Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal Ylvisåker Parsell: Hp06 m06670 Hp06 m Tilbudsnummer: 16/89067

Transkript

1 Statens vegvesen Region vest A0-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal Ylvisåker Parsell: Hp06 m06670 Hp06 m07761 Tilbudsnummer: 16/89067 Maldokument, bygging, versjon

2 Statens vegvesen Region vest A0-2 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tegningsgrunnlag iht. håndbok R700 D2-2 Geotekniske rapport D2-3 SHA-plan D2-4 Miljøkartlegging Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokument, bygging, versjon

3 Statens vegvesen Region vest A1-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-D1 og E Datafiler med mengder fra kap D D2-1 Tegningsgrunnlag D GEOT-1 Rv.55 Fardal Ylvisåker, geoteknisk rapport for konkurransegrunnlag D2-3 SHA-plan D2-4 Miljøkartlegging Standard objektliste for ferdigvegsdata til kart og nasjonal vegdatabank NA- rundskriv Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer 9 Prosesskoden: Håndbok R761 Prosesskode 1 Håndbok R762 Prosesskode URL URL 10 Vegbygging, håndbok N URL 11 Arbeid på og ved veg, håndbok N URL 12 Modellgrunnlag iht. håndbok V URL 13 Tegningsgrunnlag iht. håndbok R URL 14 Avfallshåndtering, håndbok R URL 15 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok N URL 16 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 17 Reseptorienterte asfaltkontrakter, kontroll og dokumentasjon av utførelse, Teknologirapport Vedlegg 3 foreligger i ny versjon. Utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 18 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 19 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 20 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 21 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 22 Fastsatte skjema som skal brukes: - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Sluttattest for utført entreprise Maldokument, bygging, versjon URL URL URL URL 2005 URL URL Jf dok. nr. 25 Jf dok. nr. 25 Jf dok. nr. 25 URL URL URL URL URL

4 Statens vegvesen Region vest A1-2 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. - Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell URL 23 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 24 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 25 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra URL 26 Håndbok 24, Veg- og tunnelbelysning URL Statens vegvesens håndbøker har nye nummer fra 1. juni Se håndboksidene for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og tabeller som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det vil forekomme referanser til gammelt håndboknummer, da det totale omfang av referanser i dokumentene er stort. Av praktiske grunner skal derfor referanser til gammelt håndboknummer være likestilt med referanser til nytt nummer. Det vil fortsatt være dokumenter med referanser til tidligere håndboknummer, som f. eks. rundskriv. Gyldigheten av disse, og mulige krav som fremgår av disse, endres ikke av omnummereringen. Maldokument, bygging, versjon

5

6 Statens vegvesen Region vest A3-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Sjøfylling bygging av bru Nærføring til eksisterende bebyggelse Maldokument, bygging, versjon

7 Statens vegvesen Region vest A3-2 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Det skal bygges ny gang og sykkelvei. Arbeidet vil foregå mellom Fardal og Ylvisåker i Sogndal Kommune, langs en strekning på ca meter. Hovedmengder: - Riving og fjerning av 1. stk. bolighus, 1. stk. båtskur og 1. stk. driftsbygning. - Vegetasjonsdekke og matjord ca m3 - Levering av sprengt stein til fylling i lingja ca m3 - Lukkede rørgrøfter ca m - Drensledninger ca m - Pressing av rør, kryssing av Rv. 55 ca. 3 stk - Overvannsledninger ca. 700 m - Spillvassledninger (avløp) ca. 160 m - Kummer (sandfang, inspeksj., vann.) ca. 42 stk. - Steinplastring ca. 600 m2 - Bærelag Fk ca m3 - Bærelag Ag ca m3 - Riving av faste dekker ca. 330 m2 - Asfaltdekker ca m2 - Murer ca m2 - Utlegging og bearbeiding av jord ca m2 - Rekkverk betong ca. 160 m - Rekkverk metall ca m - Vegmerking ca m - Riving og fjerning av eksisterene bru Fardal Øst. L= ca. 11 m. - En stk. ny bru på ca. 19,6 meter cc landkar - En stk. rørkulvert, lengde ca. 16 meter til erstatning for bru Fardal aust. Prosjektet skal gjennomføres tegningsbasert. 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er Følgende delfrister gjelder: Asfaltarbeider Maldokument, bygging, versjon

8 Statens vegvesen Region vest A3-3 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/sveger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper. Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Anleggsområde ligger i Sogndal kommune, mellom Fardal og Ylvisåker ved Rv. 55. Fra Sogndal til Fardal er det ca. 7,6 km. Fra Leikanger er det ca. 15 km til Ylvisåker. 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Opedal og Sønner AS har driftskontrakten i området. Sognekraft og Telenor skal utføre arbeid på anlegget i løpet av anleggperioden. Disse skal administreres som sideentreprenører. 10 Spesielle forhold 10.1 Sjøfylling. Sjøfylling må utføres som forsiktig fyllingsarbeid. Dette på grunn av sjøbunnens reduserte bæreevne. Maldokument, bygging, versjon

9 Statens vegvesen Region vest A3-4 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Bygging av bru Bru skal fundamenteres på stålkjernepeler. For byggarbeidene gjelder at Fardalevi er en «flomelv» med beregnet 10-årsflom Q10 = 46 m 3 /s Nærføring til eksisterende bebyggelse. Deler av tiltaket vil utføres nært eksisterende bebyggelse. Maldokument, bygging, versjon

10 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Kostnader for utarbeidelse av tilbud Tilbudets utforming Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget Avslutning av konkurransen Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA... 2 Maldokument, versjon

11 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler 1.1 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. 1.2 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 1.3 Tilbudets utforming Telefaks, e-post eller annen form for elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser mv. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser mv. på elektronisk middel erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 1.4 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 1.5 Avvik fra konkurransegrunnlaget Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud. 1.6 Avslutning av konkurransen Innsendte tilbud vil ikke bli returnert. 1.7 Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA For klage som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Regionvegsjefen rett innklaget. Maldokument, versjon

12 Statens vegvesen Region vest B2-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt Skatteattester Arbeidsfellesskap Krav til kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Systematisk HMS-arbeid Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet... 4 Maldokument, bygging, versjon

13 Statens vegvesen Region vest B2-2 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kapittel E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (fo (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist. 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfellesskap Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Det skal gis en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av arbeidsfellesskapet inkl. deltagernes organisasjonsnummer. Tilbyder må da sørge for å dokumentere hvordan kompetansekravene skal oppfylles av deltakerne. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Maldokument, bygging, versjon

14 Statens vegvesen Region vest B2-3 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Der tilbyderen må støtte seg på andre for å bli kvalifisert, må tilbyderen dokumentere overfor oppdragsgiver at den vil ha rådighet over de nødvendige ressursene. Dette kan dokumenteres ved at tilbyderen fremlegger en gjensidig forpliktelseserklæring eller tilsvarende Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. Maldokument, bygging, versjon

15 Statens vegvesen Region vest B2-4 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner HMS Systematisk HMS-arbeid Tilbyder skal ha system og rutiner som sikrer at HMS-arbeidet drives på en systematisk måte iht. internkontrollforskriften, jf. bekreftelse i E5 tilbudsskjema. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravet for hver enkelt av deltakerne. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. Maldokument, bygging, versjon

16 Statens vegvesen Region vest B3-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Taktisk prising... 3 Maldokument, bygging, versjon

17 Statens vegvesen Region vest B3-2 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 3 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal Ylvisåker. Saks nr. 16/89067 " 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 6 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, skal entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. Maldokument, bygging, versjon

18 Statens vegvesen Region vest B3-3 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok R761 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum ,- kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. Maldokument, bygging, versjon

19 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

20 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav. Arbeidskraft Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandling Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan HMS-kort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Kjemiske produkter... 19

21 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 24

22 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav. Arbeidskraft. 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenører og/eller innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

23 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender arbeidskraft som er ulovlig eller som ikke oppfyller kravene i kontrakten, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Dersom iverksettelse av dagmulkt ikke fører til retting av forholdet, kan byggherren heve kontrakten. Heving av kontrakten gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne, eller alle der det er flere enn to. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige

24 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199, del 2 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199, del 2 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.

25 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

26 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte med tilhørende samhandling Opplegg for samhandling, som i hovedsak skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes, skal avklares og avtales i oppstartsmøte. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingen skal som minimum omfatte: 1) Personer, roller, samarbeid Bli kjent Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen. Roller, ansvar og fullmakter Møtestruktur Kommunikasjon 2) Gjennomgang av kontrakten Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet, kap D1 3) Helse, miljø og sikkerhet Partenes ansvar Kontroll og oppfølging Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Kan partene hjelpe hverandre? 4) Håndtering av tvister Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer kontraktens bestemmelser kap C2, pkt 9 Samarbeidsmøter. Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art Rutiner for varsler og svar håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingen gjennomføres i tidligfase, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering i et samhandlingsdokument som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter og samarbeidsmøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

27 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samarbeidsmøter For kontrakter med varighet mer enn 1 år skal det holdes samarbeidsmøte hver 3. måned det første året. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Første møte skal holdes innen en måned etter at samhandlingen i tidligfase er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes/iverksettes. Hvis forholdet mellom partene fungerer godt uten spesielle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold, mulige tvister etc, kan hyppigheten av samarbeidsmøtene tas opp til vurdering etter det første året. Hyppigheten kan imidlertid ikke reduseres til mindre enn 2 møter pr år. For kontrakter med varighet på inntil 1 år holdes det første samarbeidsmøtet innen en måned etter at samhandlingen er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om det og senest halvveis i kontraktsperioden. I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre basert på en skriftlig rapport. Hvilke temaer som anses relevant for den aktuelle kontrakt og hva som kreves belyst i den skriftlige rapporten, skal avklares i samhandlingen før oppstart av kontraktsarbeidene og inngå i samhandlingsdokumentet. Status knyttet til samarbeidsforhold og ev. forslag til forbedringer skal alltid være tema i samarbeidsmøtet. Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken skal partene bringe inn en «ekspert» med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet. Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon/ forklaring.

28 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Eksperten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning. Endelig beslutning kan bety at partene blir enig om hvordan tvisten skal løses eller at tvisten er av en slik art at partene blir enig om at tvisten skal avklares av domstolene. Kostnader forbundet med bruk av ekspert skal deles likt mellom partene. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

29 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter.

30 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet. Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør. Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

31 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk

32 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

33 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.

34 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd å ha konferert med byggherren. Generelt skal det henvises til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen HMS-kort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få

35 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen se enkeltkort, få kopi av enkeltkort på forespørsel og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige HMS-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart sammen med forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen. Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning som det er søkt om godkjenning av før ordningen er formelt godkjent Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i

36 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger, sikker jobb analyse (SJA) og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte. Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet, og signeres av disse Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i retningslinjer håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, pkt Jakke for manuell dirigering. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

37 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS- EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko. Arbeidshansker. Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. For arbeider innen drift og vedlikehold hvor kravet til hjelm ikke virker hensiktsmessig, kan entreprenøren fravike kravet dersom risikovurdering viser at dette er fullt forsvarlig. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv.

38 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarriere ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Redningsvest skal alltid brukes ved arbeid på, over eller nær vann der sikkerheten ikke er ivaretatt på andre måter Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker (K5-hendelser) eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (K4-hendelser). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredje part, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Statens vegvesens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for

39 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktsarbeidet. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Der det finnes lokale retningslinjer som er strengere enn de som framgår av T1442, skal disse følges. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning KFA. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,

40 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Entreprenøren innhenter fullmakt fra byggherren til å registrere farlig avfall på vegne av byggherren i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted. 6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

41 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig 3) Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Yrkessykdom/ yrkesskade Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18. Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver.

42 Statens vegvesen C2-23 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Begrepsforklaring: DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM All krevd dokumentasjon vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM skal overleveres byggherren i henhold til de krav og frister som er gitt i de enkelte punkter Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.

43 Statens vegvesen C2-24 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

44 Statens vegvesen Region vest C3-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Kvalitetssystem Kompetansekrav Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Arbeidsvarsling Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Prisregulering Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Maldokument, 8406, bygging, versjon

45 Statens vegvesen Region vest C3-2 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Heftelser Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Sprengningsarbeider Transport av sprengstoff Sprengningsplaner Salveplaner Bergsprengningsleder Bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Arbeidstider Midlertidig tilkomst til eiendommer i anleggsperioden og varsling av oppstart på eiendommer Vassføring i elv Maldokument, 8406, bygging, versjon

46 Statens vegvesen Region vest C3-3 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandling Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 9. For denne kontrakten er det avsatt en uke til samhandling regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes opp. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges. Samhandlingen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag. Etter nærmere avtale med byggherren honoreres tid til møteforberedelser etter de samme timesatser. Kostnader etter Statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Kostnader til tidsbruk for reiser dekkes av den enkelte deltaker. I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne samhandlingsmøter hvor alle underentreprenører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møte skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk, reisegodtgjørelse, diett og nattillegg for disse møtene. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000-serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1. Maldokument, 8406, bygging, versjon

47 Statens vegvesen Region vest C3-4 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, avtalt pris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kapittel og , samt håndbok R761 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Maldokument, 8406, bygging, versjon

48 Statens vegvesen Region vest C3-5 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider Kvalitetssystem For bruarbeider, portaler, støttemurer og kulverter skal den del av entreprenørens organisasjon som har ansvar for disse arbeidene ha et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for Kompetansekrav Kravene gjelder arbeider med bruer, kaier og øvrige konstruksjoner som portaler, støttemurer, kulverter, mv. og kommer i tillegg til øvrige kompetansekrav som stilles for utførelse av de aktuelle arbeidene. Kompetansekrav vil bl.a. være nedfelt i relevante standarder, ev. med nasjonale tillegg. Konstruksjoner i grunnen (peler, støttevegger, etc.) Kompetansekrav stilles for bergforankringsleder og for bergforankringsformann i henhold til NS-EN 1537, kapittel 1.7 og Norsk betongforenings publikasjon 14. Inspeksjon og vedlikehold av bruer og ferjeleier. Klatrere skal være sertifisert til arbeidet som skal utføres i henhold til NS 9600, arbeid i tau. Dykkere skal ha dykkerbevis klasse A. 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer inkl. filler (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Maldokument, 8406, bygging, versjon

49 Statens vegvesen Region vest C3-6 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig. Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kap. 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok N200 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i figur i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig. Maldokument, 8406, bygging, versjon

50 Statens vegvesen Region vest C3-7 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL TF TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Maldokument, 8406, bygging, versjon

51 Statens vegvesen Region vest C3-8 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-4,0 30 4,1-5,5 50 Maldokument, 8406, bygging, versjon

52 Statens vegvesen Region vest C3-9 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen. Hovedbedrift med samordningsansvar har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Maldokument, 8406, bygging, versjon

53 Statens vegvesen Region vest C3-10 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt Arbeidsvarsling Entreprenøren skal levere kopi av godkjent arbeidsvarslingsplan til byggherren Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens miljøkartleggingsrapport. Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør. Maldokument, 8406, bygging, versjon

54 Statens vegvesen Region vest C3-11 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Spesielle krav knyttet til ytre miljø Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. Ved profil ca. 820 er det en bauta/ minnestein som ikke må skades. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Sognekraft og Telenor skal utføre arbeid i anleggsområde i byggeperioden. Sognekraft og Telenor skal administreres som sideentreprenører. 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Maldokument, 8406, bygging, versjon

55 Statens vegvesen Region vest C3-12 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3. Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist asfaltarbeider bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Akseptert forlengelse av én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen forlengelse av senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 8 Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x ( T / T0-1 ) A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A. T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. Statistikk for veg i dagen: Maldokument, 8406, bygging, versjon

56 Statens vegvesen Region vest C3-13 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Verdi av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i dagen. 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Når entreprenøren krever avdrag eller betaling av annet vederlag i henhold til NS 8406 pkt. 23.3, skal det sendes byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Fakturaene skal inkludere målinger i samsvar med kontraktens krav, måleregler og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Målinger og utarbeidelse av annen dokumentasjon foretas så snart de nødvendige forutsetninger foreligger. Det skal vedlegges oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen. Ved endringsarbeider av lengre varighet, kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren. 10 Heftelser 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Viser sluttoppgjøret, etter fradrag for arbeider som ikke er utført på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel: V = 0,1 (S 1,1K) der: V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr) S = Sluttsum for utført arbeid (kr). Her medtas kun utførte arbeider basert på kontraktens prisgrunnlag, herunder regningsarbeider basert på kontraktens prisgrunnlag. K = Kontraktssum (kr) 12 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt Maldokument, 8406, bygging, versjon

57 Statens vegvesen Region vest C3-14 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: GEOT-1 Rv.55 Fardal Ylvisåker, geoteknisk rapport for konkurransegrunnlag. 13 Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 14 Sprengningsarbeider 14.1 Transport av sprengstoff Alle kjøretøy for transport av sprengstoff, uansett mengde, skal være ADR-godkjent Sprengningsplaner Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan. Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider Salveplaner Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes og angis på salveplan. Salveplan, med angivelse av bormønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve. Maldokument, 8406, bygging, versjon

58 Statens vegvesen Region vest C3-15 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan Bergsprengningsleder Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg på brukerstedet på de dager hvor det gjøres sprengningsarbeider Bergsprenger Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som viser posisjon som bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere utført entreprise. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være tilstede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid. 15 Andre bestemmelser 15.1 Stikningsgrunnlag Entreprenøren vil få oppgitt og påvist høydefastmerker og polygonpunkter som grunnlag for utsetting/stikking av sine arbeider. Koordinatene vil bli gitt i EUREF-systemet. Disse punktene anses som feilfrie ved entreprenørens overtakelse av anleggsområdet, hvoretter han har det fulle og hele ansvar. For stikkingen vil entreprenøren få alle veimodeller (VIPS-prosjekter). Oppgitte mengder er teoretiske. I veimodellene (Vips) er det i hovedsak vist antatte dybder av vegetasjonsdekke, matjordlag ol, samt antatte dybder til fjell Riggplass Entreprenøren kan benytte riggområde som vist på tegning C002. Det er ikke lagt fram vann, avløp og strøm til riggområde 15.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Det er ikke tilgang til lavspent/ byggestrøm på selve riggområdet. Det er muleghet for tilkobling for byggestrøm ca. 200 meter fra riggområde. Eventuell tilkobling må besørges av entreprenøren Kontor og/eller laboratorium for byggherren Entreprenør skal holde lokale til byggemøter, samt et eget kontor til byggherren med bord og 4 stoler. Kontoret Skal være adskilt fra entreprenørens rigg og ha egen inngang Arbeidstegninger Maldokument, 8406, bygging, versjon

59 Statens vegvesen Region vest C3-16 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser I tillegg til tegningene i konkurransegrunnlaget, leverer byggherren armeringstegninger, bøyelister og utfylte kum- og rørtabeller. Entreprenøren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av de nedenfor nevnte arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere på tegning overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. Følgende arbeider er omfattet: Riggplaner Arbeidstegninger for brurekkverk og rekkverk langs vei. Brureis / forskalingstegninger til bruoverbygninger Arbeidsunderlag for elektro Arbeidstider Det skal ikke utføres arbeid etter kl. 20:00. Dersom det i spesielle tilfeller er behov for å jobbe etter kl. 20:00, må dette avklares med byggherre i god tid på forhånd Midlertidig tilkomst til eiendommer i anleggsperioden og varsling av oppstart på eiendommer. For følgende eiendommer (gards og bruksnr.) skal entreprenøren i anleggsperioden opprettholde, Gang og kjøretilkomst: 79/17, 79/6, 79/37, 69/62 og 69/8 (til kaiområde, bustadhus og foretningslokal) Gangtilkomst: 79/4, 79/16, 79/44, 79/11, 79/14, 79/3, 79/26, 79/23, 79/27, 79/24, 79/47, 79/12 Før riving/ sanering av bygninger skal entreprenør varsle de aktuelle grunneiere om oppstart sju dager i forkant. Før oppstart på andre eiendommer skal entreprenør varsle de aktuelle grunneiere tre dager i forkant Vassføring i elv. Erfaringsvis har elven stor vassføring i vårløsing og mindre i vintermånedene. Elven kan også stige raskt opp i høstmånedene i kortere perioder. Beregnet verdi for 10 års flom = 46 m3/ sek. og strømningshastighet = 3m/ sek. for bru Fardal vest. Maldokument, 8406, bygging, versjon

60 Statens vegvesen Region vest C4-1 Rv. 55 gang- og sykkelveg Fardal - Ylvisåker Parsell: Hp 06, m m C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument 201å-mm-dd C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region xxxx som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mv (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mv kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

61 Statens vegvesen Region Vest D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode 1-Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter» og håndbok R762 «Prosesskode 2- Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier» Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

62 Statens vegvesen Region Vest D1-2 Sted A1: Felles A1 1 A1 11 A A1 Felles Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.2 A1 Byggherren etablerer grunnlagsnett. Se kap. C3 punkt STIKKING OG MASKINSTYRING Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og RS Akkumulert Sted A1 :

63 Statens vegvesen Region Vest D1-3 Sted A1: Felles maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også utarbeiding av nødvendig stikningsgrunnlag i tillegg til det som er levert i konkurransegrunnlaget. Se kap. C3, punkt 15.1 og A A1 Omfater også arbeid og kostnader med transformering av data fra Novapoint til entreprenørens programsystemer for stikning og maskinstyring. INNMÅLING Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. RS Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 :

64 Statens vegvesen Region Vest D1-4 Sted A1: Felles Rutiner for entreprenørens kontroll skal godkjennes av byggherren før arbeidene startes A1 Når kontrollen er foretatt, rapporteres til byggherren, og eventuelle måleresultater oversendes byggherren omgående. SLUTTDOKUMENTASJON RS A A1 Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten skal utarbeides i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS "Objektliste for ferdigvegdata til kart og Nasjonal VegDataBank" benyttes, se kap. A1. Standard objektliste for koding av data til Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Flles kartdatabase (FK) er vedlegg til konkurransegrunnlaget.objektliste tilpasset prosjektet blir presentert i samhandlingsmøte før oppstart av anlegget. Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (for eksempel Excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i Euref89 UTM sone 32 og NN1954 om ikke annet er avtalt. Øvrig dokumentasjonen skal leveres sortert og oversiktlig på papirutskrift i A4-permer og digitalt med et tabellformat som kan leses av Excel. RS Akkumulert Sted A1 :

65 Statens vegvesen Region Vest D1-5 Sted A1: Felles A1 Dokumentasjon, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) - elektro Omfatter tre eksemplar/sett av FDV- dokumentasjon for leverte anleggsdeler. Ett sett i firehulls ringperm og to sett på CD med oversiktlig katalogstruktur og innholdsliste. Kildefiler, applikasjons- og systemprogram skal inkluderes på CD. Omfatter også "som bygget" tegninger utført i originalformat (*.dwg), stemplet og signert av entreprenør. Dokumentasjon skal overleveres byggherre for godkjenning senast senest ved sluttoppgjøret Tegninger/skjema skal produseres på digitalt format. Ved bruk av program byggherren ikke har kjennskap til, skal utskriftsfiler leveres i PDF-format. Kildefiler/program skal leveres på et redigerbart format. Dokumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal følge krav satt i NEK400:2014. For tavle skal NEK- EN :2005 (tavlenorm) følges. Dokumentasjonen skal vere ajourført, og i samsvar med utført anlegg. Beskrivelse og henvisninger skal være i samsvar med utført merking i anlegget. Tegninger og skjema skal dateres og signeres av tegner. Dokumentasjonen skal organiseres på følgende vis: : Generell del - Generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - Oversiktstegning(er) av anlegg med utrustning. - Leveransens omfang. - Leverandøroversikt og kontaktinformasjon Videre dokumentasjon skal organiseres basert på NS 3456 med følgende hovedinnhold og inndeling: I: Drift og vedlikehold - Betjeningsinstrukser. - Instruks for feiltyper, symptom, konsekvenser og tiltak. - Instruks for kontroll, ettersyn og vedlikehold. - Opplysning om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner Akkumulert Sted A1 :

66 Statens vegvesen Region Vest D1-6 Sted A1: Felles II: Tekniske data - Utstyr-\komponentliste. - Kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og flerlinjeskjem. - Tekniske beregninger for koordinering av kabler og vern, herunder også kortslutnings- og selektivitetsberegninger. - Liste med innstillingsverdier for vern, tidsrele, fotocelle m.v. - Teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - Belysningsberegninger. Styringssystem: - Utstyr-\komponentliste. Øvrig: - Forskrift og normkrav, med m.a: * Samsvarserklæring og dokumentasjon fra tavlebygger. * Samsvarserklæring på utført jobb fra entreprenør. * Dokumentasjon på hvilke ytre påkjenninger anlegget er dimensjonert for. * Kontrollskjema for inspeksjon, prøving og verifikasjon. - Rapporter etter entreprenørens egentest. - Datablad evt. referanse til hvor dette finst. -Bildegalleri for jordingsanlegg som beskrevet i prosess RS A1 Planiadata Omfatter registrering og levering av data om anlegget med utrustning til Statens vegvesen sitt databaseprogram (Plani for systematisk vedlikehold. Entreprenøren skal registrere og levere informasjon om leverte og monterte anleggsdeler/objekt. Byggherren leverer brukerveiledning og malfil for registrering av anleggsdeler/objekt til Plania. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.9 A1 Kartlegging av eksisterende teknisk/elektrisk utrustning Omfatter alle kostnader med påvisning av nøyaktig beliggenhet til kabler og ledninger i grunnen på anlegget. Dette skal gjøres før arbeid som berører kabel- og ledningsanleggene begynner. Omfatter også alle kostnader med registrering og kartlegging av det eksisterende elektrotekniske anlegget som gitt på tegning IN001-IN004 på anlegget før arbeidene starter. Det Akkumulert Sted A1 :

