1. Installering av webtjener. Litt teori

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installering av webtjener. Litt teori Grethe Sandstrak Lærestoffet er utviklet for faget LV199D Web-programmering med ASP.NET 1. Installering av webtjener. Litt teori Resymé: Denne leksjonen skal vi se nærmere på web-programmering og det utviklingsmiljøet vi skal jobbe med i kurset. Installasjon av web-tjener står sentralt. Innhold 1.1. KOMMENTARER TIL DENNE LEKSJONEN WEB-APPLIKASJON Statiske nettsider Dynamiske nettsider ASP.NET UTVIKLINGSMILJØET Internet Information Services NET LAGE ASP.NET SIDER ASP.NET KONTRA ASP Kommentarer til denne leksjonen Denne leksjonen er ment å ta for seg Kapittel 1 i læreboka. Det blir gitt en oversikt over Webteknologi og litt om klient/tjener modellen. Videre blir det gitt en introduksjon til.net. og litt om utviklingsmiljøet vi skal jobbe under. Vi skal også se på noen enkle ASP.NET sider og hvordan vi får publisert disse Web-applikasjon I motsetning til frittstående applikasjoner som for eksempel Word, kjøres en web-applikasjon over internett. Når du skal lage et dokument i Word, trenger ikke datamaskinen være tilknyttet et nettverk. Hvis den likevel er det, kan tekstbehandlingsprogrammet hente og lagre filene på en filtjener i nettverket. Men det er viktig å merke seg at selve kjøringen av programmet ikke er avhengig av en tjener. Filene kan hentes og lagres lokalt på maskinen. Web-applikasjoner må altså kjøres på en web-tjener et eller annet sted i nettverket. Spredning av informasjon på web er basert på at man har klienter (nettlesere) som kobler seg opp mot

2 Installering av webtjener. Litt teori side 2 av 19 tjener-applikasjoner over internett. Klienten forespør den informasjonen man er ute etter, og tjeneren vil returnerer denne informasjon hvis det er mulig. Klienten vil i dette tilfellet kjøres på en klient-maskin, mens web-applikasjonen (tjener-applikasjonen) kjører på en tjenermaskin (ofte brukes navnet klient/tjener både om maskinen og det programmet som kjører på maskinen). Figur 1-1 Klient-/ Tjener Merk at både maskin A og B kan inneha begge rollene som tjener og klient. Hvis begge maskinene kjører tjener-applikasjoner så kan også maskin B sende en forespørsel til maskin A og de vil da være henholdsvis klient og tjener. Hvem som er klient og tjener avgjøres dermed av hvilken rolle maskinen har. Den maskinen som sender en forespørsel er klient-maskin, mens den maskinen som mottar og betjener forespøreselen er tjener-maskin. En maskin kan også samtidig være både tjener og klient ved å sende forespørsler til seg selv Statiske nettsider Merk at det forutsettes at kursdeltakere har kunnskap til HTML-koding, skjemaer ol. Vi har likevel valgt å ta med noen punkter for å plassere ASP.NET inn i helheten. På 1990-tallet begynte internett å ta av for alvor. Før 1990 var det stort sett bare universiteter som hadde benyttet seg av muligheten til spredning av informasjon over internett. Dette skjedde i form av statiske nettsider (for eksempel publisering av dokumenter og lignende). Dette krevde forholdsvis lite av teknologien. HTML (Hyper Text Markup Language) ble brukt for å beskrive hvordan informasjonen skulle presenteres for brukeren. Eksempel på informasjon på HTML-form: <H1> Overskrift av type 1 </H1> Skriften mellom tegnene < og > er HTML kode. Presentasjonen av denne informasjonen gjøres av en nettleser (for eksempel Internet Explorer eller Opera) som tolker HTML-koden. Figuren under viser hvordan HTML koden over kan se ut i en nettleser.

3 Installering av webtjener. Litt teori side 3 av 19 Figur 1-2 Presentasjon av HTML-kode Nettleserens jobb er todelt. Som beskrevet over er en del av jobben å presentere informasjonen som er innpakket i HTML-kode for brukeren. I tillegg må nettleseren hente informasjonen som skal presenteres. For å gjøre dette brukes en URL (Universal Resource Locator) som beskriver det dokumentet man er ute etter. For eksempel kan en URL se slik ut: Prefikset, her Http (Hypertext Transfer Protocol), beskriver protokollen maskinene bruker for å samarbeide, mens beskriver hvilken maskin dokumentet ligger på. Index.html er navnet på det dokumentet vi vil se. Når du skriver inn URL en over i nettleseren, vil nettleseren sørge for å koble seg opp mot tjenermaskinen og be om å få dokumentet index.html i rot katalogen. Tjeneren vil så returnere innholdet i fila, og klientens nettleser vil presentere innholdet. Statiske nettsider er altså kodet utelukkende med HTML-koder og er dermed uforanderlige. Dette kan være en grei måte å distribuere informasjon på, men det ble etter hvert klart at man hadde behov for websider som var dynamiske (kunne tilpasses) Dynamiske nettsider På midten av 1990-tallet begynte utviklingen av dynamiske nettsider. Dette er sider som i tillegg til HTML-kode også har innebygget programkode som kan kjøres enten av klienten eller tjeneren før nettsiden presenteres for klienten. Programkoden produserer ulik HTMLkode på grunnlag av informasjonen som kan hentes fra for eksempel en database tilknyttet web-tjeneren. Klient-side script I dette tilfellet blander man inn HTML-kode sammen med programkode (script). Nettleseren vil utføre eventuelle programkoder som medfølger før nettsiden presenteres. Under vises et lite eksempel på hvordan en slik kode kan se ut:

4 Installering av webtjener. Litt teori side 4 av 19 <HTML> <HEAD> <TITLE></TITLE> </HEAD> <BODY> <H1> Denne siden viser klokken </H1> <SCRIPT LANGUAGE= JavaScript type="text/javascript"> var now = new Date(); document.write(now.gethours()); document.write(now.getminutes()); </SCRIPT> </BODY> </HTML> Koden ser slik ut i nettleseren: Figur 1-3 Klient-side script Klokken vil i dette tilfellet vise tidspunktet i det nettsiden lastes inn i nettleseren, og dermed ikke oppdateres fortløpende (dette er også mulig). Når klientside-script brukes, er det mulig for klienten å gå inn og se på programkoden som utføres. Dette fordi Html-koden til en nettside også inneholder eventuelle script i klartekst. Klient-side script utføres ikke av tjener-maskinen, men av klient-maskinen. Det er dermed klientens ansvar å kjøre scriptene. Fordel: Kostnad knyttet til prosessesering flyttes til klienten. Tjener-side script Det motsatte av klient-side script er tjener-side script. De samme prinsippene gjelder programkode/script settes inn på ønskede steder i dokumentet. Når tjener-maskinen mottar en forespørsel vil den gå gjennom den ønskede fila og kjøre eventuell programkode i denne. Om nødvendig vil resultatet oversettes til HTML-kode og det etterspurte dokumentet sendes tilbake til klienten. Klienten vil da ikke ha tilgang til scriptet og ser bare den HTML-koden som tjeneren har oversent. På denne måten har tjeneren full kontroll over siden som skal vises til klienten.

5 Installering av webtjener. Litt teori side 5 av 19 Denne løsningen brukes blant annet av ASP (Active Server Pages) og JSP (Java Server Pages). Fila som ligger på tjenersiden vil i disse tilfellene ikke ha etternavnet.html (eller.htm), men i stedet ha etternavn som for eksempel.asp eller.jsp for ASP/JSP-løsningene. Dette er gjort for at tjener-maskinen skal kunne avgjøre når det trengs å gjøres noe med innholdet i filen som etterspørres. Er det en fil med etternavn.html, trenger tjeneren kun å returnere fila som den er. Slutter imidlertid filnavnet med for eksempel.asp vil tjeneren måtte prosessere innholdet av fila før den sender resultatet til klienten. HTML-skjema Vi har nå sett på hvordan en gikk fra statiske HTML-sider til å dynamiske (gjennom script) genererte. Alle var selvsagt henrykte over at de nå hadde muligheten til å følge med klokken på web, men de hadde fremdeles ikke muligheten til å medele sin begeistring til webredaktøren (e-post, telefon osv. regnes ikke med her). Det man trengte var muligheten for å ha felter i web-sidene der en kunne skrive inn tekst, gjøre enkle valg osv. Dette problemet ble løst ved at man utvidet HTML med noe som kalles HTML-skjema (på engelsk HTML-forms). Ved hjelp av HTML-skjema er man i stand til å lage HTML-kode der også brukeren kan taste inn opplysninger, gjøre valg osv. Under vises et eksempel på hvordan kjøp av bok med HTML-skjema kan gjøres. Figur 1-4: HTML-skjema For at eksempelet over skal fungere er man selvsagt også avhengig av at informasjonen som er tastet inn blir sendt til tjeneren (slik at bokhandelen får disse dataene).

6 Installering av webtjener. Litt teori side 6 av 19 Klient-side script kontra tjener-side script Er det så noen grunn til å ha både klient-side- og tjener-side script? Ville det ikke ha vært enklere med kun en av variantene? Selvfølgelig hadde det vært enklere kun med en variant, men det er fordeler og ulemper med de to variantene. Klient-side script og HTML-skjema Klient-side script har den fordelen at en kan gjøre ting på klient-siden. F.eks. vil det være mulig å oppdatere klokken i en web-side uten å forespørre tjeneren om en ny (eller oppdatert) web-side. Nettleseren vil selv tolke medfølgende script og gjøre nødvendige oppdateringer. Det kan i mange tilfeller være fornuftig med en slik løsning. Tenk bare på de tilfeller der en fyller inn opplysninger på en web-side. F.eks. ved bestilling av en bok må en oppgi diverse personalia (navn, bosted osv.). For de som tar imot bestillingen er det viktig at nødvendige opplysninger er fylt inn (mangler f.eks. bosted vet man ikke hvor boka skal sendes). At de oppgitte opplysningene kan sjekkes er derfor en nødvendighet. Hvis disse opplysningene sjekkes av et klient-side script kan brukeren få beskjed med en gang om han f.eks. glemte å fylle ut hvordan betaling skal skje (visa eller mastercard). Dette gjøres uten at opplysningene sendes til tjeneren. Opplysningene vil først sendes når alle nødvendige data er utfylt. Skal man i stedet bruke et tjener-side script for å sjekke at alle de nødvendige feltene er fylt ut må opplysningene i HTML-skjemaet sendes til tjeneren hver gang de skal sjekkes! Hvis ikke informasjonen er fylt inn på en tilfredstillende måte må tjeneren sende tilbake en ny web-side der brukeren bes om å oppgi opplysningene på nytt. Dette vil føre til ekstra nettverkstrafikk, og kan gi mye tregere respons. Det tar tid å utføre forespørsler over nettverk (responstiden vil variere avhengig av nettverkstrafikk og belastning på tjeneren) noe som gjør at det kan ta tid før eventuelle feilmeldinger vises for brukeren. Tjener-side script og databaser Ofte vil det være aktuelt at en web-side skal vise utdrag fra en database. Det kan f.eks. være at man ønsker å tilby en tjeneste som gjør det mulig å finne folk på etternavn. Tjenesten skal være slik at når en søker etter Olsen så vil alle som heter Olsen vises på web-siden.

7 Installering av webtjener. Litt teori side 7 av 19 Figur 1-5: Forespørsel og respons Figuren under viser hvordan denne forespørselen kan foregå. Figur 1-6: Forespørsel mot database Ofte vil det i slike tilfeller være slik at web-tjeneren og database-tjeneren ligger på samme maskin eller på samme interne nettverk. Dette gjør at web-tjeneren raskt kan skaffe informasjonen som ligger i databasen (fordi det er rask forbindelse mellom dem). Det vil derfor ofte i slike tilfeller være fornuftig at web-tjeneren gjør denne jobben og ikke klienten (maskinen nettleseren kjører på). Denne metoden vil også gi bedre sikkerhet. Som vi har sett vil klient-script (samt HTML-koden) sees ved å bruke Vis/Kilde i Internet Explorer. Hvis brukeren lagrer denne filen og senere tar den inn i f.eks. Notisblokk kan han forandre på scriptet (og også HTML-koden selvfølgelig). Dette gjør at brukeren faktisk kan få scriptet til å gjøre ting det ikke var tenkt å gjøre! Dette vil være umulig med tjener-side script fordi brukeren aldri vil se selve scriptet på klient-siden, kun HTML-koden som er generert av tjener-side scriptet.

8 Installering av webtjener. Litt teori side 8 av 19 Tjener-side script og tunge beregninger Når det kreves tunge beregninger kan det også vanligvis være lurt å legge disse beregningene til tjener-siden. Dette kommer av at tjener-maskinene ofte er mye raskere enn klientmaskinene. Klient-maskinene kan variere stort i hastighet (ikke alle kjøper seg nye datamaskiner hvert år) mens man ofte er avhengig av å ha raske tjener-maskiner. Tunge beregninger kan derfor gå mange ganger så fort hvis de gjøres på tjener-maskinen i forhold til å gjøre beregningene på klient-maskinen. Dette under forutsetning av antall samtidige forespørsler til tjeneren er håndterbar. Klient-side script og gamle nettlesere En annen fordel med tjener-side script framfor klient-side script er at det i førstnevnte tilfelle ikke kreves at nettleseren kan kjøre for eksempel JavaScript. Dette gjør sannsynligheten for at nettleseren klarer å vise web-siden større. Tenk bare hvis nettleseren ikke skjønner det skriptet du har laget, da vil heller ikke siden vises som den skal. I eksempelet med klokken vil da klokken ikke vises på web-siden. Du tenker kanskje at dette ikke er noe problem fordi alle bruker nye nettlesere som har støtte for script. Dette er nok ikke tilfellet. Det er bestandig noen som sitter med gammel programvare, og støtte for JavaScript og lignende kan skrus av og på manuelt. Klient-side- og tjener-side script sammen Du har nå skjønt at om scriptet befinner seg på klient-siden eller på tjener-siden vil avhenge av omstendighetene. Vil det ikke være omstendigheter der en blanding av de to vil være fornuftig? Jo. Tenk bare på eksemplet i hvor vi kunne søke på personers etternavn. Som forklart vil det være en fordel at selve spørringen mot databasen skjer av et tjener-side script, men hva med å sjekke at lovlig etternavn tastes inn i nettleseren? F.eks. vil ikke et lovlig etternavn bestå av tall. En slik sjekk foretas best med klient-side script. Hva skal man så velge? Det er ingenting i veien med å benytte begge typene script. Klient-side scriptet kan gjøre sin jobb helt uavhengig av tjener-side scriptet, og mottsatt. Imidlertid vil det være mulig for tjener-side scriptet å lage et klient-side script som sendes sammen med HTML-koden til nettleseren. Tenk bare på vår berømte etternavnsøker. Kanskje har vi lyst til at brukeren etter å ha mottatt en liste over alle som har et bestemt etternavn, skal ha muligheten til å søke på et nytt etternavn. Dette kan gjøres ved at vi har et tekstfelt (HTML-skjema) nederst på den samme siden.

9 Installering av webtjener. Litt teori side 9 av 19 Figur 1-7: Søk på navn Vi har også lyst til at et klient-side script skal sjekke innholdet i dette tekstfeltet før det sendes til tjeneren igjen. Husk at denne web-siden i utgangspunktet ble generert av et tjener-side script. Tjener-side scriptet vil i dette tilfelle inkludere et klient-side script (f.eks. JavaScript) sammen med HTML-koden som sendes tilbake til klienten. Dette er fullt ut mulig, og scriptene vil kjøre helt uavhengige av hverandre. Scripting kontra programmering Til nå har vi kun konsentrert oss om scripting på klient og tjener. Vi har så langt ikke definert hva vi mener med scripting. For å være helt nøyaktig er det en forskjell mellom et script og et program. Både når vi lager script og når vi lager et program bruker vi kommandoer som utfører et eller annet (f.eks. viser klokka på skjermen). Forskjellen ligger i måten et script og et program kjøres på. Når et script kjøres så vil koden tolkes linje for linje. Denne tolkingen sørger for at kommandoene blir gjort om til maskinkode (bestående av 0 ere og 1 ere), som er det prosessesoren i datamaskinen forstår. Hvis scriptet skal kjøres på nytt så må det tolkes på nytt. Et script vil derfor være lesbart for mennesker. Omformingen mellom script-kode og maskinkode skjer automatisk når vi starter scriptet, og er derfor ikke noe vi mennesker trenger å bry oss med. Når vi lager et program må det kompileres før det kjøres. Akkurat som for script vil programmet bestå av kommandoer (programkode), men under kompilering vil programmet gjøres om til maskinkode. Det vil derfor ikke være mulig å lese et program etter det er kompilert. Kompilert programkode består kun av 0 ere og1 ere og er derfor uforståelig for oss mennesker. Denne omformingen mellom lesbar kode og maskinkode skjer altså kun en gang (i motsetning til script hvor omformingen må gjøres hver gang). I ASP.NET sammenheng vil vi bruke VB.NET/ C# som programmeringsspråk, men flere andre språk kan brukes som for eksempel J#.

10 Installering av webtjener. Litt teori side 10 av ASP.NET Hvor finner vi så ASP.NET? ASP.NET er en teknologi som lar deg lage dynamiske webapplikasjoner. Over har vi snakket om en modell for å kommunisere mellom tjener og klient. En klient sender en forespørsel til en tjener og tjeneren responderer. Når klienten har mottatt svaret sitt er oppdraget utført for tjeneren sin del. Tjener-maskinen vet ikke hva som foregår videre på klient-maskinen og omvendt. Dette er naturlig i og med at det er to separate maskiner. De to maskinene kan kun kommunisere gjennom å sende/motta forespørsler og sende/motta respons. Det finnes andre modeller for å kommunisere mellom tjener og klient såkalt hendelsesstyrt modell. Det innebærer at tjener-maskinen står og venter på at noe skal skje på klientmaskinen. Når noe skjer for eksempel om det klikkes på et bilde eller skriver inn en tekst, så kan tjeneren reagere på dette og utfører et eller annnet på bakgrunn av hendelsen. Hvordan kan tjeneren holde øye med klienten hele tiden, selv om han ikke har trykket på en send knapp? En klient kan bare kommunisere med tjeneren gjennom forespørsler. ASP.NET knytter sammen klient og tjener ved fiffig bruk av klient-side koding. Hver gang klienten foretar seg noe, kan det kjøres et klient-side script som sender en forespørsel med informasjon om hva klienten har foretatt seg, tilbake til tjeneren. Dette gir ASP.NET utviklerere flere muligheter i forhold til tidligere. Man slipper å fokusere på forespørsler/respons, og kan konsentrere seg mer om den logiske oppbyggingen av en nettside. Klienten får tilbakemeldinger direkte, i stedet for å måtte vente til hele skjemaet er fylt ut og sendt Utviklingsmiljøet Før du kan starte å lage ASP.NET sider, trenger du en datamaskin som støtter dette. I dette kurset bruker vi Visual Studio som har en liten innebygd web-tjener og.net Framework Software Development Kit (SDK). Dersom du også ønsker å publisere nettsidene du lager kan du legge de ut på en webtjener som for eksempel IIS (Internet Information Services). Merk at IIS må da settes opp slik at den vet hvordan asp.net sider skal behandles. Som nevnt over er ASP.NET en tjener-side teknologi, og dermed trenger du en web-tjener på maskinen for å kunne publisere ASP.NET sider. For at web-tjeneren skal forstå hvordan den skal behandle disse sidene må du i tillegg ha innstallert.net Framework SDK. Under følger litt bakgrunn om.net plattformen og rammeverket før det gis noen tips for innstallering av web-tjener og.net rammeverk Internet Information Services Internet Information Services (IIS) er en web-tjener som følger med Windows. For å sjekke om du allerede har installert IIS på MS Windows 7 kan du gjøre følgende: Velg Kontrollpanel\System og sikkerhet\ Administrative verktøy. Dersom IIS er installert vil det være en snarvei til IIS-behandling her (se Figur 8)

11 Installering av webtjener. Litt teori side 11 av 19 Figur 8 Administrative verktøy Uansett om du har installert IIS tidligere eller ikke, bør du sjekke om alle nødvendige funksjoner for å vise ASP.NET sider er installert. Åpne kontrollpanel og velg Programmer og under Programmer og Funksjoner velger du Slå Windows-funksjoner på eller av. Du vil da få opp en dialogboks - se figur under. Hvis det er haket av foran Internet Information Services, er IIS installert, hvis ikke haker du av for IIS. Mye funksjonalitet som for eksempel ASP.NET må hakes av manuelt da det ikke er standard konfigurasjon (se Figur 1-9). Det er ikke nødvendig å installere FTP og SMTP-tjenester. Følg instruksjonene for installasjonen. Figur 1-9 Installere IIS med ASP.NET

12 Installering av webtjener. Litt teori side 12 av 19 Når du er ferdig med installasjonen kan du sjekke om IIS kjører ved å åpne nettleser og oppgi adressen Hvis du får opp en nettside, er webtjeneren aktiv. Hvis du derimot får en feilmelding som sier at man ikke finner siden, er den avslått og må startes. Du vil finne admininstrasjonprogrammet for IIS ved menyvalg: Kontrollpanel\System og sikkerhet\administrative verktøy\iis-behandling(internet Information Service) og filene på webtjeneren finner du under C:\inetpub\wwwroot. Deaktivere Webtjeneren Av sikkerhetshensyn bør du etter installasjonen, sette oppstartstype for IIS-serveren til Manuelt/Deaktivert, og bare starte webtjeneren når du har bruk for det. Dette gjøres ved å gå inn på Kontrollpanel/System og sikkerhet/administrative verktøy/tjenester/ Webpubliseringstjeneste og endre oppstartstype. Dersom du lar oppstartstype være automatisk vil webtjeneren starte ved oppstart av maskinen. Behandle Webtjeneren Webtjeneren og webområdet kan administreres via IIS-behandling. Velg Kontrollpanel/System og Sikkerhet/Administrative verktøy/tjenester/internet Information Service(IIS). Du får da opp et dialogvindu som vist i figur under. Her kan du blant annet starte/stoppe webtjenesten manuelt - så lenge du ikke har satt oppstartstype til deaktivert. Du kan også behandle alle webområder på serveren. Vi har kun ett område - Default Web Site (se Figur 1-10).

13 Installering av webtjener. Litt teori side 13 av 19 Figur 1-10 IIS-behandling Litt om IIS og sikkerhet Når man kjører IIS så blir datamaskinen straks mer sårbar for feks virus-angrep. "Ormer" søker etter IIS-installasjoner som ikke er tilstrekkelig oppdatert. For å være best mulig beskyttet mot slike ting kan du: Sørge for til en hver tid å ha oppdatert programvare (via Windows Update) Deaktivere IIS når den ikke er i bruk Dra ut nettverkstilkoblinger når IIS kjører (så fremt du jobber lokalt). Nettressurs Disse leksjonene er utviklet i stor grad på PC med Windows 7/ IIS 7.5 så derfor er dette brukt som eksempel her. For mer informasjon om IIS kan du ta en titt på denne nettsiden: NET.NET plattformen I juni 2000 introduserte Microsoft sine visjoner for.net rammerverk (uttales dått nett ) og utviklingsverktøyet Visual.Studio. Visjonen bak denne lanseringen var å lage et rammeverk for kjøring av nettbaserte applikasjoner..net rammeverket tilbyr et integrert utviklingsverktøy og et kjøremiljø for xml-baserte webtjenester (web-services). En slik webtjeneste er en liten kodebit (programsnutt) som gjøres tilgjengelig for andre applikasjoner over Internett. Et eksempel på en webtjeneste kan være billettbestillinger, oppslag på flyruter, bordbestillinger ol. Ved hjelp av webtjenester kan man bygge nye tjenester ved å kombinere komponentene fra ulike kilder over Internett. Microsoft.NET krever foreløpig Windows og du kan som programutvikler utvikle/kjøre programmer i ulike programmeringsspråk (C, C++, Java, VB, C#...)..NET innebærer en ny og forenklet måte å utvikle programmer på. Tankene bak dette rammeverket har vært flere. En skulle sørge for et objektorientert utviklingsmiljø uavhengig av om koden eksekveres lokalt, distribueres via Internett eller kjøres eksternt. Utviklingsmiljø lages på en slik måte at man kjenner seg igjen uansett om man lager windowsbaserte- eller nettbaserte applikasjoner.

14 Installering av webtjener. Litt teori side 14 av 19.NET rammeverket består av to hoveddeler: Common Language Runtime (CLR) og.net rammeverk klassebibliotek (FCL -.NET Framework Class Library). CLR kontrollerer og forenkler kjøring av programkode under.net. Som navnet tilsier er dette et Runtime-miljø hvor programmer skrevet i ulike programmeringspråk kan fungere sammen. CLR er et regelverk, som en kompilator må overholde for å lage program som kjører under.net. Program utviklet under CLR kalles styrt kode (managed code). Programkoden som kompileres under CLR blir omgjort til MSIL (Microsoft Intermediate Language). MSIL-kode kan ikke kjøres direkte (ikke kjørbart format) og derfor benytter CLR under kjøring av programmet, en JIT (Just In Time) kompilator for å kompilere MSIL-koden til rene CPU-instruksjoner (maskinkode) avhengig av hvilken maskin programmet skal kjøres på (se figur under). Språk 1 Maskin 1 Språk 2 MSIL JIT Maskin 2 Språk 3 Maskin 3 Merk at også programmeringsspråket Java bruker en JIT. Den andre hoveddelen som.net består av er.net rammeverk klassebibliotek (FCL -.NET Framework Class Library). FCL er tilgengelig for alle programmeringsspråk som støtter.net og inneholder en stor mengde klasser som kan brukes under programvareutvikling og er til god hjelp/ tidsbesparende for programvareutvikleren. Essensen med.net er altså at man skal kunne programmere i hvilket som helst språk (som utviklingsmiljøet Visual.Studio.NET støtter) mot det underliggende, felles rammeverket.net. En kan koble sammen program som er laget i ulike programmeringsspråk og på den måten omgå svakheter ved de ulike språkene og utnytte de enkelte språks fortrinn..net rammeverk SDK ASP.NET sider (lik Visual Basic, Java ) kan skrives inn i en vanlig teksteditor (for eksempel Notepad), men ved å bruke et utviklingsverktøy kan vi forenkle utviklingsprosessen mye. I dette kurset skal vi bruke Visual Studio.Net som er utviklet av Microsoft. Du kan laste ned.net Rammeverk fra Viktig:.NET Framework må ikke forveksles med Microsoft Visual Studio, som er et utviklingsverktøy..net framework kan sammenlignes med det å laste ned og innstallere Java. For at operativsystemet skal finne programfilene til.net (for bla kompilering og kjøring av programkode fra konsollet) så må vi sette miljøvariabelen path. Dette kan kjøres på flere måter. I Windows 7 velg Kontrollpanel/System og Sikkerhet/System/ Avanserte systeminnstillinger - fanen Avansert og klikk på knappen Miljøvariabler. Velg path og rediger denne (ikke ta bort det som måtte stå der fra før,

15 Installering av webtjener. Litt teori side 15 av 19 skriv da inn et ; bakerst og føy til banen til.net Framework installasjonen. Om path ikke finnes der fra før må du legge til denne. C:\WINDOWS\Microsoft.NET\Framework\vx.x 1.4. Lage ASP.NET sider Vi skal nå lage en enkel ASP.NET side og gjøre denne tilgjengelig på web-tjeneren vår. Selve fila er ren tekst lik en vanlig HTML-fil. Filendelsen skal være.aspx, som for eksempel enaspxfil.aspx. Fila kan skrives inn i en vanlig teksteditor (for eksempel Notepad): 1: <%@ Page Language = "VB" %> 2: <script runat = "server"> 3: sub Page_Load(obj as object, e as eventargs) 4: lblbeskjed.text = "Hei ASP.NET verden!" 5: end sub 6: </script> 7: <html><head></head><body> 8: <asp:label id = "lblbeskjed" runat = "server" /> 9: </body></html> I koden over har vi brukt VB.NET, vi kunne ha brukt et annet programmeringsspråk, som for eksempel C# da ville det blitt slik: 1: <%@ Page Language = "C#" %> 2: <script runat = "server"> 3: protected void Page_Load(object sender, EventArgs e){ 4: lblbeskjed.text = "Hei ASP.NET verden!"; 5: } 6: </script> 7: <html><head></head><body> 8: <asp:label id = "lblbeskjed" runat = "server" /> 9: </body></html> Noen kommentarer til koden: I første linje finner du Page direktivet, som i dette tilfellet forteller ASP.NET at du skal bruke programmeringsspråket VB.NET/C# for å skrive programkoden. Linje 2 6 inneholder en script-blokk som kan minne om klientside-script, bortsett fra at den inneholder setningen runat = server. Det er denne setningen som ASP.NET bruker for å kjøre sidene. Merk at script-blokka er plassert utenfor <head>-tagen. Vi kan plassere disse blokkene hvor vi vil i html-koden og på denne måten få større oversikt over programkoden for eksempel ved å plassere script-blokken øverst på siden. Koden inni blokka kjøres hver gang siden lastes (Page_Load), og det som skjer er at ledetekst-feltet med navnet lblbeskjed får inneholdet Hei ASP.NET verden!.

16 Installering av webtjener. Litt teori side 16 av 19 Etter skript-blokka i linje 7, starter html-siden med kjente html-tagger. Deretter kommer det i linje 8 noe som kan forveksles med et vanlig html-felt. Det er det ikke. Det som opprettes her er en web-kontroll, med mye av den samme funksjonaliteten som et vanlig html-element, men har i tillegg den egenskapen at ASP.NET kan overvåke den. Hvordan kan vi så publisere på webtjener og se på ASP.NET fila vi har laget? Normalt sett brukes alternativ 1 eller tilsvarende under utvikling. Alternativ 1: Lag et Visual Studio-WebSite og kjør derfra vha den innebygde web-tjeneren. Mer om hvordan dette gjøres i neste leksjon. Alternativ 2: Publiser fila på IIS-server etter følgene framgangsmåte: Starte web-tjeneren (IIS) Fila må lagres på web-tjeneren. For å holde god orden oppretter vi en ny mappe under c:\inetpub\wwwroot og kaller denne for leksjon01. Fila gir vi navnet: HeiAspnetVerden.aspx. Deretter må vi åpne nettleseren og oppgi adressen Du vil da få opp noe som ligner vinduet vist i figuren under. Figur 1-11 En enkel ASP.NET side Vi skal se litt nærmere på hva det er som egentlig skjer. Husk at nettleseren kun skjønner html-kode, så hvis du i Internett Explorer høyrerklikker i vinduet og velger vis kilde så vil du få fram koden som vist under og ikke den koden som du har skrevet inn og lagret på web-tjeneren. <html><head></head><body> <span id="lblbeskjed">hei ASP.NET verden!</span> </body></html> Hver gang web-tjeneren mottar en forespørsel etter en ASP.NET side, så vil den videresende forespørselen til et program som kjører i bakgrunnen. Dette programmet behandler forespørselen og returner html-koden til webtjeneren som videresender denne tilbake til klienten.

17 Installering av webtjener. Litt teori side 17 av 19 Figur 1-12 Hva som skjer på tjener-siden Vi skal se på et litt større eksempel. Vi lager oss en ASP.NET side som inneholder en tekstboks som klienten kan skrive i, og en knapp å trykke på. Når knappen trykkes, sendes det en forespørsel til tjeneren som da behandler forespørselen og skriver en velkomsthilsen til klienten. Figur 1-13 ASP.NET side Fila kan se ut for eksempel slik: VB-kode 1: Page Language = "VB" %> 2: <script runat = "server"> 3: sub txtnavn_change(obj as object, e as eventargs) 4: lblbeskjed.text = "<P>Hei " + txtnavn.text + "!<P> Velkommen til ASP.NET!" 5: end sub 6: </script> 7: <html><body> 8: <form runat = "server"> 9: Skriv inn navnet ditt: 10: <asp:textbox id="txtnavn" OnTextChanged= " txtnavn_change" runat="server"/> 11: <asp:button id= "btsubmit" Text= "Send" runat = "server" />

18 Installering av webtjener. Litt teori side 18 av 19 12: <asp:label id= "lblbeskjed" runat= "server" /> 13: </form> 14: </body></html> C#-kode: 1: Page Language = "C#" %> 2: <script runat = "server"> 3: protected void txtnavn_change(object sender, EventArgs e) { 4: lblbeskjed.text = "<P>Hei " + txtnavn.text + "!<P> Velkommen til ASP.NET!"; 5: } 6: </script> 7: <html><body> 8: <form runat = "server"> 9: Skriv inn navnet ditt: 10: <asp:textbox id="txtnavn" OnTextChanged= " txtnavn_change" runat="server"/> 11: <asp:button id= "btsubmit" Text= "Send" runat = "server" /> 12: <asp:label id= "lblbeskjed" runat= "server" /> 13: </form> 14: </body></html> Kommentarer til koden over: Linje 1 7 inneholder Page-direktivet og en script-blokk som inneholder en funksjon som skriver en melding i en label ved navn lblbeskjed. Linje 8 13 inneholder en form-blokk (skjema): i og med at setningen runat = server er med i form-tagen betyr dette at det er en web-form. Dette igjen betyr at ASP.NET kan holde øye med skjemaet ASP.NET kontra ASP Som nevnt så er ASP og ASP.NET ikke det samme. Mens ASP ble utviklet for å forenkle arbeidet med å lage dynamiske nettsider, ble ASP.NET utviklet for å forenkle arbeidet med å lage dynamiske web-tjenester. ASP og ASP.NET baserer seg begge på tjener-side teknologi for å lage nettsider og webapplikasjoner. Tradisjonell ASP har et klart skille mellom klient/tjener slik at tjeneren ikke ser klienten etter at den har oversendt svar på en forespørsel. ASP.NET bruker som sagt samme teknologi, men knytter tjener og klient sammen gjennom fiffig bruk av klient-/tjenerside koding. Merk at ASP.NET er ikke en ny versjon av ASP eller en utvidelse av ASP. ASP.NET er utviklet helt fra grunn av med arkitektur basert på.net Rammeverk og robust infrastruktur som bidrar til at det kan utvikles stabile og skalerbare web-applikasjoner. ASP.NET er mer produktiv i utviklingssammenheng enn tradisjonell ASP. Antall kodelinjer pr program er redusert betraktelig, for eksempel så tok man et ASP-program på 400 kodelinjer og omsatte dette til ca 20 kodelinjer i ASP.NET. Det skjer altså mye i kulissene her.

19 Installering av webtjener. Litt teori side 19 av 19 Tradisjonell ASP støtter kun bruk av VBScript og JScript, ASP.NET støtter over 25.NET språk inkludert innebygd støtte for VB.NET, C# og JScript.NET. ASP.NET har høyere ytelse og skalerbarhet enn tradisjonell ASP. ASP.NET koden blir automatisk kompilert ved første lagring. Senere kompileres filen om nødvendig hvis det er gjort endringer siden forrige lagring. Om nødvendig blir ASP.NET koden kompilert automatisk ved lagring av fila, eventuelle endringer i koden oppdages og fila kompileres om nødvendig. Såkalt dynamisk kompilering. På denne måten er du sikret at applikasjonen til en hver tid er oppdatert og kompilert kjøring gjør den rask. Tradisjonell ASP bruker interpreterende script språk som tolkes når klienten etterspør den. Det er antydet at de som har gått over fra ASP til ASP.NET har opplevd 3 5 x økning i hastighet for visning av sider.