SFCR RAPPORTERINGSÅR GIEK Kredittforsikring AS. Rapport om solvens og finansiell stilling (SFCR) Tlf Faks

Transkript

1 SFCR RAPPORTERINGSÅR 2016 Rapport om solvens og finansiell stilling (SFCR) GIEK Kredittforsikring AS Tlf Faks

2 Innholdsfortegnelse Innhold Sammendrag 1 A. Virksomhet og resultater 2 A.1 Virksomhet 2 A.2 Forsikringsresultat 3 A.3 Investeringsresultat 4 A.4 Resultat fra øvrig virksomhet 5 A.5 Andre opplysninger 5 B. System for risikostyring og internkontroll 6 B.1 Generelle opplysninger om systemet for risikostyring og internkontroll 6 B.2 Krav til egnethet 8 B.3 Risikostyringssystemet 9 B.4 Egenvurdering av risiko og solvens 13 B.5 Internkontrollsystem 14 B.6 Internrevisjonsfunksjon 16 B.7 Aktuarfunksjon 17 B.8 Utkontraktering 19 B.9 Andre opplysninger 21 C. Risikoprofil 22 C.1 Forsikringsrisiko 22 C.2 Markedsrisiko 23 C.3 Motpartsrisiko 25 C.4 Likviditetsrisiko 25 C.5 Operasjonell risiko 27 C.6 Andre vesentlige risikoer 29 D. Verdsetting for solvensformål 30 D.1 Eiendeler 30 D.2 Forsikringstekniske avsetninger 32 D.3 Andre forpliktelser 33 D.4 Andre opplysninger 34 E. Kapitalstyring 35 E.1 Ansvarlig kapital 35 E.2 Solvenskapitalkrav og minstekapitalkrav 35 E.6 Andre opplysninger 36 Vedlegg 37

3 S. 01 Sammendrag Sammendrag Solvency and Financial Condition Report (SFCR) skal gi leseren et innblikk i GIEK Kredittforsikring AS (GK) sin finansielle situasjon og utvikling gjennom 2016 utover det som er beskrevet i revidert årsrapport og -regnskap. En vesentlig del av rapportens formål er å beskrive selskapets håndtering av de risikoene GK er eksponert mot. Rapporten gir en beskrivelse av selskapets virksomhet og resultater, system for risikostyring og internkontroll, risikoprofil, verdsetting for Solvens II formål (sett i forhold til Solvens I/regnskapsmessige størrelser) og kapitalstyring. Av viktige endringer gjennom 2016 er det opprettet en ny avdeling for Salg og Kunderelasjoner, og ny Risk Manager er ansatt som ansvarlig for risikostyrings- og compliancefunksjonen. GK er, ut ifra både gjeldende regelverk og fastsatte forretningsmål, tilstrekkelig kapitalisert for å møte regulatoriske krav. Selskapets utnyttelse av kapitalen er innenfor styrets vedtatte risikoprofil.

4 S. 02 A. Virksomhet og resultater A. Virksomhet og resultater A.1 Virksomhet Foretak: GIEK Kredittforsikring AS Tilsynsmyndighet: Finanstilsynet Revierstredet Oslo Revisor: PwC Dronning Eufemias gate 8 N-0191 Oslo Eiere: Aksjekapitalen er på kroner som består av aksjer à kroner. Hver aksje har én stemme, jfr. dog de stemmeretts- begrensningene som følger av forsikringsvirksomhetslovens 2-4. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har en eierandel på 100% av selskapets aksjekapital. GIEK Kredittforsikring (GK) er således et heleid statlig aksjeselskap som ble etablert i Forvaltningen av eierskapet ble overført fra GIEK til Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra 1. januar GK bidrar gjennom sine ordninger til at norsk næringsliv har tilgang på eksportfinansiering og kredittforsikring også i situasjoner der private aktører trekker seg ut. Dette gjelder spesielt fremvoksende markeder og tilbud til små og mellomstore bedrifter. GK tilbyr i dag to produkter: Kredittforsikring o En rammeavtale som forsikrer bedriftens kredittsalg. Single risk-avtaler o Med en Single risk-avtale forsikrer bedriften en eller flere leveranser, under én kontrakt, til én kjøper.

5 S. 03 A. Virksomhet og resultater GK hadde i 2016 et premievolum på ca 92 millioner kroner. Selskapet har i dag 34 medarbeidere, og holder til i kontorlokaler i Rådhusgata i Oslo. A.2 Forsikringsresultat Ved utgangen av 2016 var alle selskapets forsikringsavtaler knyttet til løpende kredittforsikring og Single risk-avdekninger. Alle selskapets kunder håndteres av eget internt salgsapparat og gjennom kundeportal tilknyttet selskapets nettside. Kredittvurderinger gjøres av en egen avdeling for Underwriting. I 2016 har selskapet opplevd økt interesse for sine produkter både som et resultat av økt aktivitet mot potensielle kunder gjennom dedikerte kundeteam samt økt bevisstgjøring om selskapets produkter i markedet. Blant annet har selskapet deltatt i et felles prosjekt med et eksportteam bestående av representanter fra Innovasjon Norge, Eksportkreditt, GIEK og GIEK Kredittforsikring.Målsettingen var å teste om det gir merverdi for norske bedrifter å møte et komplett tilbud fra disse enhetene. I løpet av 2016 økte det forsikrede volumet fra 42,5 mrd. kroner i 2015 til 43,3 mrd. kroner i Selskapet har i dag ca. 130 næringslivskunder. Finansielle nøkkeltall (Tall i millioner kroner) Resultat før skattekostnad 6,9-6,3 24,4-9,5 9,6 Resultat av teknisk regnskap -2,4-10,3 18,4-8,8 1,8 Forfalte bruttopremier 122,3 120,9 121,7 92,2 92,2 Opptjent bruttopremie 118,4 123,1 121,1 97,6 91,7 Premieinntekt for egen regning (f.e.r.) 74,7 75,1 75,1 56,1 43,5 Erstatningskostnader, brutto 113,4 120,2 275,7-22,0 47,9 Erstatningskostnader f.e.r. 67,2 75,5 64,7-31,6 5,3 Forsikringsrelaterte kostnader, brutto 37,7 42,4 39,2 58,2 53,5 Forsikringsrelaterte kostnader f.e.r. 24,3 28,3 27,0 46,6 40,9 Andre inntekter 3,8 4,5 4,4 3,7 4,6 Skadeprosent brutto 95,7 % 97,7 % 227,7 % -22,5 % 52,3 % Skadeprosent for egen regning 90,0 % 100,4 % 86,1 % 17,2 % 12,3 % Kostnadsprosent brutto 31,8 % 34,4 % 32,4 % 59,6 % 58,3 %

6 S. 04 A. Virksomhet og resultater Kostnadsprosent for egen regning 32,5 % 37,7 % 36,0 % 83,0 % 94,1 % Combined brutto 127,6 % 132,1 % 260,0 % 37,0 % 110,6 % Combined for egen regning 122,4 % 138,1 % 122,1 % 100,2 % 106,3 % Solvenskapitaldekning i prosent 442,5 % 354,2 % 242,0 % 269,9 % 281,4 % Eiendeler 453,1 450,9 642,1 493,3 475,8 Investeringer 365,7 354,7 366,0 345,4 340,3 Egenkapital 64,3 59,8 53,8 62,8 244,6 Det positive resultatet for 2016 er drevet av lave erstatningskostnader for egen regning og god avkastning på investeringsporteføljen. Selskapets opptjente bruttopremier var i 2016 på 91,7 (97,6) mill. kroner. Dette er en reduksjon som ikke var forutsatt, noe som både skyldes konkurransen i markedet og at det tar lenger tid enn forventet før man ser konkrete resultater av den økte salgsinnsatsen i Brutto skadeprosent var i 2016 på 52,3 prosent (-22,5 prosent), og for egenregning 12,3 prosent (17,2 prosent). Forskjellen mellom brutto og netto skadeprosent skyldes en høy andel storskader som fordeles ikke-lineært mot reassurandør. Brutto combined ratio ble 110,6 prosent (37,0 prosent), og er preget av en høy kostnadsprosent. Combined ratio for egen regning ble 106,3 prosent (100,2 prosent). Utviklingen av antall meldte mislighold og erstatningskrav har vært positiv, og den opplevde usikkerheten knyttet til utviklingen av kjente og ikke kjente krav i 2014 og 2015 er redusert. Dette har hatt positiv påvirkning på resultatene i Investeringsavkastningen for 2016 er tydelig bedre enn for Det henvises for øvrig til årsrapportens note 8 og 9 (s ) for en detaljering av selskapets forsikringstekniske resultat. A.3 Investeringsresultat Selskapet har en investeringsportefølje som ved utgangen av året var på ca. 340 mill. kroner. Investeringsstrategien er konservativ, og porteføljen er plassert kun i rentepapirer. Styret har vedtatt retningslinjer og fullmakter for kapitalforvaltningen som tar hensyn til den finansielle risikoen selskapets kapitalforvaltning er utsatt for, samt de lover og regler myndighetene har satt for forsikringsselskapers virksomhet.

7 S. 05 A. Virksomhet og resultater Forvaltningen av selskapets midler skjer innenfor risikorammer som tar hensyn til selskapets soliditet, behov for likviditet og forretningsmessige risiko. GK har fastsatt retningslinjer for finansielle investeringer som er basert på at selskapet har lav risikoappetitt på markedsrisiko. Markedsrisikoen vurderes i forhold til solvenskapitalen og rapporteres kvartalsvis til selskapets styre gjennom Risk Managers risikorapportering. Markedsrisikoen styres gjennom en begrensing på maksimalt tap som kan oppstå med 0,5% sannsynlighet. Dette beregnes med Solvens II-modellen for markedsrisiko. Likviditetsrisikoen styres gjennom størrelsen på selskapets bankinnskudd og andel lett omsettelige verdipapirer i selskapets investeringsportefølje. Netto finansinntekter utgjorde 7,1 mill. kr. i 2016 (0,6 mill. kr. i 2015). Allokering av investeringsporteføljen er spesifisert i note 3 (s. 39) i årsrapporten. A.4 Resultat fra øvrig virksomhet Selskapet driver per i dag ingen annen virksomhet enn kredittforsikring. A.5 Andre opplysninger Selskapet har ingen opplysninger om vesentlige forhold rundt virksomhet og resultater for 2016 utover det som er beskrevet tidligere.

8 S. 06 B. System for risikostyring og internkontroll B. System for risikostyring og internkontroll B.1 Generelle opplysninger om systemet for risikostyring og internkontroll Selskapets rammeverk for risikostyring og internkontroll GKs risikostyringssystem består av styret, administrerende direktør, samt ledergruppen og Risk Manager. Alle selskapets funksjoner er sentrale i selskapets system for risikostyring og internkontroll, enten man arbeider i selskapets utøvende eller kontrollerende del av systemet for risikostyring og internkontroll. I figuren nedenfor illustreres ansvarsforholdet i GKs ledelse og nøkkelpersonell knyttet til selskapets helhetlige risikostyring. Ansvarsforhold og organisering av risikostyringssystemet er også beskrevet på s.17 og 18 i selskapets årsrapport for 2016.

9 S. 07 B. System for risikostyring og internkontroll Organisering av risikostyringssystemet ansvar og myndighet Selskapets risikostyring er bygget opp rundt følgende fire nøkkelfunksjoner: Risikostyringsfunksjon Compliancefunksjon Internrevisjonsfunksjon Aktuarfunksjon Funksjon defineres her som intern kompetanse og kapasitet til å gjennomføre praktiske oppgaver. Funksjonene skal tilfredsstille flere krav, blant annet krav om nøkkelpersoners egnethet og hederlighet (Fit & Proper). Funksjonenes ansvarsområde og plikter er regulert i selskapets policy for risikostyring og internkontroll med tilhørende underliggende styringsdokumentasjon. Godtgjørelsespolitikk Selskapet har etablert en ordning med variabel lønn som omfatter alle ansatte. Ledende ansatte i selskapet godtgjøres sammen med øvrige ansatte i selskapet med en bonus på inntil 1,5 månedslønn per år avhengig av oppnådde mål, vedtatt av styret. Målene var i 2016 knyttet til volum, lønnsomhet, og effektivitet knyttet til selskapets kjerneprosesser. Målene har vært tydelige og godt kjent for alle ansatte. Ihht. styrets vedtatte mål og retningslinjer vil bonus bli utbetalt med lik prosent, 55 prosent av 1,5 månedslønn til alle ansatte i selskapet for Selskapets ordning med variabel lønn omfattes ikke av FOR Forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond omhandlet i Rundskriv fra Finanstilsynet 15/ Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond i punkt 3, da ordningen ansees å møte de kriteriene som er fastsatt for å kunne unntas: «Finanstilsynet legger til grunn at ekstrabetalinger eller fordeler til den ansatte som ikke utgjør mer enn halvannen månedslønn pr. år, ikke omfattes av forskriften. Foretakene kan enten benytte en lik prosentsats eller et likt beløp for alle ansatte. Dersom det benyttes et

