Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 GRUNNBOK. 2. utgave

Transkript

1

2 Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 GRUNNBOK 2. utgave

3

4 Cecilie Lønn Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 GRUNNBOK 2. utgave

5 Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: utgave 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving: Type-it AS Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien Bergen Tlf.: Faks: e-post: Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

6 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord 9 Om å bruke Opp og fram! 11 Nivå B 1 Personlig domene 15 Personer du møter i Opp og fram! 16 1 Hilsen fra tante Adele 21 2 Melissa, Petter og Cindy 26 3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm 33 4 Elina forteller om sin far 39 5 Petters bror kommer ut av skapet 44 6 Heidi er lei av å rydde og vaske 49 7 Hus, hytte og pensjonat 56 8 Livet i en kommunal bygård i Oslo 62 9 Fra asylmottak til hybel 69 Nivå B 1 Offentlig domene Monica på krisesenter Om likestilling, enhetsskolen og likhetstanken Johanne og Ernesto snakker om ytringsfrihet 85 5

7 Innholdsfortegnelse juli Presentasjon av noen norske aviser og medier Johanne og Ismenia snakker om å tro på Gud Jobbe svart og motta trygd? Norge før og nå: Fra bonde samfunn til velferdssamfunn Peter og Elinas historie Utvandring fra Norge Innvandring til Norge Lysglimt 135 Nivå B 1 Opplæringsdomene Skolesystemet i Norge Ernesto bytter skole Joseph på norskkurs Etterutdanning og livslang læring Zelas død 161 Nivå B 1 Yrkes- og arbeidslivsdomene Reza skaper sin egen jobb Peter søker jobb i Norge Tips angående jobbsøknad, CV og jobbintervju Arbeidsmiljø og uskrevne regler i arbeidslivet Heidi og Reza i dyp samtale 187 Nivå B 1 (mot B2) To intervjuer Intervju med Johan Galtung Intervju med Akmal Ali og Alen Maglic fra Muslimsk Union i Agder 202 6

8 Innholdsfortegnelse Nivå B1 (mot B2) Fortellinger Under hviskende trær Med blanke ark og fargestifter til Hjemland Brevet Hus med havutsikt og to garasjeporter Livets siste time Prinsessen på Lykketoppen 239 Billedkilder 241 7

9

10 Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til sine bøker. Mitt forhold til Opp og fram! er spesielt. Dette er kanskje ikke min mest kjente bok, men selv ser jeg på Opp og fram! som et hjertebarn. Gjennom å skrive denne boken forstod jeg blant annet viktigheten av å lytte til min egen forfatterstemme. Og jeg opplevde at jeg turte å forfølge ideene mine. Andre utgave av Opp og fram! inneholder en del nye kapitler, og jeg håper at leseren vil finne tekstene meningsfulle og utfordrende i riktig monn. Tekstene leseren vil møte både de nye og de gamle er ikke helt tradisjonelt utformet, men jeg tror det er viktig å møte norskstudenter med et åpent sinn. Som lærere må vi hele tiden utfordre oss selv og søke nye veier, og vi bør utfordre våre studenter og kursdeltakere ved å invitere dem med oss på disse nye veiene. Mine tekster er mer narrative enn det som er vanlig i denne sammenhengen, og de har nok et sterkere fokus på det allmennmenneskelige framfor det som er «kulturelt ulikt». Jeg er opptatt av at møtet med mennesker som lærer norsk skal være et menneskelig møte og ikke et belærende møte. Mitt håp er at vinklingen i disse tekstene legger til rette for et slikt menneskelig møte, med et utvidet fokus på alt vi har felles og alt vi deler. Jeg har svært mange å takke for hjelp og støtte under utviklingen av Opp og fram!. Jeg begynte først å skrive en liste over mennesker jeg følte takknemlighet til, men til slutt fant jeg ut at den ville omfatte nesten alle jeg kjenner og har kontakt med i livet mitt. Jeg er så heldig at det ville blitt en lang liste. Jeg faller derfor ned på at jeg vil nevne min kjære

