Utkast til ny forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser - høringsnotat

Transkript

1 Utkast til ny forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser - høringsnotat Innledning Med generell frekvenstillatelse menes at frekvenser som omfattes av forskriften kan tas i bruk på de vilkår som fremgår av forskriften uten at det kreves noen individuell avgjørelse (enkeltvedtak eller særskilt avgjørelse) fra frekvensmyndigheten. Til forskjell fra de individuelle tillatelsene deler brukerne de samme frekvensene uten regulert eller avtalebasert koordinering. Frekvensbruk etter forskriften er ikke beskyttet mot forstyrrelser fra annen lovlig bruk av frekvenser. Brukerne må derfor påregne at de kan oppleve interferens, redusert tjenestekvalitet eller lavere overføringskapasitet. Bakgrunn for revisjonen Området for bruk av frekvenser til elektronisk utstyr er i rask teknisk og markedsmessig utvikling både nasjonalt og internasjonalt, hvilket medfører behov for hyppige endringer og justeringer av regelverket knyttet til generelle tillatelser. 30. juni 2010 vedtok EUkommisjonen beslutning 2010/368/EU som reviderte kommisjonsbeslutning 2006/77/EC on harmonisation of the radio spectrum for use by short-range devices, hvilket medfører behov for å revidere gjeldende norsk regelverk på området. Kommisjonsbeslutning 2006/77/EC samordner de tekniske vilkår for frekvenser til en lang rekke utstyr for kortdistanskommunikasjon, herunder alarmsystemer, utstyr til trådløst nettverk, døråpnere og medisinske implantater. Utstyr for kortdistansekommunikasjon er typisk masseproduksjonsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med over landegrensene. Ulike vilkår for tilgang til disse radiofrekvensene vil utgjøre en begrensning av prinsippet om fri flyt av varer, vil kunne øke produksjonskostnadene og øke risikoen for skadelig interferens mot andre tjenester som anvender radiofrekvenser. Den 21. april 2009 vedtok EU-kommisjonen beslutning 2009/343/EC som reviderte kommisjonsbeslutning 2007/131/EC on allowing the use of the radio spectrum for equipment using ultra-wideband technology in a harmonised manner in the Community. Forskrift 2. juni 2009 nr 580 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) gjennomfører EU sitt regelverk på områdene. Kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og kommisjonsbeslutning 2009/343/EC gjennomføres i norsk rett gjennom ekomloven og den foreslåtte fribruksforskriften.en rekke av endringene som følger av kommisjonsbeslutningene er allerede gjennomført i norsk rett gjennom gjeldende fribruksforskrift på bakgrunn av harmoniseringsarbeidet innen CEPT 1. Forslaget til ny fribruksforskrift legges frem både, som nevnt, med sikte på å gjennomføre kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og 2009/343/EC på området, og for å oppdatere det norske regelverket på bakgrunn av nasjonale behov. I forslaget har PT i stor grad tatt hensyn til det internasjonale harmoniseringsarbeidet som Norge deltar i innenfor dette feltet. Formålet med harmonisering er å forenkle omsetning av radioutstyr, samt å komme frem til en hensiktsmessig allokering av frekvensspekteret. I tillegg til det arbeidet som skjer i EU når det gjelder harmonisering er det i fremste rekke arbeidet innen CEPT som er viktig. 1 CEPT - European Conference of Postal and Telecommunications Administrations 1

2 Om de foreslåtte endringer De foreslåtte endringene i forskriften er nærmere beskrevet i høringsnotatet under merknader til forskriften. Forskriften har fått en ny struktur der det legges opp til en inndeling av bestemmelser i kapitler for grupper av frekvensbruk og utstyr. Dette har fått som konsekvens at forslaget til forskrift har fått flere kapitler og paragrafer enn gjeldende forskrift, uten at forslaget til forskrift har blitt vesentlig mer omfattende materielt sett. Når det gjelder forskriftens geografiske virkeområde foreslår PT at gjeldende 1. Stedlige virkeområde ikke videreføres i ny forskrift. Bestemmelsen lyder slik: 1. Stedlig virkeområde Forskriften gjelder ikke for Jan Mayen, bilandene og Antarktis. Konsekvensen av at bestemmelsen ikke videreføres i ny forskrift vil være at det geografiske virkeområdet følger ekomlovens virkeområde, jf. ekomloven sammenholdt med forskrift om stedlig virkeområde for lov om elektronisk kommunikasjon vedrørende Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis 3. Dette medfører at fribruksforskriften vil gjelde for Jan Mayen, bilandene og Antarktis, med mindre det foreligger særskilte unntak i forskriften selv. Ekomloven 1-3 lyder slik: 1-3. Geografisk virkeområde Loven gjelder også for norske skip og luftfartøy og for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Kongen fastsetter i hvilken utstrekning loven gjelder for Jan Mayen, bilandene og Antarktis og fastsetter de unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn av de stedlige forhold. Kongen kan avgrense lovens geografiske virkeområde og fastsette bestemmelser om lovens anvendelse på utenlandsregistrert skip i norsk territorialfarvann og utenlandsregistrert luftfartøy i norsk luftrom. Forskrift om stedlig virkeområde for lov om elektronisk kommunikasjon vedrørende Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis 1 første og tredje ledd og 2 første og andre ledd lyder slik: 1 første og tredje ledd: 1. Svalbard og Jan Mayen Lov om elektronisk kommunikasjon gjelder på Svalbard, jf. lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 3, med unntak av kapittel 3 om sterk markedsstilling og kapittel 4 om tilgang og 9-3 konsultasjonsprosedyre. Loven gjelder også for Jan Mayen. 2 første og andre ledd: 2 Lov 4. juli 2003 nr 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 3 Forskrift om stedlig virkeområde for lov om elektronisk kommunikasjon vedrørende Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis (fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. juli 2003) 2

