Parallellsesjon 2 Avfall. Selektiv riving og miljøeffekter Gjenbrukshus Trondheim

Transkript

1 Studieprogram bygg og miljø Høstkonferansen Ålesund Parallellsesjon 2 Avfall Selektiv riving og miljøeffekter Gjenbrukshus Trondheim Olav R. Aarhaug høgskolelektor Rolf Edvard Petersen høgskolelektor Byggverkets livsløp Ressursforbruk land (båndlegging, mineraler) vann fornybare ressurser ikke fornybare ressurser planlegging produksjon bruk avhending Helsemessige effekter toksiske fysiske (klima, støy, støv etc.) psykologiske? Økologiske effekter globale (drivhuseff.,ozonlag) forsuring eutrofiering økotoksiske effekter forringelse av biologisk mangfold

2 Prosjektmål Prosjektet skal gjennom å følge selektiv riving av utvalgte materialer til ombruk i et gjenbrukshus identifisere miljøpåvirkninger, identifisere økonomiske og prosjektmessige forhold sett i forhold til anvendelse av nytt materiale. Selektiv riving og klargjøring ring revne materialer skal sees i lys av dette foregår r i et arbeidsmarkedstiltak ved Osloveien arbeidstreningssenter (OAS)/Stavne gårdg rd-rebygg. Samarbeidspartnere selektiv riving Trondheim kommune i Interreg II-program: Prosjekt Grânssprâgning Miljøavdelingen, Bygg og eiendom Stavne GårdG REbygg St.Olavs Hospital HiST Bygg og miljø /Prosjekt Grânssprâgning Trondheim kommune 2000/

3 RIT St. Olavs hospital Alt avfall fra byggeplassene våre skal sorteres og entreprenørene skal levere avfallsregnskap. Vi er også det største og mest kompliserte riveprosjekt som noen gang har vært gjennomført her i landet. Prosjektet vil generere ca tonn riveavfall. Det er viktig for oss å sikre at mest mulig av riveproduktene fra bygningene blir ombrukt eller gjenvunnet, og at miljøfarlige stoffer blir tatt hånd gjennom miljøvennlig riving. Vi bidrar til næringsutvikling for å fremme gjenbruk av bygningsavfall. I tillegg samarbeider vi med bl.a. Stavne Gård (tidl. Osloveien Arbeidstreningssenter). /Miljøoppf oppfølgingsprogram RIT 2000/ Gjenbrukshus Tilgang på rivematerialer RIT 2000/ St. Olavs hospital 2 boligblokker a 16 leiligheter

4 Materialhåndtering Demontering Mauritz Hansens gt og transport til Stavne gård Materialhåndtering Demontering sanitærutstyr Lager Stavne gård

5 Materialhåndtering Nedtaking takstein Mauritz Hansens gt På lager Stavne gård Selektiv riving Mauritz Hansen gt 1 og 3 sommer 2000

6 Selektiv riving Mauritz Hansen gt 1 og 3 sommer 2000 Materialhåndtering Pløyd plank fra firemannsboliger RIT x 7 Lager OAS

7 Interreg II-prosjekt Gränssprängning Gjenbrukshus Tilgang på rivematerialer Gamle Rye skole Juni April September Materialhåndtering Brukt teglstein fra Nedre Elvehavn

8 Materialhåndtering Fra demontering av dører m. karm til lager Stavne gård Brukte materialer i Gjenbrukshuset TREVIRKE -renset og omdimensjonert til dagens standardmål VINDUER fullrenovert og delvis oppgradert med nytt glass TAKSTEIN av tegl sortert etter kvalitet og rengjort TEGLSTEIN renset med maskin og sortert etter kvalitet BETONG miljøbetong med tilslag av nedknust returbetong GLASSBETONG spesialbetong med 75% resirkulert glass DØRER renoverte inner- og ytterdører rer av god kvalitet INNREDNINGER renoverte kjøkkeninnredninger kkeninnredninger og skap SANITÆRPORSELEN renoverte vasker og wc er av god kvalitet NATURSTEIN OG HELLER GOLVBORD, -snudd og høvlet h påp undersiden

