2. Særtrekk ved utstedelse av kredittkort til ansatte i norske bedrifter

Transkript

1 Deres referanse: 13/3541 Høringsuttalelse fra SEB Kort Bank AB innføring av forordning om interbankgebyr 1. Innledning Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev 18. desember 2015 vedrørende forslag til forskrift som skal gjennomføre eventuelt fremtidige EØS-forpliktelser som svarer til forordning (EU) 2015/751 om interbankgebyrer («formidlingsgebyr») for kortbaserte betalingstransaksjoner, og Finanstilsynets høringsnotat 30. november SEB Kort Bank AB («SEB Kort») er et finansforetak etablert i Sverige og et heleid datterselskap av Skandinaviska Enskilda Banken AB (publ). SEB Kort Bank AB er igjen morselskap til selskapene Eurocard AB og Diners Club Nordic AB, som tilbyr betalingsløsninger og reiseadministrasjonsløsninger til privatpersoner og bedrifter, primært gjennom utstedelse av internasjonale betalingskort. I tillegg tilbyr Diners Club Nordic innløsningstjenester for Diners Club- og Discover transaksjoner i det nordiske markedet. SEB Kort driver virksomhet i Norge gjennom filialene SEB Kort Bank AB, Oslofilialen, Eurocard, filial av Eurocard AB og Diners Club Norge, filial av Diners Club Nordic AB. En stor del av virksomheten til SEB Kort er rettet mot utstedelse av kredittkort til bruk for ansatte i norske bedrifter og offentlige foretak. SEB Kort vil bli direkte berørt av reglene som følger av forordning (EU)2015/751, og ønsker å komme med innspill i saken. Oppsummert ber vi om at: (1) det gis en rimelig tid til tilpasning til reglene for firmakort med personlig ansvar (omtalt i punkt 2), (2) norske myndigheter benytter adgangen til et tidsbegrenset unntak fra tak på formidlingsgebyr for kortordninger med tre parter (omtalt i punkt 3), (3) reglene innføres med tilsvarende tid til tilpasning som følger av forordningen (omtalt i punkt 4), (4) det fastsettes en klar lovhjemmel (omtalt i punkt 5) og at (5) reglene fastsettes så langt som mulig gjennom henvisning for å sikre likt regelverk med andre EØS-stater (omtalt i punkt 6) 2. Særtrekk ved utstedelse av kredittkort til ansatte i norske bedrifter Bestemmelsene om maksimal sats på formidlingsgebyr gjelder ikke «firmakort». Firmakort er definert i forordningen artikkel 2 nr. 6 som (vår utheving): # /3 1 (7)

2 kortbaseret betalingsinstrument udstedt til virksomheder eller enheder i den offentlige sektor eller selvstændige erhvervsdrivende fysiske personer, som er begrænset til arbejdsrelaterede udgifter, når de foretagne betalinger med disse kort direkte debiteres virksomhedens, den offentlige enheds eller den selvstændige erhvervsdrivende fysiske persons konto Historisk sett har man i Norge omtalt både kredittkort som er utstedt til norske virksomheter og kredittkort utstedt til ansatte i norske virksomheter, etter avtale med virksomheten, som firmakort. Utstedelse av firmakort i Norge skiller seg vesentlig fra utstedelse av firmakort i andre land, ved at slike kort i Norge normalt har personlig betalingsansvar for arbeidstakeren (fremfor at arbeidsgiveren har betalingsansvaret). Som nevnt i Finanstilsynets høringsnotat punkt 4.2, er andelen firmakort med personlig ansvar langt høyere i Norge enn andre land. Dette reflekterer en langvarig praksis og vårt anslag er at andelen firmakort med personlig ansvar i dag utgjør om lag 90 % av alle firmakort i Norge. Det kan også nevnes at staten har lagt føringer for at det for ansatte i staten kun i et begrenset omfang bør utstedes betalingskort med betalingsansvar for virksomheten (jf. rundskriv R-105). I Norge er det dermed et stort antall betalingskort som fungerer som firmakort men som etter forordningen skal reguleres på samme måte som forbrukerkort. Firmakort skiller seg fra rene forbrukerkort ved at de blant annet inneholder tilleggsfunksjoner knyttet til administrasjon av utlegg og reiseutgifter for virksomheten, filoverføring til arbeidsgiver og verktøy for administrasjon av kortene for arbeidsgiver. Disse tilleggstjenestene medfører kostnader som gjør de dyrere å tilby enn rene forbrukerkort. Som uttalt blant annet i Ot. Prp. nr. 41 ( ) punkt XVI, knyttet til «Konkurransehemmende gebyrer i finansinstitusjoner» og bestemmelsen i finansieringsvirksomhetsloven 2-13 (som er forløperen til finansforetaksloven 16-6), bygger lovgivningen på dette punkt på et prinsipp om «kostnadsriktige gebyrer». For tilbydere av firmakort i det norske markedet, som SEB Kort, innebærer tilpasning til det foreslåtte regelverket et større arbeid, som også medfører kostnader. Aktørene må ta kontakt med den enkelte firmakunde for reforhandling av eksisterende avtaler. Endring av betalingsansvar forutsetter endringer i prosesser og rutiner for blant annet fakturering, i tillegg til at nye fysiske kort må produseres og utstedes. Vi anmoder om at Finansdepartementet tar hensyn til de behov bransjen har til rimelig tid til omstilling og tilpasning til regelverket. Vi viser til vårt forslag til tidspunkt til ikrafttredelse i punkt 4. Forordningen krever at utstedere skal sikre at deres betalingskort kan identifiseres elektronisk med hensyn til varemerke og til hvilken kategori (forhåndsbetalt, debetkort, kredittkort eller firmakort) kortet tilhører. Finanstilsynet har foreslått at regelen skal tre i kraft 1. september Firmakort identifiseres i dag elektronisk gjennom betalingsnettverkenes systemer ved hjelp av såkalte BINnummer. For å oppfylle de foreslåtte identifikasjonskrav må det utstedes nye kort. For at en overgangsperiode for firmakort som foreslått skal ha full verdi, anmoder vi om en tilsvarende utsatt frist for elektronisk merking av kort for firmakort med personlig ansvar. Vi viser til vårt forslag til tidspunkt til ikrafttredelse i punkt 4. # /3 2 (7)

3 3. Tidsbegrenset unntak for kortordninger med tre parter Forordningen skiller mellom kortordninger med tre og fire parter, og åpner for et tidsbegrenset unntak fra maksimalsatsene for formidlingsgebyr for visse kortordninger med tre parter, jf. forordningens artikkel 1.5 siste punkt, som lyder som følger: For så vidt angår indenlandske betalingstransaktioner kan denne type betalingskortordning med tre parter dog fritages fra forpligtelserne i kapitel II indtil den 9. december 2018, forudsat at de kortbaserede betalingstransaktioner i en medlemsstat under en sådan betalingskortordning med tre parter ikke på årsbasis overstiger 3 % af værdien af alle kortbaserede betalingstransaktioner foretaget i den pågældende medlemsstat. Bakgrunnen for denne adgangen er de særtrekk som gjelder for kortordninger med tre parter, jf. avsnitt 28 i fortalen til forordningen. Vi er kjent med at man har valgt å innføre en slik regel i Storbritannia og Polen. Diners Club Nordic AB har lisens til å utstede Diners Club betalingskort i Norden og til å innløse betalingstransaksjoner for Diners Club i sitt territorium. Diners Club er en kortordning med tre parter som omfattes av bestemmelsen over. Verdien av Diners Club kortbaserte betalingstransaksjoner i Norge er klart mindre enn 3 % av verdien av alle kortbaserte betalingstransaksjoner i Norge. Dette gjelder uavhengig av hvordan andelen beregnes. Diners Club International og Diners Club Nordic AB har startet arbeidet med å tilpasse eksisterende lisensstruktur og forretningsmodell, for å kunne oppfylle de krav som følger av forordningen. Tilpasning forutsetter revisjon av lisenser for utstedelse og innløsning av kortbaserte betalingstransaksjoner, tilpasning av forretningsmodeller, for at Diners Club Nordic AB fortsatt skal være i stand til å konkurrere med andre aktører i kortordninger med tre parter, som for eksempel American Express, og andre aktører i kortordninger med fire parter som VISA og MasterCard. Å benytte seg av unntaksadgangen i forordningen artikkel 1.5 er i samsvar med hensynene bak forordningen, som søker å bidra til økt konkurranse i markedet for kortbaserte betalingstjenester. Norge er et modent marked for slike tjenester, og det råder sterk konkurranse. Som det fremgår av Finanstilsynets høringsnotat punkt 2, har BankAxept en dominerende stilling i markedet, og internasjonale kredittkort står for en mye mindre andel av markedet. Diners Club Nordic er en liten aktør, og et tidsavgrenset unntak er treffende for at den skal kunne hevde seg i det konkurransepregede markedet i Norge. Vi viser også til høringsuttalelsen inngitt av American Express, som vi støtter. SEB Kort støtter Finanstilsynets forslag om å innføre et tidsavgrenset unntak i samsvar med forordningen. Bestemmelsen bør presiseres i enkelte henseende slik at den lyder likt med forordningens, se vårt forslag i vedlegg Tidspunkt for ikraftsetting av reglene Forordningen ble publisert i Official Journal 19. mai 2015, og trådte i kraft i EU 8. juni Etter forordningen artikkel 18 trådte bestemmelsene i artikkel 3 (Formidlingsgebyr for forbrukerrelaterede debetkorttransaktioner), 4 (Formidlingsgebyrer for forbrukerrelaterede kreditkorttransaktioner), 6 (Licens) og 12 (Oplysninger til betalingsmodtageren om individuelle kortbaserede betalingstransakioner) i kraft 9. desember 2015 (seks måneder etter). Artikkel 7 # /3 3 (7)

4 (Adskillelse af betalingskortordning og behandlingsenheder), 8 (Co-badging og valg av betalingsvarekmærke eller betalingsapplikation), 9 (Blandingsophør) og 10 (Reglen om, at alle kort skal accepteres) trer i kraft 9. juni 2016 (12 måneder etter). SEB Kort er omfattet av forordningen for så vidt selskapet driver virksomhet i Sverige, hvor de endelige reglene ble kjent ved publisering av forordningen. SEB Kort har for sin svenske virksomhet startet arbeid med tilpasning til regelverket. Forordningen gir i begrenset grad nasjonal handlefrihet, og reglene har i hovedtrekk vært kjent i en periode. Forordningen er likevel ikke bindende for Norge, og de endelige reglene i Norge er ikke kjent. Den konkrete tilpasningen til reglene krever tekniske løsninger og endringer i interne prosesser og rutiner. Det er ikke hensiktsmessig å gå langt i uten ha rimelig klarhet om innholdet i de endelige reglene. SEB Kort anser at bør det gis rimelige overgangsperioder for å gi aktører i det norske markedet tilstrekkelig tid til å tilpasse seg reglene slik de vil fastsettes endelig i Norge. Vi anmoder om at aktører i det norske markedet gis en tilsvarende utsatt ikraftsetting av de ulike regler som fastsatt i forordningen, regnet fra tidspunkt for vedtakelse av reglene, henholdsvis etter seks og 12 måneder. Forslag til bestemmelse er vedlagt som vedlegg Lovhjemmel Forordningen inneholder en rekke regler som griper direkte inn i avtalefriheten og pålegger private til dels betydelige byrder. Mest fremtredende er taket på formidlingsgebyr for kortbaserte betalingstransaksjoner (forslaget 2). I tillegg til dette pålegger forskriften å skille mellom kortordninger og behandlingsenheter (forslaget 6), forbud mot restriksjoner på co-branding av betalingskort (forslaget 4), spesifikasjon av brukerstedsgebyrer etter instrument og varemerke (artikkel 9), krav til «honour all cards» regler (forslaget 4), mv.. Som del av «honour all cards»-regelen, kreves det at utstedere av betalingskort skal sørge for elektronisk og fysisk merking av betalingskort (jf. forslaget 5, se punkt 3.3 nedenfor). Brudd på reglene skal være gjenstand for «effektive sanksjoner». Ifølge høringsforslaget vil de alminnelige sanksjonsbestemmelsene i finansforetaksloven og betalingssystemloven gjelde. Finanstilsynet har foreslått å fastsette regler tilsvarende forordningen i form av en forskrift i medhold av finansforetaksloven 16-6 og betalingssystemloven 6-1 bokstav d. Finansforetaksloven 16-6 (Prisfastsetting) gir hjemmel til å «gi forskrifter om prisfastsetting og kostnadsbelastning for tjenester som ytes av finansforetak». Etter vår vurdering er det ikke klart at denne bestemmelsen innebærer en tilstrekkelig klar hjemmel til å fastsette grensene for formidlingsgebyrer. Betalingssystemloven 6-1 bokstav d gir hjemmel til å «fastsette nærmere regler om utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her». Bestemmelsene i forordningen går lenger enn de ulike bestemmelser i betalingssystemloven (som kunne være relevante). Det gjelder særlig plikt til å skille mellom eiere av kortsystemer og behandlingsenheter, spesifikasjon av brukerstedsgebyrer og krav til å merke betalingskort elektronisk og fysisk. Videre uttales det i høringsnotatet punkt 7.2 at: # /3 4 (7)

5 Enkeltbestemmelser som pålegger brukersteder plikter (og forbruker tilsvarende rettigheter) antas å kunne sikres gjennom krav om avtalemessig regulering mellom brukersted og kortinnløser som en del av kravene som stilles etter betalingssystemloven. Etter vår vurdering gir ikke disse bestemmelsene en tilstrekkelig klar lovhjemmel til å fastsette en forskrift med det innholdet som foreslått. Offentligrettslige plikter kan ikke pålegges på avtalegrunnlag. Vi viser til nærmere beskrivelse av hjemmelsspørsmålet i vedlegg 2. Det kan nevnes at det i Danmark (selv om forordningen her får direkte virkning etter EU-retten), er vedtatt en lovhjemmel for gjennomføring av forordningen i lov om betalingstjenester og elektroniske penge i ny 80 a, samt en egen forskrift hvor nasjonale valg er regulert. I Sverige (hvor forordningen også får direkte virkning etter EU-retten), er det foreslått vedtatt en egen «lag om förmedlingsavgifter för kortbaserade betalningstransaktioner», jf. Lagrådsremiss 25. februar SEB Kort anser at det må vedtas tilstrekkelig hjemmel i lov for å fastsette en forskrift med de foreslåtte regler. 6. Førtidig innføring av reglene - lovtekniske spørsmål Finanstilsynet ble særlig bedt om å vurdere om regler som svarer til forordningen skulle innføres i norsk rett, før forordningen er inntatt i EØS-avtalen. Dette er primært et politisk spørsmål. Vi tillater oss å nevne at spørsmål om å innføre slike regler har vært vurdert av norske myndigheter tidligere og senest i Prosjektgruppen uttalte da blant annet følgende, jf. rapporten side 44: Prosjektgruppen mener utviklingen i markedskonsentrasjon og andre forhold tyder på at konkurransen i markedet for innløsning av internasjonale betalingskort i Norge har økt de senere år. Basert på det innhentede datamaterialet synes nedgangen i brukerstedsgebyrene å være minst like stor som nedgangen i formidlingsgebyrene i perioden Data tyder også på at innløsernes marginer jevnt over er blitt noe redusert, noe som samlet tyder på at gjennomslaget av gebyrene ser ut til å være høy i det norske markedet. Prosjektgruppen mener de negative effektene av å regulere brukerstedsgebyret er større enn fordelene. Da undersøkelsen som prosjektgruppen har foretatt både viser en fortsatt reduksjon i de gjennomsnittlige brukerstedsgebyrnivåer og økt konkurranse i innløsermarkedet, anbefaler vi likevel at det ikke iverksettes direkte regulering av nivået på brukerstedsgebyret i Norge nå. Selv om hensynene som ligger til grunn for forordningen å bidra til økt konkurranse også gjelder i Norge, er det lite som taler for at situasjonen har endret seg i Norge siden seneste vurdering i Tvert imot kan det påpekes at konkurransen i betalingsmarkedet er økende, med nye aktører innenfor blant annet mobile betalingstjenester. Det synes dermed ikke å være noen spesiell grunn til å innføre reglene før forordningen er inntatt i EØS-avtalen som vanlig. 1 Rapport til Finansdepartementet 31. januar 2012 «Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge», utarbeidet av Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Norges Bank # /3 5 (7)

6 EU-reglene er gitt i form av en forordning. I EU har forordninger direkte virkning og skal ikke gjennomføres ved lokal lovgivning. Som nevnt i høringsnotatet punkt 7.1, vil den forslåtte løsningen for førtidig innføring være midlertidig, ettersom det foreslås gitt i form av en forskrift basert på norsk lovgivningstradisjon, som etter sin ordlyd avviker til dels betydelig fra forordningen. SEB Kort anser at det, av hensyn til klarhet i regelverket over tid og kostnader knyttet til tilpasning til regelverket, bør velges en løsning som innebærer at forordningen gjennomføres ved henvisning, slik at aktørene trygt kan legge til grunn de tolkninger som fremgår og vil utvikle seg på EU-nivå. # /3 6 (7)

7 Vedlegg 1 X. Ikrafttredelse (1) Forskriften/Loven trer i kraft 1. januar (2) Bestemmelsene i [tilsvarende forordningen artikkel 3 (Formidlingsgebyr for forbrukerrelaterede debetkorttransaktioner), 4 (Formidlingsgebyrer for forbrukerrelaterede kreditkorttransaktioner), 6 (Licens) og 12 (Oplysninger til betalingsmodtageren om individuelle kortbaserede betalingstransakioner)] trer i kraft [1. juli 2017]. (3) Bestemmelsene i [tilsvarende forordningen artikkel 7 (Adskillelse af betalingskortordning og behandlingsenheder), 8 (Co-badging og valg av betalingsvarekmærke eller betalingsapplikation), 9 (Blandingsophør) og 10 (Reglen om, at alle kort skal accepteres) trer i kraft 9. juni 2016] trer i kraft [1. januar 2018]. X. Overgangsbestemmelser (1) Firmakort med personlig betalingsansvar skal anses som firmakort, jf. [definisjonsbestemmelse] til og med [30. juni 2017]. (2) Innenlandske betalingstransaksjoner gjennom kortordning med tre parter, og som gir en annen betalingstjenestetilbyder adgang til å utstede kort eller innløse kortbaserte betalingstransaksjoner i ordningen, omfattes ikke av bestemmelsene om maksimalsats formidlingsgebyrer inntil 9. desember 2018, forutsatt at betalingstransaksjonene gjennom kortordningen på årlig basis ikke overstiger 3 % av verdien av alle kortbaserte betalingstransaksjoner foretatt i Norge. # /3 7 (7)