Kjaglidalen NR utvidelse**

Transkript

1 NINA Rapport Kjaglidalen NR utvidelse** Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Bærum, Hole Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 1228 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Kjaglidalen NR utvidelse ligger nordvest i Bærum kommune, Akershus fylke og strekker seg over i Hole kommune i nord. Utvidelsesforslaget ligger nærmere bestemt i Kjaglidalen, nord for Kjaglidalen naturreservat. Kjaglidalen er en markert, v- formet forkastningsdal med en nord-nordvest til sør-sørøstlig retning. Bergartene er dominert av lavabergartene rombeporfyr og metabasalt. Løsmassene er stort sett sparsomme med tynt humus/torvdekke og rasmark, og en del bart fjell. I bunn av dalen, langs elva er det stedvis noe elveavsetninger. Området ligger hovedsakelig i boreonemoral vegetasjonssone, med noen mindre partier i nordvest som ligger i sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk. Lokalklimaet er meget vekslende med en solrik, tørr og vestvendt liside, og en mer skyggefull og fuktig, østvendt liside. Dalbunnen er stedvis trang og godt beskyttet med tanke på sol og vindpåvirkning. Avgrensningsforslaget følger i hovedsak grensene for Djupdalen landskapsvernområde. Området er naturlig avgrenset og godt arrondert, og de markerte delene av dalen er inkludert i avgrensningsforslaget. Mot sør henger området sammen med Kjaglidalen naturreservat. Stort sett følger avgrensningen markerte skiller mot sterkt hogstpåvirket skog i form av ungskog og hogstflater, men flere steder er grensene satt slik at større partier med ungskog og hogstflater er inkludert i avgrensningsforslaget. Dette er gjort for å få en naturlig og god arrondering, samt at det ikke har vært mulig å få til et sammenhengende område med gammelskog hvor alle kjerneområdene er med uten å ta med restaureringsarealer. Kjaglidalen NR utvidelse innehar et bredt spekter av vegetasjonstyper. Lågurtskog er dominerende variant, mens småbregneskog, gråor-heggeskog, blåbærskog og høgstaudeskog er godt repesentert. Mer sparsomt forekommer rik sumpskog, alm-lindeskog og bærlyngskog. Tresjiktet er dominert av gråor langs elva med noe innslag av gran, hegg, ask, rogn og selje, ellers er tresjiktet variert med gran som dominerende art, men innslaget av hassel er stort. Andre treslag som bjørk, furu, osp, rogn, selje, lind og lønn finnes spredt i området. Skogen i området er preget av at det har vært lett tilgang til området via traktorveg langs elva. Skogen langs elva på Bærumssiden er hardt utnyttet med mye ungskog og til dels hogstflater. I partiene rundt Kroken er det plantet inn mindre felter med fremmede treslag som bør fjernes ved et eventuelt vern av området. Feltene med den eldste skogen er konsentrert til flere relativt store kjerneområder, samt til mindre bestand spredt i området. I tillegg er det et større felt i sørvest med eldre granskog i de øvre deler av lisiden. Gammelskogen er jevnt over tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster. Det er spredte spor av stubber, samt at mengden død ved og gamle trær tyder på et jevnt uttak gjennom lang tid. Imidlertid er produksjonsevnen i området så stor slik at dannelsen av viktige nøkkelelementer som død ved og grove trær skjer raskt. Artsmangfoldet som er registrert i Kjaglidalen NR utvidelse er variert og rikt. En rekke sjeldne og trua arter er funnet i området selv om påvirkningsgraden stort sett er ganske høy. Avgrensningsforslaget viser et typisk utsnitt av rike skogtyper representert i de vestre deler av Akershus og Indre Oslofjordregionen, og sett i sammenhengen med det eksisterende reservatet, utgjør området et sjeldent godt og intakt landskapsrom hvor en har stor variasjon i skogtyper, vegetasjon, topografi og artsmangfold. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern, oppfyller Kjaglidalen NR utvidelse flere mangler på store deler av arealet. Av generelle kriterier fanger området opp intakte områder i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone, rike skogtyper, og skogtyper under overveiende naturlig dynamikk. Av regionale mangler inngår boreal løvskog, rik sumpskog, høgstaudeskog, lågurtgranskog, flommarkskog, gråor-heggeskog og boreal granskog. Totalt sett vurderes området til å være regionalt verneverdig (**), hvor den store andelen ungskog og hogstflater trekker verdien ned fra en ellers trestjernerskandidat til to stjerner. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av to feltdager i oktober 2007 av Kim Abel. Undersøkelsesområdet er godt inndekket, dvs. det er tilegnet tilfredsstillende oversikt over variasjon og fordelingen av de ulike skog- og vegetasjonstypene, samt over skogtilstanden innenfor undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunkt var gunstig m.t.p. å fange opp både markboende og vedboende sopp, men sesongen for markboende sopp har dette året vært svært dårlig. Karplantefloraen var av dårlig forfatning grunnet sent registreringstidspunkt på året. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i ordningen med frivillig vern. Avgrensningen av undersøkelsesområdet følger stort sett de samme grensene som Djupdalen landskapsvernområde. Unntaket er i sørøst hvor en del av åspartiet mellom Djupdalen landskapsvernområde og Kjaglidalen naturreservat er inkludert. For undersøkelsesområdet er det avgrenset to områder hvorav Djupdalen utgjør det andre området. Mellom de to områ

2 NINA Rapport 354 dene er skogen hardt drevet med stort areal hogstflater og ungskog. Tidligere undersøkelser Arealet på Akershussiden er tidligere undersøkt i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer, samt i forbindelse med konvertering av nøkkelbiotoper til MiS-biotoper. Flere nøkkelbiotoper/mis-biotoper er i den forbindelse registrert i Akershus. Nøkkelbiotopregisteringene ble gjennomført av stiftelsen Siste Sjanse i 1999 (Blindheim 2000). Konverteringene ble gjennomført av Norskog AS. Arealet på Buskerudsiden er undersøkt gjennom MiS-registreringer gjennomført av Prevista AS, og flere MiS-biotoper er i den forbindelse registrert. Beliggenhet Kjaglidalen NR utvidelse ligger nordvest i Bærum kommune, Akershus fylke og strekker seg over i Hole kommune i nord. Utvidelsesforslaget ligger nærmere bestemt i Kjaglidalen, nord for Kjaglidalen naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Det avgrensede området er en del av Kjaglidalen, som er en markert, v-formet forkastningsdal. Forkastningen har en nordnordvest til sør-sørøstlig retning. Dalsidene er stedvis bratte med noe rasmark. Høyden på dalsidene varierer noe med de dypeste partiene i sør. Geologi Kjaglidalen er en forkastningsdal med lavabergartene rombeporfyr og metabasalt. Hovedsakelig er det rombeporfyr i de østvendte lisidene og metabasalt i de vestvendte lisidene (NGU 2007a). Løsmassene er stort sett sparsomme med tynt humus/torvdekke og rasmark, og en del bart fjell (NGU 2007b). I bunn av dalen, langs elva er det stedvis noe elveavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 20% (ca 240daa) boreonemoral 80% (ca 980daa). Området ligger hovedsakelig i boreonemoral vegetasjonssone, med noen mindre partier i nordvest som ligger i sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er meget vekslende med en solrik, tørr og vestvendt liside, og en mer skyggefull og fuktig, østvendt liside. Dalbunnen er stedvis trang og godt beskyttet med tanke på sol og vindpåvirkning. Elvemiljøet, med enkelte partier med flommarkskog, skaper et fuktig lokalklima langs dalbunnen. Økologisk variasjon Den markerte elvedalen gir god variasjon i eksposisjon, hellningsretning og høyde. Den varierte topografien legger igjen forholdene til rette for god variasjon i skogtyper og vegetasjonstyper, med de rike variantene som dominerende. Langs bunnen av dalen er de fuktige skog- og vegetasjonstypene representert, mens de tørrere variantene er representert i dalsidene. Fallretningen på forkastningsdalen fra nord-nordvest til sør-sørøst gir også stor variasjon mellom de to lisidene. Området har ellers lite av rolig topografi med for eksempel myrer og tjern. Næringsgradienten er også forholdsvis snever hvor de kalkrike områdene mangler, samt at de mer nøysomme vegetasjonstypene er sparsomt representert. Samlet sett vurderes den økologiske