Møtenotat fra e-verksgruppa for Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Møtenotat fra e-verksgruppa for Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold"

Merethe Brekke
7 år siden
Visninger:

1 Møtenotat fra e-verksgruppa for Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold Til stede: Asgeir Haugen Glitre energi Åshild Utvik Norgesnett Ann Helen Karlsen Statens vegvesen Erik Solberg Høland og Setskog elverk Geir Wamstad Øvre Eiker nett John-Haakon Lippert Hurum energiverk Asle Olav Garnaas Hallingdal kraftnett Siri Oestreich Waage Kartverket Andreas Dyken Kartverket Jon Otter Skaaret Kartverket Lukas Markus Sleboda - Kartverket Målet med e-verksgruppa er å utveksle informasjon mellom e-verka. Det er ønske om å legge nivået på møtet på et fornuftig nivå. En del av de mindre e-verkene er usikre på kvaliteten på datasettene sine, og ønsker ikke å dele de på grunn av dette. Det er viktig å dele dataen slik at vi kommer videre med en eventuell kvalitetsheving. Første prioritet er å få fullstendighet i FKB-dataene, deretter kan vi se mer på kvalitets- og egenskapskravene. Presentasjonsrunde Det var en runde rundt bordet hvor partene presenterte eget arbeid og utfordringer. Viktigheten av å passe på geodatakrav i kontrakter ble påpekt ingenting kommer av seg selv. Flere e-verk har egne veiledere på hvordan data skal legges inn i nettsystemene for entreprenørene. o Ulike krav på hvordan og hvor nøyaktig innmålinger skal foregå. Stor variasjon i kvaliteten på innmålte data fra GPS. Det har blitt oppdaget en del avvik på høyspent som går i hengekabel mellom FKB og NIS, antagelig fordi de ikke sees så godt i flybildene? 1. Informasjon om arbeidet i E-verksgruppa i Hedmark og oppland Arbeidet til gruppen ble presentert. Se egen presentasjon. 2. Standard FKB Ledning standarden kan finnes via Geonorge. o Det ble kommentert at FKB-ledning standarden for forvaltning er i versjon 4.5 mens produktspesifikasjon er i versjon 4.6 (det er nesten ingen forskjeller annet enn noen tilfeller av små/store bokstaver.) Standarden opererer med de ulike krav til de forskjellige FKB-kategoriene. FKB-A tilsvarer byområder og har høyest krav til nøyaktighet, FKB-B omfatter tettere bebygde områder, FKB- 1

2 C bebygde områder og landbruksområder, FKB-D natur- og fjellområder med lavt krav til nøyaktighet. o Egenskapene under FKB-kategoriene A,B,C,D (s. 55) er kodet med ulike bokstaver; står det P er registreringpåkrevd, O er opsjonell registrering og B er betinget registrering som for eksempel betyr at egenskapen..medium L kun benyttes når stolpe ikke står på terreng men for eksempel en bru. Nøyaktigheten i FKB-data fra flybilder ble anslått: FKB-B ca. 20 cm FKB-C ca cm o Objekttypen Mast ble gjennomgått for å vise oppbygningen av standarden (s. 54 i standarden FKB-LedningEl (forvaltning)) o Der e-verkene har registrert master så registrerer de kun som enkeltpunkt og ikke masteomriss (s 59 i standarden), da dette ville vært veldig ressurskrevende. o Det kan legges inn egenskapen topphøyde på stolpe/mast hvis høyden på fot er kjent og masthøyde er kjent. Usikkerheten i høydeangivelsen kan kodes inn i kvalitetsangivelsen til masta. o Ulike nettselskap har forskjellig rutine på innmåling av master; for eksempel registreres fire master som ett punkt i noen bedrifter, og som fire enkeltpunkt hos andre (skal egentlig registreres som masteomriss). Det ble presisert at det viktigste er å få inn data (få fullstendighet i FKB-Ledning), Datafangstdato og objtype er det viktigste å registrere, så fokuseres det på de resterende egenskaps- og kvalitetskrav etterhvert. o Egenskapen Netteier..LEDN_EIER er veldig viktig å få på dataen på sikt, dette er noe kun ledningseiere kan klare. o Når geometriutbedringen er på plass hos e-verk mot FKB-data så vil vi ha et godt manus for videre ajourføring. Det er «frykt» for å levere ut data med kritisk informasjon, data må gjennomgås for å sikre at dette ikke leveres ut noe som kan ta tid. Der det står kodeliste under kolonnen «tillatte verdier», så blir dette håndtert gjennom det enkelte e-verks NIS/GIS (dvs. at de tillatte kodene er de eneste som kan velges i en nedtrekksliste). Ledning vil forvaltes ved ajourføring i fremtidige kartleggingsprosjekt nå som sentral lagring av FKB blir innført. På denne måten kan det unngås at bla. ledningseier blir bort når en stolpe blir nykonstruert. Ved endringer (gammel mot ny geometri) sett på..endringsflagg S på den stolpen som har feil geometri, og send inn samme stolpe som ny stolpe med riktig geometri. 2

