Rt ( ) - UTV
|
|
- Peder Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Page 1 of 9 Rt ( ) - UTV INSTANS: Høgsterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt ( ) - UTV STIKKORD: (Fabcon-dommen) Trygderett. Spørsmål om arbeidsgiveravgift for konsulenter. SAMMENDRAG: «Arbeidsgiveren» utførte konsulentoppdrag for oljeindustrien. Til oppdragene ble benyttet egne ansatte og dessuten innleide konsulenter som «arbeidsgiveren» meldte inn som selvstendig næringsdrivende. Høyesterett la til grunn at konsulentene ikke utførte sine oppdrag som ansatte. Spørsmålet var så om konsulentene hadde tatt i mot vederlag som selvstendig næringsdrivende, jfr. folketrygdloven av første ledd. Alternativet var at konsulentene hadde utført oppdragene utenfor næring, som frilansere, jfr. folketrygdloven av Avgjørende for grensedragningen ville være om konsulentene drev eller tok sikte på vedvarende virksomhet. På dette punkt var saken ikke godt nok opplyst, noe trygdemyndigheten måtte ta risikoen for. Kravet om arbeidsgiveravgift førte således ikke frem. SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: Bergen byrett nr Gulating lagmannsrett LG Høgsterett HR , sivil anke. Fabcon AS (Advokat Arne Schanche Olsen - til prøve) mot Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor (Advokat Rolf Bech-Sørensen). Utgård, Rieber-Mohn, Aarbakke, Stang Lund og Lund. Dommar Utgård: Saka gjeld spørsmålet om det etter folketrygdlova av første ledd skal svarast arbeidsgivaravgift av utbetalte vederlag til konsulentar, fordi utbetalingane var godtgjersle for arbeid eller oppdrag som ikkje var utførte som ledd i sjølvstendig næringsverksemd. Fabcon AS (heretter Fabcon) gjennomførte i 1989 mange arbeidsoppdrag for selskap knytte til oljeindustrien. Det var tale om konsulentoppdrag som vart utførte både på plattformar og i land, og der Fabcon stilte konsulentar til rådvelde for oljeselskapa til tidsavgrensa oppdrag. Til oppdraga vart nytta eigne tilsette og dessutan innleigde konsulentar som Fabcon gjorde særskilte avtalar med. Fabcon melde inn desse konsulentane som sjølvstendige næringsdrivande. Dette førte til at det ikkje vart rekna arbeidsgivaravgift av det utbetalte vederlaget til konsulentane. Konsulentane har betalt arbeidsgivaravgift etter høg sats som sjølvstendige næringsdrivande. Med nokre av oljeselskapa hadde Fabcon inngått rammeavtale. I desse avtalane var det lagt inn eit krav om at Fabcon skulle bruke eigne tilsette til oppdraga. I 1990 føretok Bergen kemnerkontor trekkettersyn overfor Fabcon. På grunnlag av rapporten frå kemnerkontoret datert 6. desember 1990 vart Bergen likningskontor bede om å vurdere om konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande eller om dei var lønnstakarar. I brev av 12. desember 1991 frå Bergen likningskontor vart Fabcon varsla om endring av grunnlaget for fastsetjing av arbeidsgivaravgift for Likningskontoret reiste spørsmålet om konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande og ba Fabcon om å sende inn relevant kontraktsmateriale. Det vart særleg bede om at Fabcon sende inn kontraktar med operatørane - oljeselskapa - medrekna rammeavtalar og andre typar avtalar. Advokatar i Collegium Coopers & Lybrand sende på vegne av Fabcon fleire brev til likningskontoret i 1992, der dei argumenterte for at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande. Som grunnlag vart det mellom anna lagt fram fråsegner frå nokre av konsulentane. Likningskontoret purra ved brev av 23. november 1993 til Fabcon på tidlegare etterspurt dokumentasjon. I varslet vart det vist til at likningskontoret Side 1982 «har... kjennskap til innholdet i kontraktene mellom arbeidsutleier (Fabcon A/S) og
2 Page 2 of 9 operatør og mellom arbeidsutleier og de personer som leies ut til operatøren (spesialistene). Dette går i korte trekk ut på at arbeidsutleieren bare formidler arbeidskraft som operatøren har bruk for og at arbeidsutleieren betaler ut vederlag til spesialisten etter mottatt faktura.» Likningskontoret gjorde deretter greie for korleis det såg på tilhøvet mellom Fabcon, operatøren og den enkelte konsulenten. Etter likningskontoret sitt syn viste dette at konsulentane ikkje var sjølvstendige næringsdrivande. Det vart bede om eventuelle merknader. Likningskontoret bad særskilt om dokumentasjon for tre av konsulentane på bakgrunn av at desse i sine fråsegner hadde gitt opplysningar mellom anna om dekning av utgifter til utstyr og til reise og diett. I brevet heitte det mellom anna: «Vi har ikke mottatt noen avtale- eller kontraktskopier og har bare mottatt konkret redegjørelse vedrørende tre av de tolv omtalte personene.... Vi imøteser dokumentasjoner for disse påstandene og de redegjørelser vi har bedt om innen tre uker.