3 2. Bilandene og Antarktis Lov om elektronisk kommunikasjon gjelder for enhver som oppholder seg eller er ansvarlig for virksomhet i de norske bilandene. Loven gjelder videre i Antarktis definert til området syd for 60 grader sydlig bredde for: 1 norsk statsborger 2 norsk juridisk person 3 utlending bosatt i Norge 4 utlending som er medlem av eller ansvarlig for organisering av ekspedisjon til Antarktis som er organisert i Norge eller utgår fra Norge direkte til Antarktis. Den begrunnelsen som ble gitt i sin tid for å unnta Jan Mayen, bilandene og Antarktis fra forskriftens virkeområde (da forskriften trådte i kraft i 2000) kan vi ikke se at er veldig aktuell i dag. Det het den gangen fra begrunnelsen for å unnta områdene fra forskriftens virkeområde at man måtte ta andre hensyn ved frekvensplanlegging og bruk i områdene, og at det kunne være behov for koordinering. Det har vist seg i ettertid at det ikke har vært behov for koordinering. Antall søknader om individuelle tillatelser begrenser seg stort sett til satellittjordstasjoner på Troll. PT mener det er gode grunner for å utvide det geografiske virkeområdet for forskriften fordi faren for interferens må anses som ganske liten, og antall personer som befinner seg på disse områdene er ganske få. På denne bakgrunn kan ikke PT se at de hensyn som var anført for å unnta Jan Mayen, bilandene og Antarktis gjør seg gjeldende i dag, og foreslår derfor at 1 om stedlig virkeområde ikke videreføres i ny forskrift. Økonomiske og administrative konsekvenser Formålet med ekomloven er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. PTs hovedmål for frekvensforvaltningen er at den skal bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i loven i størst mulig grad kan oppfylles. I dette ligger det at forvaltningen skal bidra til å stimulere til at brukerne skal få tilgang på varer og tjenester som kan produseres ved hjelp av frekvenser, til rimelige priser og på grunnlag av konkurranse mellom tilbyderne. Det fremgår av PTs strategi for frekvensforvaltning i at PT skal gjøre tilgjengelig frekvenser i forskrift som gir generelle tillatelser til bruk av frekvenser der de tekniske og administrative forholdene ligger til rette for dette. Enkelte måter å utnytte frekvensene på, særlig bruk med lav effekt, kan ha så lavt interferenspotensial og så liten betydning for tilgjengeligheten av frekvensressursen for andre, at de kan tilbys mest effektivt og konkurransefremmende ved at det blir gitt en generell tillatelse. Generelle tillatelser gitt i forskrift vil redusere de administrative kostnadene både for PT og aktørene. Generelle tillatelser gis uten at det kreves vederlag og/eller gebyr for frekvensressursen slik at kostnaden for denne bruken vil være lik null for de private parter. Fri bruk av frekvenser på denne måten involverer likevel også en samfunnsmessig kostnad fordi frekvensene ofte ikke kan brukes til andre tjenester. På den andre siden kan fri tilgang på 3

4 frekvenser bidra til å fremme fri bevegelighet for radioutstyr, fremme internasjonal industridrevet harmonisering og standardisering, virke konkurransestimulerende og har vist seg å være en pådriver for teknologisk innovasjon. I de tilfeller der det foreslås å fjerne bestemmelser som per i dag gir rett til fri bruk av frekvenser har frekvensmyndigheten så langt som mulig tatt hensyn til at frekvensbrukerne har foretatt investeringer i utstyr. Når det gjelder for eksempel trådløse mikrofoner foreslår PT derfor at bruken av disse i frekvensbåndet MHz først skal opphøre fra og med 1. januar

5 Merknader til ny forskrift Forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) Gjeldende forskrift 1 om stedlig virkeområde i kapittel I er foreslått tatt ut av forskriften. Se nærmere om begrunnelsen for dette i høringsbrevet under punktet om de foreslåtte endringer. I kapittel I foreslås det derfor at noen paragrafer bytter plass og at gjeldende 5 flyttes fra kapittel III til kapittel I. Kap. I. Innledende bestemmelser Til 1. Definisjoner Forslaget til ny 1 tilsvarer gjeldende forskrift 2. Definisjonen av kanalseparasjon i tredje ledd foreslås gjort enklere. Til 2. Forstyrrelser Forslaget til ny 2 tilsvarer gjeldende forskrift 3 med en språklig oppdatering i andre setning i 2. Til 3. Frekvensbruk under 9 khz og over 400 GHz Forslaget til ny 3 tilsvarer gjeldende forskrift 5. Kap. II. Frekvensbruk som må registreres Det foreslås kun språklige endringer i GHz. Kap. III. Utstyr for kortdistansekommunikasjon Gjeldende bestemmelser om utstyr for kortdistansekommunikasjon foreslås samlet i et nytt kapittel, Kap. III. Utstyr for kortdistansekommunikasjon. Kapitlet vil omfatte bestemmelsene i gjeldende 7 første ledd, 10 første ledd, 12 første ledd, 19 bortsett fra første ledd og 25. Til 5. Snorløse telefoner Forslaget til ny 5 tilsvarer gjeldende 7 første ledd med noen endringer. Frekvensbåndet MHz tillates brukt til digitale, snorløse telefoner (DECT) (Digital Enhanced Cordless Telecommunications) slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN Gjeldende 7 første ledd har en maksimal tillatt utstrålt effekt på 250 mw e.r.p. men som ikke videreføres i forslaget til ny forskrift. Bakgrunnen for dette er at den tekniske spesifikasjonen i forskriften ikke er korrekt i henhold til standarden EN Til 6. Måleravlesning Forslaget til ny 6 svarer til gjeldende 12 første ledd. Frekvensbåndet 169, ,4750 MHz i forslaget til 6 tillates brukt til måleravlesning som beskrevet i standarden EN 5

