Seminar: Inkludering i idrettslag Ullevål Stadion,Oslo

Transkript

1 Seminar: Inkludering i idrettslag Ullevål Stadion,Oslo Presentasjon Svein Ingve Nødland

2 Gjennomgang bakgrunn og formål Inaktivitet i organisert idrett. Herav mange med innvandrerbakgrunn, spesielt mange jenter Fra 1993: Storbytiltak i regi av idrettslag Fra 2001: Fysisk aktivitet og sosial integrasjon idretten som samarbeidspart. Fra 2005: Inkludering i idrettslag Målsetting: Inkludere nye grupper inn i lagenes ordinære aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for organisert idrettsaktivitet Formål med gjennomgang: Hvordan er måloppåelsen?

3 Analysemodell

4 Metode Dokumentanalyse (ca. 60 dokumenter) Rapporter alle idrettsråd/kretser med i tilskuddsordningen Rapporter og korresepondanse fra NIF til KUD Tilsagnsbrev mv. fra KUD Intervjuer med idrettsråd/krets og tre idrettslag (20 intervjuer) Med i tilskuddsordningen: Oslo, Stavanger, Fredrikstad Utenfor tilskuddsordningen: Sandnes og Skien

5 Hvordan beskrive måloppnåelse? Kvantitative data Antall lag involvert Antall målgrupperelaterte aktiviteter Antall personer med på aktiviteter, men hvordan telle? Medlemmer i idrettslag Kvalitative data Profiler Vurderinger av måloppnåelse

6 Innvandrerbefolkning i og utenfor tilskuddsregioner Kommuner Folkemengde i alt Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av folketallet Alle EU/EØS, USA, Asia, Afrika, Latin-Amerika, Canada, Australia og Oseania unntatt Australia og New New Zealand Zealand, og Europa utenom EU/EØS Oslo ,3 7,3 20,0 4 Akershuskommuner ,0 3,7 7,5 Drammen ,5 4,8 16,8 Fredrikstad ,6 3,6 8,0 Sarpsborg ,5 3,9 8,6 Kristiansand ,3 3,8 9,4 Stavanger ,4 7,2 9,2 Haugesund ,5 5,4 6,1 Bergen ,3 4,4 6,9 Trondheim ,0 3,4 6,5 Tromsø ,4 4,2 4,2 Skien ,4 3,1 8,3 Sandnes ,6 5,5 8,1

7 Tilskuddsmidler Akershus Idrettskrets Idrettsrådet i Drammen Idrettsrådet i Bergen Idrettsrådet i Oslo Idrettsrådet i Stavanger Idrettsrådet i Trondheim Idrettsrådet i Tromsø Idrettsrådet i Kristiansand Idrettsrådet i Fredrikstad/Østfold idrettskrets Idrettsrådet i Haugesund 300 Utenfor trad. forvaltningsenheter 340 NIF 2 erfarings-, kompetanse- og evalueringsmøter Sum

8 Tiltak fordelt på målgrupper/områder År Barn og unge av begge kjønn, både minoritet og majoritet Økonomisk støtte Målgruppe / type tiltak Innvandrerjenter minoritet og Jenter, både majoritet Innvandrerforeldre Totalt 2006 Ca Andel 2009 Økning % 15 % 46 % 17 % 13 % 100 % 141 % 51 % 54 % 19 % 158 % 59 %

9 Mangfold på tvers av byer Tiltak for alle målgrupper Mest generelle tiltak (jenter og gutter, minoritet og majoritet, men også mange rettet mot jenter (både segregerte og integrerte tiltak) Foreldre relativt beskjeden grad satset på, stor utfordring Økonomi (åpne tilbud, individretta) Mangfold av idretter Mye fotball og andre lagsspill (innebandy, ishockey etc) Individuelle idretter som kampsport, skyting, roing, friidrett Nyere områder som breakdance, arerobic Eksempler på, men ikke mange tradisjonelle (ski, orientering) Ulik organisering Lavterskel (åpen hall, sommerskoler) Individretta tiltak

10 Profiler Masseprofil: åpne tilbud, uformelt, lite konkurranse og prestasjonsorientert (Oslo, Drammen, Tromsø, Trondheim) Individprofil: vekt på å trekke enkeltpersoner med i organisert idrett (Fredrikstad, Akershus, Kristiansand) Kombinasjonsprofiler: både åpne og individrettede tiltak ( Bergen og Stavanger, Haugesund (?)). Innvandrerbehovsmodell: innvandrerdefinerte behov og tiltak (Sarpsborg).

11 Oslos masseprofil Ca. Beskrivelse /eksempler av alle tiltak Ferieaktivitet 10 % Bordtennis i skoleferier, sommertrening i kampsport, Idrettsskole 45 % Fotballskole, innebandyskole, sandvolleyballskole, FFO, kickboksing for Fri aktivitet / åpen hall Enkeltarrangement 5 % innvandrerjenter 40 % Åpen hall, utlånssentral, åpen bane, badminton i åpen hall, fotball for alle, uorganisert idrett for barn, løkkeprosjekt, familiebading, lavterskel klatring, lavterskel dansing Fargerik fotball, barnas dag.

12 Oslo sentrale momenter Lang erfaring fra storbyarbeid, vesentlig satsning (ambisjoner, ressurser, stillinger, tiltak), men også store utfordringer Mange idretter. Særlig fotball, basketball og kampsport som rekrutterer mange Masse- og lavterskelorientert: åpen hall, idrettsskoler mv. Lite vekt på individuell oppfølgning. Men kobling mot klubbutvikling. Hovedutfordring 1: Jenter med innvandrerbakgrunn Hovedutfordring 2: Foreldredeltakelsen Flere tilskuddsavhengige idrettslag Tilskudd viktig for aktivitet Lavterskel (åpen hall, utlån etc) viktige nærmiljøeffekter Men i liten grad rekruttering til ordinær aktivitet via lavterskeltilbud

13 Andre byer med masseprofil Drammen: Innvandrerbydeler. Lavterskel: ballspill/åpen hall, kampsport, idrettsskoler 8 idrettslag. Samarbeid med skole/sfo. Økende antall jentetiltak. Moderat aktivitet, særlig sett på bakgrunn av innvandrerbefolkningens størrelse. En større fargerik fotball turnering. Økonomiske utfordringer Lite foreldrerettet aktivitet. Trondheim - 14 klubber støtte i I 2006 nevnes 3 lag. Da påtok idrettsråd/krets seg mye av ansvaret. - Bredde i tiltak: rettet mot alle de ulike målgruppene. - Generelle tilbud: ballspill. Økonomiske tilbud (åpen hall innebandy, lavterskel fotball. Kompetansetiltak ved ulike typer idrettsskoler gjennomført ulike år. - Økende antall lag med. Mer satsning på jenter. Klatring, fisking, fotball, lederopplæring rettet mot innvandrerjenter spesielt (i regi av fire klubber) - Flere klubber med foreldrerettede tiltak. Med varierende hell. Bare en ting som virker: personlig oppfølgning samtaler, samtaler, samtaler Tromsø: 18 klubber fordelt over hele byen. Flere åpen hall, men også en god del enkelttiltak

14 Fredrikstads individprofil Jenterettede tiltak Hjelpetrenertiltak Nybegynnertiltak Enkelttiltak Antall klubber 1 Aktivitetstilbud somaliske (15 mødre, 25 døtre) Trenerne følger opp ca. 250 barn og unge med innvandrerbakgrunn 25 Spesielt mot jenter i 6 klubber: bryting, fotball, ishockey; generelt tilbud til hvorav ca. 20 % innvandrerbakgrunn) Barneidrettens dager: Ca barn hvorav ca 30 % har innvandrerbakgrunn.

15 Fredrikstad sentrale momenter Hjelpetrener: ikke egentlig trener, men støttekontakt og foreldrekontakt Mer gutte- enn jentefokus. Ikke bare innvandrere. Flere finansieringskilder: KUD, kommune. LAM Fotball sentralt, men også andre idretter Honorarbasert Inkluderingsansvarlig (koordinerer) i 3 klubber Nærmiljøorientert særlig innvandrertette bydeler Foreldreutfordring når det gjelder innvandrerdeltakelse Idrettsrådet: Har skapt aksept i idrettslagene for at idretten har ansvar Særlig minoritetsgutter bistås når det gjelder inkludering i samfunnet

16 Andre med individprofil Idrettsråd i Akershus: Ullensaker, Sørumsand, Rælingen, Eidsvold Lokalsamfunnspreget gjennom å rekruttere enkeltpersoner inn i idretten ved samarbeid med barnevern, voksenopplæring, skole, SFO, kirke, moske, frivillige organisasjoner (inkl. innv.org) Kristiansand Mange klubber med individrettede økonomiske tiltak

17 Stavanger kombinasjonsprofil Tiltak Ant all lag Informasjon, deltakelse/måloppnåelse Åpen hall 5 Sum alle: deltakere Faste tilbud 2 Faste tilbud svømming (ca. 200 minoritetsdeltakere), skyting (i snitt 25 personer begge kjønn, minoritet og majoritet) Ferietilbud Oppfølging enkeltpersoner/ hjelpetrener Økonomisk støtte Medlemskap 1 Jul, påske, høstferie (60-70 stk. hver dag, hvorav flere innvandrere) 4 Nærmere 30 med innvandrerbakgrunn 8 Vel 20 hvorav flesteparten med minoritetsbakgrunn 12 Antall er i liten grad oppgitt

18 Stavanger sentrale momenter Idrett +: Å gi barn og unge med ekstra behov for støtte/hjelp, et reellt tilbud om idrettslig aktivitet Samspill offentlig ansvar og idrettens egenmotivasjon Samfinansiering: Tilskuddsordning, kommune, LAM Bred målgruppedefinisjon: Inaktive, problematferd, innvandrere, psykisk utviklingshemmede, betalingsvansker Styring gjennom meny av prisede tilbud. Idrettsrådet er opptatt av individuell oppfølgning (miljøtrenere), men det finnes mange lavterskelrettede tilbud Eksempler på kobling mellom lavterskel og individrettet

19 Andre med kombinasjonsprofil Bergen Nært samarbeid med idrettsetaten i kommunen. Også samarbeid med skoler, helsestasjoner, organisasjoner etc. Både lavterskeltilbud (åpen hall) og individrettede tiltak Stor bredde og sterk økning i antall tiltak. Oppsøkende virksomhet (jenter, foreldre) og kontingentstøtte Haugesund (Vardmodellen) - Fokus på nyankomne. Samarbeid med mottak, skole, NAV, barnevern. - Enkelttiltak (fargerik fotball, rekrutteringsdag etc.) - Faste tilbud (jenteakademiet, Vardakademiet) - Individrettede tilbud (oppfølgning trening, økonomisk støtte) - Foreldrerelaterte: Introduksjon, aktivitetsgruppe, fotballdommerutdanning, åpen hall (herrer)

20 Utenforbyen Skien Lite eget idrettsrådsengasjement Kommunal kontingentkasse 14 idrettslag i samarbeid med kommunen om idrettsskole (både innvandrerbarn og andre) Tre fotballklubber: Økonomi og foreldredeltakelse utfordring, men da særlig i innvandrertette bydeler

21 Utenforbyen Sandnes Ikke idrettsrådsstrategi mht. innvandring Idrettslagenes innvandrerengasjement skjer som en del av ordinær virksomhet i idrettslagene Fotball for aldersbestemte klasser i innvandrertett bydel med foreldreproblematikk Annen sentral klubb: økonomiske utfordringer, men vedrører ikke bare innvandrere Friidrettsklubb ekstra krevende å inkludere innvandrere pga. økonomi

22 Måloppnåelse Bevissthet om problemstillingene (jevnført med utenforbyene ) Betydelig økning i antall og bredde av tiltak over tid gjelder alle målgruppene Måloppnåelse i antall man når, særlig knyttet til lavterskeltilbud. Også deltakelse i ordinære idrettslag reflektert ved medlemsskap og til dels som følge av individuell oppfølgning rapporteres det også om, men i mindre grad. Blant annet uttrykk for at dette er mer ressurskrevende. Omlegging med vekt på idrett som hovedarena: Viktigste aspekt ved måloppnåelse: En større del av idretten engasjerer seg: Antall idrettslag med tiltak økt fra 100 i 2006 til 200 fra i Også mye godt arbeid og aktivitet for innvandrere i utenforbyer, men dette er mer ad hoc preget og avhengig av enkeltpersoner som engasjeres.

23 Ressurser - frivillige Minoritetsandel Individprofil Masseprofil Kombinasjonsprofil

24 Iverksettingsaspekter Styring ovenfra mht. innretning av ordningen i forhold til kjennetegn ved målgruppen. Men også foretatt tilpasninger i tråd med signaler fra idrettssystemet Har gitt muligheter for lokale tilpasninger og ulike profiler, noe som kommer til uttrykk i tilfredshet med ordningen.

25 Mulige implikasjoner for videreføring Måloppnåelse krever bevissthet og fokus Målgruppedefinisjoner Lavterskel som idrettsutviklingsstrategi Individrettede strategier Foreldreengasjement og frivillighetsproblemet

26 Hvordan blir den fremtidige breddeidretten i et økende flerkulturelt samfunn? Fra 11 prosent i dag til nærmere 20 prosent med innvandrerbakgrunn i 2030 Generelt økende shopping mht. livsstil og trender Idretten må i økende grad konkurrere om idrettsutøverne Idretten må i økende grad konkurrere om foreldre/tilsynspersoner Vil ikke sekundær og tertiærinnvandrere bli mer og mer lik den øvrige befolkning, som på utdanningsfeltet? Gir denne gjennomgangen uttrykk for de generelle utfordringene som vil komme? Hva er i så fall virkemidlene?