EKSAMENSOPPGAVE I BI2061 FYSISK OSEANOGRAFI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE I BI2061 FYSISK OSEANOGRAFI"

Transkript

1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2061 FYSISK OSEANOGRAFI - Faglig kontakt under eksamen: Egil Sakshaug, tlf.: Torunn Berg, tlf.: Trond Peder Flaten, tlf.: Eksamensdato: 1 desember 2011 Eksamenstid: 4 Studiepoeng: 7,5 Tillatte hjelpemidler: Ingen Språkform: Bokmål Antall sider: 7 Antall vedlegg: 0 Sensurdato 21. desember 2011 Vannkjemi og fysikk teller 50 % hver I. Vannkjemi Oppgave 1 teller 50%, multiple choice-spørsmålene teller til sammen 50% Tradisjonell oppgave A. Gi en oversikt over de viktigste red-oks reaksjoner i akvatiske systemer B. Beskriv hvordan surt gruvevann oppstår. Skriv gjerne reaksjonslikninger. C. Nevn de viktigste menneskelige forstyrrelser av nitrogenkretsløpet i ferskvann. Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å bruke Studentweb. Eventuelle telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

2 Multiple choice, vannkjemi: S. 1. Hvilken påstand er usann? A: Metallet som bindes til ligandet i et kompleks kalles sentralatom B: Norske ferskvann er normalt P-begrenset næringsmessig C: Mn foreligger hovedsakelig som MnO 2 i fravær av O 2 og som Mn 2+ i nærvær av O 2 D: N foreligger hovedsakelig som NO 3 i nærvær av O 2 og NH 4 + i fravær av O 2 E: ANC står for syrenøytraliserende kapasitet S. 2. Hvilken påstand om karbonatsystemet er sann? A: CO 2 er den viktigste svake basen i vann B: CO 2 er den amfotære basen til HCO 3 C: I et system vil [CO 2 ] være konstant D: I et lukket system vil total uorganisk [C] være konstant E: CO 3 2 er den amfotære syra til HCO 3 S. 3. Hvilken påstand er sann? A: N i norske ferskvann viser en sør-nord gradient B: Cr i norske innsjøsedimenter viser en sør-nord gradient C: Pb i norske innsjøsedimenter viser en sør-nord gradient D: S i norske ferskvann viser en sør-nord gradient E: Hg i norske innsjøsedimenter viser en sør-nord gradient S. 4. Hvilken påstand er sann? A: Et reduserende miljø kan uttrykkes ved høyt redokspotensial B: En halvreaksjon med pe = 2,87 vil oksidere en halvreaksjon med pe = 6,03 C: I vann hvor fotosyntesen dominerer, minsker O 2 og pe D: Når Fe korroderes, vil Fe(OH) 3 omdannes til Fe (s) E: Under nitrifikasjonen vil nitrat omdannes til ammonium S. 5. Hvilken påstand er IKKE sann? A: Zn er et essensielt metall for planter B: Cr er essensielt som Cr (III) og giftig som Cr (VI) C: Hg mobiliseres som CH 3 Hg av bakterier D: Ved ph <5,5 er Al i vann labilt bundet og dødelig for fisk E: Cu er giftig for planter også ved lave konsentrasjoner S. 6. Hvilken påstand om PCB er sann? A: Insecticid som er tillatt brukt ved malariabekjempning B: Persistent organisk komponent som brukes som råmateriale for syntese av andre pesticider C. Persistent organisk komponent som kan brytes ned aerobt eller anaerobt D: Persistent organisk komponent som er faset ut i I-land E: Syntetisk vaskemiddel S. 7. Hvilken påstand er sann? A: En hydrofob partikkel kan bestå av leire eller olje B: Kolloider kan stabiliseres ved å få negativ overflateladning C: Fe kan felles som FeSO 4 (svart) i anoksisk miljø og i nærvær av bakterier D: Organiske komponenter i sedimenter bindes til humus E: Organiske komponenters evne til sorbsjon er omvendt proporsjonal med deres løselighet Side 2 av 7

3 S. 8. Hvilken påstand er IKKE sann? A: Bruk av FeCl 3 til fosforrensing gir alkaliske avløp B: I et aktivt-slam renseanlegg fjernes organisk P og organisk N C: BOD kan fjernes ved oksidasjon og/eller syntese i et aktivt slamanlegg D: Den mest effektive rekkefølgen for kloakkrensing er: 1) mekanisk, 2) biologisk, 3) kjemisk E: HOCl + OCl desinfiserer drikkevann S. 9. Hvilken påstand er sann? A: Alkalinitet kan bestemmes ved potensiometrisk titrering med HCl B: Kaliumpermanganat og kaliumdikromat er de mest brukte oksidasjonsmidler for COD- analyser C: Konduktiviteten er proporsjonal med antall ioner som er i vannet. D: TOC kan bestemmes ved at organisk og uorganisk C omdannes til CO 2 som så måles med infrarød analysator E: Ved TOC-metoden oksideres som regel om lag 80 % av det organiske materialet II. Fysisk oseanografi S. 1. Hvilken av disse påstandene er SANN? A: Kysten av Nord-Europa er en tektonisk passiv randsone B: Langs San Andreas-forkastningen i California legger den nord-amerikanske platen seg over stillehavsplaten C: Grensen mellom den eurasiatiske og nordamerikanske platen ligger øst for Færøyane D: Den største landhevingen i Norden siden siste istid skjedde i Finnmark E: Marin leire (blåleire) danner seg bare på bunnen av store innsjøer S. 2. Hvilken av disse påstandene er IKKE sann? A: Vann har høyere varmekapasitet enn de fleste vanlige stoffer i naturen B: Vannets tetthet øker lineært med økende saltholdighet C: Vanntrykket betyr lite for tettheten i de øverste 1000 meter D: Temperatur i vannsøylen betyr mye for havnivået E: Vannets tetthet avtar lineært med synkende temperatur S. 3. Hvilken påstand om vannets kompressibilitet er sann? A: Hydrogenbindingene mellom vannmolekylene gjør at vann er en konsentrert væske med lite komprimerbart rom mellom molekylene B: Vann har høy kompressilitet fordi vann er flytende og ikke en gass C: Påstanden er ikke sann. Vann har null kompressibilitet D: Den høye kompressibiliteten gjør at det nesten ikke finnes løste gasser på store dyp E: Fordi vann har liten kompressibilitet, finnes det nesten ikke løste gasser på store dyp S. 4. Hvilken av disse påstandene er SANN? A: På grunn av den store bufferkapasiteten varierer ikke havets ph B: Alkalinitet uttrykker havets surhet C: Mesteparten av uorganisk karbon i havet utgjøres av CO 2 og karbonsyre D: Hvis vi antar metning, vil vann inneholde mer løst gass ved lav enn ved høy temperatur E: Partialtrykk og fugasitet er lineært avhengige av konsentrasjonen av gassen i vannet Side 3 av 7

4 S. 5. Hvilken av disse påstandene er IKKE sann? A: Kalsifisering i havet skjer praktisk talt bare hos levende organismer B: Kalsifisering hos marine organismer tilfører vannet CO 2 C: Kalsifisering påvirker alkaliniteten i havet D: Fotosyntese tar opp CO 2 fra vannet E: Elvevann preget av erosjon av kalkholdig berg minsker alkaliniteten i havet S. 6. Hvilket utsagn om havbunnen er riktig? A: Kalksedimenter består stort sett av skall av kiselalger (diatomeer) B: Kontinentaldrift gjør Atlanterhavet stadig smalere og Stillehavet bredere C: Kontinentaldrift er den underliggende årsaken til flertallet av tsunamier D: Kontinentalranden (-kanten) domineres av fint sediment, mens kontinentalskråningen preges av grovt materiale E: Verdens største kontinentalsokkel ligger i Beringhavet S. 7. Hvorfor dannes det bunnvann i Middelhavet? A: Ferskvannet fra Nilen presses ned i dypet av atmosfæriske høytrykk samtidig som det river sjøvann med seg til bunns B: Det kalde bunnvannet i Middelhavet sklir av egen tyngde ut gjennom Gibraltarstredet. Derfor synker overflatevann i Middelhavet til bunns for å erstatte tapet C: Golfstrømmen drar med seg bunnvannet som kommer ut gjennom Gibraltarstredet nordover. Derfor må overflatevann i Middelhavet synke til bunns for å erstatte tapet D: Høy saltholdighet på grunn av stor fordamping og liten ferskvannstilførsel) i Middelhavet Gir overflatevannet der så stor tetthet at det synker mot bunnen E: Det dannes ikke bunnvann i Middelhavet S 8. Hvilket Coriolis-relaterte utsagn er sant? A: Vannet som omgir de store, sentrale oseaniske virvlene (for eksempel Sargassohavet) sirkulerer med urviseren på den nordlige halvkule og mot urviseren på den sørlige B: Syklonisk sirkulasjon er typisk for høytrykk C: Coriolis akselerasjon er null ved polene og maksimal ved ekvator D: I norske farvann avbøyes overflatestrømmen i følge Ekmanspiralen ~10 til høyre E: Coriolis akselerasjon er sterkere nær kontinenter enn midt i oseanene S 9. Hvilket estuar-relaterte utsagn er riktig? A: Alle estuarier er fjorder og alle fjorder er estuarier B: Norske fjorder er preget av amfidrome tidevannssystemer C: Estuarin sirkulasjon er karakterisert av en utadgående overflate (brakkvanns-)strøm og en inngående kompensasjonsstrøm dypere ned D: Fjorder som mottar vann fra ikke-regulerte elver har alltid lavere saltholdighet i overflaten om vinteren om forsommeren E: Estuarier har alltid høyest saltinnhold i den innerste delen S 10. Hvordan forholder sjøvannets tetthet (ρ) seg til saltinnhold og temperatur? A: Øker lineært med saltholdigheten og avtar ikke-lineært med økende temperatur B: Øker lineært både med saltholdighet og temperatur C: Øker ikke-lineært med saltholdigheten og er uavhengig av temperaturen D: Øker lineært med saltholdigheten og er uavhengig av temperaturen E: Øker ikke-lineært både med saltholdighet og temperatur Side 4 av 7

5 S. 11. Hva skal til for å sette i gang bunnvannsdannelse? A: Mye fri CO 2 i overflatevannet B: Høy tetthet i overflatelaget C: Vindstille D: Liten Coriolis-effekt E: Stor ferskvannstilførsel S. 12. Hvor er det mest intens bunnvannsdannelse? A: I Beringhavet og Middelhavet B: I Sørishavet og De nordiske hav C: I Rødehavet og Middelhavet D: Utenfor Peru og Vest-Afrika E: I Indiahavet og Det okhotske hav S 13. I hvilken retning vil en flaskepost utenfor Mørekysten drive når vinden kommer fra nordøst? A: Mot Romsdalsfjorden B: Mot Bergen C: Mot Trondheimsfjorden D: Mot Kairo (Egypt) E: Mot Island S 14. Hvorfor er det høyere konsentrasjon av næringssalter i overflatelaget i Beringhavet enn i De nordiske hav om vinteren? A: Fordi overflatevann i Beringhavet er preget av dypvann som er eldre enn dypvannet i De nordiske hav B: Fordi den biologiske produksjonen er høyere i Beringhavet C: Fordi vann som kommer gjennom Beringstredet har høy konsentrasjon av næringssalter D: Fordi opptak av næringssalter i Beringhavet er hemmet av giftig forurensning E: Fordi Yukon River tilfører store mengder næringssalt til Beringhavet S. 15. I hvilke havområder er primærproduksjonen jernbegrenset? A: Nordatlanteren og Rødehavet B: Nordishavet og De nordiske hav C: Indiahavet og Den persiske bukt D: Østlige stillehav, Nordlige stillehav og dype (isfrie) deler av Sørishavet E: Middelhavet og Østersjøen S. 16. En av disse prosessene er IKKE viktig for å bringe næringssaltrikt dypvann opp til overflaten. Hvilken? A: Estuarin sirkulasjon (entrainment) B: Vindgenerert turbulens C: Bank- og øyeffekt D: Stabilisering av overflatelaget E: Vindgenerert oppstrømming Side 5 av 7

6 S. 17. Hvorfor er tsunamier definert som gruntvannsbølger? A: Fordi de eksisterer bare i havoverflaten B: Fordi de finnes bare på grunt vann C: Fordi tsunami-bølger har effekt selv på de største havdyp D: Fordi de blir ekstra høye på grunt vann E: Fordi de er forårsaket av jordskjelv S. 18. Hvilket utsagn om havbølger er sant? A: Bølger med stor bølgelengde forplanter seg saktere enn bølger med kort bølgelengde B: Tsunamier forplanter seg spesielt langsomt, men er til gjengjeld svært energirike C: Interne bølger dannes i grenselaget mellom vannmasser med forskjellig tetthet D: Bølger har målbar effekt ned til et dyp tilsvarende 30 % av bølgelengden E: Stående bølger forplanter seg med dobbel fart av andre bølger S. 19. Hvilket utsagn om tidevann er IKKE sant? A: Halvdøgnlige tidevannsbølger er sjeldne i Atlanterhavet B: Tidevannsforskjellen er mindre ved Lindesnes enn langs kysten av Finnmark C: Springflo/springfjære skjer under fullmåne og nymåne D: Månen er av og til nord for ekliptikken, av og til på sørsiden E: Den største tidevannsbølgen som skyldes månen, er større enn den største tidevannsbølgen som skyldes sola S. 20. Hvilket utsagn om amfidrome systemer er IKKE sant? A: I amfidrome systemer roterer tidevannsbølgene rundt et amfidromt punkt B: I det amfidrome punktet er det ingen tidevannsforskjell C: Det finnes flere amfidrome systemer i oseanene D: Det finnes ett amfidromt system i Nordsjøen E: Amfidrome systemer danner seg der Coriolis Effekt er tilnærmet null S. 21. Hvilket utsagn om havbølger er sant? A: Dønninger (swells) er bølger som skyldes undersjøiske jordskjelv B: Dønninger er korte bølger som kommer fra fjerne områder fordi de forplanter seg hurtig med lite energitap C: Sjakkbrettmønstre oppstår når to bølgetog forplanter seg parallelt D: På store havdyp er vindgenererte bølger dypvannsbølger E: Positiv interferens gir spesielt små bølger S. 22. Hvorfor defineres tidevannsbølger som gruntvannsbølger? A: Fordi de dannes av gravitasjonskrefter fra månen og solen B: Fordi de ikke har effekt på dypt vann C: Fordi de selv på de største havdyp har målbar effekt ned til bunnen D: Fordi de er like lave over grunt vann som over åpent hav E: Fordi de forårsaker pumpebevegelser i trange estuarier Side 6 av 7

7 S. 23. Hvilket utsagn om tidevann er sant? A: Halvdøgnlige tidevannsbølger er vanlige i Atlanterhavet B: Tidevannsforskjellen er større i Kristiansand enn i Trondheim C: Springflo/springfjære skjer under halvmåne D: Hvis resonansfrekvensen i et estuar er den samme som tidevannsfrekvensen, blir tidevannsforskjellen spesielt liten E: Tidevannsforskjellen er spesielt liten rundt jevndøgn S. 24. Hvilken av disse påstandene er IKKE sann? A: En hotspot er et sted med vulkansk aktivitet og som ikke beveger seg med kontinentalplaten B: Isostatisk landhevning er typisk for den tropiske sone C: Den atlantiske midtryggen er en spredningssone D: Middelhavet er et kollapsende randhav preget av sterke tektoniske krefter og vulkansk aktivitet E: Black smokers har fått navnet fordi sulfider i det superoppvarmede vannet feller ut straks det blir avkjølt av vannmassene rundt S. 25. Hvilken av disse påstandene er IKKE sann? A: Det skjer nesten ikke opptak av CO 2 i Atlanterhavsvannet på dets ferd nordover B: Partialtrykk (fugasitet) og konsentrasjonen av en gass står i et konstant forhold til hverandre C: Utgassingen av CO 2 er størst i ekvatorområdene, særlig Stillehavet D: Konsentrasjonen av CO 2 på store dyp er negativt korrelert til konsentrasjonen av nitrat E: India-havet er en betydelig sink for CO 2 S. 26. Hva er en gruntvannsbølge? En bølge som: A: Opptrer nær land, på dyp <125 m B: Opptrer bare nær vulkanske øyer og atoller i Stillehavet C: Har effekt bare i åpent hav der det finnes grunne banker D: Har effekt ned til et dyp tilsvarende halve bølgelengden E: Har effekt ned til bunnen S. 27. Hvilken av disse påstandene er SANN? A: Vindbølger på dyphavet er gruntvannsbølger B: Tsunamier og tidevannsbølger er dypvannsbølger C: Interne bølger oppstår mellom hav og atmosfære D: Virvler dannet av strømmer som passerer undersjøiske fjellkjeder er viktige for fornyelsen av bunnvann E: Tsunamier forplanter seg saktere enn dype vindbølger S. 28. Hvilken av disse påstandene er IKKE sann? A: En soliton er en sinusbølge som mangler sin nederste halvdel B: Derfor transporterer den vann C: En tidal bore i en elv er et eksempel på en soliton D: Kapillærbølger er langbølgete gruntvannsbølger som styres av Corioliseffekten E: Rip-currents flyter ut fra stranden der bølgene slår inn --- ooo --- Side 7 av 7

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Ukesoppgaver GEF1100

Ukesoppgaver GEF1100 Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser

Detaljer

Oppgaver i GEOF100, høst 2014

Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Gjennomgang mandag 1. sep kl 1215-14 i Foredragssal 200, og tirsdag 2. sep kl 1215-14 i Auditorium 105 Helge Drange Geofysisk institutt 1. Forskjellen i havnivå mellom to

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Institutt for Biologi Undervisningsansvarlig: Egil Sakshaug, tel. +1-727-381-1142 (USA, -6 timer) Erlend Kjeldsberg

Detaljer

Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima

Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima Oppgave 1 a) Det er fire krefter som sammen og hver for seg driver overflatestrømmer i havene. Hvilke krefter er dette? Kompendiet

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

Havet, kalk, karbon og ikke-intuitivitet

Havet, kalk, karbon og ikke-intuitivitet Havet, kalk, karbon og ikke-intuitivitet Egil Sakshaug Institutt for biologi/trondhjem Biologiske Stasjon, NTNU Partikulært karbon som puster ut CO 2 Global fordeling av karbon Reservoaret av løst uorganisk

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 611939-05 Berg kommune Forprosjekt VA Senjahopen Dato: 06.06.2017 Skrevet av: Sigrid Anita Bjørck Kvalitetskontroll: Tor-Erik Iversen OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA INNLEDNING

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09-13

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

Lukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012

Lukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012 Lukt fra poller, etc Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås 20. 21. november 2012 Prøvetaking i avløpsrenseanlegg Et par små tips på veien. 1) Prøvetakingen skal omfatte hele renseprosessen, dvs

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER BØLGER Oppgave 1 a) Bølger kan dannes på tre måter: 1. Bølger oppstår vanligvis som følge av friksjon

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamensoppgave i MA1201 Lineær algebra og geometri

Eksamensoppgave i MA1201 Lineær algebra og geometri Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA1201 Lineær algebra og geometri Faglig kontakt under eksamen: Steffen Oppermann Tlf: 9189 7712 Eksamensdato: 05.10.2016 Eksamenstid (fra til): 08:15 09:45

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2

Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolking Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Faglig kontakt under eksamen: Rodrigo de Miguel (93805362), Jan Tore Malmo

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer