Tromsø Havn KF. Grøtsund kaianlegg Grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase

Transkript

1 Tromsø Havn KF Grøtsund kaianlegg Grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase

2 A For intern godkjenning St SA/AKA SA A tarbeidelse av vedlegg, fag- og tverrfaglig kontroll St SA/AKA A tarbeidelse av utkast hoveddokument, fagkontroll St SA A tarbeidelse av utkast hoveddokument, egenkontroll St Revisjon Dato Beskrivelse tarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Tromsø Havn KF Sak Grøtsund kaianlegg Grovanalyse av risiko i bygge- og anleggsfase Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon A04

3 Side 3 av 16 INNHOD 1 RAMMEBETINGESER Bakgrunn/mandat Mål og akseptkriterier Forutsetninger, antakelser og forenklinger Styrende dokumenter Berørte parter Organisering og gjennomføring av arbeidet Definisjoner og forkortelser BESKRIVESE AV ANAYSEOBJEKTET Arbeidets fysiske omfang METODEBESKRIVESE Generelt Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Risikomatriser Behov for risikoreduserende tiltak RISIKOVRDERING Fareidentifikasjon Grovanalyse av risiko med beskrivelse av risikoreduserende tiltak KONKSJON VEDEGG... 8 VEDEGG 1: FAREIDENTIFIKASJONSSKJEMA... 9 VEDEGG 2: GROVANAYSE MED BESKRIVESE AV RISIKOREDSERENDE TITAK 12

4 Side 4 av 16 1 RAMMEBETINGESER 1.1 Bakgrunn/mandat Det skal etableres et nytt kaianlegg i Grøtsund. I den forbindelse skal det gjennomføres en grovanalyse av risiko forbundet med de planlagte bygge- og anleggsarbeidene (ref ). 1.2 Mål og akseptkriterier Grovanalysen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for arbeidstakere forbundet med de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. Akseptkriterier for risiko fremkommer av risikomatrisen i kap. 3. Grovanalysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. 1.3 Forutsetninger, antakelser og forenklinger Grovanalysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter mulige uønskede hendelser knyttet til utførelsesfasen av bygge- og anleggsprosjektet. Grovanalysen omfatter uønskede hendelser for mennesker (arbeidstakere). Den er basert på foreliggende løsninger og planer for prosjektet per oktober Vurderingene forutsetter at eksisterende barrierer og beredskap i HMS-lovgivningen og HMS-planen for prosjektet, samt offentlig beredskap i bygge- og anleggsplassens nærområde blir ivaretatt. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Den omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 1.4 Styrende dokumenter Tabell 1: Oversikt over styrende dokumenter for grov(risiko)analysen. Ref.nr. Dok. nr. Rev./Dato: Dok. navn: FOR Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) NS 5814 Juli 2008 Krav til risikovurderinger OV ov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) FOR Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 1.5 Berørte parter Denne analysen har kun fokus på arbeidstakere på den planlagte bygge- og anleggsplassen. 1.6 Organisering og gjennomføring av arbeidet Risikovurderingen er gjennomført av Norconsult i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for de planlagte bygge- og anleggsarbeidene.

5 Side 5 av Definisjoner og forkortelser Tabell 2: Definisjoner og forkortelser. Begrep Definisjon Analyseobjektet Arbeidsmiljøloven Bhf Geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap (ref ). ov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (Arbeidsmiljøloven) (OV ). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) (ref ). Fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse (ref ). Hovedbedrift iht. Arbeidsmiljølovens 2-2. Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse (ref ). K Risiko Risikoakseptkriterium Risikoanalyse Koordinator i utførelsesfasen iht. Bhf. ttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse (ref ). Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko (ref ). Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse (ref ). Risikoevaluering Prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier (ref ). Risikoreduserende tiltak Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Risikovurdering Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering (ref ). Sannsynlighet I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe (ref ). SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Skade Fysisk ødeleggelse eller helseskade på personer eller skade på eiendom eller miljø (ref ). Styrende dokumenter Dokument som inneholder krav til produkt, tjeneste, aktivitet, dokument, prosess, person, program o.a.: over, sentrale og lokale forskrifter, enkeltvedtak, tillatelser, standarder, veiledninger, kontrakter, planer, rutiner. ønsket hendelse Hendelse som kan medføre tap av verdier (ref ).

6 Side 6 av 16 2 BESKRIVESE AV ANAYSEOBJEKTET Det skal bygges to kaier med bakareal på 85 dekar ved Grøtsund fort ca. 10 km nordøst for Tromsø. Anlegget skal primært benyttes til å betjene skip og rigger knyttet til olje- og gassvirksomhet i nordområdene. Kaiene skal betjene skip med en lengde opp til 160 meter og med maksimum dypgående på 10 meter. Til kai 1 skal det etableres en rampe for ombord- og ilandkjøring av kjøretøyer. Kai 2 skal også kunne fortøye borerigger med en lengde på 120 meter, en bredde på 90 meter og dypgående på 15 meter. Bilde 1 viser en typisk situasjon med en rigg ved kai. Bilde 1: Eksempel på borerigg ved kai. 2.1 Arbeidets fysiske omfang De planlagte bygge- og anleggsarbeidene vil omfatte følgende hovedaktiviteter: Gravearbeider: o Vekkgraving av løsmasser over fjell. o Graving av grøfter for legging av rør til elektrisitet, vann og overvann. Sprengning, pigging, peling, spunting: o Sprengning av fjell. o Bygging av dykdalber av cellespunt. o Ramming av peler for kaier. Masseflytting: o Tilbakefylling av masser over fjelluttak. o Mudring av noen rene masser som legges i fylling på innsiden av kaien. o Fylling av utsprengt stein ut i sjøen både med endetipp og med lekter. o Fylling av løsmasser ut mot jetèlaget av sprengstein. o Fylling av løsmasser på/rundt cellespunt (foregår på sjøen fra flåte). o Erosjonssikring av fyllingsskråningen. Støpearbeider: o Forskaling og støping av bjelker mellom peler ut fra land. o Støping av kaidekke, overgangsplate og friksjonsplate. Montering av betongelementer mellom bjelker som forskaling for dekke. Driving av pukkverk for produksjon av steinfraksjoner. Bygging av veioverbygning på terminalområde. For mer utfyllende informasjon om prosjektet vises det til prosjektets HMS-plan (dok. nr. 1001).

7 Side 7 av 16 3 METODEBESKRIVESE 3.1 Generelt Metoden samsvarer med hovedprinsippene i NS 5814 Krav til risikovurderinger (ref ) samt anerkjent grovanalysemetodikk og praksis i bygge- og anleggsarbeider. Metodikken er egnet for å identifisere farer som kan utløse uønskede hendelser, vurdere risiko på overordnet nivå og foreslå risikoreduserende tiltak. Det begrensede antall kategorier for sannsynlighet og konsekvens samsvarer med usikkerheten i datagrunnlaget. 3.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Kategoriene for sannsynlighet og konsekvens som er lagt til grunn for grovanalysen fremgår av tabellene under. Tabell 3: Kategorier for sannsynlighet. Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens 1. ite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 100 år. 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år. 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år. 4. Meget sannsynlig Oftere enn 1 hendelse pr. år. 5. Svært sannsynlig Oftere enn 10 hendelser per år. Tabell 4: Konsekvenskategorier for tap av menneskers liv og helse. Konsekvenskategori Menneskers liv og helse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade. Ingen negativ helsepåvirkning. 2. iten konsekvens iten personskade uten fravær. Kortvarig negativ helsepåvirkning. 3. Middels konsekvens Personskade med fravær 1 dag men uten varige skader. Sykdom uten varige konsekvenser. 4. Stor konsekvens Alvorlig personskade med varige skader. Sykdom med varige konsekvenser. 5. Svært stor konsekvens Dødsfall. 3.3 Risikomatriser I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har tre soner: GRØNN Akseptabel risiko - avbøtende tiltak er ikke nødvendig. G Akseptabel risiko, men tiltak bør vurderes RØD akseptabel risiko - avbøtende tiltak må gjennomføres Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene. Tabell 5: Risikomatrise for tap av menneskers liv og helse. KONSEKVENS SANNSYNIGHET 1. Svært liten 2. iten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GRØNN G RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN G G RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GRØNN G G RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN G RØD 1. ite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN G

8 Side 8 av Behov for risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebygging) eller konsekvensreduserende tiltak (inkl. beredskap), som bidrar til å redusere risiko, f.eks. fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt, horisontalt eller på skrå i matrisen. Røde hendelser - risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og derigjennom reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser - risikoreduserende tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre (eksempelvis vil man ikke kunne eliminere risikoen for personskade/dødsfall fullstendig), men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser - akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. 4 RISIKOVRDERING 4.1 Fareidentifikasjon Det er gjennomført en fareidentifikasjon for å identifisere mulige uønskede hendelser knyttet til de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. Fareidentifikasjonen er dokumentert i et eget fareidentifikasjonsskjema (se vedlegg 1). 4.2 Grovanalyse av risiko med beskrivelse av risikoreduserende tiltak Det er gjennomført en risikovurdering av de uønskede hendelsene som ble identifisert i forbindelse med fareidentifikasjonen. Risikovurderingen er dokumentert i et eget grovanalyseskjema (se vedlegg 2). Skjemaet angir også risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidene. 5 KONKSJON Dersom de angitte risikoreduserende tiltakene i vedlegg 2 iverksettes, er det analysens konklusjon at risikoen for samtlige uønskede hendelser ligger innenfor akseptabelt nivå (gul eller grønt område) for bygge- og anleggsvirksomheten. 6 VEDEGG Vedlegg 1: Fareidentifikasjonsskjema Vedlegg 2: Grovanalyse med beskrivelse av risikoreduserende tiltak

9 VEDEGG 1: FAREIDENTIFIKASJONSSKJEMA Grøtsund kaianlegg Side 9 av 16

10 tfyllende kommentarer til fareidentifikasjonen: Grøtsund kaianlegg Side 10 av 16 o Transport/kjøring på offentlig veg: Det vil foregå anleggstrafikk til/fra Grøtsund kaianlegg. Det skal transporteres maskiner til/fra plassen. I tillegg må det transporteres masser til utfylling på området, betong og prefabrikkert elementer (betongelementer, pollerter etc.). Det er ikke identifisert spesielle utfordringer forbundet med dette arbeidet. o Hogst og vegetasjonsrydding: Området er relativt flatt og det er lite vegetasjon som evt. må fjernes. o Riving av eksisterende bunker/tunnel: Risiko for nedfall av element og sammenstyrt av konstruksjon er behandlet i grovanalysen (se hendelsene 1.1 og 1.2). Rivingsarbeidene vil i tillegg generere fare for kutt-, slag- og sprutskader (stein), fare for eksponering for støy, støv og vibrasjoner samt tunge manuelle løft. Denne risikoen vurderes som normal for denne typen arbeid. o Gravearbeider: Det skal etableres grøfter for legging av rør til elektriske kabler og rør til vann, avløp og overvann. Grøftene vil være ca. 1 meter dype. I tillegg skal løsmasser på tomten graves ut for å fylles i sjøen. Det er ikke spesielle topografiske utfordringer på området, og det er ingen installasjoner i grunnen fra før. Det er derfor ikke identifisert spesielle risikoforhold forbundet med dette arbeidet utover normal risiko som følge av maskinbruk. Risiko forbundet med fall i vann er beskrevet i hendelse 2.1. o Boring, sprengning, pigging, peling og spunting: Det skal gjennomføres sprengningsarbeider bak kaiområdet for å få masser til utfylling i sjøen. Risiko forbundet med sprengningsarbeider er beskrevet i hendelse 3.1 og 3.2. Ved planlegging av sprengningsarbeidene må det i tillegg tas hensyn til at det kan være andre utførende parter på anlegget. o Driving av pukkverk: Steinen som tas ut på området må knuses før den kan benyttes som fyllmasse. Det planlegges å drive et knuseverk på anleggsplassen under bygge- og anleggsarbeidene. Det er ikke identifisert spesielle utfordringer utover normal risiko for driving av pukkverket. Ved planlegging av aktivitetene må det tas hensyn til eksponering for støv og støy for utførende parter på anleggsplassen. o Bygging av overbygning på terminalområdet: Steinmasser skal fylles ut lagvis for etablering av overbygning på terminalområdet. Det er ikke spesielle topografiske utfordringer på området. Det er derfor ikke identifisert spesielle risikomomenter forbundet med dette arbeidet. o Dykking: Det kan være behov for dykking i forbindelse med inspeksjon av bunnforholdene, konstruksjoner under vann etc. Det er ikke identifisert spesielle utfordringer utover normal risiko forbundet med dykking.

11 Side 11 av 16 o Håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer: I forbindelse med utførelsen av arbeidene kan arbeidstakerne komme i kontakt med enkelte kjemikalier som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, som for eksempel drivstoff, hydraulikkolje, smøreolje, forskalingsolje etc. Det er ikke identifisert spesielle risikomomenter knyttet til bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i prosjektet. For de ovennevnte arbeidsoperasjonene forutsettes risiko å være håndtert i de utførende partenes HMS-styringssystemer, og det er ikke identifisert behov for ytterligere risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging eller utførelse av arbeidet.

12 Side 12 av 16 VEDEGG 2: GROVANAYSE MED BESKRIVESE AV RISIKOREDSERENDE TITAK Drøfting av sannsynlighet og/ eller konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak Ansvar Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker S K R 1. Riving av eksisterende bunker/tunnel - Eksisterende bunker/tunnel fra krigens dager skal rives. Rivemetode er ikke besluttet. I det etterfølgende er det tatt utgangspunkt i at rivearbeidet vil skje ved betongsaging og pigging. Risikomomentene ved arbeidsoperasjonen må gjennomgås når endelig metode er valgt. Massene fra bunkeren/tunnelen skal benyttes i fyllingene på området. 1.1 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av - eller klem mellom element og konstruksjon. Ingen/mangelfull sikring/ avsperring Ingen/mangelfulle rutiner for betongsaging Feil/mangler på utstyr. Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Bunker/tunnel kan rives ved betongsaging og pigging. Det er små konstruksjoner som skal rives. Bunkeren/tunnelen følger terrenget, og det er således ingen store høyder for evt. nedfall. 1 5 G Vurdere arbeidsmetode for riving av bunker/tunnel. Gjennomføre SJA før riving av bunker/tunnel. Hensiktsmessig personlig verneutstyr skal benyttes. 1.2 Skade på arbeidstaker som følge av sammenstyrt av konstruksjon. Mangelfull vurdering av stabilitet og styrke på konstruksjon Ingen/mangelfull sikring/ avsperring Se hendelse G Etablere rutiner for sikring/ avsperring av arbeidsområder og kontroll med dette. Vurdere stabilitet og styrke på bunker/ tunnel. Vurdere rekkefølgen på elementene som skal rives. Gjennomføre SJA før riving av bunker/tunnel.

13 Side 13 av 16 Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker 2. Masseflytting 2.1 Skade på arbeidstaker som følge av fall i sjø Svikt på fartøy Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområder Kollisjon med annet fartøy Drøfting av sannsynlighet og/ eller konsekvens Det skal etableres en jetè. Denne består av utsprengt stein. Steinen vil fylles i sjøen fra lekter og fra endetipp på land. Til slutt skal jetèen sikres mot erosjon gjennom steinplastring (med stor sprengstein). Et område på ca. 60 m x 20 m skal mudres ned til kote ca. -18 (ca. 4 meters dybde på det som skal mudres). Mudret masse skal fylles på innsiden av jete. Vurdering av risiko 3 3 G Risikoreduserende tiltak Bruke redningsvest ved arbeid nær vann. Hensiktsmessig redningsutstyr skal (livbøye, båtshake el.l.) skal være tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på bygge- og anleggsområdet. Krav om at det alltid skal være minst to arbeidstakere tilstede ved arbeid som innebærer risiko for drukning. Ansvar 2.2 Skade på arbeidstaker som følge av fallende last under transport på land 2.3 Skade på arbeidstaker som følge av påkjørsel eller kollisjon på anleggsområdet Ingen/mangelfull sikring/ kontroll av last Svikt i sikringsutstyr Manglende/ ikke hensiktsmessig/ feil på verneutstyr Glatt underlag/føre Ingen/dårlig sikt Svikt i/feil på kjøretøy Andre arbeider nær sjø omfatter blant annet gravearbeider, peling og spunting, betong- og armeringsarbeider samt montering av tunge prefabrikkerte elementer. Masser som skal fraktes på bil vil være sprengstein og løsmasser fra tomten, og evt. masser hentet inn utenfra. Anleggsbiler vil ha lav hastighet på området. 1 5 G Se hendelse G Gjennomføre SJA i forkant av utfylling av masser fra land og sjø. Etablere rutiner for lasting av masser. Sørge for tilstrekkelig belysning av arbeidsområder. Sjåfør må utvise aktsomhet under transport. Sjåfører må utvise aktsomhet ved transport til og fra anleggsplassen. Bruk av synlighetsmerket arbeidstøy iht. krav i HMS-planen. Sørge for tilstrekkelig belysning av arbeidsområder.

14 Side 14 av 16 Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker 2.4 Skade på arbeidstaker som følge av maskinvelt i sjø under mudring Ingen/mangelfull sikring av utstyr Feil på utstyr Ingen/mangelfull opplæring Drøfting av sannsynlighet og/ eller konsekvens nder mudring vil det benyttes maskiner som grabb for å få opp sedimenter til lekter. Maskinvelt vil kunne føre til at maskin og fører faller i sjøen. Vurdering av risiko 1 5 G Risikoreduserende tiltak Sørge for tilstrekkelig sikring av maskiner. Gjennomføre SJA i forkant av mudreoperasjonene. Ansvar 2.5 Skade på arbeidstaker som følge av utrasing av masser ved etablering av jetè Dårlig sikring av utlagte masser Ved etablering av jetèen kan denne rase ut. Maskiner og mennesker kan dras ut i sjø. 2 5 R Ø D Hensiktsmessig redningsutstyr skal (livbøye, båtshake el.l.) skal være tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på bygge- og anleggsområdet. Gjennomføre SJA i forkant av etablering av jetè, herunder vurdere utfyllingsmetode, bredde, stabilitet og behov for sikring av maskiner. 2.6 Skade på arbeidstaker som følge av kollisjon med annet fartøy under mudring fra lekter 3. Boring, sprengning og pigging 3.1 Skade på arbeidstaker som følge av at sprengstein slynges ut under salveskyting Svikt i styremekanisme på fartøy Ingen/mangelfull varsling Ingen/mangelfull tildekking av salve Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområde Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Den delen av Grøtsundet som skal mudres er lite trafikkert (nært land) og det er et oversiktlig område. ekter vil evt. ha lav hastighet. Det skal gjennomføres sprengningsarbeider bak kaiområdet for å få masser til utfylling i sjøen. nder sprengning kan sprengstein slynges ut og skade arbeidstaker. Det forutsettes at gjeldende forkriftskrav mht. sprengning etterleves. 1 3 G R Ø N N 1 5 G Hensiktsmessig redningsutstyr skal (livbøye, båtshake el.l.) skal være tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på bygge- og anleggsområdet. Det skal gjennomføres Sikker Jobb Analyse (SJA) i forkant av arbeidsoppstart for spesielt risikofylte arbeidsoperasjoner (f.eks sprengning i nærheten av trafikkert vei). Sørge for planlegging, utførelse og varsling av sprengning iht. sprengningsplaner.

15 Side 15 av 16 Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker 3.2 Skade på arbeidstaker som følge av påboring av udetonert sprengstoff Ingen/mangelfulle rutiner for boring og lading (eks. lading gjøres for nær hull som bores, retningsavvik borehull etc.) Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområder. Drøfting av sannsynlighet og/ eller konsekvens Vurdering av risiko Se hendelse G Risikoreduserende tiltak Boring og lading skal ikke utføres samtidig. Kontrollere at sprengstoff har detonert (etter hver salve). Spyling av borehull hvor sprengstoff ikke har detonert for å fjerne tennere. Ansvar Krav om bruk av godkjent synlighetsmerket arbeidstøy, vernesko og hjelm. 4. Peling og spunting - Det vurderes å bygge dykdalber av cellespunt. Det skal rammes peler til kaiene. Disse vil ha en diameter på 900 mm Og vil ha en lengde på 30 til 35 meter. Risiko forbundet med fall i vann er beskrevet i hendelse 2.1. Risiko forbundet med fall fra høyde er beskrevet i hendelse Skade på arbeidstaker som følge av utrasing av masser Manglende/feil vurdering av stabiliteten til massene Manglende sikring av arbeidsområder Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Spunting og peling utøver stor kraft på massene det skal spuntes/peles gjennom. Spunting og peling vil foregå fra sjøsiden. Ved utrasing av masser vil risikoen i hovedsak være knyttet til fall i vann (se hendelse 2.1 og 2.5). 5. Betong og armeringsarbeider - Risiko forbundet med fall i vann er beskrevet i hendelse 2.1. Risiko for klemskade i forbindelse med løfteoperasjoner er beskrevet i hendelse 6.1 og Skade på arbeidstaker som følge av fall fra kaifront Det skal først støpes bjelker mellom pelene. 2 4 G Gjennomføre SJA i forkant av betongarbeider på kai. Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområder Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr På bjelkene skal det monteres prefabrikkerte betongelementer som skal fungere som forskaling for kaidekket. Tilslutt støpes kaidekket oppå betongelementene. I tillegg skal prefabrikkerte friksjonsplater støpes på grunnen på fyllingen innenfor kaien. Fallhøyde ved lavvann er ca. 4 meter. Det kan også være behov for arbeid i høyden i forbindelse med peling/spunting. Etablere rutiner for sikring av dekkekanter og kontroll med dette. Sørge for tilstrekkelig belysning av arbeidsområdet. Hensiktsmessig redningsutstyr skal (livbøye, båtshake el.l.) skal være tilgjengelig og hensiktsmessig plassert på bygge- og anleggsområdet.

16 Side 16 av 16 Nr. ønsket hendelse Mulige årsaker 5.2 Skade på arbeidstaker som følge av utrasing av masser 5.3 Skade på arbeidstaker som følge av sammenstyrt av konstruksjoner Svikt i forskaling Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområder Feil dimensjonering av konstruksjon Drøfting av sannsynlighet og/ eller konsekvens Faren for utrasing av masser er størst under støping av bjelkene. Fersk betong vil evt. rase ut i sjøen. Sammenstyrt av konstruksjon kan skje ved støping av kaidekke (og ved montering av betongelementer) dersom pelene/ spuntene, bjelkene og betongelementene ikke er riktig dimensjonert. 6. Montering av tunge, prefabrikkerte element - Risiko forbundet med fall i vann er beskrevet i hendelse Skade på arbeidstaker som følge av fallende gjenstander Manglende sikring av last Manglende sikring av arbeidsområder Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Det skal monteres prefabrikkerte elementer ved bruk av mobile kraner fra land. Vurdering av risiko 1 5 G 1 5 G 1 5 G Risikoreduserende tiltak Gjennomføre SJA i forkant av betongarbeider på kai. Sørge for at underliggende områder er sikret mot ferdsel. Etablere rutiner for tilstrekkelig sikring/avsperring av arbeidsområdet. Gjennomføre SJA i forkant av løfteoperasjonene. Sørge for tilstrekkelig sikring av arbeidsområdet. Sørge for ekstra sikring av tunge elementer (f.eks. med kjetting). Ansvar 6.2 Skade på arbeidstaker som følge av klem mellom element og konstruksjoner eller maskiner Manglende sikring av last Manglende sikring av arbeidsområder Manglende/ikke hensiktsmessig/feil på verneutstyr Det er tunge elementer som skal monteres (se hendelse 6.1). Mobil kran og kran på lekter benyttes i arbeidsoperasjonene. 1 5 G Sørge for tilstrekkelig belysning av arbeidsområdet. Sørge for tilstrekkelig sikring av maskiner. Gjennomføre SJA i forkant av løfteoperasjonene. Sørge for ekstra sikring av tunge elementer (f.eks. med kjetting).