«fabcon svara ikkje på brevet. Den 19. juli 1994 gjorde Bergen likningsnemnd vedtak om at grunnlaget for utrekning av arbeidsgivaravgift for inntektsåret 1989 skulle aukast med den summen som svara til arbeidsgivaravgift på utbetalingane til konsulentane. I vedtaket bygde likningskontoret på det førehandsvarslet som var gitt 23. november Vedtaket vart påklaga. Bergen overlikningsnemnd gjorde vedtak i klagesaka 14. februar I vedtaket er det skilt etter kvar konsulentane utførte tenestene sine. Innleiingsvis i vedtaket er det korte generelle merknader. Overlikningsnemnda behandla deretter konsulentane i tre grupper ut frå kva oljeselskap som var operatør, utan at drøftinga er knytt opp til kvar enkelt konsulent. Grunngivingane er i hovudsak like. Som døme tek eg med det som er sagt i vedtaket om arbeidet hos Phillips: «Avtale Fabcon - Phillips Petroleum (Phillips). - Phillips må godkjenne alle Fabcon's arbeidere som skal arbeide for Phillips. Fabcon kan ikke fritt fjerne eller erstatte noen av de personer som er ansatt i prosjektet, uten på forhånd å få skriftelig godkjenning fra Phillips. - Phillips skal utnevne representanter fra selskapet, som skal være ansvarlig for dag til dag administrasjonen av arbeidet. Fabcon sitt personell må følge Phillips representants sine anvisninger. - Fabcon skal være fullt ut ansvarlig for, og ha full styring og kontroll med sine agenter og personell, og skal kontrollere hvordan arbeidet utføres. Phillips sine representanter skal kunne anvise hva som er målet med arbeidet, mens Fabcon skal selv bestemme hvordan arbeidet for å nå målet skal utføres. Betaling skjer etter betaling pr. person pr. dag med alt inkludert rate. Fabcon skal holde sine mannskaper forsikret. Side 1983 I pkt. 17 i avtalen mellom Fabcon og Phillips, går det frem at Fabcon ikke har anledning til å sette bort deler av kontrakten til andre. Alt personell som Fabcon benytter til å utføre arbeidet, vil bli ansett for å være ansatte hos Fabcon. Etter hva overligningsnemnda kan se er Fabcon ansvarlig overfor Phillips for det arbeidet som er utført. Overligningsnemnda kan ikke se at arbeidet er utført for den enkelte arbeider/ konsulent sin egen regning og risiko. I de kontrakter mellom Fabcon AS, og den enkelte ansatte/konsulent, som er innsendt til ligningsmyndighetene, er det ingenting som tilsier at den
3 Page 3 of 9 ansatte/konsulenten er økonomisk ansvarlig for det arbeidet han har utført. Etter å ha gått gjennom kontrakten mellom Fabcon AS og Phillips Petroleum, og de innsendte kontraktene mellom Fabcon og noen av de tilknyttede arbeiderne, er overligningsnemnda derfor kommet til at de personene som har vært engasjert av Fabcon i forbindelse med kontrakten med Phillips, må være å betrakte som lønnstakere og ikke som selvstendig næringsdrivende. Ifølge skattyters brev av 19/10-95 var følgende personer engasjert i kontrakten med Phillips, Jack E. Smith og Kay E. Eriksen.» Fabcon stemna deretter Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor til Bergen byrett. Søksmålet gjaldt oppheving av fastsetjinga av arbeidsgivaravgifta for 11 av dei 12 konsulentane som var omfatta av vedtaket til overlikningsnemnda. Fastsetjinga vart akseptert for vederlaget til Jack E. Smith, som sjølv hadde oppgitt inntekta frå Fabcon som arbeidsinntekt. Bergen byrett sa 28. mai 1998 dom med slik domsslutning: «1. Arbeidsgiveravgiftsfastsettelsen for Fabcon AS oppheves forsåvidt angår utbetalinger i 1989 til Hans Alfred Lenz f *.*.30, John Grønbeck f *.*.53, Einar Arnesen f *.*.41, Graham Benbow f *.*.49, Francis Leggett f *.*.51, Birger Sandåker f *.*.39, Kay Ernst Eriksen f *.*.45, Martin L Smith f *.*.52, Ole M Simonsen f *.*.51 og Edvin Bugge f *.* For øvrig frifinnes Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Byretten kom til at konsulentane utførte oppdraga for Fabcon for eigen rekning og risiko. I drøftinga vart det også vurdert andre moment som hadde vekt for avgrensinga av om det låg føre sjølvstendig næringsverksemd. Frifinninga i domsslutninga punkt 2 gjaldt fastsetjing av arbeidsgivaravgift for honorar til Jon Erik Borgen, der byretten la til grunn at Borgen hadde utført eit enkeltståande oppdrag som var honorert med kroner. Staten påanka dommen - domsslutninga punkt 1 og 3 - til Gulating lagmannsrett. Fabcon motanka aksessorisk for domsslutninga punkt 2 med omsyn til honoraret til Jon Erik Borgen. Gulating lagmannsrett sa 28. september 1999 dom med slik domsslutning: «I anken: 1. Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor frifinnes. 2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger for by- og lagmannsretten. Side 1984 I motanken: 1. Byrettens dom, domsslutningen punkt 2, stadfestes. 2. I saksomkostninger for by- og lagmannsretten betaler Fabcon AS kr ,- - trettentusen 00/100 - til Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.» I grunngivinga viste lagmannsretten særleg til manglande dokumentasjon på at konsulentane hadde ansvar for kvaliteten på det arbeidet dei utførte. Lagmannsretten bygde på at sjølv om det låg føre ei rekkje nødvendige moment for at det er tale om næringsverksemd, var dette ikkje tilstrekkeleg ettersom konsulentane berre i liten grad bar ansvaret for arbeidsresultatet. Retten uttala at mangelfull opplysning av saka først og fremst må lastast Fabcon som enkelt kunne lagt fram avtalar eller meir presise utgreiingar om konsulentane sitt ansvar for arbeidsresultatet.