6 Det er kommet innspill fra bransjen på at det er ønskelig å øke maksimal tillatt utstrålt effekt fra 10 mw e.r.p. til 500 mw e.r.p. En økning opp til 500 mw e.r.p. er i tråd med ERC Recommendation Relating to the use of short range devices (SRD), heretter kalt 70-03, og PT ønsker å åpne opp for dette. Til 7. Diverse utstyr for kortdistansekommunikasjon Forslaget til ny 7 tilsvarer gjeldende 19 andre til og med syttende ledd. Det som er nytt i forslaget til bestemmelsen er at ordet kortholdskommunikasjon er erstattet med utstyr for kortdistansekommunikasjon som PT tror vil oppleves som mer beskrivende for leserne. Videre har mange av leddene fått en henvisning til standarden EN Forslaget til tredje og fjerde ledd tillater en lengre sendetid dersom lytt før tale-mekanisme som beskrevet i standarden EN benyttes. Listen Before Talk (LBT) er en teknikk innen radiokommunikasjon som brukes til å finne ledige frekvensressurser, der radiosenderen først er oppmerksom på sitt eget miljø før den eventuelt sender. På denne måten reduseres sannsynligheten for interferens. Forslaget er i tråd med I noen av leddene er det foreslått at det tillates en lengre sendetid dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. Dette gjelder forslaget i syvende, åttende, niende, tiende, ellevte, og fjortende ledd. Bakgrunnen for forslaget er at kommisjonsbeslutningen 2010/368/EU tillater en lengre sendetid på de nevnte vilkår, noe som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen å ta inn i norsk regelverk. I forslaget til sjette ledd tillates frekvensbåndet 434, ,790 MHz brukt som beskrevet i standarden EN med en maksimalt tillatt utstrålt effekt på 10 mw e.r.p. og med en maksimal okkupert båndbredde per kanal på 25 khz. Nytt i forslaget er at det tillates okkuperte båndbredder på mer enn 25 khz, men med vilkår om at sendetiden er begrenset til 10 prosent. Bakgrunnen for denne utvidelsen er implementering av kommisjonsbeslutning 2010/368/EU. Oppdelingen av frekvensbåndet MHz i forslaget til nye syvende og åttende ledd har også sin bakgrunn i implementering av kommisjonsbeslutning 2010/368/EU. Etter forslaget i syvende ledd tillates det en lengre sendetid enn 0,1 prosent i frekvensbåndet MHz dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. I frekvensbåndet MHz tillates det etter forslaget i åttende ledd en lengre sendetid enn 1 prosent dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som nevnt. I forslaget til tiende ledd som gjelder frekvensbåndet 868, ,700 MHz er det foreslått en økning i sendetid fra 0,1 prosent til 1,0 prosent. Forslaget er i samsvar med hva som fremgår av kommisjonsbeslutning 2010/368/EU. Til 8. Radiobasert identifikasjonsutstyr Forslaget til ny 8 svarer til gjeldende forskrift 25. I tillegg foreslås det i nytt andre ledd at bestemmelsen for frekvensbåndet MHz ikke gjelder for det geografiske området innenfor en radius av 20 km fra Ny-Ålesund sentrum. Bakgrunnen for denne begrensningen er et behov for beskyttelse av Statens kartverks VLBI-målinger i Ny-Ålesund. VLBI (Very Long 6

7 Baseline Interferometry) er en passiv tjeneste der det lyttes på fjerne radiosignaler i verdensrommet i bl.a. frekvensområdet MHz. VLBI er en teknikk for å måle kontinental forflytning og jordens bevegelser i verdensrommet som er viktig for å kunne bestemme posisjon med GPS og andre satellittbaserte posisjonsbestemmelsessystemer, overvåke klimaendringer etc. Det verdensomspennende nettverket omfatter ifølge Statens kartverk ca 30 stasjoner, og stasjonen i Ny-Ålesund er en av de viktigste siden den er plassert lengst i nord. PT mener det er viktig å gi denne type tjeneste beskyttelse ved å ikke gi tillatelser i det aktuelle frekvensbåndet i dette geografiske området, hvilket også er blitt fulgt opp i gjeldende versjon av forskriften, se for eksempel 7 andre ledd. I forslaget ligger det også en maksimal tillatt utstrålt effekt på 500 mw e.i.r.p. som også følger av standarden EN Videre foreslås det å tillate en maksimal utstrålt effekt inntil 4 W ved innendørs bruk forutsatt at frekvenshopping benyttes og tiden senderen er aktiv ikke overskrider 10 prosent i en periode på 200 millisekunder. Forslaget vedrørende innendørs bruk følger Til 9. FM-sendere med lav effekt Forslaget til ny 9 tilsvarer gjeldende forskrift 10 første ledd. Bestemmelsen gjelder utstyr som forbinder personlig lydutstyr med systemer i bilen eller underholdningsutstyr i hjemmet. Kap. IV. Dataoverføring Bestemmelser om trådløse nettverk, radiolinje og intelligent transportsystem (ITS) foreslås regulert i et nytt kapittel om dataoverføring. Til 10. Trådløse nettverk Forslaget til ny 10 tilsvarer gjeldende forskrift 7 andre til og med femte ledd, samt syvende og niende ledd. Forslaget til første ledd i 10 innebærer en utvidelse av tillatt effekt sammenlignet med dagens forskrift. Bestemmelsen tillater frekvensbåndet ,5 MHz brukt til dataoverføring med frekvenshopping (FHSS) (frequency-hopping spread spectrum) som interferensreduserende tiltak som beskrevet i standarden EN Etter gjeldende bestemmelse er maksimal tillatt utstrålt effekt 100 mw e.i.r.p. Det foreslås imidlertid tilføyd 100 mw per 100 khz e.i.r.p. spektral effekttetthet i tråd med kommisjonsbeslutning 2010/368/EU. Forslaget i andre ledd i 10 som gjelder innendørs dataoverføring i frekvensbåndet MHz har i tråd med fått en tilføyelse som gjelder trådløse aksessystemer (WAS) (Wireless Access Systems) og radiobaserte lokalnett (RLAN) (Radio Local Area Networks). I frekvensbåndet MHz skal WAS og RLAN implementere sendeeffektstyring (TPC) (Transmit Power Control) som gir en gjennomsnittlig dempning på minst 3 db i forhold til maksimalt tillatt utstrålt effekt. Dersom sendeeffektstyring ikke er i bruk, er maksimal tillatt utstrålt effekt og effekttetthet 3 db lavere enn det som følger av forslaget i andre ledd første og andre punktum. Radioutstyret skal benytte dynamisk frekvensvalg (DFS) (Dynamic Frequency Selection) som angitt i standarden EN

8 Gjeldende bestemmelse regulerer også utendørsbruk, men denne foreslås tatt ut av den nye forskriften. Utendørsbruk er ikke regulert i kommisjonsbeslutning 2010/368/EU eller i 70-03, og PT er ikke kjent med at det er behov for disse frekvensene til utendørsbruk. Forslaget i 10 tredje ledd gjelder dataoverføring i frekvensbåndet MHz. Også for denne bestemmelsen foreslås det tatt inn en presisering for WAS og RLAN tilsvarende som i forslaget til 10 andre ledd, se merknaden til denne. I forslaget til 10 sjette ledd som gjelder innendørs trådløs dataoverføring i frekvensbåndet GHz er det tilføyd en henvisning til standarden EN Videre foreslås det at bruk gjennom fast utendørsinstallasjon ikke er tillatt. Forslaget er i tråd med hva som fremkommer av kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og Ordlyden dekker at det ikke er hensikten å begrense bruken av flyttbart utstyr som bringes med utendørs. Til 11. Radiolinje Forslaget til ny 11 tilsvarer gjeldende forskrift 7 sjette ledd. Til 12. Intelligent transportsystem Forslaget til ny 12 tilsvarer gjeldende forskrift 16. I første ledd foreslås tatt inn en henvisning til standarden EN Det foreslås et nytt andre ledd der frekvensbåndet GHz tillates brukt til intelligent transportsystem (ITS) og med en referanse til standarden EN Videre foreslås inntatt Maksimal tillatt utstrålt effekt er 40 dbm e.i.r.p. Antennevinningen skal være minst 20 dbi. i andre ledd. Intelligent transportsystem (ITS) (Intelligent Transport Systems) tar sikte på å redusere antallet trafikkulykker og bedre trafikksikkerheten generelt ved hjelp av radiokommunikasjon mellom kjøretøyer og mellom kjøretøy og infrastruktur. ITS omfatter i tillegg bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ICT) til bruk for vei, jernbane, vann- og lufttransport, inkludert navigasjonssystemer. Forslaget følger opp arbeidet på området innen CEPT med Decision ECC/DEC/(09)01 on the harmonised use of the GHz frequency band for Intelligent Transport Systems (ITS) som trådte i kraft 13. mars Standarden EN ble publisert 7. februar i år og ventes å bli listet som harmonisert standard i Official Journal innen 23. mai Kap. V. Trådløst lyd- og bildeutstyr Bestemmelsene i gjeldende forskrift 8, 9 og 10 om trådløst lyd- og bildeutstyr foreslås regulert i et eget kapittel. Til 13. Trådløse mikrofoner Forslaget til ny 13 tilsvarer gjeldende forskrift 9 første og andre ledd. Gjeldende 9 første ledd bokstav c) foreslås lagt bare i ny 15 (gjeldende 10 andre ledd), og ikke som i dag, i begge bestemmelser. I 13 første ledd bokstav c) foreslås inntatt frekvensbåndet MHz med en maksimal tillatt utstrålt effekt på 50 mw e.r.p. PT gjennomførte i november og desember 2010 en 8

9 offentlig høring om frekvensbruken for trådløse mikrofoner. På bakgrunn av den gjennomførte høringen kunngjorde PT på våre hjemmesider at PT ville foreslå å tillate bruk av frekvensbåndet MHz for trådløse mikrofoner i fribruksforskriften. Det opprinnelige forslaget i høringen var MHz. PT mener det er viktig å ha et frekvensbånd på 2 MHz for beskyttelse av mottak for mobilt bredbånd. Dette såkalte guard band foreslås etter anbefaling av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) i rapport nummer 30. Et klart flertall av høringsinnspillene vedrørende trådløse mikrofoner ga uttrykk for at det er ønskelig å tillate bruk av MHz til og med PT har vurdert dette innspillet i arbeidet med den nye fribruksforskriften og vil på denne bakgrunn foreslå at det inntas i forslaget 13 første ledd bokstav b at bruk i henhold til bestemmelsen ikke er tillatt fra og med 1. januar PT foreslår også å ta inn frekvensbåndet MHz i 13 andre ledd bokstav e. Frekvensbåndet er for tiden ledig etter at PT trakk tilbake en tillatelse i det aktuelle frekvensområdet i oktober Det foreslås at maksimal tillatt utstrålt effekt er 50 mw e.i.r.p. og at bruken er begrenset til kroppsbåret mikrofon. Dette er i tråd med hva som følger av Til 14. Hjelpeutstyr for hørselshemmede Forslaget til ny 14 tilsvarer gjeldende 9 tredje ledd. Til 15. Trådløst lydutstyr Forslaget til ny 15 tilsvarer gjeldende forskrift 10 andre ledd. Forslaget til 15 første ledd tillater bruk av frekvensbåndet MHz til trådløst lydutstyr og er en videreføring av gjeldende rett. Begrepet trådløst lydutstyr omfatter trådløse mikrofoner, trådløse høyttalere, trådløse hodetelefoner, trådløse hodetelefoner til bærbart utstyr for eksempel cd eller radio, trådløse hodetelefoner til bruk i bil, for eksempel til bruk sammen med radio eller mobiltelefon og trådløse mikrofoner til bruk i forbindelse med konserter eller andre sceneproduksjoner. I forslaget til andre ledd tillates frekvensbåndet 864,8-865,0 MHz brukt til analogt taleutstyr med en maksimal tillatt utstrålt effekt på 10 mw e.r.p. Det foreslås en referanse til standarden EN Videre foreslås det tatt inn at Kanalseparasjon er 50 khz. for å gjøre det klart at det er smalbåndssystemer som tillates brukt. Forslaget er i tråd med Til 16. Mobile videolinker Forslaget til ny 16 tilsvarer gjeldende forskrift 8. Kap. VI. Induktive systemer Bestemmelsene i gjeldende forskrift 19 første ledd og 20 om induktive systemer foreslås slått sammen i et eget kapittel. 9

10 Til 17. Induktive systemer Forslaget til ny 17 tilsvarer gjeldende forskrift 20 og 19 første ledd. I induktive systemer benytter man seg av de magnetiske komponentene i et elektromagnetisk felt. Utstyr som benyttes i induktive systemer omfatter for eksempel startsperrer til biler, identifikasjon av dyr, alarmsystemer, kabeldetektering, avfallshåndtering, personidentifikasjon, trådløse taleforbindelser, adgangskontroll, avstandssensor, tyverisikring, herunder radiofrekvensinduksjonsystemer til tyverisikring, dataoverføring til håndholdte apparater, elektronisk vareovervåkning, trådløse styringssystemer og automatisk innkreving av veiavgifter. I forslaget til 17 første og andre ledd foreslås det å utvide frekvensområdet fra 9 khz opp til 90 khz, i tråd med I forslaget 17 fjerde ledd som gjelder frekvensbåndet 148,5-5000,0 khz foreslås det å presisere at maksimal tillatt feltstyrke er -15 dbμa/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder inntil 10 khz. Maksimal feltstyrke er -5 dbμa/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder over 10 khz. I forslaget 17 syvende ledd som gjelder frekvensbåndet 5 MHz-30 MHz foreslås det å presisere at maksimal tillatt feltstyrke er -20 dbμa/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder inntil 10 khz. Maksimal feltstyrke er -5 dbμa/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder over 10 khz. Tilføyelsen følger kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og på dette punktet. Forslaget i niende ledd som tillater bruk av frekvensbåndet 13,553-13,567 MHz til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) og elektronisk vareovervåkning (EAS) har fått en referanse til standarden EN Kap. VII. Medisinsk anvendelse Bestemmelsene i gjeldende forskrift 12 andre ledd og 13 foreslås slått sammen i et eget kapittel om medisinsk anvendelse. Til 18. Medisinske implantater Forslaget til ny 18 tilsvarer gjeldende forskrift 13. I første ledd som gjelder bruk av frekvensbåndet khz til medisinske implantater er det foreslått tatt inn en referanse til standarden EN i tråd med Forslaget i 18 andre ledd gjelder bruk av frekvensområdet khz til medisinske implantater på dyr og er en videreføring av gjeldende rett. Det foreslås imidlertid tatt inn en referanse til standarden EN Forslaget til 18 tredje ledd endrer frekvensområdet fra 12,2-20,0 MHz til 12,5-20,0 MHz som er i samsvar med kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og Bestemmelsen tillates brukt til medisinske implantater på dyr, og denne type utstyr omfatter sendeanordninger som plasseres i eller utenfor kroppen på et dyr med henblikk på diagnostisering og/eller for å gjennomføre en terapeutisk behandling. I tråd med kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og foreslås tilføyd feltstyrke i båndbredde (10 khz). Maksimal tillatt feltstyrke er - 7dBµA/m målt i en avstand på 10 meter med en båndbredde på 10 khz. Maksimal sendetid er 10

11 10 prosent. Utstyrets transmisjonsmaske er definert som følger: 3 db båndbredde = 300 khz, 10 db båndbredde = 800 khz og 20 db båndbredde = 2 MHz. I forslaget til 18 fjerde ledd som gjelder bruk i frekvensbåndet 30,0-37,5 MHz til medisinske membranimplantater for måling av blodtrykk foreslås det tatt inn en henvisning til EN i tråd med I forslaget til femte ledd som gjelder bruk av frekvensbåndene MHz og MHz til medisinske implantater er det foreslått tilføyd en referanse til standarden EN i tråd med Som et alternativ til bruk av interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte tekniske standarder tillates maksimal sendetid på 0,1 prosent. Denne type systemer er spesielt utformet til digital kommunikasjon mellom aktive medisinske implantater og/eller anordninger som bæres på/i kroppen eller i nærheten av kroppen og som brukes til å overføre ikke-tidskritiske fysiologiske data for den enkelte pasient. I forslaget til sjette ledd som gjelder bruk av frekvensbåndet MHz til medisinske implantater er det foreslått tilføyd at Det tillates brukt andre interferensreduserende tiltak enn teknikkene som er beskrevet i standarden EN , herunder bruk av båndbredder på mer enn 300 khz. Tilføyelsen har sin bakgrunn i kommisjonsbeslutning 2010/368/EU og Store båndbredder er på denne måten å anse som et interferensreduserende tiltak. I forslaget til syvende ledd som gjelder frekvensbåndet 2483,5-2500,0 MHz foreslås det bruk tillatt til medisinske implantater. Forslaget er i tråd med Til 19. Medisinsk telemetri Forslaget til ny 19 tilsvarer gjeldende 12 andre ledd. Kap. VIII. Alarmsystemer Til 20. Diverse alarmsystemer Forslaget til ny 20 tilsvarer gjeldende 18 fjerde, sjette, syvende og åttende ledd. I forslaget er det tilføyd en referanse til standarden EN i hvert av bestemmelsens ledd. Til 21. Trygghetsalarm Forslaget til ny 21 tilsvarer gjeldende 18 tredje og femte ledd. Trygghetsalarm brukes av eldre og personer med funksjonshemming for å tilkalle assistanse i en nødsituasjon. Kap. IX. Utstyr for måling av posisjon, fart og andre egenskaper Bestemmelsene i gjeldende forskrift 6, 14, 17, 21, 24 og 29 foreslås slått sammen i et eget kapittel om utstyr for måling av posisjon, fart og andre egenskaper. Til 22. Utstyr for måling av bevegelse, nivå, posisjon og fart Forslaget i 22 er en videreføring av gjeldende 21 som gir bestemmelser om bruk av frekvenser til bevegelsesregistrerende radioutstyr og radar til tanknivåmåling. Det som er nytt i bestemmelsen er at det i første, tredje og fjerde ledd foreslås tatt inn en referanse til standarden EN i tråd med For å være på linje med foreslås det i 11

12 andre ledd tilføyd at I beskyttelsesbåndet 10,6-10,7 GHz skal spektral effekttetthet på utsiden av en lukket tank ikke overstige -60 dbm/mhz e.i.r.p. Radar til tanknivåmåling monteres i metalltank, tank av jernbetong eller liknende konstruksjoner av materialer med tilsvarende dempningsegenskaper. I forslaget til 22 femte ledd som gjelder bruk av frekvensbåndet 17,1-17,3 GHz til bakkebaserte systemer foreslås det tilføyd en maksimal tillatt utstrålt effekt på 26 dbm e.i.r.p.. Forslaget er i tråd med kommisjonsbeslutning 2010/368/EU. Til 23. Differensiell GPS Forslaget til ny 23 tilsvarer gjeldende 6. Til 24. Kortdistanseradar for kjøretøy Forslaget til ny 24 tilsvarer gjeldende 14. Gjeldende betegnelse i 14 er kjøretøyradar som foreslås erstattet med det noe mer presise uttrykket kortdistanseradar for kjøretøy (SRR) (Short Range Radar). Det foreslås ellers ingen materielle endringer i bestemmelsen. Til 25. Aktive radarreflektorer Forslaget i 25 svarer til gjeldende 24. Til 26. Navigasjonsradar for bruk på fartøy I 26 foreslås det at frekvensbåndene MHz og MHz tillates brukt til navigasjonsradar på fartøy. Til 27. Radar-SART Forslaget i 27 er nytt. Det foreslås at frekvensbåndet MHz tillates brukt til Radar-SART (Search and Rescue transponder) på fartøy i nød, slik som beskrevet i ITU-R Recommendation M En SART er et nødvarslingssystem som kun brukes i nødsituasjoner. Dersom en Radar-SART blir aktivert om bord på et fartøy som treffes av et radarsignal, sendes et signal som mottas av fartøyer i nærheten og som kan yte bistand. Informasjon om at SART er aktivert vil således komme frem på radarskjerm hos fartøyer i nærheten. Bakgrunnen for å foreslå dette regulert i fribruksforskriften er først og fremst å øke sikkerheten til sjøs ved å legge til rette for bruken regulatorisk. SART vil kun benyttes i nødstilfeller og således være gjenstand for meget liten bruk. Radar-SART registreres ikke med noen form for ID. PT kan ikke se at det å implementere Radar-SART i fribruksforskriften vil medføre interferensproblematikk sammenliknet med dagens regime. 12

13 Til 28. AIS-SART for bruk på fartøy i nød Forslaget i 28 er nytt. Det foreslås at frekvensene 161,975 MHz og 162,025 MHz tillates brukt til AIS-SART (Automatic Identification System - Search and Rescue transponder) på fartøy i nød, slik som beskrevet i IEC AIS er et antikollisjonssystem for bruk til sjøs. Med et AIS vil andre fartøyer i nærheten dukke opp på fartøyets elektroniske kartsystem, og man vil se fartøyets posisjon, fart og andre viktige data. En SART er et nødvarslingssystem som kun brukes i nødsituasjoner og som utløses manuelt. Dersom systemet blir aktivert sendes et signal som mottas av fartøyer i nærheten og som kan yte bistand. En AIS-SART er således en SART som benytter AIS for kommunikasjon med omkringliggende fartøyer, og informasjon om at SART er aktivert vil komme frem på elektronisk kart hos fartøyer i nærheten. Bakgrunnen for å foreslå dette regulert i fribruksforskriften er først og fremst å øke sikkerheten til sjøs ved å legge til rette for bruken regulatorisk. SART vil kun benyttes i nødstilfeller og således være gjenstand for meget liten bruk. AIS-SART registreres med et MMSI-basert (Maritime Mobile Service Identify) nummer fra fabrikanten, men knyttes ikke opp mot noe sentralt register siden det ikke er knyttet bestemte opplysninger til det MMSIbaserte nummeret. PT kan ikke se at det å implementere AIS-SART i fribruksforskriften vil medføre interferensproblematikk sammenliknet med dagens regime. Til 29. Peileutstyr Forslaget i 29 svarer til gjeldende 17. I forslaget til fjerde ledd er det tatt inn en henvisning til standarden EN i tråd med Til 30. Ultrabredbåndsutstyr Forslaget i 30 er i stor grad en videreføring av gjeldende forskrift 29, men med noen endringer. Med endringene som foreslås implementerer Norge Kommisjonsbeslutning 2009/343/EC amending Decision 2007/131/EC on allowing the use of the radio spectrum for equipment using ultra-wideband technology in a harmonised manner in the Community. Likevel foreslår PT ytterligere liberalisering enn Kommisjonsbeslutning 2009/343/EC tilsier, ved at PT følger CEPTs anbefalinger. CEPTs anbefalinger omfatter: ECC/DEC/(06)04 of 24 March 2006 amended 6 July 2007 on the harmonised conditions for devices using Ultra-Wideband (UWB) technology in bands below 10.6 GHz ECC/DEC/(06)12 of 1 December 2006 amended 31 October 2008 on supplementary regulatory provisions to Decision ECC/DEC/(06)04 for UWB devices using mitigation techniques ECC/DEC/(07)01 of 30 March 2007 amended 26 June 2009 on specific Material Sensing devices using Ultra-Wideband (UWB) technology ECC/DEC/(06)08 of 1 December 2006 on the conditions for use of the radio spectrum by Ground- and Wall- Probing Radar (GPR/WPR) imaging systems Bestemmelsen tillater bruk av frekvenser til utstyr for ultrabredbånd (UWB) (Ultra Wideband) i bestemte frekvensbånd på gitte tekniske vilkår. Med UWB-teknologi overføres 13

14 data over store båndbredder med lav effekt. Dette gir økt hastighet på dataoverføringen i kombinasjon med liten interferens. Det foreslås et nytt andre ledd i bestemmelsen som spesifikt regulerer DAA UWB (Detect and avoid Ultra Wideband). Detect and avoid-teknikker benyttes for å unngå interferens ved å søke etter trådløse bredbåndssignaler for deretter automatisk å la ultrabredbåndsutstyret bytte til en annen frekvens for å unngå interferens. I forslaget til andre ledd går det frem at de tekniske kravene i den generelle tabellen for bruk av ultrabredbåndsutstyr i 30 første ledd også gjelder for DAA UWB. Alternativt gjelder følgende, jf. andre ledd bokstav a): I frekvensbåndet 3,1-4,8 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på -41,3 dbm/mhz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dbm målt over 50MHz. Dette gjelder ikke Low Duty Cycle ultrabredbåndsutstyr (LDC UWB) som er montert i kjøretøy. Den samlede sendetid for alle sendinger skal ikke overstige 5 prosent for hvert sekund, eller 0,5 prosent for hver time. Den enkelte sendings varighet skal ikke overstige 5 millisekunder. Det er ikke behov for ytterligere interferensreduserende tiltak siden en Low Duty Cycle i seg selv vil gi tilstrekkelig beskyttelse på samme nivå som sendeeffektstyring (TPC). Videre foreslås inntatt som nok et alternativ i andre ledd bokstav b): I frekvensbåndene 3,1-4,8 GHz og 8,5-9,0 GHz tillates bruk av DAA UWB-utstyr med en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på -41,3 dbm/mhz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dbm målt over 50MHz. Dersom utstyret er installert i kjøretøy må sendeeffektstyring (TPC) (Transmit Power Control), som kan redusere utstrålt effekt med 12 db i forhold til maksimal tillatt utstrålt effekt, være implementert. Dersom sendeeffektstyring (TPC) ikke er implementert, skal maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet ikke overskride -53,3 dbm/mhz e.i.r.p. I forslaget til 30 femte ledd tillates det bruk av frekvenser til radaranvendelser for undersøking av grunn og vegger (GPR/WPR) (Ground- and Wall-Probing Radar). I gjeldende tabell for frekvensområde og maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet for uønsket utstråling er det i tråd med foreslått en nedre og øvre frekvensgrense på henholdsvis 30 MHz og MHz. Videre er det foreslått tatt inn en referanse til standarden EN I forslaget til sjette ledd som gjelder frekvenser tillatt brukt til utstyr for bygningsmaterialanalyse (BMA) (Building Material Analysis) foreslås det å ta ut av tabellen maksimal spisseffekt e.i.r.p. (målt over 50 MHz). Dette, og andre endringer som foreslås i sjette og åttende ledd er i tråd med og ECC/DEC/(07)01 on specific Material Sensing devices using Ultra-Wideband (UWB) technology annex 2 som ble revidert 26. juni Videre foreslås frekvensområdet 5-8 GHz og 8-8,5 GHz endret og slått sammen til 5-8,5 GHz med en maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet på -50 dbm/mhz. Frekvensområdet 2,7-3,4 GHz med en maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet på -82 dbm/mhz foreslås endret til -70 dbm/mhz. I åttende ledd som tillater bruk av utstyr med lytt før tale-mekanisme i frekvensbåndene 2,50-2,69 GHz og 2,7-3,4 GHz foreslås det å endre maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet på -10 dbm/mhz e.i.r.p. til -50 dbm/mhz. For å være i tråd med og ECC/DEC/(07)01 on specific Material Sensing devices using Ultra Wideband (UWB) technology foreslås det nye ledd i 30, tiende til og med 14

15 fjortende ledd. Forslaget til tiende ledd gjelder frekvensbruk for utstyr med lytt før talemekanisme som beskrevet i standarden EN Det foreslås følgende tabell: Frekvensområde Radiotjeneste Maksimal spisseffekt 1,215 1,400 GHz Radioposisjoneringstjeneste +8 dbm/mhz 1,61 1,66 GHz Mobile satellittjenester -43 dbm/mhz 2,50-2,69 GHz Landmobile tjenester -50 dbm/mhz 2,7 3,4 GHz Radioposisjoneringstjeneste -7 dbm/mhz Videre foreslås det at for radardeteksjon er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt. Forslaget til nytt ellevte ledd gjelder utstyr til bygningsmaterialanalyse (BMA) (Building Material Analysis) som benytter UWB-teknologi. Dette tillates brukt som vist i forslaget til tabell og hvor sendetiden ikke skal overstige 10 prosent av et sekund. Faste installasjoner Maksimal tillatt gjennomsnittlig Maksimal tillatt Mobile installasjoner e.i.r.p. spektral Frekvensområde gjennomsnittlig Maksimal tillatt gjennomsnittlig effekttetthet i e.i.r.p spektral e.i.r.p. spektral effekttetthet horisontalplanet effekttetthet (-20 til 30 elevasjon) Under 1,73 GHz -85 dbm/mhz -85 dbm/mhz 1,73 2,20 GHz -65 dbm/mhz -70 dbm /MHz -70 dbm/mhz 2,2 2,5 GHz -50 dbm/mhz -50 dbm/mhz 2,50 2,69 GHz -65 dbm/mhz -70dBm/MHz -65 dbm/mhz 2,69 2,70 GHz -55 dbm/mhz -75 dbm/mhz -70 dbm/mhz 2,7 2,9 GHz -50 dbm/mhz -70 dbm/mhz -70 dbm/mhz 2,9 3,4 GHz -50 dbm/mhz -70 dbm/mhz -70 dbm/mhz 3,4 3,8 GHz -50 dbm/mhz -70 dbm/mhz -50 dbm/mhz 3,8 4,8 GHz -50 dbm/mhz -50 dbm/mhz 4,8-5 GHz -55 dbm/mhz - 75 dbm/mhz -55 dbm/mhz 5,00 5,25 GHz -50 dbm/mhz -50 dbm/mhz 15

16 5,25 5,35 GHz -50 dbm/mhz - 60 dbm/mhz -60 dbm/mhz 5,35 5,60 GHz -50 dbm/mhz -50 dbm/mhz 5,60 5,65 GHz -50 dbm/mhz -65 dbm/mhz -65 dbm/mhz 5,650 5,725 GHz -50 dbm/mhz -60 dbm/mhz -60 dbm/mhz 5,725 8, dbm/mhz -50 dbm/mhz GHz 8,5 10,6 GHz -65 dbm/mhz -65 dbm/mhz Over 10,6 GHz -85 dbm/mhz -85 dbm/mhz I forslaget til tolvte ledd foreslås at for frekvensbåndene 2,50-2,69 GHz og 2,9-3,4 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på -50 dbm/mhz dersom utstyr med lytt før tale-mekanisme (LBT) (Listen Before Talk) som beskrevet i EN benyttes. I forslaget til trettende ledd foreslås det at for frekvensbåndene 2,69-2,70 GHz og 4,8-5,0 GHz skal den totale utstrålte spektrale effekttettheten være 10dB lavere enn den maksimalt tillatte e.i.r.p. spektrale effekttettheten for å beskytte tjenestene som benyttes i båndene for mobile installasjoner. Videre foreslås det at for frekvensbåndet 3,4-3,8 GHz skal den totale utstrålte spektrale effekttettheten være 5dB lavere enn den maksimalt tillatte e.i.r.p. spektrale effekttettheten for å beskytte tjenestene som benyttes i båndene for mobile installasjoner. I forslaget til fjortende ledd foreslås det at landmobile tjenester og radioposisjoneringstjenester kan bruke frekvenser som vist i følgende tabell: Frekvensområde Radiotjeneste Maksimal spisseffekt 2,50 2,69 GHz Landmobile tjenester -50 dbm/mhz 2,9 3,4 GHz Radioposisjoneringstjenester -7 dbm/mhz For å sikre beskyttelse av tjenestene er det definert en maksimal tillatt spisseffektverdi for lytt før tale-mekanismen. For radardeteksjon er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt. Til 31. Fjernstyring Forslaget i 31 svarer til gjeldende 22. Denne type frekvensbruk gjelder applikasjoner som brukes til radiostyring av modeller på land, i luften eller på eller under vann. 16

17 I forslaget er det tatt inn henvisning til standarden EN i tråd med Kap. XI. Satellitterminaler og satellittjordstasjoner Forslaget til ny 32, 33 og 34 svarer til gjeldende 11. Til 32. Terminaler for overvåking og sporing Forslaget i 32 tillater terminaler tilknyttet satellittsystemer for overvåking og sporing å bruke frekvensene 148, ,900 MHz, 400,100 MHz og 401, ,680 MHz. Ved å utelate referansen til Argos (slik som i gjeldende forskrift) tas det hensyn til at også Orbcomm-systemet kan benytte frekvensene som nevnt. Til 33. Terminaler for mobile satellittjenester. Forslaget i 33 gjelder terminaler for mobile satellittjenester. Til 34. Satellittjordstasjoner Forslaget i 34 gjelder satellittjordstasjoner. Det foreslås å fjerne frekvensene 19,70-20,20 GHz fra forskriften. Bakgrunnen for dette er at frekvensbåndet 19,70-20,20 GHz er allokert kun til nedlink i ITUs Radioreglement 4, fotnote til frekvenstabell i artikkel 5, 5.516B. PT regulerer ikke slik mottak av signaler, og selv om frekvensene tas ut av fribruksforskriften vil det være anledning til å bruke frekvensene 19,70-20,20 GHz til nedlink. For å ivareta hensynet til Norges folkerettslige forpliktelser når det gjelder Svalbard og Svalbardtraktaten foreslås det at forslaget til 34 ikke gjelder på Svalbard. Kap. XII. Mobilradio, babycall og personsøker Bestemmelsene i gjeldende forskrift 18 første og andre ledd, 23 og 30 foreslås slått sammen i et eget kapittel om mobilradio, babycall og personsøker. Til 35. Mobilradio Forslaget til ny 35 svarer til gjeldende 23. PT foreslår å erstatte begrepsbruken i gjeldende forskrift privatradio og mobilradio med mobilradio i bestemmelsens overskrift og i første og tredje ledd i 31. Begrepet privatradio henger igjen fra da det bare var bruk i 27 MHz-båndet. 446 MHz-båndet tillater bruk av samme utstyr som blir henvist til som mobil radio, men som i prinsippet fungerer på samme måte som privatradio. Det er ellers ikke foreslått noen materielle endringer i bestemmelsen. Til 36. Babycall Forslaget til ny 36 svarer til gjeldende 18 første og andre ledd. 4 ITU International Telecommunication Union 17

18 Bestemmelsen foreslås flyttet fra gjeldende 18 om alarmsystemer. Det foreslås ingen andre endringer ennå endre begrepsbruken fra babyalarm til babycall som er det ordet som er mest brukt på norsk. Til 37. Sendepunkt for personsøker Forslaget til ny 37 svarer til gjeldende 30. Kap. XIII. Maritim og aeronautisk bruk av GSM Gjeldende bestemmelser i 26, 27 og 28 foreslås samlet i et eget kapittel om maritim og aeronautisk bruk av GSM. Til 38. Bruk av GSM på fartøy i norsk farvann Forslaget til ny 38 svarer til gjeldende 26. Til 39. Bruk av GSM i luftfartøy i norsk luftterritorium Forslaget til ny 39 svarer til gjeldende 27, og har fått oppdatert henvisningen til standarden EN Til 40. Bruk av GSM i norskregistrerte luftfartøy utenfor norsk luftterritorium Forslaget til ny 40 svarer til gjeldende 28. Kap. XIV. Jernbanesignalering og vognidentifikasjon Til 41. Jernbanesignalering og vognidentifikasjon Forslaget til ny 41 svarer til gjeldende 15. Forslaget til første ledd er en videreføring av gjeldende bestemmelse om bruk av frekvensen 4234 khz som Balise/Eurobalise opplink, og det foreslås tilføyd en henvisning til standardene En og EN i tråd med Gjeldende andre ledd om bruk av frekvensen 4516 khz til Euroloop foreslås ikke videreført da frekvensbåndet khz ble faset ut i 2010, og ikke er beregnet for nye applikasjoner. Forslaget til nytt andre ledd er oppdatert i tråd med slik at frekvensbåndet 27,090 MHz-27,100 MHz tillates brukt til Balise og Loop/Euroloop som beskrevet i standardene EN og EN Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dbμa/m i en avstand på 10 meter. Det foreslås også et nytt fjerde ledd som tillater bruk til jernbaneformål i frekvensbåndet 7,3 MHz 23 MHz. Dette er i tråd med Maksimal tillatt feltstyrke er -7 dbμa/m i en avstand på 10 meter. Maksimal feltstyrke er spesifisert i en båndbredde på 10 khz, gjennomsnittlig fordelt i enhver lengde på 200 meter av sløyfen. 18

19 Kap. XV. Avsluttende bestemmelser Til 42. Ikrafttreden Det foreslås at forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme dato foreslås opphevet gjeldende forskrift, dvs. forskrift 2. juni 2009 nr. 580 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser. 19