Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt. Er det mor eller far som kommer best ut?

Transkript

1 Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt. Er det mor eller far som kommer best ut? (Preliminary version. Not for citation) Paper for the sixth Meeting of European Network for the Sociological and Demographic study of Divorce September 18 th -19 th in Oslo, Norway Ragni Hege Kitterød and Jan Lyngstad Division for Social and demographic research Phone: / rhk@ssb.no / jrl@ssb.no Economic well-being among resident mothers and non-resident fathers. Which part is best off? There is a great deal of focus on the economic situation of parents living apart in Norway. Utilising survey data from 2004, we compare the economic well-being of former couples of resident mothers and non-resident fathers. This gives more nuanced results than comparisons of groups. Different income measures provide somewhat different results, but in any case the partners seldom have almost equal income levels. The mother more often has higher, than lower, income after tax than the father, but after correcting for the expenses related to time spent with children, we get the opposite pattern. For equivalent income we get still another picture. The difference between the partners incomes is strongly affected by their labour market behaviour and their present family situation 1

2 1. Innledning Samlivsbrudd blant foreldre har store økonomiske konsekvenser for partene, og det diskuteres ofte hvem som er vinnerne og taperne. Lenge var fokus først og fremst rettet mot de enslige forsørgerne. En rekke studier dokumenterte en overhyppighet av økonomiske problemer og lav inntekt i denne gruppen (f. eks. Fløtten, Dahl og Grønningssæter 2001; Lyngstad og Epland 2003). Etter hvert er det blitt mer oppmerksomhet også om samværsforeldrenes situasjon. I Norge har særlig Skevik (2004) pekt på at mange samværsfedre er økonomisk sårbare. I likhet med enslige foreldre mister de stordriftsfordelen ved å dele husholdning og nyter ikke lengre godt av den andre partens inntekt. Dessuten må de betale barnebidrag, har gjerne utgifter under samvær med barna, og mottar ikke lengre barnetrygd. Mange rapporterer da også at de har problemer med å klare løpende utgifter. Det er ikke lett å gi et klart svar på hvem som kommer best og dårligst ut etter et samlivsbrudd. I Norge, som i mange andre land, er det foretatt flere sammenligninger av partenes økonomiske situasjon. De fleste analyser sammenligner grupper av enslige foreldre med grupper av samværsforeldre. I denne artikkelen sammenligner vi derimot den økonomiske situasjonen for partene i én og samme bidragsrelasjon. De som har barnet boende hos seg, kaller vi omsorgsforeldre, mens de som ikke bor fast sammen med barnet, kalles samværsforeldre. Slike analyser på parnivå er interessante av flere grunner. Foreldre som synes de kommer dårlig ut økonomisk etter et samlivsbrudd, sammenligner seg gjerne med sin tidligere partner, og ikke med et gjennomsnitt av omsorgs- eller samværsforeldre. Og når noen synes de betaler for høye, eller mottar for lave, bidrag, er det gjerne forholdet mellom egen og den tidligere partnerens økonomiske situasjon som ligger til grunn for vurderingene. Analyser på gruppenivå kan dessuten dekke over forskjeller mellom partene. Dersom mor kommer best ut i noen par, og far i andre, kan forskjellene utjevnes på gruppenivå. I denne artikkelen spør vi i hvilken grad det er samsvar og avvik mellom partenes økonomiske velferd, og hva som kjennetegner par der den ene parten kommer mye dårligere ut enn den andre. Vi benytter flere mål for økonomisk velferd, og som vi skal se, gir disse litt forskjellige bilder av hvem som kommer best og dårligst ut. I tillegg til å sammenligne partene i samme bidragsrelasjon, sammenligner vi grupper av foreldrepar og spør hvilke faktorer som har betydning for om det er stor forskjell mellom partenes økonomiske situasjon. Ettersom de fleste barn bor hos mor etter samlivsbrudd, ser vi kun på par av omsorgsmødre og samværsfedre. i Høye skillsmissetall har medført stor interesse for studier av de økonomiske konsekvensene av samlivsbrudd i mange vestlige land. Man har særlig vært opptatt av mulige kjønnsforskjeller, av forskjeller mellom ulike typer velferdsstater, og av betydningen av ulike offentlige og private overføringer til enslige forsørgere. I Europa og USA finner man gjerne at samlivsbrudd har betydelige negative konsekvenser for kvinners økonomiske velferd, særlig på kort sikt (f. eks. Jarvis og Jenkins 1997; Portman 2000; Unk 2004; Manting og Bouman 2006). For menn er funnene mindre entydige. Mens enkelte tidligere hevdet at menns økonomiske velferd endres lite etter et samlivsbrudd (f. eks. Jarvis og Jenkins 1997), tyder nå flere studier på at mange menn får dårligere økonomi. Dette har bl.a. sammenheng med at menn sjeldnere enn før har vært eneforsørgere i parforholdet, og at de bidrar mer enn før til den økonomiske forsørgelsen av barn de ikke bor sammen med (McManus og DiPrete 2001). Aassve, Betti, Mazzuco og Mencarini (2007) viser dessuten at mange menn får klart nedsatt boligstandard etter samlivsbrudd. Både blant menn og kvinner er det imidlertid stor variasjon i de økonomiske konsekvensene av samlivsbrudd. Egen og den tidligere partnerens yrkestilknytning før bruddet, egen yrkestilknytning etter bruddet, samt etablering av nytt samliv er blant de faktorene som har stor betydning. Selv om kvinner i de fleste land taper mer økonomisk på et samlivsbrudd enn menn, er det store forskjeller mellom land. Omsorgsmødre i land med et sosialdemokratisk velferdsregime, som f. eks. Norge, kommer gjerne bedre ut enn omsorgsmødre i mange andre land (f. eks. Unk 2004; Andress, Borgloh, Bröckel, Gisselmann og Hummelsheim 2006; Aassve mfl. 2007; Bratsberg og Tjøtta 2008). Dette har blant annet sammenheng med høy yrkesaktivitet blant kvinner i slike land, med at trygdesystemet bidrar til å omfordele penger fra husholdninger uten barn til husholdninger med barn, og med en omfordeling fra fedre til mødre gjennom bidragssystemet. 2

