FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. Bare til internt bruk. F/F "Hichael Sars" FARTØY. Bergen, 23. februar 1982 AVGANG

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT Bare ti internt bruk FARTØY AVGANG ANKOMST OMRÅDE FORMÅL PERSONELL F/F "Hichae Sars" Bergen, 23. februar 1982 Bergen, 7. mars 1982 MØre Akustisk mengdeestirnering og bioogisk prøvetaking av gytebestanden av norsk vårgytende sid.. A. Agen (ti 27Q2), o. Avheim, O. Hagstrøm, B.. Kvinge, A.. NØdtvedt, A. Romso, I.. RØtt.ingen.. AKUSTISKE UNDERSØKELSER INNLEDNING Resutatene fra et omfattende merkeforsøk har i de siste år dannet basis for tirådninger angående eventuet fiske på norsk vårgytende sid. Imidertid, det har enge vært drøftet om en ikke kunne bruke resutater fra akustiske undersøkeser som grunnag for disse anbefaingene, sik man gjør for andre fiskearter, f.eks. odde~ Men fordeingen av sid i gytetida har ikke vært særig gunstig for akustiske undersøkeser. Det

2 - 2 - har vært spredte forekomster angs deer av kystinjen, ofte i små tette stimer, på grunt vann o.s.v Men den viktigste årsaken ti at den akustiske metodikk ikke har vært anvendt, er at en ikke har hatt tistrekkeig kjennskap ti tetthetskoeffisienten (C-verdien) for voksen sid. Det be imidertid bestemt at en våren 1982 skue starte opp med akustisk mengdemåing av gytebestanden (eer deer av denne) av norsk vårgytende sid. Arsaken var b.a. at en våren 1981 oppdaget området (ved Breisundet) hvor det var nattregistreringer av sid som sto brukbart ti for integrering. Videre er det i det siste bitt utført en de akustiske måeeksperimenter av sid som har.hatt ti hensikt å finne fram ti påiteige omregningsfaktorer fra integratorverdier ti fisketetthet. Det be videre panagt å utføre et sikt eksperiment på dette toktet, nemig sammenigning av integratorverdier og fangstmengde av sid i snurpenotkast. METODER Undersøkesen be utført med ekkoodd og integrator. Oppysninger om det akustiske utstyret er gitt i Tabe. Registreringen be identifisert ved peagisk trå. Fig. A-G viser kursinjer, hydrografi-, pankton- og tråstasjoner. Det var bare om natten en hadde brukbare forhod for integrering, om dagen sto sida het nede ved bunn og var vanskeig eer umuig å registrere. Tettheten av sid er funnet ved å anvende forraeen: p = C " N hvor p = anta fisk pr.. area enhet C = tetthetskoeffisient M = integratorverdi Integratorverdi: De vik tigste områdene be undersøkt fere ganger. Utbredesesareaene be funnet ved panimeter.

3 = 3 Fig. 2 angir områdene utenfor Sunnmøre hvor det be regis trert sid. I tiegg be det også registrert sid pn Buagrunnen. En hadde integratorutskrifter for hver nautisk mi (noen ganger også for hver kabeengde) Tota integratorverdi for hvert område be funnet ved å beregne gjennomsnitt av ae integratorverdier en hadde innenfor hvert område. I de områdene som er undersøkt fere ganger er det undersøkeser son har gitt høyest integratorverdi som er benyttet i bestandsberegningene. C-verdi: I denne rapporten er det utarbeidet bestandsestimater hvor en har anvendt 4 forskjeige C-verdier. Disse C-verdiene har framkommet ved uik metodikk ) c-verdi beregnet på grunnag av jamføring av integratorverdi og fangst av sid i snurpenotkast~ Denne C-verdi be funnet på grunnag av data fra et eksperiment som be utført på toktet0 Hensikten med å utføre et sikt eksperiment var å få et må for tetthet som var het uavhengig av data fra de akustiske instruoentene. Ved å kjenne dimensjonene på nota (og derved vannvoumet som be innesuttet av nota under kasting), og størresen på fangsten, vi en kunne beregne fisketettheten på de t stedet hvor kastet be utført. Dersom en også hadde integratorverdier fra det sap.'.me området, vie integratorverdier og fisketetthet kunne janføres. For å unngå skyggeeffekter o.. i forbindese med den akustiske registrering burde kastet utføres på en oppøst forekomst, ikke på en tett stime Det be funnet brukbare forekomster natten meom 2. og 3. mars i posisjon N ', E 5 36'. Fig. 3 viser hvordan eksperimentet be utført. Etter at en hadde funnet en brukbar registrering be snurpefartøyet "Roadsen Senior" (RS) iggende i ro.. "Hichae Sars" (MS) integrerte så registreringen (utskrift for hver 0$1 n.ni), kursinjen be agt 0.12 n.mi ti side for akterendenpå snurperen.. Fig. 4 viser registreringen

4 - 4 - på ekkogrampapiret ti "Michae Sars"., Etter at "t1ichae Sars" hadde passert gikk snurperen sik den stipede injen på Fig.3 viser. Ved A kastet en bøyen og nota gikk i sjøen. Den hetrukne injen viser overkretsen av nota etter kastet. Lengden på nota var 260 favner eer 0.26 n.mi og det gir en fate på n.mi 2 Nota var 45 favner dyp, omtrent det samme som bunndypet hvor kastet gikk. En regner ikke med at det stakk sid under nota. Radarobservasjoner og dybdeangiveser fra ekkooddet ti snurpefartøyet under kasting viste at notkastet be begynt i kabeengde 897.9, og at også deer av kabeengde be innesuttet i kastet (Fig. 3). Fangsten fra snurpenotkastet be evert og mengden bestemt ti 815 h. Det be imidertid observert at det gikk noe sid over fåen før pumpingen. Mengde sid innenfor notas omkrets ved setting be satt ti 900 h, d.v.s tonn. Tabe 2 viser integratorverdier for oggnr og Det er også tatt med verdier som er korrigert for TVF-avvik. TVF-avvik er beregnet på grunnag av TVF-kurven som er vist i Figur 5. Omregningsfaktoren C beregnes sik: C = ~angst F~~gsteffektivitet Notas fateinnhod Integratorutsag C = tonn/integratorenhet/nautisk mi 2 (Fangsteffektivitet på nota er satt ik ) En har: MS = 10 og C og c C. beregnes ut fra formeen: O og C. = - [ (SR+VR)- ( 20 og R+2aR) +O oge T/2+og 1/J +A-V J o Innsatt verdiene i Tabe gir dette 10 og C.= og TS = og ): TS = 37.6 db/kg

5 5 Sida i notkastet hadde en midde på 34 6 cm, og c-verdien vi være proposjona med engden på sida C = k L k = /34 6 o 0079 derfor Csid = O 0079 L (L = engden på sida i cm) 2) c-verdi anbefat av ''ICES Panning Group on ICES-coordinated herring and sprat surveys" Denne pangruppen anbefate på et møte i mars 1982 at en engdeavhengig c-verdi skue brukes~ De har, på grunnag av data fra Nakken and Osen (1977), Betestad (1974) og Edwards and Armstrong (1981), utarbeidet en referansetabe Den bygger i utgangspunkt på verdien MS = -34a2 db pr. kg for 23 cm sid og på antagesen at måstyrken er proposjona med kvadratet av fiskeengden. Av nevnte referansetabe er føgende forme for måstyrke av sid utredet: MS. d = 20 3 ogl db 1n.. Og ved omregning ti db pr I1Skg =MS. d J.n. kg sid har en brukt: + 10 og O~~ db w hvor w er gjennomsnittsvekt av sida i gram.. 3) C-verdi fra Iversen et al Ved brisingundersøkesene i Nordsjøen har Iversen et a. (1981) brukt føgende reasjon: = 10 ogl - 25 db Denne reasjonen meom måstyrke pr. kg og fiskeengde er i god overensstemmese med resutater fra burkaibrering av frittsvømmende sid som er presentert av Agen et a.. (1981)..

6 ~ 6 - Der be MS. d for sid med gjennomsnittsengde 23.7 cm funnet å være db.. 4) c-verdi som anvendes ved oddeundersøkeser. Ved oddeundersøkesene brukes føgende C-verdi, beregnet etter "G.O.. Sars"' instrumentkonstanter: C= (Dommasnes og RØttingen 1976) Faktoren som angir engdeavhengighet (-1.91) er en samefaktor for måinger på mange Cupeiformes, deribandt sid (Daen et a. 1976).. En interkaibrering meom "G.. O.. Sars" og "Michae Sars" i 1981 ga føgende resutat: M G.. O.. Sars = 0.19 M~ 11 h S. 1c ae ars hvor MG og M 0. h 8 "G.. O.. Sars" og "Michae Sars" henhodsvis.. Dette gir føgende.. ars nc ae ars C-verdi for "Michae Sars": 1 8 c = er integratorverdier fra RESULTATER Beregninger av biomasse De 4 c-verdiene er anvendt i bestandsberegningene. I Tabe 3 er samtige registreringer i samtige døgn oppført. I Tabe 4 er registreringen fra de døgn som ga høyest integratorverdier oppført, og de er også gruppert etter sørig og nordige gytekomponent. Utbredesesområdene for sida i den sørige gytekomponenten er ikke overappende og har også forskjeige middeengder..

