Sølendet naturreservat

Transkript

1 Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen Botanisk notat Sølendet naturreservat Årsrapport og oversyn over aktiviteteten i 2011 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

2

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat Sølendet naturreservat Årsrapport og oversyn over aktiviteteten i 2011 Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet Trondheim, februar 2012

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk Notat presenterer botaniske rapporter for oppdrag o.l. og som trykkes i små opplag. Serien er uperiodisk, og antall numre varierer per år. De fleste numrene blir lagt ut i pdf-format på Internettet, se Øien, D-I., & Moen, A Sølendet naturreservat. Årsrapport og oversyn over aktiviteten i NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Notatet er trykt i 50 eksemplarer ISBN ISSN

5 Forord Systematisk skjøtsel starta på Sølendet naturreservat i 1976, og i januar 1977 kom vår første rapport om skjøtselen. Kvart einaste år etter dette har vi gitt ut årsrapport som summerer årleg fagleg aktivitet og praktisk skjøtsel i reservatet, slik denne rapporten gjer det. Våre studiar på Sølendet inkluderer grunnforsking hovudsakleg finansiert av eigen institusjon og forskingsråd, og nytteforsking finansiert av naturforvaltninga, dei siste åra av Direktoratet for naturforvaltning (vedlegg A). Utmarkas slåttelandskap er gjenskapt innan store delar av Sølendet naturreservat, og området står i dag fram som eit referanseområde for studiar av utmarkas kulturlandskap. Metodar, forskingsresultat og erfaringar frå arbeidet på Sølendet blir brukt i mange samanhengar i forsking, naturforvaltning og formidling. Vi har i dei to siste åra arbeidd med eit hefte som skal summere aktivitet og resultat frå forsking, forvaltning og formidling på Sølendet frå 1974 til I 2011 vart det utført fleire månadsverk av oss og dei seks medforfattarane. Heftet blir utgitt i serien «Bli med ut», og det er planlagt trykking våren I tillegg til langtidsseriar, overvaking og popularisering har arbeidet til postdoktorstipendiat Nina Sletvold hatt stort omfang i 2011, med fleire artiklar i internasjonale vitskaplege tidsskrift. Ho har og kome med viktige innspel til denne rapporten (kap. 4). Forsker Anders Lyngstad, som fullførte doktorgradsarbeidet hausten 2010, har halde fram med arbeidet på Sølendet. Vi har samarbeidd godt med Tom Johansen (oppsynsmann) og Øystein Nyrønning som står for den praktiske skjøtselen, og dei har og kome med innspel til rapporten. Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Røros kommune er sentrale i arbeidet med forvaltninga på Sølendet. Skjøtsel av dei rike områda like nedanfor reservatet skjer i samarbeid med grunneigar Per Hjort. Som vanleg inkluderer vi nokre viktige vedlegg til rapporten (s ). Spesielt i år er ei revidert liste over 274 moseartar, som vi tar med fordi det har vore ein del endringar i taksonomi og nomenklatur for denne plantegruppa dei siste åra. Litteraturlista for Sølendet (vedlegg E) inneheld 129 nummer. Takk til alle som har medverka i Open dag på Sølendet hadde i deltakarar. Og til alle som er interesserte: vel møtt til open dag på Sølendet den 2. juli Trondheim, februar 2012 Dag-Inge Øien Asbjørn Moen 1

6 Innhald Forord... 1 Innhald Innleiing Vêr, fenologi og blomstring Vêret Fenologi Blomstring og utvikling hos nokre artar Skjøtselsarbeid Botanisk arbeid Feltperiodar Arbeid på delprosjekta og nokre resultat Mastergradsarbeid Formidling og informasjon Arbeid framover Skjøtsel i Botanisk arbeid framover Litteraturreferansar Vedlegg A. Prosjekt Sølendet - rapport 2011 til Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg B. Skjøtsel av leveområder for svartkurle sør for Sølendet naturreservat, Røros Vedlegg C. Diverse publikasjonar og avisoppslag Vedlegg D. Oversikt over moseartar funne på Sølendet Vedlegg E. Samla oversikt over litteratur om Sølendet naturreservat

7 1 Innleiing Denne rapporten gir eit oversyn over aktiviteten på Sølendet knytt mot forsking, forvaltning og formidling i Det er lagt ved eit oversyn over aktiviteten retta mot langtidsstudiar og overvaking (vedlegg A), som er ein kopi av vår rapportering av Prosjekt Sølendet finansiert av Direktoratet for naturforvaltning (DN), og ein kopi av årsrapporten for arbeidet med skjøtselen av leveområda for orkideen svartkurle (Nigritella nigra) sør for Sølendet (vedlegg B). Vedlegg C gir oversyn over litteratur om Sølendet. Fagleg overvaking, botanisk forsking, skjøtselsarbeid og formidling er nært integrert på Sølendet. Sidan opprettinga av reservatet i 1974 har vi ved NTNU Vitskapsmuseet i samarbeid med naturforvaltninga (gjennom åra på ulike nivå: MD, DN, Fylkesmannen, Røros kommune, SNO) tatt eit ansvar for heilskapen på Sølendet. Langtidsseriane er ein av tre prioriterte seriar innan terrestrisk botanikk i Noreg (Norges forskningsråd 2003), og det årlege arbeidet blir finansiert av DN og eigen institusjon. Aktiviteten elles er avhengig av støtte frå den lokale naturforvaltninga, landbruksforvaltninga og Norges forskningsråd (NFR). Den botaniske aktiviteten som heilskap på Sølendet kan skiljast i 11 delprosjekt. Grensene mellom delprosjekta er diffuse. Langtidsstudiar og overvaking er viktige element i dei fleste. Hovudaktiviteten i 2011 ligg innan delprosjekta 2, 3 og 11 (sjå kapittel 4): 1 Generelle studiar av planteliv og økologi 2 Produksjonsøkologiske studiar 3 Populasjonsøkologiske studiar 4 Næringsdynamikk i gamle slåttesamfunn 5 Bålvegetasjon 6 Skjøtselsplan, oppfølging av skjøtsel 7 Effektar av natursti 8 Effektar av beite på tidlegare slåttemark 9 Genetiske studiar av orkidepopulasjonar 10 Orkidear og mykorrhiza 11 Skjøtsel av svartkurlelokalitetar utanfor reservatet Elles viser vi til Moen (1990), Moen et al. (1999) og Øien & Moen (2006) for ei oversikt over forskingsresultat, skjøtsel m.m. i reservatet. Tabell 1. Bemanning og arbeidsinnsats for vår faglege aktivitet på Sølendet i Inkludert i tabellen er arbeid med manuskript og arbeidet med skjøtsel av leveområda for svartkurle sør for reservatet. Arbeidet vart utført med støtte frå Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark og NTNU Vitskapsmuseet. Arbeidet til oppsynsmann og skjøtsel, og prosjektmedarbeidarar utanfor NTNU (med unntak av arbeidet med «Bli med ut»-heftet), er ikkje tatt med. Namn Feltarbeid For- /etterarb. Moen, Asbjørn prosjektleiar 5 d 2,5 mnd Øien, Dag-Inge overingeniør 9 d 2,5 mnd Lyngstad, Anders forskar 6 d 0,5 mnd Sletvold, Nina Postdoktorstipendiat * 15 d * 5 mnd Andre medarbeidarar på heftet «Bli med ut» ** - 1 mnd Vold, Else Marte felt-/forskn.assistent 7 d 7 d Hornslien, Karina felt-/forskn.assistent 6 d 1 d Moen, Erlend feltassistent 1 d - Sum (50 d) 2,4 mnd 12 mnd * Delvis som tilsett ved Uppsala Universitet. ** Også medarbeidarar utanfor NTNU Asbjørn Moen leiar prosjektet, og forutan overingeniør Dag-Inge Øien har forskar Anders Lyngstad og postdoktorstipendiat Nina Sletvold deltatt i arbeidet i Rådgivar Liv S. Nilsen ved Direktoratet for naturforvaltning, doktorgradsstipendiat Kristine Fjordheim ved Universitetet i Bergen (UiB) og førsteamanuensis Trond Arnesen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er og knytt til prosjektet. Elles har fleire vore engasjerte som feltassistentar (jf. tabell 1). I tillegg utfører Nils Stenvold, tidlegare oppsynsmann på Sølendet, sliping av ljåar til bruk i produksjonsstudiane (sjå kapittel 4). Det har vore høg aktivitet knytt til Sølendet i I alt er det lagt ned meir enn eitt årsverk (tabell 1). Hovuddelen av aktiviteten har vore innan langtidsstudiar, overvaking og popularisering. Av dette nemner vi: 3

