Innkalling av Heradsstyret

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl kl Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til bente.skjerping@osteroy.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 017/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 018/17 Godkjenning av møtebok 019/17 Referatsaker og meldingar 020/17 Uttale - Regional areal og transportplan for Bergensområdet /17 Tredje gongs handsaming - Plansak Områderegulering Valestrand Sentrum - Valestrand 022/17 Vegnorm for Osterøy kommune 023/17 Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS 024/17 Skjenkekontroll Rapport og tilleggsrapport 025/17 Kyrkjeleg fellesråd - val av nytt medlem 22. mars 2017 Jarle Skeidsvoll ordførar Bente Skjerping sekretær ORIENTERINGAR Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Representar frå fylkeskommunen vil gje ein kort presentasjon av planen. Familiens hus Orientering ved leiar Bettina B. Nordahl

2 Årsrekneskapen 2016 Kort presentasjon av årsresultatet for 2016

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 017/17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 17/602 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

4 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 018/17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 17/602 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Heradsstyret Møteprotokoll frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll er send ut til godkjenning.

5 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl kl Frammøtte medlemmer Parti Rolle Jarle Skeidsvoll KRF Ordførar Annbjørg Bysheim Herland KRF Medlem Kari Laurhammer Mjøs KRF Medlem Audun Mosevoll KRF Medlem, permisjon frå kl , etter sak 004/17 Mortensen, Alf Terje FRP Varaordførar Kim Andre Hartveit FRP Medlem Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Sigmund Faugstad FRP Medlem Einar Skjerping FRP Medlem Johannes Bysheim AP Medlem Torunn Åsheim AP Medlem Robert Eikeland AP Medlem Øyvind Litland AP Medlem Tone Mjelde AP Medlem Rita Aud Tveiten AP Medlem Andrea Hartveit AP Medlem Jørgen Varden AP Medlem Atle Solberg H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Hjalti Heimir Gislason H Medlem Johannes Haugland SP Medlem Lars Fjeldstad SP Medlem Jon Flydal Blichfeldt MDG Medlem Silje Midtbø Vevle MDG Medlem Kjersti Ingolvsdotter Vevatne V Medlem Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Hildegunn Mo FRP Medlem

6 Ingemar Tepstad H Medlem Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Leif Tore Solberg KRF For Kari L. Mjøs i delar av sak 004/17 og for Audun Mosevoll i sakene /17 Siren Tyssebotn FRP Hildegunn Mo John Tysse FRP For Ragnar J. Tyssebotn i delar av sak 004/17 Vibeke Hanstvedt FRP For Siren Tyssebotn i delar av sak 004/17 Katrine Ahmer H Ingemar Tepstad, fekk permisjon frå kl , etter sak 007/17 Inge Halland H For Katrine Ahmer i sak 006/17 og i sakene /17 Turid Bjørndal Njåstad SP For Lars Fjeldstad i delar av sak 004/17 og i sak 010/17 Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmannen og utvalssekretæren Saknr Tittel 001/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/17 Godkjenning av møtebok 003/17 Referatsaker og meldingar Sakliste 004/17 2. gongs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjø- og strandsone 005/17 Andre gangs handsaming - Plansak Detaljregulering Småland Næring - Småland, Hauge 006/17 Handsaming - driftsplan for massedeponi Gloppemyra /17 Rapport frå Asplan Viak om framtidig lokalisering av barneskulen i Valestrandsommrådet 008/17 Skjenkekontroll Fjordslottet, Fotlandsvåg 009/17 Skjenkekontroll Ole Bull Kro, Valestrand 010/17 Skjenkekontroll Osterøykroa, Lonevåg 011/17 Skjenkekontroll og Kjellaren Restaurant, Valestrandsfossen 012/17 Rapport etter kontrol med salsløyve for alkohol Extra Lonevåg 013/17 Rapport etter kontroll med salsløyve for alkohol Joker Fotlandsvåtg

7 014/17 Rapport ettter kontroll med salsløyve for alkohol Rema 1000 Lonevåg 015/17 Plan for frivilligpolitikk - oppnemning av politisk arbeidsgruppe 016/17 Konstituering av rådmann

8 001/17: Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent HERADSSTYRET Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste. HS - 001/17 VEDTAK: Innkalling og sakliste vert godkjent /17: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå vert godkjend HERADSSTYRET Det var ikkje merknader til utsend møteprotokoll. HS - 002/17 VEDTAK: Møteprotokoll frå vert godkjend /17: Referatsaker og meldingar Rådmannen sitt framlegg: "Referatsakene vert tekne til vitande." HERADSSTYRET

9 AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HS - 003/17 VEDTAK: "Referatsakene vert tekne til vitande." /17: 2. gongs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjø- og strandsone Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Plan- og kommunalteknisk utval tilrår å leggja Kommunedelplan for sjø og strandsone (Sjø- og strandsoneplanen), planid , med plankart, føresegner og planskildring datert , og tilhøyrande vedlegg, til 2.gongs høyring og offentleg ettersyn, jf. PBL PLAN- OG KOMMUNALTEKNISK UTVAL Leiar for planavdelinga og sakshandsamar var til stades ved utvalet si handsaming. Sakshandsamar gav ein kort lysarkpresentasjon av planprosessen Ugildskap Ragnar J. Tyssebotn, FRP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande i høve til områda 43, 44 og 46 i Konsekvensutgreiinga. Lars Fjeldstad, SP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande i høve til område 75 i Konsekvensutgreiinga. Utvalet slutta seg samrøystes til å førebels ta desse punkta ut og handsama dei til slutt i saka Småbåthamn og gjestehamn Fotlandsvåg (s. 60 i KU) Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og for H, KRF og

10 SP. Det vart halde nytt gruppemøte for H, AP og FRP frå kl kl Atle Solberg, H, gjorde slikt framlegg: "Me gjer framlegg om alternativ 1 som lokalisering for småbåthamn og gjestehamn i Fotlandsvåg." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP Øyvind Litland, AP, gjorde slikt framlegg: "Område 1 som er det inste området i Vågen, vert regulert for gjestehamn og kaiområde for offentleg formål. Område 2B (langs land utanfor "Fotlandsnausta") vert regulert til småbåthamn." AVRØYSTING Rådmannenn sitt framlegg - 0 røyster H/KRF/SP sitt framlegg - 3 røyster (1h,1KRF,1SP) AP/FRP sitt framlegg - 4 røyster (2AP,2FRP) Fritidsbustad, småbåthamn og friluftsområde - Hoshovde (s. 120 i KU) Øyvind Litland, AP, gjorde på vegner av AP, FRp og SP slikt framlegg: "Punkt 5 i konklusjonen til rådmannen endrast til: Det vurderast eit areal til naust med mulighet for fortetting i område 5b. Fylling i sjø vert frårådd." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 2 røyster (1KRF, 1H) Øyvind Litland sitt framlegg - 5 røyster (2AP,1SP,2FRP) 31 - Bustadområde og friluftsområde - Lonevåg (s. 128 i KU) Øyvind Litland, AP, gjorde på vegner av AP og FRP slikt framlegg: "Området sine grenser vert retta til å følgja naturleg avgrensing langs fylkesvegen. Området nord for fylkesveg vert regulert til næring. Det vert tilrådd naustmiljø på to stader som begge kan realiserast utan store naturinngrep: på bnr. 158 der det i dag står eit tidlegare garveribygg til nedfalls. 3-4 naust kan realiserast utan store naturinngrep. på bnr. 159 der det i dag står eit naust som tidlegare tilhøyrde garden til Ivar og Solveig Lohne, gnr. 13/bnr naust kan realiserast utan store naturinngrep. For begge stadene vert det

11 lagt til grunn felles kaianlegg så langt det høver." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP Rådmannen orienterte kort om planprosessen og konsekvensar av å leggja inn nye tiltak/innspel Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP, H og FRP Øyvind Litland, AP, trekte sitt endringsframlegg for område Næringsområde og akvakultur Lonevåg (s. 131 i KU) Øyvind Litland, AP, gjorde på vegner av AP, FRP, H og SP slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd å nytta til akvakultur. Det vert ikkje tillatt med utfylling i sjø." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 1 røyst Fellesframlegget - 6 røyster (2AP,1H,1SP,2FRP) 34 - Bustad og naust Raknes (s. 141 i KU) Øyvind Litland, AP, gjorde på vegner av AP og FRP slikt framlegg: "Det vert etablert eit naustområde med kaianlegg i området i påvente av nytt bustadområde." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP Øyvind Litland, AP, trekte framlegget Naustområde Hjellvik (s. 182 i KU) Kim Andre Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd. Ein ser det som positivt for

12 miljøet kring kaien at ein kan fortetta med naust i dette området." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (1H,2AP,1SP,1KRF) Kim A. Hartveit sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Gnr. 129/bnr. 87 Hamre - Roger Merkesvik sin kai (nytt tiltak) Ragnar J. Tyssebotn, FRP, gjorde slikt framlegg: "Heimelshavar til gnr. 129/bnr.87 fekk i 2014 løyve til å byggja opp att eksisterande kai som var rasa ned. Opphavleg vart dette ein del av to gamle kaiar som låg med litt avstand. I forbindelse med søknad om å reparera den nedraste kaien, søkte heimelshavar om å få knyta saman dei to gamle kaiane, slik at den nye kaien ville framstå med samla kaifront. Tiltaket er også godkjent av Kystverket. Heimelshavar fekk av Osterøy kommune berre løyve til å setja opp igjen den øydelagde kaien. "Samanføyinga" måtte handsamast i samband med sjø- og strandsoneplanen. Heimelshavar har vore i den tru at ynske om "samanføying" automatisk vart handsama i arbeidet med sjø- og strandsoneplanen, noko som syner seg å ikkje vera tilfelle. Heimelshavar er aktiv fiskar og vil nyttiggjera seg kaien som omsøkt. Heimelshavar sitt ynske om å få sett opp kaifront naturleg avgrensa av dei to eksisterande kaiar, vert imøtekomen." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for FRP, H og AP AVRØYSTING Framlegget fall med 5 røyster (1H,2AP,1SP,1KRF) mot 2 røyster (2FRP) Naustområde Hamre (s. 207 i KU) Øyvind Litland, AP, gjorde på vegner av AP, FRP, H og SP slikt framlegg: "Området vert lagt ut som naustområde som skravert på kart i saksutgreiinga. AVRØYSTING Framlegget vart samrøystes vedteke. 57 Naust Hamre Øyvind Litland, AP, gjorde på vegner av AP, FRP og H slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd som omsøkt og dokumentert i saksutgreiinga." AVRØYSTING

13 Framlegget vart samrøystes vedteke Naust og bryggje Olsnes, Bruvik (s. 272 i KU) Ragnar J. Tyssebotn, FRP, gjorde slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd som framstilt i saksutgreiinga." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (2AP,1H,1KRF,1SP) Ragnar J. Tyssebotn sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Utviding av akvakultur Tepstad (s. 288 i KU) Lars Fjeldstad, SP, gjorde slikt framlegg: "Føresegnene pkt vert endra slik: Setninga Innan området(tepstad og Angelskår) kan det leggjast til rette for oppdrett av skjesl og/eller tare tilknytt til eksisterande oppdrettsanlegg (Pbl. 11-7, nr. 6 og 11-11, nr. 7) går ut." AVRØYSTING Lars Fjeldstad sitt framlegg vart vedteke med 4 røyster (1SP,2FRP,1KRF) mot 3 røyster (1H,2AP) Mindre endring av eksisterande akvakulturareal (s. 304 i KU) Kim Andre Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området Heldal blir teke ut av av strandsoneplanen." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 4 røyster (2AP,1KRF,1SP) Kim A. Hartveit sitt framlegg - 3 røyster (2FRP,1H) AVRØYSTING Planen samla med unntak for områda 75, 43, 44 og 46 Rådmannen sitt framlegg med slike endringar som vedteke i møtet - samrøystes

14 75 - Landbruksareal Neset, Bruvik (s. 266 i KU) Lars Fjeldstad, SP, bad om vurdering av sin gildskap grunna at faren eig naboeigedomen. Han vart kjend ugild med 6 røyster mot 1 røyst (1 FRP) og tok ikkje del i møtet ved handsaminga av dette punktet - 6 medlemmer/varamedlemmer til stades Kim A. Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området blir som i dag (friområde)." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (1H,2AP,1SP,1KRF) Kim A. Hartveit sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Lars Fjeldstad, SP, kom tilbake til møtet no - 7 medlemmer/varamedlemmer til stades Ragnar J. Tyssebotn, FRP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande i høve til områda 43, 44 og 46 i KU og tok ikkje del i møtet ved avgjerd om gildskap - Sigmund Faugstad, FRP, møtte som vara - 7 medlemmer/varamedlemmer til stades. Han vart samrøystes kjend ugild i h.t. området 43 då ektefellen er grunneigar, og for områda 44 og 46 der sonen har eigarinteresser. Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav b.. når han er i slket eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; Naustområde Raknes (s. 169 i KU) Ingen endringar Naust og bustad Hjellvik (s. 172 i KU) Kim A. Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Naustområdet vert tilrådd som vist på kart i saksutgreiing. Grensa for funksjonell strandsone vert endra til som vist på kartet vedlagt i saksutgreiinga." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (1H,2AP,1SP,1KRF)

15 Kim A. Hartveit sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Flytebryggje og kai Hjellvik (s. 179 i KU) Kim Andre Hartveit, FRP, gjorde slikt framlegg: "Utbyggjar får løyve til tiltak som omsøkt. Flytebryggja kan maksimalt vera 8 meter eksklusiv landgang." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (1H,2AP,1SP,1KRF) Kim A. Hartveit sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Etter dette vart det ikkje gjort vedtak om endringar knytt til områda 75, 43, 44 og 46. PL - 016/17 VEDTAK: Plan- og kommunalteknisk utval sitt vedtak: "Kommunedelplan for sjø og strandsone (Sjø- og strandsoneplanen), planid , med plankart, føresegner og planskildring datert , og tilhøyrande vedlegg, og med dei endringar som er vedtekne i møtet , vert lagt ut til 2.gongs høyring og offentleg ettersyn, jf. PBL " FORMANNSKAPET Leiar for planavdelinga var til stades ved formannskapet si handsaming Punkt 15 Småbåthamn og gjestehamn Fotlandsvåg (s. 60 i KU) Hjalti H. Gislason, H, gjorde slikt framlegg: "Alternativ 1 vert vald som lokalitet for gjestehamn, småbåthamn og skyssbåtkai. Johannes Bysheim, AP, gjorde slikt framlegg: "Område 1 som er det inste området i Vågen vert regulert for gjestehamn og kaiområde for offentleg formål. Område 2 B(langs land utanfor "Fotlandsnausta") vert regulert til småbåthamn." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 0 røyster Hjalti H. Gislason sitt framlegg - 5 røyster (2KRF,1H,1V,1SP)

16 Johannes Bysheim sitt framlegg - 4 røyster (2AP,2FRP) Punkt 30 Fritidsbustad, småbåthamn og friluftsområde Hoshovde (s. 120 i KU) Johannes Bysheim, AP, gjorde slikt framlegg: "Punkt 5 i konklusjonen til rådmannen endrast til: Det vurderast eit areal til naust med mulighet for fortetting i område 5b. Fylling i sjø vert frårådd." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 4 røyster (2KRF,1H,1V) Johannes Bysheim sitt framlegg - 5 røyster (2AP,2FRP,1SP) Punkt 32 Næringsområde og akvakultur Lonevåg (s. 131 i KU) Johannes Bysheim, AP gjorde på vegner av AP og FRP slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd å nytta til akvakultur. Det vert ikkje tillatt med utfylling i sjø." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for KRF, SP og V AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 2 røyster (1KRF,1V) Johannes Bysheim sitt framlegg - 7 røyster (2AP,2FRP,1H,1SP,1KRF) Punkt 34 Bustad og naust Raknes (s. 141 i KU) Rita Tveiten, AP, gjorde slikt framlegg: "Det vert etablert eit naustområde med kaianlegg i området i påvente av nytt bustadområde." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP og for KRF AVRØYSTING

17 Rådmannen sitt forslag - Rita Tveiten sitt forslag - 5 røyster (2KRF, 1H,1SP,1V) 4 røyster (2AP,2FRP) Punkt 77 Naust og bryggje Olsnes, Bruvik (s. 272 i KU) Hildegunn Mo, FRP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande då dette gjeld sonen sin eigedom - ho tok ikkje del i møtet ved avgjerd om gildskap - Kari L. Mjøs, KRF, møtte som vara - 9 medlemmer/varamedlemmer til stades. Hildegunn Mo vart samrøystes kjend ugild. Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav b.. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av AP og FRP slikt framlegg: "Det vert gjeve løyve til naust og kai som omsøkt." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 6 røyster (3KRF,1H,1SP,1V) Alf T. Mortensen sitt framlegg - 3 røyster (2AP,1FRP) Hildegunn Mo, FRP, kom tilbake til møtet og Kari L. Mjøs, KRF, gjekk frå møtet att etter dette punktet. Annbjørg B. Herland, KRF, fekk no permisjon frå møtet frå kl medlemmer/varamedlemmer til stades. Punkt 39 Friluftsområde, naustområde og bustadområde Raknes Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Gnr 110 BNR 6 Steinaneset vert ikkje lagt ut som friområde." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP Framlegget vart trekt før avrøysting.

18 Gnr. 129/bnr. 87 Hamre - Roger Merkesvik sin kai (nytt tiltak) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Heimelshavar til gbnr 129/ 87 fekk i 2014 løyve til å setje opp igjen eksisterande kai som var rasa ned. Opphaveleg var dette ein del av to gamle kaiar som låg med litt avstand. I forbindelse med søknad om å reparere den nedfalte kaien, søkte heimelshavar om få knytta saman dei 2 gamle kaiane, slik at den nye kaien ville framstå med samla kaifront. Tiltaket er også godkjent av Kystverket. Heimelshavar fekk av Osterøy Kommune berre løyve til å setje opp igjen den øydelagde kaien. Samanføyninga måtte handsamast i samband med sjø- og strandsoneplanen. Heimelshavar vore i den tru at ynskje om samanføying automatisk vart handsama i arbeidet med sjø- og strandsoneplanen, noko som syner seg å ikkje være tilfelle. Heimelshavar er aktiv fiskar og vil nyttiggjera seg kai som omsøkt. Heimelshavar sitt ynskje om å få sett opp kaifront naturleg avgrensa av dei to eksisterande kaiar, vert imøtekome." Det vart halde pause i drøftingane med gruppemøte for AP og FRP frå kl kl AVRØYSTING rådmannen sitt framlegg - 6 røyster (1KRF,2AP,1H,1SP,1V) FRP sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Punkt 47 Naustområde Hjellvik (s. 182 i KU) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd. Området stoppar i nordvestleg retning i vika utom siste naustet. Ein ser det som positivt for miljøet kring kaien at ein kan fortette med naust i dette området." Det vart halde pause i drøftingane med gruppemøte for AP og FRP frå kl kl AVRØYSTING rådmannen sitt framlegg - 6 røyster (1KRF,2AP,1H,1SP,1V) FRP sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) Punkt 55 naust Hamre (s. 207 i KU) Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området vert lagt ut som naustområde som skravert

19 på kart i saksutgreiinga." Kjersti Vevatne, V, gjorde slikt framlegg om tillegg: "Storleik og utforming av tiltaket må planleggast med omsyn til kulturminneverdiar knytt til Hamre som kyrkjestad og Hamre prestebustad." Framlegget vart trekt før avrøysting. AVRØYSTING Alf T. Mortensen sitt framlegg - samrøystes Punkt 57 Naust Hamre (s. 212 i KU) Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Tiltaket vert tilrådd som omsøkt." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 0 røyster Alf T. Mortensen sitt framlegg - samrøystes Punkt 82 Utviding av akvakultur Tepstad (s. 288 i KU) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slik framlegg: "Føresegnene pkt vert endra slik: Setninga "Innan området (Tepstad og Angelskår) kan det leggjast til rette for oppdrett av skjel og/eller tare tilknytt til eksisterande oppdrettsanlegg (pbl. 11-7, nr. 6 og 11-11, nr. 7)" går ut. AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 4 røyster (1V, 2AP, 1H) Alf T. Mortensen sitt framlegg - 4 (1KRF, 1SP,2FRP) (tilrådd med ord- føraren si dobbeltrøyst) Punkt 87 Mindre endring av eksisterane akvakulturareal (s. 304 i KU) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området Heldal blir teke ut av strandsoneplanen." AVRØYSTING

20 Rådmannen sitt framlegg - 3 røyster (1KRF, 1H,1V) FRP sitt framlegg - 5 røyster (2AP,2FRP, 1SP) Punkt 75 Landbruksareal Neset, Bruvik Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området blir som i dag (friområde)." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 2 røyster (1KRF,1V) Alf T. Mortensen sitt framlegg - 6 røyster (2AP,2FRP,1H,1SP) Punkt 44 Naust og bustad Hjellvik (s. 172 i KU) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Naustområde vert tilrådd som vist på kart i saksutgreiing." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 3 røyster (1KRF,1V,1SP) Alf T. Mortensens sitt framlegg - 5 røyster (2FRP,2AP,1H) Punkt 46 Flytebryggje og kai Hjellvik (s. 179 i KU) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Det vert gjeve løyve til utlegging av flytebrygge med tilhøyrande installasjonar." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 3 røyster (1KRF, 1V, 1H) Alf T. Mortensen sitt framlegg - 5 røyster (2AP,2FRP,1SP) AVRØYSTING Planen samla med tilrådde endringar - samrøystes

21 FS - 004/17 VEDTAK: Formannskapet si innstilling: "Kommunedelplan for sjø og strandsone (Sjø- og strandsoneplanen), planid , med plankart, føresegner og planskildring datert , og tilhøyrande vedlegg, og med dei endringar som er vedtekne endringar i møtet , vert lagt ut til 2.gongs høyring og offentleg ettersyn, jf. PBL " HERADSSTYRET Ugildskap for medlemmer i delar av saka - handsaming 43 Naustområde Raknes (s. 169 i KU), 44 Naust og bustad Hjellvik (s. 172 i KU) og 46 Flytebryggje og kai Hjellvik (s. 179 i KU) Siren Tyssebotn, FRP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande som søster til søkjar/tiltakshavar. Ragnar J. Tyssebotn, FRP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande som far til søkjar/tiltakshavar 75 - Landbruksareal Neset, Bruvik (s. 266 i KU) Lars Fjeldstad, SP, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande då faren eig naboeigedomen. Punkt 30 Fritidsbustad, småbåthamn og friluftsområde Hoshovde Kari Mjøs, KRF, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande som grunneigar i området. Punkt 31 Bustadområde og friluftsområde Lonevåg (s. 128 i KU) Jørgen Varden, AP, bad om vurdering av gilskap for sitt vedkomande som styreleiar i Stiftinga Nesjatun John Tysse, FRP, Vibeke Hanstvedt, FRP, Turid B. Njåstad, SP og Leif Tore Solberg, KRF møtte som vara - 26 medlemmer/varamedlemmer til stades AVRØYSTING - gildskap Punkta 43, 44 og 46 Siren Tyssebotn - samrøystes kjend ugild Ragnar J. Tyssebotn - samrøystes kjend ugild

22 Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav b... er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han er i slekt eller svogerskap med en parti opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken... Punkt 75 Lars Fjeldstad - kjend ugild med 26 røyster mot 1 røyst (1H) Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 2. ledd... likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Punkt 30 Kari Laurhammer Mjøs - samrøystes kjend ugild Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav a... er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han selv er part i saken.... Punkt 31 Jørgen Varden - kjend ugild med 25 røyster mot 1 røyst (1H) Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav e nr er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han... er medlem av styret for...eller stiftelse som part i saken Punkt 15 Småbåthamn og gjestehamn Fotlandsvåg Hjalti H. Gislason, H, gjorde slikt framlegg: "Alternativ 1 vert vald som lokalitet for gjestehamn, småbåthamn og skyssbåtkai." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for H og AP AVRØYSTING - punkt 15 Hjalti H. Gislason sitt framlegg vart samrøystes vedteke

23 Punkt 30 Fritidsbustad, småbåthamn og friluftsområde Hoshovde (s. 120 i KU) Kari Mjøs, KRF deltok ikkje i møtet ved handsaminga av dette punktet - Leif T. Solberg, KRF, møtte som vara - 27 medlemmer/varamedlemmer til stades AVRØYSTING - punkt 30 Formannskapet sitt framlegg - 20 røyster Rådmannen sitt framlegg - 7 røyster Kari Mjøs, KRF, kom tilbake til møtet etter dette punktet, Leif T. Solberg gjekk frå møtet - 27 medlemmer/varamedlemmer til stades Punkt 32 Næringsområde og akvakultur Lonevåg (s. 131 i KU) Formannskapet sitt framlegg - 21 røyster (8AP,4H,6FRP,1V,2SP) Rådmannen sitt framlegg - 6 røyster (2MDG,4KRF) Punkt 34 Bustad og naust Raknes (s. 141 i KU) Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for FRP, og deretter frå kl kl med gruppemøte for FRP og AP Rita Tveiten, AP, gjorde slikt framlegg: "Det vert etablert eit naustområde med kaianlegg i området i påvente av nytt bustadområde." Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området vert lagt inn i planen som vist på kart side 142 i Konsekvensutgreiing Kommunedelplan for sjø- og strandsone X Osterøy kommune." AVRØYSTING - PUNKT 34 Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 13 røyster (4KRF,4H,1V,2MDG,2SP) Rita Tveiten sitt framlegg - 14 røyster (8AP,6FRP)

24 Alf T. Mortensen sitt framlegg - 6 røyster ( 6FRP) Punkt 77 Naust og bryggje Olsnes, Bruvik (s. 272 i KU) Punkt 77 Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Området vert sett av til kai og naust i strandsoneplanen." Øyvind Litland, AP, gjorde framlegg om slikt tillegg: "Men det vert ikkje tilrådd med sprenging i svaberg." AVRØYSTING punkt 77 Alternativ avrøysting Framlegg frå FRP og AP - 14 røyster (8AP, 6FRP) Formannskapet sitt framlegg - 13 røyster (4KRF,4H,2SP,1V,2MDG) Gnr. 129/bnr. 87 Hamre - Roger Merkesvik sin kai (nytt tiltak, ikkje vurdert i KU) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg (tok opp att sitt framlegg frå formannskapet): "Heimelshavar til gbnr 129/ 87 fekk i 2014 løyve til å setje opp igjen eksisterande kai som var rasa ned. Opphaveleg var dette ein del av to gamle kaiar som låg med litt avstand. I forbindelse med søknad om å reparere den nedfalte kaien, søkte heimelshavar om få knytta saman dei 2 gamle kaiane, slik at den nye kaien ville framstå med samla kaifront. Tiltaket er også godkjent av Kystverket. Heimelshavar fekk av Osterøy Kommune berre løyve til å setje opp igjen den øydelagde kaien. Samanføyninga måtte handsamast i samband med sjø- og strandsoneplanen. Heimelshavar vore i den tru at ynskje om samanføying automatisk vart handsama i arbeidet med sjø- og strandsoneplanen, noko som syner seg å ikkje være tilfelle. Heimelshavar er aktiv fiskar og vil nyttiggjera seg kai som omsøkt. Heimelshavar sitt ynskje om å få sett opp kaifront naturleg avgrensa av dei to eksisterande kaiar, vert imøtekome." AVRØYSTING Framlegget fall med 21 røyster (8AP,4H,4KRF,2SP,1V,2MDG) mot 6 røyster (6FRP)

25 Punkt 47 Naustområde Hjellvik (s. 181 i KU) AVRØYSTING - punkt 47 Formannskapet sitt framlegg - vedteke med 21 røyster (8AP,4H,4KRF,2SP,1V,2MDG) mot 6 røyster (6FRP) Punkt 55 naust Hamre (s. 207 i KU) ARØYSTING - punkt 55 Formannskapet sitt framlegg - vedteke med 25 røyster mot 2 røyster (2 MDG) Punkt 57 Naust Hamre (s. 212 i KU) Formannskapet sitt framlegg - samrøystes vedteke Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP Pkt. 82 Utviding av akvakultur Tepstad (s. 288 i KU) Jon F. Blichfeldt, MDG, gjorde slikt framlegg om tillegg: "For øvrige akvakulturområder lokalisert i fjordane kring Osterøy skal det vera minimalt til ingen utslepp av organiske partiklar til resipienten (PBL 11-9, nr.6) innan 2027." AVRØYSTING - punkt 82 Formannskapet sitt framlegg - samrøystes vedteke Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for KRF og for AP og FRP Jon F. Blichfeldt sitt framlegg - fall med 20 røyster mot 7 røyster Punkt 87 Mindre endring av eksisterande akvakulturareal (s. 304 i KU) Kari Mjøs, KRF, tok opp spørsmål om ugildskap for sitt vedkomande som utbyggjar i området. Ho tok ikkje del i møtet ved avgjerd om gildskap - 26 medlemmer/varamedlemmer til stades Avrøysting - gildskap Kari Mjøs, KRF, vart kjend gild med 24 røyster mot 2 røyster, då heradsstyret fann at det ikkje låg føre ugildskap etter fvl. 6, 1 eller 2. ledd. Ho kom no tilbake til møtet - 27 medlemmer/varamedlemmer til stades.

