Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 Agenda: Bedriftspresentasjon SorbPro Systems AS Presentasjon av sluttrapport fra omstillingsprosjektet Pause Presentasjon av rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett Saksbehandling Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 61/16 Organisering og gjennomføring av stortingsvalget og sametingsvalget 2017 PS 62/16 Forvaltningsrevisjonsprosjekt innen arkivordningen/saksbehandlingen PS 63/16 Akuttberedskap i Numedal barneverntjeneste PS 64/16 Nyetablering på Gvammen, finansiering av ombygging. PS 65/16 Anmodning om økonomisk støtte ifm. anke til Høyesterett i prinsipiell tvist mellom Statnett og tre av LVKs medlemskommuner PS 66/16 Brøyting av Brusetervegen PS 67/16 Møteplan for 2017 Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 010 Saksmappe : 2016/522 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Organisering og gjennomføring av stortingsvalget og sametingsvalget 2017 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Stortingsvalget og sametingsvalget Valg av valgstyre og delegasjon fra kommunestyret til valgstyret. Fakta: Valg og folkeavstemminger i Norge organiseres ved at kommunene har ansvaret for gjennomføringen. Organisering og gjennomføring av valget skal gjøres etter Valgloven, Valgforskriften og i samarbeid med Fylkeskommunen og med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Etter valgloven 4-1 skal kommunestyret selv velge et valgstyre i kommunen på minimum 3 personer og kommunestyret velger også selv leder og nestleder i valgstyret. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven 14 gjelder sammen med kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a. Kommunestyret anbefales å sørge for bred politisk representasjon i valgstyret. Kommunestyret har også ansvaret for å oppnevne et stemmestyre med minst tre personer til hvert av valglokalene, valgloven 4-2. Listekandidater kan ikke lenger være medlem av stemmestyrene. Oppnevning av stemmestyrer kan kommunestyret delegere til valgstyret. Når kommunestyret har valgt et valgstyre og valgt leder og nestleder i valgstyret, er det valgstyret som er ansvarlig for gjennomføringen av valget i kommunen. Valgstyret bestemmer sammen med rådmannen hvordan valgavviklingen skal organiseres og hvilke oppgaver valgstyret vil delegere til administrasjonen. Etter at valget er gjennomført skal kommunestyret godkjenne valget med grunnlag i en sak fra valgstyret.

4 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. 2. Kommunestyret delegerer oppnevning av stemmestyrer til valgstyret.

5 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 215 Saksmappe : 2004/883 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Forvaltningsrevisjonsprosjekt innen arkivordningen/saksbehandlingen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Forvaltningsrevisjonsprosjekt innen arkivordningen/saksbehandlingen. Fakta: Kontrollutvalget har vedtatt at det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innen arkivordningen i kommunen. Enstemmig vedtak fra kontrollutvalget: Kontrollutvalget slutter seg til anbefalingen i forvaltningsrevisjonsrapporten Arkivordningen Arkivering, journalføring og saksbehandling Nore og Uvdal kommune fra Buskerud Kommunerevisjon IKS og oversender denne til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret slutter seg til revisjonens anbefalinger og ber rådmannen innrette seg etter disse. Kommunestyret ber rådmannen rapportere tilbake til kontrollutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret slutter seg til revisjonens anbefalinger og ber rådmannen innrette seg etter disse. Kommunestyret ber rådmannen rapportere tilbake til kontrollutvalget

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : F47 Saksmappe : 2016/1140 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Akuttberedskap i Numedal barneverntjeneste MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Akuttberedskap i Numedal barneverntjeneste Fakta: Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Hver kommune har ansvaret for å ha en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter barneverntjenesteloven. I Numedal har en valgt å organisere oppgavene etter barneverntjenesteloven i et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen jfr. Kommuneloven 28b, der Nore og Uvdal kommune er vertskommune. Numedal barneverntjeneste dekker kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg med 9 årsverk inkludert barnevernleder. Tjenesten er organisert under kommunalsjef for helse, sosial og barnevern i Nore og Uvdal kommune. Tjenesten er desentralisert med kontor i Rødberg og Lampeland. Barn kan ha behov for øyeblikkelig hjelp fra barnevernet. De har krav på bistand i akutte krisesituasjoner uavhengig av hvor de bor, er og klokkeslett. Det er derfor viktig at barneverntjenesten også har tilstrekkelig beredskap utenom tjenestens kontortid. Per i dag er det barnevernleder som er eneste beredskap utenom kontortid i Numedal. Det vil si at leder har med seg telefon hjem utenom arbeidstid for å være tilgjengelig for legevakt og politi. Tilgjengeligheten er usikker da det er tilfeldig om leder vil kunne ta telefon på sin fritid. Dette er en lite forutsigbar og lite kvalitetssikker ordning, som skaper usikkerhet om barnet får den hjelpen det trenger til rett tid. Det er kommunen sitt ansvar å ha beredskap, slik at nødvendig hjelp også kan gis utenom kontortid. Ansvaret for å sikre barn nødvendig hjelp og omsorg til

32 rett tid er lagt til barneverntjenesten. Dette ansvaret gjelder på dagen, kvelden, i helgene og ved ferieavvikling. Slik ordningen fungerer i dag, kan en ikke si at den verken er forsvarlig eller tilstrekkelig til å kunne ivareta barn i krise godt nok. Barnevernloven stiller ingen konkrete krav til organiseringen av barneverntjenestens akuttberedskap, men barnevernloven 1 4 stiller krav til forsvarlige tjenester. Dette kravet gjelder også for barneverntjenestens organisering og håndtering av barn som befinner seg i akuttsituasjoner utenom kontorets åpningstid. Barne -, ungdoms og familiedirektoratet har gitt en vurdering av noen grunnleggende forutsetninger som må være på plass for at barneverntjenesten skal kunne håndtere slike situasjoner på en forsvarlig og lovlig måte. Direktoratet viser til Prop. 106L ( ) punkt 7.5 s. 60, som beskriver krav til beredskap innenfor området: Det er urealistisk å tenke seg at en i Norge skal ha barnevernvakt tilgjengelig i alle kommuner. Vi mener imidlertid at alle kommuner bør ha beredskapsordninger som sikrer tilstrekkelig og riktig kompetanse til å gi barn og familier i akutt krise nødvendig hjelp til rett tid. Et eksempel kan være en samarbeidsavtale med en barnevernvakt for å kunne ha tilgang til denne kompetansen når akutte situasjoner oppstår. En slik samarbeidsavtale kan videre inkludere en ordning som sikrer at kommunens innbyggere som henvender seg til Alarmtelefonen for barn og unge kan få kontakt med den samarbeidende barnevernvakten for råd og veiledning. Barneverntjenestens plikt til internkontroll ble omtalt på følgende måte Prop. 106L ( ) s. 61: Plikten til internkontroll innebærer at kommuner med små barneverntjenester må vurdere egen tilstand og kunne dokumentere at kommunen er i stand til å oppfylle kravene i barnevernloven, samt i gitte situasjoner være i stand til å kompensere for manglende kompetanse og ressurser, Dette innebærer også at kommunene må sørge for nødvendig akuttberedskap. Direktoratet vurderer videre at for å oppfylle kravet til forsvarlighet må kommunen ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Dette kan skje via en bakvaktsordning per telefon. Kommunen kan ikke overlate dette ansvaret til politiet eller andre hjelpeinstanser alene, da det er barneverntjenesten som sitter på kompetansen vedrørende lovverket og vurderinger som skal gjøres i slike akuttsituasjoner. En slik bakvaktsordning skal være formalisert slik at en er trygg på og vet at det er noen som har ansvaret for å bidra med barneverntjenestens kompetanse i samarbeid med andre hjelpeinstanser dersom det oppstår akuttsituasjoner utenfor ordinær arbeidstid. Det presiseres at en ordning som baserer seg på at barnevernleder eller ansatte i varierende grad kan kontaktes per telefon i krisesituasjoner ikke er en forsvarlig organisering av barneverntjenestens akuttberedskap. Flere barneverntjenester har ivaretatt akuttberedskapen utenom arbeidstid ved å etablere en bakvaktordning, som rullerer blant de ansatte i barneverntjenesten. Kongsberg og Hallingdal barneverntjenester har begge etablert en slik bakvaktordning, der de ansatte har vakt en uke av gangen mot et årlig beredskapsstillegg. De får også timebetalt for aktive timer under vakten (telefoner og utrykninger når noe skjer). Barnevernleders vedtaksmyndighet delegeres til barnevernvakten i det gitte tidsrommet vakten fungerer. Beslutninger som gjelder akuttplasseringer drøftes med barnevernleder før vedtak fattes.

33 Numedal barneverntjeneste har forespurt Kongsberg og Hallingdal barneverntjeneste om muligheten for å inngå en avtale om å kjøpe barnevernvaktfunksjonen av deres tjeneste og /eller samarbeide om barnevernvakt. Begge tjenestene var positive til å sjekke ut og vurdere dette. Etter å ha drøftet det i deres respektive lederteam kom de begge frem til at det ikke var et ansvar de kunne påta seg. Begrunnelsen var at det geografiske området ville bli for stort og uttrykningstiden for lang i akutte situasjoner. I tillegg var de bekymret for at endringer i deres egen vaktordning ville skape uro og ustabilitet i noe som per i dag fungerer meget godt. Dette kunne føre til at de ansatte av denne grunnen ville melde seg av den frivillige vaktordningen som de i dag har etablert. Rådmannens vurdering: Med bakgrunn i direktoratets uttalelser omkring beredskap utenom ordinær arbeidstid vurderes nåværende praksis i Numedal barneverntjeneste til å være mangelfull og ikke godt nok kvalitetssikret til å oppfylle forventet beredskap og sikkerhet i akutte situasjoner. Det er innhentet opplysninger om hvordan slik beredskap kan løses på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for at det er godt nok beredskap til å ivareta barn i krise og akutte situasjoner hele døgnet. Hallingdal og Kongsberg barneverntjeneste er blitt forespurt om å påta seg ansvar. Begge har svart at ansvaret vil bli for stort i forhold til geografisk område, uttrykningstid og belastning på ansatte som deltar i en vaktordning som er basert på frivillighet. Numedal barneverntjeneste må utarbeide en beredskapsordning som er god nok for området tjenesten dekker, det vil si Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Det foreslås at det utarbeides og formaliseres en avtale om en bakvaktordning blant de ansatte i barneverntjenesten. Det tas utgangspunkt i ordning fra Kongsberg og Hallingdal barneverntjeneste, som har hatt en slik bakvaktordning i flere år. Avtalen går ut på at det organiseres en vaktordning der barneverntjenesten er tilgjengelig for politi, legevakt, psykiatri og alarmtelefonen i gitte tidsrom utenom kontortid. De ansatte får en godtgjøring per år, samt overtidsbetalt per time for faktisk arbeid ved henvendelser til vakt. Det utarbeides særavtaler med de ansatte, da dette er arbeid som kommer i tillegg til ordinært arbeid. Myndighet til å fatte vedtak delegeres til den som til enhver tid har vakt, i tillegg skal det utarbeides rutiner for hvordan vakt skal gjennomføres. Ved å etablere en slik vaktordning vil kommunen oppfylle sine krav til forsvarlig organisering av beredskap i akuttsituasjoner, som pr i dag er tilfeldig og ikke god nok. Kostnadene for en slik ordning beregnes til å være kr ,- pr. år. Utgiftene dekkes innenfor allerede vedtatt ramme ved å omdisponere midler fra tiltak til administrative utgifter. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres barnevernvakt i Numedal. Det tas utgangspunkt i samme ordning som Kongsberg og Hallingdal barneverntjeneste har. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å utarbeide rutiner for barnevernvakten og særavtaler med de ansatte. 3. Utgiftene til vaktordningen, kr ,- dekkes innenfor allerede vedtatte rammer for barneverntjenesten ved å omdisponere midler fra tiltak til administrasjon. Utgiftene til

34 barnevernvakt fordeles etter samme modell som tidligere mellom Numedalskommunene (40 % Nore og Uvdal, 20 % Rollag, 40 % Flesberg).

35 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2016/1133 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Nyetablering på Gvammen, finansiering av ombygging. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Finansiere oppdeling av produksjonslokale i forbindelse med etablering av ny virksomhet på Gvammen. Fakta: SorbPro Systems AS (SorbPro) er et nylig etablert selskap opprettet for å industrialisere arbeidet med å utvikle absorbenter basert på Spanghum torvmose. Torvmosen finnes nord for den 49 breddegrad i Canada der den dyrkes, høstes, tørkes og eksporteres fra. Produktet er 100 % organisk. Det har unike egenskaper til å absorbere og innkapsle hydrokarboner og har absorberingsevne som langt overgår andre kjente produkter på markedet. Forretningsideen er å utvikle produksjonen, produsere og levere forskjellige produkter basert på denne torvmosen. Det opplyses at bedriften i løpet av 3-5 år vil ha behov for minimum 10 personer lokalisert i kommunen til å ta unna produksjon, forskning og utvikling. SorbPro har henvendt seg til kommunen og spør om det finnes produksjonslokaler til utleie. Det har vært avholdt to møter med SorbPro. Det er også foretatt befaring av de aktuelle lokalene på Gvammen. Nore plast forespurte kommunen sist vinter om det var mulig å redusere størrelsen på lokalene de leier. De begrunnet det med redusert arealbehov og store oppvarmingskostnader. De ønsker også å redusere garderobebehovet og ikke leie kontorer. Med bakgrunn i det har administrasjonen arbeidet med å finne løsninger ved å dele opp den 750 m 2 store produksjonshallen til Nore plast. Lagerkapasitet finnes ute og under tak.

36 Forslaget til løsning er nå å dele av 300m 2 produksjonslokale, lage ny tilkomstgang fra kontor til nytt produksjonslokale og etablere driftskontor inne i hallen til Nore Plast. De får også tilgang til ett toalett og felles spiserom. Bedriftene tilbys å benytte felles inngang. Kostnadene for oppsetting av vegger, innsetting av dør ved siden av port, splitting av elanlegg og kutte den gamle produksjonsventilasjonen er beregnet til kr Prisanslag er innhentet for oppdeling av hall og splitting av elanlegg. Ventilering av produksjonshallen etableres av ny leietaker etter at produksjonen er kommet i gang og ventilasjonsbehovet er kjent. Rådmannens vurdering: Over 30 personer hadde tidligere sin arbeidsplass på Gvammen. Erfaringsmessig er det vanskelig å etablere store arbeidsplasser med mange ansatte, men ved å tilby fleksible løsninger er det mulig å skape nyetableringer av mindre format. Etter ønske fra nåværende leietakere gjennomførte kommunen for et par år siden betydelige tilpassinger og forbedringer i kontorer, garderober og deler av produksjonslokalene. Det ble da lagt til rette for at to bedrifter kan drive sin virksomhet uten at de påvirker hverandre. Ved å foreta denne ombyggingen har kommunen igjen mulighet til å bidra til at det etableres industriarbeidsplasser i kommunen. De totale utleieinntektene for industriområdet på Gvammen var i 2015 kr Satsene er bundet opp i politiske vedtak og vil bli justert når det kontraktsmessig er mulighet til det. Rådmannen ønsker å justere husleieprisene til en normal markedspris for utleie av næringslokaler som forsvarer reelle driftsutgifter og de investeringene som er gjort. SorbPro er tilbudt en husleie som ligger noe under nivået i Nore og Uvdal Næringspark, med kr i påslag pr år i 20 år til inndekking av de planlagte investeringene. Tilbudt leiepris vil gjøre at husleieinntektene på Gvammen vil doble seg i forhold til inntektene i En ombygging betinger langsiktig leiekontrakt og at ominnredningskostnadene dekkes inn ved påslag på husleien i 20 år. Foreslåtte ominnredning kan enkelt fjernes dersom behovet endrer seg. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det bevilges kr for tilpasning av kommunens produksjonslokaler på Gvammen til SorbPro Systems AS produksjonsbehov av absorbenter. 2. Finansieringen betinger at det inngås uoppsigelig leiekontrakt med fem års bindingstid og at investeringen dekkes inn ved et påslag på husleien de neste 20 år. Investeringen belastes næringsfondet.

37 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2016/67 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Grethe Myrann Anmodning om økonomisk støtte i for bindelse med anke til Høyesterett i prinsipiell tvist mellom Statnett og tre av LVKs medlemskommuner MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Saken gjelder: Anmodning om økonomisk støtte på kr i for bindelse med anke til Høyesterett i prinsipiell tvist vedrørende eiendomsskatt på nettanlegg mellom Statnett og tre av Landssamanslutniga av Vasskraftkommunar (LVK) medlemskommuner. Fakta: Statnett har tatt ut søksmål mot flere kommuner med krav om at eiendomsskattetakstene på selskapets nettanlegg kjennes ugyldig. Statnett anfører at takstene er for høye. Sakens tvistepunkt gjelder beregningen av fradraget for slit, elde og utidsmessighet. Søksmålene mot tre av de saksøkte kommunene Hjelmeland, Hol og Evje og Hornnes, som alle er medlemmer av LVK, ble forent til felles behandling i Stavanger tingrett. I dom ble de tre kommunene frifunnet og tilkjent saksomkostninger på tilsammen 1,2 mill. kr. Tingretten var ikke i tvil om resultatet. Andre saker er stanset i påvente av rettskraftig dom. De tre kommunene vant saken fullt ut i tingretten. Kommunene og LVK, som partshjelper, ble også tilkjent saksomkostninger. Statnett anket dommen til lagmannsrett med den begrunnelse at saken har prinsipiell betydning og vil gjelde alle kommuner med nettanlegg tilhørende Statnett, enten anleggene er nye eller gamle. Energi Norge erklærte partshjelp

38 til støtte for Statnett, mens LVK erklærte partshjelp til støtte for kommunene også i lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa i dom 28. juni 2016 at domstolene kan prøve de kommunale takstnemndenes konkrete verdsettelsesskjønn fult ut. I tillegg kom lagmannsretten til at verdislitet på nettanlegg må baseres på lineære avskrivninger over anleggets antatte levetid, i motsetning til hva tingretten hadde kommet frem til tidligere. På grunn av sakens prinsipielle karakter krevde ikke Statnett saksomkostninger, men kommunene måtte dekke sine egne kostnader. De tre impliserte kommunene og LVK har anket saken til Høyesterett. Vedlagt ligger brev til LVKs medlemskommuner med en oppfordring om økonomisk støtte ved anke til høyesterett i sak om eiendomsskatt på nettanlegg. Lagmannsrettens avgjørelse vil ikke gjelde bare Statnetts anlegg, men også andre netteiers anlegg, herunder også nettanlegg på lavere nettnivåer (regionalnett og distribusjonsnett). I tillegg vil spørsmål om domstolenes prøvelsesadgang få betydning for alle kommuner som har innført eiendomsskatt. Dette fordi det fremgår i lagmannsrettens domsavsigelse at domstolene kan prøve de kommunale takstnemndenes konkrete verdsettelsesskjønn fult ut. Det er viktig å merke seg at så langt LVK kjenner til, er det ingen kommuner som har eiendomstakster basert på den retningslinjen som lagmannsretten legger til grunn i dommen. Rådmannens vurdering: Ideen bak LVK er at medlemskommunene skal stå sammen for å sikre kommunene en varig andel av den verdiskapningen som skjer i distriktet med grunnlag i vassdragene som lokale naturressurser. I tillegg skal kommunene sikres kompensasjon fordi enhver kraftutbygging innebærer varige inngrep i naturen. Dommen fra Gulating lagmannsrett i denne prinsipielle saken både når det gjelder verdislitet på nettanlegg, samt prøvelsesadgang ovenfor kommunale takstnemnd vil få stor betydning for Nore og Uvdal kommune. Det er derfor viktig at Nore og Uvdal er med og bærer denne byrden sammen med de andre medlemskommunene i LVK ved å bidra økonomisk i forbindelse med anken til Høyesterett.

39 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune bidrar med kr i økonomisk støtte i forbindelse med anke til Høyesterett i prinsipiell tvist vedrørende eiendomsskatt på nettanlegg mellom Statnett og tre av LVKs medlemskommuner Hjelmeland, Hol og Evje og Hornes. 2. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Vedlegg 1 Anke til Høyesterett om eiendomsskatt på nettanlegg anmodning om økonomisk støtte

40 LVKs medlemskommuner Kommuner med nettanlegg Att: ordfører, rådmann og økonomisjef Deres ref: Vår ref: Oslo, 19. september 2016 ANKE TIL HØYESTERETT I SAK OM EIENDOMSSKATT PÅ NETTANLEGG - ANMODNING OM ØKONOMISK STØTTE Det vises til tidligere brev om Statnetts søksmål mot flere kommuner om eiendomsskattetakstene på selskapets nettanlegg. Spørsmålet i saken er om fradraget for slit, elde og utidsmessighet for selskapets nettanlegg må følge en bestemt avskrivningsprofil. Statnett mener i motsetning til kommunene at domstolene kan prøve nemndenes verdsettelsesskjønn fullt ut, og anfører at takstene er for høye som følge av at fradraget etter selskapets syn beregnes på en uriktig måte. Søksmålene mot tre av de saksøkte kommunene, Hjelmeland, Hol og Evje og Hornnes, ble forenet til felles behandling i Stavanger tingrett. Stavanger tingrett frifant i dom 31. august 2015 de tre kommunene, og uttalte at retten ikke var i tvil om resultatet. De tre kommunene og partshjelper LVK ble tilkjent saksomkostninger på tilsammen kr. 1,2 millioner. Statnett anket dommen til lagmannsretten med den begrunnelse at saken har prinsipiell betydning og vil gjelde alle kommuner med nettanlegg tilhørende Statnett, enten anleggene er nye eller eldre. Energi Norge erklærte partshjelp til støtte for Statnett, mens LVK erklærte partshjelp til støtte for kommunene også for lagmannsretten. Gulating lagmannsrett kom i dom 28. juni 2016, i motsetning til tingretten, til at domstolene kan prøve de kommunale takstnemndenes konkrete verdsettelsesskjønn fullt ut. Videre kom lagmannsretten, i motsetning til tingretten, til at beregningen av verdislitet som følge av slit og elde på nettanlegg må baseres på lineære avskrivninger over anleggets antatte levetid. På grunn av sakens prinsipielle karakter krevde ikke Statnett saksomkostninger, men kommunene må dekke sine egne kostnader. Etter hva kommunene og LVK kjenner til, er det ingen kommuner i dag som har takster basert på den retningslinje som lagmannsretten legger til grunn i dommen. Lagmannsrettens avgjørelse hva gjelder domstolenes prøvelsesadgang karakteriserer lagmannsretten selv som et «kursskifte». Kommunene og LVK har anket saken til Høyesterett. Saken er prinsipiell, og Statnetts søksmål mot andre kommuner er stanset i påvente av rettskraftig dom i denne saken: 1) Spørsmålet om beregningen av fradraget for slit og elde vil få betydning for alle kommuner som utskriver eiendomsskatt på nettanlegg. Det gjelder ikke kun Statnetts anlegg, men også andre _b_medlemskommuner_stotte_statnett_saken_hoyesterett_lvk Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

41 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 2 netteiere s anlegg, herunder også nettanlegg på lavere nettnivåer (regionalnett og distribusjonsnett). 2) Spørsmålet om domstolenes prøvingsadgang vil få betydning for alle kommuner som har innf ørt eiendomsskatt. Undertegnede anser de tre saksøkte kommune r for å være «tilfeldig utvalgte» i Statnetts kamp om å få endret gjeldende takseringspraksis. Det er urimelig at tre kommuner sk al måtte f inansiere utgiftene alene ved søksmålene som i realite ten gjelder alle kommuner. LVK har bidratt i saken både i tingretten og i lagmannsretten, men organisasjonen har ikke økonomi til å dekke prosesskostnader ved søksmål mot enkeltkommuner. På denne bakgrunn oppfordrer vi som ordførere i de tre saksøkte kommunene og lederen i LVK alle kommuner til å bidra med kr i kronerulling for å støtte de tre tilfeldig utvalgte kommunene. S aken er drøftet i landsstyret i LVK som anbefaler denne anmodningen. Innbetalinger kan foretas til LVKs kontonr innen 15. oktober 2016, merket «Eiendomsskattetvister mot Statnett». Vi er svært takknemlig e overfor alle de kommunene som bidro i kronerullingen i forbindelse med lagmannsrettens behandling av saken, og vi håper alle kommuner ser nødvendigheten av å stå sammen i slike prinsipielle rettstvister mot kraftforetakene og vil bidra også i forbindelse med Høyesteretts behandling av saken. Dersom kommunene og LVK skulle vinne frem i Høyesterett og bli tilkjent sakskostnadene som i tingretten, vil innbetalte beløp bli tilbakebetalt den enkelte kommune. Eventuelle spørsmål om saken kan rettes til hver av oss. Med vennlig hilsen Landssamanslutningav Vasskraftkommunar Hjelmeland kommune Torfinn Opheim, leder Bjørn Laugaland, ordfører Evje og Hornnes kommune Hol kommune Bjørn Ropstad, ordfører Petter Rukke, ordfører _b_medlemskommuner_stotte_statnett_saken_hoyesterett_lvk

42 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : Q10 Saksmappe : 2014/958 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Brøyting av Brusetervegen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Saken gjelder: Søknad om tillatelse til brøyting av Brusetervegen i vinterferien og påsken Det søkes også om at tillatelsen kan gjelde for flere år. Fakta: Arbeidsgruppen for Brusetervegen v/reidar Thorrud søker på vegne av en del hytteeiere på Imingfjell om tillatelse til brøyting av Brusetervegen fram til snuplass ved Flåtåe i påsken. Dersom Tinnsvegen blir vinteråpen så ønskes det også tillatelse til at Brusetervegen kan brøytes i vinterferien. Det søkes også om at tillatelsen kan gjelde for flere år. Det opplyses at søknaden fremmes på vegne av ca. 50 hytteeiere. Videre opplyses at det har vært positive erfaringer med brøytingen i påsken 2015 og 2016 og at brøytingen har bidratt til avlastning av begrensede plasser til vinterparkering andre steder på fjellet, jfr. vedlagte søknad av I søknad om brøyting sist vinter ble følgende begrunnelse angitt som viktige punkter: - Lettere adkomst til hyttene - Kunne reise til bygda og handle - Ambulanse og brannbil kan komme frem - Kan reise til Alpinanlegget og bruke dette. - Ca. 100 ekstra parkerings plasser, og på Roe sin eiendom parkerer vi bare langs veiskulder og i egen innkjøring. - Brukerne betaler brøytingen, alt dette er gratis for kommunen.

43 Fra Imingfjell Hytteeierforening v/formann Vegard Syvertsen foreligger merknader til søknaden, jfr. vedlagte brev av Det henstilles sterkt til at søknaden om brøyting avslås. Det anføres bl.a.: - Hytteierforeningens årsmøte ønsker ikke brøyting. - Imingfjell er en naturperle som ønskes holdt bilfritt. - Hensynet til naturen og villreinens leveområde må prioriteres. - Brøyting av vegen fører til støy og vanskeliggjør kryssing på ski med en sølete veg og noen steder høye brøytekanter. Brøytingen medfører også at grus og singel spres i skiløypene langs vegen. - Skiløype/snøscootertrase må legges om og kommer tett innpå en del hytter langs vegtraseen. - Behovet for transport til hyttene dekkes i dag ved snøscootertransport. Brøyting av vegen fører til mindre næringsgrunnlag for transportørene. - Samlet sett overstiger behovet og fordelene ved brøyting ikke de ulempene dette medfører. Det er også kommet innspill til saken fra Tage Olafsen som er hytteeier i området, jfr. vedlagte brev av Han mener at Brusetervegen ikke bør brøytes og anfører bl.a.: - Erfaringene fra sist vinter var negative. Vinteridyllen er ødelagt. - Alternative skiløyper utenfor veitraseen er lite vellykket. Det fører til at færre bruker turområdet. - Det er tilstrekkelig antall parkeringsplasser uten at vegen brøytes. - Brøyting av Brusetervegen er en utvikling i feil retning som går på bekostning av naturverdier og det nasjonale villreinområdet. - Brøyting av vegen er marginalt for næringsinteressene. Rådmannens vurdering: Nore og Uvdal kommune står for drift og vedlikehold av Brustervegen og er således utøvende vegeier. Kommunens administrasjon ga tillatelse til brøyting av Brusetervegen fra Sønstevassdammen til Flåtåe på nærmere vilkår, som en prøveordning i påsken I 2015 kom det flere innvendinger mot brøyting og administrasjonen avslo søknaden, bl.a. med bakgrunn i en planfaglig vurdering knyttet opp mot regionalplan for Hardangervidda, jfr. vedlagte notat av Etter klage godkjente formannskapet brøyting av Brusetervegen også i påsken 2015, jfr. vedlagt F-sak 8/16. I samsvar med regional plan for Hardangervidda tillates fylkesvegen over Tinnsfjellet kun brøytet opp fra og med april eller til påske dersom påsken faller i mars. Det er ikke åpnet for brøyting av denne vegen tidligere på vinteren. Det synes derfor uaktuelt å tillate brøyting i vinterferien, som for øvrig også strekker seg over flere uker. Det synes også uaktuelt på nåværende tidspunkt å tillate eventuell brøyting for flere år framover. Rådmannen konstaterer at hytteeierne i området er delt i synet på brøyting av vegen. Brøyting av vegen har positive sider men det fremkommer også flere ulemper som følge av at vegen blir brøytet. Regional plan for Hardangervidda understreker

44 betydningen av å ta hensyn til villreinens vinterbeiteområder som ligger i nær tilknytning til hytteområdene på Imingfjell. Rådmannen ser for seg følgende to alternative forslag til vedtak: 1. Søknaden om brøyting av Brusetervegen i 2017 avslås. 2. Søknaden om brøyting av Brusetervegen fram til Flåtåe tillates for påsken 2017 på følgende vilkår: - Alle kostnader med brøytingen må dekkes av hytteeierne/søker. - All trafikkavvikling på vegen og ansvar for eventuelle innesnødde kjøretøy er hytteeiernes/søkers ansvar. - Skiløyper og trase for snøscootertransport må legges om langs med vegen slik at disse ikke medfører konflikt i forhold til nærliggende hytter. - Vegen er en offentlig veg og vil som følge av brøytingen ikke kunne stenges for annen trafikk. - Brøyte og parkeringsavgift må betales på vanlig måte også for de som bruker vegen og parkerer etter denne. - Dersom det oppstår vårløsning eller mildvær som medfører bløt eller oppkjørt veg i påsken, så kan kommunen stenge vegen. - Kommunen vil kreve dekket utgifter til eventuelle skader som påføres vegen som følge av brøytingen. Ut fra en samlet vurdering er rådmannen kommet til at søknaden bør avslås. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om brøyting av Brusetervegen i 2017 avslås. Vedlegg 1 Søknad om videreføring av brøyting Brusetervegen i påsken 2 Innspill om brøyting av Brusetervegen Innspill om brøyting av Brusetervegen Planfaglig vurdering av brøyting Brusetervegen 5 Særutskrift Brøyting av Brusetervegen

45 Nore og Uvdal Kommune Næring, miljø og kommunalteknikk Sentrum16, 3630 R0DBERG [.iottatl Arkivkode: Nore og Uvdal kommune 133Jiitl 2O6 Drammen Søknad om brøyting av Brusetervegen. Viser til Deresbrev av og vedtak i formannskap deresref: 2014/958 hvor det ble gitt tillatelsetil å brøytebrusetervegen inn til snuplassved Flåtåi i påsken 2015 og 2016 somenprøveordning. Erfaringermed dette har vært megetpositivt med 39 som betaltei 2015og 47 i 2016.Vi ber derfor om en videreføringav ordningenpå samme vilkår som beskreveti Deres brev av Vi håperogså på en raskereog eniderebehandling,det harjo vært grundig behandlet blant annetto ganger i formannskapetmed samme resultat.hadde det også vært en mulighet å få en rullerendegodkjenning,slik at vi ikke behøverå søkehvert år, dere harjo nok å gjøre. I år var det veldig tidlig påske med ekstremt dårlig vær i slutten av påsken,menvi fikk alle ut til rett tid. Vi har fått en del erfaringog vil gjøre noen forandringertil neste år. Vi har ogsåfått tilbakemeldingerfra mangesomogså ønsker å utvide ordningen til også å gjelde vinter ferien. Det har blitt kjent i media at både kommuneog fylke ønskerå holde veienuvdal - Tinn vinteråpen.dersomdetblir noe av det ønsker vi å brøyte Bruseterveieni vinterferienogså. Derefikk en liste og et kart over deltagere som er medpå brøytingasom vedleggtil søknaden for 2015, totalt var det 39 hytter som betalte, i år er antall hytter somharbetalt per dagsdato 47 og det er to tre til som har sagtat de skalbetale. Plussen del som brukteveien, menikke betalte. Det er et stort behov for å brøytebruseterveien som en avlasting for parkeringeneved Turistheimenog ved GeithovdaJkonteineren. Uten den mulighetentil ekstraparkeringsplasser vil det bli vanskelig å få parkert i påsken. Vi har ikke adresselistertil alle hytteeiemeog har fått tilbakemeldingerpå at ikke alle har fått tilbudet om å bli med på spleiselaget. Vi håper derfor på en rask og positiv tilbakemeldingslik at vi kan sette opp infoplakaterpå søplebuene i sommer. For ytterlig info kontakt: SveinBrandt tlf Reidar Thorrud tlf Med vennlig hilsen Arbeidsgruppenfor Bruseterveien v/reidar Thorrud - / 7 4 /, 5 Z reidar.thorrud(i/getmail.no Pettersvollen27 D, 3032 Drammen

46

47

48

49

50

51 Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk N o t a t Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/958-9 MÅT, Q Til: Steinar Bergerud Planfaglig vurdering av brøyting Brusetervegen Brøyting av Brusetervegen vurderes å være i strid med intensjonen i regional plan for Hardangervidda. Regional plan for Hardangervidda ble godkjent i I denne planen ble Dagalifjell tatt ut av nasjonalt villreinområde. Som en følge av at vinterbeiteområdet på østvidda er redusert, forsterkes viktigheten av å ta vare på vinterbeiteområdene på Lufsjåtangen. Lufsjåtangen har gode vinterbeiteområder, og tangen er et viktig reserveareal i vintre med mye snø og is inne på selve vidda. I forslag til kommunedelplan for stier og løyper har kommunen gjort omfattende grep for å kanalisere ferdselen på Imingfjell og Lufjåtangen. Brøyting av Brusetervegen må sees i sammenheng med disse prioriteringene, og det vurderes svært uheldig dersom kommunen som grunneier tillater brøyting av Brusetervegen. Med hilsen Målfrid Toeneiet Saksbehandler

52 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : Q10 Saksmappe : 2014/958 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Brøyting av Brusetervegen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /15 Formannskap /16 Saken gjelder: Brøyting av Brusetervegen, Imingfjell. Ny behandling av saken. Fakta: Det har vært ønske fra en del hytteeiere på Imingfjell om brøyting av Brusetervegen fra Sønstevassdammen og fram til Flåtaåe. Vinteren 2014/15 ble vegen brøytet. Brøytekostnadene ble dekket av de hytteeierne som ønsket brøyting. Den kom det en ny søknad om brøyting for vinteren 2015/16, jfr. vedlagte søknad. I etterkant av brøytingen og ny brøytesøknad mottok Nore og Uvdal også en henvendelse fra hytteeierforeningen v/formann Truls Skalmerud jfr. brev av Et foreløpig svar på søknaden om brøyting ble gitt i brev av Søknaden ble behandlet administrativt og avslått i kommunens brev av Forut for behandling av søknaden ble det innhentet en planfaglig vurdering der brøyting vil være i strid med intensjonen i regionalplan for Hardangervidda, jfr. notat av Avslaget ble påklaget av Reidar Thorud på vegne av de hytteeierne som ønsker brøyting, jfr. brev mottatt Formannskapet behandlet saken den og fattet følgende vedtak: «Søknad om brøyting av Brusetervegen for påsken 2016 innvilges.»

53 Fra berørt grunneier Torill og Asbjørn Roe er det i brev av påpekt at de som grunneier av 25/2 på deler av strekningen ikke er blitt hørt i saken. Deres standpunkt er mot brøyting. Rett nok er Roe grunneier men det er kommunen som står for drift og vedlikehold av vegen og således er utøvende vegeier. Fra leder av hytteierforeningen Truls Skalmerud har kommunen mottatt henvendelse om at deres synspunkt i saken ikke kom fram ved 1. gangs behandling. Ved en feil ble ikke brev av som omfatter referat fra årsmøtet i hytteierforeningen vedlagt saken til behandlingen i møtet den Standpunktet til hytteeierne var med klar overvekt mot brøyting. Både Hytteierforeningen ved Truls Skalmerud og Reidar Thorud på vegne av de som ønsker brøyting har kommet med utfyllende merknader i saken. Rådmannens vurdering: Mange hytteeiere ønsker brøyting av vegen og minst like mange hytteeiere ønsker ikke brøyting. De nye opplysningene i saken bidrar ikke til å endre rådmannens tidligere standpunkt i saken. Ut fra en samlet vurdering der det er lagt spesiell vekt på den planfaglige vurderingen knyttet opp mot regionalplan Hardangervidda anbefales ikke brøyting. Avgjørelsen om brøyting er ikke et enkeltvedtak med klagerett. Saken forlegges på nytt fram for formannskapet som grunneier/vegeier til endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til vedtak: Avslag på brøyting av Brusetervegen vinteren 2015/16 gitt i administrasjonens brev av opprettholdes. Behandling Formannskap : Omforent forslag ble lagt fram: «Søknad om brøyting av Brusetervegen for påsken 2016 innvilges.» VOTERING: Forslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak Formannskap : Søknad om brøyting av Brusetervegen for påsken 2016 innvilges. Behandling Formannskap : Nils Helge Tufto (H) fremmet vedtak fra behandling til formannskapet :

54 «Søknad om brøyting av Brusetervegen for påsken 2016 innvilges.» VOTERING: Rådmannens forslag til vedtak ble satt opp mot endringsforslaget fra Tufto. Tufto sitt forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak Formannskap : Søknad om brøyting av Brusetervegen for påsken 2016 innvilges. Vedlegg 1 Søknad om brøyting av Brusetervegen 2 Om brøyting av Brusetervegen 3 Brøyting av Brusetervegen 4 Planfaglig vurdering av brøyting Brusetervegen 5 Søknad om brøyting av Brusetervegen 2015/16, Imingfjell. 6 Klage på avslag om brøyting av Brusetervegen 8 Om brøyting av Bruseterveien i påsken 9 Om brøyting av Bruseterveien i påsken 10 Om brøyting Brusetervegen påsken Brøyting av Brusetervegen 12 Brøyting av brusetervegen 2016 brev til Fønnebø 13 E-post Nils Helge 14 Brøyting 2015, kart 15 Brøyting av Brusetervegen påsken Brev kommune om brøyting Bruseterveien (2) 17 Brev til kommunen om brøyting Brøyting av Brusetervegen påsken Brøyting av Brusetervegen påsken 2016

55 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2004/1248 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Møteplan for 2017 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret Saken gjelder: Møteplan for 2017 for kommunestyret, formannskapet, hovedutvalgene og kulturarvstyret. Fakta: I henhold til reglement for Nore og Uvdal kommunestyre 4, jfr Reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Nore og Uvdal kommune, skal kommunestyrets ordinære møter avholdes i samsvar med møteplan som omfatter et helt år. Det samme gjelder for andre utvalg, jfr 4.2 i reglement for de ulike utvalg. Rådmannens vurdering: Møter i formannskap og hovedutvalg vil i stor grad styres av kommunestyremøtene. Det er derfor naturlig at kommunestyret vedtar møteplan for alle utvalgene, jfr. Reglement for folkevalgte i Nore og Uvdal, kommunale møter. Rådmannens forslag til vedtak: Møteplan for kommunestyret, formannskap, hovedutvalgene og kulturarvstyret vedtas med tråd i oppsatte plan.

56 Forslag til møteplan for Nore og Uvdal kommune for 2017 UTVALG: JAN. FEBR. MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG. SEPT. OKT. NOV. DES. Kommunestyret Formannskapet/ Adm. utvalg Politisk ledergruppe 12 4 Hovedutv. LK Hovedutv. N M K Kulturarvstyret

57 FASTE MØTEDAGER: Kommunestyret Mandag kl Formannskapet/adm.utvalget/pol. ledergr. Mandag kl Hovedutvalg livsløp og kultur (LK) Torsdag kl Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) Torsdag kl Kulturarvstyret Torsdag kl Innkallinger og referater fra møtene i kontrollutvalget kunngjøres på egen nettside: Unni Wetlesen