TEMASKRIFT 3 - UTARBEIDELSE AV EGET VÅPEN
|
|
- Henrik Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tempelherreordenen Priorat Norge Heraldisk Utvalg Temaskrift Nr 3/2011 Redigert 17 jun 2011 TEMASKRIFT 3 - UTARBEIDELSE AV EGET VÅPEN 1 Hensikt Fordypning innen heraldikk er et av satsningsområdene til Tempelherreordenen, og det er oppfordret til at alle riddere bør anskaffe sitt eget heraldiske våpen. Hensikten med dette temaheftet er å gi en hjelp til Ridderne om hvordan et personlig våpen eller familievåpen kan anskaffes, og hva som må til for å få dette godkjent. Dette temaskriftet går ikke i detalj, hverken historisk, kunnskaps- eller begrepsmessig. Derimot forsøker vi her å holde det hele i enkle termer, og gi tilstrekkelig mengde informasjon til at Ridderne kan starte å drodle litt rundt arbeid på eget våpen. Temaskrift 2 omfatter anbefalt litteratur for dem som ønsker å fordype seg i emnet. Jeg benytter ofte begrepet han gjennom dokumentet, og i det begrepet mener jeg både kvinnelige og mannlige riddere/våpenantakere. 2 Innledning og referanser, henvisninger O.S.M.T.H. guidelines for Visual Identity & Branding Owe Wagermark Grand Prior sommerbrev 2008 Temaskrift 1. Hva er HERALDIKK - Historie, bruk og betydning Bjørn Sund Temaskrift 2. Heraldiske kilder: anbefalt litteratur, foreninger og nettsteder Bjørn Sund 3 Prosess Prosessen med å anskaffe våpen er som følger, uansett om våpenet skal være personlig eller et familie- /slektsvåpen: Våpenantakeren undersøker hvilke muligheter som finnes. Se mer om dette under punktet Ideer. Det lages skisser av våpenet. (På dette punkt bør en person med heraldisk kompetanse være koblet inn i arbeidet). Det gjøres undersøkelser om våpenet er tilstrekkelig unikt. Våpenet rentegnes og sendes inn for godkjenning. Våpenet godkjennes og publiseres Våpenet tas i bruk
2 4 Våpenets bestanddeler 4.1 Skjold Skjoldet er våpenets hovedbestanddel, og danner bakgrunnen for de figurer og symboler man måtte ønske å bruke. Formen på skjoldet kan varieres, avhengig av smak og tiltenkt bruksområde. Det er helheten som gjør våpenet unikt. Det anbefales for øvrig at ridderne benytter det franske skjoldet, kjent fra ca , for å kunne få en ensartet skjoldform blant ridderne. Se skissen til høyre. Som nevnt er det innholdet i skjoldet våpenbildet som er viktig. Våpenets særegenhet utgjøres av en kombinasjon mellom tinkturer og figurer. Det vises for øvrig til Temaskrift Skjoldinndelinger Et skjold kan i prinsippet deles inn i mange felt. Det mest vanlige er 1 4 felt. Primært bør 1 felts våpen tilstrebes, men 2 felt kan også være aktuelt. 4-deling (kvadrert våpen) eller enda mer detaljert, bør absolutt unngås. Skjoldmerkene (eller figurene) i de forskjellige feltene kan være flere forskjellige, eller samme figur kan gjentas. Regelen med en farge og et metall gjelder innen hvert av feltene. Det vil si at teoretisk kan et kvadrert våpen ha 8 forskjellige tinkturer. (Dette er kun teori og ikke helt praktisk gjennomførbart). Se nedenfor om tinkturer. Det finnes mange måter å dele et skjold på. Det kan for eksempel være kløvd eller delt i 3 eller 4, det kan være skrådelt til høyre eller venstre osv, osv. Da dette blir for detaljert for dette temaskriftet, nevnes det bare her. For dypere studier vises det til litteraturlisten i temaskrift 2. Det jeg vil fram til er at det finnes et utall av muligheter. Fransk skjold. Bredde; 6 enheter, Høyde; 7 enheter (henholdsvis 3+4) 1 felt 2 felt delt 2 felt kløvd 4 felt kvadrert Fiktivt kvadrert våpen Jeg vil også nevne at snittflaten mellom feltene kan også varieres i utforming/utførelse, det kan legges inn border osv., uten å gå inn på detaljene i dette skriftet. Det er som vi skjønner mange muligheter. Men det er et helt fundamentalt forhold vi skal ha i betraktning; enkelheten. Tilstreb alltid et så enkelt og lettfattelig våpen som mulig. Flerdelte skjold blir fort detaljerte, og vanskelig å gjengi særlig som miniatyrer. 2
3 4.1.2 Figurer Figurer i et våpenskjold kan være mange. Felles for alle figurer er at de enkelt skal kunne beskrives med tekst blasonering (se nedenfor). Figurene kan omfatte: Geometriske figurer (heraldiske figurer) Gjenstander (objekter), så som verktøy, våpen, rustningsdeler, symboler etc. Dyr, både reelle og fabeldyr (herunder fisker, fugler, reptiler, insekter osv.). Disse kan gjengis i sin helhet, eller man kan bruke bare deler av disse (hode, eller poter, eller kun overkropp etc.) Planter/vekster (trær osv). Det må aldri forekomme tekst eller bokstaver i våpenet. (Tidvis syndes det her, men tro aldri at du har funnet presedens dersom du kommer over et slikt våpen. Dette er ansett som svak heraldikk noe som umulig kan være ønskelig.) Et gammelt prinsipp sier at enhver heraldisk figur må ha vært kjent innen utgangen av middelalderen. (Dermed bortfaller figurer som bil, fly, lap-top etc.) Tinkturer Tinkturer er et fellesbegrep om enkelt sagt farger. Disse kan deles inn i tre grupper: Farger: kun de rene fargene - rødt, grønt, blått og sort Metall: Gull og sølv (gjengitt som henholdsvis gult og hvitt) Pelsverk: i hovedsak hermelin og gråverk (I tillegg kommer i spesielle tilfeller: Naturfarger: hudfarget (f eks på en arm), eller brunt (f eks en trestubbe), men dette anses i dag å være dårlig heraldikk. Hvert våpenfelt skal i prinsippet kun inneholde 1 farge og 1 metall. Pelsverk har liten tradisjon i Norge/Norden, og bør kun benyttes i helt spesielle tilfeller. I så fall erstatter det metall. Det viktigste prinsippet er farge på metall, metall på farge og dette må ikke fravikes. Dette betyr at to farger ikke kan grense mot hverandre, ei heller to metaller. Se mer om tinkturer i temaskrift Hjelm Hjelm kan i norsk heraldisk tradisjon velges fritt, men vær klar over at du ikke skal lengre enn til Sverige før reglene her er betydelig strengere. Fra gammelt av hette det at åpent visir er forbeholdt kongelige/høyadel, åpent visir med bøyler kun adelige og dermed lukket visir for ikke-adelige. På toppen av hjelmen skal det ligge en vulst en slags flettet krans av tøy som holder hjelmkledet på plass. Tinkturene i vulsten skal være de samme som i hjelmkledet. 4.3 Kroner Et veldig spesielt område. De fleste kronetyper er forbeholdt kongelige og adelige. Det finnes dog unntak, hvor enkelte kroner kan brukes av andre. Hovedregelen er at de personer som er tildelt kroner, kan benytte denne kronen i sitt våpen. Bruk av kroner vanskeliggjør en godkjenning, og anbefalingen er kort og godt; glem kroner. 3
4 4.4 Hjelmklede Hjelmkledet kan tegnes i mange varianter, fra det helt enkle til fantasifulle kreasjoner av frynser og fliker som omslutter hele skjoldet. Det er ingen regler for hvordan hjelmkledet skal utformes, så her står kunstneren ganske fritt. Et praktfullt hjelmklede beriker våpenet, men det kan lett overdrives og bli for pompøst. Måteholdenhet er et nøkkelord. Hjelmkledet bør dog ta inn i seg tinkturene fra skjoldet. Enkelt hjelmklede Kunstnerisk hjelmklede. Benkestok 4.5 Hjelmtegn Hjelmtegn er et objekt, en figur eller et element som settes oppå hjelmen, og er en del av det komplette våpenet. Hjelmtegnet kan være en repetisjon fra skjoldfigurene, eller kan være et supplerende element. Hjelmtegnet skal kunne beskrives verbalt (blasoneres) på samme måte som skjoldet. 4.6 Motto Motto eller valgspråk presenteres som regel i et banner under våpenet. Dette er ofte lite beskrevet i heraldiske verk, men er faktisk ikke helt uviktig for våpenet. Valgspråket er noe som det skal leves opp til noe som er viktig for brukeren av våpenet. Det kan være en setning (kort) eller nøkkelord. Valgspråket kan presenteres på forskjellige språk, det nasjonale språk eller latin. Personlig vil jeg anbefale norsk for norske riddere, selv om latin er det offisielle språket i Tempelherreordenen. Grunnen til at jeg anbefaler norsk er at valgspråket enkelt skal minne oss om våre selvvalgte livsverdier uten å måtte bruke ordbok. 