3 Tidligere analyser i Norge I Norge er omsorgs- og samværsforeldres økonomiske velferd sammenlignet i flere studier. Resultatene spriker litt avhengig av bl.a. hvilken datakilde man benytter, hvilket mål man benytter for økonomisk velferd, hvordan man beregner stordriftsfordeler ved å dele husholdning, og hvorvidt man tar hensyn til at samværsforelderen har utgifter i forbindelse med samvær med barna, mens omsorgsforelderen har lavere utgifter når barna er bortreist. Videre er det stor variasjon både blant omsorgs- og samværsforeldre. Melby (1997) fant at samværsforeldre i gjennomsnitt kom bedre ut økonomisk enn omsorgsforeldre. Gruppene hadde tilnærmet lik husholdningsinntekt etter skatt, men ettersom omsorgsforeldrene hadde større husholdninger enn samværsforeldrene, skulle inntektene der forsørge flere personer. Melby tok ikke hensyn til at samværsforeldre ofte har utgifter til samvær med barna. Kirkeberg og Pedersen (2000) fant at samværsforeldre i gjennomsnitt hadde bedre økonomi enn omsorgsforeldre, men at det var stor variasjon i begge grupper. Nye partnere gav gjerne bedre økonomiske levekår. I tråd med vanlig praksis på feltet målte forskerne den økonomiske situasjonen ved husholdningsinntekt etter skatt korrigert for husholdningens størrelse og sammensetning. I tillegg laget de et anslag for samværsforeldrenes utgifter til samvær med barna. De hadde ikke samværsopplysninger på individnivå, men benyttet et gjennomsnitt for antall samværsdager registrert i en tidligere undersøkelse (Jensen og Clausen 1997). Beløpet ble dermed det samme for alle samværsforeldre. De forutsatte at omsorgsforeldrene sparte det samme beløpet. Bratberg og Tjøtta (1999) fant derimot at samværsforeldrene i gjennomsnitt hadde lavere inntekt enn omsorgsforeldrene. I likhet med Kirkeberg og Pedersen laget de et anslag for samværsforeldres utgifter til samvær med barna basert på gjennomsnittsbetraktninger. Når deres funn avviker fra andre studier på feltet, har dette trolig sammenheng med at det datamaterialet de benyttet ii ikke gav opplysninger om kapitalinntekter, samtidig som inntekten til selvstendig næringsdrivende ble undervurdert. Det hadde også litt mangelfulle opplysninger om partenes nåværende husholdning, noe som vanskeliggjorde en korrekt korrigering for husholdningens størrelse og sammensetning for samboere uten felles barn. Lyngstad, Kjeldstad og Nymoen (2005) viste at ulike inntektsmål gir ulike svar på spørsmålet om hvilken part som har best økonomi etter samlivsbrudd. Analysen er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002, en utvalgsundersøkelse med tilkoblede registeropplysninger om bl.a. inntekt. Med intervjudata om samværsforeldres samvær med barna kunne de beregne utgifter ved samvær for hver enkelt samværsforelder. Målt ved individuell inntekt etter skatt hadde omsorgsmødrene i gjennomsnitt høyere inntekt enn samværsfedrene. Når man tok hensyn til partenes utgifter til samvær med felles barn, kom mødrene derimot dårligere ut enn fedrene. Når man i tillegg tok hensyn til husholdningens samlede inntekt og forsørgelsesbyrde, kom partene i gjennomsnitt omtrent likt ut. Det var stor variasjon i inntektsnivået både blant omsorgsmødre og samværsfedre, men spredningen var størst blant fedrene. Særlig fedre som ikke var i arbeid, kom dårlig ut. Lyngstad (2008) har gjennomført en lignende analyse på et nyere datamateriale, Undersøkelsen om samvær og bidrag Formålet var i første rekke å undersøke om de nye reglene for fastsettelse av barnebidrag fra 2003, påvirket partenes økonomiske velferd. Mens bidraget tidligere ble beregnet som en prosentandel av den bidragspliktiges inntekt, skal man nå også ta hensyn til inntekten til den av foreldrene som barna bor hos. Videre skal man ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter i forbindelse med samvær med barnet. Mye samvær gir mindre bidrag. Reglene skal altså oppmuntre samværsforeldre til aktiv deltakelse i barnas liv. Samtidig skal barnets behov for forsørgelse deles mellom foreldrene etter økonomisk evne og så rett og rimelig som mulig (Ot.prp. nr. 43, ). Bidragsreglene ser ikke ut til ha endret forholdet mellom partenes økonomiske velferd i særlig grad. En sterk økning i kapitalinntektene i perioden innebar imidlertid at en liten gruppe fedre hadde svært høye inntekter i 2004, noe som bidro til å trekke opp samværsfedres gjennomsnittsinntekt betraktelig. iii 3

4 Når fedre med svært høye inntekter holdes utenfor i analysene, iv fant man omtrent samme forskjeller mellom omsorgsmødres og samværsfedres økonomiske velferd som i Det finnes også tidligere studier som sammenligner partenes økonomiske velferd på parnivå. Analyser basert på Rikstrygdeverkets registre tyder på at samværsforeldre har høyest inntekt i flertallet av parene, mellom 70 og 60 prosent alt etter hvilket inntektsbegrep som benyttes (Ot.prp. nr. 43, ). Lyngstad mfl. (2005) viser også resultater fra paranalyser basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag v Blant par av omsorgsmødre og samværsfedre hadde mor i gjennomsnitt høyere inntekt etter skatt enn far, mens bildet var omvendt når de tok hensyn til partenes utgifter til samvær med felles barn. Målt ved ekvivalentinntekt (husholdningsinntekt etter skatt korrigert for husholdningens størrelse og sammensetning, samt for utgifter til samvær med felles barn) var det i gjennomsnitt liten inntektsforskjell mellom partene. Det var imidlertid stor variasjon mellom grupper av par, særlig ut fra partenes yrkestilknytning. I det følgende diskuterer vi inntektsforskjeller mellom partene blant par av omsorgsmødre og samværsfedre basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag Denne ble gjennomført ett år etter at de nye reglene for bidragsfastsettelse ble innført. Vi bruker de samme inntektsmålene som er benyttet i tidligere analyser av Undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og Vi viser hvordan forholdet mellom partene i samme bidragsrelasjon varierer med de ulike målene, samt hvilke faktorer som har betydning for om den ene parten kommer mye dårligere ut enn den andre. vi Datagrunnlag Analysene er altså basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 en utvalgsundersøkelse gjennomført av SSB på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Data ble samlet inn gjennom telefonintervjuing med postal oppfølging. Opplysninger om bl.a. husholdningsmedlemmenes inntekter ble koblet til fra SSBs registre. Trekkgrunnlaget for utvalget var alle barn under 18 år per som var bosatt i Norge, som bodde sammen med bare én av foreldrene sine, og der begge foreldre var bosatt i Norge. Det ble trukket ut 1900 barn fra 1900 bidragsrelasjoner, og ut fra dette ble det laget to delutvalg. Det ene bestod av 1900 foreldre som til daglig bor sammen med barn under 18 år, men ikke sammen med barnets andre forelder. Det andre bestod av 1900 personer med barn under 18 år, men som verken bodde fast sammen med barnet eller den andre forelderen. Hver person i det første utvalget hadde barn sammen med en person i det andre utvalget. Noen barn bor like mye hos begge foreldrene. Barnet kan imidlertid kun være registrert bosatt på én adresse. Den forelderen barnet var registrert bosatt hos, regnes her som omsorgsforelder, mens den andre regnes som samværsforelder. Spørsmålene i intervjuet var i all hovedsak de samme for begge foreldregrupper. Begge parter gav opplysninger om samværsforelderens samvær med barna. Dersom det var flere barn i relasjonen, gjaldt spørsmålene om samvær det yngste barnet. I alt 218 av de uttrukne personene viste seg å falle utenfor målgruppen for undersøkelsen, være døde eller flyttet til utlandet. Etter at disse avgangene var fjernet, bestod bruttoutvalget av 3582 personer. Man fikk svar fra 2692 personer, eller 75 prosent av bruttoutvalget av disse utgjorde 1020 hele bidragspar. Svarprosenten var noe høyere blant omsorgs- enn blant samværsforeldre, henholdsvis 79 og 71 prosent. Nettoutvalget til undersøkelsen består av 1414 omsorgsforeldre (1240 mødre og 174 fedre) og 1278 samværsforeldre (1123 fedre og 155 mødre). Analysene i det følgende omfatter par av omsorgsmødre og samværsfedre der begge parter deltok i undersøkelsen. Det var 878 slike par i nettoutvalget. Det er laget vekter for å justere for ulik trekksannsynlighet og for skjevheter ved frafallet. Ettersom utvalget av foreldre ble trukket via et utvalg av barn, hadde foreldre med flere barn større sannsynlighet for å bli trukket ut enn foreldre med bare ett barn. Utvalgsvekten justerer for dette ved at foreldre med flere barn vektes ned og foreldre med ett barn vektes opp. Det viste seg dessuten at nettoutvalget var skjevt med hensyn til visse kjennemerker. Etter en del testing valgte man å lage en frafallsvekt som korrigerer for foreldregruppe (omsorgs- og samværsforeldre) og utdanningsnivå. Ut 4

5 fra utvalgs- og frafallsvektene ble det konstruert to personvekter og en parvekt. I analysene her benyttes parvekten. Antall observasjoner rapporteres ut fra det uvektede materialet. Opplegg og gjennomføring av undersøkelsen er dokumentert i Skaare og Fodnesbergene (2005). Beregning av vektene er dokumentert i Vedø (2004). Mål for inntekt og økonomisk velferd blant bidragspar Det er ikke gitt hvilket inntektsmål som er mest relevant når vi sammenligner omsorgs- og samværsforeldres økonomiske velferd. Vi vet heller ikke hvilke inntekter og utgifter partene legger til grunn når de sammenligner sin egen økonomiske situasjon med den tidligere partnerens. De fleste analyser på feltet ser på partenes ekvivalentinntekt, altså summen av inntekt etter skatt for samtlige husholdningsmedlemmer, justert for husholdningens størrelse og sammensetning. Det er også vanlig å benytte ulike mål for lavinntekt. Her benytter vi tre inntektsmål som legger vekt på ulike aspekter ved partenes økonomiske velferd. Inntektsopplysningene er hentet fra SSBs inntektsstatistikk for personer og familier (IFP). Denne er konstruert ved å koble sammen flere registre som inneholder inntektsdata og andre kjennemerker. vii Vi ser på følgende mål: 1. Inntekt etter skatt. Dette er den enkeltes inntekt etter skatt og kan sies å vise hvor store økonomiske ressurser hver enkelt omsorgs- og samværsforelder har direkte kontroll over. Det omfatter summen av all lønnsinntekt og netto næringsinntekt, kapitalinntekter og diverse overføringer (f.eks. overgangsstønad, arbeidsledighetstrygd, barnetrygd, kontantstøtte, mottatt barnebidrag og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utliknet skatt og negative overføringer (f.eks. pensjonspremie i arbeidsforhold og betalt barnebidrag). Betalt bidrag er altså trukket fra de bidragpliktiges inntekt og mottatt bidrag lagt til bidragsmottakerens inntekt. 2. Barnejustert inntekt. Dette er inntekt etter skatt korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn. Siden betalt bidrag allerede er trukket fra inntekt etter skatt, er samværsfedrenes utgifter her i stor grad utgifter knyttet til samvær med barna. Dette samværet kan gi besparelser for omsorgsforeldrene som ellers har den daglige omsorgen for barna og de utgifter dette medfører. Med denne indikatoren ønsker vi å måle hvilket velferdsnivå hver enkelt omsorgs- og samværsforelders inntekt gir grunnlag for når vi tar hensyn til at de har ulik grad av forpliktelse og ulike utgifter til felles barn. Utgiftene til samvær med barn er beregnet på grunnlag av intervjuopplysninger om mengden samvær mellom samværsfedre og barn. Dette benyttes så til å korrigere inntekt etter skatt ved hjelp av en ekvivalensskala. Metoden er nærmere beskrevet i Lyngstad mfl. (2005) og Lyngstad (2008). 3. Ekvivalentinntekt. Dette er husholdningsinntekt etter skatt, men korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn (jf. barnejustert inntekt), samt for husholdningens størrelse og sammensetning. Inntekten til samtlige personer i den nåværende husholdningen summeres og divideres med en faktor, en såkalt forbruksvekt, som avhenger av husholdningens størrelse og sammensetning. Deretter korrigerer vi altså for utgifter/besparelser som følge av samværsforelderens samvær med barna. Med denne indikatoren ønsker vi å måle den enkeltes økonomiske velferd når vi tar hensyn, ikke bare til forpliktelser overfor egne barn i den brutte foreldrerelasjonen, men også til eventuelle andre forsørgelsesforpliktelser og andre husholdningsmedlemmers inntekter. Som nevnt, er det vanlig å benytte ekvivalentinntekt som inntektsmål i sammenligninger av skilte foreldres økonomiske velferd. Men bare unntaksvis tar forskere hensyn til at samværsforeldre har utgifter til samvær med barna. Når man skal sammenligne ulike gruppers økonomiske velferdsnivå, er det vanlig å summere inntekten til samtlige husholdningsmedlemmer og forutsette at inntekten deles likt mellom dem. Man tar også hensyn til at husholdningene har ulik størrelse og sammensetning og til at store husholdninger gir visse stordriftsfordeler. To voksne trenger høyere samlet inntekt enn en enslig for å ha samme velferdsnivå, men de trenger ikke dobbelt så høy inntekt. Det er vanlig å benytte såkalte 5