11 Forord mann Patricio, mine tre nydelige barn, min far og Anne Lise, min mor (som har malt ansiktene i boken) og mine tidligere og nåværende studenter. Alle spiller hver sin rolle i å gi meg fornyet inspirasjon. Men om jeg hadde nevnt alle sammen ved navn, så ville likevel ett navn bli stående over alle de andre navnene det er bare sånn det er. Der står May Helene Solberg, min redaktør i Fagbokforlaget. Min dypeste takk går til May. Oslo, april 2015 Cecilie Lønn 10

12 Om å bruke Opp og fram! Norsk for deg-serien Nå begynner vi! (2015), Opp og fram! (2015) og Det går bra! (2015) danner til sammen læreverkserien Norsk for deg. Denne serien dekker hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen bygger på Common European Framework of Reference for Languages (CEFR), som beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Nå begynner vi! dekker A1 A2 (og grenser opp mot B1 mot slutten av boka), Opp og fram! dekker B1 (og grenser opp mot B2 mot slutten av boka) og Det går bra! dekker B2 (og grenser opp mot C1). Læreverkserien består altså samlet sett av tre grunnbøker, tre arbeidsbøker og nettsiden I tillegg finnes det et gratis nettkurs på læringsplattformen Fronter. Opp og fram! grunnbok Opp og fram! grunnbok har totalt 40 kapitler, og grunnboka er delt inn i seks ulike deler: personlig domene, offentlig domene, opplæringsdomene og yrkes- og arbeidslivsdomene samt en del som inneholder to lengre intervjuer. Den sjette og siste delen av boka består av sju fortellende tekster.

13 Om å bruke Opp og fram! Trollmor Trollmor er en figur noen vil gjenkjenne fra Nå begynner vi! eller Det går bra!. Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig og heller ikke nødvendig oppgave. Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørsmål og være kritisk til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv på sitt morsmål. Ofte tror jeg de mangler språklige rollemodeller som stiller kritiske spørsmål. Trollmor representerer forhåpentligvis en røst som kan lede noen framover mot å forme slike grunnleggende spørsmål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige tema i et enkelt og forståelig språk. Ideen som ligger til grunn for dette er at selv om emnet i seg selv er stort, kompleks og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv i samspill med sine studenter. Grammatikken i arbeidsboka Grammatikken i arbeidsboka fokuserer på spesielle tema som dukker opp i kapitlene. I tillegg fokuseres det spesielt på verb etterfulgt av ulike preposisjoner og adverb, og ord det kan være vanskelig å forstå forskjellen på. Grammatikken er ikke utfyllende, men temaene er utvalgt spesielt med tanke på hva studenter på dette nivået ofte synes er utfordrende. Derfor presenteres ulike grammatiske tema som små «drypp», og de blir presentert så kort og konsist som mulig. 12

14 Om å bruke Opp og fram! -oppgavene Når man starter med oppgavetypen merket, vil man som lærer sannsynligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmålene og svarene, mens noen vil dekke over kolonnen med svarene og lese spørsmålene for hverandre. Andre vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med disse -oppgavene er at så mange som mulig skal klare å gjøre oppgaven kun ved at én student lytter og den andre studenten leser og sjekker medstudentens svar. Studentene blir slik gitt muligheten til å bli hverandres «lærere». I virkelighetens klasserom finner studentene fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver seg fra teksten, vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må lytte til en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. -oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Alternativt kan studentene få gjøre -oppgavene to ganger; én gang hvor de begge to leser setningene, og én gang hvor bare den ene studenten ser på teksten. Min erfaring gjennom utprøvingen av Opp og fram! er at studentene trenes opp og mestrer oppgaveformen stadig bedre gjennom å gjøre oppgavetypen jevnlig. Studentene finner ut hvordan de vil løse oppgaven, og de trenes også i å utvikle forklaringsmodeller for hverandre. Noen ganger når studentene bedre fram med forklaringer til sine medstudenter enn læreren. Vokabularlistene i arbeidsboka Ord markert med fete typer er ord man finner igjen i vokabularlister enten i arbeidsboka eller på nettsiden. Man kan jobbe med vokabularet på ulike måter. Enten kan man gi i lekse at studentene skal lære seg vokabularet hjemme. I klassen kan studentene så få i oppgave å skrive ned vokabularet (enten høyre eller venstre kolonne) som i en slags test. Men man kan også gi studentene i oppgave å jobbe parvis eller i små grupper med vokabularet, der de kan spørre hverandre. 13

15 Om å bruke Opp og fram! Å tenke norsk på norsk er et viktig ledd i en innlæringsfase. Passivt vokabular kan bli aktivt gjennom gjennomgående fokus på synonymer. Man lærer flere ord, man lærer strategier for innlæring og man trenes opp til å forstå forklaringer alt på norsk. Nettressurser På kan du finne aktuell informasjon om Norsk for deg-serien. Der finner du også oppgaver og lærerressurser tilknyttet alle tre bøkene. I tillegg til denne nettsiden, inviteres brukerne til å delta på et gratis nettkurs. Nettkurset finner du på følgende nettadresse: fronter.com/mestizo Du må ha brukernavn og passord for å få tilgang. Det får du ved å sende en e-post til Cecilie Lønn på denne adressen: cecilielonn@gmail.com På nettkurset finnes også lydfiler, oppgaver til bøkene m.m. Nettkurset er under stadig utvikling. Lykke til med bruken av Opp og fram! Oslo, april 2015 Cecilie Lønn 14

16 Nivå B 1 Personlig domene Spor 2 og 3 Familierelasjoner og eldreomsorg 1. Hilsen fra tante Adele Familierelasjoner og barneoppdragelse 2. Melissa, Petter og Cindy Familierelasjoner og spreke bestemødre 3. Mormor Birgitta hopper i fallskjerm Familierelasjoner og generasjonskløft 4. Elina forteller om sin far Kjønnsroller og homofili 5. Petters bror kommer ut av skapet Kjønnsroller og husarbeid 6. Heidi er lei av å rydde og vaske Boligforhold for den som har «alt» 7. Hus, hytte og pensjonat Boligforhold og bomiljø 8. Livet i en kommunal bygård i Oslo Boligforhold: Å få seg hybel og et liv i Norge 9. Fra asylmottak til hybel

17 Personer du møter i Opp og fram! Personer du møter i Opp og fram! Presentasjon av Trollmor Hei! Jeg heter Trollmor. Kanskje du har møtt meg i Nå begynner vi! eller i Det går bra!? Jeg dukker opp i de fleste kapitlene i denne boka, og jeg har en mening om det meste. Nå vil jeg presentere noen av vennene mine, som du snart møter. Presentasjon av Trollmors venner Johanne, 42 år, lærer og forfatter, fra Norge. Emilio, 46 år, assistent og spansklærer på en videregående skole, fra Chile. Johanne og Emilio er gift, og de har tre barn sammen: Ernesto, 10 år, skolegutt, fra Norge. Ismenia, 8 år, skolejente, fra Norge. Othilie, 6 år, skolejente, fra Norge. Mormoren til disse barna er: Birgitta, 64 år, kunstner, fra Norge. Farmoren til barna er: Ana Luisa, 73 år, minstepensjonist, fra Chile. 16

18 Personer du møter i Opp og fram! Hans er faren til Johanne. Randi er kona til Hans: Hans, 63 år, pensjonist, fra Norge. Randi, 64 år, psykolog, fra Norge. Barna sier «bestefar» og «bestemor» til Hans og Randi. Johanne Emilio Ernesto Ismenia Othilie Birgitta Ana Luisa Hans Randi 17

19 Personer du møter i Opp og fram! Hector, 41 år, kunstmaler, fra Mexico. Ingebjørg, 37 år, journalist, fra Norge. Hector og Ingebjørg er gift. Hector Ingebjørg Petter, 31 år, ingeniør, fra Norge. Melissa, 24 år, student og sykepleier, fra Rwanda. Cindy, 7 måneder. Petter og Melissa er gift, og de har nettopp fått sitt første barn, Cindy. Petter Melissa Reza, 36 år, politiker og innvandringskonsulent, fra Syria. Heidi, 30 år, lærer, fra Norge. 18

20 Personer du møter i Opp og fram! Reza og Heidi er samboere, og de har tre barn sammen: Mareta, 7 år, skolejente. Gabriel, 6 år, skolegutt. Line, 10 måneder. Reza Heidi Elina, 32 år, økonom, fra Polen. Peter, 38 år, fotograf, fra USA. Elina og Peter var kjærester før Elina Peter 19

21 Personer du møter i Opp og fram! Joseph Tante Adele Joseph, 33 år, i introduksjonsprogrammet, fra Libya. Tante Adele, 90 år, pensjonist, fra Norge. 20

22 1 Hilsen fra tante Adele 1 Hilsen fra tante Adele Hei! Jeg heter Adele Monsen, men alle kaller meg tante Adele. Mange sier at jeg er familiens store tante. Hvis du har lest Nå begynner vi!, husker du kanskje hvorfor jeg blir kalt familiens store tante? Det er fordi det er jeg som alltid har hatt ansvar for at storfamilien møtes. I alle år har jeg nemlig organisert og finansiert slektstreff for både nære og fjerne familiemedlemmer, med deres ektefeller og barn. Vi har møttes på en nydelig gammeldags gård i Setesdalen i Aust-Agder fylke. Åh, du kan tro vi har hatt mye moro der! Vi har spist og drukket, pratet og kjaset, danset og sunget og tøyset sammen. Dette har vi gjort i flerfoldige år. Tante Adele har en respektabel alder. Hvilken posisjon har gamle mennesker i det norske samfunnet? Hvordan er det i din kultur? Jeg gikk alltid rundt og snakket med alle gjestene på disse treffene. Det var ekstra spennende å møte nye familiemedlemmer. For tre år siden fikk vi et nytt medlem i vår familie. Hun heter Melissa og er fra Rwanda. Hun er et vakkert barn. Ja, jeg sier barn, siden jeg selv er så gammel Jeg er jo nitti år! Og Melissa er en ung, nydelig kvinne. Hvorfor er jeg egentlig så opptatt av Melissa? Det vet jeg ikke helt. Det er noe spesielt ved henne. Jeg kan ikke la være å tenke på henne Tenk, nå har Melissa og Petter fått sitt første barn. Jeg håper så inderlig at de snart vil komme på besøk til meg, sånn at jeg kan få se barnet deres. Men tenk, nå har jeg nesten glemt å fortelle det viktigste! Det blir ikke flere slektstreff med det første, tror jeg. Vet du hvorfor? Nå bor jeg ikke lenger i mitt eget hus på Vestlandet. Nå sitter jeg på et alders- og sykehjem et stykke fra hjembygda. Alt er forandret. Nå er jeg virkelig 21

23 1 Hilsen fra tante Adele Tante Adele har sørget for å holde familien samlet på en nydelig, gammeldags gård. Er stor familien viktig for deg? blitt gammel, og jeg har ikke krefter til å organisere flere slektstreff. Syk er jeg også. Jeg vet nesten ikke hvilken sykdom jeg ikke har. Medisinflaskene står stablet på nattbordet mitt, og jeg trenger hjelp til å huske hvilken medisin jeg skal ta og til hvilket klokkeslett. Livet er blitt veldig annerledes. Det har ikke vært så enkelt for meg å bli vant til å bo her. Før styrte jeg jo mitt eget hus med litt hjelp fra kommunen. Nå sitter jeg på et lite rom i en stor bygning. Rundt meg er det mange andre eldre mennesker som strever med det samme som meg. De som jobber her, går med hvite frakker og hvite helsesko. De ansatte er hyggelige og hjelpsomme, men alle ser så like ut for meg. Jeg savner det tidligere livet mitt. Åh, den som var ung igjen Og hvem skal nå organisere familietreffene? Synes familien det er viktig å møtes? Vil de prioritere å bruke tid og penger på et slikt arrangement? Synes de det er viktig at man har kontakt med sine slektninger, eller har de ikke tid til sånt lenger? Men huff, nå høres jeg ut som en bitter gammel dame! Og det vil jeg ikke være. Jeg har hatt et godt liv! Jeg vil prøve å bruke tiden på å minnes alt det gode jeg har opplevd. Det vonde og vanskelige vil jeg helst 22

24 1 Hilsen fra tante Adele glemme. Det tjener ikke til noe å dvele ved det som ikke har vært bra. Jeg er glad for den hjelpen jeg får her. Hva skulle jeg ha gjort uten menneskene på dette stedet? Hvilket liv ville jeg ha hatt uten dem? Hvis jeg skulle ha bodd hos familien min, ville jeg ha vært mye alene for alle jobber jo dagen lang. Jeg er glad En grapefrukt kan være bitter. Hvordan er en bitter person? jeg kan få bo på denne institusjonen. Det skjer nemlig en del spennende saker og ting her også. Mannen som bor i rommet ved siden av meg er faktisk ganske hyggelig og vittig Den gamlingen får meg til å le så jeg blir varm om hjerterota! Kanskje jeg skulle ta meg en liten runde med gåstolen akkurat nå? Tante Adele tar seg en runde med gåstolen sin. Kan man forelske seg når man er gammel? 23

25 1 Hilsen fra tante Adele Trollmor er en kritisk, tankefull dame. Trollmor om familie og om å bli gammel Mellom oss kan jeg fortelle at tante Adele aldri har vært spesielt begeistret for at det bosetter seg mennesker fra andre land her i Norge. Hun er ofte kritisk til det hun ikke kjenner og alt som ikke er rotekte norsk. Men vet du hva? Nå tror jeg faktisk at tante Adele holder på å forandre seg litt. For første gang i sitt nittiårige liv har tante Adele blitt kjent med en afrikansk kvinne. Hun har fått god kontakt med Melissa, og hun er så fascinert av henne! Hun kan nemlig ikke holde opp med å snakke om den afrikanske kvinnen. Før trodde jeg ikke at eldre mennesker kunne endre seg. Men nå vet jeg at det kan de. Tante Adele holder på å lære noe helt nytt! Men tante Adele har en stor bekymring. Hun er redd for at familien skal slutte med å møte hverandre, nå som hun er blitt gammel og svak. Jeg er enig med henne i at det er viktig at familien får sine faste møtetider. Men jeg vet selv hvor vanskelig det er å ta seg tid til å treffes. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er vi så travle at vi ikke har tid til å prioritere storfamilien? Vil noen andre ta over oppgavene til tante Adele? Jeg har en annen bekymring. Jeg lurer på hvordan tante Adele trives på sykehjemmet. Får hun besøk av familien? Føler hun seg ensom? Er hun trist uten at noen vet om det? Jeg håper hun har det bra! Hva tror du? Liker tante Adele seg på sykehjemmet, eller ville det ha vært bedre om hun levde sammen med familien sin? Spørsmål til «Hilsen fra tante Adele» 1. Hvorfor har tante Adele blitt kalt «familiens store tante»? Kjenner du noen spesielle tanter? 2. Hva har familien til tante Adele gjort på slektstreffene? 3. Hvem er Melissa? 4. Hvorfor har livet til tante Adele blitt annerledes nå? Fortell om livet hennes. 5. Hva betyr det å være bitter? 24

26 1 Hilsen fra tante Adele 6. Hva betyr det å dvele ved fortiden? Synes du eldre mennesker dveler ved fortiden? Er det bra eller ikke bra? 7. Hvem bor i rommet ved siden av tante Adeles rom? 8. Hvorfor tror Trollmor at tante Adele holder på å forandre seg? 9. Hvilken bekymring sier Trollmor at tante Adele har? 10. Hvilken bekymring har Trollmor? «Hvorfor er mennesket egentlig til, og hva skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut en annen hvorfra, hvor hen?» (Gabriel Scott, norsk forfatter, ) 25

27 2 Melissa, Petter og Cindy 2 Melissa, Petter og Cindy Babyen til Melissa og Petter kom til verden 20. oktober i fjor. Fødselen foregikk helt uten komplikasjoner. Melissa fikk god hjelp og oppfølging på sykehuset. Hun var sterk og flink, og babyen var sunn og frisk. Det ble ei jente, og hun heter Cindy. I dag er Cindy fire måneder og ni dager. Hver dag teller Petter hvor gammel jenta hans har blitt. Pappa Petter er svært lykkelig, men han er også ganske sliten. Noen ganger krangler Melissa og Petter litt, som oftest fordi de er trøtte og slitne. Andre ganger diskuterer de fordi de er litt uenige om hvordan de skal oppdra Cindy. Denne kvelden snakker Petter og Melissa om barneoppdragelse. Melissa: Petter: I dag da jeg var på bussen, hørte jeg en liten baby som gråt og gråt. Moren stod og snakket rett ved siden av, men hun foretok seg ingenting. Er det vanlig i Norge å la babyene grine på det viset? Og jeg husker også i forgårs kveld da vi skulle legge oss. Cindy gråt, men da sa du til meg at Cindy bare skulle gråte til hun sovnet. Hvordan kunne du si noe sånt, Petter? Jeg vet ikke om dette er vanlig bare i Norge, men jeg har i hvert fall fått med meg at det er normalt å la babyer gråte litt. Hvis man tar opp babyen i ett sett, vil babyen bli bortskjemt. Da blir det babyen som bestemmer, og ikke vi. Hvis vi vet at babyen er mett, har tørr bleie og hun ikke gråter fordi hun har mageknip, da gjør det ikke så mye om babyen gir fra seg litt lyd. 26

28 2 Melissa, Petter og Cindy Melissa: Jeg forstår ikke helt tankegangen din, Petter. En baby vil da aldri forsøke å bestemme over oss? Cindy gråter fordi hun trenger oss. En baby trenger mye kroppsvarme. Her i Norge ligger babyene så mye i vogna, i senga eller på gulvet. I Afrika bærer vi kvinner barna med oss overalt. Barna trenger varmen vår! Bærer kvinner sine barn på samme måte over hele verden? Hvordan bærer kvinner barn i din kultur? 27

29 2 Melissa, Petter og Cindy Petter: Melissa: Petter: Melissa: Petter: Melissa: Petter: Melissa: Men her i Norge er vi redde for at kroppen til barna kan bli skadet og formet feil hvis kvinnene bærer barna på den måten for tidlig. Nakken og ryggen har ikke muskler nok til å bli båret slik dagen lang. Jeg vet ikke om jeg liker tanken på å la Cindy bli båret så mye Hm Og i går ville jeg gi Cindy litt honning fordi det så ut til at hun hadde litt vondt i halsen. Og da ble du helt forskrekket Ja, vi kan ikke gi henne honning! Jeg kan ikke helt huske hvorfor det er sånn, men jeg hørte av en helsesøster jeg snakket med på en fest, at honning og sitrusfrukter ikke er noe særlig for babyer. De skal faktisk ikke ha det! Men mange barn har jo blitt gitt honning, uten å bli syke Det vet vi jo ikke Kanskje de blir syke eller allergiske senere? Babyer må ikke få honning eller sitrusfrukter før de har fylt ett år. Dette vet jeg. Du vet visst veldig mye du, Petter. Men hva med meg? Jeg har vokst opp i en kultur hvor alle tar del i barnas liv, og jeg har passet mange barn før jeg fikk mitt eget. Du mener for eksempel at babyen vår skal sove på sitt eget rom allerede. Men Petter da, begriper du ikke at babyen er for liten til å være alene? Du må da fatte at jeg som mamma også har behov for å ha babyen i nærheten av meg? Hm, ja, akkurat på det punktet har du kanskje rett Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da jeg sa det. Jeg vet kanskje ikke altfor mye om babyer Jeg har jo aldri hatt ansvar for et barn før! I Norge er det mange som ikke har kjent en baby før de får sitt eget barn i armene for første gang. Jeg innrømmer at jeg faktisk aldri har holdt en baby i armene tidligere, Melissa. Så jeg gjør så godt jeg kan Jeg vet det, Petter. Det er flott, og du er flink. Men hør nå litt mer på meg. I går ville du gå tur med Cindy i vogna, selv om det var fem minusgrader ute. Er du helt gal? Cindy kunne ha fått lungebetennelse! 28

30 2 Melissa, Petter og Cindy Petter: Melissa: Nei, nå må jeg virkelig si at jeg er uenig med deg. I Norge får babyene lære å tåle kulden og klimaet helt fra de er små. Noen kuldegrader er bare bra for barnas lunger, så lenge de har det varmt og godt i vogna. Dette er jeg sikker på, Melissa. Nå er det du som må høre på meg. Du ser jo hvilken kjekk og tøff kar jeg har blitt! Fatteren drev og trillet meg rundt i vogna i tjuetre minusgrader da jeg var tre uker. Akkurat, ja. Nå forstår jeg hvorfor du er blitt som du er blitt Er det uheldig å gi babyer honning? Hva med sitrusfrukter? Melissa ser litt sur ut nå Petter: Melissa: Petter: Melissa, da... Nå glemmer vi denne dumme diskusjonen! Se på prinsessen vår! Tenk på hvor heldige vi er, og på hvilken lykkelig liten familie vi er! Når bare denne jenta begynner i barnehage, vil vi få litt bedre tid til oss selv Barnehage! Ikke nå! Nei, nå vil jeg ikke snakke mer med deg. Melissa Melissa Kjære Melissa Petter ser på henne med et spesielt blikk. I det samme kaster Melissa en pute i ansiktet på Petter. Så smiler hun plutselig bredt og setter i å le høyt. Melissa: Petter Jeg elsker deg, din dust! 29

31 2 Melissa, Petter og Cindy Hvorfor hiver Melissa en pute i fjeset på Petter? Trollmor om barneoppdragelse og «kulturkollisjoner» Hver kultur har sin egen forståelse av hvordan man bør oppdra barn. Det finnes nok folk som tenker: I min kultur forstår vi virkelig hva som er riktig og hva som er feil. Men hvis mennesker i alle kulturer tenker slik, hvem har da egentlig rett? Har alle rett på hver sin måte? Eller er det noen som tenker riktig og noen som tenker feil? Finnes det bare ett riktig svar når det gjelder barneoppdragelse? Eller finnes det flere måter som er riktige samtidig? Hva tror du? Hvorfor mener mange at den riktige forståelsen finnes i deres egen kultur? Hva mener du om din kultur? Har din kultur den riktige forståelsen? Mener nordmenn at deres kultur er den «riktige» kulturen? Noen ganger har jeg hørt folk si at det er vanskelig for mennesker som kommer fra ulike land å leve sammen. Folk snakker om «kulturkollisjoner» og «kulturkonflikter». Men hva er egentlig en «kulturkollisjon»? Jeg tror at mennesker som lever sammen kan ha problemer og konflikter, uavhengig av om de kommer fra ulike land eller ei. Og hvis man skal snakke om kulturforskjeller, så kan kulturforskjellene 30

32 2 Melissa, Petter og Cindy Finnes det noen kulturer som har «rett» og andre kulturer som tar «feil»? være store innad i det samme landet også. Folk i Nord-Norge tenker forskjellig fra folk i Sør-Norge, og folk i byene tenker annerledes enn folk på bygda. Familiemedlemmer har også forskjellige meninger. Men om to etniske nordmenn har konflikter og problemer, snakker man ikke om kulturforskjeller. Da snakker man gjerne bare om at de to er forskjellige. Hvorfor snakker man om «kulturkonflikter» og «kulturkollisjoner» bare når personer fra ulike land har en konflikt? Har man for mye fokus på religion, hudfarge, språk, nasjonalitet og tradisjoner og for lite fokus på det som er felles for alle mennesker? Hva tenker du om dette? 31

33 2 Melissa, Petter og Cindy Spørsmål til «Melissa, Petter og Cindy» 1. Hva skjedde 20. oktober i fjor? 2. Hvordan har Petter det? 3. Hvorfor krangler Petter og Melissa av og til? 4. Hva synes Petter de skal gjøre hvis Cindy gråter når hun skal sove? Hva synes Melissa? Hvem er du enig med av Petter og Melissa? 5. Hvorfor synes Petter at babyen kan gråte litt? 6. Synes Petter det er ok at Melissa bærer babyen slik mange kvinner gjør i Afrika? Er du enig med Petter eller Melissa i denne saken? 7. Hvorfor vil ikke Petter gi babyen honning og sitrusfrukter? 8. Hva sier Petter om babyer og kuldegrader? Er du enig med Petter? 9. Hvorfor tror du Melissa kaster en pute på Petter? 10. Er Melissa blid eller sur til slutt? 11. Hvem tror du vet mest om babyer: Melissa eller Petter? 12. Gjenfortell samtalen mellom Melissa og Petter. 13. I noen kulturer mener man at noen «dask på baken» eller en liten ørefik kan være nødvendig i barneoppdragelsen. Hva mener du om dette? Er det ok å gjøre dette i Norge? Hvorfor/hvorfor ikke? 32