10 S. 08 B. System for risikostyring og internkontroll likt beløp for alle ansatte, skal månedslønnen til den ansatte med lavest lønn legges til grunn ved beregningen.» Se også lederlønnserklæring for 2016 i årsrapportens s for en mer detaljert beskrivelse av selskapets godtgjørelsespolitikk. Nærstående parter GK har ikke ytet forsikringsdekninger til eierselskaper. Reassuranse for deler av porteføljen (såkalt non-marketable) er plassert hos GIEK. B.2 Krav til egnethet Selskapets ledelse og nøkkelfunksjoner må være egnede og hederlige i forhold til selskapets totale virksomheter - herunder å tilby kredittforsikring til norske bedrifter i tråd med selskapets mål og retningslinjer. Egnethetskravet til selskapets ledelse og nøkkelfunksjoner er relatert til den samlede kompetansen og erfaringen innenfor overlappende områder. Selskapet har etablert retningslinjer for å sikre at personer i sentrale stillinger fyller kravene til egnethet, disse er beskrevet i foretakets «Policy for Fit & Proper». Den faktiske ledelsen i GK består av følgende posisjoner: Administrerende direktør Leder Underwriting Leder Salg og Kunderelasjoner Leder Forretningsutvikling & IKT Leder Juridisk Leder Kreditt Leder Økonomi og Administrasjon I tillegg til den administrative ledelsen er ansatte i følgende nøkkelfunksjoner omfattet av kravene til Fit & Proper: Risikostyringsfunksjonen (v/ Risk Manager) Compliancefunksjonen (v/ Risk Manager) Aktuar (v/ Analytika AS) Internrevisor (v/ EY)

11 S. 09 B. System for risikostyring og internkontroll GK har valgt å samle ansvaret for risikostyrings- og compliancefunksjonen hos en person. Videre er både aktuar- og internrevisjonsfunksjonen utkontraktert. Disse nøkkelfunksjonene skal være organisert slik at hver enkelt av disse funksjonene ikke kan påvirke evnen til å utøve rollen på en objektiv og uavhengig måte. Det er bl.a. utarbeidet policydokumentasjon for hver av nøkkelfunksjonene for å hindre at bl.a. interessekonflikter oppstår. B.3 Risikostyringssystemet Risikostyring er en sentral del av GKs forretningsdrift. Risikovurderinger og beregninger av kapital- og risikomessige konsekvenser er en sentral del av alle vesentlige beslutninger. Selskapet har etablert et risikostyringssystem som skal sikre at god risikostyring blir gjennomført og dokumentert på en tilfredsstillende måte og i henhold til finansforetaksloven med forskrifter samt forskrift om risikostyring og internkontroll. Etablerte rutiner, rapportsystemer og kontrollsystemer sikrer at selskapet har tilfredsstillende kontroll over mulige risikoer. Det påligger alle i organisasjonen innenfor sitt ansvarsområde å sikre ivaretakelsen av dette, utover dette påligger det særlig de uavhengige kontrollfunksjonene å sikre at dette blir etterlevd. Det er administrerende direktør som har ansvaret for implementeringen av iverksatte kontrolltiltak. Selskapet følger en angitt fullmaktsstruktur. Tilsyn med at fullmaktene ikke er overskredet gjøres av compliance- og internrevisjonsfunksjonen. Risikostyringsfunksjonen Ansvaret for risikostyringsfunksjonen ligger hos selskapets Risk Manager og er organisatorisk plassert under administrerende direktør. Risikostyringsfunksjonen skal bidra til å sikre at GKs system for risikostyring og internkontroll blir etablert og gjennomført i henhold til vedtatt ambisjonsnivå og vedtatte retningslinjer. Risikostyringsfunksjonen skal foreta selvstendige vurderinger med utgangspunkt i de mål og ambisjoner som GK har lagt til grunn i sin forretningsstrategi og ut i fra denne operasjonalisere sin innsats. Risikostyringsfunksjonen innehar følgende kjerneoppgaver:

12 S. 10 B. System for risikostyring og internkontroll Kontrollere at selskapet har hensiktsmessige retningslinjer og prosedyrer for risikostyring for å identifisere hvilken risiko som er forbundet med virksomheten, systemer og prosesser. Kontrollere at det er fastsatt relevante grenser for risikoeksponering. Kontrollere at GK har effektive rutiner for å styre risiko i lys av foretakets grenser for risikoeksponering. Kontrollere om selskapets rammeverk for risikostyring følges. Gi råd og rapportere om selskapets virksomhetsstyring. Funksjonen skal ha tilstrekkelig myndighet til å utøve sitt ansvar, herunder ha tilgang på all relevant informasjon fra alle deler av organisasjonen for å kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Funksjonen har rett og plikt til å rapportere direkte til styret dersom dette er påkrevet. Dersom det oppstår uoverensstemmelse med hensyn til relevans av etterspurt materiale tas avgjørelser knyttet til dette av styret. Ny Risk Manager ble ansatt den , da tidligere Risk Manager gikk over i en annen funksjon i selskapet. Styring og kontroll av sentrale risikoområder Forsikringsrisiko Styret fastsetter rammene for forsikringsvirksomhetens samlede risikoeksponering og prinsippene for beregning av disse. Administrasjonen skal kvartalsvis på aggregert nivå, vurdere og rapportere til styret utviklingen med hensyn til forventet resultat, risikofaktorer og maksimalt tapspotensiale i forhold til faktisk skadeutvikling og sannsynlig utvikling fremover. Markedsrisiko Styret fastsetter rammene for forvaltning av investeringsporteføljen, herunder policy for markedsrisiko med tilhørende investeringsmandat. Leder Økonomi og Administrasjon rapporterer månedlig til selskapets ledelse og styre om utviklingen i investeringsporteføljen. Risk Manager rapporterer løpende om gjeldende risikoeksponering sett i forhold til selskapets vedtatte risikoprofil.

13 S. 11 B. System for risikostyring og internkontroll Likviditetsrisiko Likviditeten styres etter prinsipper og retningslinjer gitt i policy for likviditetsrisiko. Policyen gjennomgås og vedtas årlig av styret. Operasjonell risiko Operasjonell risiko måles og styres i henhold til policy for operasjonell risiko. Policyen gjennomgås og vedtas årlig av styret. Motpartsrisiko Motpartsrisiko oppstår i første rekke ovenfor reassuransemotparter og på investeringssiden. I tillegg har selskapet type 2-motpartsrisiko mot kunder, men denne risikoen reduseres gjennom forskuddsbetaling av premie. Selskapets retningslinjer for styring av motpartsrisiko er regulert i policy for operasjonell risiko. Compliancerisiko Compliancerisiko er definert som risiko for lovmessige eller regulatoriske sanksjoner, betydelige finansielle tap eller omdømmetap som følge av feil anvendelse eller manglende etterlevelse av lover og regler mm. Selskapets compliancerisiko omfattes av policy for operasjonell risiko. Hvitvaskingsrisiko Administrerende direktør er hvitvaskingsansvarlig. Selskapet har en egen policy for overholdelse av lov og forskrift om hvitvasking og terrorfinansiering som gir føringer for styring av denne risikoen. Policyen vedtas og gjennomgås årlig av styret. Formålet med policyen er, i tillegg til å etterleve de juridiske kravene i hvitvaskingsloven, å sikre at GKs ledelse og ansatte har god bevissthet til det å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger. Avsetningsrisiko

14 S. 12 B. System for risikostyring og internkontroll Selskapets reserveavsetninger for kjente mislighold og innmeldte skader (Reported But Not Settled - RBNS) blir vurdert i Juridisk avdeling og satt til sannsynlighetsvektet forventet forpliktelse ved endelig utbetaling. Aktuarfunksjonen skal sikre at forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige til å dekke utbetalinger etter skader til kunder i fremtiden. Dette omfatter både premie- og erstatningsavsetning. Foruten avsetninger for RBNS og IBNR (Incurred But Not Reported) inneholder erstatningsavsetningen et element som er ment å dekke alle typer kostnader knyttet til å foreta erstatningsoppgjør på til nå ikke kjente skader (Unallocated Loss Adjustment Expenses - ULAE). Aktuarfunksjonen har ansvar for retningslinjer og prosedyrer for forsikringstekniske avsetninger. Retningslinjene dekker metoder for hvordan premie- og erstatningsavsetninger og andre forsikringstekniske avsetninger skal beregnes og rapporteres. Fremvoksende risikoer Foretaket har i alle risikovurderinger og ORSA-prosessen fokus på risikoer som ikke ennå har materialisert seg, men som kan bli relevante i fremtiden. For selskapet vurderes dette å inkludere, men ikke være begrenset til: Økt omfang av storskader, herunder påfølgende konsekvenser for gjeldende reassuranseprogram Økte administrative kostnader Tap av premieinntekter Politiske endringer innen eksportnæringen Endringer i markeder og konkurransevilkår Fremtidige endringer i regelverk Med utgangspunkt i definerte mål og strategier skal det minst en gang i året foretas en gjennomgang av vesentlige risikoer og iverksatte kontrolltiltak for alle virksomhetsområder i selskapet gjennom ORSA-prosessen. Forretningsutvikling & IKT Det foreligger mål og retningslinjer for selskapets IKT-virksomhet. For den delen av IKTvirksomheten som er utkontraktert, skal det utarbeides egne retningslinjer som skal sikre leveransen. Selskapet skal i henhold til krav i forskrift, minst en gang årlig, eller ved

15 S. 13 B. System for risikostyring og internkontroll endringer som har betydning for IKT-sikkerheten, gjennomføre risikoanalyser for å påse at risiko styres innenfor akseptable grenser i forhold til foretakets virksomhet. Administrerende direktør har sammen med leder for Forretningsutvikling & IKT ansvaret for at selskapets IKT-virksomhet drives i samsvar IKT-forskriften. B.4 Egenvurdering av risiko og solvens Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) stiller krav om at ethvert forsikringsselskap regelmessig og minst årlig skal gjennomføre en egenvurdering av risikoog kapitalsituasjon (ORSA Own Risk and Solvency Assessment). Selskapets policy for ORSA gir føringer for selskapets gjennomføring av ORSA-prosessen. Det er styret som er ansvarlig for at selskapet (som en del av risikostyringssystemet) gjennomfører en egenevaluering av selskapets risikoeksponering, risikoprofil og tilhørende kapitalbehov. Formålet med ORSA-prosessen er å sikre at styret har tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om GKs risikoprofil under de gjeldende strategiske mål er innenfor vedtatt risikoappetitt og risikorammer. ORSA-prosessen skal videre dokumentere hvorvidt GK har nødvendig kapital til å dekke opp virksomhetens risiko, både i et øyeblikksbilde og sett i forhold til planlagt aktivitet for selskapet fremover. Det skal som en del av prosessen gjennomføres en vurdering av hvorvidt standardmodellen gjenspeiler selskapets risikoprofil, og i hvor stor grad kapitalkravet beregnet av standardmodellen er i overensstemmelse med selskapets egenvurderte kapitalbehov. Ved større endringer i selskapets risiko- eller kapitalsituasjon skal en ekstraordinær ORSAprosess gjennomføres. Dette må baseres på vurderinger fra ledelse og styre. Som ikke uttømmende eksempler nevnes: Vesentlige strategiske endringer i selskapsstrukturen gjennom oppkjøp, fusjon, avhendelse, oppstart eller nedleggelse av vesentlige forretningsområder. Vesentlige endringer i reassuranseprogrammet. Vesentlige endringer i kapitalstruktur, aktivaallokering, eller rammebetingelser.

16 S. 14 B. System for risikostyring og internkontroll Andre årsaker til slike vesentlige endringer kan være finanskrise, kundefrafall pga. konsolidering i enkeltnæringer/markeder med mer. Ekstraordinær ORSA-prosess skal uansett gjennomføres dersom en enkelthendelse innebærer en endring i overskuddskapital i forhold til forrige ORSA rapport på 25 % eller mer. Risk Manager er ansvarlig for selskapets operative ORSA-gjennomføring og for at den implementeres i henhold til lovkrav og policy for ORSA. Resultater fra ORSA-prosessen skal oppsummeres i en ORSA-rapport. Denne skal fremlegges og godkjennes av styret. I tillegg skal utfyllende informasjon om ORSAprosessen kunne dokumenteres slik at den kan etterprøves av bl.a. internrevisjonsfunksjonen og Finanstilsynet ved behov. Alle vesentlige risikoer som kommer frem i periodisk risikorapportering skal også vurderes i ORSA-prosessen. Internrevisjonen foretar en uavhengig evaluering og vurdering av ORSA-prosess og -rapport. GK har vedtatt risikoappetitt og tilhørende ønsket nivå av risikokapital for hver av de risikoklassene selskapet er eksponert mot. I og med at primærvirksomheten er kredittforsikring/skadeforsikring er det naturlig at rammene for denne klassen er større enn for eksempel rammen for markedsrisiko. Formålet med dette er å gi uttrykk for GKs risikoappetitt og virksomhetsprofil. Denne målsatte sammensetningen skal sikre god risikospredning og diversifisering mellom risikoklassene. Selskapet har følgende definert følgende risikoprofil per risikoklasse: Risikoklasse Forsikringsrisiko Markedsrisiko Motpartsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Risikoprofil Moderat risiko Lav risiko Lav risiko Lav risiko Lav risiko B.5 Internkontrollsystem De tre forsvarslinjene

17 S. 15 B. System for risikostyring og internkontroll GKs helhetlige system for risikostyring og internkontroll er organisert etter en modell med tre forsvarslinjer 1. Det primære ansvaret for risikostyring og internkontroll ligger i førstelinjen, gjennom alle ansattes ansvar for å utføre sitt arbeid i tråd med de fullmakter, instrukser og retningslinjer som gjelder for den enkelte. Risikostyringsfunksjonen, compliancefunksjonen og aktuarfunksjonen er andrelinjefunksjoner med ansvar for å overvåke, vurdere, gi råd om, aggregere og rapportere om risikosituasjonen, men uten egne fullmakter til å endre GKs forretningsmessige risiko. Tredjelinje består av GKs internrevisjonsfunksjon, som på vegne av styret reviderer policy for risikostyring og internkontroll samt andre sentrale styringsdokumenter. Internrevisjonen skal også bidra til forbedret effektivitet og gi innspill om svikt ved og mer hensiktsmessige løsninger for GKs system for virksomhetsstyring, inklusive risikostyring og internkontroll. Selskapets andre- og tredjelinjefunksjoner skal være uavhengig i forhold til de funksjoner og områder de skal kontrollere. Dette innebærer at ansatte som arbeider innenfor disse funksjonene ikke kan ha ansvar for å utøve de tjenester eller funksjoner de skal kontrollere. Compliance Compliancefunksjonen er en stabs- og kontrollfunksjon som i dag av eies av selskapets Risk Manager og er organisatorisk plassert under administrerende direktør. Compliancefunksjonen skal sikre at selskapet etterlever relevante lovkrav, øvrige regulatoriske føringer samt interne føringer for virksomheten. Funksjonen er plassert i GKs andre forsvarslinje, og ressursen skal være uavhengig av første forsvarslinje. Compliancefunksjonen innehar følgende kjerneoppgaver: 1 Se figur i kapittel B.1.

18 S. 16 B. System for risikostyring og internkontroll Kvalitetssikre at policyer, retningslinjer, rutiner, prosedyrer og arbeidsmåter er i tråd med gjeldende lover og regler, herunder å foreslå nødvendige forbedringer. Kontrollere etterlevelse av lovkrav og øvrige eksterne og interne regulatoriske føringer. Løpende overvåke utviklingen i lovverk og øvrige eksterne regulatoriske føringer. Endringer skal løpende kommuniseres til førstelinjen som har ansvaret for å gjennomføre påkrevde tilpasninger. Følge opp at førstelinjen gjennomfører de utbedringstiltak som besluttes etter bl.a. internrevisjons- og compliancearbeid. Gi råd til styre, ledelse og selskapet for øvrig med hensyn til etterlevelse av lover, forskrifter, rundskriv og annet regelverk, samt interne policies, retningslinjer og rutiner. Compliancefunksjonen skal ha tilstrekkelig med kapasitet og kompetanse til å utføre de oppgavene som ligger under dennes ansvarsområde. Vurdering av hva som anses å være tilfredsstillende nivå avhenger av selskapets compliancerisiko. Dersom compliancefunksjonen har behov for ytterligere spisskompetanse for å vurdere risiko skal funksjonen ha rett til å søke bistand etter avtale med administrerende direktør. B.6 Internrevisjonsfunksjon Internrevisjon Internrevisjonen er i selskapets tredje forsvarslinje, og er underlagt og rapporterer direkte til styret. Funksjonen skal utøve sin rolle objektivt og uavhengig av administrerende direktør og GKs prosesser/aktiviteter i første og andre forsvarslinje. Det er utarbeidet en egen policy for internrevisjonsfunksjonen. Internrevisjonen skal bidra til forbedret effektivitet og gi innspill om svikt ved og mer hensiktsmessige løsninger for GKs system for virksomhetsstyring, inklusive risikostyring og internkontroll. Videre er formålet at internrevisjonen skal gi målrettede og strukturerte tilbakemeldinger om selskapets etterlevelse av gjeldende lover og regler, interne retningslinjer og etablerte kontrolltiltak på kritiske områder. Revisjonene gjennomføres basert på plan vedtatt av styret.

19 S. 17 B. System for risikostyring og internkontroll Selskapets internrevisjon er i dag utkontraktert til EY. Løpende administrativ kontakt, herunder planarbeid, koordineres med administrerende direktør eller den dette blir delegert til. Internrevisjonsfunksjonen innehar følgende kjerneoppgaver: Øke oppmerksomheten rundt risiko- og kontrollforhold. Identifisere vesentlige risikoer som ikke er tilstrekkelig kontrollert. Gi anbefalinger til praktiske løsninger med utgangspunkt i kost-/nytte vurdering. Forankre ansvar og eierskap slik at omforente løsninger blir implementert. Dele erfaringer på tvers av virksomhetsområder. Følge opp at GK har tilfredsstillende systemer for å gjennomføre forbedringsarbeid og utbedre svakheter som internrevisor tidligere har påpekt. Internrevisjonen, som engasjeres av styret, samt personer som er under vedkommendes instruks skal i sitt arbeid ha ubegrenset tilgang til virksomhetens ledelse innen hvert forretnings- og støtteområde. Denne skal også ha myndighet til å be ledelsen i de ulike forretningsområdene/ støttefunksjonene sørge for nødvendig tilgang til personell og dokumentasjon slik at revisjoner kan gjennomføres fullstendig og effektivt. Dette gir internrevisor et uinnskrenket innsyn i alle virksomhetens forretningsmessige og administrative systemer. Internrevisjonen har rett til å møte i styremøter etter avtale. Internrevisjonen kan ikke påta seg revisjonsoppgaver eller rådgivningsoppdrag som kan svekke internrevisors uavhengighet og objektivitet. Dersom det er oppdrag som potensielt kan svekke uavhengigheten eller objektiviteten skal det redegjøres om disse forholdene til selskapets styre. Styret skal i den løpende rapporteringen bli orientert om alle godkjente tilleggsoppgaver. Dette skal bidra til at internrevisor har den nødvendige grad av uavhengighet og objektivitet i det løpende revisjonsarbeidet. B.7 Aktuarfunksjon Aktuarfunksjonen er en stabs- og kontrollfunksjon som organisatorisk er plassert under administrerende direktør. Funksjonen er plassert i GKs andre forsvarslinje, og ressursen skal være uavhengig av første forsvarslinje. Det er utarbeidet en egen retningslinje for aktuarfunksjonen. Aktuarfunksjonen i GK er utkontraktert til Analytika AS.

20 S. 18 B. System for risikostyring og internkontroll Formålet med aktuarfunksjonen er å utføre beregning av forsikringstekniske avsetninger for selskapet og være bidragsyter til effektiv gjennomføring av risikostyring, særlig med hensyn til de risikomodeller som ligger til grunn for beregning av gjeldende kapitalkrav. Aktuarfunksjonen innehar følgende kjerneoppgaver: Koordinere beregningen av tekniske avsetninger. Bruke hensiktsmessig metodikk, modeller og forutsetninger for beregning av tekniske avsetninger, samt sørge for at beregningene er konsistente med underliggende prinsipper. Vurdere tilstrekkeligheten og kvaliteten på data brukt i beregningene. Sammenligne «beste estimat» med erfaringstall. Informere styret og ledelsen om påliteligheten og tilstrekkeligheten i beregningene av tekniske avsetninger. Særlig kontrollere beregninger basert på manglende data og benytte hensiktsmessige alternativer for beregning av tekniske avsetninger dersom datakvaliteten er dårlig. Uttrykke mening om den samlede policy for forsikringsrisiko. Uttrykke en mening om tilstrekkeligheten av reassuranseprogrammet. Bidra til effektiv implementering av risikostyringsopplegget spesielt med tanke på risikomodeller som ligger til grunn for beregning av kapitalkrav i forhold til UW og avsetninger, samt ORSA. Ovennevnte oppgaver skal utføres i henhold til enhver tid gjeldende regulatoriske krav og føringer fra myndighetene, og i tråd med akseptert aktuarfaglig praksis. Aktuaransvarlig skal ha tilgang på all relevant informasjon fra alle deler av organisasjonen for å kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Aktuarfunksjon skal være tilstrekkelig uavhengig. Funksjonen skal være utformet/organisert på en måte som hindrer påvirkning fra andre funksjoner, administrasjon og ledelse. Dersom GK tillegger funksjonen andre oppgaver enn de som følger av lov og forskriftskrav, skal man vurdere dette opp mot kravet om funksjonens uavhengige rolle.

21 S. 19 B. System for risikostyring og internkontroll B.8 Utkontraktering Med utkontraktering menes en avtale mellom GK og en tjenesteleverandør der leverandøren utfører en forretningsprosess, eller deler av en forretningsprosess, som GK ellers ville utført selv. Utkontraktering avgrenses mot tjenestekjøp, og avtaler som angår forhold som selskapet ikke utfører eller kan utføre. Regulatoriske forhold Finansforetaksloven slår fast at foretaket har ansvar for risikostyring og internkontroll også der deler av virksomheten er utkontraktert. Avtaler om utkontraktering skal være skriftlig og sikre at foretaket gis rett til innsyn i og kontroll med den utkontrakterte virksomheten. Avtalen skal også sikre at Finanstilsynet gis tilgang til opplysninger fra, og for å kunne føre tilsyn med, den utkontrakterte virksomheten. I IKT-forskriften er det gitt bestemmelser som understreker foretakenes ansvar for å oppfylle de krav forskriften stiller til IKT-systemene og foretakenes håndtering av disse, også der hele eller deler av IKT-virksomheten er utkontraktert. GKs retningslinjer for utkontraktering Selskapets retningslinjer for utkontraktering gir føringer på et delområde knyttet til selskapets styring av operasjonell risiko, og er av den grunn underlagt policy for operasjonell risikostyring. Administrasjonen innstiller og styret beslutter hvilke virksomhetsområder som kan være gjenstand for utkontraktering, og hvilke rammer og retningslinjer som skal gjelde for selskapets underleverandører. Utkontraktering i GK skal med dette gjennomføres på en slik måte at: Det er klart at ansvaret for den utkontrakterte virksomheten forblir i selskapet. Risikostyring og internkontroll skjer i overenstemmelse med lovmessige krav og retningslinjer både hos GK og tjenesteleverandøren. Selskapet ikke får svekket kontroll med den utkontrakterte virksomheten.

22 S. 20 B. System for risikostyring og internkontroll GKs sikres rett til innsyn og kontroll med utkontraktert virksomhet ivaretas, samt sikring av at Finanstilsynet får nødvendig innsynsmuligheter for å gjennomføre tilsyn og kontroll. At risikoen ikke øker utover styrefastsatte rammer som følge av utkontrakteringen. Utkontraktering skal utelukkende skje for definerte tjenester / forretningsprosesser på grunnlag av fullstendige, skriftlige og juridisk bindende avtaler. Leder for forretningsutvikling er selskapets utkontrakteringsansvarlig. Rollen skal sørge for en oversikt over hvilke prosesser/delprosesser som er utkontrakterte, herunder avtalene som ivaretar dette, og påser at ansvarlig områdeleder i GK gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser (forundersøkelser) inklusive vurderinger av om området som skal utkontrakteres ikke er en del av selskapets kjernevirksomhet. I følge finansforetaksloven er det ikke tillatt å utkontraktere oppgaver som vurderes som selskapets kjernevirksomhet. Utkontrakteringsansvarlig skal videre sørge for overholdelse av meldeplikten til Finanstilsynet med beskrivelser av blant annet: Hvilke selskap GK ønsker å anvende som utkontrakteringsmotpart. Avtalens art, omfang og planlagt varighet. Klart og tydelig få frem at den utkontrakterte virksomheten ikke er definert som kjernevirksomhet for GK. At GK har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse samt sikret kontraktsmessige klausuler som gir Finanstilsynet fulle tilganger ved tilsyn av den utkontrakterte virksomheten. Hvordan GK følger opp risikoen som er vurdert med eksempelvis løpende rapportering av utviklingen. I henhold til Forskrift om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering 2 er det gjort unntak for meldeplikt for: 1. Utkontraktering av administrative og driftsrelaterte oppgaver, herunder støttefunksjoner 2. IKT-virksomhet som ikke omfattes av forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (IKT-forskriften).

23 S. 21 B. System for risikostyring og internkontroll Øvrige motparter i utkontraktering skal i henhold til Finanstilsynsloven meldes til Finanstilsynet minst 60 dager før iverksettelsen av avtalen, avtaleendringen eller bytte av oppdragstaker. Finanstilsynet legger opp til at behandling av meldinger om utkontraktering, hvor det ut fra omstendighetene er nødvendig med en raskere avklaring enn fristen på 60- dager tilsier, vil kunne gjennomføres på grunnlag av særskilt henvendelse fra foretakene. Følgende deler av GKs virksomhet er utkontraktert. Del av virksomhet IKT-drift Kapitalforvaltning Internrevisjonen Aktuarfunksjonen Tjenesteleverandør Intility Arctic Fund Management EY Analytika AS Alle avtaler er inngått før krav om melding til Finanstilsynet ble regulert. B.9 Andre opplysninger GK vurderer foretakets system for risikostyring og internkontroll å være hensiktsmessig med hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av risikoene som er knyttet til foretakets virksomhet. Selskapet besitter tilfredsstillende kapasitet og kompetanse innenfor kredittforsikring, som er selskapets hovedvirksomhet. Selskapets investeringsportefølje har en konservativ investeringsstrategi, der majoriteten av midlene blir plassert i obligasjonsfond med begrenset rente- og kredittrisiko. Totalt sett vurderes derfor både omfang og kompleksitet å være begrenset, og derfor tillate risiko- og compliancefunksjoner med relativt begrenset antall årsverk. Risikostyring og rapporteringsrutiner som er satt opp vurderes som velfungerende og egnet til å fange opp reelle risikoer for selskapet. Selskapet har ingen ytterligere vesentlige opplysninger i tilknytning til risikostyring og internkontroll.

24 S. 22 C. Risikoprofil C. Risikoprofil C.1 Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko reflekterer risikoen for at premieinnbetalinger ikke er tilstrekkelig til å dekke skadene som oppstår, inkludert kostnader som følger med, og risiko for at reserver ikke er tilstrekkelig for å dekke skader og kostnader. Forsikringsrisiko består av reserverisiko, premierisiko og risiko for menneskeskapte katastrofehendelser. GKs vurdering av forsikringsrisiko Selskapet har moderat risikoappetitt knyttet til forsikringsrisiko. GKs primære forretning skal være underwriting, skadeoppgjør og gjenvinning knyttet til kredittforsikring. Det er derfor naturlig at selskapets appetitt på forsikringsrisiko er høyere sammenliknet med andre risikoklasser. Selskapet gjennomfører kredittrisikovurderinger på de kjøperpunktene det tegnes forsikring mot. Disse risikovurderingene benyttes som grunnlag for underwritingen, inkludert aksept, tilbudte vilkår og tariffering. Tegningsfullmakter er knyttet til den enkelte underwritingrisiko og størrelsen på kredittrammen. I forbindelse med fastsettelse av kredittrammer og - grenser, med tilhørende kontrollrutiner, er det etablert en fullmaktstruktur for hvert stillingsnivå. Videre er det for større risikoer, og for enkelte spesielle risikoer, krav til gjennomgang i selskapets kredittkomité og eventuell beslutning i styret. Det har gjennom 2016 ikke vært gjennomført vesentlige endringer i selskapets rammeverk eller rutiner for vurdering av forsikringsrisiko. Selskapets avsatte reserver skal reflektere den risiko som faktisk er påløpt for selskapet i den enkelte skadesak ut i fra prinsippet om beste estimat. Reserverisikoen er dermed risikoen for at avsatte beløp ikke er tilstrekkelig i forhold til de faktiske forpliktelsene som selskapet står overfor. Premierisikoen er den påløpte risikoen i forbindelse med selskapets underwriting, estimering av risikopris, oppgjør og endelig tariffering.

25 S. 23 C. Risikoprofil Katastroferisiko er definert som risiko for tap som følge av ekstreme eller irregulære hendelser. Selskapets eksponering mot katastroferisiko beregnes ved bruk av standardformelen. Skadesaker innen kredittforsikring kan variere sterkt mtp. omfang og estimert skadebeløp, og det er dermed relativt høy grad av usikkerhet når selskapet først mottar melding om en skadesak. I tillegg er det også usikkerhet knyttet til selskapets potensiale for gjenvinning i påløpte skadeskader. For premierisikoen er det viktig at forsikringskontraktene som utstedes er priset riktig ifht. den underliggende risikoen. GKs risikopunkter er hovedsakelig utenlandske kjøpere i Fisk & Sjømat og Industrisegmentet, og er spredd over hele verden med hovedvekt i Vest-Europa. Dette medfører en naturlig diversifiseringsgevinst for selskapet i den grad risikoene er fordelt på geografier og bransjer. Selskapet har innslag av konsentrasjonsrisiko der man tildeler større kredittrammer til enkeltkjøpere, og disse risikopunktene følges ekstra tett opp av Kreditt- og Underwritingavdelingen. Forsikringsrisikoen reduseres hovedsakelig gjennom selskapets bruk av reassuranse. Reassuransen får en resultatutjevnende effekt, og reduserer i tillegg kravet til avsatt kapital for forsikringsdriften siden reassurandør tar over deler av risikoen. Reassuranseprogrammene reforhandles og fastsettes årlig. C.2 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for reduserte markedsverdier for porteføljer av finansielle instrumenter og for reduserte forsikringstekniske avsetninger som følge av svingninger i aksjekurser, renter, kredittspreader, valutakurser, eiendomspriser, råvare- og energipriser, samt manglende diversifisering i investeringsporteføljen. Selskapets markedsrisiko består av renterisiko, kredittmarginrisiko, konsentrasjonsrisiko og valutarisiko. GKs vurdering av markedsrisiko Det er selskapets policy for markedsrisiko som fastsetter til enhver tid gjeldende risikoprofil for markedsrisiko. Selskapet har lav risikoappetitt knyttet til markedsrisiko. Dette betyr at

26 S. 24 C. Risikoprofil sannsynligheten for en negativ avkastning på investeringsporteføljen over en 12 måneders horisont skal være lav. GK utviser forsiktighet i kapitalforvaltningen. Investeringenes primære formål er å understøtte forsikringsvirksomheten gjennom å sikre verdien av forsikringsforpliktelsene mot svingninger i markedsvariable. Midler utover dette investeres for å bidra til at GKs totale lønnsomhetsmål nås gitt en kontrollert nedsiderisiko. Minimumskravene i Finanstilsynets forskrifter skal til enhver tid være oppfylt med god margin. Lav eller begrenset risiko skal vektlegges høyere enn avkastning. Selskapets investeringsportefølje består i dag kun av rentepapirer og er på ca. 340 mill. kr. Dermed er selskapet hovedsakelig eksponert mot de risikoene som påvirker disse instrumentene. Primært gir dette utslag på selskapets kredittmargin- og konsentrasjonsrisiko. Det har gjennom perioden ikke vært noen vesentlige endringer i investeringsporteføljens sammensetning og risiko. Selskapet har utkontraktert kapitalforvaltningen. Rammer for investeringsvirksomheten operasjonaliseres gjennom kapitalforvalters gjeldende investeringsmandat. Det er styret som fastsetter gjeldende investeringsmandat. Investeringsmandatet skal til enhver tid være i tråd med bestemmelser og rammer som følger av policy for markedsrisiko. Kapitalforvalter rapporterer månedlig til selskapet om porteføljens avkastning, bevegelser, og forventninger til fremtidig utvikling. Kapitalforvalter har implementert egne kontroller for å sikre at investeringsmandatet overholdes. GK v/ Leder Økonomi og Administrasjon og Compliancefunksjonen skal straks underrettes skriftlig dersom kapitalforvalter kommer i brudd med investeringsmandatet. Det skal minst årlig gjennomføres oppfølgingsmøter med kapitalforvalter med gjennomgang av etterlevelse av investeringsmandat og prestasjon i forvaltningen. Det gjennomføres månedlige kontroller av at investeringsmandatet overholdes, og det er selskapets oppfatning at disse kontrollene er tilstrekkelige for å overvåke selskapets markedsrisiko. Videre har Risk Manager ansvaret for uavhengig kontroll av selskapets markedsrisiko gjennom stresstesting og risikorapportering. Risk Manager har også ansvaret for å videreutvikle og implementere et helhetlig rammeverk for denne risikostyringen, og sikre at dette er i samsvar med eksterne og interne krav. Compliancefunksjonen har ansvar for

27 S. 25 C. Risikoprofil overvåking av etterlevelsen av alle relevante lovkrav og vedtatte rammer og retningslinjer for investeringsområdet. C.3 Motpartsrisiko Kredittrisiko/motpartsrisiko defineres som risiko for tap som følge av at motparter i derivatposisjoner, inngåtte reassuranseavtaler, banker og kunder ikke kan møte sine forpliktelser. GKs vurdering av motpartsrisiko Selskapet har lav risikoappetitt knyttet til motpartsrisiko. Det er selskapets policy for operasjonell risiko som fastsetter til enhver tids gjeldende risikoprofil for motpartsrisiko. Selskapet benytter seg kun av solide type 1-motparter med god rating utstedt av offisielle ratingbyråer. GK pådrar seg motpartsrisiko hovedsakelig gjennom investeringsvirksomheten, reassuranse av forsikringsforpliktelser og bankinnskudd samt enkelte tilfeller av utestående opptjent premie mot enkeltkunder. Rammer for svingninger i markedsverdi av investeringsaktiva pga. endringer i kredittspreader skal settes i investeringsstrategien. Kredittgrenser for spesifikke motparter skal settes med basis i instruks vedtatt av administrerende direktør, og omfatter både verdipapirer, motparter i ev. derivathandel og reassuransemotparter. Rammer/grenser for motpartsrisiko vedtas av styret i den årlige gjennomgangen av policy for operasjonell risiko. Risiko mot kunder vurderes som liten pga. krav om forskuddpremie. Risk Manager rapporterer selskapets beregnede motpartsrisiko til styret gjennom sin risikorapportering. Selskapet opplever prosessene som anvendes for kontroll av motpartsrisikoen som effektive. Det har ikke vært vesentlige endringer i selskapets motpartsrisiko gjennom C.4 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at kredittforsikringsselskapet ikke er i stand til å realisere investeringer og eiendeler for å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser ved forfall, uten at dette medfører betydelige transaksjonskostnader. I ytterste konsekvens kan utfallet være at forsikringsselskapet ikke evner å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser.

28 S. 26 C. Risikoprofil GKs vurdering av likviditetsrisiko Selskapet har lav risikoappetitt knyttet til likviditetsrisiko. Det er selskapets policy for likviditetsrisiko som fastsetter til enhver tid gjeldende risikoprofil for likviditetsrisiko. Behovet for likviditet er hovedsakelig knyttet til følgende poster: Forventede erstatningsutbetalinger, og størrelsen på selskapets erstatningsavsetninger. Utbetalinger av premie til reassurandører. Løpende driftsutgifter, herunder lønnsutbetalinger, administrative kostnader, skatteog avgiftskrav m.m. Store skadebeløp vil utbetales etter en lengre behandlingsperiode, og dette reduserer risikoen for uventede store skadeutbetalinger. Utbetaling av premie til reassurandører vil samvariere positivt med selskapets egne inntekter, og har dermed liten isolert påvirkning på selskapets likviditetsbehov. Selskapets likviditetsrisiko overvåkes og måles ved hjelp av: Vurdering av fremtidige erstatningsutbetalinger, ut ifra rapportering fra Juridisk avdeling. Løpende oppfølging av tilgjengelig likviditet mot styrevedtatte krav til minimumsramme og andre kjente behov. Omfanget av øvrige eiendeler som på kort sikt kan omdannes til likviditet uten pådrag av vesentlige transaksjons-/realisasjonskostnader. Selskapet skal til enhver tid ha tilstrekkelige likvide midler for å dekke driftsutgifter, erstatningskostnader og andre aktuelle utbetalinger, der investeringsporteføljen primært skal fungere som en buffer til likviditetsrisiko. Det er en målsetning at GK skal kunne møte sine forpliktelser uten vesentlig økte kostnader, eller ved å realisere eiendeler som i utgangspunktet ikke er ment for å dekke likviditetsbehovet. Overlevelsesevne i normal situasjon uten tilførsel av ekstern finansiering skal være minimum 12 måneder. Det er leder Økonomi og Administrasjon er ansvarlig for selskapets likviditetsstyring. Vedkommende foretar overføringer til/fra selskapets investeringsportefølje, har løpende

29 S. 27 C. Risikoprofil oppfølging av selskapets arbeid med mislighold og erstatningskrav, samt overvåkning av utvikling i selskapets erstatningsavsetninger. Compliancefunksjonen har ansvaret for å påse at retningslinjer følges og er i tråd med lover og regler. Risikostyringsfunksjonen er ansvarlig for å påse at rammer følges, og å overvåke og rapportere risikoeksponering. Risikostyringsfunksjonen skal kontrollere forsvarlig ivaretakelse av rammer minimum kvartalsvis. Risikostyringsfunksjonen er ansvarlig for gjennomføring av stresstester. Det følger av forskrift om forsvarlig risikostyring at selskapets likviditetsstyring jevnlig skal evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner. Risk Manager gjør kvartalsvis kontroll i forbindelse med risikostyringsrapportering samt årlig oppfølging gjennom ORSA-prosessen. Internrevisjonen gjennomfører uavhengig gjennomgang av likviditetsstyringen i henhold til internrevisjonens årsplaner. GKs likviditetsreserver relaterer seg hovedsakelig til bankinnskudd. Ved behov kan også midler realiseres fra selskapets investeringsportefølje og anvendes til å dekke opp manglende likviditet. Selskapet kan også kreve likviditetsforskudd fra sine reassurandører. Forventet fortjeneste i fremtidige premier er beregnet til 0 kr. C.5 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko innebærer å håndtere risiko for å sikre en effektiv og vellykket virksomhetsutøvelse. GKs vurdering av operasjonell risiko Selskapet har lav risikoappetitt knyttet til operasjonell risiko. Det er selskapets policy for operasjonell risiko som fastsetter til enhver tid gjeldende risikoprofil for operasjonell risiko. Ansvaret for å kontrollere den operasjonelle risikoen i forretningsdriften ligger i førstelinjen, hos de ansvarlige i de enkelte områder, funksjoner og for de enkelte prosesser. Operasjonell risiko relatert til forsikringsrisiko og markedsrisiko er dekket under korresponderende avsnitt ovenfor.