Sammenligning av balansert, hybrid og naturlig ventilasjon

Transkript

1 INNSIKT Sammenligning av balansert, hybrid og naturlig ventilasjon Kan naturlig ventilasjon gi like god opplevd luftkvalitet og termisk komfort som moderne balansert ventilasjon? Eller er hybrid ventilasjon en bedre løsning, der det beste fra balansert og naturlig ventilasjon benyttes? I denne artikkelen er det forsøkt å gi noen foreløpige svar på dette. Det er også sett på konsekvenser for effektbehov og årlig energibruk. Tekst: TOR HELGE DOKKA, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk NATURLIGVIS er et forskingsprosjekt ledet av Skanska, finansiert av forskingsrådet og 13 andre industripartnere. Målet i Naturligvis er å utvikle løsninger for klimatisering av kontorbygg med passive tiltak, men også å finne optimale kombinasjoner av passive og aktive løsninger. Med optimale tenkes det her på kostnader, robusthet, inneklima og energibruk. I artikkel 1 (Norsk VVS 5/2016 a ) av denne artikkelserien ble det foreslått en alternativ inneklimastyring tilpasset særlig naturlig og hybrid ventilerte bygg, hovedsakelig basert på forskning gjort ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) f,g. I denne artikkelen er det vist hvordan en slik alternativ inneklimastyring kan brukes i et naturlig ventilert bygg. Det er også gjort en analyse og sammenligning av det naturlige ventilasjonskonseptet med et moderne behovsstyrt balansert ventilasjonssystem og et hybrid ventilasjonskonsept. CASE For å analysere de ulike ventilasjonsløsningene er det sett på en typisk kontoretasje på 1000 m 2 (20 x 50 m). Det er toppetasjen med et godt isolert yttertak. Brutto takhøyde er 3,5 meter. For tilfellene med hybrid og naturlig ventilasjon er det en delvis eksponert betonghimling, der 50 % av himlingen er dekket av akustiske plater eller elementer. Netto takhøyde er 3,2 meter. Sammen med et termisk tungt gulv (slipt betong) kan disse to tilfellene beskrives som termisk tunge (meget god varmelagringsevne). For tilfellet med balansert ventilasjon er det nedsenket akustisk himling, og netto takhøyde er 2,8 meter. Tilfellet med balansert ventilasjon kan beskrives som mellomtungt (god varmelagringsevne). Ca. 40 % av fasaden er vinduer, som er ganske normalt for kontorbygg. Bygningskroppen holder typisk passivhusnivå, se tabell 1 for detaljer. Bygget har utvendig automatisk styrt solavskjerming på alle fasader. Belysningssystemet er meget energieffektiv basert på LED-teknologi og avansert styring. Det er regnet med 67 arbeidsplasser/arbeidsstasjoner for hele etasjen (15 m 2 BRA per person). Det er antatt 75 % tilstedeværelse slik at det i arbeidstiden (8-17) er 50 personer i etasjen 1). Hver person er antatt å avgi 80 Watt følbar varme. Det er videre antatt at hver person har PC og datautstyr som utgjør 75 Watt i driftstiden (mellom 08 og 17). I tillegg er det antatt en effekt på konstant 500 Watt fra annet utstyr i etasjen (AV-utstyr, minikjøkken o.l.). Resulterende varmeavgivelse og (og energibruk) er gitt i tabell 1. Etasjen har en enkel planløsning med en sentral kjerne (5 x 35 meter) med garderober, toalettsoner, trappekjerner, heiser, sjakter o.l. Resten av etasjen er teamkontorer/ åpent landskap. I tilfellet med naturlig ventilasjon (Natvent) blir luft tilført gjennom automatiske vindusåpninger i fasaden, som illustrert på figur 1.a. I tilfellet med hybrid ventilasjon (Hybvent) blir luft tilført etter fortrengningsprinsippet med