variasjonen til å være middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Kjaglidalen NR utvidelse innehar et bredt spekter av vegetasjonstyper. Fuktige og rike varianter finner en i form av gråorheggeskog og høgstaudeskog langs elva, og i enkelte mindre forsenkninger spredt i lisidene. I forsenkningene finner en også mindre partier med rik sumpskog. Tresjiktet er dominert av gråor langs elva med noe innslag av gran, hegg, ask, rogn og selje. I forsenkningene i lisidene kommer det inn en del innslag av gran. Lenger opp i lisidene dominerer rik lågurtskog, og til dels blåbærskog. På vestsiden i nordlige del av området er det en del småbregneskog. Tresjiktet er variert med gran som dominerende art, men innslaget av hassel er stort. Ellers er det god variasjon i treslag med bjørk, furu, osp, rogn, selje, lind og lønn spredt i lia. Generelt sett er innslaget av gran større i nordvest enn i resten av området. Vegetasjonstyper som er mer sparsomt representert er alm-lindeskog, spesielt i partier like ovenfor elva på østsiden, storbregneskog spredt i den østvendte lisiden, og mer nøysomme vegetasjonstyper som bærlyngskog og knausskog på skrinne knauser. Karplantefloraen er stedvis rik, og spesielt på lågurtmark kan en finne flere arter karakteristisk for rik lågurtskog som for eksempel sannikel, taggbregne, hengeaks, blåveis, tysbast, vårerteknapp, myske, kranskonvall, svartburkne, leddved og krattfiol. På litt fuktigere mark kommer arter som trollbær, sumphaukeskjegg, bekkekarse, junkerbregne og storklokke inn. Både høgstaudegranskog og alm-lindeskog står oppført som hensynskrevende (LR) i oversikten over truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad og Moen 2001), mens rik sumpskog står oppført som sterkt truet (EN)

3 NINA Rapport Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er preget av at det har vært lett tilgang til området via traktorveg langs elva. Skogen langs elva på Bærumssiden er hardt utnyttet med mye ungskog og til dels hogstflater. Dette gjelder i første rekke de sørligste områdene, samt partier sentralt i området mellom kjerneområde fem og seks i nord, og tre og fire i sør. I partiene rundt Kroken er det plantet inn mindre felter med fremmede treslag som bør fjernes ved et eventuelt vern av området. Hogstflatene og ungskogen er noe oppbrutt av mindre felter med eldre skog, samt at enkelte partier langs elva har noen innslag med gammel gråor. Feltene med den eldste skogen er konsentrert til kjerneområdene, samt til mindre bestand spredt i området. I tillegg er det et større felt i sørvest med eldre granskog i de øvre deler av lisiden. Gammelskogen er jevnt over tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster. Det er spredte spor av stubber, samt at mengden død ved og gamle trær tyder på et jevnt uttak gjennom lang tid. Imidlertid er produksjonsevnen i området så stor slik at dannelsen av viktige nøkkelelementer som død ved og grove trær skjer raskt. Gammelskogen sørvest i området er i optimalfase og tidlig aldersfase, godt sjiktet og dimensjonene på grana ligger mye rundt cm i brysthøydediameter. Spredte eksemplarer på cm i brysthøydediameter finnes, og alderen på grana ligger trolig rundt år. Grana er noe ustabil i partier og iblandet mye løv i form av hassel i undersjiktet og osp, bjørk, rogn, lønn og ask i tresjiktet. Mye av det samme skogbildet er gjeldende i resten av gammelskogsområdene, men mot nord og mot vest er det økende dominans av gran. Arealet utenfor kjerneområdene innehar spredte nøkkelelementer som død ved, gamle trær, grove trær og bergvegger spredt i hele området, mens kjerneområdene innehar til dels mye død ved i ferske- til midlere nedbrytningsfaser. Innslaget av nøkkelelementer som død ved og grove trær er størst i de to kjerneområdene i nord. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kjaglidalen NR utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nordre Kjaglia nord I Naturtype: Rik sumpskog - Rik sumpskog Areal: 6daa Undersøkt av BioFokus ved Kim Abel gjennom ordningen med frivillig vern. Lokaliteten er en rik sumpskog som ligger i en liten forsenkning i en vestvendt liside i Kjaglidalen. Tresjiktet er dominert av gran og gråor, med noe innslag av svartor. Vegetasjonstypen består av rik sumpskog i store deler av arealet og høgstaudegranskog og lågurtgranskog i kantene mot tørrere mark. Et lite fuktdrag renner gjennom biotopen og marka er meget vasstrukken. Lokaliteten er liten og omkranset av skog som har vært påvirket av skogbruk gjennom lang tid. Imidlertid finnes enkelte gamle trær i lokaliteten som har fåt lov til å stå ved gjennomhogster. Det finnes ikke noen spor etter hogst, men omveltningshastigheten er rask i området slik at sporene slettes fort. Dimensjonene på grana er til dels grove, med eksemplarer opp mot 40 cm i brysthøydediameter. Gråora er middels grov med eksemplarer opp mot 25 cm i brysthøydediameter. Innslaget av nøkkelelementer som liggende død ved i alle nedbrytningsfaser, gadd, høgstubber, og forholdsvis gamle trær er bra, men størrelsen på lokaliteten gjør at mengden er begrenset. I biotopen ble den rødlistede mosen grønnsko (VU), og de rødlistede soppene rosenkjuke (NT) og rynkeskinn (NT) funnet. Rik sumpskog står oppført som sterkt truet i oversikten over truede vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Skjøtsel og hensyn - fri utvikling. Verdien settes til A grunnet funn av truet vegetasjonstype. 2 Nordre Kjaglia nord II Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Areal: 65daa Undersøkt av BioFokus ved Kim Abel gjennom ordningen med frivillig vern. En sørvestvendt, til dels bratt liside i Kjaglidalen med naturtypen rik blandingsskog i lavlandet. Skogen er preget av stor variasjon i treslagssammensetning, men tresjiktet er dominert av gran. Innslaget av hassel er stort i undersjiktet, ellers et godt innslag av ask og lønn, og med noe mer sparsomt innslag av osp, selje, rogn og bjørk. Dimensjonene på grana er opp til ca cm i brysthøydediameter, men hovedsakelig ligger dimensjonene rundt 25 cm. Alderen på grana ligger rundt år med noen få eksemplarer over 150 år. Løvinnslaget er forholdsvis ungt og av små dimensjoner. Hogstpåvirkningen er tydelig, men det er ikke mange synlige stubber. Manglende kontinuitet i død ved og få gamle trær tyder på langvarig hogstpåvirkning, men lite i nyere tid. Innslaget av læger i ferske og midlere stadier er bra, men sterkt nedbrutte læger er en mangelvare. Skogen er i sen optimalfase og godt sjiktet. Vegetasjonstypene er dominert av lågurtgranskog, men partier med blåbærgranskog finnes spredt. Karplantefloraen er rik med mye blåveis og stedvis vårerteknapp, tysbast, trollbær osv. Noen få partier har noe mer høgstaudepreg, samt alm-lindeskog forekommer i bratte partier. Marka er høyproduktiv, men grunnlendt med stedvis blokkmark og noe finkornet rasmark. I biotopen ble den rødlistede barksoppen rynkeskinn (NT), og den rødlistede mosen grønsko funnet (VU). Alm-lindeskog og høgstaudegranskog står oppført som hensynskrevende (LR) i oversikten over truede vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Skjøtsel og hensyn - fri utvikling. Verdien settes til B grunnet funn av den sårbare (VU) mosen grønsko, samt at lokaliteten er godt utviklet med en god del død ved. 3 Kroken Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Areal: 54daa Lokaliteten er tidliger undersøkt i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer i Bærum kommune (Blindheim 2000). Den følgende beskrivelsen er hentet fra Naturbase. Østvendt rik grannlågurtskog med gammel flersjiktet granskog. Det er innslag av høgstaudeskog og alm-lindeskog. Grana dominerer, men det er et forholdsvis stort innslag av boreale og edle løvtrær. Det er en god del læger av alle typer i

