1. Programmeringsmiljøet. Grunnleggende syntaks

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Programmeringsmiljøet. Grunnleggende syntaks Grethe Sandstrak og Mildrid Ljsoland Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1002 C#.NET 1. Programmeringsmiljøet. Grunnleggende syntaks Resymé: Leksjonen er ment å dekke kapittel 1, 2, 7 (operators) og 17 i læreboka. Kapittel 1 gir en del fakta rundt.net arkitektur. Kapittel 2 gir en grunnleggende introduksjon til programmering i C#. I tillegg er det nyttig stoff om preprosessor direktiver. I kapittel 7 skal vi se nærmere på bruken av operatorer i C#. Kapittel 17 gir en innføring i bruk av Visual Studio.NET. Etter denne leksjonen skal du være i stand til å ta i bruk Visual Studio.NET og lage enkle applikasjoner i C# Innhold 1. PROGRAMMERINGSMILJØET. GRUNNLEGGENDE SYNTAKS INNHOLD... 1 INNLEDNING MICROSOFT.NET PLATTFORMEN NET RAMMEVERK MICROSOFT VISUAL STUDIO INTRODUKSJON C# PROGRAMMERING KONTROLLSTRUKTURER Kontrollstrukturen Valg Løkker Operatorer Innledning C# (uttales C- sharp) er et programmeringsspråk i C-familien. C# har sin bakgrunn i C og C++ og prøver å kombinere det beste fra C, C++, Java og også MS Visual Basic. Programmeringsspråket er designet spesielt for.net plattformen av Microsoft. Dette for å gjøre det enklere for programmerere å ta i bruk denne plattformen. For de som har programmert i C++ eller Java før, vil man se likhetene mellom de ulike programmeringsspråkene og kunne dra veksler på tidligere erfaringer når man setter seg inn C#. C# er et hendelsesstyrt, objektorientert og visuelt programmeringsspråk. Programmene lages ved hjelp av IDE (Integrated Development Environment). Med en IDE kan programmereren lage, kjøre, teste og feilsøke (debug) programkoden på en enkel og oversiktelig måte. På denne måten reduseres utviklingstiden av en applikasjon betraktelig. Denne måten å drive programutvikling på kalles for RAD (rapid application development).

2 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 2 av Microsoft.NET plattformen I juni 2000 introduserte Microsoft sine visjoner for. NET rammerverk (uttales dått nett ) og utviklingsverktøyet Visual.Studio. NET. Visjonen bak denne lanseringen var å lage et rammeverk for kjøring av nettbaserte applikasjoner..net rammeverket tilbyr et integrert utviklingsverktøy og et kjøremiljø for xml-baserte webtjenester (web-services). En slik webtjeneste er en liten kodebit (programsnutt) som gjøres tilgjengelig for andre applikasjoner over internett. Et eksempel på en webtjeneste kan være billettbestillinger, oppslag på flyruter, bordbestillinger ol. Ved hjelp av webtjenester kan man bygge nye tjenester ved å kombinere komponentene fra ulike kilder over Internett. Microsoft. NET krever Windows og du kan som programutvikler utvikle/kjøre programmer i ulike programmeringsspråk (C, C++, Java, VB, C#...)..NET innebærer en ny og forenklet måte å utvikle programmer på. Tankene bak dette rammeverket har vært flere. En skulle sørge for et objektorientert utviklingsmiljø uavhengig av om koden eksekveres lokalt, distribueres via Internett eller kjøres eksternt. Utviklingsmiljø lages på en slik måte at man kjenner seg igjen uansett om man lager windowsbaserte- eller nettbaserte applikasjoner.. NET rammeverket består av to hoveddeler: Common Language Runtime (CLR) og. NET rammeverk klassebibliotek (FCL -. NET Framework Class Library). CLR kontrollerer og forenkler kjøring av programkode under. NET. Som navnet tilsier er dette et Runtime-miljø hvor programmer skrevet i ulike programmeringspråk kan fungere sammen. CLR er et regelverk, som en kompilator må overholde for å lage program som kjører under. NET. Program utviklet under CLR kalles manged code (styrt kode). Programkoden som kompileres under CLR blir omgjort til MSIL (Microsoft Intermediate Language). MSIL-kode kan ikke kjøres direkte (ikke kjørbart format) og derfor benytter CLR under kjøring av programmet, en JIT (Just In Time) kompilator for å kompilere MSIL-koden til rene CPU-instruksjoner (maskinkode) avhengig av hvilken maskin programmet skal kjøres på. (Se figur under) Språk 1 Maskin 1 Språk 2 MSIL JIT Maskin 2 Språk 3 Maskin 3 Merk at også Java bruker en JIT kompilator og tilsvarende figur for Java vil se slik ut: Maskin 1 Java Bytekode JIT Maskin 2 Maskin 3 Den andre hoveddelen som.net består av er. NET rammeverk klassebibliotek (FCL -.NET Framework Class Library). FCL er tilgengelig for alle programmeringsspråk som støtter.net og inneholder en stor mengde klasser som kan brukes under programvareutvikling og er til god hjelp/ tidsbesparende for programvareutvikleren.