lavtsittende veggdon i kjerneveggene som illustrert i figur 1.b (også kalt Kjørbo-konseptet etter Powerhouse Kjørbo). I sommerhalvåret og delvis i overgangssesongene blir dette supplert med naturlig ventilasjon gjennom automatiske vindusåpninger. I tilfellet med balansert ventilasjon (Balvent) blir luft tilført etter omrøringsprinsippet via tallerkenventiler plassert sentralt i kontorlandskapet, som illustrert på figur 1.c. For alle tre tilfellene er luftmengdene behovsstyrt etter romtemperatur og -nivå, for Hybvent og Natvent styres luftmengdene også etter andre parametere. Det er valgt å bruke Oslo-klima i analysene. Dette er representativt for en stor 38 Norsk VVS 08/ NVVS8_innsikt_5159.indd :26:49

2 Figur 1.a: Skjematisk plantegning av etasje, med naturlig ventilasjon gjennom automatiske vindusåpninger. Figur 1.b: Skjematisk plantegning av etasje, med hybrid ventilasjon via fortrengningsventilasjon fra kjernevegger, supplert med automatiske vindusluker. Figur 1.c: Skjematisk plantegning av etasje med balansert ventilasjon med luft tilført gjennom tallerkenventiler. Notehenvisninger 1) Inkluderer da besøkende til etasjen. 2) En faktor med verdi mellom 0 og 1 som beskriver reduksjon av solintensitet gjennom atmosfæren. 3) Beregnet ihht. NS3031:2014 e. 4) Dette tilsvarer 0,35 l/sm 2 (1,25 m 3 /hm 2 ). andel av bygninger i Norge. Hvis ikke annet er angitt er simuleringene gjort med SIMIEN 6.0 d. Det er valgt å se på fem situasjoner over sesongen: Dimensjonerende vinterforhold Typisk vintersituasjon, representativ for de fire vintermånedene (november, desember, januar, februar). Typisk vår- og høstsituasjon for månedene mars, april, september og oktober. Typisk sommersituasjon for månedene mai, juni, juli og august. Dimensjonerende sommerforhold Klimadata for de 5 situasjonene er gitt i tabell 2. 08/2016 Norsk VVS 39 16NVVS8_innsikt_5159.indd :26:50

3 INNSIKT Inndata U-verdi yttervegg Verdi 0,16 W/m 2 K U-verdi tak 0,09 W/m 2 K U-verdi vinduer 0,75 W/m 2 K Total g-verdi vinduer & solavskjerming 0,06-0,51 Lekkasjetall 0,45 oms/t Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/m 2 K Normalisert varmekapasitet; Natvent&Hybvent: Balvent: Virkningsgrad varmegjenvinner (Balvent&Hybvent) Spesifikk vifteffekt Balvent Spesifikk vifteffekt Hybvent 91 Wh/m 2 K 70 Wh/m 2 K 85 % 1,5 kw/(m 3 /s) 0,6 kw/(m 3 /s) Snitt varmetilskudd/energibruk belysning 3 W/m 2 Snitt varmetilskudd/energibruk utstyr 5 W/m 2 Snitt varmetilskudd personer 4 W/m 2 Normal arbeidstid/driftstid 8 17 Installert lokal oppvarmingseffekt 20 W/m 2 Installert effekt varmebatteri (kun Balvent) 15 W/m 2 Installert effekt kjølebatteri (kun Balvent) 15 W/m 2 Settpunkttemperatur vinter (konstant hele døgnet) 20,5 C Tabell 1: Inndata brukt i simuleringer Transmissivitet Atmosfære Midlere utetemperatur Temperatur-Amplitude Absolutt fuktighet Dimensjonerende vinter 0,89-20 C 2,5 K 0,7 g/kg Typisk vintersituasjon 0,75-5 C 3 K 2,0 g/kg Typisk vår/høst situasjon 0,60 6 C 4 K 4,5 g/kg Typisk sommersituasjon 0,50 16 C 5 K 9,0 g/kg Dimensjonerende sommer 0,74 20,7 C 6 K 10,0 g/kg Tabell 2: Klimadata for de fem situasjonene. 40 Norsk VVS 08/ NVVS8_innsikt_5159.indd :26:50