7 - 7 - De fire c-verdiene gir biomasser som varierer fra tonn ti tonn., Bestandsstørresen på den sørige komponent har i de senere år bitt foragt på grunnag av merkeforsøk og be våren 1982 ansått ti tonn Bestandsestimatet hvor en har brukt C-verdi fra snurpeforsøket igger nærmest dette. I Tabe 5 er estimat pr. årskasse fra merkeforsøket våren 1982 og akustikkestimatet fra våren 1982 gitt KOMMENTAR Det er en reativt god overensstemmese neom bestandsestimate t funnet på grunnag av merkeforsøk og bestandsestibatet hvor en har brukt C-verdien fra snurpenotforsøket., Men det er en de usikkerhetsmomenter som knytter seg ti dette estimatet. En har regnet med en fangsteffektivitet på. Det kan imidertid ha gått noe sid under nota før en begynte å snurpe opp, nota var omtrent ike dyp som bunndypet, og det sto sid het ned mot bunn (Fig. 4). Videre gikk det noe sid over fåen$ En har imidertid oppjustert fangsten med 10% for å kompensere for dette. Natten hvor en hadde de beste registreringene i GoksØyrvika sto det en de sid het ovenfor svingerdypet. Det be samtidig registrert svært tette forekomster på m, med integratorverdier på fere hundre tusen0 Det er muig at en enkete ganger kan ha hatt en så sterk refektert signa at en kunne få metning i forsterkeren. Det akustiske estimatet derfra er et underestimat. Skue en dømme etter registreringene ser dette ikke ut ti å være et probem i de andre områdene. Det er muig at en ikke har dekket hee gyteområdet for den sørige bestandskomponenten. Men ska en dømme etter erfaringene fra prøvefisket på gytefetene som en har hatt siden 1977, og fra andre observasjoner, så antar en at hovedfetene for gyting er dekket.. Estimatene på den nordige komponenten på buagrunnen (Tabe 3) er kare underestimat.. Det skydes a t sida ennå ikke samet seg i det området..

8 - 8 ~ Men undersøkesene be utført over et reativt kort tidsrom, og det kan hende at ikke a gytesid var tistede på det tidspunktet undersøkesene pågikk, det kan ha vært sid på vei ti gytefetene og som en ikke har fått registrert. En har under denne undersøkesen operert med fere deområder, det var ikke muig å dekke hee utbredesesområdet på en natt. Der kan ha vært en viss overapping, sid som den ene natten be registrert i et deområde kan ha seget over i et annet ti neste natt og bitt registrert der. I så fa vi estimatet være et overestimat. Videre bygger c-verdien bare på ett snurpenotkast. Det vie ha vært ønskeig med fere kast og under fere forskjeige tettheter. BIOLOGISK PRØVETAKING Fig. 6 viser engde- og adersfordeingen av sideprøvene som be tatt på toktet. Prøver fra snurpefartøyet "Roadsen senior" be også opparbeidet ombord i "Hichae Sars", og de er vist på Fig. '7'. Prøven fra Grasøyane (Fig. 6A) var stort sett utgytt sid oppbandet med en de umoden sid av 1978 og 1979 årskassene. Adersfordeingen igner eers på den en har i den sørige bestandskomponent, men 1975-årskassen er noe sterkere representert enn hva den har vært i tidigere år. I Goksøyrvika (Fig. 6B) var det i gjennonsnitt noe større sid, men også her var 1976-årskassen den sterkeste. I denne prøven var det fere sid som ikke hadde gytt. Prøven fra Kvasvika (Fig. 6C) var kraftig oppbandet med mnoden sid av 1979-årskassen. Dette var en reativ sterk årskasse på O-gruppe stadiet. Prøvene fra Buagrunnen (Fig. 6D og 6E) har karakter av nordig bestandskomponent, d.v.s. mye av 74 og 73-årskassene samt i underkant av 10% av 69-årskassen.. Hen det går fram at