4 Page 4 of 9 Fabcon har anka lagmannsrettens dom i hovudanken til Høgsterett. Anken rettar seg mot lagmannsrettens rettsbruk. Det er lagt fram to nye skriftlege fråsegner for Høgsterett. Saka står i same stilling for Høgsterett som for lagmannsretten. Ankeparten - Fabcon AS - har i hovudsak halde fram: Lagmannsretten har teke feil når det er lagt til grunn at det mangla dokumentasjon for ansvaret til konsulentane for arbeidsresultatet. Det er heller ikkje rett når lagmannsretten så bygde på at konsulentane ikkje hadde slikt ansvar, og derfor såg bort frå andre moment som tala for at det låg føre sjølvstendig næringsverksemd. Det kan ikkje vere grunnlag for å sjå bort frå dei avtalane som vart inngått mellom Fabcon og dei enkelte konsulentane. Spesielt må det seiast at overlikningsnemnda har lagt til grunn urett rettsbruk når ho har slutta ut frå rammeavtalen med operatørselskapa. Siktemålet med denne avtalen var at operatørselskapa skulle sikre seg at dei ikkje hadde arbeidsgivaransvar for konsulentane, og dette kan ikkje bli meir enn eit moment i vurderinga av avtaletilhøvet mellom Fabcon og konsulentane. Spørsmålet i saka er om konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande eller lønnstakarar. I avgjerda av om konsulentane dreiv sjølvstendig næringsverksemd, er spørsmålet om ansvar og risiko sentralt. Verksemda vart her driven for deira eigen rekning og risiko med erverv som siktemål. Avgrensinga av sjølvstendig næringsverksemd ved fastsetjing av folketrygdavgift etter reglane i folketrygdlova er den same som i skatteretten, jf. Ot.prp.nr.17 ( ) side 24 andre spalte. Det er ikkje noko i saka som tilseier at det var tale om oppdrag som frilansarar - oppdrag utanfor næring. Alle konsulentane dreiv vedvarande næring. Konsulentane hadde ansvar for eigne kostnader og for eigen sysselsetjing. Dei hadde vanleg ansvar for arbeidsresultatet. Det er ikkje nødvendig med skriftleg avtale om dette, som følgjer direkte av at det blir engasjert ein sjølvstendig næringsdrivande. Sjølv om ansvaret for ytinga og reklamasjonsretten er sentral i avgrensinga, er dette ikkje avgjerande. Det er fleire moment som må vektleggjast: - Vederlaget vart utbetalt brutto, slik at konsulentane sjølve måtte dekkje eigne utgifter. Fleire av konsulentane hadde eigne driftsmidlar som dei dekte kostnadene med. Side Konsulentane hadde risikoen for at dei fekk utbetalt vederlag. Operatørane- brukarne av tenestene - måtte godkjenne timelistene, noko som ikkje berre var ein kontroll av timetalet, men også ein kvalitetskontroll av arbeidsresultatet. - Risikoen for manglande oppdrag låg hos konsulenten, og fleire av konsulentane var i periodar utan inntekter. - Konsulentane hadde ikkje oppseiingsvern og kunne ikkje søkje om arbeidsløysetrygd. - Både Fabcon og konsulentane gav oppgåver til skattestyresmaktene ut frå at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande. - Fabcon hadde ikkje instruksjonsrett over konsulentane, verken fagleg eller administrativt. - Konsulentane hadde hatt oppdrag for fleire oppdragsgivarar, noko som er dokumentert for fleire av dei. - Fabcon ansvarsforsikra konsulentane, men dette var bygd på at Fabcon kunne oppnå gode avtalar ved samla forsikring av alle. - Konsulentane hadde dels plikt til å yte tenestene personleg, men dette skil seg ikkje frå mange tilfelle der ein openbert har å gjere med sjølvstendige næringsdrivande. Fabcon opplyste ikkje saka så godt som råd, men dette var ikkje på vesentlege punkt. Først og fremst mangla det dokumentasjon på kva oppdrag konsulentane har hatt før dei kom til Fabcon. Risikoen for manglande opplysningar kan ikkje ligge hos Fabcon. Likningsstyresmaktene måtte sjølv
5 Page 5 of 9 innhente opplysningar internt, om nødvendig ved å kontakte likningskontor i andre kommunar. Ankeparten har sett fram slik påstand: «1. Byrettens dom punkt 1 stadfestes. 2. Fabcon AS tilkjennes saksomkostninger for byretten, for lagmannsretten i ankesaken og for Høyesterett, med tillegg av renter etter lov av nr første ledd 1. pkt. fra forfallstidspunktet for hver enkelt dom og inntil betaling finner sted.» Ankemotparten - Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor - har i hovudsak halde fram: I saka manglar sentrale opplysningar for vurderinga av det rettslege avtaletilhøvet mellom Fabcon og konsulentane. Berre for fem av konsulentane er det noka form for skriftleg dokumentasjon av oppdraget. Først og fremst manglar opplysningar om kven som var ansvarleg for arbeidsprestasjonen. Det manglar også opplysningar om kva andre oppdrag konsulentane har hatt, og korleis desse har vore vurderte av likningsstyresmaktene. Slike opplysningar vart ikkje gitt, trass i at dei var etterspurde og Fabcon sat med slike opplysningar, etter det dåverande direktør i Fabcon har opplyst i si fråsegn for Høgsterett. Fabcon kunne lagt fram timelister, fakturaer, forsikringsdokument og eigne kontraktar med konsulentane. Gjennom varsla frå likningskontoret måtte Fabcon forstå at ansvaret for arbeidsresultatet var sentralt. I tillegg kunne Fabcon skaffe opplysningar frå konsulentane. Berre tre av desse hadde bustad i Bergen, og likningskontoret hadde ikkje utan vidare tilgang til slike opplysningar. Side 1986 Etter avtalane med i alle fall nokre av operatørane skulle Fabcon utføre oppdraga ved hjelp av eigne tilsette. Dette skaper ein presumsjon for at også konsulentane var arbeidstakarar hos Fabcon. Lagmannsretten la til grunn at det var gitt mangelfulle opplysningar, og at det ut frå det opplyste ikkje var godtgjort at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande med risiko for arbeidsresultatet. Det er ikkje noko som tyder på at konsulentane hadde noko mangelsansvar. Fabcon hadde ordna med ansvarsforsikring, noko som også talar for at føretaket hadde ansvaret for arbeidsprestasjonane til konsulentane. Avgrensinga mellom arbeidstakar og sjølvstendig næringsdrivande må skje ut frå ei heilskapsvurdering der det sentrale er om konsulenten har utført arbeidet for eigen rekning og risiko. Det er fleire moment som må trekkjast inn ved vurderinga: - Fabcon hadde eigne tilsette som utførte same type aktivitet som konsulentane. - Risikoen for manglande arbeid var om lag den same for konsulentane og for dei vanlege tilsette i Fabcon. Også dei siste kunne bli sagt opp, eller dei kunne vere tilsette på tidsavgrensa avtalar. Risikoen må dessutan vurderast ut frå korleis statusen for konsulentane blir vurdert. Dersom det var eit arbeidstakartilhøve, så hadde konsulentane krav på arbeidsløysetrygd. - At det ikkje var særskilt betaling for overtid, avvik heller ikkje frå reglane for tilsette. - Det er ikkje gitt opplysningar som tilseier at aktiviteten var vedvarande. At aktiviteten ikkje er vedvarande, er til vanleg eit moment for oppdrag utanfor næring, frilans. Dette var likevel ikkje framme under likningsbehandlinga. - Betalingsmåten var ikkje annleis enn for tilsette. Heller ikkje hadde konsulentane utstyr eller materialar som avveik frå det som gjaldt vanlege tilsette. - Både dei vanlege tilsette og konsulentane fekk dekt utgiftene sine, og det er ikkje noko til hinder for at lønnstakarar får lønn som omfattar utgifter. - I realiteten formidla Fabcon arbeidskraft, og då var føretaket arbeidsgivar slik det er vanleg ved slike ordningar. Ankemotparten har sett fram slik påstand:
6 Page 6 of 9 «1. Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 1 i ankesaken, stadfestes. 2. Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger for alle instanser med forfall 2 uker fra forkynnelse av Høyesteretts dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første punktum, for tiden 12 prosent årlig rente, fra forfall til betaling skjer.» Mitt syn på saka: Etter folketrygdlova av første ledd første punktum skal det som utgangspunkt svarast arbeidsgivaravgift av beløp arbeidsgivaren pliktar å melde inn som lønn og annan godtgjersle for arbeid eller oppdrag i eller utanfor tenestetilhøve for vedkomande år. Etter same ledd andre punktum skal det likevel ikkje svarast avgift når arbeidet Side 1987 eller oppdraget er utført «som ledd i selvstendig næringsvirksomhet». Det er då tre kategoriar med tilknytingstilhøve som konsulentane i vår sak kan høyre til. Dei har vore arbeidstakarar, frilansarar - oppdragstakarar utanfor næring - eller sjølvstendige næringsdrivande. I den nye folketrygdlova av 1997 er desse omgrepa nærare definerte i 1-8, 1-9 og Omgrepet sjølvstendig næringsverksemd må ha same innhald ved fastsetjing av arbeidsgivaravgift til folketrygda som i skatteretten, jf. Ot.prp.nr.17 ( ) side 24. Spørsmålet om det ligg føre sjølvstendig næringsverksemd må avgjerast ut frå ei heilskapsvurdering. Eg viser til det førstvoterande uttala i Bye-dommen innteken i Rt på side 1068 flg.: «Avgjørende er... om avtaleforholdet mellom Aker og TMBE etter sitt eget innhold har karakter av et arbeids- eller ansettelsesforhold for Bye. Svaret på dette spørsmålet må etter min oppfatning bero på en helhetsvurdering av realiteten i avtaleforholdet. At en slik helhetsvurdering er problemstillingen, er lagt til grunn i Rt , som gjaldt plikt til å foreta skattetrekk og plikt til å betale arbeidsgiveravgift, og i Rt , som gjaldt plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Samme problemstilling finner man i avgjørelser fra beslektede områder, blant annet i Rt , som gjaldt plikt til å betale feriepenger. Det springende punkt vil være om den konsulentvirksomhet som Bye utførte i TMBEs navn, ble drevet for dette selskapets regning og risiko, eller om den ble drevet for Akers regning og risiko.» Førstvoterande gjekk deretter gjennom dei konkrete momenta for å avgjere om det låg føre eit tilsetjingstilhøve, eller om det var tale om sjølvstendig næringsverksemd. Han kom til at Bye var sjølvstendig næringsdrivande. Avgrensinga i 1-10 i den nye folketrygdlova av 1997 byggjer på den tidlegare rettstilstanden, og det som der er sagt er såleis av vekt når eg skal ta stilling i vår sak. Før eg går inn på vurderinga vil eg gjere greie for ein del faktiske omstende som eg oppfattar som uomtvista. Det var inngått avtalar - skriftlege eller munnlege - mellom Fabcon og konsulentane som omhandla oppdrag innanfor vedkomande konsulent sitt spesielle kompetanseområde. Avtalane gav konsulentane honorar etter dagrate som omfatta alle kostnadene og utlegga dei hadde, og avtalane regulerte kor lang periode oppdraga skulle vare. Konsulentane skulle ikkje ha særskilt godtgjersle for eventuell overtid ut over den fastsette daglege arbeidstida. Fakturering skulle skje etterskotsvis pr. 30 dagar, med grunnlag i godkjende timelister. Slike timelister skulle godkjennast av operatøren. Oppdraga var personlege, og bruk av andre kravde samtykke frå operatøren. Fabcon hadde ikkje instruksjonsmynde, verken fagleg eller administrativt. Konsulentane var omfatta av ulykkes- og ansvarsforsikringa til Fabcon. Både konsulentane og Fabcon la i sine innbyrdes tilhøve og overfor offentlege styresmakter til grunn at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande. Det gjaldt såleis med omsyn så vel til betaling av skatt som til krav på trygd ved sjukdom eller arbeidsløyse. Dei vart også likna som
7 Page 7 of 9 sjølvstendige næringsdrivande. Ein av konsulentane vart skjønnslikna, Side 1988 men partane vart for byretten samde om at det skulle leggjast til grunn at han vart likna for sjølvstendig næringsinntekt. Fabcon la altså i sine oppgåver til grunn at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande. Overlikningsnemnda behandla konsulentane i tre grupper, men bygde sitt vedtak på skjematiske vurderingar. Saka er for Høgsterett lagt generelt opp frå partane si side, og berre for nokre av konsulentane er det nemnt særskilde moment. Sjølv om det er tale om i alt ti konsulentar som i prinsippet skal vurderast kvar for seg, kan eg ikkje sjå at det er grunn til å gå nærare inn på den einskilde. Avgjerande for spørsmålet om Fabcon skal svare arbeidsgivaravgift av utbetalingane til konsulentane, må vere om avtaletilhøvet mellom Fabcon og konsulentane etter ei heilskapsvurdering og ut frå sitt eige innhald hadde karakteren av avtalar med sjølvstendige næringsdrivande, jf. det eg har sitert frå Bye-dommen. Det er på det reine at avtalepartane - Fabcon og konsulentane - har oppfatta konsulentane som sjølvstendige næringsdrivande i alle samanhengar. Spørsmålet må då vere om avtalane mellom partane har ein karakter eller eit innhald som gjer at det likevel ikkje kan leggjast til grunn at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande. Overlikningsnemnda tok ikkje særskilt opp spørsmålet om konsulentane kunne tenkjast å vere frilansarar. Det er likevel grunn til å understreke at det i avgjerda av om konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande er nødvendig at to vilkår er oppfylte. For det første må dei ha drive verksemda for eigen rekning og risiko. Og for det andre må det ha vore eit siktemål at verksemda skulle vere vedvarande. Er det første, men ikkje det andre vilkåret opplyst, vil konsulentane gå inn under kategorien frilansarar. Eg tek først opp spørsmål om eigen rekning og risiko. At aktiviteten blir utført for nokon si rekning, inneber at vedkomande endeleg må bere dei kostnadene verksemda medfører. At nokon har risikoen, inneber at vedkomande får overskot eller må dekkje underskot ved verksemda. I den nye folketrygdlova 1-10 er «regning og risiko» nettopp gitt som vilkår for at det skal vere tale om sjølvstendige næringsdrivande. Føresegna inneheld også ei opprekning av ein del moment som har vekt ved avgjerda av om ein person skal reknast som sjølvstendig næringsdrivande. Eg skal i det følgjande sjå nærare på dei omstenda som vil ha vekt i heilskapsvurderinga. Innleiingsvis nemnde eg at det i rammeavtalane mellom Fabcon og operatørselskapa var ein klausul om at Fabcon skulle nytte eigne tilsette til oppdraga. Etter mitt syn kan denne avtaleklausulen ikkje ha nemnande vekt i vår sak. Føremålet var truleg først og fremst at operatørselskapa ikkje skulle ha noko arbeidsgivaransvar for konsulentane, og denne klausulen har ikkje vore ført vidare i tilhøvet mellom Fabcon og konsulentane. Sjølve karakteren av arbeidet til konsulentane kan heller ikkje kaste lys over tilknytinga. Fabcon hadde eigne tilsette som utførte arbeid av lik karakter. På den andre sida er det også vanleg at kortvarige, kunnskapsbaserte oppdrag blir utførte som ledd i sjølvstendig næringsverksemd. Avtalane var etter sitt innhald tidsavgrensa. Det vil likevel også kunne vere tilfellet for tilsetjingsavtalar, sjølv om det truleg ikkje ville vere kurant å operere med tidsavgrensa tilsetjingar for eit føretak som Side 1989 Fabcon som stadig hadde personar i oppdrag for forskjellige oljeselskap. Sjølv om risikoen for å vere utan inntekter kanskje ikkje var ulik, ville ein konsulent ut frå sin avtale i praksis måtte rekne med vanskar med å overtyde trygdestyresmaktene om at han likevel hadde krav på arbeidsløysetrygd etter reglane for arbeidstakarar. Ut frå bevisføringa må eg leggje til grunn at dei av konsulentane som i periodar har vore utan sysselsetjing, ikkje har søkt arbeidsløysetrygd. Det vart gitt vederlag etter ein brutto dagrate med betaling pr. 30 dagar. Ei slik ordning er vanleg for sjølvstendige næringsdrivande. I seg sjølv er det ikkje uvanleg med dagratar i arbeidstakartilhøve, men fakturering etterskotvis med 30 dagars forfall er ikkje vanleg. Når vederlaget er uavhengig av eventuell overtid og om det blir arbeidd på helge- og høgtidsdagar, er dette klart ikkje i samsvar med det som er vanleg for arbeidstakarar. Heller ikkje utbetaling av brutto
8 Page 8 of 9 vederlag er vanleg for arbeidstakarar. Utbetaling på eit slikt grunnlag representerer ein risiko. Det inneber også at arbeidet til ein viss grad må seiast å skje for konsulenten si rekning. Det er enkelte andre moment som ikkje er til særleg rettleiing i saka. Instruksjonsmyndet - først og fremst administrativt - må ha lege til operatørselskapet både for dei som var vanlege tilsette i Fabcon og for konsulentane. Konsulentane har hatt berre lite utstyr, men dette vart stilt til rådvelde av operatørselskapet i nødvendig grad. Det var krav om personleg arbeidsyting frå konsulentane, men dette er også vanleg der konsulentar tvillaust er sjølvstendige næringsdrivande. Fabcon si ulykkes- og ansvarsforsikring gjaldt som eg sa også for konsulentane. Eg legg til grunn at ansvarsforsikringa gjaldt skadegjering og ikkje feilutføring. At Fabcon betalte ulykkes- og ansvarsforsikringa for konsulentane, kan ikkje ha nemnande vekt. Det var eit krav frå operatørane at det skulle vere slik forsikring, og det må ha vore praktiske og økonomiske fordelar med ei sams forsikring. Så langt er det etter mitt syn ikkje grunnlag for å sjå bort frå partane sitt utgangspunkt om statusen til konsulentane. Det er tvert om nokre element, særleg betaling brutto, etterskotsfakturering og opplegget for arbeidstid, som peikar i retning av sjølvstendige næringsdrivande. Sentralt - slik også tidlegare rettar har bygd på - er kven som hadde risikoen for arbeidsresultatet. Dersom det hadde vore avtala uttrykkeleg at konsulentane hadde denne risikoen, ville det vore klart at dei ikkje var tilsette. Etter det opplyste har då også Fabcon i ettertid innretta seg ved seinare å ta inn føresegner om dette i avtalar med konsulentane. Det illustrerer for meg at det er partane som i slike tilfelle sjølve i stor grad definerer ramma som avgjer om det er tale om sjølvstendige næringsdrivande eller ikkje. Ankeparten har gjort gjeldande at der det er inngått avtale om engasjement av ein sjølvstendig næringsdrivande, så har partane samstundes valt den bakgrunnsretten som følgjer med. I ein situasjon som i vår sak, er eg einig i dette. Det er oftast lite naturleg å ta regulering av ansvar for mangelfull yting inn i ein avtale med ein sjølvstendig næringsdrivande. Reklamasjonsrett må vere eit sjølvsagt element i avtaletilhøvet der det blir inngått avtale med ein sjølvstendig næringsdrivande, utan at det trengst seiast noko om dette. Det inneber også at eg må leggje til grunn at konsulentane i vår sak har hatt det ansvar for arbeidsresultatet som ein sjølvstendig næringsdrivande har. Side 1990 Eg er etter dette komen til at konsulentane ikkje har utført sine oppdrag som tilsette i Fabcon. Spørsmålet er så om konsulentane har teke mot vederlag som sjølvstendige næringsdrivande. Alternativet er at konsulentane har gjort oppdraga utanfor næring; som frilansarar, jf. den nogjeldande folketrygdlova 1-9. Avgjerande for grensedraginga vil vere om konsulentane dreiv eller tok sikte på å drive vedvarande verksemd. Spørsmålet om verksemda var vedvarande må avgjerast ut frå ei objektivisert vurdering av intensjonen til konsulentane i høve oppdraga, og ikkje minst ut frå det konsulentane hadde gjort før og etter oppdraga hos Fabcon. Korleis denne andre aktiviteten til konsulentane var behandla i høve til og av offentlege styresmakter, særleg skattestyresmaktene, vil også ha vekt. Akkurat på desse punkta er opplysningane mangelfulle. I denne situasjonen er det viktig kven som skal ha risikoen for at saka er mangelfullt opplyst. Fabcon hadde gitt oppgåver til skattestyresmaktene bygd på at konsulentane var sjølvstendige næringsdrivande. Etter bokettersynet vart spørsmålet teke opp om konsulentane var lønnstakarar. Alternativet frilansarar vart ikkje nemnt. Ut frå dette stilte ikkje likningsstyresmaktene spørsmål som gjekk på om konsulentane dreiv vedvarande verksemd, og Fabcon gav ikkje opplysningar i høve til dette. Det må vere eit rimeleg krav til saksbehandlinga hos likningsstyresmaktene at det måtte stillast spesifiserte spørsmål, dersom det skulle givast opplysningar om periodar som gjekk ut over tidsromma då konsulentane var tilknytte Fabcon. I tillegg kjem at det ikkje utan vidare kan ha vore opplagt for Fabcon at skattestyresmaktene mangla slike opplysningar. Dessutan er det ikkje utan vidare gitt at Fabcon kunne gi opplysningar om konsulentane sitt tilhøve til andre næringsdrivande. Eg finn såleis at Fabcon ikkje kan ha risikoen for at saka er mangelfullt opplyst.
9 Page 9 of 9 Anken har ført fram. Ut frå resultatet meiner eg at Fabcon må få sakskostnader for alle rettar. Sakskostnadene bør fastsetjast i samsvar med gitt oppgåve, og slik at det ved fastsetjinga blir teke omsyn til rentetapet for sakskostnadene i byretten og lagmannsretten. Av sakskostnadene gjeld kroner utlegg. Eg røystar etter dette for slik dom: 1. Byrettens dom, domsslutninga punkt 1, blir stadfesta. 2. I sakskostnader for byrett, lagmannsrett og Høgsterett betaler Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor til Fabcon AS trehundretusen - kroner innan 2 - to - veker frå forkynninga av dommen, med tillegg av den alminnelege forseinkingsrenta etter forseinkingsrentelova 3 første ledd første punktum, for tida 12 - tolv - prosent årleg rente, frå utgangen av oppfyllingsfristen til betaling skjer. Dommer Rieber-Mohn: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Aarbakke: Likeså. Dommer Stang Lund: Likeså. Dommer Lund: Likeså. Etter røystinga sa Høgsterett slik dom: 1. Byrettens dom, domsslutninga punkt 1, blir stadfesta. 2. I sakskostnader for byrett, lagmannsrett og Høgsterett betaler Staten v/ Hordaland fylkesskattekontor til Fabcon AS trehundretusen - kroner innan 2 - to - veker frå forkynninga av dommen, med tillegg av den alminnelege forseinkingsrenta etter forseinkingsrentelova 3 første ledd første punktum, for tida 12 - tolv - prosent årleg rente, frå utgangen av oppfyllingsfristen til betaling skjer.
NOREGS HØGSTERETT. Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i
NOREGS HØGSTERETT Den 27. januar 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Stabel og Indreberg i HR-2015-00184-U, (sak nr. 2014/2192), sivil sak, anke over orskurd: Oslo Vei AS, konkursbuet
DetaljerFra Forskrift til Opplæringslova:
Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.
DetaljerTURNE MED I SOGN OG FJORDANE
TURNE MED I SOGN OG FJORDANE Hei! Starten på turneen nærmar seg, og vi er glade for at du/de er ein del av tilbodet i Den kulturelle skulesekken i Sogn og Fjordane. Vedlagt finn du/de: Kontrakt for oppdrag/engasjement
DetaljerREGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.
REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for
DetaljerHR-2000-01214 - Rt-2001-640 (120-2001) - UTV-2001-740 <noscript>ncit: 17:10<... Page 2 of 12
HR-2000-01214 - Rt-2001-640 (120-2001) - UTV-2001-740 ncit: 17:10
DetaljerReglement for godtgjersler til kommunale folkevalde
Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, R Ø Y S T I N G :
NOREGS HØGSTERETT Den 13. april 2012 sa Høgsterett dom i HR-2012-00743-A, (sak nr. 2011/1697), sivil sak, anke over overskjønn, Inge Kristian Kristoffersen (advokat Børje L. Hoff til prøve) mot Bergen
DetaljerTillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett
Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Kodeoversikta og tillegget finst òg på www.skatteetaten.no
DetaljerVerja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige utgifter knytte til utøvinga av verjeoppdraget.
Søknad om verjegodtgjering Send skjemaet til fylkesmannen i det fylket der personen med verje er folkeregistrert. Verja skal bruke skjemaet når det skal søkjast om godtgjering og dekning av nødvendige
DetaljerLOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
LOV 2012-06-22 nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane DATO: LOV-2012-06-22-44 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerRutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune
Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.
