Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SE-210, front page Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 SE The Political Economy of Corruption Kandidat 6620 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SE-210, front page Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SE-210, question 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SE- 210, question 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SE The Political Economy of Corruption Emnekode SE-210 Vurderingsform SE-210 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :38 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE SE-210, front page Course code: SE-210 Course name: The Political Economy of Corruption Date: June 3rd 2016 Duration: 4 hours Resources allowed: Language dictionaries, all languages Notes: Both questions (1 and 2) must be answered Sometimes professors ask for exam answers that can be used for teaching purposes, but in order for this to take place, the university needs your consent. Do you grant the University of Agder permission to use your exam answer for teaching purposes? Yes No SE The Political Economy of Corruption Page 2 av 10

3 2 OPPGAVE SE-210, question 1 NB: Answer either a) or b) a) What is political corruption and procurement corruption? Outline key features of each category and illustrate with examples b) How does Robert Klitgaard s equation C = M + D - A help us understand why organisations may be vulnerable to corruption? Please write your answer here... BESVARELSE a) Political corruption (politisk korrupsjon) og procurement corruption (korrupsjon ved offentlige anskaffelser) er to av fire hovedtyper av korrupsjon. De to siste typene er petty corruption (smålig korrupsjon) og public funds diversion (å stjele fra staten). Før jeg går inn på hva politisk korrupsjon og korrupsjon ved offentlige anskaffelser er, er det viktig å definere hva korrupsjon er. Korruspjon kan defineres som kjøp og salg av beslutninger. Korrupsjon finner sted når beslutninger som skulle vært gjort til fellesskapets beste, selges og kjøpes til fordel for enkeltinvidider. Korrupsjon er altså når offentlige ansatte bryter loven for egen vinning. Fordelen som oppnås ved korrupsjon må være betydelig, men hva som anses som betydelig avhenger av den som bestikkes sin personlige økonomi, og ikke av de størrelser som berøres. Politisk korrupsjon Vi kan dele politisk korrupsjon inn i to hoveddeler; valgkorrupsjon og støtte til demokratisk valgte politikere. Valgkorrupsjon vil si korrupsjon som forekommer før en politiker er valgt inn, og kan deles inn i to deler; støtte til politiske kampanjer og kjøp og salg av stemmer. Støtte til politiske kampanjer er den vanligste formen for valgkorrupsjon, og handler om at bedrifter, interessegrupper og privatpersoner støtter politiske partier eller kandidater, med en underliggende forventning om at fremtidig lovgivning vil gagne dem. Dette er ikke ulovlig eller korrupsjon i seg selv, men problemet er båndene en slik støtte skaper. Kjøp og salg av stemmer handler om at politikere kan betale velgerne på forhånd for å stemme på dem ved neste valg for å sikre seg makten. Problemet med denne typen korrupsjon er at det bidrar til å skape et marked hvor stemmer kan kjøpes og selges, og at de valgte politikerne dermed kan mangle legitimitet hos SE The Political Economy of Corruption Page 3 av 10

4 befolkningen. I noen land vil muligheten til å vinne valg avhenge av kandidatenes villighet til å betale for stemmer. Dette gjør at ideologi og politisk standpunkt blir mindre viktig ved valg. Støtte til demokratisk valgte politikere (funding politicians in office) handler om at lobbyister og andre interessenter bestikker eller støtter allerede demokratisk valgte politikere. Her handler det ikke nødvendigvis om å påvirke enkeltvedtak eller spesifikk lovgivning, men om å skape en generell godvilje hos politikerne. Dette gjøres ved å skape en nær relasjon til politikerene, og det er vanlig å gi gaver eller invitere politikerne med ut på middag eller lignende. For å se på hvorfor politisk korrupsjon oppstår, kan vi ta utgangspunkt i USA. Valgsystemet i USA er regulert av Bipartisan Campaign Reform Act (BCRA) fra Denne loven regulerer og setter tak på partier og kandidaters forbruk under valgkampanjene dersom partiene mottar offentlig støtte. Dersom partiene velger å ikke motta offentlig støtte, finner man derimot ingen slike regulereringer eller tak på forbruk, noe som gjør at partier og kandidater heller velger å finansiere kampanjene sine ved hjelp av privat støtte. Dette systemet favoriserer dermed allerede sterke interesser og bedrifter (monopolister), da disse vil ha mulighet til å støtte partier og kandidater, og dermed oppnå godvilje. Det er anslått at de samlede valgkampanjene i USA kommer omlag 5 billion USD tilsammen, og det sier seg da selv at partier og kandidater da er avhengig av støtte fra pengesterke støttespillere. Undersøkelser viser at valgsystemet i USA står ovenfor et legitimitetsproblem, og store deler av befolkningen mener de båndene en slik støtte skaper er bekymringsverdig. Det er har oppstått et slags "check-book democracy", hvor oppfatningen er at beslutninger er til salgs til de som har rå til det. Forskning viser imidlertid at dette ikke er tilfellet, og at kandidater som mottar mye støtte er kandidater som lå an til å gjøre det bra uansett. Den generelle oppfatningen blant befolkningen bygger likevel på mistro, og på lang sikt vil en slik mistillitt til systemet kunne føre til en redusert valgdeltakelse dersom folket føler stemmene deres ved valg ikke har noe å si opp mot presset fra interessegrupper. I motsatt ende av skalaen finner vi Tyskland som blir sett på som en pioner på området. Her har statsstøtte vært praktisert siden 1950-tallet. Også i Norge utgjør statsstøtte størstedelen av kampanjebudsjettene. Privat donasjon utgjør omlag 1/4 av budsjettene, og all støtte over kroner må rapporteres inn. På generell basis vil systemer med statsstøtte være å foretrekke fremfor privat donasjon. Når vi snakker om politisk korrupsjon er det også viktig å ta med det som kan kalles problematiske praksiser, eller "revolving doors". Dette handler om at politikere går fra posisjoner i politikken til toppstillinger i næringslivet. Dette utgjør et problem da tidligere politikere nå vil kunne dra nytte av lover og reguleringer de selv har vært med på å lage. SE The Political Economy of Corruption Page 4 av 10

5 Public Procurement Public procurement vil si korrupsjon ved offentlige anskaffelser. Det handler her om at det offentlige lyser ut kontrakter og reguleringer på anbud til private aktører. Korrupsjon kan her finne sted i alle deler av denne prosessen: 1. Behovsvurdering / rigging av bud: I denne fasen gjør det offentlige en behovsvurdering ut i fra hva de trenger. Her kan korrupsjon oppstå ved at man gjør en overdreven vurdering av hvilke behov man har, eller ved å tilpasse behovsvurderingen til å passe en spesiell tilbyder. 2. Utlysning: I utlysningen kan korrupsjon oppstå ved at utlysningen er vag og gjør det vanskelig å se hva som kreves, eller at utlysningen kommer med en så kort søknadsfrist at kun tilbydere som visste om utlysningen på forhånd har mulighet til å forberede et bud. 3. Seleksjon: Seleksjonskriteriene er subjektive slik at det er vanskelig å se om den som hadde det beste tilbudet vant, eller valg av tilbyder blir ikke offentliggjort. Befolkningen har dermed lite eller ingen mulighet til å føre kontroll ved det offentlige. 4. Implementasjon: Den som vant anbudet leverer dårlig, men betaler byråkratiet for å skjule dette. 5. Evaluering: De som står for evalueringen kan bestikkes, og stor grad av autonomi gjør at dette ikke blir oppdaget. Problemet med denne typen korrupsjon er at det ikke er den tilbyderen med den beste kombinasjonen av kvalitet og pris som vinner anbudet, men den som er villig til/har mulighet til å kjøpe seg til det. Dette gjør at det oppstår et sprik mellom den positive utviklingen samfunnet i utgangspunket ville hatt, og den utviklingen samfunnet nå får som følge av at korrupsjon har funnet sted. Dette viser at korrupsjon fører til en forvridning i samfunnets utvikling. For å illusterere denne typen korrupsjon vil jeg bruke to eksempler; jernbanen i Kina og Petrobras-saken i Brasil. Saken om jernbanen i Kina handler om Kinas jernbaneminister, som på 2000-tallet hadde ansvaret for tildelingen av kontrakter for utbygging av jernbanen. I løpet av et tiår mottok han bestikkelser og underslo penger for mer enn 120 millioner USD, og han hjalp 23 bedrifter å vinne kontrakter. Kontraktene ble tildelt de som var villig til å betale mest i bestikkelser, ikke de som kunne tilby den beste kvaliteten og den beste prisen, noe som førte til en dårlig jernbane hvor flere dødsulykker forekom. Jernbanen mistet hele sin legitimitet i landet, og befolkningen verget seg for å reise med tog. Skandalen ble avdekket og jernbaneministeren stilt til ansvar, og Kina gjennomgikk i ettertid store reformer og fikk på plass flere antikorrupsjonslover, men effekten av disse er enda uviss. Petrobras-saken gjennomgår jeg nærmere i oppgave 2, men kort fortalt har Public Procurement korrupsjon funnet sted ved at ulike tilbydere av arbeid og tjenester har gått sammen i et kartell og på forhånd bestemt SE The Political Economy of Corruption Page 5 av 10

6 seg for hvem som skal vinne de ulike kontraktene. På denne måten har de kunne presse opp prisene på ulike kontrakter, og tatt overskuddet i egen lomme. Petrobras-topper har oversett disse budrundene, og vært klar over at slik type korrupsjon har funnet sted. For dette har de selv fått en andel av overskuddet. Ettersom Petrobras er 51 % statlig eid er mange av toppene i selskapet demokratisk valgte. Hvor oppstår disse typene korrupsjon? Michael Johnston mener at styrken og svakheten på et lands institusjoner, kombinert med de politiske og økonomiske mulighetene i landet er avgjørende for hvilke type korrupsjon som finner sted. Han identifiserer her fire typer, eller syndromer av korrupsjon. Disse er Influence Markets, Elite Cartels, Oligarchs and Clans og Official Moguls. Veldig kort sagt kan vi si at Influence Markets er demokratiserte land med høy grad av liberalisering og politisk konkurranse. Markedet er åpent og liberalisert, og preget av stor konkurranse. Videre er statens kapasitet omfattende (det samme gjelder for sivilbefolkningen), og staten har en sterk økonomisk kapasitet (altså har de mye handlingsrom). Elite Cartels korrupsjon finner vi i nye demokratier, eller demokratier som er i endring. Både poltikken og markedene er liberalisert og det er stor konkurranse på begge arenaer. States kapasitet er imidlertid bare delvis stor nok, og den økonomiske kapasiteten er middels. Oligarchs and Clans finner sted i regimer i endring. Vi har her land som går fra et styresett til et annet. Både politikken og markedene har gjennomgått en nylig liberalisering, men markedet er preget av mye ulikhet og stor fattigdom. Staten har en svak kapasitet, og svake økonomiske muligheter. Official Moguls finner sted i udemokratiske regimer preget av lite liberalisering i både politikken og markedene. Det er stor grad av ulikhet og utbredt fattigdom. Videre har både staten og sivilsamfunnet svak kapasitet, og den økonomiske kapasiteten til staten er tilsvarende svak. Vi kan nå se på i hvilke type land politisk korrupsjon og korrupsjon ved offentlige anskaffelser som oftest finner sted. Tabellen under viser hvor utbredt de to typene av korrupsjon er fra en skala fra eksisterende til dominerende. Influence Markets Elite Cartels Oligarchs and Clans Official Moguls Political Corruption xx xx x x SE The Political Economy of Corruption Page 6 av 10

7 Public Procurement x xx xx xxx x = Eksisternede xx = Utbredt xxx = Dominerende Som vi kan se ut i fra tabellen over er politisk korrupsjon mest utbredt i Influence Markets og Elite Cartels type land, men det er også tilstede i de to andre typene. Dette henger sammen med at det er Influence Markets og Elite Cartels som er de mest demokratiske typene, og det er dermed også naturlig at det er i denne type land det er mulig å kjøpe og selge stemmer, støtte valgkampanjer og drive med lobbyisme. Videre ser vi at Public Procurement er tilstedeværende i Influence Markets, utbredt i Elite Cartels og Oligarchs and Clans, og dominerende i Official Moguls type land. En del av kjennetegnet med Influence Markets er at det er demokratiske land med stor grad av åpenhet og innsyn, og det er derfor også naturlig at denne type korrupsjon ikke er så utbredt her. I både Elite Cartels og Oligarchs and Clans finner man nettverk med mektige personer som prøver å kontrollere politikk og økonomi, og denne type korrupsjon er dermed mer utbredt her. Official Moguls type land er udemokratiske, og er i stor grad preget av kameraderi og nepotisme. De som sitter på makten bruker enhver mulighet til å tilegne seg mer rikdom, og dette gjelder også ved anbudskontrakter. SE The Political Economy of Corruption Page 7 av 10

8 3 OPPGAVE SE- 210, question 2 NB: Answer either a) or b) a) Does the Petrobras scandal indicate that Brazil is an elite cartels country? Outline key features of the elite cartel s syndrome and discuss the extent to which Brazil fits this category given what is revealed in the Petrobras scandal (see enclosed article on Petrobras and Brazil for background) b) Is it possible to combat corruption in official mogul and oligarchs and clans countries? Discuss strategies to fight corruption and highlight their possible relevance for the above two types of countries Fill in your answer here BESVARELSE a) For å se hvorvidt Brasil faller inn under syndromet "Elite Cartels" på bakgrunn av Petrobras-saken, vil jeg først ha en gjennomgang av hva som kjennetegner et "Elite Cartels" type land. Som nevnt i oppgave 1 mener Micheal Johnston at hvilken type korrupsjon et land opplever avhenger av styrken og svakheten på institusjonene, kombinert med de politiske og økonomiske mulighetene i landet. Vi kan stille dette opp i en tabell på følgende måte: Elite Cartels Deltakelse Deltakelse Politiske Økonimiske muligheter muligheter Nye demokratier/ Liberaliserte demokratier i markeder endring Stor Liberalisert konkurranse politikk Åpent marked Stor konkurranse Institusjoner Institusjoner Stat/ Økonomisk samfunns kapasitet kapasitet Medium Middels SE The Political Economy of Corruption Page 8 av 10

9 Som vi kan se ut fra tabellen over finner vi syndromet Elite Cartels i nye demokratier, eller i demokratier som er i endring. Til tross for at politikken er liberalisert og det er stor konkurranse, innehar ikke staten full kapasitet eller økonomisk handlerom. Det er dette som skiller Elite Cartels type land fra Influence Markets, da staten der innehar en større kapasitet, og det samme gjelder for samfunnet som lettere kan mobilisere og som generelt står sterkere. Videre kan det faktum at demokratiet er i endring kan føre til en del usikkerhet og ubalanse i samfunnet. Det som kjennetegner et Elite Cartels land, er at vi har en sterk elite som går sammen i et kartell og danner en allianse. Dette kartellet forsøker så å holde på makten ved å gjensidig hjelpe hverandre. Det handler ikke her om å sikre seg mest mulig penger, slik tilfellet er hos Oligarchs and Clans, men å holde på makten. Dette gjør kartellet ved gjensidig å hjelpe hverandre og påvirke politikken til deres fordel. I denne typen land er det makt som genererer rikdom, som igjen genererer makt. På samme måte som i oppgave 1, kan vi sette opp en tabell for å vise hvilke typer korrupsjon som er vanlig i land med denne type syndrom: Elite Cartels Political Corruption xx Public Procurement xx Petty Corruption x Public Funds Diversion x = eksisternede xx = utbredt Som vi kan se ut i fra tabellen er både politisk korrupsjon og korrusjon ved offentlige kontrakter/anbud utbredt i Elite Cartels, mens småling korrupsjon forekommer. Petrobras-saken viser særlig forekomsten av Public Procurement korrupsjon i Brasil. Petrobras-saken er et godt eksempel på hvorfor Brasil kan regnes som et Elite Cartel type land. Forklaringen på hvorfor er todelt. Den første delen handler om at de ulike tilbyderene av tjenestene gikk sammen og dannet et kartell for å på forhånd bestemme hvem som skulle vinne de ulike kontraktene. På denne måten kunne de presse opp prisene og sitte igjen med en mye større gevinst enn de ville gjort dersom anbudskonkurransen foregikk i et åpent marked med fri konkurranse. Deler av dette overskuddet gikk til Petrobras-topper som holdt anbudskonkurransen ved oppsyn og visste om korrupsjonen. Ettersom Petrobras er delvis statlig eid, var også noen av disse demokratisk valgte. Dette fører oss over i den andre delen av forklaringen. Brasils regjerende parti, Workers Pary (PT), hadde selv utnevnt hvem som skulle inneha de viktigste posisjonene i Petrobras. Disse toppene stjal i all hemmelighet verdier opp til 3 % av alle kontraktene Petrobras inngikk. Disse pengene ble igjen delt med kartellet. Tilsammen skulle dette etterhvert vise seg å SE The Political Economy of Corruption Page 9 av 10

10 utgjøre flere 100 millioner USD. Av disse pengene gikk deler til Petrobras-toppene (som også var PTpolitikere), og pengene ble siden brukt på å drive valgkamp. Brasils president, Dilma Rousseff, satt i styret i Petrobras mellom 2003 og Det var på denne tiden mye av korrupsjonen i Petrobras fant sted, og hun har blitt anklaget for å finansiere valgkampanjen sin med penger som hun ulovlig tilegnet seg i kraft av sin posisjon i Petrobras opp igjennom disse årene. Dette bringer oss igjen tilbake til et av kjennetegnene med Elite Cartels; det handler ikke nødvendigvis om å sikre seg rikdom for rikdommens skyld, men rikdommen brukes som et middel for å sikre seg makt. Når man befinner seg i disse maktposisjonene, i dette tilfellet som Petrobras-topp eller som president, bruker man denne posisjonen til å sikre seg videre makt. I Petrobras-posisjonen ved å tilegne seg penger til å kunne finansiere en valgkamp; og videre som president ved å vri lovgivningen til sin fordel. Petrobras var frem til 1990-tallet i større grad et privat eid selskap, men tidligere president og PT-politiker Lula da Silva gjenopprettet den statlige kontrollen av selskapet under sitt presidentskap. På denne måten kunne korrupsjonen i det hele tatt finne sted. Brasil innehar som vi kan se mange av de klassiske kjennetegnene på Elite Cartels syndromet. Ingen land vil kunne passe alle trekkene ved et syndrom 100 %, men Petrobras-saken viser hvorfor Brasil havner under akkurat denne kategorien. I Elite Cartels er det makt som genererer rikdom, og dermed handler alt om å sikre seg makt. Mektige personer sikre seg denne ved å gå sammen i karteller for å gjensidig hjelpe hverandre til å oppnå og holde på makten. SE The Political Economy of Corruption Page 10 av 10