9 9 de t også her er betydeig innsag av~ ung- sid av 1979 og årskassene, særig i Fig 6D Det er ikke kjent hvor stor de av 1979-&rskassen vi rekruttere ti henhodsvis nordig og sørig bestandskomponent av O-gruppen funnet på Hegeand I 1979 be det meste Prøvene vist i Fig. 7A og 7B er tatt i Lofoten, og tihører den nordige bestandskomponenten I prøven fra Øyheesundet er det en de sid av 1978-årskassen Det be også funnet en de sidav denne årskassen i Lofoten i november 1981 på det årige fjordtoktet. Fig 7C viser en prøve fra Buagrunnen av sid som ikke hadde gytt. Adersfordeingen kan tyde p5 at den tihører den sørige bestandskomponenten (sterk 76-årskasse) Det er betydeig innsag av ung sid av 1979 og 1978-årskassenee Antageig er denne sida på veg sør ti Breisundområdet for å gyteo Resten av prøvene (Fig 7D-F) viser engdefordeingen av sid fra Sunnmøre og de tihører den sørige bestandskomponent. HYDROGRAFI Fig.. 3 og Fig.. 9 viser temperatur og sathodighet ved bunn i undersøkesesområdetq Bergen, 28/4-82 Oe Hagstrøm (sign.. ) Ingof H.Øttingen (sign )

10 REFERANSER Agen, A., Hagstrøm, o. and Håkansson, N Target strength measurements and C-vaues determinations of ive Skagerrak herring and cod. ICES C.M. 1981/82 ~1imeo).. Betestad, A.K Beiteadferd og vertikavandring hos O-gruppe sid (Cupea harengus L.) i reasjon ti ysintensitet. Thesis, Univ. Bergen. Daen, J., Raknes, A. and RØttingen, I Target strength measurements and acoustic biomass estimation of capein and 0-group fish. ICES C.. H. 1976/B:37 [Bimeoj.. Dommasnes, A. and RØttingen, I Loddeundersøkeser i Barentshavet i september-oktober FiskenHav., 77 (2): Edwards, J.Io and Armstrong, F ~1easurement of the target strength of ive herring and mackere. ICES C.M. 1981/B: 26 [Mimeo}.. Iversen, S.A., Agen, A. and Bakken, E Stock size of sprat in the North Sea estimated from an echo integrator survey in January ICES C.M. 1981/ H: 42 [Mimeo)..

11 Tabe ø Innstiin0er og kaibreringsdata for det akustiske utstyret rs" Ekkooddfrekvens: 38 khz Skaa: TVF/Gain: 20 ogr - 20dB Svinger A2 keramisk 8 x8 Skriverforsterkning: 8 Diskriminator: Ekkoodd Nord 10 peagisk: 14 O vot peak Båndbredde/pusengde: 3 khz/o 6 ms A : -19@ 4 db bunn varierende (SL + VL) ref O db u (måt O og jj db 20 ogr + 2aR 64.,5 (a= O 5 db/krn) O oget / db V 9 o jan" 1982) SL = Kidenivå (db//1~ Pasc ref m) VR = Votage Response (db//iv prq~ Pasc) a = Absorbsjonskoeffisient (db pr.km) som brukes i TVF-funksjonen jj = Ekvivaent "åpnings" romvinke for svingeren (steradianen) ): 10 og (db//ster) c Lydhastighet i m/sek~ T = Pusengde i sek~ A = Forsterkningen i integreringssystemet V = Middespenning (db//1 Vot) som kreves fra kaibrert uttak o for å fi rmn u tsag pr.. rni fra et dybde interva på m..

12 Tabe 2.. Integratorutskrifter 1 'Michae Sars" Loggnr., Dybde- Midde ~~--~~~~--~~ ~1 interva dyp Avest korrigert Avest korrigert maksdyp o TVF-korresjonsfaktor (Fig.5) Sum Middev.. : og

13 OMRÅDE DATO 1 AREA 1 MIDDEL run21 m Grasøyane N-Breisunddj.. _n_ n - -" W - -"- 281 ;! - i _n_ n -"- i i! 2193! 4000 W -"- 30 Sum ~ ~ tonn/run " nun C c2 c r c4 i o i Grasøyane Goksøyrvika -" ,5 0_.,_2.6}9_~_0_.. 1_~!~ '839 :: Sum j ~- ~- -, --- i. Goksøyrvika j N-Bre is undd j.. i' - fø -!, - IV ~ - Sum Goksøyrvika N-Breisunddj.. Sum i " V-Runde- i 1! O O O O O ' , ~ , Kvavika f ~ N'"i3reisunddj.. j \40719.,3 O O Sum i Buagrunnen J i\ Buagrunnen J i J;!! Biomasse (tonn) B B B..., i.:,) B : !10536' t \ : : ! ~~41016~ ~2362~ F ! ! p. 39~71 [15-48 o o ) ! 1516: 1678 i \28320; :'!i J /1 : :! ~59615 ;58633 o.. s 67 8 :; s2 723/16 29 oi ~ ~ ; o ; o 6 o : i o \ Tabe 3. Bestandsberegninger. Møre c 1 = C-verdi fra snurpenotforsøk, c 2 = C-verdi fra Aberdeenmøte, c 3 = C-verdi fra Agen et a. og c 4 = C-verdi fra oddeundersøkeser. B 1, B 2 o.s.v. biomasse på grunnag av de respektive C-verdier.

