Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006

Transkript

1 Page 1 Page 2 Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Verdier, variabler og forms Michael Preminger (michaelp@hio.no) 30/08-06 Et program kan ha mange variabler, og alle trenger en unik referanse Enhver variabel i programmet må ha en unik referanse (navn). Dette gjør det mulig for programmet å aksessere variablene: for å avlese deres verdier evt. legge nye verdier i dem. Vi bruker variabelnavn når vi refererer til variabler. Alle disse er lovlige variabelnavn : $pris, $antallmaaneder Litt om de siste øvelsesoppgaver Dagens forelesning Verdier og variabler Variabler i datamaskinen Grunnleggende arbeid med variabler Variabler, XHTML forms (skjema) og overføring av verdier $fornavn, $etternavn Vi bruker ofte ord, på engelsk eller norsk, og setter et dollartegn($) foran. variabelens navn bør gjenspeile variabelens rolle i programmet. Vi kan navngi variabler fritt (underlagt noen regler). Men vi bør velge navn som gjør programmene våre lette å lese i ettertid. Unngå ÅÆØåæø-. Introduksjon: variabler, og verdier Våre programmer bruker variabler for å lagre og aksessere data. En verdi kan være et tall eller en tekst. "Michael" er et eksempel på en tekstverdi 12.5, -15 og er eksempler på tallverdier. En variabel - en plass i maskinens minne som kan holde på en verdi "Variables are used to store and access data in computer memory. A variable name is a label within a script to refer to the data". (Lash 2003 side 19) En alternativ-forklaring: En variabel er en "plassholder", med navn, som kan holde en verdi over en viss tid. Verdien blir da innholdet i denne plassholderen. $pris =10; Samme variabel (med samme navn) kan etterpå holde en annen verdi. $pris =12; Betegnelsen "variabel" kommer av at verdien kan variere. Variabelen uttrykker verdiens rolle i programmet. Eksempel: $pris =12; $antall_maaneder =12; Variablene $pris og $antall_maaneder har samme verdi (tallet 12) helt forskjellige roller. Variabler "huser" verdier En variabel er en plassholder for en verdi : Formålet med variabler er å lagre verdier over en viss tid. Eksempler på verdier som kan lagres i variabler: Variabelen $pris kan for eksempel ha verdien 4.25 en liten stund, deretter verdien 12.5 Variabelen $fornavn kan holde verdien "Michael ", og deretter verdien " Lars". Igjen: Vi prøver å gi variablene beskrivende navn utfra deres rolle. Direkte tilordning: Eksempler på tilordningssetninger : (Legg merke til semikolon på slutten): $fornavn = " Michael " ; (på norsk: $fornavn settes lik "Michael") $etternavn = " Preminger " ; (på norsk: $etternavn settes lik "Preminger") $pris = 4.25 ; (på norsk: $pris settes lik 4.25) $antall_maaneder = 12 ; (på norsk: $antall_maaneder settes lik 12) altså: "=" betyr "settes lik" ikke "er lik" og ikke "lik" Ekstra interesserte? Horgen (2005 s. 46) om regler for navngiving av variabler. Lash (2003 s.19). Mer om variabler ( Vaswani 2004 )

2 Page 3 Page 4 En literal er en verdi som er gjengitt ordrett i programmet Arbeide med variabler. Del I: basics For eksempel "Michael", 4.25 En literal brukes ofte til å sette en førsteverdi til en variabel: For eksempel $fornavn ="Michael ", eller $pris = 4.25 ; Tekstliteraler skrives med anførselstegn i PHP-programmer. Tilordning og print()'ing Eksempel 1: Vise verdien til en tekstvariabel ved å print()'e variabelen... Talliteraler skrives uten anførselstegn. I forelesningsfoilene merker jeg literaler med blå bakgrunn. En variabel kan holde forskjellige verdier (ikke samtidig!) så lenge programmet kjører Variabelen har bare ett og samme navn så lenge programmet kjører. Variabelens verdi er flyktig. Variabelen $fornavn kan i prinsippet ha forskjellige verdier i løpet av et programs "levetid" (derav betegnelsen "variabel"). I $fornavn kan det stå "Michael", så kan det stå "Lars" deretter "Erik", osv. print ( $etternavn ) ; betyr: skriv verdien til variabelen med navnet $etternavn til nettleseren. Filen variabel.php: (linjenummerne er ikke en del av programmet, brukes bare for referanse): 1. <!DOCTYPE <html> 3. <head> <title>eksempel1</title> 5. </head> 6. <body> $fornavn = "Michael" ; 9. print ( $fornavn ); </body></html> Linjene 1-5, samt linje 11, utgjør filens HTML-del. Disse tillater jeg meg å hoppe over i de kommende eksemplene. Linjene 7-10 utgjør en PHP-blokk. På linje 8 blir variabelen $fornavn definert, og tilordnet verdien "Michael" Linje 9 gjør at verdien til $fornavn skrives til nettleseren. Når vi henter fram filen i nettleseren med URLen " får vi Michael i nettleservinduet. I eksemplene nedenfor viser jeg bare PHP-koden, (men antar at HTML-strukturen er der). Eksempel 2: Printe numeriske variabler. Hvis vi henter fram denne filen i nettleseren: $bot = 42 ; print ( $bot ); blir 42 skrevet i nettleservinduet.