4 Figur 2: Operativ temperatur, -nivå, relativ fuktighet og oppvarmingseffekt ved dimensjonerende vinterforhold for de tre ulike ventilasjonskonseptene. For balansert ventilasjon er oppvarmingseffekten summen av effektbehovet til sentralt varmebatteri og lokal varme (eks. radiatorer). DIMENSJONERENDE VINTER For Navent brukes den alternative inneklimastyringen foreslått i artikkel 1 a, hvor man ved - 20 C (DUTv for Oslo) reduserer luftmengden ned til ca. 4 l/s per person (14,4 m 3 /h). Men snitt 50 personer i etasjen samtidig (8-17) tilsvarer dette 720 m 3 /h, i tillegg til dette kommer 100 m 3 /h infiltrasjon 3). Utenfor drift er det antatt at det ikke tilføres luft Notehenvisninger 5) Siden kald luft (-20 C) tilføres lokalet med lav impuls(lav hastighet) vil vi få såkalt gravitasjonsdominert strømning, som også vil føre til at vi får en såkalt aktiv fortrengingseffekt. Det er derfor i CO2 beregningen konservativt regnet med en ventilasjonseffektivitet på 1,2. 6) Siden det brukes fortrengningsventilasjon er det her regnet konservativt med en ventilasjonseffektivitet i oppholdssonen på 1,2 (brukes i beregningen av CO2-nivået). utover infiltrasjon, men det «morgenluftes» 2 timer (6-8) før folk kommer på jobben for å lufte ut emisjoner fra materialer. For Hybvent er det regnet med at det tilføres 26 m 3 /h per person i henhold til TEK10 c, men for materialer er det lagt til grunn luftmengder for «very low polluting materials» 4) i henhold til den Europeiske inneklimastandarden EN15251 b. Dette gir til sammen 2160 m 3 /h for hele etasjen, som tilføres som fortrengningsventilasjon. Ved dimensjonerende vinterforhold brukes ikke naturlig ventilasjon gjennom automatiske vindusåpninger. For Balvent er det regnet med at det tilføres 26 m 3 /h per person pluss 2,5 m 3 /hm 2 i henhold til TEK10 c. Dette gir til sammen 3800 m 3 /h for hele etasjen. Det tilføres 0,7 m 3 /hm 2 utenfor normal driftstid. For Natvent holder operativ temperatur seg stabilt rett over 20,5 C hele døgnet som vist på figur 2, bortsett fra under morgenluftingen der temperaturen dropper akkurat under 20,0 C, men den tar seg raskt opp til settpunktet på 20,5 C når folk kommer på jobb. For både Hybvent og Balvent holder temperaturen seg veldig stabil rett over 20,5 C hele døgnet. For Natvent stiger -nivået i oppholdssonen 5) utover dagen og når et maksimum på ca ppm, som allikevel tilfredsstiller inneklimaklasse II (nest beste klasse) etter EN15251 b. For Hybvent 6) og Balvent er -nivået meget lavt med henholdsvis ca. 700 og 600 ppm, som begge tilsvarer inneklimaklasse I (beste klasse) etter EN For Natvent starter relativ fuktighet (RF) på ca. 10 % mens stiger utover dagen og ender på ca. 17 % på slutten av arbeidsdagen, mens snittet i arbeidstiden er ca. 15 %. Den tilførte luftmengden kan i henhold til den alternative inneklimastyringen derfor sies å være et kompromiss mellom for lav RF (helst ikke varig under 15 %), og for høyt -nivå. For både Hybvent og Balvent 7) er RF under 10 % i hele arbeidstiden, som er betydelig lavere enn anbefalt i studier vist til i artikkel 1 a. Oppvarmingseffekten er noe høyere for Natvent hovedsakelig på grunn av morgenluftingen og fravær av varmegjenvinning, men maksimal effekt på 20 W/m 2 vurderes allikevel som tilstrekkelig. Oppvarmingseffekten for Hybvent og Balvent følger hverandre over døgnet, men Hybvent har en peak på ca. 19 kw på grunn av forsert morgenlufting. TYPISK VINTERSITUASJON Ved typisk vintersituasjon (døgnmiddel 5 C) kan man i følge alternativ inneklimastyring øke luftmengden til ca. 6 l/s per person. For Natvent tilsvarer dette 1080 m 3 /h i arbeidstiden (1180 med infiltrasjon). 08/2016 Norsk VVS 41 16NVVS8_innsikt_5159.indd :26:51