6 ekvivalensskalaer for å gjøre inntektene til ulike typer husholdninger sammenlignbare. Her benytter vi en skala som gir den første voksne i husholdningen vekten 1,0, hver av de øvrige voksne vekten 1,5, og hvert barn under 18 år vekten 0,3. Denne såkalte EU-skalaen brukes ofte i SSBs inntektsanalyser og forutsetter betydelige stordriftsfordeler for store husholdninger. viii Ulikt hva som er vanlig når man sammenligner husholdningers økonomiske velferd, tar vi altså også hensyn til direkte utgifter som samværsfedre har i forbindelse med samvær med barna, og de besparelsene disse gir for omsorgsmødre. En slik barnejustering innebærer en viss reduksjon i mødrenes, og en viss økning i fedrenes, ekvivalentinntekt. For å sammenligne den økonomiske velferden mellom partene i bidragspar har vi konstruert en variabel som viser mors inntekt i prosent av fars, inndelt i følgende kategorier: 1. Par der mors inntekt utgjør inntil 1/3 av fars 2. Par der mors inntekt utgjør prosent av fars 3. Par der partene har tilnærmet lik inntekt (mors inntekt utgjør prosent av fars) 4. Par der mors inntekt utgjør prosent av fars (fars inntekt utgjør da prosent av mors) 5. Par der mors inntekt utgjør minst 150 prosent av fars (fars inntekt utgjør da inntil 1/3 av mors) Vi viser også gjennomsnittet av partenes inntekter, samt gjennomsnitt og median til forskjellen mellom partenes inntekter (mors inntekt minus fars). Lyngstad mfl. (2005) la stor vekt på den gjennomsnittlige inntektsforskjellen mellom partene. Dette målet er mindre velegnet for 2004 ettersom en sterk vekst i kapitalinntektene innebærer at en liten gruppe, særlig blant fedrene, da hadde svært høy inntekt (Lyngstad 2008). Dette trekker opp gjennomsnittet for fedre og gir også stor gjennomsnittlig inntektsforskjell mellom partene. Medianen til inntektsforskjellen er mindre påvirket av slike ekstremverdier. Inntekt etter skatt: Mor har høyest inntekt i nesten ett av to par Målt ved inntekt etter skatt er det mer utbredt at mor har høyere, enn lavere, inntekt enn far. Kun i 18 prosent av parene har partene omtrent like høy inntekt, mens mor har høyere inntekt enn far i 48 prosent av parene og lavere inntekt enn far i 35 prosent av parene (tabell 1). I nesten ett av fire par har mor betydelig høyere inntekt enn far (minst 150 prosent av fars inntekt), og i 17 prosent av parene har hun betydelig lavere inntekt enn far (under 67 prosent av fars inntekt). Gjennomsnittet av partenes inntekt etter skatt utgjør, for alle par sett under ett, kroner, ix og mors inntekt ligger i gjennomsnitt nesten kroner under fars. Disse gjennomsnittene er imidlertid sterkt påvirket av at en liten gruppe fedre har svært høye inntekter, hovedsakelig kapitalinntekter. Gjennomsnittene er derfor lite velegnet til å vise inntektsforskjell mellom partene i Medianverdien gir trolig et riktigere bilde. Medianverdien til inntektsforskjellen (mors inntekt minus fars) er kroner for alle par sett under ett, dvs. at i halvparten av parene ligger mors inntekt etter skatt minst kroner over fars. Gjennomsnittsinntekten for partene er betraktelig høyere når mor har mye lavere, enn mye høyere, inntekt etter skatt enn far. Det er også større inntektsforskjell mellom partene når mors inntekt ligger betydelig under fars, enn når den ligger betydelig over. Dette gjelder uansett om vi ser på gjennomsnittet eller medianen til inntektsforskjellen. Selv om det er vanligere at mor har mye høyere, enn mye lavere, inntekt etter skatt enn far, er forskjellen mellom partenes inntekter altså størst når mor har mye lavere inntekt enn far. Tabell 1 Sett i lys av at mødre oftere enn fedre arbeider deltid og oftere har yrker med lavt lønnsnivå (NOU 2008:6), er det kanskje overraskende at mors inntekt etter skatt ligger over fars i de fleste bidragspar. Omsorgsmødres og samværsfedres inntekter har imidlertid ulik sammensetning. Tabell 2 viser et forenklet inntektsregnskap for de to foreldregruppene i x Samværsfedre har i gjennomsnitt betydelig høyere yrkes- og kapitalinntekt enn omsorgsmødre, men betaler mer i skatt og barnebidrag. Mødrene mottar derimot betydelige summer i barnebidrag og har også langt mer av andre typer 6

7 overføringer enn fedrene. Yrkes- og kapitalinntekter utgjør dermed en større del av samværsfedres enn av omsorgsmødres inntekt etter skatt, mens overføringer spiller en større rolle for omsorgsmødre enn for samværsfedre. Samtidig betaler fedrene i gjennomsnitt mer enn dobbelt så mye skatt som mødrene. Både skattesystemet, barnebidrag og offentlige overføringer bidrar altså til en utjevning mellom omsorgsmødres og samværsfedres inntekt etter skatt. Tabell 2 Barnejustert inntekt: Mor har høyest inntekt i kun ett av tre par Med barnejustert inntekt ønsker vi altså å vise hvilket velferdsnivå hver parts inntekt gir grunnlag for når vi tar hensyn til at de har ulik mengde samvær med, og dermed ulike direkte utgifter til, felles barn. Bildet endres da betydelig i forhold til situasjonen for inntekt etter skatt. Kun i ett av tre par har omsorgsmor høyere barnejustert inntekt enn samværsfar, mens hun har lavere inntekt i om lag halvparten av parene. I 17 prosent av parene har partene tilnærmet lik barnejustert inntekt. I 15 prosent av parene har mor betydelig høyere inntekt enn far, mens forholdet er omvendt i hele 27 prosent av parene. Omsorgsmødre kommer altså dårligere ut i forhold til samværsfedre mål ved barnejustert inntekt ved inntekt etter skatt. Grunnen til dette er at mødrene gjerne har den daglige omsorgen for barna og dermed tilbringer mer tid med dem enn fedrene. Dermed har de også størst direkte kostnader ved barna. Tabell 3 Partenes gjennomsnittlige barnejusterte inntekt ligger, som vi kunne vente, betydelig under den gjennomsnittlige inntekten etter skatt, kroner, mot kroner for alle par sett under ett. Både målt ved gjennomsnittet og medianen til inntektsforskjellen mellom partene kommer omsorgsmødrene dårligere ut enn samværsfedrene målt ved barnejustert inntekt. I gjennomsnitt har mødrene om lag kroner lavere barnejustert inntekt enn fedrene. Medianverdien til inntektsforskjellen viser at halvparten av mødrene har minst kroner lavere barnejustert enn sin tidligere partner. Ekvivalentinntekt: Mor har like ofte høyere, som lavere, inntekt enn far Ekvivalentinntekten gir et litt annet bilde av forholdet mellom partenes inntekter enn det som er vist hittil. Dette målet tar altså hensyn til inntekten fra de andre medlemmene i husholdningen, samt til eventuelle omsorgs- og forsørgelsesforpliktelser partene har utover dem de har for felles barn. I fire av ti par har mor lavere ekvivalentinntekt enn far, og omtrent like ofte har hun høyere ekvivalentinntekt. Det er altså like vanlig at mor har lavere, som høyere, ekvivalentinntekt enn sin tidligere partner. I 22 prosent av parene har partene omtrent like stor ekvivalentinntekt. I 20 prosent av parene har mor mye lavere, og i 17 prosent av parene mye høyere, ekvivalentinntekt enn far. Tabell 4 For alle foreldrepar sett under ett er partenes gjennomsnittlige ekvivalentinntekt kroner. I gjennomsnitt lå omsorgsmødrenes inntekt kroner under samværsfedrenes, men målt ved medianverdien, kroner, er forskjellen mellom partenes inntekter mer beskjeden. Som for de andre inntektsmålene ser vi at den gjennomsnittlige ekvivalentinntekten for paret er høyest når mor har betydelig lavere inntekt enn far. Det er også her inntektsforskjellen mellom partene er størst. Selv om mor like ofte har høyere, som lavere, ekvivalentinntekt enn far, er det altså mer beskjedne inntektsforskjeller mellom partene i det første enn i det andre tilfellet. I hvilke par er det store inntektsforskjeller mellom partene? I den grad ulikhet i økonomiske levekår oppleves som urettferdig av foreldrene, er det rimelig å anta at dette særlig gjelder når den ene parten kommer mye dårligere ut enn den andre. Gjennom multivariate analyser har vi forsøkt å finne ut hva som kjennetegner par med store inntektsforskjeller mellom 7

8 partene, altså par der mor kommer mye dårligere ut enn far og par der hun kommer mye bedre ut. Analysene er gjennomført for forholdet mellom partenes inntekt etter skatt, samt for forholdet mellom deres husholdningsinntekt, dvs. summen av inntekt etter skatt for samtlige personer i husholdningen. Her korrigerer vi altså ikke for husholdningens størrelse og sammensetning, og heller ikke for hver av partenes samvær med felles barn. I stedet lar vi slike forhold inngå som forklaringsvariabler i analysene. xi Vi forutsetter at husholdningsinntekten fordeles likt i husholdningen, men dette kan vi selvsagt ikke vite sikkert. Vi benytter logistisk regresjon og estimerer sannsynligheten for at mor har mye lavere inntekt enn far (mors inntekt utgjør maksimalt 1/3 av fars) og mye høyere inntekt enn far (mors inntekt utgjør minst 150 prosent av fars). Vi inkluderer de samme uavhengige variablene i samtlige analyser. Vi vet fra tidligere at partenes yrkestilknytning og utdanningsnivå har stor betydning for forskjeller mellom deres inntektsnivå. Dessuten har deres nåværende familiesituasjon stor betydning. Antall barn i bidragsrelasjonen og fars samvær med barna har betydning for størrelsen på barnebidraget og kan derfor tenkes å påvirke forholdet mellom partenes inntekter. Hvor lenge det er siden bruddet kan ha betydning for om partene har rukket å komme seg på fote økonomisk. Følgende forklaringsvariabler inngår i analysene: Partenes utdanningsnivå. Vi skiller mellom høy og lav utdanning og får dermed fire mulige kombinasjoner for paret. Som høy utdanning regnes avsluttet videregående utdanning eller høyere. Partenes hovedsakelige virksomhet. Vi skiller mellom dem som oppgav, og dem om ikke oppgav, yrkesarbeid som hovedsakelig virksomhet. Yngste barns alder: Alderen for yngste barn i den aktuelle bidragsrelasjonen, delt inn i fire grupper. Antall barn i bidragsrelasjonen. Vi skiller mellom par med ett barn, og par med flere barn. Tid siden brudd: De som har vært gift eller samboende ble bedt om å angi når partene flyttet fra hverandre. Ut fra omsorgsforelderens opplysninger har vi laget en variabel for tid siden brudd. For foreldre som aldri har bodd sammen, har vi brukt opplysninger om barnets alder. Samvær siste måned: Begge parter ble bedt om å angi hvor mange dager samværsforelderen hadde vært sammen med barnet siste måned. Vi benytter gjennomsnittet av partenes svar. Antall bidragsrelasjoner: Noen foreldre har barn med flere tidligere partnere enn den som inngår i undersøkelsen her. Opplysninger om dette er hentet fra et av SSBs registre. Vi skiller mellom dem som har én bidragsrelasjon, og dem som har flere. Samliv i dag: Vi skiller mellom om foreldrene var enslige eller hadde nye partnere på intervjutidspunktet. Andre barn i husholdningen: Vi skiller mellom dem som har, og dem som ikke har, andre barn i sin nåværende husholdning enn barna i den aktuelle bidragsrelasjonen. Fordelingen av de uavhengige variablene vises i tabell 5. Observasjoner med uoppgitt på minst én av variablene er holdt utenfor, noe som gir 845 par i de multivariate analysene. Tabell 5 De to første kolonnene i tabell 6 viser resultater fra den logistiske regresjonsanalysen av om mor har mye lavere inntekt etter skatt enn far. Resultatene presenteres som oddsforhold. Dette kan forstås som den relativt høyere eller lavere sjansen en person i en gitt gruppe har for å ha et positivt utfall på den variabelen vi studerer, sammenlignet med referansekategorien. Oddsforhold høyere enn 1 innebærer større sannsynlighet enn referansegruppen for å ha et gitt utfall, mens oddsforhold lavere enn 1 innebærer mindre sannsynlighet for det samme. For hver modell presenteres også en R * 2 (ofte kalt Pseudo forklart varians) som gir et mål for modelltilpasning. Størrelsen forteller hvor mye den valgte modellen forklarer i forhold til nullmodellen, angitt i intervallet null til en. Høye verdier viser at den valgte modellen forklarer mer enn modeller med lavere verdier. 8

