Databaser fra et logikkperspektiv del 2
|
|
- Ola Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Databaser fra et logikkperspektiv del 2 Evgenij Thorstensen IFI, UiO Høst 2015 Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
2 Outline 1 Konjunktive spørringer 2 QA for konj. spørringer 3 QC for konj. spørringer Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
3 Oppsummering del 1 Vi har vist ekvivalens av c Ans(φ, D) D M = φ[ c] f(d M ) = φ[ c] (via = f(d M ) φ[ c]) f(d M ) φ[ c] Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
4 Oppsummering del 1 Vi har vist ekvivalens av c Ans(φ, D) D M = φ[ c] f(d M ) = φ[ c] (via = f(d M ) φ[ c]) f(d M ) φ[ c] For φ ψ, finnes ingen φ M generelt sett. I tillegg har vi Theorem (Trakhtenbrot 1949) For førsteordens formler φ og ψ er φ = ψ ikke avgjørbart, selv over endelige modeller. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
5 SPJ-spørringer En veldig vanlig type spørring i SQL er select-project-join. SELECT v 1, v 2... FROM T 1, T 2... WHERE Attr 1 = Attr 2 AND Attr 3 = Attr 4... Vi kombinerer flere tabeller med likhet mellom attributter. Denne typen spørring kan vi enkelt karakterisere ved hjelp av det logiske perspektivet. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
6 Konjunktive spørringer En konjunktiv spørring (CQ) er bygd opp av konjunksjoner av atomer og eksistensielle kvantorer. Formelt: Alle atomære formler er med i CQ. Hvis φ og ψ er i CQ, så er φ ψ i CQ. Hvis φ er i CQ, så er xφ i CQ. Vi tillater altså ikke negasjon, disjunksjon, etc. Siden samme variabel alltid tolkes likt, har vi likhet: P(x, y) P(z, v) y = z er det samme som P(x, y) P(y, v). Kan skrive konjunktiv φ som x 1,..., x n.a 1 A m (prenex NF). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
7 QA for konj. spørringer Vi vet at QA kan gjøres via modellsjekk eller bevis. For en boolsk konjunktiv spørring, må man finne vitner slik at D M = ( A i )[ c/ x] Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
8 QA for konj. spørringer Vi vet at QA kan gjøres via modellsjekk eller bevis. For en boolsk konjunktiv spørring, må man finne vitner slik at D M = ( A i )[ c/ x] ( A i )[ c/ x] er grunn så per konstruksjon av D M må hver A i [ c/ x] finnes i D! Vi kan formalisere dette via homomorfier, vanligvis definert på konjunktive spørringer. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
9 Homomorfier Homomorfi = mapping fra en relational structure til en annen. Vi definerer den på konjunktive spørringer. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
10 Homomorfier Homomorfi = mapping fra en relational structure til en annen. Vi definerer den på konjunktive spørringer. La Q = x 1,..., x n φ og R = y 1,..., y m ψ være to konjunktive spørringer med FV(Q) = FV(R). En homomorfi fra Q til R er en substitusjon θ slik at φθ er en delformel av ψ. Vi skriver Q h R dersom det finnes en homomorfi fra Q til R. Homomorfien skal ikke endre de frie variablene i Q og R! Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
11 Homomorfier Homomorfi = mapping fra en relational structure til en annen. Vi definerer den på konjunktive spørringer. La Q = x 1,..., x n φ og R = y 1,..., y m ψ være to konjunktive spørringer med FV(Q) = FV(R). En homomorfi fra Q til R er en substitusjon θ slik at φθ er en delformel av ψ. Vi skriver Q h R dersom det finnes en homomorfi fra Q til R. Homomorfien skal ikke endre de frie variablene i Q og R! y z.p(x, y, z) har en homomorfi [a/y, x/z] til v.p(x, a, x) Q(x, c). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
12 QA for konjunktive spørringer Vi husker at f(d M ) er en konjunksjon av positive og negative grunne atomer. La f + (D M ) være konjunksjonen av de positive. Theorem La D være en database og φ = y 1,..., y m ψ en konjunktiv spørring med FV(φ) = {x 1,..., x n }. Vi har at c 1,..., c n Ans(φ, D) hvis og bare hvis φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + (D M ). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
13 QA for konj, bevis Theorem La D være en database og φ = y 1,..., y m ψ en konjunktiv spørring med FV(φ) = {x 1,..., x n }. Vi har at c 1,..., c n Ans(φ, D) hvis og bare hvis φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + (D M ). Hvis-delen: La θ være homomorfien fra φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] til f + (D M ). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
