FORELØPIG ROS-VURDERING. ROS-VURDERING INKL. VURDERING NATURMANGFOLDLOVEN. DETALJREGULERING OSLOVEIEN 132, TRONDHEIM KOMMUNE.

Transkript

1 FORELØPIG ROS-VURDERING. ROS-VURDERING INKL. VURDERING NATURMANGFOLDLOVEN. DETALJREGULERING OSLOVEIEN 132, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim, OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger på Cecilienborg, og omfatter gnr. 95. bnr. 52 m. fl.området er bebygd med et eldre næringsbygg. Ny plan skal tilrettelegge for boligbebyggelse og endret adkomst til Osloveien 132 C (gnr. 95, bnr. 383) m.fl. 2 ROS-VURDERING 2.1 Sjekkliste og risikovurdering Gjennom sjekklisten nedenfor kommer en fram til en foreløpig vurdering av hvilke punkt hvor det er behov for å gjennomføre en risikovurdering i planarbeidet (punktene som er markert med Ja i listen). Der det er aktuelt med avbøtende tiltak, skal disse kommenteres i planforslaget, og det skal vises hvordan de skal følges opp. Risiko er definert som produktet av sannsynligheten for at en uønsket hendelse vil oppstå (S-nivå) og konsekvensen for samfunn og miljø når dette inntreffer (K-nivå). HENDELSE/SITUASJON Aktuelt S- NIVÅ K- NIVÅ RISIKO Kommentarer/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja S2 K4 Rød I følge NVE s faregradskart ligger kvikkleiresone 187 Cecilenborg ca 50 meter nord for planområdet. Multiconsult har gjennomført en geoteknisk vurdering av planområdet som viser at sonen strekker seg inn i planområdet. 2. Snø-/isras Terrenget mot vest har fall 1:2, men er skogkledt. Dette blir vurdert som stabiliserende på snømengden. 3. Flomras Ja S2 K3 Gul Kommunalt temakart viser at planområdet ligger innenfor dambruddsone. Det går bekk i kulvert innen planområdet 4. Flodbølge Området ligger på ca kote Undersjøisk ras deponi Området ligger på ca kote Tidevannsflom/stormflo Området ligger på ca kote Radongass TEK 10 setter krav til radonforebyggende tiltak dersom det er radongass fra grunnen. Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt 9. Nedbørutsatt Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på eller konsekvenser for: 10. Grøntstruktur/sårbar flora Ja S3 K2 Gul Kommuneplanen viser grønstruktur nord og vest for planområdet. Deler av dette området inngår i uteoppholdsarealet.

2 11. Sårbar fauna, vannlevende organismer 12. Sårbar fauna land Utbyggingsområdet er i hovedsak bebygd / tilrettelagt tomt. 13. Verneområder 14. Vassdragsområder 15. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke registrert automatiske fredede kulturminner innen planområdet, 16. Kulturminne/-miljø nyere tid Ja S2 K2 Grønn Deler av planområdet ligger innenfor hensynssone kulturminner vist i kommuneplanens arealdel. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 17. Veg Ja S4 K1 Gul Endring av adkomst fra Osloveien til området og til gnr. 95, bnr Havn, kaianlegg 19. Sjøkabler 20. Sykehus/-hjem, kirke 21. Brann/politi/sivilforsvar Ja S2 K3 Gul Branntekniske løsninger må vurderes i forbindelse med melding om byggetiltak. Sikkerheten ved brann er ivaretatt gjennom dagens brannordning. 22. Kraftforsyningsanlegg I planprosessen må det legges til rette for at brannbiler har tilgang til området og til bebyggelse. 23. Vannforsyning naboskap 24. Vannforsyning industrivann 25. Annen kommunal ledningssystem Ja S4 K1 Gul De går kommunale ledninger over eiendommen. Disse må flyttes ved utbygging. Lokal overvannshåndtering må vurderes i planprosessen. 26. Forsvarsområde 27. Tilfluktsrom 28. Område for idrett/lek 29. Friluftsområde Jamfør pkt Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 31. Fare for akutt forurensning 32. Permanent forurensning 33. Støv og støy; industri 34. Støv og støy; trafikk Ja S3 K2 Gul Trafikkstøy fra Osloveien og jernbanestøy fra Stavne- Leangenbanen. Rambøll har utarbeidet en støyutredning som legges til grunn i utarbeidelse av plandokumenter. 35. Støy; andre kilder Ja S3 K2 Gul Helikopterstøy knyttet til trafikk til St. Olavs hospital. 2

3 36. Forurenset grunn Ja S2 K3 Gul Tidligere bruk som bilverksted medfører behov for å undersøker om grunnen er forurenset. 37. Forurensning i sjø/vassdrag 38. Høyspentlinje (stråling) 39. Risikofylt industri mm 40. Avfallsbehandling 41. Oljekatastrofeområde Medfører planen/tiltaket: 42. Fare for akutt forurensning 43. Støv fra egen trafikk Planlagt utbygging antas ikke å medføre trafikk av et omfang som gir vesentlig støv. 44. Støy fra egen trafikk Planlagt utbygging antas ikke å medføre trafikk av et omfang som gir vesentlig støy. 45. Støy og støv fra andre kilder 46. Forurensning til sjø/vassdrag 47. Forurensning av dypvann og sjøbunn 48. Fare for uhell ved bruk av kjemikalier, eksplosiver Transport. Er det risiko for: 49. Ulykke med farlig gods Ja S1 K2 Grønn Ved transport av farlig gods langs Osloveien. 50. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet: 51. Ulykke i av-/påkjørsler Frisiktssoner innarbeides i plankartet. 52. Ulykke med gående/syklende Ja S2 K3 Gul Ved utkjørsel frå området 53. Andre ulykkespunkter Andre forhold: 54. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 55. Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 56. Regulerte vannmagasiner 57. Naturlige terrengformer som utgjør spesiell fare 58. Gruver, sjakter, steintipper Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 59. Tilrigging, anleggsvirksomhet Ja S2 K2 Grønn Riggplass vil i hovedsak skje innenfor utbyggingsområdet. Plan skal utarbeides for anleggsvirksomheten og krav sikres i planbestemmelsene 60. Trafikk Ja S3 K2 Gul I anleggsperioden vil det bli noe økt trafikk på tilliggende offentlige veger og i adkomstområdet. 3

4 Oppsummert får vi da tabellen nedenfor: Hendelser med røde felt: Tiltak er normalt nødvendig. Hendelser med gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte. Hendelser med grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. SANNSYNLIGHET KONSEKVENS K1 Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor 17, 25 S3 Stor 10, 34, 35, 60 S2 Middels 16, 59 3, 21, 36, 52 1 S1 Liten Tiltaksvurdering På bakgrunn av analysen følger en oppsummering av hvilke tiltak som følges opp i det videre planarbeid. Hendelse 1. Masseas / skred 3. Flomras 10. Grøntstruktur / sårbar flora 17. Veg 21. Politi / brann / sivilforsvar Beskrivelse/tiltak De geotekniske forhold er vurdert av Multiconsult AS. I rapporten heter det at skråningen vest for planlagt utbygging har mest anstrengt stabilitet. Stabiliteten er udrenert tilstand er forbedret med ca 18 % når tidligere terreng sammenlignes med dagens topografi. Det tåles ikke svekkelse av stabiliteten i byggefasen. Når tomta er bygd ut etter den løsningen som er skissert, vil det oppnås noe forbedring av skråningsstabiliteten. Kommunalt temakart viser at planområdet ligger innenfor dambruddsone. Det går bekk i kulvert innen planområdet. Det settes krav om utarbeidelse av tekniske plan for vann og avløp før tiltak i planområdet kan gis igangsettingstillatelse. Planene skal redegjøre for nødvendig fordrøyning av overvann. Kommuneplanen viser grønnstruktur nord og vest for planområdet. Ca. 285 m² av dette området inngår i uteoppholdsarealet for planlagt bebyggelse og medvirker til at det samlede uteoppholdsarealet ligger på samme nivå (ca. kote 26). Utbyggingen medfører endring av dagens adkomst fra Osloveien til området og til gnr. 95, bnr Branntekniske løsninger må vurderes i forbindelse med melding om byggetiltak. Sikkerheten ved brann forutsettes ivaretatt gjennom dagens brannordning. I planprosessen må det legges til rette for at brannbiler har tilgang til området og til bebyggelse. 4

5 25. Kommunalt ledningssystem 34/35. Trafikkstøy 36. Forurenset grunn 51 / 52 Trafikkulykker 60. Trafikk i byggeog anleggsfasen 16. Kulturmiljø 49. Ulykke farlig gods 59. Forhold i byggeog anleggsfasen Kommunale ledninger som går over eiendommen må flyttes ved utbygging. Det settes krav om utarbeidelse av tekniske plan for vann og avløp før tiltak i planområdet kan gis igangsettingstillatelse. Rambøll har utarbeidet støyrapport. Konklusjonen er at de planlagte bygningene i Oslovegen 132 har flere fasader i gul støysone som følge av bidrag fra vegtrafikk og jernbane. Jernbanestøyen er den mest dominerende kilden. Det er også et støybidrag fra helikoptertrafikken ved St. Olavs hospital. Det kan vurderes å forlenge eksisterende støyskjerm langs Rv 706. Tiltaket vil trolig kunne ha en effekt for første og andre etasje. Dette må eventuelt undersøkes nærmere med beregninger. Tiltaket vil trolig ikke ha særlig effekt for jernbanestøyen fra Dovrebanen, siden skjermen ikke ser ut til å bryte siktlinjen for de fleste etasjene. Andre utforminger av bygningsmassen kan vurderes for å øke skjermingseffekten og oppnå en stille side for alle boenheter. Vurdering av fasader, innendørs støynivå og skjerming av private utearealer/balkonger vil være et tema ved videre planlegging. Uteoppholdsareal på bakkenivå mellom blokkene vil være i hvit sone for støy fra vegtrafikk og jernbane, men vil være i gul støysone for flystøy (helikoptertrafikk). Tidligere bruk av bygning som bilverksted medfører behov for å undersøker om grunnen er forurenset. Før det kan gis igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven, må tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn være godkjent av forurensningsmyndigheten. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises forurensningsmyndigheten. Ulykkespunkter vil i hovedsak være adkomst til og fra offentlige veg. Avbøtende tiltak vil være tilrettelegging av gode siktforhold i kryss. For å redusere ulempene i anleggstiden, må det utarbeides plan som viser avbøtende tiltak for bygge- og anleggsvirksomheten. Deler av planområdet ligger innenfor hensynssone kulturminner vist i kommuneplanens arealdel. Det er utarbeidet en kort stedsanalyse som viser at tomten som tenkes utbygd med nye boliger ligger i en overgangssone mellom områder med ulik funksjon og ulikt preg. Ved utbygging vil det være viktig å ivareta omkringliggende villaers særpreg og tilhørighet til øvrig bebyggelse i vernesonen. Ny bebyggelse vil ligge ca 50 meter fra E6. En ulykke med farlig gods involvert antas ikke å medføre vesentlig risiko for uønsket hendelse. For å redusere ulempene i anleggstiden, må det utarbeides plan som viser avbøtende tiltak. 5

6 3 NATURMANGFOLDLOVEN - VURDERING 3.1 Lovgrunnlag 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 2. V 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 3.2 Vurdering 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapsgrunnlaget blir vurdert som tilfredsstillende gjennom databasene på dirnat.no, naturbase, artsdatabanken, miljostatus.no, skogoglandskap.no og befaring i området. Registreringer: Planområdet består i hovedsak av eksisterende byggetomt. I vestre del av planområdet grenser byggeområdet til et areal vist som grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Det er ikke lagt inn i naturbasen informasjon som er knyttet opp mot arealet i eller inntil planområdet. Det er forholdsvis tett vegetasjon (løvtrær og busker) i bakken vest for planområdet. Arealet er vurdert som uproduktiv skogsmark. I følge kommunens temakart har deler av friområdet en naturtypeklassifisering som viktig lokalt (Grad D ident 7352). Dette arealet strekker seg noe inn på nordre del av gnr 95, bnr. 52. Området grenser ikke mot vassdrag eller sjø. Det er ellers ikke kommet fram opplysninger i saken som skulle tyde på at det ut over dette finnes arter direkte knytt til planområdet. Det er ikke påvist mulige effekter av tiltaket på 6

7 naturmangfoldet. Kravet i 8 om at saken skal basere seg på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. 9 føre-var-prinsippet og 10 økosystemtilnærming: Saken gjelder etablering av boliger i Osloveien 132. Området er tidligere omfattet av reguleringsplan. Forslagsstiller mener det gjennom behandling av tidligere arealplaner foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket vil få. 11 Kostnadene ved en miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Det blir forutsett at utbygger tar kostnader ved å stelle til området rundt etter at byggearbeidet er ferdig. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Opparbeiding av byggeområdet og samferdselsanlegg vil skje med bakgrunn i plan for vern av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen. Adkomst mellom offentlig vegareal øst for planområdet og friområdet vest for planområdet må ivaretas i planarbeidet. Konklusjon: Samlet vurdert er det funnet løsninger som gir de best samfunnsmessige resultater. 7