67 Statens vegvesen Region Vest D1-7 Sted A1: Felles skal påregnes minst 2 dager på 7,5 timer med kartleggingen. Resultatet av kartleggingen overleveres byggherren før arbeidene starter. Entreprenøren skal også utføre undersøkelser på anlegget for å kartlegge installasjoner, type og tilstand til veglysmaster som skal gjenbrukes i ny installasjon. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12 A A A1 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Tilrigging Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se også kapittel B3, pkt 7. RS Akkumulert Sted A1 :

68 Statens vegvesen Region Vest D1-8 Sted A1: Felles A A A A A1 Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RIGG FOR BYGGHERREN Gjelder kontorer for byggherren med tilhørende utearealer som angitt. Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter nedrigging skal provisoriske fundamenter og andre provisorier fjernes og ikke fylles ned. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS uke 60 Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt i kap. C2, punkt 28 "Ytre miljø" og kap. C3, punkt "Spesielle krav knyttet til ytre miljø". Akkumulert Sted A1 :

69 Statens vegvesen Region Vest D1-9 Sted A1: Felles A1 Støy og rystelser Omfatter etablering, drift og fjerning av utstyr for registreringer av støy- og rystelsesnivå, samt rapportering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også spesielle tiltak for begrensning av støy fra anleggsdriften som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A1 Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, dyr, mv. Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, kulturminner, spesielle objekter, fugler og dyr, mv. mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A A A1 Sikring av boligareal Gjelder avsperring mot anleggsområde ved bolighus og gardstun. Det benyttes anleggsgjerde, høyde 2,0 m. Plassering som vist på tegn C002. Øvrig. Byggeplassadministrasjon og framdriftskontroll Omfatter alle kostnader med byggeplassadministrasjon og framdriftskontroll iht. kapittel C3 pkt. 4 for kabeletater. Kabeletatene skal adminstreres som sideentreprenører. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. Energiverk Sognekraft skal levere og montere egne høyspent-, lavspent- og fiberkabler. Sognekraft skal også legge om og fjerne egne kabler og utstyr som vist på tegninger IN001- IN004. Entreprenøren skal kontakte Sognekraft i god tid slik at deres arbeid på anlegget skal kunne utføres rasjonelt og uten avbrudd iht. framdrift- og faseplaner. Framdriftsplaner skal utarbeides i samarbeid med kraftlag og m 250 Akkumulert Sted A1 :

70 Statens vegvesen Region Vest D1-10 Sted A1: Felles A1 13 A1 Telenor oversendes byggherren for kommentarer. Telenor skal levere og montere tele-/fiberkabler på anlegget, og legge om og fjerne eksisterende telekabler og utstyr som vist på tegninger IN001-IN004. Entreprenøren skal kontakte Telenor i god tid slik at deres arbeid på anlegget skal kunne utføres rasjonelt og uten avbrudd iht. framdrift- og faseplaner. Framdriftsplaner skal utarbeides i samarbeid med Telenor og oversendes byggherren for kommentarer. ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS 13.4 A A1 14 A1 EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MIDLERTIDIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENDE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, Akkumulert Sted A1 :

71 Statens vegvesen Region Vest D1-11 Sted A1: Felles sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Ved entreprenørens planlegging av stengninger skal det sikres passering for rutegående trafikk. Veien skal på kort varsel til enhver tid være fremkommelig for utrykningskjøretøy. Entreprenøren skal ved stengninger forhåndsvarsle VTS. Legging av stikkrenne gjennom vei skal utføres nattestid etter avtale med byggherre A A A1 TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m Akkumulert Sted A1 :

72 Statens vegvesen Region Vest D1-12 Sted A1: Felles A1 15 A1 Bruk av langsgående sikring T3 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. m 300 b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se tegning C001 og C A1 HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder et bolighus ved profil 1100 et båtskur ved profil 1190 et betongdekke og en betongforstøtning nær inntil bolighus ved profil 1020 en driftsbygning ved profil 360 Driftsbygningen kan tidligst rives etter 1. november Se vedlegg D2-5 Miljøkartlegging. Omfatter alle kostnader med riving og fjerning av komplette bygninger med tilhørende installasjoner. Kvittering for levering til godkjent mottak fremlegges for byggeherre. Arbeidet ved profil 1020 krever forsiktig utførelse pga kort avstand til nabobygg. RS Akkumulert Sted A1 :

73 Statens vegvesen Region Vest D1-13 Sted A1: Felles 15.4 A A1 KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Rekkverk og stolper med fundamenter Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m 15.5 A1 16 A A1 Gjelder stålskinnerekkverk montert på trestolper. GJERDER OG STOLPER MED FUNDAMENTER m 200 Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m m 100 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FLYTTING OG OMLEGGING AV PRIVATE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER, BRØNNER Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, skal entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 A1 Se tegning GH Gjelder vannledninger langs Rv 55 mellom profil 250 og 400 og avløpsledninger gjennom Rv 55 mellom profil 1000 og Gjelder også vannledninger ved profil Omfatter også nærføring til eksisterende VA-anlegg som skal være intakte i anleggsperioden. FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder eksisterende veglysanlegg som skal fjernes. RS Akkumulert Sted A1 :

74 Statens vegvesen Region Vest D1-14 Sted A1: Felles Omfatter alle kostnader med frakobling, riving, fjerning og deponering/sanering av eksisterende master/stolper og lysanlegg med armaturer, kabler og tilhørende utstyr. Omfatter også nødvendige tiltak for å unngå skade på eksisterende rør og kabling i grunnen som skal gjenbrukes. Levering og montering av nye armaturer er medtatt i andre prosesser. Se tegning IN001-IN004. Eksisterende armaturer nr. 1-8 skal erstates med nye LED armaturer. Eksisterende armaturer samt eksisterende luftledninger for veglysforsying skal frakobles, fjernes og leveres til godkjent deponi. Levering og montering av nye armaturer på eksisterende trestolper er medtatt i prosess på sted EL1. Fra profil 250 og opp til profil 830 skal eksisterende trestolper med armaturer, kabler/luftlinjer og tilhørende utstyr frakobles, fjernes og leveres til godkjent deponi. Eksisterende armaturer nr skal erstates med nye LED armaturer. Eksisterende armaturer inkl. indre utrusting i mast som kabler og vern skal frakobles, fjernes og leveres til godkjent deponi. Levering og montering av nye armaturer er medtatt i prosess på sted EL1. Mast med fundament nr. 38 skal erstates med ny ettergivende NE-mast inkl. fundament og avskjæringsledd. Eksisterende mast inkl. fundament og indre utrusting skal frakobles, utgraves, fjernes og leveres til godkjent deponi. Ved utgraving skal det tas særskilt hensyn til eksisterende kabler og trekkerør som skal gjenbrukes. Om nødvendig skal det håndgraves. Levering og montering av ny mast er medtatt i prosess på sted EL1. RS 16.5 A1 FLYTTING OG OMLEGGING AV GJERDER Omfatter nedtaking, rengjøring, overflytting og oppsetting av brukbare gjerder inkludert stolper, porter og fundamenter i og ved anleggsområder som angitt. Omfatter også fjerning av eventuelle ubrukbare gjerdematerialer og fundamenter i denne forbindelse. Omfatter også ev. tiltransport og oppsetting av gammelt gjerdemateriale fra angitt lager. Akkumulert Sted A1 :

75 Statens vegvesen Region Vest D1-15 Sted A1: Felles 19 A A1 b) Riving og fjerning av gammelt gjerde og ev. transport til lager for gjenbruk er medtatt under prosess Eksisterende gjerdematerialer skal benyttes som avtalt ved etablering av nytt gjerde, forutsatt at de med rimelighet kan benyttes på nytt og de ikke inneholder impregneringsstoffer definert som farlig avfall. Erstatning for gjerdemateriale som ikke kan gjenbrukes, skal gjøres med gammelt gjerdemateriale tiltransportert fra angitt mellomlager der dette er aktuelt. Arbeidet skal utføres slik at gjerdet får minst like god standard som eksisterende gjerde. Mengden måles som prosjektert lengde eksisterende gjerde. Enhet: m m 300 Arbeid nær høy- og lavspenninslinje Arbeid nær Statnett sitt høyspentanlegg Gjelder område mellom profil 650 og 800 nær Statnett sitt høyspent anlegg A1 Omfatter alle kostnader for sikkerhetstiltak i forbindelse med arbeid nær høyspentlinje og for koordinering og avklaringer med Statnett av arbeid innenfor denne sonen. Arbeid nær energiverk sitt høy- og lavspenningsanlegg Omfatter sikkerhetstiltak i forbindelse med arbeid nær ved energiverk sitt høy- og lavspenningsanlegg langs trase. Mulige nærføringspunkt går frem av IN-tegninger. Omfatter også alle arbeider med identifisering av nærføringspunkt, herunder også koordinering med Sognekraft. Omfatter også alle arbeider med etablering av nødvendige sikkerhetstiltak for å oppfylle energiverkets krav, gitt i aktuell instruks for entreprenørers arbeid nær ved høy- og lavspenningslinjer i respektive energiverk sitt nett. RS RS Sum Sted A1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

76 Statens vegvesen Region Vest D1-16 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL1 44 EL EL1 Veglys og kabelanlegg KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Omfatter også ekstra tiltak ved kryssing av eller graving langs eksisterende kabel- og VA-grøfter. Omfatter også levering av, og arbeider med eventuell fiberduk klasse 3. Omfatter også alle arbeider med ekstra graving, sprenging, fundament og omfylling for utvidelser for/forbi kummer. Omfatter også eventuell skjæring i asfalt for graving av nye grøfter i eksisterende veg. b) Masser i Gjenfyllingssone Stedlige masser skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade trekkerør eller kabler skal fjernes. Massene som anvendes skal ha største nominelle kornstørrelse på 64 mm. Komprimerbare masser skal komprimeres etter tabell 2 i NS3458, massegruppe B og Akkumulert Sted EL1 :

77 Statens vegvesen Region Vest D1-17 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg passeringsklasse normal. Masser i Ledningssone Det skal nyttes pukk 8-16 mm rundt trekkerør. Geotekstil/fiberduk skal nyttes rundt ledningssona der det er fare for utvasking. Se også IN-tegninger samt J102. Overdekning fra topp trekkerør til ferdig overflate skal være minst 1000 mm. Se også IN-tegninger samt J EL EL EL EL1 Kabelgrøfter Trekkerørsgrøft i GS-veg Trekkerørsgrøft i skulder av hovedveg KABLER b) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m m 100 Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted EL1 :

78 Statens vegvesen Region Vest D1-18 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg Gjelder kabler for strømforsyning av veglys armaturer nr og GS1-GS4. Veglysanlegget er beskrevet i prosess Trekkerør og kummer er medtatt i prosess 44.3 og Omfatter også merking. Omfatter også levering og montering av kabelskritt med lim i alle endeavslutninger. Omfatter også levering og montering av komplett jordingsanlegg. Se også IN-tegninger. Prosjektering av kabler er inkludert i prosess Elektroteknisk prøving og verifikasjon av lavspentkabler er inkludert i prosess b) Merking skal utføres med varige materialer og skrift. Krav til kabler som gitt i håndbok 24 kap. 5.5 "Veglyskabler" Entreprenøren skal i god tid før bestilling av kabler legge fram datablad for byggherre. Krympeskritt og endehetter skal være for aktuelle kabelstørrelser og ledere. I alle trekkekummer og koblingspunkter skal kablene merkes tydelig med fordeling og kurs. Veglyskabel skal trekkes i 75 mm stivt trekkerør. Umiddelbart før mast skal en gå over til 75 mm fleksibelt trekkerør ved hjelp av muffe. Trekkerøret skal føres opp i fundamentet. Kabel skal ha en kabellengde ca 1,5 meter over fundamenttopp, deretter skal den kappes for tilkopling til klemmer i mast. Kabelen føres tilsvarande ned og videre til neste veglyspunkt. Trekkerørene avsluttes ca 10 cm over fundamenttopp. Se også IN-tegninger. Akkumulert Sted EL1 :

79 Statens vegvesen Region Vest D1-19 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL1 Lavspentkabler Omfatter også alle tilkoblinger og nødvendig festemateriell og kabelbeskyttelse. Installasjonen skal utføres etter NEK400:2014. Krav til belysningsanlegg er spesielt gitt i NEK Kabelen tilkobles fordeling og veglysmaster EL EL EL1 PFSP Al 4x50/16 PFSP 2x6/6 Cu m 835 Gjelder avgrening fra armatur nr.16 til armaturer nr. 17 og 18. m 75 Jordledning Gjelder jordingsanlegg for vegbelysning og fordelingsskap vist på tegning IN001 - IN004. Omfatter også etablering av jordelektrode for fordeling. Omfatter også verifikasjon ved inspeksjon, prøving og rapportering, og dokumentering av jordsystemet. Jordanlegg skal utføres, verifiseres og dokumenteres etter NEK400:2014. Anlegget skal dokumenteres med samsvarserklæring, risikovurdering og underlagsdokumentasjon. Skjøter, tilkoblinger og avgreninger i kum kan utføres med dobbel C-press med 12 tonns trykk. Hvis skjøtepunkter, avgeninger, tilkoblinger etc blir gravd ned eller innstøpt, skal termittsveising benyttes. Byggherren skal ha melding om utført sveising, og få anledning til å inspisere alle sveisepunkt før de tildekkes. Det skal i tillegg tas bilde av alle sveisepunkt før de tildekkes. Bilder skal leveres som del av sluttdokumentasjon. De skal arrangeres og defineres på en slik måte at det tydelig fremgår hvor bildet er tatt. Skjøting av spyd utføres med sveising. Akkumulert Sted EL1 :

80 Statens vegvesen Region Vest D1-20 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL1 Gjennomgående blank kobberleder - Sognekraft Gjelder gjennomgående blank kobberleder i grøft. Omfatter levering, legging og tilkobling. Se også tegning J102. b) Blank kobberleder av type KHF 50 mm 2. Kobberleder legges parallelt med trekkerør men utenom trekkekummer. Kobberleder legges inn og ut av Sognekrafts kabelskap. m EL1 Gjennomgående blank kobberleder - SVV Gjelder gjennomgående blank kobberleder i grøft. Omfatter levering, legging og tilkobling. Se også tegning J102. b) Blank kobberleder av type KHF 50 mm 2. Kobberleder legges parallelt med trekkerør og gjennom trekkekummer. Kobles til hovedjordingspunkt i fordelingsskap. Ingen kontakt med kobberleder fra jordspyd utenfor fordelingsskap. m EL1 Jordelektrode for fordelingsskap Omfatter levering, nedsetting, innstøping og kobling av ett jordspyd. Omfatter også boring av hull til jordspyd. b) Det benyttes kobberbelagt stålspyd i samsvar med NEK , tabell 54A. Lengde på spyd: 6 m. Innstøpes med et ledende materiale utviklet for formålet, GEM elektrodemasse eller tilsvarende. Det skal bores 6 m dype hull med min 50 mm diameter. Overkant jordspyd avsluttes under bakkenivå. Spyd settes Akkumulert Sted EL1 :

81 Statens vegvesen Region Vest D1-21 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg ned til bunn av hull, og innstøpes i hele lengden. Gul/grønn PN 50 mm 2 sveises til jordspyd, føres inn i tennskap og tilkobles jordskinne. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS EL1 Oppstikk fra blank kobberleder til veglysmast Gjelder oppstikk fra blank kobberleder i grøft til nye veglysmaster vist på tegning IN001 - IN002. Se også tegning J103. Omfatter levering, montering og tilkobling. Oppstikk skal tilkobles gjennomgående jordleder i grøft med dobbel C-press og jordklemme i lysmast. Det regnes med 3 meter PN 25mm 2 gul/grønn pr. oppstikk. Mengden måles som levert antall. Enhet: stk stk EL EL1 Verifikasjon og dokumentasjon, jordsystem Overleveres som egen del sammen med sluttdokumentasjon. Overgangsmotstand for jordelektroden og uisolert jordleder i rør-/kabelgrøft skal dokumenteres med målinger. Isolerte ledere tilknyttet hovedjordingspunkt skal kobles fra og målinger skal gjøres separat for leder koblet mot ringjord og for leder koblet mot uisolert jordleder. e) 3-punkts eller 4-punkts metode skal benyttes ved målinger av overgangsmotstand til jordelektrode. Luftledninger Gjelder luftledning fra stolpe nr. 1 og mot øst til stolpe nr.8. Se også tegning IN001. Omfatter også oppmåling, levering, montering og tilkobling av ny luftledning. Riving og fjerning av eksisterende luftledning er medtatt i prosess b) Ny dobbeltisolert luftledning; type EX-D 4x25. RS Akkumulert Sted EL1 :

82 Statens vegvesen Region Vest D1-22 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg Eksisterende trestolper fra stolpe nr. 1 og mot øst til stolpe nr. 8 skal beholdes. Eksisterende luftledning på denne strekningen skal erstattes av ny EX luftledning. Armaturene skal erstattes med nye LED-armaturer. Dette er medtatt i prosess Armaturer tilkoples ny luftledning mellom fase og N-leder. m EL1 TREKKERØR b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Se også tegningene IN001-IN004 og J102. Omfatter også merking. Omfatter også tolking av alle rør, samt utarbeiding og overlevering av rapport av tolkingen før elektroarbeidene starter på anlegget. Omfatter også inntrekking av trekketråd i alle rør mellom trekkekummer. Prosessen må sees i sammenheng med prosess 44.1 Kabelgrøfter. b) For krav til material, merking og tetthet, se også håndbok N200, kapittel 44. Krav til fundament og omfylling er omhandlet i prosess Alle trekkerør skal være glatte innvendig og beregnet for tilhørende forlegging. Akkumulert Sted EL1 :

83 Statens vegvesen Region Vest D1-23 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg 40 mm rør skal være av type DL, og ha minst 4 mm veggtykkelse. 75, 110 og 160 mm rør skal være dobbelveggede (DV). Trekkerørsanlegget inngår i den elektriske installasjonen og skal utføres, verifiseres og dokumenteres etter NEK400:2014 av registrert elektrovirksomhet med godkjenning innenfor relevante faglige virkeområder. Anlegget skal dokumenteres med samsvarserklæring med underlagsdokumentasjon iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg og som beskrevet. Entreprenøren sørger for at alle rørender er tilgjengelige for kabeltrekking etter legging/montering. Minste bøyeradius er 2 meter om ikke annet er oppgitt. Det skal alltid settes tett propp i trekkerør ved midlertidige og permanente avslutninger. Rørender skal være tilgjengelige for kabeltrekking etter legging/montering. Rør i grøft og gjennom trekkekummer Trekkerør for lavspent og signal skal legges samla og lagvis i grøfter. Ved inn- og utføringer i trekkekummer skal rørene legges slik at de får samme plassering i samtlige kummer og rom. Alle gjennomgående rør skal føres gjennom kummer i et lag uten kapping. Dersom det ikke er plass til alle rør i et lag, så skal rør som avsluttes i kummen alltid plasseres nærmest lokket. 160 mm rør er tiltenkt Sognekrafts høyspentkabel. Følgelig skal dette trekkerøret ikke føres inn i trekkekummer, men legges ubrutt forbi. e) Se håndbok N200, kap EL1 Trekkerør for Statens vegvesen b) Oransje farge. Akkumulert Sted EL1 :

84 Statens vegvesen Region Vest D1-24 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL EL EL EL1 Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 75 mm Trekkerør for Sognekraft b) Rød farge. Trekkerør Ø 160 mm Omfatter også legging av dekkplater og merkebånd. m m Rør skal brukes til høyspentkabel. m EL EL EL EL1 Trekkerør Ø 110 mm To-kammerrør 2 x Ø 40 mm Trekkerør Ø 190 mm Trekkerør av stål Ø 160 mm Gjelder trekkerør av stål for føring av HS-kabel gjennom gangbru. m 430 m m 45 b) Muffe for overgang til Ø 160 mm plastrør på begge ender av rør. m EL EL1 Trekkerør for Telenor b) Gul farge. Tre-kammerrør 3 x Ø 50 mm b) Rør skal være arrangert i trekantform. m 270 Akkumulert Sted EL1 :

85 Statens vegvesen Region Vest D1-25 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL1 Tre-kammerrør 3 x Ø 40 mm b) Rør skal være arrangert i trekantform. m EL EL EL EL1 Fleksibelt trekkerør Ø 40 mm Merking og tolking av trekkerør Merking Omfatter merking av trekkerør i trekkekummer. Omfatter også utarbeidelse av merkesystem til trekkerør for Svv, Sognekraft og Telenor. b) Merking skal tåle varig neddykking i vann og normale mekaniske påkjenninger. Merking skal utføres i begge ender av alle rør i trekkekum og plasseres inntil trekkekumsvegg slik at merkingen består også etter en eventuell kapping av et rør i kummen. Merkingen skal utføres slik at den identifiserer eier av rør. Der det er flere rør av samme dimensjon og farge tilhørende samme eier, må disse også kunne identifiseres ved hjelp av merkesystemet. Forslag til prinsipp og utførelse skal forelegges byggherre for uttale. Tolking Omfatter tolking av rør, samt utarbeiding og overlevering av rapport av tolkingen før elektroarbeidene starter på anlegget. b) Hvert rørstrekk skal prøves ved at en kuletolk med diameter lik 0,91 x rørets innvendige diameter blir trekt gjennom rørene med håndkraft. Tolking skal utføres i alle rør, fra 40 mm til 160 mm. Trekketråd nyttes ved tolking. For langsgående rør, kan trekketråden fjernes i forbindelse med tolking. Det må så festes ny trekketråd i tolken. For 2 og 3-kammerrør kan inntrekking av ny trekketråd sløyfes. Kravet til tolking kommer til dels i motsetning til kravet om å øre rørene hele gjennom kummene. Kapping av rør i kum m 150 RS Akkumulert Sted EL1 :

86 Statens vegvesen Region Vest D1-26 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg 44.4 EL EL EL1 or tolkingsformål må begrenses til et minimum. Kappa rør å deretter skjøtes, med mindre det avtales med byggherre t de kan være åpne. KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trekkekummer for Svv Gjelder Svv's trekkekummer merket TK01 - TK07 på INtegninger. Omfatter levering og montering. Omfatter også alt arbeid med fundament, og omfylling/oppfylling rundt kummer. Omfatter også arbeid med opprydding av kummer og arbeid/material med tetting av utsparringer etter at rør er lagt og før rør tolkes. b) Det skal leveres kummer av betong med flytende ramme. Lokk skal være kjøresterkt og av seigjern, klasse SJK400 eller tilsvarende, der kum utsettes for trafikklast. Trekkekum med to lokk. Minimum innvendige mål som angitt på IN-tegninger. Trekkekummer skal ha utsparringer for gjennomgående og tversgående rør, passende dimensjonert for det antall rør som er vist på IN-tegninger, men minst av størrelse B x H = 450 x 250 mm. RS Alle utsparringer mellom rør og kumvegg skal tettes med betong eller annet varig tettemasse etter at rør er lagt og før igjenfylling rundt kummer. stk 7 Akkumulert Sted EL1 :

87 Statens vegvesen Region Vest D1-27 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg 44.9 EL1 Oppstikk for lysmaster Gjelder oppstikk av trekkerør til veglysmast. Se også tegning J103. Omfatter tilleggskostnader for arbeid med oppstikk utover det som inngår i grøfte- og trekkerør-prosessene for overgang fra 75 mm stivt trekkerør i grøft til 75 mm fleksibelt trekkerør inn i mastefundament inkl. grøft, materiell, skjøting, endetetting etc. b) Trekkerør over mastefundament skal tettes for å hindre at vann og smuss trenger inn i røret før mast er montert. Oppføring av trekkerør til veglys: 1,5 m før fundament for velysmast etableres overgang fra 75 mm stivt trekkerør til 75 mm fleksibelt trekkerør. Trekkerøra skjøtes med skjøtemuffe i grøft. Videreføring av trekkerøret skal utføres på samme måte. Trekkerør tres gjennom fundament. Trekkerør skal kappes 15 cm over topp fundament. Mengen måles som prosjektert antall oppstikk. Enhet: stk. stk EL EL1 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle kostnader med prosjektering og dimensjonering av veglys anlegget. Grøfter, kummer, rør, jording og kabler er inkludert i prosess 44. b) I samsvar med håndbok 24 "Teknisk planlegging av vegog tunnelbelysning", kapittel 4 og 5. Som gitt på tegning IN001-IN004. Belysningsanlegget skal være i samsvar med håndbok N100 "Veg og gateutforming", kapittel E.5. Akkumulert Sted EL1 :