9 Når mor har lav utdanning, mens far har høy, øker sannsynligheten for at mor har betydelig lavere inntekt etter skatt enn far, sammenlignet med referansekategorien (begge har lav utdanning). Også når begge parter har høy utdanning, ser vi økt sannsynlighet for at mor har lavere inntekt enn far. Videre har, som ventet, forholdet mellom partenes yrkestilknytning stor betydning. Det at mor er yrkesaktiv, men ikke far, gir redusert sannsynlighet for at mor har mye lavere inntekt enn far, mens det motsatte er tilfellet når far, men ikke mor, er yrkesaktiv. Mødre med store tenåringsbarn har oftere lavere inntekt enn far enn dem med helt små barn, men forskjellen er kun marginalt signifikant. Antallet barn har ingen betydning, mens tid siden brudd har en viss betydning. Mor har sjeldnere lavere inntekt enn far når det er gått litt tid, enn i de to første årene etter bruddet. Noe overraskende ser vi at mor oftere har lavere inntekt enn far når hun selv kun har én bidragsrelasjon, mens far har flere. Ellers ser vi at mor ofte har mye lavere inntekt enn far når hun selv er etablert i et nytt parforhold, mens far er enslig, og når begge parter har flere barn i husholdningen enn dem som inngår i bidragsrelasjonen. Når det gjelder sannsynligheten for at mor har mye høyre inntekt etter skatt enn far (kolonne 3 og 4 i tabell 6), finner vi, som vi kunne vente, langt på vei de motsatte sammenhengene av dem som er beskrevet over. Sannsynligheten for dette reduseres når mor har lav, mens far har høy utdanning og når begge parter har høy utdanning, mens den øker når mor, men ikke far, er yrkesaktiv, og når ingen av partene er yrkesaktive. Det siste gjenspeiler trolig at ikke-yrkesaktive omsorgsmødre får større overføringer enn ikke-yrkesaktive samværsfedre. Videre ser vi at eldre barn gir redusert sannsynlighet for at mor har mye høyere inntekt enn far, mens flere barn i bidragsrelasjonen gir økt sannsynlighet for det samme. Det siste bunner i at fedre med flere barn betaler større bidrag enn fedre med bare ett barn. En analyse av inntektsforskjeller mellom partene før betalt/mottatt bidrag viser ingen effekt av antall barn (resultater ikke vist her). Ellers ser vi at få samværsdager mellom far og barn øker sannsynligheten for at mor har høyere inntekt enn far, mens mange samværsdager reduserer sannsynligheten. Mønsteret er omtrent det samme i analyser av forskjeller i inntekt før betalt/mottatt bidrag og kan derfor ikke skyldes størrelsen på barnebidraget. Trolig bunner effektene i at fedre med lav inntekt har lite samvær (Kitterød og Lyngstad 2007), og at det da skal lite til for at mor har høyere inntekt enn far. Fedre med mye samvær har derimot gjerne høy inntekt. Ellers ser vi en sterkt redusert sannsynlighet for at mor har høyere inntekt etter skatt enn far når hun selv har en ny partner, mens far er enslig. Dette kan tyde på at mor reduserer yrkesarbeidet når hun er etablert i et nytt parforhold. Tabell 6 Resultater fra analysene av om mor har mye lavere, og mye høyere, husholdningsinntekt enn far vises i kolonnene 5-6 og 7-8 i tabell 6. Langt på vei finner vi de samme sammenhengene som i analysene av forholdet mellom partenes inntekt etter skatt. Det er særlig partenes utdanningsnivå, yrkestilknytning og husholdningssammensetning som har betydning. Her ser vi en enda tydeligere sammenheng mellom at ingen av partene er yrkesaktive, og at mor har høyere inntekt enn far, enn hva vi så for inntekt etter skatt. Her spiller trolig den nye partnerens inntekt en vesentlig rolle. Forholdet mellom partenes nåværende samlivsstatus har delvis en annen betydning for forholdet mellom deres husholdningsinntekt, enn for forholdet mellom deres inntekt etter skatt. Det at mor har en ny samlivspartner reduserer sannsynligheten for at hun har lavere husholdningsinntekt enn far, mens det gir økt sannsynlighet for at hun har høyere husholdningsinntekt. Dette gjelder særlig når mor, men ikke far, har en ny partner og er det motsatte mønsteret av det vi så for inntekt etter skatt. Dette kan tyde på at mor reduserer sin yrkesaktivitet og dermed sin individuelle inntekt, men likevel kan ha høy økonomisk velferd pga. den nye partnerens inntekt. Når begge parter har barn i husholdningen i tillegg til barna i bidragsrelasjonen, øker sannsynligheten for at mor har lavere inntekt etter skatt enn far, mens sannsynligheten for at hun har lavere husholdningsinntekt reduseres. Også dette tyder på at mor reduserer yrkesarbeidet ved ny familieetablering. Oppsummering og diskusjon Det diskuteres ofte hvem som er de økonomiske vinnerne og taperne etter et samlivsbrudd. Både samværs- og omsorgsforeldre hevder tidvis at de kommer dårligere ut enn sine tidligere partnere. En rekke analyser sammenligner den økonomiske velferden blant grupper av omsorgs- og 9

10 samværsforeldre. Analyser på parnivå gir et mer nyansert bilde og kan dessuten være mer relevante i mange sammenhenger. Foreldre som lever atskilt sammenligner seg gjerne med sin tidligere partner, og ikke med gjennomsnittet av samværs- eller omsorgsforeldre. I denne artikkelen sammenligner vi partenes økonomiske situasjon i par av omsorgsmødre og samværsfedre ut fra tre inntektsmål. Disse gir litt forskjellige bilder av forholdet mellom partenes inntekter, men uansett har partene sjelden forholdsvis tilnærmet lik inntekt. Ser vi på inntekt etter skatt, er det vanligere at mor, enn at far, har høyest inntekt, og dette til tross for at mødrene gjerne har lavere yrkes- og kapitalinntekter enn fedrene. Barnebidrag og offentlige overføringer spiller derimot en større rolle for mødre enn for fedre, samtidig som de betaler mindre skatt. Tar vi hensyn til partenes utgifter i forbindelse med samvær med bidragsbarna, kommer omsorgsmødrene relativt sett dårligere ut. Kun i ett av tre par har mor da høyere inntekt enn far. Tar vi også hensyn til inntektene fra andre husholdningsmedlemmer, samt til forsørgelsesforpliktelser utover dem partene har for felles barn, endres bildet igjen. Mor kommer da bedre ut enn far i fire av ti par og dårligere ut i fire av ti par. Uansett inntektsbegrep er inntektsforskjellen mellom partene større når mor har mye lavere, enn mye høyere, inntekt enn far. Vi antar at det særlig er store inntektsforskjeller mellom partene som oppleves som urettferdige og forsøker derfor å identifisere faktorer som har betydning for at den ene parten kommer mye dårligere ut enn den andre. Dette undersøker vi for inntekt etter skatt og for husholdningens samlede inntekt. Ikke uventet har partenes yrkestilknytning stor betydning for inntektsfordelingen i paret. Sannsynligheten for at mor kommer mye bedre ut enn far øker når mor, men ikke far, er yrkesaktiv, mens sannsynligheten for at hun kommer mye dårligere ut enn far, øker når bare far er yrkesaktiv. Mer uventet er det at mor ofte kommer mye bedre ut enn far, både målt ved inntekt etter skatt og husholdningsinntekt, når ingen av partene er yrkesaktive. Dette bunner trolig i at mor får større offentlige overføringer enn far, og dessuten mottar barnebidrag, og kan muligens oppleves urettferdig av en del fedre. Hva husholdningsinntekten angår, har det trolig også betydning at ikke-yrkesaktive mødre ofte nyter godt av inntekten til en ny partner. Også forholdet mellom partenes samlivsstatus har betydning. En ny partner for mor gir økt sannsynlighet for at hun har lavere, og redusert sannsynlighet for at hun har høyere, inntekt etter skatt enn far. En ny partner reduserer derimot sannsynligheten for at mor har lavere husholdningsinntekt enn far, mens det øker sannsynligheten for at hun har høyere husholdningsinntekt. Sammenhengene gjelder særlig når mor, men ikke far, har en ny partner og kan tyde på at mor trapper ned yrkesarbeidet ved etablering av ny familie. Den nye partnerens inntekt innebærer at hun likevel har høyere husholdningsinntekt enn far. Også dette kan kanskje oppleves urettferdig av enkelte fedre, særlig fordi forholdet mellom partenes individuelle inntekter har betydning for fastsettelse av bidraget. En reduksjon i mors inntekt kan dermed gi høyere bidrag for far. Flere barn i bidragsrelasjonen gir økt sannsynlighet for at mor har høyere inntekt etter skatt enn far, men dette gjelder ikke når vi ser på situasjonen før betalt/mottatt bidrag. Bidraget innebærer dermed for en del par at forholdet mellom partenes inntekter etter skatt endres i mors favør. Også dette kan kanskje oppleves urettferdig av fedre selv om det er i tråd med reglene for bidragsfastsettelse. Vi har vist at mor i de fleste par har lavere inntekt enn far når vi tar hensyn til at hun tilbringer mer tid med barna enn ham og dermed har større direkte kostnader til samvær. Dette vil nok oppleves urettferdig av den del mødre. Mødrene selv snakker selvsagt ikke om barnejustert inntekt, men kan likevel synes at de må dekke urimelig mye av kostnadene ved barna. Videre har vi vist at det gjerne er svært store inntektsforskjeller mellom partene blant par der mor kommer dårligere ut enn far. Trolig vil en del mødre finne dette urettferdig. Vi har også sett at høy utdanning for begge parter gir økt sannsynlighet for at mor har lavere inntekt etter skatt, og redusert sannsynlighet for at hun har høyere inntekt etter skatt, enn far. Dette kan tyde på at høy utdanning gir bedre økonomisk uttelling for fedre enn mødre, noe som kanskje oppleves særlig urimelig når mor ikke lengre får del i fars høyere inntekt. 10

11 Artikkelen illustrerer at analyser på parnivå kan supplere og nyansere det bildet vi får av økonomisk ulikhet mellom omsorgs- og samværsforeldre gjennom analyser på gruppenivå. Vi viser resultater basert på noen utvalgte mål for økonomisk velferd og inntektsulikhet i paret. I videre forskning bør man også benytte andre inntektsmål og ekvivalensskalaer. Det bør også klarlegges hvilke inntekter og utgifter partene tar i betraktning når de sammenligner seg med sin tidligere partner. Ser de på den individuelle inntekten eller husholdningsinntekten, tar de hensyn til kostnader ved å være sammen med barna, og hvilken betydning tillegges barnebidraget? Oppleves det som utrettferdig at den andre forelderen reduserer arbeidstiden, mens man selv må ha full jobb? Videre bør de multivariate analysene videreutvikles for å gi et enda bedre bilde av hva som kjennetegner par med store inntektsforskjeller mellom partene, og ikke minst bør det diskuteres hvilket inntektsmål som er mest relevant for å sammenligne partenes økonomiske velferd. Litteratur Andress, H.-J., B. Borgloh, M. Bröckel, M. Giesselmann, D. Hummelsheim (2006): The Economic Consequences of Partnershup Dissoluition - A Comparative Aanlysis of Panel Studies from Belgium, Germany, Great Britain, Italy, and Sweden, European Sociological Review, 22(5): Bratberg, E. og S. Tjøtta (1999): Levekår i barnefamilier etter skilsmisse, Rapporter 1/99, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Bratberg, E. og S. Tjøtta (2008): Income effects of divorce in families with dependent children, Journal of Population Economics, 21(2): Fløtten, T., E. Dahl og A. Grønningsæter (2001): Den norske fattigdommen. Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16. Oslo: Fafo Jarvis, J. og S. P. Jenkins (1997): Marital Splits and Income Changes. Evidence for Britain, Innocenti Occasional Papers, Economic and Social Policy Series, no. 60, Firenze. Jensen, A.-M. og S.-E. Clausen (1997): Samvær og fravær. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med. Notat 1997:103, Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning. Kirkeberg, M. I. og V. Pedersen (2000): Mottakere og ytere av barnebidrag. Hvem har best økonomi? Samfunnsspeilet, 14(5):2-10. Kitterød, R. H. (2008): Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt i Forskjeller mellom mødre og fedre i samme bidragsrelasjon. Rapporter 2008/??, Oslo: Statistisk sentralbyrå. (under arbeid) Kitterød, R. H. og J. Lyngstad (2007): Samværsfedre - sammenheng mellom inntekt og kontakt med barna også etter bidragsreformen. Rapporter 2007/10, Oslo: Statistisk sentralbyrå. Lyngstad, J. (2008): Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt i Forskjeller mellom grupper av mødre og fedre i Rapporter 2008/??, Oslo: Statistisk sentralbyrå. (under arbeid) Lyngstad, J. og J. Epland (2003): Barn av enslige forsørgere i lavinntektshusholdninger. En analyse basert på registerdata. Rapporter 2003/12, Oslo: Statistisk sentralbyrå. Lyngstad, J., R. Kjeldstad og E. Nymoen (2005): Foreldreøkonomi etter brudd. Omsorgsforeldres og samværsforeldres økonomiske situasjon Rapporter 2005/21. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Manting, D. og A. M. Bouman (2006): Short- and Long-Term Economic Consequences of the Dissolution of Marital and Consensual Unions. The Example of the Netherlands, European Sociological Review, 22(4):

12 McManus P. A. og T. A. DiPrete (2001): Losers and Winners: The Financial Consequences of Separation and Divorce for Men, American Sociological Review, 66(April): Melby, I. (1997): Etter samlivsbruddet. Far har best økonomi, Samfunnsspeilet, 11(1): NOU 2008:6: Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn, Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. Ot.prp. nr. 43 ( ): Om lov om endringer i barnelova, forskotteringsloven og enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.), Oslo: Barne- og familiedepartementet. Portman, A.-R. (2000): Sex Differences in the Economic Consequences of Separation. A Panel Study of the Netherlands, European Sociological Review, 16(4): Skevik, A. (2004): Far, forsørger og fattig? Økonomiske problemer blant norske samværsfedre, Tidsskrift for Velferdsforskning, 7(19):2-16. Skaare, S. og G. Fodnesbergene (2005): Undersøkelsen om samvær og bidrag Dokumentasjonsrapport, Notater 2005/41, Oslo: Statistisk sentralbyrå. Uunk, W. (2004): The Economic Consequences of Divorce for Women in the European Union: The Impact of Welfare State Arrangements, European Journal of Population, 20: Vedø, A. (2004): Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 2002, Notater 2004/25, Oslo: Statistisk sentralbyrå. Aassve, A., G. Betti, S. Mazzuco, L. Mencarini (2007): Marital disruption and economic well-being: A comparative analysis, Journal of the Royal Statistical Society, 170(3):

13 Tabell 1 Par av omsorgsmødre og samværsfedre etter hvor stor andel mors inntekt etter skatt utgjør i prosent av fars. Parets gjennomsnittlige inntekt etter skatt i ulike grupper, samt gjennomsnitt og median for forskjellen mellom partenes inntekter (mors inntekt minus fars). Mors inntekt etter skatt i prosent av fars 0-66% 67-89% % % 150% + Totalt/alle N Fordeling Partenes gjennomsnittsinntekt Inntektsforskjell, snitt Inntektsforskjell, median Tabell 2 Forenklet inntektsregnskap for omsorgsmødre og samværsfedre i Gjennomsnitt i kroner Omsorgsmødre Samværsfedre Yrkesinntekt Kapitalinntekt Mottatt barnebidrag Andre overføringer = Samlet inntekt Betalt barnebidrag Skatt = Inntekt etter skatt Inklusive andre negative overføringer enn betalt barnebidrag Tabell 3 Par av omsorgsmødre og samværsfedre etter hvor stor andel mors barnejusterte inntekt utgjør i prosent av fars. Parets gjennomsnittlige barnejusterte inntekt i ulike grupper, samt gjennomsnitt og median for forskjellen mellom partenes inntekter (mors inntekt minus fars). Mors barnejusterte inntekt i prosent av fars 0-66% 67-89% % % 150% + Totalt/alle N Fordeling Partenes gjennomsnittsinntekt Inntektsforskjell, snitt Inntektsforskjell, median Tabell 4 Par av omsorgsmødre og samværsfedre etter hvor stor andel mors ekvivalentinntekt utgjør i prosent av fars. Parets gjennomsnittlige ekvivalentinntekt i ulike grupper, samt gjennomsnitt og median for forskjellen mellom partenes inntekter (mors inntekt minus fars). Mors ekvivalentinntekt i prosent av fars 0-66% 67-89% % % 150% + Totalt/alle N Fordeling Partenes gjennomsnittsinntekt Inntektsforskjell, snitt Inntektsforskjell, median