14 Tabe 4.. Gytebestand av sid (tonn) mars Dato Grasøyane 25-26/2 Goksøyrvika N-Breisunddj.. 2-3/3 V-Runde- Kvasvika 3-4 SØrig gytekomponent Sunnmøre C c2 c3 c , Nordig gytekomponent Buagrunnen Tabe 5.. Registrert mengde sid av sørig bestandskomponent, Sunnmøre våren Årskassen 1979 og edre, beregnet ved merkeforsøk og akustisk metodikk. Årskasse (N X 10-6 ) Sum Tonn (x 10-3 ) Grasøyane Goksøyrvika O N-Breisunddj V-Rundø Sum akustikk Merkeforsøk

15 45' 40' 35' 62 30' 25' A -z 2. ø ~T.J ~- {, ~; Q o ~,~' ~'\37; B ~; y ---- b ~ z ~ c o 40' 35' 62 30' 25' ~ z z~z ~ ~, ~; ~~ Q ~ '~/~ o b ~ b z Fig... Kursinjer "Michae Sars" februar-mars = peagisk tr&, 2 = hydrografisk stasjon, 3 = pankton stasjon. A B c D

16 5 00' 10' 20' 5 30' 40' 50' 20' 6 30' 40' 50' 7 00' 10' 50' z 45' /"~ '~ "--,., F z- ~',------, '~,,~,~, 5' 10' 40' ~!"'---._,/' z z <!> z 63 00' 35' 55' 62 30' 50' G 25' z 10' 20' z 5' 15' z 63 00' 10' 55' 5' 5 00' 10' 20' 5 30' 40' 50' 20' 6 30' 40' 50' 7 00' 10' Fig.... (forts.. ) E F G n.~.

17 Fig. 2. Områder med sideregistreringer... un e - Kvasv k A, Vest av R d Bcq Nord av Breisunddjuoet a Goksøyrvika - D-. Grasøyane

18 MS N 897,7 897,8 0,1 n.m. A c:::::j---- / / 898,0 898,1 Fig. 3. Skisse av eksperiment for sanunenigning av fisketetthet og integratorverdi. Se teksten for forkaring.

19 Fig Ekkogram fra "Hichae Sars".. Loggnr.. viser ti oggnarkering i Fig.. 3.

20 o KORREKSJONSFAKTOR 1 o BO DYP(M) Fig. 5.. TVF avvik "Michae Sars"..

21 o/o 20 A. Grasi:iyane B. GoksoyrvH(a c. Kvasvika, Runde 4.3 i o. Bua grunnen 4.3 J.;, ~3~!16 <' 1')11 0'" :Z. ' E. Buagrunnen J(, Lengde i crn 42 ~of ~ ::" '31:-' (7. ~'" ~ ti -I Ader J Fig Lengde- og ader forde Sars").. av sid (F/F "Michae

22 "Road sen Senior" %, A. Oiheesundet B. Austnesfjorden ~o C. Si:irkant av Buagrunnen 19.2 ~ ;»() { <...~ v!o 222 <j D. Nord av Runde 22.2 i' "' '3 i;,0 C...A Vs 29j Cj E. Os't av Runde 24.2 I~ ~ 3,'7 UA.-1 v :.. 2.4!-c. t) F. Nordkant av Breisunddjupet 27.2 ~14,"1 (_.-o.a ~~.Hg G. Nordkant av Breisunddjupet Lengde i cm Ader Fig Lengde- og adersfordeinger av sid (H.. S. "Roadsen senior")..

23 Fig Temperatur ( C) i undersøkesesområdet.. Februarmars

24 5 00' 10' 20' 30' 40' 50' 6 00' 10' 20' 30' 40' 50' 7 00' 10' 10' 5' S%o ved bunn / 34,5 34 ~34 ~. 10' s 63 00' ' 55' 50' 33,5 :.'~>... \) ~ ~ 50' 45' 45' 40' 33, ' 62 30' 34,5 25' 20' 20' 15' 15' 10' 10' s 5' 62 00' 5 00' 10' 30' 40' 50' 7 00' 62 10' 00' Fig Sathodighet (S Februar - mars /oo) i undersøkesesområdete