4.7 Supportere Supportere eller skjoldholdere er figurer som holder eller støtter våpenskjoldet. Disse brukes tradisjonelt av adel (ofte høyere adel) og tildeles dermed normalt av autoriteter som har myndighet til dette. Dette er lite brukt i norsk heraldikk, og bør absolutt unngås. 4.8 Attributter Dette er tilbehør som i utgangspunktet ikke tilhører selve våpenet, men heller beskriver brukeren av våpenet. Attributter henges under skjoldet. Noen kjeder kan også omslutte skjoldet. For eks vil et familievåpen med attributter gi våpenet et personlig preg. Tempelherrekorset som halskors er en gjenstand som kan benyttes som attributt. Medaljer og ferdighetsmerker benyttes ikke som attributter. Huset Hohenzollerns våpen som preussiske konger og tyske keisere brukte. Vi ser her attributter som ordenskjeder og bånd, og skjoldholdere. Selve våpenskjoldet er vel et grelt eksempel på det motsatte av enkelhet. 4
5 5 Ideer Det aller første og viktigste spørsmålet ved valg av våpen er: Hva ønsker vi å formidle med våpenet? Med moderne termer kan vi spørre: hva ønsker vi å markedsføre? Dette spørsmål bør tenkes grundig gjennom før våpenet utformes og publiseres. Det er nemlig ikke slik med et valgt våpen som med logoen til et firma som endres i henhold til et skiftende market. Et våpen skal kunne brukes gjennom generasjoner og ikke endres (dvs blasoneringen våpenbeskrivelsen står fast). Et våpen er som et flagg et viktig identitetssymbol og identiteten reduseres ved endringer. Gjennomfør godkjenningsprosessen parallelt med utviklingen av våpenet. Det vil si at du tidlig må koble inn en person med heraldisk kompetanse. En viktig del av godkjenningsprosessen er å undersøke våpenets originalitet. Eksisterer det allerede et tilsvarende våpen? Er våpenet av en slik art at det vanskelig kan godkjennes? Det er ofte skuffende å være svært fornøyd med et våpen som er testet over lang tid, og som viser seg å ikke bli godkjent. Hvordan skal vi så velge et våpen? Hvordan gjør vi dette i praksis? Det er flere teknikker som kan benyttes. Jeg vil i de påfølgende punkt prøve å belyse noen av dem. Søk etter våpen i forskjellige publikasjoner, eller på nettet for å få ideer. Finn en sparringspartner og drodle og diskuter forskjellige utkast. Ofte snubler man over utilsiktede men svært gode løsninger. Bruk fantasien. Bruk magefølelsen og ikke vær for kritisk i de innledende fasene. Selvsagt må reglene følges, men innledningsvis: vær kreativ! 5.1 Tidligere familie- eller slektsvåpen Undersøk slektsregistre om det finnes forfedre som hadde egne våpen som altså var våpenførende i vår terminologi. Etter at likestillingsloven ble innført vil mange hevde at tidligere prinsipper om manns- og kvinnelinjer er opphevet. Andre mener at dette gjelder kun for våpenmerker som skapes etter at loven tiltrådte mens atter andre mener at heraldikken ikke omfattes av denne loven. Her får den enkelte ta et personlig valg, men det er likevel et gammelt heraldisk prinsipp å differensiere et våpen dersom du ikke nedstammer i rett mannslinje fra en våpenførende person. Diskuter dette med den heraldikeren du måtte kontakte, dersom du kommer så langt at du vil ha et våpen. Et våpen bør ha statutter for bruk, og disse statuttene skal beskrive hvem som kan bruke våpenet, og evt. hvordan det skal varieres. Der det finnes slike statutter, kan våpenet gjenbrukes i henhold til disse. Finnes det derimot ikke slike statutter, er det den tradisjonelle bruksmåten som gjelder. Det grunnleggende heraldiske prinsippet er en eier en bruker. Samme våpen skal aldri symbolisere/brukes av flere brukere. Merk bare at en slekt i norsk heraldisk tradisjon er en bruker. Rent personlige våpen (våpenmerker som kun skal kunne brukes av ett individ) er sjeldent i Norge, med ett viktig unntak: Riddervåpen/personlige våpen tildelt av, eller utarbeidet til bruk i, Ordener og Ordenslignende selskaper. 5.2 Geografi Et våpen kan henvise til spesielle geografiske fenomener fra det sted som våpenantakeren kommer fra eller et annet sted som er betydningsfullt. 5
