Uttalelse forslag til regler tilsvarende Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/751

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: Vår ref.: Deres ref.: 13/ Uttalelse forslag til regler tilsvarende Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/751 Vi viser til Finansdepartementets brev av der departementet sender på høring utkast til regler tilsvarende Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/751. Departementet opplyser i brevet at forslag til regler er utarbeidet av Finanstilsynet med bistand fra Norges Bank. 1. Finans Norges hovedsynspunkter Finans Norges hovedsynspunkter er: Forordningen har sitt utgangspunkt i forhold i kortmarkeder som avviker og er mindre utviklet enn det norske. Forordningen vil kunne slå uheldig ut for effektiviteten og samordningen i det norske kortsystemet. Likevel tilsier likeverdige internasjonale rammebetingelser for virksomheter i Norge at vi slutter oss til en førtidig implementering gjennom en forskrift Vi slutter oss til Finanstilsynets forslag om ikke å gjøre bruk av de nasjonale valg som forordningen åpner for Aktørene må ha tilstrekkelig tid til å tilpasse kortvirksomheten til den nye forskriften. Med utgangspunkt i ny forskrifts ikrafttredelse bør virksomhetene i Norge gis samme lengde på overgangsperioder som ble gitt virksomheter i EU-land. 2. Generelle merknader Forslaget til ny forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv har til hensikt å implementere (førtidig) Rådsforordning 2015/751 on interchange fees for card based payments. Etter Finans Norges syn er rådsdirektivet et eksempel på EU-regulering som har sitt utgangspunkt i situasjonen i EU-land som opplever andre problemstillinger enn tilfellet

2 er i Norge. Slik vi ser det vil implementering av forordningen i norsk rett innebære noen nye rammebetingelser også for kortordninger (BankAxept) som opererer uten interchange fee. BankAxept er vel ansett av brukersteder så vel som kortholdere og er innrettet med sikte på en svært effektiv produksjon. Organiseringen av produksjonsløpet for BankAxepttransaksjoner er en medvirkende årsak til at betalingsformidlingskostnadene i Norge ligger på om lag halvparten av gjennomsnittet i EU. En forskrift i tråd med forordningens innhold kan innebære at produksjonsløpet for BankAxept må innrettes annerledes og totalt sett mindre effektivt enn i dag. EU Kommisjonen synes å legge betydelig vekt på at konkurranse, og konkurranse på alle ledd i verdikjeden, vil gi de beste og mest effektive tjenester. Finans Norge er ikke uten videre enig i dette. Betalingsformidlingsområdet er et tosidig market med krav til interoperabilitet mellom tilbyderne. Da vil ofte en felles operasjon i infrastrukturen mellom tilbyderne kunne gi større kostnadseffektivitet enn flere parallelle operasjonelle infrastrukturer. EU Kommisjonens innfallsvinkel for å gripe inn med regulering av interchange fee er at slike interchange fees hemmer konkurransen. Finans Norge kan vanskelig se at et interchange fee på 0.2 % (0,3 % for kredittkort) er konkurransefremmende, mens et interchange fee på for eksempel 0,7 % er konkurransehemmende. EU kommisjonen synes å bygge sin argumentasjon om konkurransefremmende nivå på interchange fees på Merchant Indifference Test. Finans Norge stiller seg spørrende til hvorfor det er konkurransefremmende å regulere prisene for en type tjenester (kortbetalingstjenester) ut fra kostnadene for en annen tjeneste (betaling med kontanter). Ut fra vårt syn tilsier effektivitet at tjenesten prissettes ut fra sine egne kostnader og ikke ut fra kostnadene for å produsere en annen tjeneste. Vi stiller oss også undrende til at et brukersteds kontanthåndteringskostnader er 0,2 % av beløpet når det sammenlignes med et kjøp med debetkort, mens kontanthåndteringskostnadene for det samme beløpet er 0,3 % dersom det sammenlignes med et kjøp med kredittkort. Gjennom bestemmelser i Revised Payment Services Directive (PSD2) vil det bli et forbud for brukerstedene å kreve gebyr av kortkunde for korttransaksjoner som omfattes av regulerte maksimumssatser for interchange. Finans Norge mener at brukerstedene i prinsippet bør kunne dekke sine kostnader ved å ta et gebyr av sine kunder som følge av disse kunders valg betalingsinstrument. På den annen side har ikke brukerstedet etter dagens regler anledning til å kreve gebyr av kunde ved bruk av kontanter. I så måte vil Rådsforordningen, sammen med PSD2, innebære en lovmessig sidestilling av kontantbetaling og betaling med kort på dette området. Isolert sett er dette positivt. Side 2 av 6

3 3. Merknader til enkelte områder 3.1 Førtidig implementering og nasjonale valg Det fremkommer av våre generelle merknader at Rådsdirektivet ikke er en hensiktsmessig regulering ut fra forholdene i det norske kortmarkedet. Likevel er det slik at Norge må ta denne regulering for gitt. Spørsmålet er om Norge skal implementere reguleringen førtidig gjennom en egen norsk forskrift eller avvente implementeringen i norsk rett til reguleringen blir tatt inn i EØS-avtalen. Finans Norge legger vekt på at aktører med virksomhet i Norge bør operere med internasjonalt likeverdige regulatoriske rammevilkår. Finans Norge deler derfor Finanstilsynets oppfatning om at norske regler innen kortbasert betalingsformidling relativt raskt bør harmoniseres med EUs regler. Ut fra samme hensyn slutter vi oss til Finanstilsynets vurdering om ikke å gjøre bruk av de nasjonale valg som reguleringen åpner for, med unntak av vedr. firmakort med personlig debiteringsansvar. Vi vil i denne sammenheng vise til opplysninger i høringsnotatet om at bruk av nasjonale valg bare vurderes i et fåtall EU-land. 3.2 Kompetent myndighet Finans Norge støtter at oppgaven som kompetent myndighet legges til Finanstilsynet. Vi legger da særlig vekt på at Finanstilsynet vil være det myndighetsorgan som vil være best i stand til å se forordningens (forskriftens) bestemmelser i sammenheng med formålsbestemmelsen nedfelt i lov om betalingssystemer (bsl) kapittel 3 Systemer for betalingstjenester, jf Hjemmelsgrunnlag Finans Norge legger til grunn at et kortsystem som omfattes av forskriften (forordningen) faller inn under definisjonen av system for betalingstjenester i bsl, jf 1-1, tredje ledd. Etter vår vurdering kan bsl gi to mulige hjemmelsbestemmelser. Som Finanstilsynet foreslår kan dette være 6-1 d). Det kan også vurderes om bsl 3-3, første ledd, kan gi Finanstilsynet hjemmel til å fastsette forskriftene. Bsl 3-3, andre ledd, gir også Finanstilsynet hjemmel til å gi pålegg. Finans Norge antar at Finanstilsynet er den myndighetsinstans som er tettest på arbeidet i EBA med relevante Regulatory Technical Standards og således også er best plassert til å tolke og eventuelt tilpasse forskriften til den oppfølging som skjer i EBA. Vi ber derfor Finansdepartementet vurdere om det kan være hensiktsmessig om Finanstilsynet fastsetter forskriften som svarer til EUs Rådsforordning 2015/751. Side 3 av 6

4 3.4 Ikrafttredelse Finanstilsynet foreslår at forskriften trer i kraft 1. juli Finanstilsynet peker på at en rekke av bestemmelsene i forskriftsutkastet vil kreve tekniske operasjonelle tilpasninger. Finanstilsynet foreslår derfor at bestemmelser som krever slike tilpasninger ikke trer i kraft før 1. september Finans Norge anser det som urealistisk at alle kortordninger og aktører som leverer operasjonelle tjenester skal kunne ha tilpasset sine organisasjoner, avtaler, operasjoner og systemer innen den tid. Finans Norge vil tro at nødvendig tid for forberedelser og tilpasninger for virksomheter i Norge vil være det samme som for virksomheter innen EU. Forordningens artikler 3, 4, 6 og 12 trådte i kraft ca. 7 måneder etter forordningens ikrafttredelse, mens artiklene 7, 8, 9 og 10 trer i kraft ca 13 måneder etter forordningens ikrafttredelse. På denne bakgrunn, og gitt ikrafttredelse av ny forskrift 1. juli 2016, foreslår vi at forskriftens 2 og 7 trer i kraft 1. februar Tilsvarende foreslår vi at forskriftens 3, 4, 5 og 6 trer i kraft 1. august Finanstilsynet angir i sitt høringsnotat gode grunner til at reguleringen av formidlingsgebyret for firmakort med personlig ansvar utsettes til 1. januar Vi støtter Finanstilsynets forslag. Finans Norge gir sin tilslutning til Finanstilsynets forslag om bestemmelser i norske forskrifter som tar høyde for den mulige frist for tilpasning av formidlingsgebyret for treparts kortordninger (med lisensiering) som er gitt i forordningens artikkel 1.5, dvs 9. desember Merknader til enkelte bestemmelser i forskriftsutkastet 6 Krav til kortordning og enheter som teknisk gjennomfører (prosesserer) transaksjoner I overskriften til denne paragraf oversettes det engelske processing entities til enheter som teknisk gjennomfører (prosesserer) transaksjoner. Denne oversettelsen er for så vidt dekkende, men senere i paragrafen benyttes kun enheter som gjennomfører transaksjoner. Finans Norge mener det er riktig og viktig å skille mellom leveranse av teknisk prosessering og gjennomføring av den finansielle transaksjon. Vi mener dette skille kan komme klarere frem ved å benytte en mer direkte oversettelse fra engelsk for eksempel prosesseringsenhet. Side 4 av 6