14 Tabell 5 Fordeling av de uavhengige variablene i de multivariate analysene. Prosent Andel, uoppgitt inkludert Andel, uoppgitt utenfor N Alle 100 (N=878) 100 (N=845) 878 Utdanning Begge lav Mor lav, far høy Far lav, mor høy Begge høy Uoppgitt 1 13 Hovedsakelig virksomhet Begge yrkesaktive Mor yrkesaktiv, far ikke yrkesaktiv Mor ikke yrkesaktiv, far yrkesaktiv Begge ikke yrkesaktive Uoppgitt 0 5 Yngste barns alder 0-4 år år år år Antall barn i bidragsrelasjonen 1 barn barn Tid siden brudd Under 2 år år år år Uoppgitt 0 3 Samvær med far siste måned 0 dager dager dager dager dager Uoppgitt 2 15 Antall bidragsrelasjoner Begge har en relasjon Mor en, far to eller flere Mor to eller flere, far en Begge to eller flere Samliv i dag Begge enslige Mor enslig, far gift/samboer Mor gift/samboer, far enslig Begge gift/samboer Andre barn i husholdningen Begge ingen andre barn Mor ingen, far minst ett Mor minst ett, far ingen Begge ett eller flere andre barn

15 Tabell 6 Resultater fra logistiske regresjonsanalyser av om mor har mye lavere inntekt etter skatt enn far, om mor har mye høyere inntekt etter skatt enn far, om mor har mye lavere husholdningsinntekt enn far, og om mor har mye høyere husholdningsinntekt enn far. Analyser blant par av samværsfedre og omsorgsmødre. (N=845). Mor mye lavere inntekt etter skatt enn far Mor mye høyere inntekt etter skatt enn far Odds- Kji- Ratio Kvadrat Mor mye lavere husholdningsinntekt enn far Odds- Kji- Ratio Kvadrat Mor mye høyere husholdningsinntekt enn far Odds- Kji- Ratio Kvadrat Odds- Ratio Kji- Kvadrat Utdanning Begge lav (ref) Mor lav, far høy 2,55*** 11,88 0,59* 4,83 2,54*** 12,08 0,53** 6,24 Far lav, mor høy 0,87 0,19 0,89 0,23 0,99 0,00 0,76 1,16 Begge høy 1,68* 4,24 0,49*** 11,09 1,14 0,27 0,47*** 11,54 Hovedsakelig virksomhet Begge yrkesaktive (ref) Mor yrkesaktiv, far ikke yrkesaktiv 0,25* 6,41 6,30*** 52,94 0,10*** 20,26 4,36*** 27,95 Mor ikke yrkesaktiv, far yrkesaktiv 2,03*** 12,45 0,71 2,61 1,69** 6,59 0,66* 3,85 Ingen yrkesaktive 0,56 1,26 2,00* 5,44 0,51(*) 3,07 3,33*** 13,08 Yngste barns alder 0-4 år (ref) 5-9 år 1,43 0,79 0,54* 5,03 1,33 0,88 1,10 0, år 1,53 0,95 0,66 1,86 1,39 0,93 1,35 0, år 2,30(*) 3,42 0,46* 4,56 0,80 0,35 1,90(*) 2,98 Antall barn i bidragsrelasjonen 1 barn (ref) 2 barn + 0,77 1,51 1,51* 5,04 0,57** 7,61 1,10 0,23 Tid siden brudd Under 2 år (ref) 2-5 år 0,46* 4,26 1,67(*) 3,35 0,68 1,59 1,31 0, år 0,97 0,01 1,11 0,10 1,30 0,59 1,08 0,05 11 år + 0,61 1,17 1,52 1,23 0,62 1,39 0,66 1,10 Samvær med far siste måned 0 dager (ref) 1-3 dager 0,83 0,26 1,92* 4,84 1,01 0,00 2,29** 6, dager 1,06 0,04 1,37 1,56 1,21 0,47 1,44 1, dager 1,23 0,47 0,83 0,51 1,18 0,30 0,90 0,13 13 dager + 1,50 1,32 0,48* 4,41 1,16 0,19 0,72 0,85 Antall bidragsrelasjoner Begge har en relasjon (ref) Mor en, far to eller flere 1,73* 3,00 1,53(*) 2,81 0,77 0,70 0,96 0,02 Mor to eller flere, far en 1,05 0,02 0,63 1,59 1,32 0,54 0,70 1,11 Begge to eller flere 0,93 0,01 1,71 1,31 3,14 4,25 1,14 0,06 Samliv i dag Begge enslige (ref) Mor enslig, far gift/samboer 1,45 1,64 0,93 0,11 8,47*** 81,25 0,09*** 39,95 Mor gift/samboer, far enslig 3,05*** 13,70 0,24*** ,37** 7,00 5,56*** 48,91 Begge gift/samboer 1,65 2,38 0,75 0,97 0,76 0,79 0,69 1,51 Andre barn i husholdningen Begge ingen andre barn (ref) Mor ingen andre barn, far minst ett 1,21 0,50 0,66(*) 3,02 1,18 0,48 0,53* 4,28 Mor minst ett annet barn, far ingen 0,64 2,19 1,60(*) 2,87 0,32*** 10,24 1,85* 5,74 Begge ett eller flere andre barn 1,88* 3,91 0,57(*) 2,64 0,43* 5,57 0,97 0,01 R * 2 0,11 0,16 0,28 0,28 ***: Signifikant på 0,1 prosentnivå, **: Signifikant på 1 prosentnivå, *: Signifikant på 5 prosentnivå, (*): Signifikant på 10 prosentnivå i Lyngstad m. fl. (2005) og Kitterød (2008) beskriver også situasjonen for par av omsorgsfedre og samværsmødre. ii De benyttet KIRUT en database beregnet på forskning om befolkningens bevegelser i trygdesystemet og arbeidsmarkedet i Norge. iii Kapitalinntektene er følsomme for endringer i skattereglene. På grunn av varslede endringer i utbyttebeskatningen ble det tatt ut svært høye utbytter i 2003, 2004 og Nye skatteregler for inntektsåret 2006 gjorde det mindre gunstig å ta ut utbytte. Disse ble da kraftig redusert. 15