Undervisningsregnskap

Transkript

1 Undervisningsregnskap Innhold: Bakgrunn, inkludert mandat side 1 Hvorfor undervisningsregnskap Undervisning et kollegialt ansvar side 2 Resultater fra testpilotene side 3 Ulike undervisningsaktiviteter side 4 Hva skal telle med side 4 Uttelling side 5 Konklusjon side 7 BAKGRUNN: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vedtok på styremøtet fakultetets utdanningsstrategi. En handlingsplan ble utarbeidet med 13 delmål hvor ett var at Fakultetets utdanningsaktivitet skal ha ett felles undervisningsregnskap. To delmål angående undervisningsregnskap ble definert i MN-fakultetets utdanningsstrategi: Delmål 1: Undervisningsregnskapet skal synliggjøre den innsatsen som den enkelte underviser og instituttet legger ned i undervisningen. Delmål 2: Undervisningsregnskapet skal synliggjøre om undervisningsressursene brukes på en riktig måte i forhold til den overordnede utdanningsstrategien og emneporteføljen. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: Kartlegge og vurdere hensiktsmessigheten av undervisningsregnskaper som er i bruk ved MNinstituttene, andre fakulteter ved UiO. Det er opp til arbeidsgruppen om de vil innhente eksempler på undervisningsregnskap fra andre MNT-utdanningsinstitusjoner. Etablere et pilotprosjekt der flere undervisere fra et representativt utvalg av emner (nivå og fag) registrerer tidsbruk vårsemesteret Lage et nettskjema for registrering av tidsbruk til pilotprosjektet. Foreslå hvilke aktiviteter som skal inngå i et undervisningsregnskap. Foreslå hvordan den enkelte aktivitet skal krediteres. Foreslå en modell for et felles undervisningsregnskap for hele fakultetet som er robust og enkelt å anvende. Det ble understreket at undervisningsregnskapet skal være restriktivt i den forstand at det kun skal forholde seg til de ordinære pålagte undervisningsaktiviteter. Tanken er at fakultetet skal ha et enkelt robust felles system for undervisningsregnskap som alle instituttene kunne benytte internt, eventuelt bare med mindre modifikasjoner som gjenspeiler det enkelte institutt sin særegenhet. Den oppnevnte arbeidsgruppen har hatt følgende deltakere: Annik M. Myhre (studiedekan og arbeidsgruppens leder), Tom Lindstrøm (Matematisk institutt), Carl Henrik Gørbitz (Kjemisk institutt), Arne Side 1

2 Maus og Sigrun Vedø Lien (Institutt for informatikk), Jens Jahren (Institutt for geofag), Maren Onsrud (Biologisk institutt), Hege Thoresen (Farmasøytisk institutt). Anne-Lise S. Hansen (MN-fakultetets studieadministrasjon) har vært, gruppens sekretær. Gruppen har hatt møter , samt , sistnevnte med to representanter som ikke kunne være tilstede Avslutningsvis er rapporten sirkulert kort i gruppen både før og etter at den ble diskutert i instituttledermøtet og i kontorsjefmøtet Undervisningsregnskapet er kun ment å kan være et overordnet planleggingsverktøy for instituttleder som gir en oversikt over den tid som fast vitenskapelig stab bruker på undervisning og utløser ingen rettigheter for den enkelte vitenskapelige ansatte. Et undervisningsregnskap kan brukes i den lokale planleggingen av undervisning og bemanning. Undervisningsregnskapet kan også bidra til langtidsplanlegging og dermed gi mer sammenhengende tid til forskning og sabbatical. Et undervisningsregnskap vil også gi mulighet for å følge ressurser brukt til undervisning over tid og gi mulighet for å sammenlikne ressurser brukt til undervisningsrelaterte oppgaver enhetene imellom. Etter hvert kan MN-fakultetet få et større eksternt fokus på vår undervisning da vi har et forholdsvis lavt forholdstall student-lærer sammenliknet med andre fakulteter. I så fall vil undervisningsregnskap fra fakultetets enheter illustrere hvilke ressurser som faktisk brukes på undervisningsrelaterte oppgaver ved fakultetet. Undervisningsregnskapet er ikke tenkt brukt av fakultetsnivået for detaljestyring av instituttenes undervisning. I MN-fakultetets utdanningsstrategi har Fakultetsstyret i møte vedtatt at programansvaret skal flyttes til vertinstituttet og inn i linjen blant annet ved at instituttet oppnevner programrådsleder som blir medlem av undervisningsutvalget. Programrådsleder skal rapportere til undervisningsleder som er delegert ansvar for undervisningsrelaterte forhold fra instituttleder. Arbeidsgruppen skulle ikke foreslå praktiske løsninger og verktøy for føring av et undervisningsregnskap. Fakultetets undervisningslederforum vil medio vårsemesteret 2012 arrangere et temamøte hvor de enheter som har utviklet og praktisert eget system for undervisningsregnskap, demonstrerer dette. Da kan også eventuelle andre systemer for undervisningsregnskap som praktiseres ved UiO vises frem. HVORFOR UNDERVISNINGSREGNSKAP - UNDERVISNING ET KOLLEGIALT ANSVAR I arbeidsgruppens første møte gikk man gjennom mandatet og møtedeltakerne presenterte sin enhets lokale undervisningsregnskap og anvendelse av dette. Skal fakultetet være et forskningsfakultet i fronten, må lederne på de ulike nivåene ha gode redskap. Det er et ledelsesansvar å påse at alle ansatte fyller de ulike deler av sin stilling med hensyn til forskning og undervisning over tid. Undervisningsregnskap kan bidra til dette. Undervisningsledere bruker eksisterende lokale undervisningsregnskap til å påse at belastningen er noenlunde jevnt fordelt over tid. Det siste i tilfeller der noen påtar seg mye undervisningsansvar ett semester, med tilsvarende mindre neste semester/år. Alle i arbeidsgruppen mente at undervisningen er et kollegialt ansvar. De fleste ser ikke på undervisning som en plikt, men som en glede! Enkelte av gruppens medlemmer så derfor ikke behovet for gruppens mandat. Disse ble møtt med argumenter som behov for synliggjøring, styringsverktøy og mulighet for Side 2

3 "emnerøkt". Andre av gruppens representanter derimot mente at undervisningsregnskap er et verktøy for å synliggjøre hvem som har ledig undervisningskapasitet. Arbeidsgruppen mener at dersom det er avtalt hvilke aktiviteter som skal inngå i et felles undervisningsregnskap og krediteringen av de ulike aktivitetene, bør det undersøkes mulighet for uttrekk av detaljerte opplysninger fra timeplaner (f.eks. fra Syllabus/FS) for undervisningsaktivitetene. Dette vil kunne gi den enkelte ansatte en form for selvangivelse for undervisningen for hennes/hans bekreftelse med eventuelle korreksjoner. En opprinnelig testpilotgruppe med totalt 24 vitenskapelig ansatte fra de aller fleste av fakultetets fagområder fikk våren 2011 i oppgave å registrere tidsbruk knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid på disse aktivitetene på alle nivåer: -forelesninger, -gruppeundervisning inkludert å lage obligatoriske oppgaver, -feltundervisning, -laboratorieundervisning, -retting av oppgaver, rapporter og tilsvarende, -dialog med og koordinering av gruppe-/hjelpelærere, -utarbeidelse og retting av eksamensoppgaver for midtveis- og endelig eksamen, -gjennomføring av midtveisevaluering, -veiledning og oppfølging av masterstudenter, -veiledning og oppfølging av ph.d.-studenter, -annet. Det var ønskelig at opplysningene ble registrert i et excel-ark. Da det viste seg vanskelig å få alle 24 personer til å være testpiloter, så ble antall testpiloter nedskalert til 11 personer. RESULTATER FRA TESTPILOTENE Dataene fra testpilotene skulle være et grunnlag for å avgjøre hvilke aktiviteter som skal inngå i undervisningsregnskapet og hvordan de skulle vektes. Etter diverse purringer har det etter vårsemesteret 2011 kommet inn registreringer utført av fem testpiloter. Disse har nedlagt et meget grundig arbeid som arbeidsgruppen takker for. De gjennomførte testpilotregistreringene viser ansatte som tar sine oppgaver meget alvorlig og som stiller opp for studenter, kolleger og enheten langt utover hva en «vanlig» arbeidsgiver kan forvente. Registreringene er av noe forskjellige art avhengig av om testpiloten har hatt et undervisnings- eller et mer forskningsfokusert semester. To av testpilotene synes å ha hatt et forskningsfokusert semester i registreringsperioden (våren 2011). En annen av testpilotene melder at han ikke har hatt master- eller ph.d.-studenter det aktuelle semesteret, men at han har brukt mye mer tid på undervisning enn det som synes i registreringene fordi læreboken aldri kom. I løpet av vårsemesteret skrev han derfor 180 sider notater til forelesningsforberedelser, noe som medførte at registreringsresultatene ble annerledes enn i et mer «normalt» semester. De mottatte registreringene gir også eksempler på andre forhold som kan påvirke arbeidssituasjonen. De mottatte testpilotregistreringene viser at registrert tid brukt på: -forelesninger varierer fra 11-26%, -grupper, lage, rette obligatoriske oppgaver varierer fra 9-15%, -det samme for fag med lab, -dialog, koordinering av gruppe-/hjelpelærere varierer fra 1-9%, Side 3

4 -lage, rette eksamensoppgaver, sensur (inkl. midtveis) varierer fra 9%-25,5%, -veiledning/oppfølging av masterstudenter varierer fra 3.6%-38%, -veiledning av ph.d.-studenter varierer fra 0,2-20%. (Sett i forhold til all registrert tid fra den enkelte testpilot.) De mottatte testpilotregistreringene synes derfor å være for få og for forskjellige til at de alene kan danne grunnlag for en avgjørelse om hvilke aktiviteter som skal inngå i et undervisningsregnskap og uttelling for disse. Trolig burde slike testpilotregistreringer være gjort av flere personer og over en lengere periode, forslagsvis to-tre år, dersom de skulle gi grunnlag for å avgjøre hvilke aktiviteter som skal inngå i undervisningsregnskap og vekting mellom disse. Da de gjennomførte testpilotregistreringene ikke ga entydige signaler om undervisningsaktiviteter og uttelling, baseres uttellingen i siste avsnitt delvis på gamle modeller som allerede er i bruk ved ulike institutt. ULIKE UNDERVISNINGSAKTIVITETER Instituttenes undervisning har en noe forskjellig karakter avhengig av fagets egenart. Eksempler er: - plenumsforelesning inkludert forberedelser, - fagpresentasjon i/av mindre grupper, også ved hjelp av problembasert læring inkludert forberedelser, - kollokvier/seminarer/grupper, inkludert forberedelser, - regnegrupper (studenter regner, lærer går rundt), regneøvelser (lærer eller enkeltstudent gjennomgår), regneverksted med orakeltjeneste og plenumsregning, inkludert forberedelser, - laboratorieundervisning, mikroskopering, datalab, inkludert forberedelser, - ekskursjoner inkludert forberedelser, - feltarbeid inkludert forberedelser, - annen form for nettbasert undervisning som ikke er ivaretatt av ovenstående. Samt en rekke kombinasjoner av de ulike formene. Hvordan undervisningen gis og hva som ligger i de ulike formene kan variere mellom instituttene. HVA SKAL TELLE MED Mange av fakultetets enheter synes å ha interne undervisningsregnskap og/eller ha system for best mulig fordeling av undervisnings- og veiledningsoppgaver for å sikre at alle deltar aktivt og så bredt som mulig i enhetens kjerneaktiviteter. Ansatte som har lite veiledning et semester, kan pålegges mer forelesnings- eller eksamensarbeid. Ulikheter i hvordan enhetene i dag vekter de ulike undervisningsaktivitetene antas å ha bakgrunn i fagenes egenart. En felles uttelling i undervisningsregnskap kan bidra til drøfting og utvikling av undervisningsaktiviteter, eventuelt gjøre disse mer ensartet der det er faglig naturlig og på tvers av faggrenser. Et undervisningsregnskap kan dermed også bidra til å klargjøre og utvikle emne- og programporteføljen. Da undervisningen i et emne planlegges i lys av antall påmeldte studenter og lokal erfaring med frafall, bør det være antall påmeldte studenter ved semesterstart som skal telle med i undervisningsregnskapet. I 4.3 (3) i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo er det hjemlet mulighet for å avlyse undervisningen i et emne dersom det melder seg for få søkere til emnet. Dersom et institutt velger at emne Side 4

5 med få påmeldte allikevel skal gis og da med en tilpasset undervisningsform, kan emnet gis redusert uttelling i undervisningsregnskapet. I forhold som gjelder gjennomføring av eksamen, bør det være antall fremmøtte eksamenskandidater som skal telle med i undervisningsregnskapet. Det er sagt at undervisningsregnskapet skal være restriktivt i den forstand at det kun skal forholde seg til de ordinære pålagte undervisningsaktiviteter. Det synes derfor naturlig at undervisningsaktiviteter i emner som er obligatorisk eller anbefalt i et UiO-godkjent program på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå i henhold til godkjent programplan, skal tas med i undervisningsregnskapet. Emner som ikke inngår som del av noe program og som ikke har en særdeles sterk faglig forankring i instituttets undervisningsstrategi og hos instituttledelsen, skal ikke inngå i undervisningsregnskapet. Normalt bør følgende ikke gi uttelling i undervisningsregnskapet, unntatt der instituttleder mener det er lokale grunner av faglig eller arbeidsmessig karakter for å gi ekstra uttelling*: - eksternt finansiert undervisning som etter- og videreutdanning føres i egne regnskap, - veiledning av ph.d.-studenter ansees de fleste steder som del av den enkeltes forskning, - utvikling/utprøving av nye undervisningsformer (herunder innen IKT), - utvikling av nye studietilbud, - undervisningsleder, - programrådsleder, - deltakelse i instituttlokale, fakultære, UiO eller nasjonale utvalg som angår undervisning eller veiledning på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå i Norge. Tunge verv kan også kompenseres på annet vis for eksempel ved undervisningsfrikjøp eller ved B-tillegg. *For at enhetenes lokale undervisningsregnskap skal være sammenliknbare over tid og også på tvers av enhetsgrenser, bør ikke eventuelle lokale uttellingstillegg være for store. En faglærer kan ikke fraskrive seg emneundervisning med begrunnelse av at vedkommende har så mange master- og ph.d.-studenter at undervisningsplikten er oppfylt. I fakultetets utfyllende regler til ph.d.- reglementet heter det at man normalt ikke bør være hovedveileder for mer enn maks seks ph.d.-studenter. Noe tilsvarende bør fastsettes for antall masterstudenter. I lys av fagenes egenart bør dette gjøres lokalt. UTTELLING Som bakgrunn for de foreslåtte uttellinger ligger erfaringer og rimelighetsvurderinger i lys av at en statsansatt normalt skal utføre 1695 arbeidstimer i løpet av et år, med fratrekk for en ukes ekstra ferie fra det året arbeidstakeren fyller 60 år. I retningslinjene ved UiO for normal fordeling av arbeidsoppgaver for vitenskapelig personale sies at som en hovedregel skal den enkelte grunnenhet totalt levere en viss mengde forskning og undervisning innenfor en normalramme på 50/50 fordelt mellom forskning og undervisning når andre oppgaver er trukket fra. Uttellingen er tenkt uavhengig av emnenivå, og er gitt som grove veiledende rammer for generelle undervisningsaktiviteter. Uttellingen er ment å være så vid og robust at en del underliggende undervisningsaktiviteter som ikke er omtalt spesielt faller innenfor den foreslåtte uttelling. Uttellingen er gitt Side 5

6 for emne med 10 studiepoeng. Emner med annen studiepoengssum regnes om i lys av den her angitte uttelling. Kun i helt spesielle begrunnede tilfeller er det rom for andre lokale tilpassinger. Uttelling skal gis for de omtalte undervisningsaktiviteter som fast vitenskapelig stab deltar i. Stipendiater med arbeidsplikt fører et generelt regnskap for å dokumentere at arbeidsplikten oppfylles. Der undervisning inngår, følges de her foreslåtte uttellinger. Emneansvaret er ment å omfatte alle nødvendige arbeidstrinn for driften av emnet, og kan dermed variere avhengig av f.eks. emnenivå og type. Oppgaver som hører inn er f.eks. planlegging før semesterstart, oppfølging av og dialog med hjelpelærere, skriftlig og muntlig kommunikasjon med enkeltstudenter, oppdatering av nettinformasjon, utarbeidelse/utvelgelse av oppgaver og quiz. Emneansvar: 25 timer gis som basis for 10 studiepoengsemne. Med følgende graderte tillegg: - 25 timer dersom emnet har studenter, - 50 timer dersom emnet har studenter, timer dersom emnet har studenter, timer dersom emnet har studenter, timer dersom emnet har 250 eller fler studenter. Delt/delegert emneansvar gir tilsvarende delt uttelling. Undervisningsgjennomføring: - Forelesning: 5 timer pr. forelest time ved forelesning, forberedelser inkludert. Inkludert er også utarbeidelse av alle typer eksamensoppgaver. - Kollokvie-/øvelses-/regnegruppeundervisning: 3 timer pr. undervist time, forberedelser inkludert. - Lababoratorieundervisning: 2-3 timer pr. undervist time, forberedelser inkludert, vekting avhengig av etterarbeid. - Ekskursjoner og feltundervisning: 2-3 timer pr. time arbeid på ekskursjon/i felt, forberedelser inkludert, vekting avhengig av etterarbeid. - Utarbeidelse av obligatoriske oppgaver, lab./felt.-oppgaver samt spesialoppgaver: tid-for-tid. - Retting av obligatoriske oppgaver, lab./feltrapporter og spesialoppgaver: organiseres lokalt og gir normalt ikke egen uttelling i undervisningsregnskapet. Eksamen (for ikke-emneansvarlig): - Intern sensor, muntlig eksamen gjennomføring av eksamen: tid-for-tid. - Intern sensor, avsluttende skriftlig eksamen: 30 minutter pr. rettet besvarelse. Masteroppgave*: - Oppfølging og intern hovedveiledning av masterstudent (lang oppgave): normalt 80 timer som fordeles prosentvis i de semestre veiledningen gis i tråd med den godkjente individuelle plan for masterstudenten. - Oppfølging og intern hovedveiledning masterstudent (kort oppgave): normalt 50 timer. - Oppfølging av eksternt veiledet masterstudent (lang oppgave): normalt 30 timer. - Oppfølging av eksternt veiledet masterstudent (kort oppgave): normalt 20 timer. - Intern sensor lesing av oppgave og deltagelse på eksamen (masteroppgave): normalt 10 timer. Eventuell fordeling mellom hoved-/biveileder avgjøres i forkant mellom de to veiledere avhengig av planlagt innsats. * I spesielle tilfeller er det rom for lokale tilpassinger. Side 6

7 Uttelling i undervisningsregnskapet for andre verv: - Administrende medlem i ph.d.-komité gis normalt 30 timers uttelling. - Leder av disputas gis uttelling etter tid-for-tid. KONKLUSJON Undervisningsregnskapet iverksettes fra og med studieåret 2012/13. Etter at det er ført undervisningsregnskap i to-tre år bør det gjøres en evaluering og en eventuell justering av satsene. Side 7