Pusterommet (Ref # )

Transkript

1 Pusterommet (Ref # ) Søknadssum: Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Utvikling av nye bibliotektjenester Nye samarbeidsformer og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold Fylkesbibliotek / Svend Foynsgate Tønsberg vfk.no Institusjonens leder Unni Minsås Ansvarlig kontaktperson (søker) Pernilla Slotte Hjermann / [email protected] Mål for prosjektet Langsiktig mål: Prosjektets overordnede mål er å sikre et bedre og mer relevant bibliotektilbud samt øke bibliotekbruken ved hjelp av aktiv medvirkning og deltakelse fra ungdommer i alderen år. Dette målet er forankret i Bibliotekplan Vestfold, i Fylkeskommunens Strategiske Kultur -og idrettsplan, og i planverket til Folkehelse i Vestfold fylkeskommune. Biblioteket som ikke-stigmatiserende, demokratisk møteplass med rom for opplysning, aktiv formidling og uformell læring er en ubrukt ressurs som potensielt kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse til målgruppen. Prosjekt Pusterommet kan derfor bli en viktig del av det forebyggende kommunale folkehelsearbeidet på psykisk helse for ungdom. Resultatmål: Øke bibliotekbruken for målgruppen år. Utvikle et mer relevant bibliotektilbud for målgruppen år. Skape tilhørighet og eierskap til biblioteket for målgruppen år ved hjelp av deltakelse og aktiv medvirkning. Kompetanseheving av personalet Prøve ut servicedesign som metode i medvirkningsprosesser for å skape et nytt ungdomstilbud i bibliotekene i Horten og Sandefjord. Utvikle og prøve ut tverrfaglige samarbeidsmodeller innen ungdomstilbudet i kommunene Horten og Sandefjord. Styrke bibliotekets rolle som inspirasjonsrom og senter for opplysning, aktiv formidling og uformell læring. Øke utnyttelsen av bibliotekets unike potensiale som møteplass for alle som ledd i det uformelle, forebyggende psykiske helsearbeidet i kommunen. Utvikle biblioteket som møteplass og arena for samarbeid internt i kommunens organisasjon med utgangspunkt i bibliotek og folkehelse. Side 1 av 7

2 Prosjektbeskrivelse Prosjektet Pusterommet ønsker å skape en verdinøytral og demokratisk arena for målgruppen som kan tilby inspirasjon, kunnskap, deltakelse og uformell læring i trygge omgivelser. Vi vil skape et bibliotekrom sammen som legger til rette for skapende aktiviteter, utforskning og opplevelser. Pusterommet skal være en arena som stimulerer til uformell læring og utvikling, på deltakernes premisser. Innhold: kompetanseheving og medskapning Endringen i formålsparagrafen i bibliotekloven understreker bibliotekene som viktige offentlige rom i et demokratisk samfunn. I et fremtidsrettet bibliotekprosjekt mener vi at brukerperspektivet bør stå sentralt. Vi ser at bibliotekene må jobbe grunnleggende annerledes for å skape eierskap til målgruppen ungdom/unge voksne, og i langt større grad enn tidligere legge til rette for brukernes egen deltakelse og medskapning. Her må prosjektgruppen hente inn eksperthjelp for å bygge ny kompetanse, både gjeldende brukermedvirkning og servicedesign, men også for å hente ut maksimalt av hverandres fagmiljøer. Men bibliotekene skal ikke bare bli frie arenaer for de unge hvor alt eller ingenting skjer: prosjektet skal også gi biblioteket ny aktualitet ved å øke målgruppens kompetanse om bibliotek og hva biblioteket kan tilby dem, for eksempel som læringsarena i forbindelse med skolestart og eksamensperioder. Bibliotektjenestene skal utvikles og omformes i et helhetlig perspektiv i samarbeid med ulike aktører i kommunen som jobber med den samme målgruppen. Sosial innovasjon kan defineres som «nye idéer, produkter, tilbud og/eller modeller som møter sosiale behov samtidig som de skaper nye sosiale forhold eller samarbeid». Gjennom sosial innovasjon skapes altså nytenking som er bra for samfunnet, samtidig som samfunnets evne til å agere økes (Murray/Caulier-Grice, Mulgan, 2010: The Open book of social innovation, s 3). Biblioteket i sentrum for nye samarbeidsformer og aktiviteter som ungdom selve er med og skaper, kan være et svar på vår tids utfordringsbilde og kan betegnes som sosial innovasjon. I prosjekt Pusterommet ønsker vi å ta i bruk nye arbeidsformer og bruke servicedesign som metode for å skape ny aktualitet og et nytt innhold for ungdom i biblioteket. Servicedesign er hentet fra kunst- og designmiljøet. Aarhus bibliotek har vært pionerer i Skandinavia ved å prøve ut metoden, men foreløpig er bibliotekverdenen bare i sin spede barndom når det kommer til å forstå denne metoden og hva den kan bety for fremtidens bibliotektjenester. Servicedesign egner seg spesielt godt til medvirkningsprosesser, fordi den setter brukeren i sentrum. Det handler om å nærme seg problemløsning på en kreativ måte ved å adressere mange ting samtidig, bryte fordommer og å se forbi egne forutinntatte meninger. Å jobbe systemorientert er å tenke pro-aktivt og å lære seg korrigere og justere retningen underveis - en metode som kan egne seg godt for målgruppen Bakgrunn På oppdrag fra Vestfold Fylkesbibliotek gjennomførte Opinion Perduco i 2013 en brukerundersøkelse. Den viste at ungdommer brukte biblioteket i mindre grad enn andre aldersgrupper. 23% var innom biblioteket én til to ganger i året, mens det bare var 10% som brukte det månedlig. Dette er tall som i stor grad bekreftes av Ungdataundersøkelsen (Telemarksforskning, 2013), en levekårsundersøkelse gjennomført i Vestfold i Ungdataundersøkelsen viser samtidig at mange Vestfoldungdommer (særlig jenter) opplever hverdagen som stressende, og at de bekymrer seg mye i det daglige. Vestfoldungdom kommer litt dårligere ut enn landsgjennomsnittet av Side 2 av 7

3 målgruppen. Resultatet fra Ungdata gjenspeiler at mange ungdommer opplever et sterkt press på å lykkes både på skolen og i fritiden, og at dette går ut over deres psykiske helse. Medieoppslag de senere år bekrefter at denne tendensen ikke er blitt svakere. Mange ungdommer opplever også ensomhet. Det er igangsatt oppfølgende tiltak innenfor folkehelsesektoren, men her kan også biblioteket skape ny aktualitet som en inkluderende møteplass som bidrar til at de unge opplever mestring, får bruke sine ressurser og opplever å bli verdsatt. Prosjektorganisering Prosjekteier er Vestfold fylkesbibliotek. Prosjektgruppen består av prosjektleder fra Vestfold fylkesbibliotek, en representant fra Folkehelse i Vestfold Fylkeskommune, to representanter hver fra Horten og Sandefjord bibliotek, samt en representant for folkehelse hver kommune. Prosjektgruppen har en nokså bred faglig kompetanse bestående av både bibliotekfaglig kompetanse, helsefaglig kompetanse og kunstfaglig kompetanse (prosjektleder har bakgrunn i både kunstfag og pedagogikk). Til prosjektet knyttes et team med ulike fagpersoner på blant annet psykisk helse, medvirkning og servicedesign. Høgskolen i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) ønsker å samarbeide med oss for kartlegging, samt for å undersøke erfaringer, opplevelser og virkninger av prosjektet, og vi er i dialog med Arkitekthøgskolen vedrørende et samarbeid om servicedesign. Lokalt i begge kommunene vil en arbeidsgruppe bestående av bibliotekets lokale prosjektansvarlige og samarbeidspartnere fra kommunen jobbe med programmeringen i nære samarbeid med målgruppen. Vi ønsker å engasjere to ungdommer per kommune som ungdomsrepresentanter inn i arbeidsgruppen, i deltidsstilling i prosjektperioden. Oppgavene deres skal blant annet være å rekruttere andre ungdommer, og markedsføre prosjektet i sosiale medier. Også andre fagmiljøer slik som fritidsklubber, frivillighetslivet, nisjemiljøer og andre miljøer med fokus på fritidsaktiviteter, er aktuelle samarbeidspartnere. Biblioteket kan gjennom dette prosjektet bli det nye knutepunktet i kommunen, der ulike mennesker og miljøer treffes og skaper noe sammen. Kanskje vil noen av de unge ta på seg ansvaret med å arrangere en konsert, eller kanskje de vil skape et sted hvor brettspillmiljøet møtes hver uke? Eller vokser det frem et kreativt miljø og en makerkultur i en av kommunene? Det er de unges ønsker som skal styre innholdet, mens voksne fagpersoner tilknyttet prosjektet vil fungere som døråpnere og mentorer. Våren 2016 utføres et kartleggingsarbeid blant annet for å knytte samarbeidspartnere til prosjektet. Horten er foreløpig Kulturhuset 37, Utekontakten, Mental Helse Vestfold/Ungdom, Kulturskolen, Røde kors, Natteravnene, Spillkveld på 37 (brettspill og rollespill), kontaktet og positive til samarbeid, mens Sandefjord hittil har vært i kontakt med kommunepsykologen, Sosialmedisinsk Senter, samt Varden familiesenter. Listen på samarbeidspartnere vil endre seg, og være i kontinuerlig utvikling ut prosjektperioden. Suksesskriterier Prosjektet er avhengig av ekstern finansiering for å kunne realiseres. Vi ønsker å heve det faglige nivået i prosjektet ved å knytte til oss fagmiljøer både på Høyskolen i Buskerud og Vestfold, samt Arkitektur -og designhøyskolen i Oslo. I tillegg mener vi at det er avgjørende å kunne lønne noen ungdommer i prosjektperioden for å sikre kontinuitet og deltakelse. Både Horten kommune, Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune bidrar med en betydelig egenandel i form av arbeidsinnsats til prosjektet. I tillegg bistår Folkehelse i Vestfold fylkeskommune med friske midler til prosjektet i en toårsperiode. Likevel ser vi det nødvendig å søke om eksterne midler utover dette, til frikjøp av lokale prosjektansvarlige og prosjektleder utover den ressurs som er lagt inn som egenandel. Dette prosjektet innebærer mye nybrottsarbeid, og en avgjørende suksessfaktor mener vi er at vi klarer å få frigjort nok arbeidstid både i prosjektledelsen og for de lokale prosjektansvarlige i kommunene. Side 3 av 7

4 Vi ser for oss at prosjektet vil generere erfaringer og modeller som kan deles og utnyttes i mange andre kommuner og bibliotek etter prosjektperioden, både gjeldende tverrfaglige samarbeidsmodeller og bruken av servicedesign i medvirkningsprosesser. Side 4 av 7

5 Start- og sluttdato for prosjektet Prosjektvarighet Toårig Fra dato Til dato Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Prosjektorganisering: prosjekt- ogstyringsgruppe, Fase 1: kartlegge egen kommune; hva er blitt gjort og gjøres Fase 1: finne samarbeidspartnere + dialogmøte Fase 1: ansette 4 ungdommer til arbeidsgruppene Fase 1: bygge kompetanse i prosjektgruppen Fase 1: underveisevaluering fagmiljø og ungdomsmiljø Fase 2: Allmøte+idédugnad m ungdom i Horten + Sandefjord Fase 2: servicedesignworkshop, bygge eierskap til prosjektet Fase 2: underveisevaluering 2 fagmiljø og ungdomsmiljø Fase 3:ungdomsinitierte aktiviteter Fase 3: underveisevaluering fagmiljø og ungdomsmiljø Fase 3: sluttevaluering fagmiljø og ungdomsmiljø Sluttrapport Andre opplysninger Samarbeidspartnere Side 5 av 7

6 Organisasjon/institusjon Formell avtale Rolle Vestfold fylkeskommune - seksjon for Folkehelse Svend Foynsgate Tønsberg medlem av prosjektgruppen og kontaktperson for folkehelsekontaktene i Horten og Sandefjord kommune Horten bibliotek Apotekergt Horten Sandefjord bibliotek Sandefjordsveien Sandefjord Horten kommune / folkehelse 3187 Horten Sandefjord kommune/ folkehelse 3208 Sandefjord Høyskolen i Vestfold, Telemark og Buskerud Raveien Horten Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo Pb 6768 St. Olavs plass 0130 Oslo nei nei lokale prosjektansvarlige for Horten kommune (to st) og medlemmer av prosjektgruppen lokal prosjektansvarlig for Sandefjord kommune og medlem av prosjektgruppen folkehelsekoordinator Horten kommune, medlem av prosjektgruppen helsesøster Sandefjord kommune, medlem av prosjektgruppen Samarbeidspartner: kartleggingsarbeid inkl undersøke erfaringer, opplevelser og virkninger av prosjektet gjennom kvalitetive intervjuer med målgruppen, og analyse av disse. Forutsetter eksterne prosjektmidler (derfor ikke formalisert). Samarbeidspartner: kompetanseheving av prosjektgruppen/workshops og veiledning i service design/ system oriented design. Forutsetter eksterne prosjektmidler (derfor ikke formalisert). Side 6 av 7

7 Budsjett Søknadsbeløp fra Nasjonalbiblioteket Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Markedsføring - byråarbeid, plakater etc Avlønning av 2 ungdommer til arbeidsgruppe i hhv Horten og Sandefjord (tilsammen 4 ungdommer),2016: 4t/uke x 32 uker 2017: 4 t/uke x 36 uker Kompetanseheving: Arkitekthøyskolen/servicedesign Annen kursing inkl studieturer med ungdomsrepresentanter Ekstern evaluering og analyse, kvalitativ metode v. Høyskolen i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) Brukerstyrt aktivitet i biblioteket (innhold og produksjon) Utstyr knyttet opp mot brukerstyrt aktivitet, f.eks verkstedmateriell Egeninnsats Vestfold fylkeskommune: prosjektleder (20%) + 1 folkehelsekontakt/fylkeskommunen Egeninnsats kommunene, 3 deltakere fra hhv Horten og Sandefjord kommune (Bibliotek og folkehelse) Frikjøp lokale prosjektansvarlige i ytterligere 20% stilling x 2 bibliotek Frikjøp arbeidstid til prosjektleder, ytterligere 10% stilling Totale utgifter Inntekter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket Egeninnsats Vestfold fylkeskommune: prosjektleder (20%) + 1 folkehelsekontakt/fylkeskommunen (bekreftet tilskudd) Egeninnsats kommunene, 3 deltakere fra hhv Horten og Sandefjord kommune (Bibliotek og folkehelse) (bekreftet tilskudd) Tilskudd fra virksomhet Folkehelse, Vestfold fylkeskommune, til prosjektet (bekreftet tilskudd) Totale inntekter Vedleggsoversikt Beskrivelse Side 7 av 7