5 6 (3) uavhengighet mellom kortordning og prosessering I forslaget til 6 (3) a) heter det at kortordninger og enheter som gjennomfører transaksjoner skal organiseres som uavhengige enheter. Vi registrerer at Finanstilsynet opplyser at dette ikke innebærer et krav om at virksomhet som kortordning og prosessor må separeres i ulike juridiske enheter. Dette følger også av EBAs forslag til Regulatory Technical Standards. Vi foreslår at det vurderes en formulering av 6 (3) a) som bedre gjenspeiler dette, for eksempel operere uavhengig. 6 (3) c) Forbud mot diskriminering og koblingssalg Finans Norge oppfatter at forordningens artikkel 7.1, (c) ikke bare forbyr kortordninger og prosesseringsenheter å gjøre salg av en tjeneste avhengig av kjøp av andre tjenester, men også at prisen for en tjeneste skal være uavhengig av kjøp av andre tjenester. Som det fremgår gjelder forordningens artikkel 7.1, c) for både kortordning og prosesseringsenhet, mens tilsvarende bestemmelse i forskriftsutkastet kan oppfattes bare å gjelde for kortordninger. Vi foreslår derfor følgende formulering i forskriftsutkastets 6 (3) c): Tjenesteyting eller betingelser for tjenesteyting skal ikke være avhengig av aksept av andre tjenester som tilbys av kortordningen eller prosesseringsenheten. 6 (5) Valg av prosessering for autorisasjoner og clearing Rekkevidden av forordningens artikkel 7.3 fremstår for oss som uklar. Verken begrepet authorisation eller clearing message er definert i forordningen. Vi er også usikre på om single card-based payment transaction har en annen betydning enn card based transaction. EBA er ikke gitt mandat til å utarbeide Regulatory Technical Standards til denne bestemmelsen. EBA har heller ikke gått inn for nærmere å angi innholdet i begrepet processing, for eksempel ved å skille i prosesseringstjenester for innløsersiden og prosesseringstjenester for utstedersiden. Rekkevidden av artikkel 7.3 vil avhenge av hvordan kortordningens innløserside er organisert. Dersom kortordningen også er eneste innløser vil bestemmelsen ha begrenset eller ingen betydning, men om det i kortordningen er mange konkurrerende innløsere vil bestemmelsen kunne legge begrensinger på (hindre) muligheten for organisering som gir den mest effektive driften. Ordlyden i bestemmelsen i forordningen og tilsvarende forslag til bestemmelse i norsk forskrift må kunne ta høyde for behovet for interoperabilitet i en kortordning med mange innløsere og mange utstedere. Det kan ikke være slik at innløsers valg av innløserprosessering tvinger utsteder inn på en bestemt utstederprosessering eller en bestemt avregningsmetodikk, mens en annen innløser tvinger utsteder til å prosessere også på andre måter. Finans Norge legger til grunn at forordningens bestemmelse i art 7.3 ikke er Side 5 av 6

6 til hinder for at en kortordning anvisere en default møteplass i forholdet mellom innløser og utsteder for utveksling av autorisasjonsforespørsler og avregning av transaksjonene. Vi antar at en slik default møteplass ikke skal være til hinder for at én innløser og én utsteder på bilateral basis kan avtale utveksling utenom kortordningens default møteplass. Finans Norge vil tro at det til forordningens artikkel 7.3 etter hvert vil etableres en best practice i EU-land. Vi vil derfor tro at det kan være hensiktsmessig at ordlyden i tilsvarende bestemmelse i norsk forskrift blir så lik som mulig forordningens artikkel 7.3. Finans Norge foreslår følgende ordlyd i forskriftens 6 (5): Kortordninger skal åpne for muligheten for at autorisasjonsforespørsler og clearingmeldinger for enkeltstående korttransaksjoner kan prosesseres av ulike prosesseringsenheter. 8 Ikrafttredelse I tråd med våre synspunkter gjengitt i punkt 3.4 ovenfor foreslår vi at 8 (1) blir lydende: Forskriften trer i kraft 1. juli og 7 trer likevel ikke i kraft før 1. februar , 4, 5 og 6 trer ikke i kraft før 1. august Kontokortforskriften Prisutviklingen på kortområdet i Norge har vært vurdert periodisk. Konklusjonen i disse vurderingene har vært ikke å iverksette bestemmelsene i forskrift om finansieringsforetaks virksomhet med kontokort (kontokortforskriften), men avvente utviklingen av eventuell regulering fra EU. Nå som slik regulering foreligger og inntas i norsk regulering gjennom en egen forskrift foreslår Finans Norge at kontokortforskriften oppheves. Med vennlig hilsen for Finans Norge Tor Johan Bjerkedal fagdirektør Side 6 av 6