Prosjektrisikovurdering for entreprise. 158-BYM-2014 Stålverksparken og Vestre bekkedrag

Transkript

1 Prosjektrisikovurdering for entreprise 158-BYM-2014 Stålverksparken og Vestre bekkedrag Delområde Vestre bekkedrag nord og rørarbeider for VAV UTGIVER OPPDRAGSGIVER C Rev. for tilbud wil THol THol C For tilbud ENEri THol THol B For kommentar ENEri THol THol A For intern fagkontroll ENEri THol THol Rev. Dato Tekst Laget Kontrollert Godkjent Sjekket Status Dokumentnummer Utgiver: NO Dokumentkode: RA Løpenummer: 611 Revisjon: C02 Side 1 av 14

2 INNHOLD 1 RAMMEBETINGELSER Bakgrunn Mål og akseptkriterier Forutsetninger, antakelser og forenklinger Styrende dokumenter Berørte parter Definisjoner og forkortelser BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET Arbeidets fysiske omfang Arbeidets varighet Grunnforhold og topografi Eksisterende anlegg/installasjoner Kjente forurensningskilder Kulturminner, vernede områder, friluftsområder, verdifulle naturelementer etc Eksisterende virksomhet som vil pågå i bygge- og anleggsperioden Andre bygge- og anleggsprosjekter i området DATAGRUNNLAG METODEBESKRIVELSE Generelt Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Risikomatriser Behov for risikoreduserende tiltak RISIKOVURDERING Fareidentifikasjon Grov(risiko)analyse med beskrivelse av risikoreduserende tiltak KONKLUSJON VEDLEGG... 9 VEDLEGG 1: FAREIDENTIFIKASJONSSKJEMA VEDLEGG 2: GROVANALYSE MED BESKRIVELSE AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK Godkjent: Thol 2 av 15

3 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 Bakgrunn Ensjø skal på sikt transformeres fra bilby til boligby, og det kan bli bygd opp til 7000 nye boenheter på Ensjø og m 2 næringsarealer. Oslo kommune skal i den forbindelse oppgradere veiene Ensjøveien og Gladengveien til miljøgater og bygge plasser, parker m.m. Denne prosjektrisikovurderingen omfatter bygging av ny åpen bekk for Hovinbekken fra Hovinveien 45 til Tiedemannsparken, Vestre bekkedrag nord, som er en del av Vestre bekkedrag. Oslo kommune ved Bymiljøetaen er tiltakshaver/byggherre for prosjektet. I tillegg bygges en ny 1400 mm avløps felles ledning for Vann- og avløpsetaten i samme entreprise. 1.2 Mål og akseptkriterier Prosjektrisikovurderingen har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker (arbeidstakere og/eller tredjeperson), forbundet med de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. Akseptkriterier for risiko fremkommer av risikomatrisene i kapittel 4. Prosjektrisikovurderingen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidet. 1.3 Forutsetninger, antakelser og forenklinger Prosjektrisikovurderingen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter mulige uønskede hendelser knyttet til utførelsesfasen av bygge- og anleggsprosjektet. Prosjektrisikovurderingen omfatter i hovedsak uønskede hendelser for mennesker (arbeidstakere og/eller tredjeperson), men har også med noen prosjektspesifikke punkter på ytre miljø og materielle verdier. Den er basert på foreliggende løsninger og planer for prosjektet pr. 11.november Vurderingene forutsetter at eksisterende barrierer og beredskap i HMS-lovgivningen og SHA-planen for prosjektet, samt offentlig beredskap i bygge- og anleggsplassens nærområde blir ivaretatt. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Den omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. Når det gjelder generelle forhold på rigg- og anleggsområdet, bruk av standard håndholdt utstyr, manuelle løft og lignende, er det forutsatt av risikoen forbundet med dette er ivaretatt i entreprenørens HMS-system. 1.4 Styrende dokumenter Tabell 1: Oversikt over styrende dokumenter for prosjektrisikovurderingen. Ref.nr. Dok. nr. Rev./Dato: Dok. navn: FOR Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeog anleggsplasser (Byggherreforskriften) NS 5814 Juli 2008 Krav til risikovurderinger LOV Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) FOR Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Godkjent: Thol 3 av 15

4 1.5 Berørte parter Parter som kan bli berørt av den aktuelle problemstillingen er: Arbeidstakerne på bygge- og anleggsplassen Naboer/lokalbefolkning (herunder barnehage og skole) Trafikanter Eiere av eksisterende anlegg i grunnen Annen bygge- og anleggsaktivitet i området 1.6 Definisjoner og forkortelser Tabell 2: Definisjoner og forkortelser. Begrep Analyseobjektet Bhf Fare Konsekvens Risiko Risikoakseptkriterium Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Sannsynlighet SHA Skade Styrende dokumenter Uønsket hendelse Definisjon Geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak og beredskap (ref.1.4.2). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) (ref.1.4.1). Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse (ref.1.4.2). Mulig følge av en uønsket hendelse (ref.1.4.2). Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse (ref.1.4.2). Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko (ref.1.4.2). Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse (ref.1.4.2). Prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier (ref.1.4.2). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering (ref.1.4.2). I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe (ref.1.4.2). Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Fysisk ødeleggelse eller helseskade på personer eller skade på eiendom eller miljø (ref.1.4.2). Dokument som inneholder krav til produkt, tjeneste, aktivitet, dokument, prosess, person, program o.a.: Lover, sentrale og lokale forskrifter, enkeltvedtak, tillatelser, standarder, veiledninger, kontrakter, planer, rutiner. Hendelse som kan medføre tap av verdier (ref.1.4.2). Godkjent: Thol 4 av 15

5 2 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Arbeidets fysiske omfang Analyseobjektet omfatter følgende hovedarbeider i forbindelse med Vestre Bekkedrag nord: Bygging av ny åpen bekk for Hovinbekken (fra Hovinveien 45 til Tiedemannsparken) Bygging av langsgående turvei på samme strekning, inkludert en betongklopp over bekken Bygging av gjenstående del av Tiedemannsparken med voll og en grusvei Bygging av bypass-kum Etablering av 2 dype spuntgroper SK1 (mottaksgrop) og SK2 (pressegrop) Bygging av ny 1400 mm avløps fellesledning for Vann- og avløpsetaten ved pressing fra SK2 ved Grenseveien 61 til SK1 i Tiedemannsparken. I tillegg skal presseutstyret løftes opp i SK2 og snus for pressing mot SK3 ved Gladengveien 14. Totalt er hver rørpressing ca. 85 m med D=1400 mm betongrør (delvis i bue horisontalt, og vertikalt). Bygging av 1400 mm spillvannsrør i grøft sikret med grøftekasser mellom SK3 og SK4. Bygging av 4 stk. spillvannskummer med plasstøpt bunnseksjon, SK1, SK2, SK3 og SK4 2.2 Arbeidets varighet Arbeidene er planlagt å foregå i perioden april - november 2015, evt. med noe plantearbeider vår Grunnforhold og topografi Grunnen består av fyllmasser, 5-10 m dybde. Generelt skal det graves grunt, bortsett fra de to pressegropene hvor det skal graves avstivet ned til 5 og 7 m. 2.4 Eksisterende anlegg/installasjoner Gjennom anleggsområdet går det viktige VA-anlegg (Hovinbekken i 2,5 x 2,5 m støpt kulvert og 800 mm spillvannsledning, fjernvarmeanlegg (2 x 500/710 rør), og IKT kabelføringsanlegg (20 hulls Telenor kanal) og 4 traseer med høyspentkabler, fra 33 kv til 132 kv (inkl. regionale høyspentkabler). Ref. konkurransegrunnlaget for nærmere beskrivelse/tegninger. Stort sett er man ferdige med anleggsarbeider i det området hvor de viktigste tekniske installasjonene ligger. Byggingen av 1400 mm AF ledning for VAV skal imidlertid passere under alle disse viktige installasjonene. Arbeidet er besluttet utført som rørpressing for å unngå å komme i berøring med alle disse anleggene i byggefasen. Imidlertid må en frem med tung utstyr for å gjennomføre spunting/pressing og de grunne anleggene må beskyttes i den sammenheng (mot belter fra spuntrigg), mens de dype anleggene må tas hensyns til under selve pressejobben. Spesielt er det viktig å ta hensyn til Hovinbekken i kulvert og 800 SP-ledning som sannsynligvis er støpt sammen med Hovinbekken. Presseledningen skal krysse like under disse anleggene. 2.5 Kjente forurensningskilder Store deler av grunnen/massene er forurenset som følge av stor oppfylling med såkalte «byfyllmasser». Det foreligger egen tiltaksplan for håndtering av forurensede masser. All håndtering av forurensede masser skal skje iht. godkjent tiltaksplan. Godkjent: Thol 5 av 15

6 2.6 Kulturminner, vernede områder, friluftsområder, verdifulle naturelementer etc. Det er ingen kjente kulturminner eller vernede områder innenfor anleggsområdet. Det er heller ikke viktige friluftsområder eller verdifulle naturelementer innenfor anleggsområdet. Anleggsområdet følger imidlertid omtrent den gamle gjenfylte traseen for Hovinbekken. Anleggsarbeidene kommer imidlertid ikke i vesentlig grad i berøring med gammelt bekkeleie da dette ligger dypt. Prosjektet i seg selv vil medføre tilførsel av et verdifullt friluftsområde langs gjenåpnet Hovinbekk i dagen med verdifulle estetiske element/park langs det nye bekkedraget. 2.7 Eksisterende virksomhet som vil pågå i bygge- og anleggsperioden Espira har to barnehager som ligger tett inntil anleggsområdet. Hasle barneskole ligger også tett inntil adkomst til anleggsområdet, samt ballbane i forbindelse med skolen som benyttes i stor grad av lokale idrettslag på kveldstid. Trafikken i Grenseveien, Hovinveien og på G/S-vei (turvei D2) skal opprettholdes i hele anleggsperioden (spesielt viktig i rushtidsperioder). 2.8 Andre bygge- og anleggsprosjekter i området Det vil pågå følgende byggearbeider i nærområdet: Teglverksdammen Bygging av dammer/bekk på nordsiden av Grenseveien Teglverkstomta skole Skolebygging på nordsiden av Grenseveien Grenseveien 45 (JM-Norge) Boligbygging, blokker Grenseveien 61 Boligbygging, blokker (antas start i august 2015) Marienfryd Boligbygging, blokker (sannsynligvis ferdig til sommeren) 3 DATAGRUNNLAG Datagrunnlaget består av det samlede erfaringsgrunnlaget hos denne analysens deltagere. Dette gjelder både personlig erfaring, bransjekunnskap og kunnskap om stedlige forhold knyttet til analyseobjektet. Arbeidstilsynets statistikker over skader i bygge- og anleggsvirksomheten har også vært benyttet som en del av grunnlaget for å fastsette sannsynligheten på hendelsene. 4 METODEBESKRIVELSE 4.1 Generelt Metoden samsvarer med hovedprinsippene i NS 5814 Krav til risikovurderinger (ref.1.4.2) samt anerkjent grovanalysemetodikk og praksis. Metodikken er egnet for å identifisere farer som kan utløse uønskede hendelser, vurdere risiko på overordnet nivå og foreslå risikoreduserende tiltak. Det begrensede antall kategorier for sannsynlighet og konsekvens samsvarer med usikkerheten i datagrunnlaget. 4.2 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Tabell 3: Kategorier for sannsynlighet. Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 100 år. 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år. 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år. 4. Meget sannsynlig Oftere enn 1 hendelse pr. år. 5. Svært sannsynlig Oftere enn 10 hendelser per år. Godkjent: Thol 6 av 15

7 Tabell 4: Konsekvenskategorier for tap av menneskers liv og helse Konsekvenskategori Menneskers liv og helse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade. Ingen negativ helsepåvirkning. 2. Liten konsekvens Liten personskade uten fravær. Kortvarig negativ helsepåvirkning. 3. Middels konsekvens Personskade med fravær 1 dag men uten varige skader. Sykdom med reversible konsekvenser. 4. Stor konsekvens Alvorlig personskade med varige skader. Sykdom med varige konsekvenser. 5. Svært stor konsekvens Dødsfall. Tabell 5: Konsekvenskategorier for skade/negativ påvirkning på ytre miljø Konsekvenskategori Skade/negativ påvirkning på ytre miljø 1. Svært liten konsekvens Ingen/ubetydelig miljøskade/-påvirkning. Lokal skade/negativ påvirkning på enkeltarter/habitat med 2. Liten konsekvens restitusjonstid < 1 år. Lokale skade/negativ påvirkning på enkeltarter/habitat med 3. Middels konsekvens restitusjonstid 1-3 år. Spredning av fremmede arter i svartlistekategori lav risiko. Lokal skade/negativ påvirkning på habitat med restitusjonstid 3-10 år. Skade/negativ påvirkning på regionalt viktige naturtyper eller rødlistearter 4. Stor konsekvens med restitusjonstid < 5 år. Spredning av fremmede arter i svartlistekategori middels risiko. Lokal skade/negativ påvirkning på habitat med restitusjonstid > 10 år. Skade/negativ påvirkning på regionalt viktige naturtyper eller rødlistearter 5. Svært stor konsekvens med restitusjonstid > 5 år. Spredning av fremmede arter i svartlistekategori stor risiko. Tabell 6: Konsekvenskategorier for tap av materielle verdier. Konsekvenskategori Materielle verdier 1. Svært liten konsekvens < kr 2. Liten konsekvens kr kr 3. Middels konsekvens kr kr 4. Stor konsekvens kr kr 5. Svært stor konsekvens kr < 4.3 Risikomatriser I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisene har tre soner: GRØNN Akseptabel risiko - avbøtende tiltak er ikke nødvendig. GUL Akseptabel risiko, men tiltak bør vurderes RØD Uakseptabel risiko - avbøtende tiltak må gjennomføres Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene. Tabell 7: Risikomatrise for tap av menneskers liv og helse, ytre miljø KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN GUL Godkjent: Thol 7 av 15

8 Tabell 8: Risikomatrise for skade/ulempe på ytre miljø. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GUL RØD RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL GUL Tabell 9: Risikomatrise for tap av materielle verdier. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sannsynlig GUL RØD RØD RØD RØD 4. Meget sannsynlig GUL GUL RØD RØD RØD 3. Sannsynlig GRØNN GUL GUL RØD RØD 2. Moderat sannsynlig GRØNN GRØNN GUL GUL RØD 1. Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL GUL 4.4 Behov for risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebygging) eller konsekvensreduserende tiltak (inkl. beredskap), som bidrar til å redusere risiko, f.eks. fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves vertikalt, horisontalt eller på skrå i matrisen. Røde hendelser - risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser vi på grunnlag av akseptkriteriene sier at vi ikke kan leve med. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og derigjennom reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser - risikoreduserende tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser man ikke kan forhindre (eksempelvis vil man ikke kunne eliminere risikoen for personskade/dødsfall fullstendig), men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser - akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak for disse hendelsene. 5 RISIKOVURDERING 5.1 Fareidentifikasjon Det er gjennomført en fareidentifikasjon for å identifisere mulige uønskede hendelser knyttet til de planlagte bygge- og anleggsarbeidene. De relevante, identifiserte uønskede hendelsene dokumentert i eget fareidentifikasjonsskjema (se vedlegg 1). Godkjent: Thol 8 av 15

9 5.2 Grov(risiko)analyse med beskrivelse av risikoreduserende tiltak Det er gjennomført en risikovurdering av de uønskede hendelsene som ble identifisert i forbindelse med fareidentifikasjonen. Risikovurderingen er dokumentert i et eget grovanalyseskjema (se vedlegg 2). Skjemaet angir også risikoreduserende tiltak i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidene. 6 KONKLUSJON Dersom de angitte risikoreduserende tiltakene i vedlegg 2 iverksettes, er det analysens konklusjon at risikoen for samtlige uønskede hendelser ligger innenfor akseptabelt nivå (gul eller grønt område) for bygge- og anleggsvirksomheten. 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Fareidentifikasjonsskjema Vedlegg 2: Grovanalyse med beskrivelse av risikoreduserende tiltak Godkjent: Thol 9 av 15

10 VEDLEGG 1: FAREIDENTIFIKASJONSSKJEMA Godkjent: Thol 10 av 15

11 VEDLEGG 2: GROVANALYSE MED BESKRIVELSE AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK 2.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Nr. Uønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse S K R Risikoreduserende tiltak Ansvar 2. Transport/kjøring på ikke-offentlig vei/ anleggsvei 2.1 Skade på arbeidstaker/ 3.person som følge av påkjørsel - Uoppmerksomhet hos sjåfører (menneskelig svikt) - Dårlige siktforhold 4. Graving og arbeider i grøfter/ byggegroper (inkl. håndtering av masser) 4.1 Skade på arbeidstaker som følge av fall fra høyde (ned i spuntgrop) 4.2 Skade på arbeidstaker som følge av utrasing av masser (spuntgrop) - Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområde, spuntgrop - Ingen/ feil vurdering av stabilitet og grunnforhold - For bratt graveskråning - Ingen/mangelfull sikring av arbeidsområde, spuntgrop Adkomsten til anleggsområdet er inn fra Grenseveien og inn fra Hovinveien En barnehage har samme adkomst som anleggstrafikken fra Hovinveien. Spuntgrop for SK-1 blir 5 m dyp, og spuntgrop for SK-2 blir 7,5 m dyp. Dette gjelder spesielt for utgraving i spuntgrop SK-2 og SK-1 og mellom grøftekasser på strekningen SK3-SK4. Gravemaskin kan rase ut i spuntgrop /mellom grøftekasser og person(er) kan oppholde seg i gropa RØD RØD RØD - Sørge for tilstrekkelig belysning og skilting av anleggstrafikk - Etablere inngjerdet gangtrasé på anleggsområdet. - en skal selv sørge for tilstrekkelig veivedlikehold (brøyting/strøing) av riggområder, anleggsveier, private veier og arbeidsområder ifm. veikryssinger - Gjennomføre SJA før oppstart av gravearbeider for spuntgrop - Sikring av spuntgrop - Etablere spuntplan - Beskrive bruk av grøftekasser der det ikke er så dypt at det er behov for spunt - Gjennomføre SJA før arbeider i spuntgroper Norconsult Norconsult - Det skal foreligge skriftlig instruks for graving og arbeid i grøft/ byggegrop Godkjent: Thol 11 av 15

12 Nr. Uønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse S K R Risikoreduserende tiltak Ansvar 4.3 Skade på arbeidstaker som følge av nedfall av tunge elementer - Mangelfull kontroll/ vedlikehold av løfteutstyr - Mangelfull sikring av last De tyngste elementene som skal løftes inn er rør med store dimensjoner (1400 mm), samt kummer og presseutstyr. 3 5 RØD - Gjennomføre SJA før løftearbeider - Kontroll av løfteutstyr og sikring av last 4.4 Skade på arbeidstaker som følge av eksponering for helsefarlige kjemiske stoffer (forurensede masser) - Ingen/mangelfull opplæring om risiko forbundet med arbeidet samt relevante vernetiltak - Ingen/mangelfull instruks for håndtering av forurensede masser Grunnen er kartlagt og et er i noen punkter registrert verdier av tungmetaller, benzoapyren og PAH over norm. Inhalering av støv vil være mulig eksponeringsvei. 2 2 GRØNN - Ingen skal oppholde seg i gropen før rør og utstyr er løftet ned - Det skal foreligge skriftlig instruks for håndtering av forurensede masser. - Hensiktsmessig personlig verneutstyr skal benyttes. - Manglende/feil bruk av verneutstyr Godkjent: Thol 12 av 15

13 2.2 Tredjeperson Nr. Uønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse S K R Risikoreduserende tiltak Ansvar 1. Transport/kjøring på offentlig vei 1.1 Skade på 3.person som følge av påkjørsel 3. Spunting - Uoppmerksomhet hos sjåfører (menneskelig svikt 1 ) - Dårlige siktforhold Det mest utsatte område er Hovinveien ved Hasle barneskole (og ballbane). Det er her tranghet ift. skolen, og det vil være spesiell risiko ved rygging av anleggskjøretøy. Det er imidlertid lav fartsgrense i Hovinveien (30 km/t). Anleggstrafikken må også krysse fortau og gangvei fra Grenseveien og sydover. Fartsgrensen i Grenseveien er 50 km/t, og det er lysregulerte plankryss. 2 5 RØD - Informere om pågående bygge- og anleggsaktiviteter (herunder anleggstrafikk) i nærmiljøet og spesielt til skolen. - Vaktmann ved rygging utenfor anleggsområde - Sørge for tilstrekkelig sperring og skilting - Vurdere omlegging av gangtrafikk BYM/ BYM 3.1 Ulempe for 3.person som følge av støy og vibrasjoner - Spunting Det skal spuntes for pressegrop SK2 og mottaksgrop SK-1. Bydelsoverlegen kan komme med restriksjoner i arbeidstid i forhold til hviletid for barna. 4 2 GUL - Informere publikum om arbeidene - Søke om dispensasjon fra støykrav - Legge inn bestemmelser om arbeidstid i anbud BYM BYM Norconsult 1 Menneskelig svikt omfatter alle typer menneskelige feilhandlinger, herunder bevisste og ubevisste brudd på eksisterende HMS-krav og -prosedyrer/instrukser. Godkjent: Thol 13 av 15

14 2.3 Ytre miljø Nr. Uønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse S K R Risikoreduserende tiltak Ansvar 4. Graving og arbeider i grøfter/ byggegroper (inkl. håndtering av masser) 4.5 Skade på ytre miljø som følge av spredning av grunnforurensninger 5. Plantearbeider - Ingen/mangelfull instruks for håndtering av forurensede masser Grunnen er kartlagt og det finnes masser i tiltaksklasse 4 og GRØNN - Det skal foreligge skriftlig instruks for håndtering av forurensede masser. - Masser skal håndteres iht. tiltaksplan og leveres til godkjent mottak. Norconsult 5.1 Uønsket spredning av arter (innføring arter fra utlandet) - Ingen/mangelfull oversikt over uønskede plantearter Det skal plantes busker langs bekken og trær langs G/S-vei. 3 3 GUL - Gjennomgang av plantelister - Stille krav om bruk av norske planter, fortrinnsvis, hente planter fra godkjente uttaksområder. B&L, BYM B&L 5.2 Utslipp av miljøfarlig stoffer til jord, vann (plantevernmidler) - Bruk av plantevernmidler som ikke tilfredsstiller krav - Utilsiktet søl/utslipp ved bruk av plantevernmidler Det kan bli brukt plantevernmidler (sprøytemidler) i forbindelse med plantearbeidene. 3 2 GUL - Stille krav til hvilke plantevernmidler som kan benyttes - Rutiner om varsling og registrering av sprøyting til byggherre B&L 5.3 Uønsket spredning av arter (stedlige masser) - Ingen/mangelfull opplæring Det er i dag uønskede arter i stedlige masser som kan spres Ikke lov å benytte stedlige masser i de øverste 20 cm - Ingen/mangelfull oversikt over uønskede plantearter GUL - Ikke tillatt å blande stedlige og innkjøpte masser - Utført kartlegging av risikoarter må gjennomgås med entreprenør ved oppstart. Byggherre - Stille krav om anleggsgartnerkompetanse i fbm. masseflytting og jordutlegging B&L/ Byggherre Godkjent: Thol 14 av 15

15 2.4 Materielle verdier Nr. Uønsket hendelse Mulige årsaker Beskrivelse S K R Risikoreduserende tiltak Ansvar 3. Spunting 3.2 Skade på konstruksjoner/ installasjoner Det ligger grunne installasjoner under gangbrua, som kan bli skadet av trykkpåkjenning fra transport av rigg og annen anleggstransport. 3 3 GUL - Bygge opp anleggsvei, evt. legge stålplater som beskyttelse, i samråde med Hafslund Nett. Ved kjøring av rigg under gangbrua, kan riggen komme borti og skade gangbrua. - Sjåføren må vise aktsomhet under transport 6. Rørpressing Skade på konstruksjoner / installasjoner i grunn (brufundament, kulvert) - Mangelfull oversikt over hvor installasjoner befinner seg i grunn Rørpressing SK2 til SK1 skjer nært brufundament og nært under Hovinbekkkulvert. Det antas at dersom brufundamentet påtreffes, vil man stanse pressingen før noen vesentlig skade oppstår Sjekk helning på peler under brufundament. - Fall på ledningen må verifiseres. - Gjennomføre SJA før oppstart av rørpressingen. Norconsult Det antas at man vil stanse dersom pressingen påtreffe Hovinbekk-kulverten (som ligger foran 800 spillvannsledning) før noen vesentlig skade oppstår. Rørpressing SK2 til SK3 skjer nært under eksist. støttemur. Det antas at en vil stanse pressingen før noen vesentlig skade oppstår. GUL - Måle inn taket av Hovinbekk-kulvert i krysningspunktet. - Vurdere innvending befaring for å sjekke fall. VAV/ Hvis det viser seg at rørpressingen skjer nede i grunnvannet må det også settes inn tiltak for å sikre arbeidstaker (spesielt fra SK2 til SK3 hvor en presser på fall). Målinger av GV nær SK2 antyder at det kan bli et problem i dette området (her presser en imidlertid i tett leire). Vurdere om røret skal lenses. Godkjent: Thol 15 av 15