8 Arbeidet med heftet som summerer arbeidet på Sølendet i 40 år medførte 4-5 månadsverk i Grunnforskingsprosjektet til N. Sletvold på populasjonsbiologien til brudespore (Gymnadenia conopsea), hovudsakleg innanfor delprosjekt 2 og 3. Sletvold er frå tilsett som forskar ved Uppsala Universitet. Oppfølging av faste prøveflater og enkeltindivid av svartkurle sør for naturreservatet, i samband med skjøtsel av leveområda for arten (delprosjekt 11; sjå vedlegg B). Dette skjer i samarbeid med Røros kommune og grunneigar (Per Hjort), og byggjer på tidlegare kartlegging og registrering av svartkurle. I tillegg kjem doktorgradsarbeidet til K. Fjordheim på korleis klimatilhøve og kulturell påverknad har verka inn på danning og utvikling av bakkemyr. Sølendet er eit av tre studieområde. Fjordheim er tilsett ved UiB med A. Moen som medrettleiar og har hatt permisjon i delar av Resultata frå det langsiktige forskingsarbeidet på Sølendet er og sentrale i høve til fleire større utgreiingsarbeid i regi av naturforvaltninga. Dette gjeld m.a. utarbeiding av ei nasjonal handlingsplan for svartkurle (Nigritella nigra) (Moen & Øien 2009), arbeidet med våtmark (myr og kjelde) i den norske raudlista for naturtypar (Moen & Øien 2011), oppfølging av handlingsplanen for slåttemark og utarbeiding av retningslinjer for forvaltning og skjøtsel i verneområde. Sølendet er også i 2011 brukt aktivt i formidlings- og undervisningsarbeid, m.a. med ein svært godt besøkt "open dag" den 4. juli (sjå kap. 5). Dessutan gjennom godt besøkte naturstiar gjennom heile sommarsesongen. Formidlingsarbeidet har tatt tid for A. Moen og medarbeidarar, og har stort sett vore gjennomført utan eksterne midlar. 2 Vêr, fenologi og blomstring 2.1 Vêret Vêrstasjonen på Sølendet har stort sett fungert godt også i 2011, men det vart problem med straumforsyninga etter ein streng kuldeperiode frå desember til februar som førte til at batteria svikta. Det vart målt -35 C 1. juledag 2010 og mange dagar med under -20 C i januar og februar. Det vart stopp i målingane ei tid etterpå til nye batteri vart montert. I 2012 vil stasjonen bli kopla til straumnettet slik at straumforsyninga ikkje skal bli eit problem etter kuldeperiodar i framtida. Under følgjer eit samandrag av vêrtilhøva i Fleire detaljar på: Trøndelag/ Røros/Sølendet/detaljert_statistikk.html eller Det var i overkant av normale snømengder på Sølendet vinteren 2010/2011. På det meste vart det målt 116 cm snø ved vêrstasjonen den 29. mars. Sterk kulde tidleg på vinteren medan det enno var lite snø, ga likevel relativt djup tele også i 2011, med frost ned til cm i midten av april i flater som var slått relativt nyleg (eitt og to år før). Sjå og vedlegg A. Det meste av snøen hadde smelta i midten av mai (figur 1a), men det var kjølig vêr med frostnetter i fleire periodar fram til 5. juni (figur 1b). Det var ein lang periode med varmt sommarvêr seinare i juni, men det var mykje nedbør (figur 1a). Dette gjorde at vasstanden på myrene heldt seg høg i første del av sesongen (vedlegg A: figur 4). Temperaturmessig var resten av sommaren om lag som normalt, med korte periodar med varmt vêr i byrjinga av juli og i månadsskiftet juli/ august (figur 1b). Nedbøren var svært høg både i juli og august og vass-standen på myrene heldt seg høg gjennom heile sesongen (vedlegg A: figur 4). Hausten var mild og ikkje spesielt fuktig. Det var lite frost før oktober, og middeltemperaturen låg stort sett over 0 C fram til midten av november. Med unntak av eit kortvarig snøfall i midten av oktober, var det lite snø før i byrjinga av desember. 4

9 a b Figur 1. Daglege registreringar av nedbør, snø og temperatur frå vêrstasjonen på Sølendet sommarsesongen a. Nedbørsum (stolpar) og snødjupne (stipla linje; borte ). b. Middel-, minimums- og maksimumstemperatur. 2.2 Fenologi Ein kald vinter og relativt mykje snø førte til ein relativt sein vår på Sølendet i 2011, men høge temperaturar utover i juni gjorde likevel at blomstringa av forsommar- og høgsommarartane kom i gang om lag som normalt. Lauvsprett på bjørka kom ca. 25. mai. Under følgjer eit utval fenologiregistreringar. 5

10 19. mai Snøen er gått med unntak av nokre fonner i Storholmen og Dalbuholmen. Skogen har grønskjer, men det er stort sett musøyre på bjørka og enno nokre dagar til lauvsprett. 17. juni Såg ingen orkidear i blomst, men marihand-artane er komne langt og dei første vil opne seg om nokre dagar. Ballblom er godt i gang, men før topp. Fjellfiol og bukkeblad er på topp, medan soleihov og gullmyrklegg er over toppen og mykje er avblomstra. 7. juli Tyrihjelm og brudespore er heilt i starten av blomstringa. Stortveblad og breiull er før toppen. På topp er marihand-artane, og svartkurle. Skogstorkenebb er over blomstringstoppen og ballblom er heilt på slutten av blomstringa. 5. aug. Blåknapp er i starten av blomstringa. Prestekrage og blåklokke er på topp, medan følblom, jåblom, sumphaukeskjegg, breiull, gulsildre og blåtopp er over toppen. Tyrihjelm er på slutten av blomstringa og også nokre brudespore er i blomst enno, men dei andre orkideane er avblomstra. 4. okt. Bjørka har felt alt lauvet og ingenting er i blomst. 2.3 Blomstring og utvikling hos nokre artar Generelt var 2011 eit blomstringsår under gjennomsnittet på Sølendet. Spesielt gjaldt dette orkidear (inklusive svartkurle, sjå nedanfor) og duskull. Også gullmyrklegg hadde eit blomstringsår klart under gjennomsnittet. Unntaket frå det generelle biletet var jåblom, bjønnbrodd, blåtopp, breiull, vanleg myrklegg og nokre av starrartane som blomstra rikeleg, om lag som i eit gjennomsnittsår. Svartkurle i og utanfor reservatet Eit oversyn over økologien og utbreiinga til svartkurle, og utviklinga på Sølendet er gitt i Moen & Øien (2003, 2009) og Øien & Moen (2010). Talet på blomstrande individ var i 2011 svært lågt (figur 2). Det vart registrert totalt 30 blomstrande individ innanfor reservatet, det lågaste talet som er registrert sidan systematiske teljingar starta på slutten av 1970-talet (vedlegg A: tabell 2). Det var nedgang i alle delområda (vedlegg A: tabell 3a). Spesielt var nedgangen stor på dei uskjøtta delane av Nilsenga (område I). Andelen av blomstrande individ innanfor dei skjøtta areala i reservatet gjekk noko opp i høve til fjoråret, og var i 2011 på over 50 % (figur 2). Enno eit år med låge tal tyder på at skjøtselen som har blitt utført ikkje er tilstrekkeleg for å auke talet på individ. Dette kan mellom anna skuldast auka produksjon pga. varmare og våtare klima. Derfor er skjøtselen av leveområda for svartkurle no i ferd med å bli justert. Etter den reviderte forvaltningsplanen for Sølendet som nyleg er vedtatt (Johansen & Buvarp 2011), skal Nilsenga (område I) og Nerlauaengene (område II) no skjøttast intensivt framover med slått kvart tredje år. Dessutan skal nedre del av Vassdalen ned til Nyvollvegen (område IV) også skjøttast. Dette området vart rydda for kratt i 2010 og slått i