5 INNSIKT Figur 3: Operativ temperatur, CO2-nivå, relativ fuktighet og oppvarmingseffekt ved typiske vinterforhold for de tre ulike ventilasjonskonseptene. For balansert ventilasjon er oppvarmingseffekten summen av effektbehovet til sentralt varmebatteri og lokal varme (eks. radiatorer). Utenfor drift er det antatt at det ikke tilføres luft utover infiltrasjon, men det «morgenluftes» 2 timer (6-8) før folk kommer på jobben med samme luftmengde som i arbeidstiden. For Hybvent og Balvent tilføres samme luftmengde som ved dimensjonerende vinterforhold, henholdsvis 2160 m 3 /h og 3800 m 3 /h for hele etasjen i arbeidstiden, og all luft tilføres som mekanisk ventilasjon (fortrengningsventilasjon) i Hybvent-caset. For Natvent holder operativ temperatur seg stabil i overkant av 20,5 C hele døgnet som vist på figur 3, bortsett fra under morgenluftingen der temperaturen dropper ned til 20,0 C. For både Hybvent og Balvent holder temperaturen seg rett over 20,5 C utenfor driftstiden, men stiger opp til litt over 21 C pga. internlasten i arbeidstiden. For Natvent stiger -nivået i oppholdssonen 8) utover dagen og når et maksimum på ca. 950 ppm, som tilfredsstiller inneklimaklasse II etter EN15251 b. Men i store deler av arbeidsdagen vil den tilfredsstille klasse I (beste klasse), der kravet er 930 ppm 9). For Hybvent og Balvent er -nivået det samme med henholdsvis ca. 700 og 600 ppm (inneklimaklasse I). For Natvent er aldri relativ fuktighet under 15 %, og ligger mellom 20 og 25 % i arbeidstiden. I følge alternativ inneklimastyringen er dette et greit nivå for relativ fukt, og for disse klimatiske forholdene et godt kompromiss mellom RF og et akseptabelt -nivå. For Hybvent ligger RF hele dagen mellom 15 og 20 %, som er akseptabelt. For Balvent er RF nære 15 % store deler av dagen, og kunne med fordel vært noe høyere. Ved typiske vinterforhold er som forventet oppvarmingseffekten noe høyere for Natvent i arbeidstiden og særlig ved morgenluftingen, men resten av døgnet er den på samme nivå som Hybvent og Balvent. Oppvarmingseffekten til Hybvent er generelt noe lavere enn Balvent på grunn av fortrengningseffekten og lavere luftmengder. TYPISK VÅR- OG HØST SITUASJON I overgangssesongene vår og høst (døgnmiddel 6 C) kan man i følge alternativ inneklimastyringa øke luftmengden til ca. 8 l/s per person. For Navent tilsvarer dette 1440 m 3 /h i arbeidstiden (1540 med infiltrasjon). Utenfor drift er det antatt at det ikke tilføres luft utover infiltrasjon, men det «morgenluftes» 2 timer (6-8) før folk kommer på jobben med samme luftmengde som i arbeidstiden. For Hybvent og Balventtilføres samme luftmengde som ved dimensjonerende vinterforhold, henholdsvis 2160 m 3 /h og 3800 m 3 /h for hele etasjen i arbeidstiden, og all luft tilføres som mekanisk ventilasjon i Hybvent-caset. For Natvent varierer operativ temperatur mellom 20,5 og 21,5 C i arbeidstiden. Den dropper ned til i underkant av 20 C under «morgenluftingen», men tar seg raskt opp til settpunktet på 20,5 C igjen når folk kommer. Operativ temperatur for Hybvent og Balvent er tilnærmet like over døgnet, og stiger fra ca. 20,5 C på morgenen og til i overkant av 22 C i løpet av arbeidsdagen. -nivået for Natvent 10) stiger fra ca. 600 ppm på morgenen til ca. 870 ppm på slutten av arbeidsdagen. Dette tilfredsstiller inneklimaklasse I etter EN For Hybvent og Balvent er -nivået det samme som for vinterforhold med henholdsvis ca. 700 og 600 ppm (inneklimaklasse I). For både Natvent, Hybvent og Balvent er RF mellom 30 og 40 %, som er et ganske optimalt område for RF. Dvs. at ved utetemperatur over ca. 5 C er fuktmengden i uteluften såpass høy at det ikke er noe fare for lav RF inne (dvs. under ca. 15 %). For Natvent er det fortsatt behov for oppvarming typisk vår- og høstsituasjon, men primært utenfor drift (ingen internlaster), mens det i arbeidstiden er et begrenset oppvarmingsbehov. For Hybvent og Balvent er det kun et lite oppvarmingsbehov utenfor driftstiden. 42 Norsk VVS 08/ NVVS8_innsikt_5159.indd :26:51

6 Figur 4: Operativ temperatur, CO2-nivå, relativ fuktighet og oppvarmingseffekt ved typiske vår- og høstforhold for de tre ulike ventilasjonskonseptene. For balansert ventilasjon er oppvarmingseffekten summen av effektbehovet til sentralt varmebatteri og lokal varme (eks. radiatorer). Notehenvisninger 7) Det er for balansert ventilasjon (Balvent) ikke regnet med at gjenvinner er hygroskopisk (kan gjenvinne fuktighet fra avtrekkslufta). F.eks. vil en roterende gjenvinner med hygroskopisk overflate kunne gi andre resultater enn vist her. 8) Det er for CO2-nivå beregningen regnet med en ventilasjonseffektivitet på 1,2. 9) Det er i EN15251 angitt for luftkvalitet at CO2-nivå ikke skal overskride 550 ppm over utenivå for inneklimaklasse I. Med en antatt utekonsentrasjon på 380 ppm brukt i simuleringene tilsvarer dette 930 ppm i absolutt CO2-nivå. 10) Det er for CO2-nivå beregningen regnet med en ventilasjonseffektivitet på 1,1. 11)Det er for CO2-nivå beregningen regnet med en ventilasjonseffektivitet på 1,0 for både Natvent og Hybvent. Den naturlige ventilasjonen vil her primært være basert på kryssventilasjon i etasjen, og dette antas å føre til tilnærmet full omrøring og dermed ventilasjonseffektivitet på 100 % (dvs. tilnærmet samme konsentrasjon i oppholdssone som i avtrekk). 12)Aggregatet har en begrenset kjølekapasitet på 15 kw (15 W/m 2 ), og en større luftmengde enn 9 m 3 /hm² ville derfor ikke gi signifikant større kjøleeffekt, bare et større behov for vifteenergi og dermed større varmetilskudd fra vifter. TYPISK SOMMERSITUASJON For Natvent styres luftmengdene i sommerhalvåret for det meste ut fra temperatur og ikke luftkvalitet. Det er regnet med en snitt luftmengde på 7 m 3 /hm² (tilsvarer 39 l/s per person) og en moderat nattluftmengde på 2 m 3 /hm². I sommersituasjonen har Hybvent-løsningen også gått over til 100 % naturlig ventilasjon, og styres da på samme måte som Natvent. Balvent styres også ut fra temperatur, og det er regnet med en luftmengde på 7 m 3 /hm² i drift, og 0,7 m 3 /hm² utenfor drift. Kjølebatteriet sørger for at tilluftstemperaturen holdes konstant lik 19 C hele døgnet. Temperaturforløpet for Natvent og Hyvent vil her være like fordi begge baseres på 100 % naturlig ventilasjon, operativ temperatur svinger mellom 20 og 22 C i arbeidstiden. Operativ temperatur for Balvent er noe høyere, og varierer mellom 21,5 og 23 C i løpet av arbeidsdagen. -nivået for Natvent 11), Hybvent og Balvent er tilnærmet like, og ligger på meget lave 500 ppm på slutten av arbeidsdagen. Natvent og Hybvent er i denne perioden i en «fri-flyt situasjon» der bygget klimatiserer «seg selv» uten tilførsel av oppvarming eller kjøling (ingen har installert mekanisk kjøling). For Balvent slår kjølebatteriet inn mellom kl. 10 og 18 for å holde ønsket tilluftstemperatur på 19 C. DIMENSJONERENDE SOMMER Ved dimensjonerende sommerforhold er dagtemperaturene så høye (opp mot 27 C) at det ikke er fornuftig å tilføre for store luftmengder for Natvent og Hybvent, som er basert på naturlig ventilasjon, de er derfor holdt på 7 m 3 /hm² (tilsvarer 39 l/s per person). Men for å kjøle ned den termiske massen kjøres det en relativt stor nattluftmengde på 12 m 3 /hm². Dette tilsvarer ca. 3,8 luftskifter i timen, som erfaringsmessig er relativt enkelt å oppnå selv på relativt vindstille sommerdøgn. For Balvent er tilluften kjølt ned (med kjølebatteri), og man kan derfor tilføre noe mer luftmengde i arbeidstiden. Det tilføres derfor en luftmengde 12) på 9 m 3 /hm² i arbeidstiden. Utenfor drift tilføres den en moderat nattluftmengde på 3 m 3 /hm² for å kjøle ned den termiske massen. Temperaturforløpet for Natvent og Hybvent er også her like (basert på 100 % naturlig ventilasjon). Operativ temperatur varierer fra ca. 21,5 C på morgenen og stiger til 24,8 C på slutten av arbeidsdagen. Dette tilfredsstiller klasse I (beste klasse) for 08/2016 Norsk VVS 43 16NVVS8_innsikt_5159.indd :26:52

7 INNSIKT Figur 5: Operativ temperatur, CO2-nivå og kjøleeffekt ved typiske sommerforhold for de tre ulike ventilasjonskonseptene. Det er kun balansert ventilasjon som har installert mekanisk kjøling (kjølebatteri). Figur 6: Operativ temperatur, CO2-nivå og kjøleeffekt ved dimensjonerende sommerforhold for de tre ulike ventilasjonskonseptene. Det er kun balansert ventilasjon som har installert mekanisk kjøling (kjølebatteri). termisk komfort i EN15251 med god margin. For Balvent er temperaturen mer stabil og variere mellom 22,5 og 24,3 C i arbeidstiden, som også tilfredsstiller klasse I med god margin. -nivået for Natvent, Hybvent og Balvent er alle under 500 ppm på slutten av arbeidsdagen, dvs. luftkvalitet ut fra -nivå er meget bra. Natvent og Hybvent er også her i en «fri-flyt situasjon» uten oppvarming eller kjøling. For Balvent er kjølebatteriet innkoblet store deler av døgnet, og mellom kl. 11 og 17 brukes maks effekten på 15 kw. Det betyr at tilluftstemperaturen glider over settpunktet (19 C), og er maksimalt oppe i 22,7 C (ikke vist på graf under). OVER ÅRET Årlig energibruk er simulert ut fra ventilasjons- og klimatiseringsstrategien beskrevet i avsnittene over, samt inndata gitt i tabell 1. Det er i simuleringen antatt at naturlig ventilasjon er styrt ideelt ut fra kjølebehovet i etasjen i kjølesesongen. Som vi ser har Hybvent det desidert laveste energibehovet med meget lave 42 kwh/m 2 år, der lavt oppvarmingsbehov (18), meget lav vifteenergi (1) og null kjølebehov er utslagsgivende. Dernest kommer Natvent med et energibehov på 51 kwh/m 2 år, der oppvarmingsbehovet er relativt høyt (27), men der det ikke brukes energi til vifter eller kjøling. Balvent ligger høyest med 56 kwh/m 2 år, der energi til vifter (6) og kjøling (5) er hovedårsaken til det. Netto energibehov på 56 kwh/m 2 år er allikevel meget lavt, og langt under det som er vanlig for nye kontorbygg i dag 13). Det er her kun sett på netto energibehov, dvs. at det er ikke tatt stilling til hvilke energiforsyning bygget har. vdette vil selvsagt ha mye å si for både kjøpt energi (og kostnad) samt miljøbelastningen av energibruken. Notehenvisninger 13)Det er her ikke brukt standardverdier for tekniske utstyr, settpunkttemperaturer, o.l. fra NS3031:2014 e. Men verdiene er tatt fra målte verdier fra Powerhouse Kjørbo, andre ambisiøse prosjekter eller målte/ nøye prosjekterte verdier, slik at de skal være mulig å oppnå i praksis med gode systemer og god drift av bygget. 44 Norsk VVS 08/ NVVS8_innsikt_5159.indd :26:53