9 Selektiv riving : Hvordan identifisere miljøpåvirkninger mellom nytt og brukt? Sammenligne påvirkning påp ressurser, helse og økologiske forhold mellom nytt og brukt. Valgt i dette prosjektet Energiforbruk Emisjoner til luft : CO 2 - SO 2 - NO x Relativ sammenligningsmodell Et byggelement som står r for riving og som planlegges til ombruk vil stå over for følgendef forenklede oppsett for ressursforbruk og emisjon (utslipp til luft) : 1. Ressurs riving : mannetimer, energiforbruk og emisjon 2. Transport til lager : mannetimer energiforbruk og emisjon 3. Klargjøring/fornying ring/fornying : mannetimer energiforbruk og emisjon samt eventuelt elt tilføring nytt materiale med ressursforbruk fra ny produksjon. 4. Lagring : mannetimer energiforbruk og emisjon 5. Transport til brukersted: mannetimer energiforbruk og emisjon Ved ny produksjon av samme byggelement vil vi kunne ha følgende f oppsett for ressursforbruk : 1. Råvareuttak og transport til produksjonssted : mannetimer energiforbruk rbruk og emisjon Produksjon: mannetimer energiforbruk og emisjon 2. Transport fra produksjonssted til lokalt lager: mannetimer energiforbruk og emisjon 3. Lagring : mannetimer energiforbruk og emisjon 4. Transport fra lager til brukersted: mannetimer energiforbruk og emisjon

10 Resultater Selektiv riving og miljøeffekter, HiST 2000 Resultater /Selektiv riving og miljøeffekter, HiST 2000/

11 Resultater selektiv riving RIT2000 og miljøeffekter Prosentvis energiforbruk og utslipp i forhold til nyproduksjon av tegltakstein Prosentvis energiforbruk og utslipp i forhold til nyproduksjon av trelast 25 % 120 % 20 % 15 % 10 % 5 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Energi CO2 SO2 Nox 0 % Energi CO2 SO2 Nox /Selektiv riving og miljøeffekter, HiST 2000/ Andre resultater Sorteringsresultat inventar : Planlagt uttak ca 3,4 tonn utført 2,1 tonn Sorteringsresultat byggeelementer Planlagt uttak ca 33,3 tonn utført 22,6 tonn Konklusjon : Totalt utført uttak ved selektiv riving i dette delprosjektet ble ca 70% av planlagt uttak. Reduksjonen tilskrives i hovedsak brekkasjer under riving.

12 Ombruk til andre produkter PILOTPROSJEKTET Gjenbrukshus i Trondheim Bærekraftig utvikling i byggebransjen? Tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved gjenbruk i moderne boligbygging på Tiller

13 Gjenbrukshus kritiske faktorer for gjenbruk 1 Planlegging -nok tid/ressurser og interesse til helhetlig planlegging og styring -forankring i kommunen 4 Kontraheringsfasen -hva betyr gjenbruk for entreprenør -hvem tar ansvaret for bruken av gjenbruksmaterialer? 2 Forprosjekt, hva lar seg gjøre? -hvordan godkjennes og dokumenteres -kritisk fase materialene -hvilke materialer er lokalisert, er de påp -vil entreprenøren ta påslag for lager? gjenbruk -tilstand og mengde? -hva styrer valgene / tekniske løsningerl -hvem er rådgivende for gjenbruksmaterialer -hvilken risiko er ønskelig (minimering av r.) 5- Byggefasen -nok tid til diskusjon, dokumentasjon og -hva mener håndverkerne om gjenbruk innhenting av andres erfaringer -tettere oppfølging kreves fra 3 Prosjektering /prosjektbeskrivelse byggeledelse og arkitekt -kritisk fase 6- Drift og vedlikehold -definere materialvalg og mengde -er materialene gode nok -dialog med byggesakskontor ift tekn.krav -estetikk -klargjøre re materialene 7- Det lar seg gjøre Trondheim kommune Kritisk fase?

