Dette jobber vi med for å forbedre våre data. Riksantikvaren

Transkript

1 Dette jobber vi med for å forbedre våre data Riksantikvaren Side 1

2 Oversikt Kort innledning Litt om datakvaliteten til arkeologiske data Stedfestingskvalitet Metadatakvalitet Etterslep i registreringer Tiltak for heving av datakvalitet Krav til registreringer Rydding i databasen Utgravningsdata og dispensasjoner Kvalitetsheving og deteksjon vha. maskinlæring Hva kan kommunene gjøre for å bidra til datakvalitet? Side 2

3 Kort innledning om våre data Når man snakker om datakvalitet i dataene er det viktig å skille mellom arkeologiske data og nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er i all hovedsak kjente data hvor stedfestinger hentes fra andre kvalitetssikrede kilder. For bygninger vil dette typisk være FKB. Arkeologiske data måles inn og registreres av fylkesarkeologer og landsdelsmuseer, og kvaliteten avhenger av teknologi og fullstendighet ved registreringene. Denne presentasjonen tar kun for seg arkeologiske data. Side 3

4 Stedfestingskvalitet Stedfestingskvaliteten til dataene fra Riksantikvaren kan grovt deles i to: Data som er digitalisert før omtrent 2014 har ofte upålitelig stedfesting. Særlig gjelder dette data som kommer fra papirkart ifm. ØK-registreringer. Avvik kan variere fra noen få meter til opptil 50 meter i et fåtall tilfeller. Data som er digitalisert etter omtrent 2014 har langt bedre stedfesting ettersom de som oftest er digitalisert ved hjelp av GNSS e.l. Side 4

5 Metadatakvalitet Kvaliteten på stedfestingskvaliteten (altså metadata om stedfestingen) kan ofte være lav. Dette gjelder særlig eldre registreringer hvor målemetode har manglet i den opprinnelige registreringen og verdiene har blitt autogenererte. Side 5

6 Metadatakvalitet Den viktigste metadataen som ikke gjelder stedfesting og som har betydning for det juridiske vernet for kulturminnene er vernetype. Den er stort sett god for arkeologiske kulturminner, ettersom de som regel er definert ut fra utgravninger eller typologi, og vernet er automatisk. I en del tilfeller finner man allikevel arkeologiske kulturminner med vernestatus «uavklart». Disse er som regel antatt å være automatisk fredet, men uten at det er gjort en vurdering/undersøkelse i felt. Disse bør behandles som automatisk freda kulturminner inntil de eventuelt blir avkreftet. Side 6

7 Etterslep i registreringer Etterslep i registreringer kan og vil forekomme, men det er ikke mulig for Riksantikvaren å si noe konkret om omfanget av dette, da dataene registreres av fylkesarkeologer og landsdelsmuseer. Side 7

8 Tiltak: Krav til registreringer Det har vært utfordrende for Riksantikvaren å stille krav til registranter av arkeologiske data, ettersom dataene registreres av andre. I tillegg har ikke Riksantikvaren hatt mulighet til å stille krav til at data skal registreres i Riksantikvarens systemer. Side 8

9 Tiltak: Krav til registreringer Det jobbes med å definere en registreringsstandard med minimumskrav til datakvaliteten. Dette blir stadig viktigere i og med at mange forvaltningsoppgaver skal flyttes fra Riksantikvaren til regionalforvaltningen. Side 9

10 Tiltak: Rydding i databasen Riksantikvaren har iverksatt målrettet kvalitetsheving av dataene som deles i datasettene i Geonorge. I all hovedsak fokuseres det på de dataene som Riksantikvaren har produsert, ettersom de lettere lar seg kvalitetssikre av Riksantikvaren. Dette gjelder derfor hovedsakelig nyere tids kulturminner. Side 10

11 Tiltak: Rydding i databasen I visse tilfeller, der vi oppdager åpenbare feil i arkeologiske data, kan vi gjøre kvalitetsheving. Men det er i mange tilfeller vanskelig for Riksantikvaren å vurdere kvaliteten på arkeologiske data. Men ett konkret punkt som det jobbes med er å oppdatere metadatakvalitet på stedfestinger der vi vet at de ikke stemmer. Dette gjelder eldre registreringer. Side 11

12 Tiltak: Rydding i databasen Objekter som mangler stedfesting eller har så dårlig metadata om stedfesting at de ikke lar seg plasseres kan slettes til tross for at de er registrert som automatisk fredet. Side 12

13 Tiltak: Utgravningsdata og dispensasjoner Riksantikvaren er i ferd med å implementere løsninger for registrering av utgravningsdata og data for arkeologiske kulturminner som enten er helt eller delvis dispensert for i forbindelse med utbyggingstiltak o.l. Dette vil bidra til å heve kvaliteten på arkeologiske kulturminner som er helt eller delvis fjernet, og dermed bidra til bedre kvalitet på det som faktisk eksisterer. Side 13

14 Tiltak: Kvalitetsheving og deteksjon vha. maskinlæring Riksantikvaren har inngått en avtale med Norsk regnesentral om å ferdigstille CultSearcher, som er en metode for maskinell gjenkjenning av arkeologiske strukturer basert på dype nevrale nettverk. Metoden tar i bruk data fra nasjonal detaljert høydemodell. Side 14

15 Tiltak: Kvalitetsheving og deteksjon vha. maskinlæring Kjente forekomster av kulturminner blir klassifisert og brukt til opplæring. Deretter blir det gjort deteksjoner i høydedata. Deteksjonene bidrar til to ting. For det første vil vi kunne kjøre deteksjoner i områder der vi vet det er kulturminner, men hvor det er dårlig kvalitet for å heve kvaliteten på eksisterende registreringer. Side 15

16 Tiltak: Kvalitetsheving og deteksjon vha. maskinlæring For det andre vil vi kunne kjøre deteksjoner i områder hvor vi ikke har data for å undersøke om det finnes arkeologiske kulturminner som ikke er registrert. I første omgang gjør vi opptrening på gravhauger og fangstgroper/fangstanlegg ettersom disse er relativt enkle å påvise. Der er ønskelig å utvide kategoriene på sikt. Side 16

17 Tiltak: Kvalitetsheving og deteksjon vha. maskinlæring Produkter som kommer ut av prosjektet med Norsk regnesentral: Pythonpakker for nevrale nettverk som Riksantikvaren kan kjøre i QGIS eller kommandolinje. På sikt API med samme funksjonalitet. Etter hvert ønsker vi å tilby denne funksjonaliteten for andre. Side 17

18 Tiltak: Kvalitetsheving og deteksjon vha. maskinlæring Dataene vil inngå i datasettet «Fjernmålte arkeologiske kulturminner» som i dag finnes i DOK. Dataene vil grovt sett ha følgende egenskaper: Kategori kulturminne Verifisert (ja eller nei) Sannsynlighet (0 til 1): Sannsynligheten vil være en indikator for hva som bør prioriteres ifm. verifisering av dataene i felt. Side 18

19 Kommunenes bidrag Når kommunene oppdager det man mener er arkeologiske forekomster i felt, eller finner dårlig kvalitet i datasettene, bør fylkeskommunen varsles. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for vedlikeholdet av arkeologiske data, og det er fylkeskommunen som bør sikre at kvaliteten på dataene holder et tilfredsstillende nivå. Dette gjelder særlig det som er digitalisert med moderne metoder i senere tid. Side 19

20 Kommunenes bidrag Selv om det er fylkeskommunene som har ansvaret for vedlikeholdet av arkeologiske data, så gjør Riksantikvaren det vi kan for å bidra til kvalitetsheving når det er mulig. Eldre registreringer med åpenbare feil kan varsles til Riksantikvaren. Disse kulturminnene er ofte vanskelige for fylkeskommunene å vedlikeholde og Riksantikvaren kan vurdere å heve kvaliteten i tilfeller hvor det er åpenbare feil. Side 20

21 Kontakt Innspill på datakvalitet sendes til fylkeskommunens kulturminneavdeling, eller tilsvarende. Innspill kan også sendes til askeladden på I all hovedsak kan man sende feil i nyere registreringer til FK og feil i eldre registreringer til RA. Side 21