6 5.3 Oppvekststed Stedet våpenantakeren kommer fra kan også gi inspirasjon til personlig/familievåpen. Det kan være særegenheter fra bygda, så som en tradisjonell næring osv. Kommunevåpen benytter ofte slike elementer i sine skjold. 5.4 Yrke Et våpenbilde kan gjenspeile brukerens yrke gjennom f eks verktøy og andre gjenstander som er representativt for yrket. Foreldrenes yrke kan også være aktuelt. Det samme gjelder andre forfedre. Våpenantakeren bør føle en viss tilknytning til yrket. 5.5 Gjenstand En spesiell gjenstand som er viktig og beskrivende for våpenantakeren kan benyttes iht de regler som gjelder for gjenstander. Hva som er beskrivende er opp til våpenantakeren selv å vurdere. 5.6 Begivenheter Spesielle historiske, eller andre begivenheter som har vært betydningsfull for egen eller forfedres liv kan benyttes som et utgangspunkt for våpenet. Ledende personer eller pionerer kan også være utgangspunkt. Det viktige her er at våpenantakeren må ha et forhold til hendelsen som gjør at han føler en viss identitet. 5.7 Navn Våpenantakerens navn kan også danne utgangspunkt for komposisjon av et våpenbilde. Tekst skal jo ikke forekomme, slik at navnet må henspeile til gjenstander eller figurer. Vi snakker her om et talende våpen. F eks kan navnet Eikenes beskrives som en eik på et nes (Nes vil bli framstilt som en geometrisk figur). Vi kan også gjennom bruk av geometriske figurer forme enkelte bokstaver. 6 Blasonering Wagermark Blasonering er en verbal beskrivelse av et våpens innhold og utforming etter gamle, og nøye definerte normer. Dette vil en heraldiker eller heraldisk kunstner kjenne til. Dette stiller krav til figurvalg i våpenet, da enkelte figurer vil være helt umulig å beskrive med de faste og enkle uttrykk. Vi kan si at blasoneringen er selve arbeidsbeskrivelsen eller oppskriften av våpenet, og våpenutførelsen er en tolkning basert på denne arbeidsbeskrivelsen. På grunn av forskjellige tolkninger, kan ett og samme våpen over tid, eller tegnet av forskjellige kunstnere, variere en god del. Som vi skjønner, er nøyaktig blasonering svært viktig. Vi går ikke i dybden på dette temaet heller, men vi skal ha dette i tankene når vi designer et våpen. For spesielt interesserte anbefaler jeg litteraturhenvisningen i temaskrift 2. 7 Hjelp til utforming Enhver våpenantaker kan bruke den hjelp som han selv synes er nødvendig for arbeidet. Han står fritt i å velge om han vil benytte en anerkjent heraldiker til å utforme våpenet eller om han vil gjøre det selv (med unntak av godkjenningen). 6
7 Uansett må den som utformer våpenet ha gode kunnskaper innen heraldikk og godkjenningsprosesser. Medlemmer av heraldisk gruppe i Tempelherreordenen Priorat Norge har slik kompetanse, og kan bistå riddere med våpenutvikling, og føre våpenet fram til godkjenning. Kostnader ifm våpenutvikling kan variere betydelig. De fremste, etablerte heraldiske kunstnerne tar gjerne ,- til ,- avhengig av hvor omfattende bistand som ønskes. Det tar tid å utarbeide et godt heraldisk våpen mange timer vil gå med. I tillegg kommer det faktum at du bruker en persons fagkompetanse, akkurat som hos en advokat, en arkitekt eller annen faglig ekspertise som denne har ervervet seg gjennom års studier og praksis. Som en tommelfingerregel kan du regne med at prisen hos mange heraldikere inkludert Ordenens egne vil kunne ligge rundt kr ,-. I tillegg kommer kostnaden til selve godkjenningen og publiseringen. 8 Godkjenning Det siste trinnet er selve godkjenning og publisering av våpenet. Det er flere steder hvor dette gjøres. Et eksempel er Skandinavisk Vapenrulla. Den person med heraldisk kompetanse som bistår arbeidet har detaljkunnskaper her, og vil finne beste løsning for våpenantakeren. I godkjenningsprosessen vil våpenet bli vurdert av en gruppe heraldikere som også sammenligner andre eksisterende og tidligere våpen for å avgjøre om våpenet til antakeren er tilstrekkelig unikt. Blir våpenet godkjent, blir det publisert. Dersom ikke vil saken sendes i retur, og gjerne med forslag om endringer der det er praktisk. Det kan, med bakgrunn i godkjenningsprosessen, være en fordel å benytte en person med heraldisk kompetanse også til design av våpen, da det som nevnt er denne som har ansvaret for å føre våpenet fram til godkjenning. Lykke til med anskaffelsen av eget våpen! NON NOBIS DOMINE, NON NOBIS, SED NOMINI TUO DA GLORIAM 7