8 Figur 7: Simulert netto energibehov for de tre ventilasjonskonseptene.v REFERANSER a) Tor Helge Dokka, Niels Lassen, «Hvor mye luft trenger vi?», NORSK VVS 5/2016. b) NS-EN 15251:2007 Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. c) TEK10 Byggteknisk forskrift med veiledning. REGLER/Gjeldende- byggeregler/veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/ d) SIMIEN 6.0 fra ProgramByggerne. www. programbyggerne.no e) NS3031:2014 Standard Norge. f) Fang, L., G. Clausen, and P.O. Fanger. 1998a. Impact of temperature and humidity on the perception of indoor air quality. Indoor Air 8(2): g) Phd dissertation Lei Fang, Impact of Temperature and Humidity on Perceived Indoor Air Quality. Denmark Technical University (DTU) DISKUSJON OG KONKLUSJON Ut fra den alternative inneklimastyringen argumentert for i artikkel 1 er det mulig å oppnå både god luftkvalitet og god termisk komfort hele året i et naturlig ventilert kontorbygg. Bruk av materialer med lave emisjoner og akseptabel uteluftkvalitet er en forutsetning. Selv om -nivået er høyere for det naturlige ventilasjonskonseptet om vinteren, vil relativ fuktighet være på et mer optimalt nivå inneklimamessig sammenlignet med balansert eller hybrid ventilasjon. Energimessig kommer også naturlig ventilasjon godt ut sammenlignet med balansert ventilasjon, selv om en optimal hybrid ventilert løsning vil ha enda lavere energibehov. Hybrid ventilasjon der man bruker fordelene til balansert ventilasjon om vinteren og naturlig ventilasjon om sommeren står fram som et gunstig alternativ til ren naturlig eller balansert ventilasjon. Det gir også en inneklimamessig robusthet ved at man kan skifte mellom naturlig eller mekanisk modus alt etter hva som er mest gunstig og hva brukerne ønsker. Ulempen kan være at man får to parallelle systemer, som kan gi større investeringskostnader og kan også føre til større kompleksitet. Men dette er helt avhengig av hvordan man prosjekterer, dimensjonerer og utfører den hybride løsningen. Det er i analysene over forutsatt en åpen planløsning med jevn personbelastning over hele etasjen, og også jevn person- og internbelastning i hele arbeidstiden. I de aller fleste tilfeller vil en kontoretasje være mer oppdelt, og person- og annen internbelastning vil være mer variabel over etasjen og i arbeidstiden. Eksempelvis vil man i kortere perioder ha stor persontetthet i et møterom. Men et moderne behovsstyrt klimatiseringssystem kan ta hensyn til disse variasjonene i tid og rom på en inneklima- og energimessig nærmest optimal måte, og det gjelder for både balansert, hybrid og naturlig ventilasjonsløsninger. Analysene og simuleringene over basert på gjennomsnittlige inndataprofiler gir derfor trolig noenlunde riktig bilde av inneklima og energibruk for et slikt kontorbygg. Det er selvsagt mulig å gjøre mer avanserte analyser- og simuleringer med mer realistiske (dynamiske) inndataprofiler, men det går utover denne artikkelens omfang å gå i detalj på dette. Det er i denne artikkelen ikke sett på utfordringer man potensielt kan ha med naturlig ventilasjon, som trekkproblemer i kalde perioder, samt utendørs støy og forurensing. Men det er heller ikke sett på utfordringer man har med forurensing fra komponenter i balanserte ventilasjonsanlegg. Disse utfordringene vil bli nærmere studert og diskutert i artikkel 3 i denne artikkelserien. 08/2016 Norsk VVS 45 16NVVS8_innsikt_5159.indd :26:53