4 NINA Rapport 354 alle faser av nedbrytning. Det er en god del gadd av gran. Mye rasmark og bergvegger, endel store steiner og hengelav på trær. det finnes noen grove læger av selje og gran. Enkelte gamle hogstspor ble observert. Ett funn av huldrestry ble antakelig funnet i denne biotopen i 1978 av Einar Timdal (Lavherbariet 1999). Arten ble imidlertid ikke gjennfunnet på min befaring i området (Blindheim 2000). Supplerende informasjon innlagt av TBL den : I Bratli 1995 er lokaliteten beskrevet. To arter av rødlistede sopp ble funnet (Bratli 1995). Lokaliteten ble også oppsøkt i felt gjennom dette frivillig vern-oppdraget. 4 Kroken øst Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Areal: 13daa Lokaliteten er tidliger undersøkt i forbindelse med nøkkelbiotopregistreringer i Bærum kommune (Blindheim 2000). Den følgende beskrivelsen er hentet fra Naturbase. Variert rik biotop med en del rasmark med alm-lindeskog, noe høgstaude skog, lågurtskog og løvsuksesjoner. Det er omtrent like mye gran som ulike løvtreslag (se karplanteliste). I østre deler er det en liten bekk med frodig vegetasjon. Det er mye rasmark, bergvegger og en del store steiner. Læger av gran og ulike løvtrær i flere nedbrytningsfaser. Det ble registrert en moseart som står på den norske rødlisten som hensynskrevende. Enkelte gamle hogstspor ble observert. (Mosen grønsko er på rødlisten fra 2006 plassert som sårbar (VU). Lokaliteten ble også oppsøkt i felt gjennom dette frivillig vern-oppdraget. 5 Kallmyråsen nordøst Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Areal: 100daa Undersøkt av BioFokus ved Kim Abel gjennom ordningen med frivillig vern. Øst-nordøstvendt granskogsli ned mot Isielva i Kjaglidalen. Tresjiktet er dominert av gran, men det er noe spredt innslag av løvtrær som selje, bjørk, gråor, og sparsomt innslag av lønn og rogn. Dimensjonene på grana ligger mye rundt cm i brysthøydediameter, men enkelte grove på cm forekommer spredt. Alder på grana er stort sett rundt år, men enkelte eldre eksemplarer over 150 forekommer. Det er spredt med død ved, og noen partier med mye død ved. Flest læger finnes i de midlere og ferske nedbrytningsstadiene. Sterkt nedbrutte læger er en mangelvare. Skogen er kompakt, middels godt sjiktet og i sen optimalfase. Vegetasjonstypene er dominert av småbregnegranskog, men det er et betydelig innslag av lågurtgranskog. Spredt innimellom forekommer enkelte partier med storbregnegranskog og høgstaudegranskog. Langs elva er det noen smale kanter med flommarkskog. I biotopen ble den rødlistede barksoppen rynkeskinn (NT), og den rødlistede mosen grønsko funnet (VU). Høgstaudegranskog står oppført som hensynskrevende (LR) i oversikten over truede vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Skjøtsel og hensyn - fri utvikling. Verdien settes til B grunnet funn av den sårbare (VU) mosen grønsko, samt at lokaliteten er godt utviklet med en god del død ved. 6 Isielva øst Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog BMVERDI: A Areal: 143daa Undersøkt av BioFokus ved Kim Abel gjennom ordningen med frivillig vern. En sørvestvendt, til dels bratt liside i Kjaglidalen med naturtypen rik blandingsskog i lavlandet. Skogen er preget av stor variasjon i treslagssammensetning, men tresjiktet er dominert av gran, ellers et godt innslag av ask og lønn, og med noe mer sparsomt innslag av osp, selje, rogn og bjørk. Dimensjonene på grana er opp til ca cm i brysthøydediameter, men hovedsakelig ligger dimensjonene rundt 30 cm. Alderen på grana ligger rundt år med noen få eksemplarer over 150 år. Løvinnslaget er forholdsvis ungt og av små dimensjoner. Hogstpåvirkningen er tydelig, men det er ikke mange synlige stubber. Noe lav kontinuitet i død ved og få gamle trær tyder på langvarig hogstpåvirkning, men lite i nyere tid. Innslaget av læger i ferske og midlere stadier er bra, men sterkt nedbrutte læger er noe mangelvare. Skogen er i sen optimalfase til tidlig aldersfase, og godt sjiktet. Vegetasjonstypene er dominert av lågurtgranskog, men stedvis er det noe innslag av blåbærgranskog, småbregnegranskog, høgstaudegranskog, rik sumpskog og storbregnegranskog. De fuktigste partiene er konsentrert til partiene ned mot elva. Karplantefloraen er rik med mye blåveis og stedvis vårerteknapp, taggbregne, leddved osv. Marka er høyproduktiv, men grunnlendt med stedvis blokkmark, rasmark og en del bergvegger. Biotopen kan oppvise et variert utvalg med rødlistearter. Av vedboende sopp ble den kritisk truede (EN) arten sjokoladekjuke funnet, samt Skeletocutis brevispora og gul snyltekjuke, begge sårbare (VU). De tre artene har ganske lik økologis og er knyttet til dødvedrike lokaliteter på høgproduktiv mark, først og fremst i lavlandet på sørøstlandet. Ellers er det funnet tre andre arter i kategorien nær truet (NT), hvorav rynkeskinn er meget godt representert i området. Av moser er den sårbare (VU) arten grønsko representert med en god bestand. Flere funn ble gjort spredt i området. Høgstaudegranskog og rik sumpskog står oppført som henholdsvis hensynskrevende (LR) og sterkt truet (EN) i oversikten over truede vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Skjøtsel og hensyn - fri utvikling. Verdien settes til A grunnet funn av flere høyt rødlistede arter, deriblant den kritisk truede arten sjokoladekjuke (EN), samt at lokaliteten har godt utviklede gammelskogselementer. Artsmangfold Artsmangfoldet som er registrert i Kjaglidalen NR utvidelse er variert og rikt. En rekke sjeldne og trua arter er funnet i området selv om påvirkningsgraden stort sett er ganske høy. Den gode produksjonsevnen, mye død ved, samt at deler av området består av forholdsvis gammel skog gjør at artene finner egnede substrater. Potensialet for fler livskraftige bestan

5 NINA Rapport der og flere sjeldne arter er stort på sikt. Av vedboende sopp ble den kritisk truede (EN) arten sjokoladekjuke funnet i kjerneområde seks. Sjokoladekjuke er knyttet til dødvedrike lokaliteter på høgproduktiv mark, først og fremst i lavlandet på sørøstlandet. I kategorien sårbar (VU) ble det funnet to andre arter med ganske lik økologi som sjokoladekjuka, og det er Skeletocutis brevispora og gul snyltekjuke. Ellers er det funnet fire andre arter i kategorien nær truet (NT), hvorav rynkeskinn er meget godt representert i området. Av moser er den sårbare (VU) arten grønsko representert med en god bestand. Flere funn ble gjort spredt i området. Karplantefloraen er variert og rik, men de mer kalkkrevende artene mangler. Rødlistearter ble ikke funnet gjennom denne undersøkelsen, men i Artsdatabankens Artskart står det oppført et funn av kåltistel (NT) fra Av lav er kun mer trivielle arter funnet. Imidlertid er det i Artsdatabankens Artskart oppført et gammelt funn fra 1978 av huldrestry (EN). Huldrestry ble ikke gjenfunnet verken under nøkkelbiotopregistreringene i 1999 eller under denne undersøkelsen. Funnstedet er trolig intakt. Tabell: Artsfunn i Kjaglidalen NR utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Barlindfamilien Taxus baccata Barlind VU 2 2 Kurvplantefamilien Cirsium oleraceum Kåltistel NT Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria Lungenever 9 9 Usnea longissima Huldrestry EN 3 Sopp markboende Geastrum fimbriatum Brun jordstjerne Sopp vedboende Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 Cystostereum murrayii Duftskinn NT Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Junghuhnia collabens Sjokoladekjuke EN Mucronella flava Oligoporus leucomallellus Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis brevispora VU Avgrensing og arrondering Avgrensningsforslaget følger i hovedsak grensene for Djupdalen landskapsvernområde. Området er naturlig avgrenset og godt arrondert, og de markerte delene av dalen er inkludert i avgrensningsforslaget. Videre utenfor avgrensningen flater terrenget noe av ut mot slake høydedrag på begge sider. I sørøst strekker området seg noe lenger opp i lia mot Høgbrenna og det eksisterende naturreservatet Kjaglidalen. Mot sør henger området sammen med Kjaglidalen naturreservat. Stort sett følger avgrensningen markerte skiller mot sterkt hogstpåvirket skog i form av ungskog og hogstflater, men flere steder er grensene satt slik at større partier med ungskog og hogstflater er inkludert i avgrensningsforslaget. Dette er gjort for å få en naturlig og god arrondering, samt at det ikke har vært mulig å få til et sammenhengende område med gammelskog hvor alle kjerneområdene er med uten å ta med restaureringsarealer. Andre inngrep Området er fritt for nyere tekniske inngrep, men langs elva går det en gammel traktorveg som er på vei til å gro igjen, samt at det står en gammel hytte ved Kroken. Vurdering og verdisetting Kjaglidalen NR utvidelse er et variert område både med tanke på topografi, økologi og artsmangfold. Området er naturlig og godt arrondert hvor det meste av dalsidene er inkludert i avgrensningsforslaget. Sammenhengen med det eksisterende reservatet Kjaglidalen naturreservat øker også verdien av området. En høy arealandel med kjerneområder som har gode

6 NINA Rapport 354 bestander av flere rødlistearter, og forekomster av høyt rødlistede arter trekker også verdien opp. Rødlistede vegetasjonstyper er representert med både høgstaudegranskog og alm-lindeskog som står oppført som hensynskrevende (LR), og med rik sumpskog som står oppført som sterkt truet (EN). Arealet av disse vegetasjonstypene er derimot noe begrenset. På den negative siden trekker den store andelen ungskog og hogstflater ned, og disse arealene stykker området noe opp. En god arrondering har vært vanskelig å lage uten å inkludere disse arealene. Restaureringspotensialet for disse arealene er derimot gode grunnet et høyt innslag av løv og høy produksjonsevne. Det bør imidlertid vurderes om skjøtsel bør gjennomføres for å skape en mer variert ungskog. Avgrensningsforslaget viser et typisk utsnitt av rike skogtyper representert i de vestre deler av Akershus og Indre Oslofjordregionen. Reservater som bl.a. Isi, Kjaglidalen og til dels Ramsåsen i Bærum kan oppvise tilsvarende skogtyper og vegetasjonstyper, men sett i sammenhengen med det eksisterende reservatet, utgjør området et sjeldent godt og intakt landskapsrom hvor en har stor variasjon i skogtyper, vegetasjon, topografi og artsmangfold. Beveger en seg lenger vestover og sørover fra søndre Buskerud og ned i Telemark vil en finne en god del området med tilsvarende kvaliteter, men sett i en mer lokal skala er Kjaglidalen NR utvidelse et viktig bidrag til skogvernet rundt Indre Oslofjord. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Kjaglidalen NR utvidelse flere mangler på store deler av arealet. Av generelle kriterier fanger området opp intakte områder i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone, rike skogtyper, skogtyper under overveiende naturlig dynamikk og viktige forekomster av rødlistearter. Av regionale mangler inngår boreal løvskog, rik sumpskog, høgstaudeskog, lågurtgranskog, flommarkskog, gråor-heggeskog og boreal granskog. Totalt sett vurderes området til å være regionalt verneverdig (**), hvor den store andelen ungskog og hogstflater trekker verdien ned fra en ellers trestjernerskandidat til to stjerner. Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kjaglidalen NR utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 1 Nordre Kjaglia nord I ** ** ** ** ** * ** * ** ** - *** 2 Nordre Kjaglia nord II ** ** ** ** ** * *** ** ** ** - ** 3 Kroken ** * * ** ** * *** ** ** ** - ** 4 Kroken øst ** ** ** ** ** * *** ** ** * - ** 5 Kallmyråsen nordøst ** ** ** ** ** * ** ** ** * - ** 6 Isielva øst ** ** ** ** ** * *** ** ** *** - *** Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Totalt for Kjaglidalen NR utvidelse * ** ** ** ** ** *** ** ** *** ** *** ** Referanser Blindheim, T Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Bærum kommune. Siste Sjanse-rapport Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2007a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2007b. NGU 2007b. Kvartærgeologiske kart:

7 NINA Rapport Kjaglidalen NR utvidelse (Bærum/Hole, Akershus/Buskerud). haugen Areal 1228 daa, verdi ** åsen Svarttjern 404 makerdalen Steinsvollen 6 5 Kallmyr Gaupeåsen haugen 306 Langbr Lang 6650 Bjørntjernet Isielva 364 t Grautturubekken 3 4 Kroken Høgbrenna 345 olmevassbekken Knappnæring 1 2 Bjørndalen 49 Sirisdalen Nordre Kjaglia 244 Kollen Søndre Kjaglienga Naturfaglige 405registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE mN

8 NINA Rapport 354 Bilder fra området Kjaglidalen NR utvidelse Oversiktsbilde over de sentrale deler av området. Dette partier er uthogd, men fortsatt står det igjen spredte, gamle trær aat gran og edelløv i rasmarkene. Foto: Kim Abel Innslaget av død ved er godt i kjerneområde 6. Foto: Kim Abel Langs elva er det en smal stripe med flommarkskog flere steder. Foto: Kim Abel Kjerneområde 5 har en del partier som er rike på død ved. Foto: Kim Abel