3 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 3 av 15 Essensen med.net er altså at man skal kunne programmere i hvilket som helst språk (som utviklingsmiljøet Visual.Studio.NET støtter) mot det underliggende, felles rammeverket.net. En kan koble sammen program som er laget i ulike programmeringsspråk og på den måten omgå svakheter ved de ulike språkene og utnytte de enkelte språks fortrinn NET Rammeverk I dette kurset skal vi bruke Visual Studio.NET, men som et alternativ til dette, kan man laste ned en gratisversjon av.net Rammeverk fra For å skrive inn programkode kan man bruke en vanlig teksteditor som for eksempel Notepad eller TextPad. Merk at.net Framework må ikke forveksles med Microsoft Visual Studio.NET, som er et utviklingsverktøy..net framework kan sammenlignes med det å laste ned og innstallere Java. For at operativsystemet skal finne programfilene til. NET (for bla kompilering og kjøring av programkode) så må vi sette miljøvariabelen path. Dette kan kjøres på flere måter. I Windows XP velg Start-Kontrollpanel - System - fanen Avansert og klikk på Miljøvariabler. Velg path og rediger denne (ikke ta bort det som måtte stå der fra før, skriv inn et ; bakerst og føy til banen til.net Framework installasjonen. Om path ikke finnes der fra før må du legge til denne (endre X.X til din versjon). C:\Windows\Microsoft.NET\Framework\vX.X Bruk en teksteditor for eksempel Notepad og skriv inn programkoden under og lagre fila som c:\csharp\leksjon1\heicsharpverden.cs Velg selv passende filplassering. using System; // Gjør FCL tilgjengelig (.NET klassebibliotek) class HeiCSharpVerden{ public static void Main() { Console.WriteLine("Hei C#-Verden!"); // Skriv tekst til konsollet For å kompilere og kjøre ditt første C#-program starter du MSdos-ledetekst Velg Start Kjør.. og skriv cmd og trykk Ok. Flytt deg til den katalogen hvor du lagret programmet og skriv inn følgende for å få kompilert programmet: c:\csharp\leksjon1\csc HeiCSharpVerden.cs Om alt går greit er det nå laget en kjørbar exe-fil: HeiCSharpVerden.exe. Den kan kjøres i dos-vinduet ved å skrive HeiCSharpVerden, eller i Windows-miljøet ved å dobbelklikke på den.

4 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 4 av 15 Om det ikke går greit vil du få en liste med feilmeldinger. Rett opp alle feil og kompiler en gang til. Som dere ser så ligner både programkoden og måten man kompilerer og kjører programkoden på Java Microsoft Visual Studio Visual Studio er utviklingsverktøyet vi har valgt å bruke i dette kurset. Når man kjører Visual Studio for første gang får man opp en startside (Merk her er det VS 2013 som er brukt): Navigasjonsknapper Nylig brukte prosjekter Vil være en tom liste første gang Merk: under innstallasjonen av Visual Studio får du velge hvilket miljø du ønsker å tilpasse installasjonen etter. Jeg har valgt general - environment. Om du for eksempel har valgt C# environment så vil du få litt andre snarveier, lenker osv på start siden. For å lage en ny C#-applikasjon velger vi New Project til venstre i vinduet. Og du får fram vinduet under (Merk at om du ikke har valgt C# - miljø under installasjon så vil dette vinduet se litt annerledes ut):