3 Page 5 Page 6 Eksempel 3: Vi kan flette variabler i tekstsetninger som print()-instruksjonen skriver ut: Linje 2 definerer variabelen $i og tilordner den verdi. Følgende PHP-program: På Linje 4 skjer følgende: $fornavn = "Michael" ; $bot = 42 ; print (" $fornavn måtte betale kr. $bot for å ha levert boken for sent"); $i sin gamle verdi (tallet 5) blir "plusset på" 1 resultatet av operasjonen (tallet 6) tilordnes $i, slik at $i 's gamle verdi slettes (overskrives) Linjene 3 og 5 sørger for at to linjer skrives til nettleseren (når PHP-filen hentes fram i nettleseren over http) skriver følgende når det hentes fram i nettleseren Michael måtte betale kr. 42 for å ha levert boken for sent den første verdien til dollar-i var 5 dollar-i har nå fått verdien 6 Aritmetiske operasjoner Numeriske variabler (som har en tallverdi) kan brukes i aritmetiske operasjoner Variablene $pris, $maaneder og $bot ovenfor er numeriske. Det betyr at de er enten heltall (1,2,5,1000) eller flyttall (1.4, 3.14, 19.5). Slike går det an å foreta aritmetiske (og andre matematiske) operasjoner på: Eksempler: +(pluss), -(minus), *(multiplikasjon), /(divisjon) Eksempel 4: bruk av minus-operasjonen Følgende PHP-program: $vanligbot = 50; 3. $redusertbot = $vanligbot -10; //minus-operasjon 4. print("vanlige lånere betaler kr. $vanligbot, pensjonister betaler kr. $redusertbot </ p>"); 5. resulterer i Vanlige lånere betaler kr. 50, pensjonister betaler kr. 40 På linje 3 defineres variabelen $redusertbot. Resultatet av minus-operasjonen $vanligbot - 10 tilordnes variabelen $redusertbot. Eksempel 5: Gi en tallvariabel ny verdi basert på den gamle verdien. Følgende PHP-programmet plusser en variabel med 1, og legger den nye verdien i samme variabel: $i = 5; 3. print ("den første verdien til dollar-i var $i"); 4. $i = $i +1; //pluss-operasjon 5. print ("dollar-i har nå fått verdien $i "); 6.

4 Page 7 Page 8 Enkle operasjoner på tekststrenger Eksempel 7: en liten forbedring på programmet fra eksempel 6 Eksempel 6: Slå sammen tekststrenger med "konkatenering" (.) Vi 'konkatenerer et mellomrom' mellom $fornavn og $etternavn. Av og til trenger vi å slå to eller flere tekststrenger sammen $fornavn = "Michael" ; 3. $etternavn = "Preminger" ; 4. $helenavnet = $fornavn. $etternavn ; 5. print (" $helenavnet "); $fornavn = "Michael" ; 3. $etternavn = "Preminger" ; 4. $helenavnet = $fornavn. " ". $etternavn ; 5. print (" $helenavnet "); 6. og får Linje 4 konkatenerer $fornavn og $etternavn til en lang tekststreng. Michael Preminger tekststrengen tilordnes variabelen $helenavnet Eksempel 8 og 9: Konkatenere variabelverdier og literaler mellom anførselstegn MichaelPreminger skrives i nettleservinduet når siden hentes fram Vi kan konkatenere variabelverdier og literaler ved å legge de, side om side, mellom anførselstegn: $helenavnet =" $fornavn $etternavn "; print (" $helenavnet "); resulterer i Michael Preminger Programmet $antallepler =12; $setning ="Jeg har $antallepler epler!\n"; print ( $setning ); gir Jeg har 12 epler! i nettleservinduet