Innlandet fylkeskommune Utarbeidelse av nytt fylkesvåpen av ANTI.
Innlandet fylkeskommune Utarbeidelse av nytt fylkesvåpen av ANTI. Innledning Først av alt takk for invitasjon til å bli med i utforming av Innlandets nye fylkesvåpen basert på de fire gode idéene dere
DetaljerGAMLE OG NYE KOMMUNEVÅPEN - EN INNFØRING
GAMLE OG NYE KOMMUNEVÅPEN - EN INNFØRING - Ved Hans Cappelen, 2017 Disposisjon 1. Hva er et kommunevåpen? 2. Utviklingen 3. Heraldikk eller ikke? 4. Valgfrihet? Hurum, Asker og Røyken Hva et kommunevåpen
DetaljerHøring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg
Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/13856-2 Saksbehandler Anne Kristin Lindseth Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen
DetaljerHøring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg
SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/13856-2 Saksbehandler Anne Kristin Lindseth Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017
DetaljerKommunevåpen til nye Larvik kommune
Kommunevåpen til nye Larvik kommune Kommunevåpen til nye Larvik kommune BAKGRUNN Lardal og Larvik kommuner er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2018, og kommunens navn skal være Larvik kommune. I den vedtatte
DetaljerKommunevåpen Lillestrøm kommune
Kommunevåpen Lillestrøm kommune? Fase 4 Prosess og fattede beslutninger Oslo, 29.08.2018 Prosess Prosjekt Lillestrøm kommune Nåværende kommunevåpen i Fet, Skedsmo og Sørum: Fet kommune: Fet sitt kommunevåpen
DetaljerNYTT KOMMUNEVÅPEN FELLESNEMDA 31. august 2018
NYTT KOMMUNEVÅPEN FELLESNEMDA 31. august 2018 Nytt kommunevåpen: godkjenning av endelig versjon. DINAMOS OPPGAVER 1. Faglig rådgivning og bistand for juryen gjennom hele prosessen a) Først grovsortering
DetaljerKommunevåpen og ordførerkjede. Martin Hafsahl
Kommunevåpen og ordførerkjede Martin Hafsahl Felles kultur, identitet og symboler (P2) 20.11.2017 Fellesnemnda 01.12.2017 Forutsetninger Intensjonsavtalen: 2.2 a) Kommunevåpen Fellesnemnda nedsetter et
DetaljerKommunevåpen nye Drammen kommune. Konkurransegrunnlag profesjonell utforming Kortform side 1 (se fulltekst konkurransekriterier fra side 4)
Kommunevåpen nye Drammen kommune Konkurransegrunnlag profesjonell utforming Kortform side 1 (se fulltekst konkurransekriterier fra side 4) Det utlyses åpen konkurranse om nytt kommunevåpen for Nye Drammen
DetaljerInnføring i militær heraldikk
Veiledning Innføring i militær heraldikk 1. april 2013 Side 1 av 23 Innføring i militær heraldikk Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: HJEMMEL: FAGMYNDIGHET: FAGANSVAR: Innføring i militær heraldikk
DetaljerReglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/4075-1 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Reglement for bruk av Namsos kommunevåpen og kommuneflagg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00 Fax 78 99 22 12 postmottak@sor-varanger.kommune.no
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00 Fax 78 99 22 12 postmottak@sor-varanger.kommune.no FORSKRIFTER FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN FOR SØR-VARANGER Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre
DetaljerVedlegg Forslag til kommunevåpen: Nr. 10 Aks Nr. 11 Hvalhale Nr. 18 Fangstmann Folkets favoritt
Fellesnemnda 26.04.16 Sak 38/2016 Valg av kommunevåpen for nye Sandefjord kommune Prosjektleders innstilling 1. Fellesnemnda følger juryens anbefaling og velger forslag nummer 18, «Fangstmann» som kommunevåpen
DetaljerHistorie, bruk og betydning
Tempelherreordenen Priorat Norge Heraldisk Utvalgs temaskrifter Nr. 1/2008 Sist redigert 2008-06-11 Hva er HERALDIKK? Historie, bruk og betydning 1 1 Innledning definisjon: Leksika og andre oppslagsverker
Detaljer1. Byvåpenet til Halden kommune