88 Statens vegvesen Region Vest D1-28 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL EL1 Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Master av metall Omfatter også alle kostnader med graving, eventuell pigging/sprenging, omfylling/oppfylling og komprimering for fundament, samt levering av masser. Omfatter også nødvendige tiltak for å unngå skade på eksisterende rør og kabling i grunnen hvor fundament skal monteres. Kartlegging og påvisning av kabler, trekkerør mv. er inkludert i prosess Omfatter også alle kostnader med fjerning av eksisterende ubrukbare masser til godkjent mottak, leverings- og behandlingsgebyrer. Omfatter også avskjæringsledd og indre utrusting i mastene som vern og kabler. Omfatter også merking av hver enkelt mast med utvendig aluminiumsskilt. Detaljer om merking avklares med byggherren. Omfatter også levering, montering og tilkobling av indre utrusting som vern og kabler i eksisterende mast som skal gjenbrukes. b) Lysmastfundamentene utføres med prefabrikerte enheter. Avskjeringsledd plasseres som angitt i hb. R310, kap Se hb. R310 kap. 5.2 "Funksjonskrav". Master av stål. Se Hb. R310 kap "Materialkrav til lysmaster" for materialkrav. Se Hb. R310 kap "Overflatebehandling" for korosjonbeskytelse. Mastene skal ikke vere malte, kun varmforsinket. Fundament og master skal dimensjoneres for vindlast og brøytelast ved ploghastighet på inntil 60 km/t, seå håndbok R310, kap. 5.2 "Funksjonskrav". Fundamentene skal være varmforsinket etter NS-EN ISO 1461 og pulverlakkert. Fundamentene skal være beregnet på master med Akkumulert Sted EL1 :

89 Statens vegvesen Region Vest D1-29 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg fotplate/avskæringsledd, med 4 monteringsbolter på topp fundament. Alle master skal leveres med toppstykker med armer for sidevegs innføring i armatur. Mastene skal leveres med koblingsbokser for integrert innmontering av koblingsstykker og topolet automat i mastefot. Automat med vernfunksjon også i N-leder. Mastene skal leveres med koblingsstykke for inn-/utføring av kabel inntil 2 stk. PFSP 4x50/16 Al. Koblingsstykket skal også ha egen jordklemme for minst to stk 25 mm 2 Cu. I mast nr. 16 skal det i tilegg monteres koblingsklemme for 6 mm 2 kabel for avgrening til master nr. 17 og 18. For oppføringskabel til vern og armatur skal det benyttes PFXP 2x2,5/2,5 med pluggtilkobling. Vern 6A/C skal monteres i tett kapsling IP68 med pluggtilkobling mot oppføringskabel. Plugger skal tilfredstille IP68. Som VikØrstas ElQuick koplingssystem eller tilsvarende. Før bestilling skal byggherren oversendes mastetype og korrosjonsvern til gjennomsyn og kontroll. Mastefundamentenes størrelse skal tilpasses den mastehøyde som velges, basert på vindlastberegninger utført av utstyrsleverandør. Stålfundamentene vil være utstyrt med slisser for innføring av min. 2 stk. 75mm trekkerør, samt oppstikk av isolert PN jordledning. Mast- og armaturliste vil bli oppdatert som arbeidstegning med utfylte utsettingsdata for fundament. Fundamentene skal nedsettes i drenerende masser. Stålfundamentene skal pakkes/komprimeres ut- og innvendig med masser opp til nivå for rørinnføring (ca 60 cm under terreng/topp fundament). Etter rørinnføring fylles/pakkes stålfundamentene videre til topps. Mastefundamentene skal fylles og omfylles med (100 mm rundt fundamentet på alle kanter) knuste masser 0-16, skal komprimeres. Fundamentene skal plasseres i henhold til produsentens anvisninger for maksimal effekt av avskjæringsleddet. Innenfor vegens sikkerhetssone skal ingen deler av fundamentet stikke mer enn 50 mm over vegprofilen. Mastene skal være dimensjonerte og tilpasset armaturene, fundamentene og avskjæringsleddene som blir levert. Akkumulert Sted EL1 :

90 Statens vegvesen Region Vest D1-30 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg Leverandøren plikter å legge frem beregninger som viser at fundamentene tilfredstiller kravene til stabilitet for den tilbudte løsning. Det er også leverandørens ansvar å tilpasse mastehøyden til den aktuelle terrengformasjonen/fundamentplasseringa, slik at den krevde lyspunkthøyden blir ivaretatt. Det må derfor påregnes justering av mastehøydene før endelig leveranse. Gjelder mast nr. 38: Ved utgraving til fundament skal det tas særskilt hensyn til eksisterende kabler og trekkerør i området. Om nødvendig skal det håndgraves. e) Avvik på inntil 5 % av lyspunkthøyden er akseptabelt. Ved større varierende høyder kan teleskopmaster benyttes EL EL EL1 10 m NE-mast 6 m mast Indre utrusting i eksisterende mast Gjelder master. nr untatt mast nr. 38. Omfatter også bruk av kabelskritt med lim i alle endeavslutninger av kabler. b) Krympeskritt og endehetter skal være for aktuelle kabelstørrelser og ledere. stk 19 stk 4 Det skal leveres koblingsstykke for inn-/utføring av kabel inntil 2 stk. PFSP 3x25/10 Al. Koblingsstykket skal også ha egen jordklemme for minst to stk 25 mm 2 Cu. For oppføringskabel til vern og armatur skal det benyttes PFXP 2x2,5/2,5 med pluggtilkobling. Vern 6A/C skal monteres i tett kapsling IP68 med pluggtilkobling mot oppføringskabel. Plugger skal tilfredstille IP68. Som VikØrstas ElQuick koplingssystem eller tilsvarende. stk EL1 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Gjelder fordelingskap for belysningsanlegget med styreutrustning og elektrisk utrusning, inklusiv Akkumulert Sted EL1 :

91 Statens vegvesen Region Vest D1-31 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg sokkel/fundament. Armaturer for vegbelysning nr og armaturer for gangog sykkelevegbelysning GS1-GS4 skal forsynes fra fordelingsskap. Omfatter også nødvendig parametrering av styreapparat/styreenhet. Omfatter også nødvendig graving, sprenging/pigging, skjæring og fresing av dekker, samt levering av masser, og alle kostnader med oppfylling, komprimering og tilstelling for fundament. Omfatter også nødvendig detaljprosjektering og beskrivelse. Se også prosess Byggherren bestiller samband. b) Dobbeltvegget tavle/skap bygget etter NEK 439:2013 (tavlenorm) for utendørs sakkyndig betjening. Minimum kapslingsgrad IP55, kapslingsklasse form 2B, korrosjonsbeskyttet og lakkert i grå farge RAL7024. Skap skal være med to sidestilte felt skilt med vegg, og med separate dører. Det ene feltet skal være dedikert en 230/400 V transformator for etabering av 400 V TN-S nett for dedikerte lyskurser. Inntaket i fordelingsskapet skal være for 230 V IT forsyning fra offentlig nett med TFXP 1x4x50mm 2 A1 kabel. Dører med låsesylinder med lokk for systemnøkkel, dørvridere og tre punkts låseanordning. Systemnøkkeltype skal avklares med byggherre Skap skal også ha innvendig belysing i topp av skap og dørbryter for tenning, temperaturregulering med termostatstyrt varmeelement på 200W i del med styringsutstyr, en 16A/B stikkontakt samt nødvendige sikringer/vern, vendere, kontaktorer mv. Skap skal også ha pluggbare overspenningsvern kl. II ved inntak og strømstyrt, selektiv og støtstrømsikre jordfeilbrytere med automatisk gjeninnkobling for alle kurser på TN-S nett. Vern for lyskurser skal ha melde-/signalkontakt og det skal være egen kontaktor for hver belysningskurs. Vern skal ha allpolig brudd med vernefunksjon i fasene og N-leder. Skap skal også ha vender for av-på-auto forriglet opp mot automatisk styring og kontaktor. Fotocellebryter og astronimisk ur skal monteres i skap for tenning/slokking av lyskurser. Akkumulert Sted EL1 :

92 Statens vegvesen Region Vest D1-32 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg Belysningsanlegget skal styres automatisk ut fra målinger gitt av fotocelle og i tidsperioden satt med astrour. Tidsperioden og luxvedier settes for aktuelt område etter avtale med byggherre. Det skal også være tilstrekkelig plass i skap for kwh målerarrangement. Nyttbar reservekapasitet i skap skal være minst 30 %. All kabelføring gjennom bunn av skap via sokkel/fundament. Skapet skal også ha påmontert snømarkør med fluoriserende tape/refleks. Se også håndbok 24 "Tekniske planlegging av veg- og tunnelbelysning", vedlegg 5. Fundament skal ha innstøpte trekkerør eller ustparringer for trekkerør eller kabler som skal føres fra Sognekraft nettstasjon, gjennom fundament og opp i skap. Fordelingsskap skal leveres som skap i dagen og monteres mot vegg av Sognekraft sin nettstasjon. Nøyaktig plassering etter avtale med byggherre. Alle kabler skal føres inn/ut via trekkerør i bunn av fordeling. Skapdører skal merkes med varig merkeskilt med fordeling/id-nummer, spenningssystem, logo til statens vegvesen og aktuelt kompetansenivå for tilgang. Før bygging av fordeling/tavle skal arrangementstegninger, skjema og dimensjoneringsberegninger oversendes byggherre for kontroll. Her må skapets dimensjoner, inndeling, kurser og all annen relevant informasjon inngå EL EL1 Fordelingsskap (lavspentskap) Mengden måles som prosjektert antall fordelingsskap. Enhet: stk. stk 1 Transformator Gjelder transformator i fordelingsskap. b) Lavtaps og "low inrush" trafo med adskilte primær og sekundærviklinger, kapslingsgrad IP2X, effekt 10 kva, for transformering av 3-fase 230V AC IT nett til 3-fase 400 V AC TN-S-nett. Trafo også med maksimalt tomgangstap på 50 W. Akkumulert Sted EL1 :

93 Statens vegvesen Region Vest D1-33 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg Mengden måles som prosjektert antall trafoer. Enhet: stk. stk EL1 Styreenheter Gjelder styreenheter i fordelingsskap. Mengden måles som prosjektert antall styreenheter. Enhet: stk EL1 Astronomisk ur b) Type ABB; TWA-1/2 eller tilsvarerende Kobles mot kontaktorstyring i fordelingsskap. Programmeres/parametreres for aktuelt område med belysningsanlegg. stk EL1 Fotocelle/Fotocellebryter Omfatter levering, montering, tilkobling og innstilling av fotocelle utenfor fordelingestavle, med tilhørende signalkabler og brytenhet, for regulering av belysningsanlegget. b) Analog fotocelle/lystransduser, kapslingsgrad IP44 og med utgangssignal 4-20 ma. Egnet for primærmåling i området ca lux Fotocelle skal monteres vertikalt og slik at uønsket innstråling unngås. Bryterenhet til fotocellebryter skal monters i fordelingstavle og tilknyttes kontaktorstyring. Mengden måles som prosjektert antall fotoceller/fotocellebrytere. Enhet: stk stk EL1 Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Gjelder armaturer med skjerm, reflektor, lyskilder, forkoblingsutstyr, elektrisk utrustning, distribuerte styreenheter i armaturer mv. Omfatter også levering av reserve lyskilder fritt tilsendt i Akkumulert Sted EL1 :

94 Statens vegvesen Region Vest D1-34 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg første driftsår etter overtaking. Dette tilsvarende kostnadsfri utskifting av alle lyskilder som blir registrert defekte ved 1.års reklamasjonsbefaring. Se også tegning IN001-IN004. b) Armaturene skal også tilfredsstille kravene i NEK EN Lysarmaturer - Del 1: Generelle krav og prøver og NEK EN Lysarmaturer - Del 2-3: Spesielle krav til armaturer for veg- og gatebelysning. Armatur skal leveres med LED-lyskilde. Plant glass. Armaturer i klasse 2 (dobbeltisolerte). Armatur skal være tett mot vedlikeholdsvask som høytrykkspyling, og ha tetthetsgrad minimum IP65 for lampehus og IP44 for forkoblingsutstyr. Lystekniske krav til LED: Fargetemperatur : K Ra-indeks, Ra: > 75 Konstant-lys-output (CLO) Elektrotekniske krav til LED: Overharmonisk (THD) 100% drift: <8% Levetid på LED og driver: > timer Lysutbytte: minst 115 lm/w Cos phi skal være minst 0,9. Reaktorer skal ha tilkoblingsmulighet V. Forkoblingsutstyret skal være montert på montasjeplate som kan støples fra for demontering/service. Entreprenøren skal i to uker før bestilling av armaturer legge fram datablad for byggherre. Armaturer skal blant annet velges ut fra: - lystekniske egenskaper - høy virkningsgrad - lav blending - kapslingsklasse - estetisk utforming (tilpassing til mast og miljøet omkring) - funksjonell montasje og drift - evnen til å motstå ytre påkjenninger Akkumulert Sted EL1 :

95 Statens vegvesen Region Vest D1-35 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL1 Armatur med LED lyskilde, ca 140W på 10 m mast Gjelder armaturer nr Fjerning av eksisterende armaturer er medtatt i prosess 16. b) Armaturer nr skal tilknyttes TN-S nett. Armaturer nr skal tilknyttes IT nett. Armaturer nr monteres på nye veglysmast og kobles til nytt veglys fordelingsnett. Armaturer nr monteres på eksisterende veglysmast og kobles til eksisterende veglys fordelingsnett. stk EL EL1 Armatur med LED lyskilde, ca 30W på 6 m mast Gjelder armaturer for belysning av gang-og sykkelveg nr. GS1-GS4. stk 4 Armaturer med LED lyskilde, ca 140W på eksisterende trestolpe Gjelder armaturer nr Omfatter også levering, montering og tilpassing av stolpearmer for montasje på trestolpe. Fjerning av eksisterende armaturer er medtatt i prosess 16. b) Armaturer skal tilknyttes TN-S nett. Eksisterende armaturer skal skiftes ut med LED-armaturer som vist på tegning IN001. Armaturer monteres på eksisterende veglysmast og kobles til nytt veglys fordelingsnett. LED-armaturer festes til trestolpe med egnet montasjeanordning. stk EL1 Øvrig Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted EL1 :

96 Statens vegvesen Region Vest D1-36 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg EL1 Belysningstekniske beregninger Beregninger skal dokumentere samsvar med håndbok N100 "Veg og gateutforming", kapittel E.5 for belysningsanlegget. Belysningsberegninger skal utføres med Relux eller tilsvarende program og oversendes til byggherren senest en uke før bestilling av armatur. Resultat av belyningsberegninger skal leveres som pdf-dokument og som kopi av Relux fil i redigerbart format. Som beregningsunderlagt skal tegning IN001-IN004 benyttes. For beregninger gjelder også: EL1 Belysningsklasse kjøreveg: MEW3 Belysningsklasse g/s-veg: S4 Vegbredde: 6,5 m Asfaltdekke: C2 Driftsfaktor: 0,8 Se tegning IN for LPH og c-c avstand mellom lyspunkt. Maksimal helningsvinkel er 5 grader. Elektroteknisk prosjektering og dimensjonering Gjelder prosjektering av det elektrotekniske anlegget for forsyning og styring av belysningsanlegget som vist på tegning IN001-IN004. Omfatter også nødvendig kontakt med kraftlag for avklaring av kortslutningsdata og forsyningsnett m.v. Installasjonene skal prosjekteres og dimensjoneres etter NEK400:2014 og NEK For tavler skal NEK439:2013 (tavlenorm) følges. Prosjekteringen skal ta utgangspunkt i belysningssanlegg som gitt på tegning IN001-IN004. Det skal utføres kortslutnings- og spenningsfallsberegninger for alle kurser. Anerkjent beregningsprogram, Febdok eller tilsvarende skal benyttes, og beregninger skal overleveres byggherren for kontroll før installasjonsarbeider starter på anlegget. For å tilfredsstille kravet til beskyttelse mot elektrisk sjokk skal metode automatisk utkobling velges. NEK legges til grunn. Det tillates utkoblingstider ved feil på maksimalt 5 sekunder ved bruk av tilleggsutjevningsforbindelser på alle samtidig tilgjengelige utsatt ledende deler og alle andre ledende deler (NEK ). Fra det punkt hvor utkoblingstid ved feil overskrider 0,4 sek. skal tilleggsutjevningsforbindelser RS Akkumulert Sted EL1 :

97 Statens vegvesen Region Vest D1-37 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg monteres. Maksimalt tillatt spenningsfall for hovedkurser er 2%, for forbrukerkurser er 3,5%, eller fordelt slik at maksimalt spenningsfall til en belastning ikke overskrider 5,5% EL1 Arrangementstegninger og flerlinjeskjemaer for tavler skal også utarbeides og fremlegges byggherren for kontroll før tavleproduksjon igangsettes. Egentest, verifikasjon, idriftsetting og dokumentasjon Gjelder planlegging, utførelse og rapportering av en komplett egentest og verifikasjon av levert utrustning, og idriftsetting og dokumentering av belysningsanlegget med tilhørende elektrotekniske installasjoner. Verifikasjon av jordingsanlegg for belysningsanlegg er inkludert i prosess Testing, verifikasjon og idriftsetting Elektroteknisk verifikasjon og rapporter skal følge krav gitt i NEK400:2014. For tavler skal NEK 439:2013 (tavlenorm) følges. Før egentest skal det utarbeides testlister/kontrollskjema. Disse skal forelegges byggherre for uttale minst to uker før testing/kontroll skal gjennomføres. Testlister/kontrollskjema skal dateres og signeres når prøven/kontrollmålingen gjennomføres. Ved idriftsetting skal belysningsanlegget kontrollmåles og belysningsstyrke dokumenteres. Målinger skal utøres i samsvar med håndbok 24 "Teknisk planlegging av vegog tunnelbelysning", kapittel 4.2. Dokumentasjon Dokumentasjon skal leveres på digital lagringsenhet (minnepinne/cd/dvd e.l.) med innholdsliste og en oversiktlig katalogstruktur. Dokumentasjon skal være ajourført, og i overensstemmelse med utførte anlegg. Beskrivelse og henvisninger skal være på norsk og i samsvar med utført merking i anlegg. Digital lagringsenhet skal også inneholde egne kataloger med redigerbare kildefiler for belysnings- og kortslutningsberegninger mv. Dokumentasjon skal inneholde: - Utstyr-/komponentliste. - Kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og flerlinjeskjem. - Kortslutnings- og selektivitetsberegninger. - Belysningsberegninger RS Akkumulert Sted EL1 :

98 Statens vegvesen Region Vest D1-38 Sted EL1: Veglys og kabelanlegg - Liste med innstillingsverdier for justerbare vern - Målerapporter av isolasjons- og reistansmålinger - Tavleoppbygging og inndeling. - Teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - Redegjørelse for hvordan utstyret styres og spesielle hensyn som må tas ved eventuell omprogrammering/parametrering. - Rapporter, skjema og erklæringer, bl.a: * Risikovurdering av installasjon. * Samsvarserklæringer * Kontrollskjema etter egenkontroll, inspeksjon, prøving og verifikasjon. - Aktuelle datablad evt. referanse til hvor dette finnes. - Eventuelt billedgalleri. RS Sum Sted EL1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

99 Statens vegvesen Region Vest D1-39 Sted K0: Bru Grunnarbeid K0 81 K K0 Bru Grunnarbeid LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gravearbeider over vann d) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport, utlegging, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Fyllplass er angitt i den spesielle beskrivelsen. Graving av stein mindre enn 1,0 m3 og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med forvalters retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende forvalter finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert fast volum. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. For uavstivede byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende Akkumulert Sted K0 :

100 Statens vegvesen Region Vest D1-40 Sted K0: Bru Grunnarbeid tabell, men slik at sum av såle-/fundamentbredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 (se etterfølgende figur). Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabil, avregnes det etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, se prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden, se figur. For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg b = b1 + b2 >= 0,75 m Enhet: m K0 Graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker i avstivet byggegrop over vann Som prosess Med avstivet byggegrop forstås byggegrop med sideskråninger som ikke er stabile uten at spesielle tiltak iverksettes (spuntvegger, avstivinger etc.), og hvor disse tiltakene setter restriksjoner med hensyn til utførelsen av gravearbeidene. Omfatter også ulemper på grunn av avstivingen, forsiktighetstiltak ved graving nær avstivinger samt rensk av avstivingen. Graving i forbindelse med borede peler og slissevegger inngår i prosess 83. Mengden måles som prosjektert fast volum. Som grunnflate regnes prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt. Enhet: m3 Gjelder graving for fundamenter og landkar. Utgraving utføres med samtidig sikring. Se tegning 02. m K0 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og ulemper som vann ellers måtte medføre. e) Dokumentasjon av vannmengde forelegges byggherren. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted K0 :

101 Statens vegvesen Region Vest D1-41 Sted K0: Bru Grunnarbeid 81.3 K0 Gravearbeider under vann d) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc.), opplasting, transport og utlegging, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m. Med hensyn til øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m og til angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, se prosess 81. Ved større usikkerhet om dybde eller i mengde og/eller lagtykkelse er det angitt en egen skala for enhetspriser avhengig av dybde eller variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse i den spesielle beskrivelsen. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, avregnes det etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, se prosess Det regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden, se figur. For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Enhet: m3 Akkumulert Sted K0 :

102 Statens vegvesen Region Vest D1-42 Sted K0: Bru Grunnarbeid Gjelder seksjonsvis utgraving inntill eksisterende landkar under kote 0 etter avtale med byggherre. Se tegning 02. m K0 Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Det skal tilbakefylles med Fk m K0 Masser under og inntil konstruksjoner under vann b) e) Omfatter levering og utlegging av masser under vann i forbindelse med bruer og kaier, for eksempel forsterkningslag/avrettingslag under fundamenter, steinfylling under fundamenter og overgangsplater, fylling/ tilbakefylling inntil fundamenter og landkar etc. Fyllingsarbeidet må styres og kontrolleres av dykkere for å oppnå nøyaktig lokalisering, skråningshelning, avretting og høydekontroll. Krav til materialer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon skal være i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder masseutskifting under fundament. b) Det skal tilbakefylles med Fk Graving og tilbakefyling må sje seksjonsvis. Se post 81.3 og tegning 02. m 3 50 Akkumulert Sted K0 :

103 Statens vegvesen Region Vest D1-43 Sted K0: Bru Grunnarbeid 83 K0 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, STØTTEVEGGER ETC.) b) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5 Forgraving inngår i prosess 81 eller og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. 1) 2) 3) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN eller NS-EN Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN :2006 tabell 2 skal Akkumulert Sted K0 :

104 Statens vegvesen Region Vest D1-44 Sted K0: Bru Grunnarbeid utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN :2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Det skal påses/kontrolleres at stålmaterialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO : - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 H0. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO :2004/ AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For Akkumulert Sted K0 :

105 Statens vegvesen Region Vest D1-45 Sted K0: Bru Grunnarbeid d) e) sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS- EN ISO Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for forog ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN , -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 C. Denne kan senkes til +30 C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN :2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende foringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de Akkumulert Sted K0 :

106 Statens vegvesen Region Vest D1-46 Sted K0: Bru Grunnarbeid mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN :2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og foringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDTkontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS- Akkumulert Sted K0 :

107 Statens vegvesen Region Vest D1-47 Sted K0: Bru Grunnarbeid EN ISO Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger K0 Støttevegger og avstivningssystemer b) e) Omfatter støttevegger- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i hovedprosess 4. Forankring av støttevegger inngår i prosess Innvendig avstempling og avstiving av støttevegg inngår i prosess og puter for støttevegg inngår i prosess Mørtel: B30. Ferdig vegg skal tilfredsstille krav til tetthet gitt i den spesielle beskrivelsen. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN , NS-EN og NS-EN K0 Gjelder sikring av graveskråning med sprøytebetong. b) Det skal benyttes fiberarmert sprøytebetong B35 M45 E700 i henhold til NS-EN NA. Midlere tykkelse skal vere 10 cm. Se tegning 02. Mengden måles som utført anbrakt volum. Enhet m3 Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner b) Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også bolter ved blottlagt berg. Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av tegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det henvises til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Dybler for spunt inngår i prosess , stabilitetssikring av berg i prosess 23.2, betongarbeider i prosess 84 og stålarbeider i prosess 85. Dimensjoner og typer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO Faststøpingsmørtel skal tilfredsstille samme krav til delmaterialer, framstilling og egenskaper som stilles til sementbasert injiseringsmasse for spennkabelkanaler i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mørtelen kan være fabrikkblandet tørrmørtel som kun tilsettes vann på byggeplassen, eller framstilt av Portlandsement, vann og tilsetningsstoff som virker plastiserende, stabiliserende og gir massen en tiksotrop karakter. Silikastøv, superplastiserende og/eller ekspanderende tilsetningsstoff kan også tilsettes. Mørtelens vann/sement-forhold (masseforhold) skal ikke overstige 0,44. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til bunn av hullet, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter (ved bruk av Standard FA sement med densitet 2,95 kg/dm3 og vann til v/c-forhold lik 0,42 er teoretisk densitet 1,87 kg/liter). Densitet av overskytende mørtel som pumpes ut av m 3 24 Akkumulert Sted K0 :

108 Statens vegvesen Region Vest D1-48 Sted K0: Bru Grunnarbeid e) borhullet, (returmasse), skal ikke være mer enn 0,05 kg/l lavere enn teoretisk beregnet verdi. Alternativt kan samsvar med spesifisert v/cforhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel målt på 100 mm x100 mm x100 mm terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. Ved oppspenning er kravet minimum 37 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maksimalt 0,3 % og volumendring maksimalt +3,0 % ved prøving etter NS-EN 445:2007 punkt 4.5. Mørtelkonsistensen målt med utflytingsprøve på glassplate etter NS-EN 445:2007 punkt skal være 140 ± 20 mm. Oppspenningskomponentene skal være deler av et system med en ETA (Europeisk Teknisk Godkjenning). Permanente forankringer skal produseres i fabrikk av spennarmeringsleverandør av et system med ETA. Stag skal ikke produseres før borhullet er boret og lengden er kjent. Der det benyttes stag gjennom rammede peler kan stag produseres når pelene er ferdig rammet og lengde bestemt. Injisering av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Forankringen skal detaljeres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Prøving av injiseringsmasse og faststøpingsmørtel skal utføres etter NS- EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av faststøpingsmørelen som kommer opp igjen av foringsrøret. Protokoller skal leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for - boring - vanntapsmåling - injisering for tetting av hull - montering - faststøping av forankringssone - oppspenning - injisering av fri stanglengde - korrosjonsbeskyttelse - tetting Protokollene skal være i henhold til NS-EN 1537:2013 kapittel 10 og skal som et minimum skal inneholde opplysninger om - arbeidssted - forankringsnummer - utførelsesmetode - nivå på forankring - borhullsdiametere - borsynk - matekraft - slepper - tap av spylevann - vanntrykk - pakkerplassering - lengder i løsmasser og i berg - dokumentasjon på vanntapsmåling og injisering - faststøpingsmørtelens sammensetning - mørtelforbruk per hull - oppspenningsdata - tidspunkt for de forskjellige arbeidsoperasjoner - andre data av betydning for staget Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Protokollen skal mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen K0 Forankringer i berg Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg, med eller uten forspenning og med eller uten foringsrør gjennom løsmasser. Akkumulert Sted K0 :

109 Statens vegvesen Region Vest D1-49 Sted K0: Bru Grunnarbeid K K0 Selvborende stangstag med forankring i berg b) e) Omfatter levering og montering av selvborende stangstag med forankring i berg. Stangstagene skal tilfredsstille krav i NS-EN Utførselen skal være i henhold til NS-EN 1537, NS-EN og NS-EN Før oppspenningen foretas skal utstyret (jekk og manometer) kalibreres og dokumentasjon forelegges byggherren. Type oppspenningsprosedyre er angitt i den spesielle beskrivelsen. For ordinær oppspenningsprosedyre og bruk av «lift-off test» vises det til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Ved trinnvis oppspenning skal følgende prosedyre benyttes: Oppspenningen skal foregå trinnvis, og både den absolutte og relative deformasjon i staget skal avleses for hvert lasttrinn. Dette utføres ved at den relative deformasjonen mellom jekk og stag registreres samtidig som deformasjonene av staget registreres fra en fast standplass. De 3 første stag skal spennes opp etter prosedyren under: - Nullstilling for måling av forlengelse defineres som stilling ved 0,1P (P=prøvelast). - Staget spennes opp trinnvis med avlesninger ved minst følgende laster: 0,1P - 0,4P - 0,7P og 1,0P. Lasten på hvert trinn skal bli stående til bevegelsen er mindre enn 1 mm over en periode på 2 minutter. Prøvelasten P skal stå på staget inntil deformasjonen er null i minimum 10 minutter med avlesning av last og deformasjon etter både 5 og 10 minutter. - Staget avspennes ned til 0,1P og det utføres ny utgangsmåling. - Fra 0,1P spennes staget direkte opp til låselasten og låses. For øvrige stag følges første strekpunkt ovenfor, deretter spennes staget opp til prøvelasten. Prøvelasten skal stå på staget inntil deformasjonen er null i minimum 10 minutter med avlesning etter både 5 og 10 minutter. Deretter låses staget på låselasten. Låsing med mutter og omtak med jekken for å oppnå prøvelast godtas ikke. Ved etablering av låselast skal staget overspennes med 2 mm forlengelse. For stag som ikke skal forspennes skal låsemutter trekkes til med momentnøkkel til angitt verdi. Stagene godkjennes dersom bevegelsene har stabilisert seg i løpet av observasjonstiden, samt at målt elastisk forlengelse samsvarer med den beregnede innenfor +10 % /-20 %. Ved stag med lengde over 20 m skal maksimalt avvik for elastisk forlengelse tilsvare +2 m/ -4m fri stanglengde. Midlertidige selvborende stangstag for forankringer i berg Mengden måles som antall forankringsstag av hver dimensjon. Enhet: stk Lengder og dimensjon på stag er vist på tegning 02. stk K K0 Forankringer i løsmasser Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i løsmasser, med eller uten forspenning. Selvborende injeksjonsstag med forankring i løsmasser b) Omfatter levering og montering av selvborende injeksjonsstag med forankring i løsmasser. Stangstagene skal tilfredsstille krav i NS-EN Supplerende krav er angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførselen skal være i henhold til NS-EN 1537, NS-EN 14199, NS-EN Staget skal injiseres fortløpende under hele boreoperasjonen. Injiseringsmasse skal komme i retur til overflaten under boringen. Det anvendes blandingsforhold v/c tall på 0,7 under boringen. Når full dybde er nådd skal blandingen senkes til v/c tall på 0,4 samtidig Akkumulert Sted K0 :

110 Statens vegvesen Region Vest D1-50 Sted K0: Bru Grunnarbeid e) som staget roteres og trekkes fram og tilbake. Det injiseres til denne blandingen kommer som retur til overflaten. Før oppspenningen foretas skal utstyret (jekk og manometer) kalibreres og dokumentasjon forelegges byggherren. Type oppspenningsprosedyre er angitt i den spesielle beskrivelsen. For ordinær oppspenningsprosedyre og bruk av «lift-off test» vises det til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Ved trinnvis oppspenning skal følgende prosedyre benyttes: Godkjenningsprøving skal gjennomføres i henhold til prøvingsmetode 3 gitt i NS-EN 1537 (trinnvis oppspenning uten avlasting mellom hvert trinn). Ved den trinnvise oppspenningen skal både den absolutte og relative deformasjon i staget avleses for hvert lasttrinn. Dette utføres ved at den relative deformasjonen mellom jekken og staget registreres samtidig som deformasjonene av staget registreres fra en fast standplass. Samtlige stag skal spennes opp etter prosedyren under: - Nullstilling for måling av forlengelse defineres som stilling ved 0,1P (P = prøvelast) eller minst 10 kn. - Staget spennes opp trinnvis med avlesninger ved minst følgende laster: 0,1P - 0,25P - 0,5P - 0,75P og 1,0P. Lasten på hvert trinn skal bli stående til bevegelsen er mindre enn 1 mm over en periode på 2 minutter. Ved prøvelasten P skal forskyvningen som følge av kryp måles mellom det tredje og femtende minutt. Maksimalt tillatt kryp skal være i henhold til NS- EN 1537:2013 punkt E Staget avspennes ned til 0,1P og det utføres ny utgangsmåling. - Fra 0,1P spennes staget direkte opp til låselasten og låses. Låsing med mutter og omtak med jekken for å oppnå prøvelast godtas ikke. Ved etablering av låselast skal staget overspennes med 2 mm forlengelse. For stag som ikke skal forspennes skal låsemutter trekkes til med momentnøkkel til angitt verdi. Stagene godkjennes dersom bevegelsene har stabilisert seg i løpet av observasjonstiden, samt at målt elastisk forlengelse samsvarer med den beregnede innenfor +10 % / -20 %. Ved stag med lengde over 20 m skal maksimalt avvik for elastisk forlengelse tilsvare +2 m/-4 m fri stanglengde K0 Midlertidige selvborende injeksjonsstag for forankringer i løsmasser Mengden måles som antall forankringsstag av hver dimensjon. Enhet: stk Lengder og dimensjon på stag er vist på tegning 02. Det skal injiseres kontinuerlig med standardsement v/c 0,4-0,5 under boring av stag. stk 39 Sum Sted K0, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

111 Statens vegvesen Region Vest D1-51 Sted K1: Fardal Vest K1 00 K1 Fardal Vest UTBYGGINGSREKKEFØLGE FOR FARDAL VEST Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget er det forutsatt følgende utbyggingsrekkefølge for brua: Utgraving av masser for landkar A1 og A2. Installasjon av stålkjernepeler for landkar A1 og A2. Bygging av landkar A1 og A2. Forskaling, armering og støping av bruoverbygningen. Montering av utstyr. K1-C1 Landkar akse 1 og 2 00 K1-C1 Elementet gjelder alle arbeider for landkar akse 1 og 2, inkl. tilbakefylling rundt landkar/overgangsplate opp til eksisterende terreng. Utgraving og masseutskiftning under landkar er med i sted/element geoteknikk. Natursteinsmur bak landkar akse 1 er ikke en del av dette elementet. Lager er med i element G Bruutstyr. Se tegning K201, K202, K203, K204, K205, K206 og K K1-C1 81 K1-C1 Bruer og kaier LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom Akkumulert Sted K1 :

112 Statens vegvesen Region Vest D1-52 Sted K1: Fardal Vest teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K1-C K1-C1 Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Avrettingslag over vann b) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Akkumulert Sted K1 :

113 Statens vegvesen Region Vest D1-53 Sted K1: Fardal Vest K1-C K1-C1 Gjelder under fundament i akse 1 og 2. Akse 1 Akse 2 Oppfylling over vann b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner. Grensesnitt mot hovedprosess 2 er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avretting inngår i prosess Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Komprimering skal utføres som forsterkningslag, se håndbok N200 Vegbygging, punkt Gjelder evt. i elv som filterlag under plastringen. Akse 1 Akse 2 Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Gjelder inntil akse 1 og 2. Maksimal 500mm usymmetrisk oppfylling rundt landkravegg. Se tegning K m 2 22 m 3 26 Akkumulert Sted K1 :

114 Statens vegvesen Region Vest D1-54 Sted K1: Fardal Vest 83 K1-C1 Akse 1 Akse 2 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, STØTTEVEGGER ETC.) b) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5 Forgraving inngår i prosess 81 eller og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. m ) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller Akkumulert Sted K1 :

115 Statens vegvesen Region Vest D1-55 Sted K1: Fardal Vest 2) 3) termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN eller NS-EN Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN :2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN :2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Det skal påses/kontrolleres at stålmaterialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO : - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 H0. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er Akkumulert Sted K1 :

116 Statens vegvesen Region Vest D1-56 Sted K1: Fardal Vest d) e) eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO :2004/ AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS- EN ISO Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for forog ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN , -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 C. Denne kan senkes til +30 C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN :2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende foringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til Akkumulert Sted K1 :

117 Statens vegvesen Region Vest D1-57 Sted K1: Fardal Vest pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN :2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og foringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at Akkumulert Sted K1 :

118 Statens vegvesen Region Vest D1-58 Sted K1: Fardal Vest avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDTkontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS- EN ISO Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger K1-C1 Stålkjernepeler e) Omfatter alle leveranser og arbeider med stålkjernepeler fram til ferdige peler, herunder forberedende og generelle arbeider, rigg og oppstilling, boring, injisering, levering og installasjon av stålkjerner, prøving og kontroll, etc. Omfatter også supplerende grunnundersøkelser som entreprenøren finner nødvendig for å kunne velge pelelengde og gjøre egen vurdering av pelearbeidene, herunder nødvendig bestilling av materialer. Det skal føres fullstendig bore- og peleprotokoll. Protokollen føres på skjema egnet for formålet, og skal generelt være i henhold til NS-EN så langt den er relevant. Protokollen skal som et minimum angi følgende data (målinger som er egnet for automatisk registrering er merket med *) - navn på ansvarlig leder av pelearbeidene - navn på stedlig arbeidsleder/kontrollør/protokollfører - pelenummer og dato - borsystem - bordimensjon i løsmasser og berg - bortid (starttid og sluttid)* - rotasjonshastighet* - borsynk* - lufttrykk (og mengde hvis mulig)* - vanntrykk og mengde* - uregelmessigheter under boring - lagdeling i løsmasser - angivelse av type løsmasser/berg (visuell vurdering av borkaks) - boret dybde til berg - borsynk i berg - samlet borhulldybde og bunnkote - resultat av borhullsinspeksjon - vannstandsregistrering - vanntapsmåling - injisering, injiseringstrykk og medgått injiseringsmasse, samt resept angis - kotehøyde for topp foringsrør - kotehøyde for underkant foringsrør - foringsrørets plassering i avskjæringsnivå med angivelse av avvik fra prosjektert plassering - foringsrørets senterlinje med angivelse av avvik fra prosjektert senterlinje - foringsrørets retthet - kontroll av stålkjerneelementenes stålkvalitet og retthet Akkumulert Sted K1 :

119 Statens vegvesen Region Vest D1-59 Sted K1: Fardal Vest - kontroll av skjøter på stålkjernepeler, retthet og styrke - kontroll av omstøpingsmørtel, resept oppgis og medgått mengde mørtel samt øvrige kontrollresultater angis, avvik fra teoretisk mengde angis. - kontroll av montering av stålkjerne, avvik angis - kontroll av ramming på stålkjerne, loddvekt og synkning angis - kotehøyde topp stålkjerne - lengde stålkjerneelementer mellom skjøter - total lengde stålkjerne - kotehøyde bunn stålkjerne - andre relevante data for avregning og for vurdering av pelens karakter og kapasitet - resultat av andre kontrollmålinger som angitt i den spesielle beskrivelsen Kontrolldata skal presenteres på skjemaer og i en form som er sammenfattet og lett lesbar. Presentasjonsformen forelegges byggherren i god tid før arbeidene starter opp. Kontrolldata for de ulike arbeidsoperasjonene i hver pelegruppe forelegges byggherren senest 2 arbeidsdager etter at arbeidene er utført K1-C K1-C1 Rigg og oppstilling for stålkjernepeler Rigg for stålkjernepeler Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av utstyr som er nødvendig for utførelse av stålkjernepeler, så som boring, tetthetskontroll, injisering, borslamhåndtering, omstøping og montering av stålkjernepelene samt nødvendig underlag/arbeidsplanum. Rigg plan med angivelse av laster forelegges byggherren før arbeidene påbegynnes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-C K1-C1 Se hovedprosess 8 for anleggsteknisk planlegging og utførelse. Oppstilling for pelegruppe, boring for stålkjernepeler Omfatter, flytting, oppstilling og nøyaktig plassering av borerigg/tårn, samt kostnader forbundet med målegrunnlag, eventuelt utsetting av mal og utsetting for nøyaktig plassering av pelene. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk Oppstillingspunkter må planlegges i samarbeid med byggherre. Entreprenøren henvises til hovedprosess 8 for hensyn til anleggsteknisk planlegging og utførelse. Oppstilling for pelegruppe, montering av stålkjerner Omfatter flytting og oppstilling for montering av stålkjerner. Mengden måles som antall pelegrupper. Enhet: stk RS stk 2 Oppstillingspunkter må planlegges i samarbeid med byggherre. Entreprenøren henvises til hovedprosess 8 for anleggsteknisk planlegging og utførelse. stk 2 Akkumulert Sted K1 :

120 Statens vegvesen Region Vest D1-60 Sted K1: Fardal Vest K1-C K1-C1 Boring for stålkjernepeler Levering og nedboring av foringsrør i løsmasse b) d) Omfatter levering og montering av permanente foringsrør, inkludert nødvendig boring i løsmasser og innboring av foringsrør minimum 1,0 m i fast berg. Videre omfattes skjøting av foringsrør og kapping av foringsrør i angitt nivå, samt overflatebehandling av foringsrøret som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ytterligere innboring av foringsrør i fast berg inngår i prosess Innvendig diameter på foringsrør skal være tilpasset valgt borsystem, stålkjernens diameter samt krav til avstandsholdere. Veggtykkelsen skal velges avhengig av boresystem, grunnforhold og lengde av pel. Minimum veggtykkelse skal være i henhold til Peleveiledningen eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Elementlengden til foringsrørene skal være lengst mulig og tilpasset borerigg og boresystem slik at det blir færrest mulige sveiseskjøter. I utgangspunktet skal lengdene være minimum 3 m. Det skal tilstrebes en rekkefølge ved boring og injisering slik at de dypeste pelene innen hver pelegruppe utføres først. Foringsrørene bores gjennom løsmassene og videre ned i berg. Foringsrørene sveises sammen under boring i lengst mulige lengder. Lengder skal også tilpasses slik at man unngår stans i boring i lag hvor borkrone kan suge seg fast/blokkeres. Ved nedføring av foringsrør gjennom løsmasser av leire, silt og sand skal det kun benyttes vannspyling. Trykk og vannmengde tilpasses for å unngå uønsket erosjon og poretrykk i grunnen. Når luftdrevet senkborhammer benyttes skal utførelsen i utgangspunktet være slik at luft for driving av hammer er mest mulig kontrollert og ikke går ut i formasjonen. I bløte jordarter skal røret drives ned kun ved bruk av vann. Luft og høyt trykk skal ikke benyttes for å forsere boringen eller raskt løse opp blokkering av borekrone ved stangskift eller skjøting av foringsrør. Unødig stans i boring skal unngås for å hindre blokkering av borekrone. Dersom det under boring observeres at spyleretur fra luft/vann ikke kommer opp gjennom borerøret skal boringen straks avbrytes og tiltak iverksettes. Dersom det kommer opp mer masse enn forventet ut fra pelens volum skal boringen også straks avbrytes og tiltak iverksettes. Under boring skal matetrykk og/eller spyletrykk samt bortid/borsynk logges og protokollføres, angitt per meter eller annen inndeling slik at lagdeling og egenskaper i grunnen tydelig framkommer. Maksimalt tillatte matetrykk/spyletrykk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen eller etter avtale med byggherren. Type borutstyr skal velges i henhold til etterfølgende retningslinjer. Dette fritar ikke entreprenøren for ansvaret for at boringen lar seg gjennomføre med det valgte utstyret. Ved normale forhold, (for eksempel middels fast til bløt og ikke kvikk leire etc.) kan senkbor-utrustning med eksenterkrone benyttes. Ved krevende forhold, (for eksempel i fyllmasser, fast og/eller vannførende morene, store dybder til berg osv.) og bruk av senkborhammer er et symmetrisk boresystem med påmontert ringborkrone på foringsrøret å foretrekke for å begrense erosjon i massene. Symmetriske boresystemer skal benyttes ved store diametre på foringsrør, samt ved meget skrått berg. I kvikkleire og/eller meget bløt leire eller i kombinasjon med faste masser over berg kan det være nødvendig at det ikke tillates at masser, luft eller vann går ut i formasjonen. Dette krever bruk av et reversibelt system hvor alt returneres opp innvendig i foringsrøret (reversibelt sirkulasjonssystem). Alternativt kan det ved slike forhold, etter avtale med byggherren, benyttes boresystem som er spesielt utviklet for skånsom boring. Minimum innboringslengde av foringsrør er 1,0 m i fast berg. Når foringsrøret er boret til endelig dybde i fast berg skal det utføres vannstands-kontroll (se prosess ) og vanntapsmåling (se prosess ) samt eventuelt injisering og oppboring. Etter fullført boring slås foringsrøret til kontakt med berg. Følgende toleransekrav gjelder Akkumulert Sted K1 :

121 Statens vegvesen Region Vest D1-61 Sted K1: Fardal Vest - maksimalt tillatt avvik fra prosjektert plassering i horisontalplanet er 100 mm - maksimalt 0,2 % vinkelendring over 2 m rørlengde, eller minimum krumningsradius = 600 m regnet over 6 m lengde for retthet av nedboret foringsrør/borhull i berg målt kontinuerlig i foringsrør og borhull i berg under foringsrør - maksimalt helningsavvik maksimalt 1 % for vertikale peler og 2 % for skråpeler i enhver retning fra prosjektert peleakse Toleranser måles/beregnes som definert i NS-EN Avvik skal ikke være ensidige og/eller systematiske. Ved avvik fra et eller flere krav skal byggherren avgjøre om pelen må vrakes, eller supplerende peler settes. Mengden måles som lengde av foringsrør fra underkant foringsrør til prosjektert kappnivå. Angitt mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. Enhet: m K1-C1 b) Foringsrør skal ha diameter ø193,7 mm Entreprenøren står ansvarlig for at borekaks og spylevann skal kjøres bort og deponeres på en egnet og lovlig fyllplass for slikt materiale. Godkjenning av lovlig fyllplass skal forevises byggherren. Boring med foringsrør i berg Omfatter videre innboring med foringsrør i fast berg utover 1,0 m som inngår i prosess , inkludert levering og skjøting av foringsrør. Overflatebehandling av foringsrør som angitt i den spesielle beskrivelsen inngår også. Prosessen kommer også til anvendelse dersom det på byggeplass vurderes som nødvendig og/eller hensiktsmessig å benytte foringsrør til dybde større enn 1,0 m i fast berg. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Boringen utføres til dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Mengden måles som lengde boret i fast berg utover 1,0 m. Enhet: m m 130 samme krav som i prosess m K1-C1 Boring under foringsrør i berg b) d) Omfatter videre innboring i fast berg uten foringsrør. Prosessen kommer også til anvendelse dersom det på byggeplass vurderes som nødvendig og/eller hensiktsmessig å bore pelen videre inn i fast berg uten foringsrør. Boring i berg utføres med bergborkrone. Boring i berg uten foringsrør utføres til dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Dersom det er nødvendig skal boringen utføres med styring slik at det oppnås tilstrekkelig retthet av borhullet i berg. Boresystemet skal være tilpasset slik at minimum overdekning av stålkjernepel i berg er 20 mm. Mengden måles som boret lengde uten foringsrør i fast berg. Enhet: m Akkumulert Sted K1 :

122 Statens vegvesen Region Vest D1-62 Sted K1: Fardal Vest Berghull minst 4m under foringsrør for strekkpeler. Se tegninger K205, K K1-C1 Entreprenøren står ansvarlig for at borekaks og spylevann skal kjøres bort og deponeres på en egnet og lovlig fyllplass for slikt materiale. Godkjenning av lovlig fyllplass skal forevises byggherren. Injisering av borhull i berg m K1-C K1-C K1-C K1-C1 Injisering inntil 200 kg sement b) Omfatter levering av materialer og arbeid i forbindelse med injisering av borhullet. Materialet inkluderer inntil 200 kg sement per injisering. Injiseringsmassen forutsettes å bestå av Portlandsement blandet med vann og egnet tilsetnings-/hjelpestoff. Normalt startes injiseringen med et vann/sement-forhold lik 0,8. Oppnås ikke mottrykk, må injiseringsmassen fortykkes ved blanding med lavere v/c-forhold. Resepten til injiseringsmassen forelegges byggherren før oppstart av arbeidene. Injisering av bunnsone i borhull utføres med injiseringsmasse, etter at borhull og foringsrør er tømt og rengjort for løsmasser og boreslam ved hjelp av luft- og vannspyling eller ejektorpumpe. Injiseringen utføres med pakker plassert minst 0,5 m over underkant foringsrør. Det injiseres med et overtrykk på 1 bar (0,1 MP i forhold til poretrykket i grunnen. Injiseringstrykket holdes i 15 minutter. Mengden måles som antall utførte injiseringer. Enhet: stk stk 12 Tillegg for merforbruk utover 200 kg sement Omfatter merforbruk av sement ut over 200 kg per injisering. Mengden måles som medgått mengde sement utover 200 kg. Enhet: kg kg Oppboring av injisert mørtelpropp Omfatter boring gjennom injisert mørtelpropp og ned til fast berg. Oppboring utføres etter at injiseringsmassen er herdet. Mengden måles som antall utførte oppboringer. Enhet: stk stk 2 Prøving og kontroll K1-C1 Vanntapsmåling Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med vanntapsmåling, inklusiv rengjøring av borhull og foringsrør før vanntapsmåling. Vanntapsmålinger skal utføres i omfang som angitt i den spesielle beskrivelsen, minimum på 2 tilfeldig utvalgte peler i hver pelegruppe, og alltid på strekkpeler. Omfanget skal økes dersom resultatene fra stikkprøvene er negative eller det av andre konstruktive eller geotekniske forhold er nødvendig, herunder resultater fra vannstandskontrollen, se prosess Det endelige omfang bestemmes av byggherren. Vanntapsmålinger skal utføres på nytt i senere fase av pelearbeidene dersom det ansees nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet av pelen. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Før vanntapsmåling skal borhull og foringsrør rengjøres og tømmes for rester av løsmasser og boreslam. Ved bruk av ejektorpumpe for Akkumulert Sted K1 :

123 Statens vegvesen Region Vest D1-63 Sted K1: Fardal Vest K1-C1 rengjøring av borhullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borhullet (vannfylt foringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. Bruk av ejektorpumpe forelegges byggherren. Ved vanntapsmåling plasseres pakker i toppen av foringsrøret og vanntrykk settes på. Vanntrykket skal være 1 bar (0,1 MP overtrykk i forhold til poretrykket ved foten av foringsrøret. Vanntrykket skal tilpasses de stedlige grunnforhold dersom det er hensiktsmessig. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Vanntrykket skal dokumenteres med trykkmåler. Etter at en jevn vannstrøm er registrert, måles vanntapet over en periode på ett minutt. Akseptkriterium: Vanntap < 0,5 l per minutt og meter borhull i berg ved foreskrevet vanntrykk. Ved større vanntap skal det utføres injisering. Resultatet forelegges byggherren etter hver måling. Mengden måles som antall utførte vanntapsmålinger. Enhet: stk stk 10 Retthetsmåling av foringsrør med instrument d) Omfatter retthetsmåling av foringsrør med retningsstyrt elektronisk inklinometer eller utstyr for borhullslogging, i et omfang som angitt i den spesielle beskrivelsen eller som avtales med byggherren. Retthetsmåling av borhull i berg under foringsrøret inngår også i prosessen. Krav til målenøyaktighet angis i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde retthetsmålt foringsrør og borhull. Enhet: m Ved installasjon loggføres helningen av føringsrør for alle peler. Det skal kontrolleres alle peler, minst 50% av lengde m K1-C K1-C1 Installasjon av stålkjernepeler Levering av stålkjerner inklusive skjøt Omfatter levering av stålkjerner inkludert skjøting, kapp og avstandsholdere. Stålkjernene skal håndteres, transporteres og lagres med forsiktighet slik at det ikke oppstår hakk, sprekker eller skader i materialet. Pelene skal være påmontert avstandsholdere som sikrer at pelen monteres sentrisk i foringsrøret. Avstandsholderne skal ha en høyde på minimum 20 mm. Avstandsholderne skal i hovedsak være av elektrisk ikke-ledende materiale med tilstrekkelig styrke til å tåle påkjenningene under montering (for eksempel fiberarmert epoksy). Selve innfestingen til stålkjernen kan helt eller delvis være av stål, men dette stålet skal ikke ha kontakt med foringsrøret. Avstandsholderne monteres med 3 stykk holdere fordelt over snittet, med avstand mellom snittene på 3 m i pelens lengderetning, og skal være slik utformet at de ikke hindrer god flyt av omstøpingsmørtelen. Pelen skal skjøtes slik at pelen i skjøtesnittet har tilfredsstillende kapasitet for trykk, strekk og bøyning med hensyn til aktuelle påkjenninger, og uansett påkjenning ha en minimums strekk og momentkapasitet lik 60 % av tverrsnittets kapasitet. Det tillates gjengeskjøt eller sveiseskjøt. Skjøtens styrkeegenskaper skal dokumenteres ved beregninger og prøving. Prøvingen skal utføres i slikt omfang at beregningsmodell og resultater verifiseres. Dokumentasjon fra tidligere beregninger/prøving av tilsvarende skjøt (helt lik med samme dimensjoner etc.) kan benyttes. Ved skjøting skal pelen bygges opp slik at det blir en stanglengde på minimum 6 m i toppen av pelestrengen. For øvrig skal det være minimum 3 m mellom hver skjøt, og det skal tilstrebes færrest mulig skjøter (lengst mulig stanglengder). Akkumulert Sted K1 :

124 Statens vegvesen Region Vest D1-64 Sted K1: Fardal Vest d) e) Gjenget skjøt skal ha full kontakt på ikke gjenget areal, og skal trekkes til med samme moment som benyttet i dokumentasjonsgrunnlaget for skjøten. Skjøten skal ikke være momentbelastet under tiltrekkingen. Gjengeskjøt skal punktsveises tilstrekkelig til å hindre at den skrur seg opp under montering. Sveiseskjøt utføres som Y-sveis med beregnet tilstrekkelig dybde rundt periferien av pelen. Krav til retthet av stålkjerner før installasjon skal være i henhold til NS-EN Vinkelendring i peleskjøter skal være maksimalt 1:500. Dokumentasjon på avstandsholderne forelegges byggherren. Mengde måles som utført lengde stålkjerne fra bunn av berghull til prosjektert underkant av topp-plate. Angitt mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. Enhet: m K1-C1 b- Stålkjernepeler skal ha diameter ø130, og være stålkjernepeler med gjengeskjøt. Ved gjengeskjøt skal skjøten punktsveises. Utførelsen av sveiser skal være iht. bestemmelser i NS-EN , utførelsesklasse EXC2. Tillegg for strekkpeler Omfatter tilleggsleveranser for strekkpeler inklusive bearbeiding av ståloverflaten i forankringsonen. Strekkpeler skal være utformet slik at heften øker i forankringssonen. Forankringssonen skal flammerenses og det skal legges på påleggssveis eller rilles uten at tverrsnittet svekkes mer enn 10 %. Mengden måles som lengde av heftsone med bearbeiding. Enhet: m m 160 Stålkjernepelene skal være påført påleggssveis i foranrkringssonen (sveiselarver). Sveiselarvene skal være 3mm med c/c 200mm. m K1-C1 Montering av stålkjerner b) Omfatter leveranser og installasjonsarbeider for montering av stålkjerner i foringsrør og borhull. Prosessen inkluderer også endelig rensk av borhull og foringsrør før pelen monteres, samt ventetid på grunn av byggherrens kontroll før kjernen monteres. For kontroll av hver pel regnes en time venting. Nødvendig arbeidshjelp og kraner etc. samt målehjelp for byggherrens kontroll inngår også i prosessen. Omstøpingsmørtel skal tilfredsstille samme krav til delmaterialer, framstilling og egenskaper som stilles til sementbasert injiseringsmasse for spennkabelkanaler i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Omstøpingsmørtelen kan være fabrikkblandet tørrmørtel som kun tilsettes vann på byggeplassen, eller framstilt av Portlandsement, vann og tilsetningsstoff som virker plastiserende, stabiliserende og gir massen en tiksotrop karakter. Silikastøv, superplastiserende og/eller ekspanderende tilsetningsstoff kan også tilsettes. Mørtelens vann/sement-forhold (masseforhold) skal ikke overstige 0,44. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til pelefoten, men så stiv at den har Akkumulert Sted K1 :

125 Statens vegvesen Region Vest D1-65 Sted K1: Fardal Vest d) motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter (ved bruk av Standard FA sement med densitet 2,95 kg/dm3 og vann til v/c-forhold lik 0,42 er teoretisk densitet 1,87 kg/liter). Alternativt kan samsvar med spesifisert v/c-forhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel målt på 100 mm x100 mm x100 mm terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maksimalt 0,3 % og volumendring maksimalt +3,0 % ved prøving etter NS-EN 445:2007 punkt 4.5. Ved prøvingen kreves ikke benyttet spenntau eller annet som veike. Mørtelkonsistensen målt med utflytingsprøve på glassplate etter NS-EN 445:2007 punkt skal være 140 ± 20 mm. Norsk Betongforenings Publikasjon 14 beskriver disse prøvingsmetodene. For skjøter som utføres under installeringen av stålkjernene gjelder samme krav som angitt i prosess Før montering av stålkjernene skal borhull og foringsrør tømmes for løsmasser og boreslam ved hjelp av luft og vannspyling. Ved bruk av ejektorpumpe for rengjøring av borhullet, forutsettes det et konstant overtrykk i borhullet (vannfylt foringsrør) for å unngå utvasking av løsmassene over berg. Bruk av ejektorpumpe forelegges byggherren. Borhullet skal loddes for nøyaktig bestemmelse av pelelengde. Foringsrøret skal være kappet i angitt nivå. Pelene skal ved montering være fri for rust, og skal om nødvendig stålbørstes eller blåserenses. De skal også være fri for fett, og om nødvendig avfettes ved bruk av avfettingsmiddel. Pelene skal også være fri for løsmasser eller annet vedheng av enhver art, samt hakk, sprekker eller skader. Før montering av stålkjernen skal det med nedsenking av prøvepel påsatt avstandsholdere kontrolleres at foten er tilfredsstillende rensket og at pelen kan monteres uten hindring i full lengde. Avstandsholderne skal være intakte og uten skader etter prøvemontering. Etter at hullet er inspisert, skal det fylles med omstøpingsmørtel. Borhull i berg og så stor høyde av foringsrøret skal være vannfylt når omstøpingsmørtel pumpes ned slik at det er overtrykk i forhold til poretrykket utenfor borhullet. Slange eller rør for nedføring av mørtel skal føres helt ned til bunnen av borhullet i berg, og skal være forsynt med stålrør i enden slik at det kan kontrolleres at rørenden virkelig har nådd bunnen av hullet. Mengde mørtel som pumpes ned skal minst tilsvare teoretisk volum pluss 3 meter pelelengde. Mørtelen pumpes ned med jevn og rolig lav hastighet. Slangen holdes i bunnen av borhullet til omstøpingsmørtel er pumpet ned, og trekkes opp før montering av stålkjernen. Pelene senkes ned i hullene og slippes med omtrent 1 m fritt fall mot berg. Deretter rammes pelen med luftlodd for kontroll av bergkontakt. Valg av type luftlodd og loddvekt forelegges byggherren. Det skal i nødvendig grad tas hensyn til avstandsholderne under montering av stålkjernen slik at avstandsholderne er intakte etter montering av stålkjernen til full dybde. Konsistensen av mørtelen som renner over kanten av foringsrøret idet pelen settes ned observeres og sammenlignes med konsistensen på mørtelen ved blanding. Hvis møtelen har blitt blandet med vann og er bløtere tres injiseringsslange ned mellom stålkjerne og foringsrør, og ny mørtel pumpes ned til fortrengning av den oppbløtte mørtelen. Dersom det observeres at nivået av omstøpsmørtelen synker etter at pelen er satt, etterfylles det mens mørtelen ennå er fersk. Dersom det installeres peler ved minusgrader skal peler og toppen av foringsrør varmes opp slik at omstøpingsmassen ikke fryser før herding. Etter at pelen er montert og omstøpt skal omstøpingsmørtelen sikres mot frysing ved isolering med vintermatter eller telting og fyring avhengig av temperatur og vind. Det tillates ikke satt peler ved temperatur under -10 C. Byggherren skal varsles skriftlig minimum 24 timer før nedsetting av hver kjerne, for å kunne kontrollere at bergkontakt kan oppnås. Etter at omstøpsmørtelen har herdnet skal mørtelnivået observeres og måles. Fersk mørtel av samme sammensetning blandes og etterfylles til topp foringsrør. Følgende toleransekrav gjelder - som prosess avvik fra prosjektert kotehøyde topp stålkjerne ferdig montert: +50 mm - Akkumulert Sted K1 :

126 Statens vegvesen Region Vest D1-66 Sted K1: Fardal Vest K1-C K1-C K1-C1 e) 0 mm Mørtelens trykkfasthet kontrolleres 1 gang per 100 m pel dog minst 2 ganger per arbeidsskift av prøve tatt fra blander. Densitet av mørtel fra blander måles ved oppstart av blanding, pluss 1 gang seinere per pel. Dersom densitetsmålinger etter denne frekvensen de to første dagene hvor stålkjernepeler installeres viser tilfredsstillende resultater, kan byggherren etter forespørsel tillate prøvingsfrekvensen redusert fra 1 gang per pel til 1 gang per arbeidsskift. Prøving for dokumentasjon av vannutskillelse og volumstabilitet utføres på anlegget ved oppstart av arbeidene med installasjon av stålkjernepeler. Alternativt kan byggherren akseptere dokumentasjon fra annet anlegg hvor det er benyttet omstøpsmasse av nøyaktig samme sammensetning blandet med samme utstyr og av samme mannskap, forutsatt at prøvingen er utført innen de siste 2 måneder. Ved tvil eller mistanke om at dokumentasjonen fra annet anlegg ikke er korrekt for den mørtelen som benyttes, kan byggherren forlange ny dokumentasjonsprøving utført på anlegget før arbeidene kan fortsette. Mengden måles som utført lengde fra bergfot til prosjektert nivå topp stålkjerne i pelehodet. Angitt mengde er ikke å anse som nøyaktig grunnlag for bestilling av materialer. Enhet: m Kapping av stålkjerner d) Omfatter kapping av stålkjerner i angitt nivå. Kjernen skal kappes ved kaldsaging og bearbeides slik at pelehodet og bunnflaten får tilfredsstillende anlegg, vinkelrett på pelens lengdeakse. Maksimal tillat skjevhet er d = d:1000, der d = kjernediameter Mengden måles som antall kappede peler. Enhet: stk m 160 stk 12 Levering og montering av pelehode Omfatter levering av materialer og arbeider med pelehodet, samt arbeider i forbindelse med montering av pelehodet på stålkjernene. Mengden måles som antall pelehoder. Enhet: stk Pelehode for trykkpel Omfatter levering og montering av pelehode for trykkpel. henvises til tegninger K205 og K206 stk K1-C1 Pelehode for strekkpel Omfatter levering og montering av pelehode for strekkpel. b) Pelehodet skal utformes som angitt i den spesielle beskrivelsen. henvises til tegninger K205 og K206 stk 8 84 K1-C1 BETONG d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de Akkumulert Sted K1 :

127 Statens vegvesen Region Vest D1-67 Sted K1: Fardal Vest geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K1 :

128 Statens vegvesen Region Vest D1-68 Sted K1: Fardal Vest e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA K1-C K1-C1 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Prosjektering Omfatter arbeider forbundet med konstruktiv utforming, bestemmelse av laster og lastkombinasjoner, analyse, dimensjonering og tegning av stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning på byggverket eller deler av byggverket i byggetida. Omfatter også fundamenter med tilhørende fundamentering. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes og forelegges byggherren for uttalelse. Begrensninger ved støpearbeider over offentlig veg er angitt i håndbok N400 Bruprosjektering punkt Der håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 2 krever at Vegdirektoratet skal kontrollere og godkjenne reis, skal krav til dokumentasjon være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 1. Dokumentasjonen forelegges byggherren for uttalelse før utførelse. For reis som skal kontrolleres i Vegdirektoratet er tidsfrist angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke typer stillas og avstivninger som er forutsatt i forbindelse med prosjekteringen. Typene deles inn i følgende - bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - frittbærende stillas for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - fritt frambyggvogner - avstivende stillasoppbygg for vertikale og skrå konstruksjonsdeler (pilarer, søyler, tårn og lignende) - avstiving av byggverket i byggetida - midlertidige understøttelser, hjelpesøyler Krav til gjennomkjøringsåpninger, begrensing i bruk av mellomstøtter, krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. Dersom entreprenøren ønsker å benytte annen type stillas enn forutsatt, for eksempel frittbærende stillas istedenfor stillas reist fra bakken, skal dette avtales med byggherren. Nødvendig omprosjektering, nye Akkumulert Sted K1 :

129 Statens vegvesen Region Vest D1-69 Sted K1: Fardal Vest overhøyder og lignende skal tas hensyn til. Stillas og avstivinger skal prosjekteres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk og så videre), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart framgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger på grunn av mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og skader på rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal dette avtales med byggherren. Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen. Stillas for betongdelen av samvirkekonstruksjoner skal ikke senkes og samvirke etableres før betongen har nådd 70 % av foreskreven fasthet. For fritt frambyggvogner er forutsetningene for oppbyggingen og driften det vil si seksjonslengde, utstøpings- og oppspenningsprosedyre angitt i den spesielle beskrivelsen. Behovet for fast stillas for første seksjon skal vurderes. Vogna skal kunne etterjusteres slik at hele egenlasten bæres av vogna, også når deler av en seksjon tillates støpt for seg. Når det benyttes fritt frambyggvogner, skal det for hvert stadium i byggeperioden påvises at betongtverrsnittet kan bære de aktuelle laster med den armeringen som er oppspent. Usymmetrisk utbygging tillates ikke. Ved symmetrisk utbygging fra hovedsøyler skal seksjonslengde og utstøpingsprosedyre velges slik at verken søylen eller overbygningen får strekkspenninger større enn 1 MPa på grunn av midlertidig skjev belastning i byggetilstanden. Kapasitetsberegningen skal baseres på den fastheten betongen har når lastene påføres konstruksjonen. Overhøydeberegningen skal baseres på en avtalt utførelsesplan. Detaljplaner forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelsen, og med opplysninger om laster (vognvekt, vekt av materialer og utstyr som lagres i vogna og lignede), tidsforløp og lignende. Fritt frambyggvogner skal være forsynt med overbygg (vegger og tak). Overbyggets (vogninnkledningens) styrke og konstruksjon skal dimensjoneres. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon av kontroll av prosjektering forelegges byggherren før montering påbegynnes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 84.2 K1-C1 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende Akkumulert Sted K1 :

130 Statens vegvesen Region Vest D1-70 Sted K1: Fardal Vest b) delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m2 Akkumulert Sted K1 :

131 Statens vegvesen Region Vest D1-71 Sted K1: Fardal Vest K1-C K1-C K1-C1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder fundament, og jordside landkarvegger med endeflater begge landkar. Akse 1 12 Akse 2 12 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Samme flate skal forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis fritt frambyggforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). For langstrakte konstruksjonsdeler (for eksempel søyler, bjelker, overbygning) skal bordretningen være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges med den ru siden mot betongen. Skjøter av bord skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder luftside landkarvegger begge landkar. Synlige flater på landkar skal utføres med stående bordforskaling. m K1-C1 Akse 1 Akse 2 Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. 5 5 m K1-C1 Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) d) Omfatter materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Akkumulert Sted K1 :

132 Statens vegvesen Region Vest D1-72 Sted K1: Fardal Vest Enhet: m K1-C K1-C K1-C1 Gjelder forskaling av 100 mm spalte mellom eksisterende bru og landkarvegg og såle i akse 1 og 2. Se tegning K205 og K206. Akse 1 2,5 Akse 2 2,5 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av fritt frambyggforskaling, konsoller og slisser Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk Gjelder lagerkonsoller i landkarvegg akse 1 og akse 2. m K1-C K1-C1 Akse 1 Akse 2 Utførelsesdetaljer Utsparinger b) Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk 2 2 stk K1-C1 Utsparing for lagerbolter Gjelder utsparing for lagerbolter iht. montasjebeskrivelsen fra lagerleverandøren. Min ø100mm og min 150mm dybde. stk 16 Akkumulert Sted K1 :

133 Statens vegvesen Region Vest D1-73 Sted K1: Fardal Vest 84.3 K1-C K1-C1 Armering b) d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Gjelder fundament og landkarvegg i akse 1 og 2. Akkumulert Sted K1 :

134 Statens vegvesen Region Vest D1-74 Sted K1: Fardal Vest 84.4 K1-C1 Akse 1 Akse 2 Betongstøp b) 1,6 1,4 Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig tonn 3 Akkumulert Sted K1 :

135 Statens vegvesen Region Vest D1-75 Sted K1: Fardal Vest varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Akkumulert Sted K1 :

136 Statens vegvesen Region Vest D1-76 Sted K1: Fardal Vest Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og Akkumulert Sted K1 :

137 Statens vegvesen Region Vest D1-77 Sted K1: Fardal Vest produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt Akkumulert Sted K1 :

138 Statens vegvesen Region Vest D1-78 Sted K1: Fardal Vest vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges Akkumulert Sted K1 :

139 Statens vegvesen Region Vest D1-79 Sted K1: Fardal Vest byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i Akkumulert Sted K1 :

140 Statens vegvesen Region Vest D1-80 Sted K1: Fardal Vest d) e) senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra Akkumulert Sted K1 :

141 Statens vegvesen Region Vest D1-81 Sted K1: Fardal Vest produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres K1-C K1-C1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Betongavretting på løsmasser b) d) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Akkumulert Sted K1 :

142 Statens vegvesen Region Vest D1-82 Sted K1: Fardal Vest Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m K1-C1 Gjelder under fundament i akse 1 og 2. Akse 1 Akse 2 Betong SV-Standard 11 9 m K1-C K1-C K1-C K1-C1 Betong B45 SV-Standard Gjelder fundament og landkarvegg i akse 1 og 2. Akse 1 Akse 2 Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Gjelder fundament og landkarvegg i akse 1 og 2. Akse 1 Akse 2 Herdetiltak Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren m 3 44 m 2 24 Akkumulert Sted K1 :

143 Statens vegvesen Region Vest D1-83 Sted K1: Fardal Vest e) Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m K1-C1 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon b) Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Gjelder fundament og landkarvegg i akse 1 og 2 Akse 1 Akse 2 12,8 11 m 2 23,8 Akkumulert Sted K1 :

144 Statens vegvesen Region Vest D1-84 Sted K1: Fardal Vest 84.8 K1-C K1-C K1-C1 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Innstøping i utsparinger, understøping etc Omfatter levering, montering og arbeider med innstøping/understøping i konstruksjoner av deler som angitt i den spesielle beskrivelsen. Understøp av stålplater etc. b) Omfatter materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert. Ferdigmørtel av fasthetsklasse minimum B45 benyttes og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Eventuelt bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata. Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som understøpes. Enhet: m2 Gjelder under landkar lager. Se tegning K215, snitt D. stk 4 K1-D1 Plate 00 K1-D1 Elementet gjelder alle arbeider med bruoverbygning over lagre. Brubanen skal støpes sammen med begge kantbjelkene uten støpeskjøter. Se tegning K201, K208 og K K1-D1 52 K1-D1 Vegfundament FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted K1 :

145 Statens vegvesen Region Vest D1-85 Sted K1: Fardal Vest 52.3 K1-D K1-D1 FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 8 K1-D1 81 K1-D1 Gjelder under endetverrbærer akse 1 og 2 med tykkelse 30mm, bredde 650mm og lengde 5,8 m. Akse 1 0,1 Akse 2 0,1 Bruer og kaier LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m 3 0,2 Akkumulert Sted K1 :

146 Statens vegvesen Region Vest D1-86 Sted K1: Fardal Vest m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K1-D K1-D1 Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Avrettingslag over vann b) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 13,1 Gjelder under overgangsplate i akse 1 og 2. Akkumulert Sted K1 :

147 Statens vegvesen Region Vest D1-87 Sted K1: Fardal Vest 84 K1-D1 Akse 1 Akse 2 BETONG d) 13,3 13,3 Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. m 2 26,6 Akkumulert Sted K1 :

148 Statens vegvesen Region Vest D1-88 Sted K1: Fardal Vest e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA. d) Kantbjelken skal utføres i nøyaktighetsklasse A K1-D1 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Akkumulert Sted K1 :

149 Statens vegvesen Region Vest D1-89 Sted K1: Fardal Vest K1-D1 Prosjektering Omfatter arbeider forbundet med konstruktiv utforming, bestemmelse av laster og lastkombinasjoner, analyse, dimensjonering og tegning av stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning på byggverket eller deler av byggverket i byggetida. Omfatter også fundamenter med tilhørende fundamentering. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes og forelegges byggherren for uttalelse. Begrensninger ved støpearbeider over offentlig veg er angitt i håndbok N400 Bruprosjektering punkt Der håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 2 krever at Vegdirektoratet skal kontrollere og godkjenne reis, skal krav til dokumentasjon være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 1. Dokumentasjonen forelegges byggherren for uttalelse før utførelse. For reis som skal kontrolleres i Vegdirektoratet er tidsfrist angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke typer stillas og avstivninger som er forutsatt i forbindelse med prosjekteringen. Typene deles inn i følgende - bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - frittbærende stillas for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - fritt frambyggvogner - avstivende stillasoppbygg for vertikale og skrå konstruksjonsdeler (pilarer, søyler, tårn og lignende) - avstiving av byggverket i byggetida - midlertidige understøttelser, hjelpesøyler Krav til gjennomkjøringsåpninger, begrensing i bruk av mellomstøtter, krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. Dersom entreprenøren ønsker å benytte annen type stillas enn forutsatt, for eksempel frittbærende stillas istedenfor stillas reist fra bakken, skal dette avtales med byggherren. Nødvendig omprosjektering, nye overhøyder og lignende skal tas hensyn til. Stillas og avstivinger skal prosjekteres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk og så videre), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart framgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger på grunn av mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og skader på rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal dette avtales med byggherren. Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen. Stillas for betongdelen av samvirkekonstruksjoner skal ikke senkes og samvirke etableres før betongen har nådd 70 % av foreskreven fasthet. For fritt frambyggvogner er forutsetningene for oppbyggingen og driften det vil si seksjonslengde, utstøpings- og oppspenningsprosedyre angitt i den spesielle beskrivelsen. Behovet for fast stillas for første seksjon skal vurderes. Vogna skal kunne etterjusteres slik at hele egenlasten bæres av vogna, også når deler av en seksjon tillates støpt for seg. Når det benyttes fritt frambyggvogner, skal det for hvert stadium i byggeperioden påvises at betongtverrsnittet kan bære de aktuelle laster Akkumulert Sted K1 :

150 Statens vegvesen Region Vest D1-90 Sted K1: Fardal Vest med den armeringen som er oppspent. Usymmetrisk utbygging tillates ikke. Ved symmetrisk utbygging fra hovedsøyler skal seksjonslengde og utstøpingsprosedyre velges slik at verken søylen eller overbygningen får strekkspenninger større enn 1 MPa på grunn av midlertidig skjev belastning i byggetilstanden. Kapasitetsberegningen skal baseres på den fastheten betongen har når lastene påføres konstruksjonen. Overhøydeberegningen skal baseres på en avtalt utførelsesplan. Detaljplaner forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelsen, og med opplysninger om laster (vognvekt, vekt av materialer og utstyr som lagres i vogna og lignede), tidsforløp og lignende. Fritt frambyggvogner skal være forsynt med overbygg (vegger og tak). Overbyggets (vogninnkledningens) styrke og konstruksjon skal dimensjoneres. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon av kontroll av prosjektering forelegges byggherren før montering påbegynnes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder frittbærende stillas fra akse 1 til 2. Bærende stillas reist direkte fra bakken tillates direkte fundamentert på stedlige masser etter at matgjord er fjernet. Det tillates ikke fundamentert i skråninger. Tillatt fundamenttrykk i bruddgrensetilstaden beregnes som følger når støtte plasseres sentrisk på fundamentflaten. Det forutsettes i eksemplene under at grunnvannsnivå er mer enn 1,5*B under fundamentflaten. Stedlige masser er sand (fra grunnundersøkelsene): q till =157.5 * B (kn\m2), hvor B er minste bredden (m) av fundament. Eksempel 1; med B=0.6m kvadratisk fundament på stedlige masser (sand): q till SLS =157.5 * 0.6m =94.5 kn\m 2 Q till ULS =94.5*0.6*0.6\1.35=25.2 kn i bruddgrensetilstand Maks last på støtte er 25 kn i bruddgrensetilstand på stedlige masser (sand) med fundament på B*B=0.6m*0,6m. Sprengstein: q till =475 * B (kn\m2), hvor B er minste bredden (m) av fundament på sprengstein. NB! Krav at tykkelse på sprengsteinslaget er større enn 2*B hvis sprengsteinsparametre skal brukes. Eksempel 2; med B=0.4m kvadratisk fundament på sprengstein: Akkumulert Sted K1 :

151 Statens vegvesen Region Vest D1-91 Sted K1: Fardal Vest q till SLS =475 * 0.4m =190kN\m 2 Q till ULS =190*0.4*0.4\1.35=22.5 kn i bruddgrensetilstand Maks last på støtte er 22 kn i bruddgrensetilstand på sprengstein med fundament på B*B=0.4m*0,4m K1-D K1-D1 Hvis grunnvannsnivå er i nivå med fundamentflaten brukes det bare 45% av q till SLS oppgitt i formler over. Oppsetting, vedlikehold og fjerning Omfatter materialer og arbeider forbundet med oppsetting, vedlikehold, drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisorier og fjerning av spesielle stillas og avstivinger i henhold til prosjektert løsning, inklusive fundamenter og fundamentering. Stillas regnes opp til forskaling for de respektive konstruksjonselementer. Nødvendige arbeids- og adkomststillas skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Stillas og avstivinger skal utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedrørende stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon av kontroll av utførelsen forelegges byggherren før støp. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering forelegges byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger og så videre, slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder bærende stillas som reises direkte fra bakken mellom akse 1 og 2. Provisoriske overbygg (telting) Omfatter levering, lagring, montering, drift, flytting, vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg (telt), for å bedre arbeidsforholdene og beskytte mot ugunstige værforhold. Eventuelle forsterkninger av reis/ understøttelse som måtte være nødvendige skal være inkludert i prosessen. Ved bruk av fritt frambyggvogner er provisorisk overbygg inkludert i prosess Overbygget skal være tilrigget og i funksjon uansett værforhold når arbeidene tar til. Overbygget skal ha tette vegger og tak og være tilpasset driftsopplegget for eksempel med hensyn til luker og åpninger for materialtransport, støping og lignende. Vann skal dreneres bort fra overbyggets yttervegger. Med hensyn til størrelse av overbygget vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS RS Akkumulert Sted K1 :

152 Statens vegvesen Region Vest D1-92 Sted K1: Fardal Vest Kommer til anvendelse etter avtale med byggherre. RS 84.2 K1-D1 Forskaling b) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på Akkumulert Sted K1 :

153 Statens vegvesen Region Vest D1-93 Sted K1: Fardal Vest jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m K1-D K1-D1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder jordside tverrbjelker, jordside vinger og overgangsplate. m K1-D1 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Samme flate skal forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis fritt frambyggforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). For langstrakte konstruksjonsdeler (for eksempel søyler, bjelker, overbygning) skal bordretningen være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges med den ru siden mot betongen. Skjøter av bord skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder UK bruplate, kantdrager, luftside tverrbjelker og luftside vinger. Synlige flater skal utføres med liggende bordforskaling. Akkumulert Sted K1 :

154 Statens vegvesen Region Vest D1-94 Sted K1: Fardal Vest K1-D1 Uk bruplate/vinge Kantdrager Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen m K1-D K1-D K1-D K1-D1 Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) d) Omfatter materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m2 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Gjelder forskaling av 100mm spalte mellom tverrbjelkenese og landkarvegg samt landkarvegg og vinge, akse 1 og 2. Se tegninger K208 og K213. Akse 1 Akse 2 Forskaling av spalter (fugeåpninger) 0,7 0,9 m 2 1,6 Gjelder forskaling av spalte mellom eksisterende kantbjelke / landkar sidevegg og ny kantbjelke. Se tegninger K208 og K209. m 2 14,4 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Forskaling av 100mm spalte mellom overgangsplate og vinge, akse 1 og 2. Se tegninger K208 og K213. m 2 1 Akkumulert Sted K1 :

155 Statens vegvesen Region Vest D1-95 Sted K1: Fardal Vest K1-D K1-D K1-D K1-D1 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av fritt frambyggforskaling, konsoller og slisser Tillegg for forankringsvouter på forskalt flate Mengden måles som antall vouter. Enhet: stk stk 8 Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk Gjelder utforming av horisontale lagerkonsoller i UK brubane ved landkar. stk K1-D1 Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder konsoller for overgangsplater m 8, K1-D1 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet, stillaset revet og innmålingene av brudekket (prosess ) forelagt byggherren for uttalelse. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m K1-D K1-D1 Gjelder kantbjelker. Utførelsesdetaljer Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av m 42,8 Akkumulert Sted K1 :

156 Statens vegvesen Region Vest D1-96 Sted K1: Fardal Vest d) prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkludert avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet også i neste støpeavsnitt. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m K1-D K1-D K1-D1 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering - Overgangsplate m 2 2,3 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering - Spennarmering Gjelder utsparinger for spennkabelforankringer i akse 1 og 2. Se tregninger K211 og K212. m 2 5 Armering b) d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Akkumulert Sted K1 :

157 Statens vegvesen Region Vest D1-97 Sted K1: Fardal Vest Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K1-D1 Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Gjelder overbygning. tonn 13, K1-D K1-D1 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b) Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt. Lengdetillegg inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen. Armeringens geometriske og mekaniske egenskaper skal tilfredsstille kravene til teknisk klasse B500NCR i NS og ha en PRE-verdi større enn K1-D1 Gjelder innfesting av overgangsplater i akse 1 og 2. Se tegning K208. b) Syrefast kamstål i henhold til NS-EN nummer ø12c150, L=900 mm. Mekaniske egenskaper etter NS Mengden måles som antall skjøtejern. Enhet: stk. Krympestrømpe Omfatter levering og montering av krympestrømpe på armering. Mengden måles som antall krypestrømper. Enhet: stk stk 58 Akkumulert Sted K1 :

158 Statens vegvesen Region Vest D1-98 Sted K1: Fardal Vest K1-D K1-D K1-D1 Gjelder skjøtejern ø12c150 med påført krympeplast eller plastslange i lengde 300mm på armeringen for innfesting av overgangsplater i akse 1 og 2. Se tegning K208 snitt D. Tillegg for spesialutførelser Omfatter tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess Spesielle skjøteenheter inngår i prosess Tillegg for spesialutførelser T-hode Spennarmering b) e) Omfatter levering og montering av spennarmering i konstruksjonen, inkludert nødvendig tilbehør. Det henvises til NS-EN 13670:2009+NA:2010, kapittel 7 og Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Spennarmeringsstenger og spesielle spennståltyper inngår i prosess Forankringer i jord og berg inngår i prosess Det henvises til NS-EN 13670:2009+NA:2010, kapittel 7 og Norsk Betongforenings Publikasjon 14 med tillegg av kravene i det etterfølgende. Entreprenøren skal i samarbeid med spennstålleverandøren utarbeide detaljert beskrivelse av forankringer, skjøtekoblinger etc. Valgt spennsystem med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 20 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger. Full oppspenning skal ikke foretas før betongen har fått en prøvefasthet på minst 70 % av den foreskrevne karakteristiske 28 døgns fasthet, dog minst 39 MPa (terningfasthet). Dersom kravet til minimum oppspenningsfasthet for det aktuelle spennsystemet er høyere enn forannevnte krav, skal spennsystemets krevde oppspenningsfasthet tilfredsstilles. Trinnvis oppspenning kan normalt tillates etter avtale med byggherren. Kravet til fasthet ved oppspenning må være tilfredsstilt i forhold til oppspenningsgrad. Kabler skal uansett betongfasthet ikke spennes fullt opp tidligere enn 48 timer etter at spennenheten er innstøpt. Betongens fasthet skal kontrolleres på ugunstigste sted for herdning og i tillegg like bak forankringsplatene som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. De angitte kravene til betongfasthet gjelder for hele støpeavsnittet. Dokumentasjon skal leveres fortløpende og være som angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mengden måles som: stk 58 stk 72 hvor - fp0,1k er spennstålets garanterte flytegrense (0,1-grense) - Li er lengden mellom ytterkant av låseankrene for hver kabel - Asi er teoretisk tverrsnitt for hver kabel - n er antall leverte kabler Enhet: mmn (meter Mega Newton) Akkumulert Sted K1 :

159 Statens vegvesen Region Vest D1-99 Sted K1: Fardal Vest K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D1 Levering og montering av spennarmering med tilbehør Levering og montering av spennarmering Omfatter levering og montering av spennarmering inkludert kabelkanal med lufteslanger og drenering. Aktive forankringer Omfatter levering og montering av forankringer der spennarmeringen skal spennes opp. mmn 299 Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk stk 8 Passive forankringer Omfatter levering og montering av forankringer der oppspenning av armeringen ikke skal foretas. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk stk 8 Oppspenning av spennarmering Omfatter oppspenning av spennarmering. Mengden måles som prosjektert antall oppspenninger. Dersom entreprenøren velger oppspenning i flere trinn enn prosjektert (for eksempel som følge av restriksjoner på full oppspenning ved lav betongalder), skal kostnadene ved dette regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: stk Midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse av spennarmering b) Omfatter tiltak for midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse. Frost- og korrosjonsbeskyttelsen skal tilfredsstille spesifikasjonene gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mengden måles som prosjektert antall kabler. Enhet: stk stk 8 stk 4 Injisering av spennkabelkanal b) Omfatter materialer og arbeider til injisering av spennkabelkanal, inkludert nødvendige for- og etterarbeider. Injiseringsmassen skal være sementbasert og tilfredsstille spesifikasjonene gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Innen konstruksjonen belastes skal injiseringsmassen ha oppnådd tilstrekkelig fasthet. Forankringer som skal korrosjonsbeskyttes ved betongpåstøp skal før injisering være forsynt med injiseringskopp med utlufting. Injiseringskoppen monteres med mutter på gjengestenger som stikker ca 100 mm ut, som ekstra skjøtarmering til påstøpen. Injisering av oppspente kabler i fritt frambyggbruer skal, om ikke annet avtales, skje senest for hver 30 m overbygning til hver side. Mengden måles som summen av lengde mellom låseankerne for hver enkelt kabel. Enhet: m Permanent korrosjonsbeskyttelse av forankringer m 81 Omfatter materialer og arbeider for kappestøp eller gjenstøping av utsparing for forankring. Beskyttelsen utføres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Det påsees at det er montert gjengestenger i de gjengede hullene for montasje av injiseringskoppen, se prosess Mengden måles som antall korrosjonsbeskyttede forankringer. Enheter: stk stk 8 Akkumulert Sted K1 :

160 Statens vegvesen Region Vest D1-100 Sted K1: Fardal Vest 84.4 K1-D1 Betongstøp b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og Akkumulert Sted K1 :

161 Statens vegvesen Region Vest D1-101 Sted K1: Fardal Vest utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for Akkumulert Sted K1 :

162 Statens vegvesen Region Vest D1-102 Sted K1: Fardal Vest eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 Akkumulert Sted K1 :

163 Statens vegvesen Region Vest D1-103 Sted K1: Fardal Vest døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Akkumulert Sted K1 :

164 Statens vegvesen Region Vest D1-104 Sted K1: Fardal Vest Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende Akkumulert Sted K1 :

165 Statens vegvesen Region Vest D1-105 Sted K1: Fardal Vest transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal Akkumulert Sted K1 :

166 Statens vegvesen Region Vest D1-106 Sted K1: Fardal Vest d) e) være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler Akkumulert Sted K1 :

167 Statens vegvesen Region Vest D1-107 Sted K1: Fardal Vest og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres K1-D K1-D1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Betongavretting på løsmasser b) d) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 Akkumulert Sted K1 :

168 Statens vegvesen Region Vest D1-108 Sted K1: Fardal Vest K1-D1 Gjelder under overgangsplate i akse 1 og 2. Akse 1 Akse 2 Betong SV-Standard 13,1 13,1 m 2 26, K1-D K1-D K1-D1 Betong B45 SV-Standard Gjelder overbygning. Brubane og vinger Overgangsplate Kantdrager Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate 79,1 6,1 6,1 Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Gjelder kantbjelker. m 3 91,3 Overflaten skal stålglattes. m K1-D1 Avretting og pussing av brudekke som skal belegges med fuktisolering Omfatter avretting og bearbeiding til den struktur og jevnhet som kreves for etterfølgende fuktisolering. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med en overflate som er best mulig egnet som underlag for belegningen. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Betongen i overflaten skal komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/ vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirer/skinner skal være i metall og ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Lirene/skinnene skal kunne justeres uavhengig av forskalingen. Lirehøydene skal Akkumulert Sted K1 :

169 Statens vegvesen Region Vest D1-109 Sted K1: Fardal Vest e) kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For hver støpeetappe skal brudekket nivelleres før riving av stillas/ understøttelser, men etter eventuell oppspenning av kabler samt rett etter riving av forskaling og stillas/understøttelser. Det ferdige brudekket skal nivelleres før arbeider med belegning, kantdragere, betongrekkverk og fuge påbegynnes. Resultatene forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før arbeidenes oppstart. Målingene utføres i rutenett på 2 m x 2 m. Ved lokale svanker og topper skal punktene fortettes. Målt verdi og teoretisk verdi skal framgå for alle punkter. Dataene skal være i et format som enkelt kan overføres til som bygd tegninger. Forslag til måleprogram forelegges byggherren for uttalelse. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Gjelder brudekke. m K1-D1 Herdetiltak e) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted K1 :

170 Statens vegvesen Region Vest D1-110 Sted K1: Fardal Vest K1-D1 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon b) Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Gjelder brudekke og kantbjelke m 2 79, K1-D K1-D1 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Innstøpningsgods b) d) e) Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk Akkumulert Sted K1 :

171 Statens vegvesen Region Vest D1-111 Sted K1: Fardal Vest K1-D1 Grupper av bolter eller gjengestenger i ikke-forskalte flater Omfatter levering, montering og innstøping av gruppe av bolter eller gjengestenger for innfesting av rekkverk eller andre installasjoner der gruppene står i ikke-forskalte flater. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om det skal benyttes skjøtehylser i overgangen mellom betong og friluft. Det skal benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av gruppene. Mengden måles som antall grupper. Enhet: stk Gjelder boltegrupper for H2-rekkverk. Minimum M24 bolter. b) Materialkrav som proses stk K1-D1 STÅL b) Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og system for overvann inngår i prosess 87. Innstøpningsgods inngår i prosess 84. Materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3 og bestemmelsene gitt i Prosesskoden. Ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder Prosesskoden foran NS-EN A1. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN 1990:2002+NA:2008 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for utførelsesklassen og de ulike kontrollklassene angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. e) Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen i henhold til kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontroll- og utførelsesklasse. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Dersom byggherren forlanger det skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at bearbeidingen kan kontrolleres K1-D1 Levering og montering av konstruksjonselementer av stål b) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Konstruksjonselementer som skal innstøpes i betong, inngår i prosess 84. Det vises til prosess Akkumulert Sted K1 :

172 Statens vegvesen Region Vest D1-112 Sted K1: Fardal Vest Det vises til prosess Gjelder stålvinkel mellom "landkarvinge" og frontvegg landkarvegg, se tegning K213 snitt J. b) Stål i rustfri kvalitet i hht. NS-EN 10088, nummer Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet m 1,2 K1-E0 Slitelag/fuktisolering 00 K1-E0 Elementet gjelder alle arbeider i forbindelse med legging av asfaltslitelag på brua. Asfalt er med i vegelementet. 84 K1-E0 BETONG d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. Akkumulert Sted K1 :

173 Statens vegvesen Region Vest D1-113 Sted K1: Fardal Vest For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA. Akkumulert Sted K1 :

174 Statens vegvesen Region Vest D1-114 Sted K1: Fardal Vest 84.6 K1-E K1-E0 Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og eventuelt andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder e) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Trykkluft skal være oljefri. Flater som etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenøren og byggherren før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres for eksempel ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve per 50 m2 for de første 300 m2, deretter 1 prøve per 200 m2 dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. En prøve består av 3 enkeltavtrekk. Gjelder blastring av ok bruplate, samt opp på vertikal del av kantbjelker. m 2 79,9 87 K1-E K1-E0 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives Akkumulert Sted K1 :

175 Statens vegvesen Region Vest D1-115 Sted K1: Fardal Vest e) og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess Akkumulert Sted K1 :

176 Statens vegvesen Region Vest D1-116 Sted K1: Fardal Vest K1-E0 Telting og kondisjonering b) Omfatter telting og kondisjonering med avfukting og oppvarming samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Minste lengde på telt samt begrensninger på grunn av vindlast på brua er angitt i den spesielle beskrivelsen. Telt skal ha størrelse (lengde, bredde) og utforming slik at arbeider kan utføres på hele brudekket i tverretning i en arbeidsoperasjon. Telt skal kunne lukkes fullstendig og ha styrke og innfesting som kan motstå opptredende vindlast. Telt skal videre være så tett og isolerende at det er mulig å kondisjonere luften til ønsket temperatur og fuktighet. Utstyr for oppvarming og avfukting skal ha tilfredsstillende kapasitet i forhold til klimatiske forhold og volum i telt. Endelig omfang av bruk av telting og kondisjonering av klima skal avtales med byggherren i så god tid før utførelse at tilfredsstillende forhold kan oppnås. Prinsipp for innfesting i bru forelegges byggherren for uttalelse i god tid før bruk. Innfesting skal gjøres slik at konstruksjonen ikke påføres skader. Spesiell forsiktighet skal utøves slik at korrosjonsbeskyttelse/ overflatebehandling ikke skades. Utstyret skal brukes på en slik måte at olje, fett, eksos og så videre ikke forurenser underlaget før belegning er lagt. Mengden måles som teltet og kondisjonert areal. Enhet: m2 Gjelder evt. telting og kondisjonering. Prosessen kommer til utførelse først etter avtale med byggherre. m 2 79, K1-E K1-E0 Full fuktisolering type A3 b) Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMB-baserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur. Fuktisolering type A3-4 med C60BP3 og Topeka 4S b) Polymermodifisert bitumen som benyttes til Topeka 4S skal tilfredsstille følgende krav: Det benyttes PMB 75/ som beskrevet i håndbok N200 Vegbygging. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Bruddpunkt etter Fraass skal være maksimum -20 C. Polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og bindemiddelinnhold på 60 ± 2 %. Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted K1 :

177 Statens vegvesen Region Vest D1-117 Sted K1: Fardal Vest K1-E K1-E K1-E0 d) for massetypen i håndbok N200 Vegbygging. På rengjort og tørt betongdekke samt opp på betongkanter påføres C60BP3 med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m2 tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m2. Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. Kanter skal maskeres slik at overkanten av C60BP3 blir jevn. På ståldekke reduseres mengde C60BP3til 0,10-0,15 kg/m2. For øvrig som for betongdekke. På tredekke skal det benyttes et beskyttelseslag mellom tre og Topeka 4S. Laget inngår i prosess Det skal ikke benyttes C60BP3. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m2 før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ± 3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m 2 80,31 Tilslutninger b) Omfatter levering, montering og arbeider med fuktisolering ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, overvannsrør samt legging i rekkverksrom. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av prefabrikkert membran leveres i rustfritt stål. Rustfritt stål leveres i henhold til NS-EN 10088, nummer , eller eller tilsvarende med festemidler i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og kantdrager/ føringskant/betongrekkverk Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge minimum 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller fugemasse med tilsvarende funksjon og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Gjelder langs kantbjelke.se tegning K216. m 42, K1-E0 Avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger Omfatter materialer og arbeider for avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger og fugeterskler. Mengden måles som lengde avslutning/tilslutning. Enhet: m Akkumulert Sted K1 :

178 Statens vegvesen Region Vest D1-118 Sted K1: Fardal Vest K1-E K1-E0 Avslutning av belegning i bruender ved fugefri løsning Mengden måles som prosjektert vertikalt areal i bruende. Enhet: m2 Avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger Gjelder asfaltmembran ved avslutning bruplate, 200 mm inn på bruplate, videre ned langs tverrbjelke og 500 mm ut på overgangsplate i akse 1 og akse 2. Se tegning K216 detalj K1-E0 Omfatter også bitumenbasert hulkil 40*40mm i hjørne samt kleber for liming av membran. Omfatter også beskyttelse av membran som vist på tegning K216, Snitt D. Omfatter også nødvendig forbehandling av betongoverflate iht. leverandørens anvisninger, eksempelvis sliping av grader, sandblåsing, etc. b) Membran: Longseal 100 eller lignende Kleber: Longseal eller lignende. Membranen legges etter leverandørens anvisninger som minst skal tilfredstille prosesskodens krav. Avslutning av belegning i bruender ved fugefri løsning Gjelder 2 lag asfaltmembran mellom overgangsplate og tverrbærer samt under overgangsplate. Se tegning K216 snitt D. Omfatter også bitumenbasert hulkil 70*50mm i hjørne samt kleber for liming av membran. Omfatter også nødvendig forbehandling av betongoverflate iht. leverandørens anvisninger, eksempelvis sliping av grader, sandblåsing, etc. b) Membran: Longseal 100 eller lignende Kleber: Longseal eller lignende. Membranen legges etter leverandørens anvisninger som minst skal tilfredstille prosesskodens krav. m 2 8,7 m 2 4,5 Akkumulert Sted K1 :

179 Statens vegvesen Region Vest D1-119 Sted K1: Fardal Vest K1-E0 Rissanvisende fuge fylt med polymermodifisert bitumen b) Omfatter materialer og arbeider med rissanvisende fuge fylt med polymermodifisert bitumen. Polymermodifisert eller gummimodifisert bitumen skal være egnet for rissanvisende fuge. Det utføres utskjæring av spor i slitelaget med bredde mm og dybde mm, løst materiale fjernes med trykkluft og sporet rengjøres/tørkes godt for fuktighet og polymermodifisert bitumen varmes opp i koker til C og fugen fylles helt opp. Overflaten avstrøs så med tørr sand i tilstrekkelig mengde til å hindre uønsket klebing/lugging. Mengden måles som prosjektert lengde av fuge. Enhet: m Gjelder rissanvisende fuge rett over avslutning av overgangsplata ved akse 2. m 3, K1-E0 Fugekonstruksjoner b) Omfatter levering og montering av fugekonstruksjon, endeavslutninger, gjennomføringer i føringskanter/kantdragere og betongrekkverk samt overvannssystem for fugerkonstruksjoner. Monteringen omfatter rengjøring av utsparinger for fuger, rengjøring av støpeskjøter og faststøping av fugekonstruksjonen. Fugekonstruksjoner skal ha dokumenterte og tilfredsstillende erfaringer fra norske eller sammenlignbare forhold. Betongarbeider inngår i prosess 84. Arbeider med fuktisolering, rissanvisende fuge og fugeterskler inngår i prosess Bind- og slitelag inngår i prosess 65. Følgende er angitt i den spesielle beskrivelsen - materialkrav - detaljerte krav til type fugekonstruksjon og kapasitet til å ta opp bevegelse - dimensjonerende bevegelser i montasjetilstanden på grunn av temperaturendringer, kryp og svinn - om det stilles spesielle krav til støysvakhet og framkommelighet for gående og syklende Valgt fuge med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 10 arbeidsdager før oversendelse av arbeidstegninger og bøyelister for fugeseng og andre konstruksjonsdeler som avhenger av fugeutforming. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Stål i fugekonstruksjoner skal være korrosjonsbeskyttet med system nummer 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess klasse B. Stål som ikke kan beskyttes med system nummer 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Utskiftbare oppspente gjengestenger i fettfylte plastrør for innfesting av fuge kan være varmforsinkede eller glattforsinkede. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Utsparing for fugeseng rengjøres med sandblåsing eller tilsvarende slik at all slamhud fjernes og tilslaget framstår i overflaten. Underlaget rengjøres for løse materialer og støv og forvannes slik at det framstår som vannmettet men overflatetørt umiddelbart før utstøping. Type forskaling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess Fugespalte skal forskales slik at forhåndsinnstilling av fugekonstruksjon ved temperatur på montasjetidspunktet blir som angitt i den spesielle beskrivelsen. Forskaling i fugespalte skal ikke blokkere bevegelser i konstruksjonen slik at tvangskrefter kan oppstå. Det skal derfor brukes ensidig forskaling som ikke blokkerer for temperatur-, svinnog krypbevegelser i brua. Løsning for forskaling forelegges byggherren for Akkumulert Sted K1 :

180 Statens vegvesen Region Vest D1-120 Sted K1: Fardal Vest d) e) uttalelse før arbeidene starter. For armeringsbøyler med temperaturavhengig form må det påregnes hastelevering. Fugekonstruksjonen med endeavslutninger og deksler skal monteres i posisjon slik at det ikke oppstår noen form for tvangskrefter i fugekonstruksjon eller bru i driftstiden som følge av bruas bevegelser. Videre skal montasje være slik at det ikke blir oppstikkende eller utstikkende deler som kan komme i konflikt med trafikkavvikling og vintervedlikehold som følge av endret posisjon når brua beveger seg. De midlertidige festeelementene mellom fugeelementene løsnes så snart som mulig etter utstøping av fugeseng for at det ikke skal oppstå tvangskrefter ved temperaturbevegelser i brua. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Etter at betongen er tilstrekkelig herdet skal skruer/mutre trekkes til eller spennes opp, utstikkende gjengestenger kappes plant med respektive fugeelement og boltehull i fugeelementene gjensparkles. Gummimembran skal føres kontinuerlig gjennom hele fugekonstruksjonen, opp i endeavslutninger eller ut i overvannssystem. Fugekonstruksjonen skal være vanntett i full lengde inklusive oppføringer i føringskanter, kantdragere og betongrekkverk etter montasjen. Monteringstoleransen for fugene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden for fugenes deformasjonskapasitet som angitt i den spesielle beskrivelsen. Nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel og slitelag: 5 ± 2 mm. For øvrig som i prosess 65. Byggherren skal varsles skriftlig minimum 24 timer før støping. Vanntetting skal kontrolleres i fugekonstruksjonen og i endeavslutningene med langvarig spyling med vann eller i forbindelse med kraftig nedbør. Fjerning av forskaling på lageravsatser og fugespalter skal dokumenteres med bilder eller video. Det kontrolleres at overkant fugeterskel ligger 5 mm over overkant fugekonstruksjon og flukter med overkant tilstøtende slitelag. Det kontrolleres med rettholt at toleranser for belegningsarbeidene er tilfredsstilt for fugekonstruksjon, fugeterskel og tilstøtende slitelag korrigert for nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel. Mengden måles som lengde av fuge per fugetype og fugestørrelse. Enhet: m K1-E K1-E K1-E0 K1-G Andre fugetyper Langsgående fuge mellom kantbjelker Fuge ved eksist. landkar vegg Bruutstyr m 19,6 m 1,85 00 K1-G Elementet gjelder lager, fuger og rekkverk mv. Trekkerør er med i elektro elementet. Akkumulert Sted K1 :

181 Statens vegvesen Region Vest D1-121 Sted K1: Fardal Vest 87 K1-G 87.2 K1-G BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Rekkverk b) Omfatter oppmåling, betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av utsparinger for gjerdestolper og levering og montering av følgende - rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, endestolper, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking og så videre når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet Fundamenter, utsparinger og innfestinger i inngår i prosess 84. Rekkverk under bruer inngår i prosess 75. Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk inngår i prosess 88. Styrkeklasse og arbeidsbredde for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om stolper skal stå i lodd eller 90 på bruas vertikalkurvatur. Merking av rekkverk skal være i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Verkstedtegninger av rekkverk forelegges byggherren for uttalelse før tilvirkning i verksted starter. Mørtel for innstøping av gjerdestolper og understøp av fotplater skal være som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 60 Standard vegrekkverk og håndbok 61 Standard brurekkverk. Valgte rekkverk med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger for kantdrager og festepunkter. Brurekkverk med overganger, endestolper, endeavslutninger og støtputer skal være CE-merket, typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk, overganger eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med CE-merket/godkjent løsning. Leverandøren skal levere CE-merke til rekkverk. Endringer i og montering av ekstrautstyr på CE-merket/godkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet på forhånd. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Vedrørende stål vises det til prosess 85. Del av varmforsinkede massive gjerdestolper som skal innstøpes i utsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 60 Standard vegrekkverk og håndbok 61 Standard brurekkverk. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Det vises til prosess 85. Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre Akkumulert Sted K1 :

182 Statens vegvesen Region Vest D1-122 Sted K1: Fardal Vest d) e) at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Oppstikk over mutter for gjengestang ved innfesting i bru skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres i henhold til prosess Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt ±5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn ± 3 mm. Toleransekravene gjelder også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk per rekkverkstype, inkludert tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m K1-G Topprekkverk i stål Gjelder ytterrekkverk på den ene siden av brua. Se tegning K214. Alle stolper skal stå i lodd. b) Rørrekkverk med styrkeklasse H2. Boltegruppe er tatt med i prosess Maks frie åpninger 120mm. Fotplater skal ikke understøpes. m K1-G K1-G 87.3 K1-G Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Overgang mellom bru- og vegrekkverk Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk stk 2 Brulagre b) Omfatter levering og montering av lagre, demontering av transportsikringer, forhåndsinnstilling, understøping og faststøping. Utsparinger for lagerbolter inngår i prosess 84. Lagre skal prosjekteres, produseres og leveres i henhold til NS-EN Type og størrelse av lagrene skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tegninger av lagre og annen nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 10 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger som viser innfesting av lagre. Forankringer skal være utformet slik at lageret enkelt kan skiftes. Fri avstand mellom rekkverksbolter skal være minimum 120 mm. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Stål i lagre skal være korrosjonsbeskyttet med system nummer 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess klasse B. Stål som ikke kan beskyttes med system nummer 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller Akkumulert Sted K1 :

183 Statens vegvesen Region Vest D1-123 Sted K1: Fardal Vest d) tilsvarende. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. For lagre i stålkonstruksjoner der det benyttes forbindelser med glidningsforhindring skal kontaktflater blåserenses og metalliseres, men ikke males. Metallbelegget skal være mellom 30 og 50 µm. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Lagrene skal transporteres, lagres og monteres på byggeplassen i henhold til NS-EN slik at ikke skader oppstår. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Innstøping i utsparinger og understøp utføres som angitt i prosess Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Lagrene skal monteres i korrekt posisjon og med korrekt forhåndsinnstilling. Forhåndsinnstilling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter faststøping/skruing skal montasje- og transportsikringer fjernes. Monteringstoleransene for lagrene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden av lagrenes deformasjons- og lastkapasitet som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall lagre per lagerstørrelse og type. Enhet: stk b) Tegninger av lagre forelegges byggherren minimum 10 arbeidsdager før tidspunkt for forskaling/armering av lagerkonsollen i landkarveggen. Før faststøping av lager skal lagerleverandøren kontrollere monteringen av lager og oversende dokumentasjon av kontrollen til byggherre K1-G Fastlagre a- Lagerspesifikasjoner: Gjelder fastlager i akse 1. Prosessen omfatter også utsparing for lagerbolter iht. montasjebeskrivelsen fra lagerleverandøren. Type FRA potlager Tobe F30 eller tilsvarende. Nmaks=2050 kn (BRD) Hmaks=700kN Maks tippvinkel 2% Lengde av dybel minimun 150mm. Leverandørens krav til materialer og utførelse av understøp utover foreliggende beskrivelse gjøres gjeldende. Akkumulert Sted K1 :

184 Statens vegvesen Region Vest D1-124 Sted K1: Fardal Vest K1-G Glidelagre, allsidig bevegelig a- Lagerspesifikasjoner: Gjelder allsidig lager i akse 1 og 2. Prosessen omfatter også utsparing for lagerbolter iht. montasjebeskrivelsen fra lagerleverandøren. Type FRA potlager Tobe A30 eller tilsvarende. Nmaks=2250 kn (BRD) Maks tippvinkel 2% Horisontal forskyvning langs bruaksen: mm Lengde av dybel minimun 150mm. Leverandørens krav til materialer og utførelse av understøp utover foreliggende beskrivelse gjøres gjeldende. stk 1 stk K1-G Glidelagre med sidestyring a- Lagerspesifikasjoner: Gjelder sidestyrt lager i akse 2. Prosessen omfatter også utsparing for lagerbolter iht. montasjebeskrivelsen fra lagerleverandøren. Type FRA potlager Tobe E30 eller tilsvarende. Nmaks=1500 kn (BRD) Hmaks=300kN Maks tippvinkel 2% Horisontal forskyvning langs bruaksen: mm Lengde av dybel minimun 150mm. Leverandørens krav til materialer og utførelse av understøp utover foreliggende beskrivelse gjøres gjeldende. stk 1 Akkumulert Sted K1 :

185 Statens vegvesen Region Vest D1-125 Sted K1: Fardal Vest 87.4 K1-G Fugekonstruksjoner b) Omfatter levering og montering av fugekonstruksjon, endeavslutninger, gjennomføringer i føringskanter/kantdragere og betongrekkverk samt overvannssystem for fugerkonstruksjoner. Monteringen omfatter rengjøring av utsparinger for fuger, rengjøring av støpeskjøter og faststøping av fugekonstruksjonen. Fugekonstruksjoner skal ha dokumenterte og tilfredsstillende erfaringer fra norske eller sammenlignbare forhold. Betongarbeider inngår i prosess 84. Arbeider med fuktisolering, rissanvisende fuge og fugeterskler inngår i prosess Bind- og slitelag inngår i prosess 65. Følgende er angitt i den spesielle beskrivelsen - materialkrav - detaljerte krav til type fugekonstruksjon og kapasitet til å ta opp bevegelse - dimensjonerende bevegelser i montasjetilstanden på grunn av temperaturendringer, kryp og svinn - om det stilles spesielle krav til støysvakhet og framkommelighet for gående og syklende Valgt fuge med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 10 arbeidsdager før oversendelse av arbeidstegninger og bøyelister for fugeseng og andre konstruksjonsdeler som avhenger av fugeutforming. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Stål i fugekonstruksjoner skal være korrosjonsbeskyttet med system nummer 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess klasse B. Stål som ikke kan beskyttes med system nummer 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Utskiftbare oppspente gjengestenger i fettfylte plastrør for innfesting av fuge kan være varmforsinkede eller glattforsinkede. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Utsparing for fugeseng rengjøres med sandblåsing eller tilsvarende slik at all slamhud fjernes og tilslaget framstår i overflaten. Underlaget rengjøres for løse materialer og støv og forvannes slik at det framstår som vannmettet men overflatetørt umiddelbart før utstøping. Type forskaling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess Fugespalte skal forskales slik at forhåndsinnstilling av fugekonstruksjon ved temperatur på montasjetidspunktet blir som angitt i den spesielle beskrivelsen. Forskaling i fugespalte skal ikke blokkere bevegelser i konstruksjonen slik at tvangskrefter kan oppstå. Det skal derfor brukes ensidig forskaling som ikke blokkerer for temperatur-, svinnog krypbevegelser i brua. Løsning for forskaling forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. For armeringsbøyler med temperaturavhengig form må det påregnes hastelevering. Fugekonstruksjonen med endeavslutninger og deksler skal monteres i posisjon slik at det ikke oppstår noen form for tvangskrefter i fugekonstruksjon eller bru i driftstiden som følge av bruas bevegelser. Videre skal montasje være slik at det ikke blir oppstikkende eller utstikkende deler som kan komme i konflikt med trafikkavvikling og vintervedlikehold som følge av endret posisjon når brua beveger seg. De midlertidige festeelementene mellom fugeelementene løsnes så snart som mulig etter utstøping av fugeseng for at det ikke skal oppstå tvangskrefter ved temperaturbevegelser i brua. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Etter at betongen er tilstrekkelig herdet skal skruer/mutre trekkes til eller spennes opp, utstikkende gjengestenger kappes plant med respektive fugeelement og boltehull i fugeelementene gjensparkles. Gummimembran skal føres kontinuerlig gjennom hele fugekonstruksjonen, opp i endeavslutninger eller ut i overvannssystem. Fugekonstruksjonen skal være vanntett i full lengde inklusive oppføringer i føringskanter, kantdragere og betongrekkverk etter montasjen. Akkumulert Sted K1 :

186 Statens vegvesen Region Vest D1-126 Sted K1: Fardal Vest d) e) Monteringstoleransen for fugene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden for fugenes deformasjonskapasitet som angitt i den spesielle beskrivelsen. Nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel og slitelag: 5 ± 2 mm. For øvrig som i prosess 65. Byggherren skal varsles skriftlig minimum 24 timer før støping. Vanntetting skal kontrolleres i fugekonstruksjonen og i endeavslutningene med langvarig spyling med vann eller i forbindelse med kraftig nedbør. Fjerning av forskaling på lageravsatser og fugespalter skal dokumenteres med bilder eller video. Det kontrolleres at overkant fugeterskel ligger 5 mm over overkant fugekonstruksjon og flukter med overkant tilstøtende slitelag. Det kontrolleres med rettholt at toleranser for belegningsarbeidene er tilfredsstilt for fugekonstruksjon, fugeterskel og tilstøtende slitelag korrigert for nivåforskjell mellom fugekonstruksjon og fugeterskel. Mengden måles som lengde av fuge per fugetype og fugestørrelse. Enhet: m K1-G K1-G Andre fugetyper Langsgående fuge mellom kantbjelker Gjelder fugebånd type ACME ellers tilsvarende, mellom eksisterende overbygning/vegg og ny overbygning. Se tegning K217! m 20, K1-G 87.8 K1-G Fuge ved eksist. landkar vegg Gjelder fugebånd, mellom eksisterende vegg og ny landkarvegg og landkarsåle. Se tegninger K205 og K206! Annet utstyr b) Omfatter levering og montering av annet utstyr. For ferjekaier vises det til håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering, håndbok V432 Ferjekaier - eletrohydrauliske styringssystemer og håndbok V433 Ferjekaibruer - tegninger. For stålarbeider henvises det til prosess 85. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Rustfritt stål skal være i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som ikke er rustfritt skal varmforsinkes i henhold til prosess , klasse B. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med system nummer 1 i henhold til prosess Fargekode på siste dekkstrøk er angitt i den spesielle beskrivelsen. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, m 5,2 Akkumulert Sted K1 :

187 Statens vegvesen Region Vest D1-127 Sted K1: Fardal Vest sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-G K1-G Fastpunkter b) d) e) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål eller messing. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Målenøyaktighet er som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rapportering skal skje på av byggherren fastsatt skjema og i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk Bolter for nivellering Gjelder nivelleringsbolter i kantbjelken. stk 6 Sum Sted K1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

188 Statens vegvesen Region Vest D1-128 Sted O1: Kulvert O1 00 O1 Kulvert OMFANG OG UTBYGGINGSREKKEFØLGE FOR KULVERT Dette stedet i prsosessbeskrivelsen gjelder utskifting av bru Fardal aust med kulvert. Kulverten skal være gjennomgående fra oppstrøms side av Rv 55 og til nedstrøms side av GS-vegen. Dette stedet omfatter både riving av eksisterende bru og ny gjennomgående kulvert. Stedet omfatter også nødvendig arbeid med sikring for og avvikling av trafikken forbi området under gjennomføringen av dette arbeidet. Fedig konstruksjon er beskrevet til 1 m under kjørebane med unntak av frontmur for kulvert som føres opp til og med ny kantbjelke. Følgende deler er med under Sted Veg: Plastring av vegfylling på nedstrøms side, ferdig vegkonstruksjon og nødvendig vegutstyr. Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget er det forutsatt følgende utbyggingsrekkefølge for denne løsningen: Bygging av kulvert gjennom GS-vegen til 0,5 m over ok kulvertrør. Omlegging av trafikk over GS-vegen inkl provisorisk kjørebane og rekkverk på denne. Riving av eksisterende bru på Rv 55 ned til underkant ny vegoverbygning. Fullføring av kulvert og nytt inntak oppstrøms og inntil Rv 55. Fullføring av Rv 55. Omlegging av trafikk tilbake til Rv 55. Fullføring av GS-vegen. 14 O1 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Akkumulert Sted O1 :

189 Statens vegvesen Region Vest D1-129 Sted O1: Kulvert Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper inkl langsgående sikring er medtatt under sted A O1 PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15 O1 Gjelder omlegging av trafikk over GS-vegen. Kjørebanen legges minimum 0,5 m over overkant kulvertrør. Omfatter også nødvendig vegoverbygning og -dekke som fjernes etter bruk før videre oppbygging til ferdig veg. Omfatter også nødvendig rekkverk for sammenhengende trafikkskille mot sidearealene. RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.2 O1 BRUER, BRUFUNDAMENTER, ETC. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder eksisterende bru Fadal aust til 1,0 m under overkant eksisterende kjørebane. Landkarene kuttes paralellt overkant kjørebane i dette nivået. Evt stempling av gjenstående konstruksjonsdeler for videre byggearbeid omfattes også av denne prosessen. Løsning og Akkumulert Sted O1 :

190 Statens vegvesen Region Vest D1-130 Sted O1: Kulvert omfang skal godkjennes av byggherre. Omfatter også demontering av tilstøtende brurekkverk og lagring for senere remontering på kantbjelke i overkant av ny frontvegg. 4 O1 42 O1 Omfatter også fjerning av eksisterende vegkonstruksjon ned til 1,0 m under overkant eksisterende kjørebane. Fjerning av asfalt er medtatt under sted, prosess 63. Grøfter, kummer og rør LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. RS b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for Akkumulert Sted O1 :

191 Statens vegvesen Region Vest D1-131 Sted O1: Kulvert omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Akkumulert Sted O1 :

192 Statens vegvesen Region Vest D1-132 Sted O1: Kulvert e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Omfatter også graving til fjell i hele grøftens lengde. For dybde til fjell, se geoteknisk rapport for konkurransegrunnlag. Løsmassene under eksisterende brufundament skal sikres mot utglidning O1 RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m b) Fk O O1 Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted O1 :

193 Statens vegvesen Region Vest D1-133 Sted O1: Kulvert 43 O1 Gjelder til og med underkant vegoverbygning. RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. m Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll Akkumulert Sted O1 :

194 Statens vegvesen Region Vest D1-134 Sted O1: Kulvert av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.2 O O1 8 O1 81 O1 OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter >600 mm Falsrør, innvendig rørdiameter 2,0 m. Type Basal armert falsrør eller tilsvarende. Omfatter også montering i frontvegg ved inntak og skråskåret endeavslutning ved utløp. Skråskjeringen tilpasses vegfyllingens helling. Bruer og kaier Se tegning K003. Gjelder frontvegg mellom eksisterende landkar og ledevegg over nermeste del av elveløp oppstrøms veg. LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og m 48 Akkumulert Sted O1 :

195 Statens vegvesen Region Vest D1-135 Sted O1: Kulvert utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. 83 O1 Gjelder ledevegg og frontvegg som skal ha kontakt mot fjell i hele konstruksjonenes lengde. Omfatter også avgraving til fjell, fjerning av løst fjell og rengjøring av endeling fjelloverflate for kontaktstøp. KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, STØTTEVEGGER ETC.) b) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5 Forgraving inngår i prosess 81 eller og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. RS Akkumulert Sted O1 :

196 Statens vegvesen Region Vest D1-136 Sted O1: Kulvert 1) 2) 3) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN eller NS-EN Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN :2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN :2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Akkumulert Sted O1 :

197 Statens vegvesen Region Vest D1-137 Sted O1: Kulvert Det skal påses/kontrolleres at stålmaterialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO : - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 H0. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO :2004/ AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS- EN ISO Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for forog ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN , -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 C. Denne kan senkes til +30 C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN :2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av Akkumulert Sted O1 :

198 Statens vegvesen Region Vest D1-138 Sted O1: Kulvert d) e) hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende foringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN :2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Akkumulert Sted O1 :

199 Statens vegvesen Region Vest D1-139 Sted O1: Kulvert Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og foringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDTkontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS- EN ISO Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger O1 Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også bolter ved blottlagt berg. Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av tegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det henvises til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Dybler for spunt inngår i prosess , stabilitetssikring av berg i prosess 23.2, betongarbeider i prosess 84 og stålarbeider i prosess 85. Akkumulert Sted O1 :

200 Statens vegvesen Region Vest D1-140 Sted O1: Kulvert b) e) Dimensjoner og typer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO Faststøpingsmørtel skal tilfredsstille samme krav til delmaterialer, framstilling og egenskaper som stilles til sementbasert injiseringsmasse for spennkabelkanaler i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mørtelen kan være fabrikkblandet tørrmørtel som kun tilsettes vann på byggeplassen, eller framstilt av Portlandsement, vann og tilsetningsstoff som virker plastiserende, stabiliserende og gir massen en tiksotrop karakter. Silikastøv, superplastiserende og/eller ekspanderende tilsetningsstoff kan også tilsettes. Mørtelens vann/sement-forhold (masseforhold) skal ikke overstige 0,44. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til bunn av hullet, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter (ved bruk av Standard FA sement med densitet 2,95 kg/dm3 og vann til v/c-forhold lik 0,42 er teoretisk densitet 1,87 kg/liter). Densitet av overskytende mørtel som pumpes ut av borhullet, (returmasse), skal ikke være mer enn 0,05 kg/l lavere enn teoretisk beregnet verdi. Alternativt kan samsvar med spesifisert v/cforhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel målt på 100 mm x100 mm x100 mm terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. Ved oppspenning er kravet minimum 37 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maksimalt 0,3 % og volumendring maksimalt +3,0 % ved prøving etter NS-EN 445:2007 punkt 4.5. Mørtelkonsistensen målt med utflytingsprøve på glassplate etter NS-EN 445:2007 punkt skal være 140 ± 20 mm. Oppspenningskomponentene skal være deler av et system med en ETA (Europeisk Teknisk Godkjenning). Permanente forankringer skal produseres i fabrikk av spennarmeringsleverandør av et system med ETA. Stag skal ikke produseres før borhullet er boret og lengden er kjent. Der det benyttes stag gjennom rammede peler kan stag produseres når pelene er ferdig rammet og lengde bestemt. Injisering av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Forankringen skal detaljeres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Prøving av injiseringsmasse og faststøpingsmørtel skal utføres etter NS- EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av faststøpingsmørelen som kommer opp igjen av foringsrøret. Protokoller skal leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for - boring - vanntapsmåling - injisering for tetting av hull - montering - faststøping av forankringssone - oppspenning - injisering av fri stanglengde - korrosjonsbeskyttelse - tetting Protokollene skal være i henhold til NS-EN 1537:2013 kapittel 10 og skal som et minimum skal inneholde opplysninger om - arbeidssted - forankringsnummer - utførelsesmetode - nivå på forankring - borhullsdiametere - borsynk - matekraft - slepper - tap av spylevann - vanntrykk - pakkerplassering - lengder i løsmasser og i berg - dokumentasjon på vanntapsmåling og injisering - faststøpingsmørtelens sammensetning - mørtelforbruk per hull Akkumulert Sted O1 :

201 Statens vegvesen Region Vest D1-141 Sted O1: Kulvert - oppspenningsdata - tidspunkt for de forskjellige arbeidsoperasjoner - andre data av betydning for staget Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Protokollen skal mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen O1 Innstøpte bolter i berg b) Omfatter etablering av bolter/dybler i berg over og under vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 23.2 og 81. Prosessen inkluderer boring av hull, fullstendig rengjøring og sikring av hull, fylling av mørtel i boltehull, levering og innsetting av bolter, underlagsplate, forankring eller innstøping av bolter og etterstramming, samt prøving og rapportering. Videre inkluderes innmåling og oppmerking. Kun innstøpte bolter godtas som permanente bolter. Det benyttes bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Permanente bolter skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoksy i henhold til NS-EN Bolter skal ikke bøyes etter at overflatebehandling er utført. For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B30. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borhullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Borhullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Mengden måles som utført antall bolter av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk O1 Innstøpte bolter i berg over vann Mengden måles som utført antall bolter etablert over vannspeilet av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk Omfatter levering og montering av bergbolter i murfundamenter. Omfatter også rensk/klargjøring av området før borring. stk O1 BETONG d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig Akkumulert Sted O1 :

202 Statens vegvesen Region Vest D1-142 Sted O1: Kulvert av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted O1 :

203 Statens vegvesen Region Vest D1-143 Sted O1: Kulvert e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA O1 Forskaling b) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn Akkumulert Sted O1 :

204 Statens vegvesen Region Vest D1-144 Sted O1: Kulvert til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m2 b) Ledevegg og frontvegg skal ha kontakt mot fjell i hele konstruksjonens lengde. Alle synlige flater skal forskales med justerte bord med den glatte siden vendt i mot betongen. Det skal benyttes så lange bord som mulig slik at antall skjøter begrenses. Maks bordbredde skal ikke overskride 100 mm. Avrundinger skal formes med langsgående smale bord for å gi en tiltalende kurve. Avsteng med strekkmetall tillates ikke. Akkumulert Sted O1 :

205 Statens vegvesen Region Vest D1-145 Sted O1: Kulvert O O O O O1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder for mur langs veg Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Samme flate skal forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis fritt frambyggforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). For langstrakte konstruksjonsdeler (for eksempel søyler, bjelker, overbygning) skal bordretningen være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges med den ru siden mot betongen. Skjøter av bord skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder mur i elv samt kantdrager på mur langs veg. Mur i elv Kantdrager mur langs veg Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet, stillaset revet og innmålingene av brudekket (prosess ) forelagt byggherren for uttalelse. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 2 90 m 2 98 Omfatter sidekant på topp av mur (langs veg) m 11 Akkumulert Sted O1 :

206 Statens vegvesen Region Vest D1-146 Sted O1: Kulvert O O1 Utførelsesdetaljer Utsparinger b) Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter levering, montering og innstøping av 3 stk ø110 drensrør med lengde ca. 600 mm i mur i elv som vist på tegning K003. Rør skal være i rustfritt stål i henhold til NS- EN nr stk O1 Armering b) d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta Akkumulert Sted O1 :

207 Statens vegvesen Region Vest D1-147 Sted O1: Kulvert den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn O O1 Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 11 Betongstøp b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som Akkumulert Sted O1 :

208 Statens vegvesen Region Vest D1-148 Sted O1: Kulvert det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Akkumulert Sted O1 :

209 Statens vegvesen Region Vest D1-149 Sted O1: Kulvert Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller Akkumulert Sted O1 :

210 Statens vegvesen Region Vest D1-150 Sted O1: Kulvert kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for Akkumulert Sted O1 :

211 Statens vegvesen Region Vest D1-151 Sted O1: Kulvert konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert Akkumulert Sted O1 :

212 Statens vegvesen Region Vest D1-152 Sted O1: Kulvert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i Akkumulert Sted O1 :

213 Statens vegvesen Region Vest D1-153 Sted O1: Kulvert d) e) horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende Akkumulert Sted O1 :

214 Statens vegvesen Region Vest D1-154 Sted O1: Kulvert produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres O1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Akkumulert Sted O1 :

215 Statens vegvesen Region Vest D1-155 Sted O1: Kulvert Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m O O O O O1 Betong SV-Standard Mur i elv og mur ved veg Avretting av murer samt oppfylling til oppstøtting av rør Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Gjelder OK fundamenter samt toppflate murer og kantdrager Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Innstøpningsgods b) Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand m 3 80 m 2 70 Akkumulert Sted O1 :

216 Statens vegvesen Region Vest D1-156 Sted O1: Kulvert d) e) - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk O1 Grupper av bolter eller gjengestenger i ikke-forskalte flater Omfatter levering, montering og innstøping av gruppe av bolter eller gjengestenger for innfesting av rekkverk eller andre installasjoner der gruppene står i ikke-forskalte flater. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om det skal benyttes skjøtehylser i overgangen mellom betong og friluft. Det skal benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av gruppene. Mengden måles som antall grupper. Enhet: stk Omfatter 6 stk boltegrupper til rekkverk på topp av mur langs veg. stk 6 87 O O1 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Rekkverk b) Omfatter oppmåling, betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av utsparinger for gjerdestolper og levering og montering av følgende - rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, endestolper, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking og så videre når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet Fundamenter, utsparinger og innfestinger i inngår i prosess 84. Rekkverk under bruer inngår i prosess 75. Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk inngår i prosess 88. Styrkeklasse og arbeidsbredde for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om stolper skal stå i lodd eller 90 på bruas vertikalkurvatur. Merking av rekkverk skal være i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Verkstedtegninger av rekkverk forelegges byggherren for uttalelse før tilvirkning i verksted starter. Mørtel for innstøping av gjerdestolper og understøp av fotplater skal være som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok Akkumulert Sted O1 :

217 Statens vegvesen Region Vest D1-157 Sted O1: Kulvert d) e) 60 Standard vegrekkverk og håndbok 61 Standard brurekkverk. Valgte rekkverk med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger for kantdrager og festepunkter. Brurekkverk med overganger, endestolper, endeavslutninger og støtputer skal være CE-merket, typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk, overganger eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med CE-merket/godkjent løsning. Leverandøren skal levere CE-merke til rekkverk. Endringer i og montering av ekstrautstyr på CE-merket/godkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet på forhånd. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Vedrørende stål vises det til prosess 85. Del av varmforsinkede massive gjerdestolper som skal innstøpes i utsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok 60 Standard vegrekkverk og håndbok 61 Standard brurekkverk. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Det vises til prosess 85. Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Oppstikk over mutter for gjengestang ved innfesting i bru skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres i henhold til prosess Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt ±5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn ± 3 mm. Toleransekravene gjelder også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk per rekkverkstype, inkludert tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m O O1 Rekkverk i stål og bybrurekkverk Endeavslutning inngår i prosess Ytterrekkverk Prosessen omfatter alt arbeid knyttet til remontering av rekkverk fra gamle Fardal bru på ny betongmur. Eksisterende rekkverk skal gjenbrukes på ny mur. m 12 Sum Sted O1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

218 Statens vegvesen Region Vest D1-158 Sted : Veg Veg Sprengning og masseflytting Se tegning C001 - C004. VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m Alt trevirke tilfaller entreprenøren. Omfatter også alle kostnader med transport av hogstavfall, stubber og røttere til godkjent mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 m Akkumulert Sted :

219 Statens vegvesen Region Vest D1-159 Sted : Veg Vegetasjonsdekke og matjord skal mellomlagres på de respektive eiendommer for senere bruk i prosess m RENSK AV BERGOVERFLATE Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 3 Berget skal renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasser pr. m2 bergoverflate. SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. m Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). Akkumulert Sted :

220 Statens vegvesen Region Vest D1-160 Sted : Veg - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). e) For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Sprengning med konturhullavstand 0,7 m Konturhull skal ha maks avstand c/c 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 % Effekt av ladning (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) i konturhull skal ikke overstige 4 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 11 GW. Det skal benyttes slettsprengning. Gjelder all sprengning i linjen untatt sprengning for arbeid med fortanning av fylling og sprengning for murfot. Disse er angitt h.h.v. i prosess og Sprengning uten krav til skånsom sprengning mot kontur Gjelder sprengning for fortanning av fylling. GRUNNFORSTERKNING FORTRENGNING AV BLØTE MASSER Omfatter fortrengning, nedsprengning / ettersprengning, inklusiv eventuell ventetid før tipp kan benyttes etter sprenging på grunn av fare for forsinket brudd. Fjerning av eventuell overhøyde etter sprengning er medtatt i prosess Fortrengningen skal reguleres ved graving og/eller sprengning foran fyllingsfot, samt eventuelt ettersprengning langs sidene og nedsprengning m m Akkumulert Sted :

221 Statens vegvesen Region Vest D1-161 Sted : Veg av utlagt flytende vegfylling med overhøyde. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Prosjektert profil regnes med antatt sideskråning 1:1 under terreng. Enhet: m3. Se tegning C004, F010 og 01. Gjelder fylling i sjø, profil Nedsprengning av utlagt fylling Omfatter materialer og arbeider med nedsprengning av fylling som er lagt ut flytende oppå bløte masser. Utlegging av jord- eller steinfylling medtas i prosess 25, henholdsvis 26. Fjerning av gjenværende overhøyde etter sprengningen medtas i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 25 Utlegging av fylling inngår i prosess MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess RS Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER TIL MOTFYLLING/BAKKEPLANERING Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/ bakkeplanering som angitt i planene. b) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Fyllmassene skal ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger skal bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling under fyllingsarbeidet aldri overstiger den endelige høydeforskjell som prosjektert. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m Jordmasser til bakkeplanering m Akkumulert Sted :

222 Statens vegvesen Region Vest D1-162 Sted : Veg 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå Akkumulert Sted :

223 Statens vegvesen Region Vest D1-163 Sted : Veg 26.7 d) e) med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Omfatter også innkjøp og levering av steinmassene utenfra. m Sprengt stein fra lager, målt i fylling Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også fylling i sjø. Det sprenges fyllingsfot og fortanning ved fylling på fjell der fjellflaten skråner 1:3 eller mer. Se tegning F004. Sjøfyllingen utføres som forsiktig fyllingsarbeide, se tegning Fylling på land Fylling i sjø Grøfter, kummer og rør og b) Se tegning GH m Akkumulert Sted :

224 Statens vegvesen Region Vest D1-164 Sted : Veg ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m ÅPNE GRØFTER I I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 42 Gjelder ved utløp fra overvannsledninger / stikkrenner. LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. m 100 b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Akkumulert Sted :

225 Statens vegvesen Region Vest D1-165 Sted : Veg Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i Akkumulert Sted :

226 Statens vegvesen Region Vest D1-166 Sted : Veg prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 700 RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 900 PRESSING AV RØR Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder foringsrør / trekkerør gjennom eksisterende Rv 55 i Fardal (VA-ledninger) og på Ylvisaker (el-kabler). Plasseringene langs vegen er vist på tegn. nr GH Overkant foringsrør skal ligge minimum 0,8 m under vegens kjørebane. Akkumulert Sted :

227 Statens vegvesen Region Vest D1-167 Sted : Veg Rigging Omfatter alle kostnader i forbindelse med tilrigging av utstyr. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle riggarbeider inkludert inn- og uttransport. Graving av pressgroper Omfatter graving, nødvendig stempling, avstivning og sikring av gropen, opplasting, transport og utlegging til mellomlager eller fyllplass. Omfatter også levering og arbeider med gjenfylling, komprimering og retablering slik at området framstår som før utgraving. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m 3 20 Pressing/boring Omfatter levering av foringsrør og alle arbeider i forbindelse med pressing/ boring. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m RS Pressing/boring for rørledning Ø110 mm Pressing/boring for rørledning Ø160 mm Pressing/boring for rørledning Ø250 mm RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. m 15 m 15 m 15 Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. Akkumulert Sted :

228 Statens vegvesen Region Vest D1-168 Sted : Veg I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m DRENSLEDNING Diameter > 120 mm OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Gjelder også forlenging av eksisterende stikkrenner. Omfatter også overgang fra utløp av esksiterende til ny renne. Konstruksjonen er vist i prinsipp på tegning GH010. m Akkumulert Sted :

229 Statens vegvesen Region Vest D1-169 Sted : Veg Diameter 200 mm Diameter 300 mm Diameter 400 mm Diameter 600 mm SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Gjelder utskifting og eller forlenging av eksisterende avløpsledninger. Omfatter også nødvendinge deler komplett. b) Ledningsmateriale PE 8. m 50 m 50 m 450 m Diameter 150 mm Diameter 200 mm Isolasjon Gjelder rørdiameter 150 mm. Type "Kova blå" eller tilsvarende. b) Ekspandert polystyren, EPS. Forankring av ledning Gjelder rørdiameter 150 mm ved utlegging i sjø. Entreprenør dimensjonerer nødvendig forankring og leverer dokumentasjon m 100 m 100 m 50 Akkumulert Sted :

230 Statens vegvesen Region Vest D1-170 Sted : Veg Mengder måles som prosjektert lengdeforankret ledning. Enhet: m. VANNLEDNING Gjelder utskifting og eller forlenging av eksisterende vannforsyningsedninger. Omfatter også nødvendinge deler komplett. b) Ledningsmateriale PE 10. Innvendig diameter mm 64 mm Isolasjon Gjelder rørdiameter 64 mm. Type "Kova blå" eller tilsvarende. b) Ekspandert polystyren, EPS. Forankring av ledning Mengden måles som prosjektert antall forankringer. Enhet: stk Gjelder forankring av retningsforandringer i kummer. Det påregnes T-forgrening uten endringer av ledningsdiameter. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m m 30 m 150 m 50 stk 4 Akkumulert Sted :

231 Statens vegvesen Region Vest D1-171 Sted : Veg 46 Gjelder etablering av to nye renner gjennom eksisterende Rv 55. Anvises av byggherrre. For prinsippløsning, se tegning GH012. KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. m 30 d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk og b) Se tegning GH SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 25 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 15 VANNKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Innvendig diameter Di = 1600 mm stk 2 Akkumulert Sted :

232 Statens vegvesen Region Vest D1-172 Sted : Veg FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS EROSJKONSFOREBYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSBASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Omfatter også bearbeiding av massene samt opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Uttak og transport til lager for bearbeiding av masser fra linjen, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Gjelder plastring av fylling i sjø i Fardal. Plassering er vist i tegning C004 og utforming i tegning F010. Underkant ved ct - 2, overkant ved ct +2, minimum til topp gangsti. b) Steinstørrelse, D50 = 0,5 m. Filterlag under plastring av utvasket sprengstein, Lagtykkelse 0,3 m. Bunnstein sikres spesielt mot bølgekrefter med filterlag 0,4 m og med overgang til fylling med bruk av avtakene steinstørrelse i nermeste 1,0 m nedenfor. Vegfundament og b) Se tegning C001-C004 og F001-F020. PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. m d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Akkumulert Sted :

233 Statens vegvesen Region Vest D1-173 Sted : Veg Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 52 Arbeidet ved profil og ved 1290 krever forsiktig utførelse pga kort avstand til nabobygg. Se tegning C003 og C004. Utviding av planum med grøft for fundamentering av forstøtningsmurer gir nærføring mot eksisterende bygningskonstruksjoner, se også tegning F009 og F012. FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår Akkumulert Sted :

234 Statens vegvesen Region Vest D1-174 Sted : Veg spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Akkumulert Sted :

235 Statens vegvesen Region Vest D1-175 Sted : Veg Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 54 b) Fk BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) Akkumulert Sted :

236 Statens vegvesen Region Vest D1-176 Sted : Veg 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

237 Statens vegvesen Region Vest D1-177 Sted : Veg Omfatter også forkiling av topp som vist i tegn F Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 55 Fk Forkiling av topp Fk BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. m b) d) e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 Lagtykkelse 6 cm. b) Ag 22. Bindemiddeltype 160/220. m Akkumulert Sted :

238 Statens vegvesen Region Vest D1-178 Sted : Veg Vegdekke a og b) Se tegning C og F RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke m Akkumulert Sted :

239 Statens vegvesen Region Vest D1-179 Sted : Veg 65 Gjelder for inngrep i Rv 55. Antatt gjennomsnittelig tykkelse t = 12 cm. ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig m 600 Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted :

240 Statens vegvesen Region Vest D1-180 Sted : Veg Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Sted :

241 Statens vegvesen Region Vest D1-181 Sted : Veg 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i Akkumulert Sted :

242 Statens vegvesen Region Vest D1-182 Sted : Veg samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Lagtjykkelse 3 cm. b) Agb 11. Bindemiddeltype 160/220. ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt m e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

243 Statens vegvesen Region Vest D1-183 Sted : Veg Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Lagtykkelse 4 cm b) Agb 16. Bindemiddeltype 160/220. BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b- Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 BELEGNING PÅ OPPHØYDE AREALER b) Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Øvrige dekketyper på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med øvrige dekketyper på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder ledelinjer ved busslommer. Omfatter ferdig utført belegning etter mønster som vist i tegning E002. b) Ledelinjer av heller i støpejern b x h = 30 x 30 cm. t = 7 cm. Type Furnes Oppmerksomhetsindikator R5 eller tilsvarende. Vegutstyr og miljøtiltak MURER Omfatter levering og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, steinkurver, armert jord, m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. m m 2 3 b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Akkumulert Sted :

244 Statens vegvesen Region Vest D1-184 Sted : Veg Til tilbakefylling skal det brukes ikke telefarlige materialer i den avstand fra murfronten som er vist i planene. Disse materialene skal tilfredsstille filterkravene mot bakenforliggende jord, eventuelt ved anvendelse av eget filterlag eller fiberduk. Masser til fundament skal være ikke telefarlige. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Bruksklasse for fiberduk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut og komprimeres lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene skal anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steiner i muren. For tilbakefylling i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For tilbakefylling og fundament i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein, kurv eller betongelement der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m2 Oversikt over murplassering langs traceen er vist i tegn E Videre henvisning til detaljer er gitt på disse tegningene. Beskrivelse og mengder av murer av plasstøpt betong er gitt i 84-prosessene. Beskrivelse og mengder av murkrone av betong for rekkverkinnfesting er gitt i 84-prosessene MURER AV NATURSTEIN Omfatter graving, sprengning og pigging i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur, fundament og bakfyll iht. planene., Omfatter også ev. avstempling eller spunt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser fra graving, sprengning, pigging og rensk. Omfatter også levering av og arbeider med fundament under mur, betongsåle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefylling, fiberduk og drenering. b) d) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp Akkumulert Sted :

245 Statens vegvesen Region Vest D1-185 Sted : Veg mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m2 Gjelder murer med høyde inntil 7 m. Det skilles mellom ulik visuell murkvalitet. For hver visuell kvalitet mures det først et prøvefelt på 2 m høgde og 5 m lengde. Hver av disse feltene skal godkjennes av byggherren før videre muring skjer. Prøvefeltene sin plasseringer velges innenfor de planlagte murplassereingene Sprengningsarbeider, pigging og fjerning av overskuddsmasse Omfatter pigging og sprengningsarbeider, utover sprengning utført under prosess 22, for å gi plass til mur, fundament og bakfyll iht. planene. Omfatter også driftsrensk og sikringsrens, samt forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser fra sprengning, driftsrensk, sikringsrensk og pigging. Ev. bergsikring med sprøytebetong eller bergbolter er medtatt under prosess 23. Før boring starter skal det være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør Utførelse for øvrig skal være iht. håndbok R761, prosess 22. Mengden måles som prosjektert fast volum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 Murer av naturstein med krav til visuell kvalitet God visuell kvalitet Gjelder veg- og hagemurer i Fardal som ligger mellom profilene 870 og Lav hagemur med spekket fuge Gjelder mot Rv 55, profil Omfatter også fjerning av del av eksisterende hagemur. Se tegning O001. Gjennomsnittelig høyde 1,5 m. m m Akkumulert Sted :

246 Statens vegvesen Region Vest D1-186 Sted : Veg b) God visuell kvalitet som skal tilpasses gjenstående del av eksisterende mur. Spekking av fuger. Middels visuell kvalitet. Høyde intil 5 m Middels visuell kvalitet. Høyde over 5 m Uten krav til visuell kvalitet Gjelder mur på gadsveg på Ylvisaker med vipsnr Murene vender mot tomt for framtidig driftsbygning. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK Se tegning C001, C004 og E002. LESKUR Omfatter bygging av leskur som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk Gjelder leskur ved busstopp i Fardal og på Ylvisaker, se tegning C001 og C004. Type "Nordfaks, Tremiljø L2500x1355 RSGE" eller tilsvarende. Omfatter også fundamentering og inredning. FLYTTING AV BÅTOPPTREKK Se tegning C003. Gjelder eksisterende skinnegang med vogn påmontert "vogge" for båt ved profil Omfatter flytting inntil 7 m mot sjø med nødvendig fundamentering og fastmontering av skinnegangen. Fundamentet skal bestå av betongplate, tykkelese 250 mm over stabil steinfylling, avsluttet med plastring mot sjøsiden. Et lag sentrisk plassert armering Ks 16, c-c = 200 mm. m 2 45 m m 150 m 2 50 stk 2 Akkumulert Sted :

247 Statens vegvesen Region Vest D1-187 Sted : Veg 74 b) Betongkvalitet B45 SV-40. Stålkvalitet B500NC. GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se tegning C001-C004, F001-F012 og tegning O001. RS 74.1 JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Løsing av jord Omfatter løsing av jord. Omfanget avtales med byggherren på grunnlag av befaring. Naturlig lagret jord eller underbygging av jord som er blitt pakket, skal løses med egnet utstyr før andre lag utlegges. Løsingsmetode angis i den spesielle beskrivelsen. Bearbeidelsen skal skje mens jorden er passe fuktig, og jorden skal løses i den dybde som er nødvendig for de angitte vekster. Sammenpakking av undergrunn eller underbygging mellom løsning av jord og påføring av påfølgende lag skal unngås. Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 m JUSTERING AV STEINFYLLINGSSKRÅNINGER d) Omfatter rydding, justering og ev. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllings-skråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

248 Statens vegvesen Region Vest D1-188 Sted : Veg Justering av udekkede steinfyllingsskråninger b) Tilførte masser for oppfylling av svanker skal være steinmasser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Gjelder sjøfylling til laveste plastringsnivå. UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. m Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder vegskråninger, -grøfter og bakkeplaneringer mot innmark og hagearealer. Gjelder også opparbeiding av hage, inkl dekke for kjørbart grønt areal ved profil VS som vist på tegning O001. b) Som kjørbart grønt areal menes jordblandet gruslag som vist i overbygningsdetalj på tegning F020, "Andre sidevegar med grusdekke" Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller Akkumulert Sted :

249 Statens vegvesen Region Vest D1-189 Sted : Veg d) vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke flyttes mellom eiendommer. Vegetasjondekke og matjord som er til overs skal tilfalle de respektive eiendomer. m Jordforbedring, gjødsling b) Omfatter jordforbedring og gjødsling av arealer som skal beplantes eller tilsåes. Eventuell løsing av jord er medtatt i prosess Krav til ferdig blandet materiale skal være iht. prosess Det skal benyttes en klorfattig NPK-gjødseltype. Til ev. kalking skal det brukes granulert kalk eller kalksteinsmel, se for øvrig den spesielle beskrivelsen. Generelt gjelder at gjødselsmengden skal blandes med jord på en slik måte at det oppnås jevn fordeling. Mengden måles som prosjektert areal av bearbeidet overflate. Enhet: m2 m ETABLERING AV GRASDEKKE Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Såing av grasplen Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

250 Statens vegvesen Region Vest D1-190 Sted : Veg 74.6 Omfatter også kjørbart areal i hage, profil PLANTEARBEIDER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess m b) Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Planting av busker Busker skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Forøvrig gjelder samme krav til planting av busker som for trær. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder hekk langs Rv 55, profil , se tegning O001. Omfatter også fjerning av eksisterende hekk. b) Tuja "Brabant", høgde 0,8-1,2 m. Akkumulert Sted :

251 Statens vegvesen Region Vest D1-191 Sted : Veg ,5 planter pr m. KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Se tegning C , E og J Brurekkverk er gitt under sted K1 og K2, element G. KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Busskantstein Gjelder busslommer ved begge parsellendene. Detalj, se tegn E002. Bankettkantstein Omramming av bankett mot Rv 55 ca 10 etter parsellslutt i Fardal, se tegning C004. Utførelse som ikke avvisende fortauskant. REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Oversikt over rekkverksplassering langs traceen er vist i tegn stk 70 m 50 m 70 Akkumulert Sted :

252 Statens vegvesen Region Vest D1-192 Sted : Veg E Videre henvisning til detaljer er gitt på disse tegningene. Omfatter levering av og arbeider med etablering av rekkverk i stål og plasstøpt betong. Beskrivelse av følgende anleggsdeler er gitt i 84-prosessene: - Rekkverk i stål plassert på mur og bru. - Fundament for rekkverk i stål plassert på mur. - Fundament for rekkverk i plasstøpt betong Rekkverk av betong b) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV- 40 eller SV-30 i håndbok R762 Prosesskode 2, prosess For øvrige krav til betongens egenskaper se den spesielle beskrivelsen. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving, betong, ev. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Gjelder rekkverk mot eksisterende Rv 55, se tegning E004. Type "Svelvikellipse" eller tilsvarende. Monteres på mur av betong. Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m m 160 Akkumulert Sted :

253 Statens vegvesen Region Vest D1-193 Sted : Veg Omfatter også enkle rette og utbøyde endeavslutninger med endelukking av langsgående rør. Overganger og omfattende endeavslutninger er beskrevet i annen prosess. Rekkverket skal være godkjent i styrkeklasse N1 iht. NS-EN og Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Rørrrekkverk type "Sicuro" eller tilsvarende. Skinnerekkverk type "Standard SVV" eller tilsvarende. Rørrekkverk. Varmgalvanisert Gjelder varmgalvanisert rørrekkverk unntatt rekkverk på mur eller rekkverk på bru som er beskrevet i annen prosess. Rørrekkverk. Varmgalvanisert og pulverklakkert Gjelder varmgalvanisert og pulverlakkert rørrekkverk unntatt rekkverk på mur eller rekkverk på bru som er beskrevet i annen prosess. Farge svart matt, fargekode RAL Rørrekkverk. Overgang Gjelder overgang fra stivt rekkvek på bru eller mur, til rekkverk på fylling. Standard vegrekkverk Gjelder supplering av eksisterende rekkverk langs Rv 55. Standard vegrekkverk. Endeavslutning og overgang Ettergivende endeseksjon Avslutning med overgang mot fjell eller mur 1 1 m 670 m 180 stk 2 m 220 stk 2 Akkumulert Sted :

254 Statens vegvesen Region Vest D1-194 Sted : Veg GJERDER b) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Gjerde av stål. Varmgalvanisert og pulverlakkert Gjelder gjerde / stirekkverk på privat gangveg. Type "Trafikkrekkverk, Solheim gjerdenett" eller tilsvarende b) Utførelse i varmgalvanisert og pulverlakkert stål. Høyde tilpasses tilstøtende vegrekkverk, minimum 0,9 m. Plasseres direkte på tørrmur uten betongkrone. BOM Se tegning C001. Gjelder selvlukkende påkjørbar bom, type Euroskilt Autogate eller tilsvarende. Farge Grå. Bomlengde 2,5 m. Sort og gul sperremarkering på bombladet. Omfatter komplett bom med fundament ferdig montert. b) Varmgalvanisert stål. Kostnad angis som rund sum. Enhet RS m 40 RS Akkumulert Sted :

255 Statens vegvesen Region Vest D1-195 Sted : Veg 77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Tegninger / skilt- og oppmeringsplan utarbeides etter at anleggsarbeidet har startet 77.1 OPPSETTING AV SKILT b) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Gjelder skilting for GS-veg, skiltnr. 522 og for busstopp, skiltnr Omfatter også stolpe og fundament. b) Standard stolpe av varmgalvaniset stålrør, Ø75 mm. VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder oppmerking av Rv 55 langs GS-veg på siden som vender mot denne. stk Vegmerking med termoplast Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Hvit, linjedimensjon 0,30 m Omfatter også formerking. m Akkumulert Sted :

256 Statens vegvesen Region Vest D1-196 Sted : Veg 84 BETONG d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted :

257 Statens vegvesen Region Vest D1-197 Sted : Veg e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA. Gjelder plater på mur og støttemurer som vist på K001 og K Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Akkumulert Sted :