DetaljerReglement for godtgjersle for kommunale ombod i Aukra kommune
Aukra kommune Reglement for godtgjersle for kommunale ombod i Aukra kommune Gjeldande i perioden 2016-2019 Vedteke i K-sak 74/15, 17.09.2015 ephortenr.: 15/560-6 kdfdksf Innhald 1 Møtegodtgjersle... 3
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 16. august 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Gjølstad, Matningsdal og Utgård i
NOREGS HØGSTERETT Den 16. august 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01550-U, (sak nr. 2011/974), sivil sak, anke over orskurd: I. Wilfred Rohde
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. (advokat Bjørnar Eilertsen til prøve) R Ø Y S T I N G :
NOREGS HØGSTERETT Den 18. juni 2008 sa Høgsterett dom i HR-2008-01090-A, (sak nr. 2007/934), sivil sak, anke, Schenker AS Logistikk- og transportindustriens landsforening (hjelpeintervenient) (advokat
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i
NOREGS HØGSTERETT Den 16. oktober 2015 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Webster og Bull i HR-2015-02084-U, (sak nr. 2015/1721), sivil sak, anke over orskurd: A (advokat Thomas Andersen)
DetaljerHabilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015
Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk
DetaljerForskrift om bustøtte
Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. (advokat Gro Sandvold til prøve) Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet v/advokat Erlend Haaskjold) R Ø Y S T I N G :
NOREGS HØGSTERETT Den 20. mai 2008 sa Høgsterett dom i HR-2008-00897-A, (sak nr. 2007/1716), sivil sak, anke, A (advokat Gro Sandvold til prøve) mot Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten
DetaljerForskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn
Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn
DetaljerVEDTAK NR 37/19 I TVISTELØYSNINGSNEMNDA
Vedtaksdato Vår referanse Saksbehandlar 25.03.2019 2018 /32946 Anders Reidar Holm VEDTAK NR 37/19 I TVISTELØYSNINGSNEMNDA Tvisteløysningsnemnda heldt møte torsdag 14. mars 2019. Ved behandling av saka
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 4. februar 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval bestående av dommarane Utgård, Stabel og Matheson i
NOREGS HØGSTERETT Den 4. februar 2011 vart det av Høgsteretts ankeutval bestående av dommarane Utgård, Stabel og Matheson i HR-2011-00269-U, (sak nr. 2010/2076), sivil sak, anke over orskurd: Howard Browman
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. HR P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, (advokat Steinar Thomassen)
NOREGS HØGSTERETT Den 2. april 2009 sa Høgsterett orskurd i HR-2009-00752-P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, sak nr. 2009/202, straffesak, anke over dom A (advokat
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerLOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN
LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerSaksbehandling kva er no det?
Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket
DetaljerHR-2008-1090-A - Rt-2008-920
Page 1 of 8 HR-2008-1090-A - Rt-2008-920 INSTANS: Noregs Høgsterett - Dom. DATO: 2008-06-18 DOKNR/PUBLISERT: HR-2008-1090-A - Rt-2008-920 STIKKORD: Panterett. Vegfraktrett. Konkurs. Nordisk speditørforbunds
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. HR-2009-02190-A, (sak nr. 2009/657), sivil sak, anke over dom, R Ø Y S T I N G :
NOREGS HØGSTERETT Den 20. november 2009 sa Høgsterett dom i HR-2009-02190-A, (sak nr. 2009/657), sivil sak, anke over dom, Svein Tore Samdal (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge
DetaljerKl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.
RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
DetaljerBustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter
Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer
DetaljerSak nr: Saksbehandler: Dato: 2010/3741-128 Martin Vik 22.03.2011
Halden kommune Politisk sekretariat Notat Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2010/3741-128 Martin Vik 22.03.2011 Vurdering av forholdet mellom aksjeselskap med offentlig eierskap og offentlighetsloven Innledning
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerREGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL KOMMUNALE FOLKEVALDE I BØMLO
REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL KOMMUNALE FOLKEVALDE I BØMLO 1. FASTE ÅRLEGE GODTGJERSLER 1.1 Ordførar: Godtgjersle til ordførar skal til ei kvar tid vera 97 % av stortingsrepresentantane si godtgjersle.
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:
ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege
DetaljerFORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1
1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 29. januar 2008 ble det av Høgsterett, med dommarane Lund, Coward, Oftedal Broch, Utgård og Øie, i skriftleg sak
NOREGS HØGSTERETT Den 29. januar 2008 ble det av Høgsterett, med dommarane Lund, Coward, Oftedal Broch, Utgård og Øie, i skriftleg sak HR-2008-00183-A, (sak nr. 2007/863), sivil sak, anke, Barlindhaug
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerMøtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.
FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA LAGT FRAM 7. JANUAR 2019 NYNORSK Lagmannsrett Mal for rettsbok planmøte Møtedeltakarar: Dommaren og prosessfullmektigane Møtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte
DetaljerSøknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)
Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 25. januar 2013 vart det av Høgsteretts ankeutvalg med dommarane Utgård, Stabel og Normann i
NOREGS HØGSTERETT Den 25. januar 2013 vart det av Høgsteretts ankeutvalg med dommarane Utgård, Stabel og Normann i HR-2013-00169-U, (sak nr. 2013/116), straffesak, anke over orskurd: A B AS C Inc. D Inc.
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:
Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.
DetaljerOverdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS
Fylkestinget Side 1 av 5 Overdraging av fallrettane i Huldefossen, Førde kommune, til Sogn og Fjordane Energi AS Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget
Detaljerfrå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71.
Oslo, 14. desember 1994 R E F E R A T frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Hindenes Kristian K. Kleppe
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
DetaljerNOREGS HØGSTERETT RØYSTING:
23. JUN. 200616:49 HOYESTERETT II AVD, NO. 154 P. 2 NOREGS HØGSTERETT Den 21. juni 2006 sa Høgsterett dom i HR-2006-01097 A, (sak nr. 2005/1718), sivil sak, anke, Kommunesektorensinteresseog arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerREGLEMENT FOR FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR
SUND KOMMUNE Dok.dato: 03.06.2013 Vår Ref: 2011002433-3 Arkiv: N-028 REGLEMENT FOR FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR Vedteke av kommunestyret 07. nov. 2006 sak K-104/06 gjeldande frå 01.01.2007 Oppdatert etter
DetaljerFORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE
FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE vedtatt i Kommunestyret den 17.12.2014 i medhald av Lov av 16. mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg, og Forskrift av 1. juni 2004 om begrensning
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
Detaljer11 Eg i arbeidslivet
11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.
DetaljerLov om endringer i barnelova (farskap og morskap)
Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings
DetaljerNY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 16. november 2018 sa Høgsterett med dommarane Matningsdal, Bårdsen, Webster, Normann og Høgetveit Berg orskurd i
NOREGS HØGSTERETT Den 16. november 2018 sa Høgsterett med dommarane Matningsdal, Bårdsen, Webster, Normann og Høgetveit Berg orskurd i HR-2018-2191-A, (sak nr. 18-064988SIV-HRET), sivil sak, anke over
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek
Detaljer2 Kommunale møte Reglementet gjeld møte i kommunestyre, formannskap, forvaltningsutval og administrasjonsutval, heretter kalla folkevalde organ.