14 QA for konj, bevis Theorem La D være en database og φ = y 1,..., y m ψ en konjunktiv spørring med FV(φ) = {x 1,..., x n }. Vi har at c 1,..., c n Ans(φ, D) hvis og bare hvis φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + (D M ). Hvis-delen: La θ være homomorfien fra φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] til f + (D M ). Da er ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ]θ en grunn delformel av f + (D M ). Det betyr at D M = ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ]θ. Per semantikk for eksistenskvantorer, har vi at D M = ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ], og derfor at c 1,..., c n Ans(φ, D). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
15 QA for konj, bevis Theorem La D være en database og φ = y 1,..., y m ψ en konjunktiv spørring med FV(φ) = {x 1,..., x n }. Vi har at c 1,..., c n Ans(φ, D) hvis og bare hvis φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + (D M ). Bare hvis-delen: Anta c 1,..., c n Ans(φ, D). Da har vi at D M = φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ]. Per semantikk, så finnes det domeneelementer d 1,..., d m slik at D M = A = ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ][ d 1 /y 1,..., d m /y m ]. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
16 QA for konj, bevis Theorem La D være en database og φ = y 1,..., y m ψ en konjunktiv spørring med FV(φ) = {x 1,..., x n }. Vi har at c 1,..., c n Ans(φ, D) hvis og bare hvis φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + (D M ). Bare hvis-delen: Anta c 1,..., c n Ans(φ, D). Da har vi at D M = φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ]. Per semantikk, så finnes det domeneelementer d 1,..., d m slik at D M = A = ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ][ d 1 /y 1,..., d m /y m ]. Siden A er en grunn konjunksjon av atomer, følger det at alle atomene er sanne i D M, og at A er en delformel av f + (D M ). Det betyr at [ d 1 /y 1,..., d m /y m ] er en homomorfi fra φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] til f + (D M ). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
17 QA for konj. spørringer, oppsummering Teoremet karakteriserer QA for konjunktive spørringer. Sier egentlig at QA er å finne homomorfi fra spørring til database. Åpenbart avgjørbart: Endelig mange homomorfier å sjekke. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
18 Egenskaper ved konjunktive spørringer Vi kan skrive konjunktiv φ som x 1,..., x n A 1 A m (prenex NF). y z.p(x, y) P(y, v) R(x, z, y) Dette kan vi representere som en database la variablene bli konstanter. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
19 Konj. spørringer som databaser La alle variable x få ny konstant ẋ. Ny=ikke brukt noe sted. Definer ċ = c for eksisterende konstanter. Gitt konjunktiv spørring φ = x. A i (t 1,..., t in ), lar vi instansen φ D inneholde A i (ṫ 1,..., ṫ in ) for hvert atom i φ. y z.p(x, y) P(y, v) R(a, z, y) blir {P(ẋ, ẏ), P(ẏ, v), R(a, ż, ẏ)} Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
20 Egenskaper ved φ D Vi skal vise korrekthet av φ D, nemlig følgende Theorem (Korrekthet av φ D ) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har Ans(ψ, φ D ) hvis og bare hvis = x 1,..., x n (φ ψ). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
21 Egenskaper ved φ D Vi skal vise korrekthet av φ D, nemlig følgende Theorem (Korrekthet av φ D ) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har Ans(ψ, φ D ) hvis og bare hvis = x 1,..., x n (φ ψ). Vil trenge følgende lemma: Homomorfier er transitive: φ h ψ og ψ h λ impliserer at φ h λ. Bevis: Ukeoppgave. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
22 Korrekthet av φ D Theorem (Korrekthet av φ D ) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har Ans(ψ, φ D ) hvis og bare hvis = x 1,..., x n (φ ψ). Hvis-delen. Anta = x 1,..., x n (φ ψ). Det betyr at (φ D ) M = x 1,..., x n (φ ψ). Holder å vise at (φ D ) M = φ[ c] for en c. Da får vi at (φ D ) M = ψ[ c], og dermed at c Ans(ψ, φ D ). Fra konstruksjonen av φ D har vi at x 1,..., x n Ans(φ, φ D ). Ergo har vi (φ D ) M = φ[ x 1 /x 1,..., x n /x n ] også. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
23 Korrekthet av φ D, forts. Theorem (Korrekthet av φ D ) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har Ans(ψ, φ D ) hvis og bare hvis = x 1,..., x n (φ ψ). Bare hvis. Anta at det finnes c 1,..., c n Ans(ψ, φ D ). Da har vi ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + ((φ D ) M ) med homomorfi θ. La oss se på ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] = y 1,..., y m ψ. I ψ θ blir alle y i til ṫ, hvor t er termer fra φ. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
24 Korrekthet av φ D, forts. Theorem (Korrekthet av φ D ) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har Ans(ψ, φ D ) hvis og bare hvis = x 1,..., x n (φ ψ). Bare hvis. Anta at det finnes c 1,..., c n Ans(ψ, φ D ). Da har vi ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] h f + ((φ D ) M ) med homomorfi θ. La oss se på ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] = y 1,..., y m ψ. I ψ θ blir alle y i til ṫ, hvor t er termer fra φ. Vi definerer en ny substitusjon θ 1 ved å la yθ 1 = t hvis og bare hvis yθ = ṫ. Siden θ er en homomorfi fra ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] til φ D, er θ 1 en homomorfi fra ψ[c 1 /x 1,..., c n /x n ] til φ[c 1 /x 1,..., c n /x n ], og dermed fra ψ til φ. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
25 Korrekthet av φ D, forts. Theorem (Korrekthet av φ D ) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har Ans(ψ, φ D ) hvis og bare hvis = x 1,..., x n (φ ψ). Vi har vist at ψ h φ. Det kan vi bruke til å vise = x 1,..., x n (φ ψ). Vi husker at = x 1,..., x n (φ ψ) er ekvivalent med φ ψ. La D og a 1,..., a n Ans(φ, D) være vilkårlig. Da gjelder φ[a 1 /x 1,..., a n /x n ] h f + (D M ), og per lemma om transitivitet at ψ[a 1 /x 1,..., a n /x n ] h f + (D M ). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
26 Ekvivalens av QC og QA Vi har vist at QA og QC for konjunktive spørringer er samme problem. Dette problemet er = x 1,..., x k (φ ψ). Funker også motsatt vei logisk konsekvens som databaseproblem. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
27 Korrekthet av φ D, ekstra I beviset for bare hvis-delen av korrekthet av φ D beviste vi følgende underveis: ψ h φ impliserer φ ψ Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
28 Korrekthet av φ D, ekstra I beviset for bare hvis-delen av korrekthet av φ D beviste vi følgende underveis: ψ h φ impliserer φ ψ Theorem (Homomorfiteoremet) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ). Da har vi at φ ψ hvis og bare hvis ψ h φ. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
29 Homomorfiteoremet Theorem (Homomorfiteoremet) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ). Da har vi at φ ψ hvis og bare hvis ψ h φ. Bare hvis-delen: Anta φ ψ. Per korrekthet av φ D følger det at Ans(ψ, φ D ). Hva mer, fra Ans(φ, φ D ) kan man bruke beviset for korrekthet av φ D til å vise ψ h φ. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
30 QC er QA for konj. spørringer Theorem (QC er QA) La φ og ψ være konjunktive spørringer med FV(φ) = FV(ψ) = {x 1,..., x n }. Vi har at φ ψ hvis og bare hvis Ans(ψ, φ D ). Per teorem om sammenheng mellom konsekvens og QC, er φ ψ ekvivalent med = x 1,..., x n (φ ψ). Dette er ekvivalent med Ans(ψ, φ D ) per korrekthet av φ D. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
31 Oppsummering For konjunktive spørringer er QA og QC inter-reduserbare. QA er φ[ c] h f + (D M ). QC er ψ h φ. Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
32 Oppsummering For konjunktive spørringer er QA og QC inter-reduserbare. QA er φ[ c] h f + (D M ). QC er ψ h φ. Homomorfiteoremet har mange flere anvendelser. Mer i Alice-boken. Eksempel: QC under integritetsregler, Σ = x 1,..., x k (φ ψ). Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst / 22
Databaser fra et logikkperspektiv
Databaser fra et logikkperspektiv Evgenij Thorstensen IFI, UiO Høst 2013 Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser fra et logikkperspektiv Høst 2013 1 / 31 Outline 1 Logikk som verktøy 2 Relasjonsdatabaser
DetaljerForberedelse Kompletthet Kompakthet INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet. Andreas Nakkerud. 8.
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet Andreas Nakkerud 8. september 2015 Forberedelse Theorem La x være en variabel som ikke forekommer i Γ eller i φ. (i) Γ φ Γ[x/c] Γ[x/c]. (ii) Hvis
DetaljerINF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6
INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 6 Normalformer Negasjons normalform I dette oppgavesettet skal vi se nærmere på normalformer. Formelen (P Q) kan også skrives som P Q. Formlene er ekvivalente, dvs.
DetaljerSemantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
DetaljerINF3170 / INF4171. Intuisjonistisk logikk: Kripke-modeller, sunnhet, kompletthet. Andreas Nakkerud. 15. september 2015
INF3170 / INF4171 Intuisjonistisk logikk: Kripke-modeller, sunnhet, kompletthet Andreas Nakkerud 15. september 2015 Kripke-modeller Vi ser på modeller for et språk L. Definisjon En Kripke-modell er et
DetaljerFOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning
FOL: syntaks og representasjon 15. og 16. forelesning Førsteordens logikk Førsteordens logikk: et formelt system som man bruker til å representere og studere argumenter. Som utsagnslogikk, men mer uttrykkskraftig,
DetaljerDagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet.
INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 10: fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet Martin iese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. april 2008 Institutt for informatikk (UiO) INF4170 Logikk
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 4: og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 12. februar 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk
DetaljerINF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreas Nakkerud 10. september 2015 Henkin-vitner Theorem La T være en teori med språk L, slik at T xφ(x), hvor FV (φ) = {x}. La c være en konstant som
DetaljerINF1800 Forelesning 18
INF1800 Forelesning 18 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15 23:50) Repetisjon og noen løse tråder Førsteordens språk Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15 23:50) Repetisjon og noen løse
DetaljerRepetisjon og noen løse tråder
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Repetisjon og noen løse tråder Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet. Christian Mahesh Hansen. 5.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 5. mars 2007 Institutt for informatikk
DetaljerForelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007
Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007 1 Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske symboler
DetaljerHvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.
Forelesning 4: Repetisjon og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen - 12. februar 2007 1 Repetisjon Motivasjon Er utsagnene sanne? Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170,
DetaljerINF1800 Forelesning 20
INF1800 Forelesning 20 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22 10:51) Mer om førsteordens logikk Tillukninger Vi har definert semantikk kun for lukkede formler.
DetaljerRepetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L:
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk
DetaljerINF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7
INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 7 Unifisering I forelesning 10 så vi på en unifiseringsalgoritme som finner en mest generell unifikator for to termer. I automatisk bevissøk har vi imidlertid bruk
DetaljerDagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)
INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 11: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Martin Giese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 31. april 2008 Institutt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22 10:50) Mer om førsteordens
DetaljerMer om førsteordens logikk
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Mer om førsteordens logikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22
DetaljerINF1800 Forelesning 17
INF1800 Forelesning 17 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon og kommentarer Vi skal nå kunne Utsagnslogikk: syntaks og semantikk
DetaljerDefinisjon 1.1 (Sunnhet). Sekventkalkylen LK er sunn hvis enhver LK-bevisbar sekvent er gyldig.
Forelesning 5: Kompletthet og første-ordens logikk Roger Antonsen - 20. februar 2006 1 Kompletthet 1.1 Repetisjon Gyldig P, P Q Q Hvis v = P og v = P Q, så v = Q. Bevisbar P P Q Q P, P Q Q Falsifiserbar
DetaljerFørsteordens sekventkalkyle
INF3170 Logikk Forelesning 7: Sekventkalkyle for førsteordens logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Førsteordens sekventkalkyle 16. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06
DetaljerFørsteordens logikk - syntaks
INF3170 Logikk Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Førsteordens logikk - syntaks 23. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:42) INF3170
DetaljerForelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007
Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007 1 Førsteordens sekventkalkyle 1.1 Introduksjon Vi har til nå sett sekventkalkyle for utsagnslogikk. Vi
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 17: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon
DetaljerKompletthet av LK. INF3170 Logikk. Overblikk. Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet. Roger Antonsen
INF370 Logikk Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kompletthet av LK 3. april 200 (Sist oppdatert: 200-04-3 2:04) INF370 Logikk
DetaljerForelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007
Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen - 19. februar 2007 1 Førsteordens logikk - syntaks 1.1 Repetisjon Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske symboler
DetaljerMerk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!
Forelesning 8: Førsteordens logikk kompletthet Martin Giese - 10. mars 2008 1 Repetisjon: Kalkyle og Sunnhet av LK 1.1 Sekventkalkyleregler Definisjon 1.1 (γ-regler). γ-reglene i sekventkalkylen LK er:
DetaljerForelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Martin Giese februar 2008
Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Martin Giese - 25. februar 2008 1 Innledning til førsteordens logikk 1.1 Introduksjon I utsagnslogikk kan vi analysere de logiske konnektivene,,
DetaljerDefinisjon 1.1 (Kompletthet). Sekventkalkylen LK er komplett hvis enhver gyldig sekvent er LK-bevisbar.
Forelesning 16: Repetisjon Christian Mahesh Hansen - 4. juni 2007 1 Kompletthet 1.1 Introduksjon Definisjon 1.1 (Kompletthet). Sekventkalkylen LK er komplett hvis enhver gyldig sekvent er LK-bevisbar.
DetaljerRepetisjonsforelesning
Repetisjonsforelesning INF3170 Andreas Nakkerud Institutt for informatikk 24. november 2014 Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon 24. november 2014 1 / 39 Utsagnslogikk Utsagnslogikk
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 16: Repetisjon Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 4. juni 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 04.06.2007
DetaljerHvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning.
Forelesning 12: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Christian Mahesh Hansen - 30. april 2007 1 Kompletthet av fri-variabel LK Teorem 1.1 (Kompletthet). Hvis Γ er gyldig,
DetaljerINF3170 Forelesning 4
INF3170 Forelesning 4 Sunnhet og kompletthet - 16. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:43) Dagens plan Innhold Sunnhet 1 Introduksjon.......................................... 1 Bevaring av falsifiserbarhet..................................
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk. Martin Giese. 25. februar 2008.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 6: og semantikk Martin Giese Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Innledning til førsteordens logikk 2 25. februar 2008 3 Institutt for informatikk (UiO)
DetaljerOppgave 1. ( xφ) φ x t, hvis t er substituerbar for x i φ.
Oppgave 1 Beviskalklen i læreboka inneholder sluttningsregelen QR: {ψ φ}, ψ ( xφ). En betingelse for å anvende regelen er at det ikke finnes frie forekomste av x i ψ. Videre så inneholder beviskalklen
DetaljerOversettelse / Formalisering
Oversettelse / Formalisering P K + x (P(x) K(x)) Noen politikere er korrupte. Det fins en korrupt politiker. En politiker er korrupt. P - K x (P(x) K(x)) x (P(x) K(x)) x ( P(x) K(x)) x (P(x) K(x)) P K
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 6: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk
Detaljerv : T, kan bare ha verdi av typen T. n =0 slyfes alltid parentesene. Typet uttrykkssprak type representerer en verdimengde. variabel, deklarert funksjon, herunder karakteriseres syntaktisk ved a angi navn
DetaljerINF4170 Logikk. Forelesning 12: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle. Bjarne Holen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF4170 Logikk Forelesning 12: matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 11. mai 2010 Dagens plan 1 Institutt for informatikk (UiO) INF4170 Logikk 11.05.2010
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 21: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 28. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-28 16:50) Førsteordens sekventkalkyle
DetaljerFørsteordens sekventkalkyle
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 21: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Førsteordens sekventkalkyle Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 28. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-28
DetaljerForelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen mai 2006
Forelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen - 22. mai 2006 1 Automatisk bevissøk IV 1.1 Introduksjon Bevissøk med koblinger Vi har til nå sett på forskjellige
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Redundans i LK-utledninger. Bevissøk med koblinger. Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 13: matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 7. mai 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 07.05.2007
DetaljerINF1800 Forelesning 6
INF1800 Forelesning 6 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk Hvordan fange inn utsagn? Jeg spiser det hvis det er godt. Jeg spiser
DetaljerForelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen - 7. mai 2007
Forelesning 13: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Bjarne Holen - 7. mai 2007 1 Automatisk bevissøk IV 1.1 Introduksjon Bevissøk med koblinger Vi har til nå sett på forskjellige varianter
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 26. november 2010 Tid for eksamen: 13:00 17:00 Oppgave 1 La A = { }. Mengdelære
DetaljerINF3170 Logikk. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen. 6. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF3170 Logikk Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 6. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06 14:23) Fortsettelse INF3170 Logikk 6.
DetaljerPredikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015
INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Syntaks og semantikk Andreas Nakkerud 1. september 2015 Predikatlogikk Utsagnslogikk: p 0, p 1, p 1 p 6, p 2 p 1 Predikatlogikk: (( x)p 1 (x)), (( x)(( y)p 4 (x, y)))
DetaljerFortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen
INF3170 Logikk Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Fortsettelse 6. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06 14:24) INF3170 Logikk 6.
DetaljerFri-variabel sekventkalkyle
INF3170 Logikk Forelesning 10: Fri-variabel sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Fri-variabel sekventkalkyle 20. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:38) INF3170
DetaljerINF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse
INF3140/4140: Programanalyse Uke 4, side 1. Hvordan sjekke egenskaper ved programmer? Testing eller debugging øker tilliten til programmet ved prøving, men gir ingen garanti for korrekthet Operasjonell
DetaljerSekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet
Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 29/9 07 Vi definerer sekventer for predikatlogikk på samme måte som i utsagnslogikk. En sekvent består
DetaljerINF3170 Forelesning 10
INF3170 Forelesning 10 Fri-variabel sekventkalkyle Roger Antonsen - 20. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:37) Innhold Fri-variabel sekventkalkyle 1 Introduksjon..........................................
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 14. gang, 27.4.2016 Jan Tore Lønning I dag Formell setningssemantikk: Systematisk oversettelse fra naturlig språk til logisk språk Utvidelser av det logiske språket To trinn
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,
DetaljerLøsningsforslag til utvalgte oppgaver av eksamenen i MAT3600/MAT4600 høsten 2005
Løsningsforslag til utvalgte oppgaver av eksamenen i MAT3600/MAT4600 høsten 2005 Oppgave 1 La L være førsteordens språket {a,b,f,r} hvor a og b er konstantsymbol, f er et funksjonsymbol med aritet 2 og
DetaljerForelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 27 6. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:28) MAT1030 Diskret Matematikk 6.
DetaljerKarakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.
Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor
DetaljerForelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007
Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007 1 Sekventkalkyle 1.1 Semantikk for sekventer Semantikk for sekventer Definisjon 1.1 (Gyldig
DetaljerTMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning
TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 2, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA
DetaljerIN2090 Databaser og datamodellering. Databasedesign og normalformer
IN2090 Databaser og datamodellering Databasedesign og normalformer Evgenij Thorstensen evgenit@ifi.uio.no Universitetet i Oslo 1 / 43 Oversikt Gode og dårlige skjemadesign (og litt historie) Funksjonelle
DetaljerVelkommen! Utsagnslogikk. Andreas Nakkerud. 20. august 2015 INF3170 / INF4171. Andreas Nakkerud. Syntaks og semantikk. Utsagnslogikk.
Velkommen! 20. august 2015 Velkommen til 2 forelesninger per uke (tirsdag og torsdag) 1 gruppetime per uke (mandag) Valgfritt (nesten) fordypningspensum for Artikkelseminar 2 eller 3 obligatoriske innleveringer
DetaljerNoen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler.
Side 1 * Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler. av Morten Rognes 2007 * Side 2 1 Innledning I det følgende notat skal jeg fremstille en rent
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Resolusjon: regel og utledninger. Overblikk. Definisjon. Forelesning 14: Avanserte emner. Christian Mahesh Hansen
INF3170 Logikk Forelesning 14: Avanserte emner Dagens plan 1 Christian Mahesh Hansen 2 Dualiteter Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 14. mai 2007 4 5 Teorier, aksiomer og ufullstendighet
DetaljerPrøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)
Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag 1 Grunnleggende mengdelære La A = {0, {0}} og B = {0, {0}, {0, {0}}}. Er følgende påstander sanne eller usanne? 1 {{0}} A 2 0 B 3 A B 4 A B 1 Usann 2 Usann 3 Sann
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.
DetaljerBeregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.
Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen - 21. mai 2007 1 Generelle eksamenstips 1.1 Disponér tiden! Sett opp et grovt tidsbudsjett. En tre timers eksamen har 3 * 60 = 180 minutter. Oppgavene
DetaljerLogiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking
Inf 3170 Logiske symboler Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Ikke-logiske symboler Relasjonssymboler Funksjonssymboler Ariteten er alltid gitt Tolkningen kan variere Vi får formelspråket Start med
DetaljerTMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning
TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) August 29, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA 4140
DetaljerINF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo
INF4170 { Logikk Forelesning 1: Utsagnslogikk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 20. august 2013 Dagens plan 1 Utsagnslogikk 2 Sekventkalkyle 3 Sunnhet 4 Kompletthet Institutt
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2015 13. gang, 27.4.2015 Jan Tore Lønning Semantikk noen poeng fra sist Vi legger vekt på at språket er om noe det denotasjonelle aspektet ved mening Det logiske forholdet mellom
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Sekventkalkyle Gerhard Gentzen ( ) Innhold. Forelesning 12: Snitteliminasjon. Herman Ruge Jervell. 8.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 12: Herman Ruge Jervell 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 8. mai 2006 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 08.05.2006 2 / 27 Regler Innhold
DetaljerDagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen
Dagens plan INF3170 Logikk Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 23.
DetaljerRelasjonsdatabasedesign (forts.)
Relasjonsdatabasedesign (forts.) Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer INF3100-25.1.2005 - Ragnar Normann 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer Flerverdiavhengigheter gir opphav til en større
DetaljerForelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006
Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen - 27. mars 2006 1 Kompletthet av LK 1.1 Overblikk Vi skal na bevise at LK er komplett. Ikke bare er LK sunn, den kan ogsa vise alle gyldige
DetaljerRelasjonsdatabasedesign
UNIVERSITETET IOSLO Relasjonsdatabasedesign Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer Institutt for Informatikk INF3100-1.2.2011 Ellen Munthe-Kaas 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer Flerverdiavhengigheter
DetaljerEt utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.
Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen 1 Generelle eksamenstips Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 21. mai 2007 Institutt for informatikk (UiO)
DetaljerRelasjonsdatabasedesign (forts.)
UNIVERSITETET I OSLO Relasjonsdatabasedesign (forts.) Flerverdiavhengigheter Høyere normalformer INF3100-29.1.2008 Ragnar Normann Institutt for Informatikk 1 Flerverdiavhengigheter Generalisering av FDer
DetaljerINF1800 Forelesning 4
INF1800 Forelesning 4 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger Kursets hjemmeside blir stadig oppdatert: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1800/
DetaljerLitt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel
INF3170 Logikk Forelesning 2: Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Litt mer mengdelære 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02
DetaljerKlasser, det analytiske hierarkiet og Shoenfields absolutthetsteorem
Klasser, det analytiske hierarkiet og Shoenfields absolutthetsteorem Dag Normann Oktober 1998 1 Klasse-hierarkiet 1.1 Syntaks-klasser Vi skal begynne med noe kjent og kjært: Definisjon 1 Vi vil se på språket
DetaljerTillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner
MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker
DetaljerForelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007
Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å
DetaljerINF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 4: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 25. november 2011 Tid for eksamen: 14:45 16:45 Oppgave 1 Mengdelære (15 poeng)
DetaljerINF3170 Forelesning 2
INF3170 Forelesning 2 Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:26) Dagens plan Innhold Litt mer mengdelære 1 Multimengder.........................................
DetaljerINF3170 / INF4171. Normalisering. Andreas Nakkerud. 24. september 2015
INF3170 / INF4171 Andreas Nakkerud 24. september 2015 [σ ] 2 E [σ ] 2 [ ψ] 1 σ E E I ψ ψ σ σ E I 1 ( ψ) σ I 2 (σ ) (( ψ) σ) [σ ] 1 σ E I ( ψ) σ (σ ) (( ψ) σ) I 1 Forberedelse efinisjon Formelene rett over
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning
DetaljerUtvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010
Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010 Morten Brun og Runar Ile 1 Dette er et utvidet løsningsforslag hvor det er gitt alternativer løsninger på flere av punktene og noen tips og kommentarer. På
DetaljerINF3170 Forelesning 11
INF3170 Forelesning 11 Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Innhold Intuisjonistisk logikk 1 Innledning........................................... 1
DetaljerLøsningsforslag til oblig 1 i DM 2018
Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018 Oppgave 2 p: «Det regner» q: «Det blåser» a) ikke p og ikke q blir: p q = ( p q) b) q hvis ikke p blir det samme som hvis ikke p så q: p q c) p bare hvis ikke q blir:
Detaljer