26 AVRØYSTING - punkt 87 Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 17 røyster (8AP,6FRp,2SP,1H) Rådmannen sitt framlegg 10 røyster (4KRF, 2MDG,3H,1V) Punkt 75 Landbruksareal Neset Bruvik Lars Fjeldstad, SP, tok ikkje del i møtet ved handsaming av dette punktet - Turid B. Njåstad, SP, møtte som vara - 27 medlemmer/varamedlemmer til stades Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for KRF og for MDG AVRØYSTING punkt 75 Formannskapet sitt framlegg vedteke med 24 røyster (5AP,4KRF,2SP,6FRP,4H,2MDG,1V) mot 3 røyster (3AP) Punkt 44 Naust og bustad Hjellvik (s. 172 i KU) Ragnar J. Tyssebotn, FRP og Siren Tyssebotn, FRP, tok ikkje del i møtet ved handsaming av dette punktet - John Tysse, FRP og Vibeke Hanstvedt, FRP, møtte som vara - 27 medlemmer/- varamedlemmer til stades Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for FRP og AP AVRØYSTING punkt 44 Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 13 røyster (6FRP,7AP) Rådmannen sitt framlegg - 14 røyster (4KRF,4H,2SP,1V,1AP,2MDG) Punkt 46 Flytebryggje og kai Hjellvik (s. 179 i KU) Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 13 røyster (6FRP,7AP) Rådmannen sitt framlegg - 14 røyster (4KRF,4H,2SP,1V,1AP,2MDG) ENDELEG AVRØYSTING Samla plan med vedtekne endringar - samrøystes vedteken Det vart halde pause i møtet frå kl kl Ragnar J. Tyssebotn, FRP, viste til sakshandsamingsfeil i samband endeleg avrøysting, då dei faste medlemmene ikkje tok del i denne Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for FRP. Deretter var det møte mellom ordføraren og gruppeleiarane frå kl kl

27 Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Saka vert teken opp til ny endeleg avrøysting for heile planen og med endringar vedtekne i møtet i dag." Heradsstyret slutta seg samrøystes til framlegget. ENDELEG AVRØYSTING Samla plan med vedtekne endringar - samrøystes vedteken HS - 004/17 VEDTAK: Kommunedelplan for sjø og strandsone (Sjø- og strandsoneplanen), planid , med plankart, føresegner og planskildring datert , og tilhøyrande vedlegg, og med dei endringar som er vedtekne i møtet , vert lagt ut til 2.gongs høyring og offentleg ettersyn, jf. PBL Det vart halde pause i møtet frå kl kl med mat og kaffi i kantina. Audun Mosevoll, KRF, fekk permisjon og gjekk frå møtet i pausen. Leif T. Solberg, KRF, møtte som vara for han i sakene /17 27 medlemmer/varamedlemmer til stades /17: Andre gangs handsaming - Plansak Detaljregulering Småland Næring - Småland, Hauge Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret vedtek i medhald av plan-og bygningslova detaljplan for Småland næringsområde Hauge planid med plankart, føresegner og planskildring datert og VA rammeplan datert PLAN- OG KOMMUNALTEKNISK UTVAL Leiar for planavdelinga var til stades i møtet ved utvalet si handsaming Ragnar J. Tyssebotn, FRP, gjorde slikt framlegg: "Saka vert vedteken i tråd med framlegg med følgjande endringar: Det vert opna for å redusera vegetasjonsskjermfelt GV1-5 langs den austlege grensa av reguleringsområdet. Breidde på vegetasjonsskjerm mot bustadhusa kan ikkje reduserast. Det vert og opna for å nytte reinskemassar frå området i skråning mot innmarka på austsida, for å gje

28 meir jord til å kunne plante vegetasjonsskjerm i denne skråninga." AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (1H,2AP,1SP,1MD) R.J. Tyssebotn sitt framlegg - 2 røyster (2FRP) PL - 106/16 VEDTAK: Innstilling frå utvalet: "Heradsstyret vedtek i medhald av plan-og bygningslova detaljplan for Småland næringsområde Hauge planid med plankart, føresegner og planskildring datert og VA rammeplan datert " FORMANNSKAPET Leiar for planavdelinga var til stades i møtet ved formannskapet si handsaming Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Punkt i planføresegner vert fjerna." AVRØYSTING Plan-/kommunalteknisk utval si tilråding - 6 røyster (2KRF,2AP,1SP,1V) Alf Terje Mortensen sitt framlegg - 3 røyster (2FRP,1H) FS - 005/17 VEDTAK: "Heradsstyret vedtek i medhald av plan-og bygningslova detaljplan for Småland næringsområde Hauge planid med plankart, føresegner og planskildring datert og VA rammeplan datert " HERADSSTYRET

29 Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: Punkt i planføresegner vert fjerna. Tekst som utgår er: Alle bygg i BN1-BN5 skal ha grønt tak. Det kan gjerast unntak dersom oppføring av grønt tak er til hinder for tenkt bruk og/eller det av konstruksjonsmessige årsaker ikkje er mogleg å oppføre slike tak. Ved slikt unntak må areal innanfor BN1-BN5 tilsvarande takareal verte erstatta av vegetasjon. Andre takflater enn grøne tak skal då gjevast ei utforming og materielle eigenskapar som minimerer negativ visuelt fjernverknad. Det skal ikkje nyttast reflekterande takflater. Fargebruk skal tilpassast ein jordfargeskala som ikkje skil seg ut eller gjev dominerande fjernverknad av planområdet. AVRØYSTING Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 18 røyster (8AP,4KRF,1V,2MDG, 2SP,1H) Alf T. Mortensen sitt framlegg - 9 røyster (6FRP, 3H) HS - 005/17 VEDTAK: Heradsstyret vedtek i medhald av plan-og bygningslova detaljplan for Småland næringsområde Hauge planid med plankart, føresegner og planskildring datert og VA rammeplan datert " /17: Handsaming - driftsplan for massedeponi Gloppemyra Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Driftsplan for Gloppemyra massedeponi, datert , vert vedteken og gjeldande fram til PLAN- OG KOMMUNALTEKNISK UTVAL Leiar for planavdelinga var til stades i møtet ved utvalet si handsaming Atle Solberg, H, gjorde slikt framlegg: "1. Saka vert utsett for synfaring. 2. Rådmannen får delegert

30 mynde til å forlenga mellombels dispensasjonsløyve til i påvente av vedtak av reguleringsplan, jfr. gjeldande mellombels dispensasjon som går ut AVRØYSTING Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. Punkt 2 - samrøystes. PL - 107/16 VEDTAK: "1. Saka vert utsett for synfaring. 2. Rådmannen får delegert mynde til å forlenga mellombels dispensasjonsløyve til i påvente av vedtak av reguleringsplan, jfr. gjeldande mellombels dispensasjon som går ut " PLAN- OG KOMMUNALTEKNISK UTVAL Det vart halde synfaring for utvalet før møtet Torunn Åsheim, AP, framlegg om slikt tillegg: "Trafikken ved inn- og utkjøring til Gloppemyra bør få ei sikrare avvikling, og dagens fartsgrense i Hannisdalen bør oppretthaldast." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - samrøystes Torunn Åsheim sitt framlegg - samrøystes PL - 007/17 VEDTAK: "Driftsplan for Gloppemyra massedeponi, datert , vert vedteken og gjeldande fram til Trafikken ved inn- og utkjøring til Gloppemyra bør få ei sikrare avvikling, og dagens fartsgrense i Hannisdalen bør oppretthaldast." FORMANNSKAPET Leiar for planavdelinga var til stades i møtet ved formannskapet si handsaming.

31 Hjalti H. Gislason, H, gjorde slikt framlegg: "Driftsplan for Gloppemyra massedeponi, datert , vert vedteken og gjeldande fram til " Johannes Bysheim, AP, gjorde slikt framlegg om endring i ordlyden i framlegg til vedtak: Trafikken ved inn- og utkjøring til Gloppemyra må få ei sikrare avvikling, og dagens fartsgrense i Hannisdalen skal oppretthaldast." Det vart halde pause i drøftingane med gruppemøte for KRF AVRØYSTING Hjalti H. Gislason sitt framlegg - 2 røyster (1H,1V) Johannes Bysheim sitt framlegg - 7 røyster (2KRF,2AP,2FRP,1SP) FS - 006/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: "Driftsplan for Gloppemyra massedeponi, datert , vert vedteken og gjeldande fram til Trafikken ved inn- og utkjøring til Gloppemyra må få ei sikrare avvikling, og dagens fartsgrense i Hannisdalen skal oppretthaldast." HERADSSTYRET Katrine Ahmer, H, bad om vurdering av gildskap for sitt vedkomande som søster til tiltakshavar - ho tok ikkje del i møtet ved avgjerd om gildskap - Inge Halland, H, møtte som vara - 27 medlemmer/varamedlemmer til stades. Katrine Ahmer, H, vart samrøystes kjend ugild. Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav b... er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han er i slekt eller svogerskap med en parti opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken

32 AVRØYSTING Alternativ avrøysting Formannskapet sitt framlegg - 23 røyster (4KRF, 8AP,6FRP,2MDG,1V,2SP) Rådmannen sitt framlegg - 4 røyster (4H) HS - 006/17 VEDTAK: "Driftsplan for Gloppemyra massedeponi, datert , vert vedteken og gjeldande fram til Trafikken ved inn- og utkjøring til Gloppemyra må få ei sikrare avvikling, og dagens fartsgrense i Hannisdalen skal oppretthaldast." Katrine Ahmer kom tilbake til møtet etter sak 006/17 og Inge Halland gjekk frå møtet 27 medlemmer/varamedlemmer til stades /17: Rapport frå Asplan Viak om framtidig lokalisering av barneskulen i Valestrandsommrådet Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Rapporten mulighetsstudie Utredning skule i Valestrandsområdet, datert frå Asplan Viak vert teke til vitande.» HERADSSTYRET Johannes Bysheim, AP, gjorde slikt framlegg: "Saka vert utsett til neste heradstyremøte. Rådmann får i oppgåve å gå gjennom rapporten, oppsummera og diskutera dei vesentlege momenta som kjem fram i rapporten." Hjalti H. Gislason, H, gjorde slikt framlegg: "Saka vert utsett til Heradsstyremøte 4. oktober Rådmannen skal før sommaren arrangere folkemøte på Valestrand skule der administrasjonen med Asplan Viak presenterar rapporten og svarar på spørsmål frå publikum." Jørgen Varden, AP, gjorde slikt framlegg: "Rapporten vert å leggja til grunn for vidare saksførebuing

33 til heradsstyremøtet i oktober." Framlegget vart trekt før avrøysting Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP Johannes Bysheim, AP, gjorde om slik endring i sitt framlegg: "Saka vert utsett til heradsstyremøtet i juni." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for SP, MDG, H og KRF Hjalti H. Gislason, H, trekte sitt framlegg. AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg - 0 røyster Johannes Bysheim sitt framlegg - samrøystes HS - 007/17 VEDTAK: "Saka vert utsett til heradstyremøtet i juni. Rådmannen får i oppgåve å gå gjennom rapporten, oppsummera og diskutera dei vesentlege momenta som kjem fram i rapporten." Katrine Ahmer, H, fekk permisjon frå møtet etter sak 007/17 Inge Halland, H, møtte som vara 27 medlemmer/varamedlemmer til stades

34 008/17: Skjenkekontroll Fjordslottet, Fotlandsvåg Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Fjordslottet, Fotlandsvåg, vert teken til vitande.» FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 010/17 VEDTAK: «Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Fjordslottet, Fotlandsvåg, vert teken til vitande.» HERADSSTYRET AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HS - 008/17 VEDTAK: «Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Fjordslottet, Fotlandsvåg, vert teken til vitande.» /17: Skjenkekontroll Ole Bull Kro, Valestrand Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Ole Bull Kro, Valestrand, org.nr vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt to prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1, første og andre punktum.

35 Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert at person åpenbart påvirket av rusmidler» var til stades i lokalet utan å bli bortvist. Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av to prikkar.» FORMANNSKAPET Hjalti H. Gislason, H, gjorde slikt framlegg: "Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Ole Bull Kro, Valestrand, vert teken til vitande." AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg - 3 røyster (2KRF, 1AP) Hjalti H. Gislason sitt framlegg - 6 røyster (2FRP,1H,1AP,1V,1SP) FS - 011/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: "Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Ole Bull Kro, Valestrand, vert teken til vitande." HERADSSTYRET AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart vedteke med 26 røyster mot 1 røyst (1KRF) HS - 009/17 VEDTAK: "Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Ole Bull kro, Valestrand, vert teken til vitande."

36 010/17: Skjenkekontroll Osterøykroa, Lonevåg Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Osterøykroa AS, Lonevåg, org.nr vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fem prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2 og for at det vart drukke alkohol utanfor avsett område for uteservering, jfr. alkohollova 4-7, 1.l.. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av fire prikkar. Gjestar drakk øl utanfor avsett område for uteservering, og dette medfører ein prikk, jfr. same forskrift 10-3.» FORMANNSKAPET Hjalti H. Gislason, H, gjorde slikt framlegg: "Rapport med tilleggsrapport etter skjenkekontroll på Osterøykroa, Lonevåg, vert teken til vitande." Kjersti Vevatne, V, gjorde slikt framlegg: "Osterøykroa AS, Lonevåg, org.nr vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fire prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (2AP,2KRF,1SP) Kjersti Vevatnes - 1 røyst (1V) Hjalti H. Gislason - 3 røyster (2FRP, 1H) FS - 012/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: Osterøykroa AS, Lonevåg, org.nr vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fem prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2 og for at det vart drukke alkohol utanfor avsett område for uteservering, jfr. alkohollova 4-7, 1.l.. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av fire prikkar. Gjestar drakk øl utanfor avsett område for uteservering,

37 og dette medfører ein prikk, jfr. same forskrift 10-3.» HERADSSTYRET Lars Fjeldstad, SP, bad om vurdering av sin gildskap då mora er sambuar med eigar - han tok ikkje del i møtet ved avgjerd om gildskap - Turid B. Njåstad, SP, møtte som vara - 27 medlemmer/varamedlemmer til stades. Lars Fjeldstad vart samrøystes kjend ugild. Vedtaket vart gjort i medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav b... er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han er i slekt eller svogerskap med en parti opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken... AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HS - 010/17 VEDTAK: "Osterøykroa AS, Lonevåg, org.nr vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fem prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2 og for at det vart drukke alkohol utanfor avsett område for uteservering, jfr. alkohollova 4-7, 1.l. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av fire prikkar. Gjestar drakk øl utanfor avsett område for uteservering, og dette medfører ein prikk, jfr. same forskrift 10-3.» Lars Fjeldstad, SP, kom tilbake til møtet etter sak 010/17 Turid B. Njåstad, SP, gjekk frå møtet 27 medlemmer/varamedlemmer til stades

38 011/17: Skjenkekontroll og Kjellaren Restaurant, Valestrandsfossen Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr , vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt 6 prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, 1. ledd, jfr. rapport og tilleggsrapport etter skjenkekontroll Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr , vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fem prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, 1. ledd, og for at det teke med alkohol ut av lokalet etter kl , jfr. alkoholforskrifta 4-4, jfr. rapport og tilleggsrapport etter skjenkekontroll Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr får inndrege skjenkeløyvet i 11 dagar som følgje av at verksemda har fått 19 prikkar i perioden og til vedtaksdato. Vedtaket om inndraging vert gjort i samsvar med alkoholforskrifta 10-2, jfr. alkohollova 1-8. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av fire prikkar. Det er og dokumentert at person «åpenbart påvirket av rusmidler» ikkje blei bortvist frå lokalet, og dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og gir to prikkar. I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og gir fire prikkar. Det er og avdekka at gjestar tok med alkohol til uteserveringa etter kl , og dette er brot på alkoholforskrifta 4-4 og gir ein prikk. Skjenkeløyvet vert inndrege i 11 dagar som følgje at verksemda til saman har fått nitten prikkar i l.a. ein toårs periode, inkludert tildelte prikkar etter skjenkekontroll og » FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

39 FS - 013/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: "1. Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr , vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt 6 prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, 1. ledd, jfr. rapport og tilleggsrapport etter skjenkekontroll Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr , vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fem prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, 1. ledd, og for at det teke med alkohol ut av lokalet etter kl , jfr. alkoholforskrifta 4-4, jfr. rapport og tilleggsrapport etter skjenkekontroll Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr får inndrege skjenkeløyvet i 11 dagar som følgje av at verksemda har fått 19 prikkar i perioden og til vedtaksdato. Vedtaket om inndraging vert gjort i samsvar med alkoholforskrifta 10-2, jfr. alkohollova 1-8. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av fire prikkar. Det er og dokumentert at person «åpenbart påvirket av rusmidler» ikkje blei bortvist frå lokalet, og dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og gir to prikkar. I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og gir fire prikkar. Det er og avdekka at gjestar tok med alkohol til uteserveringa etter kl , og dette er brot på alkoholforskrifta 4-4 og gir ein prikk. Skjenkeløyvet vert inndrege i 11 dagar som følgje at verksemda til saman har fått nitten prikkar i l.a. ein toårs periode, inkludert tildelte prikkar etter skjenkekontroll og » HERADSSTYRET AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

40 HS - 011/17 VEDTAK: 1. Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr , vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt 6 prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, 1. ledd, jfr. rapport og tilleggsrapport etter skjenkekontroll Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr , vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt fem prikkar for overtreding av alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, 1. ledd, og for at det teke med alkohol ut av lokalet etter kl , jfr. alkoholforskrifta 4-4, jfr. rapport og tilleggsrapport etter skjenkekontroll Kjellaren Restaurant, Valestrand, org.nr får inndrege skjenkeløyvet i 11 dagar som følgje av at verksemda har fått 19 prikkar i perioden og til vedtaksdato. Vedtaket om inndraging vert gjort i samsvar med alkoholforskrifta 10-2, jfr. alkohollova 1-8. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med skjenkekontrollen er dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av fire prikkar. Det er og dokumentert at person «åpenbart påvirket av rusmidler» ikkje blei bortvist frå lokalet, og dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og gir to prikkar. I samband med skjenkekontrollen er det dokumentert sal av alkoholhaldig drikk til person åpenbart påvirket av rusmidler». Dette er i strid med alkoholforskrifta 4-1 og 4-2, jfr. alkohollova 4-7, og gir fire prikkar. Det er og avdekka at gjestar tok med alkohol til uteserveringa etter kl , og dette er brot på alkoholforskrifta 4-4 og gir ein prikk. Skjenkeløyvet vert inndrege i 11 dagar som følgje at verksemda til saman har fått nitten prikkar i l.a. ein toårs periode, inkludert tildelte prikkar etter skjenkekontroll og » /17: Rapport etter kontrol med salsløyve for alkohol Extra Lonevåg Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Norsk butikkdrift AS, Org.nr Extra, Lonevåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3.

41 Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 014/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: «Norsk butikkdrift AS, Org.nr Extra, Lonevåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» HERADSSTYRET AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HS - 012/17 VEDTAK: «Norsk butikkdrift AS, Org.nr Extra, Lonevåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.»

42 /17: Rapport etter kontroll med salsløyve for alkohol Joker Fotlandsvåtg Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Vågen Handel AS, org.nr , Joker Fotlandsvåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus/alkoholfri drikke var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 015/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: «Vågen Handel AS, org.nr , Joker Fotlandsvåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus/alkoholfri drikke var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» HERADSSTYRET AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

43 HS - 013/17 VEDTAK: «Vågen Handel AS, org.nr , Joker Fotlandsvåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus/alkoholfri drikke var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» /17: Rapport ettter kontroll med salsløyve for alkohol Rema 1000 Lonevåg Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Trond Lillejord AS, org.nr , Rema 1000, Lonevåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 016/17 VEDTAK: Innstilling til heradsstyret: «Trond Lillejord AS, org.nr , Rema 1000, Lonevåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3.

44 Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» HERADSSTYRET AVRØYSTING Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. HS - 014/17 VEDTAK: «Trond Lillejord AS, org.nr , Rema 1000, Lonevåg, vert i medhald av alkoholforskrifta 10-3, jfr. same forskrift 10-2, tildelt ein prikk for overtreding av alkoholforskrifta 3-3. Grunngjeving for prikktildeling: I samband med kontroll av salsløyve er det dokumentert at brus var plassert i tilknyting til alkholhaldig drikk på salsstaden. Dette er i strid med alkoholforskrifta 3-3, og etter alkoholforskrifta 10-3 medfører dette regelbrotet tildeling av ein prikk.» /17: Plan for frivilligpolitikk - oppnemning av politisk arbeidsgruppe Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Det vert oppnemnt ei politisk arbeidsgruppe med 5 medlem frå Heradstyret til utarbeiding av strategi for frivilligpolitikk» FORMANNSKAPET Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Saka vert oversend valnemnda for innstilling til heradsstyret." AVRØYSTING Framlegget vart samrøystes vedteke.

45 FS - 009/17 VEDTAK: "Saka vert oversend valnemnda for innstilling til heradsstyret." HERADSSTYRET Berit Moslett Borge, H, gjorde på vegner av Valnemnda slikt framlegg: "Tone Mjelde, AP, Jørgen Varden, AP, Siren Tyssebotn, FRP, Trude Tomren, MDG og Ole Johannes Mjøs, H." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - samrøystes Valnemnda sitt framlegg - samrøystes HS - 015/17 VEDTAK: «Det vert oppnemnt ei politisk arbeidsgruppe med 5 medlemmer frå heradstyret til utarbeiding av strategi for frivilligpolitikk. Desse vert valde: Tone Mjelde, AP, Jørgen Varden, AP, Siren Tyssebotn, FRP, Trude Tomren, MDG og Ole Johannes Mjøs, H» /17: Konstituering av rådmann Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Ivar Sandgren blir konstituert i stillinga som rådmann i perioden t.o.m med same mynde og arbeidsrettslege vilkår som har vore gjeldande for Jostein Førre i hans konstitueringsperiode.» HERADSSTYRET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

46 HS - 016/17 VEDTAK: «Ivar Sandgren blir konstituert i stillinga som rådmann i perioden t.o.m med same mynde og arbeidsrettslege vilkår som har vore gjeldande for Jostein Førre i hans konstitueringsperiode.» Avslutning for rådmannen Dette var siste heradsstyre for kst. rådmann Jostein Førre, og i pausen i møtet vart det difor halde ei samling i kantina for heradsstyret. Ordføraren takka på vegner av heradsstyret for samarbeidet og innsatsen han har gjort for Osterøy kommune. Han fekk og overrekt ei personleg gåve frå heradsstyret Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Tone Mjelde og Hjalti Heimir Gislason Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Jarle Skeidsvoll Tone Mjelde Hjalti Heimir Gislason ordførar

47 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 019/17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 17/602 Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 Årsmelding 2016 Osterøy eldreråd Saksnummer Tittel 2 Kontrollrapport 2016 vedkomande skatteoppkravjarfunksjonen for Osterøy kommune Saksnummer Tittel 3 Planstrategi til offentleg medverknad Saksnummer Tittel 4 9/1, 9/2 og 10/1 - Stuttåsen - Hauge - Detaljregulering bustad "Referatsakene vert tekne til vitande." Saksopplysningar:

48 Årsmelding 2016 Osterøy eldreråd Føremål Eldrerådet er etablert med slikt føremål som kjem fram i vedlagte utdrag frå «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd». Samansetjing Aslaug Gjerstad, medlem vara Thore Brudvik - Bruvik helselag Atle Eide, medlem vara Kjell Mosevoll - Hjellvik helselag Berge Litland, medlem vara Berta Vevle - Osterøy pensjonistlag Ove Kleiveland, nestleiar vara Esther Halland - Hauge helselag Magne Reigstad, medlem (ingen vara) - Seniorsaken Åge Clausen, leiar vara Jartru Reigstad - Valestrand helselag Audun Mosevoll, medlem - vara Ingvald Ådland - Osterøy heradsstyre Turid Reigstad, sekretær, frå adm. i Osterøy kommune Eldrerådet sitt arbeid Eldrerådet har hatt 7 møter Det er foruten møtetekniske saker handsama 10 saker fordelt på Budsjett og økonomi (3), Planasaker (2), Kommunereforma, Samhandlinga med Heradsstyret, Talet på valkrinsar. Ordførar har deltake på 2 møte, Rådmannen på 3, sektorleiar, leiar for heimetenestene og styrar på sjukeheiemn på 1. Alle møta har vore på rådhuset med unnatak av eitt på Osterøy sjukeheim (23.2.) Representantar for eldrerådet har teke del i Fylkeseldrerådet si opplæring om eldrerådsarbeid og samrådingsmøte mellom eldreråda i Hordaland. Dette har gjeve gode innspel til vårt arbeid. Eldrerådet sine fokusområde Økonomiplan/budsjett har vore eldrerådet si viktigaste sak, der det vart gjeve slik uttale til 2017 budsjettet: Eldrerådet vil i samband budsjettframlegg 2017 gje fylgjande råd til kommunestyret: 1. Viktigaste strakstiltak er å styrke grunnbemanning i heimetenestene, slik at eldre/sjuke kan kjenna seg trygge i eigen heim og bu heime så lenge dei ynskjer det. 2. Haldorvika kombinert med demensteamfunksjon/tidllegkontakt med demente, må prioriterast høgt 3. Frivilligsentralen må koma i gang snarast. 4. Personalpolitiske tiltak: a) for å halde på personell inkl. leiarar må realiserast. b)fokus på lærlingar og seniortiltak. c) vidareføra fokus på kompetanse t.d. demens 5. Forebyggjande tiltak t.d. trykkleiksjukepleiar 6. Osterøy må straks søkja samarbeid med Bergen for snarleg endring i legevaktsamarbeidet

49 For å møta framtidig sterk vekst i talet på eldre (ref. befolkningsprognose) må det som fyrste trinn startast planlegging av å utvida/ minst dobla bukollektivet ved Osterøytunet. Dette vil bidra til at sjukeheimsplassane vert nytta til rett brukargruppe Informasjon og dialogen med rådmannen kring økonomi/budsjett har vore god dette året. Samhandlinga med Heradsstyret. Eldrerådet har med glede merka seg at heradsstyret har teke tak i saka kring styrka friviljugt arbeid og samhandlinga mellom kommune og desse. Diverre står det ein del attende når det gjeld å lytta til eldrerådet sine råd konf. budsjett-tilrådinga ovanfor. Med erfaringane frå førre budsjetthandsaming reiste eldrerådet ei prinsippsak overfor heradstyret og heradsstyret si forplikting til å leggja saker fram for eldrerådet. Eldrerådet går ut frå at heradsstyret har merka seg dette. (konf 3 i vedlegget) Oppsummert vurdering av eldreomsorga i kommunen. Eldrerådet observerer at leiarsituasjonen innafor tenesteområda til eldre er i ein vanskeleg fase. Det bør difor vera ei klår «bestilling» til administrasjonen å få dette trygt på plass, utan at korkje eldrerådet eller heradsstyret blandar seg inn i administrative oppgåver/strukturar. Eldrerådet er uroleg for at heimetenestene for eldre er sårbare. Av tre grunnar: 1) Reduserte rammer dei seinaste åra, 2) Stadig større del av midlane går til yngre omsorgstrengjande, 3) Samhandlingsreforma sin effekt på desse tenestene. Kanskje desse bør evaluerast om det ikkje alt er gjort. Fokuseringa på friviljug innsats er i eit godt spor og må vidareførast m.a. med etablering av frivilligsentral snarast råd. Eldrerådet minner om kommunedelplanen og vil konkret peike på trongen for snarleg realisering av auka tal plassar i bufellesskap ved Osterøytunet (sjå budsjett-tilråding ovanfor). Ei konkretisering/revitalisering av samarbeidet med helselaga om deira alders/omsorgsbustader bør inngå her? Eldrerådet peikar på at kompetansen om demens i organisasjonen har vore ein av våre sterkaste sider innafor både tenester og planlegging. Trykket på dette må oppretthaldast. Lonevåg, Åge Clausen leiar Ove Kleiveland (nestleiar) Atle Eide Berge Litland Aslaug Gjerstad Magne Reigstad Audun Mosevoll

50 Vedlegg aktuelle deler om eldrerådslova. Kapittel I. Kommunale eldreråd 1.(Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. 0 Endra med lov 15 juni 2007 nr (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. 0 Endra med lov 11 juni 1993 nr (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 0 Endra med lov 15 juni 2007 nr (Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet.