14 Trondheim kommune Gjenbrukshus - valgt tomt på Tiller To like boliger skal bygges den ene av gjenbruksmaterialer, den andre med nye materialer.

15 / Pilotprosjekt gjenbrukshus Trondheim, prosjektdokumenter/ Trondheim kommune Gjenbrukshus -planløsning 1. etg ( ) HSØ arkitektkontor AS / Pilotprosjekt gjenbrukshus Trondheim, prosjektdokumenter/

16 Gjenbrukshuset slik vi mente det skulle bli / Pilotprosjekt gjenbrukshus Trondheim, prosjektdokumenter/ Trondheim kommune har bygd to tilsynelatende "like" firemannsboliger på Tiller i Trondheim; den ene er imidlertid bygd med en stor andel gjenbruksmaterial, Gjenbrukshuset, mens det andre er oppført på vanlig måte, "Nybygget". Husene følger gjeldende husbankstandard og er finansiert av kommunen og Husbanken. Hensikten med prosjektet var å undersøke tekniske, miljømessige og økonomiske sider med gjenbruk i moderne boligbygging, samtidig som en stimulerte etablering av en gjenbrukssentral. Med to like hus ble det et reelt og godt sammenlikningsgrunnlag for å få erfaringer og kompetanse. Hva var hensikten med prosjektet? / Pilotprosjekt gjenbrukshus Trondheim, prosjektdokumenter/

17 Prosjektideen kom fra kommunens Miljøavdeling som ønsket flere tiltak for å øke gjenvinning og ombruk av byggeavfallet. Prosjektet ble igangsatt i samarbeid med Stavne Gård gjennom Interreg II -prosjektet "Gränssprängning". Hvordan kom ideen? Byggherre for husene er Trondheim kommune ved Trondheim Eiendom. Oppdragsgiver var Bolig og byfornyelseskontoret i kommunen. Byggherre og oppdragsgiver

18 Deltakere / samarbeidspartnere i prosessen STØ, Stiftelsen Østfoldforskning / Nondestruktiv testing etter NS EN 519

19 Eksempel på E-modul opptegnet og beregnet /

20 Reisverk og bjelkelag med gjenbruksmaterialer /

21 / Sluttevaluering Ved vurdering av miljø- og ressursmessige effekter har vi konsentrert oss om disse miljøpåvirkningskategoriene: Drivhuseffekt Forsuring Eutrofiering Fotokjemisk oksidantdanning Total energibruk Miljøpåvirkningskategorier

22 Miljøpåvirknads- kategori Drivhuseffekt (global klimaendring/ GWP) Forsuring Eutrofiering Eksempel på utslepp CO2 N 2 O CH4 SO2 Total N og P Potensielle miljøeffektar Temperaturauke i nedre delen av atmosfæren som kan gi klimaendringar.. Dette vil sannsynlegvis føre til alvorlege konsekvensar for heile jorda, i form av endra og meir ekstremt klima, auka ørkendanning, heva vannstand pga isbresmelting, osv. Fiskedød Auka algevekst Fotokjemisk CO, CH4 NOx, Negativ effekt påp fotosyntese Samanheng mellom miljøpåverknadskategori, utslepp og potensielle miljøeffektar / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning / Dei komponentane som er med er: Alt reisverk og kledning (trevirke) All kjøkkeninnreiing og alle dører (trevirke og stål) All takstein og teglmur (tegl) Alle vindu (glass og trevirke) Alle toalett og vaskar (porselen, trevirke og stål) Selektiv riving (ekstra dieselforbruk) Fordelt på materialtypar blir dette: Treverk Tegl Glass Teknisk porselen Stål kg kg 336 kg 112 kg 62 kg