3 Om oppbygning av egenskapen..kvalitet o 1 målemetode grunnriss (kodeliste) o 2 nøyaktighet i grunnriss cm o 3 synbarhet (kodeliste) o 4 målemetode høyde (kodeliste) o 5 nøyaktighet i høyde cm Det var stor interesse for å se mer på hva det er mulig å hente ut av ledningsdata, for eksempel stolpegeometri, ved bruk av laserdata. Det pågår et testprosjekt via e- verksfagruppa i Hedmark og Oppland. 3. Leveransetidspunkt Kartverket setter opp et excelark med datoer med forslag til når de forskjellige e-verkene leverer inn data. Målet er å ha et felles dokument hvor vi kan se på status for samarbeidet og leveranser på fremtidige møter. Dokumentet kan med fordel også inneholde oversikt over hvilke systemleverandører, NIS-system, de enkelte e-verkene bruker. o Det er viktig å få inn data i «fornuftige porsjoner» så Kartverket har kapasitet til å gjennomgå dem. Første mål er å få inn data fra alle e-verk og kjøre en kvalitetsanalyse. Videre må måsettingen være å få til flere forvaltningsrunder slik at det ikke arbeidet dør ut og det igjen blir avvik mellom dataeiere og FKB. Forslaget er å begynne i mars, noen før påske (Hurum, Øvre Eiker) og noen etter. o Traseer og høyspent tas som første utgangspunkt. Mastene kan vi også sjekke på, men traseene er lettest å kontrollere. Det er da snakk om geometrien, eier og..kvalitet i første omgang. Dersom det er ønske om å se på andre egenskaper så kan dette avtales ved dataleveranse (objekttypene kabelskap og veglys ble nevnt som interessante). Utfordringer med at nettet krysser administrative grenser kom opp. Det er ønskelig med et polygon/oversikt over det enkeltes e-verks konsesjonsområde. Kartverket sender ut det de har til gjennomsyn hos e-verkene. Uttak av data kommer til å gjøres av systemleverandør for flere av e-verkene (cascade), og vi kommer til å gjøre noen erfaringer med hvordan dette best kan håndteres og eventuelle problemstillinger rundt dette. 4. Dataanalyse Demonstrasjon av hoydedata.no. o Du får skyggerelieff i WMS via hoydedata rett inn i systemet. o Når e-verkenes behov for klassifisering av laserpunktskyer er identifisert (med tanke på analyse/optimal bruk i e-verkssammenheng), kan dette spesifiseres i fremtidige laserskanningsprosjekter. o Reklassifisering av laserpunktskyer er en mulighet fra tidligere skanninger også. Kan dette brukes til å få full oversikt over traseene? Kan brukes til linjeryddingsplanlegging. 3

4 Kan de brukes til geometriforbedring av stolpedata? 5. Geometriforbedring Analyseresultatet ble vist i praksis. o I analysearbeidet brukes Qgis som programvare, det er en opensource/gratis og tilgjengelig for alle. o Analysen gjøres i en 10 m buffer fra ledningene i FKB (det som er på utsiden av dette registreres som avvik), en del avvik kommer fram som ikke er avvik og dette må utelukkes manuelt (et eksempel er reelt kryssende linjer). o Avvik kommer fram gjennom en generert rapport som tar for seg hvert avvik med kartvedlegg. Det genereres en liste med avvikene som kan brukes som oppfølgingsliste for videre arbeid. Som utgangspunkt så blir det å fokusere på store avvik. o Datafangstdato er datoen for innmålingen av dataene (hvis en bruker ortofoto så tilsvarer det flyfotodato). Hvis det skulle mangle..kvalitet,..datafangstdato så tar vi kontakt for å avklare om dette finnes eller om vi skal bli enige om en fornuftig koding. På sikt kan vi drøfte bruk av opsjoner og bruk av manus i kartleggingsprosjekter (spesielt på lavspentnettet). 6. Veien videre: Deltagerne ser det positive ved å ha en faggruppe. Det er forslag om at Kartverket skal fungere som sekretariat, med rullerende ansvar for å arrangere (møtelokale og møteledelse) mellom e-verkene. Organisering avklares endelig på neste møte. Det blir viktig å få tatt en geometrianalyse hos e-verkene også bruke resultatene videre. Forslag til agenda sendes inn fortløpende fram mot neste møte. 7. Programvarebruk Samarbeid mellom de e-verk som bruker samme NIS for å kunne levere gode sosidata, gjennomgang av erfaringer på dette på neste møte. Tilbakemeldinger om mangler/ønsker i programvarene kan samkjøres innenfor gruppen og sendes samlet til systemleverandør der det måtte synes hensiktsmessig. 4

5 Neste møte: 10/11/18 mai 31. mai/1. juni Hafslund i Oslo? Det vil bli sendt ut en link på doodle hvor passende datoer kan registreres. - Bruk av laserdata i praksis for oppgradering av høyder på stolpe data. Finnes det annen teknologi som kan utnyttes i dette arbeide (Hafslund kan muligens si noe mer om deres bruk av laser til dette?) - Geodataplanarbeid (hvordan kan vi kvalitetsforbedre spesifikke geografiske områder, hva kan gjøres ved siden av annet arbeid i et område). - En titt på datasett som kan være aktuelle i planleggingsarbeid for e-verka (til linjerydding bla.) o DOK-datasett? 5

Like dokumenter

Pågående prosjekter Østfold

Pågående prosjekter Østfold Status pågående prosjekter 2016 Prosjektene Østfold FKB-C Vann 2016 LACHØS63 FKB-C Fremdrift Østfold FKB-C Vann 2016 Vann i FKB-C områder har vært opsjonelt helt siden kartlegging