[ 14 ] 3. DEN VISUELLE IDENTITETEN // 1. BYVÅPEN 1. Byvåpenet til Halden kommune Haldens byvåpen har lang historie. Motivet ble bestemt allerede da Halden fikk kjøpstadsprivilegier i 1665. Kong Fredrik
DetaljerProfilhåndbok. for Troms fylkeskommune
Profilhåndbok for Troms fylkeskommune 01.07.2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Identitet... 3 2.1 Hovedelementene... 3 2.2 Fylkesvåpenet... 4 2.3 Logoteksten... 4 2.4 Topplogo... 4 3.0 Farger... 4 3.2
DetaljerBrukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.
Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din
DetaljerDuodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.
Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk
DetaljerVERSJON VEILEDNING FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN
VERSJON 14. 7. 2016 VEILEDNING FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN Bakgrunn og vedtatte regler for Gjerdrum kommunes våpen Gjerdrum kommune fikk sitt kommunevåpen i 1993. Kommunevåpenkomiteen anbefalte et våpen med
DetaljerInvitasjon til konkurranse om kommunevåpen
Invitasjon til konkurranse om kommunevåpen Sande og Holmestrand kommuner inviterer til designkonkurranse for utforming av nytt kommunevåpen. Tema for konkurransen er Der gode minner skapes, og dette collaget
DetaljerWhat designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006
Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :
DetaljerÅrsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell
DetaljerKommunevåpen til nye Larvik kommune
Kommunevåpen til nye Larvik kommune Grunnlag for designkonkurranse Kommunevåpen til nye Larvik kommune BAKGRUNN Lardal og Larvik kommuner er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2018, og kommunens navn skal
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerHeraldiske kilder: anbefalt litteratur, foreninger og nettsteder
Tempelherreordenen Priorat Norge Heraldisk Utvalgs temaskrifter Nr. 2/2008 Sist redigert 2008-06-11 Heraldiske kilder: anbefalt litteratur, foreninger og nettsteder 1 1 Innledning: Enhver som fatter interesse
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerKommunevåpen nye Lindesnes
Kommunevåpen nye Lindesnes Innledning: Delprosjekt 3: Lokal identitet og kommunale symboler ble etablert 8. desember 2017 i sak FN-66/2017. Prosjektet fikk i oppgave å legge frem forslag til nytt kommunevåpen
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling. Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2002 Design og produktutvikling Sist redigert 01/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerFAGVALG FOR ELEVER I VG1
FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har
Detaljer5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
Detaljer14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
Detaljerdirekte fra produsent KVANDAL KJØKKEN AS KJØKKEN BAD GARDEROBE Hvit s. 4-7
KVANDAL s. 4-7 Hvit s. 8-13 Bjørk Kvandal Kjøkken AS har produsert kjøkken, bad og garderobe siden 1985. Vår profil setter kundenes ønsker og kvalitetskrav i høysetet. Vi har i takt med markedet en kontinuerlig
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerTekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk
Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
Detaljer5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerORDINÆR EKSAMEN - gruppe
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik
DetaljerObligatorisk oppgave 02. One product Four decades
Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett
DetaljerVeileder til normalreglene for bruk av fylkeskommuners og kommuners våpen og flagg
Utarbeidet av Norsk Heraldisk Forening i 2007, samt anbefalt av KS i 2009 Veileder til normalreglene for bruk av fylkeskommuners og kommuners våpen og flagg 1 BAKGRUNN OG HISTORIE: DEN GANG KOMMUNEVÅPNENE
DetaljerSandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN IUD Produksjon
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN IUD2001 - Produksjon Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge
DetaljerHva ønsker jeg å utrykke?
Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerBrukerveiledning til oppgaven IPad selfie.
Brukerveiledning til oppgaven IPad selfie. FOTO; http://procreate.si/ 1 Det finnes mange programmer, og det er flere måter å jobbe med selvportrett på nettbrett eller IPad. I tegneprogrammet Procreate,
DetaljerConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As
ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor
DetaljerGjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister
Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag
DetaljerU T S T I L L I N G S T I P S
Utstillingstips På disse sidene vil du finne noen praktiske tips og ideer til hvordan du kan lage en utstilling til bruk i en forskningskonkurranse. Plakat Plakater brukes i forskningsverden mest som blikkfang
DetaljerVeien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.
Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerBommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.
BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg
DetaljerForslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast)
Forslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast) Utarbeidet av Hilde Paaske-Knauer, Anne Rebekka Øiseth og Olav Gåsemyr Myking ved Bjørkelangen vgs. Kommentarer og forslag til endringer
DetaljerEsker med min barndom i
Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke
DetaljerFAKTORISERING FRA A TIL Å
FAKTORISERING FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til faktorisering F - 2 2 Grunnleggende om faktorisering F - 2 3 Fremgangsmåter F - 3 3.1 Den grunnleggende
DetaljerP R O F I L H Å N D B O K
PROFILHÅNDBOK INTRODUKSJON Storhamar Hockey er ett av innlandets sterkeste varemerker, Ikke bare et varemerke i sin egen rett, men også et symbol for regionen og byen Hamar. Et slikt varemerke krever konsekvens
DetaljerSkilpaddekunst. Steg 1: Møt skilpadden. Sjekkliste. Introduksjon. Turtles
Skilpaddekunst Introduksjon Skilpadder (turtles på engelsk) er en form for roboter som har vært i bruk innen programmering i lang tid. Vi vil bruke skilpadde-biblioteket i Python til å utforske flere programmeringskonsepter
Detaljerkjæreste- En liten guide
FO RBERED EL SE TIL kjæreste- F O T O G R A F E R I N G En liten guide K J Æ R E S T E - B I L D E R Jeg holder av helgene mine til bryllup, så kjærestebildene kan vi ta mandag - fredag, ca. 2 timer før
DetaljerDet var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en
INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012
DetaljerEmballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.
Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer
DetaljerHattfjelldal kommune. Retningslinjer for bruk av kommunevåpen, kommuneflagg og ordførerkjede.
Hattfjelldal kommune Retningslinjer for bruk av kommunevåpen, kommuneflagg og ordførerkjede. Vedtatt av kommunestyret 09.04.2014 1 Innhold Bakgrunn for kommunevåpen.... 2 1 Våpenets og flaggets innehaver....
