KLONING AV DYR OG MENNESKER
|
|
- Christoffer Våge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KLONING AV DYR OG MENNESKER Professor Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU KLONINGSBEGREPET STAMCELLER XENOTRANSPLANTASJON KLONING AV MENNESKER OG DYR
2 Knockout mice Procedure for obtaining knockout mice by genetargeted mutation. The diagram illustrates how coat color provides a convenient way of picking out wanted progeny. ES: Embryonic Stem cell E29-8 Homologous recombination to produce knockout mice E29-9 The yellow rectangle represent normal genes flanking the target gene. The blue (TK) rectangle represent the addition of a viral thymidine kinase gene which is placed outside of the region of homology between the vector and targeted chromosome. This is to permit negative selection (phosphorylates gancyclovir -makes it cytotoxic) of cells in which the vector is incorporated randomly rather than by homologous recombination.
3 Eksempel fra forskning på mus Mus klonet fra ES-celler ES=Totipotente embryo stamceller To gener som er aktive under embryostadiet og som er kontrollert av metylering blir observert. Variasjon i metyleringsmønsteret ble funnet t.o.m. hos kloner av søsterceller Likevel overlevde mange embryoer til voksen alder Dette kan vise at tilsynelatende normale dyr kan ha unormal genekspresjon som er vanskelig å detektere og at de under utvikling har stor tolleranse for ulik genregulering Stamceller En stamcelle er per definisjon en celle fra en embryo, foster eller voksent individ som har muligheten til å dele seg i en uendelig periode For en stamcelle i et voksent individ vil det si gjennom hele livet til organismen Stamceller er ikke bundet til å utføre en spesiell oppgave i kroppen De forblir ubundet til de mottar signal om å utvikle seg til spesialiserte celler Under rette omgivelser eller etter å ha mottatt et spesielt signal, kan stamcellene differensieres til del mange forskjellige spesialiserte cellene som kroppen består av
4 Stamceller har forskjellig kapasitet til å spesialisere seg til forskjellige celler og vevstyper Kapasiteten som voksne stamceller har til å differensiere seg til forskjelllige spesialiserte cellevev ser ut til å være mer begrensende enn hos embryotiske stamceller Forskere har klart å få stamceller fra beinmarg til å utvikle seg til leverceller Metoden som brukes i dag for å karakterisere voksne stamceller avhenger av at en er i stand til å finne markører på celleoverflaten til disse cellene Innen xenotransplantasjon har en klart å bringe fram klonede griser som er genetisk modifisert Differensiering Prosessen der uspesialiserte celler, som stamceller, spesialiseres til en av de mange celletypene som utgjør en organisme kalles differensiering Ved differensiering skjer det en prosess der spesifikke gener aktiveres og andre blir inaktive Et resultat av dette er at de differensierte cellene utvikler spesifikke strukturer og utfører spesielle oppgaver I et laboratorium kan en stamcelle manipuleres til utvikle seg til å bli en spesialisert celle. Denne type manipulering kalles veiledet differensiering
5 En form for stamceller har potensialet til å differensiere seg til enhver av alle celletypene i en organisme Disse stamcellene kalles pluripotente De fleste forskere bruker order pluripotent for å beskrive stamceller som kan være forgjengere for celler fra alle de tre embryotiske cellelagene, mesoderm, endoderm og ektoderm. De tre lagene er den embryotiske kilden til alle cellene i kroppen Det vil si at alle av de mange forskjellige typer spesialiserte celler som kroppen består av stammer fra et av de tre lagene Pluripotens Ny forskning ( ) viser at humane stamceller fra beinmargen i voksne kan utvikle seg til ethvert vev i kroppen. De fleste stamceller i voksne individer kalles ofte unipotente, da disse cellene bare kan differensieres langs en cellelinjetype En kan isolere stamceller fra embryo, foster og voksne individer De embryotiske stamcellene kan hentes fra en gruppe av celler kalt den indre cellemassen, som er en del av det tidlige embryo, blastocyst. Stamceller i et voksent individ er udifferensierete celler som finnes i differensierte vev, de kan dele seg, og de kan spesialisere seg til alle de spesialiserte celletypene som finnes i det vevet som stamcellene kommer fra
6 Celledeling All celledeling i eukaryote somatiske celler (alle celler bortsett fra kjønnsceller) skjer ved mitose Mitosen (M) utgjør ett av fire stadier i en normal cellesyklus, de andre tre er G1, S (DNA-syntese) og G2, og utgjør til sammen interfasen Mitosen deles inn i fire hovedfaser: profase, metafase, anafase og telofase I tillegg kommer cytokinesen der det i animalske celler skjer følgende: plasmamembranen rundt midten av cella snøres inn og danner en delingsfure ved hjelp av en såkalt kontraktil ring av aktin og myosin. Til slutt snøres cellene av, og celledelingen er fullført.
7 Deling av stamceller Med stamcelleterapi kan en i første omgang reparere skader av degenerative sykdommer som for eksempel hjerteinfarkt ved at stamceller blir implantert i organet og stimulerer vevet til regenerering/reparasjon. Fremtidshåpet er å komme så langt at det blir mulig å høste stamceller som kan utvikle seg til hele organer
8 Begrensninger ved stamcelleterapi 1. Tekniske begrensninger Stamceller i voksne individer er sjeldne Stamceller i voksne individer er ofte vanskelig å identifisere, isolere og rense Det er vanskelig å klare å få voksne stamceller til å dele seg i en udifferensiert tilstand i lengre perioder Forskere har ikke klart å manipulert voksne stamceller til å differensieres til spesialiserte celler Ved bruk av embryostamceller kan immunsystem responser være et problem Telomeraselengden har trolig noe å si for celledelingsevne Det ser ut som at antall stamceller avtar med alderen 2. Lovmessinge begrensninger Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer Lov om medisinsk bruk av bioteknologi Utvalg dannet i desember 1999 skal vurdere igangsetting og eventuell regulering av xenotransplantasjon I påvente av utvalgets vurdering ble det vedtatt et midlertidig forbud mot xenotransplantasjon fram til 1. Januar 2003 Utvalget kom i juni 2001 med et forslag til en lov om xenotransplantasjoner Bioteknologinemda går inn for terapeutisk kloning av menneskeceller Helseministeren ønsker å forlenge forbud mot overføring av levende materiale fra dyr til menneske med to år Etiske faktorer spiller inn på om samfunnet godtar organutveksling mellom forskjellige arter
9 Sykdommer og ulykker kan føre til at et menneskes vitale organer stopper å fungere Organets funksjon må erstattes for at personen skal overleve Det står flere på venteliste for organtransplantasjon enn det er donororganer tilgjengelig Organer Status for kloning av organer Rapporter indikerer at voksne stamceller finnes i hjernen, beinmarg, perifert blod, blodårer, skjelettmuskler, hud- og fordøyelsesepitelie, hornhinnen, retina, tann, lever og bukspyttkjertelen Fra forsøk med stamceller har en også funnet ut at voksne stamceller kan dele seg i en lang periode uten at de differensieres, og at de kan gi opphav til celletyper som har karakteristisk form og som har spesifikke funksjoner i enkelte vev Den mest studerte voksne stamcelletypen er beinmargsceller Disse stamcellene kan benyttes til å gjenopprette forskjellige blod og immun komponenter til beinmargen ved transplantasjon
10 Xenotransplantasjon Med xenotransplantasjon mener en implantasjon av levende vev fra en art til en annen art Det forskes særlig på xenotransplantasjon mellom gris og menneske (menneske og grisehjerte cirka like store) Det gjenstår ennå en del forskning før organer fra gris kan brukes som permanente organdonorer til mennesker Dette arbeidet innebærer blant annet å klone inn flere menneske gener for å forhindre avstøtning av organene I tillegg må en se nærmere på om virus fra gris kan infisere organmottakere, og dermed kunne spres videre til andre mennesker Begrensninger ved xenotransplantasjon 1. Tekniske begrensninger Vet til dags dato ikke om virus fra gris kan skade mennesker ved xenotransplantasjon Det er ennå ikke blitt laget grisekloner som er så genetisk modifisert at det ikke er sjanse for organavvisning hos pasienter ved xenotransplantasjon
11 Kloning ved overføring av kjerner Kjerneoverføringsprosessen Fjerning av kjerne: En pipette holder egget fast mens en suger ut kromosomene Kromosomene fjernet: Det som er igjen inni zona pelucida er cytoplasma Overføring: Kjernen fra den somatiske cella føres inn i zona pelucida, hvor den holder seg separat fra cytoplasmaet Fusjon: Et elektrisk støt fusjonere den somatiske kjernen med cytoplasmaet. Etter et par timer begynner embryoet å dele seg. Embryo: Etter en uke er embryoet klart til å settes inn i surrogatmoren.
12 Hvordan Dolly ble laget? Somatisk celle fra jurepitelet på en 6 år gammel søye Oocytt fra en annen søye (A cell from which an egg or ovum develops by meiosis; a female gametocyte) Cellekjernen fjernet fra oocytten og kjernematerialet fra den somatiske cella satt inn den kjerneløse oocytten Cella fikk elektrosjokk Embryo dyrket in vitro før det ble plassert inn i surogatmoren Født 5. Juli februar 1997 fikk verden vite om hennes eksistens Det sensasjonelle var at hun var laget av en helt vanlig kroppscelle. Det ble vist at DNA i en voksen kjerne enten reprogrammere seg selv eller er åpen for reprogrammering av faktorer inne i egget slik at den blir totipotent. En totipotent celle kan prolifiere- dvs å dele seg, i cellekulturer og fremdeles ha potensialet til å differensiere til alle typer celler etter at de er satt inn i en blastocyst. En totipotent celle kan derfor utvikle seg til et helt individ. En celle er totipotent i embryostadiet til det er 16 celler stort.
13 Dollys to mødre Dolly har på en måte to mødre. Den ene gav cellekjernen med arvematerialet og den andre gav selve egget og bar Dolly fram. Sauen som bar fram Dolly er av typen Scottish Blackface, mens Dolly selv er en Finn Dorset. Problemer Dolly var forsøk nr.277 Andre sauer som ble født var enten abnormale eller døde like etter fødselen En av vanskelighetene var å vite om oocytten og donorcella var på samme stadiet i cellesyklusen
14 Dolly i dag Aldring kan være et problem for klonede dyr. Dolly har fått konstantert kortere telomerer, liknende eldre sauer, enn kontrollsauer på samme alder. Januar 2002: Det offentliggjøres at Dolly har fått leddgikt, noe som er uvanlig for sauer på hennes alder. Dolly blir feit! Man mener hun mangler en innprintingsmekanisme som skal kontrollere genene og fungere som en hovedbryter i hvordan sauen utvikler seg. Dolly har blitt mor tre ganger Er Dolly en ekte klon? Selv om man lager en klon kan den bli ulik originalen. Utviklingen foregår til annen tid i en annen livmor. I Dollys tilfelle er mitokondriene ikke fra samme sau som kjernen. Dette gjør at Dolly ikke er identisk med sauen som cellekjernen er tatt fra.
15 STAMCELLFORSKNINGEN GJØR FREMSKRITT LATEST MS damage repaired by stem cells Damage to nerve cell insulation caused by multiple sclerosis is reversed in mice by cells taken from theirbone marrow (21 Jan 03) Stem cells migrate from bone to brain Autopsies on four dead women show for the first time that human stem cells in bone marrow can develop into brain cells (20 Jan 03) Mini-pig clone raises transplant hope The pig has human-size organs and lacks a gene that provokes rejection - but significant hurdles remain (13 Jan 03) NewScientist Feb2003 Kloning av mennesker en statusrapport. They were such tiny dots, yet they held such immense promise. Jose Cibelli etter ACTs kloning av humane embryo-celler
16 november 1998: Isolering og vekst av humane stamceller the biggest thing since Dolly the Sheep desember 1998: Koreansk embryo-kloning?
17 august 2001: Zavos/Antinori klare for kloning av mennesker november 2001: Advanced Cell Technology: kloner humane embryo-celler
18 Terapeutisk kloning Partenogenese
19 Hvorfor klone mennesker? Reprodusere et individ som døde Sterilitet istedet for å bruke donerte egg-/sæd-celler, hvorfor ikke bruke dine egne celler? Eugenics et forsøk på å forbedre menneskerasen Megalomania et ønske om å reprodusere ens egne kvaliteter Til medisinsk forskning Nysjerrighet "I feel very embarrassed and very chagrined by this publication prof. John Gearhart Om noe, viste forsøkene til ACT at kjerneoverføring er en metode som de ikke behersker og at metodene som fungerer på dyr foreløpig ikke kan overføres til mennesker. GENialt, nr 4/2001
20 Begrensninger innen human kloning Tekniske kloning av humane celler er foreløpig bare på forsøksstadiet rent teknisk sett gamle gener med for korte telomerer kan føre til tidlig degradering av genomet gener i mitokondrier kan påvirke den totale genekspresjonen Ved partenogenese vil stimulering av egg kunne gi feil dose av vekstfaktorer. Kan føre til: leverproblemer delvis defekt immunsystem stor åreradius i blod-/lymfe-system abnormale organer for tidlig død
21 Etiske begrensininger Når det er snakk om mennesker har man ikke råd til å gjøre feil, og feil lar seg ofte ikke oppdage før fødsel tross mange vanlige misforståelser lar human kloning seg vanskelig forene med mange menneskers livssyn/religiøse idéer
22 Lovmessige Som følge av de etiske dilemmaene innen human kloning finnes det en rekke lovmessige restriksjoner I Norge dekkes dette av loven om medisinsk bruk av bioteknologi, der det blant annet heter: 3-1. Forbud mot forskning på befruktede egg Det er forbudt å forske på befruktede egg. 3a-1. Forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer. Bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer er forbudt. Mange andre land har også lignende lover Takk til studenter på Bi !
Kloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerFra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver
Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerGenerelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader
Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for
DetaljerTEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?
TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerGrenseløs bioteknologi?
Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)
DetaljerHvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter
Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo
DetaljerStamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet
Stamceller Kroppens superceller Muligheter og utfordringer Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet De første stamcellene dannes rett etter befruktning Flere ulike type stamceller
DetaljerHøringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m.
Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 02/01003 HRA/MARS 632.22/02/08 10.04.02 Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Bioteknologinemnda takker for brev av 31.01.02,
DetaljerKlipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerSkriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset
Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette
DetaljerStamceller og blodcelledannelse
Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerStorresolusjon Medisinsk Bioteknologi
VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske
DetaljerNobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks
www.collaslab.com Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks Professor Philippe Collas University of Oslo Institute of Basic Medical Sciences Stem Cell Epigenetics Laboratory (SCEL)
DetaljerEmbryonale stamceller og terapeutisk kloning
Embryonale stamceller og terapeutisk kloning I de seneste årene har vi sett en sterkt økende interesse for terapeutisk bruk av humane stamceller. Dette skyldes vesentlige forskningsfremskritt som nylig
DetaljerStrålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster
Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember
DetaljerBesl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )
Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerOversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
DetaljerFig 1. To metoder for fremstilling av pluripotente stamceller. A: fra overtallige befruktede egg
Viktige etiske veivalg i medisinen: Stamceller og terapeutisk kloning Artikkelforfatteren mener vi bør satse på forskning på adulte,multipotente stamceller og stamceller fra navlestrengsblod,framfor embryonale
DetaljerCellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
DetaljerOt.prp. nr. 52 (2001-2002)
Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
DetaljerCytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter
plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner
DetaljerStorresolusjon Bioteknologi
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for
DetaljerRapport fra arbeidsgruppen om: "Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg- medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer.
1. september 2000 Høringsuttalelse fra Bioteknologinemnda Rapport fra arbeidsgruppen om: "Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg- medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer."
DetaljerNytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen
Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få
DetaljerDisposisjon. Hvorfor PGD? Embryobiopsi. Preimplantation Genetic Diagnosis PGD. Arne Sunde. Fertilitetsseksjonen, St.
Disposisjon Preimplantation Genetic Diagnosis PGD Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital Litt embryologi & genetikk Meiose Embryo biopsi Diagnostikk FISH, CGH, PCR Norsk lovgivning Norsk praksis
DetaljerFettstoffer og hjernen
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til
DetaljerBIOS 2 Biologi
. BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
DetaljerINNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?
INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim Essay: Om å være den du er av Thorvald
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
DetaljerINNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)
INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim (s. 16) Essay: Om å være
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerTerapeutisk kloning fremtidens medisin eller en etisk blindgate?
Torleiv Ole Rognum, Rettsmedisinsk institutt, Rikshospitalet, Oslo (t.o.rognum@labmed.uio.no) Terapeutisk kloning fremtidens medisin eller en etisk blindgate? Stamcellebehandling har gitt lovende resultater
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerEtisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010
Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg
DetaljerUke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)
Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerBINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)
BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerEndring i genteknologiloven om forbud mot fremstilling av arvemessige like virveldyr
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Olso Deres ref.: 97/3607 AMy Vår ref.: 97/98 007 SR 31 Dato: 9. august 1999 Endring i genteknologiloven om forbud mot fremstilling av arvemessige like virveldyr
DetaljerVår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Mitokondriedonasjon Bioteknologirådet har på sine møter 22. april og 8. september 2015 og 2. februar
DetaljerBakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet
Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:
DetaljerExamination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)
Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerGenredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017
Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
DetaljerGensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer
DetaljerFosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus
Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd
DetaljerKan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer
DetaljerInnst. O. nr. 25. ( ) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 108 ( )
Innst. O. nr. 25 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) Innstilling frå sosialkomiteen om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk
DetaljerViktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD
Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerHPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling
HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet
DetaljerKap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
DetaljerKokeboka, oppskriften og kirsebærpaien
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerLov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Dato LOV 2003 12 05 100 Departement Helse og omsorgsdepartementet Sist endret LOV 2015 05 07 26 fra 01.01.2016, LOV 2015 06 19 65 fra
DetaljerDen eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate
Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk
DetaljerDNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerFigurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266
1 Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266 kjerne kjernen deles i to ved mitose to nye individer Amøber formerer seg ved at de kopierer arvematerialet, og cytoplasmaet blir delt i to. 1 Figurer kap
DetaljerUndersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.
Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.
DetaljerHensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.
DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.
DetaljerEtisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010
Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
DetaljerOt.prp. nr. 26 ( ) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg)
Ot.prp. nr. 26 (2006 2007) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 3.8 Forskning i forbindelse
DetaljerHvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?
HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy
DetaljerTerapeutisk kloning fremtidens medisin eller en etisk blindgate?
fremtidens medisin eller en etisk blindgate? Stamcellebehandling har gitt lovende resultater i dyreeksperimenter. Behandlingsformen er aktuell ved f.eks. hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, Parkinsons
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerGenene mine og meg hva bør jeg passe på?
1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering
DetaljerOversolgt epigenetikk
Oversolgt epigenetikk Det kan være vanskelig å skille fantasi fra fakta i det som formidles av epigenetisk kunnskap i ulike medier. Forsker Ragnhild Eskeland ønsker å rydde opp. TEKST Per Olav Solberg
DetaljerEggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU
Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte
Detaljer07/02/18. Stamceller og CP: Typisk skadebilde. Cerebral parese. Hva skjer når skaden inntreffer? Hva kan stamceller potensielt brukes :l i;m CP?
Stamceller og CP: Muligheter, begrensninger, vurdering av tilbud Joel C. Glover Norwegian Center for Stem Cell Research, Oslo University Hospital Laboratory of Neural Development and Optical Recording
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger
DetaljerFra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD
gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerAnalytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger
Analytiske muligheter, juridiske begrensninger og tekniske løsninger Biobank- og helsedatakonferansen 2015 Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo Persontilpasset
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI2034 - Community ecology - Faglig kontakt under eksamen/contact person/subject
Detaljer