Seminar «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Oslo og Akershus» I regi av FNF Akershus, FNF Oslo og OOF.

Transkript

1 Seminar «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Oslo og Akershus» I regi av FNF Akershus, FNF Oslo og OOF. Tid: 15. februar 2017, kl. 18:00 20:30 Generelt om prosjektet Inger-Marie Gulliksen, prosjektkoordinator i Akershus, Akershus Fylkeskommune Prosjekt har nasjonal og regional forankring. Kartleggingsarbeidet er en nasjonal satsning forankret i Handlingsplan og Strategi fra Klima- og miljødepartementet. I Akershus er prosjektet fremmet som politisk sak og forankret i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og frilufts og Geodataplan for Oslo og Akershus. Medvirkning er viktig. Skoler og barnehager, foreninger, grunneiere. Best mulig kunnskapsgrunnlag gir et best mulig. Kartet blir da mer verdt. Metoden. Veileder M98 fra Miljødirektoratet beskriver metoden i detalj. Husk områdenavn og områdebeskrivelse detaljert. Kartleggingen og verdsettingen i Oslo Gro Koppen, Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune har hatt møter med Oslo og Omland Friluft (OOF) og Oslofjorden Friluftsråd (OF) om kategorisering av friluftslivsområdene i Oslo i områdetyper.. Inndeling av kommunen: 15 bydeler - Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen, Sagene, Frogner, Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, Stovner, Grorud, Alna, Bjerke, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand. Marka: Nordmarka, Lillomarka, Østmarka. Fjorden og øyene. Pilot for kartlegging av friluftslivsområder: Alna, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østmarka. Organisasjonene vil involveres i kvalitetssikringen av kartleggingen og kategorisering av områdene i områdetyper, samt i verdsettingen av friluftslivsområdene.

2 Erfaringer fra Rælingen kommune, Akershus Jørgen Joramo, Rælingen kommune og Håvard Djupvik og Bjørnar Thøgersen, Rælingen Friluftsråd 82 friluftsområder, mange møter, mye kvalitetssikring. Slå sammen de områdene dere kan. Styret i friluftsrådet har brukt veldig mye tid i Internt arbeidsmøte: Jørgen Joramo fra kommunen (friluftskontakt), plan- og miljørådgiver og limnolog på kommunalteknikk. 3 møter som org. krevde, stor interesse OBS: "Marka" i metodikken (Veileder M98) er ikke Marka som i Marka Oslo og Akershus. Tips fra Rælingen: Ha en sentral person som setter seg inn i metodikken. Arbeidsmetoden var viktig å få til å fungere raskt. Følg metodikken man velger å bruke. Være åpen om dette. Viktig å involvere GIS-person/geodata tidlig i prosessen så listene blir riktig satt opp (vi gjorde dette litt for seint og GIS-person fikk merarbeid som forsinket prosessen). Det er viktig at skog/grunneiere involveres tidlig i prosessen. På Rælingens folkemøte var det grunneiere representert, men de var ikke med videre i prosessen.første møte hanke inn folk Smi mens jernet er varmt når frivillige har meldt seg! Ikke vent. Andre møte rett på arbeid, fysiske kart med tusj og lister (kort etter første møte) Viktig med en person på hvert bord som har en stø hånd på kartet, eller så skjønner vi ingenting i etterprosessen. Kartlegg også områder som man vet skal det bygges på, for her er det kartlegginga AV BRUKEN. Ressursmøter etterpå for å justere og finpusse. For eksempel: Like områder med ulike verdsettinger ble justert. Resultatet av dette prosjektet gir mye mer tyngde enn om enkeltpersoner sjekker/kartlegger et område. Medvirkning er stikkordet. Husk: Kartleggingen og verdsettingen skal ikke skrives i stein, men det jobbes videre med. Bruker prosjektet til skilting av viktige/mye brukte steder i etterkant.

3 Spørsmålsrunden Oslo velforbund Ønsker å jobbe med papirkart sette vår penn på kartet. Enklere å forstå, mer visuelt. Vært med på dette tidligere, og det ga aha-opplevelser voksne hadde en helt annen opplevelse enn barn for eksempel. «Look to statens vegvesen» - Statens vegvesen gjorde en god medvirkningsprosess i Manglerudprosjektet. Spør Staten Vegvesen om tips om hvordan de planla og utførte medvirkning i dette prosjektet. Ta til dere det vi sier. Vi har gjort en del kartlegging på forhånd, notert meg det med papirkart. Et alternativ er å ta utskrift i A1 av den allerede utførte kartleggingen og tegne videre/eventuelt korrigere på disse under kartleggingsmøtene. Vellenes fellesorganisasjon ++ 5 mål er for stort! Det burde ikke være en områdegrense for kartleggingen. Mange grønne lunger, stier, parker brukt til friluftsliv i bebyggede områder er små, men verdifulle. Kan man kartlegge privateide områder (noen private områder er også til og med regulert til friluftsliv, men inngjerdet). Hvordan er det med prosjektet i resten a landet? Oslo kommune svarer på første kommentar: Noterer tilbakemelding om at 5 mål er for stort. Rælingen friluftsråd svarer på andre spørsmål: Kartlegg private områder og utdyp eventuelle problemer og detaljer i områdebeskrivelsen. Bruk områdebeskrivelsen godt! F.eks. skriv om inngjerdingen i områdebeskrivelsen. Inger-Marie Gulliksen svarer på siste spørsmål: Oslo og Akershus er en av de siste. Nordland er ferdig. Mange kommuner ser nytteverdien av det. Mange fylker er som Akershus der noen nesten er ferdig, noen er midt i og noen er i startgropa. Steinar Karlsrud, Historielaget Oppegård, og Speidern Kommunen bruker kartene til å bygge ut fine områder. Friarealer som blir bevart er ofte skråninger eller ubrukelige. Grønne på kartet. Håper ikke dette skjer nå. Hokselvas venner, bydel Ullern Hvor brukerrelatert er dette prosjektet? Nok en plan som blir liggende i en skuff? Er det tatt hensyn til barneperspektivet? Barneperspektivet har vært lite tilstede i kveldens presentasjoner. Blir barnetråkk brukt?

4 Gulliksen svarer på første spørsmål: Temakartet skal ikke være byråkratisk/ligge i en skuff. Dette er til særlig til bruk for organisasjoner og vil ligge åpent på naturbase så det kan brukes i ulike saker. Viktig å se at dette er en kartlegging som alle kan gjøre seg kjent med og bruke. Derfor viktig med bred medvirkning politikere, administrasjon, lag og foreninger. Panelet svarer på andre spørsmål: Oslo godt tips. Gulliksen Databaser og annet kunnskapsgrunnlag (som barnetråkk) brukes der det finnes. Rælingen Vi kartlegger nærturterreng og bålplasser, lavvo. Kristina Digenes, Akershus Fylkeskommune: Angående rullering Det er et tiltak i Geodataplanen for Oslo og Akershus at datasettet «Kartlagte og verdsatte friluftsområder innarbeides i FDV avtalen». Slike FDV avtaler regulerer rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av Geodata som forvaltes på kommunalt nivå. Resultatet av dette arbeidet vil kunne være at datasettet vil bli jevnlig vedlikeholdt. Østmarkas venner Mangler det et verdsettingskriteria i metodikken for områder som ikke er tilrettelagt (reservater, villmark o.l.)? Panelet svarer: Nei, det mangler ikke et kriteria for dette. Verdsettingskriteriene beskrives på s. 21 i metodikken (Veileder M98). Den sier: «Det er nok at et område får tallverdi 5 på en av sju utvalgte verdikriterier for at det skal blir svært viktig». For eksempel: To av de sju utvalgte verdsettingskriteriene er Opplevelseskvalitet og Tilrettelegging. Hvis et villmarksområde uten tilrettelegging skal verdsettes vil området få score 1 på Tilrettelegging, men score 5 på Opplevelseskvalitet. Så selv med score 1 i verdsettingen får villmarksområdet allikevel betegnelsen «Svært viktig friluftsområde» da det fikk score 5 på ett av de 7 utvalgte verdikriteriene. BNF, Rigmor Arnkværn Ønsker å klage på Bærum kommunes medvirkningsprosess i prosjektet. Kommunen kartla selv alle områdene sommer -16, og la dette rett inn i kartløsning. De inviterte deretter til et møte med organisasjonene der vi fikk en link til kartet for å se over. Ikke alle er komfortable med digitale kartløsninger, og dette har blitt en stor hindring til medvirkning og

5 kvalitetssikring fra frivillige organisasjoner som gjør dette på fritiden. Mange organisasjoner fikk heller ikke dette med seg i Bærum. Papir og penn er det vi mestrer. Er dette bra nok i Bærum? Men at dette prosjektet gjennomføres er veldig bra! Kommunegrenser og velgrenser bør smelte sammen. Vi bryr også ikke om grenser når vi går på tur. Interkommunal kommunikasjon rundt grensene er viktig. Panelet svarer: Rælingen friluftsråd bekymringsverdig. Gulliksen I store byområder som Bærum og Oslo er det praktisk vanskelig å løse medvirkningen. Men jeg tar dette med videre. Oslo kommune I Oslo har vi planlagt å bruke inndelingen i bydeler for å unngå dette. Oslo er et fylke i denne sammenheng. Harald Lundstedt, FNF Oppegård I Oppegård kommune ble vellene, friluftsorganisasjoner og skoler og barnehager inkludert. Dette har fungert bra hos oss. I Oppegård er bebyggelsesområder viktig. Selv om de ikke er de flotteste grønne områdene er disse nærfriområdene til en stor del av befolkningen og er en viktig sak for oss. For framtiden: Kartleggingen skal ajourføres hvert 4. år, så involvering i kommuneplanarbeidet i din kommune er viktig! Oslo elveforum Da det allerede er laget grøntplan og planer for grønnstruktur i Oslo, blir ikke dette dobbeltarbeid? I dette prosjektet benyttes en ny metode, og i Oslo sjekker vi Grøntplan-kartene som en del av kunnskapsgrunnlaget. Grøntplan ble heller ikke vedtatt. NOA Marka (her: Oslo-Marka) burde også oppdeles i kvalitetsområder (Eventyrskoger, stille og uberørte deler). Organisasjonene sitter med svært god innsikt om ulike områder i Marka. NOA har for eksempel god kompetanse om Marka, og vi vil gjerne være med i alle de 19 Marka-kommunene. Oslo kommune har diskutert noe av dette og hvordan vi skal plassere de ulike Markaområdene. Vi diskuterer gjerne oppdeling av Marka med organisasjoner som NOA og Østmarkas venner. Vi ønsker bredt kompetansegrunnlag.