23 Trevirke til reisverk og kledning Kjøkkeninnreiing og dører Takstein og teglmur Vindu Toalett og vask Skogbruk Selektiv riving Tømmertransport Sagbruk Lager Transport Utsalg Transport Transport frå lager til byggeplass Livsløpsmodell for produktsystemet til Gjenbrukshuset Gjenbrukshus / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/ Skogbruk Skogbruk Skogbruk Skogbruk Stål Tegl Glass Tømmertransport Tømmertransport Tømmertransport Tømmertransport Sagbruk Sagbruk Transport av kjøkkeninnreiing og dører Transport av trevirke til reisverk og kledning Transport av takstein og teglmur Utsalg Transport Sagbruk Transport av vindu Porselen Sagbruk Transport av toalett og vask Stål Livsløps modell for produktsystemet i Nybygget Nybygg / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/

24 100 % Relativ miljøpåverknad for nyproduksjon av kvart enkelt materiale 80 % 60 % 40 % 1kg trevirke 1kg tegl 20 % 0 % Drivhuseffekt (GWP) Forsuring Eutrofiering Fotokjemisk oksidantdanning (POCP) Total energibruk 1kg glass (100% jomfrueleg) 1kg rustfritt stål (20% skrapjern) 1kg teknisk porselen Miljøpåvirkning for nyproduksjon av materialene som er brukt i studiene (tre, tegl, glass, rustfritt stål, teknisk porselen) / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/ Nybygg og Gjenbrukshus Samanlikning av komponentar med innslag av gjenbrukte material 100 % 80 % 60 % Nybygg Gjenbrukshus 40 % 20 % 0 % Drivhuseffekt (GWP) Forsuring Eutrofiering Fotokjemisk oksidantdanning (POCP) Total energibruk Sammenligning av miljøprofil for Nybygg og Gjenbrukshus / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/

25 Total energibruk MJ Reisverk og kledning (tre) Kjøkken og dører (tre/stål) Takstein og mur (tegl) Vindu (glass/tre) Toalett og vask (porselen/tre/stål) Selektiv riving (diesel) Nybygg Gjenbrukshus Totalt energiforbruk av de vurderte komponenter. Tegl og tre er de viktigste komponenter. / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/ Miljøkostnader for Nybygg og Gjenbrukshus Samanlikning av komponentar med innslag av gjenbrukte material Nybygg Gjenbrukshus NOK Miljøkostnader / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/

26 Miljøkostnader NOK Reisverk og kledning (tre) Kjøkken og dører (tre/stål) Takstein og mur (tegl) Vindu (glass/tre) Toalett og vask (porselen/tre/stål) Selektiv riving (diesel) Nybygg Gjenbrukshus Miljøkostnader for de ulike materialene. / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/ Effekt av gjenbruk * Komponent Drivhus effekt Forsuring Eutrofiering Total energi bruk Foto- kjemisk oksidant- danning Miljø- kost- nader Reisverk/kledning Kjøkken/d kken/dører (+) + + (+) (+) (+) Takstein/mur (tegl) Vindu Toalett/vask (+) + + (+) (+) (+) Totalt * +Forbetring -Forverring ( )Usikkert pga. manglande fordeling av energiforbruk for selektiv riving Effekt av gjenbruk på miljø og miljøkostnader / Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning/

27 Gjenbrukshuset ferdig / Det ferdige produktet! /

28 / Pilotprosjekt gjenbrukshus Trondheim, prosjektdokumenter/ Referanser Prosjekt Grânssprâgning, sluttrapport Trondheim kommune 2000 Selektiv riving og miljøeffekter, HiST 2000 Forstudie 2003, Stiftelsen Østfoldforskning Gjenbruks Trondheim, sluttrapport 2004 Pilotprosjekt gjenbrukshus Trondheim, prosjektdokumenter Trondheim kommune