Planutvalet, 8. april 2013

Transkript

1 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, 8. april 2013 Sakshandsamar: Emma Bjørnsen E-post: Tlf: Vår ref. Sak nr.: 13/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /13 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Arbeidsdokument nr. 1/13: Regional plan for folkehelse Fylgjande tema vert omtala i dette arbeidsdokumentet: 1. Mål med planen og prosessen 2. Dagsaktuelle problemstillingar 3. Kopling til andre regionale planar 4. Avklaringar om pågåande arbeid/satsingar 5. Organisering, medverknad og framdrift Innleiing Folkehelse er definert som den samla innsatsen for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremmar eller hemmar helse og trivsel, førebygg psykisk og somatisk sjukdom, skade og liding, og som vernar mot helsetruslar, samt arbeide for ei jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Helse er ikkje eit mål i seg sjølv, men er ein ressurs for å oppnå eit godt og aktivt liv. Eit godt folkehelsearbeid handlar om å utvikle eit samfunn som fremjar helse for alle, legg til rette for sunne levevanar og som gjer usunne val mindre tilgjengelege. To viktige krav folkehelselova av 2012 set er utjamning av sosiale skilnader i helse, og helse i alle politikkområde. Skilnadane i befolkninga sitt oppvekstmiljø, levekår, skule, arbeid, kultur og miljø bidreg til at sosiale skilnader vert skapt, oppretthalde og forsterka. Utjamning betyr i denne samanhengen at vi gjennom politikk, fordeling og mulegheiter skal motverke helseforskjellar som skuldast fordeling av ressursane i samfunnet. Dei sosiale skilnadane dreier seg ikkje berre om rike og fattige, men viser seg som ein gradient gjennom heile befolkninga der kvart steg ned på den sosiale stigen betyr auka risiko for sjukdom og dårleg helse. Difor angår sosiale skilnader heile befolkninga. I samfunnsperspektivet ser vi på dei positive faktorane som fremjar helse og korleis samfunnet må innrettast for å fremje god helse ved gjere dei sunne alternativa lett tilgjengeleg. Difor handlar folkehelse både om strukturelle grep som når alle, men også om tilrettelagde løysingar retta inn mot grupper som ikkje på eiga hand kan ta del i fellesgoda. Whitehead og Dahlgren (1991) har på vegne av WHO laga ein modell som visualiserer kva som påverkar helse. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Fig 1.: Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren, 1991) Helsemodellen viser at helse vert påverka av mange faktorar (determinantar) og som kjem i tillegg til dei biologiske og genetiske faktorane vi er født med. Livsstil, samfunnstilhøve, arbeidstilhøve og kulturelle faktorar påverkar helsa positivt eller negativt. Vi kan slå fast at vanskelege levekår har konsekvensar for både sosialt liv og helse, og som modellen viser må dette møtast med ei brei tilnærming på mange arenaer. Sjølv om vi i Sogn og Fjordane jamt over framleis har god helse, ser vi at det er fleire teikn på ei negativ utvikling. Og sjølv om vi også jamt over er ei nokså lik befolkning utan store sosiale skilnadar, så finns den sosial gradienten også hjå oss. Dei sosiale skilnadane i helse aukar i Noreg, og det er grunn til å tru at dette også er tilfelle i Sogn og Fjordane. 1. Mål med planen og prosessen Den regionale politikken for folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane vart godt forankra i Fylkesplan og har vore gjennomført i fylkesplanprogrammet «Folkehelse og livsutfalding» saman med andre sentrale partnarar i fylket. Sidan utgreiingsarbeidet for fylkesplanen gjekk føre seg i 2004 har mykje endra seg på folkehelseområdet. Nasjonal politikk har fått ei langt sterkare forankring av det helsefremmande arbeidet (i tråd med WHO sin politikk). Kunnskapen om politikk og innsats på alle samfunnsarenaer er vorte langt større, og såleis også forståelsen for tidleg innsats. Etter at St.meld. 16 «Folkehelsemeldingen» kom i 2003 er det bygt opp ein infrastruktur for folkehelse i alle fylke gjennom partnarskap mellom fylkeskommunar og kommunar, frivillige organisasjonar og regional stat og fag- og forskingsmiljø. Dette har vi også gjort i Sogn og Fjordane. Evaluering viser at denne «folkehelsekjeda» har ført til langt større helsefremmande merksemd i offentleg forvaltning både politisk og praktisk. Gjennom Samhandlingsreforma og folkehelselova er rammene for arbeidet endra. Fakta- og datagrunnlag for kvar vi skal rette innsatsen vår er i dag mykje betre enn før, og kravet til at tiltak skal baserast på det som faktisk verkar har auka. Mål med planen: trekke opp dei viktigaste utfordringane slik vi ser det ut i frå tilgjengeleg statistikk og faktakunnskap lokalt og regionalt bestemme hovudmål, delmål og peike ut aktuelle innsatsområde for fylket i Bidra til at kommunane og fylkeskommunen kan ivareta sitt ansvar etter folkehelselova Gje legitimitet til lokalt og regionalt arbeid

3 Gjennomføre nasjonal politikk, men tilpassa til lokale og regionale utfordringar og føresetnader. Få fram samfunnsperspektivet og at folkehelse må ivaretakast i alle sektorar Forklare definisjonar og gje innsikt i grunnleggande tenking Trekke opp grensegangane mot andre regionale plandokument. I tillegg til å ha mål med planen er det viktig også å ha mål for sjølve prosessen fram til ferdig plan. Dette for å bidra til auka kunnskap om folkehelse, og for å sikre ei samordna og god oppfølging av strategiane i planen. Sentralt her er at «alle» har ressursar å bidra med på sine ansvarsfelt, og desse må frigjerast og dra i same retning. Mål med prosessen: skape kunnskap og forståing for folkehelse og folkehelselova skape engasjement som grunnlag for deltaking og oppfølging av planen både i FK og i fylket Styrke samarbeidet om folkehelse på tvers av aktørar i fylket Planutvalet sluttar seg til at følgjande mål vert nytta som grunnlag for det vidare arbeidet: Mål med planen: Trekke opp dei viktigaste utfordringane slik vi ser det ut i frå tilgjengeleg statistikk og faktakunnskap lokalt og regionalt Bestemme hovudmål, delmål og peike ut aktuelle innsatsområde for fylket i Bidra til at kommunane og fylkeskommunen kan ivareta sitt ansvar etter folkehelselova Gje legitimitet til lokalt og regionalt arbeid Gjennomføre nasjonal politikk, men tilpassa til lokale og regionale utfordringar og føresetnader. Få fram samfunnsperspektivet og at folkehelse må ivaretakast i alle sektorar Forklare definisjonar og gje innsikt i grunnleggande tenking Trekke opp grensegangane mot andre regionale plandokument Mål med prosessen: Skape kunnskap og forståing for folkehelse og folkehelselova Skape engasjement som grunnlag for deltaking og oppfølging av planen både i FK og i fylket Styrke samarbeidet om folkehelse på tvers av aktørar i fylket 2. Dagsaktuelle problemstillingar Sogn og Fjordane scorar framleis høgt i høve til landsgjennomsnittet på nærmast alle helsemål, på demografiske faktorar som har innverknad på helsa og på levekår generelt. Likevel er det slik at vi har ei negativ utvikling på nokre viktige område. Generelt er utfordringa for vårt eige fylke, som for resten av landet, knytt til feil ernæring, låg fysisk aktivitet, skader og ulykker, dårleg psykisk helse, misbruk av alkohol og rusmidlar og bruk av tobakk (røyk og snus). Dette er faktorar som ofte fører til sjukdom og død. Ny statistikk viser at vi veg meir enn før, vi er mindre fysisk aktive og andelen unge uføretrygda har auka og nærmar seg landsgjennomsnittet. Politiet melder om auke i vald og overgrep i nære relasjonar, og Krisesenteret melder om auke i talet på liggedøgn for kvinner (og barna deira) som har trong for beskyttelse. Statistikk viser at vi har fleire ulykker som vert behandla i sjukehus enn landsgjennomsnittet, men dette kan skuldast at vi har god tilgjenge til sjukehus. Færre døyr av hjarte-

4 og karsjukdom i Sogn og Fjordane enn i landet elles, men vi har nærma oss landsgjennomsnittet dei siste åra. Det aukande talet på eldre betyr at vi må jobbe førebyggande mot denne gruppa, og fallulykker peikar seg ut som det alvorlegaste og mest kostnadskrevjande området. På den positive sida har vi eit godt kunnskapsnivå og god trivsel i både grunnskule og vidaregåande opplæring, der vi har også har lågt fråfall. Færre personar har grunnskule som høgaste utdanning, færre personar har låg inntekt, arbeidsløysa er lågare og andelen uføretrygda under 45 år er lågare enn i landet elles. Vi har betre psykisk helse, utviklinga av type 2-diabetes og KOLS ser ut til å vere lågare. Det auka talet på eldre i fylket vårt er positivt, fordi friske, eldre menneske har viktige ressursar å bidra med i familie og lokalsamfunn. Vi har ikkje store sosiale skilnader, og vi har unngått ein del sosiale problem som kjenneteiknar store byar og tettstader. Kvalitetar ved fylket vårt gjer at vi kan lukkast i å mobilisere når ting utviklar seg i negativ retning. Kommunane og lokalsamfunna våre er oversiktlege, folk kjenner kvarandre og klarer godt å samarbeide på tvers av forvaltningsnivå og faggrenser. Frivillige organisasjonar har eit høgt aktivitetsnivå, og vi har eit mangfaldig kulturliv der folk bur Tilhøve som speglar sosiale skilnader i helse I Sogn og Fjordane tok 16,7 prosent av befolkninga i yrkesaktiv alder (16 66 år) i mot dagpengar under arbeidsløyse, arbeidsavklaringspengar og uførepensjon. Det tilsvarande talet for landet totalt er 20,1 prosent. Låg arbeidsløyse over mange år, og god helsetilstand i fylket, bidreg til relativt låge utbetalingar til arbeidsrelaterte ytingar og sosialhjelp. Det er likevel skilnader mellom kommunane. 2,6 prosent av befolkninga er rekna som fattige samanlikna med 4,4 prosent for landet totalt. Vi ser også at inntektsfordelinga er jamnare i Sogn og Fjordane enn i landet elles. 12,3 prosent av borna under 16 år i Sogn og Fjordane bur enten hjå far eller mor. Det tilsvarande talet på landsplan er 15,8 prosent. Dette forholdet speglar seg og i prosentdelen skilde og separerte. Medan 6,4 prosent av vaksne under 60 år er skilde eller separerte i Sogn og Fjordane gjeld dette 9,2 prosent på landsbasis. Ein mindre del av befolkninga i fylket (16,9 %) har høgare utdanning enn gjennomsnitt for landet (20,6 %), dvs. utdanning utover vidaregåande opplæring. Noko av denne skilnaden skuldast at befolkninga i Sogn og Fjordane er eldre enn landsgjennomsnittet, fordi eldre har lågare utdanning enn yngre. 5,7 prosent av befolkninga er 80 år eller eldre. Dette er 1,2 prosenteiningar høgare enn landsgjennomsnittet Samfunnsperspektivet som fundament for nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi Etter påske (2013) vert det lagt fram ei ny stortingsmelding om nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi. Strategien har to hovudmålsettingar: 1) Bidra til at ansvaret etter folkehelselova vert ivareteke 2) utgreie sju strategiske innsatsområde det skal satsast spesielt på: Samfunnsutvikling for ein god start i livet dreier seg om viktigheita av ein god oppvekst og eit trygt oppvekstmiljø som gir barn og unge mestringsressursar til å utfolde seg og delta i barndommen. Investeringar i barndommen er avgjerande for helsa gjennom livsløpet, og tidleg innsats betyr mykje for å sikre læring, mestring og god helse. Eksempel på tilhøve i samfunnet som er grunnleggande for ein god start i livet er gode barnehagar og skular, vern om utsette barn, foreldrestøtte, fritidstilbod, læringsmiljø, gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring og overgangsfarar mv. Samfunn som fremmar aktivt, trygt og frisk alderdom: Vi vert fleire eldre og færre i yrkesaktiv alder. Mange eldre har god helse og betre sosioøkonomisk situasjon enn tidlegare generasjonar. Samfunnsplanlegginga må leggje vekt på at friske eldre er ressursar i lokalsamfunnet. Livskvalitet, aktivitet og mestring kan fremje deltaking og førebygge helseproblem og isolasjon.

5 Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid handlar om å ha oversikt over utfordringar og ressursar og forankring i plansystemet etter plan- og bygningslova, samt å vurdere kva konsekvensar avgjerder eller tiltak kan ha på helsa til heile eller delar av befolkninga. Rett kapasitet, kompetanse på alle nivå og ein tydeleg rolle- og ansvarsfordeling er viktig for å sikre eit godt fungerande folkehelsearbeid. Et miljø som er trygt og fremjar helse Lokal luftkvalitet er ein av dei miljø-utfordringane som gjev helsebelastning. Vegtrafikk er den klart største kjelda og står for nærare 80 % av støyplagene i byar. Aktiv transport (gåing og sykling) er avhengig av fleire tilhøve, m.a. areal- og transportplanlegginga. Fortetting av byar kan på den eine sida gje betre mulegheiter for gåing og sykling, men kan samtidig svekke andre verdiar som grøntareal. Nærområde med gode mulegheiter for aktivitet er viktig for barn si motoriske, psykiske og sosiale utvikling. For småbarnsforeldre, eldre, innvandrarar, arbeidslause, funksjonshemma og folk med dårleg økonomi og barn/unge grupper som ofte er stadbunde - er nærmiljøet spesielt viktig. Gå og sykkelvennlege nærmiljø kan bidra til betre sosial helse og auka sosial kontakt, samt at kombinasjonen av fysisk aktivitet og naturopplevingar kan bidra til å fremme psykisk helse. Inkludering, deltaking og medverknad (sosial kapital) for gode liv med god helse er avgjerande verdiar i velferdssamfunnet og skaper helse. Mange studiar viser at fråvær av sosiale kontaktar eller nettverk er assosiert med sjukdom og ofte for tidleg død. Viktige mekanismar er sosial innflytelse, sosialt engasjement, tilknyting og tilgang til ressursar. Frivillige organisasjonar er ressursar for mange lokalsamfunn og på mange område i velferdssamfunnet og viktige tilbydarar av kultur- og fritidsaktivitetar. Deltaking i frivillige lag og organisasjonar har ein verdi i seg sjølv, men gjev også tilleggsverdiar i form av auka fysisk aktivitet, sosialt nettverk, fellesskap, sosial kapital m.m. Næringsliv og regional og lokal utvikling som fremjar helse. Det finns mange samanhengar mellom næringsliv og helse. Eit robust næringsliv gjev arbeidsplassar, busetnad og utvikling av lokalsamfunn. For den einskilde arbeidstakar betyr det å yte etter eigne evner svært mykje, bl.a. sosialt, for eigen sjølvfølelse og ikkje minst økonomisk. Samtidig er næringslivet avhengig av ein sunn og arbeidsfør befolkning. Målkonflikt mellom næringsliv og helse, for eksempel ved offentlege reguleringar, kan komme. Samtidig er det i næringslivet si interesse at samfunnet som heile bidrar til å fremme folk si helse. Gode levekår og eit godt arbeidsliv. Arbeid og helse heng saman. Arbeidsledige har dårlegare helse en yrkesaktive og skilnadane aukar. Arbeidsmiljøet har også innverknad på helse og trivsel. Å bli utstøtt frå arbeidslivet er sosialt skeivfordelt. Mangel på formalkompetanse og utdanning ser ut til å bidra til svak og ustabil arbeidsmarknadstilknyting. Arbeidsledige har som gruppe dårlegare levekår og forverra helse. Eit inkluderande arbeidsliv som førebygg sjukefråvær og gjev alle mulegheit for å delta i arbeidslivet har stor verdi for samfunnet og for enkeltindividet. Planutvalet tek informasjon om dagsaktuelle problemstillingar til vitande. 3. Kopling til andre regionale planar Eit heilskapleg folkehelsearbeid krev tverrsektoriell planlegging. Som omtalt over får dette nå merksemd i nasjonal politikk- og strategiutforming og vil påverke vår eiga planlegging. I eige fylke har vi fleire regionale planar under utarbeiding. Folkehelseplanen vil naturleg nok - både direkte og indirekte - omtale andre sektorar sitt medansvar. For t.d. regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv tenkjer ein seg at regional plan for folkehelse vil omtale fysisk aktivitet på overordna nivå. Dette for å vise at området er viktig for helse og trivsel, men også for å vise samanhengane til andre delar av folkehelsearbeidet. M.a. er fysisk aktivitet viktig for psykisk helse, rusområdet, overvekt, skader og ulykker (spesielt for eldre), mestring

6 og positive opplevingar i sosialt fellesskap. Omtalen av fysisk aktivitet i folkehelseplanen må få fram synergiar mellom områda, og elles vise til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv når det gjeld utdjuping, strategiar og handlingar. Planutvalet sluttar seg til at avklaringar og koplingar til dei andre regionale planane skjer kontinuerlig gjennom planprosessane og at det er eit mål å synleggjere folkehelseperspektiva også i andre planar. 4. Avklaringar om pågåande arbeid/satsingar Fylkeskommunen har eit pågåande arbeid på område som vart peika ut i fylkesplanen Desse er framleis aktuelle, og held fram. Gjennom handsaming av budsjett 2013/økonomiplan vart det gitt tilslutning til å vidareføre løyvingane til drift av partnarskapen. Partnarskap for folkehelse har vorte utvikla i fylket sidan 2004 og omfattar i dag 24 kommunar og nokre frivillige organisasjonar. Ei kartlegging gjennomført av NIBR i 2011 viser at folkehelsekoordinatorane er ei drivkraft og at kommunar som har koordinator i større grad har inkludert folkehelse i andre fagmiljø og avdelingar enn kommunar som ikkje har tilsett koordinator. Handlingsplan for universell utforming varte fram til 2010 og er ikkje rullert. Det er naturleg at handlingsplanen vert integrert i folkehelseplanen m/handlingsprogram. Tiltaksområda som fekk prioritet i handlingsplanen for universell utforming står seg framleis med få unntak, og det er ynskjeleg at desse vert vidareført med naudsynte tilpassingar. For å styrke den politiske påverknaden i folkehelsearbeidet, er ansvaret for å fordele midlane til folkehelsesatsinga, frå 2013 lagt til Hovudutval for plan og næring. Planutvalet sluttar seg til at partnarskap for folkehelse held fram etter dagens modell, fram til regional folkehelseplan er vedteken. Universell utforming vert lagt inn i folkehelseplanen, og strategiar og tiltak avklara der. Fram til vedteken plan vert det jobba vidare med pågåande tiltak som vert korrigert og tilpassa overordna føringar og regelverk. 5. Organisering, involvering og framdrif Organisering Planutvalet/FU er styringsgruppe for regional plan for folkehelse. Referansegrupper: Medverknad frå aktørar i fylket skjer gjennom eksisterande grupper og nettverk som fylkeskommunen og partnarar driftar og som alt er oppretta. Administrativ prosjektgruppe med representantar frå fylkeskommunen, KS, Fylkesmannen, Høgskulen, politiet/slt, UPU, Trygg Trafikk/FTU, Røde Kors, Sogn og Fjordane pensjonistlag og Mental Helse. Gruppa deltek i styring og gjennomføring av prosessen. Involvering Fordi folkehelseområdet er utvikla og gjennomført i samarbeid/partnarskap med andre, er det etablert fleire formelle grupperingar vi vil spele på i planprosessen. Dette er ressursgrupper for livsstiltema, nettverk for satsingsområde og ulike fora. Om vi nyttar oss av gruppene/nettverka som fylkeskommunen og Fylkesmannen har leiaransvar for, vil vi nå ut til dei svært mange som alt har teke ei aktiv rolle. Kommunane vil også vere ein viktig ressurs i planarbeidet. All involveringa skal også legge grunnlaget for god oppfølging etter at planen er ferdig.

7 På basis av erfaringane knytt til arbeidet med Regional plan for idrett og fysisk aktivitet, rår fylkesrådmannen og til at det vert etablert ei arbeidsgruppe som føl arbeidet kontinuerlig. Planutvalet sluttar seg til at eksisterande nettverk vert nytta som referansegrupper og at det vert oppretta ei prosjektgruppe som skal sikre kontinuitet og framdrift. 5.3 Framdrif Dato Aktivitet 8. april Arbeidsdokument nr. 1 til planutvalet Etablering av arbeidsutval Involvering av ressursgrupper og nettverk 9. og 10. april Felles plan- og folkehelsekonferanse 19. april Fagsamling om undersøkinga blant 17 åringane 26. juni Arbeidsdokument nr 2 til planutvalet 21. august Planprogrammet vert sendt til høyring 6. eller 27. november Politisk handsaming av planprogrammet Planutvalet sluttar seg til den her skisserte framdriftsplanen for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Tore Eriksen Hof fylkesrådmann Svein Arne Skuggen fylkesdirektør