ARBEIDSVILKÅR FOR FOLKEVALDE I LÆRDAL KOMMUNE 1 Folkevald opplæring/ informasjon Tidleg i kvar valperiode skal det haldast kurs for medlemmer av kommunestyre ("folkevald opplæring") i dei grunnleggande
DetaljerNOREGS HØGSTERETT HR-2013-01145-A, (sak nr. 2012/1907), sivil sak, anke over dom,
NOREGS HØGSTERETT Den 31. mai 2013 sa Høgsterett dom i HR-2013-01145-A, (sak nr. 2012/1907), sivil sak, anke over dom, Anke I. Staten v/miljøverndepartementet mot (Regjeringsadvokaten v/advokat Arne-Martin
DetaljerREGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE I SAMNANGER KOMMUNE Vedteke av Samnanger kommunestyre Sist ajourført
REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE I SAMNANGER KOMMUNE Vedteke av Samnanger kommunestyre 27.09.2007. Sist ajourført 22.12.2017 Reglementet gjeld frå og med budsjettåret 2008. 1. Ordførargodtgjersle
DetaljerReglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009
1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/28), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) R Ø Y S T I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 8. april 2014 sa Høgsterett dom i HR-2014-00741-A, (sak nr. 2014/28), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlege påtalemakta (statsadvokat Thomas
DetaljerTomtefestelovens regler om regulering av festeavgift
Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede
DetaljerFOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon
NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon
DetaljerREGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE I SAMNANGER KOMMUNE Vedteke av Samnanger kommunestyre Sist ajourført
REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE I SAMNANGER KOMMUNE Vedteke av Samnanger kommunestyre 27.09.2007. Sist ajourført 15.11.2016. Reglementet gjeld frå og med budsjettåret 2008. 1. Ordførargodtgjersle
DetaljerHøyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova)
Adressatar ifølgje liste Deres ref Vår ref Dato 15/140-28.01.2015 Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) 1. Kva høyringsbrevet gjeld Ny jordskiftelov blei fastsett 21.
DetaljerVEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG
VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda
DetaljerNORDDAL KOMMUNE. Reglement for godtgjering til folkevalde
NORDDAL KOMMUNE Reglement for godtgjering til folkevalde Vedteke: Ksak 80/13 Gjeld frå: 01.12.2013 INNHALD: 1.0 Kven reglementet gjeld for... side 2 2.0 Formål... side 2 3.0 Møte... side 2 4.0 Godtgjering...
DetaljerFormidling av kontraktsposisjonar
Rundskriv Formidling av kontraktsposisjonar RUNDSKRIV: 6/2015 DATO: 03.06.2015 RUNDSKRIVET GJELD FOR: Eigedomsmeklingsføretak Advokatar med eigedomsmeklingsverksemd FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerSøknad om rettferdsvederlag frå staten for romanifolk/taterar.
Søknad om rettferdsvederlag frå staten for romanifolk/taterar. St.prp. nr. 72 (1998 1999) og Innst. S. nr. 4 (1999 2000) St.prp. nr. 65 (2006 2007) og Innst. S. nr. 262 (2006 2007) St.meld. nr. 44 (2003
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508
1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om
DetaljerOpplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande
Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt
DetaljerSøknad om Anbodsgaranti
Søknad om Anbodsgaranti (For GIEK) Aktørnr. (Garantimottakar) Garantinummer I samsvar med EØS-avtala artikkel 61 (1) er den som mottek middel under anbodsgarantiordninga pålagd å gi opplysningar om all
DetaljerSæravtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar.
Særavtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar. Den 4.01.2011 vart det gjennomført forhandlingar om lokal særavtale for tilsette i kap 4C mellom Hjelmeland kommune og Utdanningsforbundet Hjelmeland
DetaljerMelding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje
Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist
DetaljerRevisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet
DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis
DetaljerSøknad om rettferdsvederlag frå staten etter alminneleg rettferdsvederlagsordning
Søknad om rettferdsvederlag frå staten etter alminneleg rettferdsvederlagsordning St.prp. nr. 72 (1998 1999), Innst. S. nr. 4 (1999 2000), St.prp. nr. 65 (2006 2007) Send søknaden til: Statens sivilrettsforvaltning
DetaljerLOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015)
LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) 1 LAGSFØREMÅLET Laget vil samla norsklyndt bondeungdom til samvære på heimleg grunn og gjeva landsungdom i hovudstaden
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerRundskriv I-42/98 Tilleggsrundskriv til rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester m v
Rundskriv I-42/98 Tilleggsrundskriv til rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester m v 1 Innleiing Svært mykje hjelp, pleie og tilsyn i heimen blir utført av private omsorgsytarar. På tross av offentlege
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerKapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)
Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1.Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til
DetaljerGODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE
Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden
DetaljerKONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT
Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,
DetaljerTvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova
Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.
DetaljerHøyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd
Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerOpplæring i bruk av Datafangstportalen informasjon om innlogging og dokumentliste
Opplæring i bruk av Datafangstportalen informasjon om innlogging og dokumentliste I dette dokumentet finn du informasjon om Innlogging og tilgang til Datafangsportalen Liste over dokument som skal følgje
DetaljerNAMN Side / av Vedlegg. 1-5 Deltid - HTA Rett til fast tilsetting AML Rett til stilling for deltidstilsette faktisk arbeidtid AML 14-4
NAMN Side / av Vedlegg Reglement - rett til auke i stilling eller rett til fast tilsetjing etter 1-5 Deltid - HTA 2.3.1 Rett til fast tilsetting AML- 14-9 Rett til stilling for deltidstilsette faktisk
DetaljerSentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering
Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar,
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. Den 6. desember 2012 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Øie og Bergsjø i
NOREGS HØGSTERETT Den 6. desember 2012 vart det av Høgsteretts ankeutval med dommarane Utgård, Øie og Bergsjø i HR-2012-02314-U, (sak nr. 2012/1827), sivil sak, anke over kjennelse: A mot Norges Tennisforbund
DetaljerMøtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.
FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA LAGT FRAM 7. JANUAR 2019 NYNORSK Tingrett Mal for rettsbok planmøte alminnelege tvistesaker Møtedeltakarar: Dommaren og prosessfullmektigane Møtet blei halde som fjernmøte over
DetaljerAnsvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar
Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar Kva reglar gjeld ved skade knytt til undervisning, praksis, ekskursjonar og feltarbeid? Utdanningsforum 17.09.12 Terje Bjelle Hovudprinsippet: Staten
DetaljerVEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE
VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution
DetaljerHR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497
Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.
Detaljer