11 Figur 2. Blomstring av svartkurle (Nigritella nigra) i Sølendet naturreservat. Figuren viser talet på blomstrande individ innanfor reservatgrensene, og andelen av det totale talet på blomstrande individ som finst på dei areala som no er skjøtta (stipla linje). Også utanfor reservatet gjekk talet på blomstrande svartkurle kraftig ned i høve til året før (vedlegg A: tabell 2). Det var nedgang i alle delområda, både skjøtta og uskjøtta (vedlegg A: tabell 3b). Berre i 2005 har det vore registrert lågare blomstringstal utanfor reservatet etter at systematiske teljingar starta på slutten av talet. Delar av områda sør for reservatet (område VI) blir skjøtta etter ein skjøtselsplan utarbeidd av NTNU Vitskapsmuseet (Øien & Moen 2005). Eit areal på ca 25 daa på Per Hjort sin eigedom har blitt rydda sidan Dette arealet blir kvart år beita av storfe, og individ av svartkurle i dei 11 faste prøveflatene som er lagt ut i området blir følgde med same metodikk som innanfor reservatet (sjå avsnitt 4.2). Det samla talet på blomstrande svartkurle på og omkring Sølendet kom opp i 235 individ i Av desse var meir enn 85 % registert utanfor reservatgrensene (vedlegg A: tabell 2). Den kraftige nedgangen i talet på blomstrande svartkurle skuldast truleg svært ugunstige vêrtilhøve og høg smågnagaraktivitet. To harde vintrar med ein kald sommar i mellom (2010) har gitt seg utslag i svært dårleg blomstring, både inne i og utanfor reservatet, og på skjøtta og uskjøtta område, og smågnagarherjingar vinteren og våren 2011 har redusert talet på individ. Til dømes har truleg 18 av dei 59 individa (30 %) som var til stades i 2010 i dei faste prøveflatene på Per Hjort sin eigedom blitt tatt av smågnagarar (vedlegg B: tabell 1b). Handmarinøkkel og haustmarinøkkel Det fins fire marinøkkelartar på Sølendet. To av desse, handmarinøkkel og haustmarinøkkel (Botrychium lanceolatum, B. multifidum), er tekne med i gjeldande raudliste for karplantar (Solstad et al. 2010). Begge er relativt sjeldne i Noreg, og på tilbakegang i reservatet som elles i landet. Grunnen er klart tilgroing av eit tidlegare lågvakse kulturlandskap som var påverka av slått og/eller beite av husdyr. Handmarinøkkel er nær trua (NT) og veks i rik lågurteng, og vi har lukkast i å auke talet på individ innan ein skjøtta lokalitet. Og vi vonar at dei skjøtselstiltaka som er sett inn fleire stader dei siste åra vil berge, og kanskje auke talet på individ. I 2011 vart det etablert ei ny prøveflate for oppfølging av enkeltindivid, og totalt følgjer vi no over 40 individ av denne arten. 7

12 Haustmarinøkkel derimot, veks i fattigare engvegetasjon, i område der vi ikkje har sett inn skjøtsel. Dei siste åra har vi overvaka alle kjende individ, og dessverre har arten (som er sårbar (VU) og fredlyst) gått sterkt attende. I dei siste åra har talet på individ på Sølendet halde seg stabilt på kring 15. For denne arten er det naudsynt med god oppfølging, og det er aktuelt å skjøtte i alle fall ei av dei to faste prøveflatene der arten blir overvaka. 3 Skjøtselsarbeid Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for oppsyn og den praktiske skjøtselen på Sølendet. Arbeidet vart leia av Tom Johansen, men mykje av arbeidet vart utført av Øystein Nyrønning. Arbeidet er gjennomført etter gjeldande forvaltningsplan (Johansen & Buvarp 2011). Tabell 2 gir eit oversyn over tradisjonell skjøtsel som vart utført. Figur 3 viser areala som vart slått. I tillegg til slått og raking vart følgjande skjøtsels- og vedlikehaldsarbeid utført i 2011: - rydding av kratt langs vestgrensa i området Banholmen-Sunnmerkaholmen. - tynning av bjørk fleire stader langs naturstien. - rydding og hogging av vindfall. - brenning av gras og ryddingsavfall. - utsetjing av postar og informasjonsplakatar i naturstien. - vedlikehald av klopper. - vedlikehald av Midtilaua (utført av Kåre Løkken frå Rørosmuseet). - ymse maskinvedlikehald. - restaurering av stakkstenger. Under arbeidet har T. Johansen hatt løpande kontakt med representantar frå Vitskapsmuseet. På grunn av mykje vått vêr vart det ikkje levert gras som fôr i Alt graset som vart raka opp er sidan brent. Tabell 2. Oversikt over tradisjonell skjøtsel som vart utført på Sølendet i Alle tal er omtrentlege, og numme-reringa viser til figur 3. Slått: 1 Del av intensivomr. i aust (v/midtilaua) 16 daa slutten av juli 2 Vassdalen, aust 3 daa august 3 Fraumyra 34 daa august 4 Tilstelholmen-Bustmyra-området 40 daa slutten av aug./byrj. av sept. 93 daa Raking: 1 Del av intensivomr. i aust (v/midtilaua) 16 daa slutten av juli 2 Vassdalen, aust 3 daa august 3 Fraumyra 14 daa slutten av august 4 Tilstelholmen-Bustmyra-området 27 daa byrjinga av september 60 daa 8

13 Figur 3. Skjøtta areal i Slått og raking i alle område, men berre delar av 3 og 4. 1: Intensivområdet i aust (v/midtilaua), 16 daa. 2: Vassdalen, aust, 3 daa. 3: Fraumyra, 34 daa. 4: Tilstelholmen-Bustmyra-området, 40 daa. Totalt vart 93 daa slått, og graset vart raka saman og fjerna innan ca. 60 daa. 9