5 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 5 av 15 Vi skal lage en Konsollapplikasjon i C# og gjør derfor følgened valg: Project Types: Visual C# -> Windows og under Templates velger vi Console Application. Prosjektnavnet skal være HeiCSharpVerden_2013 og du velger selv hvor du vil lagre ditt første C# program under Location.. Trykk Ok for å gå videre. Prosjektnavn Liste over filene som tilhører dette prosjektet. Egenskaper Du vil nå få opp programskjelettet for din første applikasjon i C#. Programmet vårt skal skrive ut en linje til konsollet og for å få det til legg til uthevede linjer i koden inni mainmetoden: using System; using System.Collections.Generic;

6 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 6 av 15 using System.Linq; using System.Text; using System.Threading.Tasks; namespace HeiCSharpVerden_2013 { class Program { static void Main(string[] args) { // Skriv tekst til konsollet: Console.WriteLine("Hei C#-Verden!"); Kompiler programmet ved å velge menyvalg Build-Build Solution (<ctrl>+<shift>+b). Om du har skrevet inn korrekt kode kan du nå kjøre programmet ved å velge menyvalg Debug-Start Without Debugging (<ctrl> + <F5>) med følgende resultat: 1.5. Introduksjon C# programmering Som vi har sett av eksemplene over så er det store liheter mellom C# og andre programmeringsspråk som for eksempel Java og C++. Vi skal nå lage et lite sekvensielt program som leser inn to heltall fra konsollet og utfører en beregning og presenterer svaret over flere linjer i en meldingsboks. Programkoden ser slik ut (Merk: linjenummer er ikke en del av koden): 1. using System; 2. using System.Collections.Generic; 3. using System.Linq; 4. using System.Text; 5. using System.Windows.Forms 6. class Program 7. { 8. static void Main(string[] args) 9. { 10. int tall1; 11. int tall2; 12. Console.Write("Skriv inn et heltall: ");

7 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 7 av String temp = Console.ReadLine(); 14. tall1 = Int32.Parse(temp); 15. Console.Write("Skriv inn heltall nr 2: "); 16. temp = Console.ReadLine(); 17. tall2 = Int32.Parse(temp); 18. int sum = tall1 + tall2; 19. MessageBox.Show("Summen\n av de to\ntallene er: \n"+sum); Programmet starter å kjøre Main-metoden i linje 8. Linje 9 med { angir starten på Mainmetoden, og i linje 20 angir slutten på Main-metoden. Linje 10 og 11 er deklarsjoner. tall1 og tall2 er navn på variabler av datatypen int (heltall). Variabler er et område i datamaskinens primærminne hvor vi setter av plass til å ta vare på dataverdi av en bestemt type for eksempel heltall, desimaltall, tekst, boolsk, (int, double, string, bool) osv Videre i programkoden over i linje 12, kaller vi metoden Write() i klassen Console, dette kallet gjør at vi skriver en melding til bruker i konsollet. Metoden ReadLine() i linjen under får programmet til å vente på at bruker skal skrive inn noe. Det bruker skriver inn blir oppfattet som en tekststreng og lagres i variabelen temp. For at vi skal kunne utføre beregninger med det innleste tallet må vi gjøre det om fra tekst til tall ved å bruke metoden Int32.Parse(temp) i linje 14. Vi gjentar prosessen med tall 2 i linje og utfører så beregningen vår i linje 18. For å presentere svaret til bruker kunne vi skrevet Console.Write( Summen er: + sum); og fått det opp i konsollvinduet. Istf har vi valgt å vise et annet alternativ - Meldingsboks. Klassen MessageBox finner vi i FCL (.NET klassebibliotek) i System.Windows. Forms.dll I vårt tilfelle vil vi få følgende feilmelding: The name MessageBox does not exist in the current context.. Det samme gjelder også for mange andre klasser i FCL, og disse må inkluderes før man kan ta dem ibruk i et program. Når vi skal bruke MessageBox må vi legge til using System.Windows.Forms (linje 5). Merk: Når man bruker utviklingsmiljøet Visual Studio.NET må man i tillegg gjøre følgende: Velg menyvalg Project-Add Reference Velg System.Windows.Forms i lista (under.net-fanen) og trykk OK. Kjøring av programmet kan se slik ut: Etter vi har skrevet inn siste tallet og trykket enter, kommer det opp en meldingsboks:

8 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 8 av 15 Innholdet i variablene etter at begge tallene er lest inn fra bruker og summen er beregnet: tall1 tall2 sum temp Legg merke til variabelen temp inneholder den siste innleste tekststrengen, og den er lagret som en tekstreng og ikke som et tall (indikert vha ). Aritmetiske operasjoner i C#. Aritmetiske operasjoner er også mulig å benytte i C#. Tabellen under gir en oversikt over de viktigste operasjonene og hvordan disse benyttes i C#: C# operasjon Aritmetisk operator C# uttrykk Addisjon + A + B Subtraksjon - A 3 Mulitiplikasjon * A * B Divisjon / A / 10 Modulus % A % B Paranteser ( ) ( ) Vi kjenner igjen de fire regneartene (+,-,*,/), i tillegg har vi modulus operatoren (%) som ikke vil si å beregne prosent. Modulus operatoren gir oss resten ved en helttallsdivisjon og dette kan være nyttig i programmeringssammenheng. Eksempel på bruk av modulus operatoren ved divisjon av heltall: 9 / 2 = 4 // gir kun hele svar desimalene utelates 9 % 2 = 1 // gir kun resten (desimalene) Forklaring: 9 : 2 = 4 (Svar uten desimaler) 8 1 (Rest) Andre eksempler:

9 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 9 av 15 2 % 3 = 2 9 % 3 = 0 11 % 6 = 5 Et uttrykk i C# regnes vanligvis fra venstre mot høyre. Men i sammensatte uttrykk gjelder bestemt regler for prioritet til operatorerene: Uttrykk inni paranteser beregnes først, dernest utføres mulitiplikasjon, divisjon og modulus operasjoner. Består uttrykket av flere operatorer med lik prioritet beregnes det fra venstre mot høyre. Addisjon og subtraksjon utføres til sist og har lavest prioritet. Eksempel: Uttrykk 1: * 3 = 11 Uttrykk 2: (2 + 3)* 3 = 15 I første uttrykk vil multiplikasjonen utføres først fordi operatoren * har høyere prioritet enn +. Uttrykk 1 vil dermed være lik 11. I det andre uttrykket bruker vi paranteser for å få utført addisjon først uttrykk inni paranteser beregnes før multiplikasjon og vi får svaret Kontrollstrukturer Før man starter å skrive en applikasjon(program) så er det viktig å ha en forståelse for det problemet som skal løses og en strategi for hvordan problemet kan løses. Når man så skriver programkoden er det også viktig å forstå hvilke byggeklosser man har til rådighet og de kontstruksjonsprinsipper som gjelder. Vi skal nå se nærmere på ulike kontrollstrukturer i C#. Alle programmeringsproblemer kan i prinsippet løseses ved hjelp av en serie handlinger i en bestemt rekkefølge. En algoritme er en beskrivelse for hvordan et problem skal løses: 1. Hva skal gjøres 2. Hvilken rekkefølge skal det gjennomføres Rekkefølgen for gjennomføring er viktig, eksemplet under illustrerer dette på en fin måte: Om vi tar en vanlig morgen hjemme så vil algoritmen for å stå opp og komme seg på jobb/ skole se omtrent slik ut: 1 Stå opp, 2 Ta av pyjamas, 3 Dusj, 4 Kle på deg, 5 Spis frokost, 6 Dra på jobb/skole. Om vi bytter litt om på rekkefølgen på denne algoritmen kan det få, om ikke katastrofale følger, så vil i hvert fall gode kolleger få seg en fin start på dagen når du kommer på jobb søkk våt : 1 Stå opp, 2 Ta av pyjamas, 3 Kle på deg, 4 Dusj, 5 Spis frokost, 6 Dra på jobb/skole. Instruksjonene i en programkode kan utføres sekvensielt setningene utføres i den rekkefølgen de står. Under ser du en grafisk fremmstilling av sekvensiell struktur presentert i