5 Page 9 Page 10 Arbeide med variabler. Del II: Forms Input-element av typen "text" (norsk: tekstfelt) Dette elementet tillater brukeren å oppgi en tekstverdi eller tallvedi (navn, alder osv.) Hente data fra brukere med forms-elementer Eksempel 10: Tekstelementet med name= "fornavn" gir verdi til PHP-variabelen $fornavn FORMS er HTMLs måte å hente data fra brukere <form action= " respons_tekst.php "> En form (norsk: skjema) er et avsnitt i et HTML-dokument hvor det er mulig å plasssere datainnhentings-elementer (heretter kalt intput-elementer ). En form legges mellom taggene <form> og En form består stort sett av input-elementer. HTML-forms er så langt(*) det viktigste instrumentet brukt til å gjøre webben interaktiv Fornavn? Reset Fornavn? <input type="text" name= "fornavn" /> <input type="submit" /> Respons på tekst-elementet: print ( " $fornavn "); *(HTML-forms skal i fremtiden avløses av XForms, en ny standard som er på eksperimentstadiet.) <input type="reset" /> Input-elementer mottar verdier fra brukere, og sender de til PHP-programmet text_form.htm (utdrag) respons_tekst.php(utdrag) Input elementer er tekstfelter, avkrysningsbokser, menyer og radioknapper, som en bruker kan "fylle" med verdier som navn, alder, gaveønske osv. Verdiene kan så sendes, over nettet, til et PHP-program (målprogrammet), som kan bruke de for å lage interaktive, fleksible websider. Et input-element kan gi en verdi til en variabel i målprogrammet Hvert input-element har et name-attributt Navnet på variabelen i programmet som mottar elementets data er det samme som elementets name-attributt. Action-attributtet oppgir hvilket program som skal motta dataene (målprogrammet) I eksempel 10 er teksten med grønn bakgrunn er html-koden til formen som holder teksten. se spesielt på "action"-attributtet Teksten til høyre er en del av målprogrammet (respons_tekst.php) som mottar data fra formen. Variabelverdier overføres fra formen til målprogrammet Brukeren fyller inn en verdi i tekst-elementet som har navnet "fornavn ". Brukeren klikker på "submit" knappen. I dét øyeblikket starter tolkingen av programmet respons_tekst.php, som står oppført i action-attributtet, og som ligger på tjeneren. Samtidig: Verdien (" Michael ") transporteres fra nettleseren, fra form-elementet med navn "fornavn ", over nettet, og til tjeneren der programmet kjører. Verdien "Michael" tilordnes variabelen med navnet $fornavn i programmet. Variabelen $fornavn får, altså verdien "Michael". Hvis det et sted i PHP-programmet respons_tekst.php står: print( $fornavn ); blir ordet " Michael " (altså, verdien i variabelen $fornavn ) skrevet til nettleser-vinduet. Tre typer Input-elementer I det følgende presenteres input-elementer av typene tekst, radioknapper og nedtrekksmenyer Vi bruker tekst-elementet som eksempel på variabeloverføring.