14 4 Botanisk arbeid 4.1 Feltperiodar Feltarbeidet vart hovudsakleg utført i to periodar: juli og august. Under følgjer ei oversikt over feltaktiviteten. Dette arbeidet gjekk føre seg frå midten av juli til byrjinga av august. N. Sletvold hadde også 15 dagar i felt (7 i juni, 5 i juli, 3 i aug./sept.) som ikkje er tatt med under. Det same gjeld arbeidet til ein assistent frå Sverige, som inngår i N. Sletvold sine studiar av brudespore. Totalt vart det utført 50 dagsverk i felt innan prosjektet frå Vitskapsmuseet si side (inkl. N. Sletvold sitt arbeid), medrekna oppfølging av skjøtsel i leveområda for svartkurle sør for reservatet (vedlegg B). 11. april. Telemåling. Utført av oppsynsmann Tom Johansen, SNO/Røros kommune. 19. mai. Utsetjing av dataloggarar for måling av vasstand, fenologiregistrering. Frå SN: D.-I. Øien. 17. juni. Teljing av gullmyrklegg, gjødsling av prøveflater i gjødslingsfelt, fenologiregistrering. Frå SN: D.-I. Øien juli. Omvising (4. juli): Kunnskapsbyen (50 deltakarar). Teljing og oppfølging av enkeltindivid i faste prøveflater, teljing av svartkurle, blomstringsteljing, oppfølging av faste prøveflater i beiteområdet, populasjonsbiologiske undersøkingar (pollineringseksperiment, etc.) av brudespore, fenologiregistrering. Oppfølging av faste prøveflater i svartkurleområda sør for reservatet. Frå SN: K. Hornslien, A. Lyngstad, A. Moen, E. M. Vold og D.- I. Øien august. Teljing av blomstrande individ og registrering av frøsetting i faste prøveflater, oppfølging av enkeltindivid av marinøklar, skjøtselsrettleiing, fenologiregistrering. Plantesosiologiske analyser av prøveflater i område som har grodd igjen sidan ca Slått av 47 faste prøveflater (produksjonsmåling). Frå SN: A. Moen og E. Moen (6. august), K. Hornslien og D.-I. Øien (5.-6. august), A. Lyngstad og E. M. Vold (heile perioden). 4. oktober. Kartlegging av skjøtta område, skjøtselsrettleiing, innsamling av dataloggarar. Frå SN: D.-I. Øien. 4.2 Arbeid på delprosjekta og nokre resultat Nedanfor følgjer eit oversyn over den faglege aktiviteten knytt mot dei enkelte delprosjekta. Delprosjekt der det ikkje har vore aktivitet i 2011 er ikkje omtala. Sjå tidlegare årsrapportar (m.a. Øien & Moen 2003, 2011) for skildring av desse. Delprosjekt 1. Generelle studiar av planteliv og økologi Det vart gjennomført telemålingar og vassstandsmålingar også i Målepunkt for telemålingar og automatiske vasstandsmålingar er vist i figur 5. Generelt var det relativt djup tele vinteren 2011 og høg vasstand gjennom sommarsesongen. Sjå elles vedlegg A. Plantesosiologisk analyse av 9 prøveflater (à 4 m²) i rik myrkantvegetasjon lagt ut i eit uskjøtta område av reservatet i samband med A. Lyngstad sitt doktorgradsarbeid på breiull (Eriophorum latifolium) (Lyngstad 2010). Prøveflatene ligg i lokalitetane 334, 340, 341, 346 og (figur 5). Området har vore uslått sidan ca I 2011 har vi arbeidd med ein vitskapleg artikkel om rikmyrvegetasjon (slåttemyr) i boreale strok, som samanstiller resultata av vegetasjonsanalysar frå Sølendet og frå Tågdalen i Surnadal frå 1970-talet og fram til i dag. Publikasjonen er no trykt i Nordic Journal of Botany (Moen et al. 2012). Resultata viser at det er klar skilnad mellom slåttevegetasjonen på slåttemyrene i dei to områda, sjølv om høyproduksjonen i parallelle plantesamfunn er den same. Delprosjekt 2. Produksjonsøkologiske studiar Slått av faste prøveflater (dei fleste 12,5 m²) med ljå. I alt 47 prøveflater vart slått 6. august av Erlend Moen. Ferskvekt vart målt med bismar i felt. Stikkprøver vart samla inn og frose ned. Prøvene er seinare tørka og vegne og overjordisk planteproduksjon rekna ut. Sjå elles vedlegg A. 10

15 Figur 5. Kart over fastmerka lokalitetar (prøvefelt; bålflekkar med faste prøveflater er ikkje tatt med) på Sølendet per , samt plassering av 13 telemål (T), 5 grunnvassbrønnar (G) for automatisk registrering av vassstandsnivå og vêrstasjon. B: Tidlegare beiteområde med fastmerka prøveflater like utom reservatgrensa. 11

16 Delprosjekt 3. Populasjonsøkologiske studiar Studiar av blomstringa hos ulike karplanteartar, og overvaking av verknaden av skjøtselstiltak i faste prøveflater. Blomstrande individ av 63 takson (artar, underartar, hybridar; vedlegg A: tabell 1) vart talde i eit varierande tal ruter. Teljing gjekk føre seg i totalt 185 flater (dei fleste er 12,5 m²) i I tillegg kjem teljing i faste prøveflater i eit beiteområde (sjå delprosjekt 8). I åra som har gått (for orkidear sidan 1977) har dette arbeidet gitt eit stort og unikt materiale med ubrotne seriar av teljingar. I tillegg til teljing vart 12 artar av orkidear og marinøklar (vedlegg A: tabell 1) følgde på individnivå også i 2011 innanfor 57 av dei 185 flatene. Dessutan har ca. 20 individ av orkidehybridar mellom artar i ulike slekter (Coeloglossum, Dactylorhiza, Gymnadenia) blitt følgde sidan tidleg på 1990-talet. Tilstand, vitalitet og frøsetjing hos individa vart registrerte. Orkideen svartkurle (Nigritella nigra) blir også talt over større område, og enkeltindivid blir følgd i fire prøveflater innanfor reservatet og ni prøveflater utanfor. Teljingar av blomstrande individ og registrering av tilstand for enkeltindivid blir systematiserte i ein database. Innlegging og oppdatering av databasen tar mykje tid. Kvart år vert det lagt til om lag 1500 postar med blomstringsteljingar og tilstandsopplysningar for orkidé-individ. I 2011 inneheld basen om lag postar med blomstringsteljingar og postar med tilstandsopplysningar. Datamaterialet er heile tida under bearbeiding og publisering, bl.a. eit manus om effekten av variasjonen i vêrtilhøve på populasjonsdynamikken hos lappmarihand (Dactylorhiza lapponica) ved hjelp av såkalla LTRE-analyse (life table response experiment) i kombinasjon med regresjonsmodellering. Dette blir gjort i samarbeid med Uppsala universitet og Stockholm universitet i Sverige, og det blir brukt data frå langtidsseriane frå Sølendet og tilsvarande data frå Tågdalen i Surnadal i perioden Dataanalysane er godt i gang og manuset er planlagt ferdig i I 2011 vart det og starta eit eksperiment (N. Sletvold) på reproduksjonskostnad hos lappmarihand som og inneheld undersøkingar av pollinatormediert seleksjon. Tilsvarande undersøkingar er gjennomført i Tågdalen i Surnadal og ein artikkel frå desse undersøkingane er publisert i Ecology (Sletvold & Ågren 2011b). Nina Sletvold sitt studium av populasjonsbiologien til brudespore (Gymnadenia conopsea) starta i Arbeidet utgjorde hovuddelen av hennar postdoktorarbeid som vart avslutta i juni I tillegg til Sølendet inngår Tågdalen i Surnadal som studieområde. Undersøkingane har halde fram i 2011 og er nærare omtala i årsrapporten for 2010 (Øien & Moen 2011: 12-13). I 2011 vart ein artikkel frå studiane på Sølendet publisert i Oecologia (Sletvold & Ågren 2011a), og to masterstudentar frå Uppsala universitet som har vore knytta opp til desse undersøkingane, fullførte sine studiar i 2011 (Wimmergren 2011, Zu 2011). I tillegg er to artiklar under utarbeiding og klar for publisering om kort tid. Ein på innavlsdepresjon og ein på undersøkingar av seleksjonstrykket frå dagaktive vs. nattaktive pollinatorar hos brudespore. Delprosjekt 4. Næringsdynamikk i gamle slåttesamfunn Gjødsling med flytande næringsløysing av 48 prøveflater i to lokalitetar (702 og 703) vart gjennomført 17. juni. Delprosjekt 8. Effektar av beite på tidlegare slåttemark Overvaking av vegetasjonsendringar etter opphør av beite i 50 faste prøveflater (dei fleste 0,25 m²). Teljing av blomstrande individ hos 11 artar karplantar vart gjennomført også i Bearbeiding av materialet pågår. Nærare omtale av undersøkingane i vedlegg A. Delprosjekt 11. Skjøtsel av svartkurlelokalitetar utanfor reservatet Skjøtsel av leveområda for svartkurle på Per Hjort sin eigedom sør for reservatet har vorte utført etter skjøtselsplanen (Øien & Moen 2005). Oversikt over skjøtta areal og oppfølging av faste prøveflater i vedlegg B. 4.3 Mastergradsarbeid Hausten 2011 starta Else Marte Vold på sitt mastergradsarbeid på Sølendet med A. Moen og D.-I. Øien som rettleiarar. E.M. Vold si mastergradsoppgåve har arbeidstittelen «Forekomst og fordeling av orkideer, marinøkkel- og søtearter på eng i utmark på Sølendet». Målet 12

17 med arbeidet er å auke kunnskapen om økologien til viktige artar knytta til kulturmark i utmark, med vekt på lågurteng, spesielt effekten av skjøtsel og bruk. Arbeidet vil i hovudsak bli utført i Formidling og informasjon Personar frå SN har presentert Sølendet gjennom foredrag, omvisingar o.l. også i 2011, med resultat frå forsking og skjøtsel som hovudtema. Presentasjon av forsking og forskingsresultat på nasjonale og internasjonale forskarmøte og forskingskonferansar: september. Poster på den internasjonale forskarkonferansen People and nature in mountains i Trondheim: Moen, A., Øien, D.-I. & Lyngstad, A. Sølendet nature reserve a restored haymaking land oktober. Foredrag på den internasjonale forskarkonferansen SCAPE 2011 i Århus, Danmark: Pollinator-mediated selection in Gymnadenia conopsea: separating the effects of diurnal and nocturnal pollinators. Ved: N. Sletvold, C. Wimmergren og J. Ågren. Omvisingar og foredrag: - 4. juli. Omvisning og orientering om arbeidet i Sølendet naturreservat for 50 personar som ein del av den populærvitskaplege foredragsserien "Kunnskapsbyen" arrangert i samarbeid med DKNVS og Norsk botanisk forening. Ved: A. Moen, D.-I. Øien & A. Lyngstad. Oppslag i media (sjå vedlegg D): juli. Artikkel i Fjell-Ljom: Forskning bevarer Sølendet. Natursti og anna publikumsretta verksemd Open dag med tilbod om guiding vart gjennomført 4. juli (sjå ovanfor). Vi vurderer ut frå trakkpåverknad, observerte besøkande og parkerte bilar, at besøket i 2011 har vore om lag som i dei siste åra, ein stad mellom 1000 og 2000 personar. Slitasjen og trakket på dei viktige svartkurlelokalitetane i søraust (Nilsenga) har minka. Skilting og oppmodingar til besøkande og svenske turarrangørar, om å følgje naturstien ser ut til å ha effekt, og slitasjen er no knapt merkbar, men vi følgjer utviklinga nøye. Samarbeidet med Brekken skole er godt, og det er Tom Johansen som har den løpande kontakten. Sølendet blir brukt i eit undervisningsopplegg på ungdomstrinnet innan kultur- og naturhistorie der ressursutnyttinga i det tradisjonelle utmarksbruket står sentralt. Dette blir gjennom- 13

18 ført kvart tredje år (sist i 2009) og inneber m.a. markaslått og oppsetjing av stakk på Sølendet. 6 Arbeid framover Systematisk overvaking av artar og vegetasjon i faste prøveflater har gått føre seg i meir enn 30 år på Sølendet. Så lange måleseriar er unike, også internasjonalt, og vil etterkvart gi svar på ei rekkje økologiske spørsmål i høve til skjøtsel, attgroing og svingingar i vêrtilhøve og klima. Dette har gitt Sølendet ein unik posisjon som overvakingsområde av biologisk mangfald, også internasjonalt og spesielt på rikmyr og kjelde. Arbeidet med å følgje opp desse langtidsseriane har prioritet frå vår side, men her er vi avhengig av støtte utanfrå, og at samarbeidet med DN held fram. Forskingsaktiviteten på materiale frå langtidsseriane vil og ha prioritet dei næraste åra. Vi har som målsetjing m.a. å finne forklaringsfaktorar på dei årlege svingingane i blomstring for fleire artar, og å auke kunnskapen om korleis endringar i klima påverkar vegetasjonssamansetjinga og karbonbalansen i utmarka. Dessutan å kome lenger i arbeidet med å skildre endringar og etablere retningslinjer for skjøtsel og berekraftig bruk av utmark. Den grunnleggande forskinga på Sølendet har vore finansiert av NFR og NTNU Vitskapsmuseet, men vi har hatt lite støtte frå NFR etter Frå 2006 har grunnforskingsaktiviteten på Sølendet vore høg, og den vil halde seg høg dei næraste åra, m.a. gjennom ein doktorgradsstipendiat innan vegetasjonshistorie og samarbeid mot universitetsmiljø i Sverige innan populasjonsstudiar. Men ressursar tilført denne type aktivitet kan berre i liten grad brukast til å halde langtidsseriane i gang. Til det er vi heilt avhengige av støtte frå naturforvaltninga, i tillegg til eigen institusjon. 6.1 Skjøtsel i 2012 For generelle råd når det gjeld skjøtselen på Sølendet viser vi til Øien & Moen (2003, 2006). Under følgjer ei liste over nødvendig, tradisjonell skjøtsel (rydding, slått, raking o.l.) som vi foreslår blir utført i Forslaget er utarbeidd i samråd med oppsynsmann T. Johansen. Det samla arealet som er foreslått skjøtta utgjer ca. 355 daa (av dette har ca. 100 daa førsteprioritet). Sjå kart i figur 6 (nummer viser til områda på kartet). - slått på Gråmyra (1), ca. 4 daa. Slått i dette området vart utsett i 2010 på grunn av høg 14

19 nedbør og vasstand. Det same skjedde i Sidan heile intensivområdet rundt Dalbua skal slåast i 2013 blir ikkje slått på Gråmyra høgt prioritert i slått på Nerlaua-engene (2), ca. 4 daa. - slått på Nilsenga (3), ca. 3 daa. - slått i Vassdalen, vest (4), ca. 3 daa. - slått av intensivområdet i vest (5), ca. 35 daa. - slått i Krestenholmen-Litjbumyra-området (6), ca. 56 daa. - slått på Floen (7), ca. 114 daa. - slått på Knutmyra (8), ca. 136 daa. - raking, brenning/utkøyring. Raking skal utførast i alle område, men berre i høgproduktive delar av 7 og 8. Slått i område 2-6 er høgast prioritert. - noko tynning av tresjiktet generelt og rydding av vindfall. Når det gjeld anna praktisk arbeid knytt til skjøtselen og naturstiane nemner vi at utskiftinga av klopper vil halde fram og at det er planlagt oppsetting av ei bu ved Nyvollvegen for innkvartering av oppsynspersonale i slåtteperioden. 15

20 Figur 5. Forslag til skjøtsel i Slått og raking i alle område. Område 2-6 er høgast prioritert. 1: Gråmyra, ca. 4 daa. 2: Nerlaua-engene, ca. 4 daa. 3: Nilsenga, ca. 3 daa. 4: Vassdalen vest, ca. 3 daa. 5: Intensivområdet i vest, ca. 35 daa. 6: Krestenholmen-Litjbumyra, ca. 56 daa. 7: Floen, ca. 114 daa. 8: Knutmyra, ca. 136 daa. 16

21 6.2 Botanisk arbeid framover NTNU Vitskapsmuseet gir i 2012 ut heftet «Sølendet naturreservat i Røros: forskning, forvaltning og formidling i 40 år». Heftet medfører fleire månadsverk også i Hovudtyngda av aktiviteten elles vil ligge innanfor delprosjekt 1, 2, 3, 4 og 8. Innan delprosjekt 5, 7, 9 og 10, vil det bli liten eller ingen aktivitet i Desse delprosjekta er difor ikkje omtala nærare. Langtidsstudiar gjennom overvaking av artar og studiar av endringar i plantelivet vil bli prioritert. I dette inngår det eitt doktorgradsstudium på danning og utvikling av bakkemyr (K. Fjordheim, delprosjekt 1) der Sølendet er eit av studieområda. Dette arbeidet vil halde fram i alle fall ut Publisering av materiale frå doktorgradsavhandlinga til A. Lyngstad har og prioritet i Ei vidareføring av postdoktorarbeidet til N. Sletvold på populasjonsbiologien til brudespore og lappmarihand vil halde fram som eit samarbeid mellom NTNU Vitskapsmuseet og Uppsala universitet i åra framover (sjå delprosjekt 3 nedanfor). I åra framover vil det og bli viktig å klargjere kva effektar eit varmare klima har på vegetasjon og biologisk mangfald. Gjennomgang og bearbeiding av produksjonsmålingar (delprosjekt 2 og 4) og plantesosiologiske analysar, samt omanalysar av ein del prøveflater vil vere aktuelt (delprosjekt 1 og 2). Det kan og vere aktuelt å justere overvakingsopplegget for å betre fange opp endringane. Delprosjekt 1. Generell skildring av flora og vegetasjon Oppfølging av enkelte gamle fastruter er aktuelt, både i samband med studiar av effekten av ulike slåttereiskapar (delprosjekt 6), men og for å overvake langtidstrendar som klimaendringar etc. Dette heng og saman med studia i delprosjekt 3, mellom anna vasstandsmålingane. K. Fjordheim vidarefører dei vegetasjonshistoriske studiane. Delprosjekt 2. Produksjonsøkologiske studiar Forsøksslått i faste prøveflater med ulik grad av slåttepåverknad vil halde fram. Dette for å måle variasjonen i produsert høymengde og for å halde i gang langtidsseriar for populasjonsstudiar m.m. Dessutan vil vi framover prioritere å bearbeide materialet frå om lag 30 år med produksjonsmålingar, m.a. for å klargjere korleis vêrtilhøva verkar inn på produksjonen og om vi allereie no kan sjå endringar i produksjonen som følgje av eit varmare klima (sjå og delprosjekt 4). Delprosjekt 3. Populasjonsøkologiske studiar Teljing og oppfølging av enkeltindivid av ei rekkje artar i faste prøveflater og lokalitetar med varierande slåttepåverknad vil halde fram. Undersøkingane representerer eit unikt materiale m.o.t. kontinuitet og tal artar og ruter. Særleg interesse knyter det seg til overvaking av svartkurle og andre orkidear (artar, underartar og krysningar). Bearbeiding av materiale og utarbeiding av manuskript for publisering i internasjonale tidsskrift vil ha høg prioritet. Vi har som målsetjing å utarbeide minst to manuskript per år frå langtidsseriane dei næraste åra. I dei siste par åra har det vore fokus på orkideane brudespore og lappmarihand, der ei viktig målsetting har vore å auke kunnskapen om rekruttering frå frø, og ved hjelp av matrisemodellering og liknande statistiske verktøy å utarbeide populasjonsmodellar for artane. Desse undersøkingane, inkludert pollineringseksperiment og frøspiringseksperiment saman med bearbeiding av data frå langtidsseriane, vil halde fram i samarbeid med Uppsala universitet. Delprosjekt 4. Næringsbalanse i gamle slåttesamfunn Desse undersøkingane heng saman med undersøkingane i delprosjekt 2. Gjennom langtidsseriane har vi gode data på biomasse og næringskapital heilt attende til 1970-talet. Og sidan 1998 har det gått føre seg eit gjødslingseksperiment i tre prøvefelt i vestlege delar av reservatet. Gjødslingseksperimentet har gitt viktig kunnskap om næringsdynamikken i rikmyr (Øien & Moen 2001, Øien 2004). I løpet av dei næraste åra vil det bli gjennomført nye analysar og prøvetaking, før eksperimentet blir avslutta. Vi trur dette vil gi ny kunnskap om nærings- og produksjonsforhold i rikmyr og korleis desse faktorane saman med klima og slått verkar inn på samansetjinga av plantesamfunna, og overleving og blomstring hos enkeltartar. 17

22 Delprosjekt 6. Skjøtselsplan, oppfølging av skjøtsel Vi vil i dei næraste åra prioritere ei sterkare oppfølging av faste prøveflater for å klargjere om bruk av ulik slåtte- og oppsamlingsreiskap gir seg utslag i endringar i vegetasjonen. Bakgrunnen for dette er ein stadig meir utbreidd bruk av maskinell slåttereiskap på Sølendet, seinast frå 2010 då det vart tatt i bruk skiveslåmaskin. Dette inneber omanalysar og bearbeiding av tidlegare innsamla materiale, men og etablering av fleire faste prøveflater for formålet. Eitt nytt prøvefelt vart etablert i 2010, og vi planlegger fleire nye prøvefelt dei næraste åra. Delprosjekt 8. Effektar av beite på tidlegare slåttemark Overvaking av vegetasjonsendringar etter opphør av beite i 50 faste prøveflater (dei fleste 0,25 m²) som vart etablerte i 1992 vil halde fram. Vi har og ei målsetting om å utarbeide manuskript for internasjonal publisering av dette materialet, som omfattar fleire plantesosiologiske omanalysar og årlege teljingar av blomstrande individ hos 11 artar av karplantar. Delprosjekt 11. Skjøtsel av svartkurlelokalitetar utanfor reservatet Oppfølginga av skjøtselen innan leveområda for orkideen svartkurle sør for reservatet vil halde fram. Dette inkluderer m.a. oppfølging av enkeltindivid etter same metodikk som i delprosjekt 3. Det er søkt om midlar gjennom ordninga med støtte til tiltak for foreslåtte prioriterte artar til oppfølging av prosjektet i Litteraturreferansar Eit samla oversyn over litteratur om Sølendet naturreservat er vist i vedlegg C. Elven, R. (red.) Johannes Lid. Dagny Tande Lid. Norsk flora. 7. utg. Det norske samlaget, Oslo s. Johansen, T. & Buvarp, B.-A Forvaltningsplan for Sølendet naturreservat i Røros kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Rapport : Lyngstad, A Population ecology of Eriophorum latifolium, a clonal species in rich fen vegetation. Doktoravhandling, Biologisk institutt, NTNU. Moen, A The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Sølendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. - Gunneria 63: 1-451, 1 kart. Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I Boreal rich fen vegetation formerly used for haymaking. Nord. J. Bot. 30: Moen, A., Nilsen, L.S., Øien, D.-I. & Arnesen, T Outlying haymaking lands at Sølendet, central Norway: effects of scything and grazing. Norsk geogr. Tidsskr. 53: Moen, A. & Øien, D.-I Ecology and survival of Nigritella nigra, a threatened orchid species in Scandinavia. Nord. J. Bot. 22: Moen, A. & Øien, D.-I Svartkurle Nigritella nigra i Norge. Faglig innspill til nasjonal handlingsplan. NTNU Vitensk. mus. Rapp. bot. Ser : Moen, A. & Øien, D.-I Våtmark. s i: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Norges forskningsråd Viktige terrestriske og limniske dataserier. Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning. Rapport 2: Sletvold, N. & Ågren, J. 2011a. Amongpopulation variation in costs of reproduction in the long-lived orchid Gymnadenia conopsea: an experimental study. Oecologia 167: Sletvold, N. & Ågren, J. 2011b. Nonadditive effects of floral display and spur length on 18

23 reproductive success in a deceptive orchid. Ecology 92: Solstad, H., Elven, R., Alm, T., Alsos, I.G., Bratli, H., Fremstad, E., Mjelde, M., Moe, B. & Pedersen, O Karplanter Pteridophyta, Pinophyta, Magnoliophyta. s i: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Wimmergren, C Selection on floral characters mediated by diurnal and nocturnal pollinators of the orchid Gymnadenia conopsea. Masteroppgave i biologi, Uppsala universitet. 21 s. Upubl. Zu, P Effects of nectar production and pollinator assemblies on mating patterns in orchids. Masteroppgave i biologi, Uppsala universitet. 30 s. Upubl. Øien, D.-I Nutrient limitation in boreal rich-fen vegetation: A fertilization experiment. Appl. Veg. Sci. 7: Øien, D.-I. & Moen, A Nutrient limitation in boreal plant communities and species influenced by scything. Appl. Veg. Sci. 4: Øien, D.-I. & Moen, A Sølendet naturreservat. Årsrapport og oversyn over aktiviteten i NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : Øien, D.-I. & Moen, A Plan for skjøtsel og forvaltning av leveområder for orkideen svartkurle sør for Sølendet naturreservat. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat Øien, D.-I. & Moen, A Slått og beite i utmark effekter på plantelivet. Erfaringer fra 30 år med skjøtsel og forskning i Sølendet naturreservat, Røros. NTNU Vitensk. mus. Rapp. bot. Ser : Øien, D.-I. & Moen, A Svartkurle Nigritella nigra ssp. nigra. Artsdatabankens faktaark 155: 1-3. Øien, D.-I. & Moen, A Sølendet naturreservat. Årsrapport og oversyn over aktiviteten i NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat :

24 Vedlegg A. Prosjekt Sølendet - rapport 2011 til Direktoratet for naturforvaltning 20

25 21

26 22

27 23

28 24

29 25

30 Vedlegg B. Skjøtsel av leveområder for svartkurle sør for Sølendet naturreservat, Røros 26

31 27

32 Vedlegg C. Diverse publikasjonar og avisoppslag Poster på den internasjonale forskarkonferansen People and nature in mountains i Trondheim september

33 Faktaark i: Direktoratet for naturforvaltning Natur i endring - status for norsk naturovervåking. DN-rapport , s

34 Reportasje og intervju i Fjell-Ljom På forsida: 30

35 31

36 Vedlegg D. Oversikt over moseartar funne på Sølendet Lista nedanfor er ei revidert utgåve av lista som vart presentert i Øien & Moen (2006: vedlegg 2B). Det er gjort fleire endringar både innan taksonomi og namngiving. Mellom anna er slektene lundmosar (Brachythecium) og flikmosar (Lophozia) no delt i fleire slekter. Revisjonar har og ført til at to artar på Sølendet er slått saman med andre. Dette gjeld nerveklo (Drepanocladus sendnerii) som no inngår i snøgulmose (Pseudocalliergon angustifolium), og sagtrompetmose (Tayloria serrata) som no inngår i møkktrompetmose (T. tenuis). Lista omfattar totalt 274 artar (inkludert underartar), og byggjer på lista over 256 artar som Arne A. Frisvoll og A. Moen presenterte i Moen (1990). Der er og artane sin frekvens gitt på ein femgradig skala. Av dei 274 artane er to ikkje funne i reservatet, men like utanfor. Vitskapelige og norske namn etter Artsdatabanken sin namnekomite for mosar 2009 ( Det ligg 1877 belegg av moser fra Sølendet i herbariet ved Vitskapsmuseet (TRH). Meir enn 300 av desse er berre bestemt til slekt, og ved meir omfattande gjennomgang av materialet, vil nok fleire artar kome med i lista. Det er til dømes meir enn 40 belegg som ikkje er artsbestemt av kvar av slektene vrangmosar og stjernemosar (Bryum, Campylium). For to slekter, skruemosar og pistremosar (Barbula, Cephaloziella), er det ikkje nokon artsbestemmelse, og desse to slektene er då oppført i lista. Vitskapleg namn Norsk namn Norsk Amblyodon dealbatus (Hedw.) P. Beauv. Stakemose S Amblystegium serpens (Hedw.) Schimp. Trådkrypmose S Amphidium mougeotii (Schimp.) Schimp. Bergpolstermose S Anastrophyllum minutum (Schreb.) R.M.Schust. Tråddraugmose S Andreaea rupestris Hedw. Bergsotmose S Aneura pinguis (L.) Dumort. Fettmose S Anthelia juratzkana (Limpr.) Trevis. Krypsnømose S Aongstroemia longipes (Sommerf.) Bruch & Schimp. Stiftmose S Aulacomnium palustre (Hedw.) Schwägr. Myrfiltmose S Barbilophozia attenuata (Mart.) Loeske Piskskjeggmose S Barbilophozia barbata (Schmidel ex Schreb.) Loeske Skogskjeggmose S Barbilophozia binsteadii (Kaal.) Loeske Torvskjeggmose S Barbilophozia floerkei (F.Weber et D.Mohr) Loeske Lyngskjeggmose S Barbilophozia hatcheri (A.Evans) Loeske Grynskjeggmose S Barbilophozia kunzeana (Huebener) Müll.Frib. Myrskjeggmose S Barbilophozia lycopodioides (Wallr.) Loeske Gåsefotskjeggmose S Barbilophozia quadriloba (Lindb.) Loeske Kloskjeggmose S Barbula Hedw. Skruemoseslekta S Bartramia ithyphylla Brid. Stivkulemose S Bartramia pomiformis Hedw. Eplekulemose S Blasia pusilla L. Flekkmose S Blepharostoma trichophyllum (L.) Dumort. Piggtrådmose S Blindia acuta (Hedw.) Bruch & Schimp. Rødmesigmose S Brachytheciastrum velutinum (Hedw.) Ignatov & Huttunen Fløyelslundmose S Brachythecium mildeanum (Schimp.) Schimp. Vierlundmose S Brachythecium rivulare Schimp. Sumplundmose S Brachythecium salebrosum (Hoffm. ex F.Weber & D.Mohr) Schimp. Lilundmose S Brachythecium turgidum (C.Hartmann) Kindb. Fjell-lundmose S Breidleria pratensis (W.D.J.Koch ex Spruce) Loeske Skrukkemose S Bryoerythrophyllum recurvirostrum (Hedw.) P.C.Chen Rødfotmose S Bryum archangelicum Bruch & Schimp. Svartsporevrangmose S Bryum argenteum Hedw. Sølvvrangmose S Bryum caespiticium Hedw. Murvrangmose S 32

37 Bryum capillare Hedw. Skruevrangmose S Bryum creberrimum Taylor Brakkvrangmose S Bryum elegans Nees Hårskruevrangmose S Bryum pallens Sw. ex anon. Vinvrangmose S Bryum pallescens Schleich. ex Schwägr. Filtvrangmose S Bryum pseudotriquetrum (Hedw.) P.Gaertn. et al. Bekkevrangmose S Bryum weigelii Spreng. Kildevrangmose S Calliergon cordifolium (Hedw.) Kindb. Pjusktjernmose S Calliergon giganteum (Schimp.) Kindb. Stauttjernmose S Calliergon richardsonii (Mitt.) Kindb. Sumptjernmose S Calliergonella cuspidata (Hedw.) Loeske Sumpbroddmose S Calliergonella lindbergii (Mitt.) Hedenäs Engbroddmose S Calypogeia integristipula Steph. Skogflak S Calypogeia muelleriana (Schiffn.) Müll.Frib. Sumpflak S Calypogeia neesiana (C.Massal. et Carestia) Müll.Frib. Torvflak S Calypogeia sphagnicola (Arnell et J.Perss.) Warnst. et Loeske Sveltflak S Campyliadelphus chrysophyllus (Brid.) R.S.Chopra Sigdstjernemose S Campylium protensum (Brid.) Kindb. Bergstjernemose S Campylium stellatum (Hedw.) Lange & C.E.O.Jensen Myrstjernemose S Campylophyllum sommerfeltii (Myrin) Hedenäs Stubbehakemose S Catoscopium nigritum (Hedw.) Brid. Svartknoppmose S Cephalozia bicuspidata (L.) Dumort. Broddglefsemose S Cephalozia leucantha Spruce Blygglefsemose S Cephalozia loitlesbergeri Schiffn. Sveltglefsemose S Cephalozia lunulifolia (Dumort.) Dumort. Myrglefsemose S Cephalozia pleniceps (Austin) Lindb. Storglefsemose S Cephaloziella (Spruce) Schiffn. Pistremoseslekta S Ceratodon purpureus (Hedw.) Brid. Ugrasvegmose S Chiloscyphus pallescens (Ehrh. ex Hoffm.) Dumort. Bleikblonde S Cinclidium stygium Sw. Myrgittermose S Cirriphyllum piliferum (Hedw.) Grout Lundveikmose S Climacium dendroides (Hedw.) F.Weber & D.Mohr Palmemose S Conocephalum conicum (L.) Dumort. Sumpkrokodillemose S Cratoneuron filicinum (Hedw.) Spruce Kalkmose S Cryptothallus mirabilis Malmb. Huldremose S Ctenidium molluscum (Hedw.) Mitt. Kammose S Cynodontium strumiferum (Hedw.) Lindb. Halsbyllskortemose S Cynodontium tenellum (Schimp.) Limpr. Småskortemose S Dichelyma falcatum (Hedw.) Myrin Krokmose S Dichodontium palustre (Dicks.) M.Stech Kildesildremose S Dichodontium pellucidum (Hedw.) Schimp. Bekkesildremose S Dicranella cerviculata (Hedw.) Schimp. Torvgrøftemose S Dicranella crispa (Hedw.) Schimp. Rakgrøftemose S Dicranella grevilleana (Brid.) Schimp. Sprikegrøftemose S Dicranella subulata (Hedw.) Schimp. Faksgrøftemose S Dicranoweisia crispula (Hedw.) Milde Krusputemose S Dicranum acutifolium (Lindb. & Arnell) C.E.O.Jensen Luggsigd S Dicranum angustum Lindb. Grassigd S VU Dicranum bonjeanii De Not. Pjusksigd S Dicranum drummondii Müll.Hal. Kjempesigd S Dicranum elongatum Schleich. ex Schwägr. Såtesigd S Dicranum fuscescens Sm. Bergsigd S Dicranum majus Sm. Blanksigd S Dicranum montanum Hedw. Stubbesigd S Dicranum polysetum Sw. ex Anon. Krussigd S 33

38 Dicranum scoparium Hedw. Ribbesigd S Dicranum spadiceum J.E.Zetterst. Rørsigd S Dicranum undulatum Schrad. ex Brid. Sveltsigd S Didymodon fallax (Hedw.) R.H.Zander Vegkurlemose S Diplophyllum taxifolium (Wahlenb.) Dumort. Bergfoldmose S Distichium capillaceum (Hedw.) Bruch & Schimp. Puteplanmose S Ditrichum flexicaule (Schwägr.) Hampe Storbust S Ditrichum gracile (Mitt.) Kuntze Kjempebust S Ditrichum pusillum (Hedw.) Hampe Falsbust S Drepanocladus polygamus (Schimp.) Hedenäs Strandklo S Fissidens adianthoides Hedw. Saglommemose S Fissidens bryoides Hedw. Dverglommemose S Fissidens osmundoides Hedw. Stivlommemose S Funaria hygrometrica Hedw. Pestbråtemose S Grimmia ramondii (Lam. & DC.) Margad. Renneknausing S Gymnocolea borealis (Frisvoll et Moen) R.M.Schust. Brundymose S Gymnocolea inflata (Huds.) Dumort. Torvdymose S Gymnostomum aeruginosum Sm. Storbergrotmose - Harpanthus flotovianus (Nees) Nees Kildesalmose S Hygrobiella laxifolia (Hook.) Spruce Puslingmose S Hygrohypnum luridum (Hedw.) Jenn. Lurvbekkemose S Hylocomiastrum pyrenaicum (Spruce) M.Fleisch. Seterhusmose S Hylocomiastrum umbratum (Hedw.) M.Fleisch. Skyggehusmose S Hylocomium splendens (Hedw.) Schimp. Etasjemose S Hypnum bambergeri Schimp. Kloflette S Isopterygiopsis pulchella (Hedw.) Z.Iwats. Skåreblankmose S Jungermannia atrovirens Dumort. Bekkesleivmose S Jungermannia exsertifolia Steph. Kildesleivmose S Jungermannia obovata Nees Sprikesleivmose S Jungermannia sphaerocarpa Hook. Hjulsleivmose S Kiaeria blyttii (Bruch & Schimp.) Broth. Bergfrostmose S Leiocolea bantriensis (Hook.) Jørg. Kildeflik S Leiocolea gillmanii (Austin) A.Evans Broddflik S Leiocolea heterocolpos (Thed. ex Hartm.) H.Buch Piskflik S Leiocolea rutheana (Limpr.) Müll.Frib. Praktflik S Leptobryum pyriforme (Hedw.) Wilson Pæremose S Loeskypnum badium (Hartm.) H.K.G.Paul Messingmose S Lophocolea bidentata (L.) Dumort. Tobladblonde S Lophocolea minor Nees Grynblonde S Lophozia bicrenata (Schmidel ex Hoffm.) Dumort. Aurflik U Lophozia excisa (Dicks.) Dumort. Rabbeflik S Lophozia grandiretis (Lindb. ex Kaal.) Schiffn. Blodflik S Lophozia incisa (Schrad.) Dumort. Lurvflik S Lophozia laxa (Lindb.) Grolle Torvflik S VU Lophozia longidens (Lindb.) Macoun Hornflik S Lophozia obtusa (Lindb.) A.Evans Buttflik S Lophozia silvicola H.Buch Skogflik S Lophozia ventricosa (Dicks.) Dumort. Grokornflik S Lophozia wenzelii (Nees) Steph. Skeiflik S Marchantia polymorpha ssp. montivagans Bischl. et Boisselier Fjelltvare S Marchantia polymorpha ssp. ruderalis Bischl. et Boisselier Ugrastvare S Meesia triquetra (L. ex Jolycl.) Ångstr. Skruesvanemose S Meesia uliginosa Hedw. Nervesvanemose S Mnium lycopodioides Schwägr. Glennetornemose S Mnium marginatum (Dicks.) P.Beauv. Rødmetornemose S 34