10 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 10 av 15 et flytskjema: int a = 2; int b = 2 * a; Ofte ønsker vi å lage programmer som ikke utføres sekvensielt, vi kan ønske å utføre de samme operasjonene flere ganger, eller kanskje vil vi utføre bestemte setninger avhengig av en gitt situasjon. I hvilken rekkefølge et program kjøres styres av hvilken kontrollstruktur vi velger. Vi har allerede nevnt en, sekvensiell. Vi har to til som da er valg- og løkkestruktur Kontrollstrukturen Valg I C# har vi tre ulike valgstrukturer: if, if/else og switch. De to første lar oss velge hvilken kode som skal eksekveres ut fra en logisk betingelse, den siste kjører en bestemt kodebit utfra en verdi. if- setningen Vi har to former for if-setninger, se flytskjema under: sann Logisk utrykk Setning 1 Setning 2 usann sann Logisk utrykk Setning 1 usann If setningen utfører setning 1 hvis det logiske uttrykket er sant. Merk: Setning 1 kan være en enkelt setning avsluttet med et semikolon, eller bestå av flere setninger omsluttet av krøllparenteser ({). Dersom det logisk uttrykket er usant skjer ett av 2: - Om if-setningen ikke inneholder en else del, fortsetter programmet med første setning etter if setningen. - Dersom if inneholder en else del, utføres setning 2. C# syntaks for if setningen: if (logisk uttrykk) Setning 1 else Setning 2

11 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 11 av 15 Eksempel på bruk av if setningen. Vi skal lage et enkelt program for en fødestue som ønsker å registrere hvilket kjønn de nyfødte har og skrive ut dette. Vi bruker en variabel av den primitive datatypen bool som inneholder en av verdien true eller false, vi kaller denne for erjente. Videre i programmet ønsker vi sjekke verdien på denne variabelen og skrive ut en tilhørende tekst: Det ble en gutt! eller Det ble en jente! bool erjente = false; if (erjente){ Console.WriteLine( Det ble en jente! ); else { Console.WriteLine( Det ble en gutt! ); Kjøring av denne koden resulterer i at setningen i else delen blir skrevet ut: Det ble en gutt! Merk at bool er en primitiv datatype som kan ha en av verdiene true eller false. Når vi bruker en boolsk variabel som logisk uttrykk i en if setning trenger vi ikke bruke sammenligningsoperatorer (= =, <, >, >=, osv) fordi verdien true/ false ligger inni variabelen. Tilbake til fødestua: Før mor og barn reiser hjem, ønsker de å kontrollere at barnet tar til seg mat, en positiv vektøkning fra fødselsvekt til vekta ved hjemreise, vil gi indikasjon på dette. Programkoden for å løse dette kan se slik ut: int fødselsvekt = 3790; int vektvedhjemreise = 3800; int avvik = vektvedhjemreise - fødselsvekt; if (avvik < 0){ Console.WriteLine("Obs negativ vektøkning!"); switch setningen Vi kan også ha en nøstet if struktur, et eksempel: Studentene har avlagt eksamen og skolen ønsker å lage en statistikk over karakterfordelingen. Karakterene er på en skala fra A F hvor A er best og F er stryk. Først prøver vi å løse problemet ved hjelp av nøstede if-setninger (for enkelthetskyld bruker vi bare karakterene A C): char karakter; int antalla = 0; int antallb = 0; int antallc = 0; Console.Write("Skriv inn karkater: "); karakter = Char.Parse(Console.ReadLine()); // Gjør om innlest tekstreng til en char if (karakter == 'A' karakter =='a') antalla++; else if (karakter == 'B' karakter =='b') antallb++; else antallc++; // hvis ikke karakter er lik a eller b, så må den være c

12 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 12 av 15 Console.Write("Karakterfordeling:\nA: " + antalla + "\nb: " + antallb + "\nc: "+ antallc); Eksempel på kjøring av programmet: Skriv inn karkater: a Karakterfordeling: A: 1 B: 0 C: 0 I stedet for å bruke en nøstet if struktur kan vi bruke switch-setningen. Switch setningen er en flervalgs struktur, hvor en kan ha flere ulike alternative valg. Se flytskjema under: case a true case a, instruksjon(er) break false case b true case b, instruksjon(er) break false case z true case z, instruksjon(er) break false default, instruksjon(er) break Programmet under gjør det samme som programmet over med if-else setningene, endringen ligger i at vi bruker switch og har dermed fått med en feilkontroll på innlesningen fra bruker. (default: ). Som kjent så kan man ikke regne med at brukerne av programmet taster inn det vi forventer, og i vårt karaktereksempel må vi være sikre på at kun bokstavene A C blir registrert. I eksemplet over vil all feiltasting bli registrert som karakteren C det er vel ikke spesielt heldig Vi burde lagt til kode for å kontrollere dette for eksempel ved å behandle