6 Page 11 Page 12 Radioknapper og radioknapprekker Nedtrekksmenyer En radioknapp er et input-element som som er tilordnet fast verdi, som overføres hvis knappen er trykket inn. En radioknapprekke utgjør en gruppe av radioknapper som deler et navn. Disse er på forhånd tilordnet gjensidig utelukkende verdier, Eksempel 11: Radioknapprekke: to radioknapper hvis name-attributt har samme verdi begge knappene har verdien "erstudent" i name-attributtet. Variabelen $erstudent i Action-programmet får verdien "ja" eller "nei", avhengig av merket knapp. Student? ja nei <form action= "respons_radio.php" > Student? <input type="radio" ja name= "erstudent" value= "ja" /> <input type="radio" name= "erstudent" value= "nei" /> nei <input type="submit" /> radioknapper.htm(utdrag) Dersom brukeren trykker inn "ja", blir responsen slik: <h4> Respons på radioknapper: </h4> Er jeg student? print ("svar: $erstudent "); respons_radio.php(utdrag) En nedtrekksmeny tillater brukeren å velge ett av flere fastlagte verdier Elementet heter <select> (merk: ikke input), og valgene legges i <option>-elementer Eksempel 12: Nedtrekksmenyer - en måte å velge verdi fra en større liste med verdier Attributtet " selected " bestemmer hvilket av valgene som skal vises frem før valg foretas. Din favorittforfatter? Jonas Lie <form action= "respons_meny.php"> Din favorittforfatter? <select name= "favorittfor"> <option> Henrik Ibsen</option> <option> Knut Hamsun</option> <option> Henrik Wergeland</option> <option selected="selected" > Jonas Lie </option> </select> <input type="submit" name="submit" / > meny.htm Respons på nedtrekksmeny: Hvem er min favorittforfatter? print ("svar: $favorittfor /p>"); respons_meny.php Dersom brukeren valgte Jonas Lie, eller lot være å velge, får han følgende respons Respons på nedtrekksmeny: Hvem er min favorittforfatter? svar: Jonas Lie Respons på radioknapper: Er jeg student? svar: ja

7 Page 13 Page 14 Eksempel 13: Et større skjema: Fornavn? Er du student? Ja Nei Din favorittforfatter? Jonas Lie Reset <form action= "respons_stor.php" " method="get"> Fornavn? <input type="text" name= "fornavn" /> Er du student? <input type="radio" name= "erstudent" value="ja"/> Ja <input type="radio" name= "erstudent" value="nei"/> Nei Din favorittforfatter? <select name= "favorittfor"> <option> Henrik Ibsen</option> <option> Knut Hamsun</option> <option> Henrik Wergeland</option> <option selected="selected" > Jonas Lie</option> <option> Ivar Åsen</option> <option> Erlend Loe</option> <option> Aleksander Kjelland</option> </select> <input type="submit" name="submit" /> <input type="reset" name="reset"/> takk og på gjensyn! respons_stor.php Vi gjør følgende observasjoner om PHP-programmet: Variablene trenger ikke behandles i noen bestemt rekkefølge. De "ankommer" programmet i flokk. "erstudent" er definert før "favorittfor" i skjemaet, men printes etter den (linjer 8 og 13). Vi har flere PHP-blokker (... ). Alle variabelverdiene (som er allerede definert) gjelder innenfor alle blokker. Vi kan skrive så mye fast HTML vi vil mellom og rundt disse blokkene. Oppsummering Et program (for eksempel et PHP-program) lagrer data i variabler. En variabel har et navn (fast) og en verdi (som kan variere). I et PHP-program bruker vi variabler blant annet for å gjøre følgende: Referere til data ($fornavn er referanse til verdien "Michael" eller "Lars") Manipulere data (for eksempel koble sammen et fornavn og et etternavn) Motta data fra input-elementer Vi bruker input-elementener for å gjøre våre nettsider interaktive på Vi har sett på tre typer input-elementer som kan motta data fra brukere på forskjellige vis. Ukens lab-øvelser Denne uke er det en del mer å gjøre (i hvertfall lese) enn forrige uke. Vi øver inn arbeid med variabler og forms. Les oppgavearket før dere skal ha veiledede øvelser!!! prøv å forstå det som skal gjøres, og samle opp evt. ting dere ikke forstår. 1. Takk for din respons: Ditt fornavn er: print ( $fornavn ); print ("din favorittforfatter er $favorittfor "); og på spørsmålet om du var student, svarte du 12. Referanser Horgen, Svend Andreas (2005): Webprogrammering i PHP. - Gyldendal Norsk Forlag s. - ISBN: Lash, David A. (2003): The web wizard's guide to PHP. - Boston, Mass. : Addison Wesley s. - ISBN: h. Vaswani, Vikram (2004): Absolute Beginners. - URL: [lesedato ] Sist oppdatert 30/08-06 av Michael Preminger, michael.preminger@jbi.hio.no 13. print( $erstudent ); 14.