51

52

53

54

55 Vaksdal kommune Samfunnsutvikling Osterøy kommune RÅDHUSET 5282 LONEVÅG Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Gjertrud Karevoll Vår: 15/ /888 Planstrategi til offentleg medverknad I medhald av Plan og bygningslova 10-1 skal det utarbeidast ein planstrategi for kommunen i kvar ny valperiode. I samband med dette ynskjer kommunen å innhente synspunkt frå statlege og regionale organ, samt nabokommunar. Vaksdal kommune sitt utkast til planstrategi for vart i formannskapet (planutvalet 30. januar 2017) vedtatt sendt til høyring. Den vert også lagt tilgjengeleg på kommunen sine nettsider, og kunngjort i Vaksdalposten. Frist for innspel/merknader er 12. mars 2017 Med helsing Gjertrud Karevoll Kommuneplanleggjar Brevet er godkjent elektronisk og har difor ingen underskrift. Vedlegg: MELDING OM VEDTAK - PLANSTRATEGI FRAMLEGG TIL HØYRING 2016 Planstrategi Vaksdal til høyring Mottakarar: Bergen kommune Postboks BERGEN Direktoratet For Mineralforvaltning Med Bergmesteren For Svalbard Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Post post@vaksdal.kommune.no Konsul Jebsensgt. 16, 5722 Dalekvam Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr

56 Mottakarar: Fiskeridirektoratet Region Vest Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Jernbaneverket Postboks HAMAR Kvam kommune Grovagjelet NORHEIMSUND Kystverket Vest Postboks ÅLESUND Modalen kommune Postboks MODALEN Norges Vassdrags- og Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Energidirektorat (nve) Osterøy kommune RÅDHUSET 5282 LONEVÅG Samnanger kommune Tyssevegen TYSSE Statens vegvesen region Vest Askedalen LEIKANGER Leikanger Kontorsted Vik kommune Postboks VIK I SOGN Voss kommune Postboks VOSS Side 2 15/1569-7

57 VAKSDAL KOMMUNE Gjertrud Karevoll Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Sølvi Legård Vår: 15/ /836 MELDING OM VEDTAK - PLANSTRATEGI FRAMLEGG TIL HØYRING Saka er behandla i Formannskap/plan- og økonomiutvalet Sak 06/2017 Det er gjort slikt vedtak: Med heimel i Plan- og bygningslova 10-1 vert forslag til kommunal planstrategi lagt ut til offentleg høyring Rett utskrift: Sølvi Legård Politisk sekretær Brevet er godkjent elektronisk og har difor ingen underskrift. Mottakar: Gjertrud Karevoll Post post@vaksdal.kommune.no Konsul Jebsensgt. 16, 5722 Dalekvam Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr

58 KOMMUNAL PLANSTRATEGI

59 Føreord Kommunal planstrategi er eit styringsdokument der kommunen tek stilling til kva planar som skal utarbeidast i komande 4-års periode. Dette kan vere nye planar, eller rullering av eksisterande. Samfunnet er i konstant endring, som naturleg nok påverkar aktualiteten av planar. Dette kan også medføre at enkelte planar utgår, eller vert del av andre planar. Planane våre skal vere aktuelle, realistiske og nødvendige, slik at planarbeidet ikkje vert meir omfattande enn behovet tilseier. I det pågåande arbeidet med rullering av samfunnsdelen har kommunen definert både verdigrunnlag og målsettingar. Det er naturleg å sjå planstrategien i lys av dette. Samstundes gjev nasjonale lover og retningslinjer rammer for oss, i tillegg til regionale føringar. Ulike kunnskapsgrunnlag seier oss noko om kva me er flinke til, og kor forbetringpotensialet er størst. Det er då naturleg å ta tak i dette, slik at me både «løftar» enkelte område, og sikrar at me forblir gode på aktuelle område. Verdiane som er lagt til grunn i samfunnsdelen: Samhald er tufta på ynskje om å skape eit samfunn som ber preg av likeverd og rausheit. Det å kjenne seg inkludert, er viktig både for ein sjølv, og for samfunnet generelt. I samhald ligg det å framsnakke kommunen sin, og å vere med på å skape utviklinga av Vaksdal kommune i ynskt retning. Open skal bygge på det å vere god på informasjon og kommunikasjon i kommunen. Den opne haldninga skal bidra til at fleire kjenner seg imøtekomne i kommunen, enten dei er tilflyttarar, tilreisande eller innbyggjarar. God kommunikasjon og openheit skal bidra til ryddige og transparente prosessar. Det opne samfunnet er med på å bidra til trygge oppvekstvilkår. Nyskaping gjer Vaksdal kommune meir innovativ og nytenkande. Skaparkrafta skal fremjast og satsast på, og gje grunnlag for nye idéar for samfunnet. Vaksdal kan utvikle sine fortrinn, for å fremje styrkar og identitet. Dette grunnlaget gjev oss ei retning for samfunnsutviklinga. - eit verdivalg

60 Innhold Føreord INNLEIING... 4 Kva er kommunal planstrategi?... 4 Kommunen sitt plansystem... 5 Rammene for planstrategien... 6 Nasjonale forventningar... 6 Kommunale forventningar... 6 Planarbeid i Kommuneplanen... 8 Kommunedelplan Oppvekst(2013)... 8 Kommunedelplan Helse og omsorg (2016)... 8 Kulturplan (2016)... 8 Kulturminneplan (2015)... 8 Trafikktryggleiksplan (2016)... 9 Overordna beredskapsplan/ros for Vaksdal (2015) PLANBEHOV FOR PLANPERIODEN Kunnskapsgrunnlag Utfordringar Demografi og samfunnsutvikling Levekår og folkehelse PRIORITERTE OMRÅDE Samfunnsutvikling Folkehelse Klima, energi og miljø Samfunnstryggleik Samla vurdering av planbehov i kommunen i perioden : Planar til rullering i perioden Tabell 1 Planarbeid Følgjande overordna planar er gjeldande eller under arbeid:... 14

61 1 INNLEIING Kva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er eit verktøy i plan- og bygningslova, Ved revisjon av plan- og bygningslova i 2008 vart det sett krav til at kommunane skal utarbeide kommunal planstrategi kvart 4. år. Denne skal vedtakast innan eit år etter at nytt kommunestyre er sett. Første generasjon planstrategiar vart då vedtekne i Andre generasjons planstrategiar skal då vedtakast i Hensikten med planstrategiane er å legge til rette for ei ønska samfunnsutvikling, samt gje politisk nivå i kommunen reell og meir innflytelse i planarbeid i kommunane. Målet er større samhandling og forankring av planarbeid mellom administrativt og politisk nivå i kommunen, og ei tettare kopling mellom fag og folkemeining. Fokus vert då dreia frå fag til prosess og samhandling, der målet er ei omforeint planportefølgje. Gjennom arbeidet med planstrategien skal det gjerast systematiske vurderingar av kommunen sitt planbehov, slik at kommunen betre kan møta aktuelle utfordringar. Gjennom å klarleggje kva planoppgåver kommunen bør starte opp eller vidareføre for å legge til rette for ønska utvikling i kommunen er målet å betra den kommunale planlegginga.det er då viktig at planlegginga er behovsstyrt og ikkje vert gjort meir omfattande enn nødvendig. Planstrategi skal vere eit overordna styringsdokument, og vert avgrensa til dei overordna plandokumenta; kommuneplan, kommunedelplanar og dei viktigaste temaplanane. Tidsperspektivet i dei overordna kommunale planane er vanlegvis år. I kommunal planstrategi skal ein ta stilling til kva planar som skal utarbeidast i den næraste 4-års-perioden. Dette gjeld nye planar, rullering av eksisterande, eller endra temasamansetting til dømes er kommunen sin tidlegare barne/ungdomsplan no del av Kulturplan for Vaksdal kommune (vedtatt 2016). Målsetjing: Betre og meir behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgåver Betre samarbeid om planoppgåver på tvers av kommune- og fylkesgrenser

62 Kommunen sitt plansystem Grunnpilaren i Vaksdal kommune sitt plansystem er kommuneplanen. Den består av ein arealdel og ein samfunnsdel og er det overordna planverket som andre planar skal forankrast i. Samstundes er det naudsynt at kommuneplanen sjølv er forankra i gjeldande lovverk og tek omsyn til nasjonale og regionale føringar og mål. Samfunnsdelen tek for seg utviklingstrekk og utfordringar i samfunnet og presenterer mål og strategiar for den framtidige utviklinga. Arealdelen med tilhøyrande føresegn seier kva type arealbruk som gjeld i ulike delar av kommunen. Ved utbygging krev somme område og tiltak ein områdeplan eller reguleringsplan. Kommunedelplanar tek føre seg ulike samfunnstema, til dømes oppvekst og helse og omsorg. På somme område er det behov for endå meir spesifikke planar. Me snakkar då om tema- og fagplanar. Døme på dette er trafikktryggleiksplan, beredskapsplan for vassverk, ruspolitisk handlingsplan, med meir. Alle planar skal forankrast oppover i det kommunale planhierarkiet, kor kommuneplanen tronar på toppen. Handlingsdelen er tatt inn i økonomiplanen som vert rullert årleg. Planen tek for seg dei store linene i inntekter, drift og investering. Årsbudsjettet bygger på økonomiplanen. Interkommunale plansamarbeid er òg ein del av kommunekvardagen. I kommunar som Vaksdal er det vanleg å delta i interkommunale samarbeid innan ulike tenester. Helsetenester og renovasjon er døme på dette. Figur 1 Det kommunale plansystemet

63 Rammene for planstrategien Nasjonale forventningar Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging 1 vedtatt av stortinget i 2015 skal leggjast til grunn for dei nye kommunestyra sitt arbeid med regionale og kommunale planstrategiar og planar. Forventningane er knytt til tre hovudtema: 1. Gode og effektive planprosessar 2. Berekraftig areal- og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområde Gode og effektive planprosessar inneber raskare prosessar for planlegging av bustad, næring og samferdsel. Samarbeid, enklare regelverk, målretta planlegging og auka bruk av IKT er viktige verkemiddel. Berekraftig areal- og samfunnsutvikling handlar om omstilling til lavutslepp-samfunn og tilpassing til klimaendringar. Dette inneber også å legge til rette for auka verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringar. Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse er viktig, og tilrettelegging for eit godt samspel mellom by og omland, forsking, utdanning og kompetanse. Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde treng miljøvenlege transportsystem, tilstrekkeleg bustadbygging, sunne og trygge omgjevnader og gode levekår for alle. Dette inneber mellom anna å skape kompakte sentrum rundt kollektivknutepunkt. Nærleik til marknader, kompetansemiljø og kvalifisert arbeidskraft gjer byar og tettstader viktigare, og auka fokus på sentra som er attraktive, sunne og gode å bu og arbeide i. Urbane og grønne kvalitetar, attraktive byrom, møteplassar og uteareal med god arkitektur og kulturhistorie bidreg til «å høyre til». Helse, trivsel og levekår vert framheva, og arbeid for å redusere livsstilssjukdomar og plager frå forureing i nærmiljøet er viktig. Fysisk aktivitet, helsefremjande miljø, sosiale og kulturelle aktivitetar og gode møteplassar kan bidra til sunnare livsstil og auka aktivitet for alle. Ei aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar som grunnlag for mellom anna identitet, friluftsliv og næringsutvikling. Samferdselsdepartementet si bestilling (desember 2015) til Statens Vegvesen og Jernbaneverket om utredning/planlegging av K5 Arna-Stanghelle i statleg plan direkte på reguleringsplannivå fordrar ei tett oppfølging med internt og eksternt samarbeid, og stort planarbeid og arealforvaltning i komande planperiode. Kommunale forventningar I det nylege arbeidet med samfunnsdelen er det utarbeida verdiar og målsettingar for samfunnsutviklinga: 1

64 Bynært bygdeliv Samhald Open Nyskapande Vaksdal kommune skal vere ein inkluderande og trygg stad å bu for alle Trygge og utviklande oppvekstvilkår for barn og unge Aktivitet for alle Trygg stad å bu, og å ferdast God arealutnytting som bind både funksjonar og stader saman Stasjonsbyane Vaksdal, Dale og Stanghelle er attraktive sentra som inviterer til aktivitet Dale skal vere ein samlingsplass for heile kommunen Eit variert kulturtilbod som femner alle Lett for næringslivet å etablere seg Breit tilbod av bustadar og arbeidsplassar, som samsvarar med folketalsvekst og arealtilgang Vaksdal kommune er proaktiv, og vil vere robust til å handtere dei endringane ein møter Kommunen er medveten si rolle i samfunnsutviklinga Tenestene i Vaksdal er moderne, helsefremjande og innovative Aktiv bidragsytar for eit regionalt og interkommunalt næringsliv Eit samfunn som tek høgde for framtidige utfordringar Veg- og jernbaneutbygging bidrar til positiv samfunnsutvikling Planarbeid i Til planstrategi 2012 vart det utarbeidd eit utfordringsdokument og ei prioritert liste for planarbeid i perioden : Mykje av dette planarbeidet er fullført, noko er enno under arbeid, og nokre få punkt er ikkje starta opp. Dette kan vere fordi behovet er endra, eller overordna retningslinjer gjev nye føringar. Til dømes er det utarbeidd overordna beredskapsplan/ros, og interkommunalt samarbeid om legevaktteneste. Kommunen har i denne perioden gjennomført omstillingar og tilpassingar til framtida. Omorganisering og nye strukturar er tilpassa ein meir effektiv og framtidsretta kommuneorganisasjon, utgreiing av regionale samferdselsprosjekt gjennom kommunen, kommunereform, omsorgs- og oppvekststruktur har vore tunge prosessar som har vore førande i planarbeidet. I perioden har det vore utarbeidd ei rekke planar;

65 Kommunedelplan oppvekst, vedtatt 2013 Kommunedelplan helse- og omsorg, vedtatt 2016 Overordna ROS/beredskapsplan, 2016 Kulturplan, vedtatt 2016 Kulturminneplan, vedtatt 2015 Trafikktryggleiksplan, vedtatt 2016 (Trafikksikker kommune) I perioden har det også vore eit omfattande utgreiingsarbeid i høve kommunestruktur og skulestruktur, samt utvikling av konseptet «Lev vel» i Vaksdal. I 2015 vart det utarbeidd eit kunnskapsgrunnlag - Folkehelseoversyn for Vaksdal. Kommuneplanen Rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel er i sluttfasen, og kommunen sin visjon bynært bygdeliv er konkretisert i tre kjerneverdiar; open, samhald og nyskapande, med målsetjingar for utvikling av kommunen. Dette er eit viktig grunnlag for strategiutvikling. I 2014 leverte Statens vegvesen og Jernbaneverket KVU Voss-Arna. Dette har prega rulleringa av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel, og har også medført at kommunen i 2016 har starta arbeidet med områdeplanar for stasjonsbyane Vaksdal og Stanghelle. I tillegg er reguleringsendring av Tettaneset under arbeid. Det er forventa at rullering av både samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplanen vert avslutta i planperioden. Kommunedelplan Oppvekst(2013) Kommunedelplan oppvekst har som føremål å - styrke faktorar som sikrar alle barn og unge ein god oppvekst. Omgrepet forsterke kvalitet i grunnopplæring for alle er sentralt, og dette gjeld både strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Nye behov gjer at det er lagt opp till rullering i planperioden. Kommunedelplan Helse og omsorg (2016) Kommunedelplan for helse og omsorg gjeld kommunen sitt tenestetilbod, både for somatisk og psykisk helse. Den omfattar tenester innan helsefremjing, førebygging, rehabilitering, behandling og omsorg, men ikkje ruspolitisk- og bustadsosial handlingsplan. Dei to sistnevnte bør utarbeidast i perioden. Kulturplan (2016) Kulturplanen har anker i visjonen Bynært bygdeliv, med mål om Kultur for alle, med underteksten; mangfald samhald trivsel utvikling. Planen er eit arbeidsreiskap for alle kulturaktørar i Vaksdal. Planen vart vedteken i Kulturminneplan (2015) Plan for kulturminne har overordna målsetting å styrkja kommunen si evne til å ivareta kulturminna sine på best mogeleg målte. Dette er ein «ikkje-fornybar-ressurs», som ein må ha oversikt over, for å kunne prioritere. Slik kan ein også redusere faren for konflikt mellom verneinteresser og andre private- og samfunnsinteresser. Planen vart vedteken i desember 2015.

66 Trafikktryggleiksplan (2016) Trafikktryggleiksplan markerer eit vende i det systematiske trafikktryggleiksarbeidet i kommunen. Denne planen er tydeleg på fellesansvaret mellom einingane Oppvekst, Helse- og omsorg og Samfunnsutviklling, for å nå det overordna målet om null drepne og null skadde. Einingane har såleis ein felles plan og gjennomføring av tiltak for det systematiske arbeidet. Kommunen vart godkjent som trafikksikker kommune ( ) i 2016, og Dale barne- og ungdomsskule vart tildelt trafikksikringsprisen 2016 for det samla løftet som kommunen har gjort så langt. Dalekunst har vore ein sentral aktør i dette. Overordna beredskapsplan/ros for Vaksdal (2015) Kommunen har eit generelt og grunnleggjande ansvar for å ta i vare innbyggjarane sin tryggleik innanfor sitt geografiske område. Alle uønskte hendingar skjer i ein kommune, og kommunane utgjer det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Beredskapsplanen er utarbeida på grunnlag av den heilskaplege ROS-analysen for Vaksdal kommune som vart utarbeida i I ROS-analysen viser kommunen korleis vi både kan redusere sannsynet for at uønskte hendingar skjer og korleis ein kan førebu seg slik at konsekvensar for liv og helse, stabilitet, miljø, økonomiske verdiar og for kommunen sitt omdømme vert så små som mogeleg. Dei hendingane som vert omfatta av beredskapsplanen vert vurdert å ha ein høgare risiko enn det som vert oppfatta som normal risiko. Beredskapsplanen er samordna med andre relevante krise- og beredskapsplanar i og utanfor kommunen. Planen var ferdig, og vedtatt i 2015.

67 2 PLANBEHOV FOR PLANPERIODEN Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlag er i hovudsak faktastoff og tal som er grunnlag for utvikling, status, og statistiske framskrivingar. Statistisk sentralbyrå og Hordaland fylkeskommune si statistikkavdeling 2 er hovedkjelder for dette kapittelet. I 2015 og 2016 er det utarbeidd kunnskapsgrunnlag særleg for kommunen. Dette er folkehelseoversyn, demografi og bustadutvikling, næringsutvikling og oppvekstforhold. Saman med Hordaland fylkeskommune si oversikt og risikoindeks for folkehelse er dette dei viktigaste statisktiske kjeldene for denne planstrategien. Demografi (befolkningslære) gjeld folketal og utvikling over tid, og innbyggarsamansetning (til dømes alder, kjønn, familiemønster osv). Utfordringar Demografi og samfunnsutvikling Basert på status og utviklingstrekk er det tydeleg at Vaksdal kommune si utfordring blir å snu ein negativ folketalsutvikling i løpet av planperioden. Om dagens utvikling med fråflytting i utkanten og berre moderat folkevekst i stasjonsbyane held fram kan det i nær framtid verte ei utfordring å oppretthalde dagens service og tenestetilbod i alle delar av kommunen. Ved sida av folketalet er det og utfordringar knytt til alderssamansetninga. Det er ein demografisk tendens at aldersgruppa er underrepresentert i kommunen noko som kan skuldast manglande tilbod for studerande og få arbeidsplassar for unge. Det er dessutan for få av dei utflytta ungdommane som vel å flytte attende til Vaksdal kommune for å etablere seg Dei sentrale områda i kommunen som har best kommunikasjonar mot Bergensregionen sine vekstsentra har føresetnader for ein vekst som er vesentleg større enn prognosane tilseier. Det er difor vurdert at kommuneplanen må legge til rette for ei vekstfremjande utvikling i dei tre stasjonsbyane slik at desse kan fungere som lokale kraftsentra som kan bidra til at den negative utviklinga i utkantane kan reverserast. Bustadutvikling og næringsutvikling er store tema i kommuneplanen som er under rullering. Tettstadutvikling og samferdsel er tunge fagområde i områdeplanar som er starta, for stasjonsbyane Vaksdal og Stanghelle. Målsettinga er å skape attraktive tettstader. Fleire av dei mest sentrale utfordringane knytt til trafikk og samferdsel i Vaksdal kommune ligg utanfor kommunen sitt direkte ansvarsområde og kan difor ikkje løysast gjennom kommunal planlegging aleine. Vaksdal kan vere ein viktig pådrivar for å få fart på dei endringsprosessane som er i gang for å betre hovudtransportsystemet gjennom utbetring av Bergensbanen og E

68 Levekår og folkehelse Folkehelseoversynet frå 2015 peikar på ei rekkje forhold. Andelen born som går i barnehage er lågare enn samanliknbare kommunar, særleg mellom dei yngste borna. Unntaket er minoritetsspråklege born, der fleire går i barnehage i Vaksdal enn i andre kommunar. Elevane i grunnskulen trivst med skulekvardagen, dei gjer meir lekser og skulkar mindre enn landssnittet. Utdanningsnivå og bruttoinntekt i befolkninga er lågare enn landssnittet. Ni av ti unge opplever nærmiljøet sitt som trygt. Psykiske vanskar aukar, og mest blant dei unge (15-29 år) i kommunen, men likevel: færre i Vaksdal oppsøkjer primærhelsetenesta med psykiske symptom og lidingar enn i fylket og landet elles. Andelen røykarar i kommunen er høgare enn snittet i fylket. Og Vaksdal har den høgaste uføreandelen i fylke. Vaksdal har høg andel eldre i kommune. Kommunen kjem høgt på tabellen over hjarte- og karsjukdomar, muskel- og skjelettlidingar og kreftsjukdom. Sjukefråveret i kommunen har vore høgt i mange år. To av kommunen sine fire vassverk er ikkje godkjente. Kvalitetsavvik (bakterie-innhald) gjer at drikkevatnet i periodar må kokast. Kommunen har høg grad av pendling, både inn og ut av kommunen. Talet på trafikkulukker har gått ned, men framleis skjer det alvorlege ulukker langs stamveg og fylkesvegar gjennom kommunen. Valdeltakinga i Vaksdal er lågare enn i fylket og landet elles. Hordaland fylkeskommune har også utarbeidd risikoindeks for folkehelsa i kommunane. Det er viktig å merke seg at risikoindeks ikkje seier noko om korleis folkehelsetilstanden er, men er eit mål for sårbarheiten, med andre ord; risiko for negativ utvikling 3. Fylkeskommunen seier i rapporten; «Vaksdal scorar generelt ganske dårleg på dei fleste delindeksane. Vaksdal får sin høgaste delindeksrisiko for grunnskoledelen 4, og har den nest høgaste låginntektsdelen blant kommunane». 3 Risikoindeks er eit ukjent begrep for mange. Eit eksempel kan vere; Mange innbyggarar i ein kommune er tilsett i oljeindustrien, og kommunen har lite arbeidsløyse. Men vanskelege tider er varsla. Kommunen vil då ha ein høg risikoindeks (stor sansynlegheit) for auka arbeidsløyse). Ein høg risikoindeks peikar på at kommunen må vere budd på endringar, og sjå etter alternative løysingar for dette.

69 3 PRIORITERTE OMRÅDE Samfunnsutvikling Statleg planlegging av ny trasè for E16 og dobbeltspora jernbane inneber store endringar og krav til transformasjonar i mange av kommunen sine funksjonar og areal. Kommunen ser for seg eit omfattande planarbeid i perioden, med ferdigstilling av kommuneplan, områdeplanar for stasjonsbyane og planar for massehandering og deponi. Arbeidet med samfunnsutvikling, med vekt på areal- og ressursforvaltning står i ei særstilling i komande planperiode. Kommunen sitt ansvar som samfunnsutviklar, og areal- og ressursforvaltning har ei viktig og naturleg samanheng med næringsutvikling. Planarbeidet med arealdelen til kommuneplanen, områdeplanar for stasjonsbyane og samanhengane til statlege reguleringsplanar, inkludert «tunge» tema som til dømes massehandtering vil vere prioritert. Ein strategi for massehandtering bør utarbeidast. Folkehelse Den største delen av kommunen si tenesteytande verksemd er knytt til helse- og omsorg. Auka fokus på helsefremjing, livsmeistring, aktivitet og deltaking heile livet er viktig for god livskvalitet. Å videreutvikle konseptet «Lev vel» i Vaksdal vil vere viktig i planperioden, særleg knytt til ressurssenter på Vaksdal og helsehus på Dale. Helsefremjing, som også noko forenkla kan kallast folkehelse, er eit tverrfagleg tema der hensikten er å førebygge og/eller redusere behovet innbyggarane har for helsetenester. Eit systematisk, folkehelsearbeid vil sette fokus på dei tiltaka vår kommune vil ha mest nytte av. Folkehelseoversynet viser at kommunen har utfordringar knytt til livsstilsval, samanlikna med andre kommunar, og risikoindeksen syner at kommunen er sårbar for ei negativ utvikling på folkehelseområdet. Dette bygger opp under behovet for eit sektorovergripande samarbeid, og dei ulike einingane arbeider med tiltak. Oppvekst kjem godt ut i folkehelseoversynet, med høg trivsel. Den svake sida er særleg faglege prestasjonar i skulen. Risikoindeks peikar då også på oppvekst som ein særleg sårbar sektor. Kommunedelplan for oppvekst er frå 2013, med målsettingar for dette. Kommunen arbeider med ny barne- og ungdomsskule på Dale, som vil vere eit viktig tilpassing for eit godt skulemiljø og pedagogisk plattform. Dette vil vere eit stort «løft» for sektoren i planperioden. Framtidige behov, nye lover, reglar og metodar gjer at kommunedelplanen bør rullerast i takt med dette. Talet på innvandrarar og forventa vekst gjer at kommunen ynskjer å lykkast med integreringsarbeidet. Dette har stor betydning for livskvalitet for våre nye landsmenn, og for vekst og verdiskaping i kommunen. Bustader og kommunale tenester er viktige faktorar, men også å sjå behov og moglegheiter hjå den enkelte. Dette vil mellom anna vere tema i kommunedelplan oppvekst og i bustadpolitisk strategiplan, som er tenkt rullert i planperioden. Eit lovkrav (Alkoholloven 1-7d) til ei fag/temaplan for «Alkoholpolitisk handlingsplan». Kommunen sin gjeldande plan (Rusplan) er frå 2006, og bør rullerast. 4 Høg del som har grunnskule som høgste utdanning

70 Planarbeid vil med dette vera rullering av kommunedelplan Oppvekst, ruspolitisk handlingsplan, bustadpolitisk handlingsplan og areal- og ressursfordeling knytt til områdeplanar for stasjonsbyane. Trafikktryggleiksplanen vert evaluert årleg, og bør rullerast kvart 4. år. Dette vert då i Klima, energi og miljø Klimautfordringar med auka nedbør, flaum, ras, havnivåstigning og springflo er tema som er viktige både som tema- og arealplanarbeid. Av alle fylkene i Norge er det Hordaland som har størst utslepp av klimagassar. Transportsektoren og industri er dei største kjeldene, og halvparten av klimagassutsleppa skjer på område der kommunal sektor har verkemiddel. Ei sentral utfordring er å ta klimahensyn i all samfunns- og arealplanlegging, slik at tilpassing til eit «klimasmart» samfunn og ny teknologi gjev «grønt» skifte. Dette vil også gjelde for energi og nullutsleppsteknologi, og er del av kommuneplanen si overordna målsetting i samfunnsdelen, og pregar særleg arealplanlegging, beredskapsplanar, innkjøp og drift/vedlikehald. Kommunedelplan for Energi og klima har langsiktige visjon- og målsettingar som enno står seg godt, og arbeidet med tiltak vert vidareført i komande planperiode. Rullering bør kome i slutten av planperioden. Klima, energi og miljø vil vere eit viktig tema i arbeidet med områdeplanane i stasjonsbyane, og vil få stort fotavtrykk. Ei anna aktuell utfordring er småkraftverk, og dette bør vere utgreidd i egen plan. Samfunnstryggleik I planperioden har kommunen utarbeidd ny overordna beredskapsplan basert på overordna ROSanalyse. Kommunen er budd når hendingar skjer eller trugar. Det vil sjølvsagt vere eit overordna mål at hendingar ikkje skjer. Tryggleik i kvardagen er viktig, og fokus på førebyggjande arbeid vil vere eit verkemiddel. Planen vert oppdatert ved endringar, og minimum kvart år. Analysane skal rullerast kvart 4. år, som vert i Samla vurdering av planbehov i kommunen i perioden : Områdeplanar for Stasjonsbyane Massehandtering/deponi Småkraft Planar til rullering i perioden Kommuneplanen er til rullering, med ferdigstilling i planperioden Kommunedelplan Oppvekst Trafikktryggleiksplan Samfunnstryggleik og beredskap Energi- og klimaplan Bustadsosial strategiplan Ruspolitisk handlingsplan

71 Plantype og -namn Vår 2017 Haust 2017 Vår 2018 Haust 2018 Vår 2019 Haust 2019 Vår 2020 Haust 2020 Kommuneplan Samfunnsdelen (2005) Arealdel (2007) Kommunedelplan Oppvekst Arealplanar Områdeplan Vaksdal Områdeplan Stanghelel Massedeponi Tema og fagplanar Overordna plan for Samfunnstryggleik og beredskap Strategisk plan for massehandtering Energi- og klimaplan Småkraft Ruspolitisk handlingsplan Trafikktryggleiksplan Bustadpolitisk strategiplan Tabell 1 Planarbeid Følgjande overordna planar er gjeldande eller under arbeid: Plantittel Tidsperiode Vedtaksdato Merknad Kommuneplanen Strategidel Er i prosess Kommuneplanen Arealdel Er i prosess Kommunedelplan Oppvekst Mot år Til rullering Kommunedelplan Helse- og omsorg Kommunedelplan for vegsamband Tysse Kallestad Kommunedelplan for klima og energi Til rullering, som temaplan Strategisk næringsplan Interkommunal kommunedelplan for Fjellheimen villreinområde Overordna plan for samfunntryggleik og beredskap Plan med handlingsprogram i dei respektive kommunestyra Plan for kulturminne Oppdaterast ved endringar. Til rullering i Kulturplan Vedteken 2016 Trafikktryggleiksplan Vert evalutert og oppdatert årleg. Til rullering 2019 Verneplan for Stølsheimen Vedteken Bustadsosial strategiplan Til rullering Rusmiddelplan (ruspolitisk handlingsplan) Hovudplan for vassforsyning Hovudplan for avlaup 2004 Til rullering Vedteken Vedteken

72

73 Sakshandsamar, innvalstelefon Hilde Rasmussen Nilsen, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse 14/330 16/20965 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg Osterøy - gnr 9 bnr 1 og 2 og gnr 10 bnr 1 - detaljregulering Stuttåsen - Hauge Vi viser til Osterøy kommune si oversending av klage på vedtak av , sak 036/16, om å godkjenne detaljregulering for bustader Stuttåsen - Hauge, planid , motteken her Vedtak Fylkesmannen i Hordaland stadfester Osterøy heradsstyre sitt vedtak av , sak 036/2016. Bakgrunn for saka Heradsstyret i Osterøy vedtok i møte detaljplan Stuttåsen planid Føremålet med planen er å legge til rette for eine- og tomannsbustader i klyngetun, med tilhøyrande veg og grøntareal. Forslagsstillar er Borgeåsen Eiendom AS og plankonsulent er Opus AS. Arealet er på 120 dekar og omfattar gnr 1, bnr 1 og 2 og gnr 10, bnr 1. Gnr 10, bnr 1 er føreslått regulert til LNF, landbruksføremål, i tråd med merknad frå grunneigar. Området er avsett til LNF spreidd bustad i gjeldande kommuneplan med krav om landskapsanalyse og detaljregulering. Tiltakshavar har lagt fram eit planforslag som er i tråd med krav i kommuneplanen sin arealdel. Det kom inn ei klage på vedtaket innan klagefristen, frå advokatfirmaet Harris DA på vegner av Frida Sofie Borge. Klagar er grunneigar som er omfatta av detaljreguleringa. Forslagsstillar har gnr 9 bnr 1 og felt BFS1, BFS2 og BFS3. Klagar har gnr 9 bnr 2 og felt BFS4 og BFS5. Planføresegn seier: «Utbygging av området skal skje etappevis. Det skal vere gitt byggjeløyve på minimum 80 % av delfeltet sitt utbyggingspotensial før utbygging av neste delfelt kan starte opp. Planområdet skal byggast ut i følgande rekkjefølge; BFS1, BFS3, BFS2, BFS5 og BFS4.» Klagar meiner at denne føresegna er unødvendig tyngande og at føresegna ikkje var godt nok opplyst eller grunngjeve før vedtak vart fatta. Klagar meiner at den legg unødvendig strenge Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

74 avgrensingar på rekkefølgja for utbygging i området. Klagar viser til plan- og bygningslova (pbl) 12-7 om at vilkåra ikkje skal vere strengare enn det som er naudsynt av saklege omsyn. Klagar føreslår at planføresegna vert endra til: «BFS1 og/eller BFS4 skal byggast først. Når det er gjeve byggjeløyve for 80 % av enten ein eller begge desse felta, kan BFS3 og/eller BFS5 byggast. Når det er gjeve byggjeløyve for 80% av BFS3 og/eller BFS5, kan BFS2 byggast. BFS4 og BFS5 treng ikkje å vere utbygd før BFS1, BFS2 og BFS3 kan utbyggast.» Vidare ønskjer klagar ei deling av vegen f_skv1 slik at ein får ei tredeling av vegen, i tråd med hennar forslag til ordlyd i føresegn Subsidiært gjer klagar gjeldande at pga. sakshandsamingsfeil er vedtak av føresegn og inndelinga av vegen f_skv i plankartet ugyldig og må opphevast. Klagar viser til at kommunen ikkje har handsama klagar sine forslag til endringar av planføresegn og veg i plankartet i tilstrekkeleg grad, at vedtaket difor ikkje er så godt utgreidd som mogleg før vedtak vart fatta og at vedtaket ikkje er tilstrekkeleg grunngjeve jf. forvaltningslova (fvl) 17 og 25. Heradsstyret handsama klagen i møte , sak 060/16. Heradsstyret fann ikkje grunn til å endre planvedtaket av Saka vart etter det sendt Fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Fylkesmannen si vurdering Forvaltningslova (fvl) gjeld for Fylkesmannen si handsaming av saka. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saka, jf. fvl 34. Det følgjer likevel av fvl 34 andre ledd at Fylkesmannen som statleg instans skal ta omsyn til det kommunale sjølvstyret ved prøvinga av det frie skjønn. Etter plan- og bygningslova (pbl) 12-12, jf. 1-9, kan kommunestyret sitt endelege vedtak i reguleringssaker klagast inn for departementet. Gjennom rundskriv T 8/86 er departementet sin myndigheit som klageinstans delegert til Fylkesmannen. Planarbeidet skal i samsvar med pbl 1-1 fremje lova si målsetjing om berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det er kommunestyret/heradsstyret som er ansvarleg for planarbeidet i kommunen og som skal ta stilling til om eit område skal regulerast og til kva formål. Det er eit spørsmål som er underlagt kommunen sitt frie skjønn. Ved utarbeiding av reguleringsplanar vil det ofte vere motstridande omsyn som gjer seg gjeldande. Spørsmålet vert då om dei vurderingane som ligg til grunn for valet av reguleringsformål og utforming av reguleringsføresegner har vore tilstrekkeleg grundige og byggjer på lovlege reguleringsmessige omsyn. Fylkesmannen må ved handsaminga av klagesaka òg vurdere om det er gjort sakshandsamingsfeil i reguleringsprosessen. Fylkesmannen finn at klagen i all hovudsak er den same merknaden som klagar spilte inn i reguleringsprosessen, og som kommunen allereie har vurdert. Vi viser til at klagar gav uttale om rekkefølgjekravet i føresegn då planen låg ute til høyring og offentleg ettersyn frå 2

75 Kommunen kommenterte merknadane i vedlegg av til andre gongs handsaminga av planen. Her skriv kommunen: «Grunneigar for Gnr 9, bnr 2 kom med merknad til oppstarten om at ho ikkje ynskte å vere forslagsstillar i planarbeidet men at sidan ho hadde den største eigedomen bad ho om fordeling av utbyggingsareal ut frå storleik på eigedommane. Landskapsanalysen ligg til grunn for talet og plassering av bustadane jf krav i kommuneplanen sin arealdel føresegn Klyngetun har vore tradisjonell byggjemåte på Vestlandet og ein bakgrunn for dette er eit ønskje om å nytte minst mogleg areal til bustad og infrastruktur i høve til landbruk / grøntområder. Dette har også vore grunngjevinga for å setje av store områder til grøntføremål og halde på det grøne preget i planområdet. Likeeins er dette bakgrunnen for at det er krav om etappevis utbyggjing der ein tek i bruk store deler av arealet innanfor eit delfelt før ein byggjer vidare i nye delfelt. Slik sikrar ein også at det vert utbygging av klyngetun og ikkje berre få bygningar spreidt over større areal. På bakgrunn av dette vurderer rådmannen at dette ikkje er usakleg forskjellsbehandling. For å sikre krav om universell utforming er dette teke inn som føresegn sjølv om gjeldane TEK også sikrar dette pr i dag. Rådmannen vil presisere at grunneigar har vore invitert til å bidra i planprosessen men har sjølv valt å trekkje seg ut frå samarbeidet. Likevel vurderer rådmannen at grunneigar er sikra utvikling av sin eigedom innanfor planområdet på ein god måte.» Ved andre gongs høyringa gjentok klagar synspunkta sine og utdjupa desse. Rådmannen kommenterte ved kommunen si tredje gongs handsaming: «1. Rådmannen vurderer at det er teke planfaglege vurderingar i samarbeid med forslagsstillar og forslagsstillar sin plankonsulent. Det er krav at reguleringsplaner som vert utarbeidd av private skal utarbeidast av fagkyndige. Rådmannen vurderer at dette kravet er oppfylt i denne planen. Private detaljplanar må følgje overordna rammer i kommuneplanen men det er rom for skjønn og forslagsstillar sine ønskjer. Rådmannen skal sikre at ålmenne interesser vert ivaretekne og dette gjeld også grunneigarar innanfor planområdet. Rådmannen vurderer at ålmenne interesser er tilstrekkeleg sikra. Rådmannen vurderer at det ikkje er teke utanforliggande omsyn og at grunneigar sine interesser er tilstrekkeleg sikra i planen. Rådmannen kan difor ikkje sjå at handsaminga bryt med lova sine føresetnader og med alminnelige forvaltningsrettslege prinsipp. 2. og 3: Detaljplanen byggjer på eit konsept med klyngetun som er skildra i planskildringa. Planen legg til rette for klyngetun med inngangsparti mot tunet og fellesområde i tun som legg til rette for ei sosial buform med forankring i nasjonal og lokal byggeskikk. Detaljregulering og utbygging av området med organisering i klynger ligg som føresetnad i kommuneplanen sin arealdel. Felt BFS4 og BFS5 følgjer i tilstrekkeleg grad tilråding som er gitt i landskapsanalysen og er tilstrekkeleg store til at tilpassingar kan bli gjort i høve til plasseringar av bustader, leik, infrastruktur m.m. Det er 5 felt på Stuttåsen. BFS1 har inntil 5 bygningskroppar, BFS2, BFS3 og BFS5 har inntil 3 bygningskroppar og BFS4 har inntil 4 bygningskroppar. Rådmannen vurderer at kommuneplanen sin arealdel om bygging i klynger 3-5 hus, totalt hus er ivareteke. Rådmannen vurderer bruk av ordet hus i denne samanheng som frittliggjande bebyggelse. Rådmannen vurderer difor at annan type 3

76 bebyggelse vil vere i strid med overordna plan. For å sikre at utbygging vil skje i klynger er det naudsynt at området vert utbygd felt for felt. Dette er sikra i føresegn Rådmannen vurderer det som ønskjeleg at ei utbygging skal skje først der det vert landskapsinngrep knytt til infrastruktur. Desse felta er også mest detaljert i planframlegget. Rådmannen vurderer difor at dette er planfagleg og sakleg grunngjeving for krav om utbygging felt for felt. 4. Rådmannen vurderer at under punkt 2 og 3 er gjort greie for vurderingar i høve til dei ulike felta. Når det gjeld utnyttingsgrad har felt BFS1,BFS2, BFS4 og BFS5 BYA på 40 %. Felt BFS3 BYA på 50%. Rådmannen legg til grunn at 4 av 5 felt har lik utnyttingsgrad. Rådmannen vurderer at dei ulike felta i planen har tilstrekkeleg høg utnyttingsgrad til å kunne byggje til saman 18 bygningar med maksimum 36 bueiningar. Utnyttingsgraden er knytt til felt og ikkje vurdert i høve til eigedomsgrenser. Det er 3 grunneigarar i planområdet der to ønskjer bustader på sin eigedom og ein grunneigar ønskjer sin eigedom til LNF. Alle ønskjer er ivareteke. Rådmannen kan difor ikkje sjå at likskapsprinsippet er brote. Som vist i drøftingane over har forslagsstillar og plankonsulent høve til å påverke utforminga av detaljplanen ved å legge planframlegget fram til kommunen for handsaming. Rådmannen skal gjennom si handsaming sikre at ålmenne interesser vert ivaretekne. Rådmannen vurderer at dette er gjort i tilstrekkeleg grad og finn ikkje grunnlag for å hevde at nokon er diskriminert slik som planframlegget er utforma. 5. På bakgrunn av punkt 1-4 vurderer rådmannen at det ikkje er naudsynt å endre planframlegget slik det i dag ligg føre.» Kommunen har ved klagehandsaminga gjenteke at det vil vere uheldig dersom BFS 4 og BFS 5 vert bygt først då desse felta ligg meir eksponert i landskapet enn felt BFS1, BFS2 og BFS3. Vidare vil ei bygging av BFS4 og BFS5 først krevje større landskapsinngrep til infrastruktur enn ei bygging av BFS1-3 først. Fylkesmannen har ikkje vesentlege merknader til kommunen sine vurderingar, og kan ikkje sjå at det er gjort sakshandsamingsfeil. Krav til grunngjeving av vedtak i fvl 25 og til utgreiing i fvl 17 er såleis oppfylt, Konklusjon Etter ein gjennomgang av saksdokumenta finn Fylkesmannen at reguleringsplanen er handsama i samsvar med dei krav som plan- og bygningslova set til utarbeiding og vedtaking av reguleringsplanar. Vi har heller ikkje merknader til det planfaglege skjønnet som kommunen har utøvd i saka, jf. fvl 34 andre ledd. Klagen vert etter dette ikkje teken til følgje. Fylkesmannen sitt vedtak er endeleg og kan ikkje klagast vidare, jf. fvl 28 tredje ledd. Med helsing Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Hilde Rasmussen Nilsen seniorrådgjevar 4

77 Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Advokatfirmaet Harris DA Postboks 4115 Sandviken 5835 BERGEN Opus Bergen AS Strandgaten BERGEN 5

78 Fra: Nilsen, Hilde Rasmussen Sendt: 10. februar :45 Til: Post Osterøy Emne: Stadfesting - Osterøy - Gnr 9 Bnr 1 og 2 og Gnr 10 Bnr 1 - Stuttåsen - Hauge - Detaljregulering bustad Vedlegg: Stadfesting - Osterøy - Gnr 9 Bnr 1 og 2 og Gnr 10 Bnr 1 - Stuttåsen - Hauge - Detaljregulering bustad.pdf Her følgjer Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak i saka nemnd over. Med venleg helsing Hilde Rasmussen Nilsen Seniorrådgjevar Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelingen Telefon:

79 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 021/17 Formannskapet PS /17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Jostein Klette 14/1131 Uttale - Regional areal og transportplan for Bergensområdet T Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.pdf Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Osterøy kommune sender inn høyringsuttale i saka om forslag til Regional plan for areal og transport i Bergensområdet som det går fram av saksutgreiinga». Formannskapet - 021/17 FS - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: «Osterøy kommune sender inn høyringsuttale i saka om forslag til Regional plan for areal og transport i Bergensområdet som det går fram av saksutgreiinga.» Saksopplysningar: Saksopplysningar: Planen er ein regional plan som skal leggast til grunn for regional og kommunal planlegging. Mål, retningslinjer og handlingsprogram i planen skal vera retningsgivande for kommunal areal og transportplanlegging. Planen har ikkje juridisk bindande verknad. Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Det overordna målet er å utvikle Bergensregionen som ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Samordna planlegging og eit klimavenleg utbyggingsmønster skal leggje til rette for

80 at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmålet og at regional grønstruktur og kulturminneverdiar vert bevart. Det skal vere ein balansert fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet. Planen er delt inn i fem ulike tema med tilhøyrande delmål: Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret i Bergensområdet skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsoner. Mål for Regionalt transportsystem Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Mål for Bustadområde Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Mål for Næringsareal og arbeidsplassar Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov. Mål for Natur, kulturmiljø og landskap Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Arealbruken skal legge til rette for ein aktiv befolkning med god tilgang på samanhengande natur og friluftsområder og fremje kulturminna som identitetsskapande ressursar. Differensiert arealforvaltning Planen skil mellom regionale vekstsoner og lokale vekstsoner. Osterøy kommune er rekna som lokal vekstsone. I dei regionale vekstsonene bør dei største voluma av vekst kome. I desse områda vert transportgunstig lokalisering vekta sterkt. Utanfor dei regionale vekstsonene, som er der Osterøy ligg, her er det vist til at det i utbyggingsaker bør prioriterast viktige arealverdiar framfor transportreduserande utbygging. Verknad for Osterøy kommune Utanfor dei regionale vekstsonene skal det kunne bli lagt til rette for utbygging for å oppretthalde gode og levande lokalsamfunn. Kommunane skal gjennom planlegging legge til rette for å minimera

81 transportbehov og utslepp. Desse kommunane bør i hovudsak prioritere utbygging i lokale vekstsoner. Kommunane bør prioritere fortetting og utbygging som utnytter ledig kapasitet i sosial og teknisk infrastruktur. Omsyn til grøntstruktur og arealverdiar skal prioriterast sterkt. Vurdering Planen byggjer på eit godt og breitt faktagrunnlag. Kommunen er samd i målsettingane og strategiane som ligg til grunn for nå måla om ei berekraftig vekst i Bergensområdet, der det må vera eit fokus på å ta mest mogleg av veksten i transport som kollektiv transport eller gange og sykkel i det regionale vekstsonene. Vi er òg samde i at kommunane utanfor vekstsonene bør i si planlegging legge til rette for å minimera transportbehovet. Det er positivt at det er eit fokus på eit kollektivtilbod til sjøs i planen. Osterøy kommune meiner at det i større grad framover må vurderast løysingar for persontransport på sjø med teknologi som ikkje nyttar fossilt brensel. Det er vist til at dei strategiske føringane skal konkretiserast i ein Trafikkplan for båttilbodet i fylket (forventa vedtak hausten 2017). Kommunen vonar at vi kan verta involvert i denne planen. For å sikre at kommunane kan følgje opp dei gode føringane i den regionale planen bør det leggast opp til økonomiske støtteordningar som kan gje kommunane ressursar til å realisera ein miljøvenleg, effektiv og trygt transportsystem. Konklusjon Rådmannen meiner at planen legg til rette for ei langsiktig og berekraftig utvikling og støttar opp om dei ulike målsettingane i planen.

82 REGIONALAVDELINGA Osterøy kommune Hatland 5282 LONEVÅG Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: hanengu Dykkar ref.: Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet var på offentleg høying i perioden juni desember Det kom inn 30 skriftlege høyringsuttaler til planforslaget. Det har blitt gjennomført endringar i planen etter høyringa og nytt utkast har vore drøfta i administrativ koordineringsgruppe og styringsgruppa for arbeidet. Som ein del av prosessen har styringsgruppa i møte 1. februar gitt mandat til eit politisk arbeidsutval å gjennomføre nokre justeringar før planen vert sendt på avgrensa høyring til kommunane og relevante offentlege etatar. Arbeidsutvalet hadde møte 16. februar Planen omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Høyringsforslaget inneheld planskildring med mål, retningsliner og handlingsprogram. Planen omfattar fem plantema: Senterstruktur og utbyggingsmønster Regionalt transportsystem Bustadområde Næringsareal og arbeidsplassar Natur, kulturmiljø og landskap I denne avgrensa høyringa ber vi spesielt om innspel på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. I tillegg ønskjer vi innspel på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Spesielt om det er viktige omsyn som bør vere gjeldande innanfor dei regionale vekstsonene, og som burde vore inkludert i retningslinene Informasjon om planarbeidet med tilhøyrande dokument ligg på våre heimesider: Høyringsfråsegner skal merkast 2014/1180 og sendast hfk@hfk.no. Høyringsfrist er 1. april Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

83 Side 2/3 Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Hans-Christian Engum spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

84 REGIONALAVDELINGA Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

85 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 026/17 Plan- og kommunalteknisk utval PS /17 Formannskapet PS /17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Laura Ve 14/556 Tredje gongs handsaming - Plansak Områderegulering Valestrand Sentrum - Valestrand 32T føresegn_ _valestrand områderegulering_ _framlegg til vedtak 3.gong plankart_ _områdeplan Valestrand_ _framlegg til vedtak 3.gong planskildring_valestrand områderegulering_ _framlegg til vedtak 3.gong Motsegn - Statens vegvesen med vurdering og konklusjon Merknadar_Valestrand områderegulering_ _framlegg 3.gong prosjektering veg BCDF_ resultset_1303_951.pdf Gjeld 2. gongs offentleg ettersyn av områdereguleringsplan for Valestrand sentrum - Plansak Osterøy kommune Områdeplan Valestrand/Reigstad - avkjøringar Merknad til Områdsregulering av Valestrandsfossen Merknad til områderegulering for Valestrand sentrum Frådelingsplan Fråsegn i høve plansak - omregulering av Valestrand Sentrum image resultset_1303_982.pdf 16_ Uttale Planforslag Områderegulering Valestrand sentrum i Osterøy kommune plansak gongs høyring sentrumsplan uttale resultset_1303_992.pdf resultset_1303_993.pdf Merknad plan - 2 Innspel områderegulering Valestrand Vedlegg 1 Vedlegg 2 Merknad områdeplan Valestrand gnr 135 bnr 9_oppdatert Merknader til planforslag for områderegulering for Valestrand sentrum Merknad områdeplan Valestrand resultset_1303_996.pdf resultset_1303_997.pdf resultset_1303_998.pdf resultset_1303_998_vedlegg1.pdf Områderegulering Valestrand sentrum - Valetrand Fråsegn til områderegulering Valestrand Sentrum

86 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Framlegg til Områderegulering Valestrand sentrum, plannummer , med føresegner, planskildring og plankart dagsett , samt tilhøyrande vedlegg, vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn i medhald av plan- og bygningslova 12-10». Plan- og kommunalteknisk utval - 026/17 PL - behandling: Leiar planavdelinga var til stades i møtet ved utvalet si handsaming Leiar planavdelinga gjorde oppmerksam på ein feil i planføresegnene, pkt Forslag til ny formulering: "Før det kan gjevast bruksløyve på BKB05 og o_bu01 skal busshaldeplass mellom BKB05 og o_bu01 ha mellombels bruksløyve eller vere ferdigstilt. Kravet er avgrensa til innkøyring, venteareal for buss og passasjerar, og utkøyring. " Siren Tyssebotn, FRP, bad på vegner av FRP og AP om slik protokolltilførsel: Ein bed administrasjonen utgreie følgande punkt og korne attende med skrifleg svar før saka kjem til handsaming i formannskapsmøtet. Rekkefølgekrav som gjeldt fleire delfelt eller eigarar bør få samme formulering som føresegn 1.38 der det står at: «skal vera ferdigstilt eller sikra opparbeidd, før det kan gjevast nye bruksløyve». Korleis skal fordelingsnøkkelen være ved slike rekkefølgekrav for delfelta i til dømes 1.39? Det ligg stor forskjell i økonomien i bygningsmassen på dei ulike delfelta og korleis skal dette takast omsyn til i fordelinga av rekkefølgekrava? Vil storleik på tiltak ha noko å seia for kor mykje ein eigedom skal dekke i rekkefølgekrava? Kan det være mogleg med ei løysing som gjer at kommunen administrerer rekkefølgekrava slik at ikkje utbyggarar vert sitjande og «vente» på kva naboen føretar seg? - For fleire rekkefølgekrav ligg det noko som kan minne om «skjulte krav». Føresegn1.39 kan til dømes medføre at Statens Vegvesen pålegg tiltakshavarar å bekoste fortau mot fylkesveg. Kan dette medføre at det vert ei skeivfordeling av «rekkefølgekrav» som fører til at moment påpeika i punkt over kjem til syne? Vil ein då risikere at det tiltakshavarar på desse delfelta vert sitjande og vente på at naboen startar opp og tek rekkefølgekrava slik at dei sjølve slepp? - Føresegn 1.52 kan medføre at Statens Vegvesen pålegg tiltakshavar å utbedre kryss, og dermed heile veg ned mot Meieriet. Korleis skal ein sikre seg mot eit slikt «skjult» rekkefølgekrav? Vil kommunen kunne gå inn og dekke slike tilleggskrav som kjem utover rekkefølgekrava? - Det bør tillatast utbygging jfr. føresegn 1.43 dersom ein kan dokumentere at bygg er dimensjonert for dambrot ved Kringastemma, det samme gjeldt vedr om flaumførebyggjande tiltak. Fylkeskommunen som vegeigar bør korne med midlar til trafikksikringstiltaka som ligg inne i planen. Mellom anna Vågenessvingen, rundkøyring og ein del fortau.

87 Osterøy Kommune bør snarast gå i dialog med Fylkeskommunen og syte for at slike midlar vert omsøkt og framskaffa snarast. Om naudsynt må det skrivast avtale om forskottering dersom det drøyer med å få midlar frå fylkeskommunen. For område ved BKB 03. Pil for avkjørsle til SGT i plankart er plassert slik at det ser ut som om det vert vanskeleg å gjennomføre. Dette er på grunn av høgdeforskjellane som er i området. Korleis kan dette løysast i planen? Dette er viktige spørsmål å få avklara før saka skal opp til endeleg handsaming, og ein meiner det er viktig å kvalitetssikre desse spørsmåla og problema på ein så god måte som råd." Siren Tyssebotn, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slike framlegg om endringar: "Tilkomst til gnr. 135/bnr. 25 og 28 må koplast saman inn saman med ny avkjørsleveg i Vågenessvingen til gnr. 135/bnr. 97 med fleire." Punkt 1.55 i planføresegnene vert endra til: "Før det kan gjevast bruksløyve på BKB05 og o_bu01 skal busshaldeplass mellom BKB05 og o_bu01 ha mellombels bruksløyve eller vere ferdigstilt. Kravet er avgrensa til innkøyring, venteareal for buss og passasjerar, og utkøyring." Grunngjeving: Danielsen ungdomsskule går med utbyggingsplanar og heldt i desse dagar på med oppstart av dette arbeidet. For dei hastar det med å kome i gang. Slik føresegna er formulert i rådmannen sitt framlegg, vil dette medføre kraftig forseinking for dette byggeprosjektet dersom denne teksten vert ståande. Rådmannen sitt framlegg er: "Før det kan gjevast løyve til tiltak på BKB05 og o_bu01 skal busshaldeplass mellom BKB05 og o_bu01 ha mellombels bruksløyve eller vere ferdigstilt. Kravet er avgrensa til innkøyring, venteareal for buss og passasjerar og utkøyring. Det vil seie at det ikkje kan startast på noko som utbyggingsprosjekt før dette arbeidet er avslutta. Me meiner denne teksten er unødig streng, då Statens vegvesen sitt krav (s. 213) er at: Bussløysing i tilknyting til skulane må vere etablert før ny skule i området BKB05 gjevast midlertidig bruksløyve eller ferdigattest. Me meiner at dersom teksten vert korrigert slik som føreslege i framlegget, stettar me Statens vegvesen sitt krav, og bidreg til at Danielsen skule kan ta til med utbygging snarare slik dei ynskjer. Ein legg og til at elevtal på skulen vil vere det same som dagens tal, 90 elevar, etter at utbygging er ferdig. "Felt BBB02 får kotehøgd +35 jamfør føresegna punkt Storleiken på felt BBB02 vert lik areal på parsellen gnr. 137/bnr. 14." "For felt BS04 vert føresegna punkt 2.37, siste setning, endra frå: minimum 30 av parkeringsplassane skal vera offentlege, til minst 50% av parkeringsplassane skal vera offentlege." "Parkeringsnorm i punkt 1.32 vert endra til 1,0 pr. bustadeining langs miljøgata." "Området langs med ferjekai må utvidast slik at garverimuseet og servicebygg for gjestar i småbåthamn kan plasserast der." "Det vert ikkje lagt til rette for gangveg frå Åsabrekka via gnr. 137/bnr. 72, 200, 20 og 14 til SGT." "Gnr. 137/bnr. 25, 76 og 77 vert lagt inn med same farge og med same føremål som området

88 "Rulledalen" parkering/skuleområde." "BYA for felt BS03 og BS10 vert sett til 90%." Grunngjeving: Tilstøytande felt som er BS02 er føreslått til 90%. Samstundes er BS10 føreslått til 100%. Dersom ein set alle felta med same BYA, vil ein få ei meir heilskapeleg og føreseieleg arealregulering for området. "Det kan byggjast bustader i førsteetasje i felt BKB02, jfr. føresegn punkt 2.94." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP/MDG/SP og KRF Lars Fjeldstad, SP, gjorde slikt framlegg: "Området Bk06 vert regulert til offentleg tenesteyting. Grunngjeving: Framtidig tomt for barnehage." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP AVRØYSTING Lars Fjeldstad sitt framlegg - fall med 4 røyster (2AP,2FRP) mot 3 røyster (1SP,1KRF,1MDG) Endra tilkomst til gnr. 135/bnr.25/28 AP/FRP sitt framlegg - tilrådd med 6 røyster (2AP,2FRP1MDG,1SP) mot 1 røyst (1KRF) Felt BBB02 - kotehøgd tilrådd med 5 røyster (2FRP,2AP,1SP) mot 2 røyster (1MDG,1KRF) BYA 90 % for felt BS03 og BS10 - samrøystes tilrådd Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP gnr. 137/bnr. 25, 76 og 77 - endra føremål - AP/FRP sitt framlegg - samrøystes tilrådd Gangveg frå Åsabrekka

89 AP/FRP sitt framlegg - tilrådd med 4 røyster (2AP/2FRP) mot 3røyster (1MDG,1SP,1KRF) Utviding langs ferjekai AP/FRP sitt framlegg - tilrådd med 4 røyster (2AP,2FRP) mot 3 røyster (1MDG,1SP,1KRF) Parkeringsnorm langs miljøgata AP/FRP sitt framlegg - tilrådd med 4 røyster (2AP,2FRP) mot 3 røyster (1MDG,1SP,1KRF) Føresegn punkt 2.37 AP/FRP sitt framlegg - tilrådd med 6 røyster (2AP,2FRP,1MDG,1SP) mot 1 røyst (1KRF) Punkt 2.95 og 2.94 endring AP/FRP sitt framlegg - tilrådd med 5 røyster (2AP,2FRP,1MDG) mot 2 røyster (1KRF,1SP) Punkt 1.55 endring AP/FRP sitt framlegg - samrøystes tilrådd Protokolltilførsel frå AP/FRP Det vart ikkje gitt protokolltilførsel. Utvalet slutta seg i staden samrøystes til å oversenda spørsmåla til rådmannen for svar før formannskapsmøtet. AVRØYSTING - endeleg Rådmannen sitt framlegg med tilrådde endringar - samrøystes tilrådd Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl Sak 041/17 vart handsama i lukka møte etter sak 026/ Etter sak 041/17 vart det teke opp nye framlegg i sak 026/17. Siren Tyssebotn, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: 1. "Avkjørsel frå SGT må leggjast så langt nord som råd er mot avkjørsel i dag." og 2. "SGT jfr vert avslutta ved nordre del av BKB02."

90 AVRØYSTING Ta framlegga opp til avrøysting - samrøystes vedteke Framlegg 1 - tilrådd med 4 røyster (2AP,2FRP) mot 3 røyster (1KRF,1MDG,1SP) Framlegg 2 - tilrådd med 4 røyster ((2AP,2FRP) mot 3 røyster (1KRF,1MDG,1SP) PL - vedtak: Tilråding til vedtak: «Framlegg til Områderegulering Valestrand sentrum, plannummer , med føresegner, planskildring og plankart dagsett , samt tilhøyrande vedlegg, og med slike endringar som tilrådd i møtet, vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn i medhald av plan- og bygningslova Formannskapet - 020/17 FS - behandling: Leiar for planavdelinga var til stades ved utvalet si handsaming Følgjande dokument vart ettersend til møtet: - svar frå rådmannen på spørsmål frå AP og FRP kring rekkefølgjekrav og finansiering/realisering av områdeplanen Gildskap Rita Tveiten, AP, bad om vurdering av sin gildskap i saka som grunneigar av berørte eigedomar og som tante til ein grunneigar - ho tok ikkje del i møtet ved avgjerd om gildskap - 8 medlemmer/varamedlemmer til stades. Kjersti Vevatne, V, tok opp spørsmål om foreslåtte rekkefølgjekrav vil ha relevans i h.t. vurdering av gildskap. Ordføraren fekk tilslutnad til at formannskapet vurderer gildskap for Rita Tveiten for dei områda der

91 ho eller nevøen har eigarinteresser. Avrøysting - gildskap Rita Tveiten, AP, vart samrøystes kjend ugild ved handsaming av framlegg som vedrører henne som grunneigar eller som tante til ein grunneigar. Vedtaket vart gjort i med medhald av fvl. 6, 1. ledd, bokstav a... En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han selv er part i saken.... og same lov 6., 2. ledd... likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til Rita Tveiten, AP, kom tilbake til møtet i samband med rådmannen si orientering før utvalet si handsaming av saka - 9 medlemmer/varamedlemmer til stades Rådmannen v/leiar for planavdelinga gjekk gjennom svara på spørsmåla som vart stilte frå FRP og AP i plan- og kommunalteknisk utval I h.t. spørsmål om det kan koma motsegn som følgje av føreslåtte endringar, vart det særleg påpeika at innteikna vegløysingar er aksepterte av Statens vegvesen, og endringar i desse kan føra til motsegn. Endringar i forslag til tiltak/krav for flomsikring kan gi motsegn frå NVE Utvalet slutta seg til å handsama dei endringsframlegga der Rita Tveiten, AP, vart kjend ugild først, og ho tok ikkje del i møtet ved handsaminga av desse - 8 medlemmer/varamedlemmer til stades Leiar for planavdelinga gjorde merksam på feil i føresegnene då parkeringsnorm for eigedomar langs miljøgata vart sett til 1,0 ved andre gongs handsaming av planen. Dette vil bli retta opp før ny høyring Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "Felt BBB02 får kotehøgd +35 jamfør føresegna punkt Storleiken på felt BBB02 vert lik areal på parsellen gnr. 137/bnr. 14." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 5 røyster (1KRF,2MDG,1SP,1V) - 3 røyster (1FRP,1AP,1H) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "Det vert ikkje lagt til rette for

92 gangveg frå Åsabrekka via gnr. 137/bnr. 72, 200, 20 og 14 til SGT." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 6 røyster (1KRF,2MDG, 1H,1SP,1V) - 2 røyster (1FRP,1AP) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "Parkeringsnorm i punkt 1.32 vert endra til 1,0 pr. bustadeining langs miljøgata." AVRØYSTING Alf T. Mortensen sitt framlegg - samrøystes Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "Det kan byggjast bustader i første etasje i felt BKB02, jfr. føresegn punkt 2.94." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 6 røyster (2MDG,1KRF,1SP,1V,1KRF) - 2 røyster (1AP, 1FRP) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "1. Avkjørsel frå SGT må leggjast så langt nord som råd er mot avkjørsel i dag. 2. SGT jfr vert avslutta ved nordre del av BKB02." AVRØYSTING Alf T. Mortensen sitt framlegg Punkt 1 1AP) Punkt 2 (1FRP,1AP) - fall med 6 røyster (1KRF,2MDG,1H,1SP,1V) mot 2 røyster (1FRP, - fall med 6 røyster (1KRF,2MDG,1H,1SP,1V) mot 2 røyster Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl Rita Tveiten kom tilbake til møtet i pausen - 9 medlemmer/varamedlemmer til stades Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "For felt BS04 vert føresegna punkt 2.37,siste setning, endra frå: minimum 30 av parkeringsplassane skal vera offentlege, til minst

93 50% av parkeringsplassane skal vera offentlege." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 1 røyst (1KRF) - 8 røyster (1FRP, 2AP, 2MDG,1H,1SP,1V) Rita Tveiten, AP, gjorde på vegner av AP og FRP slikt framlegg: "Området langs ferjekai må utvidast slik at garverimuseet og servicebygg for gjestehamn kan plasserast der." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Rita Tveiten sitt framlegg - 6 røyster (1KRF,2MDG,1H,1Sp,1V) - 3 røyster (1FRP,2AP) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "Gnr. 137/bnr. 25, 76 og 77 vert lagt inn med same farge og med same føremål som området "Rulledalen" parkering skule." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 5 røyster (1KRF,1MDG,1H,1SP,1V) - 4 røyster (1FRP,1MDG,2AP) Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "BYA for felt BS03 og BS10 vert sett til 90%. Grunngjeving: Tilstøytande felt som er BS02 er føreslått til 90%. Samstundes er BS10 føreslått til 100%. Dersom ein set alle felta med same BYA, vil ein få ei meir heilskapeleg og føreseieleg arealregulering for området." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 0 røyster - samrøystes Johannes Haugland, SP, gjorde slikt framlegg: "Området BK06 vert regulert til offentleg tenesteyting eller bustadføremål." AVRØYSTING Johannes Haugland sitt framlegg - samrøystes PROTOKOLLTILFØRSEL Kjersti Vevatne, V, fekk høve til å gje slik protokolltilførsel: "Plassering av barnehage i og ved

94 Valestrand blir å koma tilbake til når val av tomt for barneskule er avgjort." Alf T. Mortensen, FRP, gjorde på vegner av FRP og AP slikt framlegg: "Tilkomst til gnr. 135/bnr. 25 og 28 må koplast saman med ny avkjørsleveg i Vågenessvingen til gnr. 135/bnr. 97 med fleire." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 6 røyster (1KRF,2MDG,1H,1SP,1V) - 3 røyster (1FRP,2AP) Kjersti Vevatne, V, gjorde slikt framlegg: "Føresegn 1.55 vert endra frå "bruksløyve" til "ferdigattest", slik: Før det kan gjevast ferdigattest på BKB05 og o_bu01 skal busshaldeplass mellom BKB05 og o_bu01 ha mellombels bruksløyve eller vere ferdigstilt. Kravet er avgrensa til innkøyring, venteareal for buss og passasjerar, og utkøyring. Grunngjeving: Innspelet frå SVV er ivareteke ved at dei har foreslått krav om enten mellombels bruksløyve ELLER ferdigattest. På grunn av situasjonen Danielsen er i, med eit byggeprosjekt i oppstart, så er det ikkje grunn til at kommunen skal vedta strengare krav enn det SVV har forslag om. Etter planen skal ferdig bygg stå klart til skulestart 2018." Alf T. Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg (som tilråding frå PT-utvalet): "Punkt 1.55 i planføresegnene vert endra til: "Før det kan gjevast bruksløyve på BKB05 og o_bu01 skal busshaldeplass mellom BK05 og o_bu01 ha mellombels bruksløyve eller vere ferdigstilt. Kravet er avgrensa til innkøyring, venteareal for buss og passasjerar og utkøyring." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP AVRØYSTING Kjersti Vevatne sitt framlegg Alf T. Mortensen sitt framlegg - 5 røyster (1KRF,1V,2MDG,1H) - 4 røyster (1FRP,2AP,1SP) Kjersti Vevatne, V, gjorde slikt framlegg: Ny setning nr. 2 (kjem inn mellom dei to eksisterande setningane). "Ved nye tiltak skal godt samspel med dei kulturhistoriske verdiane vektleggast, både når det gjeld materialval, utforming og løysingar." "Grunngjeving:

95 Dette får ikkje relle konsekvensar, men er ei tydeleggjering av kva som gjeld i omsynssona. Det synleggjer at kommunen har ei rolle i å sikre kvalitet i prosjekta, før avklaring med regionalt mynde." Det vart halde pause i drøftingane frå kl kl med gruppemøte for AP og FRP AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 5 røyster (1FRP,2AP,1H,1SP) Kjersti Vevatne sitt framlegg - 4 røyster (1KRF,1V,2MDG) Torunn Åsheim, AP, gjorde på vegner av AP og FRP slikt framlegg: "Punkt 1.16 Inngangar og hovudfasade på bygg som ligg langs miljøgata skal venda inn mot denne i første etasje om denne vert nytta til næring." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg - 1 røyst (1KRF) Torunn Åsheim sitt framlegg - 8 røyster (1FRP,2AP,2MDG,1H,1SP,1V) Torunn Åsheim, AP, gjorde slikt framlegg: "Føresegnene endring i punkt 1.21: Det vert gjort same unntak frå minimumskote for golvnivå for dei gamle garveribygga (BKB07, BKB08, BKB09 og BKB14) som det er gjort for BKB10 (Revheimsgarveriet)." AVRØYSTING Torunn Åsheim sitt framlegg - samrøystes tilrådd AVRØYSTING - endeleg Samla plan med vedtekne endringar - samrøystes tilrådd FS - vedtak: Innstilling til heradsstyret: «Framlegg til Områderegulering Valestrand sentrum, plannummer , med føresegner, planskildring og plankart dagsett , samt tilhøyrande vedlegg, og med slike endringar som tilrådd i møtet, vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn i medhald av plan- og bygningslova 12-10». Saksopplysningar: Saksopplysningar: Osterøy kommune er tiltakshavar og planframlegg er utarbeida av Seksjon for plan. Føresegnene er saman med plankartet juridisk bindande for framtidig arealbruk, planskildring er retningsgjevande for framtidig sakshandsaming jf. Pbl Planområdet er vel 935 daa stort og omfattar sentrale delar av Valestrand sentrum med tilgrensande bustadfelt og strandsone. Planforslaget er i hovudsak i tråd med kommuneplanen sin arealdel. Føremålet med planen er å leggja til rette for eit meir definert sentrumsområde med forretning, kontor, næring og bustadar for å kunne bygge opp eit tettare og levande sentrum. Planforslaget legg opp til at sentrale delar av fylkesvegen vert bygd opp til ei «Miljøgate» med fokus på mjuke trafikantar og uformelle møteplassar. Planen opnar for at ny og eksisterande bygningsmasse mellom anna kan nyttast til forretning, kontor, bevertning, overnatting og bustad i

96 dei sentrumsnære områda. For å få til ei positiv utvikling av sentrum som ein møtestad, og byggje opp om eit levande sentrumsmiljø, er det sett krav til at det skal ikkje vera bustad på gateplan på sentrumsføremål. Ved å blande funksjonar i området i og rundt sentrum oppnår ein meir fleksibilitet i planen og ein kan oppnå at aktiviteten i gater og bygg spreier seg i tid utover døgnet. Planprogram for områderegulering av Valestrand sentrum var på høyring og offentleg ettersyn , og vart vedteke i møte , FS-sak 118/11. Framlegg til plan har vore på høyring og offentleg ettersyn to gonger; sommaren 2014 og sommaren Ved første gongs høyring og offentleg ettersyn framja Hordaland fylkeskommue motsegn til planen. Fylkeskommunen er nøgd med endringane som var gjort etter første gangs høyring og har trekt si motsegn. Trafikksikre løysingar og veg har vore ei ressurskrevjande oppgåve i planarbeidet. Ved andre gongs høyring og offentleg ettersyn fremja Vegvesenet motsegn. Med utgangspunkt i motsegna fremja av Vegvesenet har Osterøy kommune vore i dialogmøte med vegvesenet og fylkesmannen for å klarlegge og løyse punkta i planen som var vurdert som utilfredsstillande. I vidare samarbeid med Statens vegvesen har administrasjonen justert planen slik at motsegnspunkt no skal vere løyste. Grunna mellom anna naudsynte justeringar i planen knytt til motsegna frå Vegvesenet må framlegg til plan ut på høyring og offentleg ettersyn før den kan leggast fram for endeleg vedtak. Utover motsegn frå Vegvesenet kom det inn 21 merknader ved andre gongs høyring og offentleg ettersyn i perioden Det er også gjort nokre justeringar i planen på bakgrunn av merknadane. Endringane er gjort greie for under og i merknadsskjema med rådmannen sine kommentarar (vedlagt i saka). Den formelle delen av planen er: Plankart i målestokk 1:2000 A0 datert Føresegner datert Planskildring datert Planen erstattar følgjande reguleringsplanar: Plannr 504_55 - Fjæregarveriet, Reigstadåsen. Vedteken Plannr 504_66 RV Parsell Kringastemma-Valestrand. Vedteken Plannr 504_47 - Øvre Eide. Vedteken Plannr 504_2 Vardalen. Vedteken Plannr 504_56 - Valestrandsfossen Sentrum. Vedteken PlanID 504_ - Valestrandsfossen sentrum reguleringsendring Fossen senter. Vedteken Det har ikkje kome merknadar på oppheving av desse reguleringsplanane. Ved vedtak av områdeplan

97 for Valestrand vil ein difor innstille på å oppheve reguleringsplanane som er nemnt over. VISJON Målet med planen er å sikre ei heilskapleg og langsiktig utvikling av Valestrand som tettstad, som sentrum og som eit godt bu og nærmiljø for innbyggarane og brukarane av staden. I arbeidet med planen har ein forsøkt å oppnå god fleksibiltet som kan bidra til utvikling og investering og legge til rette for å etablera nye og styrka eksisterande sentrumsfunksjonar. Det har også vore eit mål for arbeidet å bygge opp under og legge til rette for eit tydeleg sentrum i Valestrand. Staden har fleire store garveribygg som er viktige kulturminne, men som i lengre tid har vore utsett for forfall. Det har vore ønskeleg å finne gode løysingar for bruk av desse. Trafikksituajonen i Valestrand er uoversiktleg og prega av at det er eit knutepunkt for kollektivtrafikk og mange pendlarar. Bakgrunnen for planen har mellom anna vore å sikre ei trafikkavvikling som kan fungere for eit sentrum i utvikling og på mjuke traffikantar sine premissar. SKILDRING AV PLANFORSLAG Planen opnar for å sikre Valestrandsvatnet og området opp til Bullaeigedomen som eit viktig landskapsrom og som eit viktig område for rekreasjon i nær tilknyting til sentrum. Det er lagt til rette for etablering av turveg rundt vatnet med gangbru over inn- og utløp, i tillegg til at det er lagt inn parkområde og torg funksjon i området på nordvestsida av vatnet (o_st02, o_gp01 og 02). Det er lagt til rette for etablering av gjestehamn i Valestrandsvågen på utsida av eksisterande ferjekai (o_vs04). I nytt framlegg har ein opna for at Karlagarveriet (i dag lokalisert i situasjon BK01) kan flyttast til området for ferjekaien, felt BKB06, og fungere som til dømes sørvisbygg for gjestehamna eller turistkontor. Saman med tilrettelegging for utviklingsmoglegheiter for Eideshuset (BS07), Revheimsgarveriet (BKB10) og resten av garverimiljøet på nordsida av vågen (BKB07-11) vil dette kunne vere med på å aktivisera området mellom garverimiljøet og Valestrandsvatnet slik at situasjonen står fram som attraktiv for opphald og knyte saman området for garveria til sentrum. Området sin karakter som asfaltert og grått trafikk- og infrastrukturområde vil kunne brytast ned. Ferjekaien vert vidareført, men delvis utvida på fylling, for å sikre nok areal til manøvrering av buss, kollektivhaldeplass og gangareal for mjuke trafikantar. Lokalisering av småbåthamn vert som i dag. Sentrum og nærmiljø i Valestrand Det har i planarbeidet vore viktig å leggja til rette for kvalitetar i og rundt ei sentrumskjerne. Delar av området rundt Valestrandsvatnet, særleg mot utløpet, har eit stort potensiale men framstår i dag som mindre attraktive. Tilrettelegging av park, leikeareal og formelle/uformelle møteplassar har difor vore viktig saman med moglegheitene for ein turveg rundt vatnet. Dette er viktige grep for å knyte saman situasjonane, forsterke inntrykket av at området er ein kvalitet for Valestrand og for å gje eit lågterskeltilbod for fysisk aktivitet. Gjennomføring av desse tiltaka vil vere med på å auke kvalitetane i sentrum, bygge opp under utviklinga av staden og vil gje eit sentrumsnært rekreasjonsområde for bading, leik, småprat, turgåing og mykje meir. At situasjonen er godt synleg for dei fleste områdene i tettstaden og buområda rundt aukar denne kvaliteten då opplevinga av ein levande stad med aktivitet vil verte forsterka. Det er innarbeida tilkomst langs sjøen (BAS02) for gåande frå sentrum og ut til garverimiljøet (BKB07-11 og BUN01). I dag må ein gå over høgda langs fylkesvegen og dette aukar avstanden og tilgjenge til garverimiljøet og sjø- og strandsona. Det er også opna for at ein kan etablera bryggekant på framsida

98 av garveribygningane (BAS03) som også vil gjere sjøkanten meir tilgjengeleg. Vidare er det tenkt at ei løysing for tilkomst ut til bade- og rekreasjonsområdet frå garverimiljøet må gå opp frå BKB07 via vegen ved B13. Det er då lagt inn grønkorridor for å sikre tilkomst til badeområdet (GT01). Det er vurdert å sikra tilkomst langs sjø, men denne løysinga har ein gått bort ifrå då det vert vanskeleg å få til utan at det får konsekvensar for båtslipp og bruken av området på B16. Det er også innarbeida gangveg langs sjøen langs gjestehamna (o_vs03) og ferjekaien via o_sgg på utsida av BS14 og vidare fram til den kommunale kaien som er avsett til offentleg torg (o_st01). Området er i nytt planframlegg utvida slik at det vil vere mogleg å tilrettelegga med beplantning, bord, benkar, lyssetting og andre element som kan oppmuntre til opphald. Område for o_st01 kan bli eit svært triveleg rekreasjonsområde for dei som bur og brukar området. Også tilkomst til naustområdet og rekreasjonsområdet (VAA01) på sørsida er sikra med gangveg ned. Samla meiner ein at ein no har lagt til rette for tiltak som vi gjere strandsona i Valestrand i stor grad tilgjengeleg for innbyggarar og besøkande. Miljøgata Hovudføremålet med planen har vore å leggja til rette for eit levande sentrum i Valestrand. Planen legg opp til dette ved å etablera ei sentrumsgate med tydeleg sentrumspreg. Bygningane som er langs miljøgata kan nyttast til kontor,forretning, bustad, bevertning med meir. Dette for å gje sentrum ein variasjon av tilbod og brukargrupper og spreiing av aktivitet utover døgnet. Dette kan vere med på å utvikla eit levande sentrum for tettstaden. Det er sett krav til at bustadeiningane ikkje kan etablerast på gateplan, slik at ein opprettheld opne fasadar og eit sentrumspreg. For å sikra uteopphaldareal for bustadeiningane i dette området er det sett krav til minimum 4 m2 terrasse pr bueining. I tillegg vil bustadeigarane ha tilgang til offentlege areal i nærområdet som park, torg, turvegar og leikeareal. Samla sett legg planen opp til at sentrum skal verte ein stad med mange funksjonar for ulike brukargrupper. Dette kan vere med på å bygge opp under Valestrand sentrum som ein stad der ein ikkje berre utfører ærend, men som og vert ein stad for formelle og uformelle møter. Bustad Planforslaget opnar for nytt bustadområde i Heia (B14) (ca. 20 daa) og vidarefører frå kommuneplanen bustadområde nedanfor Rundhovde (BKS06)(ca. 23 daa). Ettersom Rundhovde er såpass sentrumsnært er det sett krav om høg utnytting og områdeplanen legg opp til at detaljregulering av område skal vere konsentrert småhusbebyggelse. Det er krav om detaljregulering for begge desse felta. Det er også sett av eit felt for detaljregulering i område under Bullaåsen (B12) samt eit felt i Vardalen (B37). Det er i tillegg opna for å byggje bustadhus på enkelttomter innanfor nokre av dei eksisterande bustadfelta. I sentrumsføremål og kombinerte føremål rundt sentrum og i garverimiljøet opnar planforslaget også for etablering av bustadeiningar. Planforslaget legg opp til at etablering av ei blanding av bustadtypar, både einebustadar, konsentrert småhusbebyggelse og leilegheiter. Varierte bustadtypar gjer at ein opparbeidar eit breidt tilbod av bustadtypar, for ulike aldersgrupper og behov, tett på sentrum. Offentleg og privat tenesteyting / Skule og utdanning Området for Valestrand barneskule var i utgangspunktet sett av til detlajregulering men er i framlegg til plan detaljregulert. Dette er på bakgrunn av at endeleg lokalisering av barneskule for området Valestrand-Hauge pr dd ikkje er avklart. Ein har i områdeplanen valt å detaljregulere området slik at når planen er vedteken kan kommunen gjennomføre naudsynte tiltak for ei sikker trafikkavvikling i tilknytning til skulane. Det er føreslått ei ny løysing med ei ny avkøyring for bussar og bilar med eige busshaldeplass som sikrar ei betre trafikkavvikling for bussar og personbilar for levering og henting av skulebarn. Det er også prosjektert parkeringspassar for skulen i dette området. Det vil ta fleire år før

99 ein har nytt skulebygg på plass og kommunen treng ei tilfredsstillande løysing inntil ny løysing kjem på plass.barna som skal bruka skulen treng nok areal og tilfredsstillande trafikksikre løysingar i sin kvardag. Det er gjort mindre justeringar i planframlegg for området til Danielsen private ungdomsskule og tanklinikken.det er lagt til rette for eit større undervisningsbygg på arealet som Danielsen private ungdomsskule og tannklinikken disponerer i dag. Intensjonen er å kunne leggje til rette for fortsett skuledrift og at dei skal ha tilgang til gode undervisningsbygg. Området er avsett med grense for «planlagt bebyggelse». Intensjonen er at området kan opparbeidast med eit meir urbant bygningsvolum. Ein ser for seg at den nye strukturen skal romme naudsynte kontor-, undervisnings-, administrative fasilitetar og samstundes få rom for ein gymsal det er behov for. Området er i planen sett som kombinerte føremål slik at det i tillegg eller i framtida kan etablerast kontor og tenesteyting her. Utover dette er det opna for tenesteyting i sentrumsføremål. Næring/kontor/forretning Det vert lagt til rette for kontor/forretning i sentrumsføremål. I sentrumsføremål er det krav om at det skal vere forretning/kontor/fellesareal i gateplan. Planen legg såleis opp til at det skal kunne bli eit handels- og forretningsmiljø i det som er avsett til sentrumsføremål i Valestrand. Det vert i tillegg opna for at Karlagarveriet, rett vest for Lerøy Fossen, kan nyttast til kontorbygg. Område avsett til næring for Lerøy Fossen omfattar ei mindre utviding mot vest i høve til reguleringsplan for området; Fjæregarveriet, Reigstad. Kombinerte føremål Fleire av områda har fått kombinerte føremål. Dette gjeld mellom anna det gamle garverimiljøet vest for Valestrand. Her er Revheimsgarveriet sett av til kontor og/eller bustad. Det gamle garverimiljøet kan nyttast til forretning, kontor, offentleg og /eller privat tenesteyting, bustad, forsamlingshus, overnatting, bevertning og museum. Dette for å sikre fleksibilitet i høve til ønska framtidig bruk av området. Likeeins vonar ein at ei fleksibel bruk kan bidra til at interessentar ser økonomi i å setje området og bygningane i stand for ny bruk og aktivitet i området. Initiativet frå grunneigar om å endra og nytta Revheimsgarveriet (BKB10) til kontor er svært velkomment. Planen legg til rette for at prosjektet kan gjennomførast men utvikling av prosjektet må skje i god dialog med kulturminnemynde. Det er omsynsone på heile området for garverimiljøet. Dette etter motsegn frå Fylkeskommunen i Hordaland. Parkering Det er ei målsetjing å avgrense behov for parkeringsplassar og bruk av eigen bil. For å motivere til dette er det difor lagt opp til at krav om antal parkeringsplassar kan fråvikast dersom ein kan dokumentere at ein har behov for færre parkeringsplassar ved td felles bildelering eller liknande. Det er lagt opp til framleis parkering på sørvest sida av Valestrandsvatnet. Det er sett av areal som kan nyttast til parkering på sørsida av Valestrand skule. I tillegg er det sett krav om parkeringsareal i underetasjen på felt BS04. Dette erstatter tidlegare parkeringsplass i Paddekråa som låg til grunn ved 1.gangs handsaming av planen. I tillegg kjem parkering på sentrumsføremål. Dette vil auke parkeringskapsiteten vesentleg nær sentrum. Det er òg sett rekkefølgjekrav til at parkeringsplass ved Danielsen privatskule skal vere ferdigstilt før det kan gjevast ferdigattest på denne eigedomen. På BKB06 er det opna for etablering av ein større parkeringsplass i tilknyting til fylkesvegen mellom anna for å kunne avlaste området rundt garverimiljøet. Dette kan verte ei viktig løysing for å få inn ny bruk i garverimiljøet. Det er krav om detaljregulering på BKB06 og parkering må evt. vurderast i samband med planarbeidet for dette området når det startar opp. For alle eine- og tomannsbustader er det krav om minimum biloppstillingsplass til 2 bilar på eiga tomt. I område med konsentrert småhusbebyggelse og blokker er det krav om biloppstillingsplass for minimum 1,5 bilar for kvar bustadeining på tomta. For bustadblokk ( BBB01) er det krav om at parkering skal etablerast i fyrste planet eller i underetasje. Det er krav om parkering for 1,5 bilar pr

100 eining. I sentrum med bygningar sett av til kontor/forretning og bustad er det sett krav om at parkeringsdekning skal vere dokumentert før igangsetting eller løyve til bruksendring. Sjå føresegna for full oversikt over krav til parkering under «Parkeringsnorm» med presiseringar under føresegn knytt til ulike føremål. Småbåthamn og gjestehamn Framlegg til plan legg til rette for ny gjestehamn i området ved ferjekaien (VS04). Her er det kort avstand til sentrumsfunksjonar og gjestehamna kan fungere som eit flott rekreasjonsområde ved sjøen for besøkande og innbyggjarar i Valestrand. Området er tenkt oppført som flytande konstruksjon td. liknande løysing dei har fått etablert i Nordheimsund. Det er opna for eit sørvisbygg i tilknytning til gjestehamna på BKB06. Det er lagt opp til at eksisterande småbåthamn fortset med same lokalisering men med moglegheit for å trekke denne litt lenger ut frå land slik at det kan etablerast eit bryggeareal mellom land og den delen av småbåthamna som det er naudsynt å låse av for ålmenta. Ferjekai Den uoversiktlege trafikksituasjonen med blanding av kollektivtrafikk, mjuke trafikantar og biltrafikk er forsøkt betra. Det er sett av større plass til kollektivhaldeplass og meir areal for betre sikring av mjuke trafikantar. Det er i tillegg sett av areal ned mot sjøen der intensjonen er at ein kan opne opp arealet ned mot gjestehamn og skapa eit opphaldsrom med tilknyting til sjø for Valestrand td. med store trapper ned mot sjøflata, som kan nyttast til opphald. Landbruk Det er få aktive gardsbruk i området og planen legg til rette for lite omdisponering av landbruksareal i områder med aktiv drift. Innspel som utviding av idrettsanlegget og endring frå LNF til LNF-spreidd er ikkje innarbeida i planen då desse kjem svært negativt ut i KU (konsekvensutgreiing, KAP 4). Det er sett av område til bustader i område med overflatedyrka mark vest i planområdet, Heia (B14). Dette er vurdert til å vere ei naturleg utviding av eksisterande bustadområde og vedteken reguleringsplan på Rundhovde. Landbruksverdien av området er vurdert til å vere liten. I område for buss og parkering i tilknytning til skulen utgår eit areal på vel 2 dekar slåttemark. Dette arealet er ei vidareføring av reguleringsplan for Valdalen, 504_2 vedteken i Det har vore vurdert eit alternativt areal for å løyse trafikksituasjon for skulen lengre nord men denne løysinga er vurdert å ha større konsekvensar for landbruk enn den innarbeida løysinga. Grøntareal, natur og biologisk mangfald I området rundt Valestrandsvatnet er det planlagt tiltak som gangveg, bru over inn- og utløp og parkareal på eksisterande utfylling for å auke bruken av området rundt Valestrandsvatnet. Auka bruk samt bygging av gangveg aust langs vatnet kan påverke leveområdet til mellom anna ulike artar av ande- og vadefuglar. Avbøtande tiltak i høve til dette er at det er sett av område til naturvernføremål der det er registrert raste/hekkeplass. Det er heller ikkje lov til å fjerna kantvegetasjon i vatnet. I Kringastemma er det registrert ein raudlista art (ål). Det er ikkje lagt opp til tiltak i planområdet som skal påverke denne. Naturmangfaldslova (NML) stiller krav til utgreiing av naturmangfald, jf. 8-12, ved offentleg forvaltning av fast eigedom, herunder arealplanlegging, jf. 7 i NML. Ein kjenner ikkje til artar eller naturtypar i området som ikkje er fanga opp av utgreiingane i planarbeidet, jf. planskildringa. Nye bustadområder får krav om detaljregulering som skal ivareta gode grøntstrukturar i utbyggingsområda. Born og unge sine interesser Det er i føresegn sett rekkefølgjekrav til ferdigstilling av leikeplassar og minimumskrav i høve til utforming, innhald og storleik. Ved detaljregulering skal krav til leikeareal følgje kommuneplanen sin arealdel sine føresegner. Vidare er det sett av areal til leikeplass sentralt i Valestrand rett ved sidan

101 av eksisterande ballbinge samt prosjektering av park (o_gp01) skal innarbeide areal til leik for ulike aldersgrupper. Det er lagt til rette for gangvegar og vidareføring av snarvegar som til dømes frå vegen ved Valestrandsvatnet til gjeldande bustadområder i nordvest (nedre Eide). I Miljøgata er det lagt opp til nye bygg som vil fortette sentrum, men det er sett av gangareal, torgareal og vidareføring av snarveg til Bullaåsen. Det er sett av område til friluftsområde og badeplass på nordsida av vågen (VFS01 og 02 og VB01) med gangveg ned (GT01) for å sikre tilgjenge til sjø og badeareal. Det er ikkje sett krav om eige leikeareal for bustader innanfor sentrumsføremål og kombinerte føremål. Her er det vurdert at leikeareal (o_blk03), park ( o_gp01) og torg ( o_st01-03) kan dekke dette behovet dersom det vert utført med gode kvalitetar. Vidare er det ikkje høve til å parkere på gatetun ( SGT) og dette arealet kan også tilretteleggast for leik og aktivitet. Det er stilt krav om at torg skal ha ei tiltalande utforming med varige kvalitetar. Samla sett vurderer rådmannen likevel at dette skal kunne ivareta behov for leikeareal for bustader i sentrum sjølv om ein har gjort om arealet for ballbinge til parkering. Kvalitet for areal avsett til leik, park og torg vert svært viktig for å sikre gode bu- og nærmiljø for dei som skal bu og besøke Valestrand sentrum. Kulturminne Det er lagt inn omsynssone rundt Bullahuset og Bullaeigedomen for å sikre dette området mot tiltak som kan ha negativ innverknad på området som viktig kulturminne og miljø. Det er også lagt inn omsynssoner på garverimiljøet i vest og over «Eldsteskulen» BS13 og «Eideshuset» BS07. Begge bygga er markert i plankartet med «Bygg, kulturminne m.m som skal takast vare på». Garverimiljøet vest i planområdet er sett av til kombinert føremål forretning, kontor, offentleg- og privat tenesteyting, bustad, forsamlingshus, overnatting, beverting og museum. Det er ønskje om aktivitet i bygga for å hindre ytterlegare forfall og knyte området saman med sentrum. Det er sett krav til at nye tiltak skal avklarast med kulturminnemynde jf punkt 7.8 i føresegna. Karlagarveriet rett vest for Lerøy Fossen er avsett til føremål kontor. Bygget har lokalhistorisk verdi men industriområdet i aust dominerer området og Karlagarveriet i dag har ingen tilknytning til garverimiljøet det ein gong var ein del av eller miljøet på nordsida av vågen. Bygget er i dag nytta til garverimuseum eller oppbevaring av museumsgjenstandar, men ettersom det er gamalt og forfalle er det i dag ikkje lovleg for opphald, mellom anna grunna brannsikkerheit i bygget. Bygget er også lite tilgjengeleg for eit evt. publikum slik situasjonen er idag. Slik bygningen framstår har den liten verdi som kulturminne og det er heller ikkje ressursar til å ivareta bygget som eit kulturminne eller setja det i stand og drifta det som museum. Felt BKB06 på ferjekaia har føresegner som gjer at ein kan flytte Karlagarveriet hit til ny bruk dersom dette er ønskjeleg jf føresegn Overvatn, vatn og avlaup I nye byggjeområder er det krav til utarbeiding av VA-rammeplan for reguleringsområdet. Tema i VArammeplan er hovudprinsipp for vassforsyning og avløp, sløkkevatn og overvatn. Det er sett krav til handsaming av overflatevatn i tråd med gjeldande VA-norm. Ved søknad om løyve til tiltak skal handtering av overvatn vere skildra og dokumentert. Strandsona Strandsona i Valestrand framstår som lite tilgjengeleg grunna topografi og at det har vore ein lang tradisjon for sjøretta næring. Det gjer at det er lite strandsone att som er tilgjengeleg for allmenn ferdsel og friluftsliv. Planen set av bade- og friluftsområde i heile området vest for garverimiljøet for å sikre at det skal vere mogleg å kome til sjø i Valestrand. Generelt er det ikkje opna for nye byggjetiltak i område som egnar seg til ferdsel og friluftsliv men det er opna for vedlikehald og restaurering av naust og bygningar. I området som gjeld det gamle garverimiljøet er det opna for utnytting av eksisterande bygningskroppar, men på areal avsett til bryggefront er det sett krav til at det ikkje skal etablerast fysiske stengsel eller på andre måtar privatiserande tiltak. Intensjonen er at det skal vere mogleg å ferdast her for ålmenta og at det skal

102 vere ein ferdselsveg heile vegen inn til Valestrand sentrum. For å sikre eit samband mellom sentrum og garverimiljøet er det regulert inn løysing for gangveg (o_bas02 og o_bas03). Desse er knytt saman med gangveg på land gjennom felt BUN01 og det gamle garveriområde. I tillegg er det lagt ein kaifront framom garveribygningane som skal vera opne for ferdsel og opphald. Dette vil tilføre ein kvalitet og vera eit bindeledd mellom garverimiljøet og sentrum. Vidare frå o_bas02 er det sett av gangareal mellom ferjekai (o_s01) og gjestehamn (o_vs03) vidare forbi BS14 (o_sgg) bort til offentleg torg på o_st01. Byggjegrensa mot sjø er sett lik føremålsgrensa for det enkelte føremål. Folkehelse Generelt har denne planen stort fokus på å betre tilhøva for mjuke trafikkantar, tilrettelegga for å bevega seg utan bil og auka aktivitet for ulike aldersgrupper og med ulik førlighet i Valestrand. Det er sett av areal til turvegar, snarvegar og gang- og sykkelvegar for å leggje til rette for meir gåande og syklande. Det har også vore viktig å sikre areal med potensielt gode kvalitetar for kvardagsrekreasjon gjennom torg, leikeareal, park, badeplassar, tilgang til sjø, osb. Gangveg, park, leikeareal og badeplass rundt Valestrandsvatnet vil vera eit lågterskeltilbod for dei fleste brukargruppene. Gangvegar og snarvegar er sikra juridisk gjennom avsetting av areal i plankartet. Det er eit viktig folkehelsetiltak å etablere område der folk i alle brukargrupper kan vere mellom anna for å førebyggje einsemd. I oppstart av planarbeidet vart det trekt fram at det er ein mangel på uformelle møte- og opphaldsstader i sentrum. Det er difor forsøkt å etablere fleire område som vil fungere som uformelle opphaldsplassar. Det er avsett areal til sykkelparkering i miljøgata, samt at parkeringsnormen krev p-plassar til sykkel i høve til føremål. Det er også sett krav om garderobe/dusj for ulike arbeidsplassar. Dette vil betre tilhøva til dei som vil gjennomføre arbeidsreisene sine med sykkel. Vidare er det sett av areal til parkering ved startpunkt for turvegar/turstiar som til dømes SPA08, SPA09 og SPA10. Det er føresegn om at det i område BKB07 ( del av garveriområdet) skal etablerast parkeringsareal mot tilkomstveg i vest. Det skal etablerast 6 plassar som skal vere open parkering for alle. Dette for å sikre areal til parkering for bade- og friluftsområda VFS01, VFS02 og VB01. Generelt opnar planforslaget for at mange ulike brukargrupper kan ha lågterskeltilbod for å vere aktive. Risiko og sårbarheit (ROS) Det er kome mange innspel i planprosessen om utfordringar i høve til trafikktryggleiken. Dette gjeld særleg i området ved ferjekaien og i krysset mellom fylkesveg og kommunal veg ved Fossen senter samt ved Valestrand skule. Ved Valestrand skule er det prosjektert og sett av areal til av- og på stigning samt venteareal for elevar som skal med skulebussen. Dette skal ivareta trafikktryggleiken for skuleelevane. Krysset ved Fossen senter frå kommunal cveg og inn på fylkesveg er ein trafikkfarleg situasjon i dag som må løysast. Utfordringane er knytt til stigning, sikt og plassering av avkjørsler og parkerig for nært kryss til fylkesveg. Det er viktig at det vert gjennomført tiltak som hindrar parkering og utkøyring her. Det er difor sett rekkefølgjekrav til gjennomføring av torg i nordaust i samband med søknad om løyve til tiltak på bygget BS14. Dette er svært viktig å få gjennomført tiltak ettersom dette er skuleveg og mange elevar bevegar seg gjennom området dagleg. Dei største risikomomenta i Valestrand er knytt til Kringastemma og Valestrandsvassdraget. Her er det ein risiko for dambrot og flaum som gjer at det snarleg vil verte iverksett sikringstiltak av stemma og utbetring av terskelen i utløpet av Valestrandsvatnet. Planlagte tiltak er å utvide kapasiteten i utløpet ved å sprenge vekk massar. I planen er det difor knytt rekkefølgjekrav til at Kringastemma og flaumførebyggande tiltak i Valestrandsvatnet skal vere gjennomført før det kan opnast for bygging i området rundt Valestrandsvatnet.

103 Der er og usikkerheitsfaktorar knytt til risiko ved vidareføring av den eksisterande bygningskroppen over utløpet til Valestrandsvatnet i høve til venta klimaendringar og havnivåstigning. Eksisterande bygningskropp har liten klaring til vatnet på dagar med høg vassføring. Det er usikkert kva konsekvensar det kan få i periodar med ekstremnedbørsdøgn kombinert med stormflo. Det er difor knytt rekkefølgekrav til utgreiing og gjennomføring av eventuelle naudsynte avbøtande tiltak før ein kan gje løyve til tiltak på bygget i vest. Utgreiing skal gjennomførast av kvalifisert fagperson og det er krav til sidemannskontroll. Det er også knytt flaumfare til Rundhovdebekken. Difor er det knytt krav til at det skal vere gjennomført flaumsikring der Rundhovdebekken kryssar fylkesvegen før ein kan gå igang med tiltak i nytt bustadområde. Det er nokre mindre område som det er knytt fare for steinsprang eller skred til. Desse er synt som omsynsoner i plankartet og føresegna skildrar kva type skred med intervall faresona er knytt opp til. Det er elles knytt risiko til enkelte av trafikkområda. Ved ferjekaien vert dette utbetra ved å lage eit større felt for busstopp og gangareal. Ved kryss til Vardalen er det lagt inn rundkøyring og t-kryss ved Eideshuset. Dette er for å senke fart på biltrafikk og for å få ein meir oversiktleg trafikksituasjon i desse kryssa. Rundkjøringa og t-krysset markerer også inngang til sentrum og miljøgata. Krav om detaljregulering Fire bustadfelt BKS06,B12, B14 og B37 på til saman 43 daa er avsett med krav om detaljregulering. RÅDMANNEN SI VURDERING Rådmannen meiner at ein no har eit gjennomarbeida framlegg til plan. Innkomne merknadar etter andre gangs høyring og offentleg ettersyn er gjennomgått, vurderte og på bakgrunn av vurderingane tilrådd og innarbeida eller ikkje tilrådd. Det er samandrag av alle merknadane med rådmannen sine vurderingar i vedlagte merknadsskjema. VIKTIGE ENDRINGAR ETTER 2.GANGS HANDSAMING Det låg føre varsel om motsegn frå Statens Vegvesen på fleire punkt. Desse var mellom anna: 1. Avkøyrsel til BS13 må visast med stengesymbol ( ved Eldsteskulen- rådmannen sin kommentar) 2. «Knekket» i Vågenessvingen må rettast ut i plankartet 3. Fortauet ved BS06 må endrast til riktig føremål for fortau( Fortau ved Coop- rådmannen sin kommentar). 4. Kva føremålet SGT inneber må avklarast i planen. Dersom det inneber parkering vil dette ikkje bli akseptert ( Torg ved BKB02, BKB03 og BBB02- rådmannen sin kommentar). 5. Dagens busstopp på austsida av fv 567 må regulerast vekk ( frå Valestrand skule mot Hauge rådmannen sin kommentar). 6. Det må settast av areal rund brua ved Valestrandsfossen til rekkverk med føremål «anna veggrunn». 7. Føresegn om godkjenning av byggeplan og gjennomføringsavtale må innarbeidast. 8. Rekkefølgjekrav om opparbeiding av busshaldeplass ved mellombels bruksløyve eller ferdigattest for BKB05 ( Danielsen ungdomsskule/tannlege rådmannen sin kommentar). 9. Svingbevegelsar for buss på ferjekaia må visast med sporingskurvar. 10. Det må visast sporingskurver for rundkøyringa for å sjå at denne er dimensjonert for større køyretøy 11. Det må visast sporingskurver for bussen sine svingbevegelsar i busshaldeplassløysinga ved

104 skulane. Det må også setjast av meir venteareal. I planframlegget som no ligg føre er det vist sporingskurver der det er naudsynt. Det er gjort endringar i plankart som stengesymbol for avkøyrsel, busstoppet er regulert vekk og det er sett av areal rundt brua ved Valestrandsfossen. Vidare er det gjort endringar i føresegner som skal vere tilstrekkelege for at ein skal unngå ny motsegn i denne høyringa. Gjennomføring av veg og byggegrense til veg Eit viktig punkt Statens vegvesen påpeika i dialogmøte var at det i planframlegg var avsett for lite areal til anlegg og riggområde langs vegane i planen som ville medføre at gjennomføring av vegutbetring ikkje ville vere mogleg. #anlegg og rigg er ei sikringssone i plankartet som gir Vegvesenet heimel til naudsynt anleggsareal i samband med gjennomføring av vegtiltak for iverksetjing av reguleringsplan. På bakgrunn av dette har kommunen vore nødt til å sette av område både langs fylkesveg og kommunalveg til #anlegg og riggområde som er hovudårsak til at planen må ut på ny høyring. Anlegg og riggområde er mellombelse område. Når gjennomførte tiltak på veg er ferdigstillt skal områda opparbeidast/tilbakeførast i tråd med underliggande arealføremål (td. bustad). Jamfør føresegn 8.3 skal arealet gjevast ei tiltalande utforming. Ei alternativ løysing i planen til #anlegg og riggområde kunne vore å setje av tilsvarande areal til anna vegføremål. Dette er vurdert å vere uheldig ettersom arealet då ikkje kan nyttast til anna føremål etter gjennomført tiltak på veg. Vidare hadde Statens vegvesen merknader til nokre av byggjegrensene mot fylkesveg. Dette gjaldt mellom anna for ubebygd område td. BKS06. Det er no justert byggjegrense mot fylkesveg på BKS06 til 15 m og andre stader som td B13, B17, B18 og B38. Vegvesenet var usikker om løysingane som var valt i planen var tilfredsstillande i høve til gjeldande vegnormalar. På bakgrunn av dette har kommunen fått utarbeida sporingskurver for å dokumentere at td. buss har nok areal til å manøverer på ein tenleg på ferjekaia, at det er mogleg for bussar å køyre ut i «kyss og køyr» situasjonen ved skulen både mot Hauge og mot sentrum og manøvrering for større køyrety ved rundkjøring. Dei nemnte situasjonane har fått klarsignal frå Vegvesenet om at dei er tilfredsstillande løyst. Fossen senter (merknad nr 15 i merknadsskjema) Ved 2.gangs handsaming av planen fekk rådmannen i oppgåve å gå i dialog med eigarane av Fossen senter for å finne tenlege løysingar for denne situasjonen. På bakgrunn av vedtaket har administrasjonen vore i møter og hatt dialog på epost og telefon undervegs i arbeidet fram til 3.gongs handsaming. Utfordringar og moglege løysingar har vore drøfta ved fleire høve og framlegg til plan er i stor grad eit resultat av denne dialogen. I nytt framlegg til plan er bygningskroppen over utløpet til Valestrandsvatnet (Fossen) regulert inn att med føremålsgrense i fasadeliv. Der er usikkerheitsfaktorar knytt til risiko ved vidareføring av den eksisterande bygningskroppen over utløpet til Valestrandsvatnet i høve til venta klimaendringar og havnivåstigning. Eksisterande bygningskropp har liten klaring til vatnet på dagar med høg vassføring. Rådmannen er usikker på kva konsekvensar det kan få i periodar med ekstremnedbørsdøgn kombinert med stormflo. Det er difor knytt rekkefølgekrav til utgreiing og gjennomføring av eventuelle naudsynte avbøtande tiltak før ein kan gje løyve til tiltak på bygget i vest. Utgreiing skal gjennomførast av kvalifisert fagperson og det er krav til sidemannskontroll, jf Gangvegen er flytta til utsida av bygningskroppen. Begge bygningane har fått føremål «sentrum» med feltnamn BS14. Føresegn knytt til BS14 avgrensar bruken av arealet til forretning, kontor, bustad og privat og offentleg tenesteyting jamfør føresegn. Føresegner som gjeld sentrumsføremål gjeld no også for BS14 samt føresegnene som gjeld «bygningar som vender seg mot miljøgata» ( 2.34 og 2.36). Etter

105 ønskje og innspel frå byggeigar er det lagt til rette for at kaien (o_st01) på sjøsida av Fossen senter kan utvidast. Dette vil gi meir areal til rekreasjonsføremål på sjøsida i Valestrand, samt arealutviding gir meir plass slik at det vert mogleg å etablere fleire parkeringsplassar i området. Parkering har vore svært utfordrande å finne tilfredsstillande løysing på i dette området og er eit stort behov for brukarane av offentleg kai og brukarane av bygningane i området, hovudsakleg Fossen senter (BS14) og Meieriet (BS01). Det er knytt usikkerheit til utviding av kaien i høve til manøvrering av større båtar i samband med bruken av den kommunale kaien. Administrasjonen vil nytta høyringsperioden til å få kvalitetssikra at utvidinga av kaien ikkje vil vere til hinder for naudsynt bruk av området som offentleg kai. Nytt område for parkering er sett av til ladbare køyrety og HC jf Arealet for torg o_st01 skal opparbeidast med til dømes bord og andre gatemøblar, planter og lyssetting slik at området kan verte eit hyggeleg areal for alle i Valestrand å ta i bruk. Utvidinga av kaien og gangvegen på utsida av bygningen vil også kunne verte ein perfekt stad for fritidsfiske for store og små. Det er sett krav til utforming og opparbeiding samt rekkefølge før løyve til bruk av 3.etg på bygg over utløp på BS14. For å sikre trafikktryggleik, tilfredsstillande utforming av kryss etter vegnormalen og tilstrekkeleg areal til mjuke traffikantar langs BS14 er arealet på oppsida av bygningen regulert til torg. Det var på bakgrunn av ny prosjektert veg ikkje mogleg å få til ei av-og påkøyring til kommunal veg direkte frå inngang til dagens legekontor i andre høgda på bygningen. Grunna endra stigningstilhøve på kommunal veg opp mot krysset til fylkesvegen (miljøgata) vert inn- og utkjøyring til o_st01, og tilkomst til parkeringsplassar, tilkomst for ambulanse, offentleg kai og varelevering snevra inn til ei avkjørsle nedst ved BS01. Trafikksituasjonen i krysset mellom fylkesveg, kommunal veg og køyring og parkering på areal avsett til gangareal er alvorleg. Registreringar hjå vegvesenet syner at det har vore fleire alvorlege hendingar i denne situasjonen. Allereie ved handsaming av reguleringsendring i 2002 (504 reguleringsendring Fossen senter, sjå merknadsskjema punkt nr15) hadde Vegvesenet merknad til at ein måtte sikre at dette arealet ikkje vart nytta til parkering og ein var positiv til at planen var utforma slik at ikkje dette arealet var kjørbart. I planskildringa til same planen står det: «Varelevering skjer i dag utanfor inngangen til daglegvarebutikken og ein føreset at den kan haldast oppe slik den er i dag, så lenge eksisterande verksemd er i drift. Dersom lokala vert leigd ut til anna verksemd, bør ein vurdere å flytte vareleveringa til trafikkområdet søraust for bygget. I framtida kan området verte reint gangareal, noko som gjer det mogleg å opparbeide området på ein meir tiltalande måte enn i dag for både dei handlande og framtidige bebuarar». I arbeidet med områdeplanen, samt i arbeidet med Temaplan for trafikksikring for Osterøy kommune, er situasjonen påpeika som svært problematisk. Representantar for FAU ved Valestrand skule har i møte med kommunen seinast gitt uttrykk for at dei er svært uroa for denne situasjonen og tryggleiken til skuleborn som bevegar seg gjennom dette området kvar dag. Dei ønskjer seg umiddelbare tiltak for å betre situasjonen. For å sikre gjennomføring av naudsynte trafikksikringstiltak er det difor knytt føresegn med rekkjefølgekrav opp mot søknad om tiltak på BS14 knytt til etablering og utforming av arealet avsett til torg for å hindre bilkøyring og parkering i denne situsjonen. For å sikre at bruken av bygningen skal kunne oppgraderast og oppfylle krav i byggteknisk forskrift er det opna for takoppbygg for heis også for felt BS14. Dette sikrar at krav om tilkomst kan løysast innanfor gjeldande byggjehøgder. For at ambulanse og taxi skal ha tilkomst til inngang i 2.høgda der legekontoret er lokalisert er det sett inn føresegn som opnar for naudsynt tilpassing til dette på o_st01, jf 3.1. Avsett areal BS15 er teke inn for å mogleggjere eit tilbygg som sikrar tilkomst til denne delen av bygningen med heis og trapper og samtidig mogleggjer overbygd tilkomst for ambualanse i 2. høgda og ei god løysing for overbygd sykkelparkering. Byggeigar har kome med ønske om å ta i bruk tredje hødga på bygningen over utløpet til vatnet.

106 Dette inneber at byggehøgd må justerast 1,5 m opp frå eksisterande mønehøgd. Den negative konsekvensen av dette vert ytterlegare redusert sikt ut til sjøen og for innseglinga enn dagens situasjon. Rådmannen vurderer likevel at det kan vere hensiktsmessig å opne for dette for å få til eit løft for bygningen og få opna opp fasaden med meir vindauge på bygget som ligg over utløpet. For å sikre at utvikling av området rundt Fossen senter får ein tilfredsstillande kvalitet er det sett krav til utforming og opparbeiding av parkering (o_spa02) og torg (o_st01) før ein kan gje løyve til bruk av 3. høgda. Det er også sett krav til kvalitetssikring av at konstruksjon på bygget over utløpet toler påkjenning av kombinasjon av flaum og stormflo for å sikre at ikkje liv, helse og materielle verdiar vert utsett for risiko. Det er sett føresegn til å avgrensa bruken på o_spa02 for ladbare køyrety og HC i tråd med innspel frå byggeigar. Rekkefølgjekrav Fleire av rekkefølgjekrava er vurdert naudsynte av omsyn til trafikktryggleiken. Statens vegvesen har kome med motsegn til manglande rekkefølgjekrav for gjennomføring av opparbeiding av busshaldeplass ved mellombels bruksløyve eller ferdigattest for BKB05 (området der Danielsen ligg). Ein har difor valt å ha ei føresegn som stettar kravet til vegvesenet på dette punktet. Samstundes ser vi at det også er naturleg å knytte dette kravet til det andre skuleområde på andre sida av vegen. Kravet om opparbeiding av busshaldeplass (o_skv) gjeld også for o_bu01. Rådmannen har vurdert rekkefølgjeføresegn 1.38 på nytt. Til andre gangs høyring var kravet at rundkøyring ved BS04 skal vere ferdigstilt før det kan gjevast nye bruksløyver på BS02, BS03, BS04 og BS05. Rådmannen var uroa for at føresegna kunne føre til stor belastning for den tiltakshavaren som ville først i gang medan andre tiltakshavarar ikkje måtte bidra. Dette er no løyst ved at det i føresegna er opna for at rundkøyringa må vere etablert eller sikra opparbeidd før det kan gjevast nye bruksløyver. Ved å opne for at det må vere «sikra opparbeidd» kan ein gjennom utbyggingsavtalar fordele kostnader med å gjennomføre denne rekkefølgjeføresegna også over tid. Dette har ført til at ein har teke inn nye føresegner som gjeld utbyggingsavtale, sjå føresegn 1.68 og 1.69 Omgjering av parkering til leik Det kom innspel om at område f_spa02 er nytta til leikeareal i dag. I framlegget som no ligg føre er arealføremål endra til leik f_blk15. Økonomi Rådmannen meiner at planen slik den ligg føre legg til rette for ei sentrumsutvikling som styrker Valestrand som tettstad. Planen opnar og legg til rette for utvikling og lokalisering av handel og tenester og vil skapa eit sentrum der ikkje berre folk utfører ærend men òg oppheld seg. I tillegg skapar sentrumsnære bustadar kort veg mellom bustad og ulike tilbod, og legg med det opp til ei langsiktig og berekraftig utvikling av Valestrand. Rådmannen vurderer at ein har funne gode løysingar og naudsynte kompromiss for ei framtidig utvikling av Valestrand sentrum. Planen er utforma med stor fleksibilitet som skal gjere det mogleg å få til ganske mykje til tross for at kostnadar ved gjennomføring kan verte betydelege. Gjennomføring av planen vil nødvendigvis medføre kostnadar for kommunen. I første omgang er dette knytt til erverv av det som er regulert til offentleg grunn, med unntak av det som gjeld fylkesveg. Gjennomføring av naudsynte trafikksikringstiltak i tilknytning til kommunal veg og eigedom er også kritisk. Kommunen bør samstundes starte arbeidet med å få prioritert gjennomføring av tiltak på fylkesveg eller delfinansiering av tiltak. Det kan også verte avgjerande for gjennomføring av planen at kommunen nyttar sine ressursar for å gjennomføre tiltak som investerer i felleskapet sine areal og bidrar til oppbygging av Valestrand som ein attraktiv stad. For å bidra til ei rask realisering av planen bør kommunen først vurdere ressursar

107 til detaljprosjektering av rundkjøring, miljøgata, offentleg parkering på o_spa06, o_gp01 (park) og offentlege torg. Dette er viktige fellesareal for bustadar og næringsverksemder i Valestrand sentrum. På bakgrunn av detaljprosjektering kan det gjennomførast kostnadskalkyler som vert viktige for vidare realisering og arbeidet med utbyggingsavtalar. Kommunen må også rekne med at arbeidet med utbyggingsavtalar for gjennomføring av planen vert krevjande i høve til ressursar. Konklusjon Rådmannen viser til saksutgreiing samt vurderingar og kommentarar i vedlagte merknadsskjema og rår til å leggja planframlegg til områderegulering av Valestrand sentrum ut på høyring og offentleg ettersyn.

108 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 029/17 Plan- og kommunalteknisk utval PS /17 Formannskapet PS /17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Roald Hovden 16/2978 Vegnorm for Osterøy kommune 32T Vegnorm for Osterøy kommune_jan17 Vegnorm for Osterøy kommune Vedlegg 1 - Tverrprofil Samleveg Vedlegg 2 - Tverrprofil Tilkomstveg Vedlegg 3 - Tverrprofil gs og privat veg Vedlegg 4 - Frisikt samlevegar Vedlegg 5 - Frisikt tilkomstvegar Vedlegg 6 - Frisikt avkøyrsle Vedlegg 7 - Detaljar for avkøyrsle Vedlegg 8 - Busslomme Vedlegg 9 - Snuplass Vedlegg 10 - Rekkverk Vedlegg 11 - Sluser Vedlegg 12 - Vegoverbygging Samleveg Vedlegg 13 - Vegoverbygging Adkomstveg Vegnorm for Osterøy kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlagt vegnorm vert gjort gjeldande for Osterøy kommune. Plan- og kommunalteknisk utval - 029/17 PL - behandling: Annbjørg B. Herland, KRF, gjorde slikt framlegg om endring i 4.13, 1. punktum i andre avsnitt: "Det vert nytta universelt utforma leskur." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slik

109 endring som foreslått i møtet - samrøystes tilrådd PL - vedtak: "Framlagt vegnorm vert gjort gjeldande for Osterøy kommune. Punkt 4.13 vert endra slik det er tilrådd i møtet." Formannskapet - 024/17 FS - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slik endring som foreslått av plan- og kommunalteknisk utval - samrøystes tilrådd FS - vedtak: "Framlagt vegnorm vert gjort gjeldande for Osterøy kommune. Punkt 4.13 vert endra slik det er tilrådd i møtet." Saksopplysningar: Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunen har ikkje hatt eigen vegnorm tidlegare. Frå tidlegare har det vore gjort vedtak som har omhandla deler av dei tema som no ligg i den nye vegnorma. Ein kan nemna sak frå 1992 som omhandlar vilkår for overtaking av private vegar til kommunalt vedlikehald. I regi av Norsk kommunalteknisk foreining NKF er det utarbeida ny felles vegnorm. Osterøy kommune har vore med i dette samarbeidsprosjektet i lag me 11 andre kommunar i Hordaland. Norma er bygd på Kristiansand kommune sin norm samt Vegdirektoratet sine vegnormalar. Norma er i hovudsak lik for kommunane, men vil kunna få lokale tilpassingar. Vegnorma gjev krav til administrative og tekniske bestemmelsar samt forutsette og like krav til utbyggarar. Den gjev krav som skal følgjast for nye vegar som skal byggast for kommunal drift og vedlikehald. Vidare er det retningslinjer for tilstøytande vegareal / anna vegareal som grøfter, skråningar og byggegrenser samt

110 teknisk gjennomføring av veganlegget. Den set og vilkår for kommunal overtaking av vegar. Kommunalteknisk Va-norm (vatn, avlaup, overvatn) vart vedteke Vurdering Vegnorma er ein viktig del i arbeidet med å sikra god kvalitet og lang levetid på veganlegga som kommunen skal drifta. Norma vert lagt til grunn ved planarbeid, byggesaker og når kommunen skal overta veganlegg. Folkehelse Den nye vegnorma vil tydeleggjera ein del forhold som vedkjem trafikktryggleik særleg for mjuke trafikantar slik som fortau, gang /sykkelvegar, fartsdumper, avkjørsler mm Miljø Ikkje spesielt vurdert Økonomi Vil kunna betra kvaliteten på anlegg som kommunen skal drifta og soleis redusera framtidige utgifter. Konklusjon Rådmann tilrår av vedlagte vegnorm vert vedteken.

111 Del 6. Særskilde vilkår for Osterøy kommune 3.3 Samleveg Sa1 og Sa2 Normalprofilet Sa1 < 250 bueiningar (ådt <1750) Sa2 > 250 bueiningar eller buss/næringsveg el likn (ådt >1750) min. 16,0 m + Reguleringsbreidde eks. skjæring/fylling min. 15,0 m + utviding av breidde utviding av breidde Asfaltbreidde 5,75 m + utviding av 6,75 m + breidde utviding av breidde Grusskuldra mot grøft 0,25 m 0,25 m Asfaltskuldra mot 0,50 m 0,50 m rekkverk/støypekant Grøft 1,0 m frå vegkant, 1,0 m 1,0 m frå vegkant, 1,0 m frå fortauskant fra g/sv-kant Byggeavstandar Avstand frå reguleringsgrense veg eller eigedomsgrense, til bygning Avstand frå reguleringsgrense veg eller eigedomsgrense til bygning på innerkant fortau/gsveg min. 4,0 m min. 4,0 m Fortau *** min. 2,75 m asfalt + 0,25 m grusskulder Gang-/sykkelveg (gs-veg)** Vert nytta der strekning inngår i sammanhengande gs-veg min. 4,0 m min. 4,0 m det vert nytta gs-veg fortau vert nytta kun etter avtale v dim < 40 km/t min.2,75 m breidde på asfalt+ 0,25 m skuldar Tverrfall/overhøgde min./maks 30/60 min./maks 30/60 Linjeføring Dimensjonerande hastighet 50 km/t Dimensjonerande køyretøy SP (L) Horisontalradius min.60 m Frisikt 65 m Utviding av breidd i kurver 60<R<70 1,0m Utviding av breidd i kurver 70<R<125 0,75m Utviding av breidd i kurver 125<R<200 0,5m Klotoider (overgangskurver) sjå handbok N100 Overhøgde sjå handbok N100 Vertikalradius min.400 m (250 m) Stigning maks.80 Stigning, lengd < 100 m, maks.100 Stigning i kryss m/atkomstveg maks.60 Stigning i kryss m/hovedveg maks.50 Fall i lengderetning min.5 Detaljutforming Radius innerkant veg i kryss min.10 m (8 m) Sikt i kryss målt inn fra vegkant og langs CL kjørebane Sjå tegning nr 4 Fri høgde 4,70 m Støyskjerming Vert vurdert v/ådt>1750 Gangbru/fotgjengarundergang Vert vurdert i samsvar med VD Håndbok N100 Gangfelt Vert vurdert v/ådt>1750, min.25 kryssende fotgj. i max. time Trafikkøy i gangfelt breidde min. 2,0 m Trafikkøy i sideveg Sa2-veg: ÅDT>1750 A2-veg: >100 bueiningar Venstre/høgresvingfelt ÅDT>5000 (sjå handbok N100)

112 Busslommer Avkøyrslar Frisikt i avkjøyrslar **** Stigning i avkjøyrsel ÅDT>1000 min 4 m x 1,2 LS horisontalt dei første 3 m frå vegkant. (Tall i parentes gjeld for vegar dimensjonert for hastigheit 40 km/t og skal normalt ikkje verte nytta) * Behov for gs-vei langs næringsvei vert vurdert særskild. ** Gs-vei vert nytta ved vdim > 50 km/t. Gåande og syklande vert skilt ved stigning større enn 80 og i overordnet gs-vei nett. *** Fortau vert nytta langs Sa1 og ved Sa2 vdim <40 km/t ****Enkeltavkjøyrslar vert normalt ikkje tillatt langs samlevegar. (gjeld ikkje næringsveg) 3.4 Atkomstveg A1 og A2 Normalprofilet A1 >10 og <50 boenheter A2 >50 boenheter Reguleringsbreidde 8,0 m + siktutviding 12 m + siktutviding Breidd på asfalt 4,0 m 5.0 m Grusskuldar mot grøft 0,25 m 0,25 m Asfaltskuldar mot rekkverk/ 0,50 m 0.50 m støypekant Grøft 1,0 m 1,0 m Fortau >20 bueiningar skal ha fortau se A2 2,5 m breidde på asfalt 0,25 m grusskuldar Tverrfall/overhøgde min./maks. 30/40 min./maks. 30/50 Byggeavstandar Avstander fra bygning til reguleringsgrense veg/eiendomsgrense - bustad min. 3,0 m min. 3,0 m - frittliggande garasje parallelt med veg min. 3,0 m min. 3,0 m - garasje normalt på veg min. 5,0 m min. 5,0 m Linjeføring Dimensjonerande hastigheit 30 km/t 30 km/t Dimensjonerande køyretøy LL L Snuplass dim. for LL, stigning < 50 dim. for L, stigning < 50 Horisontalradius min. 20 m min. 20 m Frisikt 30 m 30 m Utviding av sikt i kurver R< 50m 1,5 m 0,75 m Vertikalradius høybrekk min. 350 m min. 120 m Vertikalradius lavbrekk min. 100 m min. 100 m Stigning maks. 80 maks. 80 Stigning i kryss maks. 70 maks. 70 Stigning mot hoved/samleveg maks m fra veikant hoved/samleveg Fall i lengderetning, min. 5 5 Detaljutforming Radius innerkant veg i kryss min. 10 m min. 8 m Sikt i kryss (mellom boligveger eller avkj.for mer enn 10 boligenheter) målt inn fra vegkant og langs CL kjørebane 10 m x LS mot venstre 4 m x LS mot høgre Fri høgde 4,7 m (<4,7 m må skiltast) Avstand mellom møteplassar/ avkøyrslar maks. 100 m - Parkering Parkeringsplassar, storleik min. 2,5 x 5 m Handicap - plassar 4,5 x 5 m maks m fra vegkant hoved/samleveg 10 m x LS mot venstre 4 m x LS mot høgre 4,7 m (<4,7 m må skiltast) 2

113 Manøvreringsareal 6 m Avkøyrslar Sikt i avkøyrslar for inntil 10 bueiningar, 3 m x 30 m 3 m x 30 m målt inn frå vegkant og langs CL køyrebane. Stign. i avkøyrsel, maks. sjå tegning nr 7 sjå tegning nr 7 Breidd på avkøyrslar ved 12 m 12 m eigedomsgrense, maks. Avstand frå kryss til kant avkjørsel, min. 10 m min 10 m Snuplass på eigen grunn meir enn 4 bueiningar (fra og med 5. bueiningar) 3.5 Gang-/sykkelveg (gs-veg) Normalprofilet Reguleringsbreidde min. 5,5 m Asfaltbreidde sykkelbane, stigning < 80 2,75 m Asfaltbreidde, stigning > 80 eller inngår i 4.0 m overordna gs-vegnett, hvorav min. 1.5m er asfaltert fortau* Grusskuldar mot grøft/rekkverk 0,25 m Grøft/snøareal 1,0 m Tverrfall min./maks. 20/50 Byggeavstandar Avstand reg.grense bustad min. 3,0 m Avstand garasje parallelt veg min. 3,0 m Avstand garasje normalt på veg min. 5,0 m Linjeføring Dimensjonerande køyretøy LL Horisontalradius min. 15 m Frisikt 30 m Vertikalradius høybrekk min. 50 m Vertikalradius lavbrekk min. 50 m Stigning, lengde > 35m maks. 80 Stigning, lengde < 35m maks. 100 Anbefalt stigning på ramper til underganger/ maks.50 gangbruar Detaljutforming Radius innerkant gs-veg i kryss min. 10 m Sikt i kryss, målt inn frå veg kant og langs sjå tegning nr 4 CL gs-veg (gjelder i kryss med bilveg og i kryss mellom gangvegar) Sikt i kryss mellom gs-vegar ved 8x10 m undergangar Sikt i avkøyrslar 2 m x LS Fri høgde 3,0 m Bredde/høgde i undergangar min. 4,0 x 3,0 m * Sykkelbane og fortau vert skilt med ikkje avvisande kantstein med høgde 5 cm. 3

114 3.6 Privat felles atkomstveg Normalprofilet <9 bueiningar og mindre næringsområder Reguleringsbreidde min 5,0 m Asfaltbreidde min. 3,0 m Grusskuldar mot grøft 0.25 m Grøft/snøareal 0,75 m Linjeføring Dimensjonerande køyretøy LL Stigning, S, maks. maks. 100 Stigning mot hoved/samleveg horisontalt første 3 m frå vegkant adkomst/samleveg Sikt i kryss (med bilveg) målt inn frå vegkant og langs CL køyrebane 4 m x LS mot venstre 4 m x LS mot høgre 3.7 Sentrumsområder Frisikt i avkøyrslar mot fortau, målt frå og langsmed veggliv Stigning/fall for avkøyrslar, målt frå fasadelinje Brutte gatehjørner Breidde på fortau ved ombygging og større vegarbeid Baldakinar over fortau (krever særskild godkjenning) 2,5 x 2,5 m maks. 25 de første 5 m 2,5 x 2,5 m 3,0 3,5 m utstikk fra veggliv maks. 2 m avstand baldakin fortauskant min. 1 m fri høgde min. 3 m 4

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129 Innhald Del 1. Innleiing Forord... 4 Del 2. Administrative avgjerder Verkeområde Kommunal overtaking av veganlegg... 5 Generelle krav Nedklassifisering Unntak Revisjonar Plan- og bygningslova Definisjon... 7 Del 3. Geometrisk utforming av veganlegget Vegtypar... 7 Det kommunale vegnettet vert delt inn i følgjande standardklassar: Standardklassar Samleveg Sa1 og Sa Atkomstveg A1 og A Gang-/sykkelveg GS-veg Privat felles atkomstveg Sentrumsområde Frisiktsoner Busshaldeplassar Rabatt mellom gong-/sykkelveg og samleveg Parkeringsplassar Snuplassar Støyskjerming... 9 Del 4. Teknisk utføring av veganlegg Overbygning Gatestein/heller/belegningsstein Ledeliner for blinde og svaksynte Kantstein

130 4.5 Rabatt mellom gong-/sykkelveg og samleveg Trafikkauge Areal mellom vegkant og eigedomsgrense Avkjøyrsler Sluk/drenering/overvatn Skjæringar/fyllingar/grøntanlegg Vegrekkverk/støpekanter Sikringsgjerde Leskur og busslommer Sykkelsluser og bilsperrer Fartsdemparar Skilting/merking Støyskjerming Underganger og gangbruer Vegmurar Tunneler/bruer Gatemøblar Kablar og ledninger Graving i kommunale veger Tekniske planer for veger - tegningsoversikt Dokumentasjon/innmåling ved overtakelse av nyanlegg

131 Del 1. Innleiing 1.1 Forord Denne norma er laga med utgangspunkt i vegnorm for Kristiansand kommune, februar 2009 og er tilpassa NKF nettverksgruppa Veg og trafikk Hordaland sine behov. Norma er utarbeidd for å ivareta trafikktryggleik, bumiljø, moglegheit for alle å komme fram, anleggskostnader, kommunal service og framtidig vedlikehald og drift av kommunaltekniske anlegg ved planlegging og bygging av bustads- og industriområde og kommunale vegar. Norma er i stor grad basert på Vegdirektoratet sine (VD) handbøker N100 veg- og gateutforming (tidl 017), og N200 Vegbygging (tidl 018). Vegnorma vert gjeve med heimel i 13 i veglova, jfr. Samferdselsdepartementet si forskrift av 29. mars 2007 (sjå særleg 3 og 4 ). Det er gjort ei forenkling med skildringar av dei viktigaste normalverdiane for kommunale vegar. Innanfor ramma av forskriftene er Vegdirektoratet gjeve ansvar for å setja fast utfyllande avgjersle. Styresmakt til å fråvike vegnormalene innanfor ramma til forskrifta er lagt til Vegdirektoratet for riksveg, fylkesutvalget for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar. For avkjøyrsler gjeld òg forskrift av 1964 om «allminnelege reglar om å byggje og å vedlikehalde avkjøyrsler frå offentleg veg» I den graden detaljar og opplysningar manglar, vert det føresett bruk av VD handbøkar N100 og N200 og Norsk Standard Ved motstrid gjeld den kommunale vegnorma føre vegnormalar/handbøker vedteke av Vegdirektoratet. Denne vegnormalen omfattar 6 delar og dessutan vedlegg: Del 1: Innleiing Del 2 Administrative avgjersler Del 3: Geometrisk utforming Del 4 Teknisk utføring Del 5: Normalprofilar og skisser Del 6 Særskilde vilkår for Osterøy kommune Vedlegg: NA-Rundskriv nr 97/13 frå Vegdirektoratet - Klassifisering av vegmurer Del 2 og 3 skal leggjast til grunn for utarbeiding av reguleringsplanar, byggeplanar, utbyggingsavtaler og ved enkeltvedtak. Del 4, 5 og 6 skal vera ei støtte i utarbeiding av tekniske planar/byggeplanar og leggjast til grunn ved, anleggsutføring, materialval og kontroll Nye veganlegg som ikkje oppfyller kravet til denne norma skal ikkje godkjennast som kommunal veg. 4

132 1.2 Saksarbeid Osterøy kommune Vegnorma er handsama i utval for Plan og kommunalteknisk utval, formannskapet og godkjent i heradsstyre dato??.??.2017 og gjeld frå dette tidspunktet. 1.3 Overtaking Osterøy kommune Følgjande minstekrav gjeld for overtaking til kommunal veg: Vegen skal vere minst 150 m lang, og han skal føra til minst 50 bueiningar. I tillegg gjeld reglane i pkt 2.2 Overtaking 1.4 Regelverk som ikkje gjeld lenger tidlegare retningslinjer Del 2. Administrative avgjerder 2.1 Verkeområde Vegnorma gjeld for alle vegar som skal overtakast av kommunen og dessutan for alle nye vegar som gjev framkome til 4 bustadbygg/10 bueiningar eller meir og skal ha ei lengd på meir enn 50 m eksklusiv snuplass. Gjeld òg for vegar/ stikkvegar i næringsområde med lengd meir enn 50 m og for nye vegar fram til anlegg for publikum slik som idrettsbaner, skulebygg mm. Norma gjeld òg ved opprusting av eksisterande vegar. All utbygging av nye anlegg skal vera i samsvar med VD HANDBOK V129 Universell utforming. a. Tilhøvet til eksisterande reguleringsplanar. Ved motstrid mellom vedteken reguleringsplan og denne vegnorma, går reguleringsplanen føre. Tilsvarande gjeld der det er gjeve dispensasjon frå reguleringsplanen. Den tekniske gjennomføringa skal likevel følgje norma i den grad det er teknisk mogleg, såframt ikkje komplett søknad etter plan- og bygningslova er sendt kommunen før vegnorma tredde i kraft, jfr punkt c. b. Tilhøvet til påbyrja reguleringsplanar. Nye vegar må regulerast i samsvar med vegnorma såframt ikkje kommunen har motteke komplett planforslag for vurdering til offentleg ettersyn og høyring før norma tredde i kraft. c. Tilhøvet til tidlegare godkjende søknader. For etablering av nye vegar må det søkjast, og vegen må bli anlagt i samsvar med norma såframt ikkje komplett søknad etter plan- og bygningslova er sendt kommunen før norma tredde i kraft med dei avgrensingane som følgjer av punkt a. 2.2 Kommunal overtaking av veganlegg Generelle krav For veganlegg som kommunen skal overta for drift og vedlikehald må følgjande krav vere oppfylt: a. Det er gjort positivt vedtak i kommunen og/eller at partane på førehand har kome til semje om ein kommunalteknisk avtale eller utbyggingsavtale. Veganlegg som skal verte overteke for kommunalt vedlikehald skal byggjast i samsvar med gjeldande reguleringsplan, denne norma og godkjende tekniske planar jfr

133 b. Veganlegget skal førast over til kommunen vederlagsfritt. c. Det skal finnast ferdigattest for veganlegget. d. Veganlegget skal overleverast som eit heilt nytt anlegg inkl. naudsynte skilt og fartsdemparar. e. Det skal haldast overtakingsforretning som normalt vert rekvirert av den som byggjer ut. Det skal førast protokoll frå overtakingsforretninga. f. Nye veganlegg skal overtakast i perioden 1. april 1.september. g. Vegdata (koordinatbestemt senterlinje, vegkant, skilt, sluk og veglys) skal leverast til kommunen på det formatet som vert kravt frå oppmåling si geodatavdeling i god tid før overtakingsforretning. Den som byggjer ut skal dekkje alle kostnader ved innmåling. Øvrig teknisk infrastruktur som er innlemma eller høyrer til veganlegget skal målest inn på det formatet som vert kravd frå oppmåling si geodata avdeling. Krav til innmåling sett i kommunal VA-norm, gjerast gjeldande. h. Veganlegg skal med mindre det er gjeve dispenasjon frå Plan- og bygningslova, vere frådelt i samsvar med reguleringsplan. Veggrunnen skal gjevast eigne gards- og bruksnummer. Ved frådeling av uregulert veggrunn skal tomtegrensa vera minimum 1 m frå vegkant. i. Store veganlegg kan overtakast i parsellvis eller trinnvis, Jfr 2.2. j om garanti. j. For overtaking skal det stillast sikkerheit / bankgaranti tilsvarande NS 8405, pkt 9.2, 3. avsnitt. Dvs når kontraktsarbeidet er overteke, vert denne sikkerheita redusert til 3% av kontraktssummen for tilhøve som vert påkalla i løpet av dei påfølgjande 3 år, med mindre anna er avtalt. Sikkerheita fell deretter bort, med mindre den som byggjer ut har gjort ansvar gjeldande mot entreprenøren som kan krevjast dekt av sikkerheita. Det er den som byggjer ut som er ansvarleg for å stilla sikkerheita, eller eventuelt at garantien til entreprenøren ovanfor den som byggjer ut vert transportert/overført til kommunen. k. Drift og vedlikehald av anlegga kviler på den som byggjar ut inntil anlegga formelt er overteke av kommunen (vegeigar). Når anlegget har vore i drift i ca 1 år innkallast det til 1 års synfaring. Det vert halde ny synfaring etter 3 år for kontroll av tilstanden på asfaltdekket. Vegeigar innkallar til synfaringane. 2.3 Nedklassifisering Europa-, riks- eller fylkesveg kan verte nedklassifisert til kommunal veg jfr Retningslinjer frå Vegdirektoratet NA-rundskriv nr 97/13 gjeld - vedlegg. Før kommunal veg kan verte nedklassifisert til privat veg, skal det gjerast politisk vedtak i kommunen. 2.4 Unntak Det kan gjevast unntak frå denne norma. Det må finnast skriftleg grunngjeven dispensasjonssøknad som må godkjennast av vegeigar. 6

134 2.5 Revisjonar Heile norma eller delar av den kan reviderast. Endring av norma som krev større økonomisk konsekvens, skal godkjennast politisk. 2.6 Plan- og bygningslova Forutan å tilfredsstilla krava i denne norma, skal all planlegging og bygging vert utført av føretak, godkjent etter gjeldande regler gjeve i, eller i medhald av Plan og- bygningslova. Bygningsstyresmaktene handsamar søknader om tiltak og fører tilsyn i samsvar med Plan- og bygningslova. Kommunen skal i kraft av eigarrådigheit av anlegga sjå til at reglane gjeve i denne norma vert oppfylt. 2.7 Definisjon «vegeigar» - med omgrepet vegeigar vert meint den avdelinga/seksjonen i kommunen som har det administrative ansvaret inkl drift og vedlikehald av det kommunale vegnettet «bueining» - med omgrepet bueining meinast bustad med eitt eller fleire rom og med separat inngang, og dessutan eige bad/wc og kjøkkendel. «kommunalteknisk avtale» - med omgrepet kommunalteknisk avtale vert meint avtale som er inngått mellom den som byggjer ut og Osterøy kommune Teknisk avdeling når det gjeld utbygging og overtaking til drift og vedlikehald, av veg-, vass- og/ eller avløpsanlegg og annan teknisk infrastruktur. Del 3. Geometrisk utforming av veganlegget Dette hovudkapittelet skal nyttast ved regulering av nye vegar, bygging av nye vegar og dessutan opprusting av gamle vegar. jfr Vegtypar Det kommunale vegnettet vert delt inn i følgjande standardklasser: a) Samlevegar: forbindelsesvegar innanfor område, veg til bustadområde, veg til næringsområde, veg med busstrafikk eller veg til andre offentleg anlegg (idrettshall og baner, skular, større kulturbygg) b) Atkomstvegar: stikkvegar i bustads- og næringsområde og andre typar vegar. Herunder høyrar òg bygdevegar med under 50 bueiningar. c) Gang-/sykkelvegar: vegar for gong-/sykkeltrafikk skilt frå køyreveg. 3.2 Standardklassar Standardklassen til vegen avheng av funksjonen til vegen, mengd bueiningar og omgivnader. For å anslå trafikkmengda til vegen vert nytta mengd bueiningar multiplisert med 7. Ved val av standardklasse må det òg vurderast potensiale for framtidig utbygging i tilknyting til ein veg. Vegtypane vert inndelt i følgjande standardklasser: Samleveg klasse Sa1 og Sa2. Atkomstveg klasse A1 og A2. Gong-/sykkelveg GS-veg 7

135 I tillegg har ein klassen Privat felles atkomstveg - veg for 9 bueiningar eller mindre. Kommunen (vegeigar) kan velja ut område der klassa Sentrumsområde skal nyttast. Om dimensjonerande fart vert valt høgare enn 50 km/t, skal klassa veljast etter VD N100 Veg- og gateutforming - hovudveg 1 eller høgare. 3.3 Samleveg Sa1 og Sa2 Sjå del 5 for Normalprofil og del 6 for for tabell 3.4 Atkomstveg A1 og A2 Sjå del 5 for Normalprofil og del 6 for for tabell 3.5 Gang-/sykkelveg GS-veg Sjå del 5 for Normalprofil og del 6 for for tabell 3.6 Privat felles atkomstveg Sjå del 5 for Normalprofil og del 6 for for tabell 3.7 Sentrumsområde Sjå del 5 for Normalprofil og del 6 for for tabell 3.8 Frisiktsoner Langs samlevegar og atkomstvegar skal frisiktsoner i kryss og avkjøyrsle verta regulert som offentleg veggrunn og klausulerast gjennom reguleringsføresegner. Rører frisiktlinjene annan grunneigar skal tinglyst fråsegn vedleggas byggjesøknad. Ordlyd i fråsegna: «Det kan ikkje under nokon omstende byggjast eller verta etablert nokon form for hindringer i frisiktsonene». Innanfor frisiktsoner vert det ikkje tillate vegetasjon, murar, gjerde eller liknande høgare enn 0,5 m over nivået til tilstøytande vegar. Sjå del 5. Normalprofil og del 6 Særskilde vilkår 3.9 Busshaldeplassar Busslommer vert utforma med innkjøringslengde, oppstillingslengde og utkjøringslengde på høvesvis 30, 20 og 15 m - sjå del 5. Normalprofilar teikning 8. Haldeplassar må ikkje leggjast i eller ved utgangen av innerkurver (av omsyn til sikt for sjåfør ved utkjøring) eller i stigning større enn 40. På vegar med ÅDT < og fartsgrense < 50 km/t kan haldeplassar utformast utan busslomme med repos på 2,5 x 15 m fór av- og påstigande passasjerar. Repos bør liggja i tilknyting til fortau eller gong-/sykkelveg Rabatt mellom gong-/sykkelveg og samleveg Rabatt vert fortrinnsvis etablert med 2,0 m breidd på begge sider. Ved kostbart terreng eller tett busetnad nær vegen, kan rabattbreidda reduserast til min. 1,0 m med fysisk skilje mellom veg og 8

136 g/s-veg. I eksisterande busetnad vert vurdert spesialløysningar ut frå tilgjengeleg plass. Rabatten skal lagast som eit fordrøyningsbasseng for overvatn Parkeringsplassar Parkeringsplassar vert fortrinnsvis utforma vinkelrett på snuareal med minimum 2,5 m breidd, 5 m lengd og 6 m manøvreringsareal (inklusive vegbreidde). HC-parkeringsplassar vert utforma med 4.5m breidd. Parkeringsplassar bør fordelast rundt i eit bustadområdet med eigen avkjøyrsle, men plassar for færre enn 4 bilar bør unngåast. Avstand mellom bustad og gjesteparkeringsplass bør ikkje overstiga 150 m. Parkeringsplassar skal ha maksimal stigning 50 (både i breidd- og lengderetning). Parkeringsplassar bør ikkje leggjast inntil leikeareal. Parkeringsplassar i bustad- og næringsområde inngår ikkje i det offentlege vegnettet. Det vert føresett at private gjesteparkeringsplassar er tilgjengelege heile døgnet og vert markert med skilt Snuplassar Snuplassar i bustadområde i enden av blindvegar vert utforma som vendehammar med 24 m lengd eller rundkjøring med 10 m ytre radius. Maksimal lengd på arm i vendehammar er 30 m. I næringsområde nyttast rundkjøring med 13 m radius. Mindre stikkvegar i næringsområde kan utformast som vendehamrar dimensjonert for SP eller L. Alle snuplassar skal ha maksimal stigning 50. Øvrig utforming sjå del 5. Normalprofilar teikning 9. Det må avsetjast min. 3 x 6 m til snøareal ved enden av kvar del av vendehamrar. Avkjøyrsle / felles veg over snøopplag vert ikkje tillate Støyskjerming Støyskjerming i utbyggingsområde bør fortrinnsvis skje med jordvollar av omsyn til estetikk. Skjermhøgder over 2,5 m skal ikkje finnast. Låg skjerm med gjerdeutforming på låg jordvoll bør det streves etter framfor høg skjerm. Dersom ÅDT > 1500 skal det utførast støyberegning. Støyskjermar gjev best effekt nærast vegen, men må ikkje setjast slik at dei kjem i konflikt med sikt i kryss og avkjøyrsle. Minimumavstand frå skjerm til skulderkant samleveg og atkomstveg er 1,5 m, til skulderkant gong-/sykkelveg og fortau 1,0 m. Vedlikehald av skjermar i nye bustadområde skal utførast av bustadeigarane. Krav om dette skal takast inn i reguleringsføresegner og tinglysast på tomtene. Støyskjermar vert regulert inn på byggjeområde. 9

137 Del 4. Teknisk utføring av veganlegg Dette hovudkapittelet skal nyttast ved utarbeiding av tekniske planar for framtidige kommunale vegar og utbetring av eksisterande vegar. 4.1 Overbygning Slitelag Gang/sykkelveg/ Fortau 1) 5 cm Agb11 (125 kg/m 2 ) Atkomstveg/ P-plass 5 cm Agb11 (125 kg/m 2 ) Samleveg 5 cm Agb11/ Ma11 2) (125 kg/m 2 ) Bindlag / øvre 5 cm Ag 5 cm Ag bærelag Nedre bærelag 10 cm pukk cm pukk cm pukk 0-32 Forst.lag på T1 50 cm- 50 cm 50 cm Forst.lag på T2 50 cm 50 cm 50 cm Forst.lag på T3 50 cm 100 cm 100 cm T1 - Ikkje telefarleg Fjellskjering, steinfylling, grus og sand velgradert og einsgradert T2 - Ikkje telefarleg Grus, sand og morene med litt finstoff T3 - Telefarleg Grus, sand, og morene med mykje finstof, silt, leire, myr Minste tjukkleik for forsterkingslag uansett grunnforhold er 50 cm. Ved fjellgrunn må det verte sprengt ytterligare 50 cm under fjellgrunnen. Det skal nyttast fiberduk under forsterkingslag i ved type T2 og T3. På blaut undergrunn vert nytta vegarmering under forsterkingslag og i forsterkingslag. Mengd lag og utføring i samsvar med anbefaling frå produsent og VD HANDBOK N200 og V221. Der det er behov for redusert belastning på blaut undergrunn, kan letta fyllmassar nyttast jfr VD HANDBOK N200. Dersom gong- og sykkelveg skal brukast som atkomstveg til bustader skal han dimensjonerast som ein atkomstveg. Mykasfalt kan nyttast på samlevegar med liten trafikk og utan mykje punktbelastning/vriding, då etter avtale med vegeigar. 10

138 Materialkrav og utføring av vegdekke og bærelag skal vera i samsvar med Handbok N200 Vegbygging. Bruk av fresemassar må avtalast særskilt med vegeigar. På atkomstveger og samlevegar skal øvre bærelag fungera som anleggsdekke og mellombels dekke. Slitelaget skal leggjast etter at mesteparten av bustadbygging og opparbeiding av tomter er ferdig, men innanfor ein tidsramme på min. 1 år og maks. 2 år etter det øvre berelaget vert lagt. 4.2 Gatestein/heller/belegningsstein I sentrumsområde vert dekke og utføring på gate, veg eller fortau teke i samråd med kommunen (vegeigar). For teknisk utføring og dimensjonering vert det vist til VD HANDBOK N200 og NS 3420-K Ledelinjer for blinde og svaksynte I gågater og på viktige fortau i sentrale strøk og dessutan busshaldeplassar vert lagt ledelinjer og varselmarkeringar ved gangfelt o.l. i samsvar med VD HANDBOK V129 Universell utforming. 4.4 Kantstein I sentrumsområde vert det nytta granittkanstein i samråd med vegeigar. I bustadområde og næringsområde vert nytta glidestøpt betongkantstein med høgd 16 cm l fortau, rabattar og trafikkauge. Ved rette hjørne/knekkpunkt skal det ikkje nyttast, min. 2 m hjørne-radius skal nyttast, sett bort frå på øyspisser. Busslommer skal ha kantsteinhøgd på 18 cm (av omsyn til innstigning for bevegelseshemmede). Ved gangfelt og avkjøyrslar skal kantstein ha høgd 2,5 cm. Nedsenking ved gangfelt og avkjøyrslar vert gjort over ei lengd på 1,5 m til kvar side. Fortau vert avslutta i kryss med låg (4-5 cm) kantstein med asfaltkile. Kantsteinen bør svingast inn i sideveg. Mellom sykkelveg og fortau vert ikkje sett-avvisande kantstein med høgd på 5 cm. 4.5 Rabatt mellom gong-/sykkelveg og samleveg Min. rabattbreidd for treplanting og grasdekke er 1,5 m inkl. kantstein. Ved lange samanhengande rabattar (> ca. 100 m) nyttast grasdekke når rabattbreidd er min. 1,0 m inkl. kantstein. Skilt, lysmaster og tre må plasserast slik at klippemaskiner kan passera utan å måtta gå ned av rabatten (plassering mot sidene). Det vert steinsett rundt lysmaster og skiltfundament i rabattar. 4.6 Trafikkøy Øyer med breidd < 1,5 m helleleggjast. Gangfelt vert ført gjennom trafikkauge med 2.5 cm høg kantstein. 11

139 4.7 Areal mellom vegkant og eigedomsgrense Sidearealet vert avgrensa normalt som open grøft med maks. helling 1:4 og djupne 20 cm. Grøfta vert belagt med pukk 0-32 i min. 20 cm tjukkleik. I bakkar med stigning > 70 skal det vurderast å nytta asfalterte grøftar. 4.8 Avkjøyrsler I avkjøyrsle skal fortau vera gjennomgåande og kantstein skal ha ei høgd på 2,5 cm med asfaltkile. Bakkanten til fortauet skal ikkje ha nedsenking. I avkjøyrsle vert det lagt stikkrenner med min. 200 mm diameter eller grøftesluk på overside. Brukar av avkjøyrsle har vedlikehaldsansvar av stikkrenner. Dette skal tinglysast på den enkelte eigedomen av den som byggjar ut. Avkjøyrsler skal utformast som vist under del 5. Normalprofilar teikning 6 og 7 og dessutan del 6 Tabellar. 4.9 Sluk/drenering/overvatn I utbyggingsområde leggjast lukka drenering med grunne opne grøftar til *grøftesluk der det ikkje er kantstein. I utgangspunktet skal overvatn frå nye veganlegg inkl parkeringsplassar ol fordrøyast på området til vegen. Om dette ikkje er mogleg skal lukka overvasssystem etablerast. Overvatn kan ikkje førast til avlaupsledning utan særskilt løyve frå VA-etaten Til overvatn nyttast leidningar av betong eller plast med min. 200 mm innv. diameter. Leidningar skal leggjast med min. 5 fall. Sluk med sandfang og sandfangkummar skal normalt ha diameter min. 1,0 m. I eksisterande område med mykje kablar kan diameter innv 0,65 m nyttast. Min. djupne under utløp skal vera 1,0 m. Overvatnet skal fordrøyast før det vert ført vidare til overvannsleidning. Det må leggjast fram særskilt plan for dette. Dessutan vert det vist til gjeldande vass- og avlaupsnorm for kommunen Skjæringar/fyllingar/grøntanlegg Arbeid med grøntanlegg utførast etter NS 3420-K2. Fjellskjæringar vert utført med helling 10:1 i tettbygd strøk 5:1. Skjæringar over 10 m skal ha avtrapping. Min. breidde på fjellhylle utan vegetasjon/lausmassar = 1 m. Sidetak for stein og tippar for overmasser skal arronderast med jord og tilsås. I skjæringar ved sidetak vert lagt steinkant ca 0,6 m høy langs ytterkant veggrøft sjå bilete i vedlegg Vegmurer. Jordskjæring vert anlagt med skråning 1:2 Steinfylling vert anlagt med *skråning maks. 1: 1,5 jordkles og tilsås. I utmarks- og utbyggingsområde nyttast stadlege reine jordmassar på skråningane. I tettbygd strøk/sentrumsrområde nyttast sikta jordmassar. Opparbeiding og tilsåing vert avtalt i kvart enkelt tilfelle. 12

140 I parkområde vert avtalt beplantning og jordval med vegeigar i kvart enkelt tilfelle Vegrekkverk/støypekantar Rekkverk skal settas opp for sikring av skråningar etter kriterier: Skråningshelling Maks. skråningshøgde uten rekkverk >1 : 1,5 1,0 m 1 : 1,5 2,0 m 1 : 2 4,0 m 1 : 2,5 6,0 m < 1 : 3 rekkverk ikkje naudsynt Høgda på stålrekkverk skal vera 0,75 m. Støypekant skal ha styrkeklasse N1(høgd min. 0.5 m). Rekkverk/støypekantar må ikkje plasserast i siktsoner. Avstand frå rekkverk/støypekant til køyrebanekant (kvit stripe) skal vera min. 0,5 m. Denne breiddutvidinga vert asfaltert. Vanleg rekkverk i stål skal ikkje nyttast i tettbygt område av omsyn til estetikk. Brurekkverk skal utførast «klatresikkert» i samsvar med brunormalane. Brurekkverk i stål kan pulverlakkerast. Dette vert vurdert ut frå estetikk og stadstilpasning i samråd med vegeigar sjå normalprofilar. Murar langs gang- og sykkelvegar, som er høgare enn 2 m, skal ha klatresikkert rekkverk. Det vert vist til VD HANDBOK V160 Standard rekkverk Sikringsgjerde Sikringsgjerde (1,2 m høgt flettverksgjerde med 2.5 m stolpeavstand) setjast opp på toppen av bratte fjellskjeringar høgare enn 3 m. Gjerda skal verte beskytta mot rust og ha grønfarga plastbelagt overflate. Sikringsgjerde mot tomt skal stå på privat tomtegrunn og ha privat vedlikehald. Dette vedlikehaldsansvaret skal tinglysast på dei aktuelle eigedomane. I bebygde område setjast sikringsgjerder på forstøtningsmurer som er 1 m høgare enn vegbanen Leskur og busslommer Leskur skal normalt plasserast på alle haldeplassar, fortrinnsvis ved inngangsdøra til bussen når denne står på haldeplassen. Der det er omtrent berre avstigande passasjerar skal leskur sløyfast. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg plass, skal benk monterast. Det vert fortrinnsvis nytta leskur av betong universelt utforma. Det vert elles vist til VD HANDBOK V129 for utforming av haldeplassen. 13

141 På haldeplassar utan leskur (avstigningsplassar) skal det setjast stolpe med busskilt rett vis a vis der bussen stoppar med fordør. Informasjonstavle vert sett i høgd 1,2 m. Tavla bør vendast slik at han står best mogleg i tilhøve til *vegbelysning. Kantsteinhøgd ved busslommer skal vera 18 cm og fallet skal leggjast frå kantstein mot kjøyrebane. Kumlokk og slukrister bør unngåast i busslommen. Naudsynt plass til rullestol må sikrast (diameter m). Utstyr (skiltstolpar, lysmaster, benker m.m.) må ikkje plasserast som hindringar i naturlege ganglinjer. Gjennomgåande G/S- veg skal fortrinnsvis førast bak leskur Sykkelsluser og bilsperrer På stadar med svært dårleg oversyn eller der syklistar får høg fart setjast sykkelslusar som vist i del 5. Normalprofilar teikning 11. Sperrer og-slusar skal alltid utstyrast med refleks Fartsdemparar Fartsdempar i 30-soner skal utformast som sirkelsegment med 10 cm høgd og 4,0 m lengd. Overgang mot vegbane vert frest over ca. 0,25 m lengd. Fartsdempar og opphøgde gangfelt i 40-soner og i spesielle tilfelle 50 soner, vert utforma som busshump eller«bussputer» Overgang mot vegbane vert frest over ca. 0,50 m lengd. Putane må leggjast slik at det ikkje kan køyrast mellom eller til sides for desse. Fartsdempar må ikkje anleggjast i gater og vegar med dårlege grunnforhold og bratte bakkar. Sjå forresten VD HANDBOK V128 for utforming av humpar. Fartsdempar og naudsynte skilt skal vera på plass før overtaking av vegar Skilting/merking Skilt og oppmerking vert i samsvar med utført VD HANDBØKER N300 (tidl 050) Trafikkskilt og N302 (tidl 049) Oppmerking. Det skal som hovudregel ikkje verta anlagt gangfelt i 30-soner. Midtlinjer og kantlinjer skal ikkje merkast på samlevegar med fartsgrense under 50 km/t og ÅDT mindre enn Gangfelt i samlevegar skal ikkje skiltast og verta merkt før det er gjort trafikkteljingar som viser at mengder kryssande fotgjengarar og biltrafikk overstig minimumskravet (min. 20 fotgjengarar i timen og ÅDT > 2000). For gjesteparkeringsplassar vert det sett opp skilt nr. 522 Parkering, og underskilt som viser 24 timar avgrensing på tid. Skilting skal utførast etter skiltplan signert av vedtakstyremakt og påførd dato for skiltvedtak. 14

142 Alle skilt skal setjast på galvaniserte 60 mm stolpar. Skiltbaksider og stolpar vert lakkerte i sentrumsområde. I desse områda vert det òg nytta innrammingsbøyler. Skiltstolpar vert montert i fundament som vert støypt fast i grunnen. Skilt vert montert i høgd over vegbane i hht vegvesenets skiltnormalar. Skilt bør plasserast på eksisterande lysmaster av stål. Skiltstolpar vert plassert 1,25 m utanfor asfaltkant og ca. 0,5 m frå kantstein slik at næraste side av skiltet kjem min. 0,30 m frå kantstein.. Merking av rumlefelt for syklistar skal utførast på spesiell farlege stadar der syklistar held høg fart. Merking vert gjort med 5 mm høge og cm breie plaststriper i følgjande avstandar og rekkjefølgje frå farepunktet: 3 stk. i 1,5 m avstand, 2 stk. i 2 m avstand, 1 stk. i 3 m avstand og 1 stk. i 5 m avstand Støyskjerming Skjermar utførast i royalimpregnert trevirke med tverrbord mot bakken av saltimpregnert tre etter Nordisk klasse A. Utforming vert tilpassa nabolag. Støyskjermar må det søkjast om etter Plan og bygningslova. Fare for støyrefleksjon mot naboar skal bereknast/vurderast. Støyvollar skal ikkje verte beplanta over 0,5 meter Undergangar og gangbruer Fotgjengarundergangar vert bygd med min. 4 m breidde og 3 m fri høgd. Undergangar skal ha innvendig hærverkssikker belysning, bortsett frå turvegundergangar. Gang- og sykkeltrafikk vert separert med min. 1,5 m fortau og min. 2,5 m sykkelveg i undergangar. Innersvingar skal ha radius som sikrar tilfredstillande sikt. Gangbruer skal ha min. 3 m fri breidde og vert dimensjonert for å tola trafikk av vedlikehaldskøyretøy. Gangbruer og undergangar skal plass-støypast av omsyn til estetikk. I spesielle tilfelle kan prefabrikerte undergangar veljast Vegmurar Der plassen tillèt det, bør steinmurar nyttast av omsyn til estetikk. Utforminga avheng av området der murane skal setjast opp. I sentrums- og bustadsområde skal det nyttast-klasse A- murar, i øvrig tettbygt område klasse A eller B- murar og i utmarkområde/lnfområder kan det nyttast C- murar. Det vert vist til eige vedlegg med døme på klassifiering av vegmurar og dessutan til VD HANDBOK 270 Tørrmuring med maskin Tunnelar/bruer Planlegging og utforming av tunnelar skal følgja VD HANDBOK N500 Vegtunnelar. Veg gjennom tunnelar og bruer skal ha same standardklasse som tilstøytande veg Gatemøblar Gatemøblar vert fortrinnsvis plassert på stader med eige belegg, utanfor gangbaner i fortau og gågater, og slik at dei ikkje hindrar framkommelegheit for rullestolbrukarar, blinde, svaksynte, varelevering og vedlikehald. 15

143 Vegeigar kan gjera eigne vedtak om fargeval og utforming for gatemøblar, lysmaster og kableskap mm Kablar og leidninger Kablar vert lagt med min. 0,6 m overdekning i veg. Alle kabel- og leidningsanlegg skal verte innmålte digitalt i open grøft og data skal leverast i GIS til vegeigar. Kabel- og sikringsskap skal setjast inn til eigedomsgrense og min. 1 m frå asfaltkant veg i nye bustadområde. Dør på skap må vende vekk frå vegen. Skapa må ikkje plasserast i kryssområde (ht. snørydding). Skapa skal fortrinnsvis plasserast inntil lysmaster og på ein slik måte at dei ikkje hindrar brøyting/feiing. Lokk til kabelkummar skal vera i samsvar med NS1992 og rammene i samsvar med NS Lokka skal merkast. Det skal nyttast flytande rammer og dei skal ha tilstrekkeleg sikring mot at barn og uvedkomande skal kunna opna dei. Varmekablar i fortau kan tillatast etter søknad til vegeigar. Varmekablar i offentleg veggrunn vert lagt på generelle vilkår og må flyttast for eiga rekning v/omlegging/vegarbeid etc. Kablane må merkast med skilt på fasade Graving i kommunale vegar. Alle som skal grava i kommunale gater, vegar og plassar må søkja kommunen om graveløyve. Private som har behov for å grava i kommunale vegar må søkja om graveløyve gjennom eit autorisert firma Tekniske planar for vegar - teikningsoversikt. Ved innsending av planar for godkjenning skal følgjande teikningar finnast. C-teikning, plan og profilteikning F-teikning, normalprofil og overbygning G-teikning, dreneringsplan med kumteikningar H-teikning, VA- leidningar I-teikning, kablar og linjer J-teikning, byggeteknisk L-teikning, skilt- og oppmerkingsplan N-teikning, belysningsplan U-teikning, tverrprofiler Teikningane vert sendt i 2 eksemplar og vert levert normalt i A3- format. Om naudsynt vil det kunna krevjast A1-format Dokumentasjon/innmåling ved overtaking av nyanlegg. Innmåling. Alle nye vegar og veglysanlegg inkl leidnings- og kabelanlegg vert målt inn. Måledata vert levert vegeigar på SOSI-format, med koding etter gjeldande SOSI- og FKB- 16

144 standard. Desse definerar kva for objekt som skal målast inn, koding av data, og dessutan korleis objekta skal registrerast. (Til dømes kor på objekta høgda skal målast). Det skal i tillegg følgja med eit plott eller ein PDF-fil som visar situasjonen av dei innmålte data. Følgjande element skal innmålast: - asfaltkantar - kantsteinlinjer - gatesluk - overvassleidningar - veglysmaster - veglystennskap - veglyskablar i trasé - kabelanlegg - Vegdata iht NVDB sin datakatalog Dokumentasjon - registrering av materiell og bestykning - dokumentasjon til sikkerheitskrav i forskrift om elektriske lågspenningsanlegg kapittel V. - eigenerklæring etter forskrift for elektriske lavspenningsanlegg 12 - kopi av tinglyste erklæringer på vedlikehald/ansvar for gjerde jfr

145 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 025/17 Formannskapet PS /17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Roald Hovden 14/2372 Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS 32T Avtale - tilsyn med forsøpling - Osterøy 2017 (200078) Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Heradstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår avtale om interkommunalt samarbeid gjennom BIR AS: 1. Samarbeidet omfattar utføring av administrative oppgåver knytt til tilsyn med og kartlegging av forsøpling i kommunen, samt administrative oppgåver med opprydding i saker som gjeld forsøpling i kommunen. 2. Kommunestyret delegerer mynde til BIR AS til å løyse delar av kommunen sine oppgåver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureining og om avfall (forureiningslova). Delegasjon av oppgåver og avgjerdsmynde er skildra i avtalen sitt punkt Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy kommune, Fusa kommune, Kvam herad, Os kommune, Osterøy kommune, Samnanger kommune, Sund kommune, Vaksdal kommune og BIR AS. Oppgåvene vert utført av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova. 4. Samarbeidet vert finansiert av BIR AS sine midlar. Formannskapet - 025/17 FS - behandling: Jon Flydal Blichfeldt, MDG, gjorde slikt framlegg: "Osterøy kommune v/formannskapet ønsker at ein før handsaming i heradsstyret innarbeidar i avtalen at BIR aktivt skal bidra til at det" vert oppretta kjeldesortering hjå alle kommunale einingar i Osterøy kommune. Dette vert å rekne som ei konkretisering av punkt 3, Formål, der dei tre første kulepunkta omhandlar tiltak for forebygging av forsøpling." Framlegget vart trekt før avrøysting AVRØYSTING

146 Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Innstilling til heradsstyret: "Heradstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår avtale om interkommunalt samarbeid gjennom BIR AS: 1. Samarbeidet omfattar utføring av administrative oppgåver knytt til tilsyn med og kartlegging av forsøpling i kommunen, samt administrative oppgåver med opprydding i saker som gjeld forsøpling i kommunen. 2. Kommunestyret delegerer mynde til BIR AS til å løyse delar av kommunen sine oppgåver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureining og om avfall (forureiningslova). Delegasjon av oppgåver og avgjerdsmynde er skildra i avtalen sitt punkt Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy kommune, Fusa kommune, Kvam herad, Os kommune, Osterøy kommune, Samnanger kommune, Sund kommune, Vaksdal kommune og BIR AS. Oppgåvene vert utført av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova. 4. Samarbeidet vert finansiert av BIR AS sine midlar." Saksopplysningar: Saksopplysningar: I HS-sak 043/14, gjorde Osterøy heradsstyre vedtak om å inngå avtale med BIR AS om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling. Avtalen av 19. desember 2014 gjekk ut 1 januar BIR AS ønskjer no å vidareføre prosjektet som eit fast oppdrag og kjem med forslag til ny avtale. Bakgrunn Ifølge avtalen av 19. desember 2014 og med heimel i forureiningslova 83 fekk BIR AS delegert mynde frå Osterøy kommune til å løyse delar av kommunen sine oppgåver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureining og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet inneber at BIR AS utfører oppgåver knytt til kartlegging av og tilsyn med forsøpling i kommunen, samt administrative oppgåver med opprydding i saker om forsøpling. Den «avsluttta» avtalen vart først organisert som eit 2-års prøveprosjekt, med oppstart 1. januar 2015 og slutt 1. januar 2017.

147 I eigarmøte i september 2016 vedtok styret i BIR AS at frå 2017 skal prosjektet vidareførast som ei permanent og BIR-styrt teneste finansiert av BIR sine eigne midlar. Vurdering Evaluering av prøveprosjekt Etter at BIR AS i to år har gjennomført tilsyn med forsøpling, kan ein konstatere at mykje er oppnådd for å avgrense forsøpling i kommunen. Det er fjerna avfall mange stader og tilsyn skal sikra at det ikkje vert forsøpla igjen. Det er fjerna bilvrak, samt mengder bildeler og avfall (m.a., bilbatteri og kvitevarer). Dette har hindra mogeleg forureining gjennom tilførsel av miljøfarlege stoff til grunn eller vatn (olje, tungmetall, batterisyre m.m.). Tilsynsaktiviteten har truleg auka miljømedvetet blant innbyggarane. Etter oppslag i media har BIR fått fleire tips og førespurnader frå folk vedkomande bilvrak og forsøpling. Dessutan er det mange som uttrykker sin glede over prosjektet når dei tilfeldig treffast under feltarbeidet. Tilsyn med forsøpling må ikkje ta slutt. Sjølv om mange forsøpla områder har vorte kartlagt, vil stadig nye saker dukka opp. Dessutan kan det også ta lang tid før enkelte gamle saker skal avslutta. Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling har vore eit helt spesielt og godt prosjekt. Samarbeidet gjer det mogeleg å løyse tilsynsoppgåver effektivt og fører til rask forbetring av forsøplingssituasjonen i kommunen. For å effektivisere arbeidet og forhindre forsøpling må det førast planmessig tilsyn. Kontrollaktivitet gjennomført over lengre tid, påverkar folk sine haldningar, og færre vil kvitte seg med avfallet sitt på en ulovleg måte. Elles er det og erfart at mange sjølv ryddar opp «på førehand», før det vert kontrollert. Ny avtale frå 2017 I det vidare prosjektet skal BIR arbeide for å lukke alle opne saker og arbeide for at nye forsøplingsstadar vert kartlagt og etter kvart rydda opp. Denne aktiviteten vil betre den generelle forsøplingssituasjonen i Osterøy kommune. BIR AS vil dekke kostnadane til prosjektgjennomføring. Ny avtale skal sikre vidareføring av arbeidet i framover, men med nokre endringar i høve til utgått avtale: Uavgrensa tidsvarigheit -med eit års oppseiingsfrist (avtalen sitt punkt 14) organisering i form av eit permanent oppdrag finansiert av BIR (avtalen sitt punkt 7) erstatning ved misleghald avgrensa til eit beløp som tilsvarar eit reelt tap (avtalen sitt punkt 11) Med omsyn til avtalen av 19. desember 2014, vert avgjerdsmynde til BIR AS, utvida til også å gjelde forureiningslova 83, andre ledd, som lyder: «Når særlige hensyn taler for det, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe

148 enkeltvedtak til henholdsvis kommunale/interkommunale og fylkeskommunale/interfylkeskommunale selskaper.» Endringa vert gjort for å fastsette og tydeleggjere BIR AS si mynde til å gjere einskildvedtak på vegne av kommunen. Folkehelse Ikkje spesielt vurdert Miljø Viser til saksutgreiinga Økonomi Viser til saksutgreiinga Konklusjon Den 1. januar 2017 utløp avtale av 19. desember 2014 mellom Osterøy kommune og BIR AS om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling. En ny avtale skal sikre vidareføring av arbeidet i framtida. I eigarmøte i september 2016 vedtok styret i BIR AS at frå 2017 skal prosjektet vidareførast som ei permanent og BIR-styrt teneste finansiert av BIR sine eigne midlar. Rådmann rår til at ein inngår ny avtale med Bir A/S om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling.

149 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling dd.mm.åååå Side 1 av 6

150 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 1. Parter Avtalen er inngått mellom Osterøy kommune og BIR AS. 2. Bakgrunn Askøy kommune, Fusa kommune, Kvam herad, Os kommune, Osterøy kommune, Samnanger kommune, Sund kommune og Vaksdal kommune (heretter kalt deltakerkommunene) har delegert myndighet til BIR AS til å løse noen av deltakerkommunenes oppgaver i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Samarbeidet omfatter utføring av administrative oppgaver knyttet til tilsyn med og kartlegging av forsøpling i kommunene, samt administrative oppgaver med opprydding i saker om forsøpling i kommunene. For å realisere samarbeidet inngås det likelydende avtaler mellom BIR AS og hver av deltakerkommunene. 3. Formål Formålet med samarbeidet er å sikre en god ivaretakelse og gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling ihht forurensningsloven. Samarbeidet har som formål: Å redusere omfanget av forsøpling i deltakerkommunene Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Å tilrettelegge for innsamlingskampanjer for avfall Å sikre oversikt over forsøplingssituasjonen i deltakerkommunene, og gjennomføre tilsyn i saker om forsøpling Å sikre en rask oppfølging av og opprydding i saker om forsøpling, i samsvar med forurensningslovens bestemmelser Å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av deltakerkommunenes oppgaver knyttet til forsøpling 4. Virkeområde og avgrensning Samarbeidet omfatter deltakerkommunenes oppgaver og myndighet etter forurensningsloven som er delegert til BIR AS, jamfør denne avtalens pkt Delegasjon av oppgaver og avgjørelsesmyndighet BIR skal ivareta følgende oppgaver for Osterøy kommune: 1. Gjennom råd, veiledning og opplysning, arbeide for å motvirke forsøpling Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Bistå kommunen med å informere utad om betydningen av at det ikke forsøples og synliggjøre kampanjer mv i lokalpressen mv. Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Tilrettelegging av innsamlingskampanjer, som kan forebygge forsøpling 2. Gjennomføre kartlegging og tilsyn med avfall og forsøpling i kommunen Side 2 av 6

151 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Etablering av et felles rammeverk (planer, rutiner, dokumentmaler mv) for kartlegging av forsøplingssituasjonen og oppfølging av saker om forsøpling Gjennomføring av kartlegging av den generelle forsøplingssituasjon i kommunen, herunder lokalisering av forsøpling, samt type, mengde, farlighetsgrad Utarbeidelse av planer for prioritering, håndtering og opprydding av forsøpling, med tidsfrister, basert på kartlagt behov i kommunen At det føres planmessige og ad hoc tilsyn i saker om forsøpling 3. Sørge for opprydding i avfall og forsøpling, ved at ansvarlige identifiseres og får pålegg om å rydde mv, eller ved å sørge for nødvendig opprydding og kreve utgifter dekket hos ansvarlige. Som del av dette arbeidet skal BIR AS sørge for: Identifisering av ansvarlige for forsøpling, der dette er mulig uten uforholdsmessig bruk av tid og ressurser Sørge for opprydding i konkrete saker om forsøpling, ved bruk av forvaltningsmyndigheten som delegeres BIR AS etter forurensningsloven Osterøy kommune har gitt BIR AS myndighet etter følgende bestemmelser, jf. vedtak i Osterøy kommunestyre dd.mm.åååå: 7 (plikt til å unngå forurensning) 28, første ledd, 1. pkt, andre og tredje ledd (forbud mot forsøpling) 35, første, tredje og fjerde ledd (avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg og utfartssteder) 37, første ledd, andre ledd men med unntak for alternativene skip, fly eller annen liknende større gjenstand, og tredje ledd (pålegg om å rydde opp i avfall eller betale for opprydding) 48, første ledd, 2. pkt og andre ledd (forurensningsmyndighetens oppgaver og tilsyn) 49, første, andre og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (opplysningsplikt) 50, første ledd siste pkt, andre, tredje og fjerde ledd (rett til granskning) 51, andre ledd og tredje ledd men med unntak for alternativet forskrift (pålegg om undersøkelse) 52, men med unntak for alternativet forskrift (godkjenning av laboratorier og analysemetoder) 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) 74, første, andre og tredje ledd (umiddelbar gjennomføring av tiltak) 76, første ledd 1 pkt og tredje ledd (betaling av utgifter til tiltak mot forurensinger og avfallsproblemer) 77, første ledd (begrenset adgang til å kreve utgifter dekket før tiltak er truffet) 83, andre ledd (delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen) BIR AS plikter å ivareta og utøve delegerte oppgaver og myndighet fra det tidspunktet som delegasjonen trer i kraft. Tidspunkt for ikrafttredelse av delegasjonen er sammenfallende med tidspunkt for ikrafttredelse av denne avtalen. Side 3 av 6

152 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling 6. Organisering Deltakerkommunene delegerer oppgaver og myndighet til BIR AS, som vil være kommunenes interkommunale samarbeidsorgan. I BIR AS organiseres og ivaretas delegerte oppgaver og myndighet i Avdeling for Forvaltning og Utvikling (FoU-avdelingen). FoU-avdelingen ansetter 1 person i 100 % stilling for å ha tilstrekkelig bemanning for å uføre oppgavene. Hver kommune oppnevner 1 kontaktperson for samarbeidet med BIR samtidig med godkjennelse av avtalen og informerer BIR AS skriftlig om navn og kontaktinformasjon, BIR AS oppnevner en kontaktperson i FoU-avdelingen for samarbeidet, og informerer kommunene skriftlig om navn og kontaktinformasjon. 7. Gjennomføring av prosjekt Samarbeidet organiseres som et permanent oppdrag og finansieres av BIR AS sine midler. 8. Underretning og informasjon til kommunene BIR skal for hvert år utarbeide en årsrapport som sendes kommunene. Årsrapporten skal foreligge senest 15. mars påfølgende år, og skal minimum inneholde informasjon om planer og oppgaver som er utført for hver kommune. Årsrapporten stiles til kommunens administrasjonssjef. Årsrapporten kan ellers inneholde (ikke uttømmende): Mål Resultat av kartlegging og tilsyn Planer for tilsyn Saker om forsøpling, herunder status ift opprydding Oversikt over vedtak, pålegg, bruk av tvangsmulkt mm Omtale av informasjonsarbeid Omtale av innsamlingskampanjer Opprettelse av sentralt mottakssentral for tips/meldinger om forsøpling hos BIR Klager og andre henvendelser Driftsregnskap FoU-avdelingen og kontaktpersonen i hver kommune avtaler seg i mellom omfang av informasjonsutveksling mellom FoU-avdelingen og kommunen utover den formelle årsrapporten. På forespørsel fra kommunen vil BIR AS gi kommunen innsyn i alle saker som gjelder kommunen med alle saksdokumenter, samt innsyn i FoU-avdelingens virksomhet og rutiner for å utføre de delegerte oppgavene og myndighetene. 9. Tvister Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. Side 4 av 6

153 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. BIR AS sin forretningsadresse er verneting. Partene kan alternativ avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift (voldgiftsloven). 10. Mislighold Det foreligger mislighold fra BIR AS sin side, dersom BIR AS ikke overholder de forpliktelser som BIR AS har etter denne avtale. Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Osterøy kommunes forhold eller force majeure. Kommunen skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. Tilsvarende foreligger det mislighold fra Osterøy kommunes side, dersom Osterøy kommune ikke overholder de forpliktelser som kommunen har etter denne avtale Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes BIR AS forhold eller force majeure. BIR AS skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er oppdaget eller burde vært oppdaget. 11. Sanksjoner ved mislighold Kommunen kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra BIR AS sin side, med mindre BIR AS godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes BIR AS. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Erstatning er begrenset til et beløp som reelt tilsvarer kommunens tap ekskl. merverdiavgift. BIR AS kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres til mislighold fra Fusa kommune sin side, med mindre kommunen godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes kommunen. Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Erstatning er begrenset til et beløp som reelt tilsvarer BIRs tap ekskl. merverdiavgift. 12. Force majeure Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. Motparten kan i force majeure-situasjoner bare si opp avtalen med den rammede parts samtykke eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonene inntrer, og da bare med 15 kalenderdagers varsel. I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig. 13. Utvidelse og uttredelse fra samarbeidet Det interkommunale samarbeidet regulert i denne avtalen er åpent for tiltredelse av andre kommuner, både blant BIR sine eierkommuner og for andre kommuner. Nye kommuner som vil tiltre denne Side 5 av 6

154 BIR AS Avtale om interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling samarbeidsavtalen gjør det på samme vilkår som deltakerkommunene som er part i avtalen med BIR AS. BIR avgjør om nye kommuner skal kunne tiltre denne samarbeidsavtalen. Dersom en eller flere deltakerkommuner trer ut av avtalen etter oppsigelse, tar BIR stilling til behov for eventuell endring i bemanning. Alle deltakerkommuners avtaler revideres. 14. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft ved signering og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist. Oppsigelse skal være skriftlig og fremsettes overfor BIR AS, med kopi til de andre deltakerkommunene. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom en part krever avtalen revidert, skal alle likelydende avtaler inngått mellom BIR AS og deltakerkommuner undergis samtidig revisjon. 15. Underskrift Denne avtalen er utstedt i 2 (to) likelydende eksemplarer, ett til hver av partene. Sted /dato Sted /dato Underskrift Osterøy kommune Underskrift BIR AS Administrerende direktør Steinar Nævdal Side 6 av 6

155 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 026/17 Formannskapet PS /17 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 17/288 Skjenkekontroll Rapport og tilleggsrapport Kjellaren Restaurant 32T Skjenkekontroll tilleggsrapport Skjenkekontroll rapport Rådmannen sitt framlegg til vedtak: «Rapport frå skjenkekontroll ved Kjellaren Restaurant, Valestrandsfossen vert teken til vitande.» Formannskapet - 026/17 FS - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: «Rapport frå skjenkekontroll ved Kjellaren Restaurant, Valestrandsfossen vert teken til vitande.» Saksopplysningar: Saksopplysningar: Bakgrunn Det vart halde skjenkekontroll ved Kjellaren Restaurant, Valestrand, og kommunen har fått tilsend rapportar med tilleggsrapport etter kontrollen. Rapportane vart send til skjenkestaden til uttale saman med brev av Løyvehavar har ikkje gitt uttale til rapporten.

156 Ved kontrollen var det to kontrollørar til stades og den vart halden mellom kl og Kontrollørane vart oppmerksame på ei dame, person 1 som framstod som «åpenbart påvirket av rusmidler», med ustø gange, «utydeleg» tale og «sløvt» blikk. Person 1 vart bortvist frå lokalet ca. 15 minutt etter at kontrollørane hadde observert henne. Av Alkoholforskrifta går det fram følgjande i 4-1: Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. Brot mot 4-1 medfører tildeling av to prikkar etter same forskrift Vurdering Løyvehavar har ikkje gitt tilsvar til det som kjem fram i rapporten. Rådmannen må difor legga kontrollørane si vurdering til grunn i saksutgreiinga. Kontrollen vart halde på slutten av opningstida og på dette tidspunktet er det større sjanse for at nokon kan ha fått for mykje, men dette fråtek ikkje løyvehavar ansvaret for tilstrekkeleg med tilsette og gode rutiner for skjenking og kontroll med gjestane. Ved dette høvet tok det noko tid før person 1 vart bortvist frå lokalet, men rådmannen finn likevel at skjenkestaden i dette høvet har overhalde regelverket i samband med handtering av person 1. Vedkomande vart bortvist innan rimeleg tid sjølv om det var like før stengetid. Rådmannen må gjera si vurdering basert på innhaldet i kontrollrapportane, tilsvar frå løyvehavar og ny alkoholforskrift som gir mindre rom for skjøn i slike saker. Folkehelse ikkje vurdert Miljø ikkje vurdert Økonomi ikkje vurdert Konklusjon Rådmannen tilrår ikkje prikktildeling basert på rapportane etter denne kontrollen.saka vert lagt fram for formannskapet for tilråding til heradsstyret.

157 TILLEGGSRAPPORT Skjenkested: Kjellaren Side: 1 av 1 Adresse: Dato: Gjester: ca. 30 AK/avd.: 2432 Stedfortreder: Kontrollør: og Ansvarshavende: Ibrahim Rahil Fra/til kl.: 00:45-01:34 TILLEGG TIL BEFARINGSRAPPORT V/KONTROLL AV SKJENKEBEVILLING: 3. Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 Kl. 00:45 Kontrollør og ankom skjenkestedet. Det er lørdag kveld med ca. 30 gjester i lokalet. Kl. 01:03 Kontrollørene ble oppmerksom på en jente, videre omtalt som person 1. Hun hadde blondt, langt hår og var ca. 20 år gammel og 170 cm høy. Person 1 var ikledd sorte jeans, sort topp, sorte sko og sort veske. Hun var svært ustø på bena, sjanglet når hun gikk og var sløv i blikket. Kl. 01:08 Person 1 var svært ustø på bena, og måtte støtte seg til en annen gjest for å holde seg på bena. Kl. 01:12 Person 1 hadde problemer med å sitte oppreist på en stol i gangen, snøvlet når hun pratet og var svært sløv i blikket. Kl. 01:20 Vakten bortviste person 1 fra skjenkestedet, og førte henne ut av lokalet. Kl. 01:28 Kontrollørene kontaktet ansvarshavende og fortalte hva som var blitt observert. Kl. 01:34 Kontrollør og forlot skjenkestedet. Basert på overnevnte observasjoner har kontrollørene vurdert situasjonen som i strid med alkoholloven, og derfor skrevet denne tilleggsrapporten.

158 Skjenkekontroll Kunde: Osterøy Kommune Objekt: Kjellaren Kontrollør: Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :34 Avvik avdekket: Ja Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Åpen Skjenkested Kommentar: Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Annet Nei Nei Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 1-5 og forskriftens 2-3 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 2-4 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 4-1 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 4-1 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 4-2 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 4-2 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 4-3 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 4-4 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens 4-5 Nei Ikke aktuelt Ja (Se tilleggsrapport.) Ja Ja Nei Ja Nei Ikke aktuelt