13 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 13 av 15 feiltasting inni en else blokk. Switch setningen har innebygd en slik kontrollmekanisme og vi kan dermed gi en tilbakemelding til bruker om det forsøkes på et ugyldig valg: Console.Write("Skriv inn karkater: "); karakter = Char.Parse(Console.ReadLine()); switch(karakter){ case 'A': case 'a': antalla++; break; case 'B': case 'b': antallb++; break; case 'C': case 'c': antallc++; break; default: Console.WriteLine("Ugyldig bokstav"); break; // slutt switch Console.WriteLine("Karakterfordeling:\nA: " + antalla + "\nb: " + antallb + "\nc: "+ antallc); Løkker Den tredje kontrollstrukturen vi har er løkker. Ofte har vi behov for å gjenta deler av programkoden flere ganger. Antall gjentakelser kan være kjent eller styrt av en betingelse. I C# har vi fire løkketyper: for, foreach, while og do-while. Felles for disse løkketypene er at de alle består av tre ulike elementer i tillegg til de setniger som skal utføres: Initiering av løkkebetingelse, løkkebetingelse og oppdatering av løkkebetingelse. Ulikheten ligger i hvor vi plasserer disse. for (intitiering av løkkebetingelse; løkkebetingelse; oppdatering av løkkebetingelse){ Setning 1; initier løkkebetingelse; while (løkkebetingelse){ setning 1;.. oppdater løkkebetingelse; initier løkkebetingelse do setning 1; oppdater løkkebetingelse while (betingelse)

14 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 14 av 15 Løkketypen foreach beskrives nærmere i leksjon 3. Eksempel: Vi ønsker å skrive ut teksten Hurra! 10 ganger vha av de tre respektive løkketypene. Vi kjenner igjen de ulike elementene i løkkene: initiering av betingelsen (int i = 0), betingelsen (i < 10) og oppdatering av betingelsen (i++). for løkke: for (int i = 0; i < 10; i++){ Console.Write( Hurra ); while: int i = 0; while (i < 10) { Console.Write( Hurra ); i++; do-while: int i = 0; do{ Console.Write( Hurra ); i++; while (i < 10); Resultat av kjøring av disse tre programsnuttene er det samme: Hurra Hurra Hurra Hurra Hurra Hurra Hurra Hurra Hurra Hurra Flytskjema for de ulike løkkene typene er ganske like som du ser av figuren under og du er kanskje usikker på når du skal bruke de ulike løkketypene. En gylden regel man kan bruke er at når du vet hvor mange ganger du skal gjenta koden så bruker du for (tellerkontrollertløkke) og når du ikke vet antallet helt sikkert så bruker du while. do while brukes når du skal ha minst ett gjennomløp av løkken. Initier løkkebetingelse beting else usann sann Instruksjon(er) Oppdater betingelse Operatorer C# tilbyr en tilordningsoperatorer for å forenkle aritmetiske uttrykk. For eksempel uttrykket:

15 Programmeringsmiljøet: Grunnleggende syntaks side 15 av 15 i = i + 2; kan forenkles ved å skrive i += 2; Vi kan også forenkle uttrykk som gjør bruk av de andre regneartene på tilsvarende måte (- =, *=, /=,%=). Eksempel: i /= 5; er det samme som i = i / 5; Vi har også inkrement og dekremtoperatorer i C#, ++ og --. Disse kan plasseres foran eller bak en variabel såkalt pre- eller postinkrement/dekrement operatorer. Preinkrement ++i Øk i med 1, og bruk denne verdien videre i uttrykket Postinkrement i++ Bruk nåværende verdi av i i uttrykket for så å øke i med 1. Predekrement --i Reduser i med 1, og bruk denne verdien videre i uttrykket Postdekrement i-- Bruk nåværende verdi av i i uttrykket for så å redusere i med 1. Et lite eksempel på bruk av disse operatorene: using System; class Operatorer{ static void Main(string[] args){ int i = 1; Console.WriteLine(i); // skriver ut 1 Console.WriteLine(i++); // skriver ut 1, for så øke i med 1 Console.WriteLine(i); // skriver ut 2 i *= 5; // verdien til i multipliseres med 5 Console.WriteLine(i); // skriver ut 10 Console.WriteLine(--i); // Minker verdien til i med 1 og skriver ut 9 Console.WriteLine(i); // skriver ut 9 Resultat av kjøring av dette programmet vil da bli: