Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 088/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 089/14 Godkjenning av møteprotokoll 090/14 Meldingar 091/14 Orienteringssak 092/14 Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- 093/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet sin sak 51/14 094/14 KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning 095/14 Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppstart av planarbeid 096/14 Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område 097/14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014

2 Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

3

4 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 088/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1084 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

5 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 089/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/1084 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret Protokoll - Kommunestyret Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

6 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00-21:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Asbjørn Brandtun AP Medlem Marielle Sundfjord Storebø AP Medlem Ernst Stellberg H Medlem Anita Soltveit H Medlem Ole Gustav Gullaksen H Medlem Nils Ove Vassdal H Medlem Knut Risnes KRF Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Liv Ulvøy V Medlem Torunn Helland Karlsen V Medlem Merethe Rikstad Tresvik AP Medlem Forfall meldt frå følgjande medl. David Ludvigsen Hardy Pedersen Morten Sognnes Terje Håland Parti FRP AP H AP Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Johanna K. Lerøy AP Varamedlem Mona Myrmel Leikvoll AP Varamedlem Magnus Kvingedal H Varamedlem Anne Dahle Austrheim KRF Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Jan Olav Osen, Olav Birger Andersen

7 Ugild Parti Sak Følgjande varamedlem møtte Parti Helge Dyrkoltbotn Krf 085/14 Anne Dahle Austrheim Krf Dato Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

8 Saknr Tittel 073/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 074/14 Godkjenning av møteprotokoll 075/14 Meldingar 076/14 Orienteringssak 077/14 Tertialrapport 1, /14 Budsjettendringar Tertial nr. 1 Sakliste 079/14 Budsjett Økonomiplan /14 Austrheim formannskap - Val av nytt varamedlem 081/14 Taksutval for eigedomsskatt - Val av medlem og varamedlemmer 082/14 Framlegg til offentleg høyring Kommuneplanens Samfunnsdel /14 Samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune ved Austrheim folkebibliotek og Austrheim vidaregåande skule 084/14 Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering 085/14 Søknad om skjenkeløyve - Havsport 2014 v/ Mastrevik Torg

9 073/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 073/14 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 074/14 Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent

10 075/14: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering KOMMUNESTYRET Tilleggsmelding: Ordføraren leste opp takkekort for blomsterhilsen frå assisterande rådmann Olav Mongstad. Framlegg frå ordføraren: Meldingane med tilleggsmelding vert tekne til orientering Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KS - 075/14 Vedtak: Meldingane med tilleggsmelding vert tekne til orientering /14: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: KOMMUNESTYRET Det var ingen orienteringar i møte. KS - 076/14 Vedtak: Det var ingen orienteringar i møte.

11 /14: Tertialrapport 1, 2014 Rådmannen sitt framlegg: Tertialrapport nr.1 år 2014, vert tatt til vitande FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 124/14 Vedtak: Tertialrapport nr.1 år 2014, vert tatt til vitande KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 077/14 Vedtak: Tertialrapport nr.1 år 2014, vert tatt til vitande

12 078/14: Budsjettendringar Tertial nr. 1 Rådmannen sitt framlegg: Budsjettendringane vert vedteke slik dei ligg føre i tabellen under: Art Ansvar Tjeneste Kontotekst Øke utg. + Redu utg - Øke innte - Red. innt + #### 900 Redusering av skatt #### 900 Redusere inntektsutjevning #### 900 Redusere utbytte 134 #### 100 Økning fastlønn 150 #### 190 Økning lønn lærlinger 300 #### Økning midler til ungdomsrådet 50 #### 210 Redusere fastlønn -107 #### 210 Redusere fastlønn statlige vilkår -361 #### 210 Redusere vikarer fødselspermisjon Øke kostnader Redusere utgifter teknisk Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj Redusere plan og byggesak Redusere utgifter hjemmestj Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap Overføring fra nye omsorgsboliger Salg av barnehage Klubbhus Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 125/14 Vedtak: Budsjettendringane vert vedteke slik dei ligg føre i tabellen under: Art Ansvar Tjeneste Kontotekst Øke utg. + Redu utg - Øke innte - Red. innt + #### 900 Redusering av skatt #### 900 Redusere inntektsutjevning #### 900 Redusere utbytte 134 #### 100 Økning fastlønn 150

13 #### 190 Økning lønn lærlinger 300 #### Økning midler til ungdomsrådet 50 #### 210 Redusere fastlønn -107 #### 210 Redusere fastlønn statlige vilkår -361 #### 210 Redusere vikarer fødselspermisjon Øke kostnader Redusere utgifter teknisk Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj Redusere plan og byggesak Redusere utgifter hjemmestj Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap Overføring fra nye omsorgsboliger Salg av barnehage Klubbhus Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy KOMMUNESTYRET Framlegg frå Austrheim Høgre v/ Ernst Stellberg: Framlegg til vedtak i KS sak 078/14 Budsjettendringar Tertial nr Ved framtidig tertialrapportering som grunnlag for budsjetterndingar, må det leggjast fram periodisert dirft og invetseringsrekneskap samt balanse. Analyse og tiltak av netto driftsresultat sett om mot dei sentrale krav på 3 %, samt arbeidskapitalen som uttrykk for likviditet, må dokumenterast. 2. Rekneskapen må periodiserast tilsvarande budsjett. 3. Rådmannen må i 1. kommunestyre til hausten kome attende med analyse og mogelege tiltak knytt til pensjon og kostnader til vatn til Øyane. 4. I budsjettendring 1. kvartal strykast post 099 sal av barnehage ,- med tilsvarande endring post 099 klubbhus. 5. Øvrige justeringar vert vedtekne som fylgjer:

14 Ansvar Tjeneste Kontotekst Øke utg. + Redu utg Øke innte Red. innt + Redusering av skatt Redusere inntektsutjevning Redusere utbytte 134 Økning fastlønn 150 Økning lønn lærlinger 300 Økning midler til ungdomsrådet 50 Redusere fastlønn -107 Redusere fastlønn statlige vilkår Redusere vikarer fødselspermisjon 604 Øke kostnader Redusere utgifter teknisk -400 Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj.1 Redusere plan og byggesak. Redusere utgifter hjemmestj.2 Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap 099 Overføring fra nye omsorgsboliger 099 Salg av barnehage Klubbhus 700

15 099 Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy Pkt 4 og pkt. 5 fekk 7 røyster ( H+V) mot 9 røyster og fall. Pkt 1,2 og 3 vart vedlagt møteboka. Formannskapet si tilråding vart derette vedteke med 9 røyster mot 7 røyster.(h+v) KS - 078/14 Vedtak: Budsjettendringane vert vedteke slik dei ligg føre i tabellen under: Ansvar Tjeneste Kontotekst Øke utg. + Redu utg Øke innte Red. innt + Redusering av skatt Redusere inntektsutjevning Redusere utbytte 134 Økning fastlønn 150 Økning lønn lærlinger 300 Økning midler til 50 ungdomsrådet Redusere fastlønn -107 Redusere fastlønn statlige vilkår Redusere vikarer fødselspermisjon

16 604 Øke kostnader Redusere utgifter teknisk -400 Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj.1 Redusere plan og byggesak. Redusere utgifter hjemmestj.2 Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap 099 Overføring fra nye omsorgsboliger Salg av barnehage Klubbhus Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy

17 /14: Budsjett Økonomiplan Rådmannen sitt framlegg: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje Årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr.nr. Investeringar: FORMANNSKAPET Rådmannen si tilråding vart samrøystes tilrådd. FS - 126/14 Vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett.

18 KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett. Forslag til endring av pkt. b side 9 i sak 79/14(68) frå Reidar Øksnes (Sp): b. Austrheim kommune skal vera eit regionsenter i nordre del av Nordhordland. Framlegget vart lagt ved møteprotokollen. Framlegg frå Høgre v/ Ernst Stellberg: 1. I samsvar med rådmannen sitt framlegg 2. I samvar med rådmannen sitt framlegg. 3. Dei totale investeringsrammene for åra vert vedtekne slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett, med fylgjande endringar for 2014: Sal av barnehage stykast ( s12 i økonomiplane ) og klubbhus dekning av materiell, tilsvarande ( s 11 i økonomiplan ). Formannskapet si tilråding fekk 9 røyster og framlegg frå Høgre v/ Ernst Stellberg fekk 7 røyster ( H+V). KS - 079/14 Vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett.

19 /14: Austrheim formannskap - Val av nytt varamedlem Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre vel.. som nytt 2.varamedlem for Liv Ulvøy (V) KOMMUNESTYRET Framlegg frå valnemnda: Austrheim kommunestyre vel Torunn Helland Karlsen som nytt 2.varamedlem for Liv Ulvøy (V) og Ernst Stellberg (H). Framlegget frå valnemnda vart samrøystes vedteke. KS - 080/14 Vedtak: Austrheim kommunestyre vel Torunn Helland Karlsen som nytt 2.varamedlem for Liv Ulvøy (V)og Ernst Stellberg (H) /14: Taksutval for eigedomsskatt - Val av medlem og varamedlemmer Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre vel fylgjande for perioden : Medlem Varamedlem 1.Torill H. Hansen (H) (Leiar). 2.Kate Bentzen (Ap) (Nestleiar) Jan Erik Vikebø (Sp) 3...

20 KOMMUNESTYRET Framlegg frå valnemnda til kandidater til taksnemnda: Jan Erik Espelid (V), Ernst Stellberg (H) og Edvard Bjerkestrand (Krf). Framlegg frå Krf v/ Helge Dyrkolbotn: Austrheim kommunestyre vel fylgjande for perioden : Medlem Varamedlem 1.Torill H. Hansen (H) (Leiar) Ernst Stellberg (H) 2.Kate Bentzen (Ap) (Nestleiar) Jan Erik Vikebø (Sp) 3.Jan Erik Espelid (V) Edvard Bjerkestrand (Krf) Framlegget frå Krf v/ Helge Dyrkolbotn vart samrøystes vedteke. KS - 081/14 Vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande for perioden : Medlem Varamedlem 1.Torill H. Hansen (H) (Leiar) Ernst Stellberg (H) 2.Kate Bentzen (Ap) (Nestleiar) Jan Erik Vikebø (Sp) 3.Jan Erik Espelid (V) Edvard Bjerkestrand (Krf) /14: Framlegg til offentleg høyring Kommuneplanens Samfunnsdel Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre vedtek at framlegget «Austrheim kommune Samfunnsdel kommuneplan » vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn etter reglane i Plan og Bygningslova

21 FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 127/14 Vedtak: Austrheim kommunestyre vedtek at framlegget «Austrheim kommune Samfunnsdel kommuneplan » vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn etter reglane i Plan og Bygningslova KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 082/14 Vedtak: Austrheim kommunestyre vedtek at framlegget «Austrheim kommune Samfunnsdel kommuneplan » vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn etter reglane i Plan og Bygningslova /14: Samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune ved Austrheim folkebibliotek og Austrheim vidaregåande skule Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre godkjenner samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune og Austrheim vidaregåande skule om drift av skulebiblioteket frå skulestart sommar AVS kjøper 35% bibliotekressurs frå folkebiblioteket FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 131/14 Vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune og Austrheim vidaregåande skule om drift av skulebiblioteket frå skulestart sommar AVS kjøper 35% bibliotekressurs frå folkebiblioteket.

22 KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 083/14 Vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune og Austrheim vidaregåande skule om drift av skulebiblioteket frå skulestart sommar AVS kjøper 35% bibliotekressurs frå folkebiblioteket /14: Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).

23 FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 114/14 Vedtak: 1.Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) KOMMUNESTYRET Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS - 084/14 Vedtak: 1.Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal

24 transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) /14: Søknad om skjenkeløyve - Havsport 2014 v/ Mastrevik Torg Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre gjev skjenkeløyve for havsport 2014 ved Mastrevik Torg for perioden med skjenkeområde angitt i vedlagt kart. Skjenkeløyve vert gitt for klasse 1 og klasse 2 for: Onsdag : kl Torsdag : kl Fredag : kl Lørdag : Kl Styrar/skjenkeansvarleg for arrangementet: 1. Bjørn Inge Håland Dyrkolbotn 2. Anja Johannesen

25 KOMMUNESTYRET Helge Dyrkolbotn gikk frå som inhabil i saka. Anne Dahle Austrheim tiltrådde møtelyden. Lensmannen si uttale i saka vart delt ut i møtet. Uttalen hadde fylgjande ordlyd: merknader til at skjenkeløyve vert gjeve i samsvar med søknaden, Eg har ingen Rådmannen sitt framlegg til vedtak fekk 4 røyster ( Per Lerøy, Asbjørn Brandtun, Mona Myrmel Leikvoll og Johanna K. Lerøy) mot 12 røyster. Søknad om skjenking frå Havsportveka v / Øystein Johansen for Mastrevik Torg vart ikkje stetta. KS - 085/14 Vedtak: Søknad om skjenking frå Havsportveka v / Øystein Johansen for Mastrevik Torg vart ikkje stetta

26 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset - Austrheimstova Møtetid: 18:00 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Terje Håland AP Medlem Hardy Pedersen AP Medlem Anita Soltveit H Medlem Morten Sognnes H Medlem Nils Ove Vassdal H Medlem Knut Risnes KRF Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Liv Ulvøy V Medlem David Ludvigsen FRP Medlem 32T Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Merethe Rikstad Tresvik AP Varamedlem Ivar Bergsvik AP Varamedlem Mona Myrmel Leikvoll AP Varamedlem Magnus Kvingedal H Varamedlem Hege Ramsland H Varamedlem Randi Dyrøy KRF Varamedlem Jan Erik Espelid V Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Rådmann Jan Olav Osen Austrheim

27 Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

28 Sakliste Saknr Tittel 086/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 087/14 Skjenkeløyve for Havsportveka ved Mastrevik Torg - Klage på avslag

29 086/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 086/14 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Skjenkeløyve for Havsportveka ved Mastrevik Torg - Klage på avslag Rådmannen sitt framlegg: Klagen frå havsportveka om avslag på søknad om skjenkeløyve for festivalområde ved Mastrevik Torg vert teke til følgje. Austrheim kommunestyre gjev skjenkeløyve for havsport 2014 ved Mastrevik Torg for perioden med skjenkeområde angitt i vedlagt kart. Skjenkeløyve vert gitt for klasse 1 og klasse 2 for: Onsdag : kl Torsdag : kl Fredag : kl Lørdag : Kl Styrar/skjenkeansvarleg for arrangementet: 1. Bjørn Inge Håland Dyrkolbotn 2. Anja Johannesen KOMMUNESTYRET Det var synfaring på omsøkte område ved Mastrevik Torg der fylgjande var til stades: Frå Austrheim kommunestyre: Per Lerøy, Hardy Pedersen,Terje Håland, Merethe

30 Rikstad, Mona Leikvoll, Ivar Bergsvik, Nils Ove Vassdal,Morten Sognes, Hege Ramsland, Anita Soltveit,Magnus Kvingedal,Reidar Øksnes, Knut Risnes, Randi Dyrøy, Liv Ulvøy, Jan Erik Espelid og David Ludvigsen Frå administrasjonen: Jan Olav Osen Frå Havsportlauget og senteret: Øystein Johansen, Øivind Ullestad, Tore Myklebusthaug, Solveig Lerøy, Tom E. Albrechtsen, Bjørn Rune Markhus og Jan Foss Representantane frå Havsportlauget og senteret fortalte om arrangementet og kommunestyrerepresentane stilte spørsmål. Framlegg frå V v/ Jan Erik Espelid: Vedtaket i Austrheim kommunestyre den vert oppretthalde. Framlegget frå Jan Erik Espelid fekk 7 røyster (Krf,V,Sp, Nils Ove Vassdal og Magnus Kvingedal) mot 10 røyster og fall. Framlegg frå Ap v/ Hardy Pedersen og Terje Håland med tillegg av fire strekpunkt: Klagen frå havsportveka om avslag på søknad om skjenkeløyve for festivalområde ved Mastrevik Torg vert teke til følgje. Austrheim kommunestyre gjev skjenkeløyve for havsport 2014 ved Mastrevik Torg for perioden med skjenkeområde angitt i vedlagt kart. Skjenkeløyve vert gitt for klasse 1 og klasse 2 for: Onsdag : kl Torsdag : kl Fredag : kl Lørdag : Kl Styrar/skjenkeansvarleg for arrangementet: 1. Bjørn Inge Håland Dyrkolbotn 2. Anja Johannesen - Det skal etablerast vakthald i barnehageområdet, senterområdet, området rundt kommunehuset og mot Sætremarka burettslag i den perioden det er folk i teltet og i området rundt. - Senterområdet må vera skikkeleg rydda før senteret opnar den neste dagen. - Det må etablerast gode parkeringsrutinar og vakter må sjå til at desse vert følgt. - Det er viktig å få gjestane raskt bort frå festivalområde etter at arrangementa er over. Heim for ein 50-lapp ordninga må gjelda. - Havsportlauget må sjå til at tilreisande får tilbod om camping og parkering av bubilar andre stader enn ved festivalområdet, plassen ved Samfunnshuset kan eventuelt nyttast til dette. - Det må setjast opp eit solid gjerde rundt skjenkeområdet. - Det skal gjerast støymålingar ved Sætremarka burettslag under tilstellinga fredag og laurdag, slik at ein har eit godt grunnlag for å vurdera kva krav ein skal stilla til arrangementet i det aktuelle området i framtida. - Skjenkeløyvet må sjåast på som ei prøveordning dette året. Det skal etter arrangementet gjennomførast ei grundig evaluering av arrangementet og av plasseringa av festivalteltet. Evalueringsgruppa skal vera samansett av to personar frå næringslivet, ein frå Havsportlauget og to frå kommunen. - Presenning - Dialog med Nordlia/Vestlia

31 - Vakter som hindrer gjennomgang. - Boss-spann langs ruten. Framlegget frå Ap med justeringar fekk 14 røyster mot 3 røyster ( Krf og Sp). KS - 087/14 Vedtak: Klagen frå havsportveka om avslag på søknad om skjenkeløyve for festivalområde ved Mastrevik Torg vert teke til følgje. Austrheim kommunestyre gjev skjenkeløyve for havsport 2014 ved Mastrevik Torg for perioden med skjenkeområde angitt i vedlagt kart. Skjenkeløyve vert gitt for klasse 1 og klasse 2 for: Onsdag : kl Torsdag : kl Fredag : kl Lørdag : Kl Styrar/skjenkeansvarleg for arrangementet: 1. Bjørn Inge Håland Dyrkolbotn 2. Anja Johannesen - Det skal etablerast vakthald i barnehageområdet, senterområdet, området rundt kommunehuset og mot Sætremarka burettslag i den perioden det er folk i teltet og i området rundt. - Senterområdet må vera skikkeleg rydda før senteret opnar den neste dagen. - Det må etablerast gode parkeringsrutinar og vakter må sjå til at desse vert følgt. - Det er viktig å få gjestane raskt bort frå festivalområde etter at arrangementa er over. Heim for ein 50-lapp ordninga må gjelda. - Havsportlauget må sjå til at tilreisande får tilbod om camping og parkering av bubilar andre stader enn ved festivalområdet, plassen ved Samfunnshuset kan eventuelt nyttast til dette. - Det må setjast opp eit solid gjerde rundt skjenkeområdet. - Det skal gjerast støymålingar ved Sætremarka burettslag under tilstellinga fredag og laurdag, slik at ein har eit godt grunnlag for å vurdera kva krav ein skal stilla til arrangementet i det aktuelle området i framtida. - Skjenkeløyvet må sjåast på som ei prøveordning dette året. Det skal etter arrangementet gjennomførast ei grundig evaluering av arrangementet og av plasseringa av festivalteltet. Evalueringsgruppa skal vera samansett av to personar frå næringslivet, ein frå Havsportlauget og to frå kommunen. - Presenning - Dialog med Nordlia/Vestlia - Vakter som hindrer gjennomgang. - Boss-spann langs ruten. Framlegget frå Ap med justeringar fekk 14 røyster mot 3 røyster ( Krf og Sp).

32

33 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 090/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/1084 Meldingar Vedlegg: Referat styremøte 1-14 Bergen og Omland Friluftsråd Referat styremøte 2-14 Bergen og Omland Friluftsråd Notat frå møte i Klima- og miljødepartementet Avslutning av tilsyn med Austrheim kommune - Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring (L)(9282) Avvist - Lovlighetskontroll - Austrheim - KS-sak 3414, 3514, 3614 og 3714 (L)(10479) Høyringssvar - Rammeplan for kulturskulen (L)(8707) Kommunestyrevalet og fylkestingsvalet fastsetting av valdag (L)(8272) Vedtak - Plan for interkommunalt samarbeid innan helse og omsorgstenester i Nordhordland - Masfjorden kommune (L)(10334) Møteutskrift Kontrollutvalet (L)(11216) Kulturmidlar 2014 (L)(8601) Tilskot tiltak barn og ungdom 2014 (L)(8616) Tilskot til dugnad ved større arrangement 2014 (L)(8971) Tobakksfri skuletid frå informasjon om lovendring (L)(11225) Skulebyte i mobbesaker (L)(11269) Vedlegg til høyringsnotat skolebytte i mobbesaker (L)(10641) Informasjon om lovendring - tobakksfri skuletid Oppstart av arbeidet med å greie ut 8-13 skule i Austrheim m.m. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 090/14.1 Avslutning av tilsyn med Austrheim kommune - Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring 090/14.2 Avvist - Lovlighetskontroll - Austrheim - KS-sak 34/14, 35/14, 36/14 og 37/14

34 090/14.3 Høyringssvar - Rammeplan for kulturskulen 090/14.4 Kommunestyrevalet og fylkestingsvalet fastsetting av valdag 090/14.5 Styrereferat frå Bergen og Omland Friluftsråd 090/14.6 Vedtak - Plan for interkommunalt samarbeid innan helse og omsorgstenester i Nordhordland - Masfjorden kommune 090/14.7 Nordhordland Biosfæreområde - notat frå møte /14.8 Møteutskrift Kontrollutvalet /14.9 Tildeling av kulturmidlar 090/14.10 Tildeling av tilskot tiltak barn og ungdom /14.11 Tilsegn om tilskot til dugnad ved større arrangement /14.12 Tobakksfri skuletid frå informasjon om lovendring 090/14.13 Skulebyte i mobbesaker 090/14.14 Oppstart av arbeidet med å greie ut 8-13 skule i Austrheim m.m. Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

35 Referat fra styremøte i Bergen og Omland Friluftsråd, 05. februar 2014 kl på Helleneset. Til stede: Dag Sætre, Arild Myren, Arne R. Ramslien, Ole Konrad Ekerhovd, Lillian Vangberg, Nina Jarlind, Anne Martinsen, Torgeir Rishaug, Jorunn Brakstad, Inger Lise Skarstein, Kjartan Haugsnes, Åse Gunn Husebø, Trond Hagenes, Sølvi Berge, Terje Søviknes og Lorentz Lunde. Fra administrasjonen møtte: Åge A. Landro, Oddmund Dingen, Mona Keyser og Frithjof Fosse. Revisor Rune Mydland var også tilstede. Forfall meldt: Liv Ulvøy, Jon Magne Bogevik og Arne Grostøl. Forfall ikke meldt: Ingen Sak 01/14 Referat fra styremøte 6. desember 2013 Vedtak: Referatet fra styremøte ble godkjent. Sak 02/14 Forslag til årsmelding 2013 Vedtak: Styret gir sin tilslutning til utkast til årsmelding og godkjenner foreløpig forslag til disposisjon, artikler og årsmelding for Administrasjonen får fullmakt til å fullføre tekstarbeidet og gi den endelige utforming før trykking. Vedlegg: Forslag til innledning av årsmelding for 2013 samt oversikt artikler. Sak 03/14 Forslag til regnskap 2013 Friluftsrådets revisor Rune Mydland gikk gjennom regnskapet. Vedtak: Styret i Bergen og Omland Friluftsråd godkjenner det fremlagte utkast til regnskapet for Mindreforbruket tilføres disposisjonsfondet. Vedlegg: Eget trykt vedlegg sammen med revidert budsjett forslag 2013 og budsjett for 2014 og 2015 Sak 04/14 Godkjenning av langsiktig forvaltningsplan og arbeidsplan for 2014 Vedtak: Styret godkjenner administrasjonen sitt forslag til langsiktig forvaltningsplan og arbeidsplan for Sak 05/14 Godkjenning av revidert budsjett 2014 Vedtak: Styret i Bergen og Omland Friluftsråd godkjenner framlegget til revidert budsjett for Fordelingen av midlene til Vestkystparken sendes ut sammen med referatet. Vedlegg: Eget trykt vedlegg med revidert budsjett forslag 2014, forslag til regnskap 2013 samt forslag til budsjett

36 Sak 06/14 Godkjenning av budsjettforslag for 2015 Vedtak: Administrasjonen sitt forslag til budsjett for 2015 blir godkjent med en økning på kr 2.50 pr capita. Om økningen ikke blir vedtatt av samtlige kommuner, vil styret justere budsjettet i tråd med alternativet med deflator justering. Vedlegg: Trykt vedlegg med regnskap og budsjettforslag Utkast til brev til Bergen kommune etter møte med Byråd for sosial, bolig og områdesatsing Sak 07/14 Godkjenning av avtale for Årvikane i Austrheim kommune Vedtak: Styret godkjenner avtalen som sikrer Årvikane i Austrheim kommune som offentleg friluftsområde. Vedlagt: Oversiktskart Undertegnet avtale Referat fra møte om opparbeiding Sak 08/14 Møteplan vår og sommer 2014 Styremøter: Styremøte og årsmøte 2014 torsdag 27. mars Styretur og styremøte fredag / lørdag juni (Osterøy) Styremøte onsdag 29. oktober på Helleneset Styremøte og juleavslutning fredag 5. desember på Helleneset Møter i Plan og organisasjonsutvalget: Møte onsdag 09. april kl Helleneset Vedtak: Den fremlagte møteplanen ble godkjent. Sak 09/14 Meldingssaker (kun muntlig framstilling i enkelte saker). 1. Utsendinger til friluftskonferanse og årsmøte i FL 2. Opning av Sveholmen friluftsområde 22. Juni 3. Årsmøte valgstatus 2013 (vedlegg) 4. FL oppdatering av arrangører til ansattesamlinger og konferanser 5. Status kommunale vedtak om godkjenning av nye medlemskommuner 6. Samarbeidsmøte KNBF - Vest 7. Nytt kart for Vestkystparken utarbeidet av BOF 8. Friluftslivets år Referat fra møte rådgivende gruppe 9. Årshjulet 2014 fra FL inkl. Valg til FL styret 2014 kandidater (vedlegg) 10. Eventuelt Bergen 05. februar 2014 John Frithjof Fosse Referent 2

37 Referat fra styremøte i Bergen og Omland Friluftsråd, 27. mars 2014 kl på Hotel Admiral i Bergen. Til stede: Dag Sætre, Arild Myren, Ole Konrad Ekerhovd, Lillian Vangberg, Nina Jarlind, Anne Martinsen, Torgeir Rishaug, Jorunn Brakstad, Liv Ulvøy, Arne Grostøl, Jon Magne Bogevik, Trond Hagenes, Arne R. Ramslien, Terje Søviknes og Lorentz Lunde. Fra administrasjonen møtte: Åge A. Landro, Oddmund Dingen og Frithjof Fosse. Forfall meldt: Kjartan Haugsnes, Sølvi Berge, Åse Gunn Husebø og Inger Lise Skarstein. Forfall ikke meldt: Ingen Sak 10/14 Referat fra styremøte 05. februar 2014 Vedtak: Referatet fra styremøte ble godkjent. Sak 11/14 Godkjenning av årsmelding og regnskap 2013 Vedtak: Styret godkjenner fremlagt årsmelding og regnskap for Vedlegg: Tidligere utsendt årsmelding med regnskap for 2013 Sak 12/14 Utsendinger til årsmøtet i FL og friluftskonferanse i Kristiandsand Juni Vedtak: Styret i Bergen og Omland Friluftsråd velger følgende representanter til årsmøte i FL 1. Lillian Vangberg 2. Anne Martinsen 3. Arne Grostøl Følgende styremedlemmer vil delta på friluftskonferansen i tillegg til deltagerne på årsmøtet i FL: 1. Lillian Vangberg 2. Anne Martinsen Sak 13/14 Forslag til årsmøtet i henhold til 5 Årsmøte: a) Deltagerkontingenten 2015 foreslås økt med kr 2,50 pr capita b) Endring av vedtektene 1. Opptak av Kvam og Osterøy kommuner i tråd med 5 pkt 6. Vedtak: Styret i BOF foreslår at årsmøtet godkjenner en økning i pr capita tilskuddet med kr 2,50 i 2015, slik det fremgår at tabell på side 40 i årsmeldingen. I tråd med kravet i 5 pkt 6 i vedtektene, anbefaler styret at årsmøtet godkjenner at Osterøy og Kvam kommuner blir deltakerkommuner i BOF fra og med Vedtektene justeres i tråd med dette. 1

38 Sak 14/14 Høyring av verneframlegg for vern av tidlegare statskogeigedom på Ånuglo, Midtøy, Seløy og Flornes i Tysnes kommune Saksutredningen og forslag til vedtak ble delt ut i møtet. Vedtak: Høyringsutalen vedrørende Ånuglo, Midtøy, Seløy og Flornes i Tysnes kommune ble vedtatt. Vedlegg: Høringsuttale Skriv fra fylkesmannen: Verneframlegg Forvaltningsplan høringsutkast Verneforskrift Sak 15/14 Meldingssaker (kun muntlig framstilling i enkelte saker). 1. Avtale med Fjell Kystlag om Storesund 2. Brev fra Mdir til Forsvarsbygg vedrørende sikring av Vistarøy 3. Nye sikringsaker Orientering til årsmøtet om arbeidet med revisjon av vedtekter 5. Beredskapsplan på Forstrøno i Os kommune tilslutning fra BOF 6. Valgkomiteens innstilling til årsmøtet Forslag på ny valgkomite på årsmøtet 8. Eventuelt: Kjennelse i jordskiftesak i Myntevika i Fjell, BOF fikk medhold og ble tilkjent kr i saksomkostninger. Statlige midler til friluftsliv, fire millioner tildelt Hordaland. Orientering om styretur til Osterøy og Vaksdal. Bergen 27. mars 2014 John Frithjof Fosse Referent 2

39

40

41 Sakshandsamar, innvalstelefon Jon Fjeldstad, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Austrheim kommune Kommunehuset 5943 Austrheim Avslutning av tilsyn med Austrheim kommune - Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring Fylkesmannen i Hordaland har i perioden frå og fram til dags dato ført tilsyn med Austrheim kommune ved Kaland barne- og ungdomsskule. Tema for tilsynet har vore om kommunen følgjer krava i opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Fylkesmannen ga i endeleg tilsynsrapport datert frist for kommunen til å rette lovbrota som blei avdekka i tilsynet og gje tilbakemelding til Fylkesmannen, jf. kommunelova 60 d. Fristen var Fylkesmannen har mottatt kommunen si tilbakemelding datert Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldinga og finn det sannsynleggjort at lovbrota i tilsynsrapporten er retta. Tilsynet er dermed avslutta. Fylkesmannen takkar Austrheim kommune for godt samarbeid. Med helsing Anne Hjermann e.f. utdanningsdirektør Jon Fjeldstad seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Utdanningsavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

42 Sakshandsamar, innvalstelefon Hugo Morken, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse 14/722 Austrheim kommune Kommunehuset Sætremarka Austrheim Austrheim kommune - avvising av krav om lovlegkontroll av kommunestyresakene 34/14, 35/14, 36/14 og 37/14 Fylkesmannen viser til oversending av lovlegklage, jf. kommunestyret si avgjerd i sak 049/14. Vedtak Krav om lovlegkontroll av kommunestyre-sakene 34/14, 35/14, 36/14 og 37/14 vert avvist. Bakgrunn for saka Austrheim kommunestyre vedtok i sak 125/13 følgjande: «Rapport frå kontrollutvalet sitt møte vert sett opp som eiga sak på første kommunestyremøte i Kommunestyret får ein grundig gjennomgang frå kontrollutvalet vedkommande sak 43, 44, 45 og 46.» I kommunestyresak 7/14 vart det vedteke å utsetje behandlinga av sak 125/13 til den I møtet den vart dei fire sakene nemnde i vedtak 125/13 lagt fram for kommunestyret som høvesvis sak 34/14, 35/14, 36/14 og 37/14. Kontrollutvalet sine vedtak i dei fire sakene vart her lagt fram for kommunestyret. I møtet fatta kommunestyret avgjerd om å utsette behandlinga av dei fire sakene. Åtte av medlemmene i kommunestyret har sett fram krav om lovlegkontroll av kommunestyresakene 34/14, 35/14, 36/14 og 37/14, då dei meiner øvste politiske leiing og administrasjonen ikkje har iverksett vedtak i samsvar med kommunestyresakene 125/13 og 7/14. I sak 49/14 behandla kommunestyret krava om lovlegkontroll. I saksutgreiinga frå administrasjonen vart det vist til at det berre er endelege avgjerder («avgjørelser») som kan vere gjenstand for krav om lovlegkontroll etter kommunelova 59 nr. 1. Då det ikkje vart fatta slike avgjerder i dei aktuelle sakene, meiner administrasjonen at vilkåra for å krevje lovlegkontroll ikkje er til stades. Kommunestyret tok krava om lovlegkontroll til vitande og krava vart vedteken sendt til Fylkesmannen for vurdering. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

43 Fylkesmannen si vurdering Saka gjeld krav om lovlegkontroll. Lovlegkontroll er nærare regulert i kommunelova 59. Kommunaldepartementet har delegert myndet sitt til å gjennomføre lovlegkontroll av kommunale avgjerder til Fylkesmannen, jf. rundskriv H-25/92. I rettleiar H-2299 har departementet gjort nærmare greie for korleis lova er å forstå. Etter kommunelova 59 nr. 1 første punktum er det «avgjørelser» som kan vere gjenstand for lovlegkontroll etter denne føresegna. I dette ligg det den avgrensinga at det må vere avgjerder som avsluttar saka, det vil seie avgjerder som avgjer realiteten i saka, jf. mellom anna rettleiaren pkt Eit vedtak om å utsetje behandlinga av ei sak vil normalt ikkje reknast for å vere ei realitetsavgjerd som avsluttar saka, jf. rettleiaren pkt Unntak frå dette kan likevel tenkjast dersom utsetjinga får verknader for rettigheiter og plikter for private. I dei sakene det er kravd lovlegkontroll utsette kommunestyret handsaminga av sakene, utan at vi kan sjå at utsetjinga får verknader for rettigheiter og pliktar for private. Det vart med andre ord ikkje fatta «avgjørelser» i desse sakene. Fylkesmannen finn etter dette at vilkåret for lovlegkontroll ikkje er oppfylt i denne saka. Krava om lovlegkontroll vert derfor å avvise. Dette vedtaket kan ikkje påklagast, jf. rettleiaren pkt Vi ber Austrheim kommune om å underrette dei kommunestyrerepresentantane som har kravd lovlegkontroll om Fylkesmannen si avgjerd. Med helsing Rune Fjeld ass. fylkesmann Karen Elin Bakke fung. avdelingsdirektør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

44 AUSTRHEIM KOMMUNE Kultur Norsk kulturskuleråd Kristin Geiring Referanser: Saksansvarleg: Dato: Dykkar: Kari Torkildsen Utkilen Vår: 14/894-14/4519 Høyringssvar - Rammeplan for kulturskulen Vedlagt følgjer utfylt høyringsmal og vedtak frå Formannskapet i Austrheim Formannskapet - 132/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Austrheim kommune er positiv til ny rammeplan for kulturskulen, men ser at vi ikkje klarar å løyse alle programma i «Mangfold og fordypning» innan for eksisterande ressursar. Utfylt høyringsmal vert sendt til Norsk kulturskoleråd. Med helsing Kari Torkildsen Utkilen kulturleiar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Vedlegg: Høyringssvar frå Austrheim kommune Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

45 Mottakere: Norsk kulturskuleråd Side 2 14/894-3

46 Stortinget Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene De politiske partiene Deres ref Vår ref Dato 14/ Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsetting av valgdag I statsråd 6. juni 2014 ble valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september Kommunene skal ikke underrette departementet om vedtak om en eller to dagers valg. Med hilsen Sølve Monica Steffensen (e.f.) ekspedisjonssjef Siri Dolven fung. avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Steinar Dalbakk 0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

47 Masfjorden kommune Austrheim kommune Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Helga Ellingsen Vår: 14/150-14/2944 Vedtaksbrev - Plan for interkommunalt samarbeid innan helse og omsorgstenesta i Nordhordland Vedlagt følgjer saksutgreiing og vedtak frå Masfjorden kommunestyre den sak 016/14. Med helsing Helga Ellingsen rådgjevar Andre mottakere: Post Kontakt Org.nr Austfjordvegen 2724 Telefon: postmottak@masfjorden.kommune.no Bankkonto: Masfjordnes Faks: Heimeside:

48 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Helga Ellingsen FE - 121, FA - F00 14/150 Saknr Utval Type Dato 031/14 Formannskapet PS /2014 Kommunestyret PS Plan for interkommunalt samarbeid innan helse og omsorgstenesta i Nordhordland Vedlegg: Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Nordhordland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune sluttar seg til innhald og føringar i «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland», og forpliktar seg til å ta del i felles dialog og prosess om dei tema som planen omhandlar. Masfjorden kommune sluttar seg til at Nordhordland Utviklingsselskap IKS får i oppdrag å koordinera og organisera oppfølging av innsatsområda i planen. Masfjorden kommune sluttar seg til at det vert utarbeidd handlingsplan for konkretisering av innsatsområda, og at rådmannsutvalet får mandat til å godkjenna tiltak i handlingsplan. Masfjorden kommune legg til grunn at konkrete tiltak som forpliktar må forankrast i kommunen, og kommunen kan reservera seg mot å gå inn i konkret samarbeid sjølv om ein har slutta seg til planen. Saksopplysningar: Bakgrunn Med bakgrunn i vedtak i kommunestyra november 2011 er det utarbeidd «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland». Planen har som mål å bidra til ei felles forståing for framtidige utfordringar og leggja til rette for interkommunalt samarbeid om oppgåveløysinga der dette er tenleg for kommunane og innbyggjarane. Gjennom planen vil me styrka det gode fundamentet kommunane i Nordhordland har etablert når det gjeld samarbeid på tvers av kommunegrenser. Nytt lovverk med sentrale føringar, samt kartlegging og vurdering av utfordringsbilete og utviklingstrekk i Region Nordhordland har danna grunnlag for å peika ut fire innsatsområde som det må rettast særleg fokus på dei kommande åra. Planen gir ei kort framstilling av innsatsområda som er definert, med mulige samarbeidstiltak som er tilrådd for interkommunalt samarbeid. Tiltak vert konkretisert i eigen handlingsplan.

49 Fakta Gjennom kommunestyret si tilslutting til planen forpliktar den enkelte kommune seg til å ta del i felles dialog og prosess om dei tema som planen omhandlar. Når det kjem til konkrete tiltak må likevel desse forankrast i den enkelte kommune. Dette inneber at kvar kommune kan reservera seg mot å gå inn i konkret samarbeid på eit seinare tidspunkt sjølv om ein har slutta seg til planen. Viktige vedtakspunkt i arbeidet: Våren Regionrådet fatta vedtak om å starta arbeidet med ein overordna plan for interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstenester i Nordhordland. Helseutvalet fekk i oppdrag å leia arbeidet. November Kommunestyra i alle samarbeidskommunane handsama sak og slutta seg til planarbeidet. Februar Helseutvalet handsama utkast til fekk til plan. Planutkast vart forkasta, og vedtok at planen skulle arbeidast vidare med på rådgjevar/kommunalsjef nivå for ny gjennomgang og vurdering. Arbeidsgruppe samansett av kommunalsjefar og rådgjevarar innan helse- og omsorg fekk i oppdrag å konkretisera og komprimera innhaldet i planen. Mars Regionrådet sluttar seg til innhald og føringar i framlegg til «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland», og at planen vert lagt fram for politisk handsaming i kommunane. Revidert utgåve av «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland» er drøfta i Rådmannsutvalet og godkjent av Helseutvalet. Planen har vore i kommunane på administrativ og fagleg høyring, og innspel er implementert i planen. Handlingsplan Det skal utarbeidast ein handlingsplan som er basert på og delt inn etter dei fire innsatsområda som er omtala i planen. Handlingsplanen skal godkjennast av rådmannsutvalet, og rullering og evaluering skjer årlig i regi av Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Dersom handlingsplanen inneheld tiltak av prinsipiell og/eller økonomisk betyding skal det fortløpande vurderast om det er behov for politisk handsamingnn i kommunane før i verksetjing Vurdering Det er utarbeidd eit vurderingsgrunnlag som del av planprosessen. Dette er å sjå som eit vedlegg til planen som gir meir utfyllande opplysningar og vurderingar innan dei ulike innsatsområda. Innanfor området Folkehelse er det gjort eit særskild vurderingsarbeid. Rapport frå dette arbeidet er også å sjå som vedlegg til planen. Vurderingsgrunnlag med rapport om folkehelse er å finna på Konklusjon Rådmannen viser til vedlagt utkast til plandokument og tilrår at kommunestyret sluttar seg til denne.

50 Formannskapet - 031/14 FS - behandling: Saka vart drøfta. FS - vedtak: Planen vart teken til vitring. Kommunestyret - 016/2014 KS - behandling: Rolf Tande orienterte om saka. Framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. KS - vedtak: Masfjorden kommune sluttar seg til innhald og føringar i «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland», og forpliktar seg til å ta del i felles dialog og prosess om dei tema som planen omhandlar. Masfjorden kommune sluttar seg til at Nordhordland Utviklingsselskap IKS får i oppdrag å koordinera og organisera oppfølging av innsatsområda i planen. Masfjorden kommune sluttar seg til at det vert utarbeidd handlingsplan for konkretisering av innsatsområda, og at rådmannsutvalet får mandat til å godkjenna tiltak i handlingsplan. Masfjorden kommune legg til grunn at konkrete tiltak som forpliktar må forankrast i kommunen, og kommunen kan reservera seg mot å gå inn i konkret samarbeid sjølv om ein har slutta seg til planen.

51

52

53

54 Tildeling av kulturmidlar 2014 Budsjett kr Tildeling av kulturmidlar Tildelt Grendalag og velforeiningar Andre Song og musikkaktivitetar (30 %) Bakkøy Grendalag 6000 Austrheim hagelag 3000 Austrheim Skulekorps DRØ-vel 6000 Austrheim Kyst- og Sogelag 3000 Austrheim Songlag 5000 Fonnesstraumen Velforening 4000 Austrheim Landbrukskvinnelag 3000 Kaland skulemusikklag Hopland Grendalag 4000 Austrheim Rotaryklubb 3000 Krossøy Grendalag 4000 Kvalvågen Grendelag 4000 Samla tild. andre Lerøy vel 4000 Samla tildeling til Andre 35% Ulvøy vel 4000 Samla tildeling song og musikk (30%) Idrett/Friluftsliv (35%) Totalt tildelt Kulturmidlar 2014 Austrheim Idrettslag Budsjett Austrheim svømmeklubb 6000 Nordhordland Dykkerklubb 6000 Samla tild. grendalag og velf Samla tildelt kulturmidlar Seaway Oceansport Club 6000 Humanitære lag og organisasjonar Overføre til tilskot barn og unge Samla tildeling idrett (35%) Austrheim lokal lag av NFU 4000 Andre (35 %) Lindåsneset sanlitetslag 3000 Litlås barnelag 3000 Årås Sanitetsforening 3000 Litlås søndagsskule 3000 Austrheim Pensjonistlag 3000 Mini-Ving og Ving / Austrheim indremisjon 3000 Lindåsneset Pensjonistlag 3000 Royal Rangers Austrheim (speidar) 3000 Neptun Pensjonistklubb 3000 Årås Søndagsskule 3000 Nordhordland kunstlag HLF Nordhordland 2000 Samla tild. religiøse lag og org Samla tild. humanitære lag og org Møte 6. juni 2014 ved komitè for tildeling av kulturmidlar: Jan Olav Osen, Rigmor Ludvigsen, Emma Hjelmtveit og Karit T. Utkilen. Side 1 C:\Users\auemhj\Documents\Kulturmidlar 2014 (L)(8601)

55 Tildeling av tilskot tiltak barn og ungdom 2014 Budsjett kr Tildelt Grendalag og velforeiningar Andre Song og musikkaktivitetar Bakkøy Grendalag Austrheim ungdomsklubb Fonnesstraumen velforening 0 Landbruksdagen Kvalvågen Grendelag Ungdomsklubb Leirvåg Ulvøy Vel Vardelaget Samla tildeling song og musikk 0 Samla tild. Andre Idrett/Friluftsliv Austrheim Svømmeklubb Totalt tildelt tilskot tiltak barn og ungdom Budsjett Seaway Oceansport Club Samla tildeling idrett Samla tild. grendalag og velf Overført frå Kulturmidlar Andre Religiøse lag og organisasjonar Møte 6. juni 2014,, Humanitære lag og organisasjonar Tildeling av tilskot til tiltak barn og ungdom ved komitè: Jan Olav Osen, Rigmor Ludvigsen, Emma Hjelmtveit og Austrheim Rotaryklubb Kari T. Utkilen Kreativ syn * vi betalar rekning for samf.hus NFU/ tur Samla tild. religiøse lag og org. 0 Samla tild. humanitære lag og org Side 1 C:\Users\auemhj\Documents\Tilskot tiltak barn og ungdom 2014 (L)(8616)

56 Tilsegn om tilskot til dugnad ved større arrangement 2014 Budsjett kr Utbetaling av honorar for dugnad skjer med bakgrunn i gjennomført dugnadsinnsats på arrangementet Tildelt Grendalag og velforeiningar Havsport inntil 75% Havsportveka Budsjett (ny ordning 2013) Samla tild. grendalag og velf. 0 Totalt Møte 6. juni 2014 Andre lag og organisasjonar Tildeling av tilsegn om tilskot til dugnad ved større arrangem komitè: Jan Olav Osen, Rigmor Ludvigsen, Emma Hjelmtve Årås Sanitetsforening 0 Kari T. Utkilen Landbruksdaqen Samla tild.til havsport Samla tild. andre lag og org C:\Users\auemhj\Documents\Tilskot Side 1 til dugnad ved større arrangement 2014 (L)(8971)

57 ment eit og C:\Users\auemhj\Documents\Tilskot Side 2 til dugnad ved større arrangement 2014 (L)(8971)

58 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Melding Saksbehandler: Rådmannen/Torleiv Frotjold Vår referanse: 14/646-5 / FA - A20, TI - &00 Dato: Tobakksfri skuletid frå informasjon om lovendring Vedlagt er informasjon frå Helsedirektoratet om ny lovparagraf i Tobakksskadelova. Lovendringa har verknad frå , og får følgjer for ordensreglane ved skulane våre. Pr. dato vert loven handheva i skulane ved at det vert informert skriftleg og munnleg til elevar, foreldre og tilsette, og praktisert i samsvar med tilrådingane frå Helsedirektoratet. Dette fører til at skulane må revidere ordensreglane snarast råd. Ordensreglane er kommunal føresegn. Revidert ordensreglement vert difor lagt fram politisk straks det er handsama i ulike organ ved skulane. Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

59 V Mottakere i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Monica Edbo Dato: Tobakksfri skoletid fra 1. juli Informasjon om lovendring Det ble vedtatt omfattende endringer i tobakksskadeloven i Fra 1. juli i år trer lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid for alle elever i grunnskoler og videregående skoler i kraft. Påbudet om tobakksfri skoletid for alle elever til og med videregående skole innebærer at ingen former for tobakk er tillatt å bruke i løpet av skoledagen. Med den nye lovbestemmelsen blir også skoleelever gitt en rett til et tobakksfritt miljø, en rettighet som hittil har vært forbeholdt arbeidstakere. Den nye lovbestemmelsen i tobakksskadelovens 27 lyder slik: «27. Tobakksforbud på skoler og i skoletiden Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder. Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden. Bestemmelsene i 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.» Bakgrunn for lovendringen Skolen er en viktig arena for rekruttering og sosialt press om å begynne med tobakk. I forbindelse med en undersøkelse fra 2006 (Miljøjakt jr) opplyste 65 prosent av elevene ved ungdoms- og videregående skoler at røykepress er den typen press det er viktigst å bli kvitt. Det er i dag svært få som røyker i ungdomsskolen, mens flere begynner i løpet av videregående skole. Det har i de siste årene vært en kraftig økning i snusbruk blant unge. Det er derfor grunn til å anta at tobakkspresset ikke har avtatt i skolen. I lys av den sterke økningen i snusbruken Helsedirektoratet - Divisjon folkehelse Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid Monica Edbo, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

60 har det derfor vært viktig at forbudet omfatter all tobakksbruk, ikke bare røyking. Gjennom å innføre tobakksfri skoletid vil en viktig rekrutteringsarena fjernes. Innføring av et tobakksforbud i skoletiden gir også en viktig signaleffekt i forhold til å påvirke unges holdninger til tobakksbruk. Flere skoler praktiserer allerede i dag tilsvarende tobakksforbud på skolens inne- og uteområder. Noen skoler som har innført røykeforbud i skolegården opplever at det har ført til konflikt om hvor grensen for skolens uteområde går. Et forbud mot bruk av tobakk i skoletiden vil bidra til at slike diskusjoner unngås. Mer omtale av bestemmelsen, inkludert lovens forarbeider, kan leses på Helsedirektoratets nettsider: Håndheving Vi er kjent med at et tobakksforbud vil kunne by på utfordringer når det gjelder håndhevelse. Helsedirektoratet forvalter tobakksskadeloven og har ikke myndighet til å fastsette hvordan den nye lovbestemmelsen skal håndheves på den enkelte skole. Skoleeier bør fastsette reguleringer om tobakksfri skoletid i sitt ordensreglement og følge opp på vanlig måte. Reglementet bør inneholde regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter tobakksforbudet og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles. Det fremgår av forarbeidene til lovbestemmelsen at avgrensningen av hva som skal regnes som skoletid bør sammenfalle med avgrensningen for ordensreglementets virkeområde. Ordensreglementet kan regulere elevenes atferd i timene, i friminutt og på turer/ekskursjoner i skolens regi. Ordensreglementet kan ikke gi regler for elevenes atferd på fritiden. Det legges til grunn at skoleeier er godt kjent med å bruke skolens ordensreglement som verktøy for regulering av elevenes adferd. Skoleeier er ansvarlig for at forbudene håndheves og i det daglige vil det være rektor som må følge opp dette. Fjerning av askebegre, nødvendig skilting og informasjonsarbeid om tobakksforbudet er påkrevet og fremgår av tobakksskadelovens 25, tredje ledd. Videre skal tobakksforbudet og overholdelsen av dette inngå i skolens internkontrollsystem og kunne dokumenteres ved tilsyn, jf. 27 tredje ledd. Det fremgår av tobakkskadeloven 25, fjerde ledd at en person som på tross av advarsel overtrer tobakksforbudet, kan bortvises fra området. Vi ønsker å klargjøre at dette ikke er ment å være en særskilt bortvisningsadgang for skolens elever, men gjelder generelt for brudd på røykeforbudet i lovens 25. Besøkende til skolen som overtrer tobakksforbudet vil derfor kunne bortvises etter denne bestemmelsen. Om elektroniske sigaretter Elektroniske sigaretter, såkalte «e-sigaretter», har fått stor utbredelse i den senere tid. E- sigaretter kommer både med og uten nikotininnhold, men er ikke omfattet av

61 bestemmelsen om tobakksfri skoletid fordi e-sigaretter etter loven ikke er et tobakksprodukt. Eier/styrer av et lokale vil imidlertid i kraft av den alminnelige styringsretten kunne forby bruk av e-sigaretter ved den enkelte skole. Mere informasjon om e-sigaretter kan leses her: Skolens ansatte Bestemmelsen om tobakksfri skoletid gjelder ikke tilsvarende for de ansattes arbeidstid. Tobakksskadeloven forbyr bruk av tobakk i skolens lokaler og uteområder, jf. 27, første ledd. Dette forbudet omfatter også lærere og besøkende til skolen, både i og utenfor ordinær skoletid. Det understrekes med dette at tobakksforbudet er knyttet til skolens lokaler, både inne- og uteområder, og at disse til enhver tid skal være tobakksfrie. Ansatte ved skoler har et særskilt ansvar som rollemodeller. Arbeidsgiver har derfor i medhold av sin styringsrett anledning til å pålegge de ansatte, med visse begrensninger, å avstå fra tobakksbruk i arbeidstiden. Om tilsyn Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn med at skolene følger opp lovbestemmelsen på samme måte som de fører tilsyn med dagens røykeforbud, jf. tobakksskadeloven 29. Som nevnt overfor skal dokumentasjon på internkontroll for håndheving av forbudet inngå i kommunenes tilsyn ved den enkelte skole. I det daglige vil det være rektor som har ansvar for å håndheve forbudet. Øvrig informasjon Direktoratet har vært i dialog med målgruppen og andre som blir berørt av lovendringen. I denne dialogen ble viktigheten av et godt informasjonsarbeid trukket frem. Elevene påpekte at kommunikasjonen bør ha en positiv vinkling uten for mye fokus på sanksjoner og straff. Det fremkom at en mulig vinkling på kommunikasjonen er å sammenligne skolen med en arbeidsplass. Ved å gi ungdom de samme rettighetene som voksne arbeidstakere signaliseres det at ungdom tas på alvor. Det ble også foreslått og knytte tobakksforbudet til friheten det er å slippe å bli utsatt for snus og røyk i hvert eneste friminutt. Ungdommene meldte videre tilbake at de synes lovbestemmelsen er god fordi de ønsker å beskytte sine yngre medsøstre/brødre mot dårlig påvirkning. Helsedirektoratet vil i forbindelse med skolestart sende ut informasjonsmateriell om lovendringen til bruk på skolene og i skolens digitale kanaler. Dersom elever ønsker hjelp til å slutte å røyke eller snuse, har Helsedirektoratet utviklet appen Slutta som et gratistilbud til ungdom. De kan også ta kontakt med skolehelsetjenesten eller fastlegen, eller ringe Røyketelefonen Mer informasjon om appen:

62 Helsedirektoratet har også utviklet et treårig tobakksforebyggende skoleprogram for ungdomsskolen, FRI. FRI er tilpasset læreplanen og vektlegger spesielt sosial, muntlig og digital kompetanse. Hver leksjon dekker flere mål i læreplanen. Omtrent ungdommer deltar hvert år i FRI. Mer informasjon om FRI: Vennlig hilsen Anne Kathrine Owren Aarum e.f. Fung. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Monica Edbo rådgiver

63 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Melding Saksbehandler: Rådmannen/Torleiv Frotjold Vår referanse: 14/646-6 / FA - A20, TI - &00 Dato: Skulebyte i mobbesaker Vedlagt er høyringsnotat om endring av teksten i Opplæringslova 8-1 fjerde ledd. Det gjeld ei presisering/tilføying i lovteksten (sjå tekst i kursiv nedanfor): "Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Dette vil blant anna gjelde flytting av ein elev som mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang." Sjå også vedlagt høyringsnotat. Det er mogeleg å bestemme ei slik flytting med grunnlag i noverande lovtekst. Dette er ei presisering knytt til mobbing, noko som vil kunne verke førebyggjande. I rektormøte vart dette drøfta, og vi vil sende eit felles svar frå kommunen, der ein gir støtte til endringa i lovteksten. Svarfrist er Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

64 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Skolebytte i mobbesaker - Forslag om å presisere i loven at en elev som mobber kan flyttes til en annen skole 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger her frem et høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Forslaget går ut på å presisere at opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd, om flytting av en elev til en annen skole enn den eleven går på, kan anvendes i mobbesaker. 2. Bakgrunn Alle elever har krav på et godt læringsmiljø, fritt for mobbing. Arbeidet mot mobbing krever kontinuerlig oppmerksomhet på alle nivåer i skolen, og det er avgjørende at skolene jobber systematisk og langsiktig for å forebygge og bekjempe mobbing. Opplæringsloven gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø og stiller krav til at skolene ved mistanke eller kunnskap om at elever blir utsatt for krenkende ord eller atferd, som mobbing, griper inn og stanser dette. I noen tilfeller klarer ikke skolene å stanse mobbingen til tross for at det er satt i verk tiltak. Av hensyn til den som er offer for mobbingen, kan det som en siste mulighet være aktuelt å flytte den eleven som mobber, til en annen skole. I regjeringens politiske plattform, Sundvolden-erklæringen, heter det at regjeringen vil «sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning». Etter dagens regelverk kan en elev som mobber, i enkelte tilfeller flyttes til en annen skole. Dette følger av opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd. Det har imidlertid vært flere eksempler på at mobbeofferet har sett seg nødt til å bytte skole. At en elev som mobber kan flyttes til en annen skole står ikke eksplisitt i opplæringsloven eller privatskoleloven, men det fremgår av lovenes forarbeider at det er adgang til dette. For at det skal være klart at den som mobber i visse tilfeller kan flyttes til en annen skole, og for å unngå at mobbeofferet blir nødt til å bytte skole, foreslår departementet at adgangen til å flytte mobberen fremgår direkte i opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd. 1

65 3. Gjeldende rett Opplæringsloven Etter opplæringsloven 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Etter bestemmelsens fjerde ledd kan en elev i særlige tilfeller flyttes til en annen skole enn den eleven har rett til å gå på etter første ledd, når hensynet til de andre elevene tilsier det. Opplæringsloven 8-1fjerde ledd lyder slik: «Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.» Det følger av forarbeidene til denne bestemmelsen, Ot.prp.nr. 44 ( ) s , at flytting av en elev bare kan gjøres i helt spesielle unntakstilfeller, når adferden til eleven i alvorlig grad går ut over skole- og læringssituasjonen til de andre elevene og det dermed ikke er forsvarlig å gi eleven et opplæringstilbud på nærskolen. Om dette uttales det at: «Retten til enkelteleven må i slike heilt spesielle tilfelle vike for retten til andre elevar i klassen. Dette vil for eksempel kunne gjelde situasjonar der ein står overfor vedvarande og alvorleg mobbing eller anna åtferd som verkar øydeleggjande på læringssituasjonen.» Bestemmelsen kan følgelig blant annet benyttes til å flytte en elev som mobber. Ettersom begrepet mobbing vil bli brukt i det følgende, kan det være nyttig å gjengi definisjonen som er lagt til grunn i opplæringsloven. Det følger av forarbeidene/merknadene til opplæringsloven 9a-3, Ot.prp. nr 72 ( ) s , at: «Ein person er mobba når han eller ho, gjentekne gonger og over tid, er utsett for negative handlingar frå ein eller fleire personar. Det er ei negativ eller aggressiv handling når nokon med vilje påfører ein annan person skade eller smerte - ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måtar. For å kunne bruke nemninga mobbing skal det også vere ein viss ubalanse i makt- og styrketilhøvet: den som blir utsett for dei negative handlingane, har vanskeleg for å forsvare seg og er noko hjelpelaus overfor den eller dei som plagar han eller henne.» Det understrekes i forarbeidene til 8-1 at det skal mye til før en elev kan flyttes til en annen skole mot sin og foreldrenes vilje. Flytting av elever skal være siste utvei, og det fremgår av bestemmelsen at andre tiltak ved nærskolen må ha vært prøvd ut. Videre fremgår det at enkeltvedtak om flytting av en elev etter denne bestemmelsen bør gjøres sentralt i kommunen, og ikke av den enkelte skole. Dersom det er nødvendig å flytte eleven til en skole utenfor 2

66 kommunen, må kommunen som skal ta imot eleven, godkjenne dette. Det er ikke nødvendig med sakkyndig vurdering av eleven før det fattes vedtak om flytting. Av forarbeidene, Ot.prp. 44 ( ) s , fremgår det at det er «tilstrekkeleg at vedtaket er forsvarleg og er underkasta reglane i forvaltningslova om krav til enkeltvedtak. Departementet viser mellom anna til kravet om at saka skal vere tilstrekkeleg opplyst før vedtak blir gjort. Det må derfor vurderast i den enkelte saka om krava til forsvarleg saksbehandling krev sakkunnig vurdering.» Privatskoleloven Det kan også være aktuelt å flytte en elev som går i privat grunnskole. Privatskoleloven 3-3 første ledd tilsvarer opplæringsloven 8-1 fjerde ledd. I privatskoleloven 3-3 første ledd står det at: «Ein elev som har fått plass ved ein grunnskole som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre opplæringa si ved skolen, så langt skolen er godkjend. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein grunnskoleelev i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg skole i heimkommunen. Før det blir gjort enkeltvedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Heimkommunen gjer vedtak. Departementet er klageinstans.» Det følger av forarbeidene til denne bestemmelsen, Ot.prp. nr. 33 ( ), at den er i samsvar med opplæringsloven 8-1 siste ledd, og det vises derfor til vurderingene som er gjort i forarbeidene til opplæringsloven. Ifølge privatskoleloven 3-3 første ledd kan en elev imidlertid bare flyttes til en offentlig skole i hjemkommunen. Bestemmelsen er ikke til hinder for at foreldrene til eleven kan samtykke i at eleven blir flyttet til en skole utenfor kommunen. Vedtak etter denne bestemmelsen skal gjøres av elevens hjemkommune. Klageadgang Kommunale enkeltvedtak om å flytte en elev kan påklages. Det følger av opplæringsloven 15-2 og privatskoleloven 3-3 første ledd at departementet er klageinstans. Departementet har delegert myndigheten til fylkesmannen. Elever i videregående opplæring Når det gjelder elever i videregående opplæring, er det ikke adgang til å flytte en elev som mobber, til en annen skole. Elever som står bak mobbing, vil imidlertid kunne bortvises eller tape sin rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven 3-8 og privatskoleloven Departementets vurderinger For å forhindre og bekjempe mobbing og andre krenkende handlinger, er det viktig at skolene arbeider systematisk og forebyggende med det psykososiale miljøet. Skolen skal gripe inn og eventuelt sette i gang tiltak dersom det oppdages at en eller flere elever blir utsatt for krenkelser, som for eksempel mobbing. Dersom skolen ikke klarer å stanse mobbingen, kan skolen som en siste utvei flytte eleven som mobber, til en annen skole. Også der mobbingen 3

67 er opphørt, kan det i særlige tilfeller være aktuelt å flytte mobberen, dersom hensynet til mobbeofferet tilsier det. Departementet foreslår å presisere i lovteksten at det i mobbesaker er adgang til å flytte en elev som mobber, til tross for at dette er mot elevens og foreldrenes vilje. At en slik mulighet finnes er viktig av hensyn til eleven som blir utsatt for mobbing. Departementet vil fremheve at presiseringen som foreslås ikke er en endring av gjeldende rett. Lovendringen som foreslås vil derfor ikke innebære en større adgang til å flytte elever. Departementet vil også understreke at forslaget til presisering ikke er ment som en lettvint løsning på utfordringene skolen står overfor når det gjelder mobbing. En presisering som foreslått vil vise at flytting av en elev som mobber er mulig i særlige tilfeller. Forslaget er ment som en klargjøring og kan etter departementets vurdering også gi en viktig signaleffekt og virke preventivt. Det følger av opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd at andre tiltak må ha vært prøvd ut før det er aktuelt å flytte en elev. Når det gjelder mobbing, kan skolen på grunn av sin handlingsplikt, på eget initiativ eller etter informasjon fra elev eller foreldre, ha satt i gang tiltak for å stoppe krenkelsene, jf. opplæringsloven 9a-3 og privatskoleloven 2-4 andre ledd. Dersom en elev eller en forelder krever tiltak, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Når skolen setter i gang tiltak, bør både foreldrene til eleven(e) som mobber og foreldrene til eleven(e) som blir mobbet tas med i prosessen. Særlig gjelder dette hvilke tiltak som skal iverksettes og de ulike vurderingene som knytter seg til dette. Et nært samarbeid med foreldrene til eleven(e) som står bak mobbingen kan også være med på å stanse krenkelsene. Dersom det har vært satt i gang tiltak som ikke har ført frem, kan vilkåret om at tiltak må ha vært prøvd ut, være oppfylt. Departementet er oppmerksom på at det er flere problemstillinger som reiser seg ved å flytte en elev som mobber, til en annen skole. Selv om dette forslaget er en presisering av gjeldende rett, kan det være nyttig å ta opp noen av disse problemstillingene her. Å bli flyttet til en annen skole mot sin vilje, er et inngripende tiltak for eleven det gjelder. Det kan ikke ses bort ifra at eleven som mobber, også har det vanskelig. Et vedtak om å flytte eleven som mobber, kan føre til at man flytter problemet til en annen skole. Departementet vil vise til at også hensynet til mobberen må tas med i vurderingen når vedtak om flytting blir aktuelt. Det følger blant annet av FNs barnekonvensjon Art. 3 punkt 1 at «ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Barnekonvensjonens krav om å ta hensyn til barnets beste, gjelder derfor både for mobberen og mobbeofferet, og det må av den grunn foretas en avveining mellom motstridende hensyn. Departementet viser til motivene bak opplæringsloven 8-1 fjerde ledd, nemlig at retten til enkelteleven som flyttes, må vike for retten til de andre 4

68 elevene. Altså må hensynet til eleven som mobber, vike til fordel for hensynet til den eller de som får sin skolehverdag ødelagt av mobbingen. Departementet vil samtidig vise til at det er satt begrensninger i opplæringsloven 8-1 fjerde ledd, slik at flytting av en elev ikke skal bli et uforholdsmessig stort inngrep. I fjerde ledd siste punktum heter det at en elev ikke kan flyttes til en skole utenfor kommunen, dersom dette innebærer at eleven må flytte ut av hjemmet eller at skoleskyssen blir uforsvarlig lang. Denne begrensningen medfører at flytting av en elev ikke kan skje i enkelte tilfeller. Departementet mener at begrensningen som er lagt i bestemmelsen er fornuftig, ettersom det vil være et uforholdsmessig stort inngrep å flytte et barn ut av hjemmet eller at skoleskyssen til eleven blir uforsvarlig lang. I tillegg vil departementet vise til at begrensningen som er satt, må ses i lys av at bestemmelsen også åpner for flytting av elever av andre grunner, for eksempel ulike type adferdsvansker. Kommunen/skolen må sørge for at offeret blir ivaretatt på andre måter, dersom en elev som mobber ikke kan flyttes på grunn av begrensningene i bestemmelsen. Tilsvarende problemstilling gjelder ikke for flytting av elever etter privatskoleloven 3-3 første ledd. Selv om eleven ikke kan flyttes ut av kommunen etter denne bestemmelsen, vil det være en offentlig grunnskole i kommunen som eleven kan flyttes til. En annen problemstilling som kan reises, er hvordan opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd praktiseres dersom man står overfor en sak med flere elever som mobber. Dette er i utgangspunktet et spørsmål som det må tas stilling til i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke slik at bestemmelsene bare kan brukes til å flytte kun én av mobberne, dersom det er flere som står bak mobbingen. Vilkårene for flytting etter bestemmelsene må derfor vurderes for hver enkelt av elevene som mobber. Dermed kan det være at flere av elevene som mobber flyttes til en annen skole. Departementet vil fremheve at forslaget til lovendring ikke er en utvidelse av dagens bestemmelse, og den skal fremdeles bare brukes i helt spesielle unntakstilfeller der det ikke finnes andre løsninger. Departementet vil samtidig understreke at dette virkemiddelet bør benyttes når det er nødvendig. Departementet vil gjøre oppmerksom på at flytting av en elev etter opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd også omfatter andre tilfeller enn mobbing. Presiseringen som foreslås er derfor kun ett av flere eksempler på tilfeller der bestemmelsene kan benyttes. Også annen atferd som kan være krenkende for elever eller virke ødeleggende på læringssituasjonen, kan føre til at en elev må flyttes til en annen skole. 5. Departementets forslag Departementet foreslår et nytt punktum i opplæringsloven 8-1 fjerde ledd og privatskoleloven 3-3 første ledd som presiserer at en elev som mobber, kan flyttes til en annen skole. Dette er en presisering av gjeldende rett. 5

69 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget innebærer ingen nye plikter eller rettigheter. Forslaget går ut på å presisere gjeldende rett og vil derfor ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene. 7. Forslag til lovtekst Opplæringsloven 8-1 fjerde ledd skal lyde (endringer i kursiv): «Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Dette vil blant anna gjelde flytting av ein elev som mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.» Privatskoleloven 3-3 første ledd skal lyde (endringer i kursiv): «Ein elev som har fått plass ved ein grunnskole som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre opplæringa si ved skolen, så langt skolen er godkjend. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein grunnskoleelev i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg skole i heimkommunen. Dette vil blant anna gjelde flytting av ein elev som mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort enkeltvedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Heimkommunen gjer vedtak. Departementet er klageinstans.» 8. Merknader til lovforslaget Den foreslåtte endringen fører til et nytt punktum i 8-1 fjerde ledd og tilsvarende endring i privatskoleloven 3-3 første ledd, der det presiseres at en elev som står bak mobbing kan flyttes til en annen skole enn den eleven går på. Dette innebærer ikke en endring av gjeldende rett. Lovforslaget omfatter kun ett eksempel på når en elev kan flyttes etter ovennevnte bestemmelser. Flytting av en elev etter bestemmelsene kan også skje i andre tilfeller enn mobbing. 6

70 AUSTRHEIM KOMMUNE Melding Saksbehandler: Rådmannen/Torleiv Frotjold Vår referanse: 14/ /5684 / FE - 033, HistS.ak - 10/1226 Dato: Emne: Oppstart av arbeidet med å greie ut 8-13 skule i Austrheim m.m. Det vert vist til Utviklingsmeldinga av sept. 2013, Vedlegg 3 s. 35. Det skal "gjennomførast ei fellesutgreiing av vidaregåande skule eventuelt 8-13 skule, mellom Hordaland Fylkeskommune og Austrheim kommune." Eigentleg skulle utgreiingsarbeidet starta hausten 2013, men vi har venta på initiativ frå Fylkeskommunen. Det kom rett før sommarferien. Det skal gjennomførast ei utgreiing som skal handsamast politisk i Fylkeskommunen i desember Det er nedsett ei gruppe for dette arbeidet, med medlemmar frå Austrheim kommune og Fylkeskommunen. Frå Austrheim er følgjande personar med i denne gruppa: Torleiv Frotjold kommunalsjef for oppvekst, Bodil Boie Brekkan- rektor Årås skule og Lars Even Mongstad hovudtillitsvalt for Undervisningsforbundet. Arbeidet vert leia av Odd Bjarne Berdal frå Hordaland Fylkeskommune. Første møtedag er lagt til Austrheim, og datofesta til Då legg vi m.a. opp til synfaring på aktuelle tomtar for ein ny vidaregåande skule. Ein vil vurdere ulike former for samarbeid innafor 8-13 spekteret frå samlokalisering til lokale som ligg kvar for seg, men der ein likevel kan dra nytte av felles ressursar. Utfordringar kring fysiske tilhøve, pedagogiske tilhøve og administrative tilhøve skal belysast. Parallelt med dette arbeidet vil vi utgreie ny skulestruktur for Austrheim, der ein ser på ulike sider ved det å samle ungdomssteget (Jfr. Utviklingsmeldinga vedlegg 3). Ein tar sikte på å leggje fram sak til politisk handsaming snarast mogeleg etter at 8-13 skule er avklara.

71 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 091/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1084 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger:

72 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 153/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - L12, HistSak - 11/68 14/318 Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- Vedlegg: Arkeologisk registrering - Nordre Fonnesvågen - kostnadsoverslag Oversendingsmail Kostnadsoverslaget Framlegg til vedtak: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet Formannskapet - 153/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet 2015.

73 Saksopplysninger: Hordaland Fylkeskommune har vurdert områdeplan for Nordre Fonnesvågen som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. I oppstart med arbeidet med områdeplan for Nordre Fonnesvågen kom det varsel om arkeologisk registrering i planområdet frå Hordaland Fylkeskommune. Dei har vore på synfaring i planområdet og har på grunnlag av dette utarbeidd kostnadsoverslag for den arkeologiske registreringa som må gjerast her. Den arkeologiske registreringa er heimla i kulturminnelova. Etter 9 og 10 i kulturminnelova har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke kostnadene til slik registrering. Undersøkinga vert utført ved søk etter synlege kulturminne, manuell prøvestikking med spade og maskinellflateavdekking. Maskinell flateavdekking inneber at ein fjernar matjordlaget med gravemaskin, i sjakter på omlag 3 x 20 meter storleik. All jordmasse vil bli ført tilbake. Det er primært i dyrka mark at fylkeskommunen vil undersøke med gravemaskin. Undersøkingar i dyrka mark med gravemaskin vert vanlegvis teke etter slåtten og avklart med grunneigerane. Kostnadsramma for den arkeologiske registreringa er sett til , - (sjå vedlegg). Kostnader til gravemaskin kjem i tillegg. Hordaland fylkeskommune opplyser at tiltakshavar er økonomisk ansvarleg for eventuelle følgjeskader som følgje av sine undersøkingar. Dette gjeld til dømes øydelagde gjerde og dreneringsgrøfter, trong for såing samt tap av avling. Hordaland fylkeskommune vil varsle grunneigarane i forkant av undersøkinga. Fylkeskommunen skriv at: «Dersom den arkeologiske registreringa skulle påvise nye funn av automatisk freda kulturminne, må tiltaket justerast eller leggjast fram for Riksantikvaren som dispensasjonsmynde etter kulturminnelova.» Vurdering: Rådmannen ser at det er naudsynt å få denne løyvinga på plass no for å få starte opp feltarbeidet i Nordre Fonnesvågen med det første. Hordaland Fylkeskommune krev skriftleg godkjenning av kostnadsoverslag og då er det naudsynt med eit politisk vedtak og løyving i denne saka. Rådmannen vil peike på at for å få områdeplanen for Nordre Fonnesvågen godkjent så må dette arkeologiske feltarbeidet gjerast no. Rådmannen vil peike på at det kan koma fleire kostnadar her og viser til skrivet datert frå Hordaland Fylkeskommune med overskrift «Oversending av kostnadsoverslag for arkeologisk registrering -Områdeplan - Nordre Fonnesvågen - Austrheim kommune». Rådmannen er at det i denne saka er det naudsynt for å spara pengar at Austrheim kommune stiller med gravemaskin og maskinførar slik at Hordaland fylkeskommune ber om, då treng ikkje dei å leige inn kostbar gravemaskin. Dette er avklart med driftsleiar Rolf Henning Myrmel. Rådmannen rår difor til at Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane må tilbakebetalt gjennom budsjettet for Ekstrakostnadar som kjem må kommunen ta når den tid kjem, og når me får opplysningar om dette i forkant frå Hordaland Fylkeskommune m.m. Konklusjon: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet 2015.

74

75 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Kulturminnevern og museum - Kultur- og idrettsavd Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: vigberg Dykkar ref.: Oversending av kostnadsoverslag for arkeologisk registrering - Områdeplan - Nordre Fonnesvågen - Austrheim kommune Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. Vi viser til vårt brev av til melding om oppstart områdeplan for Nordre Fonnesvågen i Austrheim kommune med varsel om arkeologisk registrering i planområdet. Vi har vore på synfaring i planområdet og har på grunnlag av dette utarbeidd kostnadsoverslag for den arkeologiske registreringa. Den arkeologiske registreringa er heimla i kulturminnelova. Etter 9 og 10 i kulturminnelova har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke kostnadene til slik registrering. Undersøkinga vert utført ved søk etter synlege kulturminne, manuell prøvestikking med spade og maskinell flateavdekking. Maskinell flateavdekking inneber at ein fjernar matjordlaget med gravemaskin, i sjakter på omlag 3 x 20 meter storleik. All jordmasse vil bli ført tilbake. Det er primært i dyrka mark at ein vil undersøke med gravemaskin. Undersøkingar i dyrka mark med gravemaskin bør tas etter slåtten. Dette må ein avklare med grunneigerane. Arbeidsomfanget er berekna til tre og ei halv veke i felt for to personar, samt etterarbeid og skriving av rapport. Kostnadsramma for den arkeologiske registreringa er sett til , - (sjå vedlegg). Dersom arbeidsomfanget skulle overstige våre overslag vil vi varsle dykk om dette så snart som råd. Vi gjer merksam på at kostnader til gravemaskin kjem i tillegg. Om Austrheim kommune ikkje ønskjer å stille med gravemaskin vil Hordaland fylkeskommune leige inn gravemaskin og innhente gravemelding og ev. påvising av kablar. Vi gjer merksam på at tiltakshavar er økonomisk ansvarleg for eventuelle følgjeskader som følgje av våre undersøkingar. Dette gjeld til dømes øydelagde gjerde og dreneringsgrøfter, trong for såing samt tap av avling. Hordaland fylkeskommune vil varsle grunneigarane i forkant av undersøkinga. Austrheim kommune vil få kopi av vårt varsel. I varselet ber vi grunneigar ta kontakt med dykk når det gjeld eventuelle følgjeskader etter den arkeologiske undersøkinga. Vi gjer vidare merksam på at dersom den arkeologiske registreringa skulle påvise nye funn av automatisk fredakulturminne, må tiltaket justerast eller leggjast fram for Riksantikvaren som dispensasjonsmynde etter kulturminnelova. Generelt skal freda kulturminnet med fem meters sikringssone som ligg i planområdet visast i plankartet som omsynssone d), bandlagt etter kulturminnelova, jf. pbl 11-8 d) og 12-6 (sosi-kode 730). Det må vidare leggjast ei større omsynssone c) over freda kulturminne for å sikre at denne eller desse ikkje vert øydelagt, skada eller skjemma av aktiviteten som er planlagt i nærområdet, jf. pbl c) og 12-6 (sosi-kode 570). Omsynssone d) og c) skal kombinerast med andre arealformål, som t.d. friluft og grønstruktur. Omsynssone d) og c) må vidare ha føresegner som sikrar kulturminnet mot alle typar inngrep, Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

76 Side 2/2 påfyllingar og mellombelse lagringar og tiltak. Når den arkeologisk registreringa er utført vil vi gje ei tilbakemelding om dette. For å starte opp feltarbeidet er det naudsynt med skriftleg godkjenning av vedlagde kostnadsoverslag, samt informasjon om fakturaadresse og organisasjonsnummer. Dersom det er spørsmål eller merknader til ovannemnde, ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga v/ Vigdis Berge, Per Morten Ekerhovd fylkeskonservator Vigdis Berge spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Sweko Storetveitvegen 98 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

77 Fra: Vigdis Berge Sendt: 11. juli :43 Til: Asbjørn Nagell Toft Kopi: Øystein Skår Emne: Arkeologisk registrering - Nordre Fonnesvågen Vedlegg: Brev HFK.pdf; Kostnadsoverslag.pdf Hei Viser til vårt brev av Fint om de kan ta kontakt med meg om eventuelle arkeologiske registreringar i Nordre Fonnesvågen. Eg er tilbake på jobb 11. august. Ta eventuell kontakt med Øystein Skår som er tilbake 4. august. Med helsing Vigdis Berge Arkeolog Spesialrådgjevar Kultur- og idrettsavdelinga Seksjon for kulturminnevern og museum Tlf:

78 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga KOSTNADSOVERSLAG - ARKEOLOGISK FELTARBEID PROSJEKT: Områdeplan Fonnesvågen KOMMUNE: Austrheim kommune 2014/17995 TILTAKSHAVAR: Austrheim kommune KONSULENT: Sweco SAKSNR: PLANID: Lønnsutgifter * Tal Prosjektansvarleg 1 7,5 timar a kr. 700 kr Forarbeid, feltarkeolog 1 7,5 timar a kr. 700 kr Feltarbeid, feltarkeolog 2 135,0 timar a kr. 700 kr Etterarbeid, feltarkeolog 1 112,5 timar a kr. 700 kr Reise- og overnattingsutgifter Kost utan overnatting 5-9 timer 8,0 døgn a kr. 150 kr Kost med overnatting 28,0 døgn a kr. 670 kr Nattillegg 28,0 døgn a kr. 400 kr Hotell døgn a kr kr - Leigebil/drivstoff 18,0 døgn a kr. 400 kr Reisutgifter bom, ferge osv kr 300 Andre utgifter 14 C-dateringar 6 stk. a kr kr Konsulenttenester kr - Rapportutgifter kr Utstyr kr Andre utgifter kr - Avrundet sum kr *etter vedtak i fylkesting saksnr. 62/13 Årsbudsjett 2014 Kostnader til gravemaskin kjem i tillegg Bergen, 20. juni 2014 Vigdis Berge arkeolog Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: kultur@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

79 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 093/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FA - U03, TI - &58 14/750 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet sin sak 51/14 Vedlegg: Særutskrift - Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet sin sak 51/14 Framlegg til vedtak: Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret: Kommunestyret løyver kr ,- eks mva til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. For at selskapskontrollen skal kunne gjennomførast på ein rasjonell og god måte føreset kommunestyret at AS Austrheim Næringsselskap og kommunen raskt og effektivt gir dei opplysningar som vert etterspurt. Saksopplysninger: Bakgrunn Viser til vedlagt saksutgreiing frå kontrollutvalet. Vurdering Viser til vedlagt saksutgreiing frå kontrollutvalet.

80

81

82

83 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 151/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FA - L35 14/1127 KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Formannskapet - 151/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Saksopplysninger: Bakgrunn Det fremkommer av Prop. 95S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at alle landets kommuner høsten 2014 vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere, og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene vil få ansvaret fra regjeringen for å igangsette disse prosessene. Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale

84 prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt, og varsler en egen invitasjon til KS om å delta i prosessene etter stortingsbehandling av proposisjonen. KS mottok en slik invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsministeren KS styres av sine medlemmer på nasjonalt nivå av de medlemsvalgte organene hovedstyre og landsstyre, og regionalt av de medlemsvalgte fylkesstyrene. KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av vår deltakelse i det videre prosessarbeidet, og vil invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. KS prinsipielle syn på kommunereform KS landsting i februar 2012 vedtok i en uttalelse at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. KS landsstyre diskuterte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai i år, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene. Resten av landsstyrets uttalelse er tilgjengelig på KS sitt fylkesstyre i Hordaland har vedtatt at vi ønsker å følge opp Landsstyrets vedtak, og ønsker å be kommunene/fylkeskommunene i Hordaland om et slikt mandat, for å sikre en best mulig medlemsforankring av det arbeidet som skal gjøres fra høsten av. Regjeringens forslag og Stortingets behandling Ifølge kommuneproposisjonen vil den organiserte prosessen starte i august 2014, og vil i hovedsak gå til kommunene fatter vedtak innen sommeren Vedtakene meldes til KMD via fylkesmannen, som også vil bli bedt om å gjøre en selvstendig vurdering. Våren 2015 legges en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner fram, og en samlet proposisjon om ny kommunestruktur vil fremmes for Stortinget våren De særskilte økonomiske virkemidlene i reformen vil gjelde for kommuner som det er fattet nasjonale vedtak for i løpet av reformperioden dvs innen Iverksetting av sammenslåingene vil være senest Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag til både fremdriftsplan og økonomiske virkemidler. De varslede initiativ vil derfor bli igangsatt fra regjeringens side. Gjennom et forslag fremmet under stortingsdebatten 18. juni har også et flertall i Stortinget presisert at «Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje

85 til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar». Det er ikke etablert noe bredt flertall i Stortinget for den konkrete fremdriftsplanen og økonomiske virkemidler. Det vises til Innst. 300 S ( ) for de enkelte partigrupperingers merknader: Et bredt flertall i Stortinget har imidlertid uttrykt støtte til igangsettingen av de lokale prosessene: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Premisser for KS medvirkning KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette. KS ønsker på medlemmenes premisser å legge til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men det er medlemmene selv som bestemmer hvem de vil ta initiativ til samtaler med. KS ønsker ikke å ta stilling til dette, hverken regionalt eller nasjonalt. KS mener det vil være naturlig å bruke de etablerte KS arenaene - fylkesstyrene, fylkesmøtet, høstkonferansen osv. I en tidlig fase kan også andre arenaer som kommunene benytter brukes, f.eks regionråd, regionsamlinger. Egne temadager kan brukes. Kommunene selv må eie og styre prosessene, med bistand fra KS og fylkesmannen. KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon med fokus på rammevilkår, styrking av lokaldemokratiet, formidling av faktagrunnlag og tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommunale/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng, og vil på nasjonalt nivå særlig arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensyn til nærhet til innbyggere, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene, under forutsetning av fullfinansiering av nye oppgaver. Tilbakemelding fra kommunene og fylkeskommunene til KS Fylkesstyret i Hordaland ber den enkelte kommune og fylkeskommune behandle følgende punkt: «kommune/fylkeskommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. «Vi håper flest mulig av dere ønsker å gi KS Hordaland et slikt mandat, og ber dere legge til rette for en rask behandling av saken. Vi håper derfor dere har anledning til å behandle saken i

86 formannskap/kommunestyre like over sommerferien, og at vedtaket sendes: innen 11. september. KS Hordaland sitt første formelle samarbeidsmøte med Fylkesmannen er 15.09, og det ville være fint for oss å ha flest mulige mandatvedtak som støtte for vårt arbeid innen den tid. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at forslag til vedtak er formulert felles for alle fylkesstyrer som ønsker å be om et slikt mandat. Vurdering Viser til KS si utgreiing og finn det rimeleg at Austrheim kommune slutter seg til forslag til vedtak. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til.

87 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 155/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - L13 14/1099 Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppstart av planarbeid Vedlegg: Oljeledning Bergsvikhamn-Mongstad-Planprogram-rev 9-7 Referat frå oppstartmøte Framlegg til vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Formannskapet - 155/14 FS - behandling: Fellesframlegg: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid

88 med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Framlegg til planområde datert som rådmannen delte ut på møtet vart fastsett som planområde for detaljreguleringa i Austrheim kommune. Fellesframlegget vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Framlegg til planområde datert som rådmannen delte ut på møtet vart fastsett som planområde for detaljreguleringa i Austrheim kommune. Saksopplysninger: Multiconsult sende den 9. juli 2014 på vegne av prosjekt Johan Sverdrup forslag til planprogram til Austrheim kommune for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppdragsgjevar er Statoil Petroleum AS. Dette planprogrammet gjeld berre den delen av anlegget som går over land frå Bergsvikhamn i Austrheim kommune til Mongstad i Lindås kommune (om lag 10 km). Igangsetting av produksjon på feltet er planlagd til Prosjektet Johan Sverdup har vald planleggingsfirmaet ABO Plan & Arkitektur AS og Multiconsult til å gjennomføra planarbeidet. Dette planprogrammet som no skal på offentleg ettersyn skal gje rammene for plan- og konsekvensutgreiingsarbeidet som skal gjennomførast før reguleringsplanen kan leggast fram til politisk handsaming. Dersom det kjem inn merknader til planprogrammet, vil kommunane vurdere endringar i planprogrammet i høve til merknadane. Det endelege planprogrammet skal fastsettast av kommunane Austrheim og Lindås. Innspel til planprogrammet skal sendast til Multiconsult AS på Nesttun. I samband med oppstart av planarbeid og høyring av forslag til planprogram vert det den 14. august 2014 arrangert eit møte med grunneigarar i området i Austrheim kommune. Arbeidet med reguleringsplan og det pågåande arbeidet med KU blir samordna slik at det som sluttprodukt vert presentert eit reguleringsframlegg med ei tilhøyrande KU. Litt om lovverket for handsaming av planprogram:

89 PBL 12-9.Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Om Johan Sverdurp prosjektet Johan Sverdrup feltet er lokalisert om lag 150 km vest for Karmøy. Samla er det antatt at petroleumsreservane på Johan Sverdrup feltet som kan takast ut, svarar til mellom 1,8 og 2,9 milliardar fat oljeekvivalentar. Feltet kan forventast å starte med produksjon i 2019 og har ei forventa levetid på 50 år. Det er berre i Austrheim kommune og Lindås kommune denne leidninga vil gå på landareal. Deler av leidninga vil og gå i tunell under land og sjø i desse to kommunane. Statoil skal på vegne av partar i Johan Sverdrup lisensane planlegge, utgreie, etablere og søke om eksportløysingar for olje og gass frå Johan Sverdrup feltet. Frå feltet er det planlagd ein oljeeksportrøyrleidning til mottaksterminalen på Mongstad og ein gasseksportløysing som skal koplast på Statpipe som går til Kårstø. Begge eksportløysingane blir konsekvensutgreidd i høve til Petroleumslova. Oljeeksportløysinga mot Mongstad, som delvis går over land, skal også handsamast etter Plan- og bygningslovens føresetnader. Sidan planforslaget ikkje samsvarar med overordna plan vert det etter plan- og bygningslova krevd planprogram og KU etter forskrifta. Feltet Johan Sverdrup ligg ca. 270 km frå landtaket i Austrheim kommune. Det skal leggast eit oljerøyr frå Johan Sverdrup til Mongstad, jfr. figur 1. Heile oljerøyrleidninga er om lag 280 kilometer lang. Om lag 270 km ligg i sjø, 5 km i grøft på land og 5 km i tunell under øyer og sund. Planarbeidet og gjeldane planar der oljeleidninga Johan Sverdup skal leggjast Austrheim kommune gjenomførte saman med tiltakshavar, planleggingsfirma og Lindås kommune oppstartmøte den 16/6-14 for «Detaljregulering Johan Sverdrup oljerøyrleidning, Bergsvikhamn til Mongstad». Det skal detaljregulerast ein oljerøyrleidning med sikringssone, mellombels riggområde, anleggsområde og deponi. I store trekk vil arealbruken som vert planlagt vera i Austrheim kommune der kommuneplanen frå 2007 og kommunedelplanen for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes frå 2010 styrer arealbruken. Detaljreguleringa vil elles erstatta deler av reguleringsplanen for «Statoil Industriområde», vedtatt og «Reguleringsplan for Mongstadkrysset, vestre del», vedtatt den I hovudtrekk vil oljeleidninga over land vera i LNF-område, men og i område avsett til næringsområde når me kjem til Kaland-Mongstad området. Endeleg plangrense for detaljreguleringa vil verta avklart i august/september, men side 7 i forslag til planprogrammet viser forslag til avgrensing av planområdet. Planprogrammet viser og korleis tunnellen og røyrleidinga skal byggjast og dimensjonane på anlegget. Vurdering: Rådmannen vil peike på at i Plan og Bygningslova er planprogram omtala slik: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et

90 planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Rådmannen synes at forslag til planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » har teke med seg dei vesentlege temane i seg. Rådmannen vil peike på at planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, tiltaket, planprosessen med fristar, opplegget for medverknad, kva for alternativ som vil bli vurdert og kva tilhøve og tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga. Rådmannen ser difor at sidan Austrheim kommune ynskjer å leggja ein vassleidning i tunnelen for Johan Sverdrup oljerøret gjennom Austrheim kommune med tilkobling til vassverket på Radøy må dette temaet koma med i planprogrammet. Det er viktig for kommunen og for våre moglegheiter til å utvikla næringsområdet vårt på Mongstad at me har to ulike vasskjelder og ein ringleidning. Rådmannen er klar over at ein ikkje vil kunna reparera vassleidningen dersom det skulle oppstå feil på denne etter at tunnelen er fylt med vatn. Med heilsveiste plastleidningar i sjø er risikoen for at det skal oppstå feil er så liten at den kan aksepterast. Dersom det oppstår feil med vassleidningen i driftsperioden vil kommunen avskriva leidningen. Vatnet frå Radøy kan og brukast i driftsfasen til Johan Sverdrup i samband med bygging av tunnellen og til riggområdet deira m.m. Rådmannen ynskjer at Statoil i si planlegging av tunnelen gjennom Austrheim kommune, tek høgde for at det kan leggjast ein vassleidning på 8 tommar i tunnelen, dette må utgreiiast i planprogrammet og i utgreiingsprogrammet. Dette er naturleg sidan dette planprogrammet gjeld berre den delen av anlegget som går over land frå Bergsvikhamn i Austrheim kommune til Mongstad i Lindås kommune (om lag 10 km). Rådmannen vurderer utanom fornemnde at dette planprogrammet som er kome inn er nokolunde i samsvar med kva som bør utgreiiast i samband med Prosjektet Johan Sverdup. Rådmannen vurderer at det framlagte planprogram har ei god fagleg tilnærming. Viktige innspel til planprogrammet vil truleg koma inn i den kommande planprosessen i høyringsfasen. Rådmannen rår til at planprogrammet på vilkår vert sendt på offentleg ettersyn slik det no er framlagt: 1. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Rådmannen rår til at det vert oppstart av planarbeid med «Detaljreguleringsplan Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Konklusjon: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og

91 ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ».

92 Planprogram Johan Sverdrup (JoSEPP) Oljerøyrleidning, Bergsvikhamn til Mongstad OPPDRAG Johan Sverdrup. Oljerøyrleidning Bergsvikhamn til Mongstad, detaljreguleringsplan Planid: Lindås kommune: Austrheim kommune: EMNE Planprogram

93 SIDE 2/20

94 RAPPORT OPPDRAG Oljerøyrleidning Bergsvikshanm til Mongstad DOKUMENT KODE EMNE Planprogram TILGJENGE Offentleg OPPDRAGSGIVER Statoil Petroleum as ANSVARLIG ENHEIT Arealplan og utredning KONTAKTPERSON Knut Robberstad og Harald Grodås SAMANDRAG Statoil skal på vegne av partar i Johan Sverdrup lisensane planlegge, utgreie, etablere og søke om eksportløysingar for olje og gass frå Johan Sverdrup feltet. Frå feltet er det planlagd ein oljeeksportrøyrleidning til mottaksterminalen på Mongstad. Eksportløysingane skal konsekvensutgreiast i høve til Petroleumslova. Oljeeksportløysinga mot Mongstad som delvis går over land skal og handsamast etter Plan- og bygningslovens (PBL) føresetnader. Det må derfor utarbeidast reguleringsplan før ein kan setje i gong det fysiske arbeidet. Reguleringsplanen skal gje føresegner for gjennomføring av tiltaket og kva restriksjonar som vil gjelde. Dette planprogrammet skal gje rammene for plan- og konsekvensutgreiingsarbeidet som skal gjennomførast før reguleringsplanen kan leggast fram til politisk handsaming. Planprogrammet skal vidare gjere greie for formålet med planarbeidet, tiltaket, planprosessen med fristar, opplegget for medverknad, kva for alternativ som vil bli vurdert og kva tilhøve og tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga. REV. REV. DATO OMTALELSE UTARBEIDD AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf ID:

95 Forslag til planprogram Oljeleidning Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no INNHALD 1 Innleiing Bakgrunn for prosjektet Formål med planprogrammet... 6 Kort omtale av tiltaket Informasjon... 6 Lokalisering og avgrensing av planområdet Bakgrunn for og skildring av tiltaket Skildring av trase... 8 Teknisk omtale Synlige installasjonar Anleggsarbeid, transport og vedlikehald Planstatus Kommune- og kommunedelplanar Reguleringsplanar Oppsummering av planstatus Lovgrunnlag og sakshandsaming Krav i lovverket Prosessen Informasjon og medverknad Framdrift Kontaktinformasjon Forslag til utgreiingsprogram Omtale av utbyggingsløysning Omtale av dagens situasjon Omtale av miljømessige konsekvensar og avbøtande tiltak Konsekvensar for naturmiljø og sårbare naturførekomstar og biologisk mangfald Konsekvensar for kulturminne Konsekvensar for friluftsliv Landskapsmessige konsekvensar Utslepp til luft Utslepp til sjø Utslepp til vatn (over land) Uhellsutslepp på land Omtale av støykjelder Avfall Næringsmessige og samfunnsmessige konsekvensar Konsekvensar for landbruket Konsekvensar for fiskerier og akvakultur Konsekvensar i forhold til annan arealbruk og infrastruktur på land Andre samfunnsmessige verknader ROS analyse Oppfølging Referansar SIDE 4/20

96 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn for prosjektet. Johan Sverdrup feltet er lokalisert om lag 150 km vest for Karmøy. Samla er det antatt at dei petroleumsreservane på Johan Sverdrup feltet som kan takast ut, svarar til mellom 1,8 og 2,9 milliardar fat oljeekvivalentar. Feltet kan forventast å starte med produksjon i 2019 og har ei forventa levetid på 50 år. Statoil skal på vegne av partar i Johan Sverdrup lisensane planlegge, utgreie, etablere og søke om eksportløysingar for olje og gass frå Johan Sverdrup feltet. Frå feltet er det planlagd ein oljeeksportrøyrleidning til mottaksterminalen på Mongstad og ein gasseksportløysing som skal koplast på Statpipe som går til Kårstø. Begge eksportløysingane blir konsekvensutgreidd i høve til Petroleumslova. Oljeeksportløysinga mot Mongstad, som delvis går over land, skal også handsamast etter Plan- og bygningslovens føresetnader. Figur 1 Utsira høgda og eksisterande leidningar inn mot norske kysten Det vert laga separate planprogram som endar opp i ei felles konsekvensutgreiing (KU). Arbeida med delutgreiingar er allereie starta opp, og vil bli supplert med eventuelle nye tema frå dette planprogrammet. Det må utarbeidast ein detaljreguleringsplan før ein kan setje i gong fysiske arbeide. Reguleringsplanen skal gje føresegner for gjennomføring av tiltaket og kva restriksjonar som vil gjelde. Planprogrammet, skal gje rammene for plan- og konsekvensutgreiingsarbeidet som skal gjennomførast før reguleringsplanen kan leggast fram for politisk handsaming. Planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, tiltaket, planprosessen med fristar, opplegget for SIDE 5/20

97 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no medverknad, kva for alternativ som vil bli vurdert og kva tilhøve og tema som skal inngå i konsekvensutgreiinga. 1.2 Formål med planprogrammet Formålet med planprogrammet er mellom anna å gjera omgjevnadene kjend med prosjektet tidleg i planprosessen og leggje til rette for medverknad i planarbeidet. Prosjektet er alt gjort kjend gjennom forslag til utgreiingsprogram, som vart meldt oppstart på i Statoil seier i utgreiingsprogrammet: «For å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, vil det for de strekningerder rørleidninger krysser over land være nødvendig å utarbeide reguleringsplaner i hht lovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal dekke også utredningsplikten knytt til reguleringsplanene.» Statoil si melding inneheld ein omtale av: Bakgrunn for utbyggingsplanane Utbyggingsplanane Interesser som kan bli råka Forslag til planprogram 1.3 Kort omtale av tiltaket Feltet Johan Sverdrup ligg ca. 270 km frå landtaket i Austrheim kommune. Det skal leggast eit oljerøyr frå Johan Sverdrup til Mongstad, jfr. figur 1. Heile oljerøyrleidninga er om lag 280 kilometer lang. Om lag 270 km ligg i sjø, 5 km i grøft på land og 5 km i tunell under øyer og sund. Dette planprogrammet gjeld berre den delen av anlegget som går over land frå Bergsvikhamn i Austrheim kommune til Mongstad i Lindås kommune (om lag 10 km). Igangsetting av produksjon på feltet er planlagd til Informasjon Dersom nokon ynskjer meir informasjon om planane, eller har informasjon som kan vere nyttig for prosjektet, ta gjerne kontakt med Statoil Petroleum AS ved Harald Grodås eller Knut Robberstad. Informasjon om prosjektet finn ein og på Statoil si heimeside SIDE 6/20

98 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 1.5 Lokalisering og avgrensing av planområdet Figur 2 Lokalisering av planområdet Kjelde grunnkart: Google maps Planområdet ligg nord for Bergen, og sør for Sognefjorden, i nordre delen av kommunane Austrheim og Lindås. Figur 3 Forslag til avgrensing av Figur 4 Forslag til avgrensing av planområdet Frå senter i planlagt oljerør har planområdet følgjene avstandar til kvar side: Tiltak Ca. avstand (meter) Landtak 100 Tunellpåslag 200 Tunell SIDE 7/20

99 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 2 Bakgrunn for og skildring av tiltaket Oljeeksportrøyrleidningen frå Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen skal føre råolje til Mongstad. Traseen i sjø følgjer ein korridor sør for Fedje og inn Fedjeosen og vidare inn mot Hoplandssjøen med landtak i Bergsvikhamn på sørvest sida av Fosnøyna i Austrheim kommune. Planområdet omfattar røyrtraseen over land, midlertidige rigg- og deponiområde og midlertidige anleggsvegar. 2.1 Skildring av trase Traseen frå landtak i Bergsvikhamn til industriområdet på Mongstad er vist i figuren under. Ilandføringsområdet i Bergsvikhamn ligg om lag 500 m vest for Hopland bygdesamfunn. Traseen frå Bergsvikhamn kryssar fleire øyer og fjordar fram til fastlandet på Mongstad. Desse er Fosnøyna, Njøta inkludert Kalven, Bakkøyna og Keila. Kryssingar av øyer og fjordar skjer ved undersjøisk tunell frå Førlandsvatnet nær Austrheimvegen på Fosnøyna fram til Mongstadvegen på Mongstad. Total lengd på tunell er om lag 5 km. I hovudsak går traseen i område som i kommuneplanen er sett av til landbruks- natur og friluftsliv (LNF område). Figur 5 Oversiktskart som viser den landbaserte del av røyrtraseen frå Bergsvikhamna til Mongstad SIDE 8/20

100 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 2.2 Teknisk omtale Røyrleidningane vil bli konstruert for ei levetid på 50 år. Diameter på røyret er ca. 1 meter. Over land vil røyrleidningen bli lagt i ei grøft frå Bergsvikhamn og fram mot Førlandsvatnet og vidare i tunell fram til Mongstadvegen /Kaland. Tunnel tverrsnitt vil være rundt m2. På det siste stykket frå Kaland og fram til Raffinerivegen vil røyrleidningen igjen bli lagt i grøft. Naudsynt korridor for anleggsarbeidet vil bli om lag 30 meter. Etter at anlegget er ferdig vil røyret bli dekka til og anleggsvegar fjerna. Terrenget skal då reetablerast så lagt råd er. Langs det ferdige anlegget vil det bli klausulert eit areal på kvar side av røyret kor det vil verte restriksjonar på framtidig bruk. Figur 6 Bredde av røyrtrase og tilkomstveg, ca. 30 meter. Figur 7 Tverrsnitt undersjøisk tunell. Høgde og bredde ca. 6 meter SIDE 9/20

101 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Figuren under viser eit prinsipp for korleis ein undersjøisk tunell gjennom delar av Austrheim kommune kan byggast. Figur 8 Plan og profil for undersjøisk tunell (prinsippteikning) 2.3 Synlige installasjonar Nokre permanente strukturer vil verte synlege etter at installasjon av røyrleidningar og tilbakeføring av terreng er ferdig. Dette gjeld ved landfall i Bergsvikhamn, ved Førlandsvatnet kor den om lag 5 km lange tunellen mot Mongstad startar og ved Mongstadvegen der den andre tunellmunningen kjem. Andre mindre installasjonar langs traseen kan og bli etablert. 2.4 Anleggsarbeid, transport og vedlikehald Tunellen vert bygd ut med bruk av tradisjonelt utstyr, og ein vil drive frå begge sider av tunnelen. Boring skjer ved hjelp av ein elektrisk drevet tunnel rigg. Gravemaskiner og hjullastarar vert brukt til gravearbeide, og stein transporterast ut med lastebiler. Planlagd ventilasjon vert gjennomført i lengderetninga med vifter i kvar opning. Tunnelen skal tømast for vatn med et pumpesystem. Det er forventa nokre svake soner i den undersjøiske tunellen. Det må difor takast nokre forholdsregler for å oppdage svakheiter i berg og eventuelle vasslekkasjar. All massetransport ut frå tunnelen vil gå på spesialbygde anleggsvegar fram til definerte lager/deponiområde. Nokre stader må anlegget krysse offentleg veg. Det vil då bli laga spesialordningar. Offentleg veg er planlagt brukt for røyrtransport til begge tunellopningar og til anlegget over Fosnøyna. Offentlege vegar vil og bli nytta til transport av om lag 8000 m 3 av grus som skal nyttast til tilbakefylling i rørgata. Fleire lokale vegar vil og bli brukt. Desse vil bli restaurert i samarbeid med eigar etter at anlegget er ferdig. Fleire riggområder og lagringsområder er naudsynt for installasjon av den landbaserte oljerøyrleidningen. Detaljer knytt til desse områda vert vist i reguleringsplanen SIDE 10/20

102 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 3 Planstatus Det planlagde tiltaket er ikkje i samsvar med arealbruken i gjeldane kommuneplan (arealdelen) for Austrheim kommune og Lindås kommune. Oljeleidningen kjem og i konflikt med kommunedelplanar og vedtekne reguleringsplanar både i Austrheim og Lindås kommunar. Under har vi lista opp dei planer som vert råka av tiltaket: 3.1 Kommune- og kommunedelplanar Plan-ID: Type: Kommuneplan for Austrheim Periode: Vedtatt: Plan ID: Type: Kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes (Austrheim) Periode: Vedtatt: Plan ID: Type: Kommuneplan for Lindås Periode: Vedtatt: Plan ID: Type: Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad Periode: Vedtatt: Reguleringsplanar Plan ID: Type: Reguleringsplan for Mongstadkrysset, vestre del Vedtatt: Plan ID: Type: Reg. plan for Mongstad, Statoil industriområde i Austrheim og Lindås kommunar Vedtatt: i Austrheim/under handsaming i Lindås kommune SIDE 11/20

103 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 3.3 Oppsummering av planstatus Figuren under viser traseen saman med kommuneplanane og kommunedelplanane. Det meste av traseen er i områder som er avsett til landbruk,-natur og friluftsområder(lnf). Heil raud strek synar trase for røyr i grøft og stipla raud strek er trasé for røyr i tunell. Grøn stipla strek visar område som ein i dag trur vil verte råka i ein anleggspriode. Figur 9 og Trasé for røyr vist på kommuneplan for Austrheim og Lindås kommune SIDE 12/20

104 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 4 Lovgrunnlag og sakshandsaming 4.1 Krav i lovverket For dei strekk der røyrleidningen kryssar over land skal det utarbeidast ein reguleringsplan (jf. PBL 12-1, 3 ledd). Planen vil omfatte sjølve traseen, riggområde, tilførselsvegar og deponi. Det er kommunane som er planmynde for reguleringsplanen. Den må fremjast, sakshandsamast og verte vedteken i Austrheim og Lindås kommunar. For reguleringsplanar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av start av planarbeid utarbeidast eit planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf PBL 4-1. Vidare skal planomtalen gje ei særskild vurdering konsekvensutgreiing- av planen sine verknader for miljø og samfunn, jfr. PBL Innhaldet og kompleksiteten i reguleringsplanen tilseier at det må utarbeidast planprogram og konsekvensutgreiing (KU) for reguleringsplanen. Formålet med ei konsekvensutgreiing (KU) er å få klarlagt verknaden av tiltak som kan ha vesentlege verknader for miljø, naturressursar og samfunn, jf. Plan- og bygningslovens kapittel 14. I samsvar med Plan og bygningslova og forskrift om konsekvensutgreiingar (Vedlegg I, pkt 36) er «rørleidninger for transport av olje, gass eller kjemikalier med en diameter på meir enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km» konsekvensutgreiingspliktige. Konsekvensutgreiinga skal skje etter føresegnene i Plan- og bygningslova, og Olje- og energidepartementet er ansvarlig mynde. Plan- og bygningslova sin arealdel omfattar alle tiltak som påverkar arealbruken. Eit vedtak etter petroleumslova gjev ikkje automatisk løyve til endra arealbruk etter Plan og bygningslova. Tiltaket må derfor også handsamast etter Plan- og bygningslovens føresetnader. Røyrleidningar i sjø for transport av petroleum krev ikkje handsaming etter Plan og bygningslova, jamfør 3-1. Den del av konsekvensutgreiinga som vedkjem sjødelen av tiltaket, krev ikkje godkjenning av kommunane. Kommunane er ansvarleg mynde for tiltak og arealbruk som krev handsaming etter Plan- og bygningslova. 4.2 Prosessen I 2012 ba Olje- og energidepartementet Gassco om at det vart vurdert og utgreidd eksportløysingar for oljefelta Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup. Plan for anlegg og drift (PAD) etter petroleumslova er godkjent av regjeringa. Som ein del av Plan for anlegg og drift skal det gjennomførast ei KU. Eit program for KU er utarbeidd i medhald i reglane i Plan- og bygningslova (jf. PBL og Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg 1 pkt. 36). Statoil varsla sentrale, regionale og kommunale mynde og relevante organisasjonar om høyring av forslag til program for KU for eksportløysingar frå Edvard Grieg, Draupne og Johan Sverdrup med kunngjering i pressa den 7. mai 2012 og med brev til høyringsinstansar dagsett Program for KU vart fastsett i Olje og Energidepartementet Det skal no utarbeidast ein reguleringsplan i medhald av 12-1 i Plan- og bygningslova (PBL). Planen utløyser krav om KU. Arbeidet med reguleringsplan og det pågåande arbeidet med KU blir samordna, slik at det som sluttprodukt vert presentert eit reguleringsframlegg med ei tilhøyrande KU. Den del av KU som vedkjem sjødelen av oljeleidningen, krev ikkje godkjenning av kommunane etter PBL SIDE 13/20

105 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Planprosessen omfattar tre hovudfasar, som vist under. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Utsending og handsaming av Planprogram Utarbeiding av reguleringsplan med ROS.analyse og KU. Offentleg handsaming av reguleringsplan med KU Fase 1. Planprogram Forslag til planprogram vert sendt på høyring, samtidig med varsel om oppstart av planarbeid. Høyringsfristen er 6 veker. Dersom det kjem inn merknader til planprogrammet, vil kommunane vurdere endringar i planprogrammet i høve til merknadane. Det endelege planprogrammet skal fastsettast av kommunane Austrheim og Lindås. Fase 2. Planforslag med konsekvensutgreiing Etter at planprogrammet er fastsett, startar utarbeiding av reguleringsplanen og konsekvensutgreiinga. Arbeidet vil omfatte: Konkretisere arealbehov og tiltak. Tiltakshavar vel overordna retningsliner for arealbruk både for anleggsfase og for ferdig anlegg. Utarbeide konsekvensutgreiing og ROS-analyse. Dette omfattar gjennomgang av tilgjengeleg informasjon om området og synfaring i felt. Utarbeide plandokument: plankart, føresegner og planomtale med konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga vil bli gjennomført med grunnlag i vedteke planprogram etter føresegnene i Plan- og bygningslova. Fase 3. Offentleg sakshandsaming av reguleringsplan Når reguleringsplan med KU er ferdig utarbeidd vert framlegget lagt ut til offentleg ettersyn (jf i plan- og bygningslova) i 6 veker. Lindås og Austrheim kommunar gjer formelt vedtak om å legge planen ut til offentleg høyring og ettersyn. Etter høyring vil innkomne merknader bli vurdert og om naudsynt innarbeidde i planen før planen vert fremja for 2. gongs handsaming (endeleg vedtak). Dersom det etter 1. gongs handsaming blir gjort vesentlege endringar i reguleringsplanen, skal planen leggast ut på ny høyring før politisk slutthandsaming. 4.3 Informasjon og medverknad I samband med oppstart av planarbeid og høyring av forslag til planprogram vert det den 14. august 2014 arrangert eit møte med grunneigarar i området. I samband med den vidare planprosessen vil det og bli arrangert ulike informasjonsmøte. Metodar for medverknad: Grunneigar møte Folkemøte Informasjon i lokalaviser Bruk av elektroniske media som kommunane sine FB-sider, og kommunane sine digitale planregister BraPlan SIDE 14/20

106 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 4.4 Framdrift Reguleringsplan med konsekvensutgreiing er forventa lagt ut til offentleg høyring (1. gong handsaming) ved årsskiftet 2014/2015. Det er eit mål at detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing vert endeleg godkjend av kommunestyra sumaren Kontaktinformasjon Spørsmål omkring planprosjektet kan rettast til: Multiconsult AS v/bent Stensaker Tlf.: eller e-post: eller til: ABO Plan og arkitektur AS v/arne Kristian Kolstad tlf.: eller e-post: Digital informasjon kan hentast på: kommunane sine FB-sider kommunane sine digitale planregister BraPlan. Innspel til planprogrammet skal sendast til: Multiconsult AS v/bent Stensaker Nesttunbrekka Nesttun e-post: SIDE 15/20

107 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 5 Forslag til utgreiingsprogram Konsekvensutgreiinga skal omtale vesentlege verknader av tiltaket for miljø, naturressursar og samfunn, både for anleggsfasen og driftsfasen. Endeleg innhald i konsekvensutgreiinga vert bestemt av Olje- og energidepartementet og kommunane. Forslag til planprogram (dette dokument) byggjer på Program for konsekvensutgreiingar (Eksportløysingar for olje frå Utsirahøyden) vedteke i Olje og Energidepartementet Omtale av utbyggingsløysning Det vert gitt ein oppdatert omtale av dei tekniske løysingane som er valt for utbygging, inkludert: Omtale av valt trasé for røyrleidning Omtale av ilandføringsstader, landkryssingar, sjøkryssingar Tidsplan for gjennomføring Byggjearbeid på land Midlertidige veger, anleggsområder, mellomlagringsområder Anleggstekniske forhold Klargjering av røyrleidningen for drift Naudsynte modifikasjonar på mottaksanlegg Sikkerheitsmessige forhold Driftsorganisasjon Avvikling Økonomi 5.2 Omtale av dagens situasjon Konsekvensutgreiinga vil innehalde ein omtale av dagens situasjon i influensområdet. Eksisterande behov for transportkapasitet for olje og gass Naturressursar og samfunnsmessige forhold i område som vert råka av anlegga i sjø og på land Landskap Naturmiljø Kulturminne Friluftsliv Fiske og akvakultur Landbruk Trafikkmessige forhold For omtale av naturmiljø i sjø, fiske og akvakultur samt skipstrafikk vil ein så langt som råd dra nytte av det utgreiingsarbeidet som alt er gjort i forbindelse med regionale konsekvensutgreiingar, andre feltspesifikke utgreiingar og forvaltningsplanen for Nordsjøen. 5.3 Omtale av miljømessige konsekvensar og avbøtande tiltak Konsekvensutgreiinga vil innehalde ein utfyllande omtale av miljø- og samfunnsmessige konsekvensar og mogelege avbøtande tiltak Konsekvensar for naturmiljø og sårbare naturførekomstar og biologisk mangfald Ved tilbakeføring av landskapet etter at røyrleidningen er på plass vil det og bli lagt vekt på å oppretthalde dei biotopar som eventuelt vert øydelagt under anleggsarbeidet. I anleggsperioden vil det bli vurdert kva avbøtande tiltak som kan gjennomførast for å redusere negative konsekvensar knytt til forstyrring av dyreliv SIDE 16/20

108 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Konsekvensar for kulturminne Det vil bli gjort ei kartlegging av kulturminner langs traseen. Sjølv etter at kartlegging er utført vil det kunne gjerast funn av kulturminner i forbindelse med gravearbeida. Røyrleidningstraseen vil bli valt slik at det i minst mogeleg grad oppstår konflikt i forhold til kulturminner. Der konfliktar ikkje let seg løyse ved justering av traseen vil areala eventuelt bli søkt frigjeve i hht. Kulturminneloven Konsekvensar for friluftsliv Det er registrert fleire område av verdi for friluftsliv langs traseen. Verdien er dels kategorisert som lokal, dels regional. Nokre av områda er sikra og bandlagd. Friluftslivsinteresser vil kunne bli negativt påverka i anleggsperioden. Sprengingsaktivitet, anleggstrafikk og støy, opne grøfter, midlertidige vegar osb. kan bidra til å redusere naturopplevinga. Gjennom tilbakeføring av landskap og vegetasjon vil ein unngå at friluftslivsinteressene vert skadelidande i driftsperioden Landskapsmessige konsekvensar I anleggsperioden vil det etablerast ein førebels veg langs røyrtraseen, og det vil verte eit landskapsinngrep i ei bredde på om lag 30 m. Når røyrleidningen er installert, vil den førebels etablerte vegen verte fjerna, og landskap og vegetasjon i størst mogeleg utstrekning førast attende til sin opphavlege tilstand. I skogsområde vert det naudsynt å oppretthalde ein open trasé over røyrleidningen, med bredde om lag 10 m. Traseen vil ryddast kvart 5-10 år, etter behov Utslepp til luft Utslepp til luft vil oppstå frå bruk av anleggsmaskiner og tunneldrift. Førebels spreiing av støv kan oppstå i periodar med tørt vær i kombinasjon med anleggstrafikk på grusvegar. I driftsfasen vil utslepp til luft vera knytt til eventuell drift av pumper for å transportere olje gjennom røyrleidningen. Desse utsleppa vil verte omtala i Konsekvensutgreiinga for feltutbygginga på Utsirahøyden Utslepp til sjø Tema gjeld spesielt ved landtak i Bergsvikhamn. Anleggsarbeider i strandsona representerer fare for avrenning til og ureining av sjø Utslepp til vatn (over land) Det vil ikkje verte nokre planlagde utslepp til vatn. I anleggsperioden vil det verte lagt vekt på å unngå lekkasje og søl av drivstoff og smøreoljer gjennom forsvarleg lagring og handtering. Gravearbeid og opne grøfter representerer fare for avrenning av fine gruspartikler/leire til vassdrag, med påfølgjande slamming av elvar og vatn. Dette vil ein prøve å unngå gjennom planlegging av gravearbeida og etablering av midlertidige avskjerande dreneringssystem Uhellsutslepp på land Som utslepp på land reknas utslepp der røyrleidningen ligg i grøft, i tunell eller evt. dykka i ferskvann. Slike utslepp kan oppstå i forbindelse med brot på røyr eller andre lekkasjar. Basert på erfaringsmateriale er sannsynet for dette er særs låg SIDE 17/20

109 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Skulle ein lekkasje likevel oppstå og vare ei tid, vil det kunne medføre forureining av viktige naturførekomstar, område som er viktige for landbruk, eller vassførekomstar som er viktige for menneskeleg bruk. Det vil verte gjennomført risikoanalyse som grunnlag for å vurdere behovet for tiltak som kan oppdage lekkasjar og røyrbrot og som kan avgrense eventuelle skadeverknader av eventuelle uhellsutslepp på land. Dette vil og bli tatt omsyn til ved val av trasé Omtale av støykjelder Avfall Støy vil vere avgrensa til anleggsperioden. Dei viktigaste støykjeldene er sprengings-, graveog byggearbeider, med tilhøyrande bruk av maskiner. Det vil bli gjennomført støyberekningar for å avdekke kva områder (bustader, friluftsområder og eventuelt sårbare naturførekomstar) som vil bli utsatt for støy over akseptabelt nivå. Ein del av bustadene som vert ramma av støy over grenseverde kan skjermast mens arbeida held på. På stader der støygrensene vert overstigne, kan løysninga vere at dei mest støyande aktivitetane vert forsøkt lokalisert til områder med god avstand frå bustader. Omtale av kjelder som genererer avfall og planar for handsaming av ulike typar avfall 5.4 Næringsmessige og samfunnsmessige konsekvensar Legging av røyrleidning vil gje ringverknader i form av leveransar, i tillegg til direkte og indirekte sysselsettings verknader både nasjonalt og regionalt. Verknadene vil hovudsakleg vere knytt til anleggsfasen. Utbygging og drift vil også medføre auka skatteinntekter for den norske stat og for regionen og utbyte på statlige eigarandelar. Anleggs- og installasjonsarbeider vil i kortare periodar vere til hinder for fiskefarty, annan skipstrafikk, samt vegtrafikk og annan ferdsel på land. I driftsfasen vil røyrleidningen kunne leggje nokre restriksjonar på annen arealbruk. På den annan side vil etablering av røyrleidningen generere sysselsetting og leveranse mogelegheiter for varer og tenester i produksjons- og anleggsfasen, samt eigedomsskatt til dei råka kommunane i driftsfasen. Konsekvensutgreiinga vil innehalde ein utfyllande omtale av samfunnsmessige konsekvensar og mogelege avbøtande tiltak Konsekvensar for landbruket I installasjonsfasen vil eit belte langs røyrtraseen vert utilgjengeleg for landbruksdrift. Anleggsverksemda vil og kunne innebere generelle ulemper for landbruket som følgje av ferdselshindringer etc. I driftsperioden, etter at landskapet er ført tilbake til mest mogeleg opphavleg tilstand, vil det vere ei sikringssone langs røyrleidningen, og vanleg landbruk vil kunne drivast, med visse unntak. Skogplanting i sjølve røyrleidningstraseen vil ikkje bli tillate, og det vil bli restriksjonar på bygge- og gravearbeider over rørleidningen og i nærleiken av anlegget Konsekvensar for fiskerier og akvakultur Tema gjeld spesielt ved landtak i Bergsvikhamn. Anleggsarbeider i strandsona og legging av rørleidning ved Bergsvikhamn kan få konsekvensar for trafikk i installasjonsfasen, samstundes som det kan få konsekvensar knytt til arealbeslag i driftsfasen SIDE 18/20

110 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no Konsekvensar i forhold til annan arealbruk og infrastruktur på land Om lag halvparten av traseen over land er planlagt i tunell og på denne strekninga vil konsekvensane i anleggsfasen og i driftsfasen vere små. For den delen avtraseen som går i grøft vil tiltaket kunne vere i strid med dagens bruk. Det er og i strid med gjeldane planar for området (kommuneplanen sin arealdel og kommunedelplanar). Det er difor aktuelt å omdisponere delar av områda til trase for rørleidning og til mellombels rigg- og deponiområde. Konsekvensar av slike endringar vil bli vurdert og skildra i høve til natur- og jordressursar, grønstruktur og tilgang til naturområde/friluftsområde. Vedtak som rører ved naturmangfaldet skal alltid grunngjevast. Det skal derfor i alle reguleringsplaner takast stilling til om areala som blir påverka kan karakteriserast som «naturmangfald». Naturmangfald er i 3 bokstav i i lova definert slik: «biologisk mangfald, landskapsmessig mangfald og geologisk mangfald, som ikkje i det alt vesentlege er eit resultat av menneskjers påverknad.» I 7 i Naturmangfaldslova heiter det: «Prinsippene i 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltingsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eigedom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» Temaet vil omfatte undersøking av biologisk mangfald og naturtypar i planområdet. Eventuelle førekomstar av raudlista artar skal registrerast. Biologisk mangfald langs bekkefar og eventuell sikring av dette skal også vurderast. Biologisk mangfald vil verte vurdert etter lov om biologisk mangfald (sjå og kap. 5.3). Tema som vil bli omtalt er: konsekvensar for bustadområder sikringssoner eventuelle konfliktar i forhold til kommune- og reguleringsplaner behovet for nye reguleringsplaner/endring av eksisterande konsekvensar i forhold til vegtrafikk og annan ferdsel Andre samfunnsmessige verknader Tema som vil bli omtalt er: vare- og leveransar av teneste sysselsettings verknader nasjonalt og regionalt eigedomsskatt til kommunane industrielle ringverknader 5.5 ROS analyse Som ein del av reguleringsplanen skal det utarbeidast ei risiko og sårbarheits analyse. Relevante tema knytt til risiko og sårbarheit vil bli omtalt. Lindås og Austrheim kommune sine akseptkriteria og metode for ROS analysar vil bli nytta. 5.6 Oppfølging Det vil verte utarbeidd ein samla, oppsummerande oversikt over kva avbøtande tiltak prosjektet planlegg å gjennomføre, og korleis desse vil verte fylgt opp. Det vil bli gjerast ei vurdering av trongen for miljø overvaking, og eventuelt peika på kva tema som er aktuelle for ei slik overvaking SIDE 19/20

111 Forslag til planprogram Oljeleidning, Bergsvikhamn til Mongstad multiconsult.no 6 Referansar Konsekvensutredning for Vestprosess. November 1997 Gassrørleidning Kollsnes V Mongstad. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning. Juni Regional konsekvensutredning for Nordsjøen. Desember 2006 Forvaltningsplan for Nordsjøen. Under utarbeidelse Eksportløsninger for olje fra Utsirahøyden. Forslag til program for konsekvensutredning. Mai SIDE 20/20

112

113

114

115

116

117

118

119

120 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 154/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - C59 14/1107 Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område Vedlegg: Høyring - Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland Oversendingsmail Høyringsmøte Hordaland-program Høyringsutkast mai Hordaland. Framlegg til vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone. Formannskapet - 154/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse

121 der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone. Saksopplysninger: Riksantikvaren har sendt framlegg til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland» på høyring. Det er framlegg på høyring til ni område som er avgrensa som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland. Riksantikvaren ber om høyringsmerknad.framlegget omfattar følgjande område: 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar 2. Byfjellene i Bergen, Bergen kommune 3. Fitjarøyane, Fitjar og Bømlo kommunar 4. Søre Bømlo, Hespriholmen og Langevåg, Bømlo kommune 5. Etne, Etne kommune 6. Rosendal, Kvinnherad kommune 7. Indre Sørfjorden, Odda kommune 8. Ytre Sørfjorden, Ullensvang herad 9. Eidfjord, Eidfjord kommune Området 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er vist på kart i vedlegga til saka. Kvart område er gjeve ein landskapskarakter og ei grunngjeving for kvifor landskapet er av nasjonal interesse. Med utgangspunkt i landskapskarakteren og nasjonale interesser har Riksantikvaren skissert kva tiltak området er sårbart for og kva det bør få å seie for forvaltinga av areala. Høyringsutkastet inneheld òg ei kort skildring av landskap og kulturhistorie i Hordaland, som ei ramme for utvalet av område. Riksantikvaren har saman med fylkeskommunen i Hordaland arbeidd med eit forprosjekt for å prioritere kulturhistoriske landskap som er av nasjonal interesse. Det er Klima- og miljødepartementet som har gjeve Riksantikvaren i oppdrag å etablere eit register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Det overordna målet med dette arbeidet er å formidle kunnskap om viktige kulturhistoriske landskap til samfunnsaktørar som påverkar og styrer utviklinga av landskapa. Målet er å bidra til ei god forvalting av landskap generelt og desse prioriterte kulturhistoriske landskapa spesielt. Riksantikvaren vil gjennom dette klargjere kva landskap som har særs viktige verdiar som kommunane og andre styresmakter bør ta omsyn til i planlegging og forvalting. I utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse har Riksantikvaren vore opptekne av dei viktigaste utviklingstrekka og kva strukturar og mønster, samt sentrale element, som det er mogeleg å oppfatte i dag. Riksantikvaren ønskjer at utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse skal verte ein premiss for lokal planlegging og forvalting, men og for regional og nasjonal planlegging. Arbeidet skal gje eit kunnskapsgrunnlag slik at kommunane kan drive ei betre lokal forvalting av landskap med kulturhistoriske verdiar. Riksantikvaren opplyser at registeret ikkje vil i seg sjølv innebera vern av dei prioriterte områda, men vere eit hjelpemiddel i arealdisponeringa i kommunen. Riksantikvaren ber høyringsinstansane om alle type merknader og innspel til framlegget, men dei

122 peikar særleg på følgjande tema som dei treng uttale til: -Utvalet av område i fylket -Områdeskildring, avgrensing, innhald av det einskilde området (sjå grøn strek på kart) -Forvalting av områda tolegrenser, sårbarheit, planstatus og -utvikling -Bruken og nytten av eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Vurdering: Rådmannen vil peike på at i omtalen av kvart område er det grunngjeve kvifor Riksantikvaren vurderer Den Indre Farleia i Austrheim, Lindås og Radøy kommune til å ha nasjonal interesse. I den vurderinga har dei lagt til grunn landskapet, med sin landskapskarakter representerer tilhøve som har særleg mykje å seie for historia. Dette omfattar viktige fasar i historia, strukturar i landskapet, byggeskikk og arkitektur, verksemder, hendingar og kjelder til forhistoria der det elles finst få eller ingen skriftlege kjelder. Rådmannen synes det er positivt at eit slikt nasjonalt register kan fremja kunnskapen om samferdsla på kysten vår og om utviklinga av kystkulturen, men det bør og vera eit sentralt mål her å leggja til rette for sjøverts nytte, turistferdsel og rekreasjon i Den indre farleia. Rådmannen vil får fram at Riksantikvaren med dette arbeidet vonar at registeret kan bidra til styrke dialogen mellom kommunane og regional kulturminneforvalting tidleg i plansaker, slik at ein kan unngå konfliktar om arealbruken i verdifulle kulturhistoriske landskap. Det er eit godt mål, synes rådmannen. Rådmannen synes det er positivt at området vårt ikkje vil få nokon formell vernestatus etter kulturminnelova, men visast som nasjonalt viktige landskap. Rådmannen synes derimot at dette arbeidet vil kunne bidra til at kommunen og andre aktørar får ei medveten haldning til kvalitetane i landskapet der Den indre Farleia er i planlegging og forvaltalting. Rådmannen synes utvalet av område i fylket som er med er fornuftig, men vil peike på at det burde vore fleire prioriterte område nord i fylket også. Rådmannen synes at områdeskildring er og innhald av det einskilde området er god, men avgrensinga av område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar må snevrast noko inn. Rådmannen meiner at grensene bør følgja den funksjonelle strandsona eller ha med dei kvalitetane i landskapet som avgrening som «Prosjektet Den Indre Farleia» har med i sin felles Nærings-, restaurering- og forvaltingsplan». Hovudprinsippa i denne planen vart vedteken av alle farleikommunane i 2005/2006 (Bergen og Nordhordland). På denne måten vert forvaltinga og betre med ei tydlegare avgrensing mot sjø av område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar. Rådmannen meiner at forvalting av område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar bør kunne styrast av gode kommuneplanar, men at gjennom arbeidet med den Marine verneplanen for Lurefjorden og bør ta inn over seg at deler av dette området treng ein formell vern som landskapsvernområde eller nasjonalpark. Det vil og auka attraktiviteten til dette flotte sjø- og strandområdet som mange brukar til ferdsel, fritid, fiske og andre berekraftige næringsføremål. Rådmannen ser at bruken og nytten av eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse er stor, men vonar at det kan koma øyremerka midlar til restaurerings- og friluftslivtiltak i dette området. Dette gjeld utvikling av fleire gjestehamnar, parkeringsplassar, farleiskilting og anna

123 tilrettelegging for sjøfarande. Det bør og kunne koma støtteordningar for ein berekraftig næringsaktivitet i dette område som gjer at seinare generasjonar kan nytte dette unike området utan å forbruka det. Rådmannen meinar difor at det nasjonale pilotprosjektet som «Den Indre Farleia» var og som har stoppa opp ei tid no bør vidareførast av Riksantikvaren saman med kommunane og Hordaland Fylkeskommune. Rådmannen vil peike på at gjennom mange tusen år har Den indre farleia i Nordhordland i livd av skjergarden utanfor vore ein viktig del av sjøvegen langs norskekysten. Området 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er globalt ei sjeldan naturgåve som må forvaltast på ein langsiktig berekrftig måte. Rådmannen synes difor det er difor positivt at dette unike strand- og sjøområdeti Nordhordland kom med på den prioriterte lista på område med kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland. Konklusjon: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone.

124 SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/ ARK Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON DYKKAR DATO VÅR DATO TELEFAKS Sjå mottakarliste Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område Riksantikvaren viser til brev av med orientering om forprosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse som vert gjennomført i Hordaland og Østfold fylke. De får no framlegg på høyring til ni område som er avgrensa som kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland, jf. vedlegg 1. Riksantikvaren ber om høyringsmerknader innan 4.juli Det vert halde eit høyringsmøte på Fylkeshuset i Bergen onsdag 11.juni kl , sjå program i vedlegg 2. Framlegget omfattar følgjande område: 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar 2. Byfjellene i Bergen, Bergen kommune 3. Fitjarøyane, Fitjar og Bømlo kommunar 4. Søre Bømlo, Hespriholmen og Langevåg, Bømlo kommune 5. Etne, Etne kommune 6. Rosendal, Kvinnherad kommune 7. Indre Sørfjorden, Odda kommune 8. Ytre Sørfjorden, Ullensvang herad 9. Eidfjord, Eidfjord kommune Områda er skildra og synt på kart i vedlegg 1 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland høyringsutkast. Kvart område er gjeve ein landskapskarakter og ei grunngjeving for kvifor landskapet er av nasjonal interesse. Med utgangspunkt i landskapskarakteren og nasjonale interesser har vi skissert kva tiltak området er sårbart for og kva det bør få å seie for forvaltinga av areala. Høyringsutkastet inneheld òg ei kort skildring av landskap og kulturhistorie i Hordaland, som ei ramme for utvalet av område. Føremålet med prosjektet Klima- og miljødepartementet har gjeve Riksantikvaren i oppdrag å etablere eit register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Det overordna målet med dette arbeidet er å formidle kunnskap om viktige kulturhistoriske landskap til samfunnsaktørar som påverkar og styrer utviklinga av landskapa. Målet er å bidra til ei god forvalting av landskap generelt og desse prioriterte kulturhistoriske landskapa spesielt. Riksantikvaren vil gjennom dette klargjere kva landskap som har særs viktige verdiar som kommunane og andre styresmakter bør ta omsyn til i planlegging og forvalting. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

125 2 Riksantikvaren har saman med fylkeskommunen i Hordaland arbeidd med eit forprosjekt for å prioritere kulturhistoriske landskap som er av nasjonal interesse. Eit tilsvarande prosjekt vert gjennomført i Østfold. Arbeidet i Hordaland og Østfold skal munne ut i eit førebels utval av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i desse fylka. Forprosjektet skal òg gje naudsynte erfaringar for å avgjere om og korleis eit landsomfattande prosjekt skal gjennomførast. Den europeiske landskapskonvensjonen, som Noreg har godkjent, gjeld alt landskap - frå bylandskap til kyst- og fjellandskap, frå særleg verdfulle landskap til landskap som treng kvalitetshevande tiltak. Han utfordrar landa til å erkjenne at kvalitet i og mangfald av landskap er ein felles ressurs som må sikrast gjennom målretta planlegging, forvalting og vern. Det trengst oversikt over kva landskapsverdiar som finst for å kunne gjere dette på ein god måte. Landskapet er både ein verdi som skal forvaltast og ein ressurs som kan utviklast og gje grunnlag for ny verdiskaping. Konvensjonen oppmodar difor til å kartlegge og prioritere landskap. Kulturminneforvaltinga har eit særskilt ansvar for å halde oversikt over kva kulturhistorisk verdfulle landskap som finst. Kulturhistoriske landskap Landskap er ein heilskap av naturgitte og menneskeskapte tilhøve og samspelet mellom desse. Utviklinga i busetjing og arealbruk frå dei eldste tider og fram til i dag vil i varierande grad vere synleg i landskapet. I utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse har vi vore opptekne av dei viktigaste utviklingstrekka og kva strukturar og mønster, samt sentrale element, som det er mogeleg å oppfatte i dag. I nokre landskap vil den historiske kontinuiteten vere framtredande. I andre vil omforming, særleg i nyare tid, vere så omfattande at landskapets kulturhistoriske forankring er sterkt svekka. Vi er òg opptekne av den delen av historia som ikkje finst direkte i det fysiske landskapet, men er knytt til tru, hendingar og tradisjonar og erfaringsbasert kunnskap om bruken av landskapet. Omgrepet landskapskarakter er sentralt i arbeidet og skal hjelpe oss til å få fram ei heilskapleg tolking av landskapet slik det vert forstått og opplevd: Landskapskarakter er eit konsentrert uttrykk for samspelet mellom eit område sitt naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhald, samt romlege og andre sansbare tilhøve som særpregar området og skil det frå omkringliggjande landskap. I omtalen av kvart område er det grunngjeve kvifor vi vurderer nett dette landskapet til å ha nasjonal interesse. I den vurderinga har vi lagt til grunn om landskapet, med sin landskapskarakter, representerer tilhøve som har særleg mykje å seie for historia. Dette omfattar viktige fasar i historia, strukturar i landskapet, byggeskikk og arkitektur, verksemder, hendingar, etniske grupper og kjelder til forhistoria der det elles finst få eller ingen skriftlege kjelder. Arbeidet med forprosjektet Arbeidet med forprosjektet starta opp hausten 2013 og har skjedd i eit nært samarbeid mellom Riksantikvaren og Hordaland fylkeskommune. Utvalet av område er basert på eksisterande kunnskap om fylket og har komme fram etter innspel frå fylkeskommunen, primært kulturminneforvaltinga, men planavdelinga har og delteke i arbeidet. I Hordaland har Riksantikvaren og fylkeskommunen sine folk vore på ei synfaring i fylket, som omfatta dei fleste av dei prioriterte områda. Sidan dette er eit nytt arbeid og eit forprosjekt som skal danna grunnlag for å vurdere vidareføring til alle landets fylke, er arbeidet med å utvikle metode for Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

126 3 utval og arbeidsmåtar ein viktig del av prosjektet. I arbeidet har vi hatt god nytte av det omfattande landskapsarbeidet som har vore gjort i Hordaland gjennom mange år. Det er Riksantikvaren som står ansvarleg for dette høyringsframlegget. Kva vil registeret få å seie for kommunane? Kommunane er ein av dei viktigaste forvaltarane av landskap. Gjennom m.a. planlegging og byggesakshandsaming etter plan- og bygningslova har dei verkemiddel til å påverke utvikling og forvalting av landskap. Riksantikvaren ønskjer at utvalet av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse skal verte ein premiss for lokal planlegging og forvalting, - og for regional og nasjonal planlegging. Arbeidet skal gje eit kunnskapsgrunnlag slik at kommunane kan drive ei betre lokal forvalting av landskap med kulturhistoriske verdiar. Registeret vil ikkje i seg sjølv innebere vern av dei prioriterte områda, men vere eit hjelpemiddel i arealdisponeringa i kommunen. Kulturminneforvaltinga vil gje tidleg og tydeleg informasjon til kommunane ved å klargjere kva kulturhistoriske landskap som etter vår vurdering har nasjonal interesse. Utvalet av område vil vere eit verktøy for kulturminneforvaltinga og deira innspel til kommunal og regional arealplanlegging og for samarbeid med ulike sektorstyresmakter. Vi vonar at registeret kan bidra til styrke dialogen mellom kommunane og regional kulturminneforvalting tidleg i plansaker, slik at ein kan unngå konfliktar om arealbruken i verdifulle kulturhistoriske landskap. Landskapet er i stadig endring. Riksantikvaren ønskjer ikkje med utvalet av kulturhistoriske landskap å gje signal om at endring er uønskt i desse områda. Vi ønskjer at utvalet skal bidra til at kommunen og andre aktørar har ei medveten haldning til kvalitetane i landskapet når dei planlegg og forvaltar landskapet, slik at det som er karakteristisk og verdifullt kan vidareførast og styrkast. Vi peikar difor på kva endringar vi meiner at det einskilde område er særleg sårbart for, men er samstundes klar over at det er kommunane som sit med den detaljerte oversikta over tilstand og utfordringar. Kunnskapen og vurderingane om dette ønskjer vi å få fram gjennom høyringsrunden. I mange tilfelle trekkjer vi fram verkemiddel i plan- og bygningslova for å ta vare på landskap. Det gjeld særleg omsynssoner med retningsliner og generelle føresegner til kommuneplanen. Ved planlegging og forvalting kan landskap utviklast som ein ressurs for innbyggjarane og som grunnlag for næringsverksemd som til dømes reiseliv. Riksantikvaren tek sikte på at forprosjektet etter høyring, skal ferdigstillast i løpet av hausten Dei utvalde områda vil då verte lagde inn i Askeladden; Riksantikvaren sin sentrale kulturminnedatabase. Denne er tilgjengeleg for bruk for kommunane, andre styresmakter, konsulentar med fleire. Områda vil ikkje få nokon formell vernestatus etter kulturminnelova, men visast som nasjonalt viktige landskap. Etter ei eventuell landsomfattande utveljing kan område som no er vurdert til nasjonal interesse, bli endra til regional interesse. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

127 4 Merknader til høyringsutkastet Riksantikvaren ber høyringsinstansane om alle type merknader og innspel til framlegget, men vil særleg peike på følgjande:. Utvalet av område i fylket Områdeskildring, avgrensing, innhald av det einskilde området Forvalting av områda tolegrenser, sårbarheit, planstatus og -utvikling Bruken og nytten av eit register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Beste helsing Marit Huuse (e.f.) avdelingsdirektør Jostein Løvdal seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: 2 Kopi til: Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen, P.B Dep, 0030 OSLO/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 OSLO/ Miljødirektoratet - Trondheim, Postboks 5672 Sluppen, 7485 TRONDHEIM/ Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

128 5 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Askøy kommune pb Kleppestø Austevoll kommune 5392 Storebø Austrheim kommune 5943 Austrheim Bergen kommune - Postboks BERGEN Byantikvaren Bergen kommune - Bergen Rådhus BERGEN Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Postboks 7700 Bømlo kommune Rådhuset 5430 BREMNES Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Etne kommune Postboks ETNE Fedje Kommune 5947 Fedje Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjell kommune Postboks STRAUME Fusa kommune 5640 Eikelandsosen Fylkesmannen i Landbruksavdelinga Postboks Bergen Hordaland landbruksavdeliinga Fylkesmannen i Miljøvernadelinga Postboks Bergen Hordaland Miljøvernavdelinga Granvin kommune Postboks GRANVIN Hordaland Postboks BERGEN fylkeskommune - Regionalavdelinga Jondal kommune Kommunehuset 5627 JONDAL Kvam kommune Rådhuset 5600 NORHEIMSUND Kvinnherad 5470 ROSENDAL kommune Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Masfjorden 5981 MASFJORDNES kommune Meland kommune 5918 FREKHAUG Modalen kommune 5729 MODALEN Odda kommune Opheimsgata ODDA Os kommune Postboks OS (Hordaland) Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Radøy kommune Krossvegen MANGER Samnanger kommune Tyssevegen TYSSE Stord kommune Postboks STORD Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sveio kommune Postboks SVEIO Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulvik herad Skeiesvegen Ulvik Vaksdal kommune Konsul Jebsensgate DALEKVAM Voss kommune Postboks VOSS Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

129 6 Øygarden kommune Norges vassdrags- og energidirektorat, Region vest Statens vegvesen, region vest Pb 53 Askedalen TJELDSTØ 6801 FØRDE 6863 Leikanger Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 9723 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

130 Fra: Vindedal, Kristi Sendt: 27. mai :14 Til: 'Voss kommune'; 'Eidfjord kommune'; Postmottak Radøy; 'Granvin kommune'; postmottak Modalen; 'Os kommune (Hordaland'; Postmottak Vaksdal; Post Austrheim; 'Hordaland fylkeskommune - Regionalavdelinga'; 'Odda kommune'; 'Jondal kommune'; 'Ullensvang herad'; Postmottak Fedje; 'Fjell kommune'; 'Stord kommune'; 'Austevoll kommune'; 'Tysnes kommune'; 'Kvinnherad kommune'; 'Kvam kommune'; Postmottak Meland; 'Sveio kommune'; 'Statens vegvesen, region vest'; 'Bømlo kommune'; 'Sund kommune'; Postmottak Lindås; Post Masfjorden kommune; 'Norges vassdrags- og energidirektorat, Region vest'; 'Askøy kommune'; 'Bergen kommune - Byantikvaren'; 'Fusa kommune'; Post Osterøy; 'Øygarden kommune'; 'Etne kommune'; 'Fitjar kommune'; 'Samnanger kommune'; 'Ulvik herad' Kopi: 'Kommunal- og moderniseringsdepartementet'; 'Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelingen'; 'Miljødirektoratet - Trondheim' Emne: 13/ Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område Vedlegg: Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område.pdf; Høyringsmøte Hordaland-program.pdf; Høyringsutkast mai Hordaland..pdf Brev frå Riksantikvaren er lagt ved i denne e-posten. Sendinga inneheld 3 filer. Brevet er sendt elektronisk utan underskrift og er eit originalt dokument. Papirdokument vil ikkje bli sendt. Med helsing Kristi Vindedal Seniorrådgjevar Riksantikvaren Samfunnsavdelinga Seksjon for arealplanlegginig Tlf

131 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - program for høyringsmøte Riksantikvaren inviterer høyringsinstansane til møte om utkast til kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland som er på høyring fram til 4.juli Stad: Fylkeshuset i Hordaland, Agnes Mowinckels gate 5, Bergen, møterom Vestlandet. Tid: Onsdag 11.juni frå kl Program 10:00 Kva vil vi med kulturhistoriske landskap? ved seksjonssjef Jostein Løvdal og seniorrådgjevar Kristi Vindedal, Riksantikvaren 10:30 Gjennomgang av dei foreslåtte områda ved spesialrådgjevar Ole Vegard Skauge, Hordaland fylkeskommune 11:00 Spørsmål og kommentarar, diskusjon 12:00 Oppsummering ved seksjonssjef Jostein Løvdal, Riksantikvaren 12:15 Lunsj Påmelding på e-post til Kristi Vindedal, Riksantikvaren krv@ra.no innan onsdag4.juni.

132 HØYRINGSUTKAST Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland Odda. Foto: Jørn Fundingsrud, Riksantikvaren Fitjar, frå Rimsvarden. Foto: Atle Omland, Riksantikvaren Riksantikvaren, mai 2014

133 INNHALD I. Hordaland landskap og kulturhistorie side 3 II. Omtale av dei einskilde landskapa side 6 1. Indre farleia side 6 2. Byfjellene i Bergen side 8 3. Fitjarøyane side Søre Bømlo, Hespriholmen Langevåg side Etne side Rosendal side Indre Sørfjorden side Ytre Sørfjorden side Eidfjord side 22 2

134 I. HORDALAND LANDSKAP OG KULTURHISTORIE Hordaland er prega av nærleiken til sjøen, alle kommunane har kystline mot hav eller fjord. Øyane i vest gjev ei innaskjers farlei frå nord til sør, og lange fjordar gjev ferdslevegar til store fjellområde og vidare over til Austlandet. Med si lange kystline har Hordaland hatt kontakt sørover, nordover og vestover i lang tid, og kulturimpulsar har ofte kome sjøvegen. Namnet Hordaland er kjend frå skriftlege kjelder alt 800 e. Kr. Namnet viste då berre til dei ytre strøka, Sunnhordland og Nordhordland, men det vaks på denne tida også fram ei førestilling om Hordafylket, som femna om dagens fylke samt Gulen. Hordaland vart i mellomalderen delt i fire fjordungar, som var rettskrinsar under fylkestinget; Nordhordland, Sunnhordland, Voss og Hardanger. Denne delinga er geografisk, men peikar også på kulturelle skilnader som dels har halde seg fram til vår tid. Sunnhordland er sete for mange av adelslektene på Vestlandet, på Voss finn ein eit høgt tal sjølveigande storbønder, medan det i Nordhordland er småbruk og felleseige. Her er heller ingen steinkyrkjer frå mellomalderen som elles i fylket. Etter siste istid var det områda langs ytterkysten som først vart isfrie, og det er her ein finn dei tidlegaste busetnadane om lag år f. kr. Steinalderfolket fann likevel vegen til jakt- og fiskeressursane i fjellet og på Hardangervidda, så snart isen forsvann rundt 7500 f. Kr. Jordbruket vart etablert i Hordaland mot slutten av steinalderen, frå omlag 2700 år f. Kr. Skogen har deretter vorten rydda, og lyngheibruket og utegangarsauen breidde seg over dei ytre strøka med mildt klima. Fisket i ytre strøk har heilt fram til vår tid vore for viktig til å flytte busetnad bort frå sjøen, men jordbruket gav no så mykje mat at ein lenger aust kunne gjere dette. Dei austlege delane av fylket har kaldare vintrar, og heilårsdrift med utegangarar og lyngheidrift finn ein ikkje her. Gardane i midtre og indre strøk, som i Kvam og Ullensvang, har i staden større innmark, og tilknytte stølar med jaktog fiskerettar i fjellet som ein viktig del av gardsdrifta. Enkelte stader i indre strøk, som i Eidfjord, kunne jakta i fjellet kaste like mykje av seg som gardsdrifta. Farleia frå nord til sør og fjordane som tek ein frå vest til aust, særleg Hardangerfjorden, har vore dei fremste ferdslevegane i fylket i uminnelege tider. Fjordane tok reisande til ferdslevegar på land frå dalbotnane og over fjellet, og knutepunkt vaks fram slike stader, som Eidfjord og Odda. Ferdslevegane har gitt grunnlag for ulike maktsete opp gjennom forhistoria, og vi finn hundretals gravrøyser langs fjordane og leia. I tida fram mot rikssamlinga veks det fram storgardar med småkongesete på Fitjar, Lygra og Seim. Seinare veksla kongen bustad mellom desse stadane før Bergen etterkvart vart eit administrativt, økonomisk og militært maktsete. Strategisk plassert ved leia, mellom to lange fjordar og tett ved utfartshamnene vestover, Rosendal. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren 3

135 vaks handelstaden Bergen fram på 1000-talet. Tørrfiskhandelen gjorde byen til ein av dei største i Norden i mellomalderen, og han var den største i landet fram til om lag Byen var også ei viktig importhamn for korn. Også inn i historisk tid ligg sentrale funksjonar ved leia, som kyrkjer, forsvarsverk og handelstader. Kulturelle impulsar herfrå breidde seg frå Bergen til tettstadane og postgardane i fylket. Særleg let borgarar i øvre sjikt i bygder og småstadar, som vaks fram etter mellomalderen, seg inspirere av nye byggeskikkar i byen. Fleire tettstader har preg av sveitserstilen. Slike tettstader og knutepunkt var gjerne administrative sete, eller tufta på handel eller tidlig industri, og er spreidd over heile fylket. Oppfinninga av oppgangsaga og stor etterspurnad etter trevirke på dei britiske øyar førte til at dei gamle furuskogane i Hordaland vart totalt nedhogde på og 1600-talet, i samband med den såkalla Skottehandelen. I Jondal, Sagvåg og mange andre stader der dei hadde oppgangssag og utskipingskai i Sunnhordland og Hardanger, var det stor handel med Skottland frå opprettinga av tollstasjonen i Eldøyvågen på Stord i 1590, til den vart nedlagt i Fyrst etter 2.verdskrigen og dei store skogplantingskampanjane breidde skogen seg i Hordaland igjen, no mykje med gran. Stødleterrassen, Etne. Foto: Atle Omland, Riksantikvaren Den industrielle revolusjonen har hatt stor verknad på Hordaland. Langs fjordar og sjø er det mange gunstige stader med god hamn og tilgang til vassdrag der industristader kunne etablerast, som Ytre Arna og Alvøen. Heile samfunn vart anlagt på desse stadene, som kan være markante blikkfang i elles ofte spreidd befolka strøk. Med elektrisiteten vart utviklinga forsterka, og industrisamfunn som Odda og Ålvik pregar heile landskapet. Tendensen på 1900-talet er at folk flytte frå bygd til by. Bilismen forsterka ytterlegare denne utviklinga. Saman med Bergensbanen gjorde bilen også at Hordaland vende seg frå sjø til land, ei altomfattande utvikling som syner seg i bustadmønster, kommunikasjon og stadbygging i det heile. 4

136 5

137 II. OMTALE AV DEI EINSKILDE LANDSKAPA OMRÅDE 1: INDRE FARLEIA Nordhordaland - Farlei og Lyngheilandskap Austrheim, Lindås og Radøy kommunar Skildring av området Landskapet ligg innaskjers, i enden av den geologiske formasjonen Bergensbogane. Det er lågt og langstrakt, og dei fleste landskapselementa strekkjer seg mot nordvest. Det er rivna i talrike landtunger og øyer, der fjordar, straumar og sund skil og bind saman. Dei rike saltvatnstraumane har gjeve grunnlag for meir permanent busetnad i steinalderen, og her kom tidlig byrjande jordbrukstilpassing. Fosnstraumen er mellom dei mest framståande døma på tidlig permanent busetnad i landet, og er ein svært rik funnstad. Like ved, på Straume, er det funne om lag 4500 år gamle pollen av korn. Det kultiverte lyngheilandskapet breidde seg over heile området etter dette, og det kombinerte næringsgrunnlaget av fiske og jordbruk i det milde kystklimaet har vore det viktigaste livsgrunnlaget i landskapet heilt fram til vår tid. Då jordbruket kom vart det meste av landskapet på kort tid snaubeita, nedhogde lyngheier. Lyngheiane på Lygra er eit markant element i landskapet med stor tidsdjupne. Lyngheisenteret her er særleg viktig i eit landskap som framleis er prega av lite trevekst, særleg i ytre strøk, og store myrer som tidligare var torvmyrer der ein henta brensel. Det trefattige landskapet er eit kjerneområde for samanbygde hus og for bruken av stein som byggemateriale, som nytta i gardflorar, løer og steingjerde. Slik fortel landskapet også om eit nordsjøisk kulturfellesskap som sjøen batt saman. Her er mange små bygder med sjølvbergande bruk. Eigedomane går frå li til sjø, med mange felleseigde kaiar, naust, steingardar og utløer. Gardane er ganske like i storleik og struktur, og har dette preget frå jordskiftereformen på 1800-talet. Steinalderbuplassen ved Fosnstraumen, dei fyrste jordbruksspora og dei vide lyngheiene ligg ved ei indre farlei, som har vore nytta til samferdsle og kulturutveksling i uminnelege tider. Den heilårsopne indre leia i Nordhordland fører gjennom landskapet frå Alverstraumen, gjennom den vide Lurefjorden og ut Kjelstraumen til Fensfjorden. Dette har vore, og er, ei viktig ferdsleåre der dei talrike gravrøysene langs leia ber vitnesbyrd om stor tidsdjupne. Postvegen til Trondheim brukar fleire stader farleia. I nyare tid gjekk dampen også her, og dei mange dampskipkaiene langsetter leia var knutepunkt og post-, gjestgjevar- og handelstader. «Kipestrilen» som strilane som heldt til i desse områda vart kalla, brukte leia for å kome til Bergen med varer. Med industrialismen vart det lagt fabrikkar langs leia, og Lindåsslusane er eit særmerkt kulturminne knytt til denne tida. Landskapskarakter Landskapet er lågt og langstrakt og er rivna i talrike landtunger og øyer. Fjordar, straumar og sund skil og bind saman. Landskapet fortel om stor tidsdjupne frå steinalder og overgangen frå tidleg fast bustad med fangst og fiske som leveveg, til eit kombinert næringsgrunnlag av fiske og jordbruk. Seinare var jordskifte på 1800-talet med på å forma landskapet til lyngheibonden og fiskarbonden. Lyngheilandskapet er eit markant element, og tidligare var heile landskapet snaubeita, nedhogde lyngheier. Landskapet er difor prega av lite trevekst, særleg i ytre strøk, og store myrer. Landskapet er til dels prega av samanbygde hus og bruk av stein som byggemateriale. Den indre farleia, frå Alversund til Kjelstraumen, har små og middels store landskapsrom, og ein passerer mange kulturminne lokalisert langs ferdsleåra. Lygra kyrkje er eit samlande element i det vide landskapsrommet Lurefjorden. Nasjonal interesse Permanent busetnad og framvekst av eit kombinert næringsgrunnlag av fiske og jordbruk har sjeldant stor tidsdjupne og kontinuitet i landskapet. Lyngheilandskapet på Lygra er sjeldant og framståande i nasjonal og internasjonal samanheng. Landskapet er eit av kjerneområda for samanbygde hus og for bruken av stein som byggjemateriale. Alt dette ligg ved den indre farleia som er ei historisk viktig ferdselsåre, uløyseleg knytt til landskapet, og som har mange kulturminne knytt til seg med stor tidsdjupne og høg opplevingsverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for treplanting og attgroing, brukonstruksjonar over leia og høge bygningar. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetningar for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Ved utløpet til leia ved Fensfjorden ligg handels- og overnattingsstaden Kjelstraumen. Midtveges i leia ligg kyrkjestaden Lygra som eit samlande element, her ligg også handelstaden Bruknappen. I Alversund ligg kyrkjestaden like ved sjøen. 6

138 7

139 OMRÅDE 2: BYFJELLENE I BERGEN Bynært rekreasjonslandskap Bergen kommune Skildring av området Landskapet er i vesentleg grad omforma frå eit snaubeita lågfjells-landskap til skogkledt rekreasjonslandskap. Omformingsgrepa er omfattande og sette i verk av prominente Bergensborgarar. Gjennom foreiningane «Bergens skog- og træplantningsselskap» og «Ølklubben» realiserte dei eit omfattande filantropisk prosjekt i byfjella dei siste tiåra av 1800-talet, med bakgrunn i idear om natursvermeri og folkehelse. Dei viktigaste verkemidla Træplantningsselskapet nytta etter stiftinga i 1868 var skogplanting og bygging av turvegar i store, bynære utmarkseigedomar. Desse eigedomane vart planmessig tileigna i tiåra etter stiftinga. Skogplantinga og bygging av turvegar var integrerte deler i omformingsprosjektet, og det kom forbod mot sau og geit i byfjella i Det er oppretta store, varierte plantefelt med parkpreg over det meste av det landskapet som ikkje er berg og skrent. Plantinga er variert og tilpassa terreng og jordsmonn, med heimehøyrande artar jamsides eksotiske artar. Store deler av fjellmassivet er skogkledt, og nokre av dei største trea i landet skal stå i byfjella. nokre stader imponerande fysiske strukturar. Veganlegga fører til utsynspunkt, rasteplassar og andre tilrettelagde rekreasjonslokalitetar. Kabelbana Fløibanen med bygningsmiljøa ved Øvre og Nedre Stasjon er eit vertikalt element som bind landskapet til byen. Nasjonal interesse Byfjellene i Bergen er i nasjonal samanheng eit framståande og i sjeldan grad gjennomført døme på eit bynært rekreasjonslandskap som sprang ut av nasjonalromantiske førestillingar, og visjonar om folkehelse, som vaks seg sterke mot slutten av 1800-talet. Landskapet er sidan 1868 omarbeidd til eit rekreasjonslandskap. Fløibanen og Fløien Folkerestaurant er tidstypiske element som gjev meirverdi til rekreasjonslandskapet. Omforminga av landskapet til rekreasjonslandskap er sjeldant omfattande, tidstypisk og historieforteljande i nasjonal samanheng. Rekreasjonslandskapet har høg strukturell autentisitet og stor opplevingsverdi og bruksverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet toler materielle utskiftingar og endringar i detaljar, men er sårbart for større materielle endringar i veganlegga. Det er sårbart for strukturelle endringar, og for redusert skjøtsel. Rekreasjonslandskapet toler i liten grad privatisering. Vurderast opp mot reguleringsføresegnene og forvaltningsplanane. Eksisterande målsetningar ivaretek området. Frå byen er det anlagt turvegar inn i det opparbeida skoglandskapet, frå Fjellveien, Vetrlidsalmenningen, Svartediket og Sandviken. Det samla turvegsystemet er omfattande, og har steinstrukturar av imponerande storleik og ei utstrekning på 25 km. Vegsystema er vidareført til stiar på toppen av fjellet, og er supplerte med lys, benkar og tilrettelagde rekreasjonslokalitetar. Vegane leier til fokuspunkt i landskapet, som hytter på fjelltoppane, utsiktspunkt, vatn med utbygde rasteplassar, idrettsplassen Skansemyren og kulturminne av ulik art. Dei siste gjeld mellom anna kulturspor frå jordbruksdrift og dammar knytt til omfattande mølledrift attende til middelalderens Bergen. Opplevinga i landskapet varierer mellom små, intime landskapsrom og storslegne utsyn med vid horisont, ofte ved bratte skrentar. Den elektriske kabelbana Fløibanen vart opna i Denne utgjer ein vertikal struktur som saman med Øvre stasjon og Fløifjellsrestauranten frå 1925 er blikkfang som gjev ekstra verdi til det opphavlege filantropiske prosjektet. Landskapskarakter Byfjellene i Bergen er eit bynært rekreasjonslandskap. Det tidligare snaue utmarks-, myr- og beitelandskapet er sidan 1868 omforma til eit skogkledt parklandskap ved skogplanting, utstrakt vegbygging og anna tilrettelegging for rekreativ ferdsel. Plantinga er variert og tilpassa terreng og jordsmonn, med heimehøyrande artar jamsides eksotiske. Store deler av landskapet er skogkledt. Her er bygd omfattande veganlegg, 8

140 9

141 OMRÅDE 3: FITJARØYANE Fitjar og Fitjarøyane - storgard, lyngheier og handelstader ved leia Fitjar og Bømlo kommunar Skildring av området Landskapet ligg nordvest på øyane Stord og Bømlo med Selbjørnsfjorden i nord, Midtfjellet i aust, i sør er Stokksundet og i vest er ope hav. Fitjar har store, dyrkbare område og god tilgong til vatn. Staden ligg strategisk plassert ved leia gjennom Stokksundet og er ei naturleg god hamn. Dei talrike, låge Fitjarøyane ligg som ein skjerm om Fitjar i nord og vest, med naturlege stader for busetnad og handel langs den viktige kystleia som passerer her. Området rundt Fitjar har vært busett sidan steinalderen og vart fast busett i bronsealderen. Dei første gardane låg i skråningene frå Fitjar sentrum til Rimbareid i sør. Rike funn og storslagne gravrøyser vitnar om at Fitjar truleg hadde gardar med stormenn alt i bronsealderen. Garden på Fitjar vart kongsgard under Harald Hårfagre, som budde på denne strategisk staden i periodar. Håkon den gode heldt seg også mykje her. Slaget ved Fitjar fant stad i området der kyrkja frå 1100-talet står i dag. Den er bygd på same stad som ei eldre steinkyrkje frå 1100-tale, og ligg sentralt til i landskapsrommet. Garden på Fitjar var kongsgard under Harald Hårfagre og Håkon den gode. Staden ligg strategisk plassert ved leia gjennom Stokksundet, og er ei naturleg god hamn. Landskapet på Fitjarøyane er i dag sterkt og eins prega av lyngheilandskapet. Tre skipsleier fører gjennom øyriket her. Langs desse ferdsleårene ligg gamle handels- og gjestgjevarstader som Brandasund og Engesund. Nasjonal interesse Storgardane på Fitjar er høvdingsete med stor tidsdjupne og har spela ei stor rolle i historia. Landskapet gjev kongsgarden ein strategisk posisjon den deler med handelstadane ved leia, som òg har stor tidsdjupne. Lyngheilandskapet på Fitjarøyane er framståande i nasjonal samanheng, og har stor visuell styrke. Det er eit av 23 utvalde nasjonale lyngheilandskap. Sårbarheit, tolegrenser, forvalting Landskapet er sårbart for tap av innmark og oppføring av store bygningsstrukturar nær Fitjar sentrum. Fitjarøyane er sårbare for gjengroing av lyngheilandskapet, og for nye bygningsstrukturar på visuelt framståande stader i landskapet. Store deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det Busetninga på Fitjarøyane har i lang tid hatt kombinert næringsgrunnlag med fiske og jordbruk. Lyngbrenning gav beite for utegangarsau, torvuttak i myrane gav brensel. Landskapet på Fitjarøyane er i dag sterkt og eins prega av lyngheilandskapet. Tre skipsleier fører gjennom øyriket i Fitjar: Den ytre leia, Nyeleia og Engesundleia. Langs desse ferdsleårene ligg gamle handels- og gjestgjevarstader. På Gisøya, ved den vestre sida av Brandasundet, ligg handels- og gjestgjevarstaden frå 1600-talet. Fiskehandelen her ved det rike fiskefeltet går truleg langt tilbake i tid. Ein av dei store marknadsplassane i Hordaland i mellomalderen har truleg lege på Selsøya ved Brandasundet. Stadnamnet Torgjo fortel om ein stad der varer vart selde. Bøndene frå fjellbygdene og indre fjordbygder selde tømmer, huder og skinn, haukar og falkar i byte for fisk, salt og varer frå andre land. Staden var velkjent for Hansaskip på veg til Bergen, og er teikna inn på eit hollandsk kart frå Brandasund blomstra i det store sildefisket på og 1800-talet. Engesund ligg ved Engesundsleia, og er kjend som tingstad alt i Den er eit av dei fyrste kremmarseta utanfor Bergen. Landskapskarakter Dei talrike, låge Fitjarøyane ligg som ein skjerm om Fitjar i nord og vest. Området har store, dyrkbare område og god tilgong til vatn. Rike funn og storslagne gravrøyser vitnar om at Fitjar har vore sete for mektige ætter alt i bronsealderen. 10

142 11

143 OMRÅDE 4: SØRE BØMLO, HESPRIHOLMEN - LANGEVÅG Bømlo kommune Skildring av området Innafor holmane i havgapet ligg no lune viker og våger med gode hamner mellom skrinne bergknattar på søre Bømlo. Her kjem ein tett på steinalderlandskapet. Den gongen gjorde eit høgre havnivå desse vikane og vågane til smale sund og låge eid. Passasjane gav gode landingstilhøve for kajakkar lasta med grønstein, som i store kvanta blei tatt ut frå steinbrotet på Hespriholmen. Fleire tusen år med brotverksemd, produksjon av steinøkser og vidare utskiping av grønstein til store delar av Vestlandet i steinalderen, har satt rike spor etter buplassar og verkstadområde langs desse sunda. Lokaliteten Sokkamyro i Langevåg er den fremste eksponenten for desse kulturminna, men den høge aktiviteten knytt til førekomsten av grønstein pregar mest kvar ei vik i dette landskapet. Frå Vika i nord til utmarka sør for Langevåg ligg steinalderbuplassane som eit belte frå holmane ved ytterkysten til innsida av søre Bømlo. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for utfylling av dei lågtliggjande draga i landskapet. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Havhevinga og jordbruket har ført til at det som var passasjar og verkstadområde i steinalderen, no er der den dyrka marka, småbruka og hamnene ligg. I dei lågtliggjande draga er det livd for vind og ver. I havet vest av Bømlo ligg gjestgjevarstaden Espevær, som etterkvart vart ein strategisk stad i det sørlege sildefisket på 1800-talet. Saltebuene sto tett på land, og folketalet kunne vere fleire tusen i sesongen. Kjøpmenn kom hit frå Bergen, Stavanger, Holland og dei britiske øyer for å kjøpe hummer og sild. Søre Bømlo har hatt sjøvendt, eksportbasert næring som viktig leveveg frå steinalderen og heilt fram til vår tid. Landskapskarakter Lune viker og våger gir gode hamner på søre Bømlo. I steinalderen var dette gode landingstilhøve for kajakkar lasta med grønstein, som i store kvanta blei tatt ut frå steinbrotet på Hespriholmen. Fleire tusen år med steinbrot, produksjon av steinøkser og utskiping av grønstein har satt rike spor etter buplassar og verkstadområde langs desse sunda. Steinalderens passasjar og verkstadområde er i historisk tid dyrka mark, småbruk og hamner. I havet vest av Bømlo ligg gjestgjevarstaden Espevær, som var ein strategisk stad i det sørlege sildefisket på 1800-talet. Nasjonal interesse Søre Bømlo er eit område som i nasjonal samanheng er særs rikt på lokalitetar frå steinalderen. Funna har stor tidsdjupne, og har høg kunnskapsverdi og pedagogisk verdi. Steinbrotet på Hespriholmen er det største i landet frå steinalderen. Sett saman med lokalitetane på Bømlo kjem eit heilskapleg samfunn knytt til grønsteinsutvinninga til syne som er eineståande i nasjonal samanheng. 12

144 13

145 OMRÅDE 5: ETNE Rik jordbruksbygd med lang historie Etne kommune Skildring av området På ei elveslette i botnen av Etnefjorden ligg den sentrale delen av bygda Etne nedanfor dei vide terrasseflatene på Grindheim og Stødle. Jordbrukslandskapet er ramma inn av fruktbare åssider opp mot dei vestre snaufjellsområda, og er brote opp i aust av dalføra Stordalen og Litledalen. Landskapsrommet er vidt og har ein nesten sirkulær form. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for masseuttak, og for bebyggelse som gjer at terrassane i mindre grad framstår som i dag. Åssidene er sårbare for nybygg og store inngrep, men også gjengroing, som kan truge opplevinga og forståinga av den historiske jordbruksbygda. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Etne er ei av dei mest fruktbare bygdene på Vestlandet, og er særs rik på kulturminne i marka som syner korleis menneske på ulike sett opp gjennom historia har utnytta dette grøderike området og endra det til dagens vidstrakte dyrkingsflater. På terrassane er det i nyare tid rydda åkrar fleire stader, og det er eit masseuttak i sørenden av Stødleterrassen. Landskapet er særs historieforteljande, og gjev ei sterk oppleving av kontinuitet og tidsdjupne. I åssidene og på terrassane ligg bergkunstlokalitetar med jordbruksristningar og ei stor mengde attverande gravminne, som framleis pregar landskapet. Rike spor etter forhistorisk busetnad er å finne både i åssidene og på terrassane, og ligg særs tett nede på elvesletta. Forsvarsanlegg frå eldre jernalder på markante høgdedrag i kvar ende av bygda gjev eit omsluttande inntrykk av landskapet som ein historisk viktig stad. Landskapskarakter Landskapet utgjer eit vidt, sirkulært rom der Etneelva renn ut i fjorden. På elvesletta og terrassane Grindheim og Stødle ligg eit rikt jordbrukslandskap. Jamnt stigande åssider femner om landskapsrommet. Den fruktbare Etne-bygda er særs rik på kulturminne som syner korleis menneska har nytta dette grøderike området og endra det til dagens vidstrakte dyrkingsflater. På terrassane og i åssidene er svært rike funn av bergkunst og gravhaugar. Spor etter forhistorisk busetnad ligg særs tett på elvesletta. Det er forsvarsanlegg frå eldre jernalder i kvar ende av bygda. Trass i mindre endringar i nyare tid er den tidlegare bruken av landskapet i høg grad leseleg. Nasjonal interesse Landskapet er inntrykkssterkt, og har jordbruk med stor tidsdjupne og kontinuitet. Landskapet har ein mengde og konsentrasjon av bergkunst, busetnad og gravminne som er høg i nasjonal samanheng, og som på framståande vis er leseleg i landskapet. Landskapet er i nasjonal samanheng særleg historieforteljande. 14

146 15

147 OMRÅDE 6: ROSENDAL Møtestad og baroni i alpine omg jevnader Kvinnherad kommune Skildring av området Landskapet er ei brei, dyrka skråning omkransa av dei einaste alpine fjella i Hordaland i sør og aust, med strandstaden Rosendal ved fjordbukta. Hattebergelva renn ned dalen mellom fjella, forbi Baroniet på Hatteberg, før den renn ut ved strandstaden i Skålafjøra. Landskapet har store jordbruksareal, god tilgang til vatn og ei lun hamn. På ein kvelving nord i landskapet ligg Skåla kyrkje. Dette området har vore samlingsstad i lang tid, og sjølve stadnamnet Skåla tyder samlingsstad. Dei kulturhistoriske elementa i landskapet går attende til steinalderens fangstbuplassar, der dei sørvestvende bakkane utmerkar seg som særs attraktive for tidleg jordbruksbusetnad frå slutten av steinalderen. Talrike funn av jordbruksdrift, busetnad og gravminne frå bronse- og jernalderen viser at landskapet har hatt ein viktig posisjon i regionen også vidare opp gjennom forhistoria. Steinkyrkja frå mellomalderen og spor etter ei eldre kyrkje og ein mellomaldergravplass viser opphavet til bygda som ein sentral kyrkjestad for denne delen av fjorden framover i nyare tid. Skipsbygging har lange tradisjonar i Skålafjøra. Jernalderens nausttufter ligg framleis synleg i terrenget. Skåla var i vikingtida sentrum i skipreida. I nyare tid vart bygda kjend for bygging av hurtiggåande jakter, som Roald Amundsen sitt skip «Gjøa». opplevast som eit heilskapleg og inntrykkssterkt landskap. Nasjonal interesse Rosendal er ein naturleg møtestad med sjeldant sterk inntrykksstyrke og stor tidsdjupne. Kulturminne knytt til jordbruk, busetnad og gravminne går attende til steinalder og har høg historieforteljande verdi. Baroniet integrerer landskapsromma utanfor anlegget i ei heilskapleg oppleving på eit sjeldant vellukka vis. Landskapshagen er rekna for å vere eit hovudverk i romantikken sin kunst i Norge. Baroniet som heilskap er eineståande i nasjonal samanheng, og har høg arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for høge bygningar og store strukturar mellom Baroniet og sjøen, og for nedbygging av kulturlandskapet rundt Baroniet. Landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Baroniet ligg ein kilometer aust frå sjøen på garden Hatteberg, med eit lite slott, avlsgard og hage. Det vart gjeve det nye namnet Rosendal i Baroniet er det einaste i Norge. Slottet som truleg er oppført i perioden har barokke stiltrekk. Hagen vart anlagt samstundes, og er ein tidstypisk renessansehage. Hagen vart utvida i , til eit stort hageanlegg i romantisk landskapshagetradisjon. Midtaksen gjennom slottsportalen ender i Malmangernuten, og bind slik landskapsromma i baroniet til det store landskapsrommet utanfor, og får det vesle slottet til å verke større. I samspel med desse nærområda når hagekunsten i Norge eit av sine høgste uttrykk, og den romantiske landskapsparken frå er heldt fram som eit hovudverk i romantikkens kunst i Norge. Landskapet har sjeldan sterk visuell verknad. Landskapskarakter Rosendal er eit skålforma landskap ved fjorden, med alpine fjell i sør og aust. Strandstaden Rosendal ligg ved fjordbukta, og dei sørvestvende bakkane er jordbruksareal med stor tidsdjupne. Gravminna frå jern- og bronsealder, og steinkyrkja frå mellomalderen, viser at Skåla lenge har vore ein møtestad i denne delen av fjorden. Baroniet på Hatteberg, med høge fjell og gardar med dyrka mark rundt seg, er eit sjeldant landskapselement der det vesle slottet, natur, kultur og hagekunst 16

148 17

149 OMRÅDE 7: INDRE SØRFJORDEN Industrilandskapet Odda kommune Skildring av området Landskapet der dalen møter fjorden er trongt med høge fjell, og med høgtliggjande vatnsystem regulert av fleire verdfulle dammar i fjelldalane ovafor. Fjorden er isfri grunna utløpet av elva Opo i fjordbotnen, der den naturlege strandstaden Odda ligg. Her var ein naturleg ferdsleveg vidare til pilegrimsmålet Røldal. Kyrkja på Almerket er frå 1870 og er eit samlande element i landskapsrommet, men her har vore kyrkje sidan Lenger oppe i dalen, aust for elva Opo, ligg nokre få tun som vitnar om det gamle bondesamfunnet i Odda. Strandstaden Odda var rundt 1900 det mest vitja turistmålet i landet. Reisemåla var dei mektige fjella, fossane og turen vidare til Dalen i Telemark. Av denne travle strandstaden er eit konsentrert bygningsmiljø att ved Brotateigen, og strukturen i ferdslevegen til Røldal. Landskapet er sterkast prega av industrisamfunna og dei store industristrukturane i Odda og Tyssedal og på Eitrheimsneset, og som frå fjellet til fjorden er mellom dei landskapa i landet som er sterkast prega av den andre industrialiseringa. Krafttilgongen og den isfrie hamna har gjeve grunnlag for bygging av komplette industrisamfunn i landskapet. Oppdemming av Tyssovassdraget og kraftstasjonane i Tyssedal leverer straum til den kraftintensive industrien, som gjennom omfattande strukturar har lagt beslag på store og sentrale areal i Odda og Tyssedal. Omkring desse industrianlegga er det laga veganlegg, bustadstrøk, og offentlege strukturar som skular, rådhus, idrettsanlegg, sjukehus, m.m. Fleire element i Odda og Tyssedal har nasjonal og internasjonal kulturminneverdi, og høg arkitektonisk verdi. Store deler av Odda Smelteverk er freda, det same er Tyssedal kraftstasjon. Industrisamfunna i Odda og Tyssedal tek opp det meste byggbare arealet ved fjorden. og på Eitreimsneset dominerer det heilskaplege inntrykket av det lågare landskapet, med omfattande industristrukturar og samanhengande elforsyningsanlegg frå fjellvatna til industrisamfunna ved fjorden. Sjølv om samfunna er nært knytt til naturen og natur-ressursane, er industrilandskapet eit markant og særprega element innskote mellom fjorden og dei bratte fjellsidene. Nasjonal interesse Indre Sørfjorden er i nasjonal samanheng eit framståande døme på eit heilskapleg industrilandskap med tilhøyrande heilskapleg vasskraftlandskap som kom til i den andre industrialiseringa. Industrilandskapet er konsentrert, og har trass i enkelte rivingar høg autentisitet som industrilandskap. Det har høge kunnskapsverdiar, høge opplevingsverdiar og høg bruksverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Historia i landskapet er lett å lese, og landskapet toler ikkje store strukturelle endringar i tettstadane, t.d. oppføring av store strukturar i den viktige siktlina frå sjøen. Elles er dagens landskap ganske robust. Odda Smelteverk og Tyssedal kraftstasjon er freda etter kulturminnelova. Tveitahaugen i Tyssedal er regulert til omsynssone bevaring. Odda er oppført i NB!- registeret, register over byområde av nasjonale kulturminneinteresse. Deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Industrisamfunna dominerer det heilskaplege inntrykket av det lågare landskapet. Sjølv om industrisamfunna er nært knytt til naturen og natur-ressursane i landskapet, er industrilandskapet eit markant og særprega element innskote mellom fjorden og dei urørte øvre delane av landskapet der høge fjellsider strekkjer seg mot himmelen. Landskapskarakter Landskapet der dalen møter fjorden er trongt med høge fjell. Her er høgtliggjande regulerte vatnsystem som renn ut i hengjedalen Tyssedal. Strandstaden Odda ligg i fjordbotnen ved utløpet av elva Opo. Industrisamfunna i Odda, Tyssedal 18

150 19

151 OMRÅDE 8: YTRE SØRFJORDEN Fruktdyrkingslandskapet Ullensvang herad Skildring av området Ytre Sørfjorden er eit rett fjordløp mellom lier som stig jamnt frå sjøen til fjellet. Aust for landskapet ligg den låge vestsida av Hardangervidda, på vestsida ligg Folgefonna og lågfjellet mellom Sørfjorden og Jondal. Det går ferdslevegar frå fleire stader ved sjøen, over fjellet til Jondal og innpå Hardangervidda. Landskapet har relativt høg temperatur, og jamnt god tilgong til vatn. Gardseigedomane langs fjorden går frå li til fjell. Nedst ved fjorden ligg støa, naust og gjerne kai, i den best tempererte sonen ligg frukthagane, dei andre stadene er det bøar. Tuna ligg nær vegen. Høgre opp i liene er det vårstølar, mange har også stølar oppe på vidda. Gardane ligg som eit mest samanhengande belte på begge sider av fjorden, og gjev landskapet heilskap og visuell styrke. Beltet av frukttre er sjeldant stort og visuelt sterkt i norsk samanheng. og bruksverdi. Klyngetunet på Aga, strandstaden Lofthus og ferdslevegane til fjellet er historieforteljande, og tilfører høge kunnskapsverdiar og verdiar knytt til arkitektur og byggeskikk og forsterkar tidsdjupna i landskapet. Landskapet har stor opplevingsverdi. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for store strukturar, særleg om ein byggjer i høgda, og for områdereguleringar til industri e.l., eller større offentlege bygningar. Deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Særleg gjeld dette areala der det vert dyrka frukt Det har i lang tid vore høvdingætter og storslekter knytt til landskapet, og jordbruket har stor tidsdjupne. Innføringa av fruktdyrking på 1100-talet er ein særleg viktig kulturhistorisk faktor som har forma landskapet. Det skal være Cisterciensarmunkar frå Lysekloster som førte fryktdyrkinga til Hardanger. Kanskje heng dette saman med stadnamna Munkagard på Opedal og Munkatrepane i fjellet ovafor. Fruktdyrkinga skaut særleg fart på 1800-talet, då dampbåten knytte gardane nærare marknaden i Bergen. Ved strandstaden Lofthus er ein freda sorenskrivargard, kyrkje frå og ein vidkjend prestegard. Strandstaden er eit samlande i landskapet. Det freda klyngetunet Agatunet var eit gamalt høvdingsete, og gravhaugar tyder på svært tidlig busetnad. Tunet ligg trygt for ras under Tveitaberget. Garden var av dei største i Hardanger i mellomalderen, og har vore knytt til fleire vestlandske adelsætter. Her ligg lagmannsstova frå om lag Landskapskarakter Landskapet er eit rett fjordløp med jamnt og bratt stigande lier til fjella på begge sider. Bakom dei ligg vidde og lågfjell med stølar og ferdslevegar. Langs begge sider av fjorden, men sterkast på austsida, ligg eit mest samanhengande belte av gardar med ganske lik struktur og gjev landskapet samanheng. Særleg karakteristisk er beltet av frukttre på kvar side av fjorden. Strandstaden Lofthus er visuelt samlande i landskapet, og gjev variasjon og ein særleg tilleggsverdi til landskapet. Nasjonal interesse Fruktdyrkingslandskapet i Ytre Sørfjorden er det mest framståande landskapet av typen i landet. Det har stor utstrekning og stor visuell styrke. Det har stor tidsdjupne og kontinuitet 20

152 21

153 OMRÅDE 9: EIDFJORD Eidfjord og vegane opp til Hardangervidda Eidfjord kommune Skildring av området Bygda Eidfjord utgjer eit fjordmøte i vegen mellom aust og vest, der landskapet blir prega av dei to terrassane Lægreid og Hæreid, delt av elva Eio som renn ut på elvesletta i sentrum av bygda. Landet heva seg då isen trekte seg tilbake, og eit eide løfta seg mellom fjorden og vatnet, difor stadnamnet Eidfjord. Elva delte eidet i to, eit høgtliggjande og eit lågtliggjande Hæreid og Lægreid. Desse to isavsette grusterrassane ligg i relieff mot steile fjellsider som kanaliserer lendet opp mot bygda Øvre Eidfjord, og vidare inn Måbødalen og Hjølmodalen. Dei bind saman fjellområda på vestvidda med busetnaden inst i Hardanger. Landskapstrekka i Eidfjord viser ein sjeldant tydeleg samanheng med kulturhistoria for området. Tilgang til dei rike og varierte ressursane i fjellet har vore viktige for folk på Vestlandet heilt sidan steinalderen, noko samanhengen mellom fangstbuplassar i fjellet og steinalderfunn langs den fortidige strandsona ved fjorden viser. Vidare fram i tid har buføring til fjellstølar, og handel og ferdsle over vidda, danna definerte far i landskapet. I Måbødalen og Hjølmodalen ligg gardar og tun med stor tidsdjupne langs dei gamle ferdsleårene og kløvstigane. og ferdsle over vidda, har forma markante far i landskapet. Med utsikt til den inntrykkssterke Måbødalen vart Fossli Hotel reist i 1891 der Vøringsfossen fell i juvet. Nasjonal interesse Det inntrykkssterke landskapet og kulturminna i det fortel, på ein framståande måte i nasjonal samanheng, om samspelet mellom busette i dalbotnen og ved fjorden og ressursar på vidda. Som knutepunkt for ferdsla mellom aust og vest har Eidfjord stor tidsdjupne. Gravfeltet på Hæreidterrassen står i ei særstilling i Norge, med ein eineståande konsentrasjon gravrøyser frå eldre og yngre jernalder. Sårbarheit, tolegrenser og forvalting Landskapet er sårbart for inngrep i terrassane eller høge bygningar i siktlina mot terrassane. Deler av landskapet bør i kommuneplanens arealdel gjevast omsynssone c) med særleg omsyn til landskap og kulturmiljø, med føresegner og retningsliner som formulerer målsetninga for forvaltinga av området, og rammer for bruken av det. Talrike forhistoriske spor etter jernutvinning i fjelldalane, kan etter alt å døme knytast til ei jernalderbusetting i Eidfjord med ein sentral posisjon i Hardanger. Rike gravminne både i Øvre Eidfjord og på terrassane ved fjorden ber bod om dette, der gravfelta på Hæreidterrassen står i ei særstilling i Noreg, med hundrevis av gravrøyser frå eldre- og yngre jernalder. Også fram i tid har Eidfjord vore ein sentral stad i indre Hardanger. Mellomalderkyrkja på Lægreidterrassen er frå tidlig 1300-tal. Turistane fann på 1800-talet vegen til den inntrykksterke Måbødalen, der Vøringsfossen var og er ein kjend attraksjon. Fossli Hotel vart reist i 1891 der fossen fell i juvet. Det er utvida fleire gonger og har høg arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Eit imponerande veganlegg vart bygd opp til hotellet og vegen vart etterkvart ein hovudveg mellom aust og vest. Landskapskarakter Eidfjord er prega av dei to terrassane på Lægreid og Hæreid. Steile fjellsider kanaliserer lendet opp mot bygda Øvre Eidfjord, inn Måbødalen og Hjølmodalen og opp på Hardangervidda. Dalføra bind saman fjellområda på vestvidda med busetnaden inst i Hardanger. Talrike forhistoriske spor etter jernutvinning i fjelldalane kan truleg knytast til jernalderbusetting i Eidfjord. Det er rike gravminne både i Øvre Eidfjord og på terrassane ved fjorden. Buføring til fjellstølar, og handel 22

154 23

155 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 130/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Torleiv Frotjold FA - A20 14/943 Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim juni 2014 Framlegg til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre. Formannskapet - 130/14 FS - behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre. Saksopplysninger: Etter opplæringslova skal skuleeigar, dvs kommunestyret, drøfte årleg tilstandsrapport forgrunnskulen. Rapporten ligg som vedlegg til saka. Konklusjon Rapporten som ligg føre er utarbeidd med grunnlag i tilgjengelege statistikkar som skuleeigar får tilgang til i Skoleporten.no. I Austrheim har ein i tillegg nytta analyseverktyet PULS for å gå litt

156 djupare inn i analysar av talmaterialet. Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre.

157 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tirsdag 3. juni, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni 2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å

158 Kan inneholde data under publiseringsgrense. føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

159 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Mobbing på skolen Meistring Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medverknad Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Eget kapittel... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

160 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Samandrag Denne rapporten er den første etter at Utviklingsmelding for ein god og framtidsretta skule er godkjent i kommunestyret. Tiltaka som meldinga peikar på i La linea er no på veg inn i skulen, med vekt på det forsking meiner har størst betyning for utvikling av goder resultat. Forskina er også tydleleg på at det tar tid å implementere ny praksis, og at det tar tid før ein ser varige resultat av den nye praksisen. Det er starta opp med følgjande langsiktige tiltak: Skulebasert kompetanseutvikling (SKU)- det betyr at alle tilsette på kvar skule er med i utviklingsprosjektet. Det byggjer på forsking og erfaring. Summen av desse to vikgige grunnfaktorane kallar vi kunnskapsbasert utviklingsarbeid. Uviklingsarbeidet er finansiert over tre semester frå Udanningsdirektoratet, og for Austrheim sin del skjer det i samarbeid med kompetansemiljøa ved Norsk Lærarakademi (NLA). SKU i vår kommune har desse satsingsområda: o o o Klasseleiing (høg kvalitet på relasjonane mellom lærarar og elevar, tydelege lærarar, forutsigbare læringsperiodar, trygg og pressis rettleiing for læring, arbeidsro og gjensidig respekt) Vurdering for læring (legg vekt på kva eleven kan og får til, og brukar det som grunnlag for å rettleie han/ho i korleis utvikle seg vidare i faget. Har ikkje fokus på kva eleven ikkje kan. Lesing. Tidleg innsats i skuleløpet + mellom ulike knekkpunkt i barnet sitt skuleløp (La linea). beynnaropplæring SOL - Systematisk Oppfølging av Lesing på alle klassestega i grunnskulen lesing i alle fag - at lesing vert det læringsverktyet der er meint å være i alle faga Elles kan ein vise til skulane sine utviklingsplanar/verksemdsplanar, der tiltaka er meir konkret formulerte. Statistikkane i rapporten byggjer på poengskalaer, med mindre anna (t.d. %) er oppgitt i overskrifta til diagrammet. I tillegg har eg valt å bruke analyseverktyet PULS for å kikke bak dei grafane som gjeld Austrheim kommune. I nokre av kommentarane opererer eg med omgrepet "standardavvik". I poengskalaer som går frå 1-5 er eit avvik på 0,3 rekna som eit standardavvik. Dette går på andel svar i undresøkinga som avvik frå gjennomsittet av kva deltakarane har svart - det inikerer m.a.o. om der er stor eller liten sprik i kva som er svart. 0,3 indikerer relativt store sprik. Slik kan det å vurdere standardavvik vere med på å auke forståinga av resultata i ei undersøking. Viktige trekk frå undersøkinga: Austrheim kommune har realtivt høg lærartettleik, stabil bemanning og godt utdanna lærarar. Fire lærarar tok vidareutdanning i skuleåret 2013/2014 etter staten sitt satsingsoppleg for ungdomstrinnet, i faga matematikk, norsk og englesk. Elevtalet gjekk litt ned sist skuleår. Elevundersøkinga rapporterer om o o o o Lite mobbing Litt under snittet for landet når det gjeld meistring med undervisning og lekser Som snittet for landet elles når det gjeld å få støtte frå læararane Skulen har generelt ein betringspotensiale når det gjeld vurdering for læring Side 4 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

161 Kan inneholde data under publiseringsgrense. o Betre læringskultur på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet o Skulen har generelt ein betringspotensiale når det gjeld elevmedverknad Resultatraportane viser at o o o o o o o o o Lesetame hjå elevane på 5. Trinn må betrast Fin framgang i lesetame på 8.trinn Framgang, men framleis stort betringspotensiale i rekning for elevane på 5.trin Fin positiv tendens når det gjeld rekning på 8.trinn Fin positiv tenden når det gjeld engelsk på 5. Trinn Svær god utvikling når det gjeld engelsk på 8.trinn Godt samsvar mellom eksamensresultat og standpunktkarakter betre enn landet elles. Betre eksamensresultat i norsk enn resten av landet. Matematikk på linje med resten, og saman med kommunegruppe 02 ligg gjekk det litt dårlegar enn resten i engelsk. Litt strengare vurdering til standpunkt enn resten av landet. Det går ut over grunnskulepoenga samanlikna med resten av landet. Her er det Austrheim som viser høgast grad av presisjon i vurderingspraksis. Det er behov for å utvikle eit vidtfemnande og positivt læringstrykk. Ved overgangen til vidaregåande skule (vgs) hausten 2013, var 100% av avgangselevane i Austrheim registrerte inn i vgs. Rådgjevingstenesta i Austreimskulane fungerer svært godt. Konklusjonen på denne tilstandsrapporten må bli: Austrheim har ein god skule med høgt utdanna tilsette. Skulen utviklar god analysekompetanse og endringskompetanse slik at implementeringsarbeidet knytt til praksisendring får god kvalitet. Resultata i denne rapporten tilseier at skulane våre har eit bertingspotensiale på fleire felt. Planen for utviklingsarbeidet er godt forankra i heile organisasjonen og politisk. Skulane våre arbeider lærande og systemisk for å vidareutvikle elevane si læring. Det vil gi ein robust og varig endringskultur, og betre og varige resultat på sikt. Side 5 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

162 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Å ha ein stabil og høgt utdanna lærarstab. Austrheim kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 45,6 46,2 38,7 42,8 42,8 Austrheim kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

163 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Vi ser at elevtalet har gått noko ned, medan talet på lærar er stabilt. Dette har samanheng med at klassetalet ikkje er endra, men at talet på elevar i nokre av klassane har blitt lågare Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Å halde fram med god lærartettleik på skulane. Eit viktig mål er å vri lærarbruken over frå spesialundervisning til tidleg innsats både i skuleløpet (1. til 3. trinn) og på dei ulike klassetrinna oppover i skuleløpet. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 7 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

164 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Denne grafen må lesast slik at lågt tal er høg lærartettleik. Grafane viser kor mange elevar det er i snitt pr. lærar. Austrheim sin høge lærartettleik kan forklarast slik: Elevane er fordelte på to skular, noko som gjer at klassane kan ha relativt få elevar samanlikna med dei skulane som kan fylle klassane opp til 30 elevar. Framleis mykje bruk av spesialundervisning. Til første kulepunkt, kan ein slå fast at skulane likevel er så store at lærarkollegiea representerer eit godt fagmiljø. Føremon med lågt elevtal i klassane, er at lærarane får berte kontakt med elevane, og såleis betre høve til å rettleie kvar einskild elev i korleis ho/han skal arbeide vidare med faga på best mogeleg måte. Til andre kulepunkt er det viktig å få fram at det pågår eit arbeid i samarbeid mellom PPT og skulane som går ut på å vri lærarbruken frå spesialundervisning over til tilpassa opplæring gjennom tidleg innsats. Tidleg innsats ut frå to perspektiv: 1. tidleg i skuleløpet 2. tidleg mellom knekkpunkta i eit barn sitt skuleløp (jf. La linea) 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 8 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

165 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Ein skule fri for mobbing. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Standardavvik) Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 7 Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 9 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

166 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på kjønn Offentleg Trinn 10 Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Som ein ser av diagramma ovanfor, er det lite mobbing i Austrheimskulane. Ut frå analyseverktyet PULS, ser ein at det er "svært få" elevar som oppgir at dei blir regelmessig mobba. Likevel viser statisitkken ein rest som ser ut for å være vanskeleg å få bukt med. Det vil alltid vere slik at det systemiske arbeidt rundt dette ikkje fjerner all mobbing. Denne siste resten må handterast på individnivå etter kvart som tilfella oppstår. I eit skulesamfunn er risikoen stor for at nye tilfeller av mobbing kan oppstå, når dei ein veit om er handtert. Der er eit kontiunureleg individretta arbeid som går parallellt med det generelle systemiske arbeidet for å gjere skulen mobbefri. Side 10 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

167 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Eit anna trekk ved statistiken er at gutane ser ut for å vere mindre utsatt enn jentene her i Austrheim. Med så få elevar som oppgir at dei blir systematisk mobba, er det nok med ei eller to ekstra "jentesaker" for å skape dette biletet Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål At undervisninga er slik lagt opp, at kvar einskild elev skal kunne meistre godt ut frå sine føersetnader. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 11 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

168 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Skulane i Austrheim er inne i sitt 2. semester i Skulebasert kompetanseutvikling. Her vert det satsa på tre felt som forsking viser vil ha gode ringverknader med tanke på elevane si meistring og resultat: klasseleiing - (høg kvalitet på relasjonane mellom lærarar og elevar, tydelege lærarar, forutsigbare læringsperiodar, trygg og pressis rettleiing for læring, arbeidsro og gjensidig respekt) vurdering for læring - (fokus på det eleven får til og kan, og ut frå de rettleie han/ho i korleis kome vidare på best mogeleg måte) lesing - (fokus på tidleg meistring i høve dei første skuleåra, og særleg i høve 5. trinn - lesing i alle fag) Det er viktig å forstå at detter er prosessar som tar tid, og som vil gi sine utslag nokre år fram i tid. Dette vil difor vere hovudsatsingsområda for skulane i Austrheim (og landet elles) i mange år Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål At læararne i Austrheim skal ha høg formell og reell kompetanse i klasseleiing og vurdernig for læring. Side 12 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

169 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi ser at elevane på barnetrinnet er meir nøgde enn på ungdomstrinnet. Elles ser ein i PULS at Austrheim ligg innafor grøn skore - d.v.s. stort sett gode tilbakemeldingar frå elevane på dette feltet. At skore er generelt lågare på ungdomssteget, kan kome av at vurdering med karakter har kome inn, og at elevane i større grad måler resultata sine både i høve til eigen framgang/manglande framgang og til Side 13 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

170 Kan inneholde data under publiseringsgrense. dei andre i klassen. Slik kan læararne sin innsats knytast til eigen meistring i større grad enn på barnetrinnet. Eit anna moment er at pensumkrava blir tydelegare, og ein dermed kjenner på krav om betre progressjon og høgare tempo Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål At kvar einskild elev til ei kvar tid skal ha god forståing av kva dei skal lære i komande peride, og at dei på førehand skal vite korleis dei skal vise kva dei har lært når perioden er omme god forståing - på førehand - av kva som vert vektlagt når skulearbeid og resultat skal vurderast god forståing av kva som krevst for å oppnå dei ulike standpunktkarakterane god forståing av kva ein kan og kva ein får til, og at dette vert lagt til grunn for rettleiinga læraren gir når det gjeld å utvikle seg vidare i faget. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 14 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

171 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Standardavvik) Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering PULS går djupare inn i analysane. På dette feltet skårar skulane i Austrheim gult - ned mot raudt. Det er for mange elevar som gir uttrykk for at dei ikkje har den forståinga som er nemnt i måla ovanfor. Eit høgt standardavvik på 0,6 for Austrheim (som ikkje viser i denne tabellen) indikerer at her er store sprik i svara - altså at det også er mange elevar som er nøgde med lærarane sine på dette feltet. Dette viser at vår satsing på klasseleiing og vurdering for læring i den skulebaserte kompetanseutviklinga her i Austrhiem er rett Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål At elevane skal utvikle god motivasjon og lyst til å lære. Side 15 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

172 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Bak desse statistikkane er der eit relativt høgt standartavvik (1.0) for Austrheim. Stor spreiing i svara. Det går på at dei ikkje legg ned like mykje arbeid i alle faga (PULS). Her kan ein også knyte til litt djupneanalyse frå PULS. Når det gjeld motivasjon, skårar vi raudt. Det kjem fram at det er mange elevar som viser interesse for å lære, men det vert stilt spørsmål om det også er for mange elevar som ikkje likar skulearbeidet spesielt godt, og som heller ikkje prioriterer å bruke tid på skulearbeid. Side 16 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

173 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Samanfattar ein spørsmåla av denne karakter - som kan knytast til motivasjon, innsats og lærarlyst, finn vi store sprik. Det kan tyde på at skulane har eit stort potensiale i utvikle eit vidtfemnande og positivt læringstrykk Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Vi ønskjer høg grd av elevmedverknad i skulane våre. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 17 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

174 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Standardavvik) Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Austrheimskulane skårar lågare enn resten av dei vi vert samanlikna med her. Ved å sjekke denne statistikken i PULS finn vi: at mange elevane meiner dei har liten medverknad når det gjeld korleis dei skal arbeide med faga. at mange meiner det vert lagt godt til rette for elevrådsarbeid og anna arbeid som elevtillitsvalde at skulane ligg "midt på treet" når det gjeld å lytte til elevane sine forslag at mange elevar meinder dei har for lite medverknad på klassereglane. Samla skåre i PULS: raud. Å utvikle trygg og god klasseleiing er svært viktig for å endre dette i positiv retning Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Side 18 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

175 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Skulen i Austrheim skal vere fri for mobbing. Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Austrheim kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 19 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

176 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Her må ein vise til grafsettet "Mobbing på skolen" ovanfor, og vurderinga gjort der. Det vi ser her er at prosenten mobbing på 10.trinn er tilnærma lik null, og at det i hovudsak er det som er registrert på 7.trinn som gir utslag i statistikkane. Dette samsvarar med erfaringane våre dei siste åra. Det er i 6 og 7 trinna at "intrigefaktoren" er sterkast. Denne statistikken viser at det systemiske arbeidet som vert gjort på dette feltet har høg kvalitet i Austrheimskulane Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål At flest mogeleg elevar skal meistre på nivå 3. At ferrast mogeleg elevar skal meistre på nivå 1. Slik at meistringsnivå i lesing mest mogeleg fordeler seg på nivåa 3 og 2. Side 20 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

177 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det ser ut for at resultata generelt sett er dårlegare inneverande år enn året før. Likevel må ein sjå på grafane og vurdere korleis nivåa endrar seg; Nivå 2 er styrka på kostnad av både nivå 3 og 1. Gjennom analyseverktyet VOKAL kan lærarane følgje opp kvar einskild elev, der ein i tillegg til nasjonale prøvar ser koleis eleven meistrar ut frå andre testar skulen brukar, og ikkje minst ut frå kartlegging gjennom SOL (Systematisk Oppfølginv av Lesing). Her vil ein finne ut kor "skoen trykkjer" hjå den einskilde eleven, og få presentert måtar å rette det opp på. Som ein del av den skulebaserte kompetanseutviklinga (SKU), er skuleleiinga med i ei kursrekkje i regi av Nordhordland kursregion, der ein har særleg fokus på analysekompetanse og praktisk bruk av analysane. Austrheimskulane tar med dette grep gjennom kunnskapsbaserte tiltak for å nå målsetjinga om å få til funksjonell lesedugleik for alle elevane på eit nivå som gjer lesing til deira verkty nr. 1 når dei skal tileigne seg informasjon og kunnskap Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Side 21 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

178 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål At flest mogeleg av elevane skal oppnå lesedugleik tilsvarane nivå 4 og 5. Austrheim kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 22 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

179 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Her ser vi gode takter i retning måsetjinga. Berre 7,5% av elevane skårar på nivå 1, og 45% skårar på nivå 4 og 5. Skal ein klare seg godt i det vidare skuleløpet, bør ein minst ha lesedugleik på nivå 3. Viser elles til vurderinga under Nasjonale prøvar 5.kasse ovanfor. Tiltaka er dei same, men blir tilpassa dei ulike klassetrinna Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål At så få elevar som mogeleg skal meistre på nivå 1, og flest mogeleg på nivå 3. Side 23 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

180 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her ser ein ei positiv utvikling; både nivå 2 og 3 har ein auke i % av elevane, på kostnad av nivå Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 24 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

181 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål At flest mogeleg elevar skal meistre på nivåa 4 og 5, og så få som mogeleg meistre på nivåa 1 og 2. Austrheim kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her ser vi ein god tendens: Låg % av elevane på nivå 1- ein fin nedgang samanlikna med åra før. Fin auke på nivå 4/5. Nivå 2 har ein liten auke, og er totalt sett for høg. Også på dette nivået ønskjer vi ein reduksjon av andel elevar. Side 25 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

182 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Ar flest mogeleg elevar meistrar på nivå 3, og færrast mogleg elevar på nivå 1. Austrheim kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 26 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

183 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Sjølv om relativt mange elevar meistrar på nivå 1 også denne gongen, ser vi ein fin tendens her i retning målsetjinga Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Så få elevar som mogeleg på nivåa 1 og 2, så mange som mogeleg på nivåa 4 og 5. Side 27 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

184 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her ser vi ei svært god utvikling. Særleg på nivåa 5 og 1. Det tar ein ønskjeleg retning på alle nivåa i skalaen Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Side 28 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

185 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål At karaktersnittet for avgangselevane i Austrheim skal vere høgare enn landsgjennomsnittet. Austrheim kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Generelt sett er det ønskjeleg med eit høgare karakternivå i norsk grunnskule enn kva vi ser her. Samanliknar ein eksamenskaraterane med standpunktkaraterane, er det bort i mot pressist samsvar i Austrheim i faga norsk og engelsk. I matematikk er eksamenskaraterane i snitt dårlegare enn standpunkt - ikke berre for Austreheim, men over "heile fjøla". Elles ser vi for Austrheim sin del: Side 29 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

186 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Norsk eksamen betre enne resten - norsk standpunkt dårlegare enn resten. Matematikkeksamen likt med resten - matematikk standpunkt likt eller litt dårlegare enn resten. Engelsk eksamen likt med kommunegr. 2 og dårlegare enn resten - engelsk stankpunkt dårlegare enn resten. Vuredringspraksis i Austrheim er godt i samsvar med sensurpraksis til eksamen. Men det ser ut for at dette gir ein strengare vurderingspraksis for standpunktkarakter enn resten av landet. Tilbakemeldingar frå vidaregåande skule er at karakterane til elevar frå Austrheim samsvarar godt med deira nivåkrav. Dette skulle tilseie at skulane i Austrheim har innarbeidd ein vurderingspraksis som gir eit relativt sant bilete av elevane sine måloppnåingar i fag Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Grunnskulepoeng er eit gjennomsnitt av standpunktkarakterane til alle avgangselevane multiplisert med 10. Vårt mål med vurderinga er at den skal vere så presis at den gir eit sant bilete av den einskilde elev si faglege måloppnåing på det tidspunkt standpunktkaranterane vert fastsett. Side 30 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014

187 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Austrheim kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Grunnskulepoeng er eit lite påliteleg grunnlag å samanlikne skular og kommunar på. Grunnskulepoenga er eigentleg eit resultat av to hovudfaktorar: korleis kunnskapsnivået i elevmassen er korleis vurderingskulturen på dei ulike skulane er - (for snill, presis eller for streng). Særleg det siste kulepunktet bidrar til å svekke denne indikatoren sitt truverde som samanlikningsgrunnlag mellom skular og kommunar. Det kjem m.a. tydeleg fram i karakterstatistikken ovanfor Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Side 31 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Austrheim juni juni 2014