DetaljerGrafisk profil Versjon 27.01.2015
Grafisk profil Versjon 27.01.2015 Innholdsfortegnelse UTFORMING... 4 Oppsett av logo... 5 Bruk av logo... 6 Farger... 7 Typografi... 8 Grafikk... 8 BRUKSOMRÅDER... 9 Web-sider... 10 Konvolutter... 11 Brevark
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerMAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE
MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT
Detaljer10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)
10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes
DetaljerGrafisk profil for Alta kommune. Utarbeidet av Vidar Thomassen. Har du spørsmål relatert til profilen, ta kontakt på telefon eller på
Grafisk profil Alta kommune Grafisk profil for Alta kommune. Utarbeidet av Vidar Thomassen. Har du spørsmål relatert til profilen, ta kontakt på telefon 78 45 54 01 eller på e-post: vtho@alta.kommune Innholdsfortegnelse
DetaljerCombine 5 AVKOBLING. MØTE. SAMTALER.
COMBINE 2 Combine Combine 3 COMBINE Å kombinere. Og velge fritt. Å finne det sofabordet som passer aller best. Både for rommet. Funksjonen. Og uttrykket. Plassert med sofa, krakk eller lenestol. For gruppen
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda
Saksnr.: 2018/19 Løpenr.: 379/2018 Klassering: 033 Saksbehandler: Roy Freddy Andersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda 04.09.2018 Nytt fylkesvåpen og visuell profil
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon
Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike
DetaljerProgramområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerPi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år.
1 Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. De fleste av oss kjenner pi som størrelsen 3,14, og mange
DetaljerGRAFISK PROFIL VESTRE TOTEN KOMMUNE
GRAFISK PROFIL FOR VESTRE TOTEN KOMMUNE I 1 GRAFISK PROFIL VESTRE TOTEN KOMMUNE GRAFISK PROFIL FOR VESTRE TOTEN KOMMUNE I 2 INNHOLD Presentasjon / forord 3 Konsept 3 Logo / kommunevåpen 4 Typografi 5 Farger
DetaljerLokal læreplan k & h 9. trinn
Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerKap3: Klassemodellering
Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,
DetaljerUrbant design. Geberit Monolith
Urbant design. Geberit Monolith For folk med karakter. Og de som setter pris på det lille ekstra. Så du vil ha en ny touch på badet ditt. Det blir ingen kompromisser med Geberit toalett-og servantmoduler.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi
DetaljerDenne tilbehørsmanualen gir et innblikk i hva du kan gjøre for å utvikle ditt salg av iskrem ved hjelp av NIC iskremtilbehør.
TILBEHØRSMANUAL Denne tilbehørsmanualen gir et innblikk i hva du kan gjøre for å utvikle ditt salg av iskrem ved hjelp av NIC iskremtilbehør. For hver produktgruppe gis mer informasjon bruk av produktene
DetaljerDenne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011. Versjon 1.0-15.12.11
Designmanual for 1 Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011 Versjon 1.0-15.12.11 2 Innhold Om designmanualen 4 Introduksjon 5 Logo - Print og web 6 Farger
DetaljerBADEROMSMØBLER. Møbelseriene Sekel, Vilan, Arte og Fiol
BADEROMSMØBLER Møbelseriene Sekel, Vilan, Arte og Fiol DUOBAD SEKEL SORT DUOBAD SEKEL er både luksuriøst og harmonisk. Sekel representerer det klassiske og nostalgiske baderommet. Badet bør være et sted
DetaljerGjelder fra: Godkjent av: Camilla Bjørn
Dok.id.: 1.5.2 Profilhåndbok for Utgave: 1.00 Skrevet av: Klara Johansen Gjelder fra: 01.06.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av Introduksjon Vi ønsker å fremstå som en profesjonell,
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer. Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
DetaljerHaugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten «din egen kraft»
PROFILBOK Profilboken er fortsatt under utarbeidelse. Endelig versjon foreligger i løpet av høsten 2010 Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten
DetaljerRegler for bæring av ordener og hederstegn
Regler for bæring av ordener og hederstegn (Vedtatt på landsmøte 5/10 1985) 1 Ved vanlige møter og tilstelninger bæres ingen medaljer. På NOF-uniformen kan på venstre side bære eget forbundsmerke og likedan
DetaljerSkilpaddekunst. Introduksjon. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Skilpaddekunst Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Python Tema: Tekstbasert Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Skilpadder (turtles på
DetaljerProgramområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag
Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljer