 2 gulvflate. I tillegg må man medregne bidrag fra bygningens konstruksjoner i den totale brannbelastningen. Med brannbelastning fra konstruksjoner kan det antas at den spesifikke brannbelastningen for denne bygningen vil ligge i intervallet MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal. Risikoklasse og brannklasse: Antall etasjer, samt bygningens bruk avgjør risikoklasse og brannklasse. Skoler faller inn under risikoklasse 3. Kontorer/lærerrom vurderes som risikoklasse 2 med tanke på rømning. Med to tellende etasjer settes bygningens brannklasse i henhold til preaksepterte anbefalinger til brannklasse 1. Side 4 av 13

5 PROSJEKT: Side: 5 av 13 Særskilt brannobjekt: På bakgrunn av krav angitt i 13 i Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn vil bygningen bli registrert som et særskilt brannobjekt av Tromsø kommune. Dette krever at de organisatoriske og tekniske brannverntiltak må være satt i system, og det stilles krav til en brannteknisk dokumentasjon som skal være utarbeidet før bygget tas i bruk. Se kap.1.5 vedrørende krav til innhold i branndokumentasjonen Prosjekteringsdokumentasjon Dokumentasjonen er bygget opp for å tilfredsstille krav til brannteknisk dokumentasjon på nivå A i henhold til NBI byggdetaljblad Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av bygningen tilfredsstiller funksjonskravene i TEK 4. Teknisk forskrift av 1997 (TEK 1 ) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger i stor grad anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK 2 ), men det forekommer noen mindre fravik fra veiledningens anbefalinger. De branntekniske hovedpremissene er angitt i kapittel 2. Fravik fra veiledningens anbefalinger er presentert, vurdert og valgte løsninger er dokumentert i kapittel 3 i denne rapporten Forhold som man må ivareta i bruksfasen Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det føres tilstrekkelig ettersyn, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres rutiner for internkontroll og avtaler for årlig kontroll/service på de branntekniske tiltakene i bygget. Dette gjelder både passive og aktive brannsikringstiltak. I henhold til Forebyggendeforskriften 2-1 har eier hovedansvar for å dokumentere at byggverket er forskriftsmessig bygget og utstyrt. Den branntekniske dokumentasjonen for driftsfasen skal minimum inneholde følgende: tegninger som viser branntekniske installasjoner, spesielt med tanke på klassifisering av bygningsdeler og rømningsveier. oversikt over tekniske brannverntiltak med dokumentasjon for regelmessig utført internkontroll oversikt over ansvarsfordeling ved brannsikkerhetsarbeid og ved brann oversikt over antall og typer brannøvelser oversikt over vedlikeholdsavtaler av branntekniske anlegg med dokumentasjon for årlig utført kontroll/service. Før bygningen tas i bruk, må det gjennomføres funksjonstester av brannalarmanlegg og ledesystem for å verifisere at disse fungerer som forutsatt. Brukerne må gjøres kjent med branninstrukser, rømningsveier og bruk av brannsikkerhetsutstyr. Representanter for brannvesenet må få tilbud om befaring av bygningen (kjentmannsrunde). Det skal henges opp rømningsplaner på strategiske steder i bygget. Videre skal det henges opp orienterningsplan for brannvesenet og oversikt over brannalarmanlegget ved brannvesenets hovedatkomst. Side 5 av 13

6 PROSJEKT: Side: 6 av Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner I påfølgende tabell gis det en kort oppsummering av de valgte branntekniske løsningene med tilhørende kommentarer hvor det er behov. i TEK Forhold Løsning Kommentar/merknad 7-21 Dokumentasjon sform Blandingsløsning med utgangspunkt i preaksepterte løsninger Det velges løsninger i henhold til veiledning til Teknisk forskrift 1997 (VTEK 2 ) så langt dette er praktisk mulig. Det forekommer fravik vedrørende utførelse av et trapperom, rømningsforhold fra to klasserom i plan 2, samt branncelleinndeling i bygget. Fravikene presenteres grundigere og vurderes/dokumenteres i kapittel 3 i denne rapporten Risikoklasse 3/2 Risikoklasse 2 for kontorer og rom for personale Brannklasse Bærende R30 [B 30] hovedsystem Sekundere, R30 [B 30] bærende bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp Ikke krav Utvendig trapp Ikke krav Tak R30 [B 30] 7-24 pkt pkt 3 konstruksjon Sikkerhet ved eksplosjon Overflate / Kledning Innvendig Overflate / Kledning Innvendig i rømningsvei Golvbelegg i rømningsvei Overflate / Kledning i sjakter og hulrom Fasade Rør og kanalisolasjon - RIBR er ikke opplyst om at det her skal foreligge noen områder med eksplosjonsrisiko. Dersom det skulle være slike områder må RIBR kontaktes. D-s2,d0 [In2] Overflater i klasserom, grupperom, lærerrom, etc. K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] D fl -s1 [G] B-s1,d0 [In1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] Gjelder overflater i korridorer og trapperom Gjelder overflater i korridorer og trapperom B-s3,d0 [Ut2] Klasse PI i rømningsvei Klasse PII forøvrig Tak B ROOF (t2) [Ta] Isolasjonsmtrl A2-s1,d0 [ubrennbar] Gjelder for alle isolasjonsmaterialer. Dersom brennbar isolasjon ønskes i enkelte bygningsdeler skal dette vurderes og avklares med Norconsult AS på forhånd. Branncelleinndeling Brannmotstand på dører EI 30 [B 30] EI 2 30-S a [B 30] EI 2 30-CS a [B 30 S] E 2 30-CS a [F 30 S] Korridor, trapperom og tekniske rom utføres som egne brannceller. Tavleskap plassert i korridor/trapperom bygges inn i egne rom med branncellebegrensende egenskaper. Branncelleinndeling er angitt på byggets brannplan. Dører mellom branncelle og korridor Dør mellom sekretær og trapperom, samt dør til teknisk rom. Dører mellom korridor og trapperom Brannmotstand for dører er angitt på byggets brannplan. Side 6 av 13

7 PROSJEKT: Side: 7 av 13 i TEK 7-24 pkt Forhold Løsning Kommentar/merknad Trapperom, type Tr2 Toaletter og bøttekott for oppbevaring av vasketralle inngår i samme branncelle som trapperom. Forutsetning for at bøttekott ikke utføres som egen branncelle er at det kun skal oppbevares tralle med utstyr til daglig renhold av lokalene. Brannfarlige kjemikalier, pussefiller, etc. forutsettes oppbevart i vaktmesterens lager dersom det er behov for slikt utstyr. Branncelle over - Ikke aktuelt flere plan Brannseksjoner, størrelse Ventilasjonsanlegg Gjennomføring i brannskiller Elektriske installasjoner Kabler Vann- avløpsrør og lignende Tilrettelegging for slokking av brann Antall, plassering Håndslukkeapparat Merking av slokkeutstyr 7-26 Avstand mellom byggverk 7-27 Automatisk Tiltak brannalarmanlegg Det er ikke krav til seksjonering på grunnlag av bygningens areal. Ventilasjonsaggregatet plasseres i teknisk rom. Teknisk rom utføres som egen branncelle EI 30 [B 30]. Aggregatene utføres i ubrennbare materialer [A2- s1,d0]. Må utføres slik at man opprettholder samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen. Dimensjoneres i henhold til aktuelle regelverk. Maks 50 MJ/lm rømningsvei Samme krav som for gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen. Brannslanger og slokkere (minst 6 kg pulver eller tilsvarende). Skal dekke alle arealer. Hvis ventilasjonsanlegget har kvelds-/nattesenking, må dette forrigles mot alarmanlegget slik at anlegget girer opp til normal dagdrift ved utløst brannalarm for å hindre røyk- og brannspredning via kanalnettet. Filter, lydfeller og små detaljer som tettingstape, etc trenger ikke å være ubrennbare. Alle gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdeler må branntettes med sertifiserte løsninger. Ventilasjonskanaler som går gjennom brannklassifiserte skiller må i tillegg brannisoleres. Ventilasjonskanaler som føres mellom ulike klasserom hvor vegg ikke er branncellebegrensende branntettes til brannmotstand B 30 ettersom vegg vil tilfredsstille denne brannmotstanden. Isolasjon av kanalene kan utgå mellom klasserommene. Strømforsyning fra tavlerom til, brannalarmanlegg, nødlys, etc. må funksjonssikres for minimum 30 min drift ved brann. Batteri-backup på nødlys anses tilfredsstillende. Hovedføringer kan således normalt sett ikke føres gjennom rømningsvei med mindre de beskyttes. Beskyttelse kan være at kablene ligger bak en brannklassifisert himling (EI 30). Gjennomføringer må tettes/utføres i samsvar med sertifiserte løsninger. Ved bruk av plastrør må det etableres system for tetting av røret i tillegg til branntetting rundt gjennomføringen. Det skal være slukkeutstyr slik at hele bygningen har tilfredsstillende dekning. Brannrådgiver kan være behjelpelig med utplassering av slokkeutstyr. Det må monteres minimum en brannslange på hvert plan slik at alle deler av bygget nås med maksimalt 30 meter slangeutlegg. 6 kg Pulver eller CO 2 Anbefales installert som supplement i teknisk rom og ved eventuelle tekjøkken eller lignende. Merkes med etterlysende Plogskilt kan også ses i lengderetning. plogskilt med piktogram. Bygningen er mer enn 8 m fra nærliggende bygninger. Kategori 2 Utført i henhold til HO-2/98 [8] og FGs regelverk [9]. Brannalarmsentral må plasseres i hovedangrepsveien. Orienteringsplan må utarbeides og henges opp ved sentral. Røykvarslere - Ikke krav da det er røykdetektorbasert brannalarmanlegg. Side 7 av 13

8 PROSJEKT: Side: 8 av 13 i TEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ledesystem Behov for assistert rømn - Antall utganger - Avstand til utgang - Slagretning og åpningsmek., plassering av dør til rømning - Dim/bredde på dører til og i rømningsvei - Vindu som rømningsvei Rømningsvei Avstand i rømningsvei - Antall rømningsveier Ledesystem basert på markeringsskilt over utgang, nødlys i korridorer og skilt som viser rømningsretning inne i bygget. Organisatoriske tiltak Minst én utgang per 300 personer. I brannceller beregnet for minst 150 personer må det imidlertid uansett være minst to utganger. Til utgang fra branncelle, maks 30 m. Dører benyttet til rømning skal slå i rømningsretningen. Minst 120 cm fri bredde Alle vinduer er utført med mål og åpningsmuligheter som rømningsvindu Korridor i begge plan med utgang til trapperom/direkte til det fri i begge ender. Maks 30 meter hvor det er trapp i begge ender av korridor Maks 15 meter hvor det er trapp/utgang i kun en ende av korridoren Via utgang fra branncellene må det være adkomst direkte til sikker sted eller til rømningsvei med adkomst til minst to uavhengige trapperom. Prosjekteres iht NS-EN 1838 [10] og skal være sikret funksjon/drift i minst 30 min ved brann. Ved bruk av etterlysende skilt som rømningsmarkering må det sørges for tilstrekkelig lys for oppladning av skiltene i henhold til produsentenes retningslinjer. Det kan være behov for assistert rømning. Plan 2 er ikke tilrettelagt for rømning vha rullestol. Bruker av bygget plikter å innføre organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerheten til personer som behøver assistanse ved rømning. Bygget er beregnet for ca. 260 personer i plan 1 og 170 personer i plan 2. Fra plan 2 er rømning via trapperom i hver ende av korridor. Trapperommene har utgang direkte til det fri i plan 1. Antall utganger tilfredsstiller VTEK Lengste avstand til utgang fra branncelle er ca. 18 meter. Rom for mindre enn 10 personer kan allikevel ha dør som slår mot rømningsretningen. Dører i grupperom, kontorer og mindre møterom kan derfor slå imot rømningsretning. Dører som benyttet til rømning kan være låst dersom den åpner automatisk på alarm og det i tillegg er tydelig merket knapp for manuell åpning. Tilsvarer dører med modulmål minimum 13 M Vinduer i plan 1 ligger med avstand mindre enn 1,5 meter til terreng. Disse er dermed tilfredsstillende som alternativ rømningsvei fra klasserom i plan 1. Kontorer, lærerrom, etc. defineres som risikoklasse 2 med tanke på rømning. Rømning via vindu aksepteres her dersom avstand til terreng er mindre enn 5 meter. I plan 1 er rømning via korridorer som leder til det fri enten via trapperom eller direkte ut på terreng. Alle vindu i plan 1 har mindre avstand enn 1,5 meter til terreng og er utført som rømningsvindu. Avstander ivaretas i bygget. Fravikes fra to klasserom for 10.klasse i plan 2. Her er det utgang til korridor med trapp i en ende. Alternativ rømningsvei etableres ved dør i enden av korridor som leder til utvendig repo. Fra repoet kan det rømmes ned en fastmontert stige med ryggbøyle. Avstand til terreng er ca. 5 meter fra repo. Tilkomst fra repo til stige må utføres slik at det blir enkelt og sikkert å ta seg fra repoet til stigen. Dette fraviket vurderes særskilt i kapittel 3 i denne rapporten. - Trapper Trapperom Tr2 Rom for administrasjonen ( ) ligger har ikke korridor mot trapperom. Trapperom 220 fraviker derfor beskrivelsen av Tr2 trapperom. Dette vurderes i kapittel 3. Side 8 av 13

9 PROSJEKT: Side: 9 av 13 i TEK 7-28 Forhold Løsning Kommentar/merknad Beskrivelse av brannvesenets atkomst og innsatsmulighet Dør Tiltak ved assistert rømn/ redn vha brannv Tilgjengelighet til sentrale installasjoner (avstenging av el, vann, etc.) Tilgang til slokkevann utendørs Retningslinjer iht. TBV: Det skal være tilrettelagt for brannvesenets kjøretøyer. Det Kjørebredde, minst 3,5 meter skal være minimum atkomst og oppstillingsplass ved Biloppstillingsplass 5,7 meter bygningens hovedatkomst. stigebil/lift (bredde) Stigning, maks 1:8(12,5 %) Fri kjørehøyde, 4 meter minst Svingradius 13 meter (ytterkant vei) Akseltrykk 7.5 tonn Boggitrykk 16.7 tonn Punktbelastning 16.7 tonn støtteben (60x60 cm) Inngangsdør må lett kunne åpnes av brannvesenet. - Det er ikke forutsatt slik assistanse i prosjekteringen. Merkes tydelig i bygget. Minst 50 l/s per uttak og minst to uttak. Skal kunne brukes uavhengig av årstid. Brannkum/hydrant skal være plassert maks 50 meter fra oppstillingsplass og oppstillingsplassene slik at alle bygningens fasader kan dekkes med maks 50 m slangeutlegg. Dersom avstanden fra fasaden til vannuttaket er mindre enn 25 meter bør vannuttaket beskyttes mot strålevarme. Side 9 av 13

10 PROSJEKT: Side: 10 av Brannteknisk fraviksvurdering Det er lagt opp til noen mindre fravik fra VTEK for dette bygget. Fravikene vil i dette avsnittet presenteres, begrunnes og valgt utførelse vil bli dokumentert tilfredsstillende i henhold til funksjonskrav i TEK Fravik Følgende forhold fraviker de preaksepterte branntekniske løsningene angitt i VTEK: Branncelleinndeling: Det etableres branncelleskille mellom klasserom og korridor/trapperom. På grunn av føring av ventilasjonskanaler mellom klasserommene under himling ønsker man ikke branncelleskille mellom de ulike klasserommene. Delevegger mellom de ulike klasserommene utføres med strenge lydkrav, og vil med stor sannsynlighet også inneha tilstrekkelig brannmotstand som branncelleskille. Veiledningen anbefaler å utføre undervisningsrom med tilhørende birom som egne brannceller. Trapperom 220 Trapperom skal i henhold til VTEK være av typen Tr2, dvs. at det skal være mellomliggende rom (korridor, sluse, etc.) mellom de luke branncellene og trapperommet. I plan 2 er administrasjonen (rom ) plassert med direkte atkomst til trapperommet uten egen korridor. Dette medfører at trapperommet ikke er utført som Tr2 trapperom. Rømningsvei fra to klasserom for 10.klasse i plan 2 (rom 215 og 237) Disse klasserommene har utgang til korridor (227) hvor det er trapperom i en ende av korridoren og rømning via fastmontert stige i den andre enden av korridoren Vurdering av fravik I dette avsnittet vil de overnevnte fravikene vurderes i forhold til valgt løsning. Branncelleinndeling: VTEK legger opp til at hvert undervisningsrom med tilhørende birom (grupperom, eller tilsvarende) skal være egne brannceller. Teknisk forskrift 1997 angir at bygninger skal inndeles i brannceller på en hensiktsmessig måte. De skal deles inn slik at områder med ulik risiko for personers liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skilles i brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig løsning. Anbefalingen i VTEK er generelle og skal passe for alle skoler uansett alderstrinn og størrelse. Tanken med å dele hvert enkelt klasserom som egen branncelle er å begrense brann til mindre områder. I tillegg er tanken at dersom det er røyk i korridor/rømningsvei skal man kunne gå tilbake til klasserommet og vente på hjelp der. Skoler med elever i lavere årsklasser vil bruke lenger tid på evakuering enn hva som er tilfelle for ungdomsskoler og videregående skoler. Moderne ungdomsskoler og videregående skoler har gått bort fra denne tanken og skolene deles ofte inn i større avdelinger med åpne løsninger hvor uklassifiserte glassvegger benyttes mellom klasserom og korridor/fellesareal og med uklassifiserte skiller mellom klasserommene. Side 10 av 13

11 PROSJEKT: Side: 11 av 13 Ettersom dette bygget er beregnet for ungdomsskoleelever i alderen år vil man kunne forvente at evakueringstiden er kortere enn fra for eksempel barneskoler. Behovet for brannskille mellom hvert enkelt klasserom er derfor ikke like stort for denne årsklassen. Rømningsveier (korridorer og trapperom) er utført som egne brannceller slik at disse sannsynligvis vil være tilgjengelig ved brann i ett av klasserommene. Bygget får installert automatisk brannalarmanlegg i kategori 2, dvs. fulldekkende alarmanlegg. VTEK angir kategori 1 for skoler, dvs. deteksjon i rømningsveier og fellesarealer. Bruk av brannalarmanlegg i kategori 2 er en vesentlig forbedring i forhold til veiledningen og vil med stor sannsynlighet bidra til at evakueringstiden kortes ned. De ulike klasserommene medfører ikke ulike risiko for personers liv og helse eller ulik fare for at brann oppstår. Alder på elevene, kombinert med korte rømningsveier og heldekkende brannalarmanlegg vil medføre at personsikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt selv om bygget utføres uten branncelleinndeling mellom klasserommene. Trapperom 220: Det er ikke mellomliggende rom mellom trapperom 220 og rom for administrasjonen ( ). I disse rommene sitter rektor, rådgivere og sekretærer som skal betjene skolens elever og lærere. På grunn av ønske om lett tilgjengelighet for elevene er det praktisk svært gunstig at disse funksjonene plasseres sentralt i tilknytning til trapperommet. Rommene inneholder virksomhet som har svært liten sannsynlighet for at brann skal oppstå. Videre er få personer som skal rømme fra dette området ved brann slik at dør til trapperom ikke vil bli stående lenge i åpen stilling. Dersom røyk skulle trenge inn i trapperommet som følge av denne løsningen har alle elevene og lærerne ved skolen mulighet til å rømme uavhengig av trapperom 220. Personsikkerheten vil derfor være tilfredsstillende ivaretatt ved den beskrevne løsning. Rømningsvei fra to klasserom for 10.klasse i plan 2 (rom 215 og 237): Disse to klasserommene er beregnet for 10.klassetrinn. Det vil si ungdommer i alderen år. Rommene har utgang til korridor 227 som leder videre til trapperom 226. Alternativ rømningsvei fra korridor 227 etableres ved dør i fasaden som leder ut til et utvendig repo. Rømning fra repo etableres ved en fastmontert stige med ryggbøyle. Det må etableres en sikker og brukervennlig tilkomst mellom repoet og rømningsstigen. På bakgrunn av elevenes alder og fysiske forutsetninger vurderes løsning med fastmontert stige som akseptabel som alternativ utgang fra korridor 227. Evakueringstiden via en slik stige vil sannsynligvis være en del lenger enn ved rømning i trapp, men den utvendige rømningsveien er helt uavhengig av trapperommet slik at en hendelse som medfører røyk i trapperommet ikke vil redusere brukbarheten for den utvendige rømningsveien i en tidlig fase av et brannforløp. Alle rom på skolen har i tillegg vindu utført som rømningsvindu. Det er i underkant av 5 meter fra vindu i plan 2 til planert terreng. For bygg i risikoklasse 2 er dette tilfredsstillende som alternativ rømningsvei. Det er vår oppfatning at ungdommer i års alderen har minst like gode forutsetninger som voksne for å benytte vindu som rømningsvei ved denne høyden. Som en siste utvei dersom alle andre utganger er blokkert vil derfor vindu kunne fungere som nødutgang for disse elevene. Bygget får installert heldekkende automatisk brannalarmanlegg. Dette vil med stor sannsynlighet bidra til å redusere evakueringstiden betraktelig. Sannsynligheten for at ingen av de to alternative Side 11 av 13

12 PROSJEKT: Side: 12 av 13 rømningsveiene skal være tilgjengelig vurderes som meget liten. Av den grunn vurderes de valgte løsningene som tilfredsstillende i forhold til funksjonskravene i Teknisk forskrift Oppsummering/Konklusjon Bymyra Skole utføres med tre løsninger som fraviker veiledning til Teknisk forskrift 1997 (VTEK). Som kompenserende tiltak er det besluttet å montere heldekkende brannalarmanlegg. Dette er en skjerpelse i forhold til VTEK som angir at denne type bygg skal ha brannalarmanlegg med deteksjon i rømningsveier og fellesarealer. Som en del av vurderingen er det tatt hensyn til at skolen skal benyttes av elever i alderen år. Disse vil være langt mer behjelpelig i en evakueringssituasjon enn for eksempel elever i de nederste klassetrinnene som i større grad er avhengig av veiledning og hjelp for å komme seg ut. Det er vurdert at vindu i plan 2 vil kunne være en alternativ nødutgang fra rom 215 og 237 ettersom disse rommene skal benyttes av åringer. På bakgrunn av kompenserende tiltak med heldekkende brannalarmanlegg, utførelse av korridorer og trapperom som egne brannceller, samt alder på elevene ved skolen vurderes de vagte løsninger som tilfredsstillende i henhold til Teknisk forskrift Side 12 av 13

13 PROSJEKT: Side: 13 av Referanser 1. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2. VTEK, Veiledning til TEK 1997, 4. Utgave mars 2007, Statens Bygningstekniske Etat, Norge. 3. RIF, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005, RIF Organisasjonen for rådgivere. 4. NS , Prosjektering av konstruksjoner, Dimensjonerende laster, Del 2: Påvirkning ved brann. 5. Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 6. NBI Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Sending Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26.juni 2002 tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 8. HO-2/98 Brannalarm, temaveiledning, Statens bygningstekniske etat, FGs regelverk for brannalarmanlegg 10. NS-EN 1838, Anvendt belysning - Nødbelysning. Side 13 av 13